Innkalling til styremøte i Helgeland Regionråd

Transkript

1 Innkalling til styremøte i Helgeland Regionråd MØTETIDSPUNKT: 20. og 21. november 4 Start tidspunkt Kl til kl Kommunehuset i Vefsn Kl til kl Fru Haugans DELTAKAR FUNKSJ TLF.NR Påmeldt TIL STEDE Avbud Arnt Frode Jensen Leder x Jann Arne Løvdahl Nestleder x Per Pedersen Medl. Olav Terje Hoff Medl Anne S Sand Mathisen Medl. x Magnar Johnsen Medl. x Bård Anders Langø x Thore Hopperstad Rådmann x Roy Skogsholm x Britt Jonassen x Børge Toft x Magne Pettersen x Kitt Grønningsæter x Tor-Henning Jørgensen Jon-Egil Johansen Opposisjonsledere Sten Rino Bonsaksen Oddrunn S. Dalheim x Bjørn Larsen Tore Vikedal Hege Antonsen Ingeborg Aasvik Vara Dag Pettersen May-Anne Brand Fylkesrep. Richard Dagsvik Fylkesrep x Øyvind Toft Fylkesrep. x Knut Petter Torgersen Fylkesrep SAKLISTE: 68/14 Godkjenning av innkalling og sakliste. 69/14 Godkjenning av referat fra styremøtet den 1-2 oktober i Sandnessjøen (utsendt tidligere) Vedtak. 70/14 Innkomne brev og referatsaker 71/14 Orienteringer Helgeland Regionråd: Prosjekt, presentasjoner og planarbeid 72/14 Orientering om handlingsplanen og organisering av arbeidet i den regionale strategiske næringsplanen v/ Øyvind Toft 1

2 73/14 Orientering om studiesenteret RKK Vefsn. Orientering v/ Sissel Reinfjell 74/14 Besøkssenteret ved Norges vakreste vannkraftanlegg Orientering Helgelandkraft 75/14 Møteplan 1.halvår 5. 76/14 Høsting av tang og tarer på Helgeland 78/14 Bedre skatte- og avgiftsforvaltning Utredning av ny kontorstruktur i Skatteetaten 79/14 Helgelandskonferansen 5. 80/14 European Seafood Exposition 21 til 23. april 5. 81/14 ONS Norway august 5. 82/14 Fylkestinget desember, Bodø, Radisson Blu Hotel. 83/14 Organisering og arbeidsmetoder i Helgeland Regionråd. 84/14 Strategi -regional boligpolitisk handlingsplan. 85/14 Nordland fylkeskommunes nærings- og nykomlingspris for kvinner 86/14 Orientering om drift og planer for Fru Haugans hotell 87/14 Pilot App «ekommune finansiell app» Orientering v/laila Johannessen 88/14 Eventuelt. 2

3 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen Sak nr.: 70/14 Referatsaker Møtedato 20. og Alstahaug kommune Vedtak i kommunestrukturprosjektet Alstahaug kommune Vedtak i Boligpolitiskplan Alstahaug kommune Vedtak endring av ordlyd i kommuneplanens samfunnsdel Dønna kommune Vedtak kommunestruktur Leirfjord kommune Videre organisering av skjenkekontrollen Nordland Fylkeskommune Leder NTL Skatt Nord Silje-Charina Skog Hblad v/morten Hofstad Velkommen til «Tilflyttingskonferanse i Nordland» nov Endring i kontor strukturen i Skatteetaten Forespørsel rapport om studie av fremtiden vedr. Toventunnelen Nordland Fylkes Fiskarlag Vedr. Kystplan Helgeland Nordland Sildfiskarlag Invitasjon til årsmøte Nyhetsbrev NAV Nordland Nyhetsbrev Nasjonale turistveger Nyhetsbrev Distriktssenteret Nyhetsbrev Distriktssenteret Nyhetsbrev Kartverket Nyhetsbrev Kartverket Steinkjerringa Menighetsblad for Lurøy og Træna Rødøy Løva Rødøy kommune 3

4 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen, Vefsn kommune Sak nr.: 71/14 Orienteringer Helgeland Regionråd: Prosjekt, presentasjoner og planarbeid Møtedato 20 og Det er svært viktig at styret i Helgeland Regionråd til en hver tid blir oppdatert om arbeidet i de ulike prosjekt og planer som pågår. Dette vil bli satt på dagsorden på hvert styremøte, og de valgte representanter vil orientere fra plan, prosjektarbeidet og utvalg som de deltar i. Innstilling: Orienteringen blir tatt til etterretning. Oversikt over prosjekt og planarbeid og representasjonen som pågår innen Helgeland Regionråd: Kort orientering: Offshore Nordland olje- og gasskonferansen i Sandenssjøen Prosjektkomité er: Eskil Eriksen, kommunikasjonssjef i Harstad, Statoil Eivind Thorbjørnsen, daglig leder Sandnessjøen, BP Norge Geir Seljeseth, Rådgiver / samfunnskontakt, Norsk Olje og gass Kjell Giæver, leder hovedkontoret i Bodø, Petro Arctic Terje Gustavsen, Seniorrådgiver, Næring og regional utvikling Nordland fylkeskommune Bård Anders Langø, ordfører i Alstahaug kommune Sissel Hesjedal, daglig leder Helgeland Regionråd Merknader: Konferansen er sett til 16 og 17. juni. Planen om å ha den i det nye kulturhuset er nok urealistisk, og vi må finne ny arena for konferansen. Helgeland Regionråd styresak 74/11 Helgeland Olje og gassutvalg 1. Bård Anders Langø vara: Arnt Frode Jensen 2. Anne S. Sand Mathisen vara: Olav Terje Hoff 4

5 Merknad: Det er sendt søknad til NFK om midler iht. til å befeste og utvikle HOG før 1.mars i 4, og det er ikke kommet svar enda. Nfk er blitt kontaktet og vi har etterspurt svar. Helgeland Regionråd vedtak sak 67/11 Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) for Helgeland 1. Jann-Arne Løvdahl vara: Anne S Sand Mathisen 2. Bård Anders Langø vara: Oddrunn Dahlheim Merknad: Helgeland Regionråd - Vannregionutvalget (VRU) Jann-Arne Løvdahl, vara Magnar Johansen Se sak 32/12 Merknad: Det er kommet signal fra NFK at de ønsker at regionrådene sine representanter skal være mer aktive. Det er søkt NFK om forlengelse av prosjektperioden. Partnerskapet /regionalt næringsfond; Merknad: Beslutningsgruppen er opphevet iht. til vedtak i Fylkesrådet. Det vil være litt midler til enklere bolyst tiltak også i 5, og som lag og organisasjoner kan søke på. Helgeland Regionråd vedtak sak 91/11 Kystplan Helgeland oppstart av prosjekt Styret: Arnt Frode Jensen, ordfører i Herøy Kommune André Møller, ordfører i Vega Kommune, leder Arnt Olsen, Fiskeridirektoratet, Brønnøysund Bjørnar Skjæran, ordfører i Lurøy Marit Bærøe, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, Tromsø Jostein Angell, Nordland Fylkeskommune, Bodø Observatører: Arnljot Arntsen, regionrådesleder Sør-Helgeland Regionråd, Sissel Hesjedal, regionrådesleder Helgeland Regionråd, Arne Langset, regionrådesleder Indre Merknad: Arbeidet er godt i gang. Helgeland Regionråd styresak 14-1 Helgeland Sparebank Omdømmeprosjekt Styringsgruppen: Sissel Hesjedal, Helgeland Regionråd Merknad: Det ingen aktivitet, og vi avventer at Helgeland Sparebank skal følge opp prosjektet. Kommunestrukturprosjektet: Prosjektstyre: Ordfører Magnar Johnsen, Leirfjord kommune Ordfører Jann Arne Løvdahl, Vefsn kommune Ordfører Bård Anders Langø, Alstahaug kommune Ordfører Anne Sofie Sand Mathisen, Dønna kommune, leder Ordfører Arnt Frode Jensen, Herøy Kommune Arbeidsgruppe: Rådmann Børge Toft, Alstahaug kommune, leder Rådmann Magne Pettersen, Vefsn kommune 5

6 Rådmann Tore Westin, Dønna kommune Rådmann Britt Jonassen, Leirfjord kommune Rådmann Roy Skogsholm, Herøy kommune Merknad: Det ble gjennomført felles kommunestyreseminar den 5. november i Leirfjordhallen. Anne S. S. Mathisen er representant i Fylkesmannens ressursgruppe, (kommunereformen). Det arbeidet med sluttrapport til KMD er under arbeid. Fellesordførermøte på Helgeland. Ordførerne har bestemt at det skal gjennomføres 2 til 3 møter hvert år. Merknader: Det var møte på Mo i som Indre Helgeland regionråd hadde ansvaret for den 6 og 7 november, og neste møte er 26. mars i forbindelse med Helgelandskonferansen. Regional boligpolitisk handlingsplan: Det er 6 kommuner som har vedtatt utarbeidelse av regional boligpolitiskplan. Det vil bli utarbeidet en felles strategiskplan for regionen og boligpolitisk handlingsplan for den enkelte kommune. Vefsn kommune bør delta i den strategiske delen. Helgeland Regionråd Iks har inngått avtale med Aker Solutions, MMO, Sandnessjøen, avdeling Bygg. I avtalen forutsettes det at kommunene har en kontaktperson i hver kommune, og at det blir satt ned ei ressursgruppe som jobber med den kommunale delen. Videre forutsettes det at kommunene selv sender all info og vedtak samt eksisterende relevante planer til prosjektleder Håkon Strand. Arbeidet ute i kommunene: I avtalen er det satt opp 2 fellesmøter, samt inntil to møter i hver kommune. Det er satt av inntil 28 timer med arbeid for den enkelte kommune, arbeid utover dette blir satt opp som ekstra arbeid og prises etter medgått tid og vil bli fakturert kommunene. Dette har vi gjort iht. til tidligere erfaringer med fellesplanarbeid. Det blir derfor viktig at kommune prioriterer arbeidet slik at planarbeidet kan gjennomføres innen den avtalte rammen. Det er gjennomført 1 møtet i alle kommunene. Dette prosjekt er ett minusprosjekt for Helgeland Regionråd IKS. Vekst og utvikling på Helgeland: Prosjektet er godt i gang, og styringsgruppen har vedtatt handlingsplan for første del av prosjektet. Det er beklagelig at prosjektlederen ikke er inkludert i næringsforum for Midt Helgeland. Prosjekt en arbeider med er: Tilbudsstruktur og investeringer i naturbruksutdanningen i Nordland (Vgs i Vefsn avd. Marka). Etablert en såkalt TAF-ordning på Helgeland innen Havbruk kombinert med studiekompetanse. Det er et 4-årig krevende utdanningsløp hvor elevene ender opp med fagbrev og studiekompetanse. Det betyr at om de ønsker å fortsette utdanningsløp innen høyere utdanning, høgskole eller universitet så har de nødvendig studiekompetanse for det i tillegg til fagbrevet. 6

7 TAF-ordning er allerede etablert flere steder i landet, men ikke i Nordland. Om vi skal få dette til må ordningen etableres i tett samarbeid mellom skole og næringsliv. Nettverk/samarbeid mellom maskinentreprenører på Helgeland Horva, her avventer en iht avslutning av regnskapet for 3. Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen, Vefsn kommune Sak nr.: 72/14 Orientering om handlingsplanen og organisering av arbeidet i den regionale strategiske næringsplanen v/ Øyvind Toft Møtedato 20 og Helgeland Regionråd hadde planlagt å diskutere Regional strategiske næringsplan med handlingsplan på sist møtet, men handlingsplanen var ikke ferdig og saken kommer opp på ny. Orientering v/ prosjektleder Øyvind Toft. Innstilling: Helgeland Regionråd tar den fremlagte informasjonen til orientering. Saksfremstilling: Det er utarbeid felles strategisknæringsplan for kommunene Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna. Besluttningsgruppen i regionalt næringsfond har bevilget midler til planarbeidet. Den strategiske delen er vedtatt i kommunestyrene. Handlingsplan og organisering av arbeidet er ikke lagt frem for politisk behandling. Det er store utfordringer når det gjelder næringsutvikling i vårt område, og det er viktig at en nytter alle ressursene som arbeider innen fagfeltet for å nå de mål som en har vedtatt. Planen prioriterte næringer innen: Olje/gass/industri Prosessindustri Havbruk marine næringer Reiseliv/kultur Landbruk Kompetanse, kunnskapsbasert tjenesteyting 7

8 HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan omfatter disse elementene: - Visjon, som gjelder i et tidsperspektiv mot Hovedmål - med delmål og måleindikatorer, som gjelder for perioden frem mot Fokusområder og strategier innen hvert område, med forslag til hvordan planen skal gjennomføres frem mot Handlingsplan med konkretisering av tiltak og prosjekter for å gjennomføre strategien. Første plan gjelder for Handlingsplanen er ikke en del av den overordnede SNP. Den følger som vedlegg og omfatter konkrete tiltak og prosjekter innen hvert fokusområde - hvor kommunene i Midt-Helgeland tar et spesielt ansvar for gjennomføring. For å lykkes med helheten i planen er man avhengig av bidrag og samhandling med næringsliv og andre sentrale aktører. 2. SAMMENDRAG AV STRATEGI Visjon: Vi skal arbeide for å bli - Nord-Norges sterkeste vekstregion innen prioriterte næringer. Hovedmål: Å skape en sterk felles bo- og arbeidsregion, som gir grunnlag for vekst i sysselsetting, befolkning og besøk. Det er en ambisjon at regionen skal være på nasjonalt vekstnivå innen 8. Vi skal ha god samhandling mellom kommunene, og et innovativt og offensivt næringsliv som har nedslagsfelt ut over vår egen region. Sentrale måleindikatorer er: Utvikling i sysselsetting, befolkningsutvikling, attraktivitetsbarometer, nøkkeltall i viktige bransjer. For å realisere visjon og mål i strategisk næringsplan er det definert følgende fire fokusområder: 1) Infrastruktur, 2) Kompetanse, 3) Posisjonering, 4) Samarbeid 3. TILTAK I 4-16 I det videre fremkommer de tiltak og prosjekter som foreslås prioritert i 4-16 innen hver av de fire fokusområdene nevnt over. Handlingsplanen er ikke statisk. I perioden må man prioritere de tiltak som synes å gi størst effekt og være fleksibel mht å ta inn nye tiltak og prosjekter som er mer tidsaktuelle. Flere av tiltakene er allerede igangsatt. Ved å inkludere dem her ønsker vi å synliggjøre helhet og tiltakets betydning for Midt-Helgeland som region. Tiltak merket med blått er satsinger hvor Næringsforum Midt-Helgeland vil ta et særlig felles ansvar for gjennomføring. I tabellen nedenfor er det brukt noen forkortelser, bl.a. FS/FP/HP, som betyr FS; forstudie (idèfase), FP; forprosjekt (planlegging/utredning) og HP; hovedprosjekt (gjennomføring av prosjektidè). Forum (betegner Næringsforum Midt- Helgeland - altså samarbeidet mellom de fem kommunene), regionrådet (Helgeland Regionråd), IN (Innovasjon Norge), NFK (Nordland fylkeskommune). 3.1 Fokusområde infrastruktur Mål: Gjøre infrastruktur til et konkurransefortrinn for regionens næringsliv. 8

9 STRATEGI ER a) Styrke samfe rdsel og komm unikas jon for person og gods. GJENNOMFØRING AV STRATEGI Sikre forlengelse og frekvens ved Stokka Lufthavn TILTAK OG PROSJEKTER ) Arbeide for at Stokka Lufthavn forlenges til meter: Inn i Transportpla n Nordland Inn i neste NTP (6-2020) NÅ R 4> 4> AN SV - AR LI G Or df. Og N.s jef (A K) SAMA RBEID S- PARTN ERE Politikk, adm. og næringsl iv RESSURS ER (tid/stillinge r/kr) 1.2) Støtte AVINOR i arbeidet med å få definert en mellomkategori flyplass mellom meter. Bl.a. ut fra sikkerhetsregime. Vi er best tjent med fly med passasjerer på og god frekvens. 4> Videreutvikle Mosjøen som godsknutepunkt på Helgeland, for gods som krysser vei/bane/båt. 1.3) Alstahaug er med i ruteutviklingsprosjekt i Norge, og dette pågående prosjektet bør videreføres. Målet er å utvikle flere flyruter tilpasset næringsliv. 1.4) Etablerer Terminal Mosjøen 1.5) Videreutvikle Mosjøen havn (Helgeland Havn) for tømmerutskiping 1.6) Jernbanependel Bodø Mosjøen til Sverige og videre til 4> M ON / Or df V M ON Forum Helgela nd Havn 9

10 STRATEGI ER GJENNOMFØRING AV STRATEGI Jobbe for fastlandsforbind else Herøy- Dønna, og bedre ferge- og hurtigbåtforbind else i region Videreutvikle kollektivtilbud innen felles BA-region Sikre videre drift og utvikling av Mosjøen Lufthavn TILTAK OG PROSJEKTER 4-16 Polen 1.7) Delta aktivt i pågående konseptvalgsutredni ng (KVU) som grunnlag for å realisere forbindelse mellom øyer fastland, samt Sandnessjøen - Mosjøen. 1.8) Arbeide for økt frekvens på fergene inntil etablert fastlandsforbindelse ved å påvirke NTP. 1.9) Utvikle ferge- /transporttilbud Lurøy/Træna - Nord- Dønna/Levang. 1.10) Bedre veiforbindelse mellom Herøy og Dønna. 1.11) Utrede, foreslå og påvirke tilpasning av kollektivtilbud etter Toven-tunellen, som åpner for økt pendling også for skoleungdom tom øyene Mosjøen. 1.12) Påvirke politiske prosesser? NÅ R > AN SV - AR LI G Or df. Hal d N.s jefe r Or df. HA LD N.s jefe r/m on/ ord f Or df. V SAMA RBEID S- PARTN ERE NFK/SV V Nærings liv/ næringsf orening/ regionrå d/ politikk Transpo rtselskap. NFK. Regionr åd. Regionr åd RESSURS ER (tid/stillinge r/kr) 10

11 STRATEGIE R b) Fremti dsrettet arealpl anleggi ng GJENNOMFØRING AV STRATEGI Attraktive og tilrettelagte arealer for næring (land/hav), samt bolig og fritidsbolig TILTAK OG PROSJEKTER ) Oppfølging og rullering av eksisterende arealplaner/kystsone plan. Ved behov utvikle nye. Koordinering på tvers av kommunene i regionen. 1.14) Samarbeide om boligpolitisk handlingsplan for attraktive boområder. - Vektlegge også visualisering av areal. - Stimulere til mangfold av tomter og utbyggere, og en kombinasjon av private og offentlige felt. NÅ R 4> 4> 5 AN SV- AR LIG N.sj ef/ Plan avd/ land br N.sj ef/ IKT N.sj ef. Her øy SAMA RBEID S- PART NERE Politikk, adm. og nærings liv Område utvalg. Forum Private utbygge re Forum Private utbygge re Grendel ag? RESSURS ER (tid/stillinge r/kr) 1.15) Samarbeide om boligmesse/ boligbyggerskole i kommunene. Tilrettelegging for høyhastighets internettdeknin g i hele regionen 1.16) Posisjonere oss ift. midler og utbygging for bedre internettdekning i hele regionen, gjennom påvirkning mot NFK og utbyggere. Fiber eller annen tidsaktuell teknologi For um/ IKT Ordføre re i region Regionr åd 11

12 STRATEGIE R c) Gode service tilbud GJENNOMFØRING AV STRATEGI Rask, servicevennlig og kompetent offentlig saksbehandling og rådgiving TILTAK OG PROSJEKTER ) Etabler felles prosjekt for mer næringsvennlig kommune, med systematiske og jevnlige kundemålinger og basert på det servicemål herunder redusert saksbehandlingstid. 1.18) Etabler felles prosjekt for digital sømløst søknadsbehandling innen plan- og byggesaker. NÅ R 4> 5> AN SV- AR LIG Råd man n/fo rum / adm IKT / For um SAMA RBEID S- PART NERE Politikk, adm. og nærings liv. NFK. Departe ment NFK RESSURS ER (tid/stillinge r/kr) Stimulere til velutviklede lokale servicetilbud (kultur, varehandel, sosiale møtesteder, infrastruktur som drosjer, overnatting, møterom mv) 1.19) Arbeide for å styrke sentrumsfunksjoner, spesielt i regionsentrene Sandnessjøen og Mosjøen. Herunder dialog med næringsaktører som er nylig tilflyttet og potensielle nye etableringer. 5> For um/ Nær ings fore ning er Gode kjernetilbud innen helse, skole og barnehage. Herunder også tilbud om internasjonal skole (se 1.20) Prosjekt for å utrede og etablere internasjonal skole i regionen 5 For um/ Råd man n Olje/ga ssnæringe n m.fl. 12

13 STRATEGIE R GJENNOMFØRING AV STRATEGI kompetanse) TILTAK OG PROSJEKTER 3 NÅ R AN SV- AR LIG SAMA RBEID S- PART NERE RESSURS ER (tid/stillinge r/kr) SUM RESSURSER Kr. + årsverk Kommentarer: Dette er det viktigste fokusområde i næringsplanen, hvor kommunene vil ta et hovedansvar for gjennomføring av sentrale tiltak og prosjekter. Dette vil bli gjennomført i nært samarbeid med andre aktører, i og utenfor regionen. 13

14 3. 2 Fokusområde kompetanse Mål: Tilstrekkelig tilgang på kompetanse og relevant arbeidskraft STRATEGI GJENNOMFØRING AV TILTAK OG NÅ ER STRATEGI PROSJEKTER R a) Attra ktive studie - og elevti lbud som nærin gslive t etters pør Lokale utdanningstilbud i samsvar med næringslivets behov, både ift. vgs, høyskoler og etterutdanning. Samarbeid om hvor de enkelte tilbud skal ligge. 2.1) Utvikle dagens tilbud innen vgs. og øke elevtall. - Bl.a. ved økt samarbeid mellom vgs i Mosjøen og Sandnessjøen - Gode pendlerløsnin ger - God markedsførin g av studier, også nasjonalt 2.2) Arbeide for nytt studietilbud innen overflatebehandli ng. Løp end e > ANS VAR LIG SVS/ Studi e- senter et Studi esente ret Foru m?? SAM ARBE IDS- PART NERE Forum NFK Forum / Nærin gsfor./ enkelt bedrift er/nf K RESSU RSER (tid/still inger/kr ) 2.3) Arbeide for høyskoletilbud innen subsea. Gå videre med FP som følger opp pågående FS. Styrke muligheten til å 2.4) Arbeide for Foru Nærin fullføre et regionale tilbud 5> m? gsfor., utdanningsløp i med universitets- Høysk og høyskolefag olen regionen. på Nesna og Narvik Sterkere samarbeid 2.5) Forsterke Oppl Nærin 14

15 STRATEGI ER GJENNOMFØRING AV STRATEGI mellom næringsliv og utdanningsinstitusjone r TILTAK OG PROSJEKTER lærlingeordning og lærlingeplasser i lokalt næringsliv 2.6) Videreutvikle traineeordning for regionen 2.7) Etablerer et prosjekt for økt samhandling mellom skole og næringsliv større integrering. NÅ R 4> 5> 5> ANS VAR LIG æring skont or. RKK o.a. MON Foru m SAM ARBE IDS- PART NERE gsfore ninger. NFK. RESSU RSER (tid/still inger/kr ) Styrke og utvikle studiesentrene som motor, megler og møteplass for kompetansearbeid 2.8) stimuler til samarbeid mellom studiesentrene, samt mellom dem og næringslivet 4-15 Studi esente r Nærin gsfore ninger b) Et nyska pende og komp etent nærin gsliv Kompetanseutvikling og nyskaping i eksisterende næringsliv som bidrar til vekst og økt verdiskaping lokalt Stimulere til nyetableringer og 2.9) Utvikle kompetansepakke /program mot næringslivet innen aktuelle tema som strategi, styre, marked, generasjonsskifte, HMS, leverandørutvikli ng mv. Evt. se hva IN har av program. Forankre dette via et samarbeid mellom næringsforeninge ne i region. 2.10) Vurdere fellestiltak for å stimulere Foru m Foru m Nærin gsfor/ næring ssjef/ inkuba tor/in/ Studie senter NFK 15

16 STRATEGI ER GJENNOMFØRING AV STRATEGI gode gründermiljø Støtte opp om klyngedannelser og faglig fellesskap TILTAK OG PROSJEKTER gründere, evt. kopling mot inkubatormiljø. NÅ R ANS VAR LIG SAM ARBE IDS- PART NERE RESSU RSER (tid/still inger/kr ) c) Tilret teleg ge for innfly ttere Felles digitalt mottakskontor for innflyttere, ledige stillinger, botilbud, skoletilbud mv. Velkomstpakke Positiv markedsføring av regionen 2.11) Et prosjekt for å etablere en felles webside for enkel info og navigering. Kople dette mot prosjektet Vi vil heim hos MON. 5 Foru m/ Øyvin d MON Tilbud om internasjonal skole SUM RESSU RSER Kr. + årsverk Kommentarer: Kompetanse er et fokusområde hvor vi er avhengig av initiativ og sterkt forankring hos både næringsliv og utdanningsmiljø i regionen. Kommunene kan påvirke og legge til rette for tiltak, og ønsker spesielt å bidra til at samarbeid og samhandling mellom utdanning og næringsliv styrkes. 16

17 3.3: Fokusområde posisjonering Mål: Bli synlig nasjonalt (og internasjonalt) - som en ledende vekstregion med positivt omdømme. STRATEGI ER a) Felles marke dsførig av region en som bo- og arbeid sområ de, samt som besøk ssted. GJENNOMFØRING AV STRATEGI Bygge kjennskap og positive assosiasjoner til regionen TILTAK OG PROSJEKTER 3.1) FP for å utvikle felles kommunikasjonss trategi mht. å posisjonere regionen. Herunder lag profileringsmateri ell/ budskap, film. Vurdere kanaler og strategisk tilstedeværelse, nettverk m.v. I senere HP: - Gjøres materiell tilgjengelig for både offentlige og private aktører. - Gjennomførin g av markedsføring sstrategi og presentasjon i viktige kanaler og fora, nasjonalt evt. internasjonalt 3.2) Markedsfø ring av logistikktilbud i regionen, også som NÅ R 4 5 ANS VAR LIG Foru m MON / Alsta haug kom mune SAM ARBE IDS- PART NERE Nærin gsfor./ politik k Helgel and Reiseli v RESSU RSER (tid/still inger/kr ) 17

18 STRATEGI ER GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER infrastruktur for bedriftsetabler ing/utvikling NÅ R ANS VAR LIG SAM ARBE IDS- PART NERE RESSU RSER (tid/still inger/kr ) Bygge lokal stolthet og fremsnakking av regionen 3.3 Positiv lokal omdømmebyggin g: eget prosjekt for å markere enighet, fellesskap, fremsnakking - Vi er fra Helgeland m.v. Foru m Region råd Nærin gsfore ninger Grend elag? STRATEGI ER b) Synli ggjøri ng av regio nen som vekst motor i lands delen og nasjo nalt GJENNOMFØRING AV STRATEGI Kunnskapsform idling om regionen også nasjonalt. TILTAK OG PROSJEKTER 3.4) Få frem lokale fakta som profilerer regionen. Samle dette i egnet presentasjon. Bruk dette aktivt på konferanser, i presse, ovenfor beslutningsmiljø som NFK, NHO, Stortinget, andre. Årlig oppdatering i et Indeks Midt- Helgeland? NÅ R 4 ANS VAR LIG Foru m SAMARB EIDSPAR TNERE NFK/Indek s Vefsn/lokal e banker mv RESSUR SER (tid/stillin ger/kr) c) Påvirk ning på politis ke proses ser, i fylket Politisk enighet lokalt, bruke nettverk påvirke aktivt. 3.5) Skaffe oss kunnskap om politiske prosesser og når vi kan påvirke fylkesnivå og nasjonalt. Prioritere saker vi skal påvirke. Legge langsiktig Lø pen de Ordf ørere Regionrådet /øvrig politisk ledelse 18

19 STRATEGI ER og nasjon alt GJENNOMFØRING AV STRATEGI strategi for påvirkning. TILTAK OG PROSJEKTER 3.6) Fast årlig møte med Nordlands-benken. Skape arena. NÅ R ANS VAR LIG SAM ARBE IDS- PART NERE RESSU RSER (tid/still inger/kr ) SUM RESSUR SER 3.7) Lag arenakalender og prioritere tilstedeværelse. Kr. + månedsv erk Kommentarer: Å synliggjøre og bygge profil for regionen er et langsiktig arbeid. Første fase av denne satsingen omfatter derfor å få frem dokumentasjon, fakta og historier som fremmer et ønsket budskap om hva vi har og kan tilby. Gjennomføring av synliggjøring og posisjonering må skje i nært samarbeid mellom kommuner, næringsliv og innbyggere. 19

20 3.4 Fokusområde samarbeid Mål: Styrke samarbeidet lokalt fremstå som en enhet utad. STRATEGI GJENNOMFØ TILTAK N ANSVAR ER RING AV STRATEGI OG Å LIG PROSJEKT R ER SAMARBEIDSP ARTNERE RESSUR SER (tid/stillin ger/kr) a) Etable r samar beidsf orum mello m komm unene innen nærin gsutvi kling Etabler prosjekt organisa sjon (Forum) for gjennom føring av denne strategis ke planen, med faste og formelle møteare na både på politisk og adm. nivå. 4.4) Formaliser arbeidet med implementeri ng og oppfølging av felles strategisk næringsplan i prosjektorgan isasjonen Forum/Næri ngsforum Midt- Helgelands (MHNF) Forum Ordførere/politisk ledelse. Rådmenn/landbru k/teknisk. Næringsforeninge r mv. Driftsmid ler. Møter min 1 g/mnd. Utrede fremtidi g form på samarbe id 4.5) Eget prosjekt for å vurdere mest egnet fremtidig samarbeidsm odell Forum Rådmenn og ordførere. Distriktssenteret, NFK. Omsøkt midler fra KMD b) Stimul ere til klynge r i viktig Påvirke til klynger og samarbe 4.1) Regulering og tilrettelegging av felles infrastruktur Forum Næringsforeninge r, næringshager, bedrifter, IN, 20

21 STRATEGI ER GJENNOMFØ RING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKT ER N Å R ANSVAR LIG SAMARBEIDSP ARTNERE RESSUR SER (tid/stillin ger/kr) e bransj er id innen de prioriter te næringe r for fysiske og virtuelle klynger med mer. Innsalg/mark edsføring. Etablere nærings parker 4.2) Utred etablering av næringsparke r i regionen Forum Næringsaktører, næringshager, kunnskapspark, NFK, SIVA. c) Styrke samha ndling mello m nærin gsliv på tvers av region en Økt samarbe id mellom næringsf oreninge ne 4.3) Eget prosjekt for økt samarbeid. Forum Omsøkt midler KRD Felles møteare naer mv., også mellom privat og offentlig sektor. 4.3) Eget prosjekt for økt samarbeid. Næringsfor eninger SUM RESSUR SER Kr. + årsverk Kommentarer: Samhandling dreier seg primært om hvordan vi samarbeider og kommuniserer lokalt. Mye er 21

22 bevisstgjøring av holdninger og formidling av muligheter fremfor problemer. Dette er et viktig område for å bygge lokal stolthet, og ledere og autoritetspersoner på alle nivå har et særlig ansvar for å fremstå som gode forbilder. Det er også viktig å skape nettverksarena for å utvikle relasjoner og samhandling mellom næringsliv og kommuner. Her vil kommunene og næringsforeninger spille en sentral rolle. Hensikten er å øke dialogen og dermed skape mer Vi-følelse for viktig utvikling av Midt- Helgeland som region. 22

23 4. RESSURSER OG FINANSIERING Ressurser: Summert er ressursanslagene slik for gjennomføring av tiltak i handlingsplan for INNSATSOMRÅDE EKSTERNE KOSTNADE ÅRSVERK/TIDSRESSU RS KOMMENTARE R R 1. INFRASTRUKT UR 2. KOMPETANSE 3. POSISJONERIN G 4. SAMARBEID SUM RESSURSER Kr. Ca 1 ¼ årsverk. Ekskl. konkrete prosjekter. Ca 25 % stilling fra hver av de fem kommunene, tot. 1 ¼ stilling. Anslagene ovenfor er grovt estimert. Eksterne kostnader vil påvirkes av om oppgaver organiseres som prosjekter med eget prosjektorganisasjon og evt. kjøp av eksterne utredninger og annen bistand. Tids-/personellressurser er anslått for å estimere omfang av menneskelige ressurser/timeverk ut over eksterne kostnader. Det er her forutsatt at hver av de fem kommunene i regionen avsetter interne ressurser primært i form av at næringssjef/næringsapparat møtes 1 gang pr måned for koordinering og oppfølging av tiltak. I tillegg deltar utviklingsressurser fra landbruk i aktuelle saker og tema. Samarbeidet er ment å også kunne bidra til noen effektiviseringsgevinster i næringsarbeidet. Finansiering: Det foreslås å sette av 5 % av næringsfondet i alle fem kommunene til drift av felles næringsforum /Forumet. Eksterne kostnader ut over dette finansieres gjennom: a) Søknad om midler fra næringsfond i de fem kommunene b) Søknad om partnerskapsmidler gjennom regionrådet c) Evt. søknad om medfinansiering direkte fra andre kilder, for eksempel Nordland fylkeskommune, departement mv. Interne kostnader finansieres over drift i den enkelte kommune. Her anslått til samlet 1,25 stilling samt noe utlegg/reisekostnader mv. fra ordinære budsjetter. I tillegg bidrar utviklingskapasitet i landbruksetatene i de fem kommunene etter behov. 23

24 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen, Vefsn kommune Sak nr.: 75/14 Møteplan 1.halvår 5. Møtedato 20 og Helgeland Regionråd har ca. 6 styremøter pr år + årsmøte. Innstilling: Møteplan for Helgeland Regionråd våren januar, styremøte. Sandnessjøen - felles med Brønnøysund 25.mars felles ordførermøte mars Helgelandskonferansen april styremøte. Brønnøy - felles med Brønnøysund Årsmøte i uke 26., Herøy eller Leirfjord? Saksfremlegg: Andre møter og arr. Fylkestingets møteplan vår 5: Det var ikke lagt ut møtested ennå. 16.februar 5 20.april 5 8.juni 5 Det er kommet ønske om at vi samordnet vår møteplan med Sør-Helgeland slik at en kan ta opp felles saker. I samarbeid med Sør- Helgeland har en kommet frem til disse datoene: Møteplan for Helgeland Regionråd våren januar, styremøte. Sandnessjøen - felles med Brønnøysund 25.mars felles ordførermøte mars Helgelandskonferansen april styremøte. Brønnøy - felles med Brønnøysund Årsmøte i uke 26., Herøy eller Leirfjord? Konferanser og messer januar Nord i Sør januar Nordlandskonferansen, Bodø 3-4 mars Fylkesmannen, kommunedagene og Strategikonferansen, KS mars Helgelandskonferansen april Seafood Brussel juni Offshore-Nordland, Sandnessjøen 24

25 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen Sak nr.: 76 /14 Høsting av tang og tare på Helgeland Møtedato 20. og Ordføreren i Herøy har sendt inn saken til Helgeland Regionråd. Forslag til vedtak Helgeland Regionråd viser til dokumentasjon om at tang og tare-systemer er ranket blant de mest produktive økosystemer på hele kloden med en årlig planteproduksjon på over 10 kg biomasse pr kvadratmeter er ikke uvanlig i slike systemer. Sekundærproduksjonen, produksjon av små dyr, er ikke like lett å dokumentere men er beregnet til størrelsesorden 1,5 kg pr m 2 pr år, noe som også er oppsiktsvekkende høyt. Nedgang i kystfiske er korrelert med nedgang i tareskog både på Helgelandskysten og på Finnmarkskysten, og krabbefangster er korrelert med grad av nedbeiting av tareskog på Trøndelagskysten. Helgeland Regionråd er derfor svært er bekymret for iverksetting av kommersiell taretråling på Helgelandskysten uten dokumentasjon på konsekvensene. Helgeland Regionråd krever at det igangsettes en konsekvensutredning av virkningene på økosystemet ved høsting av tare langs kysten før det gis tillatelser til taretråling. Hvis en eventuell tillatelse gis krever Helgeland Regionråd at det utarbeides en forvaltningsplan for høsting av tareskog. Helgeland Regionråd krever at kommunene blir høringspart i søknader vedr høsting av tang og tare i de områder som berører den enkelte kommune. Saksfremstilling: Taretråling på Helgelandskysten Nedbeiting av tareskogen i Midt-Norge og Nord-Norge har pågått i år. Nedbeitede områder ble først dokumentert fra Vega rundt Beretninger fra fiskere kan imidlertid tyde på at nedbeitingen startet omtrent samtidig langs kysten fra Trøndelag til Troms allerede på begynnelsen av 70-tallet. I Norge er det observert nedbeitede tareskogområder fra Nordmøre til grensa mot Russland. Det finnes ikke målinger av hvor stort areal dette utgjør totalt, men et grovt overslag er på rundt 2000km2, som omtrent tilsvarer arealet til Vestfold fylke. Dette har vedvart i rundt 30 år, og betydningen av tareskogen er etter hvert godt dokumentert bl.a. ved forskning i norske farvann. Tang og tare-systemer er ranket blant de 25

26 mest produktive økosystemer på hele kloden, og en årlig planteproduksjon på over 10 kg biomasse pr kvadratmeter er ikke uvanlig i slike systemer. Sekundærproduksjonen, produksjon av små dyr, er ikke like lett å dokumentere men er beregnet til størrelsesorden 1,5 kg pr m 2 pr år, noe som også er oppsiktsvekkende høyt. Disse dyrene er funnet i mageprøver hos fisk fanget i tareskog og er funnet å utgjøre den viktigste næringen til de fleste fiskeslag som utnytter tareskog. Hvor mye av produksjonen i tareskogen som direkte utnyttes av fisk er ikke studert, men teoretisk skulle produksjonen kunne gi en årlig avkastning på oppimot 200 tonn fisk pr kvadratkilometer. Imidlertid viser undersøkelser at tareskog er et eksportsystem som eksporterer produsert biologisk materiale opp i fjæra, ut i vannmassene og tilfører næring til pelagiske systemer så vel som til dypere bunnområder (næring til fisk, reker, krabbe, hummer, sjøfugl oa). Tareskog er således funnet å være et system med stor produksjon av betydning for kystfarvann og ressurser både inni og utenfor selve tareskogen. I gjennomsnitt er det funnet over individer makrofauna (dyr større enn 1 mm) pr tareplante i Norge. Det er funnet høye tettheter av fisk assosiert med tareskog og særlig i sommer og høstsesongen, men dette er ikke kvantifisert. Nedgang i kystfiske er korrelert med nedgang i tareskog både på Helgelandskysten og på Finnmarkskysten, og krabbefangster er korrelert med grad av nedbeiting av tareskog på Trøndelagskysten. Det er også påvist et høyt biologisk mangfold av planter, små dyr, større skalldyr og fisk i tareskog. Over 50 arter planter, over 300 innvertebrater og over 20 arter fisk er identifisert, og det forventes å finnes mer dersom undersøkelser utvides. For mer dokumentasjon av dette temaet og referanser i norsk og internasjonal litteratur kan det vises til Nedbeiting av tareskog i Norge, Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet, De økologiske og økonomiske effektene av denne omfattende nedbeitingen synes å være meget omfattende Høsting av tare Det ble gitt tillatelse til prøvehøsting helt sør på Helgeland i 4 og interessen for taretråling i kommersiell regi på Helgeland vil sannsynligvis øke i årene som kommer. Høsting av stortare er strengt regulert, men møter allikevel motstand i enkelte områder. Tareforekomstene på Helgeland er under kartlegging av både NINA og HI. Tarenæringen har et økende behov for stortare til produksjon av alginat, blant annet til farmasi. Selskapet FMC Biopolymer, som er hovedaktør i bransjen, søkte derfor i 4 Fiskeridirektoratet om tillatelse til videre ressurskartlegging og prøvehøsting i Nordland og Nord-Trøndelag fylke. Totalt ble det søkt om 9000 tonn fordelt på 4 nye felt i 4 i Nordland og tonn fordelt på 10 ny felt i Nord-Trøndelag. Høsting av tare forvaltes av Fiskeridirektoratet under havressursloven. Stortare, Laminaria hyperborea, kan bli 20 år, ca. 3mlang og veie 4kg og trives best i grunnområder med mye strøm ned til 30-35m. Den er festet til hardbunn med et festeorgan (hapter) og en stilk og hvert år vokser det ut et nytt oppsplittet blad. Stortare høstes på 2 20 meters dyp på kyststrekningen Rogaland Sør-Trøndelag. Fylkene er delt inn i rullerende høstefelter, og det enkelte felt er åpent for taretråling hvert femte år (hvert fjerde år i Rogaland). Det er i dag en viss skepsis mot at det iverksettes taretråling på Helgelandskysten før man har gode undersøkelser som kan si noe om konsekvensene av taretråling. Høsting av stortare har flere steder vært gjenstand for en ressurskonflikt mellom kommuner, fiskere og næringen. Stortaren er utvilsomt en betydelig ressurs, men det er en forutsetning at uttak av stortare skal være bærekraftig og ha et lavest mulig konfliktnivå i fremtiden. Selskapet FMC mener å kunne dokumentere at tarehøsting ikke gir mindre fisk: Her vises det til at totalbestanden av tare er beregnet til 50 mill tonn, nedbeiting av tare til 20 mill tonn, stormer og bølger river løs ca. 7,5 mill tonn og tarehøstingen utgjør ca. 160 tusen tonn per år. 26

27 Stor skepsis til taretråling Dokumentasjon viser at tang og tare-systemer er ranket blant de mest produktive økosystemer på hele kloden med en årlig planteproduksjon på over 10 kg biomasse pr kvadratmeter er ikke uvanlig i slike systemer. Sekundærproduksjonen, produksjon av små dyr, er ikke like lett å dokumentere men er beregnet til størrelsesorden 1,5 kg pr m 2 pr år, noe som også er oppsiktsvekkende høyt. Nedgang i kystfiske er korrelert med nedgang i tareskog både på Helgelandskysten og på Finnmarkskysten, og krabbefangster er korrelert med grad av nedbeiting av tareskog på Trøndelagskysten. Det er derfor helt forståelig at det reageres kraftig blant kystbefolkningen at når endelig tareskogen er kommet tilbake, gis det tillateleser til å tråle på denne sårbare ressursen som har så enorm betydning for oppvekstområder for fisk og skalldyr langs kysten, uten at de folkevalgte i de samme kystområdene får muligheten til å gi sitt syn på dette. 27

28 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen Sak nr.: 78/14 Bedre skatte- og avgiftsforvaltning Utredning av ny kontorstruktur i Skatteetaten Møtedato 20. og Helgeland regionråd har mottatt denne saken fra medarbeiderne på lokale skattekontor i vår region. Innstilling: Helgeland Regionråd register at det på nytt planlegges omorganiseringer fra staten som får store konsekvenser for distriktene. Helgeland Regionråd krev at det i omstillingsarbeidet også ser på muligheter til å legge flere statlige arbeidsplasser til distriktskommunene og at omorganiseringen av tjenesten ikke føre til dårligere tjenestetilbud ute i regionene. Saksfremlegg: Regjeringens har igangsatt et arbeid med å modernisere og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen. Fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter skal med dette få en naturlig samling i Skatteetaten. Samtidig skal den nye tolletaten styrkes og rendyrkes til grensekontroll og vareførsel for å møte fremtidige utfordringer på grensen. Formålet med arbeidet er redusert ressursbruk, forenkling for innbyggere og næringsliv, styrket bekjempelse av svart økonomi og bedre grensekontroll. For distriktene betyr dette reduksjon av offentlige arbeidsplasser og lengre avstander til tjenesten. Finansdepartementet over sendte oppdragsbrev til Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet i september 4. Oppdragsbrev utredning av systemmessige moderniseringsbehov for Toll- og avgiftsetaten etter oppgaveoverføring til Skatteetaten De viser til oppdragsbrev om overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten av 28. mars 4 og satsningsforslag fra Skattedirektoratet (SKD) av 30. juni 4 og Tollog avgiftsdirektoratet (TAD) av 1. juli 4. Finansdepartementet vil i dette oppdragsbrevet gi nærmere føringer for en fellesutredning mellom TAD og SKD for fremtidig IKT-støtte for de delene av TVIST som ikke direkte gjelder særavgiftssystemene. Dette brevet utdyper punkt 5.4 i oppdragsbrevet av 28. mars 4. Gjenværende TVIST-portefølje kan i hovedsak deles i to, bestående av «kunderegister» (FKR) og «kontrollsystemer» (PUS og VIRK). Side 3 28

29 Bakgrunn TAD har tidligere utarbeidet et konseptvalg og kostnadsramme for fornyelse av TVISTsystemene, herunder systemene for håndtering av særavgifter. Den utløsende årsaken til prosjektet var at systemleverandøren varslet at support og feilretting på dagens teknologiske plattform (Sysdul) bortfaller ved utgangen av 8. Vi viser i denne sammenheng til KS1- rapport av 22. februar 3 om fornyelse av TVIST-systemene og prosjekt-styringsunderlag for TVIST-prosjektet av 27. november 3. Regjeringen startet i mars 4 et arbeid med sikte på overføring av forvaltningen av særavgiftene og merverdiavgift ved innførsel fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten, jf. oppdragsbrev av 28. mars 4. En naturlig del av dette er at Skatteetaten også overtar ansvaret for utvikling av nye IKT-systemer for forvaltningen av særavgifter. Endringene vil på flere områder forutsette et tett samspill mellom Skatteetaten og den nye tolletaten. Regjeringens hovedmål i arbeidet med en bedre skatte- og avgiftsforvaltning er: SKD og TAD ble i oppdragsbrevet bedt om å utrede hvordan disse målene i størst mulig grad kan nås gjennom overføring av ansvaret for forvaltningen av særavgifter og merverdiavgift ved innførsel, herunder plan for praktisk gjennomføring av omstillingen og overordnet forslag til fremtidig regelverk, prosesser og prosedyrer. Dette utredningsarbeidet pågår fortsatt, og endelig rapport fra direktoratene skal foreligge innen årsskiftet. Grunnet tidsaspektet med «end of life-problematikken» og tidsfrister i budsjett-prosessen har enkelte av prosessene på IKT-området ligget i forkant av resten av utredningsarbeidet. SKD ble i oppdragsbrevets punkt 5.1 bedt om å vurdere hvordan ny særavgiftsløsning kan innpasses i Skatteetatens egen arkitektur og systemportefølje. SKDs løsningsforslag ble presentert i satsningsforslag av 30. juni 4. Det legges opp til at endelig prosjektstyringsdokument ferdigstilles tidlig i 5, og at kostnadsramme for prosjektet deretter kan fastsettes av Stortinget. TAD fikk i oppdragsbrevets punkt 5.4 i oppgave å starte planleggingen av moderniseringen av gjenværende TVIST-portefølje. Replanleggingen skulle ivareta de funksjonelle behovene fra konseptvalgutredningen. Etter FINs oppfatning har TAD i satsingsforslag av 1. juli 4 ikke i tilstrekkelig grad vurdert mulig gjenbruk av SKDs løsninger.utgangspunktet for tilleggsoppdraget som gis i dette brevet er Regjeringens forutsetning om en mest mulig effektiv fremtidig skatte- og avgiftsforvaltning. I departementets oppdragsbrev fra mars skriver FIN blant annet at etatene skal arbeide for å etablere nye IKT-systemer for å understøtte ny oppgaveløsning, etablere nye samhandlingsløsninger og etablere samordnede IKT-løsninger i etatene, omforent grensesnitt, informasjonsutveksling, felles standarder og metodikk. FIN påpekte videre at Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet sammen skal identifisere hensiktsmessige IKT-grensesnitt mellom etatene. FIN mener etatene til nå ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp disse føringene fra oppdragsbrevet. 29

30 Kunderegister I oppdragsbrevet fra mars er det helt konkret bedt om at det utredes om det er mulig og kostnadseffektivt at Toll- og avgiftsetaten kan benytte Skatteetatens partsregister istedenfor å utvikle nytt felles kunderegister (FKR). TAD har i satsningsforslaget av 1. juli 4 presentert tre løsningsmodeller, men løsningen skissert i oppdragsbrevet er slik departementet ser det ikke drøftet og vurdert opp mot øvrige løsningsforslag. FIN ber om at etatene i samarbeid utreder dette alternativet som opprinnelig forutsatt. Etatene skal foreslå en kostnadseffektiv løsning som underbygger begge etaters funksjonelle behov. Kontroll- og etterretningssystemer Dagens TVIST-systemer omfatter blant annet kontrollsystemene VIRK og PUS. I dokumentet "Forprosjekt- fornyelse av TVIST-systemene, Prosessforbedringsforslag, kontrollområdet", av 20. august 3 skriver TAD blant annet at "objektutvelgelsen har store udekkede funksjonelle behov i dagens kontrollprosesser". Det er avgjørende at arbeidet med å utrede og utvikle hensiktsmessig IKT-støtte til etatens grensekontroll sees i lys av ev. endringer både i oppgaver og arbeidsprosesser i grensekontrollen, jf. oppdragsbrev om styrket grensekontroll av 28. mars 4. Forslag om nye IKT-systemer skal være forankret i den nye tolletatens virksomhetsarkitektur, IKT strategi, IKT arkitektur og IKT-målbilde.» Det er i denne sammenheng avgjørende at Toll- og avgiftsetatens IKT-systemer utnytter mulighetsrommet, eksempelvis på kontroll-området, og legger til rette for utvikling og nye arbeidsformer på området, herunder for en mer integrert oppgaveløsning mellom Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten. Det er viktig å se de systemmessige behovene i sammenheng også med mulig samordning av oppgaveløsning for risikoprofiler, etterretning og kontroll. SKD skal som del av arbeidet med utvikling av IKT-støtte for særavgifter, utvikle en analyseplattform som legger til rette for at innsamling, bearbeiding, vurdering og formidling av etterretningsinformasjon og analyser kan utnyttes bedre i begge etater og hvor varer og pengestrømmer knyttet til alle avgifter og toll sees i sammenheng. Finansdepartementet ber TAD og SKD utrede en løsning som understøtter et økt operativt kontroll- og etterretningssamarbeid mellom Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten. Dette kan skje ved bedre utnyttelse av foreliggende informasjonsgrunnlag gjennom analyser og løpende oppdaterte risikoprofiler. Det må også hensyntas hvordan de funksjonelle behovene som er foreslått i TADs satsningsforslag av 1. juli 4 kan ivaretas best mulig. I tillegg til kontrollfaglige vurderinger, er hensynet til effektiv ressursbruk helt avgjørende. Direktoratene skal således som del av dette arbeidet, vurdere om den analyseplattformen som utvikles i SKD for avgiftshåndteringen kan utvides/utnyttes til å dekke Toll- og avgiftsetatens behov, jf. TADs forslag av 1. juli 4. 30

31 Behov for nye grensesnitt Som følge av at forvaltningen av særavgiftene og merverdiavgift ved innførsel overføres til Skatteetaten, antas det å være behov for nye grensesnitt mellom vareførsels-systemene og særavgifts- og merverdiavgiftssystemene. Dette gjelder spesielt grensesnitt mellom TVINN og Skatteetatens avgiftssystemer. Direktoratene skal utrede hvilke grensesnitt som må etableres eller endres og beskrive hvilke prosess- og systemmessige endringsbehov dette vil medføre. Videre prosess Som følge av et sannsynlig tettere grensesnitt mellom etatenes nye IKT-systemer mener FIN det er naturlig at arbeidet med utredningen av et nytt forslag til håndtering av gjenværende TVIST-portefølje gjennomføres av TAD og SKD i samarbeid. Det skal gjennom høsten 4 utredes flere områder som vil være avgjørende for framtidig grensesnitt mellom Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Dette gjelder først og fremst utredning om reskontro og avklaringer om hvordan det samlede kontroll-arbeidet skal være i fremtiden med de nye grensesnittene. Disse utredningene vil etter FINs oppfatning kunne påvirke IT-porteføljen i begge etater, og vil derfor fordre en tett samhandling mellom etatene. FIN ga i oppdragsbrevet en rekke føringer for hvilke IKT-relevante problemstillinger som må håndteres i forbindelse med oppgaveoverføringen. FIN understreker at en vellykket gjennomføring av oppgaveoverføringen av særavgifter og mva. ved innførsel avhenger av gode og effektive IKT-løsninger. Arbeidet med utvikling av særavgifts-sytemer i SKD og hvordan særavgiftssystemene i TVIST skal benyttes fra 1. januar 6 er tidskritisk og må prioriteres. Dersom etatene ikke har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre arbeidet med særavgifter og «rest-tvist» parallelt, skal arbeid med IKT-støtte til særavgiftene klart prioriteres først. I lys av at den mest tidskritiske delen av TVIST-porteføljen skal håndteres av Skatteetaten gjennom arbeidet med ny særavgiftsløsning, mener FIN det også kan være grunnlag for å vurdere "end of life"-problematikken (for FKR, PUS og VIRK) på nytt. Det synes klart for departementet at behovet for hyppige endringer i resterende TVIST-systemer ikke er like avgjørende som for særavgiftssystemene. FIN ber direktoratene vurdere hvilke tiltak som ev. kan iverksettes for å opprettholde en forsvarlig system-støtte for de oppgavene som i dag støttes av TVIST-porteføljen utenom særavgiftssystemene (FKR, PUS og VIRK) også etter utgangen av 8. Dersom utredningsarbeidet viser at det er behov for et satsningsforslag på dette området, må direktoratene rette arbeidet inn mot aktuelle tidsfrister i budsjettprosessen. 31

32 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen Sak nr.: 79/14 Helgelandskonferansen 5. Møtedato 20. og Helgelandskonferansen er blitt en tradisjon på Helgeland, og i 4 var det HR som var tekniskansvarlig. Innstilling: Helgelandskonferansen er den 26 og 27. mars i Brønnøysund. Forslag til tema på konferansen er: 1. Samarbeidsdreven innovasjon i det det offentlige 2. Skodd for fremtiden KS arbeidsgiver politikk 3. Kommunikasjon/samferdsel betydning iht endringer i kommunestrukturen 4. Erfaringer samarbeidsreformen 5. Folkehelse Saksfremlegg: Den arrangeres hver vår og regionrådene samarbeider om innhold osv. Ansvar for teknisk gjennomføring går på omgang, og i 5 er det Sør-Helgeland Regionråd som har ansvaret. Programmet blir utarbeidet i samarbeid mellom regionrådene. Arbeidet starter med ett fellesmøte med ledere og daglig ledere i rådene i mnd. skiftet november/desember. Konferansen skal arrangeres etter selvkost prinsippet. Helgeland Regionråd må komme med forslag til tema og innledere på konferansen. 32

33 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Styret Mosjøen Sak nr.: 80/14 European Seafood Exposition 21. til 23. april 5. Møtedato 20. og Helgeland Regionråd har vært representert på European Seafood Exposition i Brussel de to siste årene. Innstilling: Helgeland Regionråd skal i samarbeid med Sør-Helgeland delta på European Seafood Exposition 21. til 23. april 5. Deltakerne må selv ta utgiftene reisen t/r, og deler av oppholdskostnadene. Saksfremlegg: Seafood Expo Global er verdens største sjømat messe. Mer enn kjøpere, leverandører, media og andre sjømat fagfolk fra over 145 land besøker utstillingen. Deltakerne møter eksisterende leverandører, nye produkter, og nettverk med andre fagfolk. Dette er det globale stede hvor sjømatnæringen møter. Nordland fylkeskommune har de siste årene vært representert med egen stand, de har vært med arrangør av konferanser ol. Helgeland Regionråd har sammen med Sør-Helgeland besøkt messen og deltatt på konferanser og møter i som Nfk sitt Brüssel kontoret har arrangert. Kostnaden er ca ,- med fly t/r Oslo Brussel, overnatting og inngang på messen. Prosjektstyret i «Kystplan Helgeland» har deltatt på messen. Deltakerne har blitt belastet med en eiendel iht deltaking. Det må være bindene påmelding. 33