ALARMSENDERSKAP PROSJEKTANVISNING (PA) EIENDOMMENES ALARMOVERFØRINGSLINJER PÅ BRANN, HEIS, SD- ANLEGG, TVERIALARM OSV. Versjon 1.3

Transkript

1 AUTOMATISK ALARMOVERFØRING TIL 110-SENTRALEN OG TOVEIS TALE PÅ HEIS ALARMSENDERSKAP PROSJEKTANVISNING (PA) EIENDOMMENES ALARMOVERFØRINGSLINJER PÅ BRANN, HEIS, SD- ANLEGG, TVERIALARM OSV. Versjon 1.3

2 Innledning Statsbygg har fokus på sikkerhet og moderne teknologi. På bakgrunn av dette har vi besluttet å innføre en ny standard for alarmoverføringer. Det betyr at vi setter opp en infrastruktur for alarmoverføringer som er beskrevet i denne monteringsanvisningen. Pass på at det benyttes sist reviderte versjon som du finner på Denne montasjen skal benyttes der det er behov for alarmoverføringer. For eksempel til 110-sentralen og/eller andre alarmoverføringer. Den nye infrastrukturen på alarmoverføringer består av sentralt alarmskap med innhold og kabling. Ett alarmsenderskap kan også betjene flere bygg. Det er driftsleder på eiendommen som bestiller og følger opp at denne løsningen blir montert i henhold til denne monteringsanvisningen. Man benytter fortrinnsvis huselektriker på eiendommen. Anlegget skal bygges etter EKOM-loven av 2003, sist endret , med tilhørende Ekomforskrifter av , siste endret , Autorisasjonsforskriften av , EMC-forskriften av , Elsikkerhetsforskriften av , EN50173 / EN50174 med tilhørende veiledninger. Kontaktpersoner Referansepersoner Internt Etat Funksjon Saksbehandler Telefon E-post ED Prosjekteier Terje Åsberg / taa@statsbygg.no OIE Prosjektleder Kåre Petter Larsen / kpl@statsbygg.no ED Rådgiver Elektro Terje Flygind / tf@statsbygg.no SBØ Rådgiver Elektro Ole Asbjørn Haugen oaha@statsbygg.no Eksternt Funks. Firma Saksbehandler Telefon E-post RIE Sønnico AS Knut Egil Hagen / Knut.egil.hagen@sonnico.no

3 Oppsett av skap og kabling Det monteres et eget skap på eiendommen. Fra dette skapet legges det en kabel til brannsentralen. (se vedlagte skisse og bilder) Skapet plasseres primært i et låsbart teknisk rom hvor Statsbyggs egne ansatte har tilgang. Driftsleder på eiendommen påviser og finner egnet plass for dette i samarbeid med elektriker. Teknisk kravspesifikasjon Alarmskapet: Dimensjoner på minst 60cm(b) x 80cm(h) x 20cm(d) Stålskap med låsbar dør med minimum ip44 tetthetsgrad 1 stk. bakplate / montasjeplate Kanaler for interne kabler - slisset kanal topp og høyre side ca. 100mm(b) x 80mm(d) og midten på 60mm(b) x 80mm(d) (tilpasses alarmsender). 1 stk. 4-veis 220V (16A) kurs komplett ferdig montert, spenning hentes primært fra UPS eller reservekraft der hvor dette finnes. 4-veis kontakt monteres med stikk vannrett. 1 stk. dobbelt datapunkt CAT6 komplett ferdig montert i Statsbyggs teknisk LAN skap Panel 1 punkt 19 og 20. (monteres hvis bygget har Statsbyggs godkjente LAN/WAN skap) 4 stk. 10-par plint av type Krone med standard monteringsramme. 1 stk. mikrobryter monteres komplett for alarm ved døråpning, kobles til plintpanel 1 par 4 (mikrobryter monteres tilsvarende, se bildevedlegg og kursfortegnelse) Kursfortegnelse monteres med transparent lomme på innsiden av alarmskapdør (se vedlagt kursfortegnelse) Det må påses tilstrekkelig mobildekning ved plassering av skapet. Infrastruktur: Det legges en ny PT-kabel fra brannsentralen/er til alarmsenderskapet, 10 par med tverrsnitt 0,6mm2. Kabelen tilkobles i begge ender så langt det er mulig i brannsentral og på plintpanel 1 par 1 til 3 (brannalarm - nøkkelsafe brann feil (se kursfortegnelse)) i skapet for alarmsender. Tikoblingen laskes / utføres slik at den er godkjent i henhold til lokale regler for brannvarsling. Kabel mellom nøkkelsafen og alarmskapet skal termineres i begge ender på nøkkelsafens mikrobryter og alarmskapet plintpanel 1 par 2. Her er det åpning for tilpassninger etter lokale regler på eksisterende brannvarslingsanlegg. Det legges ny PT-kabel fra tilkoblingspunktene alarm/toveistale i heis/er til alarmsenderskapet, 4 par med tverrsnitt 0,6mm2. Kabelen skal ikke tilkobles, men legges ferdig inn i skap merket med tilstrekkelig slakk/kapp på ca. 2 meter i hver ende for fremtidig tilkobling. Diverse: Som dokumentasjon skal vedlagt kvalitetsplan og kursfortegnelse fylles ut og kvitteres, samt at samsvarserklæring utfylles av utførende tilbyder. Som videre dokumentasjon benyttes forenklet plantegninger. På plantegningen avmerkes (rødt) plassering av alarmskapet, brannsentralen og føringsveier. Plantegninger fås av driftsleder. Dokumentasjon overleveres driftsleder elektronisk. Kursfortegnelse i Word format, kvalitetsplan og samsvarserklæring leveres i PDF format. Driftsleder legger dette elektronisk på Statsbyggs fellesdisk under: EIENDOMMER\Region\Kompleks (bygg)\5 Tele og automatisering\54 Alarm og signal\549 Andre anlegg\. Når arbeidet er utført, kontaktes driftsleder på eiendommen, for befaring og ferdigstillelse. Driftsleder kontakter deretter Securinet AS og bestiller linjeovervåket alarmoverføring etter inngått rammeavtale. (se bestillingsskjema på Innsiden) Skap og kabler merkes med varig tverrfaglig merkesystem (TFM). Hvis flere bygg benytter ett alarmsenderskap merkes alle kabler i tilegg med lokasjonskode/byggnavn. Benyttet materiell skal være som beskrevet i vedlagte materialliste eller tilsvarende.

4 Det tas med komplett montasje basert på komponent og timepris.

5 Materialliste Post Leverandør Produktbeskrivelse Artikkel/Elnr. Antall 1 Skap ip44 minimum 60cm(b) x 80cm(h) x 20cm(d) eller større med bakplate / montasjeplate 2 Mikrobryter, Endebryter m/rulletapp 1 3 Krone Ramme for 20-par plint Krone 10-par plint Krone Merkeskilt uten trykk Krone Merkesiffer ELKO Fireveis påvegg m/jord 1084 pt ph ELKO Dobbel stikkontakt Cat6 UTP 2xRJ ELKO Påveggskappe enkel 33mm Patchesnor rød 1,5m (fra Cat6-kontakt til alarmsender) 11 Slisset kanal 50x40mm, 2 meter lang 1 12 Festemateriell for skap til vegg 1 13 Festemateriell for utstyr i skap 1 1 1

6 Skisse 1 Prinsippskisse av skapet med komponentplassering og kabling for ett enkelt bygg Brannsentral Nøkkelsafe

7 Bilder (eksempler) Disse bildene viser hvordan løsningen ser ut, komponentplasseringen settes opp tilsvarende i andre bygg.

8 Avtale og bestillingsskjema (Avtale nr. DL: ) Navn på bestiller: Dato:* Bestillings nr.: Kompleks nr.:* (5 tall) Kompleksnavn:* Byggnavn:* Leveringsadresse:* Post nr:* Poststed:* Faktura adresse:* Statsbygg Fakturamottak - Postboks Porsgrunn Fakturareferanse - stedskode:* (eks. V415ETN) Kontaktpersoner på eiendommen:* ( får alarmer på SMS) Mobiltelefon:* E-post: (får alarmmeldinger til e-post: initialer@statsbygg.no) * Må fylles ut. Ved utfylling av kompleks nr. vil man få samlefaktura for alle eiendommene i samme kompleks. Bestillingen gjelder: Ny avtale Endring av avtale Kartlegging for ny hovedalarmsender til 110 sentralen osv.: Alarmsender i dag: Alarmoverføringsleverandør Vaktselskap, Vaktselskap, Alarminnganger: Utganger JA NEI og type sender ny eller eksisterende ID-mottaker nr A B C D E F G H Hvis det eksisterer hovedalarmsender til 110 sentralen oppgis: (plassering, etg. og romnummer) Kartlegging for ny toveis tale på heis: Alarmsender i dag: Alarmoverføringsleverandør JA NEI HEIS og type sender Vaktselskap, ny eller eksisterende Vaktselskap, ID-mottaker nr. Meldingstekst på heis Forklaring og kommentarer: Alarmoverføringsleverandør og type sender: Er alarmoverføringsleverandøren på overvåket sender og linje (for eksempel Securinet eller Safetel) Vaktselskap, ny eller eksisterende: Er det operative vaktselskapet som rykker ut på brann, tyveri eller heisalarmer osv. Vaktselskap, ID-mottaker nr.: Er det operative vaktselskapets unike kode for mottak av alarmer. (kontakt eksisterende vaktselskap for dette ID-nr.) Bestillingen bestilles som avtalt i rammeavtalen ( ) mellom Statsbygg og Securinet AS. Når bestillingen oversendes Securinett, kontakter Securinet kontaktperson 1 på eiendommen for å avtale installasjonsdato. For Securinet: Infranet nr ALTEL nr. Dato og underskrift Statsbygg (Ok med pc tekst) Dato og underskrift - Securinet Bestilling sendes Securinet og Statsbygg på E-post: kundeservice@securinet.no og arkivethk@statsbygg.no Kundeservice Securinet tlf

9

10

11 KABELFORTEGNELSE TEKNISK SPREDENETT UTFØRENDE INSTALLATØR TELEFON NR. BYGGNAVN / KOMPLEKSNR. / BYGGNR. TAVLE/FORDELING ETASJE ROMNR ANLEGGSADRESSE = Patchepanel Kabelbeskrivelse Panel Punkt Forlegnings beskrivelse Etg. Romnr. Type Lengde TFM merking 1 01 DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX DRIFTSKONTOR CAT 6a STP = KX ALARMSENDERSKAP CAT 6a STP = KX ALARMSENDERSKAP CAT 6a STP = KX LEIETAKER NETT (etter avtale med Statsbygg IKT) CAT 6a STP = KX LEIETAKER NETT (etter avtale med Statsbygg IKT) CAT 6a STP = KX TELEROM FOR INNKOMMENDE BYLINJER CAT 6a STP = KX TELEROM FOR INNKOMMENDE BYLINJER CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX SD-ANLEGG / TEKNISK / UNDERSENTRAL CAT 6a STP = KX224

12 PA 5202 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 5202 TEKNISK SPREDENETT 0 Orientering For å oppnå en optimal løsning for eiendomsdrift i forhold til sikkerhet og fleksibilitet, skal det etableres et eget teknisk nettverk(ethernet) for alle nye bygg, heretter kalt Teknisk LAN. Teknisk LAN skal serve tekniske systemer som eies/driftes av Statsbygg, se tabell 1. Teknisk LAN skal være fysisk adskilt fra øvrig LAN/nettverk, se fig. 1. Nettverksutstyr og koblingsutstyr skal være plassert i egne låsbare rom/skap. 1 Krav til prosjekteringen 1.1 Skisseprosjekt PG skal utrede om det er spesielle funksjonskrav i prosjektet som vil kreve omfattende kommunikasjon mellom Statsbygg sine systemer og bruker/leietakers systemer. Teknisk LAN vil kreve egne arealer til plassering av fordelinger. PG/RIE må avsette plass til Teknisk LAN. I skisseprosjekt skal det fremkomme hvilke systemer som skal tilkobles Teknisk LAN. Tabell 1 skal kompletteres så langt det er mulig i denne fasen. 1.2 Forprosjekt I denne fasen skal det avklares hvilke systemer som tilhører Statsbygg og som skal tilkobles Teknisk LAN. Tabell 1 oppdateres. Eventuelle konflikter mellom kommunikasjonsbehov og nettdeling, (ref. første avsnitt under 1.1) skal i denne fasen være endelig avklart. Dersom det er behov for TCP/IP kommunikasjon mellom Statsbygg og brukersystemer skal dette være detaljert beskrevet i denne fasen. Alternativer til IP kommunikasjon skal utredes. I forprosjektet skal Teknisk LAN være angitt på plantegninger. Alle punkere skal fremkomme på tegning. Det skal angis hvilke fordelinger som server Teknisk LAN. Antall porter, samt plassering av RJ45 uttak vil være dimensjonerende for blant annet fordelingene, størrelse og plassering. Antall punkter skal på dette tidspunktet være tilnærmet avklart slik at antallet gir et realistisk dimensjoneringsgrunnlag. Krav til sambandsklasse for Teknisk LAN skal være avklart i denne fasen. Godkjent dato: DocuLive nr Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 1 av 4

13 PA Detaljprosjekt Alle uttak tilknyttet Teknisk LAN skal vises på tegning. Uttak skal være koordinert mot utstyr som skal tilkobles slik at man får en nøyaktig plassering. Alle uttak for Teknisk LAN skal merkes. Merking skal være angitt på plantegninger. Det skal leveres prisnippskisse for fordelingsskapene for Teknisk LAN som viser bestykningen og plasseringen i fordelingen. Størrelse på skap, antall punkter i patchepanel og switcher skal fremkomme. Skapet skal bygges opp med patchepanel øverst og aktivt nettverksutstyr i midten. Nedre del av skapet skal avsettes for stigeledninger. Plassering av alarmskap og nødvendig kabling skal vises på tegning, se kap. 5 Alarmskap. 2 Krav til Teknisk LAN Teknisk LAN skal bygges opp etter samme prinsipp som beskrevet i PA5201. Det er naturlig at Teknisk LAN har samme sambandsklasse som byggets tele/data nett. 3 Inndeling av nett Teknisk LAN skal i utgangspunktet være helt adskilt fra leietakers tele/data LAN. Eventuelle unntak skal avklares med Statsbygg. Det er viktig at systemene som skal tilkobles Teknisk LAN identifiseres tidlig. Tabell 1 viser eksempel på en typisk inndeling mellom Statsbygg systemer og leietakers systemer. Tabellen er vedlagt som et eksempel, denne må oppdateres og kompletteres i hvert prosjekt. Statsbygg systemer (Teknisk LAN Brannalarmanlegg SD-anlegg Persiennestyring Energimålere Data (RJ45 for SB drift) Alarmskap. Bruker/leietaker systemer Adgangskontroll ITV-anlegg Innbruddsalarmanlegg Tele/data (RJ45 uttak for brukere).. Tabell 1 Det vil ofte være behov for kommunikasjon mellom Statsbyggs systemer og brukers systemer. F.eks. mellom Brannalarmanlegg og adgang/-innbruddsalarmanlegg. Det skal da legges direkte kommunikasjon mellom disse anleggene, se fig. 1. Godkjent dato: DocuLive nr.: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 2 av 4

14 PA 5201 Figur 1 Figur 1 er en prisnippskisse som skal illustrere adskillelsen mellom nettene. Det er ingen komplett oversikt over hvilke systemer som skal tilkobles ulike nett. 4 Merking Merking skal være i henhold til Statsbyggs merkesystem, PA0802. Det skal legges inn en logikk i merkingen slik at man får et tydelig skille mellom teknisk nett og brukers nett. Patchekabler skal fargekodes: Funksjon Farge 1 Arbeidsstasjoner GRÅ 2 Automatikk GRØNN 3 Alarmsender RØD 4 Utgående linjer GUL Godkjent dato: DocuLive nr.: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 3 av 4

15 PA Alarmskap Uavhengig av kommunikasjon mot SD-anlegget skal systemer med kritiske alarmer ha direkte kabling til eget alarmskap. Typiske alarmer vil være brannalarm, innbrudd, heis ol. Alarmskapet er tilkoblet alarmlinjer ut av bygget via teknisk nett og GSM. Statsbygg har en egen avtale med leverandør som leverer alarmlinjer ut av bygget. Alarmskapet skal plasseres på egnet sted i forhold til avstander, i store bygg kan det være hensiktsmessig med flere skap. Kabelstrekk til skapet skal ikke overstige 120meter. Antall alarmer inn i skapet vil være førende for størrelsen på skapet/skapene. Kabling til alarmskap Det benyttes signalkabel min 0,6mm2. Fra Brannsentral legges 10par. Fra heiser benyttes det 4par. For øvrige systemer skal det legges signalkabel med 50% reserve kapasitet. 6 Henvisninger Andre aktuelle prosjekteringsanvisninger innen tilgrensende emner: PA 0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM) PA 5201 Integrert kommunikasjon Godkjent dato: DocuLive nr.: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 4 av 4

16 PA 5601 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 5601 AUTOMASJON OG SD-ANLEGG Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 1 av 13

17 PA 5601 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Orientering Formål Krav til prosjektering Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Merking Krav til sluttprodukt Automasjonstavler/skap WEB-server Logging Tidsstyring Systembilder på SD-anlegget Undersentraler (US) Nettverk, BUS Gatewayer Krav til følere Energimålinger Frekvensomformere Sikkerhetsbrytere Systemer i henhold til bygningsdelstabellen, NS Bygning - bygningsdelstabellen kap VVS- installasjoner - bygningsdelstabellen kap Elkraftinstallasjoner - bygningsdelstabellen kap Tele- og automatisering - bygningsdelstabellen kap Andre installasjoner - bygningsdelstabellen kap Utendørs - bygningsdelstabellen kap Tester, idriftsettelse, prøveperiode, opplæring Miljø Trådløse systemer, spesialbygg Henvisninger Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 2 av 13

18 PA Orientering PA 5601 Automasjon og SD-anlegg består av to deler. Dette dokumentet + Vedlegg til PA Vedlegget inneholder systemskjema, funksjonstabeller og systembeskrivelser for utvalgte systemer. Disse systemene skal følges så langt det er mulig med tanke på instrumentering, komponentplassering osv. Eventuelle avvik fra Vedlegg til PA 5601 skal begrunnes og være avklart med Statsbygg. Alle systemskjema, funksjonstabeller og systembeskrivelser som rådgiver utarbeider skal bygges opp på samme måte som angitt i vedlegg. Denne PAen må også leses i sammenheng med de øvrige dokumenter for prosjektet, samt relevante norske standarder. 1 Formål PA 5601 skal gi generelle retningslinjer for prosjekteringen og skal medvirke til at et høyt nivå av automatisering oppnås. Det som er beskrevet i denne PA må sees på som et minimum av det Statsbygg forventer seg av kvalitet og funksjon, uansett om det er rehabilitering eller nybygg. 2 Krav til prosjektering Prosjekteringen skal følge alle retningslinjer gitt i denne PA, og basere seg på at prosjekterte systemer føyer seg inn i det man kaller moderne fremtidsrettet teknologi. Fremtidsrettet teknologi er miljøvennlig å produsere, er energieffektiv i alle ledd (LCC) og forbruker ikke mer ressurser eller energi i installasjonsfasen og bruk, enn høyst nødvendig. Det skal for alle Statsbygg prosjekter i utgangspunktet leveres ett SD-anlegg for alle systemene i bygget/byggene. Dersom SD-anlegget på noe måte skal deles opp, skal dette skje i samråd med byggherre. Prosjekteringsarbeidet skal klart vise at man følger NS 3935 og at man håndterer ITB-koordinatorrollen. 2.1 Skisseprosjekt For at det totale ambisjonsnivå skal kunne bli oppfylt må alle anlegg som skal knyttes opp mot SD-anlegg defineres i skisseprosjektet. Prosjekteringen skal derfor skje i samsvar med øvrige rådgivere og arkitekter. 2.2 Forprosjekt Topologiskjema skal lages og alle systemer skal være inntegnet. I topologiskjemaet skal kommunikasjonsnivå mellom alle systemer vises, helt fra føler via undersentraler og opp til toppsystem. Det skal tydelig fremkomme i topologiskjema hvordan SDanlegget tilknyttes byggets tekniske nett. I forprosjektet skal man utdype hele dataflyten i automasjonssystemet, innsamling og utveksling av data. Det er nå viktig at man jobber etter en grensesnittmatrise og bygningsdelstabellen slik at ingen systemer blir utelatt. I denne fasen skal beskrivelsen gå inn på løsningene for alle systemene og det skal klart fremgå at man kan styre og betjene de valgte løsningene med henvisning til ambisjonsnivået. Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 3 av 13

19 PA 5601 I denne fasen skal filosofien for de ulike systemene tydelig fremkomme. All styring, funksjonalitet og brukergrensesnitt mot overordnet SD-anlegg skal i denne fasen være klart. 2.3 Detaljprosjekt I detaljprosjektet skal man minimum tilfredsstille de krav som finnes i vedleggene; funksjonstabeller, systembeskrivelser og systemskjemaer. Også for systemer som ikke er medtatt i vedleggene skal man produsere funksjonstabeller, systembeskrivelser og systemskjema. Disse skal ha en detaljeringsgrad som tilsvarer systemene presentert i Vedlegg til PA Topologi skjema skal oppdateres. Plassering av alle komponenter skal være angitt på tegning. Komponent plassering skal være koordinert mot øvrige fag. Hele SD og automasjonsanlegget skal være tegnet ut i detalj, inkl.plassering av komponenter, kabling etc. Type kabling skal være oppgitt. 3 Merking Merking skal være i henhold til Statsbyggs merkesystem, PA Krav til sluttprodukt SD-anlegget skal: styre, regulere og overvåke byggets tekniske systemer. være et hjelpeverktøy for driftsavdelingen, slik at de enkelt kan drifte anleggene på en riktig og effektiv måte. skal fortløpende tilpasse energibruken til det reelle behovet, slik at bygget aldri bruker mer energi enn nødvendig. 4.1 Automasjonstavler/skap Automatikkanlegget består av undersentraler og feltutstyr. Undersentraler m/tilbehør tilknyttet VVS-installasjoner monteres i automatikktavler (VVS underfordelinger). For lokal automatisering vil det i enkelte tilfeller være nok med et veggskap. Bestykning av veggskap avtales i hvert enkelt tilfelle, men kvaliteten skal ikke ligge under kravene til tavler. Tavlene skal være komplette med undersentraler, sikringsautomater, effektbrytere, startutrustning med mer for anlegget. Det skal fortrinnsvis velges automatikkutstyr, kontaktorer, betjeningsmatreiell etc av samme fabrikat for hele anlegget. Nødvendige motorstartere, kontaktorer og vern for styring og drift av pumper skal medtas. Tavlefronten skal utstyres med display for presentasjon av systembilder og alle dynamiske punkter i anlegget. Betjening på fronten av tavlene er driftsbrytere, med AV/PÅ/AUTO for alle pumper/motorer, hvor AUTO skal indikere at anlegget styres via undersentraler. Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 4 av 13

20 PA 5601 Automatikktavler skal minimum ha IP44 og være utstyrt med låsbar dør. Det skal være stikkontakter 230 VAC for servicebruk og dobbel datauttak(rj45) tilknyttet Teknisk LAN. Det skal være fastmontert lys i tavlene. Temperaturen i skapene skal ikke overstige 35 C, målt i toppen av skapene. Kabel-innføringer skal ikke redusere IP-graden. Tavler skal være komplett internt koblet. Alle signaler til og fra tavlene skal gå via rekkeklemmer. Alle ledere skal ha endehylser og ledningsmerking. Det skal være minimum 30% ledig plass til å sette inn ekstra komponenter, rekkeklemmer og kabler etc. i tavlene på hver av komponentrekkene. Motorer matet direkte fra tavlen skal kunne fjernbetjenes fra SD-anlegget. Det skal være tilbakemelding på drift, utløst vern og start/stopp. 4.2 WEB-server Det er utelukkende WEB-baserte systemer som skal leveres og det skal ikke leveres systemer der SD-serveren er lokalisert hos leverandøren, men lokalt på bygget. Sentral server hos Statsbygg (prosjektavhengig), skal kun speile det lokale SDanlegget, for å hindre at en feil på denne serveren gjør at man ikke har tilgang til anlegget på bygget. SD-serveren (plassert i bygget) skal være en ren WEB-server, eller en server tilkoblet en PC tilknyttet Statsbyggs Teknisk LAN. Bildene til SD-anlegget skal være lagret lokalt slik at man enkelt kan logge seg på med en hvilken som helst PC via Statsbyggs eget Eiendomsnett å få full aksess hvis man har brukerid og passord. Antall samtidige brukere skal være tilnærmet ubegrenset og ikke lisensbelagt. 4.3 Logging Historikk er en vesentlig del av godt vedlikehold og feilsøking. Lagringskapasiteten skal derfor være tilnærmet ubegrenset for alle de målepunkter som finnes i systemet, med logge intervall en gang per sek. og minimumstid på 1 år. Historiske data, fra sanntid og bakover skal kunne presenteres som trender og kurver i egne selvdefinerte bilder. Loggeintervallet må behovstilpasses anvendelseområdet til hvert enkelt system. Logge-rapporter skal kunne lagres og skrives ut. 4.4 Tidsstyring Alle tidsstyringsprogrammer skal gis en ID(et navn) slik at det klart fremgår hva det aktuelle tidsstyringsprogrammet styrer. En driftsoperatør med tilgang til systemet skal enkelt kunne gjøre endringer i tidsstyringsprogram, eller midlertidig overstyre disse. I tidsstyringsprogrammet skal det tas hensyn til uke/helgedager og bevegelige fridager etc. 4.5 Systembilder på SD-anlegget. Alle systembilder skal inneholde alle dynamiske punkter, og alle byggets systemer skal være representert på minimum ett bilde. De skal være identiske med as built dvs. at bildene skal være tro kopi av installasjonen. Alle systembildene skal dynamisk tilpasses skjermbildets størrelse. Analoge følere: Alle ER-verdier og status skal være representert i bildet. Ved å markere på ER-verdi skal alle underliggende verdier komme opp, som f.eks: Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 5 av 13

21 PA 5601 Alarmgrenser Sett-punkt Beregnede verdier Uteluft/sesongavhengige korrigerte verdier Følerområde (f.eks. -5 til +40º C, kpa, etc). Digitale symboler: Drift = GRØNN Feil = RØD Stoppet, men ikke feil = GUL For enkelte dynamiske punkter vil følerområdet måtte ligge under ER-verdi for at man skal kunne få rask forståelse for funksjonalitet. Systembilder skal forelegges for godkjenning til Statsbygg minimum 4 uker før tester av SD-anlegget igangsettes. 4.6 Undersentraler (US). Alle US skal være autonome og kommunisere seg imellom og opp mot SD-anlegget via TCP/IP over byggets Teknisk LAN. US skal levers med batteri-backup for å ivareta programsteg og lagrede verdier ved spenningsbortfall. Det er valgfritt hvorledes denne backup lages, men den skal vare minimum 12 timer. I US skal man ha tilgang til via PDA, SMART-phone eller bærbar PC og via Statsbyggs Teknisk LAN. For tilkobling til US i service øyemed skal dette kunne skje på ferdig opplegg via RJ45 kontakter på US. Ved utskiftning av defekt US skal nytt program enkelt kunne dumpes ned i ny US via bærbar PC. US som sitter i tavler kan ha IP20, men må ha minimum IP 44 hvis de står fritt montert. US som skal håndtere signaler til/fra el. installasjoner skal monteres i nærmeste lokale el. underfordelinger. Det skal være minimum 10 % ledige fysiske I/O pr undersentral. En utvidelse ut over 10% skal enkelt kunne gjøres ved å koble på flere US/moduler. Det skal være fysisk plass til å utvide undersentralene med min 30% flere I/O. US skal ha god lagringskapasitet for alle alarmer og prosess variable i min. 1 mnd ved et logge intervall på ett minutt. US skal være programmert slik at de henter seg inn igjen automatisk på den tilstanden de var i når spenningen kommer tilbake etter et spennings bortfall. Det vil si at de ikke må "resettes" manuelt. US skal ha tidsur funksjon som går på endrede kjøreplaner i forhold til dag/natt, helg, helligdager og ferie. Programmeringen iht. uret skal legge vekt på energibesparing. US skal programmeres iht. utekompensasjonskurver, funksjonstabeller og systembeskrivelser som angitt i Vedlegg til PA US for f.eks. varmepumper, Biokjel, oljekjel/el-kjel kan være av typen PLS, men må ha åpen protokoll og kommunisere over TCP/IP BUS nevnt under nettverk. Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 6 av 13

22 PA Nettverk, BUS Undersentraler og romkontrollere skal henge på et nettverk hvor man benytter anerkjent og åpen BUS-teknologi, primært BACnet, KNX, M-BUS, ModBus RTU, LON over TCP/IP. For BUS som benyttes mot prosessutstyr, kan man f.eks. til nettanalysatorer og energimålere benytte M-BUS. Periferikomponenter som er BUS-baserte og kommuniserer kun til lokal romkontroller, av type spjeldmotor, kjølebaffel- og radiatorventil, bevegelsessensor, temperaturføler og CO 2 - føler, kan benytte seg av leverandørens interne BUS, men åpne standarder blir foretrukket. Det skal etableres et eget Teknisk LAN for blant annet automasjon/sd-anlegget. Nettet skal være fysisk adskilt med egen kabling og egne fordelerom. Se PA Gatewayer Det vil i enkelte tilfeller forekomme leveranse av systemer som ikke kommuniserer på ovenfor nevnte BUS-systemer, men som må benyttes for å oppnå prosjektets ambisjonsnivå. Eksempelvis ved rehabilitering, eller ved lysstyring som skal kontrolleres og styres via SD-anlegget. Her vil det være tillatt å benytte Gateway som håndterer disse grensesnittene. Disse Gateway skal ha Watch Dog slik at de kan restartes av SD-anlegget hvis de skulle stoppe. OPC OPC skal i utgangspunktet ikke benyttes for nye anlegg. Dette må eventuelt faglig begrunnes. OPC kan være aktuelt for å tilknytte eksisterende 3. partsutstyr. Dersom OPC benyttes skal det utarbeides en grenesnittdokument med liste over tag/objekter. 4.9 Krav til følere Føler type Område, minimum/ maksimum Nøyaktighet avlest verdi/ full skala Kapslings klasse, IP minimum Utfyllende opplysning Temperatur føler, ute C ± 0,5 % 54 PT100/1000, NTC 20/10kΩ (1/3 DIN) Rom, temperatur føler 5-35 C ± 0,5 % 20 PT100/1000, NTC 20/10kΩ Rom termostat 21 C ± 3 ± 0,5 % 20 PT100/1000, NTC 20/10kΩ Aggregat temperatur føler 5-80 C ± 0,5 % 54 PT100/1000, NTC 20/10kΩ Aggregat termostat 5-80 C ± 0,5 % 54 PT100/1000, NTC 20/10kΩ Aggregat trykk føler 0 2,5 kpa ± 1,0 % FS 54 Aggregat diff. trykk føler -0,2 25mbar ± 1,0 % FS 54 Aggregat trykk vakt 0 2,5 kpa ± 1,0 % FS 54 Aggregat diff trykk vakt -0,2 25mbar ± 1,0 % FS 54 Bevegelsesdetektor N.A 54 rommet i sin helhet skal dekkes, min horisontal 135 º vinkel Tilstedeværelsesføler N.A 54 Objekt relatert Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 7 av 13

23 PA 5601 CO 2 føler ppm ± 30 ppm 40 Relativ fuktighet 5-95%RH ± 2% 20 Vannmengde- og energimåler 0 60 m3/h spesifiseres i hvert tilfelle 54 Ledetråd for nøyaktighet: EN1434 klasse 2, følere Elektrisk effekt/energi måler kwh spesifiseres i hvert tilfelle etter DIN EN Ledetråd for nøyaktighet : klasse 2 målenøyaktighet IEC1036 Lufthastighets måler 0,2 20 m/s ± 0,2 m/s 54 Nettanalysator kwh/v/a/hz N.A 20 Ledetråd for nøyaktighet: klasse 2 målenøyaktighet IEC1036 LUX ± 4% 20 Røykgassmåling C ± 2% FS 54 I spesialtilfeller vil man måtte ha vandalsikre følere. Typisk er i fengsler eller psykiatriske institusjoner. Dette avklares på prosjekteringsstadiet. Minimum 15% av alle følere skal kalibreres og dokumenteres i FDVdokumentasjonen. Alle følere som er sentrale for regulering skal kalibreres Energimålinger Alle bygg skal i utgangspunktet tilknyttes egen datalogger som er forbundet med Statsbyggs Teknisk LAN. Håndtering av målerverdier og energioppfølging skal utføres via dette nettet til Statsbyggs database sentralt. Det skal ikke benyttes lisensiert EOS lokalt på eiendommen. Ved kombinasjon av flere SD-anlegg på samme eiendom, leveres målerdata etc. fra dataloggere til øvrige SD-anlegg etter behov. Alle forbrukere av energi kan være medtatt i målinger med presentasjon av ER-verdi, historiske data, alarmgrenser og trender i skjermbilder på SD-anlegg. Se systemskjema for minimum energimåling i bygg som kvalifiserer til energimerke. Det vil i hvert prosjekt bli tillagt diverse serie-/undermålere for energi, både for vann og elektrisitet etc. Byggherre vil foreta denne evaluering sammen med de prosjekterende. For måleinndeling henvises det til NS Energipostene nevnt i NS3031 er et minimum, og det vil kunne være aktuelt med flere poster Frekvensomformere All kabling mellom frekvensomformer og motor skal skje med balansert skjermet kabel. Frekevensomformer skal plasseres så nær motoren som mulig. Kabelsterekk på over 10m skal unngås så langt det er mulig. Følgende signaler skal minimum overføres til SD-anlegget: Driftsstatus Fellesfeil (spenningsbortfall skal også vises som feilsignal) Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 8 av 13

24 PA Sikkerhetsbrytere Alt roterende utstyr skal ha låsbar sikkerhetsbryter eller låsbart vern i tavlen. Disse skal bryte hovedstrømmen og ha tilbakemelding til SD-anlegget. Alle sikkerhetsbrytere skal monteres på hovedtilførsel mellom tavle og frekvensomformer eller mellom tavle og motor. 5 Systemer i henhold til bygningsdelstabellen, NS3451 Systemene nevnt under kap 5.2 og 5.3 er VVS og elektrosystemer som skal tilknyttes SD-anlegget. Signaleringsnivået må behovsvurderes i hvert enkelt tilfelle. Listene er ikke uttømmende, så antall og type systemer som skal kommunisere mot SD anlegget må også vurderes for hvert bygg. Alle anlegg som på en eller annen måte påvirker bygget i forhold til drift, energibruk eller liknende skal tilknyttes SD-anlegget. For systemer med egne undersentraler (PLS) skal det være 2 veis BUS-kommunikasjon for gjensidig overføring av data og styringsfunksjoner. Alle systemer som har sesongavhengige kurver skal testes og innreguleres før overtagelse er aktuelt. 5.1 Bygning - bygningsdelstabellen kap 2. Solavskjerming Det skal i skisse og forprosjekt utarbeides en detaljert beskrivelse som angir filosofien for solavskjermingen; hvordan skal solavskjermingen fungere for å energioptimalisere bygget, hvilke tilknytninger den har til andre anlegg, eventuelle overstyringersmuligheter av brukere osv. Systemet skal ha værstasjon med minimum 2 temperturfølere plassert i skygge, og ikke i nærheten av avkast fra ventilasjonsanlegg. Videre skal det være sol- og nedbørføler. Hver fasade med solavskjerming skal ha egen vindmåler. Styringssystemet skal ha tabeller for solhøyde, dag, mnd, årsjustert. Anlegget skal bidra til at mest mulig dagslys slipper inn i bygget, samtidig som det skjermer for direkte og blendende sollys. Systemet skal melde feiltilstander til SD-anlegget. Røyk- komfortluker Dersom det er hensiktsmessig skal røykluker aktiv brukes som en del av klimastyringen. Det skal være tilbakemelding på posisjon på lukene. På signal fra værstasjon lukker lukene ved nedbør selv om innetemperatur skulle tilsi at de skulle stå åpne. Nødvendige status signaler skal overføres til SD-anlegget. 5.2 VVS- installasjoner - bygningsdelstabellen kap 3. For de vanligste VVS systemene i er det utarbeidet systembeskrivelser, funksjonstabeller og systemskjemaer som rettledning for de prosjekterende. Se Vedlegg til PA Armatur for sanitærinstallasjoner Vannmåler skal sende signal til SD. Driftsstatus og fellesfeil. Måleravlesninger skal ikke være pulsbasert. Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 9 av 13

25 PA Pumper og beredere Pumper som styres/reguleres fra automatikkanlegget skal sende både drift og feil signal til SD-anlegget. Pådrag på pumper skal også oversendes SD-anlegget. 32 Varme Se Vedlegg til PA Brannslokking Sprinklersentral skal ha trykkgiver og flow switch som gir signal for utløst anlegg. Manuelle stengeventiler skal gi signal til SD-anlegg Gass-slukkeanlegg skal overføre signal ved utløst alarm. 34 Gass og trykkluft Drift- og feilsignal, trykkovervåkning etc. skal overføres SD-anlegget. 35 Prosesskjøling Status (drift og feil) for alle prosesskjøleanlegg skal kunne overvåkes via SD-anlegget. Temperaturalarm skal ivaretas for rom der det er kritisk med utfall av kjøleeffekt. Betjening av start/stopp skal kunne overstyres fra SD-anlegget. Temperatur i kjøle- og fryserom skal registreres og logges grunnet brukerens internkontrollsystem. 36 Luftbehandling Aggregater skal ha minimum bestykning iht. funksjonstabeller og systemskjema. Disse krav gjelder også kompaktaggregater. Temperaturfølere plassert i aggregatet som for eksempel benyttes til å beregne virkningsgrad på gjenvinnere skal være av typen gjennomsnittsmåler. 362 Rom regulering/sonekontroll Sonereguleringen må tilpasses byggets utforming, slik at det oppnås optimal regulering i de forskjellige områdene. Ved bruk av f.eks åpent kontorlandskap skal det beskrives hvordan soneregulering skal bidra til å oppnå en energioptimal løsning. Det skal alltid være sekvensstyring for varme og kjøling. Dødbånd skal være 1,5ºC mellom de to tilstandene. Alle VAV-spjeld skal overvåkes ved at man leser ER-verdi for luftmengde, som igjen benyttes til å gi alarm hvis ikke ønsket luftmengde oppnås. Avviket mellom ønsket luftmengde(pådrag) og målt luftmengde generer alarm ved 10 % differanse. Pådrag til VAV-spjeldet skal gjøres fra automatikkanlegget. 37 Komfortkjøling Status (drift og feil) for alle kjøleanlegg skal kunne overvåkes via SD-anlegget. 5.3 Elkraftinstallasjoner - bygningsdelstabellen kap Hovedfordelinger Følgende informasjon skal overføres til SD-anlegget: Nettanalysator for hele fordelingen via M eller LON BUS Jordfeil og/eller isolasjonsovervåkning på stigere Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 10 av 13

26 PA 5601 Energimålere 433 Underfordelinger Jordfeil skal overføres SD-anlegget. 44 Lys Det skal for hvert prosjekt vurderes om det er hensiktsmessig å styre lys via SDanlegget, direkte overstyring, endre settpunkter for tid, lux-nivå osv. For større bygg er det et krav at lys overvåkes i SD-anlegget (Eventuelt andre styresystemer for lys). Da skal det til en hver tid fremkomme i hvilke soner lyset er på/av, evt. % -pådrag dersom lyset er behovsregulert. Feilmelding for nød og lederlys skal sendes til SD anlegget. Stedsangivelse av feil skal framkomme, men dette behøver ikke være presenteres i SD anlegget dersom dette blir ivaretatt av eget system. Feilmelding skal uansett overføres SD. 46 Reservekraft Hvilke signaler som skal overføres SD anlegget skal avklares i hvert enkelt tilfelle. Som et minimum skal følgende signaler overføres: Nivå på tanker; dagtank og hovedtank Generelt feilsignal Driftsignal Status startbatteri Strøm, spenning, cos fi og effekter for alle faser ved drift Temperatur i rommet 462 UPS (avbruddsfri kraftforsyning) Hvilke signaler som skal overføres SD anlegget skal avklares i hvert enkelt tilfelle. Som et minimum skal følgende signaler overføres: Spenning Strøm Effekt Bryterstilling Batteristatus Felles feil UPS rommet skal temperatur overvåkes. Alarmsignal sendes SD-anlegget når temperatur overstiger et vist nivå. 5.4 Tele- og automatisering - bygningsdelstabellen kap Brannalarm Fra brannalarmanlegget skal det hentes et begrenset antall signaler opp til SDanlegget: Generell feilmelding (All driftsstans eller utkobling av sløyfer) Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 11 av 13

27 PA 5601 Utløst alarm (Her eventuelt også forvarsel) Øvrig administrasjon av brannalarmanlegget skal foretas i eget proprietært toppsystem for brannalarmanlegget. 543 Adgangskontroll, innbruddsalarm Følgende signaler skal som et minimum kunne hentes opp til SD-anlegget: Felles feil Utløst alarm 5.5 Andre installasjoner - bygningsdelstabellen kap Prefabrikkerte rom Prefabrikkerte rom med tekniske tilkoblinger mot bygget skal tillegges spesiell oppmerksomhet slik at grensesnitt/tilkoblinger mot tekniske anlegg på bygget blir ivaretatt. 621 Heiser Følgende signaler skal som et minimum hentes opp til SD-anlegget: Alarm fra heiskupe (kun for statistikk). Alarm skal overføres til eget 24t vakt Felles feil, driftsstans Driftstider skal logges i SD anlegget 5.6 Utendørs - bygningsdelstabellen kap Utendørs varme Alle utendørs varmeanlegg skal reguleres og overvåkes på en slik måte at vi unngår unødvendig energibruk. 734 Utendørs gassinstallasjoner Drift- og feilsignal samt nødvendige alarmer skal overføres SD-anlegget. Trykkovervåkning skal overføres til SD-anlegg. 744 Utendørs lys Utvendig lysanlegg skal styres av SD anlegg. Utvendig lys skal være behovstyrt. 745 Utendørs elektro varme Se Tester, idriftsettelse, prøveperiode, opplæring Gjennom funksjonaliteten ITB-koordinator pålegges entreprenøren å utføre grundige tester mot alle tekniske bygningsinstallasjoner og koordinere testene mot alle systemer knyttet opp mot SD-anlegget. RIE og RIV skal beskrive testprosedyrer. En plan for gjennomføring av tester skal utarbeides i samarbeid med automasjonsentreprenøren. Denne skal utarbeides tidlig i byggefasen, og det skal fremkomme hvile system som skal testes, hva som skal testes, og når testene skal gjennomføres. Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 12 av 13

28 PA Miljø Idriftsettelse Idriftsettelse defineres som en sammenhengende kjede av de tester som man er pålagt gjennom NS 3420 og NS 3935, og som skal vise de ulike anleggenes egenskaper opp mot krav og beskrivelse gjennom byggefase og prøve- /garantiperiode. Når entreprenør melder skriftlig at idriftsettelsen er fullført, vil en sluttevaluering utført av byggherre(ofte utført av ITB-koordinator og rådgivere for hvert fag) avgjøre om testen av anleggene har vist om de tilfredsstiller de forventninger som er beskrevet i kontrakten. Generelt for alle tester Automasjonsentreprenør er ansvarlig for å innkalle til tester Gjennomføring og deltagere på tester avtales i fremdriftsmøte Testprotokoller utarbeides av entreprenør, eierskap og ansvar forblir hos entreprenør. Testprotokoller skal forelegges byggherre innen rimelig tid før testing Testprotokoller skal signeres av alle deltagere Tester av SD-anlegg gjennom byggefase Alle skjermbilder skal kontrolleres mot kontraktsgrunnlag Alarmer simuleres for å se at distribusjon av disse skjer i henhold til krav Ved oppføring av, eller rehabilitering av bygg skal man benytte energieffektivt utstyr, som benytter minimale ressurser ved produksjon og ved gjenvinning, og som minimaliserer behovet for hjelpeprodukter for å fungere, slik som kabling. 8 Trådløse systemer, spesialbygg I rehabiliteringsprosjekter, verneverdige bygninger, glass hus og fritt møblerbare bygg hvor det vil være store utfordringer med kabling, tildels ødeleggende for estetikk og funksjonalitet, vil trådløse systemer kunne bli benyttet. I byggeprosjekter der det kan vises til at trådløst utstyr reduserer installasjonskostnader, miljøkostnader, miljøbelastninger og forenkler ombygging av områder som leietagere i stor grad ønsker å bygge om i leieperioden (LCC), skal også trådløse systemer vurderes og utredes. 9 Henvisninger Andre aktuelle prosjekteringsanvisninger inne tilgrensende emner: PA 0802 Tverrfaglig merkasystem (TFM) PA 5202 Teknisk spredenett Godkjent dato: DocuLive nr: Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: FE Side 13 av 13

29 SYSTEM = PUMPEKUM FOR SPILLVANN Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Pumpekum for spillvann og funksjonstabell Pumpekum for spillvann for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til installasjonen, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Sikring/overstyring Nivåvippe -QN504, skal gi alarm til SD-anlegget ved full kum. Pumper skal være utrustet med separate vendere i tavlefront. Vendere skal ha 2 posisjonsinnstillinger, AV og AUTO. Vender skal i posisjon AV peke opp, ved posisjon AUTO skal venderen peke til høyre. Under hver vender skal tilhørende lysdiode for statusindikering monteres. Lysdiode skal angi status for tilhørende komponent ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO), rød angir feil/alarm, og gul farge indikerer utløst sikkerhetsbryter. I posisjon AV skal diodene være slukket. Diode for felles feil, montert i tavlefront, skal indikere status utenom normal drift ved å lyse rødt. Supplerende informasjon for alle hendelser skal vises i SD-anlegget iht. faktisk statustilstand. Alle sikkerhetsbrytere iht. tabelloppsett skal være låsbare og gi tilbakemelding til SD-anlegg når de har blitt utløst. driftsforhold. Nivåvippene -QN501/502/503/504 starter og stopper pumpene. -QN504 er alarmvippe for høy/høy nivå. -QN501 stopper pumpene uansett. -QN502 starter den pumpe som er valgt i det alternerende pumpeprogrammet -QN503 starter en pumpe til. Programmering og oppsett av logger Pumpene skal settes opp for intermittent drift, slik at rutinemessig veksling av drift utføres automatisk. Driftstider skal kunne justeres fra SD-anlegg. Under normale forhold skal ikke sammenhengende driftstid for hver enkelt pumpe overstige 7 dager. Veksling skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår trykkfall under kritisk nivå i systemet. Ved feil eller utkobling skal motsatt pumpe automatisk overta drift av anlegget. Veksling av pumpedrift skal kunne overstyres fra SD-anlegg. Alarmhåndtering og varsling skal utføres iht. funksjonstabell. Driftstider for hver pumpe skal lagres i database. Pågående drift for aktiv pumpe, samt siste kontinuerlige driftsperiode for motsatt pumpe skal vises i aktivt SD-bilde. Presentasjon skal også vise totalt antall timer hver pumpe har gått. Øvrige driftstider skal kunne hentes ut og vises i logg. Fra logg skal tidspunkt for start og stopp fremkomme sammen med antall timer for tilhørende kjøring. Alarmhåndtering og varsling skal utføres iht. funksjonstabell. Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne vises grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist samtidig. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Verdiakse (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet. Regulering Pumpene JP501 og JP502 utgjør sammen et parallelt system. Hver pumpe skal kunne tilfredsstille behovet til anlegget alene under normale

30 SYSTEM = PUMPEKUM FOR SPILLVANN Vedlegg til PA5601, Alarmprioriteringer: Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres ut, og eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles. Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopptas. Hendelsen lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke ha mulighet til å automatisk endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiodeindikering (rød) av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå: Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens kolonne 57 samt skal kunne videreformidles uten at behov for omprogrammering. Bruker skal selv kunne velge hvilke personer som skal varsles, og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til en skriver er kravet at skriveren er tilgjengelig via nettverk.

31 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: PROSJEKT: ANSVAR DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE AUTOMATIKK HMI/SD-anlegg/SCADA PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING SYSTEMNUMMER: TYPE: Pumpekum DOKUMENTNAVN: _Pumpekumkurs.xlsx KOMPONENTBETEGNELSE 1 BETJENER: Avløp, Pumpekum Anmerkning / kommentar Levering * MATRISE Montering Kabling Funksjonsansvar AV Komponent styrt av (også ved overstyring) RIGLING Forriglet over komponent EFFEKT KOMPONENTER Spenning Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt AV EFFEKT Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift Feil MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING KOMPONENTNR.: kw V l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Generell alarm Væskemengde MÅL Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning Kompensering Forrigling av Pumper ALARM HISTORIKK TIDS STYR Sikring / supplerende Drift /posisjon Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: MÅLING Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon (Lon, ModBus el. ) Vender/bryter indikering Status indikering SKJERM Driftsindikering Alarm indikering Verdi- / pos. indikering Sendes til printer Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver Tidsprogram Optimal Start Optimal stopp Avløpspumpe -JP ?? x x x x x x x x 2 x x Avløpspumpe -JP ?? x x x x x x x x 2 x x NIVÅVIPPE (Stopp av pumper) -QN x NIVÅVIPPE (Start av pumpe -JP501) -QN x NIVÅVIPPE (Start av pumpe -JP501 og -JP502) -QN x NIVÅVIPPE (Høy vannstand i pumpekum - alarm) -QN x x x x NIVÅVIPPE (Høy vannstand i selvfallskum - alarm) -QN x x x x SUM : Merknader: Leverandørnr. : Nr. * Innbefatter produktansvar og prod.garanti ** *** **** Automatikk: Ventilasjon: Rørlegger: Elektriker: a. b. Eksisterende: 5 Annet: Anmerkning / kommentarer: Rev. Side 1 av 1

32

33 SYSTEM = VARMEKURSENES HOVEDKRETS Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Varme hovedkurs og funksjonstabell Varme hovedkurs for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til hovedkursen, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Denne beskrivelse gjelder hovedvarmeanlegg for forsyning av tekniske installasjoner i bygningsmassen. Forsyningssystem fra varmeproduserende enheter, dvs. varmepumpe, fjernvarmeanlegg eller kjelanlegg, ivaretas under egne beskrivelser. Sikring/overstyring Dersom systemets momentantrykk synker under tillatt grenseverdi, skal parallellpumpene JP400 og JP401 stoppe. Stopp utføres ved overstyring av frekvensomformere LR400 og -LR401. Trykkfall registreres fra trykkgiver RP400 montert ved mikrobobleutskiller. Pumper i avgreninger fra hovedstokk som kjøres med samme væske må skal stanses dersom trykket i system faller under tillatt grenseverdi. Pumper skal være utrustet med separate vendere i tavlefront. Vendere skal ha 2 posisjonsinnstillinger, AV og AUTO. Vender skal i posisjon AV peke opp, til høyre ved posisjon AUTO. Under hver vender skal tilhørende lysdiode for statusindikering monteres. Lysdiode skal angi status for tilhørende komponent ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO); rød angir feil/alarm; gul ved utløst sikkerhetsbryter. I posisjon AV skal diode være slukket. Diode for felles feil, montert i tavlefront, skal indikere status utenom normal drift ved å lyse rødt. Supplerende informasjon for alle hendelser skal vises i SD-anlegg iht. faktisk status for anlegget. Alle sikkerhetsbrytere iht. tabelloppsett skal være låsbare og gi tilbakemelding til SD-anlegg når utløst. Mikroboble- /luftutskiller ( -ML001) skal i tillegg til å skille ut luftbobler fra væske også stabilisere PH-verdi, fjerne kalk og slam, sørge for automatisk etterfylling og ivareta ekspansjonsfunksjon. Enheten skal være komplett med intern styringsautomatikk og ha utgang for alarm- /feilsignal og pulstelling for etterfylt væske for registrering i automatikk og SD-anlegg. Pulsrate for registrering av etterfylt væske skal oppgis av leverende entreprenør. Regulering Pumpene JP400 og JP401 utgjør et parallelt system. Hver pumpe skal kunne forsyne anlegget alene under normale driftsforhold. Systemet er trykkregulert på bakgrunn av differansetrykkgiver RD400. Differansetrykkgiver skal monteres så langt ut i systemet som mulig, dog før siste avstikker (dvs. før siste avgrening til underliggende system). Pådragssignal til pumpene JP400 og JP401 skjer fra frekvensomformere, hhv. LR400 og LR401. Se også funksjonstabell for nærmere detaljer. Programmering og oppsett av logger Pumpene skal settes opp med driftstidssyklus slik at rutinemessig veksling av drift utføres automatisk. Driftstider skal kunne justeres fra SD-anlegg. Under normale forhold skal sammenhengende driftstid for hver av pumpene ikke overstige 7 dager. Veksling skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår trykkfall under kritisk nivå i systemet. Ved feil eller utkobling skal motsatt pumpe automatisk overta drift av anlegget. Veksling av pumpedrift skal kunne overstyres fra SD-anlegg. Alarmhåndtering og varsling skal utføres iht. funksjonstabell.

34 SYSTEM = VARMEKURSENES HOVEDKRETS Vedlegg til PA5601, Driftstider for hver pumpe skal lagres i database. Pågående drift for aktiv pumpe, samt siste kontinuerlige driftsperiode for motsatt pumpe skal vises i aktivt SD-bilde. Presentasjon skal også vise totalt antall timer hver pumpe har gått. Øvrige driftstider skal kunne hentes ut og vises i logg. Fra logg skal tidspunkt for start og stopp fremkomme sammen med antall timer for tilhørende kjøring. Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne vises grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist sammen. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Verdiakse (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet. Energimåler OE001 skal tilfredsstille gjeldende krav til utførelse og kvalitet etter europeisk standard EN Måler skal leveres med utfylt og signert kontrollskjema for testing iht. EN Leverandør/produsent av måler skal i tillegg være MID-sertifisert. Sertifikat fra leverandør/produsent skal vedlegges som en del av FDV-dokumentasjonen for leveransen. Energimåler OE001 plasseres før pumpesystem og registrerer medgått energi opptatt fra energisentral. Registrering av væskestrøm utføres på returvann, plassert etter returtemperaturgiver for OE001. Energimåler OE001 skal kommunisere direkte på BUS-system. Pulsmåling godtas ikke. Energimåler skal ha eget internminne med lagringskapasitet for minimum 7 dagers drift. Dersom kommunikasjon mot BUS-forbindelse til automatikk og SD-anlegg faller ut, skal enheten fortsette registrere målinger. Ved gjenopprettelse av forbindelse skal data automatisk overføres til SD-anlegg og lagres i logg slik at normal avlesning og sammenligning av data kan gjennomføres. Alarmprioriteringer: Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå: Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens under kolonne 57 samt skal kunne videreformidles uten at dette skal kreve omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at disse er tilgjengelige på nettverk.

35 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: - - PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM ALARM HISTORIKK TIDS STYR. - MATRISE AV RIGLING KOMPONENTER AV EFFEKT MÅL SYSTEMNUMMER: , , , TYPE Hovedfordeling, varmtvann DOKUMENTNAVN: BETJENER: _Varme_Hovedkurs_Funksjonstabell.xlsx KOMPONENTBETEGNELSE PROSJEKT: Temperaturgiver, turvann Energimåler, hovedvarmekurs Trykkgiver, lekkasjesikring hovedvarmekurs Mikrobobleutskiller inkl kalk og slamfilter Pumpe hovedvarmekurs (parallellpumpe) Frekvensomformer, pumpe Pumpe hovedvarmekurs (parallellpumpe) Frekvensomformer, pumpe Differansetrykkgiver, radiatorkurs Temperaturgiver, returvann Temperaturgiver, fellesutetemeraturgiver 1 Varme hovedkurs Anmerkning / kommentar Levering * ANSVAR Montering Kabling Funksjons- / integr.ansv. DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE Komponent styrt av (også ved overstyring) Forriglet over komponent EFFEKT Spenning Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift KOMPONENTNR.: kw l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Feil Generell alarm Vannmengde Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning RT x C x x OE x x x x 3 x x RP kpa x x x 1 x ML001 b ?? x? 1 1 x x x x JP400 a ??? LR RD400?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x JP401 a ??? LR RD400?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x RD kpa x x x x 3 x RT x C x x RT x C x x Kompensering Forrigling av Pumper Sikring / supplerende Drift /posisjon AUTOMATIKK Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon Lon, KNX, M-bus el. Vender/bryter indikering Status indikering Driftsindikering HMI/SD-anlegg/SCADA Alarm indikering Verdi- / pos. indikering Sendes til printer Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver Tids- og kalenderstyring Optimal Start Optimal stopp Temperaturgiver, turvann radiatorkurs Pumpe radiatorkurs Frekvensomformer, pumpe radiatorkurs Differansetrykkgiver, radiatorkurs Stengeventil, retur radiatorkurs Temperaturgiver, returvann radiatorkurs Temperaturgiver, turvann gulvvarmekurs Trykkgiver, lekkasjesikring gulvvarmekurs Pumpe gulvvarmekurs Frekvensomformer, pumpe gulvvarmekurs Differansetrykkgiver, gulvvarmekurs Temperaturgiver, returvann gulvvarmekurs Temperaturgiver, returvann gulvvarmekurs Stengeventil, retur gulvvarmekurs RT x C x x JP ??? LR RD401?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x RD kpa x x x x 3 x SB ?? 2 1 x x x RT x C x x RT x C x x RP kpa x x x 1 x JP ??? LR RD401?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x RD kpa x x x x 3 x RT x C x x RT x C x x SB ?? 2 1 x x x Merknader: Leverandør Nr.: Anmerkninger / kommentarer: * Innbefatter produktansvar og prod.garanti Automatikk: 1 a. Pumper leveres som paralellpumper. Frekv.styrt med separate frekvensomformere. Pumpestyring og drift i hht. beskrivelse. ** Ventilasjon: 2 b. Mikrobobleutskiller inkl. kalk og slamfilter. Modul skal også ha vannpåfylling. Tilført vannmengde registreres av pulsteller. Vannmengder skal lagres i logg for visning i *** Rørlegger: 3 c. **** Elektriker: 4 d. Eksisterende: 5 Annet: 6 DATO: SIGN.: KORR.: SIGN.: Rev.

36

37 SYSTEM = RADIATORVARMEKURS Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Varme hovedkurs og funksjonstabell Varme hovedkurs for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til varmeanlegget, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Sikring/overstyring Dersom trykket i system faller (registrert av trykkgiver RP400) under tillatt grenseverdi, skal pumpe JP401 stoppe. Stopp utføres ved overstyring av frekvensomformer -LR401. For manuell overstyring av pumpe skal anlegget være utrustet med separat vender i tavlefront. Venderen skal ha 2 posisjonsinnstillinger; AV og AUTO. Vender skal peke opp i posisjon AV, og til høyre ved posisjon AUTO. Under vender skal tilhørende lysdiode for statusindikering monteres. Lysdiode skal angi status for tilhørende komponent ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO), rød angir feil/alarm, gul farge opptrer ved utløst sikkerhetsbryter. I posisjon AV skal diodene være slukket. Diode for felles feil, montert i tavlefront, skal indikere status utenom normal drift ved å lyse rødt. Supplerende informasjon for alle hendelser skal vises i SD-anlegg iht. faktisk status for anlegget. Alle sikkerhetsbrytere iht. tabelloppsett skal være låsbare samt gi tilbakemelding til SD-anlegg mens de er utløst. Regulering Systemet er trykkregulert på bakgrunn av differansetrykkgiver RD401. Differansetrykkgiver skal monteres så langt ut i systemet som mulig, dog før siste avstikker (dvs. før siste avgrening til underliggende system). Pådragssignal til pumpen JP401 skjer fra frekvensomformer LR401. Se også funksjonstabell for nærmere detaljer. Toveisventil -SB501 styres av temperaturgiver -RT401 for å opprettholde en innstilt turvannstemperatur ut til radiatorkretsen. Temperaturføler -RT502 angir returtemperaturen fra radiatorkursen. Turvannstemperaturen er utetemperaturkompensert av temperaturgiver RT901. Programmering og oppsett av logger Sirkulasjonspumpe -JP401 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres, f.eks. 10 minutter hver uke. Driftstider for pumpe skal lagres i database samt vises i aktivt SD-bilde. Presentasjon skal også vise totalt antall timer pumpe har gått. Alarmhåndtering og varsling skal utføres iht. funksjonstabell. Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne illustreres grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist samtidig. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Andreaksen (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet.

38 SYSTEM = RADIATORVARMEKURS Vedlegg til PA5601, Alarmprioriteringer Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 tilsvarer høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens kolonne 57 samt skal kunne videreformidles uten behov for omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles samt hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at skriveren er tilgjengelig via nettverk.

40

41 SYSTEM = GULVVARMEKURS Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Varme hovedkurs og funksjonstabell Varme hovedkurs for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til gulvvarmeanlegget, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Sikring/overstyring For betjening av pumpe skal tavlefronten være utrustet med separat vender for dette formålet. Venderen skal ha 2 posisjonsinnstillinger; AV og AUTO. Vender skal i posisjon AV peke opp, og til høyre ved posisjon AUTO. Under vender skal tilhørende lysdiode for statusindikering monteres. Lysdiode skal angi status for tilhørende komponent ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO),rød angir feil/alarm, gul angir sikkerhetsbryter har blitt utløst. I posisjon AV skal diodene være slukket. Diode for felles feil, montert i tavlefront, skal indikere status utenom normal drift ved å lyse rødt. Supplerende informasjon for alle hendelser skal vises i SD-anlegg iht. faktisk status for anlegget. Alle sikkerhetsbrytere iht. funksjonstabelloppsett skal være låsbare og gi tilbakemelding til SD-anlegg når utløst. Pådragssignal til pumpen JP401 skjer fra frekvensomformer LR401. Se også funksjonstabell for nærmere detaljer. Toveisventil -SB501 styres av temperaturgiver -RT401 for å opprettholde en innstilt turvannstemperatur ut til gulvvarmekretsen. Turvannstemperaturen er utetemperaturkompensert av temperaturgiver RT901. -RT501 er til for avlesning av temperaturdifferanse ( t) over varmeveksleren ifm. overvåkning av systemets oppførsel. Temperaturføler -RT502 angir returtemperaturen fra gulvvarmekretsen. Programmering og oppsett av logger Sirkulasjonspumpe -JP401 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres i f.eks. 10 minutter hver uke. Driftstider for pumpe skal lagres i database samt vises i aktivt SD-bilde. Presentasjon skal også vise totalt antall timer pumpen har vært i drift. Alarmhåndtering og varsling skal utføres iht. funksjonstabell. Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne illustreres grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist sammen. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Verdiakse (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet. Regulering Systemet er trykkregulert på bakgrunn av differansetrykkgiver RD401. Differansetrykkgiver skal monteres så langt ut i systemet som mulig, dog før siste avstikker (dvs. før siste avgrening til underliggende system).

42 SYSTEM = GULVVARMEKURS Vedlegg til PA5601, Alarmprioriteringer Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens under kolonne 57 samt skal kunne videreformidles uten at dette skal kreve omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at skriveren er tilgjengelig via nettverk.

44

45 SYSTEM = ENERGISENTRAL, FJERNVARME Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Energisentral fjernvarme og funksjonstabell Energisentral fjernvarme for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til varmeanlegget, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. For energisentral med fjernvarme vil fjernvarmeleverandøren regulere turtemperatur på sekundærsiden avhengig av f.eks. årstid. Mengde- og temperatureguleringen utføres på primærsiden, altså i fjernvarmeleverandørens eget nett. Fjernvarmeleverandørens krav til returtemperatur skal til enhver tid tilfredsstilles gjennom dimensjonering og automatisert drift av anlegget. Automatikken til fjernvarmesystemet skal tilknyttes avbruddsfri strømforsyning i tilfelle strømbrudd fra nettleverandøren. Regulering Ingen! Regulering av tappevanntemperatur utføres av fjernvarmeleverandøren. Temperaturjustering med tanke på eliminering av legionellabakterier utføres i samråd med fjernvarmeleverandøren. Programmering og oppsett av logger Anlegget skal utrustes med separate energimålere for energiregistrering av teknisk varme og tappevann. Målere skal tilfredsstille gjeldende krav iht. EN 1434 samt være testet etter EN Energimålere skal tilkobles direkte på feltbuss (BUS) for overføring av data til SD-anlegg. Følgende data skal være tilgjengelige og overføres fra energimåler: Momentan energibruk (sanntid) Akkumulert energibruk Tur-temperatur Retur-temperatur Volumstrøm av vann [l/s] Systemstatus (driftssignal og alarm) Energimålere skal holde intern logg for alle registrerte data. Logg skal kunne lagres i enhet i minimum 10 dager dersom ved brudd eller svikt på kommunikasjon mot automatikk og SD-anlegg. Ved gjenopprettelse av kommunikasjon skal data automatisk overføres til logg i SD-anlegg. Registrerte alarmer oppstått i perioden systemet har vært utkoblet skal varsles i SD-anlegg. Overførte data skal lagres i logg under SD-anlegget. Alle verdier skal også kunne presenteres grafisk. Alarmgrense for momentanverdi skal være justerbar for bruker. Overskridelse av momentanverdier skal varsles som alarm. Håndtering av alarm iht. brukerbehov.

46 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: PROSJEKT: PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM ALARM HISTORIKK TIDS STYR. - MATRISE AV RIGLING KOMPONENTER AV EFFEKT MÅL SYSTEMNUMMER: BETJENER: TYPE Fjernvarme DOKUMENTNAVN: Energisentral_Fjernvarme.xlsx KOMPONENTBETEGNELSE Energimåler, tappevann Energimåler, teknisk varme 1 - Energisentral Anmerkning / kommentar Levering * ANSVAR Montering Kabling Funksjons- / integr.ansv. DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE Komponent styrt av *** (også ved overstyring) Forriglet over komponent EFFEKT Spenning Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift AUTOMATIKK KOMPONENTNR.: kw l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Feil Generell alarm Vannmengde Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning Kompensering HMI/SD-anlegg/SCADA OE x x x x x x 3 x x -OE x x x x x x 3 x x Forrigling av Pumper Sikring / supplerende *** Drift /posisjon Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon Lon, KNX, M-bus el. Vender/bryter indikering Status indikering Driftsindikering Alarm indikering Verdi- / pos. indikering Sendes til printer Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver Tids- og kalenderstyring Optimal Start Optimal stopp Merknader: Leverandør Nr.: * Innbefatter produktansvar og prod.garanti Automatikk: 1 a. ** Ventilasjon: 2 b. *** Rørlegger: 3 **** Elektriker: 4 Eksisterende: 5 Annet: 6 DATO: SIGN.: KORR.: SIGN.: Rev. Anmerkninger / kommentarer:

47

48 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE (LUFT VANN)/TILSKUDD KJEL Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Energisentral, varmepumpe (Luft/Vann) / Tilskudd kjel og funksjonstabell Energisentral VP L/Vtilskudd kjel for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til varmeanlegget, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Primær energikilde (grunnlast) for anleggets varmesystem skal være varmepumpe. Kjelanlegget er sekundær energikilde og spisslast. Varmepumpens effektdekning bestemmes gjennom en teknisk-/økonomisk optimalisering. Spisslast skal være dimensjonert med dekningsgrad på 90% av samlet effektbehov. Kommunikasjon og internregulering av varmepumpe og tilskudd kjel Inn- og utkobling av tilskudd kjel skal styres fra automatikk og SD-anlegg. Det skal være én regulator som velger energisentral. Denne skal overstyre hvilken varmekilde som velges, slik at man til en hver tid benytter varmeenergileveranse til lavest mulig kostnad. Varmepumpe (-IK001) opererer som en selvstendig enhet, utrustet med intern styringsautomatikk og nødvendige sikringsfunksjoner. Forhåndsinnstilte verdier og parametere fra produsent/leverandør skal ikke endres uten skriftlig avklaring med leverandør og/eller produsent. Oppstartsrutiner samt krav til tidsintervall for innkobling av varmepumpe etter driftsstans skal utføres i henhold til produsentens retningslinjer. Kommunikasjon mellom varmepumpe og automatikk/sd-anlegg skal foregå over feltbuss (BUS). Alle tilgjengelige signaler skal overføres og presenteres i SD-anlegg. Programkode i automatikk og SD-anlegg for styring av varmepumpe skal utarbeides på en slik måte at konflikt med internregulering ikke forekommer. Minimumskrav for informasjonsoverføring til SD-anlegg Varmepumpe (-IK001): Driftssignal for hver kompressor Generell feil Generell alarm Utløst høytrykkspressostat (for hver kompressor) Utløst lavtrykkspressostat(for hver kompressor) Utløst trykksvakt Kapasitetspådrag (oppgis 0-100% for hver kompressor) Tilskudd kjel (-IO001): Start/stopp (overstyring over vern lagt til annen fordeler) Driftssignal for innlagt vern Feil-/alarmsignal fra nettanalysator Signaloverføring til SD-anlegg danner grunnlag for systemregulering og oppsett av logger. Se avsnitt for regulering og oppsett av logger.

49 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE (LUFT VANN)/TILSKUDD KJEL Vedlegg til PA5601, Energiregistrering Spenningsforsyning av varmepumpe skal overvåkes av nettanalysator med energimåler. Informasjonsoverføring til SD-anlegg skal skje over anleggets BUS. Nettanalysator og systemets energimålere (-OE001 og OE002) utgjør basisgrunnlaget for energiberegninger. Data skal prosesseres og presenteres i SD-anlegg samt inngå i anleggets overordnede energiovervåkningssystem (EOS). VP-timeteller skal vise akkumulert driftstid for hver kompressor. Sikring/overstyring Alle hendelser som avviker fra normal tilstand skal varsles/alarmeres i SDanlegg samt føres til logg. Temperaturgiver -RT500 utgjør en ekstra sikring i tillegg til internautomatikk i varmepumpe -IK001 for å unngå overoppheting av kondensator. Grenseverdi settes til +1-2 o C over internautomatikkens innstillingsverdi (jfr. data fra produsent/leverandør). Verdien skal kunne justeres fra SD-anlegget. Returvannstemperatur større eller lik innstillingsverdi skal medføre nedkjøring og stans av varmepumpe. Endring av innstillingsverdi skal logges for sporing. Ved utkobling eller manglende driftssignal fra pumpene -JP400 og -JP401 (hentes fra frekvensomformere, hhv. -LR400 og -LR401) skal varmepumpe stoppes. Tilsvarende stans gjelder ved kritisk lavt trykk i hovedkretsen (hentes fra trykkgiver i hovedvarmeanlegg,= rp400). Følgende krav stilles før oppstart av varmepumpe tillates: o Registrert temperatur i -RT500 må tilfredsstille krav til behovskjøling av varmepumpe o Stengeventil -SB500 må stå i posisjon åpen o Stengeventil -SB501 må stå i posisjon stengt o Registrert driftssignal fra pumpe -JP400 eller -JP401 Bruker skal ut fra et kalenderoppsett kunne legge inn tider og perioder for inn- og utkobling av tilskudd kjel -IO001. Utkoblet fyrkjel skal blokkere for omsjalting av ventilene -SB400 og -SB401 for føring av væskestrøm via fyrkjelen. Regulering Parallellpumpene -JP400 og -JP401 (styrt av omformerne -LR400 og -LR401) driver væskestrøm i kretsløpet mot sjiktningstank -NU001. Pumpene er dimensjonert for kjøring enkeltvis, og utgjør backup for hverandre. Veksling skal skje etter syv dagers kontinuerlig drift, eller ved feilmelding/ havari av pumpe. For kontroll og overvåkning av væskestrøm til varmepumpe -IK001 benyttes integrert væskemåler i energimåler -OE001. Grenseverdi i automatikk og SDanlegg skal innstilles over produsentens minimumskrav (må kontrolleres med produsent/leverandør av varmepumpe). Grenseverdi skal kunne justeres i SD-anlegg. Endring av innstillingsverdi skal logges for sporing. Registrerte verdier under set.pkt. medfører nedkjøring og stans av varmepumpe.

50 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE (LUFT VANN)/TILSKUDD KJEL Vedlegg til PA5601, Settpunkt for anlegget skal være utetemperaturkompensert etter kurve vist i figur o C 20 o C Figur 1 Varmtvann, o C -18 o C +20 o C Utetemperatur, o C Pådragsregulering for pumpene -JP400 og -JP401 utføres med bakgrunn i temperaturavlesning i sjiktningstanken (-NU001). Innmonterte temperaturgivere (-RT401, -RT402, -RT403 og -RT404) registrerer temperatur i sjikttanken avhengig av høydeplassering. Temperatur under (<) settpunkt registrert i øverste temperaturgiver (-RT401) medfører fullt pådrag. Registrert temperatur over eller lik ( ) settpunkt for nederste temperaturgiver (-RT404) skal redusere pumpehastighet til minimum. Pådragshastighet basert på temperaturgivere -RT402 og -RT403 fordeles jevnt innenfor programmert skaleringsområde (Hz). Skaleringsområde settes på bakgrunn av tillatte minimums- og maksimumsfrekvenser iht. pumpedata. Når avgitt effekt fra varmepumpe forsyner anlegget alene, skal stengeventilene -SB401 og -SB501 være lukket. Ventilene -SB400 og -SB500 holdes åpne. Dersom varmepumpe ikke klarer opprettholde innstilt settpunkt (avlest fra temperaturgiver -RT401 i fordrøyningstank) skal væskestrøm føres via tilskudd kjele for å supplere varmepådraget. Gjennomstrømning over tilskudd kjele skjer ved å sjalte om stengeventil -SB401 til åpen posisjon mens -SB400 stenges. Ventil -SB501 holdes stengt ved mindre varmepumpe -IK001 stanses og driftssignal fra pumpe -JP400 eller -JP401 er registrert. Ved stans av varmepumpe, og behov for pådrag til fordrøyningstank -NU001, skal stengeventil -SB501 åpnes og -SB500 stenges. Ved oppstart av varmepumpe reverseres prosessen (se avsnitt for sikring/overstyring ). Utkobling av tilskudd kjel som spisslast skjer når giver -RT403 i fordrøyningstank registrerer temperatur lik eller over settpunkt og pumpedrift går med laveste hastighet. Væskestrøm via tilskudd kjel skal da stenges ved å sjalte om ventilene -SB401 og -SB400 til hhv. stengt og åpen posisjon. Tilførselsspenning til tilskudd kjel styres iht. tids- og kalenderoppsett i SD-anlegg. Primærkilde skal under normal kjøring være varmepumpe (-IK001). Innkobling av tilskudd kjele (-IO001) som spisslast skjer når primærkilde ikke oppnår innstilt settpunkt, avlest fra temperaturgiver -RT400 eller ved driftsstans av varmepumpe.

51 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE (LUFT VANN)/TILSKUDD KJEL Vedlegg til PA5601, Oppsett av logger Det skal opprettes separate logger for alle måleenheter. Følgende tre kategorier med underpunkter skal inngå: - Tilført effekt: o o Verdier fra nettanalysator (varmepumpe) Effekt for hovedpumper -JP400/-JP401 (pådrag for frekvensomformer -LR400/-LR401) - Avgitt effekt: o Energimålere -OE001 og -OE002 - Avleste verdier: o Tur-temperatur (-RT400) o Returtemperatur (-RT500) o Temperaturverdier, tur- og retur fra -OE001 o Temperaturverdier, tur- og retur fra -OE002 o Væskemengder for -OE001 og -OE002 o Pådrag reguleringsventiler (separat, dvs. 4 stk.) o Pådrag pumper -JP400/-JP401 (avlest fra -LR400/-LR401) skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 5. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 6. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Driftstime teller skal registrere gangtid på hver kompensator separat. Anlegget skal settes opp med et energiovervåkningssystem (EOS). Verdier fra tilført og avgitt effekt skal inngå i oppsettet. Fra SD-anlegget skal bruker kunne velge ønskede verdiavlesninger for grafisk presentasjon og sammenlikning. Presentasjoner utføres i koordinatsystem med verdisatte akser. Bruker skal kunne justere verdioppløsning. Alarmprioriteringer Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 4. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart

52 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: - - DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM ALARM HISTORIKK TIDS STYR. - SYSTEMNUMMER: TYPE Varmepumpe (L-V) / tilsk. Kjel DOKUMENTNAVN: KOMPONENTBETEGNELSE 1 Energimåler, bidrag fra varmepumpe Energimåler, bidrag fra elektrokjele Varmepumpe, luft/vann Oljekjel Pumpe, sirkulasjon mot sjiktningstank Frekvensomformer, pumpe -JP400 Pumpe, sirkulasjon mot sjiktningstank Frekvensomformer, pumpe -JP401 Stengeventil, tur (hovedløp mot pumper) Stengeventil, tur (gj.strømn. via elkjel) Stengeventil, retur (mot varmepumpe) Stengeventil, bypass hovedkrets Temperaturgiver, turløp hovedkrets Temperaturgiver, returløp hovedkrets Temperatugiver, sjikttningstank Temperatugiver, sjikttningstank Temperatugiver, sjikttningstank Temperatugiver, sjikttningstank Momentanttrykk, hovesdkrets (320.01) PROSJEKT: BETJENER: Energisentral Energisentral_VP-tilskudd kjel_l-v.xlsx Anmerkning / kommentar Levering * ANSVAR MATRISE AV RIGLING KOMPONENTER AV EFFEKT MÅL Montering Kabling Funksjons- / integr.ansv. Komponent styrt av (også ved overstyring) Forriglet over komponent EFFEKT Spenning Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift KOMPONENTNR.: kw l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Feil Generell alarm Vannmengde Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning Kompensering OE x x x x 3 x x -OE x x x x 3 x x -IK001 d RT500 -JP40x?? x x x x?? x x x x x x 1 x x x x x x -IO001 b RT400?? x x x x?? x x x x 2 x x x x x -JP400 f RP400?? x -LR400 e RT40x?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x -JP401 f RP400?? x -LR401 e RT40x?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x -SB ?? 2 1 x x x -SB ?? 2 1 x x x -SB RT500?? 2 1 x x x -SB ?? 2 1 x x x -RT400 c x x C x x n x x x -RT500 c x C x n x x 2 x x -RT401 c x x x x C x x n x x x -RT402 c x x x x C x x n x x x -RT403 c x x x x C x x n x x x -RT404 c x x x x C x x n x x x -RP x x x x n x x x 1 x -QFxx -QFxx Forrigling av Pumper Sikring / supplerende Drift /posisjon AUTOMATIKK Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon Lon, KNX, M-bus el. Vender/bryter indikering Status indikering Driftsindikering HMI/SD-anlegg/SCADA Alarm indikering Verdi- / pos. indikering Sendes til printer Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver Tids- og kalenderstyring Optimal Start Optimal stopp Merknader: Leverandør Nr.: Anmerkninger / kommentarer: * Innbefatter produktansvar og prod.garanti Automatikk: 1 a. ** Ventilasjon: 2 b. Innkobling kjel ved temperatur under set.pkt målt av -RT400, gitt -RT405 over set.pkt. Utkobling når -RT403 holder set.pkt. og pumpedrift (-JP400/-JP401) *** **** Rørlegger: Elektriker: Eksisterende: Annet: c. d. e. går på minimum hastighet. Verdier for set-punkt avklares under prosjekt. Varmepumpe forriglet over parallellpumpene -JP400 og -JP401 avh. av driftsstatus. Trinnvis regulering avhengig av temperatur avlest i sjiktningstankt.se beskrivelse for nærmere detaljer. DATO: f. Sikres av momentantrykk i hovedkrets, RP400. SIGN.: KORR.: SIGN.: Rev.

53

54 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE(VANN VANN)/GASSKJEL Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Energisentral, Varmepumpe/Gasskjel og funksjonstabell Energisentral VP- Gasskjel for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til varmeanlegget, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Primær energikilde (grunnlast) for anleggets varmesystem skal være varmepumpe. Sekundær energikilde for spisslast er gasskjel. Energiutnyttelse for primærkilde skal utgjøre minimum 80% av samlet energibruk. Spisslast skal være dimensjonert med 100% dekningsgrad av samlet effektbehov. Kommunikasjon mot SD-anlegg skal foregå over feltbuss (BUS). Alle tilgjengelige signaler fra enhetene overføres og presenteres i SD-anlegg. Kommunikasjon og internregulering av varmepumpe og gasskjel Varmepumpe (-IK001) og gasskjel (-IP001) opererer som selvstendige enheter. Enhetene skal være utrustet med intern styringsautomatikk og sikring. Programkode i SD-anlegg skal utarbeides på en slik måte at disse ikke kan komme i konflikt med, og/eller overstyre, internregulering i enhetene. Minimumskrav for informasjonsoverføring til SD-anlegg: Varmepumpe: Start/stopp (for hver kompressor) Driftssignal Generell feil Generell alarm Utløst høytrykkspressostat (for hver kompressor) Utløst lavtrykkspressostat(for hver kompressor) Utløst trykksvakt Kapasitetspådrag (oppgis 0-100% for hver kompressor) Gasskjel: Start/stopp (overstyring) Driftssignal for brenner Generell feil Feil på brenner Feil på gasskjel Intern virkningsgrad/pådrag Røkgasstemperatur Signaloverføring til SD-anlegg danner grunnlag for systemregulering og oppsett av logger. Se avsnitt for regulering og oppsett av logger. Forhåndsinnstilte verdier og parametere for internregulering og sikring av enhetene skal ikke endres uten skriftlig avklaring med leverandør og/eller produsent. Oppstartsrutiner samt krav til tidsintervall for innkobling etter nedkjøring og/eller stans skal utføres etter produsentens retningslinjer.

55 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE(VANN VANN)/GASSKJEL Vedlegg til PA5601, Energiregistrering Spenningsforsyning av varmepumpe skal overvåkes av nettanalysator med energimåler. Tilført mengde gass skal registreres av eksternt målerverk (- RF001). Informasjonsoverføring til SD-anlegg skal skje over anleggets BUS. Nettanalysator, data fra gasskjel (inkl. forbruk av gass fra RF001) og systemets energimålere (-OE001 og OE002) utgjør basisgrunnlaget for energiberegninger. Data skal prosesseres og presenteres i SD-anlegg, samt inngå i anleggets totale energiovervåkningssystem (EOS). Sikring/overstyring Alle hendelser som følge av irregularitet i anlegget skal varsles/alarmeres i henhold til oppsett under gjeldende funksjonstabeller, og håndteres deretter. Ved feil, stans eller utkobling av brønnpumpe -JP402, eller ved registrering av væsketrykk under kritisk lavt nivå (registrert fra trykkgiver -RP400) skal varmepumpe -IK001 stanses. Gassbrenner overtar samlet varmepådrag. Stengeventilene -SB500 og -SB400 stenges samtidig som ventilene -SB401 og -SB501 åpnes slik at all væskestrøm føres via gassbrenner -IP001. Temperaturgiver -RT500 utgjør en ekstra sikring i tillegg til internautomatikk i varmepumpen (-IK001) for å unngå overoppheting av kondensator. Grenseverdi settes til +1-2 o C over internautomatikkens innstillingsverdi (jmf. data fra produsent/leverandør). Verdi skal kunne justeres fra SD-anlegg. Returvannstemperatur større enn eller lik innstillingsverdi medfører nedkjøring og stans av varmepumpe. For kontroll og overvåkning av væskestrøm til varmepumpe -IK001, benyttes integrert væskemåler i energimåler -OE001. Grenseverdi skal kunne justeres i SD-anlegg, men settes typisk noe over produsentens minimumskrav (må kontrolleres med produsent/leverandør av varmepumpe). Avleste verdier under settpunkt medfører nedkjøring og stans av varmepumpe. Gassbrenner skal ikke tillates å starte ved mindre spjeld -KA400 er registrert i åpen posisjon. Posisjonsregistrering utføres fra endebrytere (åpen og lukket tilstand). Ved utkobling eller manglende driftssignal fra pumpene -JP400 og -JP401 (hentes fra frekvensomformere, hhv. -LR400 og -LR401), skal både varmepumpe -IK001 og gasskjele -IP001 stoppes. Tilsvarende ved registrert kritisk lavt trykk i hovedkrets (hentes fra RP400). Inn og utkobling av varmepumpe (-IK001) og gassbrenner (-IP001) skal kun utføres iht. produsentenes anvisning. Tvangskjøring fra automatikk og SDanlegg i strid med oppgitte retningslinjer skal ikke kunne forekomme. Temperaturgivere RT501 til RT405 (systemnummer avhengig av antall brønner) viser returtemperatur for væske fra brønner. Givere skal vises i SDanlegg med tilhørende alarmgrense (justerbart fra SD-anlegg). Verdier under grenseverdi skal gi alarm (fare for frost i brønn). Tiltak og utbedring (stuping/stenging av brønner) utføres manuelt. -RT405 skal aldri gå under -6 grader C Regulering Parallellpumpene -JP400 og -JP401 (styrt av omformere -LR400 og -LR401) driver væskestrøm i kretsløpet mot sjiktningstank -NU001. Pumpe -JP400 og -JP401 er dimensjonert for kjøring enkeltvis, og utgjør backup for hverandre. Veksling skjer etter syv dagers kontinuerlige drift eller ved havari/feilmelding.

56 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE(VANN VANN)/GASSKJEL Vedlegg til PA5601, Settpunkt for anlegget skal være utetemperaturkompensert etter kurve vist i figur o C Varmtvann, o C Når avgitt effekt fra varmepumpe forsyner anlegget alene, skal stengeventilene -SB401 og -SB501 være lukket. Ventilene -SB400 og -SB500 er åpne. Dersom varmepumpe ikke klarer opprettholde innstilt settpunkt skal gassbrenner kobles inn og supplere varmepådrag. Etter mottatt driftssignal fra gassbrenner åpnes stengeventil -SB401 mens -SB400 stenger, slik at all væskestrøm føres via gassbrenner. 20 o C Figur 1-18 o C +20 o C Utetemperatur, o C Pådragsregulering for pumpene -JP400 og -JP401 utføres med bakgrunn i temperaturavlesning i sjiktningstanken (-NU001). Innmonterte temperaturgivere (-RT401, -RT402, -RT403 og -RT404) registrerer temperatur i sjikttanken avhengig av høydeplassering. Temperatur under (<) settpunkt registrert i øverste temperaturgiver (-RT401) medfører fullt pådrag. Registrert temperatur over eller lik ( ) settpunkt for nederste temperaturgiver (-RT404) skal redusere pumpehastighet til minimum. Pådragshastighet basert på temperaturgivere -RT402 og -RT403 fordeles jevnt innenfor programmert skaleringsområde (Hz). Skaleringsområde settes på bakgrunn av tillatte minimums- og maksimumsfrekvenser iht. pumpedata. Ventil -SB501 holdes stengt ved mindre varmepumpe stanses. Ved stans av varmepumpe skal -SB501 åpnes samtidig med at -SB500 lukkes, og stenger all gjennomstrømning til varmepumpe. Varmepumpe tillates starte når registrert returtemperatur (avlest av -RT500) faller under innstilt grenseverdi og nødvendig tidsintervall før ny oppstart er tilfredsstilt. Mengde gass i gasstank -NT001 overvåkes av nivåføler -RN001 (leveres under annen entreprise). Verdiavlesning vil typisk være med signaloverføring 4-20mA. Spesialkabel må benyttes (leverandørs anvisning må følges). Volumskalering for avlesning til SD-anlegg utføres på bakgrunn av data oppgitt av leverandør av nivåføler (ikke nødvendigvis lineær). Grenseverdi etterfyllingsbehov skal være justerbart fra SD-anlegg. Driftstime teller skal registrere gangtid på hver kompensator separat. Primærkilde skal under normal kjøring være varmepumpe, -IK001. Innkobling av gassbrenner (-IP001) som spisslast skal kun skje når primærkilde ikke oppnår innstilt settpunkt, eller ved driftsstans av varmepumpe.

57 SYSTEM = ENERGISENTRAL, VARMEPUMPE(VANN VANN)/GASSKJEL Vedlegg til PA5601, Oppsett av logger Det skal opprettes separate logger for alle måleenheter. Følgende tre kategorier med underpunkter skal inngå: - Tilført effekt: o Verdier fra nettanalysator (for varmepumpe) o Tilført mengde gass (overført fra -RF001) o Effekt for hovedpumper -JP400/-JP401 (pådrag for frekvensomformer -LR400/-LR401) o Effekt for brønnpumpe -JP402 - Avgitt effekt: o Energimålere -OE001 og -OE002 - Avleste verdier: o Tur-temperatur (-RT400) o Returtemperatur (-RT500) o Returtemperatur brønner (-RT501/-RT5xx) o Temperaturverdier, tur- og retur fra -OE001 o Temperaturverdier, tur- og retur fra -OE002 o Væskemengder for -OE001 og -OE002 o Væsketrykk brønnkrets RP400 o Pådrag reguleringsventiler (separat, dvs. 4 stk.) o Pådrag pumper -JP400/-JP401 (avlest fra -LR400/-LR401) o Pådrag brønnpumpe -JP402 Anlegget skal settes opp med et energiovervåkningssystem (EOS). Verdier fra tilført og avgitt effekt skal inngå i oppsettet. Fra SD-anlegget skal bruker kunne velge ønskede verdiavlesninger for grafisk presentasjon og sammenlikning. Presentasjoner utføres i koordinatsystem med verdisatte akser. Bruker skal kunne justere verdioppløsning. Alarmprioriteringer Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 7. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 8. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 9. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens kolonner 57 samt skal kunne videreformidles uten at dette skal kreve omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at disse er tilgjengelige på nettverk.

58 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: - - PROSJEKT: PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM ALARM HISTORIKK TIDS STYR. - SYSTEMNUMMER: TYPE Varmepumpe / gasskjel DOKUMENTNAVN: Energisentral_VP-Gasskjel.xlsx KOMPONENTBETEGNELSE BETJENER: Energisentral Anmerkning / kommentar Levering * ANSVAR MATRISE Montering Kabling Funksjons- / integr.ansv. DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE AV Komponent styrt av (også ved overstyring) RIGLING Forriglet over komponent EFFEKT KOMPONENTER Spenning Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt AV EFFEKT Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift AUTOMATIKK KOMPONENTNR.: kw l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Feil Generell alarm Vannmengde Energimåler, bidrag fra varmepumpe -OE x x x x 3 x x Energimåler, bidrag fra gasskjel -OE x x x x 3 x x Varmepumpe, vann/vann -IK RT500 -JP402?? x x x x?? x x x x x x 1 x x x x x Gasskjel -IP RT400 -KA400?? x x x x?? x x x x x x 1 x x x x x Mengdemåler, gass -RF ? x x x x 2 x x Nivåmåler, gasstank -RN001 b x x ma x x x x Pumpe, brønnvann -JP RP400?? x x x?? x x x x 2 x x x Pumpe, sirkulasjon mot sjiktningstank -JP ?? x Frekvensomformer, pumpe -JP400 -LR RT40x?? x x x x % x x x x x x x 2 x x x x x Pumpe, sirkulasjon mot sjiktningstank -JP ?? x Frekvensomformer, pumpe -JP401 -LR RT40x?? x x x x % x x x x x x x 2 x x x x x Spjeldmotor, tilluft gasskjel -KA ? 2 1 x x 3 x Stengeventil, tur (hovedløp mot pumper) -SB ?? 2 1 x x x Stengeventil, tur (gj.strømn. via gasskjel) -SB ?? 2 1 x x x Stengeventil, retur (mot varmepumpe) -SB RT500 24?? 2 1 x x x Stengeventil, bypass hovedkrets -SB ?? 2 1 x x x Trykkgiver, momentantrykk brønnkrets -RP400 c x x kpa x n x x 2 x x Temperaturgiver, turløp hovedkrets -RT400 c x x C x x n x x x Temperaturgiver, returløp hovedkrets -RT500 c x C x n x x 2 x x Temperatugiver, sjikttningstank -RT401 c x x x x C x x n x x x Temperatugiver, sjikttningstank -RT402 c x x x x C x x n x x x Temperatugiver, sjikttningstank -RT403 c x x x x C x x n x x x Temperatugiver, sjikttningstank -RT404 c x x x x C x x n x x x Temperaturgiver, tur brønnkurs -RT405 cd C x n x 2 x x Temperaturgiver, tur varmepumpe -RT Temperatugiver, retur fordrøyningstank -RT Temperaturgiver, retur brønnkurs -RT501 cd C x n x 2 x x -QFxx -QFxx MÅL Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning Kompensering Forrigling av Pumper Sikring / supplerende Drift /posisjon Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon Lon, KNX, M-bus el. Vender/bryter indikering Status indikering Driftsindikering HMI/SD-anlegg/SCADA Alarm indikering Verdi- / pos. indikering Sendes til printer Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver Tids- og kalenderstyring Optimal Start Optimal stopp Merknader: Leverandør Nr.: Anmerkninger / kommentarer: * Innbefatter produktansvar og prod.garanti Automatikk: 1 a. ** Ventilasjon: 2 b. Nivåmåler for reg. av mengde gass i tank leveres av annen entreprise. Mottakssignal 4-20mA. Spesialkabel må benyttes. Produsentens spek følges. *** Rørlegger: 3 c. Verdier for set-punkt avklares under prosjekt. **** Elektriker: 4 d. Alarmgrense ved fare for frostdannelse i brønn skal varsle bruker. Utbedring utføres manuelt. Eksisterende: 5 Annet: 6 DATO: SIGN.: KORR.: SIGN.: Rev.

59

60 SYSTEM = PROSESSKJØLEKURS MED ISVANNSFORSYNING Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Prosesskjølekurs og funksjonstabell Prosesskjølekurs for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til kjøleanlegget, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Sikring/overstyring Pumper skal være utrustet med separate vendere i tavlefront. Vendere skal ha 2 posisjonsinnstillinger, AV og AUTO. Vender skal i posisjon AV peke opp, til høyre ved posisjon AUTO. Under hver vender skal tilhørende lysdiode for statusindikering monteres. Lysdiode skal angi status for tilhørende komponent ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO); rød angir feil/alarm; gul ved utløst sikkerhetsbryter. I posisjon AV skal diode være slukket. Diode for felles feil, montert i tavlefront, skal indikere status utenom normal drift ved å lyse rødt. Supplerende informasjon for alle hendelser skal vises i SD-anlegg iht. faktisk status for anlegget. Alle sikkerhetsbrytere iht. tabelloppsett skal være låsbare og gi tilbakemelding til SD-anlegg når utløst. Regulering: Pumpene JP401 og JP402 utgjør et parallelt system. Pumpene er dimensjonert til å kunne forsyne anlegget alene i hvert sitt halvår gitt av. registrert utetemperatur av giver RT901. Dette fører til at pumpen som er dimensjonert for å dekke behovet for kjøling i vinterhalvåret har mindre kapasitet enn den som er dimensjonert for å dekke behovet for kjøling i sommerhalvåret hvor behovet for kjøling er større. Systemet er trykkregulert på bakgrunn av differansetrykkgiver RD401. Differansetrykkgiver skal monteres så langt ut i systemet som mulig, dog før siste avstikker (dvs. før siste avgrening til underliggende system). Pådragssignal til pumpene JP401 og JP402 skjer fra frekvensomformere, hhv. LR401 og LR402. Se også funksjonstabell for nærmere detaljer. Programmering og oppsett av logger Den av pumpene i system som ikke er i bruk i den inneværende perioden, skal automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Driftstider skal kunne justeres fra SD-anlegg. Ved feil eller utkobling skal motsatt pumpe automatisk overta drift av anlegget. Veksling av pumpedrift skal kunne overstyres fra SD-anlegg. Driftstider for pumpe skal lagres i database, samt vises i aktivt SD-bilde. Pågående drift for aktiv pumpe, samt siste kontinuerlige driftsperiode for motsatt pumpe skal vises i aktivt SD-bilde. Presentasjon skal også vise totalt antall timer hver pumpe har gått. Øvrige driftstider skal kunne hentes ut og vises i logg. Fra logg skal tidspunkt for start og stopp fremkomme sammen med antall timer for tilhørende kjøring. Alarmhåndtering og varsling skal utføres iht. funksjonstabell. Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne vises grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist sammen. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig

61 SYSTEM = PROSESSKJØLEKURS MED ISVANNSFORSYNING Vedlegg til PA5601, å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Verdiakse (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet. Energimåler OE001 skal tilfredsstille gjeldende krav til utførelse og kvalitet etter europeisk standard EN Måler skal leveres med utfylt og signert kontrollskjema for testing iht. EN Leverandør/produsent av måler skal i tillegg være MID-sertifisert. Sertifikat fra leverandør/produsent skal vedlegges som en del av FDV-dokumentasjonen for leveransen. Energimåler OE001 plasseres før pumpesystem og registrerer medgått energi opptatt fra energisentral. Registrering av væskestrøm utføres på returvann, plassert etter returtemperaturgiver for OE001. Energimåler OE001 skal kommunisere direkte på BUS-system. Pulsmåling godtas ikke. Energimåler skal ha eget internminne med lagringskapasitet for minimum 7 dagers drift. Dersom kommunikasjon mot BUS-forbindelse til automatikk og SD-anlegg faller ut, skal enheten fortsette registrere målinger. Ved gjenopprettelse av forbindelse skal data automatisk overføres til SD-anlegg og lagres i logg slik at normal avlesning og sammenligning av data kan gjennomføres. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens under kolonne 57 samt skal kunne videreformidles uten at dette skal kreve omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at disse er tilgjengelige på nettverk. Alarmprioriteringer: Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg.

62 FUNKSJONSTABELL HMI/SD-anlegg/SCADA ANSVAR DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE AUTOMATIKK TAVLE NR: PROSJEKT: - - PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM ALARM HISTORIKK TIDS STYR. - MATRISE AV RIGLING KOMPONENTER AV EFFEKT MÅL Optimal stopp Optimal Start Tids- og kalenderstyring Trend og Kurver Lagres i Database Driftstid Generell alarm Feil Drift Triac Programstyrt Spenningsregulator Frekvensstyrt En hastighet Turtallsregulert Komponent styrt av (også ved overstyring) SYSTEMNUMMER: BETJENER: Ledig Alarmprioritet Sendes til e-post/sms Sendes til printer Verdi- / pos. indikering Alarm indikering Driftsindikering Status indikering Vender/bryter indikering Bus - kommunikasjon Lon, KNX, M-bus el. Innstillingsverdi (set-punkt) Grenseverdi Enhet: Posisjon Ledig Pådrag Ledig Digital av/på Ledig Puls Sikkerhetsbryter Venderstilling Alarm Drift /posisjon Sikring / supplerende Forrigling av Pumper Kompensering Max. Begrensning Min. begrensning Regulering / beregn. Spjeldareal Diff-trykk Vannmengde Spenning EFFEKT Forriglet over komponent Isvannsforsyning DOKUMENTNAVN: _Prosesskjølekurs.xlsx KOMPONENTNR.: kw l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Funksjons- / integr.ansv. Kabling Montering Levering * Anmerkning / kommentar , TYPE Prosesskjøling KOMPONENTBETEGNELSE JP401 c ??? LR RD401?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x Pumpe hovedkurs (parallellpumpe) Frekvensomformer, pumpe JP402 c ??? LR RD401?? x x x x Hz x x x x x x x 2 x x x x x RT x C x x RT x C x x OE001 b x x x x 3 x x RD kpa x x x x 3 x Pumpe hovedkurs (parallellpumpe) Frekvensomformer, pumpe Temperaturgiver, turvann Temperaturgiver, returvann Energimåler, hovedvarmekurs Differansetrykkgiver, radiatorkurs OE001 b x x x x 3 x x RT x C x x RT x C x x Energimåler, hovedvarmekurs Temperaturgiver, turvann Temperaturgiver, returvann Leverandør Nr.: Anmerkninger / kommentarer: * Innbefatter produktansvar og prod.garanti Automatikk: 1 a. ** Ventilasjon: 2 b. Komplett energimåler inkludert følere, følerlommer, kabel og undersentral. Skal kommunisere med SD-anlegg over BUS, standardarisert protokoll (se beskrivelse). *** Rørlegger: 3 c. Pumper leveres som paralellpumper. Frekv.styrt med separate frekvensomformere. Pumpestyring og drift i hht. beskrivelse. **** Elektriker: 4 d. Eksisterende: 5 Annet: 6 Merknader: DATO: SIGN.: Rev. KORR.: SIGN.:

63

64 SYSTEM = VENTILASJON - BATTERIGJENVINNER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Batteriveksler og funksjonstabell Batteriveksler for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til ventilasjonsaggregat, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Det skal monteres motorstyrte spjeld med fjær tilbaketrekk på både tilluft og avkast (-KA401 og -KA501). Spjeld skal være utstyrt med endebrytere for registrering av ytterposisjoner (lukket og åpen). Spjeld skal kunne kjøres parallelt og være forriglet med vifter iht. funksjonstabell. Oppstart av vifter skal kun skje etter registrert signal for spjeld i posisjon åpen (mekanisk forriglet). Se også rutine for oppstart/nedkjøring av aggregat. Temperaturfølerne RT404 og RT504 skal monteres lengst mulig unna gjenvinneren og målingene skal være gjennomsnittsmålinger. Sommer- /vinterdrift Endringer i programoppsett som følge av svingninger i utetemperatur skal fra stillstand avgjøres på bakgrunn av temperaturgiver RT901. Under drift bestemmes dette vha. RT402. Endring i oppsett påvirker kun forvarme av varmebatteri for preventivt å hindre frost ved vinterdrift. Verdier skal være justerbare fra SD-anlegg. Regulering av ventilasjonsaggregat skal utføres på bakgrunn av temperaturgiver i RT402 plassert i systemets inntakskanal. Sikring/overstyring Frostsikringstermostat QT515 skal monteres på varmebatteriets sekundærside og være av mekanisk utførelse, med manuell tilbakestilling. Frostsikringstermostat skal slå ut ved temperaturer < +6 o C (justerbart). Frostsikringstermostat skal være fysisk forriglet med inntaksspjeld KA401. Ved registrering av frost skal anlegget stenge ned (skjer automatisk som følge av forriglinger; -KA401 forriglet med QT515, -LR401 med KA401 osv.). Se funksjonstabell. Ved utløst frostsikringstermostat skal varmepådrag til varmebatteri kjøres med maksimalt varmepådrag (pådrag SB411 lik 100%) til temperaturgiver RT511 har oppnådd og stabilisert seg på +25 o C. Sirkulasjonspumpe JP411 skal gå. Krets for gjenvinner skal kjøre full gjenvinning, ved mindre -QD502 indikerer riming på avkastbatteri (se egen rutine). Manuell tilbakestilling av frostsikringstermostat QT515 hindrer utilsiktet oppstart av ventilasjonsaggregat. Temperaturgiver RT511 har følgende 3 funksjoner for å hindre frost i varmebatteri ved vinterdrift : 1. Holder +25 o C på returvann fra batteri ved avslått aggregat. 2. Tvangskjører reguleringsventil SB411 til 100% åpen ved temperatur + 12 o C. 3. Stanser aggregat ved temperatur < +8 o C. Røykføler RY401, plassert etter vifte i innblåsningskanal, skal ved deteksjon av røyk medføre nedkjøring og stenging av aggregat. Trykkgivere i til- og avtrekkskanal, hhv. -RP401 og -RP501, skal benyttes til pådragsregulering. Luftmengdemåling RF401/501 skal benyttes til kontroll av luftmengder og viftefunksjonalitet. Ventilasjon skal overstyres av brannsentral ved utløst brannalarm. Rutiner for dette må avklares med det lokale brannvesen.

65 SYSTEM = VENTILASJON - BATTERIGJENVINNER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Trykkgiver RP502, ved gjenvinnerkretsens påfylling, skal programmeres med 2 alarmgrenser. Alarmgrense 1 indikerer behov for etterfylling. Alarmgrense 2 skal stanse pumpe JP401 for å hindre havari. Grenseverdier skal settes på bakgrunn av pumpedata tilhørende JP401. Registrering av verdier fra differansetrykkvakt over gjenvinners returbatteri (-QD502) over 0,150kPa indikerer riming (skal kunne justeres). Hendelse skal medføre at reguleringsventil SB401 shunter om slik at all væskestrøm går direkte tilbake til avkastbatteri. Normal regulering av ventil SB401 gjenopptar når QD502 registrerer verdier under alarmgrense. Grad av utekompensering skal før oppstart av aggregat beregnes fra felles uteføler, RT901. Ved aggregat i drift benyttes inntaksføler RT402 for bestemmelse av utekompenseringsgrad. Aggregatets primære varme/kjølebidrag skal hentes fra gjenvinnerkretsen. Behov for ytterligere varme- og kjølepådrag skal tilføres fra varme- /kjølebatteri. Gjenvinnerkrets skal gå så lenge overført bidrag fra avkast til tilluft utgjør et positivt bidrag i forhold til reguleringsprosessen. Se under. Tilluftstemperatur, o C System skal være utrustet med vender i tavlefront. Vender skal ha 3 posisjonsinnstillinger: PÅ, AV og AUTO. Vender skal i posisjon AV peke opp, til høyre ved posisjon AUTO. Lysdiode under vender skal indikere status for system ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO); hvit angir manuell drift (PÅ); rød angir feil/alarm/utløst sikkerhetsbryter. I posisjon AV skal diode være slukket. Diode for felles feil for samtlige systemer i tavle viser rødt dersom et eller flere systemer indikerer feil eller alarm. Supplerende informasjon skal vises i SD-anlegg. Innstilling av vender i posisjon PÅ skal medføre varsling/alarmsignal til SD-anlegg dersom status opprettholdes over 1 time. Kvittering i SD-anlegg uten endring av status medfører umiddelbart ny varsling. 22 o C 20 o C 18 o C Figur 1-20 o C -3 o C -0 o C +18 o C Utetemperatur, o C Alle sikkerhetsbrytere iht. tabelloppsett skal være låsbare og gi tilbakemelding til SD-anlegg når utløst. Regulering Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg. Alle tidsprogram skal kunne endres av bruker fra SD-anlegg. Anlegget skal være utetemperaturkompensert basert på temperaturgiver RT402, og arbeidende settpunkt beregnes fortløpende iht. kompenseringskurve vist i figur 1. Kompenseringskurve skal være stillbar fra SD-anlegget. Reguleringsventil i gjenvinnerkrets, -SB401, reguleres på bakgrunn av temperaturgivere RT502 og RT402. Ved vinterdrift (registrert inntakstemperatur målt av -RT402 lavere enn +12 o C) skal gjenvinner overføre maksimalt varmebidrag fra avkast- til inntaksbatteri ( LX501 til LX401). Dersom registrert væsketemperatur fra avkastbatteri (målt av RT502) går under +12 o C (justerbar fra SD-anlegg) skal SB401 gradvis shunte om og føre væskestrøm tilbake til avkastbatteri for preventivt å hindre isdannelse/riming.

66 SYSTEM = VENTILASJON - BATTERIGJENVINNER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Ved sommerdrift (registrert inntakstemperatur målt av -RT402 høyere enn +15 o C)skal gjenvinner levere kjølebidrag så lenge avlest verdi fra RT502 er lavere enn inntakstemperatur (-RT402). Under drift skal pådrag for reguleringsventil SB411 til varmebatteri skje på bakgrunn av temperaturgiver RT401, montert i innblåsningskanal. Tilsvarende for reguleringsventil til kjølebatteri, -SB421. Varme- og kjølebatteri skal ikke kunne kjøres samtidig (logisk XOR-funksjon). Program for sjalting mellom varme- og kjølepådrag skal implementeres med hysteresesløyfe for å hindre toggling. Hysteresebånd skal være justerbart fra SD-anlegg. Dersom ikke annet er avtalt skal hysteresbånd utgjøre ±1,5 o C ut fra settpunkt. Effektpådrag for til- og avtrekksviftene JV401 og JV501 (styrt av hhv. frekvensomformer LR401 og LR501) skal reguleres på trykk. Luftmengder skal være balansert på bakgrunn av trykkfølere RP401 og RP501. Tidsprogram skal regulere pådrag og redusere lufttilstrømning utenfor normale brukstider (tider og mengder skal kunne justeres fra SD-anlegg). Filter for tilluft og avtrekk skal utrustes med differansetrykkvakt, hhv. QD401 og QD501. Disse skal sende alarm til SD-anlegg ved tett filter, men ikke stoppe anlegget. Alarmverdier skal være justerbare. Ved mindre annet er avtalt skal alarmgrense settes til 250Pa. Oppstart og nedkjøring av aggregat Oppstart vinterdrift (definert av RT901, t +12 o C): 1. Gjenvinnerpumpe JP401 starter. Reguleringsventil SB401 skal sperre shunt og føre all væskestrøm gjennom begge batterier. Prosess skal kjøres til temperaturgiver RT502 har nådd et stabilt statisk nivå. 2. Parallelt med 1. skal sirkulasjonspumpe -JP411 (for varmebatteri ) starte og reguleringsventil SB411 regulerer pådrag til returtemperatur fra varmebatteri målt ved RT511 har stabilisert seg på +25 o C. 3. Spjeldmotor KA401 og KA501 åpner. 4. Ved posisjon for spjeld er registrert i stilling åpen (tilbakemelding endebrytere) starter viftene JV401 og JV501 (utføres parallelt). 5. Systemet skal umiddelbart starte regulering basert på innblåsningstemperatur målt ved RT401. Pådrag fra varme- /kjølebatteri justeres etter behov. Oppstartsommerdrift (definert av RT901, t > +12 o C): 1. Gjenvinnerpumpe JP401 starter. Reguleringsventil SB401 skal sperre shunt og føre all væskestrøm gjennom begge batterier (-LV. Prosess skal kjøres til temperaturgiver RT502 har nådd et stabilt statisk nivå. 2. Spjeldmotor KA401 og KA501 åpner. 3. Ved posisjon for spjeld er registrert i stilling åpen (tilbakemelding endebrytere) starter viftene JV401 og JV501 (utføres parallelt). 4. Systemet skal umiddelbart starte regulering basert på innblåsningstemperatur målt ved RT401. Pådrag fra varme- /kjølebatteri justeres etter behov. Nedkjøring vinterdrift (definert av RT402, t +12 o C): 1. Viftene JV401 og JV501 stopper (utføres parallelt). 2. Etter en tidsforsinkelse på minimum 90 sekunder (skal kunne justeres fra SD-anlegg) skal inntak- og avkastspjeld stenges. 3. Ved posisjon for spjeld registrert i stilling lukket (tilbakemelding fra endebrytere) stoppes sirkulasjonspumpe JP401 i gjenvinnerkets. Stans av pumpe forutsetter at returtemperatur målt ved RT502 ikke ligger under +12 o C. 4. Sirkulasjonspumpe for varmebatteri skal ikke stanses. Pådrag for reguleringsventil SB411 reguleres av RT511 slik at returtemperatur fra varmebatteri holdes på +25 o C.

67 SYSTEM = VENTILASJON - BATTERIGJENVINNER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Nedkjøring sommerdrift (definert av RT402, t > +12 o C): 1. Viftene JV401 og JV501 stopper (utføres parallelt). 2. Etter en tidsforsinkelse på minimum 90 sekunder (skal kunne justeres fra SD-anlegg) skal inntak- og avkastspjeld stenges. 3. Ved posisjon for spjeld registrert i stilling lukket (tilbakemelding fra endebrytere) stoppes sirkulasjonspumpe JP401 i gjenvinnerkets. Stans av pumpe forutsetter at returtemperatur målt ved RT502 ikke ligger under +12 o C. 4. Sirkulasjonspumpe -JP411, for varmebatteri skal stanse og reguleringsventil SB411 stenge. Programmering, oppsett av logger og virkningsgradsanalyse Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne vises grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist sammen. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Grafisk visning skal ta hensyn til ekstremalverdier i bildet slik at alle grafer faller innenfor gjeldende koordinatsystem. Verdiakse (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet. Systemet skal programmeres med parametere for PID eller likeverdig. Innstillingsparametere for regulering skal være justerbare fra SD-anlegg. Logger skal settes opp og lagres for overvåkning og justering av svingninger i systemet. Virkningsgrad skal logges som egen parameter og lagres i database, samt vises grafisk sammen med utetemperatur. Temperaturmålingen RT404 som benyttes for beregning av virkningsgrad må være gjennomsnittsmåling. Alarmprioriteringer for prosess Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres og eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles før system kan startes på nytt. Automatisk oppstart skal ikke være mulig. Hendelse lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å kartlegge behov for ettersyn/tiltak. Normal drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør. Hendelse lagres i logg. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Virkningsgrad (η) for gjenvinner skal programmeres ut fra følgende oppsett: η = RT404 RT402 RT501 RT402

68 SYSTEM = VENTILASJON - BATTERIGJENVINNER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens kolonner skal kunne videreformidles uten at dette skal kreve omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at disse er tilgjengelige på nettverk.

69 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: PROSJEKT: ANSVAR DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE AUTOMATIKK HMI/SD-anlegg/SCADA PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING SYSTEMNUMMER: TYPE: Batteriveksler, kjøl og varmebatt DOKUMENTNAVN: KOMPONENTBETEGNELSE 1 BETJENER: Ventilasjon _Batteriveksler_Funksjonstabell.xlsx Spjeldmotor, inntak Differansetrykkvakt, inntaktsfilter Temperaturgiver (før gjenvinner) Temperaturgiver (etter gjenvinner, før varmebatt) Viftemotor, tilluft Frekvensomformer, tilluftsvifte Luftmengdemåler, tilluftsvifte Røykføler, tilluft (etter vifte, tilluft) Tempergiver tilluft (innblåsning) Trykkgiver, tilluft Trykkgiver, avtrekk Temperaturgiver, avtrekk (før gjenvinner) Differansetrykkvakt, avtrekkstsfilter Differansetrykkvakt, gjenvinner, avkast Temeraturgiver, avkast (etter gjenvinner) Viftemotor, avtrekk Frekvensomformer, avtrekksvifte Luftmengdemåler, avtrekksvifte Spjeldmotor, avkast Reguleringsventil, gjenvinnerkrets Temperaturgiver, gjenvinner, retur Sirkulasjonspumpe, gjenvinnerkrets Trykkgiver, gjenvinnerkrets, væske Frostvakt, varmebatteri (mekanisk) Temperaturgiver, varmebatt, tur Temperaturgiver, varmebatt, retur Reguleringsventil, varmebatteri Sirkulasjonspumpe, varmebatteri Temperaturgiver, kjølebatteri, tur Temperaturgiver, kjølebatteri, retur Reguleringsventil, kjølebatteri Sirkulasjonspumpe, kjølebatteri Temperaturgiver, uteføler, felles (under syst ) Anmerkning / kommentar Levering * MATRISE AV RIGLING KOMPONENTER AV EFFEKT MÅL Montering Kabling Funksjonsansvar Komponent styrt av (også ved overstyring) Forriglet over komponent EFFEKT Spenning Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift Feil MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM KOMPONENTNR.: kw V l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Generell alarm Væskemengde Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning Kompensering ALARM HISTORIKK TIDS STYR KA QT x? 2 1 x x -QD x x 3 x x -RT x C x x -RT x C x x -JV401 a LR401?? x -LR KA401?? x x x Hz x x? x x x x 2 x x x x x x -RF ? x Pa x x 3 x x -RY x x x 1 x -RT x C x x x x -RP x x Pa x x x x -RP x x Pa x x x x -RT x x C x x x -QD x x 3 x x -QD x? 1 x 0,15 x x 2 x -RT C x x x -JV501 a LR501?? x -LR KA501?? x x x Hz x x? x x x x 2 x x x x x x -RF ? x Pa x x 3 x x -KA KA x? 2 1 x x -SB401 b RT502? 1 % x x x -RT x C x x 2 x x -JP RP502?? x x x x x x x 2 x x -RP502 c x x kpa x? x x 2 x x -QT x x 1 C 8 x 1 x -RT x C x x x -RT x C x x 2 x x -SB411 b RT401? 1 % x x x -JP ?? x x x x x x x 2 x x -RT x C x x x -RT x C x x x -SB421 b RT401? 1 % x x x -JP ?? x x x x x x x 2 x x -RT x x C x x x Forrigling av Pumper Sikring / supplerende Drift /posisjon Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon (Lon, ModBus el. ) Vender/bryter indikering Status indikering Driftsindikering Alarm indikering Verdi- / pos. indikering Sendes til printer Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver Tidsprogram Optimal Start Optimal stopp SUM : Merknader: Leverandørnr. : Nr. * Innbefatter produktansvar og prod.garanti ** *** **** Automatikk: Ventilasjon: Rørlegger: Elektriker: a. b. c. Eksisterende: 5 Annet: 6 DATO: SIGN.: KORR.: SIGN.: Rev. Anmerkning / kommentarer: For anleggsdeler styrt av eksterne komponenter er vern, overvåkning og regulering tillagt det styrende komponent. Reguleringsventiler inkluderer ventilmotor Alarmering ved lavt trykk, overstyrer -JP401 ved kritisk lavt trykk. Manuell påfylling av væske i gjenvinnerkrets. Side 1 av 1

70

71 SYSTEM = VENTILASJON - KRYSSVEKSLER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Kryssveksler og funksjonstabell Kryssveksler for komplett beskrivelse av systemet. Dette vedlegget er et eksempel som skal følges så langt det lar seg gjøre. Skjema og tabeller er ikke komplette i sin nåværende form, og må bearbeides og kompletteres av prosjekterende. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til ventilasjonsaggregat, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Det skal monteres motorstyrte spjeld med fjær tilbaketrekk på både tilluft og avkast (-KA401 og -KA501). Spjeld skal være utstyrt med endebrytere for registrering av ytterposisjoner (lukket og åpen). Spjeld skal kunne kjøres parallelt og være forriglet med vifter iht. funksjonstabell. Oppstart av vifter skal kun skje etter registrert signal for spjeld i posisjon åpen (mekanisk forriglet). Se også rutine for oppstart/nedkjøring av aggregat. Temperaturfølerne RT404 og RT504 skal monteres lengst mulig unna gjenvinneren og målingene skal være gjennomsnittsmålinger. Sommer-/vinterdrift Endringer i programoppsett som følge av svingninger i utetemperatur skal fra stillstand avgjøres på bakgrunn av temperaturgiver RT901. Under drift bestemmes dette vha. RT402. Endring i oppsett påvirker kun forvarme av varmebatteri for preventivt å hindre frost ved vinterdrift. Verdier skal være justerbare fra SD-anlegg. Regulering av ventilasjonsaggregat skal utføres på bakgrunn av temperaturgiver i RT402 plassert i systemets inntakskanal. Sikring/overstyring Frostsikringstermostat QT515 skal monteres på varmebatteriets sekundærside og være av mekanisk utførelse, med manuell tilbakestilling. Frostsikringstermostat skal slå ut ved temperaturer < +6 o C (justerbart). Frostsikringstermostat skal være fysisk forriglet med inntaksspjeld KA401. Ved registrering av frost skal anlegget stenge ned (skjer automatisk som følge av forriglinger; -KA401 forriglet med QT515, -LR401 med KA401 osv.). Se funksjonstabell. Ved utløst frostsikringstermostat skal varmepådrag til varmebatteri kjøres maksimalt ved å sette skal reguleringsventil SB411 til pådrag lik 100% til temperaturgiver RT511 har oppnådd og stabilisert seg på +25 o C. Sirkulasjonspumpe JP411 skal gå. Roterende gjenvinner skal gå. Manuell tilbakestilling av frostsikringstermostat hindrer utilsiktet oppstart av ventilasjonsaggregat. Temperaturgiver RT511 har følgende 3 funksjoner for å hindre frost i varmebatteri ved vinterdrift : 1. Holder +25 o C på returvann fra batteri ved avslått aggregat. 2. Tvangskjører reguleringsventil SB411 til 100% åpen ved temperatur + 12 o C. 3. Stanser aggregat ved temperatur < +8 o C. Røykføler RY401, plassert etter vifte i innblåsningskanal, skal ved deteksjon av røyk medføre nedkjøring og stenging av aggregat. Trykkgivere i til- og avtrekkskanal, hhv. -RP401 og -RP501, skal benyttes til pådragsregulering. Luftmengdemåling RF401/501 skal benyttes til kontroll av luftmengder og viftefunksjonalitet. Ventilasjon skal overstyres av brannsentral ved utløst brannalarm. Rutiner for dette må avklares med det lokale brannvesen for hvert enkelttilfelle. Verdier > 0,15kPa fra differansetrykkgiver RD502 (skal kunne justeres fra SD-anlegg) over gjenvinner indikerer is-/rimdannelse i gjenvinner. Inntreffer dette skal spjeldmotor KA402 åpnes til 100% og føre all luftstrøm forbi

72 SYSTEM = VENTILASJON - KRYSSVEKSLER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, gjenvinner. Inntreffer dette skal tilluftsvifte JV401 kjøres maksimalt, dvs. at pådrag for frekvensomformer LR401 settes til høyeste tillatte frekvens. Når differansetrykkgiver RD502 kommer under grenseverdi for avriming skal spjeldmotor KA401 lukkes. Pådrag for tilluftsvifte JV401, styrt av frekvensomformer LR401, reguleres slik at til- og avtrekk igjen balanseres. System skal være utrustet med vender i tavlefront. Vender skal ha 3 posisjonsinnstillinger: PÅ, AV og AUTO. Vender skal i posisjon AV peke opp, til høyre ved posisjon AUTO. Lysdiode under vender skal indikere status for system ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO); hvit angir manuell drift (PÅ); rød angir feil/alarm/utløst sikkerhetsbryter. I posisjon AV skal diode være slukket. Diode for felles feil for samtlige systemer i tavle viser rødt dersom et eller flere systemer indikerer feil eller alarm. Supplerende informasjon skal vises i SD-anlegg. Innstilling av vender i posisjon PÅ skal medføre varsling/alarmsignal til SD-anlegg dersom status opprettholdes over 1 time. Kvittering i SD-anlegg uten endring av status medfører umiddelbart ny varsling. Alle sikkerhetsbrytere iht. tabelloppsett skal være låsbare og gi tilbakemelding til SD-anlegg når utløst. Regulering Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg. Alle tidsprogram skal kunne endres av bruker fra SD-anlegg. Anlegget skal være utetemperaturkompensert basert på temperaturgiver RT402, og arbeidende settpunkt beregnes fortløpende iht. kompenseringskurve vist i figur 1. Kompenseringskurve skal være stillbar fra SD-anlegget. Grad av utekompensering skal før oppstart av aggregat beregnes fra felles uteføler, RT901. Ved aggregat i drift benyttes inntaksføler RT402 for bestemmelse av utekompenseringsgrad. Aggregatets primære varme/kjølebidrag skal hentes fra gjenvinner. Gjenvinners pådrag skjer via frekvensomformer LR402, og reguleres på bakgrunn av temperaturgiver RT401. Behov for ytterligere varme- og kjølepådrag tilføres fra varme- /kjølebatteri. Tilluftstemperatur, o C 22 o C 20 o C 18 o C Figur 2-20 o C -3 o C -0 o C +18 o C Utetemperatur, o C Under drift skal pådrag for reguleringsventil SB411 til varmebatteri skje på bakgrunn av temperaturgiver RT401, montert i innblåsningskanal. Tilsvarende for reguleringsventil til kjølebatteri, -SB421. Varme- og kjølebatteri skal ikke kunne kjøres samtidig (logisk XOR-funksjon). Program for sjalting mellom varme- og kjølepådrag skal implementeres med dødbånd for å hindre utilsiktet alternering. Dødbånd skal være justerbart fra SDanlegg. Dersom ikke annet er avtalt skal dette utgjøre ±1,5 o C ut fra settpunkt. Effektpådrag for til- og avtrekksviftene JV401 og JV501 (styrt av hhv. frekvensomformer LR401 og LR501) skal reguleres på trykk. Luftmengder skal være balansert på bakgrunn av trykkfølere RP401 og RP501. Tidsprogram skal regulere pådrag og redusere lufttilstrømning utenfor normale brukstider.

73 SYSTEM = VENTILASJON - KRYSSVEKSLER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Filter for tilluft og avtrekk skal utrustes med differansetrykkvakt, hhv. QD401 og QD501. Disse skal sende alarm til SD-anlegg ved tett filter, men ikke stoppe anlegget. Alarmverdier skal være justerbare fra SD-anlegg. Ved mindre annet er avtalt skal alarmgrense settes til 250Pa. Oppstart og nedkjøring av aggregat Oppstart vinterdrift (definert av RT901, t +12 o C): 1. Sirkulasjonspumpe -JP411 (varmebatteri ) starter og reguleringsventil SB411 regulerer pådrag til returtemperatur fra varmebatteri målt ved RT511 har stabilisert seg på +25 o C. 2. Spjeldmotor KA401 og KA501 åpner. 3. Ved posisjon for spjeld er registrert i stilling åpen (tilbakemelding endebrytere) starter viftene JV401 og JV501 (utføres parallelt). 4. Systemet skal umiddelbart starte regulering basert på innblåsningstemperatur målt ved RT401. Pådrag fra varme- /kjølebatteri justeres etter behov. 5. Sirkulasjonspumper -JP521 for kjølebatteri skal stanse og reguleringsventil -SB421 stenge. Nedkjøring sommerdrift (definert av-rt402, t > +12 o C): 1. Viftene JV401 og JV501 stopper (utføres parallelt). 2. Etter en tidsforsinkelse på minimum 90 sekunder (skal kunne justeres fra SD-anlegg) skal inntak- og avkastspjeld stenges. 3. Sirkulasjonspumper -JP411/-JP521 for hhv. varme-/kjølebatteri skal stanse og reguleringsventil SB411/-SB421 stenge. Oppstart sommerdrift (definert av RT901, t > +12 o C): 1. Spjeldmotor KA401 og KA501 åpner. 2. Ved posisjon for spjeld er registrert i stilling åpen (tilbakemelding endebrytere) starter viftene JV401 og JV501 (utføres parallelt). 3. Systemet skal umiddelbart starte regulering basert på innblåsningstemperatur målt ved RT401. Pådrag fra varme- /kjølebatteri justeres etter behov. Nedkjøring vinterdrift (definert av-rt402, t +12 o C): 1. Viftene JV401 og JV501 stopper (utføres parallelt). 2. Etter en tidsforsinkelse på minimum 90 sekunder (skal kunne justeres fra SD-anlegg) skal inntak- og avkastspjeld stenges. 3. Dersom omluftsspjeld står i posisjon åpen skal dette stenges. 4. Sirkulasjonspumpe for varmebatteri skal ikke stanses. Pådrag for reguleringsventil SB411 reguleres av RT511 slik at returtemperatur fra varmebatteri holdes på +25 o C.

74 SYSTEM = VENTILASJON - KRYSSVEKSLER, KJØL- OG VARMEBATTERI Vedlegg til PA5601, Programmering, oppsett av logger og virkningsgradsanalyse Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne vises grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist sammen. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Grafisk visning skal ta hensyn til ekstremalverdier i bildet slik at alle grafer faller innenfor gjeldende koordinatsystem. Verdiakse (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet. Systemet skal programmeres med parametere for PID eller likeverdig. Parametere skal være justerbare fra SD-anlegg. Logger skal settes opp og lagres for overvåkning og justering av svingninger i systemet. Virkningsgrad (η) for gjenvinner skal programmeres ut fra følgende oppsett: η = RT404 RT402 RT501 RT402 Virkningsgrad skal logges som egen parameter og lagres i database, samt vises grafisk sammen med utetemperatur. Temperaturmålingen RT404 som benyttes for beregning av virkningsgrad må være gjennomsnittsmåling. Alarmprioriteringer Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå: Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens kolonner skal kunne videreformidles uten at dette skal kreve omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at disse er tilgjengelige på nettverk.

75 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: PROSJEKT: ANSVAR DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE AUTOMATIKK HMI/SD-anlegg/SCADA PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING SYSTEMNUMMER: TYPE: Kryssveksler, kjøl og varmebatt. DOKUMENTNAVN: KOMPONENTBETEGNELSE BETJENER: Spjeldmotor, inntak Differansetrykkvakt, inntaktsfilter Temperaturgiver (før gjenvinner) Spjeldmotor, gjenvinner Temperaturgiver (etter gjenvinner, før varmebatt) Viftemotor, tilluft Frekvensomformer, tilluftsvifte Luftmengdemåler, tilluftsvifte Røykføler, tilluft (etter vifte, tilluft) Tempergiver tilluft (innblåsning) Trykkgiver, tilluft Trykkgiver, avtrekk Temperaturgiver, avtrekk (før gjenvinner) Differansetrykkvakt, avtrekkstsfilter Differensialtrykkgiver, over gjenvinner Viftemotor, avtrekk Frekvensomformer, avtrekksvifte Luftmengdemåler, avtrekksvifte Temeraturgiver, avkast (etter gjenvinner) Spjeldmotor, avkast Frostvakt, varmebatteri Temperaturgiver, varmebatt, tur Temperaturgiver, varmebatt, retur Reguleringsventil, varmebatteri Sirkulasjonspumpe, varmebatteri Temperaturgiver, kjølebatteri, tur Temperaturgiver, kjølebatteri, retur Reguleringsventil, kjølebatteri Sirkulasjonspumpe, kjølebatteri Temperaturgiver, uteføler, felles (under syst ) 1 Ventilasjon _Kryssveksler_Funksjonstabell.xlsx Anmerkning / kommentar Levering * MATRISE AV RIGLING KOMPONENTER AV EFFEKT MÅL Montering Kabling Funksjonsansvar Komponent styrt av (også ved overstyring) Forriglet over komponent EFFEKT Spenning Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM KOMPONENTNR.: kw V l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI AI Høy Lav Feil Generell alarm Væskemengde Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning Kompensering ALARM HISTORIKK TIDS STYR KA QT x? 2 1 x x -QD x x 3 x x -RT x C x x -KA RD x? 2 1 x x -RT x C x x -JV401 a LR401?? x -LR KA401?? x x x Hz x x? x x x x 2 x x x x x x -RF ? x Pa x x 3 x x -RY x x x 1 x -RT x C x x x x -RP x x Pa x x x x -RP x x Pa x x x x -RT x x C x x x -QD x x 3 x x -RD ? x x x x Pa 0,15 x x x 2 x x -JV501 a LR501?? x -LR KA501?? x x x Hz x x? x x x x 2 x x x x x x -RF ? x Pa x x 3 x x -RT C x x x -KA KA x? 2 1 x x -QT x x 1 C 8 x 1 x -RT x C x x x -RT x C x x 2 x x -SB411 c RT401? 1 % x x x -JP ?? x x x x x x x 2 x x -RT x C x x x -RT x C x x x -SB421 c RT401? 1 % x x x -JP ?? x x x x x x x 2 x x -RT x x C x x x Forrigling av Pumper Sikring / supplerende Drift /posisjon Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon (Lon, ModBus el. ) Vender/bryter indikering Status indikering Driftsindikering Alarm indikering Verdi- / pos. indikering Sendes til printer Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver Tidsprogram Optimal Start Optimal stopp SUM : Merknader: Leverandørnr. : Nr. Anmerkning / kommentarer: * Innbefatter produktansvar og prod.garanti ** *** **** Automatikk: Ventilasjon: Rørlegger: Elektriker: a. b. c. d. For anleggsdeler styrt av eksterne komponenter er vern, overvåkning og regulering tillagt det styrende komponent. Reguleringsventiler inkluderer ventilmotor Eksisterende: 5 Annet: 6 DATO: SIGN.: KORR.: SIGN.: Rev. Side 1 av 1

76

77 SYSTEM = VENTILASJON ROT. GJENVINNER, VARMEBATTERI, KJØLEBATTERI Vedlegg til PA5601, Generelt Det henvises til systemskjema Roterende gjenvinner og funksjonstabell Roterende gjenvinner for komplett beskrivelse av systemet. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til ventilasjonsaggregat, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Alle komponenter montert i, eller i tilknytning til ventilasjonsaggregat, skal tilfredsstille gjeldende krav til normer og forskrifter. Alle dynamiske punkter, slik som verdier fra følere, frekvensomformere, sikkerhetsbrytere, etc. skal presenteres i SD-anlegget i sanntid. Alle grenseverdier/settpunkter skal kunne endres fra SD-anlegget. Det skal monteres motorstyrte spjeld med fjær tilbaketrekk på både tilluft og avkast (-KA401 og -KA501). Spjeld skal være utstyrt med endebrytere for registrering av ytterposisjoner (lukket og åpen). Spjeld skal kunne kjøres parallelt og være forriglet med vifter iht. funksjonstabell. Oppstart av vifter skal kun skje etter registrert signal for spjeld i posisjon åpen (mekanisk forriglet). Se også rutine for oppstart/nedkjøring av aggregat. Temperaturfølerne RT404 og RT504 skal monteres lengst mulig unna gjenvinneren og målingene skal være gjennomsnittsmålinger. Sommer- /vinterdrift: Endringer i programoppsett som følge av svingninger i utetemperatur skal fra stillstand avgjøres på bakgrunn av temperaturgiver RT901. Under drift bestemmes dette vha. RT402. Endring i oppsett påvirker kun forvarme av varmebatteri for preventivt å hindre frost ved vinterdrift. Verdier skal være justerbare fra SD-anlegg. Regulering av ventilasjonsaggregat skal utføres på bakgrunn av temperaturgiver i RT402 plassert i systemets inntakskanal. Sikring/overstyring Frostsikringstermostat QT515 skal monteres på varmebatteriets sekundærside og være av mekanisk utførelse, med manuell tilbakestilling. Frostsikringstermostat skal slå ut ved temperaturer < +6 o C (justerbart). Frostsikringstermostat skal være fysisk forriglet med inntaksspjeld KA401. Ved registrering av frost skal anlegget stenge ned (skjer automatisk som følge av forriglinger; -KA401 forriglet med QT515, -LR401 med KA401 osv.). Se funksjonstabell. Ved utløst frostsikringstermostat skal varmepådrag til varmebatteri kjøres maksimalt ved å sette skal reguleringsventil SB411 til pådrag lik 100% til temperaturgiver RT511 har oppnådd og stabilisert seg på +25 o C. Sirkulasjonspumpe JP411 skal gå. Roterende gjenvinner skal gå. Manuell tilbakestilling av frostsikringstermostat hindrer utilsiktet oppstart av ventilasjonsaggregat. Temperaturgiver RT511 har følgende 3 funksjoner for å hindre frost i varmebatteri ved vinterdrift : 1. Holder +25 o C på returvann fra batteri ved avslått aggregat. 2. Tvangskjører reguleringsventil SB411 til 100% åpen ved temperatur + 12 o C. 3. Stanser aggregat ved temperatur < +8 o C. Røykføler RY401, plassert etter vifte i innblåsningskanal, skal ved deteksjon av røyk medføre nedkjøring og stenging av aggregat. Trykkgivere i til- og avkastskanal, hhv. -RP401 og -RP501, skal benyttes til pådragsregulering. Luftmengdemåling RF401/501 skal benyttes til kontroll av luftmengder og viftefunksjonalitet. Ventilasjon skal overstyres av brannsentral ved utløst brannalarm. Rutiner for dette må avklares med det lokale brannvesen for hvert enkelttilfelle.

78 SYSTEM = VENTILASJON ROT. GJENVINNER, VARMEBATTERI, KJØLEBATTERI Vedlegg til PA5601, System skal være utrustet med vender i tavlefront. Vender skal ha 3 posisjonsinnstillinger: PÅ, AV og AUTO. Vender skal i posisjon AV peke opp, til høyre ved posisjon AUTO. Lysdiode under vender skal indikere status for system ved å endre farge. Grønn angir normal drift (AUTO); hvit angir manuell drift (PÅ); rød angir feil/alarm/utløst sikkerhetsbryter. I posisjon AV skal diode være slukket. Diode for felles feil for samtlige systemer i tavle viser rødt dersom et eller flere systemer indikerer feil eller alarm. Supplerende informasjon skal vises i SD-anlegg. Innstilling av vender i posisjon PÅ skal medføre varsling/alarmsignal til SD-anlegg dersom status opprettholdes over 1 time. Kvittering i SD-anlegg uten endring av status medfører umiddelbart ny varsling. utetemperatur lavere enn settpunkt, overføring kjøling ved høyere utetemperatur enn settpunkt). Tilluftstemperatur, o C 22 o C 20 o C 18 o C Alle sikkerhetsbrytere iht. tabelloppsett skal være låsbare og gi tilbakemelding til SD-anlegg når utløst. -20 o C -3 o C -0 o C +18 o C Utetemperatur, o C Regulering Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg. Alle tidsprogram skal kunne endres av bruker fra SD-anlegg. Anlegget skal være utetemperaturkompensert basert på temperaturgiver RT402, og arbeidende settpunkt beregnes fortløpende iht. kompenseringskurve vist i figur 1. Kompenseringskurve skal være stillbar fra SD-anlegget. Grad av utekompensering skal før oppstart av aggregat beregnes fra felles uteføler, RT901. Ved aggregat i drift benyttes inntaksføler RT402 for bestemmelse av utekompenseringsgrad. Aggregatets primære varme/kjølebidrag skal hentes fra roterende gjenvinner. Gjenvinners pådrag skjer via frekvensomformer LR402, og reguleres på bakgrunn av temperaturgiver RT401. Behov for ytterligere varme- og kjølepådrag tilføres fra varme- /kjølebatteri. Roterende gjenvinner skal gå så lenge overført bidrag fra avkast til tilluft utgjør et positivt bidrag i forhold til reguleringsprosessen (overføring varme ved Figur 3 Under drift skal pådrag for reguleringsventil SB411 til varmebatteri skje på bakgrunn av temperaturgiver RT401, montert i innblåsningskanal. Tilsvarende for reguleringsventil til kjølebatteri, -SB421. Varme- og kjølebatteri skal ikke kunne kjøres samtidig (logisk XOR-funksjon). Program for sjalting mellom varme- og kjølepådrag skal implementeres med hysteresesløyfe for å hindre toggling. Hysteresebånd skal være justerbart fra SD-anlegg. Dersom ikke annet er avtalt skal hysteresebånd utgjøre ±1,5 o C ut fra settpunkt. Effektpådrag for til- og avkastviftene JV401 og JV501 (styrt av hhv. frekvensomformer LR401 og LR501) skal reguleres på trykk. Luftmengder skal være balansert på bakgrunn av trykkfølere RP401 og RP501. Tidsprogram skal regulere pådrag og redusere lufttilstrømning utenfor normale brukstider. Filter for tilluft og avkast skal utrustes med differansetrykkvakt, hhv. QD401 og QD501. Disse skal sende alarm til SD-anlegg ved tett filter, men

79 SYSTEM = VENTILASJON ROT. GJENVINNER, VARMEBATTERI, KJØLEBATTERI Vedlegg til PA5601, ikke stoppe anlegget. Alarmverdier skal være justerbare. Ved mindre annet er avtalt skal alarmgrense settes til 250Pa. Oppstart og nedkjøring av aggregat Oppstart vinterdrift (definert av RT901, t +12 o C): 1. Gjenvinnermotor XM402 starter. Pådrag reguleres fra frekvensomformer LR402, og skal kjøre med maksimalt pådrag i minimum 60 sekunder slik at gjenvinners lameller har opptatt uniform varme fra omgivelsene. 2. Parallelt med 1. skal sirkulasjonspumpe -JP411 (varmebatteri ) starter og reguleringsventil SB411 regulerer pådrag til returtemperatur fra varmebatteri målt ved RT511 har stabilisert seg på +25 o C. 3. Spjeldmotor KA401 og KA501 åpner. 4. Ved posisjon for spjeld er registrert i stilling åpen (tilbakemelding endebrytere) starter viftene JV401 og JV501 (utføres parallelt). 5. Systemet skal umiddelbart starte regulering basert på innblåsningstemperatur målt ved RT401. Pådrag fra varme- /kjølebatteri justeres etter behov. Oppstart sommerdrift (definert av RT901, t > +12 o C): 1. Gjenvinnermotor XM402 starter. Pådrag reguleres fra frekvensomformer LR402, og skal kjøre med maksimalt pådrag i minimum 60 sekunder slik at gjenvinners lameller har opptatt uniform varme fra omgivelsene. 2. Spjeldmotor KA401 og KA501 åpner. 3. Ved posisjon for spjeld er registrert i stilling åpen (tilbakemelding endebrytere) starter viftene JV401 og JV501 (utføres parallelt). 4. Systemet skal umiddelbart starte regulering basert på innblåsningstemperatur målt ved RT401. Pådrag fra varme- /kjølebatteri justeres etter behov. Nedkjøring vinterdrift (definert av-rt402, t +12 o C): 1. Viftene JV401 og JV501 stopper (utføres parallelt). 2. Etter en tidsforsinkelse på minimum 90 sekunder (skal kunne justeres fra SD-anlegg) skal inntak- og avkastspjeld stenges. 3. Ved posisjon for spjeld registrert i stilling lukket (tilbakemelding fra endebrytere) stoppes roterende gjenvinner via frekvensomformer LR Sirkulasjonspumpe for varmebatteri skal ikke stanses. Pådrag for reguleringsventil SB411 reguleres av RT511 slik at returtemperatur fra varmebatteri holdes på +25 o C. 5. Sirkulasjonspumper -JP521 for kjølebatteri skal stanse og reguleringsventil -SB421 stenge. Nedkjøring sommerdrift (definert av-rt402, t > +12 o C): 1. Viftene JV401 og JV501 stopper (utføres parallelt). 2. Etter en tidsforsinkelse på minimum 90 sekunder (skal kunne justeres fra SD-anlegg) skal inntak- og avkastspjeld stenges. 3. Ved posisjon for spjeld registrert i stilling lukket (tilbakemelding fra endebrytere) stoppes roterende gjenvinner via frekvensomformer LR Sirkulasjonspumper -JP411/-JP521 for hhv. varme-/kjølebatteri skal stanse og reguleringsventil SB411/-SB421 stenge.

80 SYSTEM = VENTILASJON ROT. GJENVINNER, VARMEBATTERI, KJØLEBATTERI Vedlegg til PA5601, Programmering, oppsett av logger og virkningsgradsanalyse Alle parametere som iht. funksjonstabell skal lagres i database skal også kunne vises grafisk. Fra grafisk grensesnitt i SD-anlegg skal bruker kunne velge de parametere som ønskes vist sammen. Grafisk visning skal kunne justeres med intervaller fra time, dag, uke, måned og år. Det skal være mulig å velge ut bestemte tidsintervaller for visning. Grafisk visning skal ta hensyn til ekstremalverdier i bildet slik at alle grafer faller innenfor gjeldende koordinatsystem. Verdiakse (y) i koordinatsystemet skal kunne endres for å justere detaljnivå i bildet. Systemet skal programmeres med parametere for PID eller likeverdig. Parametere skal være justerbare fra SD-anlegg. Logger skal settes opp og lagres for overvåkning og justering av svingninger i systemet. Virkningsgrad (η) for gjenvinner skal programmeres ut fra følgende oppsett: η = RT404 RT402 RT501 RT402 Virkningsgrad skal logges som egen parameter og lagres i database, samt vises grafisk sammen med utetemperatur. Temperaturmålingen RT404 som benyttes for beregning av virkningsgrad må være gjennomsnittsmåling. Alarmprioriteringer Alarm for feil eller varsling er lagt til 3 nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad. Nivå 1 utgjør høyeste prioritet, nivå 3 laveste. Hvert nivå krever tilhørende respons etter følgende oppsett: 1. Kritisk alarm! System stanser. Krever umiddelbar respons (tilsyn/utbedring). Alarmer må kvitteres (eventuelle komponenter som krever manuell resetting må tilbakestilles). Automatisk oppstart skal ikke være mulig; systemet må kjøres i gang av operatør før normal drift kan gjenopprettes. Hendelse lagres i logg. 2. System må kontrolleres snarest mulig for å avgjøre behov for ettersyn/tiltak. Drift gjenopptar når systemkriterier er tilfredsstilt. Alarmer skal tydelig vises i SD-anleggets bilde tilhørende gjeldende system, inntil alarm er kvittert av operatør. Hendelse lagres i logg. 3. System opprettholder normal drift. Varsles i SD-anlegg og må kvitteres av operatør etter kontroll. Hendelse lagres i logg. Endring av alarmprioritet til høyere nivå skal skje automatisk. Systemet skal ikke kunne endre utsendt alarmprioritet til et mindre alvorlig nivå automatisk. Alle tavler inneholdende styringsautomatikk skal ha lysdiode for felles feil. Denne skal lyse rødt som følge av felles feil. Alarmhåndtering og prioritering på brukernivå Fra SD-anlegget skal bruker kunne definere alarmhåndtering basert på egne behov. Alle komponenter som er avmerket i funksjonstabellens kolonner skal kunne videreformidles uten at dette skal kreve omprogrammering. Bruker skal selv kunne angi hvilke personer som skal varsles og hvilken beskjed som skal sendes. For utskrift til skriver er kravet at disse er tilgjengelige på nettverk.

81 FUNKSJONSTABELL TAVLE NR: PROSJEKT: ANSVAR DATA OG FUNKSJONER FOR TAVLE AUTOMATIKK HMI/SD-anlegg/SCADA PLASSERING : GRENSESN. STYRT FOR- EFFEKTKREVENDE STYRING MELDING SYSTEMNUMMER: TYPE: Roterende gj.vinner DOKUMENTNAVN: KOMPONENTBETEGNELSE Spjeldmotor, inntak Differansetrykkvakt, inntaktsfilter Temperaturgiver (før gjenvinner) Motor, roterende gjenvinner Frekvensomformer, gjenvinnermotor Temperaturgiver (etter gjenvinner, før varmebatt) Viftemotor, tilluft Frekvensomformer, tilluftsviftemotor Luftmengdemåler, tilluftsvifte Røykføler, tilluft (etter vifte, inntak) Tempergiver tilluft (innblåsning) Trykkgiver, tilluft Trykkgiver, avtrekk Temperaturgiver, avtrekk (før gjenvinner) Differansetrykkvakt, avtrekksfilter Trykkvakt, differanse, gjenvinner, avtrekk Temeraturgiver, avkast (før avkastspjeld) Viftemotor, avkast Frekvensomformer, avkastvifte (mont. etter batteri) Luftmengdemåler, avkastvifte Spjeldmotor, avkast Frostvakt, varmebatteri Temperaturgiver, varmebatt, tur Temperaturgiver, varmebatt, retur Reguleringsventil, varmebatteri Sirkulasjonspumpe, varmebatteri Temperaturgiver, kjølebatteri, tur Temperaturgiver, kjølebatteri, retur Reguleringsventil, kjølebatteri Sirkulasjonspumpe, kjølebatteri Temperaturgiver, uteføler, felles (under syst ) 1 BETJENER: Ventilasjon _RotGjVinner_Funksjonstabell.xlsx Anmerkning / kommentar Levering * MATRISE AV RIGLING KOMPONENTER AV EFFEKT MÅL Montering Kabling Funksjonsansvar Komponent styrt av (også ved overstyring) Forriglet over komponent EFFEKT Spenning(A/C) Turtallsregulert En hastighet Frekvensstyrt Spenningsregulator Programstyrt Triac Drift KOMPONENTNR.: kw V l/s Kpa m 2 DI DI DI DI DI DI DO DO AO AO AI Al Høy Lav Feil Generell alarm Væskemengde MENGDER / GIVER-FUNKSJON MELDING STYRING MÅLING SKJERM Diff-trykk Spjeldareal Regulering / beregn. Min. begrensning Max. Begrensning Kompensering KA QT x? 2 1 x x -QD x 1 x? x x 2 x -RT x C x x -XM LR402?? x -LR ?? x x x Hz x x? x x x x 2 x x x x -RT x C x x -JV LR401?? x -LR KA401?? x x x Hz x x? x x x x 2 x x x x -RF ? x m3/h x x 3 x x -RY x x x 1 x -RT x C x x x x -RP x x Pa x x x x -RP x x Pa x x x x -RT x x C x x x -QD x 1 x? x x 2 x -QD x 1 x 0,15 x x 2 x -RT C x x x -JV LR501?? x -LR KA501?? x x x Hz x x? x x x x 2 x x x x -RF ? x kpa x x 3 x x -KA KA x? 2 1 x x -QT x x 1 C 8 x 1 x -RT x C x x x -RT x C x x 2 x x -SB RT401? 1 % x x x -JP ?? x x x x x x x 2 x x -RT x C x x x -RT x C x x x -SB RT401? 1 % x x x -JP ?? x x x x x x x 2 x x -RT x x C x x x Forrigling av Pumper Sikring / supplerende Drift /posisjon Alarm Venderstilling Sikkerhetsbryter Puls Ledig Digital av/på Ledig Pådrag Ledig Posisjon Enhet: Grenseverdi Innstillingsverdi (set-punkt) Bus - kommunikasjon (Lon, ModBus el. ) Vender/bryter indikering Status indikering Driftsindikering Alarm indikering Verdi- / pos. Indikering Sendes til printer ALARM Sendes til e-post/sms Alarmprioritet Ledig HISTORIKK Driftstid Lagres i Database Trend og Kurver TIDS STYR. Tidsprogram Optimal Start Optimal stopp SUM : Merknader: Leverandørnr. : Nr. Anmerkning / kommentarer: * Innbefatter produktansvar og prod.garanti ** *** **** Automatikk: Ventilasjon: Rørlegger: Elektriker: a. b. Eksisterende: 5 Annet: 6 DATO: SIGN.: KORR.: SIGN.: Rev. Side 1 av 1

82

83 Formålsdelt forbruksmåling i energimerkede bygninger: Sone-struktur, elektro pr bygning Hovedtavle, elektro Bygget (kan også være én sone!) sone(r) sone(r) sone(r) sone(r) sone(r) sone(r) sone(r) sone(r) til ev. særskilt(e) måleobjekt(er) VP, prosess, værstasjon etc. sone(r) Undermåler, belysning Undermåler Undermåler, vifter Undermåler, pumper Undermåler, teknisk utstyr Undermåler, utendørs Undermåler, brukerutstyr Undermåler(e), romvarme Undermåler, varmtvann Undermåler kjølemaskin Dataskap:Data -logger/tcp/ip eiendomsnett BUS Hovedmåler, avregning EL Ev. fra sep. leveringspunkt OBS: Ved bruk av varmepumper skal disse ha separate elmålere for måling av virkningsgrad individuelt. Fordelingen forsynes med separate stigeledninger der alle målinger foregår i hovedfordelingen.

84 Formålsdelt forbruksmåling i energimerkede bygninger: Sone-struktur, termisk varme pr bygning En eller flere soner for bygg a.. En eller flere soner for ev. bygg..n for ev. særskilt(e) måleobjekt(er) VP, basseng etc. sone(r) Dataskap:Data -logger/tcp/ip eiendomsnett Undermåler(e), romvarme Undermåler, ventilasjon Undermåler varmtvann Undermåler snøsmelting Undermåler kjøling Undermåler snøsmelting Undermåler, ventilasjon Undermåler(e), romvarme Undermåler kjøling Undermåler, termisk Energi-sentral Varmeveksler(e) Hovedmåler, avregning f.eks. fjernvarme (eiendomsnivå) OBS: Under-måler Snø-smelting/gatevarme kan ev. måle sum forbruk alle bygg (Dvs. for hele eiendommen i stedet for individuelt tilknyttet hvert bygg).

85 Formålsdelt forbruksmåling: Prinsipiell sone-struktur, elektro: Eksisterende bygning Temperaturavhengig utstyr Temperaturuavhengig utstyr Måler, eierutstyr Måler, brukerutstyr Bygning eller sone Elektroleveranse

86 Sone-typer for fremtidige bygg med formålsdelt forbruksmåling Følgende energiposter gjelder: Rom- og ventilasjonsvarme Varmtvann a)vifter b)pumper Belysning Teknisk utstyr* (relatert til bygningsdrift) Kjøling Brukerutstyr** (ev. kalkyle virtuelt målepunkt: Avregning minus øvrig forbruk) Utendørs *:Spjeldmotorer, heiser, (drift av vifter?) etc. **:PC, hub, tlf.-sentral osv

87 TK 529 TEKNISK SPREDENETT Revisjons nr.: 5.0 Revisjonsdato: STATSBYGGS TEKNISKE KRAV OG RETNINGSLINJER 1. Generelt Statsbygg har innført krav og retningslinjer til alle tekniske systemer som skal installeres på våre eiendommer. I disse kravene er det lagt fokus på sikkerhet, moderne og effektiv teknologi og bruk av åpne, internasjonale standarder. Et hovedmål er å forenkle teknisk drift på eiendommen. For å oppnå dette, skal det installeres et lokalt spredenett for Statsbyggs driftskontor og byggets tekniske anlegg. Nettet skal kun brukes til oppkobling av PC-er for drift, utstyr som alarmoverføring, energimåling, SD-anlegg, digital energiskjerm, Datalogger, multifunksjonsskrivere mm. Det tekniske nettet skal også brukes til fjernbetjening av anleggene i bygget, samt til kommunikasjon mot andre av våre bygg eller eiendommer. Lokale spredenett som ikke imøtekommer Statsbyggs krav slik det fremgår av dette dokument, vil ikke bli godkjent. For oppkobling av lokalt spredenett til et eksternt datanett, skal Statsbygg Eiendomsnett brukes. For leveranser av eksternt datanett, har Statsbygg rammeavtale på dette. Linjekapasitet er på 2Mbps/2Mbps. 2. Grunnleggende krav Det er driftsleder, eller forvalter på eiendommen, som bestiller og følger opp at teknisk spredenett blir montert i henhold til dette dokument. For sikkerhetsklassifiserte bygg gjelder egne bestemmelser for installasjon av skap, spredenett og Eiendomsnett. Øvrige retningslinjer og krav anlegget skal bygges etter: - EKOM-loven av 2003, sist endret med tilhørende Ekom-forskrifter av , siste endret Autorisasjonsforskrift av EMC-forskrift av El-sikkerhetsforskriften av EN50173 / EN50174 med tilhørende veiledninger. Statsbyggs retningslinjer: - PA 5202 Teknisk Spredenett - TK 562 Automasjonsanlegg (SD-anlegg)

88 TK TEKNISK SPREDENETT 3. Teknisk spredenett, topologi Et lokalt, teknisk spredenett på eiendommen, skal koble sammen tekniske driftssystemer, arbeidsstasjoner og skrivere i et nett. Prinsippet vises på skissen under. Nettet etableres i det bygg hvor Statsbyggs driftskontor befinner seg, og utvides etter behov til andre bygninger på eiendommen, dersom teknisk driftsutstyr også er plassert i disse. DATASKAP Alternativ tilknytning Statsbygg drift Avhengig av ansvar Brann Heis Persienne SD-anlegg DATALINJE Statsbygg Eiendomsnett PC 1 PC 2 PC 3 Skriver 1 Teknisk nett Fig. 1 Prinsippskisse for et lokalt nett på Statsbyggs eiendommer. 4. Dataskap For etablering av spredenettet, skal det monteres et komplett dataskap per bygg. Plassering av skapet gjøres i samsvar med Statsbygg sentralt, når spredenettet er bestilt. Skapet skal stå i et låsbart teknisk rom hvor kun Statsbyggs ansatte har adgang. Leietager eller andre brukere av eiendommen, skal ikke montere sitt utstyr i rommet eller i skapet, og heller ikke knytte seg til Statsbyggs spredenett eller Eiendomsnett. Fra skapet kables det ut til tekniske systemer og arbeidsstasjoner etter det lokale behov. Avhengig av plass i bredde og høyde i rommet, kan man kombinere skap av ulike størrelser. Man bør etterstrebe størst mulig skap for å dekke fremtidig behov for utvidelser med f.eks. SD-anlegg, brannvarsling, adgangssystemer, videoovervåking mm. Vi anbefaler tre størrelser: - Miniskap på 10U - Midiskap på 21U - Maksiskap på 42U Eiendommer med minimalt tilknytningsbehov, monterer miniskap med plass til modem, switch og strømtilførsel. Midiskapet som er tiltenkt mellomstore eiendommer, bør minimum ha en dimensjon på ca cm (h) x 60cm (b) x 50cm (d) (U18-24). Størrelse og innhold vil variere fra eiendom til eiendom. Grunnpakken består av 1 stk. strømlist, 3 stk. hyller, 3 stk. føringsbøyler, 1 stk. svitsj og 2 stk. patchepanel CAT6. Maksiskap er 200 cm høyt og kan utvides etter behov. For skisser og eksempler på skap, se vedlegg. 5. Plassering og montering av dataskap Som en del av forberedelsen til plassering av dataskap og datapunkter, skal driftsleder finne frem plantegninger på eiendommen, og kontakte Statsbygg for informasjon og rådgivning for plassering av dataskap og punkter. Montering og kabling må utføres av autorisert montør. Det er også viktig at montør, fortrinnsvis huselektriker, har en tett dialog med Statsbygg om installasjonen. Dataskapet monteres i henhold til komponentplassering og kabling for ett enkelt bygg. Skal skapet monteres i eksisterende bygg, prosjekteres med komplett montasje basert på komponenter og timepris. Materialmengden tilpasses gjeldende bygg eller eiendom. Angitte mengder er minimum og

89 TK TEKNISK SPREDENETT skal vedlegges. Der hvor det er flere bygg i eiendomskomplekset, eller hvis avstanden overstiger 90 meter, monteres ytterligere et skap. De knyttes sammen med fiber. Se vår Material- og arbeidsliste. 6. Tilkoblinger i dataskapet Kabelføringer og montasje i nettverkskapet legges etter lokale behov, og monteres i henhold til vårt skjema Kabelfortegnelse Teknisk Spredenett. Alle enheter på spredenettet skal kobles opp mot en switch i dataskapet. Switch skal bestilles fra Statsbygg, se vår Material- og arbeidsliste. Nye og fremtidige servere som anskaffes til tekniske formål i bygget, skal være rack-monterte for plassering i dataskapet. Dette er også en sikker plassering av utstyret. Det bør avsettes minst 2 U plass i hver seksjon, mellom seksjon for patchepanel, switch og hylleplass. For store skap skal det i tillegg til ovenstående, være tilstrekkelig plass for minst 6 U1 Servere med lav byggehøyde i bakkant. Er det behov for flere datauttak fra patchepanel, monteres panel nr. 2. Det reserveres plass for patchepanel fiber. Patchepanel fiber monteres i bygninger som skal kommunisere med andre bygg i samme kompleks, mot andre komplekser, eller generelt over store avstander. 7. Eiendomsnett tilknytning Eiendomsnettet gir driftskontoret tilgang til Statsbyggs interne nett som tidligere, samt etter behov kontakt med andre eiendommer tilknyttet Eiendomsnettet. Således er det da mulig med samdrift og kontroll av driftssystemene i et annet bygg. Man kan også koble seg til automasjonsanlegget fra andre steder og hjemmefra hvis nødvendig. Når spredenettet er montert, bestiller driftsleder Eiendomsnett. Det blir da levert et modem med faste IP-adresser fra vår nettleverandør. Modemet plasseres i dataskapet. Når Eiendomsnett er på plass, må man huske å si opp overflødige tele og datalinjer. Dette inkluderer også linjer fra serviceleverandør til f.eks. SD-anlegg. Serviceleverandører vil få tilgang til anlegget via Eiendomsnettet, en tilgang som driftsleder skal bestille sentralt fra Statsbygg. TEKNISK NETT DATASKAP EIENDOM 1 MODEM EIENDOMSNETT VPN DATASKAP HOVED KONTOR MODEM TEKNISK NETT DATASKAP EIENDOM 2 TEKNISK NETT MODEM Fig. 2 Prinsippskisse for tilknytning til Eiendomsnett.

90 TK TEKNISK SPREDENETT 8. Dokumentasjon Ved ferdigstillelse, overleveres dokumentasjon fra montør til driftsleder. Se post i Material- og arbeidsliste. Driftsleder legger dette elektronisk på Statsbyggs fellesdisk slik: EIENDOMMER\Region\Kompleks (byggnr)\5 Tele og automatisering\521 Automatisering\ 521 Kabling for IKT\ 9. Merkesystem patche-kabler Standard krav og fargekoder for kabler er som i figuren under. Patche-kabler som monteres i dataskap, skal ikke være mer en 1-1,5 meter lange. Alle patche-kabler i kobber skal minimum ha kategori 6 benevnelse. Det skal benyttes 4 fargekoder på patche-kabler i kobber. Funksjon Farge 1 PC-park Grå 2 Automasjon Grønn 3 Alarm (alarmsender) Rød 4 Utgående linjer Gul 10. Tverrfaglig merkesystem Alle komponenter skal merkes etter Tverrfaglig Merkesystem, en tre-siffer kombinasjon av merkesystemet i bygningstabellen og tverrfaglig merkesystem (TFM). Her vist for 529 kabling andre systemer : System nr. Teknisk nett 529 Skap nr. 001 Produktkode KX Patche-panel nr. 1 Patche-panel punkt nr. 08 = KX108 I tillegg til bruk av tverrfaglig merkesystem, er det også nødvendig å merke med etasje og romnummer Dette skrives etter hovedmerkingen. Statsbygg nummererer etasjene slik: U1, U2, U3 osv. og 01, osv. Da blir fullstendig merking med etasjeangivelse i hakeparentes, som i dette eksemplet: Etasje nr. U1 Rom nr. 032 = KX108 [ U1032 ]

91 TK TEKNISK SPREDENETT 11. Eksempel på merking: Kabelbenevnelser som brukes i eksemplet nedenfor, er disse: - KX = kobberkabel data - UX = kobberkabel telefoni - KY = fiberkabel Merking av dataskap Merking av dataskap skal gjøres som vist i eksempel til høyre. Den siste delen KX eller KY med løpenummer tas ikke med på dataskap. Se avsnitt for merkesystem. = Merking av patchepanel Merking av patchepanel i dataskapet starter med benevnelsen KY eller KX, med løpenummer: 1, 2, 3 osv. Panel for kobberkabler = KX Panel for fiberkabler = KY KY1 (fiberpanel) Føringsbøyle KX1 (kobberpanel) KX2 (kobberpanel) Føringsbøyle KX3 (kobberpanel) Merking av kobber og fiberkabler Datakabler i kobber eller fiber skal merkes etter løpenummer på panel, og patche-punkter. Eksempel: KX101 står for KX1 panel 1 og 01 for patchepunkt 1. = KX101 [romnr] (kobberkabel data) = KX102 [romnr] (kobberkabel data) = KY101 [romnr] (fiberkabel) = KY102 [romnr] (fiberkabel) Merking av datapunkt Datapunkter merkes som vist i eksempel. Vi har merket med [romnr], se Tverrfaglig merkesystem. Dette for å få skapets eksakte plassering i bygget. [romnr] kan merkes under datapunktene, eller på siden av plasshensyn. = KX101 KX102 [romnr]

92 TK TEKNISK SPREDENETT Material- og arbeidsliste Post Tekst Enhet Mengde Pris Sum Generelt Det skal leveres nødvendige brukerveiledninger og teknisk dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av levert utstyr. Som dokumentasjon skal samsvarserklæring utfylles av utførende montør. Som videre dokumentasjon benyttes Kabelfortegnelse og forenklet plantegning. På plantegningen avmerkes (med rødt) plassering av skap og kabelføringsveier. Plantegninger fås av driftsleder. Dokumentasjon overleveres driftsleder elektronisk i AutoCAD, Word, Excel eller PDF format, samsvarserklæring leveres i PDF format. Stk Alle skap, kabler, kursavganger, fordelinger etc. skal merkes iht. Statsbygg merkesystem. Se kapittel om tverrfaglig merking. Kvalitet på merking skal være "varig" og tekst skal være maskinskrevet. Er det flere bygg i samme eiendomskompleks, merkes kabler i tillegg med lokasjonskode/bygg navn. Se Statsbyggs Kabelfortegnelse Teknisk Spredenett. Stk Bygningsmessige hjelpearbeider Det monteres tilstrekkelige eller byttes kabelbroer/føringer der det er behov for det. Det borres hull for gjennomføringer der det Stk. 1 trenges. Branntetting medtas Installasjoner for lavspenning Det settes opp en egen 220V (16A) kurs med en 4-veis kontakt på vegg, midt i senter på vegg i dataskap, spenning hentes primært fra UPS eller reservekraft hvis det finnes. Kabel merkes i henhold Stk. 1 til post Datakommunikasjon Det monteres 19 dataveggskap for nettverk i stål med dimensjon på ca cm (h) x 60cm (b) x 50-60cm (d). Med passiv ventilasjon, kabelgjennomføringslister, låsbar dør med stålramme og vindu, skap jordes og min. IP30. Skapdør hengsles i den mest Stk. 1 hensiktsmessige retning. Innvendig skap skal ikke overstige mer en 30⁰C. Skap plasseres som avtalt med Statsbygg, merkes og monteres i henhold til post Det monteres port Kat. 6a STP patchepanel (se plassering på skisse 1) Panel merkes i henhold til post (eks. merking av Stk. Min. 2 stk. panel KX1 og KX2 osv.) Det monteres 19 føringsbøyle (se plassering på figurer) Stk Det monteres 19 modemhylle (se plassering på figurer) Stk. Min. 3 stk Det monteres 19 strømlist med bryter og overspenningsvern (se plassering på figurer) Stk Det monteres dobbelt datapunkt og kabel Kat. 6a S/FTP fra dataveggskap post til driftskontor og tekniske anlegg. I dataveggskap post , termineres datapunkter fra patchepanel 1 KX1 fra uttak 1 til 18 (reservert driftskontor). Patchepanel 1 KX1 uttak 19 til 24 er reservert til annet bruk. Panel 2 KX2 fra 1 til 24 er reservert teknisk. Alle kabler merkes i henhold til post Stk. Nok. Avtales med Statsbygg og driftsleder Post Tekst Enhet Mengde Pris Sum Det monteres et dobbelt datapunkt og kabel Kat. 6a S/FTP fra Stk. 1 dataveggskap post til byggets tele- og koblingsrom rom for

93 TK TEKNISK SPREDENETT by-linjer. Dette for analog by-linjetilkobling for modem. Kabelen terminenes i dataskap post på patchepanel 1 punkt 23 og 24. I byggets tele- og koblingsrom for by-linjer monteres det doble datapunktet nært termineringspunktene for by-linjer. Kabel merkes i henhold til post Det monteres dobbelt datapunkt med kabel Kat. 6a S/FTP fra dataveggskap post til byggets Alarmsenderskap. Dette for byggets alarmoverføring på IP. Kabelen terminenes i dataskap post på patchepanel KX1 punkt 19 og 20. Stk. 1 I Alarmsenderskapet monteres det dobbelt datapunkt mellom strømuttak og plintpanel. Kabel merkes med i henhold til post (se Tekniske krav for Alarmsenderskap) Det benyttes og legges ved monteringsskruer og plastskiver for 19" rack ca. 80 stk. i skap for fremtidig montasje (eks. Alcadon KM06) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 1m grå (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 3m grå (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 5m grå (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 1m gul (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 3m gul (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 1m grønn (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 3m grønn (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 1m rød (tynn type) Stk Det legges ved nettverkskabel CAT6 UTP 2m rød (tynn type) Stk Det legges ved 2 stk. fiberkabel ca. 1,5 m (droppsnor) Multi-Mode 2 par med konnektor SC i den ene enden og LC i den andre enden Det legges ved fiberkabel ca. 1,5 m (droppsnor) Multi-Mode 2 par med konnektor SC i begge ender Der hvor avstanden overstiger 90 meter til datapunktene, monteres ekstra dataskap av post , med komplett fiberkabel mellom dataskapene, med Multi-Modus (MM) 50/125 OM3 eller bedre, minimum 8 par ferdig sveiset i fiberpanel med SC konnektorer med Duplex 24 panel. Se plassering av fiberpanel på figurer. Kabel merkes i henhold til post Hvis det er lagt Single Modus kabel på eiendommen, kan denne brukes istedet Datakomponenter Det legges med og monteres 19 switch Cisco 2960 i alle skap. Se plassering på figurer. Disse skal bestilles fra Statsbygg Der hvor det er flere dataskap og bygg som skal kommunisere i samme kompleks, monteres det 2 stk. SFP fibertilkobling optisk sender/mottaker, pr switch, som passer til post Multi- eller Singlemodus. Dette skal bestilles fra Statsbygg. Sum materialkostnader: Sum timekostnad: Sum reisekostnad: Sluttsum eks. mva.: Sluttsum inkl. mva.: Stk. Etter antall svitsjer, se , 02 Stk. - Stk. Stk. Stk. Time Reise Nok mengde Nok mengde Nok mengde Bestilles fra Statsbygg Bestilles fra Statsbygg Bestilles fra Statsbygg Bestilles fra Statsbygg

94 TK 529 TEKNISK SPREDENETT SD-anlegg SD-anlegg ROM OG SONE KONTROLL TEKNISKE ANLEGG US 1 US 2 US 3 US 4 CAT6A STP ELKRAFT VESKE VARME KJØLE FORBRUKSMÅLERE DATALOGGER BUS/IP PLS/US SQL/XML UTETEMP DRIFTSAVDELINGEN KLIENT PC 1 KLIENT PC 2 KLIENT PC 3 SKRIVER 1 SKRIVER 2 FEIL/ALARM 4PAR ALARM US 4PAR FEIL/ALARM/POSISJONERING 20PAR UPS ALARM SKAP BRANN SENTRAL RØMNING OG LEDE LYS ANNET UTSTYR HEIS 1 4X FEIL/ALARM 4PAR ANALOG/FEIL/ALARM 4PAR CAT6A STP CAT6A STP 19" DATASKAP ENERGI SKJERM IP/ KAMERA ANNET UTSTYR ANNET UTSTYR FOR TEKNISK UTSTYR SD-SERVER BRANN-SERVER SERVER FIBER 6PAR CAT6A 2X TELE/ KOBLINGS ROM EIENDOMSNETT SERVER Statsbygg IKT Eiendomssystemer HEIS 2 HEIS 3/4/5/6 Osv. ANNET SMARTBYGGLØSNINGER Prinsippskisse Teknisk Spredenett SKJEMA NR. REV ARK 1 AV 6

95 TK TEKNISK SPREDENETT EKSEMPLER PÅ DATASKAP MINI, MIDI OG MAKSI 10 U 21 U 42 U PATCHEPANEL CAT6 FØRINGSBØYLE SWITCH 1 PATCHEPANEL FIBER FØRINGSBØYLE PATCHEPANEL CAT6 PATCHEPANEL CAT6 FØRINGSBØYLE Overspenni ngsvern HYLLE FOR DATAMODEMLINJE STRØMLIST MED BRYTER OG VERN FØRINGSBØYLE SWITCH 1 SWITCH 2 FØRINGSBØYLE HYLLE FOR DATAMODEMLINJE Overspenni ngsvern PLASS TIL SERVER PLASS TIL SERVER STRØMLIST MED BRYTER OG VERN Overspenni ngsvern PATCHEPANEL FIBER FØRINGSBØYLE PATCHEPANEL CAT6 PATCHEPANEL CAT6 FØRINGSBØYLE PATCHEPANEL CAT6 PATCHEPANEL CAT6 FØRINGSBØYLE SWITCH 1 SWITCH 2 FØRINGSBØYLE HYLLE FOR DATAMODEMLINJE SERVER BRANN SERVER SD-ANLEGG SERVER ADGANG STRØMLIST MED BRYTER OG VERN

96 TK TEKNISK SPREDENETT OPPLYSNINGER OM INSTALLATØR Navn SAMSVARSERKLÆRING Autorisasjonsnummer Postadresse Postnr./poststed Telefon Telefaks E-postadresse OPPLYSNINGER OM NETTEIER Eiers navn Kontaktperson Anleggets adresse Postnr./poststed Telefon Telefaks E-postadresse KUN ETT KRYSS HER! Nyinstallasjon Utvidelse / ombygging eller endring Installasjonsarbeidet er ferdig: / 20 OPPLYSNINGER OM INSTALLASJONSARBEIDET (kryss av) Vi bekrefter at installasjonsarbeidet er utført og dokumentert i samsvar med Post- og teletilsynets regelverk for elektronisk kommunikasjonsnett. Eventuelle meldinger til netteier Følgende aktiviteter er utført og kontrollert: Elsikkerhet i telenett og for brukere EMC i nett og for utstyr Kabling og terminering Montering av overspenningsvern Dokumentasjon Jording Testing Brukerveiledning for utstyret Kablingen er i samsvar med følgende standarder: NEK-EN Felles kablingssystemer NEK-EN Installasjonskrav NEK-EN ISDN Grunntilknytning NEK-EN ISDN Utvidet tilknytning NEK-EN og Kabel-TV-nett UNDERSKRIFT Dato Sted Installatørs, saksbehandler eller montørs underskrift Jf. autorisasjonsforskriften 9. Originalen leveres til oppbevaring hos netteier så lenge nettet er i drift, mens installatøren oppbevarer en kopi i minst 5 år.

97 TK 549 ALARMSENDERSKAP Revisjons nr.: 3.0 Revisjonsdato: STATSBYGGS TEKNISKE KRAV OG RETNINGSLINJER 1. Generelt Statsbygg har innført krav og retningslinjer til alle tekniske systemer som skal installeres på våre eiendommer. I disse krav er det lagt fokus på sikkerhet, moderne og effektiv teknologi og bruk av åpne, internasjonale standarder. Et formål med dette er å forenkle teknisk drift på eiendommen. En slik standardisering betyr at det skal monteres ensartet infrastruktur for alarmoverføring. Utstyret skal dekke spesifikasjoner og krav som beskrevet i dette dokument. Statsbygg har rammeavtale på levering av linjeovervåket alarmoverføring. Hvis alarmsenderskapet skal kobles til et SD-anlegg eller annet automasjonsanlegg på eiendommen, skal det monteres et lokalt, teknisk spredenett for dette. Spredenettet skal følge de tekniske krav og retningslinjer som er satt til spredenett. 2. Grunnleggende krav Infrastrukturen på alarmoverføringer består av alarmskap med innhold og kabling. På eiendommer med flere bygg hvor alarm skal installeres, kan alarmsenderskapet selvsagt betjene flere bygg. Montasjen skal bare benyttes der det er behov for alarmoverføring til 110-sentralen og/eller andre alarmoverføringer. Det er driftsleder eller forvalter på eiendommen, som bestiller og følger opp at løsningen monteres i henhold til dette dokument. Man benytter fortrinnsvis huselektriker på eiendommen. Øvrige retningslinjer og krav som anlegget skal bygges etter: - EKOM-loven av 2003, sist endret med tilhørende Ekom-forskrifter av , siste endret Autorisasjons-forskrift av EMC-forskrift av El-sikkerhetsforskrift av EN50173 / EN50174 med tilhørende veiledninger Statsbyggs retningslinjer: - TK 529 Teknisk Spredenett - TK 562 Automasjonsanlegg - PA 529 Teknisk Spredenett

98 TK 549 ALARMSENDERSKAP 3. Prinsippskisse alarmsenderskap PT 6 par 0.6mm2 PT 4 par 0.6mm2 PT 4 par 0.6mm2 PT 4 par 0.6mm2 Kanal 220V CAT 6 4 X 10 Plint PT 4 par 0.6mm2 Plass for alarmsender Kanal Heis 1 Reserve plass Heis 2 Plass for batterier Fig. 1.Prinsippskisse 4. Montering av skap og kabling Skapet kan monteres som et selvstendig skap eller koblet opp mot et SD-anlegg, da via et lokalt spredenett. Det skal monteres komplett alarmsenderskap, se vår Material- og arbeidsliste. Skapet skal plasseres i et låsbart teknisk rom, der primært Statsbyggs ansatte har tilgang. Driftsleder på eiendommen påviser, og finner plass til skapet i samarbeid med elektriker. Kabler merkes og dokumenteres, se vår Kabelfortegnelse Alarmskap. Når arbeidet er utført, kontaktes driftsleder på eiendommen for befaring og ferdigstillelse. Driftsleder kan så bestille linjeovervåket alarmoverføring fra Statsbygg. 5. Merking patche-kabler Statsbyggs standard krav og fargekoder for kabler er som i figuren under. Patche-kabler som monteres i dataskap, skal ikke være mer en 1-1,5 meter lange. Alle patche-kabler i kobber skal minimum ha kategori 6 benevnelse. I vårt system brukes 4 fargekoder på patche-kabler i kobber. Funksjon Farge 1 PC-park Grå 2 Automasjon Grønn 3 Alarm (alarmsender) Rød 4 Utgående linjer Gul

99 TK 549 ALARMSENDERSKAP 6. Tverrfaglig merkesystem Alle komponenter skal merkes etter tverrfaglig merkesystem. Her vises et eksempel på oppbygning av merkesystemet i bygningstabellen, kombinert med tverrfaglig merkesystem (TFM) på tresiffernivå: Alarmsender 549 Skap nr. 001 Produktkode KX Plint-panel nr. 1 Plint-panel punkt nr. 08 = XX Dokumentasjon Det stilles krav til dokumentasjon. På plantegninger avmerkes med rødt plassering av alarmskapet, brannsentralen og føringsveier. Plantegninger fås av driftsleder. Samsvarserklæring og kabelfortegnelse skal fylles ut og kvitteres. Dokumentasjon overleveres driftsleder elektronisk med kabelfortegnelse i Word-format, og samsvarserklæring levert i PDF format. Driftsleder legger dette i mappe på Statsbyggs fellesdisk under: EIENDOMMER\Region\Kompleks (bygg)\5 Tele og automatisering\54 Alarm og signal\ 549 Andre anlegg\ 8. Eksempler ferdig montert skap Fig. 2. Alarmsenderskap og GSM-antenne. Fig. 3. Alarmsenderskap ferdig montert.

Vise mer