Roar Blom, Nordland fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Roar Blom, Nordland fylkeskommune"

Transkript

1 8. Sesjon 3: Friluftsliv et kommunalt satsingsfelt for helse og trivsel 8.1. Internasjonal erfaring som bakgrunn for å velge friluftsliv som kommunalt satsingsfelt for helse og trivsel Roar Blom, Nordland fylkeskommune Bakgrunn og fokus Også Nordland fylkeskommune sa i 2003 ja til statens invitasjon til fylkeskommunene om å ta et regionalt koordinerings- og pådriveransvar i folkehelsearbeidet. Et folkehelsearbeid som etter hvert skulle baseres mer på helsefremmende og forebyggende strategier - i tråd med Folkehelsemeldingen som staten fremmet og behandlet i Et politisk ja fra vårt fylkesting ga oss mange utfordringer og samtidig visse muligheter. En utfordring var å lære av andre som var kommet lengre i denne type arbeid. Og min store mulighet i denne sammenheng var at jeg etter en del om og men, og basert på bevisst og uhemmet skryt av Canada som foregangsland på dette området, fikk ja til å flytte kontoret til British Columbia for et år. Familien ble med. Og med base University of British Columbia i Vancouver studerte jeg fra august 2004 til aug 2005 canadisk praktisk folkehelsearbeid / folkehelsepolitikk med vekt på fysisk aktivitet brukt som virkemiddel. Etter endt opphold fikk jeg så tilbud fra Helsedep. om å jobbe for WHO s Europakontor i København for en periode på 1-2 år. Arbeidsområdet var fysisk aktivitet. Tilbake i mitt gamle kontor i fylkeshuset i Bodø var jeg 1.okt. i fjor høst. Når Morten Dåsnes spurte meg om denne presentasjonen i dag, var det nok disse to år han hadde i tankene. Dagens tema gjør at jeg i det alt vesentligste kommer til å fokusere på mine inntrykk fra Canada. Et land som naturmessig og friluftslivsmessig lett assosieres med den store villmark. Hva har ikke Lars Monsen gitt oss av inntrykk i så måte. Og fjellene er mange, høye og bratte (bilde). Her er store, mange vann. Her er store skoger (bilde) Men skogene er til dels for store og ugjennomtrengelige. Og fjellene som egner seg meget godt på bilder er ikke direkte friluftslivsvennlige fjell slik vi er vant med. De egner seg mest for firbeinte fjellgeiter (bilde)! Det meste av villmarkas friluftsliv foregikk faktisk i tilrettelagte parker provincial parks og national parks (bilde). Og for all del. Her var kvaliteter og store naturopplevelser. Men å måtte holde oss til oppmerkede ruter, plassere teltet på nøyaktig anviste teltplasser til en kostnad for ca. 20 dollar natta etter å ha gått en god dagsmarsj inn i en nasjonalpark ja, det var ikke helt bekvemt basert på våre eksklusive norske friluftslivsrettigheter og tradisjoner. Denne canadiske form for villmarksliv, skal vi si i de siviliserte deler av Canada, fungerte utvilsomt bra for canadierne. Det var spennende nok å prøve det ut men vi følte oss ikke helt bekvem med dette friluftsliv. Derimot, det nære friluftsliv og måten British Columbia og i særdeleshet storbyen Vancouver utnyttet sine nære og indre muligheter til naturbasert rekreasjon og urbant friluftsliv ja det imponerte oss stort (bilde)! Det er dette jeg i denne sammenheng vil rette hovedfokuset på. Helsestatus og politisk bevissthet La meg likevel innlede med de statistikker som WHO nå presenterer for sine medlemsland i anstrengelsene for å få til et mer offensivt og tilpasset helsefremmende og forebyggende arbeid. Når vi ser på bildet av sykdomsbelastning og for tidlig død i WHO s 6 regioner, så ser vi at i den vestlige moderne del av verden domineres nå dette stort av ikke smittsomme, kroniske sykdommer. I Europa utgjør slike sykdommer hele 85 av tilfellene av for tidlig død. Og sykdommene er de kjente: hjerte- /karsykdommer, ulike kreftformer, diabetes 2, kroniske luftveissykdommer I tillegg vet 76

2 vi hva muskel- og skjelettlidelser betyr for vår moderne uhelse. De enkelte risikofaktorer som ligger bak denne statistikk er i prioritert rekkefølge disse (figur). Her skal vi merke oss at når de fysiologiske risikofaktorer og de livsstilsrelaterte risikofaktorer er presentert som separate faktorer, så husk at kost / ernæring og fysisk aktivitet eller inaktivitet i høyeste grad også påvirker blodtrykk, kolesterolinnhold og kroppens vekt. Dette betyr videre at følgende fire livsstilsfaktorer blir helt sentrale i et offensivt folkehelsearbeid hos oss anno 2007 (figur). Dette er ingen ny oppdagelse, selv om mange kjente helseeffekter relatert til fysisk aktivitet er av ny dato helseeffekter som stadig utvides i takt med ny forskning. Når jeg påstår at Canada er blitt en verdensleder i folkehelsearbeid, så omfatter dette mange forhold og mange element bl.a. politiske, organisatoriske, forskningsmessige og ressursmessige forhold. Også arbeidet med å fremme fysisk aktivitet baseres på denne bredde i forståelse og satsing. Den økologiske tilnærming demonstreres nå til fulle. Slik har det ikke alltid vært. Når statsminister Pierre Trudeau regjerte på begynnelsen av 70- tallet var Canada helsemessig en nasjon som lå langt nede på listene. De ble den gang rangert som et av verdens minst fysisk aktive folk. Dette aksepterte ikke Mr. Trudeau! Han ga bevilgning til en større kampanje som først gikk under navnet Sport Participation Canada. Dette navnet viste seg å være lite egnet. Ordet Sport fikk folk til mer å tenke på gullmedaljer enn helserelatert fysisk aktivitet og velvære for alle i alle aldre. Ordet Canada ble assosiert med statlig styring og heller ikke denne kopling passet inn i kampanjens ønske om uavhengighet. Det nye ordet eller begrepet ParticipACTION ble født. Og den tredveårige kampanjen som løftet Canada, ikke bare på området fysisk aktivitet men også i forholdet til folkehelsearbeid generelt, var et faktum. Noen effekter (figur). Kampanjen med alle dets avleggere, prosjekter og oppfølginger i form av praktisk arbeid og handling, førte i sum til en betydelig bevisstgjøring av folket (figur). Vel så viktig for oppfølging og handling var den politiske bevisstgjøring som samtidig fant sted. Denne politiske bevisstgjøring vil jeg hevde er en av og sannsynligvis den aller viktigste forutsetning som ligger til grunn for dagens Canadiske verdensledende folkehelsearbeid. Politikerne er blitt overbevist om at helse er noe som skapes også utenfor sykehusenes vegger sågar hovedsakelig skapes utenfor sykehusenes og legekontorenes vegger. Helsefremmende og forebyggende arbeid betraktes ikke som utgifter men som nødvendige investeringer først og fremst i helse, trivsel og et mer livskraftig og produktivt samfunn. Men de er også såpass dyktige epidemiologer og matematikere at de finner ut at dette også lønner seg stort økonomisk. Noen eksempler på Canadas framgang helsemessig (se figur). Provinsminister (i BC) Gordon Campbell s valghistorie fra mai Gikk til valg med helse som sitt hovedbudskap i valgkampen. Ikke så orginalt til politiker å være. Men det originale og modige til topp-politiker å være var at hans helsearbeid i mye større grad skulle konsentreres til helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette var ikke bare valgretorikk. Han lanserte konkrete mål (se figur) Han vant valget! Bevilget straks ca. 520 mill. kr. til arbeidet med fysisk aktivitet, sunnere kost og mindre røyking i BC. Og igjen: Dette betraktet han ikke som en utgift men som god investering. Han visste nemlig ut fra deres epidemiologiske forskning og helsestatistikker at den fysiske inaktivitet koster BC ca. 3 milliarder kr. årlig, 1,1 mrd i direkte kostnader for helsetjenesten og 1,9 mrd i indirekte utgifter (trygder, produksjonstap m.m.) Utgiftene som følger av dårlig kost og røyking kommer i tillegg hva røyking angår med betydelig større beløp. Kan noen si meg navnet på en norsk topppolitiker med tilnærmelsesvis samme forståelse for hva som skaper god helse i befolkningen? Neppe! Siste valgkamp avslørte en fortsatt total tillit til de ca. 10 % av helseproduksjonen som den kurative virksomhet står for. Behandling og omsorg, behandling og omsorg, diagnoser og piller, underskudd ved sykehusene, krav til økt sykehuseffektivitet, osv. Dette er den norske helsedebatt!! Vi har et betydelig arbeid foran oss. 77

3 Jeg kan i en parentes nevne at vi har prøvd å regne på kostnader forbundet med noen av de mest alvorlige livsstilsrelaterte risikofaktorer i Nordland. Kostnadene for våre innbyggere ligger bare for inaktivitet, overvekt/fedme og røyking på ca. 1,2 milliarder pr. år. Tallet har fått betydelig politisk oppmerksomhet. Det samme har beregnet inntjeningspotensial på kr. 175 mill.kr. pr. år ved 5%-poeng reduksjon i andelen røykere, inaktive og overvektige. Tilbake til Canada og BC. Ser vi nærmere på hvilke strategier og tiltak som er utviklet for å realisere de politiske intensjoner og målsettinger konkrete målsettinger, så ligger bl.a. følgende prinsipp i bunnen: Recreation as a Human Right! Rekreasjon som en grunnleggende rettighet for alle! Dette får mening og innhold når storkommunen Surrey med innbyggere, en del av stor-vancouver, gir gratis adgang til alle kommunale rekreasjonsanlegg som treningssenter, badeanlegg og lignende for alle personer og alle familier med inntekt under ei viss grense. Alle skal ha samme muligheter ja, det er faktisk viktigst å nå de med lavest inntekt og dermed de med det dårligst helsemessige utgangspunkt. De har til de grader skjønt problemet med sosiale helseforskjeller og sosiale ulikheter i helse. Og Surrey er ingen rik kommune. De har hatt stor innvandring og så mye som 20% av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen. Når det må betales rundt kr. for et familiebesøk ved det nye badeland i Bodø, samtidig som de fleste små mindre bydels- og skolebasseng ble stengt, er dette motsatt politikk. En tilrettelegging som øker de sosiale helseforskjeller. Øvrige tiltak i Surrey (se figur) Diverse bilder på urban rekreasjon og det nære, daglige friluftsliv (se bilder) Disse bilder viser at allmennheten med stor A ønskes nådd. De sosiale helseforskjeller ønskes i størst mulig grad eliminert gjennom den motiverings- og tilretteleggingspolitikk som praktiseres og gjennom det omfang og den standard dette arbeid og slike tilrettelegginger har. Det kan være litt interessant å trekke noen sammenlikninger med norsk tilretteleggingspolitikk og norsk filosofi på området. Canada og BC er samfunn som preges av fellesskap på så mange måter. Det sosiale, omsorgen for hverandre, vennlighet og hjelpsomhet og deltakelse overskygger på så mange måter kampen om individuelle suksesser. De synes ikke så selvopptatt. Deres åpenhet og invitasjoner til assistanse og fellesskap understrekes av denne kultur som mer enn noen annen er bygd rundt det å leve i et åpent, inkluderende og flerkulturelt fellesskap. Også aktivitetsbildet og idrettsbildet er preget av dette. Anleggene er mer åpne og tilpasset flerbruk både i aktivitet og i tid, anlegg bygd for allmenne, enkle og populære aktiviteter dominerer. Åpne tennisanlegg, anlegg for beachvolleyball, bmxbaner,andre sykkelanlegg, stier, ballsletter og de mange golfanlegg viser at også mer direkte idretts-relatert tilrettelegging domineres av denne inkluderende filosofi mer enn den spesialiserte, organiserte og dermed ekskluderende prestasjonsutvikling som har lagt i bunnen og dominert vår tilretteleggingspolitikk i 60 år. (jfr. statens enorme prioriteringer av idrettsanlegg gjennom bruken av tippemidler / spillemidler). Deltakelsen, fellesskapet, omsorgen for det lokale samfunn med alle dens grupper overskygger det å dyrke fram enerne, individualistene. De utøver en inkluderende og deltakende politikk der flest mulig aktive er klare og målbare mål mer enn en individualisert, konkurransepreget og ekskluderende politikk der antall vinnere og medaljer er det som betyr noe og der de sosiale forskjeller og forskjellene mellom de aktive og ikke aktive bare øker. Det er fellesskapet som løftes fram mer enn enerne, gleden ved aktivitet og den personlige oppbygging av selvtillit på alle nivå, retten for alle til å føle mestring og deltakelse og der konkurransen er sekundær. Alle skal gjennom aktiv deltakelse gis økt selvtillit, moro og kreativ utvikling. Kanskje er dette noe av forklaringen på at Canada med sine 32 mill. innbyggere som idrettsnasjon synes å ha relativt få individuelle gullmedaljer i større mesterskap. I lagidretter som baseball, amerikansk fotball og ikke å forglemme nasjonalidretten ishockey har de imidlertid større meritter å vise til. 78

4 Når vi så til de grader prioriterer idretten i vår ressursbruk, kan det kanskje også ha sammenheng med at vi fortsatt mener at friluftsliv og rekreasjon hører til fjellet, til sjøen, i de store skoger og i bymarka godt atskilt fra byen. Dit kommer vi i det minste i helger og i ferier. Og naturen ligger jo der. Mest mulig uberørt skal det være. Det behøver da ikke belaste de offentlige budsjetter i særlig grad! Den daglige aktivitet får treningssentrene, fotballanleggene og fortauene tar seg av. Dette er en politikk som delvis er resultat av NIF s dyktighet og sterke stemme. Sentral offentlig politikk blir langt på veg et haleheng til den organiserte idrett (figur). Det naturlige og nødvendige utvidete fokus fra offentlig sektor mot uorganiserte, de minst aktive og de som trenger stimulans aller mest, er relativt sett i beskjeden grad fulgt opp (figur). Og dette blir en politikk som heller ikke i Norge følger folkets ønsker og røst. Fordi: Den ferske Omnibusanalysen viser at fortsatt dominerer turgåing og friluftsliv 80% av oss prioriterer disse former for aktivitet. Ca. 15% trener gjennom idrettslag sannsynligvis de mest friske, spreke og ressurssterke blant oss. Dette bildet av Vancouver s planløsninger er vist før (bilde). Vancouver med sine 2,5 mill. innbyggere og med en befolkningsvekst og et press på arealbruken som ligger langt over en norsk gjennomsnittsby (bilde). I hvor stor grad har vi greid å integrere friluftslivsrelatert rekreasjon inn i våre daglige liv? Også Bodø er en kystby. Hvordan har vi f.eks sikret kvalitetene av arealene som grenser ned til sjøen? Jo, på denne måten (bilder). Kommunens ledelse og planleggere henviser til bymarka og byfjellene. Solide kvaliteter men de erstatter ikke den daglige kontakt med grønne verdier også i det urbane miljø. Et miljø en større og større andel av befolkningen flytter inn i. Det er her vi bor, vi arbeider, vi lærer og vi leker. Det er først og fremst her The Healthy Choice must be the easy, natural choice (bilde). Jeg tror den norske tradisjonelle friluftslivsoppfatning har brakt med seg noen skylapper. Jeg tror vi fortsatt lever år tilbake i tid i vår forståelse av friluftslivets innhold og dets muligheter. Kan det være at våre store, dominerende og profesjonelle friluftslivsorganisasjoner DNT og NJFF i for stor grad har fått dominert friluftslivsdiskusjonen og den politiske påvirkning? Deres dyktighet og berettigelse er bunnsolid og udiskutabel. Jeg kan likevel ikke fri meg for tanken at det nettopp er gjennom idrettens og nevnte friluftslivsorganisasjoners dyktighet og slagkraft at offentlig politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelse er blitt formet. Vi mangler tunge frivillige pådrivere for de mange grupper som står utenfor disse sterke organisasjoner. Noe tilsvarende The Canadian Parks and Recreation Association i Canada en stor og betydningsfull landsomfattende frivillig sammenslutning som arbeider med rekreasjon, tilrettelegginger for allmennheten og med utforming av sunne og aktive lokalsamfunn. I mangel av en slik maktfaktor blir det et offentlig ansvar å supplere de frivillige interesser med en politikk, med ressurser og med prioriteringer som når ut til de uorganiserte og de med ofte det største behov for støtte. Friluftsrådene må styrkes, bygges ut og gis økt ansvar i så måte. Styrket samarbeid med friluftslivsorganisasjonene vil også kunne utvikle det nære friluftsliv ytterligere. (Bilde): Når St.meld. nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, nettopp er lagt fram, får vi håpe dette bringer nytt liv i vår tilretteleggings- og fordelingspolitikk hva fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv angår. Betydelig omprioriteringer må gjøres av statens egne virkemidler for å følge opp statens egne målsettinger angående sosiale helseforskjeller. Dette er slett ingen håpløs oppgave. Men det krever politisk bevisstgjøring, det krever politisk innsikt og det krever noe politisk mot. Dette er det vi som må gi dem! Og vi står klare til å følge opp! Takk! 79

5 8.2. Helse i nærmiljøet motivasjon og barrierer for å ta naturomgivelsene i bruk Margrete Skår, Norsk institutt for naturforskning, NINA Innledning For min egen del er det helsebringende å komme til Kristiansand. Jeg var her første gang i 2005, og fikk umiddelbart lyst til å komme tilbake til byen - og ta omgivelsene i bruk. Men for meg er ikke Kristiansand hverdag, det er ikke mitt nærmiljø. Selv om ferieminner og opplevelser er viktig, består livet som kjent av flest hverdager. Trivsel og helse i hverdagen er rett og slett grunnleggende for et godt liv. I et helseperspektiv burde fokus på hverdagsbruk av natur være viktig av flere årsaker. De positive effektene er mange og kjente, men de varierer for ulike mennesker, i ulike livsfaser og ikke minst i ulike situasjoner. Tidlig på ettermiddagen kan kanskje rusleturen med to-åringen gi rom for ettertanke, litt seinere kan du konkurrere med deg sjøl, under intervalltreninga i skogen. Og kanskje droppa du turen sist søndag, det ville uansett bare blitt stress mellom alle avtalene som plutselig dukka opp. Akkurat som naturopplevelsen er dynamisk og situasjonsbestemt, kan også fysiske og mentale effekter av naturbruk være vanskelig å skille. Jeg velger å legge an et bredt helseperspektiv. I denne sammenhengen lar vi helse være å ta natur i nærmiljø i bruk. Det gir livskvalitet, og det er livsutfoldelse! Med utgangspunkt i to ulike studier vil jeg si noe om hva som motiverer og hva som hindrer oss i å ta naturomgivelsene våre i bruk. For det er ikke en selvsagt ting, at vi kommer oss over dørstokken, selv om vi vil, selv om vi vet vi burde. Det blir ikke alltid som vi har tenkt, eller som det tenkes, hos helsemyndigheter, i friluftslivspolitikken eller her vi er samlet i dag. Hvorfor er det slik at vi vil, men ikke får det til? Foredraget tar utgangspunkt i to studier jeg deltar i. 1: Kartlegging av bruk av friluftsområder i Kristiansand. 2: Bruk og opplevelse av natur i nærmiljø, en kvalitativ case-studie i Brumunddal, Hedmark. I den første studien undersøkes forvaltning av friluftsliv i pressområder (se også Knut Bjørn Stokke og Atle Omland sitt innlegg). For å vurdere ulike virkemidler belyser vi tre områdetyper; kystsona, grønne korridorer og bymark. En brukerundersøkelse er en del av denne studien, og det er denne jeg tar utgangspunkt i her. Den ble gjennomført i 2005/2006 og representerer befolkningen i Kristiansand (se Tennøy, A. 2007: Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand. NIBRnotat 2007:104). Den andre studien er en pågående studie som bygger på livsløpsintervjuer med 20 personer i alderen år. Bruk av friluftslivsområder i Kristiansand La oss først se litt på Kristiansand (tab.1). Vi er i en sommerby, og kystområdene brukes flittig. Hele 63 % bruker kystområdene minst en gang i uka, mens ca 1/3 er i båt like ofte. Ca. 30 % bruker bydelsmarkene og grønne korridorer minst en gang i uka. Hva med ikke-brukerne? ¼ av befolkningen er ute i båt mindre enn en gang pr. sommer. Bare 6 % er ved sjøen like sjelden. I underkant av ¼ bruker korridorer og bydelsmarker mindre enn en gang pr. sommer. Ca. halvparten av befolkningen bruker de grønne korridorene og bydelsmarkene max 6 ganger pr. sommer mens 23 % bruker kystområdene i dette omfanget. 80

6 Tab. 1: Hvor ofte bruker du følgende områder i eller i nærhet av Kristiansand i ommerhalvåret? Mindre enn en gang per sesong 1-6 ganger per sesong 2-3 ganger per måned Ca en gang i uken Flere Ganger i uken På sjøen (båt) 24,5 32,4 8,7 10,7 23, Ved sjøen 6,4 16,5 14,2 19,7 43, Bymarka 22,5 34,8 14,8 14,3 13, Grønne 21,7 30,0 17,9 15,5 14, korridorer Parker, løkker 14,5 37,6 21,0 14,3 12, Sum N Det er ikke sommer hele året heller ikke i Kristiansand. I underkant av ¼ bruker bydelsmarkene og korridorene minst en gang i uka om vinteren. 14 % bruker kystområdene like ofte. Noen flere er ikke-brukere om vinteren enn om sommeren. Ca. 30 % bruker alle områdetypene mindre enn en gang pr. sesong om vinteren. Ca 2/3 bruker bydelsmarkene og grønne korridorer max 6 ganger pr. sesong mens 71 % bruker kystområdene i dette omfanget. Tab. 2: Hvor ofte bruker du følgende områder i eller i nærhet av Kristiansand i vinterhalvåret? Mindre enn en gang per sesong 1-6 ganger per sesong 2-3 ganger per måned Ca en gang i uken Flere ganger i uken Sum N På sjøen 80,1 12,9 3,3 2,6 1, (båt) Ved sjøen 28,6 42,3 15,5 6,4 7, Bymarka 27,6 31,9 18,5 12,8 9, Grønne 31,4 31,3 13,0 13,7 10, korrid. Parker, løkker 28,0 36,2 16,8 10,2 8, Hovedfunn: Vi kan se at kystområdene brukes flittig, men ikke om vinteren. Bydelsmarkene og grønne korridorer brukes flittig av mellom 1/4-1/3 av befolkningen, men minst like mange er ikke-brukere. Variasjoner i befolkningen (tab. 3): Kvinner bruker friluftsområdene hyppigere enn menn om sommeren. De med barn er flittigere brukere enn de som ikke har barn. Bruken øker med økende utdanning. Særlig tydelig; de som bor sentralt er flittigere brukere enn de som bor mindre sentralt. 81

7 Tabell3: Oversikt over hvilke faktorer som påvirker bruken av bynære friluftsområder i Kristiansand. I tabellen er det satt + ved faktorer med T>2, og ved faktorer med T< -2 i den multiple regresjonsanalysen2. Det betyr at + her viser at det er positiv sammenheng mellom variabelen og høy bruksfrekvens, mens viser at det er negativ sammenheng mellom variabelen og høy bruksfrekvens. Type områder På sjøen Kystområdene Bymark Grønne korridorer Parker, løkker Alle områder Faktorer, sommerhalvåret Økende alder Kvinne Har barn Høyt utdanningsnivå Bor sentralt Eier eller har + tilgang til båt Faktorer, vinterhalvåret Økende alder Kvinne - Har barn Høyt utdanningsnivå Bor sentralt Eier eller har + tilgang til båt 2 Hvis T-verdien er høyere enn 2 (lavere enn -2 ved negativ samvariasjon) er sammenhengen statistisk signifikant på 5 %. 82

8 Hva kan vi lære av dette? Sentrumsnære brukere er i flertall, vær obs i fortettingspolitikken. Brukere med barn er flittige brukere, ta hensyn til den kommende generasjons behov for grøntområder. Kystområdene et potensial om vinteren! Mer brøyting av stier og korridorer en idé? Motivasjon for bruk av friluftslivsområder i Kristiansand Det å oppleve naturen, å gå tur/skitur og ro og stillhet oppgis som de viktigste grunner til å bruke bymarka og de grønne korridorene (tab. 4). Når det gjelder kystområdene er svarene litt annerledes, her oppgis å bade som den viktigste aktiviteten, fulgt av å oppleve naturen og ro og stillhet. Å gå tur er mindre viktig i kystområdene enn i de andre områdene. Bare 22 % bruker kystområdene til samme formål. Kun 7 % bruker kystområdene til trening. Å legge til rette for fysisk aktivitet langs kysten bør derfor ses på som en positiv utfordring i helsesammenheng. Muligheter for å bevege seg fordrer bevissthet rundt allmennhetens tilgjengelighet for aktiv bruk av allemannsretten. Tab. 4: Hvorfor drar du vanligvis til dette området? Respondentene kunne sett inntil tre kryss. Tabellen viser andel av respondentene som har satt et kryss ved hvert av alternativene. Bymark Kystområder Grønne korridorer Oppleve natur 43% Bade 48% Gå tur/skitur 37% Gå tur/skitur 41% Oppleve natur 39% Oppleve natur 32% Ro og stillhet 28% Ro og stillhet 30% Ro og stillhet 28% Sport, trening 25% Være i båt 29% Ute med barna 20% Ute med barna 23% Ute med barna 27% Sport, trening 14% Bade 15% Gå tur/skitur 22% Komme til et annet sted 10% Oppleve landskap 9% Fiske 19% Oppleve landskap 10% Plukke bær, sopp etc. 8 % Bål/piknik 12% Bade 9% Lufte hund 7 % Oppleve landskap 11% Lufte hund 7% Tenne bål/piknik 7% Sport, trening 7% Plukke bær, sopp etc. 6% Fiske 4% Plukke bær, sopp etc. 5% Fiske 4% Lek el. spill 3% Lek el. spill 4% Lek el. spill 4% Historiske ting 1% Lufte hund 4% Bål/piknik 3% Være i båt - Oppleve historiske ting 1% Oppleve historiske ting 3% Komme til et annet sted - Komme til et annet sted - Være i båt - Annet 3% Annet 3% Annet 1% Hindre for bruk av friluftslivsområder i Kristiansand I tab. 5 ser vi at en stor andel oppgir at de bruker områdene så ofte de kan. Grunnene som oppgis for at de ikke bruker områdene (enda) oftere er hovedsakelig at de drar andre steder, eller at en ikke har tid/har annet å gjøre. Andelen som oppgir kvaliteter ved selve områdene som et hinder er lav. 83

9 Tab. 5: Hva er de viktigste grunnene til at du ikke bruker de bynære friluftsområdene (enda) mer? Respondentene kunne sette inntil tre kryss. Tabellen viser andel av respondentene som har satt et kryss ved hvert av alternativene. Bymark Kystområder Korridorer Bruker området så ofte jeg kan! 37% 56% 36% Jeg drar andre steder 38% 25% 38% Jeg har ikke tid/ jeg har annet å gjøre 30% 24% 24% Det tar tid/ er vanskelig å komme seg dit 9% 7% 7% Jeg føler meg utrygg 7% 3% 4% Jeg er ikke så interessert i friluftsliv 7% 4% 6% Jeg har for dårlig helse 5% 5% 5% Det mangler servering eller andre tilbud 4% 3% 3% Naturen er kjedelig/ uinteressant 1% 0,3% 2% Det er ikke godt nok tilrettelagt for mine aktiviteter 1% 3% 3% Området er slitt eller dårlig vedlikeholdt 0,5% 1% 1% Annet 10% 9% 7% Bruk og opplevelse av nærmiljønatur langs Mjøsa Hvis naturområdene i nærmiljøet oppleves som bra nok, hvorfor drar man andre steder? Hvorfor gjør man andre ting? I et helseperspektiv bør fokus på hindre være viktig. Hvis målet er å ta naturen i nærmiljøet i bruk, fordi naturopplevelse og fysisk aktivitet til sammen gir økt livskvalitet livsutfoldelse - så må vi vite hva det er som hindrer oss i å gjøre det. Jeg skal ta dere med til Mjøsa, til Brumunddalen. Selv om jernbane, E6 og industri utgjør fysiske hindre, er tilgangen til mange og flotte grøntområder likevel god. Her møter dere en kar som minte lite om en grønnkledd friluftsmann da jeg traff han. En stivnakka, prins-røykende og kaffedrikkende bilmann, men med mange turer bak seg i nærmiljøet. Jeg jobba et år i parkvesenet, det var i Da var jeg med på å rydde strandsona etter storflommen. Da hadde jo Mjøsa gått ned igjen, det lå igjen mye søppel og brask. Da fant jeg mange, mange fine steder nede ved Mjøsa. Som er så idylliske! Jeg har prata på det mange ganger etterpå, at vi skal ta oss en tur dit, bare være der en kveld, en helgekveld for eksempel, en sommerkveld slik som nå, en kunne reist på noen sånne, bare sånne småflekker, det er så idyllisk. Men du vet - det blir ikke noe av. Mann 49 Mellom intervjuet og bekjentskapet hans med naturperlene ved Mjøsa er det altså gått 11 år. Og mellom boligen og Mjøsa er det fem minutter i bil. Den neste sekvensen av intervjuet med den samme mannen forteller oss noe om hva slags effekter nærmiljøturen kan ha på kropp og sinn. Sitatet forteller oss også noe om hvor vanskelig det er å komme over dørstokken når en ikke har en spesiell grunn til det. M: Det er dørstokkmila? M49: Ja. Det er det. M: Det er mange av oss som tenker de tankene, men som ikke kommer dit. M49: Ja, det ror jeg. M: For dere to.. du har ikke noe drivkraft i kona di? Hun pusher ikke på hun for å komme ut? M49: Nei. Nei. M: Ikke venner heller, som sier at nå tar vi oss en tur til Mjøsa? M49: Nei. Jeg har ikke det men nå skal vi ta en tur etterpå nå, da skal vi gå nedi skauen her, for her er det noen fine stier som jeg sa i stad, som jeg gikk tur med bikkja. Og så jeg trur jeg må få meg bikkje igjen, skal jeg komme ut. 84

10 For da gikk vi tur. Vi måtte gå tur hver kveld. Slik var det egentlig fra da vi fikk bikkja. Og uansett vær og føre, det var ut å gå! Og det har en så forferdelig godt av! Ja bare tenk på seg sjøl, bare det å komme ut og lee litt på skrotten, så har du jo så kjempegodt av det! M: Hva gjør det med deg? M49: Nei, du blir mye sprekere av det. Altså fysisk. Ja, du får jo.. sjøl om den bikkja vi hadde, vi trengte ikke gå noe langt, bare det at vi var ute og gikk, da roa en seg, en fikk ro i sjela. M: Så det var ikke bare kroppen? M49: Nei, det var ikke bare kroppen. M: Hva tror du det er som gjør det? M49: Nei det er i alle fall veldig sånn avstressende å komme ut. Og det er sikkert litt psykologi i dette med å komme ut og være ute med dyr som en er glad i. Det blir aldri slik om kjerringa og jeg går tur, vet du Jeg håper dette sitatet kan gi et ørlite innblikk i et komplekst tema. Erfaringer i naturbruk, følelser knytta til naturbruk, dyr, sosialt liv, motivasjon og hindre. Er det sånn at alle må ha bikkje? Nei. Men bikkja gjør at vi faktisk ikke kan velge andre ting. Denne karen gikk hver dag, men har ikke gått seg en eneste tur etter at siste bikkja døde. Og det er seks år sida. Vi kan ikke velge bort bikkja, men vi kan velge bort vår egen helse. Tida vi lever i er nettopp prega av de mange valgene, de mange prioriteringene. Og mange kan velge på øverste hylle. Flere enn før har bil, og fredagsavisa er sprekkfull av annonserte familiearrangementer. Hvis du da ikke skal være med på treningsleir, stå vakt på fotballcupen, bruke helga i en idrettshall eller selge pølser på et arrangement som jeger- og fiskeforeninga har. Eller bli kursa i ski-leik, det som ungene før ikke hadde navn på, men dreiv med hele ettermiddagen uten at de voksne så på. Når spurte du sist naboen om å bli med på tur i skogen? Når kom du deg på hytta? Dette er dagligdagse ting, men det er viktig å lete etter mønstre i hverdagslivsforskningen. Livsløpsintervjuene viser blant annet at det velorganiserte, planlagte fritidssamfunnet gir mindre fri - tid, og at dette har konsekvenser for bruken av nærmiljøet. Dette er helt i tråd med resultatene fra Kristiansand. En aktivitetsstyrt fritid gir mindre fri tid, mindre tid for la humla suse. Aktivitetstilbud og biltilgang (og status?) tilsier transport til attraktive områder/arrangement lengre vekk. Bruk av natur i nærmiljø en overskuddsaktivitet det ikke alltid blir tid og overskudd til. En tilrettelagt fritid gjør dørstokkmila lengre, vi gjør oss avhengig av et planlagt tidspunkt for å komme oss ut. Ungene arver vår måte å leve på. Planlagte, organiserte og voksenstyrte aktiviteter overtar for fri leik i natur i nærmiljø. Dagens planlagte og tidsstyrte fritid har altså konsekvenser for naturbruk i nærmiljø, og også for naturopplevelsen. Jeg har i dag valgt å fokusere på tidsbruk som hinder for bruk av natur i nærmiljø. I den grad vi bekymres for barnas bruk av nærmiljø bør disse bekymringene fordeles, mot økende inaktivitet men også mot over-aktivitet. Og kanskje er jeg for bekymra, kanskje er den organiserte naturbruken et godt alternativ til inaktivitet. Selv om fotballøkka i dag gror igjen noen steder til fordel for ballbingen eller idrettshallen, så kan trendene skifte. Men en nedbygd nærmiljønatur kan aldri vinnes tilbake. Bit-for-bit utbygginger er en stor utfordring. For å vinne brukerne tilbake må forvaltningen prioritere, og jeg har tro på å lage og gjenskape attraktive sosiale og fysiske naturmøteplasser i nærmiljøet. Dette kan vi finne gode eksempler på i Kristiansand. Langs sjøkanten vest for Bystranda, et lite steinkast fra sentrum, finner vi et flott nærmiljø der det er lagt til rette for en mengde aktiviteter og naturopplevelser. Her kan du for eksempel se barn og småbarnsforeldre fra mange land på en stor og flott lekeplass. Her kan du se folk fra andre kulturer spille slåball, ungdom benytte seg av skateboard rampa og folk i alle aldre som benytter strandpromenaden til spaserturer eller joggeturer. Havet danner bakgrunnen og blomsterbyen har ikke spart på beplantningen. Det gjør området svært innbydende og tilrettelegginga gir lav terskel for bruk. Dette er grønt, det er inkluderende og det er aktivt! 85

11 8.3. Helse i hundremeterskogen - tilrettelegging for friluftsliv ved helseinstitusjoner Kjetil Drangsholt, Seniorrådgiver Vest-Agder Fylkeskommune og Astri Gabrielsen, Prosjektleder Midt-Agder Friluftsråd Prosjektet Helse i hundremeterskogen begynte med at Spesialsykehuset for rehabilitering (SSR) tok kontakt med Midt- Agder Friluftsråd for å finne ut hvordan friluftsrådet bygger gapahukleirer. SSR ønska å bruke friluftsliv i rehabilitering. Ambisjonene vokste, og målet blei å tilrettelegge naturområdene i bakkant av gapahukleiren. I tillegg ville vi involvere de andre institusjonene i området i prosjektet. Midt-Agder Friluftsråd skulle ha prosjektledelsen. Kristiansand kommune blei forespurt om å bidra, men la ansvaret på institusjonene. Reguleringsplanen i området satte krav til at institusjonene skulle realisere turvegene ved eventuelle utbygginger. Institusjonene på sin side hadde ingen utbyggingsplaner og heller ingen midler. Prosjektet stoppa dermed opp. Det blei likevel sendt søknad til Stiftelsen Helse og Rehabilitering om midler til prosjektet. Overraskende og gledelig melding om tildeling på kr kom i desember Prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegruppe blei nedsatt. Prosjektgruppa har jobba fram tiltak som ønskes realisert. Det blir fokus på turveger, hvileplasser, turmål og samlingssteder. I tillegg er det viktig å ivareta de ulike institusjonenes interesser i forhold til trasélegging. Det er for eksempel problematisk at turvegene går for nær barneverns- og rusavvenningsinstitusjonene. Ambisjonene er å gi mennesker ved institusjonene rom for naturopplevelser, med alle de positive konsekvensene dette har. Til tross for at det aktuelle naturområdet er omgitt av industrihavn, europaveg, flytrafikk og bygninger, mener vi det er rom for naturopplevelser i Hundremeterskogen. Vi vurderer det også som riktig å tilrettelegge dette lille, og relativt uberørte naturområdet for friluftsliv. 86

12 8.4. Friluftslivsorganisasjonene, en ressurs i kommunenes arbeid for folkehelse Anne Mari Aamelfot Hjelle, Den Norske Turistforening Friluftslivsorganisasjonene ønsker å spille en viktig rolle i arbeidet med et sunnere Norge. Friluftsliv er enkelt og lite ressurskrevende og de aller fleste tilbudene har lav terskel. Aktivitetene spenner over et stort spekter alle kan finne en aktivitetsform de liker og som passer. Friluftslivsaktivitetene har ingen konkurranse aspekter. Det legges vekt på naturopplevelsen, det er sosialt, det finnes aktiviteter for alle, det foregår utendørs, og ikke minst utfordrer det hele mennesket både fysisk og mentalt. Og det varer hele livet du legger aldri opp. Motivasjon og arealer: Friluftsliv er viktig for den enkeltes livskvalitet, og er derfor viktig for folkehelsen i Norge. Friluftsliv kan sies å være effektiv og billig medisin uten bivirkninger. Men, det er viktig å påpeke at vi ikke går på tur fordi det er sunt, men fordi det gir oss gode naturopplevelser. God helse blir kun en stor bonus. Viktige forutsetninger for friluftslivsutøvelse er både motivasjon til å drive friluftsliv og tilgjengelige arealer. Motivasjon til å drive friluftsliv handler blant annet om å skape drømmer og lengsler. For eksempel kan drømmen om å komme på toppen av Galdhøpiggen være den viktigste motivasjon for å være å drive friluftsliv eller annen form for fysisk aktiv i hverdagen. Kort beskrivelse av forholdene i de fleste kommuner i Norge i dag: Det er stor konkurranse om folks fritid. Det er store forskjell på folks fysiske form, og det er fare for at disse forskjellene vil øke i tiden fremover. Vi kan også se at det er en viss endring i turkulturen i Norge. Det er færre som driver tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som for eksempel bærplukking, mens vi ser en vekst i antallet nye friluftslivsaktiviteter. Her kan nevnes kiting, terrengsykling m.fl. Flere og flere blir i byer, og friluftslivet får et mer urbant tilsnitt. Friluftsliv er noe man bedriver i fritiden, og det blir vanskeligere å drive friluftslivsaktiviteter i hverdagen. Dette både på grunn av avstand til naturområder og prioritering av tid. Det er et økt fokus på teoretiske fag i skolen, og man kan ofte oppleve at kroppsøvingstimer og aktivitetsdager lett forsvinner når andre viktigere oppgaver skal løses. Det er generelt økende krav til sikkerhet både i samfunnet generelt, og i skolen spesielt. Dette kan også føre til reduksjon av muligheten til å drive friluftslivsaktiviteter. Nedbygging av viktige naturområder fører til dårligere muligheter til å drive friluftsliv. Dette gjelder både i fjellet, i skogen og ikke minst langs kysten. Men, det er samtidig viktig å understreke at det er fortsatt stor interesse for å drive friluftsliv og at det er et stort fokus på helse i befolkningen. Undersøkelser viser at rundt 80 % av befolkningen har vært på tur i løpet av året, og vi vet at mange ønsker å være enda mer ute. De store samfunnsendringene de siste år har ført til en dramatisk endring av livsstil for de aller fleste nordmenn. Landbruket er mer automatisert, og de aller fleste har en stillesittende jobb foran PC en. Fysisk inaktivitet kan bli vår neste folkesykdom, og helsevesenet kan melde om økende antall personer med ulike former for livsstils sykdommer. Det blir ofte for enkelt å bruke rulletrappen i stedet for den vanlig trappen, og altfor mange bruker bilen altfor mye. Barn kjøres til skolen og til ulike fritidsaktiviteter. Sykkelstier og sykkelveier prioriteres lavt av samferdselsmyndighetene. Man kan på en enkel måte si at samfunnets infrastruktur legges til rette i forhold til biler og parkeringsplasser, ikke primært mennesker. 87

13 Hva ønsker friluftslivsorganisasjonene å oppnå? Vi ønsker å få folk flest til å tenke annerledes, det vil si endre holdninger slik at det fører til en endring av livsstil. Og vi ønsker en langsiktig virkning. Eller som DNTs visjon uttrykker: Naturopplevelser for livet. I det ligger det at vi ønsker og tror at friluftslivet gir et langt liv, men også at det må være mulig å drive friluftsliv i en eller annen form hele livet. Hva kan friluftslivsorganisasjonene bidra med i kommunenes arbeid for folkehelse? De frivillige friluftslivsorganisasjonene har som formål å legge til rette for et enkelt og miljøvennlig friluftsliv for medlemmer og for befolkningen generelt. Aktivitetene er i seg selv helsebringene, men i tillegg er det mange av organisasjonene som har en spesiell satsing i forhold til å bidra forebyggende i den nasjonale satsingen for å få inaktive mer aktive. Dette skjer enten i regi av den enkelte organisasjon, i samarbeid med andre organisasjoner eller i samarbeid med offentlige instanser. Friluftslivsorganisasjonene har i hovedsak sine aktiviteter på fritiden, enten det nå er i hverdagen, i helgene eller i feriene. Mange har i tillegg en satsing inn imot barnehage, skole, eldresentre m.m. Det er imidlertid viktig å påpeke nødvendigheten av at de frivillige organisasjonene får arbeide ut ifra sine forutsetninger med hensyn til et dugnadsbasert arbeid. Organisasjonene kan ikke erstatte eller utføre hele jobben for det offentlige, men være en ressurs i tillegg. Det er viktig at dugnadskulturen opprettholdes. Grønn resept/t-resept: Når det gjelder Grønn resept er det mange av organisasjonene lokalt som bidrar med informasjon om aktuelle aktiviteter for de pasienter som enten har fått Grønn resept av sin lege eller fått gode råd om å bli mer fysisk atkive. Mange av organisasjonen ønsker å bidra i mye større grad her. Det finnes et vell av aktiviteter som egner seg meget godt, og det er viktig at slike pasienter raskt kommer inn i gode miljøer med gode aktiviteter. En utfordring her er å få informasjon ut til de som har behov. Her er mye ugjort. DNT er i gang med et prosjekt som har som arbeidstittel T-resepten. Her ønsker vi å gjøre våre tilbud tilgjengelige for personer og/eller instanser som har behov for enkle, tilrettelagte aktiviteter både i hverdagen, i helgene og i ferien. Det er spesielt viktig at de som ikke er vant med å gå på tur eller på annen måte være fysisk aktive får et tilbud tilpasset sine forutsetninger, og at man kommer inn i et positivt miljø som stimulerer til friluftsliv og aktivitet utover en behandlingsperiode. Hva kan friluftslivsorganisasjonene gjøre: Den enkelte organisasjons ordinær virksomhet er det aller viktigste bidraget i den nasjonale satsingen på et sunnere Norge. De fleste organisasjonene har et vell av lokale aktiviteter som vil kunne egne seg utmerket i forhold til inaktive. I tillegg har mange av organisasjonene spesielle tilbud som er tilrettelagt for spesielle grupper. Den største utfordringen her er informasjon. Hvordan gjøre tilbudene kjent for de som har behov for dem, og hvordan tilpasse tilbudene slik at de passer enda flere målgrupper. Her bør folkehelsekoordinatorer spille en vesentlig rolle! DNT med sine 55 medlemsforeninger, over medlemmer, mer enn 430 hytter og over merkede stier driver et aktivt arbeid for å få flest mulig til å drive et enkelt, aktiv, allsidig og naturvennlig friluftsliv. I tillegg til hytter og stier har foreningene rundt i landet masse aktiviteter for barn, ungdom, familier, voksne og seniorer. Enkelte av foreningene har spesielle aktiviteter for ulike former for personer med en funksjonshemming. I tillegg arbeider de interkommunale friluftsrådene en flott jobb i forhold til å sikre viktige friluftsområder, primært langs kysten. I tillegg arrangeres det naturlosturer i samarbeid med andre organisasjoner, det arrangeres spesielle tiltak overfor inaktive, det jobbes med spesielle tiltak i forhold til skole, barnehage, og det er utarbeidet en idéperm til bruk i skolen. 88

8.2. Helse i nærmiljøet motivasjon og barrierer for å ta naturomgivelsene i bruk

8.2. Helse i nærmiljøet motivasjon og barrierer for å ta naturomgivelsene i bruk 8.2. Helse i nærmiljøet motivasjon og barrierer for å ta naturomgivelsene i bruk Margrete Skår, Norsk institutt for naturforskning, NINA Innledning For min egen del er det helsebringende å komme til Kristiansand.

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

18.05.2011. Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse

18.05.2011. Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser Å ikke reise bort for å utøve friluftsliv, men å bruke og oppleve natur i det daglige Margrete Skår Natur i hverdagsliv (Skår 2010)

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar

Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar Roar Blom, avd. Folkehelse Anleggskonf. i Bodø 14.juni 2012 s. 1 Foto: Crestock.com Kuper and Szymanski 2009: Relatert til innbyggertall kåres Norge til verdens

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24. DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.0412 AKTUELT Ny folkehelselov Ansvar: kommunene og fylkeskommunene Kapittel

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009)

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009) Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009) 100 % 80 % 60 % 40 % 13 30 31 55 57 70 Skader Ikke-smittsomme Smittsomme 20 % 0 % AFR EMR SEAR AMR WPR EUR 30.04.2012 1

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

Gunnar Breivik 2013 Gunnar Breivik 2013 Gunnar Breivik 2013 1946 40 % sport, i 1970 39% idrett eller mosjon i 1979 42% regelmessig trening i 1987 41 % regelmessig 1 gang pr 14. dag (FAFO) I 2009 75 % fysisk

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

AKTIVITETSKAMPANJE 2014

AKTIVITETSKAMPANJE 2014 Helsedirektoratet AKTIVITETSKAMPANJE 2014 Presentasjon Muligheter Hva vil vi Haugesund 18. mars 2014 Friluftsrådenes Landsforbund Marianne Sanderud og Lise-Berith Lian Tlf 67815180, e-post marianne@friluftsrad.no

Detaljer

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Hvorfor er friluftsliv så viktig? Ferske tall viser at. - KUN 3 av 10 barn og voksne oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

DNT en partner i folkehelsearbeidet

DNT en partner i folkehelsearbeidet DNT en partner i folkehelsearbeidet Folkehelse - hva er det? Hvorfor er vi opptatt av folkehelse, både på individplan og for fellesskapet? Hvordan arbeider DNT i forhold til folkehelsen? Hvordan kan du

Detaljer

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid

Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid v/seniorrådgiver Erlend Smedshaug Samling for fylkeskommunene Trondheim, 30. november 2011 Foto: Marianne Gjørv Historisk

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

DNT og lokalt folkehelsearbeid

DNT og lokalt folkehelsearbeid DNT og lokalt folkehelsearbeid Lise Corwin, Folkehelsesjef Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på og forelest om partnerskap Master i helsefremmende

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Rehabiliteringskonferansen 2013, Haugesund Lise Corwin, folkehelsesjef DNT Roller i folkehelsearbeidet

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Nettverksmøte folkehelse Rogaland fylkeskommune 01.02.2012 Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning

Detaljer

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 F O R M Å L S P A R A G R A F DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening Den Norske Turistforening 57 medlemsforeninger + lokallag 250 000 medlemmer- ungdom / barn øker mest! Over

Detaljer

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Roar Blom, Folkehelseavdelingen Konferansen Robust Oppvekst, Bodø 19.-20. nov. 2013 Foto: Peter Hamlin Barn og unge bruker stadig

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Friskliv 2012, Terningen arena 27.09.12 Aktuelt Ny folkehelselov Ansvar: kommunene / fylkeskommunene Kapittel 2, 4: Kommunen skal

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Stille område; rekreasjon og helsebot

Stille område; rekreasjon og helsebot Stille område; rekreasjon og helsebot Kartlegging og implementering i planlegging Elisabeth Sæthre, Direktoratet for naturforvaltning Verdien av stillhet I hverdagslivet Bolig, skole, lekeplass, park,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon.

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon. 7/94 Friluftsliv 8--95 6:49 Side (Svart plate) Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt Det er de rolige og lite ressurskrevende fritidsaktivitetene som er mest utbredt her i landet. Aktiviteter som«turer

Detaljer

Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter

Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter Bymarka Turbyen Bodø 92% sommer 85% vinter Moloen 92 % sommer 75 % vinter Ved sjøen 93% sommer 9% vinter Norges turby nr 1! STImuli fra senga til Bestemorenga Mål STImuli har som målsetting å: Gi en

Detaljer

Trim ILag. Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets. Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets

Trim ILag. Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets. Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets Trim ILag Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets Hjernetrim: Da hun parkerte bilen utenfor hotellet skjønte hun at hun var konkurs

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR

Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR Institutt for landskapsplanlegging Friluftsliv i endring 2004-2008 Samarbeid mellom NINA, NIBR

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Natur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA

Natur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA Natur i hverdagsliv Margrete Skår, seniorforsker NINA Friluft-liv-hverdagsfriluftsliv Bruk og opplevelse av natur i hverdagen er uløselig knyttet til hvordan vi ellers lever våre liv. Kultur og trender

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

"Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer. Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

Jakten på et bedre liv - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer. Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole "Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole Motivasjon et filosofisk perspektiv En sunn sjel i et sunt legeme Sokrates

Detaljer

Naturens betydning for folkehelsa eksempler knyttet til friluftsliv

Naturens betydning for folkehelsa eksempler knyttet til friluftsliv Naturens betydning for folkehelsa eksempler knyttet til friluftsliv Innlegg på Skogselskapet i Agder, Årsmøte 28. mai 2016 i Marnardal, Torill Folkestad, VAF. Innlegget skal prøve å belyse temaet, og relativt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar?

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Universell utforming Fornebu-dagane 2015 Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk TUREN kvifor? utbyttet? «Den gode turen»: Friluftsliv

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Innhold 1 Innledning... 2 2 HVORFOR kommunikasjon... 2 3 HVA skal kommuniseres... 3 4 HVEM skal nås med kommunikasjon... 4 4.1 Hovedmålgrupper... 4 4.2 Strategiske

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Mot et nordisk manifest

Mot et nordisk manifest Friluftsliv og psykisk helse Mot et nordisk manifest Startet i friluftslivets år 2005 Miljøverndepartementet tok kontakt med Nasjonalt senter for Natur Kultur Helse (NaKuHel) for å bidra med å løfte fram

Detaljer

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT FOLKEHELSE -MER ENN STUNT HAPPENING OG PROSJEKT Ine Wigernæs, Førsteamanuensis Fagansvarlig friskliv og folkehelse Folkehelsekoordinator, dr.scient valdres.no FOLKEHELSE KULTUR/IDRETT fellesskap/læringmestring

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012 Modul 5 Friluftsområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introduksjon Kommunal planlegging Fysisk utforming Kommunale handlingsplaner Ressurser Universell

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Folkehelse i fylkesplanen

Folkehelse i fylkesplanen Folkehelse i fylkesplanen Fire innsatsområder knyttet opp mot Folkehelsemeldingens prioriteringer. økt fysisk aktivitet sunnere kosthold redusert tobakk- og rusbruk gode trivelige og vel tilrettelagte

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag

Detaljer

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL Program: Time 1 Time 2 Time 3 Introduksjon Industripartner Karmøy AS Bakgrunn Hva er Lett på jobb? Metode Resultat Lett på jobb i din bedrift? Karmøy kommune -Rogaland

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand

Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand Aud Tennøy Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand NOTAT 2007:104 Tittel: Forfatter: Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand Aud Tennøy NIBR-notat: 2007:104 ISSN: 0809-6929 ISBN: 82-7071-670-7

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse teser om utviklingen i norsk friluftsliv 19702004 Doktorgradsprosjekt (20022007) i regi av NTNU og Høgskolen i Telemark finansiert av Norges

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer