Early Recognition Method (ERM) - brukermedvirkning og samhandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Early Recognition Method (ERM) - brukermedvirkning og samhandling"

Transkript

1 Early Recognition Method (ERM) - brukermedvirkning og samhandling B. Van Meijel PhD Tvangskonferansen Hamar 2013 Gunnar Eidhammer Frans Fluttert Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Prof. dr. M. Grypdonck Prof dr. H. Nijman Prof dr. S. Bjørkly for Helseregion Sør Øst Klinikk for rus og psykiatri Vestre viken HF Høgskolen i Molde FPC Dr. S. Van Mesdag Forensic Psychiatric Hospital The Netherlands

2 Forvarsler Endringer i pasientens persepsjon, tankemønster og atferd i første fase mot tilbakefall Signature risk signs, Idiosyncratic based (Fluttert et al. 2008, Webster et al. 2004) (Birchwood 2001, Fluttert et al. 2008, oversatt G Eidhammer 2009) Inside versus outside behaviours (Fluttert et al. 2008, 2011)

3 Tilbakefallsprosessen Symptomer og / eller Stressnivå Utvikling av tilbakefall Krise krise- intervensjon baseline tidlig intervensjon Tid ERM Forvarsler

4 Early Recognition Method (ERM) Van Meijel, Fluttert 2006, 2008 Faser 1: Introduksjon 2: Identifikasjon 4: Tiltak 3: kartlegge/samtaler Frans Juni Fluttert 2009 Copyright

5 FASE 1 Introduksjon til ERM Vurdering av pasientens situasjon - motivasjon Innsikt symptomer - nettverk/familie Avgjør om nettverk/familie kan involveres I ERM JA, pasienten samarbeider Vil pasienten samarbeide/ Er pas i stand til å samarbeide om ERM? NEI, pasienten kan ikke NEI, pasienten ønsker ikke Introduksjon til ERM FASE 2 Identifisering av forvarsler med eller uten pasienten (avhengig av fase 1) Beskrive forvarsler i Min ERM plan. FASE 3 Når pasienten samarbeider: Diskuter med pasienten hvordan han kan kjenne igjen egne forvarsler FASE 4 Beskriv tiltak I tiltaksplanen I forhold til forvarslene.(fortrinnsvis sammen med pasienten) Fortsett med fase 2 men uten pasienten. Diskuter med kollegaer hvordan situasjonen kan forbedres i et forsøk på å involvere pasienten. Fortsett dernest med Fase 2. Hvis det avgjøres at pasienten ikke skal aktivt involveres på nåværende tidspunkt, fortsett til fase 2 uten pasientens aktive engasjement. Min ERM plan Forvarsler Min ERM plan Tiltak

6 Introduksjon til ERM 1.Fase - Introduksjon FAKTORER SOM PÅVIRKER Motivasjon / motstand Innsikt / erkjennelse av alvorlighet Nåværende symptomer Sosialt nettverk Oppsummering

7 Fase 2. Identifisering av forvarslene Pasient Sosialt nettverk Miljøterapeut Primære forvarsler Sekundære forvarsler

8 Pasient 1. Irritasjon 2. Lav selvtillit 3. Stamming 4. Utålmodighet 5. Flashback Sosialt nettverk 1. Krevende atferd 2. Kontinuerlig prat 3. Rare historier 4. Offer rolle 5. Mistenksom Eksempel 1. irritasjon 2. Mistenksom 3. Flashback s 4. Stamming Miljøterapeut 1. Usammenhengende prat 2. Kroppslig ubehag 3. Rare historier 4. Verbalt ufin 5. Mistenksom 1.Kroppslig ubehag 2. Verbalt ufin

9 Forvarsel (5): Endring i spise, drikkevaner Forvarsel (4): Økt grad av sinne, frustrasjon Datum Forvarsel (3) Redusert aktivitet Datum Niveau 3: ernstig Datum Ik voel woede bij Forvarsel (2): Klager Niveau mer 3: på ernstig å ha fysiske plager licht in mijn ogen Niveau 3: ernstig Forvarsel (1): IRRITASJON Ik voel woede bij Datum Ik voel woede bij licht in mijn ogen Dato licht in mijn ogen Niveau 2: matig aanwezig Niveau 3: ernstig Ik trek me terug en plak Nivå 3: alvorlig Niveau 2: de matig ramen aanwezig Ik voel Niveau woede bij 2: matig aanwezig dicht om daglicht Jeg er irritert hver dag og får licht in mijn ogen te vermijden Ik trek me terug Ik trek plak hodepine me terug en plak i de sammenhenger x de ramen dicht de om ramen daglicht dicht Niveau om daglicht 1: normaal / stabiel te vermijden te vermijden Ik vermijd zonlicht maar Niveau 2: matig aanwezig Nivå 2: moderat Niveau 1: normaal / stabiel Kan overige licht wel Niveau 1: Verdragen... normaal / stabiel Jeg blir ofre irretert Ik vermijd og zonlicht maar Ik trek me terug en plak. Unngar kontakt Kan med overige andre licht Ik wel vermijd zonlicht maar de ramen dicht om daglicht x x Verdragen... Kan overige licht wel te vermijden. Verdragen... Nivå 1: stabil. Selv om Niveau memmesker 1: normaal rundt / stabiel Meg gjør Ik meg vermijd irretert zonlicht maar Holder jeg Kan meg overige rolig licht wel Verdragen.... x T I L T A K

10 Fase 4. ERM-Tiltak Hvilke stressede situasjoner må jeg unngå? Når jeg merker at forvarsler oppstår må jeg sørge for at jeg ikke kommer i situasjoner som øker mitt stress og spenningsnivå. Det er situasjoner som jeg vet fra tidligere erfaring vil øke mitt stress og spenningsnivå. Hva kan jeg selv gjøre? Når jeg merker at forvarsler oppstår, kan jeg gjøre handlinger som fører til at jeg føler meg mer stabil og rolig igjen. Disse tiltakene er: Hva kan personer jeg har i min nære omgivelse/nettverk gjøre? Når forvarsler oppstår, kan personer i min nære omgivelse/nettverk bidra til støtte ved å gjøre følgende tiltak: Hva bør miljøpersonalet gjøre? Når forvarsler oppstår kan personalet/kontaktperson iverksette tiltak som: Bidrar til å gjenopprette stabilitet, støtter og trygger personer i min umiddelbare nærhet. Tiltak som er iverksatt av personalet: Tiltak som er foreslått av pasienten selv Tiltak som er anbefalt av andre personer

11

12 Forensic Early Signs of Aggression Inventory (FESAI) SKJEMA FOR FORVARSLER [FESAI-NO] FESAI kategori 1. Endringer i daglige aktiviteter 2. Sosial isolasjon, redusert sosial kontakt 3. Endring i egenomsorg 4. Fysiske forandringer 5. Endringer i behov for rusmidler og medisiner 6. Kognitive forandringer 7. Motløshet og angst 8. Anspenthet, agitasjon, sinne 9. Antisosial atferd 10.Grenseløshet og impulsivitet 11.Mer (ekstrem) seksuell fantasi, behov, atferd 12.Kriminell atferd 13.Irrasjonelle tanker eller oppfattelser 14.Svært spesielle atferds forandringer 15.Andre forvarsler.. Sosial isolasjon, redusert sosial kontakt a) Økt overfladisk kontakt b) Unngår øyekontakt c) Økt grad av isolasjon, tilbaketrekning d) Forlater samtaler eller andre aktiviteter Kognitive forandringe a) Større problemer å tenke, huske, konsentrere seg b) Økt grad av assossiasjons forstyrrelser eller mer, kaotisk tankemønster Anspenthet, agitasjon, sinne a)mindre åpen for andres ideer, tanker, eller forslag b) Opplever økt grad av stress c) Økt grad av sinne, frustrasjon og/eller anspenthet d) Responderer i økt grad med verbal, fysisk aggresjon e) Økt grad av undertrykte følelser Svært spesielle atferdsforandringer a) Særegen individuell atferd b) Endring i spise, drikkevaner, mønster c) Snakker på en anderledes måte

13 Frequency Severity (SOAS-R) 0,35 1 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 care as usual exposure 0,8 0,6 0,4 0,2 care as usual exposure 0 a b 0 c d a: n = 168 patients c: n = 168 patients b: n = 93 patients d: n = 93 patients

14 Case

15 Mann 32 år Paranoid Schizofreni Bakgrunn Vanskelig barndom og oppvekst, både hjemme og på skole Vokste opp i ulike fosterhjem Tidlig introdusert for alkohol, stoff og kriminalitet Da han var 14 år ble han beskrevet som en tikkende bombe av politiet (egne ord) Mange episoder med vold og antisosial atferd som tenåring (også mot familiemedlemmer) 19 år: Dreper en ung mann, på en bestialsk måte (sammen med en yngre venn). Var da påvirket av Amfetamin og alkohol

16 Han ble dømt til langvarig fengselsstraff..men etter flere innleggelser ved psykiatriske avdelinger, ble dommen konvertert og han blir overført på dom til tvungen helsevern. Paranoide forestillinger Angst Tvangshandlinger Aggressiv så vel som selvskadende/suicidal atferd Ble overført til Regional Sikkerhetsavdeling, for risikovurdering og psykiatrisk behandling Fikk diagnosen paranoid schizofreni I tillegg dyssosiale trekk

17 Aggresjon Flere aggressive hendelse både I fengselet og på psykiatrisk avdeling. Aggresjonen var både av instrumentell/proaktiv karakter (for å opnå goder, kontrollere andre)..men også reaktiv (motivert av psykotiske paranoide syptomer) Aggresjonen hans ble lenge håndtert som isolerte, akutte hendelser Med andre ord.. Det ble ikke identifisert noe mønster eller sammenheng i hans aggresjonsdynamikk, som man da kunne jobbe med.

18 Lokal sikkerhet ERM 2004: Etter 4 år ved RSA, ble han overført til en lokal sikkerhetsavdeling for videre arbeid 2008: Introdusert for Early Recognition Method (ERM), som den første pasienten i Norge Han synes ERM virket ok å jobbe med og han startet med å identifisere sine forvarsler i sin ERM plan

19 Hans forvarsler Rus sug Paranoide tanker Angst Rastløshet

20 To av forvarslene Alvorlig: Jeg har planer om å få inn stoff og det gjør meg veldig urolig og stresset Moderat: Jeg tenker på de positive sidene med stoff og det stresser meg litt. Stabil: Rus sug Jeg tenker ikke på stoff og jeg føler meg rolig Paraniode tanker Alvorlig: Jeg er overbevist om at noen planlegger å drepe meg. Det gjør meg redd og sint Moderat: Jeg tror mennesker rundt meg snakker nedsettende om meg og det stresser meg Stabil: Jeg føler meg rolig og har ingen paranoide tanker eller opplevelser

21 Forvarsel (4): Rastløs Forvarsel (3) Dato Angst Dato Nivå 3: alvorlig Forvarsel (2): Rus sug Niveau 3: alvorlig Forvarsel Dato: (1): Paraniode tanker Nivå 2: moderat Dato Nivå 3: alvorlig Nivå 3: alvorlig Jeg er sikker på at noen Nivå 1: stabel planlegger å drepe Niveau Niveau meg. 2: moderat 2: moderat Det gjør meg redd og sint. Nivå 2: moderat Jeg tror mennesker Niveau 1: rundt stabel meg snakker nedsettende om meg og det stresser meg. Niveau 1: stabil Nivå 1: stabil Jeg føler meg rolig... og har ingen paranoide. tanker eller opplevelser x x x x T I L T A K

22 Tiltak Hans viktigste tiltak for å bli rolig/stabil Trekke seg tilbake på eget rom og: Høre på musikk, spille fotball spill på PS/PC, se en film Be om en prat med personalet: Både snakke om det som plager han akkurat nå....også prate om hverdagslige tema som fotball, filmer, nyheter etc. Gå en tur, sykkel eller biltur med personalet Spille kort, backgammon eller sjakk

23 Ser tegnene før det smeller Bladet Sykepleien 7/09

24 Fra intervjuet (etter 3 måneder med ERM) Du har vært med på ERM - prosjektet her på huset siden oktober i fjor. Hvordan er det? Jeg får kartlagt en del ting. Jeg forteller om hvordan formen er og jeg lærer meg selv å kjenne bedre. Når forvarslene øker, tar jeg kontakt. Så roer ofte det hele seg.

25 Tiltak - Når jeg kjenner forvarslene øker på går jeg noen ganger på rommet mitt for å spille spill, høre på musikk, se en film eller....jeg kontakter personalet for en prat eller for å gå en tur i nærområdet. Disse tingene gjør ofte at jeg roer meg igjen

26 Overgangene Var innlagt 5 år ved lokal sikkerhets enhet For å sikre overgang til lukket psykose enhet, var det hyppige møter og det ble utviklet gode avtaler og planer mellom pasienten og ansatte ved sikkerhet og den nye enheten. Etter 1 år ved lukket psykose enhet ble ERM videreført ved overføring til privat omsorg i kommunen ERM planen ble videreført også etter ønske fra pasienten Opplæring av nytt personale og veiledning underveis

27 Fra et intervju med pasienten i juni 2011 for å oppsummere 3 år med ERM Hans erfaringer: Forutsigbarhet Hver uke eller når jeg føler jeg trenger, har jeg ERM samtale med personalet uavhengig av hvor jeg har fått behandling. Innsikt Jeg har blitt mer kjent med meg selv og de forvarslene som oppstår når jeg ikke har det bra Egenomsorg Når jeg kjenner at jeg begynner å bli ustabil, klarer jeg oftere å gjøre noe før jeg blir aggressiv

28 Fra et intervju med pasienten i juni 2011 for å oppsummere 3 år med ERM Hans erfaringer: Hindre tilbakefall Selv om jeg noe ganger kan bli sint og frustrert, så har jeg ikke vært voldelig eller truende mot noen siden jeg begynte å jobbe med meg selv og ERM

29 Oppsummering av 3 år med ERM ERM erfaringer fra behandlere/personalet side: Brobygger mellom behandlingsnivåene Behandlingskontinuitet og samarbeid i fht viktige områder Trenger ikke starte på nytt ved overganger Styrker samhandlingen mellom pasient/bruker og personalet Fokus endres fra risikohåndtering til egenomsorg Kilde: Samtaler og intervju med personalet og ledere ved alle 3 nivåer

30 REFERANSER Birchwood M. (1992) Early Intervention in Schizophrenia: Theoretical background and clinical strategies. British Journal of psychiatry, Bjørkly S.(2004) Risk management in the transition between forensic institutions and the community; A literature review and introduction to a milieu treatment approach. International Journal of Forensic Mental Health, 3(1), Fluttert F, B. Van Meijel, H. Nijman, C. Webster & M. Grypdonck (2008) Risk Management by Early Recognition of Warning Signs in Patients in Forensic Psychiatric Care. Archives of Psychiatric nursing, Vol.22, No.4 (August), Fluttert F, Van Meijel B, Nijman H, Bjørkly S and Grypdonck M (2010) Preventing aggressive incidents and seclusions in forensic care by means of the Early Recognition Method Journal of Clinical Nursing: /j Eidhammer G, Knutzen M, Fluttert F (2010). Early Recognition Method, Pilot Project Report. Centre of research and education in forensic psychiatry. Project report Fluttert F., B. Van Meijel, H. Nijman, S. Bjørkly, M. Grypdonck (2010). Detached Concern of Forensic Mental Health Nurses to patients with regard to the Early Recognition Method. Archives of Psychiatric Nursing, 24, 4, Fluttert F., B. Van Meijel, M. Van Leeuwen, S. Bjørkly, H. Nijman, M. Grypdonck (2010). The development of the Forensic Early warning Signs of Aggression inventory [FESAI]: Preliminary findings. Towards a better management of inpatient aggression. Archives of Psychiatric Nursing.

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst Early Recognition Method - ERM Pilotfase 2-2009-2013 Gunnar Eidhammer Frans Fluttert, Maria Knutzen, Stål Bjørkly Kompetansesenterets

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset En avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim, Psykisk helsevern. Kompetansesenteret er en av fire seksjoner ved den regionale

Detaljer

TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp

TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp TIPS Sør-Øst PSYKOSE retningslinjer for førstehjelp Hvordan vet jeg at en person er psykotisk? Tidlige symtomer ved psykose Hvordan bør jeg håndtere en person som viser psykotiske symptomer? Hvordan kan

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Miljøterapi i døgnenhet

Miljøterapi i døgnenhet Miljøterapi i døgnenhet Definisjon Miljøterapi/ miljøterapeutisk behandling: Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

REGISTRERINGSSKJEMA FOR AGGRESSIV ATFERD (REFA) Copyright 1994/1996 Stål Bjørkly

REGISTRERINGSSKJEMA FOR AGGRESSIV ATFERD (REFA) Copyright 1994/1996 Stål Bjørkly REGISTRERINGSSKJEMA FOR AGGRESSIV ATFERD (REFA) BRUKERVEILEDNING STÅL BJØRKLY Copyright 1994/1996 Stål Bjørkly OM SÅRBARHET OG AGGRESJON De fleste har sikkert erfart at vår selvkontroll over reaksjoner

Detaljer

Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet

Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet Siri Weisæth Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST

Detaljer

Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri

Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri Pepper og joggesko 8. 9.12.10 Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri Sigrid Medhus a,c, Jon Mordal a,c, Bjørn Holm c, Jørg Mørland b Jørgen G. Bramness a,b a: Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming Psykoser hos mennesker med utviklingshemming NAFO, 2009 Foreleser: Anne Gro Innstrand Spesialist i klinisk psykologi/habilitering Tilknyttet: Ridderne, Oslo medisinske senter og Engen psykologsenter. Stress-sårbarhetsmodellen

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

Centre for research and education in forensic psychiatry

Centre for research and education in forensic psychiatry Centre for research and education in forensic psychiatry Early Recognition Method (ERM) Pilot Project Report Gunnar Eidhammer Maria Knutzen Frans Fluttert Project Report 2010-1 Early Recognition Method

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo Avdeling for Rusrelatert psykiatri og avhengighet Har ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, jfr. gjeldene lovverk. Avdelingens ens ledelse er lokalisert på Sanderud d i

Detaljer

- Innfallsvinkler til å forstå og møte truende og aggressive pasienter

- Innfallsvinkler til å forstå og møte truende og aggressive pasienter - Innfallsvinkler til å forstå og møte truende og aggressive pasienter REGIONKONFERANSE HELSE SØR-ØST for kontorfaglige 26.4.16 Gunnar Eidhammer .KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN Kriseintervenering Konflikthåndtering

Detaljer

Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken

Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken DPS Strømme Mandal Lite føringer på innhold og materielle

Detaljer

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, Oslo universitetssykehus TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE

Detaljer

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J

Detaljer

Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum

Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum Økt 1 Ideer til intervensjonsstudier for å redusere tvang? Hvordan gjøre tvang mer sjeldent? Ettervern, bryte negative. Langtidsplan

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Risikovurdering: Vold hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser

Risikovurdering: Vold hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser Risikovurdering: Vold hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser Stål Bjørkly Høgskolen i Molde Kompetansesenter for rettspsykiatri, Oslo universitetssykehus Temaoversikt Definisjon av aggresjon og

Detaljer

Elisabeth Haug sept. 2009 1

Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE

Detaljer

Unge som begår overgrep

Unge som begår overgrep Unge som begår overgrep Fagkonferansen 2014 Hell 12.11.14 Begår barn og unge seksuelle overgrep? Hvem, hvor mange er det i så fall snakk om? Hvor er disse barna og ungdommene? Hvorfor begår de overgrep?

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer