Læring i beredskapsorganisasjoner

Transkript

1 Læring i beredskapsorganisasjoner Morten Sommer Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR)

2 Hva jeg skal snakke om Læring innen beredskapsarbeid Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser

3 Læring innen beredskapsarbeid

4 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon

5 Bakenforliggende læringsteori Læring som tilegnelse Tilegnelse av individuell kunnskap og ferdigheter Individuell kognitiv tilnærming Læring som deltakelse Deltakelse og involvering i sosiale systemer Sosial og kulturell tilnærming

6 Læring som tilegnelse Menneskets hjerne som er i fokus Tilegnelse av atferd Tilegnelse av informasjon

7 Tilegnelse av atferd Stimulus Atferd/ handling Konsekvens (Skinner, 1965) Lærer å gjenta de handlingene som gir fordelaktige konsekvenser Underliggende tro på at øvelse gjør mester

8 Tilegnelse av informasjon Kognitive skjemaer inneholder all den erfaring, kunnskap og tenkemåter som et menneske har Læring er konstruksjon og modifikasjon av disse skjemaene Alt nytt som et menneske står overfor, forstås ut fra det man allerede kan

9 Læring som deltakelse Læring blir sett på som en naturlig menneskelig egenskap Konteksten for læring viktig Læring skjer gjennom sosiale relasjoner mellom mennesker i et praksisfellesskap

10 Komponenter i et praksisfellesskap Fellesskap Læring som tilhørighet Læring som å gjøre Praksis LÆRING Identitet Læring som å bli Læring som erfaring Mening (Wenger, 1998)

11 Læring som tilegnelse eller deltakelse? Læring avhenger både av psykologiske mekanismer og sosiokulturelle forhold Former for kunnskap: Teoretisk kunnskap (informasjon, konsept, fakta) Praktisk kunnskap (ferdigheter, teknikker, evner til å oppnå mål) Disposisjoner (verdier, holdninger, interesser, motivasjon, preferanser)

12 Læring blant brannkonstabler Nye brannfolk blir sosialisert inn i den eksisterende kulturen Måten brannfolk tenker på og opptrer på, er i stor grad påvirket av kunnskapen og kulturen som eksisterer innad i brannvesenet Personlig erfaring viktig Kunnskap og ferdigheter må kroppsliggjøres

13 Brannkonstablers læringsprosesser Deltakelsesprosessen Et brannvesen eller vaktlag inneholder kunnskap i form av kulturelle verktøy og etablert praksis Nye tilegner denne kunnskapen gjennom deltakelse (imitering, veiledning, historiefortelling) Bidrar til å forme holdning/opptreden, praktisk utførelse og tankemåter Tilegnelsesprosessen Gjennom kroppen blir ny informasjon samlet inn og lagret i form av atferd eller kunnskap Trening/erfaring gjør at brannkonstabler lærer seg til å lytte til kroppen sin og reagere på de signalene som oppfattes (f.eks. brannens lyd, røykens farge, varmenivå) Overlæring (treping/drilling) bidrar til automatisk og bestemt handling i tidskritiske situasjoner

14 Dominerende læringsprosesser ved HRS Personlig erfaring On-the-job training (opplæring) Håndtering av hendelser på daglig basis Trening og øvelser Individuell oppgaveløsning Oppfriskning og oppdatering av teoretisk kunnskap Regelmessige intervaller Erfaringsinnhenting og -lagring Hendelsesrapporter (faktiske forhold, hendelseslogg, spesielle erfaringer gjort av redningslederne) Refleksjon i fellesskap Regelmessige samlinger for gjennomgang og diskusjon av hendelser og andre operative forhold Holdning om at vi kan hele tiden bli bedre

15 Innhold Involvering PERSON Kontekst

16 Innhold For at en person skal lære, må det være noe for vedkommende å lære Bruk av utstyr Spesielle ferdigheter Arbeidsmetoder / prosedyrer Hvordan man skal forstå og tolke situasjoner etc. Feilaktig innhold kan gi feilaktig og uhensiktsmessig respons!

17 Innholdet i ambulansesjåførers læring Medisinsk (teoretisk) kunnskap Kunnskap om menneskekroppen og sykdommer/skader Symptomer Behandling Gjennomføring av behandling Spesifikke ferdigheter Prosedyrer / detaljert utførelse f.eks. intubering, ta EKG, sette veneflon, medisinering Ambulanseoppdrag som helhet Innhold vil være informasjon av en eller annen type F.eks. vurdere situasjonen rundt pasienten, gjenkjenne sykdommer og skader, roe ned pasienten, håndtere pårørende og tilskuere, teamwork, og samarbeide med andre

18 Kontekst Forholdene som læringen skjer under Må være mulig både å dele informasjon og tilegne seg informasjon Informasjonsflyt for læring avhengig av: Interaksjon mellom personer og sosialt klima Tillit og åpenhet for å tørre å dele erfaringer og feil Holdning om at læring er nødvendig og viktig (kultur for læring)

19 Læringsarenaer i ambulansen Veiledning Lærlinger Ambulansesjåfør vs. andre (mer erfarne) sjåfører Tilfeldige diskusjoner Under oppdrag Etter oppdrag Mellom oppdrag ( ventetid på stasjonen) Tilbakemelding på oppdrag Leger på sykehuset Stasjonsundervisning Faglig fokus for vaktlaget Fagdager/treningsdager Faglig påfyll og trening Kontekst som tillater: - Utveksling av informasjon - Åpenhet om egen usikkerhet - Dumme spørsmål - Vilje til å lære

20 Involvering Personer må involveres slik at det som skal læres synker inn og fester seg Må få muligheten til å forstå (og helst erfare) at det nye er bedre og mer hensiktsfullt enn det gamle Hele praksisfellesskapet må involveres

21 Involvering i ambulansens treningsdager Foredrag (medisinsk/teoretisk kunnskap) Toveiskommunikasjon Diskusjoner Praktisk trening Ferdighetstrening og teamarbeid (simulering) Debrief muntlig gjennomgang (diskusjon) Involvering: - Både hodet og kroppen bør aktiveres

22 Læring som prosess Innhold Informasjonen som skal læres Kontekst Mulighetene for formidling og tilegnelse av informasjonen Involvering Kroppsliggjøring av informasjonen (mentalt og/eller fysisk)

23 Beslutningstaking og Respons

24 Én hjerne to beslutningssystemer Implisitt kunnskap Eksplisitt kunnskap Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd (Evans, 2010)

25 Gjenkjennelsesbasert beslutningstaking Nødsituasjon Vurdering av situasjonen Mental simulering Implementering av valgt handling (Klein, 1998)

26 Først intuisjon, så refleksjon! Nødsituasjon Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd

27 Implikasjoner for læring Intuisjonen er dominerende ved tidspress Ny kunnskap må kroppsliggjøres for at den nye atferden skal bli automatisk og valgt i en kritisk situasjon! Avlære eksisterende (og feilaktig) kunnskap/atferd Hver enkelt må involveres slik at vedkommende forstår (og helst erfarer) at det nye er bedre og mer fordelaktig enn det gamle

28 Refleksjon

29 Fremgangsmåter for refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap

30 Kritiske faktorer og handlingsalternativer 1. Identifisere trusler og kritiske faktorer i innsatsen - Hva kunne ha påvirket utfallet? 2. Generere beslutningsalternativer - Hvilke valgmuligheter hadde man egentlig? Vil avdekke de egentlige behovene og utfordringene i innsatsen, og hva som ideelt sett burde vært gjort Sammenligne det som ble gjort under innsatsen med fasiten

31 Alternative utviklinger Spørre seg hva hvis Tenke seg ulike senarioer og alternative utviklinger Kan motvirke tendensen til å forberede seg på den forrige hendelsen/innsatsen

32 Teoretisk kunnskap / Forskning Vurdere responsen opp mot teoretisk kunnskap og systematisert erfaringskunnskap Gi informasjon om kritiske faktorer i ulike situasjoner Gi anbefalinger til hensiktsmessige måte å respondere på

33 Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse

34 Læring som Endring Endring i kognisjon Endring i atferd Endring av prosedyrer Organisatoriske endringer etc. Bekreftelse Får bekreftet at det man allerede kan og gjør er godt nok og bør videreføres Dypere forståelse Får en bedre forståelse for, eller innsikt i, hvorfor eksisterende praksis og atferd er god eller ikke god Oppnås gjennom utvidelse av den personlige erfarings- og kunnskapsbanken

35 Oppsummering av læringsmodellen Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon

36 Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser

37 Læring i forbindelse med hendelser Overføring av taus kunnskap Gjennomgang av innsatser Systematisk erfaringsutveksling Teoretisk kunnskap og case-studier

38 Overføring av taus kunnskap Beslutninger og atferd til erfarne personer er ofte styrt av deres intuisjon og taus kunnskap Taus kunnskap: Ting man lærer mer eller mindre ubevisst Kunnskap man ikke vet at man har, og/eller har vanskelig for å uttrykke / lære fra seg

39 Hvordan få tak i taus kunnskap Innse at de erfarne kan mer enn de klarer å uttrykke på eget initiativ Uerfarne bør ta initiativ til å lokke ut kunnskap fra de erfarne Fokuset må være på hvorfor de erfarne gjør som de gjør (altså beslutningstakingen), og ikke bare hva de gjør Hva slags informasjon ble innhentet Hvor ble informasjonen hentet fra Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre

40 Gjennomgang av innsatser Hvorfor ble det gjort som det ble? Hva slags informasjon ble innhentet Hvor ble informasjonen hentet fra Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre Refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap

41 Systematisk erfaringsutveksling Mangel på systematisk deling av erfaringer er en barriere for læring! To utfordringer: Erfaringer må samles inn fra de som gjør erfaringene De innsamlede erfaringene må spres ut i organisasjonen(e) og bidra til læring

42 Hvordan bedre erfaringsutvekslingen Første steg Innhente erfaringer: Rapportere/dokumentere erfaringene Spesielle hendelser/innsatser trolig mest relevant Andre steg Spre erfaringene: Samle erfaringsnotat et sted som er tilgjengelig for alle (f.eks. felles mappe på intern-nett) Gjennomgå og diskutere erfaringene i fellesskap Bruke erfaringene i undervisning, trening og øvelser

43 Erfaringslæring ved HRS Har et eget felt i hendelsesrapporten som heter Erfaringsoverføring Her skriver redningslederne hvis det ble gjort spesielle erfaringer, eller det var noe annet med hendelsen som de andre redningslederne kan ha nytte av å vite Månedlige møter der redningslederne samles og går gjennom hendelser som HRS har håndtert Primært gjennomgang av større og spesielle hendelser, og hendelser der det er gjort særskilte erfaringer

44 Informasjonsutveksling i politiet Informajonssystemer PolitiOperativt system (PO) Kriminaletterretningsregistre Vakt- og arrestjournal Hvert avsnitt/vaktlag begynner sin vakt med en halvtimes påtropping Gjennomgår ny informasjon i systemene siden sist gang på vakt Operasjonsledere, etterforskere, avdelingsledere til stede noen ganger for gjennomgang/diskusjon og utveksling av informasjon

45 Teoretisk kunnskap og case-studier Teoretisk kunnskap Kan gi bedre forståelse av hva som foregår i en spesifikk situasjon, og hvordan situasjonen kan, eller mest sannsynlig vil, utvikle seg Desto flere aspekt ved en situasjon og de omkringliggende forhold som en person kan ta i betraktning, jo bedre vil forståelsen være Kan angi hvordan hendelser ideelt sett bør håndteres Case-studier Kan gi kunnskap om, og innsikt i, hvordan hendelser utviklet seg og ble håndtert

46 Oppsummering av læring ifm. hendelser Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser: Overføring av taus kunnskap Gjennomgang av innsatser Systematisk erfaringsutveksling Teoretisk kunnskap og case-studier

47 Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser

48 Hva kan vi kontrollere ved øvelser? Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon

49 Tilretteleggelse for læring Fokusere på øvelsesopplegget I hvilken grad forholdene ligger til rette for å lære fra en øvelse, dvs. hvorvidt øvelsen er arrangert/utformet/tilrettelagt på en måte som gir gode muligheter for læring Utforme/planlegge en øvelse i forhold til: Innhold Kontekst Involvering (Refleksjon en del av både kontekst og involvering)

50 Innhold Kunnskapsmessig fundament Personers kompetanse vs. situasjonskrav Innovasjon og improvisasjon Relasjon til andre situasjoner Ledelse og lederskap Roller og ansvar Teamwork Operative forhold og organisering

51 Kontekst Strukturelle forhold og mulighet til øving Øvelsesomstendigheter Fysiske og emosjonelle utfordringer Bruk av utstyr Utøvelse av ledelse Individuell trening vs. veiledning Læringsmiljø

52 Involvering Læringsmål Veiledning og instruksjon Motivasjon Mental og fysisk involvering Ny kunnskap Refleksjon Tilbakemelding Bruk av erfaringene fra øvelsen

53 Læringsutbyttet av en øvelse Har noe blitt lært, og i så fall hva? Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Mulig å avdekke forbedringsbehov relatert til: Strukturelle forhold som kan bli bedre og som bør utbedres (endring) Deltakernes mestringsfølelse og behov for erfaring med, og verifisering av, eksisterende praksis (bekreftelse) Behov for større innsikt i eksisterende praksis og bedre kunnskap om aktuelle situasjoner og håndtering av ulykker og kriser (dypere forståelse)

54 Oppsummering av læring ifm. øvelser Utforming av øvelsesopplegget Innhold Kontekst Involvering Vurdering av læringsutbyttet Endring, Bekreftelse, og/eller Dypere forståelse

55 Spørsmål? Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon Informasjon Formidling Tilegnelse / kroppsliggjøring