DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FREMTIDENS BY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FREMTIDENS BY"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Fjordbyen i Oslo En stor mulighet for byutvikling Pål Berger Byene bør fortettes rundt knutepunkt Moderne bygg På besøk hos energieksperten Enova No. 4 / Mai 2011 FREMTIDENS BY 5 TIPS TIL EN EFFEKTIV BYUTVIKLING Samhandling Aktørene innenfor ulike fagområder må samarbeide fra begynnelsen FORTETTING AV BYENE VIL REDUSERE BELASTNINGENE Furuset Et forbildeprosjekt tar form FOTO: RAGNAR LERFALDET Mikrotunnelering Ny teknologi sparer byen for et voldsomt anleggsarbeid Energismart Passive næringsbygg setter standarden Erik Solheim: Når vi bygger tett, slipper vi å bygge ned landområder og natur, og det blir kortere avstand mellom bolig, arbeid og service.

2 2 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER De aller første ideer om en stor forandring av Oslo sentrum Fjordbyen fra Bygdøy til Ormøy ble formulert allerede i 1982 i arkitektkonkurransen Byen og Fjorden, Oslo mot år Siden den gang er mange viktige statlige, kommunale og private plan- og gjennomføringsvedtak gjort, og enda flere skal gjøres. Fjordbyen i Oslo en stor mulighet for miljøvennlig og fremtidsrettet byutvikling! Fjordbyen er en stor byutvikling som man kan gjøre kun én gang, basert på effektivisering og delvis relokalisering av infrastrukturen havneterminaler, motorveier og jernbane. Dette frigjør arealer for bolig, næring, rekreasjon og kultur. Her ligger en god mulighet for en miljøvennlig by og en økning av byens kapasitet med 9000 boliger, arbeidsplasser, kulturinstitusjoner, publikumsattraksjoner og ikke minst nye, rause parker og havnepromenader. Perspektivet på dette byutviklingsgrepet endrer seg. De siste årene har satt økende fokus på bærekraftig byutvikling med kretsløpsbaserte løsninger, samordnet areal og transportplanlegging, offentlige byrom, boligkvaliteter, energi og klimagasser, avfallshåndtering m.m. Det er de beslutningene som tas av oss nå, som avgjør hvilken by vi kan overlate til de fremtidige generasjonene, og denne erkjennelsen ligger tyngre og tyngre på oss etter som kunnskapsnivået øker om hvilke problemer vi står overfor i fremtiden. Vi som lever nå må ta ansvar for å spenne ambisjonsbuen høyt på vegne av dem som kommer etter oss. Fremtidsrettet byplanlegging er særdeles viktig i dette, siden flere og flere av oss bor i byer og byene vokser og endrer seg raskt. Det er i byene vi bor tettest og der tiltak får størst virkning. I en god byplan stilles det krav til bl.a. følgende: Samordnet areal- og transportplanlegging Det skal oppnås et miljømessig 1 avstemt forhold mellom transportbehovet og -tilbudet i et område ved f.eks. styrket kollektivtrafikk og gjennomtenkt holdeplassplassering, kvalitetsfull tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk samt plassering av publikumsintense funksjoner nær trafikale knutepunkter. Lavt tilbud om parkering motvirker bilbruk. Fjordbyen er flat og sentrumsnær, og derfor særlig egnet for en høy andel gang- og sykkeltrafikk. Bygningsutforming Det skal sørges for tilførsel av 2 ren energi og minimalisert energiforbruk i den enkelte bygning og en materialbruk som medfører lavest mulig klimagassutslipp sett under hele byggets livsløp. I Fjordbyen er det særlig aktuelt med sjøvannsvarmepumper. Forbedring av det fysiske miljøet Byutviklingen skal ha som 3 konsekvens en reduksjon av luftforurensning, støy, forurenset MINE BESTE TIPS Se mulighetene i forandringen 1 Stein Kolstø enhetsdirektør for Fjordby- og Bjørvikaenheten, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Benytt de nye byutviklingsområdene som arena for fremtidsrettet utvikling av nye løsninger og metoder. Vær flink til å definere pilotprosjekter og testområder, skaff oppmerksomhet, knytt dere på eksisterende programmer og finansieringskilder. Ikke glem EØS-avtalens muligheter. Vær offensive ikke gi opp dersom dere ikke treffer riktig plass i systemet på første forsøk. Snus rundt og lær av andre Finn ut hva de andre gjør, hvordan de gjør det og ikke minst 2 hvorfor de gjør det. Still mange spørsmål en ny og god gjennomførbar idé består som kjent av ca. 95 prosent gjenbruk og 5 prosent nytt. Let etter kombinasjoner av det som ikke alltid naturlig ses i sammenheng. Let etter overlappende forhold innen forskjellige temaer. grunn og vann. Lokal overvannshåndtering bidrar til dette. I Fjordbyen er den utvidede Operatunnelen for E18 i Bjørvika i drift. Forurensede sjøbunnssedimenter er samlet og deponert. Sjøvannskvalitetsforbedring vil følge av flere andre tiltak, særlig Midgardsormen det store, nye overvannhåndteringsanlegget. Offentlige byrom Dette er selve syretesten på 4 om byutviklingsområdene er vellykkede når det gjelder den sosiale bærekraften, om befolkningen føler seg velkomne samt om tilgjengeligheten og attraksjonen er så god at man bruker områdene som en fullstendig integrert del av vårt felles byområde. Selvforsynte områder Ved å programmere utviklingsområdene balansert ift. den 5 nye befolkningens behov for forsyninger, service og sosial infrastruktur, kan man ytterligere redusere miljøbelastningen fra transport. Avfallshåndtering Her er det kretsløpsbaserte løsninger som skal gjelde og at 6 man får realisert effektive og gode sorterings- og innhentingssystemer. VI ANBEFALER SIDE Erik Solheim Ministeren er opptatt av at nye bygg blir oppført så miljøvennelig som teknologien i dag tillater. Planer er viktig, men enda viktigere er det å huske at planene er til for menneskenes skyld. Klimaeffektiv arkitektur s. 5 FuturBuilt skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med god kvalitet. Ekspertene svarer s. 17 Hordan skal man håndtere urbanisering og befolkningsvekst? Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FREMTIDENS BY, 4. UTGAVE, MAI 2011 Adm.dir.: Elisabet Rosenqvist Redaksjonssjef: Silje Rønne Redigerer: Triin Metusalet Prosjektleder: Christian Andre Berg Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer eller møte fremtidige utfordringer med suksess. HAV Eiendom AS er et heleid selskap av Oslo Havn som ivaretar byutviklingen av havnens tomter i Bjørvika området. Selskapet eier mesteparten av de sjønære arealene i området og driver utvikling, kjøp og salg av disse. Utviklingen av HAV Eiendoms tomter i Bjørvika vil strekke seg over flere år. Fremdriften Koordineres blant annet med Oslo Havns flytting av havnedriften fra området. For mer informasjon om HAV Eiendom AS, se eller kontakt oss på tel eller

3 creooslo.no Illustrasjon: MIR Foto: Ole Musken Bo på Sørenga få tilgang til fjordens tak INNVENDIG HJØRNELEILIGHET kr 4,5 mill. skyvedør 11,8 m2 19,6 m2 B roms 72,5 m2 31,5 m2 5,0 m2 11,8 m2 I byggetrinn 3 har vi 12 ledige leiligheter med direkte tilgang til den 150 m 2 store takterrassen. Alle lei lig heter mot gårdsrom har solfylte balkonger og kveldssol, siden eiendommen er bygget i terrasseform mot vest. Ønsker du i tilleggå skue utover fjorden og kjenne kveldsbrisen er takterrassen det perfekte oppholdssted. Velg mellom innvendig hjørneleilig het, generøs 3-roms eller gjennom gående leil ig het med balkong mot både kanal og gårds rom. Ta kontakt med megler Ingunn Iselin Husebø på tlf for å finne en leilighet som passer for deg. Registrerer du deg på sorenga.no holder vi deg oppdatert på hva som skjer. 11,1 m2 4,7 m2 3,5 m2 Fjordbyens beste beliggenhet Salg ved: Utbygger: Sørenga Utvikling KS

4 4 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TIP/STEP 1TIPS NYHETER 0 BYUTVIKLING XXXXXX XXXXXXXX BYGG TETT Administrerende direktør i Rom Eiendom, Pål Berger, mener at det er riktig å bygge rundt knutepunktene. FOTO: RAGNAR LERFALDET Byene bør fortettes rundt knutepunkt Spørsmål: Hvordan bør byene utvikles for å minimere bruk av bil i sentrum? Svar: Ved å bygge tett og høyt rundt knutepunktene, bidrar vi til bærekraftig utvikling ved å overføre transport fra vei til offentlig kommunikasjon som er mye mer miljøvennlig. Det er først de siste årene at knutepunkt har fått fokus og blitt sett på som viktig, sier administrerende direktør i Rom Eiendom, Pål Berger. Selv har han vært opptatt av temaet i mange år, og gleder seg over at utviklingen går i den retningen han ønsker. I Bjørvika er det nå mange store selskaper som etablerer seg, og de kommer på grunn av nærheten til Oslo S og den nye bydelen som er under utvikling, sier han. Knutepunktsutvikling handler om gode transportoverganger, men det handler også om å skape levende og bærekraftige byrom der mennesker møtes og trives. Satser på sentrum Det er i dag tverrpolitisk forståelse og enighet om at byene bør fortettes rundt knutepunkt med offentlig transport. CO2-utslippene skal ned, og flest mulig skal kunne gå eller sykle til stedet der de kan transporteres miljøvennlig videre. Det er ikke lenger mange kommuner som satser på utbygging i åsene rundt byene. Nå tenker de på hva som kan g jøres for å få ned bruken av bil i sentrum og bygge tettere rundt knutepunktene, sier Berger. Han forteller at noen byer har hatt en uheldig utvikling i forhold til å skape levende sentrum. Blant annet nevnes Kristiansand, der etablering av store kjøpesentre utenfor byene har gått hardt ut over pulsen og butikkene i sentrum. Pål Berger ønsker at Rom Eiendom skal gi sitt bidrag til å sørge for at andre norske byer ikke opplever samme uheldige utvikling. Utvikling av gode kollektivknutepunkt er også by- og stedsutvikling. Vi skal bidra til å skape levende og attraktiv sentrumsutvikling, sier han. Snart utbygging Rom Eiendom jobber nå med å utvikle gigantprosjektet Nye Oslo S. Per i dag er personer innom stasjonsområdet hver dag, og prognoser tilsier at tallet vil vokse kraftig i årene som kommer. Nye Oslo S vil bli en viktig del av bydelsutviklingen i Bjørvika og Barcode, der Rom Eiendom er en av eierne bak selskapet OSU AS. Dagens anlegg er i ferd med å bli utdatert, så det må betydelige investeringer til. Mesteparten av det vi ser i dag må rives. Vi håper å kunne begynne om to år og ha hele prosjektet ferdig til 2020, sier Berger. Østbanehallen er under ombygging til hotell, samtidig som man tar vare på selve bygningen som er verneverdig. Flere reisende Rom Eiendom eies av NSB og har 2200 eiendommer med nærmere 1000 bygg. Nye Oslo S vil bestå av tre hovedelementer. Fjordporten vil bli kongressenter med hotell, og Krystallen på øvre torg vil bli reisesenter og handel/kontor. Den nye stasjonshallen vil bli på 223 meter og ta hensyn til i hvilken retning passasjerene beveger seg. Det er et relativt lite antall av passasjerene som kommer inn på stasjonen fra bysiden i vest, mens det daglig kommer inn nesten hundre tusen fra sjøsiden i sør og fra nordsiden. Dette vil forsterke seg de neste årene, sier Berger. Det planlegges også å flytte bussterminalen til et eget anlegg som skal ligge over de seks jernbanesporene som ligger nærmest sjøsiden. RAGNAR LERFALDET

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FutureBuilt er etablert som et innovativt partnerskap for å realisere gode klimaeffektiv arkitektur og byutvikling. Både offentlige og private utbyggere kan bli med å lage forbilder til inspirasjon for framtidens planleggere og byggebransje. 5 TIPS OG RÅD TIL UTBYGGERE OG KOMMUNER MAI PERSONLIG/FAGLIG INNSIKT FutureBuilt klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Oslo Drammen FutureBuilt er et 10-årig programsamarbeid mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Husbanken, Enova, Miljøverndepartementet, Statens bygningstekniske etat, Transnova, Grønn byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. Visjonen er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med god kvalitet. Det skal realiseres forbildeprosjekter med lavest mulig klimagassutslipp. Foreløpig er målet halvert klimagassutslipp, men fram mot 2020 skal vi vise prosjekter som nærmer seg nullutslipp. Forbildeprosjektene skal omfatte enkeltprosjekter og områder, både nybygg og rehabilitering. FutureBuilt skal bidra til innovasjon og kompetanseutvikling og være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, leverandører og kommuner. FutureBuilt startet opp i 2010 og skal vare fram til Forbilder - byområder Drammen kommune arrangerte i en idékonkurranse med tittel En by å leve i om utviklingen av Strømsø bydel. Strømsø er et regionalt knutepunkt for kollektivtrafikk og har ideell beliggenhet for å ta imot noe av den forventede befolkningsveksten i Osloregionen. Konkurransen viser at det ligger et stort fortettingspotensial i området og at denne fortettingen kan skje på en måte som samtidig hever de urbane kvalitetene. Vinnerforslaget Look to Strømsø viser gode løsninger for utforming og bruk av gater og gatestruktur for redusert bilbruk og økt gang- og sykkeltrafikk, samt tilgang til kollektivtrafikk. Oslo kommune arrangerte i en idékonkurranse, Furuset fra senter til sentrum, om utviklingen av Furuset i Groruddalen som et pilotområde for klimaeffektiv byutvikling. Utfordringen for deltagerne var å innpasse nye boliger og nye arbeidsplasser på Furuset. En by i emning viser et godt helhetsgrep for fortetting rundt T- banestasjonen på Furuset og åpner for en trinnvis utbygging uten omfattende riving av eksisterende bygningsmasse. Forslaget inneholder mange relevante innspill for redusert bilbruk og tilrettelegging for buss, syklister og fotgjengere. Løsninger for redusert energibruk er godt ivaretatt. Oslo kommune har lagt opp til en omfattende prosess med brukermedvirkning som både inkluderer beboerne i området, borettslag og tomteeierne. Vinnerne av arkitekturkonkurransen er a-lab AS, CO- WI AS og ARCHITECTOPIA. INSPIRASJON Det er satt i gang prosesser knyttet til utvikling av nye løsninger for energiforsyning inklusive smart grid teknologi. Birgit Rusten leder i FutureBuilt. Forbilder - bygg Fire av FutureBuilts foreløpige 15 forbildeprosjekter står nå ferdige. Dette er Marienlyst skole og Fjell barnehage i Drammen, og Meteorologisk Institutt og Bellonahuset i Oslo. Ved hjelp av Statsbyggs klimagassverktøy har vi målt reduksjonen av klimagassutslipp fra disse prosjektene 40-50% i forhold til det som er vanlig praksis i dag. Dette er som følge av bevisst planlegging og uten vesentlige merkostnader. Prosjektene har en god lokalisering i forhold til kollektivtransport, passivhusstandard/ energiklasse A og er bygget med klimaeffektive byggematerialer. Ellers er følgende andre forbildeprosjekter under planlegging, prosjektering eller bygging: Kontor/undervisningsbygget Papirbredden 2 (Drammen), Oslo-skolene Gran, Veitvet og Bjørnsletta, kontorbygget OSU-bygget i Barcoderekka i Bjørvika, boligprosjektet Tollbugata 66 (Drammen), kontorbygget Østensjøveien 27 (Oslo), Munchmuseet og Deichmanske hovedbibliotek. Dette utgjør til sammen en spennende variasjon i type prosjekter. Framover vil det være spesielt interessant å innlemme rehabiliteringsprosjekter i FutureBuilt. 1 Utbyggere som realiserer forbildeprosjekter, skaffer seg ny kompetanse, et konkurransefortrinn i fremtidens marked og et godt omdømme. Byggebransjen synes det er spennende å se gode forbildeprosjekter i praksis visninger av både byggeplasser og ferdige bygg er populære tiltak og viktige for å spre erfaringer og kompetanse. 2 Politikerne oppfatter FutureBuilt som en svært konkret og målbar måte å arbeide med klimaproblematikk på. FutureBuilt gir fysiske resultater som gir gode anledninger for profilering og mediedekning. 3 FutureBuilt gir involverte kommuner og aktører en god anledning til å utvikle sitt virkemiddelapparat og finne smarte arbeidsformer for å få til gode forbildeprosjekter. 4 Kommunene bruker FutureBuilt til å utvikle seg som utbygger, og halvparten av forbildeprosjektene så langt er kommunale byggeprosjekter. Kommunene ønsker å ligge i forkant og på den måten bidra til å utvikle markedet for et klimaeffektivt byggeri. 5 Prosjekter som er ferdigstilt og/eller under utvikling som del av Future Built, viser at det er mulig å redusere klimagassutslippene fra byggeprosjekter med anslagsvis 50 VA-renovering uten graving UTBLOKKING RØRPRESSING STYRT BORING SANDUM AS Apalveien Geithus Tlf

6 6 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Nye krav til solskjerming gir nye muligheter Spørsmål: Hvilken betydning vil de nye byggforskriftene TEK10 ha for solskjerming av bygg? Svar: Solskjerming må til på de fl este bygg for å oppfylle de nye forskriftene. Norge er i ferd med å skjerpe kravet til utbyggere på flere områder. Nye tekniske krav stiller strengere krav til g-verdiene for hullet i veggen. I byggteknisk forskrift TEK10 heter det: «Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.» Det finnes kanskje glass som klarer denne lave g-verdien i seg selv, men ettersom man kombinerer det med krav på en viss mengde dagslys i rommet, kreves det et klarere glass i kombinasjon med dynamisk solskjerming, sier Anders Hall. Han er svensk styrerepresentant i European Solar-Shading iu9 Organization (ES-SO). Hall forteller at et par grunnleggende forandringer i byggforskriftene skjerper kravene på flere områder fra 1. juli Man går over til tredjepartskontroll i stedet for egenkontroll, slik man har hatt det til nå. Eksterne eksperter skal kontrollere at de tekniske kravene blir fulgt. Kravene skal blant annet skjerpes fordi lys i rommet har en sterk effekt på menneskers helse. Man trenger for eksempel lux om morgenen for å stille om kroppens biologiske klokke fra DETTE ER FREMTIDEN: Anders Hall, styrerepresentant i ES-SO, (European Solar-Shading Organization ser på solskjerming som en langsiktig investering). FOTO: RAGNAR LERFALDET søvn til våkenhet. Økning i markedet Anders Hall ser det som viktig at aktørene innen de forskjellige fagområdene som skal sette opp et nytt TIPS 1 Ta med solskjerming så tidlig som mulig i planleggingen. Dermed er det enklere å få den til å passe inn i arkitekturen og være teknisk integrert. 2 Still krav til leverandørene. Be om kvalitetsplan og miljøplan. Byggebransjen er ofte ute etter de billigste løsningene, men de er ikke alltid best. Se på solskjerming som en 3 langsiktig investering. Sørg for å få kvalitet som tilsvarer prisen. bygg samarbeider godt helt fra begynnelsen. Jeg mener at alle aktørene må treffes tidlig for å få bra totalløsninger. De nye byggforskriftene vil påvirke den tekniske utviklingen i Å kjøpe billig blir alltid dyrt på sikt. Budsjetter med vedlikeholdskostnader over tid. 4 Solskjermingen må vedlikeholdes, og slik unngås uventede kostnader senere. Ved eksisterende bygg viser 5 det seg også at solskjerming kan være svært effektivt. Totalbesparelsene kan komme opp i 50 prosent på kjøling og varme. Det bør også bli større bevissthet i forhold til hvor viktig inneklimaet er i forhold til for eksempel skolene, siden man i Norge som i alle europeiske land ikke tillater komfortkjøling i denne typen lokaler selv om behovet er der. 2TIPS SOLSKJERMING Norge, og det vil stilles nye krav til utføringen. Dermed står bransjen foran to utfordringer i tiden fremover. For det første må bransjen vår løfte frem produkter av god teknisk kvalitet, men også utvikle nye løsninger. I tillegg må vi se at det internt i bransjen, ute hos de lokale aktørene, er en del kunnskapsmangel. Våre medlemmer må utdannes for å kunne møte kravene. Da er det viktig at de lokale aktørene ønsker å engasjere seg, sier Hall. Og det vil trolig lønne seg, for det kan bli dyrt dersom det sent i prosessen oppdages at ikke alle krav er oppfylt. Men nye og strengere forskrifter kan også bety en økning i markedet for bedrifter som arbeider med solskjerming. Dynamisk filter Norge er et av landene i Europa som har de strengeste kravene til solskjerming og lys i rommene. Sist jeg var på møte i Brussel, fortalte jeg representantene fra de andre landene hvilket nivå Norge hadde satt, og de var imponert, sier Hall. Han forteller at solskjerming skal være dynamisk og styres av et energismart styresystem. Det skal være fasadens dynamiske filter som av og til slipper inn lys/ varme og av og til tar det vekk. Det er viktig å ta vare på passive løsninger, og her er solskjerming den fremste. Montering av solskjerming på et bygg bidrar også til bedre miljø, blant annet ved redusert kjølebehov som således reduserer energibehovet til kjøling. RAGNAR LERFALDET Trond Pettersen Valeur, styreformann i building- SMART Norge Utnytt ny teknologi og unngå feil. Det er billigere å gjøre feilene med bits og bytes enn med stål og betong. Det handler om å utnytte ny teknologi til å etablere eff ektive informasjonsmodeller og samtidig sørge for at alle aktører utnytter den informasjonen og de mulighetene som ligger i modellene, sier Trond Pettersen Valeur. Han er styreformann i buildingsmart Norge, som arbeider med å implementere åpne, felles standarder i byggebransjen. BIM står for Bygnings Informasjon Modell, og er en metodikk som vil kunne hjelpe byggebransjen med å få bedre kontroll på de fleste prosesser. Arbeidsmetoden hjelper oss dessuten til å kunne kjøre scenarioer i mye større grad enn tidligere, sier Valeur. Energieffektive bygg Ved å lage digitale informasjonsmodeller av byggene før de bygges, vil man unngå mange kostbare problemer i byggeog driftsperioden. Vi vet at BIM tidlig i prosjekteringsfasen vil gi færre feil og mer energieffektive bygg, forklarer han. 21. april i fjor var en merkedag i Statsbygg og norsk byggenæring. For første gang ble det lagt ut en anbudsinnbydelse med krav om at den nye BIM-teknologien skulle benyttes. Kravet gjaldt to nybygg ved Universitetet i Stavanger. Statsbygg har siden 2004 testet ut dette i pilotprosjekter i Bodø og Tromsø. Fra og med 2010 begynte Statsbygg å stille krav om BIM og åpne standarder i alle prosjekter. BIM handler likevel ikke bare om teknologi, presiserer Valeur. Det handler vel så mye om metodikk og samspillet mellom personer og aktører. Derfor er den direkte kontakten så viktig. PROFESJONELL SOLSKJERMING design konstruksjon trivsel TLF ALF BJERCKES VEI OSLO FAKS

7 Toyota Hybrid. Det beste fra to verdener gjør din litt bedre. Auris HSD Yaris HSD Kommer i 2012 Prius+ 7-seter Kommer i 2012 Prius Toyotas fullhybrider kombinerer to motorer, en bensin og en elektrisk. Det minimerer både utslipp og lokal forurensning gjennom rekordlavt CO2- og NOx utslipp. For ikke å snakke om lommeboka: Grunnet lavere avgifter er både Prius og Auris HSD rimelige og svært velutstyrte biler med blant annet trinnløst automatgir som standard om hybrid, fortsetter vi produksjon og utvikling av HSD-teknologien på 14. året med over 3 millioner solgte biler. Neste år lanserer vi i tillegg to helt nye fullhybrid-modeller, syvseteren Prius+ og Yaris HSD. Velkommen til en renere prøvekjøring og en smakebit på bekymringsfritt bilhold. TOYOTA PRIUS Prius Executive fra ,-. Auris HSD Advance fra ,-. Veil. pris lev. Oslo inkl frakt- lev. og reg.omk ,-. Årsavgift kommer i tillegg.forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris HSD: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,006 g/km. Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

8 8 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS NY TEKNOLOGI SPØRSMÅL OG SVAR Avdelingsdirektør Sigurd Grande i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Hvordan virker no-digteknologien? - Hovedpoenget er å slippe å! grave opp grøfter. I stedet lages det sjakter hvor man graver seg ned, og man lager mekanismer som gjør at rør kan presses inn uten å måtte grave opp overflaten. Teknologi sparer byen for store belastninger Spørsmål: Hvordan kan kommunen på best måte skifte ut et gammelt avløpssystem uten for store miljøbelastninger? Svar: Ved bruk av No-Digteknologier mikrotunnelering spares byen for et voldsomt anleggsarbeid. SUKSESSHISTORIE Oslo kommune arbeider for tiden med et av Norges største bytransformeringsprosjekter gjennom tidene. Bjørvika skal endres fra et industriområde til en levende bydel med tusenvis av nye arbeidsplasser og boliger. Som en del av dette legges det nå et nytt avløpssystem i området. Det gamle avløpssystemet ble utviklet på slutten av 1800-tallet og er bygd for helt andre forutsetninger. Det er for små rørdimensjoner, sier avdelingsdirektør Sigurd Grande i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Rørene presses inn Det nye avløpssystemet skal gi forbedret vannkvalitet i nedre del av Akerselva, indre havnebasseng og i Oslofjorden. Med det gamle systemet, som preges av for liten kapasitet og hyppige overløp, går kloakk og overvann i de samme avløpsrørene. I perioder med mye overvann fylles rørene med større vannmengder enn systemet er dimensjonert for, slik at vannet må ledes ut via overløp. Ved overløp blandes kloakk og overvann som slippes urenset ut i Akerselva. Slik kan man ikke ha det i en moderne bydel. Vi bygger derfor nå et gedigent ledningssystem som samler opp alt avløpsvann, forteller Grande. FAKTA Midgardsormen er et omfattende avløpsprosjekt som strekker seg fra Kuba på Grünerløkka nedover Akerselva til Grønland, videre til Gamlebyen og til Bekkelaget renseanlegg. Prosjektet skal erstatte dagens avløpsanlegg i nedre del av Akerselva og sentrum, som hovedsakelig består av et fellessystem fra årene. Hensikten med Midgardsormen er å forhindre utslipp fra avløpsnettet til Akerselva og Bjørvika, og dermed bidra til god vannkvalitet i Bjørvika og indre Oslofjord. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune står for gjennomføringen av prosjektet. Ved dimensjonering av ledningsanlegget er det tatt hensyn til Uten denne teknologien hadde ikke prosjektet vært mulig. Sigurd Grande i Vann- og avløpsetaten i Oslo Men i et fortettet område med blant annet Oslo S, går det ikke an å grave seg ned for å legge rør. Derfor borer vi oss i stedet frem under bakken og presser så rørene inn. På den måten sparer vi også byen for et voldsomt anleggsarbeid. Uten forventede økte nedbørmengder som følge av fremtidige klimaendringer. Midgardsormen skal gi enklere driftssituasjon med reduserte driftskostnader. Prosjektet har basis i Oslo bystyres Fjordbyvedtak fra Fjordbyplanen forutsetter at det er rent vann i fjorden ved Bjørvika, og dermed må også Akerselva være ren. Les mer! på nettet: oslo.kommune.no no/?did= MIGARDSORMEN Ledningsanlegget er en av de største investeringene på avløpssiden som hittil er gjennomført i Norge. FOTO: ODD BORGESTRAND denne teknologien hadde ikke prosjektet vært mulig. Gir besparelser Ledningsanlegget kalles Midgardsormen og er en av de største investeringene på avløpssiden som hittil er gjennomført i Norge. Det nye avskjærende ledningsanlegget skal strekke seg fra Grünerløkka til Bekkelaget renseanlegg. Teknikken som benyttes kalles mikrotunnelering, og rørene som legges er oppmot tre meter i diameter. Teknologien er økonomisk lønnsom og gir besparelser på flere måter. Ved vanlig graving hadde det blitt enorme masser og miljøbelastninger. Nå merker man ikke engang på Oslo S at vi graver en parsell rett under stasjonen. Viktig element Midgardsormen omfatter nær 3 kilometer med tunnel i fjell, 2 kilometer legging av rør ved mikrotunnelering/styrt boring og ca. 4,5 kilometer avløpsrør i åpne grøfter. Arbeidet er i rute og skal være ferdig i Det nye avløpssystemet koster 1,3 milliarder kroner.. Dette anlegget er et viktig element i den store utbyggingen av Bjørvika. Jeg er stolt over at våre politikere har valgt å satse så mye penger på dette. RAGNAR LERFALDET Hva er fordelene med nodig-teknologien i forhold til annen teknologi?! - Fordelene er at du slipper å grave i byens gater, og i stedet kan dra rørene og kulvertene uten å berøre overflaten. Dersom man måtte ha gravd seg ned hadde det blitt enorme grøfteanlegg i byen. Vi sparer også samfunnet for store utslipp. Det blir mye mindre trafikk med lastebiler og gravemaskiner. Utslipp av karbondioksid er circa en tiendedel når vi bruker no-dig teknologien i forhold til om vi måtte ha gravd grøfter. Store mengder masser måtte da ha blitt gravd opp og fraktet vekk. Hvordan ble no-dig-teknologien brukt i forbindelse med Midgardsormen?! - Teknologien har blitt brukt i veldig stor grad, spesielt i Bjørvika og sentrumsnære områder. Vi har for eksempel gravd oss ned under Oslo S. Leggingen av rør her ville vært utenkelig uten no-dig teknologien. Da hadde all togtrafikk på Oslo S blitt stoppet. Vi graver oss ned og skyver rørene inn samtidig slik at man kommer gjennom hele området uten å stanse noe på overflaten. Det samme har blitt gjort i Bjørvika. Med den voldsomme utviklingen det har vært i dette området ville vårt arbeid blitt umulig uten nodig teknologien. Når passer det å bruke no-dig teknologien og når passer det ikke?! - Vi prøver å bruke denne teknologien i så stor grad som mulig. Ved mellom 70 og 80 prosent av Vann- og avløpsetatens prosjekter benyttes no-dig. Enkelte steder kan det imidlertid passe bedre å grave grøfter, spesielt der det er mye tilkoblinger underveis.

9 NYE RØR UTEN Å GRAVE MÅL START NYE RØR UTEN Å GRAVE

10 10 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hva er den viktigste faktoren ved planlegging av fremtidens byer? Svar: Det er å alltid huske på at mennesket skal være i sentrum, mener miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Erik Solheims visjoner for fremtidens byer LEDER TIL LEDER OSLO: Planer er viktig, men enda viktigere er det å huske at planene er til for menneskenes skyld, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi står i Slottsparken, som er en av Oslos store grønne lunger. Og nettopp slike grønne lunger er Solheim opptatt av at byene våre må få beholde i fremtiden. Det er viktig å tenke grønt for menneskene som bor i byene. Jeg ønsker at sentrale strøk i byene også skal kunne ha en variert befolkning og steder hvor ungene kan leke. Bygge tett Erik Solheim mener fortetting av byene er viktig for å redusere klimabelastningene. De tette byene legger beslag på mindre areal per innbygger, har mer miljøvennlig transport, mindre bilbruk og lavere klimagassutslipp enn de mer spredtbygde byene. Fortetting kan imidlertid gå ut over de grønne lungene, men med god planlegging er det mulig å ta vare på disse områdene. Flere av de tetteste byene har like god tilgang til slike områder som de mindre tette. Når vi bygger tett, slipper vi å bygge ned landbruksområder og natur, og det blir kortere avstand mellom bolig, arbeid og service. Da kan vi la bilen stå og heller sykle og gå mer, sier ministeren. Det er også viktig å satse tungt på kollektive transportløsninger. Vi ser i Oslo at folk bruker kollektivtransport når de bare får muligheten. Godt nærmiljø Miljø- og utviklingsministeren har en klar visjon om hva slags by han ønsker å bo i om år. Da er jeg veldig gammel og ønsker å bo i en bydel som er allsidig, med både gamle og unge mennesker rundt meg. Jeg ønsker at det skal være lett å gå seg en tur og sette seg ned på en kafé, med gode grøntområder rundt og gode kollektivløsninger. Men at bydelen er blitt planlagt med mennesket i sentrum er svært viktig. At nærmiljøet er godt og menneskene trives er det viktigste. Og derfor må befolkningen også passe godt på planleggingsprosessene i byene våre. Solheim forteller om ideer som kunne fått sterk negativ innvirkning på hovedstaden. Det er ufattelig galskap som tidligere har kommet frem under planlegging. Blant annet ble det en gang PROFIL Erik Solheim Stilling: Miljøog utviklingsminister Født: Familie: Gift, fire barn Karriere: Har blant annet vært leder for Sosialistisk Ungdom i tre år, leder for Sosialistisk Venstreparti i ti år og stortingsrepresentant i flere perioder siden 1989 laget planer om seksfelts motorvei opp Karl Johan og forbi Slottet. Det er helt nødvendig å stoppe slik ødeleggelse av byene, og derfor er også åpne prosesser svært viktig, sier han. Halvert energiforbruk Erik Solheim forteller at den teknologiske utviklingen vil hjelpe byene på vei til å nå strengere miljømål. Teknologien gir oss stadig nye redskaper. Se for eksempel på Storebrands nye hovedkontor på Lysaker. Dette bygget viser hvor tett vi kan bygge moderne bygg. Og ved hjelp av blant annet solskjerming er kjølebehovet blitt drastisk redusert. Det nye hovedkontoret til Storebrand har et energiforbruk som er bare halvparten av forbruket i det gamle. Verne områder En stadig større del av befolkningen bor i byer, og derfor må kommunene være bevisste på hvordan utviklingen av byene deres skal foregå. Det må tidlig tenkes på gode trafikkløsninger med blant annet sykkelstier. Hvor skal folk bo, hvor skal de kunne jobbe og hvordan skal de komme seg til jobb? Dette er viktige spørsmål som krever god planlegging. Det er også svært viktig at enkelte områder i byene blir vernet så tidlig som mulig, sier Solheim. Det er mange aktører involvert i utbygging av byene, og mange tenker forskjellig. Derfor er det også viktig med et tett og godt samarbeid mellom disse for å få så gode løsninger som mulig. Bygge miljøvennlig Ministeren er opptatt av at nye bygg blir oppført så miljøvennlige som teknologien i dag tillater. Mesteparten av boligmassen som vi har i 2050 er allerede bygget. Siden byggene står så lenge, er det viktig at utbyggere velger de beste, og gjerne noe dyrere, løsningene. Det vil på sikt også gjøre verdien på byggene større, sier han. En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup viser at befolkningen i de 13 største byene i Norge ønsker seg kommuner som jobber aktivt for at de skal kunne leve mer klimavennlig. Undersøkelsen viser at når kommunene først tar grep og gjennomfører miljø- og klimatiltak, får de støtte av innbyggerne, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. RAGNAR LERFALDET

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI ERIK SOLHEIM Miljø- og utviklingsminister FOTO: RAGNAR LERFALDET 4 ERIK SOLHEIMS TIPS TIL MILJØVENNLIG BYUTVIKLING: Bygg tett 1 I tette byer er det enklere å få til mer miljøvennlig transport, mindre bilbruk og lavere klimagassutslipp. Tette byer legger beslag på mindre areal enn mer spredtbygde byområder og gjør det enklere med miljøvennlige energiløsninger. Ta vare på grønne lunger 2 Menneskene i byene trenger parker, lekeplasser, gangveier, elvebredder og andre områder for rekreasjon, ballspill og samvær med andre. Det er fullt mulig å finne plass til grønne lunger også i tette byer. Byene må satse på miljøvennlig transport 3 Vi må bygge ut buss, trikk, tog og T-bane samt sykkel- og gangveier. Mindre bilkjøring gir mindre forurensning, renere luft, bedre helse og triveligere hverdag. Bygg fjernvarmeløsninger basert på fornybar energi 4 Fjernvarmevirksomheten i Oslo fører til en årlig reduksjon i oljeforbruket på ca. 50 millioner liter per år og er dermed et viktig bidrag til å redusere luftforurensningene i hovedstaden. For eksempel reduseres utslippene av NOx, som er av de viktigste forurensingskomponentene i sentrum, med en mengde tilsvarende utslipp fra ca biler som hver kjører kilometer i Oslos gater. NORGES VIKTIGSTE KNUTEPUNKTSUTVIKLER Rom Eiendoms visjon er å skape bedre byrom der mennesker møtes. Visjonen realiseres gjennom vårt arbeid med å forvalte og utvikle stasjoner og eiendommer knyttet til de store kollektivknutepunktene. Et velfungerende kollektivknutepunkt er et samlingspunkt for all kollektivtransport, og er avgjørende for å skape effektive og trivelige by- og regionssentra. Menneskene skal settes i sentrum. De skal trives og være trygge, samtidig som det skal være enkelt å få god informasjon og kunne bytte mellom tog, buss, trikk eller taxi. Rom Eiendom eier 2200 eiendommer med nærmere 1000 bygg, de aller fleste er lokalisert i sentrum av de store byene og langs jernbanesporet. Vår samfunnsoppgave er å bygge bærekraftig og skape gode og levende byrom for alle som bor og ferdes i dem. Rom Eiendom har en viktig koordinerende rolle mellom de ulike kollektivaktørene, myndigheter og det lokale næringslivet. Vårt felles mål er at flere velger å reise kollektivt slik at miljøet spares for klimautslipp fra biltransport. Rom Eiendom AS er et av Norges ledende eiendomsselskaper. Tomteporteføljen har et utviklingspotensial på ca to millioner kvm.

12 12 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Knud Mohn, seniorrådgiver, Forvarsbygg ÅPEN BIM I TRONDHEIM BIM - kraftig verktøy på Øya KUNNSKAPSSENTER Designet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og planleggere AS og Ratio arkitekter AS. FOTO: NARUD STOKKE WIIG Dette bygget vil bruke halvparten så mye energi enn det som er vanlig Bygger banebrytende i Norge SLIK LYKTES VI Det nyeste bygget ved St. Olavs Hospital i Trondheim får passivhusstandard, som et av de første sykehusene i Europa. Det miljøvennlige bygget er også unikt i sitt slag i Norge; aldri før er det blitt bygget et sykehusbygg med passivstandard her til lands. Dette bygget vil bruke halvparten så mye energi enn det som er vanlig, sier utviklingssjef Jens Petter Burud i YIT AS. Selskapet har ansvaret for det tekniske fagområdet i byggeprosessen og skal sørge for at de strenge kravene til energibruken blir overholdt. Smart samhandling Men fokuset på passivstandard var ikke med helt fra starten. Det var først underveis i samhandlingsprosessen i fjor at aktørene tok beslutningen om å satse på passivstandard. Samlet sett har samhandlingen, ny teknologi som BIM og smarte grønne løsninger også løftet bygget fra energimerke C til energimerke A. I det obligatoriske energimerket får man karakter fra A til G på bakgrunn av beregnet levert energi. Helsebygg Midt-Norge har hentet mye erfaring gjennom de ti årene de har holdt på med utbyggingen av St. Olavs Hospital. Sammen med Enova, som har mye kunnskap om passivstandard, fant vi ut at det er fullt mulig å bygge Kunnskapssenteret passivt. Helsebygg Midt-Norge var positive og våget å satse mer utradisjonelt, sier Burud. For å få til et passivbygg, er det flere ting å ta hensyn til. FAKTA: Kunnskapssenteret inngår i utbyggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim. Senteret, som består av både en sykehusdel og en del for undervisning og akademia, inneholder vestibyle, kantine, auditorium, bibliotek, kontorer, laboratorier, hudpoliklinikk og sengeområder. Bygget skal stå ferdig i Det kvadratmeter store senteret blir det første sykehusbygget i Norge som er passivt. Det blir også et av de første passive sykehusbyggene i Europa. Å bygge passivt vil uten tvil bli viktigere i fremtiden Jens Petter Burud i YIT AS Arkitekturen må være energismart, bygget kompakt og fasadearealet minimalisert. Det må sørges for et svært lavt oppvarmingsbehov. Vi har gjort passive tiltak som energilagring i konstruksjonene og tiltak for å unngå overheting om sommeren, sier Burud. Passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn vanlige hus og er nesten uten behov for (aktiv) oppvarming. Standarden for passivhus krever at det ikke brukes mer enn 15 kwh/kvm per år. Energibehovet reduseres gjennom tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. Sammenlignet med normal byggstandard, vil Kunnskapssenteret spare energi tilsvarende energibruken i rundt 100 eneboliger per år. Han påpeker hvor viktig det er å unngå kuldebroer og isolere bygget godt for å gi bygget et lavt varmebehov. Det skal være tett og ha et lekkasjetall under 0,5. Bygget får også behovsstyrt energibruk, ventilasjon, lys og varme. Det vil si at energi brukes der folk er til stede. Ønsker strengere krav Å bygge passivt koster ekstra. For Kunnskapssenteret har det medført rundt 13 millioner kroner i merkostnader. Enova bidro med seks millioner kroner i støtte, og det lave energinivået vil føre til at prosjektet vil lønne seg i lengden. Det er et lønnsomt prosjekt. Regnestykket viser at man sparer 1,9 millioner kwh i året. Burud etterlyser strengere krav og flere miljøvennlige hus. Han tror uten tvil at det å bygge passivt blir viktigere i fremtiden, og at det kan bli et krav allerede i Kravene til nybygg og rehabilitering er for snille i dag. Det må settes strengere krav til aktørene i byggebransjen, mener Burud. Løsningene er der, men man må sette det i system og tenke helhet. Slik løser man det uten at det blir noen eksperimentering med de som skal bruke bygget. RAGNAR LERFALDET Det nye Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim er det første prosjektet i Trøndelag som gjennomføres med en åpen BIM, sier BIM-ambassadør og seniorrådgiver i Forsvarsbygg, Knud Mohn. Hva tror du det betyr for innfasingen av BIM i Norge at Kunnskapssenteret gjennomføres med nettopp denne modellen? Først av alt: Jeg ønsker St. Olavs Hospital velkommen inn i rekken av offentlige etater som tar i bruk digital teknologi i sine prosjekter. buildingsmart er nå på full fart inn i Kommune-Norge gjennom Framtidens byer, der Forsvarsbygg er en av pådriverne. Selv har vi, helt eller delvis, gjennomført slike prosjekter på Haakonsvern, i Rena og på Bardufoss. Sammen med building- SMART var Forsvarsbygg med å vinne Grønn IT-pris i november. I juryens begrunnelse ble blant annet deres kamp for åpne standarder og kunnskapsdeling fremhevet, samt at dere «rokket ved eksisterende silotenkning». Hva tror du denne siste delen av begrunnelsen viste til? Silotenkning er når enkeltpersoner eller bedrifter ikke deler kunnskap og benytter seg av proprietære løsninger for å verne om egen kunnskap. Men bare så det er sagt: Vi ble også berømmet for andre ting. Juryformann Benedicte Fasmer Waaler berømmet oss for stayerevnen og viljen til å ta på oss det «kjedelige grunnmursarbeidet» som må til for å realisere de helt store gevinstene. Det var altså en bred, faglig begrunnelse. HÅVARD NYHUS

13 NORWEGIAN GREEN BUILDING COUNCIL markedsavdelingen reklamebyrå Nå tar vi energieffektive næringsbygg ET SKRITT VIDERE De siste 5 årene har vi bygget m2 av en total portefølje på m2 med næringbygg som alle er i førersetet når det gjelder miljøvennlige løsninger. ENERGIBESPARENDE = KOSTNADSBESPARENDE Å være i førersetet når det gjelder energi og miljøvennlighet har for oss vært viktig gjennom hele prosessen som eiendomsutvikler. Ikke bare gir dette en bra miljømessig gevinst, det skaper også merverdi for våre leietakere i form av omdømme og det at de kan skilte med å ta miljøhensyn på alvor ved å vise til energiforbruket. Ettersom prisen på energi har steget betraktelig de siste årene, gir dette også en økonomisk bonus i form av svært reduserte energikostnader til våre leietakere. Seabrokers ser nå videre mot å kunne ta miljøvennlighet og kostnadsbesparende næringsbygg et steg videre, og ser frem til fremdeles å være pådriver og utvikler for nye, innovative miljømessige løsninger. PROSJEKTERT NYBYGG FORUSBEEN 76 PROSJEKTERT NYBYGG STRANDGATEN INNOVATIVT PROSJEKT MIDT I HJERTET AV FORUS. Den velutprøvde atriumsløsningen skaper lys, og godt arbeidsmiljø. Den sørger også, sammen med avanserte energibesparende løsninger for at dette kontorbygget er beregnet til å oppnå energiklasse B. Den etter hvert så velkjente Seabrokerskvaliteten er ivaretatt ned til hver minste detalj. Ta kontakt for mer informasjon UNIK MULIGHET I SJØKANTEN I SANDNES. Vi har fått godkjent et flott nybygg midt i Sandnes. Med gode parkeringsmuligheter og nærhet til det nye satsningsområdet i Sandnes, kan vi nå tilby et miljøriktig kontorbygg, midt i kjernen av det som kommer til å bli Sandnes nye næringsområde. Vær først ute ta kontakt i dag! Seabrokersgruppen ble startet i Vi jobber aktivt innenfor områdene skipsmegling, utvikling og drift av eiendom, radarbasert havovervåking, mannskapsfrie dekk og entreprenørvirksomhet. Gruppens hovedkontor er plassert i Stavanger, men vi har også kontorer i Bergen, Aberdeen, Rio de Janeiro og Singapore. Se for mer informasjon STAVANGER - BERGEN - ABERDEEN - RIO DE JANEIRO - SINGAPORE

14 14 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hva kan kommunen din gjøre for å inspirere til miljøvennlige bygg? Svar: Den kan stimulere til å lage noen forbildeprosjekter slik at kompetansen øker og andre får se hva som er mulig å bygge. 4TIPS FORBILDET FURUSET SKAL BLI EN MILJØVENNLIG BYDEL Bystyret i Oslo har vedtatt 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 i forhold til 1990-nivå. I den forbindelse ønsker kommunen å utvikle enkeltprosjekter som skal bli forbilder for senere prosjekter. Forbildeprosjektene skal dokumentere vesentlig reduserte klimagassutslipp fra byggene i forhold til dagens praksis. Dette gjøres gjennom å redusere energibruken, velge klimaeffektive byggematerialer og tilrettelegge for miljøvennlig transport til og fra bygget. Drabantbyen Furuset er pekt ut til å bli et av forbildeprosjektene. Her skal det jobbes med fortetting, gode energiløsninger med lave utslipp, trafikkløsninger og utvikling av urbane kvaliteter, sier sivilarkitekt Stein Stoknes i FutureBuilt. Senter til sentrum Nylig ble vinneren av en idékonkurranse om klimaeffektiv byutvikling på Furuset kåret. Juryen mente Furuset en by i emning, var det beste forslaget. Konkurransen åpnet for en fortetting på opptil 2000 nye boliger og Stein Stoknes sivilarkitekt i FutureBuilt Vi ønsker å skape en god blanding av boliger og arbeidsplasser nye arbeidsplasser. Fra senter til sentrum var et viktig stikkord. Utviklingen skal forsterke Furuset som knutepunkt og legge til rette for syklister og gående, sier Stoknes. Idékonkurransen inngår i en prosess som har som mål å utvikle Furuset til et forbildeområde innen klimaeffektiv byutvikling. Transport viktig Stoknes opplyser at eksisterende byggmasse skal energieffektiviseres og at de nye byggene skal ha svært høy miljøstandard. Det skal bygges passivhus, eller helst ned mot nullenergi de neste årene, sier han. Det planlegges å satse på lokal energiforsyning gjennom nærvarme, bergvarme eller solvarme. I tillegg skal det gi miljøgevinster at området fortettes rundt et trafikalt knutepunkt. Å få ned transportbehovet er viktig. Vi ønsker å skape en god blanding av boliger og arbeidsplasser, gode uterom og urbane kvaliteter som reduserer behovet for å reise til andre steder enn Furuset. Eksemplets makt Utviklingen av Furuset er ett av rundt 30 forbildeprosjekter som FutureBuilt skal stå for. FutureBuilt er et samarbeid mellom Oslo og Drammen kommuner og flere organisasjoner og statlige etater. Vårt program varer fra og skal vise hva som er mulig å få til innen klimavennlig bygging. Vi fasiliteter prosessen og lager utviklingsavtaler med både private utbyggere og kommunale foretak. De som er med i Future- Built får økt kompetanse, og resultatene formidles til hele byggenæringen. Vi har stor tro på at ideen er å satse på eksemplets makt, sier Stoknes. Strømsø i Drammen Det jobbes også med et lignende byutviklingsprosjekt av Strømsø i Drammen. Her har arbeidet kommet lenger i og med at arkitektkonkurransen ble avholdt for over et år siden, og Look to Strømsø ble kåret til vinnerforslag. Gjennom denne konkurransen var det blant annet et mål å få belyst hvordan Drammens største kollektivknutepunkt, som blant annet inneholder jernbanestasjonen, kan utvikles best mulig. Dette skal gjøres ved hjelp av god byutvikling og arkitektur som kan bidra til å skape et fremtidsrettet bysamfunn med lite transportbehov og minimale klimagassutslipp. RAGNAR LERFALDET A-lab vant konkurransen om Statoils nye hovedkontor på Fornebu. Bygget på ca m2 skal etter planen ferdigstilles høsten A-lab jobber innenfor et bredt spekter prosjekter fra byplanlegging og urbanisme med komplekse programmer, til mindre bolig-, museums- og designprosjekter. A-lab investerer betydelig i kunnskapskompetanse. Vårt miljøfokus er tilstede i alle faser og aspekter ved et prosjekt. A-lab ble startet i 2000 og består for tiden av over 30 dyktige arkitekter med forskjellig bakgrunn og erfaring. Kontoret er lokalisert i Oslo, og tegner prosjekter over hele verden. Alle A-labs prosjekter er vunnet i konkurranser. Vi stiller store krav til oss selv og brenner for å skape god arkitektur. Arkitekturlaboratoriet AS, Drammensveien 130, N-0277 Oslo

15 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI SPØRSMÅL OG SVAR Heidi Bergsli doktorgradsstipendiat og storbyforsker ved Høgskolen i Oslo Hvordan bør fremtidens byer planlegges? Dersom fyndordene bærekraft og kreativitet skal få! et reelt innhold, mener jeg at byplanleggingen må åpne for langt flere måter å se, være og uttrykke seg i byen på. En av byenes viktigste oppgaver i fremtiden er å bidra til å løse miljøutfordringene, men i tillegg må det sosiale innholdet i bærekraftsbegrepet få fornyet plass i planleggingen. FREMTIDENS FURUSET Furuset en bydel i emning ILLUSTRASJON: A-LAB, PLACEBO EFFECTS Hva er galt med dagens planlegging? I dag forringer profittstyrt! og områdebaserte satsinger byutviklingen. Da fortrenges det sosiale, kulturelle og formmessige mangfoldet, heller enn at det anerkjennes som byers realitet og ressurs. Det sosiale mangfoldet er i dag utfordret av høye boligpriser, få boligtyper og liten variasjon i aktivitetstilbud. En god by bør speile samfunnet og ivareta alle de sosiale gruppene. Det kulturelle mangfoldet vil bare øke, og her har vi en utfordring i å utvikle arenaer og aktiviteter som fremmer flerkulturelle møteplasser. Det materielle mangfoldet i byene utfordres av standardiserte trender innen urban design som reduserer byers særegenheter og mylder av formuttrykk. Byplanleggingen bør derfor sørge for langsiktighet, kvalitet og samfunnsbygging.

16 16 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Per Knutsen, arkitekt, Per Knutsen Arkitekter Mere miljøsmarte byer slik jeg ser det forutsetter for det første god infrastruktur som utnyttes bedre. m.a.o må vi for det første være villige til å satse på infrastruktur på alle plan (nær sagt fra kloakk til kollektiv) og så må vi deretter legge til rette for effektiv bruk av strukturen (god utnyttelse av områder med god infrastruktur). Knut Selberg daglig leder, sivilarkitekt planlegger,mnal Selberg Arkitekter Spørsmål 1: Hva er dine råd for en mer miljøsmart by? Byer har lavere CO2 fotavtrykk enn de nasjonale gjennomsnitt (Kina er et unntak). Det er miljøoptimalt å bo i byer. Det er også viktig at byen er tett nok for å kunne være transporteffektiv. Køer skaper bare CO2. Effektiv for alle - også kollektivtrafikk. Kollektivtrafikk krever en minimum tetthet for fungere på en god måte. Tette byer gir også de korteste avstander for å gå og sykle som er det mest miljøoptimale av alt. Frode R. Albretsen daglig leder, Seabrokers Eiendom AS Sett fra vårt ståsted som utbygger, er man miljøsmart når man finner lønnsomhet i å utvikle og ta i bruk miljøvennlige løsninger. Dette har vi og våre leietakere klart gjennom flere prosjekter. Jeg tror dette også er mye av nøkkelen til en miljøsmart by. Både personer, bedrifter og myndigheter tiltrekkes av besparelser og profitt. Når man opplever at miljøsmartness gir drastisk reduserte driftsutgifter eller økte inntekter, stiger investeringsviljen. God samvittighet og omdømme blir en bonus. Eva Hagen, adm. dir., HAV Eiendom Konstruere den kommende bystrukturen slik at behovet for transportarbeid i form av privatbilbruk blir minst mulig. Dette betyr å konsentrere både boliger og arbeidsplasser ved kollektivknutepunktene, samt bygge ut Oslos kollektivnett. En transformasjon i retning fortetting av knutepunktene vil avstedkomme en rekke konflikter og hensyn som vil begrense tettheten. I Bjørvika har for eksempel plasseringen i det historiske Oslos kjerneområde gitt området en langt mindre utnyttelse enn Aker Brygge og Tjuvholmen. Et annet mål for den kommende byutviklingen må være redusert energibruk innenfor bebyggelsen selv. I større transformasjonsområder som Bjørvika bør hele området i utgangspunktet betraktes som et system som skal optimaliseres når det gjelder samlet energibruk og klimautslipp. Spørsmål 2: Hvordan skal man håndtere urbanisering og befolkningsvekst? Ved bedre utnyttelse av idag dårlig utnyttede arealer (over jernbaner, veier o.l. er det et betydelig potensiale for byvekst men det forutsetter ikke minst en langt mere offensiv holdning fra myndighetenes side for at mange slike områder skal bli frigjort. Trondheim skal f eks vokse med mennesker på 30 år, det er mye. Skal en utvikle seg med betydelig vekst over lang tid så må en vite hvor byen skal utvikle seg. Hvordan skal byen bli? En trenger langsiktig strategisk planlegging med et perspektiv på 30+ år. Kommuneplanens arealdel kan så være en trinnvis framrykking mot en ønsket langsiktig utvikling. Kortsiktige klatteplaner som er tilfelle i dag som rulleres hvert 4 år er ikke langsiktig planlegging. Dette handler i høy grad om effektive infrastrukturløsninger. Det er kostbart, men her man må våge å gjøre investeringer med svært lange perspektiv. I dag har vi muligheter til å gjøre grep som våre etterkommere vil takke oss for. God byplanlegging er også viktig. Ved nyetablering bør man hensynta forholdet mellom boligbebyggelse og næringsområder og reiseveien mellom disse. Samtidig har vi etablerte bosettingsmønstre som ikke lar seg forandre uten videre. Sett fra Fjordbyen og med bakgrunn i gjeldende kommuneplan har Oslo fortsatt muligheter til å vokse innenfra i flere tiår, til tross for at Oslo er blant Europas mest voksende byregioner. Dette potensialet er imidlertid ikke uendelig, og da må regionale løsninger komme sterkere i fokus. Den storstilte høyhastighetssatsningen på jernbanestrekningene rundt Oslo vil gi mulighet for nye sentra med stor kapasitet. Da må regional utvikling komme høyere på dagsorden i jernbaneplanleggingen enn den er i dag. Spørsmål 3: Hvordan kan arkitekturen skape sosialt og kulturelt engasjement i byen? Mere konsentrerte byer har i seg selv et økt potensiale for økt sosialt- og kulturelt engasjement. Vi skaper kanskje alene, men vi utfolder oss sammen med andre, da er det med andre ord behov for naboer. Men det må også legges til rette med møteplasser. Offentlige bygg og rom mellom byggene i form av plasser og parker blir viktige arenaer. Mangfold, mangfold og atter mangfold. Mangfold betyr variasjon på tilbud og god tilgjengelighet. Attraksjon må være større enn prakk for at byene skal være attraktive. Jo flere årsaker du har for å bruke byen jo flere brukere får du. En kan tenke by som er multidimensjonal kompleksitet. Den klassiske byplantabben er å gjøre den endimensjonal (planlegge kun ut fra ett element), det blir bare kjedelig og dysfunksjonelt. Byplanlegging er komplekst, se masterplan.no og selberg.no I mange tilfeller handler god arkitektur om mot. Det mangler sjelden på motet hos arkitektstanden, men altfor ofte ofrer byggherren de spenstige skissene på trygghetens alter. Gamle oppskrifter fungerer, men kanskje er det gevinster i å våge det ukjente? Det er slike tiltak som skaper engasjement og blir stående som signalbygg i dag og for fremtiden. Samtidig stilles økte krav til prosjektering og kvalitetssikring. God design fremmer funksjon, men det finnes også tilfeller på det motsatte. Prosjekter som griper inn i den eksisterende topografien av bygninger og er synlige på avstand er særlig gjenstand for debatt. Dersom man ikke skal sette seg ned å si at alt vi bygger etter 2010 skal være arkitektur underordnet den bystrukturen som allerede er etablert, må vi alltid leve med risikoen for en het byutviklingsdebatt. Forskjellen i temperaturen på diskusjonen om Munchmuseet i Bjørvika og Nasjonalmuseet på Vestbanen illustrerer noe av dilemmaet: Lambda tar en del av fjordrommet i besittelse og markerer utstikkerne sør for operaen og Akerselvas utløp som et nytt og viktig punkt, mens nasjonalmuseets tilpasser seg mer stillferdig til eksisterende høyder. Begge prosjekter har store kvaliteter. Møt framtidens utfordringer innen eiendom Øk din kompetanse innen: Se E-post: NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes

17 Regionrådet for Hallingdal Kommunesamarbeid i Hallingdal, med Trio Enterprise som suksessfaktor! Kommunesamarbeidet består av kommunene Flå, Nes, Gol, Ål, Hol og Hemsedal. Samarbeidet startet opp i 1996, og startet opp som en felles IKT-satsing. Kommunene har flere effektivisering- og servicemål, og for å understøtte disse målene har det vært behov for å modernisere teknisk infrastruktur samt telefoni- og samhandlings løsninger. I den forbindelse ble Trio støttesystem med Call og Contact Center og integrert sentralbord valgt allerede i Frem til nå har den vokst i omfang fra å være en sentralbordløsning til også å omfatte Callcenter-funksjonalitet på servicetorgene. Hvorfor Trio? Vi har pratet med Elisabeth Hetlevik som har vært primus motor i Hallingdalssamarbeidet. Vi spurte Elisabeth om hvorfor Trio ble valgt som støttesystem. Spørsmålet hadde flere svar, men det viktigste var at Trio hadde den funksjonaliteten som de forskjellige enhetene i kommunen hadde behov for, samt at løsningen er skalerbar og innehar funksjonalitet som også dekker fremtidige behov. I den sammenheng ble det bl.a. nevnt at kommunene ønsker å tilby sine innbyggere fremtidsrettet kommunikasjon som Web-Chat og Web-Callback. Elisabeth har også delt sine erfaringer med andre kommuner. Dette har gjort det enklere for andre kommuner å komme raskere i gang med sin Trio-satsing. Hun har også bidratt til oppstarten til Trio Brukerforening som er åpen for alle Triobrukere. Hvordan blir Trio Enterprise brukt? Hver kommune har eget servicesenter med eget innvalgsnummer. Service sentrene har mulighet til automatisk eller manuell overflyt av samtaler mellom servicesentrene. Det samme gjelder også den tradisjonelle sentralbord- funksjonen, som nå er en del av servicesenteret. Ved å ha sentralbord og servicesenter i samme støttesystem, får man en bedre utnyttelse av ressursene. For alle brukere i kommunen er det lagt opp til kalenderintegrasjon mellom Exchange og Trio, slik at servicesenter/ sentralbord raskt kan se tilgjengeligheten til de ansatte. Med Trio Voice får også innringerne opplest fravær, slik at sentralbordet slipper belastningen med å oppgi fraværsinformasjon på de ansatte. Dette gir god service til de som ringer direkte til de ansatte i kommunene. For å ta unna trafikktoppene, benytter de også «Call back», som gir innringer mulighet til å bli ringt tilbake istedenfor å stå i kø. Elisabeth Hetlevik, innkjøps- og telefonikoordinator i Region Hallingdal. Opprinnelsesmarkering En utfordring som kommunene har i dag er registrering og vedlikehold av opprinnelsesmarkering. Dette var også en utfordring for Hallingdal- samarbeidet. Det ble derfor i samarbeid med Trio og Telenor utviklet en tilpasning, for å forenkle vedlike holdet av dette nå lovpålagte registeret. Takket være Elisabeth og Co., er dette nå et produkt som også er tilgjengelig for andre Trio kunder fra Trio Enterprise 3.1. Hva er veien videre? Oppgradering til Trio Enterprise fra versjon 2.2 til 3.1 er bestilt, og er planlagt implementert i løpet av mars. Det er også et ønske om å utvide løsningen med mer Trio-funksjonalitet. I første omgang vil man forsøke å ta i bruk web-chat, deretter køing og distribusjon av e-post. Elisabeth poengterer at en viktig årsak til suksessen, er at det har blitt forankret en langsiktig satsing på løsningen hos ledelsen i kommunene. På den måten kan man gradvis utvide og tilpasse løsningen i omfang og funksjonalitet, etter som behov ene dukker opp og tiden er moden. Fakta om Trio-løsningen Ca telefoner pr. måned 25 Agenter, hvor sentralbord er en av tjenestene som besvares av agentene Fraværsmarkering som er integrert mot Exchange / MS Outlook Call back funksjon hvor kunden blir tilbudt å bli ringt tilbake Automatisk opplest fravær Integrasjon mot Proffnett Total Avansert statistikk Vedlikehold av opprinnelsesmarkering i Trio

18 18 MAI 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANETET NYHETER 6 5TIPS ENERGI- ERGI EFFEKTIVITET TIPS TIL BESTILLING AV BYGG 1 Du bør bestille et bygg som har høyt energimerke. I tillegg bør man være bevisst på at komforten i bygget er god. Skalaen for energimerket går fra A til G. Karakterene settes på grunnlag av beregnet levert energi, det vil si hvor mye energi boligen/ bygningen trenger per kvadratmeter for normal bruk. Antall karakterer tar høyde for at det i fremtiden vil komme ny, energivennlig teknologi som reduserer energibruken i bygninger. Energiattesten kan oppdateres når som helst og er gyldig i 10 år. 2 Bygget må utnytte dagslyset på en fornuftig måte, og behovet for kjøling må være så lavt som mulig. Det må utføres slik at man slipper så mye mekanisk kjøling. 3 Utforming av bygningskroppen må være slik at det resulterer i lavt varmetap og lite behov for kjøling. 4 Det må sørges for god energistyring i forhold til behov, noe som er essensiellt for fremtidens bygninger. 5 Lokal energi bør utnyttes, dette vil da føre til laavere kostnader og letter tilgjegelighet. 6 Store vindusarealer er ofte et problem i moderne kontorbygg. Det blir for varmt om sommeren med stort kjølebehov og kaldt om vinteren med stort oppvarmingsbehov. Utvendig solskjerming sørger også for at man unngår stort behov for kjøling. Miljøbygget i Professor Brochs gate 2 i Trondheim, som sto ferdig i 2009, er et av landets mest energieffektive kontorbygg. Miljøbygget ble ferdigstilt i september 2009 og er et av Enovas forbildeprosjekt. Byggherre er KLP Eiendom, og bygget har en sentral beliggenhet mellom NTNU og SINTEF på Gløshaugen og St. Olavs Hospital i Trondheim.Enova er en av leietakerne i bygget. - Bygget er planlagt som et veldig bra lavenergibygg, men når ikke helt opp til kravene til passivhus. I løpet av ganske kort tid er forventningene til høy energistandard økt betydelig, sier seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien ved Sintef. Hun opplyser at flere grep ble tatt for at bygget skulle bli så energieffektivt som mulig. - Bygningskroppen er kompakt for å tape minst mulig energi. Dagslys og sollys skulle utnyttes på best mulig måte. Vindusarealer er dimensjonert i forhold til behov for utsikt og dagslys. En glassgård midt i bygget ble utformet for å få mer dagslys, mindre varmetap og en spennende atmosfære for kommunikasjonsarealene. CAPTURE HEADLINE Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adi- Et kompakt og energieffektivt bygg SPØRSMÅL OG SVAR Anne Gunnarshaug Lien seniorforsker i SINTEF. FREMTIDENS BY Enovabygget i teknobyen i Trondheim. FOTO: PER KNUTSEN ARKITEKTER - Glassgården er utformet med røffe materialer og rennende vann og gir en følelse av en mellomting mellom å være ute og inne, sier Gunnarshaug Lien. Styresystem er også viktig for å unngå å bruke energi når det ikke trengs. - I moderne bygg er god komfort forventet, og fullt mulig å oppnå også for energieffektive bygg, sier Gunnarshaug Lien. RAGNAR LERFALDET ARKITEKTER Pe r Knud udse sen Arki kitektkontor AS Brattøtøørg rgat ata Trondheim Tlf ka.n o

19 Foto: pka Arkitekter pka ARKITEKTER vant konkurransen om idéprosjektet for Teknobyens byggetrinn 3 i juni Forprosjektet ble utarbeidet med fokus på energiløsninger, og videre tatt inn i byggefasen av Veidekke Entrepenør AS. Prosjektet er gitt støtte av Enova som et forbildeprosjekt. ArchiCAD er arkitektenes BIM-verktøy For å skape god arkitektur kreves det samarbeid mellom alle fagdisipliner. Arkitekter har en helt sentral rolle med å koordinere alle aspekter av sine designløsninger med de andre fagene. ArchiCAD gjør buildingsmart-teknologien (IFC) til en fullverdig arbeidsmetode. Dette muliggjør samarbeid med ingeniører uansett disiplin, navn eller versjon på den applikasjonen de foretrekker å bruke. Dette gir arkitektene større frihet og resulterer i raskere leveranser og færre koordineringsfeil. www. graphisoft.no

20 voice.as SLIK BLIR DINE BYGG MER VERDT Med moderne, integrerte løsninger for ventilasjon, temperaturregulering, lys og andre installasjoner vil du oppnå både økte leieinntekter og lavere driftsutgifter. I tillegg får du bygg som er mer attraktive på eiendomsmarkedet. Godt arbeidsmiljø Godt arbeidsmiljø gir betydelig produktivitetsøkning. 25 % av produktiviteten er innemiljøstyrt. Dette er dokumentert gjennom et forskningsprosjekt som YIT har vært med å finansiere. For leietakere vil det derfor være svært lønnsomt å investere i gode bygg med moderne tekniske installasjoner. Lønnsbaserte kostnader utgjør ofte 80 % av totalkostnadene i en bedrift, og selv små produktivitetsendringer vi slå betydelig ut på kostnadsnivå. Lavere energiforbruk YIT har gjennom en årrekke levert totaltekniske løsninger til et betydelig antall næringsbygg. Filosofien går blant annet ut på utstrakt bruk av behovsstyring av tekniske installasjoner. Ekspertise i alle fag Med kompetanse i alle installasjonsfag og ikke minst ekspertise i å knytte fagene sammen er YIT Norges største totalleverandør av tekniske bygginstallasjoner. YIT vil dermed kunne ta totalansvaret for alle tekniske leveranser i ditt bygg, fra rørlegger - og elektroarbeidet til levering av siste nytt innen audiovisuelle anlegg. Vårt servicekonsept ServiFlex ivaretar det tekniske vedlikeholdet og verdien på bygget. Som komplett leverandør har YIT i tillegg et omfattende tjenesteprogram for eiendomsdrift. Støtte fra Enova SF Gjennom en årrekke har YIT bistått sine kunder med å søke Enova SF om støtte til energieffektive løsninger i bygg når dette har vært relevant. Dette har resultert i flere gode referanseprosjekt både for Enova SF og YIT. Landets ledende leverandør av byggtekniske installasjoner. Hovedtyngden innenfor inneklima, elektro, automasjon, kjøling, energisparing, rørfag, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet ansatte fordelt på mer enn 60 steder over hele landet. Omsetning i Norge på ca. 4 milliarder kroner.

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Foto FutureBuilt/Espen Gees MÅL realisere

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den internasjonale design og innovasjonskonkurransen Urban+

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Eiendomsdagen Drammen

Eiendomsdagen Drammen Eiendomsdagen Drammen Rom Eiendom Petter Eiken, adm.dir. Alle veier fører til Rom (via Drammen) Bedre byrom der mennesker møtes Hva er galt med Drammen? Er det dårlig kommunikasjon mellom administrasjon

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

Sustainable healthcare 02.09.2014. Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO

Sustainable healthcare 02.09.2014. Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO Sustainable healthcare 02.09.2014 Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO #futurebuilt2012 Hvorfor FUTUREBUILT? 2 FUTUREBUILT PARTNERE: Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Kommunal

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Fjernvarmedagene 29.10.2013 Erling Ekerholt Sæveraas Seniorarkitekt og prosjektleder Groruddalsenheten, Avdeling for byutvikling Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

RIGE NÆRINGSPARK - Et fremtidsrettet kontorbygg

RIGE NÆRINGSPARK - Et fremtidsrettet kontorbygg RIGE NÆRINGSPARK - Et fremtidsrettet kontorbygg VISJON: RIGE NÆRINGSPARK SKAL VÆRE ET FREMTIDSRETTET KONTORBYGG FOR BEDRIFTER INNEN BYGG, ANLEGG OG INFRASTRUKTUR! 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 4-5 AREALER I RIGE

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg FutureBuilt Bjørnsletta skole First passivhouse School in Oslo Passivhus Norden 2013 - Gøteborg Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo Bjarte Hårklau Prosjekteringsleder

Detaljer

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum.

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum. PROSPEKT Strandveien Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, minutt fra Trondheim sentrum. Strandveien Et topp moderne signalbygg oppført av Veidekke Entreprenør AS for Obos Næringsbygg nærmer

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 2 / ARBEIDSTILSYNET Zander Kaaes gate 7 04.06.2015 introduksjon Unik mulighet til å etablere seg i nytt, moderne kontorbygg

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bli bedre kjent med Bjørvika - den nye byen i byen SLA landskabsarkitekter. Illustrasjon: Placebo Effects Om oss Grunneierne i Bjørvika har sammen stiftet

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken FABRIKKGATEN 6 Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken KRONSTADPARKEN BERGENS NYE BYDEL Kronstadparken er lokalisert i den såkalte næringskorridoren rett sør for Danmarksplass. Bara

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Nye bygg og omfattende rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Passivhus og lavenergibygg Enovas strategiske retning for bygg Framtidens bygg skal være bygget som passivhus

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7 WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER Tekst: Christine Grape og Jan Støring Foto: nispe@datho.no Felles takterrasser på plan 7 26 MUR+BETONG 3 2007 Leilighetene åpner seg mot hagen og elverommet. De karakteriske

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Kursdagene 07. Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom

Kursdagene 07. Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom Kursdagene 07 Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom Mitt tema: Hvordan påvirke strategisk nivå Kommunikasjon mellom taktisk/operativt og strategisk nivå - Arealportefølje - Samarbeid -

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund Fra by til regionfokus i boligpolitikken Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund Fra bygg og by til region Framtidens byer Framtidens bygder Bolyst Tre og by ZEB Enova Byregionprogrammet Hvem

Detaljer

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet B r u g a t a 1 9 Beliggenhet Brugata 19 ligger på Vaterland midt i Oslo sentrum. Beliggenheten er meget sentral med et svært godt kollektivtilbud. Det er få meters gange til T-bane, trikk, buss og tog.

Detaljer

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Veidekke Distrikt Indre Østland Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Dagens Veidekke Skandinavisk aktør Totalmarked 350 milliarder NOK 5-6 % markedsandel 6.300 ansatte Omsetning 20 milliarder

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur Fremtidens kontor Presentasjon for BSY Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012 LINK arkitektur Skandinavia MORSELSKAP: LINK arkitektur AS EIERE : WSP Sverige AB (20%) Multiconsult AS (32%) De opprinnelige

Detaljer

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 ROM eiendom er NSBs eiendomsselskap Jernbanen Jernbaneverket - infrastruktur 1996 NSB AS - operatør ROM eiendom AS Kort om Rom Eiendom Norges største

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Dronning Eufemiasgate 14

Dronning Eufemiasgate 14 Dronning Eufemiasgate 14 NYE KONTORLOKALER I BJØRVIKA Fakta om eiendommen Dronning Eufemiasgate 14 Ledig utleieareal: 2.421 m 2 Minimum utleieareal: 590 m 2 Ledig fra: Etter avtale, bygget ferdigstilles

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje.

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje. Akersgata 34 Perfekt BELIGGENHET I Akersgata 34 har du nå mulighet å leie nye og moderne kontorlokaler i et bygg som nettopp er totalrenovert og bygget på. Bygget er Breeam-sertifisert som Very good. Amedia

Detaljer

Nordre Fokserød 14. Kombinasjonsbygg rett ved E18 og Sandefjord lufthavn Torp

Nordre Fokserød 14. Kombinasjonsbygg rett ved E18 og Sandefjord lufthavn Torp Kombinasjonsbygg rett ved E18 og Sandefjord lufthavn Torp Innhold Om oss side 3 Beliggenhet side 4 Kommunikasjon side 6 Miljø og energi side 7 Fasiliteter side 8 Nordre Fokserød 14 Om oss We cannot build

Detaljer