Læring i beredskapsorganisasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læring i beredskapsorganisasjoner"

Transkript

1 Læring i beredskapsorganisasjoner Morten Sommer Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR)

2 Hva jeg skal snakke om Læring innen beredskapsarbeid Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser

3 Læring innen beredskapsarbeid

4 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon

5 Bakenforliggende læringsteori Læring som tilegnelse Tilegnelse av individuell kunnskap og ferdigheter Individuell kognitiv tilnærming Læring som deltakelse Deltakelse og involvering i sosiale systemer Sosial og kulturell tilnærming

6 Læring som tilegnelse Menneskets hjerne som er i fokus Tilegnelse av atferd Tilegnelse av informasjon

7 Tilegnelse av atferd Stimulus Atferd/ handling Konsekvens (Skinner, 1965) Lærer å gjenta de handlingene som gir fordelaktige konsekvenser Underliggende tro på at øvelse gjør mester

8 Tilegnelse av informasjon Kognitive skjemaer inneholder all den erfaring, kunnskap og tenkemåter som et menneske har Læring er konstruksjon og modifikasjon av disse skjemaene Alt nytt som et menneske står overfor, forstås ut fra det man allerede kan

9 Læring som deltakelse Læring blir sett på som en naturlig menneskelig egenskap Konteksten for læring viktig Læring skjer gjennom sosiale relasjoner mellom mennesker i et praksisfellesskap

10 Komponenter i et praksisfellesskap Fellesskap Læring som tilhørighet Læring som å gjøre Praksis LÆRING Identitet Læring som å bli Læring som erfaring Mening (Wenger, 1998)

11 Læring som tilegnelse eller deltakelse? Læring avhenger både av psykologiske mekanismer og sosiokulturelle forhold Former for kunnskap: Teoretisk kunnskap (informasjon, konsept, fakta) Praktisk kunnskap (ferdigheter, teknikker, evner til å oppnå mål) Disposisjoner (verdier, holdninger, interesser, motivasjon, preferanser)

12 Læring blant brannkonstabler Nye brannfolk blir sosialisert inn i den eksisterende kulturen Måten brannfolk tenker på og opptrer på, er i stor grad påvirket av kunnskapen og kulturen som eksisterer innad i brannvesenet Personlig erfaring viktig Kunnskap og ferdigheter må kroppsliggjøres

13 Brannkonstablers læringsprosesser Deltakelsesprosessen Et brannvesen eller vaktlag inneholder kunnskap i form av kulturelle verktøy og etablert praksis Nye tilegner denne kunnskapen gjennom deltakelse (imitering, veiledning, historiefortelling) Bidrar til å forme holdning/opptreden, praktisk utførelse og tankemåter Tilegnelsesprosessen Gjennom kroppen blir ny informasjon samlet inn og lagret i form av atferd eller kunnskap Trening/erfaring gjør at brannkonstabler lærer seg til å lytte til kroppen sin og reagere på de signalene som oppfattes (f.eks. brannens lyd, røykens farge, varmenivå) Overlæring (treping/drilling) bidrar til automatisk og bestemt handling i tidskritiske situasjoner

14 Dominerende læringsprosesser ved HRS Personlig erfaring On-the-job training (opplæring) Håndtering av hendelser på daglig basis Trening og øvelser Individuell oppgaveløsning Oppfriskning og oppdatering av teoretisk kunnskap Regelmessige intervaller Erfaringsinnhenting og -lagring Hendelsesrapporter (faktiske forhold, hendelseslogg, spesielle erfaringer gjort av redningslederne) Refleksjon i fellesskap Regelmessige samlinger for gjennomgang og diskusjon av hendelser og andre operative forhold Holdning om at vi kan hele tiden bli bedre

15 Innhold Involvering PERSON Kontekst

16 Innhold For at en person skal lære, må det være noe for vedkommende å lære Bruk av utstyr Spesielle ferdigheter Arbeidsmetoder / prosedyrer Hvordan man skal forstå og tolke situasjoner etc. Feilaktig innhold kan gi feilaktig og uhensiktsmessig respons!

17 Innholdet i ambulansesjåførers læring Medisinsk (teoretisk) kunnskap Kunnskap om menneskekroppen og sykdommer/skader Symptomer Behandling Gjennomføring av behandling Spesifikke ferdigheter Prosedyrer / detaljert utførelse f.eks. intubering, ta EKG, sette veneflon, medisinering Ambulanseoppdrag som helhet Innhold vil være informasjon av en eller annen type F.eks. vurdere situasjonen rundt pasienten, gjenkjenne sykdommer og skader, roe ned pasienten, håndtere pårørende og tilskuere, teamwork, og samarbeide med andre

18 Kontekst Forholdene som læringen skjer under Må være mulig både å dele informasjon og tilegne seg informasjon Informasjonsflyt for læring avhengig av: Interaksjon mellom personer og sosialt klima Tillit og åpenhet for å tørre å dele erfaringer og feil Holdning om at læring er nødvendig og viktig (kultur for læring)

19 Læringsarenaer i ambulansen Veiledning Lærlinger Ambulansesjåfør vs. andre (mer erfarne) sjåfører Tilfeldige diskusjoner Under oppdrag Etter oppdrag Mellom oppdrag ( ventetid på stasjonen) Tilbakemelding på oppdrag Leger på sykehuset Stasjonsundervisning Faglig fokus for vaktlaget Fagdager/treningsdager Faglig påfyll og trening Kontekst som tillater: - Utveksling av informasjon - Åpenhet om egen usikkerhet - Dumme spørsmål - Vilje til å lære

20 Involvering Personer må involveres slik at det som skal læres synker inn og fester seg Må få muligheten til å forstå (og helst erfare) at det nye er bedre og mer hensiktsfullt enn det gamle Hele praksisfellesskapet må involveres

21 Involvering i ambulansens treningsdager Foredrag (medisinsk/teoretisk kunnskap) Toveiskommunikasjon Diskusjoner Praktisk trening Ferdighetstrening og teamarbeid (simulering) Debrief muntlig gjennomgang (diskusjon) Involvering: - Både hodet og kroppen bør aktiveres

22 Læring som prosess Innhold Informasjonen som skal læres Kontekst Mulighetene for formidling og tilegnelse av informasjonen Involvering Kroppsliggjøring av informasjonen (mentalt og/eller fysisk)

23 Beslutningstaking og Respons

24 Én hjerne to beslutningssystemer Implisitt kunnskap Eksplisitt kunnskap Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd (Evans, 2010)

25 Gjenkjennelsesbasert beslutningstaking Nødsituasjon Vurdering av situasjonen Mental simulering Implementering av valgt handling (Klein, 1998)

26 Først intuisjon, så refleksjon! Nødsituasjon Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd

27 Implikasjoner for læring Intuisjonen er dominerende ved tidspress Ny kunnskap må kroppsliggjøres for at den nye atferden skal bli automatisk og valgt i en kritisk situasjon! Avlære eksisterende (og feilaktig) kunnskap/atferd Hver enkelt må involveres slik at vedkommende forstår (og helst erfarer) at det nye er bedre og mer fordelaktig enn det gamle

28 Refleksjon

29 Fremgangsmåter for refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap

30 Kritiske faktorer og handlingsalternativer 1. Identifisere trusler og kritiske faktorer i innsatsen - Hva kunne ha påvirket utfallet? 2. Generere beslutningsalternativer - Hvilke valgmuligheter hadde man egentlig? Vil avdekke de egentlige behovene og utfordringene i innsatsen, og hva som ideelt sett burde vært gjort Sammenligne det som ble gjort under innsatsen med fasiten

31 Alternative utviklinger Spørre seg hva hvis Tenke seg ulike senarioer og alternative utviklinger Kan motvirke tendensen til å forberede seg på den forrige hendelsen/innsatsen

32 Teoretisk kunnskap / Forskning Vurdere responsen opp mot teoretisk kunnskap og systematisert erfaringskunnskap Gi informasjon om kritiske faktorer i ulike situasjoner Gi anbefalinger til hensiktsmessige måte å respondere på

33 Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse

34 Læring som Endring Endring i kognisjon Endring i atferd Endring av prosedyrer Organisatoriske endringer etc. Bekreftelse Får bekreftet at det man allerede kan og gjør er godt nok og bør videreføres Dypere forståelse Får en bedre forståelse for, eller innsikt i, hvorfor eksisterende praksis og atferd er god eller ikke god Oppnås gjennom utvidelse av den personlige erfarings- og kunnskapsbanken

35 Oppsummering av læringsmodellen Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon

36 Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser

37 Læring i forbindelse med hendelser Overføring av taus kunnskap Gjennomgang av innsatser Systematisk erfaringsutveksling Teoretisk kunnskap og case-studier

38 Overføring av taus kunnskap Beslutninger og atferd til erfarne personer er ofte styrt av deres intuisjon og taus kunnskap Taus kunnskap: Ting man lærer mer eller mindre ubevisst Kunnskap man ikke vet at man har, og/eller har vanskelig for å uttrykke / lære fra seg

39 Hvordan få tak i taus kunnskap Innse at de erfarne kan mer enn de klarer å uttrykke på eget initiativ Uerfarne bør ta initiativ til å lokke ut kunnskap fra de erfarne Fokuset må være på hvorfor de erfarne gjør som de gjør (altså beslutningstakingen), og ikke bare hva de gjør Hva slags informasjon ble innhentet Hvor ble informasjonen hentet fra Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre

40 Gjennomgang av innsatser Hvorfor ble det gjort som det ble? Hva slags informasjon ble innhentet Hvor ble informasjonen hentet fra Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre Refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap

41 Systematisk erfaringsutveksling Mangel på systematisk deling av erfaringer er en barriere for læring! To utfordringer: Erfaringer må samles inn fra de som gjør erfaringene De innsamlede erfaringene må spres ut i organisasjonen(e) og bidra til læring

42 Hvordan bedre erfaringsutvekslingen Første steg Innhente erfaringer: Rapportere/dokumentere erfaringene Spesielle hendelser/innsatser trolig mest relevant Andre steg Spre erfaringene: Samle erfaringsnotat et sted som er tilgjengelig for alle (f.eks. felles mappe på intern-nett) Gjennomgå og diskutere erfaringene i fellesskap Bruke erfaringene i undervisning, trening og øvelser

43 Erfaringslæring ved HRS Har et eget felt i hendelsesrapporten som heter Erfaringsoverføring Her skriver redningslederne hvis det ble gjort spesielle erfaringer, eller det var noe annet med hendelsen som de andre redningslederne kan ha nytte av å vite Månedlige møter der redningslederne samles og går gjennom hendelser som HRS har håndtert Primært gjennomgang av større og spesielle hendelser, og hendelser der det er gjort særskilte erfaringer

44 Informasjonsutveksling i politiet Informajonssystemer PolitiOperativt system (PO) Kriminaletterretningsregistre Vakt- og arrestjournal Hvert avsnitt/vaktlag begynner sin vakt med en halvtimes påtropping Gjennomgår ny informasjon i systemene siden sist gang på vakt Operasjonsledere, etterforskere, avdelingsledere til stede noen ganger for gjennomgang/diskusjon og utveksling av informasjon

45 Teoretisk kunnskap og case-studier Teoretisk kunnskap Kan gi bedre forståelse av hva som foregår i en spesifikk situasjon, og hvordan situasjonen kan, eller mest sannsynlig vil, utvikle seg Desto flere aspekt ved en situasjon og de omkringliggende forhold som en person kan ta i betraktning, jo bedre vil forståelsen være Kan angi hvordan hendelser ideelt sett bør håndteres Case-studier Kan gi kunnskap om, og innsikt i, hvordan hendelser utviklet seg og ble håndtert

46 Oppsummering av læring ifm. hendelser Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser: Overføring av taus kunnskap Gjennomgang av innsatser Systematisk erfaringsutveksling Teoretisk kunnskap og case-studier

47 Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser

48 Hva kan vi kontrollere ved øvelser? Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon

49 Tilretteleggelse for læring Fokusere på øvelsesopplegget I hvilken grad forholdene ligger til rette for å lære fra en øvelse, dvs. hvorvidt øvelsen er arrangert/utformet/tilrettelagt på en måte som gir gode muligheter for læring Utforme/planlegge en øvelse i forhold til: Innhold Kontekst Involvering (Refleksjon en del av både kontekst og involvering)

50 Innhold Kunnskapsmessig fundament Personers kompetanse vs. situasjonskrav Innovasjon og improvisasjon Relasjon til andre situasjoner Ledelse og lederskap Roller og ansvar Teamwork Operative forhold og organisering

51 Kontekst Strukturelle forhold og mulighet til øving Øvelsesomstendigheter Fysiske og emosjonelle utfordringer Bruk av utstyr Utøvelse av ledelse Individuell trening vs. veiledning Læringsmiljø

52 Involvering Læringsmål Veiledning og instruksjon Motivasjon Mental og fysisk involvering Ny kunnskap Refleksjon Tilbakemelding Bruk av erfaringene fra øvelsen

53 Læringsutbyttet av en øvelse Har noe blitt lært, og i så fall hva? Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Mulig å avdekke forbedringsbehov relatert til: Strukturelle forhold som kan bli bedre og som bør utbedres (endring) Deltakernes mestringsfølelse og behov for erfaring med, og verifisering av, eksisterende praksis (bekreftelse) Behov for større innsikt i eksisterende praksis og bedre kunnskap om aktuelle situasjoner og håndtering av ulykker og kriser (dypere forståelse)

54 Oppsummering av læring ifm. øvelser Utforming av øvelsesopplegget Innhold Kontekst Involvering Vurdering av læringsutbyttet Endring, Bekreftelse, og/eller Dypere forståelse

55 Spørsmål? Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon Informasjon Formidling Tilegnelse / kroppsliggjøring

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Hva lærer vi av? Ove Njå

Hva lærer vi av? Ove Njå Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER Verdien av simulering Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER 1 Hvem er jeg og hvorfor står jeg her Pedagog Paramedic Pedagogisk leder, SAFER Ambulansetjenesten i Stavanger President i SESAM Internasjonal

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Ledelse under aksjoner

Ledelse under aksjoner Ledelse under aksjoner Kriseledelse i brannvesenet Prosedyrer og styrende dokumentasjon NOFO - spesialstyrken, samling Bergen 270813 Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger Universitetssykehus, tlf. 91336270,

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Dialogspill i veiledning

Dialogspill i veiledning Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold Hanne.myrvold@hioa.no 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Gransking av uønskede hendelser

Gransking av uønskede hendelser Gransking av uønskede hendelser v/ Steinar Olsen NSB Riks 16.09.2015 Side 1 Hvorfor granske? «Hensikten med kravene til gransking er å sikre organisasjonsmessig læring og kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Idag Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon

Detaljer

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15.

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. mars 2016 Agenda fire tema Teknologidefinisjon System ulykker kompleksitet

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Ambulanseoppdrag psykisk syke

Ambulanseoppdrag psykisk syke Verdig vei videre Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Et knippe av de ansatte i tjenestene «Vår organisasjon er så komplisert at den eneste som ser helheten

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer

Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer Verdier

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem Simulering som metode for læring, hvordan lage scenarier 1.amanuensis Arne Rettedal STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE 1 Thursday, 16 Decem Ulike simulatortyper Treningsverktøy (på dataskjerm) Matematisk modellering

Detaljer

Filmens mål og konsept Filmens innhold Hvordan og hvorfor bruke film på seminarer/kurs? Forberede til visning Oversikt over kapitlene

Filmens mål og konsept Filmens innhold Hvordan og hvorfor bruke film på seminarer/kurs? Forberede til visning Oversikt over kapitlene Filmens mål og konsept Filmens innhold Hvordan og hvorfor bruke film på seminarer/kurs? Forberede til visning Oversikt over kapitlene FILMENS MÅL OG KONSEPT Hensikten med filmen er å motivere til samhandling

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Førde, 25. februar 2016 Astrid Paulsen

Førde, 25. februar 2016 Astrid Paulsen Avsluttende masteroppgave ved Handelshøyskolen BI: Motivasjonsklima, målorientering og kunnskapsutveksling - Kilder til ansattes deling og skjuling av kunnskap i en organisasjon Førde, 25. februar 2016

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Føreropplæringen fra

Føreropplæringen fra Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn

Detaljer

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER Å kombinere det beste fra to verdener... rusomsorg og psykisk helsevern Kurs nr.: L-23881 Ved konsulent FAGIDEOLOGI Respekt for pasientens rett til å bestemme over sitt eget

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? Gruppeterapi med kvinner. Workshop v/anne Kathrine Løge og Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder. 9:e nordiska kongressen i familjeterapi, Visby 19.08.11 Disposisjon

Detaljer

Relasjon trener og utøver

Relasjon trener og utøver Prestasjonsutvikling 11/9-2010 Frode Moen Frode Moen Olympiatoppen Midt Norge 1 11. september 2010 Bakgrunn: Fag: Idrett, Informatikk, Pedagogikk, psykologi Utøver Kombinert frem til 1994 (3 år NSF B-lag

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF 2 Alle lidelser har et biologisk substrat. Avhengighet er en lidelser som er knyttet til prosesser i sentralnervesystemet. Mange faktorer påvirker

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING «MANAGING THE UNEXPECTED» - OM Å TRENE FOR Å LEDE NÅR DET UVENTEDE SKJER Handelshøyskolen BI; Thorvald Hærem Agenda Hvorfor for simuleringsbasert trening Pedagogisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching av grupper i en lærende organisasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et omfang på fem samlinger

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING. Individ Gruppe - Organisasjon

IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING. Individ Gruppe - Organisasjon IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING DET NYE PERSPEKTIV I LEDELSE Individ Gruppe - Organisasjon FAGPLAN DEL 1 - INDIVID SPRÅKET SOM VERKTØY I VIRKSOMHETEN Programmet trener utviklingen av et personlig

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Nina Levin, ergoterapispesialist, Sunnaas sykehus HF Grete Patil, førsteaman., NMBU Primærrehabilitering etter hjerneslag

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer