for skoleungdom Hefte 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for skoleungdom Hefte 1"

Transkript

1 for skoleungdom Hefte 1

2 PEDAGOGISKE OG FAGLIGE BIDRAG SKOLER Asbjørn Eriksen og Øystein Sandnes, Fræna ungdomsskole Runar Baune og Bernt Rølland, Hovseter skole John H. Kaspersen, Kjeldebotn skole Randi S. Kjøndal, Valaskjold ungdomsskole HUSPRODUSENTER Erik Storsveen, Block Watne AS Tove Helen Løyving, Hellevik Hus AS Ingvar Vorvik, Nordbohus AL Toril Martinsen, Mestergruppen AS Prosjektledere har vært: Svein Gloslie, Boligprodusentenes Forening og Knut Moen, Byggenæringens Landsforening REDAKSJONSUTVALG: Knut Moen, Byggenæringens Landsforening, John Harald Kaspersen, Kjeldebotn skole, Tove Løyning, Hellevik Hus AS, Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag, Anders J. Gåserud, Byggenæringens Forlag Omslag og design: Polydesign Illustrasjoner: David Keeping Trykk: 1. utgave februar 2003 ISBN Boligprodusentenes Forening 2

3 Hefte 1 Elevaktiviteter BAKGRUNNSSTOFF NETTADRESSER ORD OG UTTRYKK I BYGGESAKER INNLEDNING Forord Bakgrunnen for Bolig-abc for ungdom Målgruppe Innhold og mål Temaer Hvordan bruke Bolig-abc for ungdom? Prosjektarbeid LÆREPLANREFERANSER AKTIVITETER DRØMMEN OM NY BOLIG Vi planlegger ny bolig HVORDAN ET HUS BLIR TIL Å lese tegninger Begrepsforståelse Å bygge en husmodell av tre ARKITEKTUR Hva er arkitektur? HEFTE 2 VIL INNEHOLDE: 4. ENERGI OG MILJØ 4.1 El-installasjon i en leilighet 4.2 Energiøkonomisering 5. VI BYGGER ET LITE HUS PÅ ORDENTLIG 5.1 Redskapsbod 5.2 Avfallsbod 5.3 Barnevognbod 6. PERSONLIG ØKONOMI 6.1 Å pusse opp rommet mitt 6.2 Å flytte på hybel 6.3 Å bo for seg selv. Stifte familie 7. YRKER OG UTDANNING 7.1 Spennende yrker i byggenæringen 3

4

5 Forord Velkommen til Bolig-abc for ungdom. Dette er et samarbeidsprogram mellom skoler, Boligprodusentenes Forening, Husbanken, forskningsinstitusjoner og prosjektet Teknologi i skolen. Materiellet finnes i dette heftet og i et hefte 2, og er dessuten tilgjengelig på Internett på Det er ment som et hjelpemiddel for lærere og elever som vil bruke problemstillinger knyttet til bolig for å gjøre læringen beskrevet i læreplanen mer virkelighetsnær og variert. Bolig-abc for ungdom inneholder et bredt spekter av læringsaktiviteter. Stoffet gir faglig og metodisk støtte til tema- og prosjektarbeid. Aktivitetene er ikke ekstraarbeid for lærerne, men en måte å legge til rette for undervisning i tråd med læreplanene på.lærer og elever kan velge de aktivitetene som er av interesse, og kan bygge på med flere emner etter hvert. Bolig-abc for ungdom er ikke noe endelig produkt, men en idebank i kontinuerlig utvikling. Som deltaker kan du både hente informasjon fra nettverket og selv bidra med å legge inn informasjon. De enkelte aktivitetene kan dere dessuten tilpasse etter lokale forhold. Dere kan ta utgangspunkt i boligen eleven bor i, nærmiljøet til skolen og lokale boligområder og velge et referanseområde som uteklasserom. Det er nesten alltid nye boliger under oppførelse eller eldre boliger under restaurering og reparasjon i nærheten av skolen. For å gjøre undervisningen handlingsrettet kan dere etablere samarbeid med bygningsmyndighetene i kommunen, boligprodusenter, banker, arkitekter, byggmestere, entreprenører og andre om innhenting av informasjon og løsing av praktiske oppgaver. Bolig-abc for ungdom er et nyttig hjelpemiddel for skoler som har avtaler om partnerskap med bedrifter i byggenæringen. Samarbeid med offentlige myndigheter og næringslivet forutsettes i læreplanen for grunnskolen. Lærere på ungdomstrinnet i grunnskolen har sammen med representanter fra boligprodusentene deltatt i utvikling av Bolig-abc for ungdom. Dette er et resultat av manges arbeid. Materiellet er under stadig utvikling og vil fortløpende bli oppdatert på Internett. Innholdet i heftene blir oppdatert med forslag til nye aktiviteter. Har du merknader til dette materiellet, sendes dette til Lykke til med arbeidet! Februar 2003 Boligprodusentenes Forening Per Jæger adm. direktør 5

6 6

7 Innledning Bakgrunnen for Bolig-abc for ungdom Det har i løpet av de siste generasjonene skjedd store forandringer i barns og unges levekår. De unges og barns tilknytning til arbeidslivet og den opplæring som skjer der er blitt stadig svakere. Dette har ført til omfattende endringer i skolens læreplaner både når det gjelder struktur og innhold. Teknologi, energi og miljø har fått bred plass i de nye læreplanene. Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor store kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen skal gi bred kunnskap om samspillet mellom mennesket, miljøet og naturen. Dette er utrykt på følgende måte i læreplanen: Lærerne skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og myndigheter som utgjør vesentlige deler av skolens brede læremiljø". Læreplanen for grunnskolen krever ny pedagogikk og nytt praktisk og gjenkjennelig innhold med oppgaver hentet fra elevenes hverdag. Det er temaundervisning, prosjektarbeid og elever som tar ansvar for egen læring. Bolig -abc for ungdom er et bidrag til å møte denne utfordringen grunnskolen står overfor, og som skolemyndighetene legger stor vekt på. Det finnes en mengde kunnskap i prosjektrapporter, lærebøker, tidsskrifter osv. innenfor områdene bolig, teknologi, miljø og økologi. Dette stoffet er ikke tilpasset unge mennesker i en slik form at det på en enkel måte lar seg formidle. Det er stort behov for oppdaterte hjelpemidler som er tilpasset de unge, og som egner seg til bruk i grunnskolen. Bolig-abc for ungdom skal gi grunnskolen et dagsaktuelt, praktisk og fremtidsrettet innhold. Målgruppe Bolig-abc for ungdom er rettet mot fremtidige boligsøkere. Undervisningsmateriellet er beregnet for ungdomstrinnet, 8 10 klasse i grunnskolen. Hovedtemaene er anskaffelse av bolig, boligproduksjon, arkitektur, økonomi og yrker i byggenæringen. Dette oppfyller intensjonene i læreplan for grunnskolen, og det gir fagene norsk, matematikk, heim-kunnskap, natur- og miljø og kunst og håndverk et praktisk og nyttig innhold. Byggenæringen står foran store miljømessige oppgaver som må løses i samarbeid med fremtidens kunder som i dag er barn og ungdom. Byggenæringen ønsker å bidra til å gi skolen et innhold som samfunnet og den enkelte har nytte av på kort og lang sikt. Vårt klima og miljø gjør at alle er berørt av spørsmål knyttet til bolig, bomiljø og energiforbruk. 7

8 Innhold og mål Bolig -abc for ungdom gir elevene kunnskaper - om hvordan man anskaffer seg en bolig, hva kostnadene er, og hvilke miljømessige valg som må gjøres - om hvordan man skal bruke og vedlikeholde en bolig for å få et godt inneklima - om sammenhengen mellom miljø, energi, teknologi og bygg - om og ferdigheter i bruk av IKT i utforming av boliger, beregning av konstruksjoner, økonomistyring og byggesøknader - om forskjellige typer boliger der en legger vekt på ulike miljømessige og estetiske forhold - om planlegging, utforming og bygging av en bolig i liten målestokk modellbygging Bolig-abc for ungdom - gir praktiske eksempler på teknologi og støtter opp under fagene norsk, kunst og håndverk, matematikk, heimkunnskap, natur- og miljø - gir opplæring i det å bo - gir inspirasjon til entreprenørskap i skolen og etablering av ungdomsbedrifter - demonstrerer byggenæringens samfunnsmessige og økonomiske betydning - viser muligheter for utdanning og arbeid i byggenæringen Elevene skal - ved å planlegge, utforme og bygge modeller av boliger utvikle praktiske, estetiske og miljømessige ferdigheter - få øvelse i det å anskaffe egen bolig - få øvelse i å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utforming Bolig -abc for ungdom skal bidra til et godt samspill mellom byggenæringen og skolen, slik at byggevirksomheten kan bli en læringsarena for elevene. I læreplanen for grunnskolen legges det vekt på at skolen skal fungere som en integrert del av lokalsamfunnet. Bolig-abc for ungdom skal ha lokal forankring, og nærmiljøet skal brukes som læringsarena. Temaer Stoffet er organisert under følgende temaer: 1. Drømmen om ny bolig 2. Hvordan et hus blir til 3. Arkitektur 4. Energi og miljø 5. Vi bygger et lite hus på ordentlig 6. Personlig økonomi 7. Spennende yrker i byggenæringen Det er forslag til aktiviteter under hvert tema. Hvordan bruke Bolig-abc for ungdom? Stor frihet Materiellet gir rammer og veiledninger som skolen kan bruke som utgangspunkt ved planlegging av undervisningsaktiviteter integrert i ulike fag. Aktivitetene må ikke oppfattes som ferdige og uforanderlige opplegg. Det forutsettes heller ikke at alle oppgavene skal gjennomføres, og rekkefølgen kan velges fritt. Skolen må velge de oppgavene som den finner relevante og interessante i forhold til sitt lokalmiljø. 8

9 Forslagene til aktiviteter kan også brukes i tilknytning til tema- og prosjektarbeid og for skolens og elevenes valgfag. Det er store variasjoner i lokale forhold, og aktivitetene er derfor ikke fastlagt til bestemte klassetrinn. Aktiviteter knyttet til gjennomføring av oppgavene kan i noen tilfeller koste penger. Klassen og skolen bør derfor lage en prosjektplan med oversikt over hva som trengs av utstyr og med budsjett. Å lage en prosjektplan med budsjett er en nyttig aktivitet for elevene. Internett Læreren, og helst elevene, må ha tilgang til Internett for å få full nytte av Bolig-abc for ungdom: I en del av aktivitetene forutsettes det bruk av Internett Stoffet i Bolig-abc for ungdom med verdifulle tilleggsfunksjoner finnes på Internett på adressen Bolig-abc for ungdom skal være et dynamisk og lett tilgjengelig program. Det er derfor opprettet en elektronisk møteplass som inneholder disse funksjonene: - alt stoffet i dette heftet og hefte 2 ajourført til enhver tid pluss nye aktiviteter etter hvert - mulighet for kontakt mellom skoler for erfaringsutveksling - oversikt over hva som finnes av relevant informasjon om boligbygging, og hvor man kan hente denne informasjonen - database der elevene kan legge inn resultater fra aktivitetene slik at de blir tilgjengelige for andre skoler - tilgang til relevant informasjon hos forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning - oversikt over offentlige bygningsetater, organisasjoner, bedrifter og andre som kan være viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet Hvordan planlegge undervisningen? For å lette planleggingen har vi laget en egen seksjon med læreplanreferanser. Her finner du henvisninger til de aktivitetene som passer til ulike målsettinger i læreplanen. Dette er et verktøy for å finne aktiviteter når man planlegger undervisningen i de enkelte fag. Det står også læreplanreferanser i begynnelsen av beskrivelsen av hver aktivitet. Lærere og elever kan dermed se på aktivitetene og finne noe som ser interessant ut, og så finne ut hvor aktiviteten kan plasseres i forhold til de ulike fag. For hver aktivitet er det antydet tidsforbruk og behov for ressurser. Her vil det være store lokale variasjoner, og disse opplysningene må bare oppfattes som retningsgivende. Under hver aktivitet finner du først en beskrivelse mest til læreren og deretter et sett med forslag til konkrete øvelser for elevene. Disse øvelsene finnes her i heftet og i hefte 2 som kopieringsoriginaler, og øvelsene kan også skrives ut fra Internett. Bakgrunnsstoff Under hver aktivitet er det henvisning til en del bakgrunnsstoff. Noe av dette er samlet bakerst i dette heftet og i hefte 2. Du får også henvisning til aktuelle nettsteder og andre kilder. Gjennomføring av aktivitetene Lærer og elever kan med fordel tilpasse aktivitetene til eget nærmiljø og lokale forhold. At stoffet finnes på Internett, gir god mulighet for dette. Hvis du vil bruke øvelsene som de står i heftene, er kopieringsoriginalene et godt alternativ. 9

10 10

11 Prosjektarbeid Prosjektarbeid I læreplanen for grunnskolen legges det stor vekt på prosjektet som arbeidsform. Aktivitetene i Bolig-abc for ungdom sammen med andre aktiviteter egner seg godt som elementer i prosjekter. I det følgende finner du et forslag til praktisk verktøy i prosjektarbeidet. På kan du finne en veiledning som dekker det grunnleggende innen feltet prosjektarbeid i skolen. Søk på prosjektveiledning. Skjemaene som følger med som kopieringsoriginaler, er tenkt for et prosjektarbeid for to halve arbeidsuker. Dette og andre sider ved opplegget kan du selvfølgelig forandre etter behov. Du finner forslag til skjemaer du som lærer kan bruke til å få oversikt over timer og lærere i prosjektet. Dessuten finner du forslag til vurderingsskjemaer som kan lette arbeidet. Du finner også en illustrasjon av byggesettmetoden. Den viser hvordan du kan utnytte enkeltøvelser og hele aktiviteter fra Bolig-abc sammen med øvelser fra andre kilder i et prosjekt. Slik er elevmaterialet tenkt: Grubleskjema. Dette er de to første sidene, som elevene tar med seg hjem noen dager før prosjektet starter. Dette setter i gang grublingen hos både elev og foresatte. Hjemmet blir dessuten informert om at et storprosjekt er under oppseiling. Dato og annen konkret informasjon kan gjerne være med her. Det er ikke sikkert at det kommer så mye konkret ut av dette arket, men noen prosesser er kanskje i gang. Det er dessuten viktig at elevene og de foresatte vet hvordan prosjektet blir vurdert. Organisering av elever og tema er et viktig punkt om dere skal lykkes. Det er det like mange varianter som det er lærere. Her er en som ofte fungerer: Drøm, snakk og fantaser i en time uten å love at alt blir mulig. Skriv så tavla full av mulige og umulige problemstillinger som kan arbeides med. Her kan alle skrive ned det de vil på tavla. Lærer skriver en nummerert liste over de problemstillinger som kan bli aktuelle. Hver elev velger så tre problemer på en egen prioritert liste, som lærer samler inn. Grupper dannes ut fra elevens liste og lærers erfaring. Lærer setter dette opp og finner veiledere til gruppene. Ca. tre elever er ofte bra størrelse. Resten av materialet fra Prosjektarbeid stiftes sammen. Det er tenkt som et arbeidsdokument som hjelper til å organisere elevene i arbeidet og dokumenterer hva som gjøres og når det skjer. Det er viktig å få stoppet elevene på visse punkter i prosessen for å se at retningen på arbeidet er bra og metodikken følges. Underskriftene skal gjøre at elevene må ta kontakt for å få veiledning. Prosjektideer Noen av aktivitetene i Bolig-abc kan godt brukes som fordypning før prosjektet, dersom enkelte sider ved boligen skal vektlegges. Det vil da være mulig å få spisset prosjektvalgene i en ønsket retning ved å velge aktuelle aktiviteter. Den andre muligheten er å bruke enkelte aktiviteter som første del av selve prosjektarbeidet for å øke innsikten i enkelte sider ved et tema. Her må lærer finne aktiviteter og veilede. 11

12 Prosjektarbeid Nedenfor finner du noen prosjektideer. I parentes står nummer på aktuelle aktiviteter som er beskrevet her i Bolig-abc. Her er ideene: Hvordan kan vi bygge hus av bølgepapp? (Aktivitet 3.1.) Hvordan ser ditt drømmehus ut? Sluttproduktet kan bli: tegning, modell i tre, papp, plater, osv (Aktivitet 1.1.) Hvordan er kirken vår bygd? Sluttproduktet kan bli: tegning, modell i tre, papp, plater, osv. Det er mulig å fokusere bare på konstruksjonen. Hvordan skulle vår nye kirke se ut? Tradisjonell eller moderne? Hva er moderne? Hvilke funksjoner skal dekkes? Symbolikkbruk? Sluttproduktet kan bli: tegning, modell i tre, papp, plater, osv. Klarer vi å lage en modellpresentasjon av skolen vår? Sluttproduktet kan bli: modell i tre, papp, plater, osv. Et spesielt hus. Finn et slikt hus og presenter det. Sluttproduktet kan bli: foredrag, video, foto, radioprogram, veggavis, hefte, tegning, modell i tre, papp, plater osv. (Noe aktuelt stoff i aktivitet 3.1.) Hvordan ser en bra hytte ut? Sluttproduktet kan bli: spørreundersøkelse,registrering av hytter, tegning, modell i tre, papp, plater osv. Hva finnes av ord og uttrykk på boliger fra gamle dager? Hvordan får vi plassert boligen pent og praktisk i terrenget? Her bør man stele fra arkitektenes presentasjonsmetoder. Vår endring av kommunens reguleringsplan Vis en smart ombygging som kunne vært gjort på skolen din. Hvordan vise fram et hus innvendig ved bruk av 3Dmodell? Barnevogn bod til barnehager (Aktivitet 5.1) Klarer vi å samle solenergi? (Aktivitet 4.1.) Vindmøller Sløses det med energi på skolen? Sparer virkelig varmepumper energi? Noen mulige tiltak: Intervju med huseier. Test av varmepumpe. Sjekk av fakta mot reklame. Hvor mange varmepumper finnes lokalt og i hele landet? Sparer vi penger med varmepumper? Bruk brosjyrer. Sjekk hus før/etter installasjon. Hvor mye spares i hele landet? (Aktivitet 4.2.) Sparer vi penger med ENØK? (Aktivitet 4.2.) Ny flytende scene i Holmenkollen! Kom med ditt forslag. Her kan fokus være på det kreative eller det funksjonelle. Sluttproduktet kan bli: ulike modeller på vann. Hvordan lager jeg min egen hustegning? Sluttproduktet kan bli: selve prosessen presentert eller tegningene. (Aktivitetene 1.1, 2.1, 2.3 og 5.1.) Hva finnes av ord og uttrykk knyttet til boliger? (Aktivitet 2.2.) 12

13 Prosjektarbeid Oversikt over lærere i prosjektet Lærere som har timer Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Merknad Oversikt over prosjekttid og annen undervisning Klasse Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Merknad

14 Prosjektarbeid Vurderingsskjema 1 Vurdering av prosjekt Navn Klasse Tema Prosjekthefte Fremføring Prosess Prosesskarakter Produkt: Produktkarakter Merknader: Dato/veileders underskrift 14

15 Prosjektarbeid Vurderingsskjema 2 Vurdering av prosjekt Navn Klasse Problem Produkt Prosess Område Planlegging Lite bra Nokså bra Bra Svært bra Samarbeid Selvstendig arbeid Hefte med planter og logg Realistisk arbeidsmengde Orden Oppførsel Prosesskarakter Produkt: Område Idé Lite bra Nokså bra Bra Svært bra Tegninger og skisser Utseende Kvalitet Produktkarakter Merknader: Dato/veileders underskrift 15

16 BYGGESETTMETODEN PRODUKTER PROSJEKTARBEID Produkt 1 Produkt 2 Produkt 3 Produkt 4. Gruppe 1 Øv Øv Øv Øv Øv Gruppe 2 Øv Øv Øv Gruppe 3 Øv Øv Øv Øv. osv.. Gruppe 4 Akt osv. osv. Innledende fase Orientering om prosjektarbeid Foreløpig innføring i aktuelle emner Elevene grubler og velger problemstillinger Utdyping av aktuelle emner Prosjektorganisering START..... Hurra! Felles produkt Øv = Enkeltøvelser fra Bolig-abc Øv = Andre enkeltøvelser eller oppgaver vi trenger for å lage felles produkt og nå felles mål Vi er stolte! Akt = Hel aktivitet fra Bolig-abc 16

17 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Grubleskjema Vi skal nå arbeide en tid med et prosjekt om bolig. I to uker skal vi bruke halve skoledagen til dette. Vi skal lære å drive prosjektarbeid, arbeide godt og levere et produkt den siste dagen. Det er viktig at alle gode ideer dukker opp så raskt som mulig. Greier du å få frem gode ideer, kan denne prosjektperioden bli morsom! Det viktigste med disse to arkene er å snakke litt om prosjektarbeidet hjemme. Det er fint om du også får skrevet ned en problemstilling som du kan tenke deg å arbeide mer med. Dette er kanskje litt krevende, men prøv! Det du skriver ned, er ikke bindende for det som skjer videre. Skriv ned en problemstilling som du tror er god å arbeide med. Er det noe i boligen hjemme som kan forbedres? Skal jeg prøve med på å forbedre innredningen i et rom? Kan vi spare mer energi? Hva gjør en arkitekt? Og, hvordan jobber snekkeren? Kan vi få en bedre løsning i klasserommet når det gjelder? Er det noe du kunne tenke deg å finne ut mer om? Kan jeg lage? Kan jeg organisere et rom slik at? Det er utrolig mye spennende du kan prøve å finne ut når det gjelder boligen! Min problemstilling Diskuter dette med foreldre og andre (venner, søsken, kosedyr, besteforeldre, andre i familien ) Dato Elevens underskrift Dato Foresattes underskrift 17

18 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Slik blir arbeidet vurdert Når læreren vurderer prosjektarbeidet, blir det lagt vekt på disse to områdene: 1. Prosessen. Det som blir gjort under gruppearbeidet. 2. Produktet. Det ferdige resultatet av arbeidet. Prosessen Holdning Her er ansvar, selvstendighet, innsats og loggskriving viktig. Godt samarbeid mellom veileder og elever er også av stor betydning. Problemstilling En god formulering av problemstillingen er viktig. Er problemstillingen godt avgrenset? Gir den svar på det du lurte på? Her får du hjelp av veileder! Den problemstillingen du skriver på grubleskjemaet, er bare foreløpig. Kilder Bruk helst flere kilder (intervju, undersøkelse du har gjort, litteratur, nettsted osv. Skriv ned kildehenvisninger. Produkt Er det blitt et godt resultat? Er sluttproduktet i samsvar med det som ble bestemt i starten sammen med veileder? Karakterene i forskjellige fag kan bli påvirket av denne vurderingen. Snakk litt hjemme om dette prosjektarbeidet i tiden som kommer! Ta med arket med underskrift! 18

19 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Navn Klasse Hovedtema Navn på de andre medlemmene i gruppen: Gruppens leder Vår problemstilling (skriv den gjerne som et spørsmål) 19

20 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal RESSURSPLAN OG PLANLAGT PRODUKT 1. Hva trenger vi å skaffe oss informasjon om? Sett opp en punktvis liste. 2. Hvor og hvordan skal vi hente informasjonen? Hvem skal utføre oppgaven? Sett opp en liste over kilder for informasjon, hvem som skal innhente informasjonen, og hvordan dette skal gjøres. 20

21 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal 3. Sluttproduktet skal være: (Typen produkt kan for eksempel være: forestilling, gjenstand, oppfinnelse, radioprogram, lysbildeserie, avisinnlegg, rollespill, sang, dikt, reklameskilt osv. osv.) Hvordan skal produktet være? Tegn eller skriv en skisse. 21

22 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal 4. Materiellbehov Hvilket utstyr og hvilke materialer må vi ha for å få til dette produktet? Underskrift av lærer før gruppen kan fortsette

23 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Hovedplan Dag/Dato Plan På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme På skolen Hjemme Ferdig Underskrift fra veileder før gruppen kan fortsette! Jeg har godkjent problemstilling, plan og planlagt produkt Dato Underskrift 23

24 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Logg Hva fikk dere gjort? Hvordan ligger dere an i forhold til hovedplanen? Bruk flere linjer per dato hvis dere trenger det. Dato Hva er skjedd? Underskrift 24

25 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Logg Hva fikk dere gjort? Hvordan ligger dere an i forhold til hovedplanen? Bruk flere linjer per dato hvis dere trenger det. Dato Hva er skjedd? Underskrift 25

26 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Egenvurdering Navn Klasse a. Hvordan var innsatsen din? b. Hvordan gikk samarbeidet? c. Hva synes du om sluttproduktet? d. Hva ville du gjort annerledes hvis du skulle starte prosjektet nå? e. Er det nye oppfølgingsprosjekter som er naturlige? Skriv litt om dette. f. Vurdering av ditt eget og de andre gruppemedlemmenes arbeid. Bruk tall fra 0 til 6 der 6 er best. Navn Faglig innsats Arbeidsinnsats Samarbeid Orden/ryddighet Meg selv Andre opplysninger: 26

27 Prosjektarbeid Kopieringsoriginal Tips til fremføring Alle i gruppen må kunne si noe om - hvem som har vært med - hva dere har laget - hva dere har gjort - materialer dere har brukt - planer dere har lagt - hvordan samarbeidet i gruppen var - hvilke problemer dere støtte på underveis - hva som er spesielt ved produktet dere har laget - hva du har lært - hva du ville gjøre annerledes hvis dere skulle gjøre oppgaven en gang til Skriv svaret på disse spørsmålene inn i heftet ditt. 27

28 28

29 Læreplanreferanser Læreplanreferanser Læreplanens generelle del legger vekt på de forskjellige mennesketypene og at det integrerte menneske er summen av seks andre typer. Skolen skal gjennom sin måte å arbeide på forberede de unge på å gå ut i et samfunn og et arbeidsliv som vi i dag ikke vet mye om, da utviklingen går svært fort. Å arbeide med Bolig-abc for ungdom vil gi både en allmenndannende effekt og mer praktisk erfaring som dekker mange av kravene fra læreplanen. I prinsippdelen og i retningslinjer for blant annet arbeidsmåter, sies det i læreplanen (her i stikkords form): Det skal være et stort innslag av praktiske aktiviteter i opplæringen. Læring skal skje gjennom praktiske og handlingsrettede oppgaver. Eleven skal være aktiv, handlende og selvstendig. Eleven skal se sammenheng mellom praksis og teori, handling og kunnskap. I tabellen nedenfor kan du se hvilke aktiviteter som mer konkret passer med de ulike deler av læreplanen. Aktivitetene er slik lagt opp at de passer på alle nivåer i ungdomstrinnet: 8., 9. eller 10. klasse. Derfor gir vi ingen henvisninger til klassetrinn her. Du finner også henvisninger til læreplanen i beskrivelsen av hver enkelt aktivitet. FAG OG PUNKT I LÆREPLANEN AKTIVITET Norsk Skrive informative og argumenterende tekster, formelle brev, møtereferater, søknader og prosjektplaner 1.1, 2.3, 5.1, 5.2, 5.3, 6.1, 6.2, 6.3 Føre dagbok i forbindelse med prosjektarbeid og skrive vurdering av arbeidsgang 2.3, 5.1, 5.2, 5.3 Matematikk Arbeide med målestokk og med å utarbeide og bruke tegninger Vurdere bruk av måleinstrumenter og måleusikkerhet Anvende matematikk på spørsmål og problemer innenfor natur- og ressursforvaltning for eksempel med utgangspunkt i miljø og forurensning, forbruk, energiforsyning og bruk, trafikkspørsmål og kommunikasjon 1.1, 2.1, 2.2, 2.3, 5.1, 5.2, , 2.2, 2.3, 4.1, 5.1, 5.2, , 4.2 Anvende matematikk til konkrete geometriske husrelaterte beregninger 2.2, 2.3, 5.1, 5.2, 5.3 Arbeide med forhold omkring sparing og lån, rente og rentes rente og vilkår for nedbetaling av lån, for eksempel ved bruk av regneark og andre hjelpemidler Arbeide med sammensatte problemer og oppgaver i realistiske sammenhenger, for eksempel i et byggeprosjekt 1.1, 6.1, 6.2, , 5.1, 5.2,

30 Læreplanreferanser Kunst og håndverk Utforske nære omgivelser som utgangspunkt for eget skapende arbeid og undersøke hvorfor og hvordan hus og interiør er fremstilt slik de er i ulike stilperioder Øve seg i å beherske og ta ansvar for vedlikehold av de vanligste handverktøy og handmaskiner og navngi de viktigste materialtyper de har brukt i eget arbeid 2.1, 2.2, 2.3, , 5.1, 5.2, 5.3 Lag skisser 2.1, 2.2, 2.3, 3.1 Behandler størrelsesforhold og proporsjoner 2.1, 2.2, 2.3, 3.1 Gjengi observasjoner gjennom tegning 2.1, 2.2, 2.3, 3.1 Arkitektur, estetikk 2.1, 2.2, 2.3, 3.1 Natur og miljø Gjøre seg kjent med systemet for tilførsel av elektrisk energi i lokalmiljøet og drøfte ulike måter for energiøkonomisering i husholdningene Drøfte tiltak som kan bedre miljøet og medvirke til en bærekraftig utvikling lokalt og globalt Gjøre seg kjent med fornybare og ikke fornybare energikilder, teknologi og fremtidsutsiktene i forhold til energiressursene 4.1, , , 4.2 Heimkunnskap Planlegge innkjøp der pris, kvalitet, miljø- og sikkerhetshensyn og disponible midler ses i sammenheng med for eksempel kjøp av bolig Trening i å ta ansvar for ressurser og verne om miljøet gjennom for eksempel gjenbruk, resirkulering og kildesortering 1.1, 5.1, 5.2, 5.3, 6.1, 6.2, , 5.2, 5.3 Samfunnsfag Undersøke ulike videregående utdanningsveier og utvikle en realistisk holdning til et mangoldig og skiftende arbeidsmarked 7.1 Tilvalgsfag 304 timer i 8 10 klasse Aktivitetene er meget godt egnet til praktisk prosjektarbeid som beskrevet i læreplanen: Utvikle elevenes evne til å forstå arbeidsprosesser slik at de på egen hånd og sammen med andre kan ta ansvar for planlegging og forberedelser. Utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter slik at de kan utføre praktisk arbeid og følge en planlagt arbeidsprosess og ta ansvar for gjennomføringen av praktiske oppgaver. Gi elevene erfaring med og styrke deres evne til å vurdere arbeidsprosess og resultat og til å kunne bruke det de har lært. Skolens og elevens valg herav 152 timer i 8 10 klasse Også her kan aktivitetene i Bolig-abc for ungdom inngå i forbindelse med disse punktene i læreplanen: Fordype seg i kunnskapsområder innenfor et fag eller på tvers av fag, for eksempel inneklima i boliger, skoler osv. Entreprenørskap, elevbedrift, produksjon av husmodeller for boligleverandører. Utforming av egen bolig, tegning, masseberegning, kalkyler, søknader om byggetillatelse og boliglån, bruk av IKT. Tiltak i samarbeid med arbeidsplasser i lokalmiljøet som kan gi elevene arbeidslivserfaring. Prosjekter knyttet til videregående opplæring. 30

31 1. Drømmen om ny bolig 1.1 Vi planlegger ny bolig Formål Denne aktiviteten skal bevisstgjøre elevene i arbeidet med å lære hva det innebærer å - planlegge en bolig - anskaffe en bolig Anslått tidsbehov Ca. 10 skoletimer. Anbefalt årstrinn Ungdomstrinnet ( klasse) Forankring i læreplanen Læreplanen legger til rette for at lærestoffet skal være aktuelt og nært for elevene. Alle elever har et forhold til sin bolig, og mange har ønsker for og drømmer om hvordan de ønsker å bo når de en gang skal realisere drømmene sine. Matematikk Spørsmål omkring personlig økonomi og forbruksmønstre. Få erfaring med å sette opp et enkelt budsjett. Lønn, skatt, trygd og forsikring. Bruke matematikk til å beskrive og bearbeide noe mer sammensatte situasjoner og små prosjekter. Sparing og lån, rente og rentes rente og vilkår for nedbetaling av lån. Norsk Skrive formelle brev. Samfunnsfag Kjennskap til fortiden for å forstå samtiden. Følger av den industrielle revolusjon. Hendelser under og følger av krigen Følger av materiell vekst i etterkrigstiden. Kunst og håndverk Utforske nære omgivelser som utgangspunkt for eget skapende arbeid og undersøke hvordan hus og interiør er framstilt i ulike stilperioder. Få erfaring med proporsjoner og innbyrdes størrelsesforhold og trene seg i å vurdere sammenhengen mellom form, farge og funksjon. Heimkunnskap Arbeide med personlig økonomi og økonomi i husholdningen og bli kjent med hvordan informasjonsteknologi kan være et egnet hjelpemiddel i dette arbeidet. Materialer og utstyr Tilgang til Internett er nødvendig. Ellers trenger elevene skrivesaker, kalkulator, linjal og millimeterpapir. Samarbeidspartnere under aktivitetene Aktiviteten kan utføres internt på skolen, eventuelt sammen med lokale banker, byggefirmaer og kommunen. Kort beskrivelse Denne aktiviteten tar utgangspunkt i en familie på fire som elevene skal følge gjennom prosessen med å planlegge og å skaffe seg bolig. I familien er det to voksne og to barn på 10 år og 8 år. Familien bor i en treroms blokkleilighet i en middels stor by. Boligblokken er bygd på 1960-tallet. Vi har valgt å ta utgangspunkt i denne blokkleiligheten for å få gruppene til å ha samme ståsted når prosessen starter. Hver gruppe kan representere en familie. Det er selvsagt mulig å ta et annet utgangspunkt hvis du finner det aktuelt. Det kan komme an på etnisk sammensetning i klassen, normalt bomønster i nærområdet osv. Bakgrunnsstoff og henvisninger Som en innledning til arbeidet med prosjektet bolig i skole vil det være naturlig med en innledning av deg som lærer. En orientering, Boligutvikling i Norge finnes i bakgrunnsstoffet. Dette vil gi elevene en god sosial, økonomisk og historisk bakgrunn for hvordan mennesker har bodd i Norge i tidligere tider. Det vil også gi rom for en del samfunnsmessige og historiske refleksjoner. Dette stoffet er kortfattet fremstilt, og har en del begreper som du nok bør hjelpe elevene med å tolke. 31

32 1.1 Vi planlegger ny bolig Internett Henvisningene til aktuelle Internett-adresser, finner dere i en del av aktiviteten inne i teksten. Du finner også en samling aktuelle nettadresser bak i heftet. Miljøperspektiv Det er aktuelt å peke på at våre valg når det gjelder boligbygging har miljømessige konsekvenser: Energibruk, forurensing, trafikkstøy, påvirkning på dyre- og planteliv osv. Se også Veiledning i gjennomføring av aktiviteten Øvelse 1 Hva trenger familien? En øvelse i å lese/forstå en planløsning. Elevene skal studere planløsningen og se at en familie på fire med to voksne og to store barn har svært liten plass i blokkleiligheten. De to barna har felles soverom. Kanskje det vil bli et enda større problem om to til tre år? Øvelse 2 Nyttige symboler En aktivitet der elevene skal lære hva de forskjellige symbolene står for. Løsningene finner de i skissen av leiligheten. Se også Ord og uttrykk i byggesaker bak i heftet Øvelse 3 Målestokk og areal Oppgave a, b og c gir elevene en forståelse av at matematikk er noe som brukes i hverdagen. a) Målestokk 1:100 betyr at 1 cm på tegningen tilsvarer 100 cm, dvs. 1m i virkeligheten. b) Her regner vi ut hva arealet av leiligheten uten sykkelboden blir i virkeligheten. c) Her regner vi ut hva arealet av de forskjellige rommene blir i virkeligheten. d) Øvelse i å erfare hvor stort barnerommet er i virkeligheten. Øvelse 4 Hvem kan bygge hus for oss? Elevene får trening i å bruke Internett og å finne opplysninger. Øvelse 5 Hva er Husbanken? Elevene skal finne ut hva Husbanken er og hva som ligger i begrepet livsløpsstandard. Den norske stats husbank ble opprettet ved lov av Formål er å gi lån mot sikkerhet i bebygd eiendom, å formidle støtte fra staten og kommunen, til gjenreisning og boligbygging og å bevilge og garantere byggelån. Livsløpsstandard vil si at en bolig bygges slik at den kan fungere for alle livets faser: barnefamilie, eldre, syke, funksjonshemmede. Det er også aktuelt å forklare elevene at svært mye av boligfinansieringen skjer i andre banker. Husbanken har begrensninger når det gjelder areal og lånebeløp. Hvilke banker finnes i nærheten? Elevene kan eventuelt skrive et brev til en lokal bank og be om en orientering om boligfinansiering. De kan også skrive til kommunen om de har godkjente byggetomter for salg, hva de koster, og hvor de ligger. Øvelse 6 Lag en planløsning Elevene må nå sette ned på papir det reelle behovet den gitte familien har. La elevene lage en liste med de rom og den/de funksjonene rommene skal ha. Gjennomsnittlig boareal per person var i kvadratmeter. Dere kan eventuelt bruke et CD-romspill som heter The Sims og et dataprogram fra DDS HusPartner på der du får hjelp til å tegne og planlegge en bolig. Du kan eventuelt prøve Gi gjerne også åpning for at noen ønsker å bo i større blokkleilighet, rekkehus osv. hvis dette er aktuelt i nærområdet. Øvelse 7 Vi beregner nettoinntekt Etter at elevene har laget en liste over de reelle behovene de er blitt enige om at deres familie har, er det på tide å tenke på om de har økonomi til å realisere planene. Netto månedlig inntekt for Kari Hansen er kr. Netto månedlig inntekt for Per Hansen er kr. 32

33 1.1 Vi planlegger ny bolig Vi har her forenklet ved å se bort fra pensjonsinnskudd og ved å regne med en skatt på 30%. Hvis dere vil beregne effekten av lånet på skatten, kan dere bruke skatteberegningen på Øvelse 8 Budsjett Ved å bruke nettsiden til Statens institutt for forbruksforskning får elevene en god innføring i hvordan de kan sette opp et budsjett. Elevene fyller ut alder og kjønn på personene i familien og de får resultatet på skjermen. ned på lånet, blir det mindre rente, mens avdragene blir større. I et serielån er avdragene like store hver termin. Rentene blir beregnet av restlånet, derfor er rentene størst i begynnelsen. Dermed blir terminbeløpene størst i begynnelsen, men de minker etter hvert. Terminbeløpet er summen av renter og avdrag. e), f ) og g) Det er viktig at elevene kommer fram til en fornuftig begrunnelse for sitt valg. Øvelse 9 Samlet nettoinntekt Oppgaven er gitt for at elevene skal finne ut hvor mye familien har igjen atter at utgiftene til de daglige ting er betalt. Det de finner som svar på oppgave b), er det de kan bruke av til å betale ned lånet med. Øvelse 10 Beregn lånet Ved å bruke husbankens lånekalkulator på vil elevene se hvor stort lån familien kan betjene med de inntektene de har. Dere kan bruke Husbankens kalkulator til å beregne lån som son er større enn dem denne banken gir, men pengene må familien da låne i en privatbank. a) og b) Avdrag og renter per md. (snitt per md.) vil variere alt etter renter hos Husbanken. Hensikten med oppsettet er at elevene lett skal kunne se hva familien kan låne. c) I et annuitetslån er avdragene regnet ut slik at alle terminbeløpene er like store. Da er summen av avdrag og rente konstant helt til lånet et nedbetalt. Siden renten er størst i begynnelsen, er avdragene minst da. Etter hvert som vi betaler 33

34 1.1 Vi planlegger ny bolig 1. Drømmen om ny bolig Kopieringsoriginal Alle mennesker ønsker å ha et godt sted å bo. Denne aktiviteten håper vi vil bevisstgjøre deg med tanke på hvordan du vil bo den dagen du skal velge. Her får du ideer som vil være nyttige med tanke på å skaffe seg bolig. Det finnes mange forskjellige måter å bo på.noen velger å bo alene, noen vil bo i en familie, noen i kollektiv, noen flere generasjoner sammen osv. Noen ønsker å bo i rekkehus, noen i blokkleilighet og noen vil gjerne ha sitt eget hus. Noen vil bo i tettsteder, noen vil bo i byer og noen vil bo på landet med naturen tett innpå seg. Uansett hvilken måte du velger må du gjøre en rekke valg. I denne aktiviteten vil du følge en familie på fire. Per Hansen, 40 år Kari Hansen, 39 år Petter, 10 år Camilla, 8 år Familien bor i en treroms blokkleilighet i en middels stor by. Boligblokken ble bygd i Per og Kari overtok leiligheten etter Karis foreldre da Petter var liten. Nedenfor ser du blokka og leiligheten. 34

35 1.1 Vi planlegger ny bolig Kopieringsoriginal Kjøleskap Øvelse 1 Hva trenger familien? Se på planløsningen ovenfor. Hvorfor tror du de ønsker seg en annen bolig? Øvelse 2 Nyttige symboler a) Bruk planløsningen ovenfor til å finne ut hva de forskjellige symbolene nedenfor står for. b) Velg minst tre symboler som du ikke har i opp gave a). Tegn dem og skriv hva de betyr. Øvelse 3 Målestokk og areal a) Hva menes med målestokk 1:100? b) Regn ut arealet av leiligheten. c) Regn ut arealet av de forskjellige rommene d) Tegn arealet av barnerommet med kritt på gulvet i klasserommet eller i skolegården. Leiligheten er nå altfor liten for familien, og de ønsker å skaffe seg en bolig med mer plass. De ønsker å få sitt eget hus og begynner å lete etter drømmehuset. Øvelse 4 Hvem kan bygge hus for oss? Bruk disse nettadressene for å se om du kan hjelpe familien med tips til ny bolig eller ta kontakt med et lokalt firma. 35

36 1.1 Vi planlegger ny bolig Kopieringsoriginal Øvelse 5 Hva er husbanken? a) Finn ut hva Husbanken er. b) Hva menes med livsløpsstandard? Familien forstår etter å ha orientert seg litt at det vil bli svært vanskelig å velge. De ønsker kontakt med et byggefirma som kan hjelpe dem gjennom hele prosessen. Først setter hele familien seg ned for å finne ut hvilke behov de egentlig har til sin nye bolig. Lag "familiegrupper" i klassen, diskuter og skriv ned hva familien ønsker seg. Øvelse 6 Lag en planløsning Hjelp familien med å lage/finne en planløsning som dekker de behov de har for sin nye bolig? Spør læreren om det finnes dataverktøy dere kan få hjelp av. Øvelse 7 Vi beregner nettoinntekt Familien må sette opp et budsjett for å finne ut hvor mye de kan låne. Ved å selge blokkleiligheten sin regner de med å ha en egenkapital på kr Per Hansen har en brutto årsinntekt på kr Kari Hansen har en brutto årsinntekt på kr Begge har fast månedslønn, og de må regne med 30 % skatt. Regn ut Pers nettoinntekt. Regn ut Karis nettoinntekt. Øvelse 8 Budsjett Du må hjelpe familien med å sette opp et budsjett. Søk på Internett på Statens institutt for forbruksforskning. Der får du hjelp til å sette opp et budsjett for familien Hansen. budsjett.htm Øvelse 9 Samlet nettoinntekt a) Regn ut nettoinntekt for Kari og Per til sammen. b) Regn ut hvor mye familien Hansen har igjen etter at utgiftene (se budsjettet) er trukket fra. Øvelse 10 Beregn lånet Familien Hansen vet nå hvor mye de har igjen av inntekten sin etter at de faste utgiftene er betalt. Neste skritt for familien er å søke om lån. De går inn på hjemmesiden til Husbanken for å finne ut hvor mye de må betale i renter og avdrag hver måned. Når de går inn på klikker de på Beregning av lån og videre på Start låneberegning.de får da opp et vindu der de skal fylle inn en del opplysninger. Ut ifra de opplysningene familien gir, regner programmet ut hva de må betale i snitt per måned ved serielån og annuitetslån. De prøver med lånebeløp på 1,5 millioner kroner, 2 millioner kroner eller 2,5 millioner kroner. I vinduet de henter fram, må de fylle inn på de åpne plassene (se nedenfor). Egenkapital: Egeninnsats: Boligtilskudd: Velg lån: Husbanken Nytt lån Lånetype: Beskrivelse: Husbanklån Beløp: Løpetid i år: Avdragsfrihet i år: 0 Ved å selge leiligheten regner de med at de har en egenkapital på kr De regner med at de kan gjøre en egeninnsats på kr Med egeninnsats menes det arbeidet familien selv kan bidra med, for eksempel maling, tapetsering og lignende. De regner med at de ikke får boligtilskudd. Familien ønsker å nedbetale lånet på 20 år, og de vil begynne nedbetalingen med en gang (avdragsfrihet 0 år). 36

37 1.1 Vi planlegger ny bolig Kopieringsoriginal Etter at de har skrevet inn alle opplysningene, klikker de på Betalingsplan.For å prøve seg med annet lånebeløp og annen lånetype kan de gå tilbake til Finansiering. a) Les ut av betalingsplanen og fyll inn i oppsettet hva de må betale i snitt per måned dersom de velger annuitetslån på 1,5 mill. kr, 2 mill. kr og 2,5 mill kr. b) Les ut av betalingsplanen og fyll inn i oppsettet hva de må betale i snitt per måned dersom de velger serielån på 1,5 mill. kr, 2 mill. kr og 2,5 mill. kr. c) Forklar forskjellen på annuitetslån og serielån ut ifra de opplysningene du har hentet ut. d) Se på betalingsplanen og finn ut hvilken rentesats Husbanken tar på lånet. e) Hvor stort lån synes du det er fornuftig av familien Hansen å ta opp? f ) Hva blir de månedlige utgiftene til renter og avdrag etter ditt valg? g) Gjør beregningene på nytt med 1 % høyere rente. Deretter med 2 % høyere rente. Hva tåler familiens økonomi av renteøkning? Annuitetslån, 1.5 mill. kr. Serielån, 1,5 mill.kr Serielån, 2 mill. kr Serielån, 2,5 mill. kr Periode År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Periode År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Snitt per md. Snitt per md. Periode År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Snitt per md. Periode År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Snitt per md. Annuitetslån, 2 mill. kr Periode År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Snitt per md. Familien kan nå bestemme seg for hvilket hus de vil bygge. Drømmen blir virkelighet! Annuitetslån, 2,5 mill. kr Periode År 1 År 5 År 10 År 15 År 20 Snitt per md. 37

38 38

39 2. Hvordan et hus blir til 2.1 Å lese tegninger Formål Elevene skal gjennom å arbeide med disse øvelsene lære å forstå hustegninger. Videre skal de få erfaring med å lage sine egne tegninger. Anbefalt tidsbehov Øvelse 1. Klasserommet Øvelse 2. Arkitektens linjal Øvelse 3. Vi måler Øvelse 5. Rommet mitt Øvelse 6. Vi hjelper snekkeren Øvelse 7. Drømmehuset ca. 4 timer 3 4 timer 1 time (kryssord) 1 time (gavl, panel og vindu) 1 time (rydd opp) 1 time Forankring i læreplanen Aktiviteten Å lese tegning dekker følgende konkrete faglige punkter: FAG OG PUNKT I LÆREPLANEN ØVELSE NR. Matematikk Størrelser og enheter 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 Tegner og konstruere figurer 1, 4, 5, 6, 7 Målestokk 1, 2, 4, 5, 6, 7 Lage og bruke arbeidstegninger 1, 4, 5, 6, 7 Vurdere, beskrive og bearbeide situasjoner og praktiske problemer 1, 3, 4, 5, 6, 7 Måleusikkerhet og nøyaktighet 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 Geometri 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 Vanlige enheter 2, 3, 4, 5, 6, 7 Pytagoras 6 Kunst og håndverk Nære omgivelser, hus og interiør 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 Lage skisser 1, 2, 4, 5, 6, 7 Størrelsesforhold, proporsjoner 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 Gjengi observasjoner gjennom tegning 1, 2, 3, 4, 5, 7 Selvvalgte tema 4, 5, 6, 7 Arkitektur, estetikk 4, 5, 7 39

40 2.1 Å lese tegninger Materialer og utstyr 1. Klasserommet Måleredskap, ruteark, papp (to ulike farger), linjal, limstift, tape, skjæreplate, tapetkniv eller saks. 2. Arkitektens linjal Pappstrimler. Bruk gjerne to ulike farger papp som du kan lime sammen til en. Disse bør ha en lengde på ca. 30 cm. 3. Vi måler Tommestokk, målebånd eller linjal. 4. Den tomme etasjen Smørpapir, ruteark, farger, linjal eller ev. målestokklinjal. 5. Rommet Tegnemateriell 6. Vi hjelper snekkeren Byggetegning, linjal, ev. målestokklinjal. 7. Drømmehuset Tegnemateriell Samarbeidspartner under aktivitetene Øvelsene kan gjennomføres med egne krefter. Kort beskrivelse Bolig er noe nært som elevene ofte har en overflatisk holdning til. Å forstå boligen og øke kunnskapen om de ulike sidene ved denne, er viktig. Prøver du dette opplegget, vil skoledagen nærme seg virkeligheten. Alle "bor". Vi nærmer oss målene for læreplanen og elevene får noen hyggelige timer. Læring gjennom aktiviteter er en rød tråd i dette opplegget. Aktiviteten er delt inn i sju øvelser: Øvelse 1. Klasserommet Øvelse 2. Arkitektens linjal Øvelse 3. Vi måler (hjemmeoppgave) Øvelse 4. Den tomme etasjen Øvelse 5. Rommet mitt (hjemmeoppgave) Øvelse 6. Vi hjelper snekkeren Øvelse 7. Drømmehuset Aktiviteten kan brukes på ulike måter. Det er mulig å plukke enkelte øvelser som kjøres som små timeopplegg. Slik kan enkelte skolefagtimer få en sterkere tilknytning til virkeligheten og elevenes hverdag. Håpet vårt er at læreren plukker ut mange øvelser som en fordypning i ulike sider ved boligen før et større prosjektarbeid. Dette fører så fram til et mer selvstendig prosjektarbeid om boligen. Skulle elevene velge problemstillinger som ikke er dekket av det læreren har gjennomgått, kan prosjektelevene ta enkelte aktiviteter på egen hånd. Aktiviteten Å lese tegninger er nært knyttet til neste aktivitet: Begrepsforståelse. Disse to aktivitetene kan brukes fleksibelt på ulike måter. 1. Her er det mulighet for å velge noen eller mange øvelser. Disse kan brukes som et supplement til lærerens øvrige undervisning. Fagtimer kan krydres med praktiske øvelser som underbygger lærestoffet. 2. Øvelsene kan brukes som forarbeid til et prosjektarbeid. Dette vil gi læreren muligheten til å vektlegge visse sider av temaet bolig, slik at elevene velger relativt like problemstillinger under et seinere prosjektarbeid. 3. En tredje bruk av materialet her er å la elevene starte på et prosjektarbeid. Relevante øvelser fra temaet bolig kan velges inn i prosjektarbeidet som en start. Dette vil lett gi en større faglig tyngde til et prosjekt. Bakgrunnsstoff og henvisninger Dere kan ha nytte av samlingen med ord og uttrykk bak i heftet. Dere kan også ha glede av Sim City på Veiledning i gjennomføring av aktiviteten Øvelse 1 Klasserommet Elevene skal kunne starte på denne oppgaven uten noen gjennomgang. En må se på denne oppgaven som praktisk og grei å gjennomføre. Elevene i gruppen (par) bør diskutere seg frem til en effektiv og grei måte å løse oppgaven på. Registrering av resultater i Nettverk for miljølære må eventuelt gjennomgås av lærer. 40

41 2.1 Å lese tegninger Øvelse 2 Arkitektens linjal Læreren gjennomgår begrepet målestokk. Understrek at linjalene skal være fine, og at en må være nøyaktig. Dette er et presisjonsverktøy. Øvelse 3 Vi måler (Hjemmeoppgave) Elevene skal ikke ha noen gjennomgang før de tar fatt på denne oppgaven. De skal etter beste evne gjennomføre de målingene som det er spurt etter. De vil møte på problemer knyttet til hvordan de skal måle. Det er derfor viktig å diskutere dette i klassen. Har de for eksempel tatt innvendige mål? Tatt med karm? Det kan være lurt å tegne på tavla det som er målt, skrive opp måleresultatene og drøfte dem. Det er mulig å benytte gjennomsnitt eller typetall. nyttig repetisjon og virkeliggjøring av begrepet hustegning. Diagonalene kan enten måles eller regnes ut. Her må dere velge. Hustegningen kan gjerne brukes videre til arealberegninger, omkrets og kostnadsoverslag for bindingsverket. Øvelse 7 Drømmehuset Forklar litt om hva en idéskisse er. Det er viktig at de første skissene ikke bare er realistiske ideer. Prøv å få til en stemning i klassen der det er lov å være kreativ. Elevene kan gjerne hente inspirasjon fra boligprodusentenes huskataloger. Bør læreren forklare ordet spikerslag? Hva med en enkel tegning av en vegg med spikerslag (staver)? Drøftingsforslag: Diskuter hvordan en målte, og prøv å finne ut om det er noen verdier som går igjen. Prøv å finne ut sammen med elevene om alle dører har lik høyde. Gjelder dette ved de andre målingene også? Diskuter om lengden av gulvlistene er det samme som omkretsen av rommet. Drøft valg av måleenheter. Øvelse 4 Den tomme etasjen Denne er selvforklarende. Øvelse 5 Rommet mitt Her er det en mulighet for å velge oppgave etter interesse. a) er en oppgave for dem som liker best å måle og tegne. b) er en mer kreativ oppgave. Det er naturlig med en del idéskisser før det endelige forslaget blir tegnet ut. Øvelse 6 Vi hjelper snekkeren Dette er en oppgave der elevene blir kjent med en virkelig hustegning som tømrerne bruker. Har elevene gjennomført tidligere oppgaver, vil dette bli en 41

Hefte 1 2. for grunnskolen. 2. utgave

Hefte 1 2. for grunnskolen. 2. utgave Hefte 1 2 2. utgave for grunnskolen Innhold Drømmen om ny bolig Hvordan et hus blir til Arkitektur Energi og miljø Vi bygger et lite hus på ordentlig Personlig økonomi Yrker og utdanning Bakgrunnsstoff

Detaljer

Prosjekt for 8.trinn med vekt på kunst og håndverk og matematikk

Prosjekt for 8.trinn med vekt på kunst og håndverk og matematikk Prosjekt for 8.trinn med vekt på kunst og håndverk og matematikk Før ste fi rma adr esse Adresselinj e 2 Adresselinj e 3 Adresselinj e 4 Prosjekt Drømmeleilighet Periodeplan 4 8 trinn, 12/13 Emne Et prosjekt

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk 2008/2009

Årsplan i Kunst & Håndverk 2008/2009 Årsplan i Kunst & Håndverk 2008/2009 Klassetrinn: 7-10 klasse. Planen kjøres over ca 12 uker for 3 ulike grupper gjennom skoleåret Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Barn lærer å tegne og Akantus,

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Prosjekt Bedre vurderingspraksis skal arbeide for å få en tydeligere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 27.08. 15 Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Kjetil Kolvik, Cordula K. Norheim Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Læreverk

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere

Detaljer

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs og at vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. Å lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51 PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51 Dette skal vi gjøre! NAVN: PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODE

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn 2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn Uke:38 og 39 Info: - uke 39 er det arbeidsuke. Elevene vil få besøk av sin kontaktlærer i løpet av arbeidsuken - uke 40 er det høstferie - 16/9 Aktivitetsdag på Øreåsen. Elevene møter klokken 09.00 på

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Valg av språkfag (2. fremmedspråk)

Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Info: Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. Torsdag 20.november tur til ishallen på Ørejordet (11-14)

Info: Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. Torsdag 20.november tur til ishallen på Ørejordet (11-14) L Info: 20.november tur til ishallen på Ørejordet (11-14) Uke:47 og 48 Tentamen (heldagsprøver) blir for 8.trinn: 24.november norsk starter kl.08.30 27.november engelsk starter kl.09.30 28.november - matematikk

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Faget teknologi og design

Faget teknologi og design Tore Fagerli Faget teknologi og design Teknologi og design (T&D) er et nytt fag som på forsøksbasis utprøves i norsk skole. I svært mange andre land i den vestlige verden har imidlertid teknologi som fagområde

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er en gründercamp? Treningsleir i kreativitet med fokus på problemløsing over en avgrenset periode. Fokus på kreativitet og nyskaping.

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. -tavleundervisning Eleven skal :

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. -tavleundervisning Eleven skal : Uke:13 og 14 Info: * Det vil bli gjennomført utviklingssamtaler i denne perioden * Fremføring av engelskprosjekt Australia * Fremføring av musikkprosjekt tirsdag uke 14 * Tur til biblioteket fredag 3.

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

- AVSLUTTENDE BYGG OG BO PROSJEKT FOR 10. TRINN

- AVSLUTTENDE BYGG OG BO PROSJEKT FOR 10. TRINN MIN FREMTID - AVSLUTTENDE BYGG OG BO PROSJEKT FOR 10. TRINN Dere er mellom 23 og 27 år. Dere skal nå etablere dere i et hus, rekkehus eller i en leilighet. I denne delen av prosjektet skal dere ha en oversikt

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS3 22. 04. 2013

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS3 22. 04. 2013 Tentamen matematikk GS3 Mandag 22. april 2013 DEL 1 Excel Oppgave 1. Hans låner 90 000 kr i banken til 4 % rente pr år. Nedbetalingstiden for lånet er 6 år. a) Lag tabellen nedenfor i Excel. År % rente

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn. Matematikk. Uke 7 Eleven skal : - tavleundervisning

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn. Matematikk. Uke 7 Eleven skal : - tavleundervisning Uke:7 og 9 Info: De som ikke har levert loddbøker og penger må gjøre dette snarest!!! Tirsdag 15.2: Tur til utdanningsmesse og museum i Oslo - oppmøte kl.8.30 (klasserommet). Retur fra Oslo kl.16.00 Onsdag

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn Uke:14 og 15 Info: Tentamensdatoer: Se periodebrevet. Ta med matte- og engelskbøker til hver vanlige skoledag vi prøver å gi ekstra timer til tentamensforberedelse. Matematikk - få god oversikt over fagstoffet

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

STANDBY STRØM I HJEMMET

STANDBY STRØM I HJEMMET STANDBY STRØM I HJEMMET Mål: Elevene er oppmerksomme på at elektriske apparater bruker strøm når de står på standby og skrur dem helt av når de ikke er i bruk. Elevene velger apparater med lavt standby-

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse SKI UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2015/16 VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE Design og redesign Forskning i praksis Sal og scene Produksjon av varer og tjenester Fysisk aktivitet og helse Bakgrunnen for nye valgfag

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Teknikk og industriell produksjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Teknikk og industriell produksjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Teknikk og industriell produksjon, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder velge utstyr og arbeidsmetoder

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1 Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes Design og håndverk, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.

Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2. Uke:47 og 48 Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.12 Matematikk RMAs gr.: Å kunne forstå Tavleundervisning,

Detaljer

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2009/2010 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innføring av karriereperm i skolen. Bakgrunn og ansvar Entreprenørskap

Detaljer

LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER

LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER Mål: Å forstå mulighetene og potensialet som ligger i fornybar energiteknologi. Generell beskrivelse av aktiviteten: En gruppe kan lage solenergi-kokeren, mens en annen gruppe

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Scooter/moped Motorsykkel Thales

Scooter/moped Motorsykkel Thales Eksamen 20.05.2011 MAT0010 Matematikk 10. årstrinn (Elever) Del 2 Scooter/moped Motorsykkel Thales Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 2: 5 timer totalt. Del 1 og Del 2 skal

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Vi bygger modellhus. Jærmuseet 6. mars 2013. runar.baune@naturfagsenteret.no 1

Vi bygger modellhus. Jærmuseet 6. mars 2013. runar.baune@naturfagsenteret.no 1 Vi bygger modellhus Jærmuseet 6. mars 2013 runar.baune@naturfagsenteret.no 1 Teknologi og design: kompetansemål Etter 4. trinn konstruksjoner Etter 7. trinn mekaniske leker Etter 10. trinn elektro/elektronikk/

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014)

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) EKSAMEN 2015 Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) Hvilke fag? Skriftlig eksamen Matematikk Norsk Engelsk Muntlig

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Obligatoriske innleveringsoppgaver

Obligatoriske innleveringsoppgaver Obligatoriske innleveringsoppgaver Versjon 03.08.09 Følgende obligatoriske oppgaver kreves levert inn og godkjent før man får gå opp til eksamen. Oversikt over temaer: Oppgave Tema Innhold Resultat 1 Energidokumentasjon

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer