Early Recognition Method (ERM) - brukermedvirkning og samhandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Early Recognition Method (ERM) - brukermedvirkning og samhandling"

Transkript

1 Early Recognition Method (ERM) - brukermedvirkning og samhandling B. Van Meijel PhD Tvangskonferansen Hamar 2013 Gunnar Eidhammer Frans Fluttert Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Prof. dr. M. Grypdonck Prof dr. H. Nijman Prof dr. S. Bjørkly for Helseregion Sør Øst Klinikk for rus og psykiatri Vestre viken HF Høgskolen i Molde FPC Dr. S. Van Mesdag Forensic Psychiatric Hospital The Netherlands

2 Forvarsler Endringer i pasientens persepsjon, tankemønster og atferd i første fase mot tilbakefall Signature risk signs, Idiosyncratic based (Fluttert et al. 2008, Webster et al. 2004) (Birchwood 2001, Fluttert et al. 2008, oversatt G Eidhammer 2009) Inside versus outside behaviours (Fluttert et al. 2008, 2011)

3 Tilbakefallsprosessen Symptomer og / eller Stressnivå Utvikling av tilbakefall Krise krise- intervensjon baseline tidlig intervensjon Tid ERM Forvarsler

4 Early Recognition Method (ERM) Van Meijel, Fluttert 2006, 2008 Faser 1: Introduksjon 2: Identifikasjon 4: Tiltak 3: kartlegge/samtaler Frans Juni Fluttert 2009 Copyright

5 FASE 1 Introduksjon til ERM Vurdering av pasientens situasjon - motivasjon Innsikt symptomer - nettverk/familie Avgjør om nettverk/familie kan involveres I ERM JA, pasienten samarbeider Vil pasienten samarbeide/ Er pas i stand til å samarbeide om ERM? NEI, pasienten kan ikke NEI, pasienten ønsker ikke Introduksjon til ERM FASE 2 Identifisering av forvarsler med eller uten pasienten (avhengig av fase 1) Beskrive forvarsler i Min ERM plan. FASE 3 Når pasienten samarbeider: Diskuter med pasienten hvordan han kan kjenne igjen egne forvarsler FASE 4 Beskriv tiltak I tiltaksplanen I forhold til forvarslene.(fortrinnsvis sammen med pasienten) Fortsett med fase 2 men uten pasienten. Diskuter med kollegaer hvordan situasjonen kan forbedres i et forsøk på å involvere pasienten. Fortsett dernest med Fase 2. Hvis det avgjøres at pasienten ikke skal aktivt involveres på nåværende tidspunkt, fortsett til fase 2 uten pasientens aktive engasjement. Min ERM plan Forvarsler Min ERM plan Tiltak

6 Introduksjon til ERM 1.Fase - Introduksjon FAKTORER SOM PÅVIRKER Motivasjon / motstand Innsikt / erkjennelse av alvorlighet Nåværende symptomer Sosialt nettverk Oppsummering

7 Fase 2. Identifisering av forvarslene Pasient Sosialt nettverk Miljøterapeut Primære forvarsler Sekundære forvarsler

8 Pasient 1. Irritasjon 2. Lav selvtillit 3. Stamming 4. Utålmodighet 5. Flashback Sosialt nettverk 1. Krevende atferd 2. Kontinuerlig prat 3. Rare historier 4. Offer rolle 5. Mistenksom Eksempel 1. irritasjon 2. Mistenksom 3. Flashback s 4. Stamming Miljøterapeut 1. Usammenhengende prat 2. Kroppslig ubehag 3. Rare historier 4. Verbalt ufin 5. Mistenksom 1.Kroppslig ubehag 2. Verbalt ufin

9 Forvarsel (5): Endring i spise, drikkevaner Forvarsel (4): Økt grad av sinne, frustrasjon Datum Forvarsel (3) Redusert aktivitet Datum Niveau 3: ernstig Datum Ik voel woede bij Forvarsel (2): Klager Niveau mer 3: på ernstig å ha fysiske plager licht in mijn ogen Niveau 3: ernstig Forvarsel (1): IRRITASJON Ik voel woede bij Datum Ik voel woede bij licht in mijn ogen Dato licht in mijn ogen Niveau 2: matig aanwezig Niveau 3: ernstig Ik trek me terug en plak Nivå 3: alvorlig Niveau 2: de matig ramen aanwezig Ik voel Niveau woede bij 2: matig aanwezig dicht om daglicht Jeg er irritert hver dag og får licht in mijn ogen te vermijden Ik trek me terug Ik trek plak hodepine me terug en plak i de sammenhenger x de ramen dicht de om ramen daglicht dicht Niveau om daglicht 1: normaal / stabiel te vermijden te vermijden Ik vermijd zonlicht maar Niveau 2: matig aanwezig Nivå 2: moderat Niveau 1: normaal / stabiel Kan overige licht wel Niveau 1: Verdragen... normaal / stabiel Jeg blir ofre irretert Ik vermijd og zonlicht maar Ik trek me terug en plak. Unngar kontakt Kan med overige andre licht Ik wel vermijd zonlicht maar de ramen dicht om daglicht x x Verdragen... Kan overige licht wel te vermijden. Verdragen... Nivå 1: stabil. Selv om Niveau memmesker 1: normaal rundt / stabiel Meg gjør Ik meg vermijd irretert zonlicht maar Holder jeg Kan meg overige rolig licht wel Verdragen.... x T I L T A K

10 Fase 4. ERM-Tiltak Hvilke stressede situasjoner må jeg unngå? Når jeg merker at forvarsler oppstår må jeg sørge for at jeg ikke kommer i situasjoner som øker mitt stress og spenningsnivå. Det er situasjoner som jeg vet fra tidligere erfaring vil øke mitt stress og spenningsnivå. Hva kan jeg selv gjøre? Når jeg merker at forvarsler oppstår, kan jeg gjøre handlinger som fører til at jeg føler meg mer stabil og rolig igjen. Disse tiltakene er: Hva kan personer jeg har i min nære omgivelse/nettverk gjøre? Når forvarsler oppstår, kan personer i min nære omgivelse/nettverk bidra til støtte ved å gjøre følgende tiltak: Hva bør miljøpersonalet gjøre? Når forvarsler oppstår kan personalet/kontaktperson iverksette tiltak som: Bidrar til å gjenopprette stabilitet, støtter og trygger personer i min umiddelbare nærhet. Tiltak som er iverksatt av personalet: Tiltak som er foreslått av pasienten selv Tiltak som er anbefalt av andre personer

11

12 Forensic Early Signs of Aggression Inventory (FESAI) SKJEMA FOR FORVARSLER [FESAI-NO] FESAI kategori 1. Endringer i daglige aktiviteter 2. Sosial isolasjon, redusert sosial kontakt 3. Endring i egenomsorg 4. Fysiske forandringer 5. Endringer i behov for rusmidler og medisiner 6. Kognitive forandringer 7. Motløshet og angst 8. Anspenthet, agitasjon, sinne 9. Antisosial atferd 10.Grenseløshet og impulsivitet 11.Mer (ekstrem) seksuell fantasi, behov, atferd 12.Kriminell atferd 13.Irrasjonelle tanker eller oppfattelser 14.Svært spesielle atferds forandringer 15.Andre forvarsler.. Sosial isolasjon, redusert sosial kontakt a) Økt overfladisk kontakt b) Unngår øyekontakt c) Økt grad av isolasjon, tilbaketrekning d) Forlater samtaler eller andre aktiviteter Kognitive forandringe a) Større problemer å tenke, huske, konsentrere seg b) Økt grad av assossiasjons forstyrrelser eller mer, kaotisk tankemønster Anspenthet, agitasjon, sinne a)mindre åpen for andres ideer, tanker, eller forslag b) Opplever økt grad av stress c) Økt grad av sinne, frustrasjon og/eller anspenthet d) Responderer i økt grad med verbal, fysisk aggresjon e) Økt grad av undertrykte følelser Svært spesielle atferdsforandringer a) Særegen individuell atferd b) Endring i spise, drikkevaner, mønster c) Snakker på en anderledes måte

13 Frequency Severity (SOAS-R) 0,35 1 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 care as usual exposure 0,8 0,6 0,4 0,2 care as usual exposure 0 a b 0 c d a: n = 168 patients c: n = 168 patients b: n = 93 patients d: n = 93 patients

14 Case

15 Mann 32 år Paranoid Schizofreni Bakgrunn Vanskelig barndom og oppvekst, både hjemme og på skole Vokste opp i ulike fosterhjem Tidlig introdusert for alkohol, stoff og kriminalitet Da han var 14 år ble han beskrevet som en tikkende bombe av politiet (egne ord) Mange episoder med vold og antisosial atferd som tenåring (også mot familiemedlemmer) 19 år: Dreper en ung mann, på en bestialsk måte (sammen med en yngre venn). Var da påvirket av Amfetamin og alkohol

16 Han ble dømt til langvarig fengselsstraff..men etter flere innleggelser ved psykiatriske avdelinger, ble dommen konvertert og han blir overført på dom til tvungen helsevern. Paranoide forestillinger Angst Tvangshandlinger Aggressiv så vel som selvskadende/suicidal atferd Ble overført til Regional Sikkerhetsavdeling, for risikovurdering og psykiatrisk behandling Fikk diagnosen paranoid schizofreni I tillegg dyssosiale trekk

17 Aggresjon Flere aggressive hendelse både I fengselet og på psykiatrisk avdeling. Aggresjonen var både av instrumentell/proaktiv karakter (for å opnå goder, kontrollere andre)..men også reaktiv (motivert av psykotiske paranoide syptomer) Aggresjonen hans ble lenge håndtert som isolerte, akutte hendelser Med andre ord.. Det ble ikke identifisert noe mønster eller sammenheng i hans aggresjonsdynamikk, som man da kunne jobbe med.

18 Lokal sikkerhet ERM 2004: Etter 4 år ved RSA, ble han overført til en lokal sikkerhetsavdeling for videre arbeid 2008: Introdusert for Early Recognition Method (ERM), som den første pasienten i Norge Han synes ERM virket ok å jobbe med og han startet med å identifisere sine forvarsler i sin ERM plan

19 Hans forvarsler Rus sug Paranoide tanker Angst Rastløshet

20 To av forvarslene Alvorlig: Jeg har planer om å få inn stoff og det gjør meg veldig urolig og stresset Moderat: Jeg tenker på de positive sidene med stoff og det stresser meg litt. Stabil: Rus sug Jeg tenker ikke på stoff og jeg føler meg rolig Paraniode tanker Alvorlig: Jeg er overbevist om at noen planlegger å drepe meg. Det gjør meg redd og sint Moderat: Jeg tror mennesker rundt meg snakker nedsettende om meg og det stresser meg Stabil: Jeg føler meg rolig og har ingen paranoide tanker eller opplevelser

21 Forvarsel (4): Rastløs Forvarsel (3) Dato Angst Dato Nivå 3: alvorlig Forvarsel (2): Rus sug Niveau 3: alvorlig Forvarsel Dato: (1): Paraniode tanker Nivå 2: moderat Dato Nivå 3: alvorlig Nivå 3: alvorlig Jeg er sikker på at noen Nivå 1: stabel planlegger å drepe Niveau Niveau meg. 2: moderat 2: moderat Det gjør meg redd og sint. Nivå 2: moderat Jeg tror mennesker Niveau 1: rundt stabel meg snakker nedsettende om meg og det stresser meg. Niveau 1: stabil Nivå 1: stabil Jeg føler meg rolig... og har ingen paranoide. tanker eller opplevelser x x x x T I L T A K

22 Tiltak Hans viktigste tiltak for å bli rolig/stabil Trekke seg tilbake på eget rom og: Høre på musikk, spille fotball spill på PS/PC, se en film Be om en prat med personalet: Både snakke om det som plager han akkurat nå....også prate om hverdagslige tema som fotball, filmer, nyheter etc. Gå en tur, sykkel eller biltur med personalet Spille kort, backgammon eller sjakk

23 Ser tegnene før det smeller Bladet Sykepleien 7/09

24 Fra intervjuet (etter 3 måneder med ERM) Du har vært med på ERM - prosjektet her på huset siden oktober i fjor. Hvordan er det? Jeg får kartlagt en del ting. Jeg forteller om hvordan formen er og jeg lærer meg selv å kjenne bedre. Når forvarslene øker, tar jeg kontakt. Så roer ofte det hele seg.

25 Tiltak - Når jeg kjenner forvarslene øker på går jeg noen ganger på rommet mitt for å spille spill, høre på musikk, se en film eller....jeg kontakter personalet for en prat eller for å gå en tur i nærområdet. Disse tingene gjør ofte at jeg roer meg igjen

26 Overgangene Var innlagt 5 år ved lokal sikkerhets enhet For å sikre overgang til lukket psykose enhet, var det hyppige møter og det ble utviklet gode avtaler og planer mellom pasienten og ansatte ved sikkerhet og den nye enheten. Etter 1 år ved lukket psykose enhet ble ERM videreført ved overføring til privat omsorg i kommunen ERM planen ble videreført også etter ønske fra pasienten Opplæring av nytt personale og veiledning underveis

27 Fra et intervju med pasienten i juni 2011 for å oppsummere 3 år med ERM Hans erfaringer: Forutsigbarhet Hver uke eller når jeg føler jeg trenger, har jeg ERM samtale med personalet uavhengig av hvor jeg har fått behandling. Innsikt Jeg har blitt mer kjent med meg selv og de forvarslene som oppstår når jeg ikke har det bra Egenomsorg Når jeg kjenner at jeg begynner å bli ustabil, klarer jeg oftere å gjøre noe før jeg blir aggressiv

28 Fra et intervju med pasienten i juni 2011 for å oppsummere 3 år med ERM Hans erfaringer: Hindre tilbakefall Selv om jeg noe ganger kan bli sint og frustrert, så har jeg ikke vært voldelig eller truende mot noen siden jeg begynte å jobbe med meg selv og ERM

29 Oppsummering av 3 år med ERM ERM erfaringer fra behandlere/personalet side: Brobygger mellom behandlingsnivåene Behandlingskontinuitet og samarbeid i fht viktige områder Trenger ikke starte på nytt ved overganger Styrker samhandlingen mellom pasient/bruker og personalet Fokus endres fra risikohåndtering til egenomsorg Kilde: Samtaler og intervju med personalet og ledere ved alle 3 nivåer

30 REFERANSER Birchwood M. (1992) Early Intervention in Schizophrenia: Theoretical background and clinical strategies. British Journal of psychiatry, Bjørkly S.(2004) Risk management in the transition between forensic institutions and the community; A literature review and introduction to a milieu treatment approach. International Journal of Forensic Mental Health, 3(1), Fluttert F, B. Van Meijel, H. Nijman, C. Webster & M. Grypdonck (2008) Risk Management by Early Recognition of Warning Signs in Patients in Forensic Psychiatric Care. Archives of Psychiatric nursing, Vol.22, No.4 (August), Fluttert F, Van Meijel B, Nijman H, Bjørkly S and Grypdonck M (2010) Preventing aggressive incidents and seclusions in forensic care by means of the Early Recognition Method Journal of Clinical Nursing: /j Eidhammer G, Knutzen M, Fluttert F (2010). Early Recognition Method, Pilot Project Report. Centre of research and education in forensic psychiatry. Project report Fluttert F., B. Van Meijel, H. Nijman, S. Bjørkly, M. Grypdonck (2010). Detached Concern of Forensic Mental Health Nurses to patients with regard to the Early Recognition Method. Archives of Psychiatric Nursing, 24, 4, Fluttert F., B. Van Meijel, M. Van Leeuwen, S. Bjørkly, H. Nijman, M. Grypdonck (2010). The development of the Forensic Early warning Signs of Aggression inventory [FESAI]: Preliminary findings. Towards a better management of inpatient aggression. Archives of Psychiatric Nursing.

ERM Planen (Early Detection Plan)

ERM Planen (Early Detection Plan) Early Recognition Method (ERM) ERM Planen (Early Detection Plan) Pasient: Kontaktperson: Dato: 2015 Frans Fluttert,, Gunnar Eidhammer & Maria Knutzen. Alle rettigheter er forbeholdt. Ingenting i denne

Detaljer

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst Early Recognition Method - ERM Pilotfase 2-2009-2013 Gunnar Eidhammer Frans Fluttert, Maria Knutzen, Stål Bjørkly Kompetansesenterets

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp

TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp TIPS Sør-Øst PSYKOSE retningslinjer for førstehjelp Hvordan vet jeg at en person er psykotisk? Tidlige symtomer ved psykose Hvordan bør jeg håndtere en person som viser psykotiske symptomer? Hvordan kan

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset En avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim, Psykisk helsevern. Kompetansesenteret er en av fire seksjoner ved den regionale

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Innsikt i egen risiko. Presentasjon av Spesialergoterapeut Monica Valsø Slind Spesialvernepleier Tanja Bjerkeseth Kummermo

Innsikt i egen risiko. Presentasjon av Spesialergoterapeut Monica Valsø Slind Spesialvernepleier Tanja Bjerkeseth Kummermo Innsikt i egen risiko Presentasjon av Spesialergoterapeut Monica Valsø Slind Spesialvernepleier Tanja Bjerkeseth Kummermo Sentral Fagenhet for tvungen omsorg Fagteam, sengepost og tiltak 5 sengeplasser

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002 SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

FOREBYGGING AV AGGRESJON OG VOLD.

FOREBYGGING AV AGGRESJON OG VOLD. FOREBYGGING AV AGGRESJON OG VOLD. Opplæringsmanual og innhold. Av Simen Sæhlie Brøset- Regional Sikkerhetsavdeling Post A og B: 5 senger; 5 stillinger per sengeplass Post C: 6-8 senger; 3-4 stillinger

Detaljer

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar

Detaljer

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Truende situasjoner. Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL. Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS

Truende situasjoner. Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL. Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS Truende situasjoner Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS Disposisjon Lovverk/direktiver/avtaler Risikovurdering Forebygging

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken

Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken DPS Strømme Mandal Lite føringer på innhold og materielle

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser

Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser { MongoBob alias: Vegard Henriksen /Spesialkonsulent/behandler

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..

Detaljer

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge. Akuttnettverkets samling Psykolog Aksel Inge Sinding

Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge. Akuttnettverkets samling Psykolog Aksel Inge Sinding Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge Akuttnettverkets samling 03.04.17 Psykolog Aksel Inge Sinding Rapport om bruk av simulering i akuttpsykiatrien Bestillingsverk fra Akuttnettverket

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen 1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F KVALITETSREGISTER FOR BRUK AV TVANG OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN 1 0 Å R S M A R K E R I N G FA G S E N T E R E T F O R M E D I S I N S K E K V A L I T E T S R E G I S T R E I H E L S E V E S

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Centre for research and education in forensic psychiatry

Centre for research and education in forensic psychiatry Centre for research and education in forensic psychiatry Early Recognition Method (ERM) Pilot Project Report Gunnar Eidhammer Maria Knutzen Frans Fluttert Project Report 2010-1 Early Recognition Method

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen hvorfor angår det i liten grad samfunnet? Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo Universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Hvordan avdekker vi mobbing?

Hvordan avdekker vi mobbing? Hvordan avdekker vi mobbing? Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer