Fra Rettighet til lønnsomhet Medvirkning som undervisningstema

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra Rettighet til lønnsomhet Medvirkning som undervisningstema"

Transkript

1 Henrik Kvadsheim Seniorforsker IRIS og foreleser i Arbeidssosiologi ved UiS Fra Rettighet til lønnsomhet Medvirkning som undervisningstema Foredrag ved Petroleumstilsynets konferanse 2.sep 2009 om Makt eller Avmakt Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten Innledningsvis vil jeg i dette foredraget si noe om hvordan ulike perspektiv på medvirkning gjenspeiles i måten medvirkning behandles på i undervisningssammenheng. Herunder vil jeg si noe om de problemer som er knyttet til seinere års vektlegging på medvirkning fra et ledelsesperspektiv. Med dette som bakgrunn vil jeg si noe om hvordan vi behandler medvirkning som tema i det kurset i arbeidssosiologi som vi arrangerer på UiS. Medvirkning handler om å oppnå innflytelse. Opp gjennom tidende har ulike begrunnelser blitt vektlagt for hvorfor medvirkning er viktig i arbeidslivet. Jeg kan trekke fram 5 slike begrunnelser: 1. Det politiske / samfunnsmessige perspektiv: Medvirkning som middel i demokratiseringen av samfunnet. Dette innebærer et overordnet perspektiv på ansatte som borgere i samfunnet, der alle borgerne skal ha mulighet og rett til å kunne påvirke de samfunnsmessige forhold som angår en - inkludert forholdene på det stedet der en tilbringer mesteparten av dagen! For hvorfor skal arbeidslivet være unntatt målsetningene og premissene for demokratiets virkemåte? Demokratiforskeren Carole Pateman la i si tid også stor vekt på at evnen til å delta i et demokrati ikke er medfødt. Kompetanse og motivasjon for å delta i et demokrati, samt forståelse for de demokratiske spilleregler er noe som må læres. Og hva er da mer naturlig enn å tilegne seg demokratiske ferdigheter på det stedet der en tilbringer mesteparten av dagen - altså i arbeidslivet. 2. Det maktpolitiske perspektiv eller ansattes perspektiv: Medvirkning for å oppnå innflytelse i beslutningsprosesser Denne begrunnelsen angår den skjeve maktfordelingen i arbeidslivet, som er et resultat av at styringsretten er knyttet til eiendomsretten. En måte å modifisere styringsretten på, og utjevne den skjeve maktfordelingen går gjennom å tilrettelegge for medvirkning og medbestemmelse fra de ansatte. Fagforeningene har tradisjonelt vært en drivkraft for medvirkning med utgangspunkt i dette perspektivet. Den anerkjente amerikanske demokrati-professoren Robert K.Dahl har i denne sammenheng omtalt fagforeningenes rolle som et motmakt-redskap innenfor en i utgangspunktet udemokratisk styringsstruktur. 1

2 3. Medvirkning som konfliktdempende middel. Denne innfallsvinkelen er mer organisasjonsrettet og vektlegger medvirkning, samarbeid og commitment som en måte å dempe konfliktpotensialet i arbeidslivet. For eksempel er det færre arbeidskonflikter i norsk arbeidsliv sammenliknet med andre europeiske land, noe som kan tilskrives vår institusjonaliserte vektlegging på medvirkning og samarbeid. 4. Fra 60/70-tallet: Medvirkning som mål og middel for bedre arbeidsmiljø Den norske arbeidsmiljøloven var unik i sin tid ved at denne vektla medvirkning både som en arbeidsmiljøfaktor i seg selv, og som et virkemiddel for å løfte fram ansattes erfaringer og kompetanse i arbeidsmiljøforbedringsarbeidet. AML kan også sies å ha forgrepet den senere vektleggingen på ansattes medvirking som et produktivitetsanliggende. 5. Fra 80-tallet: Medvirkning som produktivitetsfremmende middel. Denne tilnærmingen kom for fullt med japansk ledelsesfilosofi fra 80-tallet av, og ble etter hvert innarbeidet i flere typer ledelses- og organiseringskonsepter, som TQM, HRM, lærende organisasjoner, gjennom Empowerment-begrepet og lignende Disse 5 begrunnelsene kan sies å lede opp til to grunnleggende ulike måter å forstå medvirkning på, hhv. 1. Medvirkning som en rettighet for ansatte - i kraft av ansattes status som borgere i samfunnet og deres naturlige rett til å være med å kunne påvirke - både utenfor og i arbeidslivet. 2. Medvirkning som virkemiddel for å oppnå noe annet - for eksempel økt lønnsomhet/produktivitet eller bedre arbeidsmiljø Disse to forståelsesrammene har implikasjoner for den institusjonelle forankringen av medvirkning: Medvirkning som rettighet for de ansatte ivaretas i stor grad gjennom lovog avtaleverket. Medvirkning som virkemiddel har en løsere forankring, ikke minst der medvirkning sees på som noe skal bidra til økt produktivitet. Konsekvenser for valg fokus i undervisningsøyensmed: Hvilke perspektiver eller tilnærming man legger til grunn, vil virke inn på hvordan man behandler medvirkning som tema i undervisningsøyensmed. Medvirkning som tema i samfunnsdebatten ble drevet fram gjennom rettighetsperspektivet, men det har i seinere år skjedd en forskyvning, slik at medvirkning i dag har fått størst oppmerksomhet som produktivitetsvirkemiddel. Dette gjenspeiler seg også i hvordan det i seinere år behandles i undervisningssammenheng. Det kommer til uttrykk gjennom vektlegging på medvirkningens rolle/funksjon innenfor ledelseskonsepter som HRM, TQM som behandles i flere økonomi- og ingeniørrettete studier. 2

3 Hvorfor har medvirkningen blitt en del av denne ledelsestenkningen? Jeg vil peke på tre forhold: 1. Et mer komplekst og kompetansebasert næringsliv har ført til økt vekt på ansattes lokale kunnskap, erfaringer og kreativitet. Jmf. AML som også kan sies å ha foregrepet dette 2. Vektlegging på, og anerkjennelse av ansattes opplevelse av å være kompetente & bli motivert for å gjøre noe med egen situasjon 3. Medvirkning som betingelse for engasjement og forpliktelse i så vel utførelse som utvikling av virksomheten (jmf. AML) Flere studier har også vist sammenhengen mellom medvirkning og motivasjon, redusert fravær og konfliktnivå, bedre kunnskapsutnyttelse og læring, samt endringer i produktivitet, konkurranseevne og lønnsomhet. Den ledelsesforankrete vektleggingen på medvirkning kommer i dag til uttrykk på ulike måter i arbeidslivet, der to kjennetegn gjerne er: 1) Økt bemyndigelsen av enkeltansatte eller Empowerment altså at enkeltansatte får større innflytelse og ansvar knyttet til sin arbeidssituasjon, og 2) Ulike forsøk på å etablere prosesser der ansatte i større grad skal få komme til orde. Medvirkningens skyggeside Dette var da teorien, men hva forteller så virkeligheten? Jeg vil trekke fram to nøkkelbegreper som har vært framme i senere års medvirkningslitteratur, og som illustrerer at det ikke alltid er så lett å omsette teori i praksis hhv: 1) Sentralisert desentralisering og, 2) Åpne uforpliktende miljø Ad. 1) I tråd med de nye ledelsestrendene har det gradvis blitt lagt økt vekt på selvstendiggjøring - empowerment - av ansatte i produksjonen, forstått som en frisetting av de menneskelige ressurser, og da basert på den erfaringskompetanse ansatte antas å ha i arbeidet. Den direkte medvirking blir således sett på som en konkurransefaktor. Dette har vært typisk for kunnskapsbasert virksomhet. Resultatet blir imidlertid ofte at ansatte får økt bemyndigelse og ansvar, men ikke tilstrekkelig med ressurser. Moderne målstyring er et uttrykk for dette: - Kravene til resultater i form av fakturering, salg fastsettes sentralt men ansvaret for å realisere dem legges på den enkelte. Dvs. at man har gjerne fått økt grad av selvbestemmelse knyttet til egen arbeidssituasjon, men rammene for utøvelsen av selvbestemmelse, er i større grad sentralisert og flyttet ut av de ansattes kontroll og mestringsevne. Flere undersøkelser viser at dette bidrar til overbelastning, stress og tidlig utbrenthet. Dette har reist kritiske spørsmål om Empowerment bare er et nytt forsøk på å putte den overordnete inn i hodet på de ansatte? 3

4 Ad. 2) Det andre punktet er mer knyttet til problem i produksjonsrelatert virksomhet. I følge seniorforsker ved SINTEF Lars Andersen har det vært en bevegelse fra det Andersen kaller toppstyrte organisasjoner med taust miljø mot toppstyrte organisasjoner med et åpent uforpliktende miljø. I motsetning til den tidligere autoritære ledelsen møter nå de ansatte en forståelsesfull og smilende ledelse, der det snakkes mye om medvirkning og demokrati, men der de ansatte opplever at det ikke er reelt når det kommer til stykket. Ansatte legger ned engasjement, tid og krefter i deltakelse, men der de etter hvert opplever at det ikke har praktiske konsekvenser. Informasjon og ytringer når ikke fram til der beslutningene tas. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom ustrukturerte, uforpliktende og lite målrettete møter med uklar kobling til ledelsens beslutningsfora der møtene fungerer mer som anledninger for ansatte til å tømme ut frustrasjon. Resultatet blir gjerne at folk går trett, og etter hvert ikke orker å ta opp saker mer, noe som igjen fører til frustrasjon, utbrenthet og sykefravær Begge disse beskrivelsene illustrerer at ansatte opplever mer ansvar i lys av de nye ledelsestrender, men uten at vilkårene er til stede reelt for å utøve myndighet. Så hvorfor er dette med ledelsesforankret medvirkning så vanskelig å få til? Selv mener jeg at en vesentlig del av problemene ligger i at: 1) I forventningene til medvirkningens rolle og potensiale tar en ikke tilstrekkelig innover seg at næringslivet ikke er et demokrati, men en maktstruktur, der styringsretten fremdeles rår. Jmf. det uklare skille som en gjerne opererer med innenfor ledelseslitteraturen, mellom begreper som deltakelse vs. medbestemmelse. 2) Innenfor denne maktstrukturen er det fremdeles interessemotsetninger mellom de som styrer og de som blir styrt. Og enhver organisasjon vil nødvendigvis være i en permanent tilstand av dynamisk spenning - som et resultat av disse iboende interessekonfliktene. Dette illustrerer for så vidt behovet for å dra med seg perspektiver som også ser medvirkning fra et mer makt- og rettighetsperspektiv når en skal undervise og promotere medvirkning, - og at en ikke bare vektlegger medvirkning ut fra et harmoniperspektiv med fokus på alle tenkelige positive nytteeffekter, enten det er lønnsomhet eller arbeidsmiljø Innhold i arbeidslivssosiologi kurset ved UiS Vektleggingen på interessemotsetninger, konflikter og makt er emner som vi forsøker å ivareta i vårt eget kurs i arbeidslivssosiologi. Arbeidslivsosiologi som tema innebærer at vi ser på strukturer, prosesser og samhandling i arbeidslivet -. i lys av både de grunnleggende interesse motsetninger som preger arbeidslivet, så vel som i lys av de forhold som har en mer integrerende og konsensusskapende effekt. 4

5 Samtidig legger vi vekt på å få fram betydningen av det institusjonelle rammeverket som har blitt utviklet, og som både medvirkning og annen arbeidslivsrelatert samhandling skjer innenfor. Medvirkningens rolle eller potensiale kan ikke løsrives fra den overordete institusjonelle og historiske kontekst som den skjer innenfor. I norsk kontekst er det for eksempel et poeng at det er fagforeningen/lo og de offentlige lovog avtaler som gjennom historien har vist seg å være de viktigste drivkreftene i utvikling og forankring av medvirkningen. Et viktig utgangspunkt for vår tilnærming i kurset er at interessemotsetninger mellom ledelse og ansatte har en konstituerende effekt på den samhandling som skjer i arbeidslivet, og at disse motsetningene, samt de rådende maktstrukturene, gir grunnlag for ulike motstandstrategier fra de ansatte sin side. Det kan enten være motstand i uformell form - jmf Sverre Lysgård sin studie av Arbeidekollektivet og hans beskrivelse av det uformelle samtykket mellom de ansatte knyttet til hvordan de skulle framstå overfor ledelsen eller i formelle former uttrykt gjennom fagforeninger og tillitsvalgte. Således kan en ikke se på fagforeningene som en aktør som forårsaker konflikt i seg selv da er det mer naturlig å se på dem som et uttrykk for den motstand og de sektorinteresser som vil være der uansett. Dette er noe selvsagt i en norsk kontekst men den fremstilles ikke slik i ledelseslitteraturen. Mht. den formelle motstand, legger vi vekt på å beskrive det institusjonelle rammeverket som regulerer hvordan disse interessemotsetningene skal få utspille seg og løses, dvs. at vi har fokus på de konfliktløsningsmekanismer som ligger i lovverk og praksis. Herunder ser vi på det som viktig å gi innblikk i den norske og skandinaviske modellen, som på bedriftsnivå kjennetegnes av en forhandlings- og samarbeidskultur om bedriftenes rammebetingelser. Samarbeid i den norske modellen er basert på gjensidig anerkjennelse av de ulike interesser og partenes rolle. Denne samarbeidsmodellen har resultert i flere særegne prosedyrer og institusjoner, altså ulike reguleringer og samarbeidsutvalg mellom ansattes representanter og ledelsen, og utgjør det rammeverket som gjør det mulig å oppnå samarbeid mellom de ulike interesser. Over tid har dette rammeverket bidratt til modifisere effektene av den iboende eiendoms- og styringsstrukturen i norsk sammenheng Gjennom vår tilnærming forsøker vi altså å vise hvordan lovverk, avtaleverk og ikke minst anerkjennelsen av fagforeningers rolle har hatt en konstituerende effekt på forventninger til, forankring og praktiseringen av medvirkning i den norske konteksten, men også utfordringer og dilemmaer innenfor dette systemet. Som ulike undertema i kurset vårt legger vi vekt på å få fram: 1. De ulike motiv og formål som ligger til grunn for å vektlegge medvirkning i arbeidslivssammenhegn 2. Hva som er det faktiske innholdet i utøvelsen av medvirkningen dvs. hvordan medvirkning kommer til uttrykk i norsk arbeidsliv i både partsrelatert, driftsmessig og utviklingsmessig sammenheng, 5

6 Når det gjelder utvikling så forsøker vi spesielt å få fram sammenhenger mellom deltakelse, utvikling, læring, men samtidig med et fokus på de dilemmaer og utfordringer som en gjerne møter nå en skal tilrettelegge for medvirkning og bruke dette i mer instrumentell forstand og da nettopp i kraft av at medvirkning utspilles innen et motsetningsbasert system. 3. Hvordan ulike former for medvirkning er institusjonelt forankret - for eksempel i lov, avtale og praksis, eller i ulike ledelseskonsepter 4. Samt hva slags effekter medvirkning har både for både produktivitet og arbeidsmiljøet, men også i spørsmål knyttet til maktfordelingen, rettigheter og utøvelse av motstand i virksomheter. Dette var en liten smakebit av hvordan vi behandler medvirkning som tema innenfor vårt kurs i Arbeidssosiologi ved UiS og hvorfor vi gjør det på denne måten. Takk for oppmerksomheten! 6

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Hvorfor medvirkning? 1. Medvirkning som middel i demokratiseringen av samfunnet. Arbeidslivet som læringsarena

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Entreprenørseminar 18.10.2011 Tone Guldbrandsen Innhold Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Formålet med arbeidstakermedvirkning Regelverkskrav Hva er Petroleumstilsynets

Detaljer

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING 3.mars 2017 Forbundssekretær Vibecke Solhaug Utgangspunkt: Loven er lik for alle Grunnloven gjelder for alle: 110, annet ledd: Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett

Detaljer

FAGBOKFORLAGET DEMOKRATI I ARBEIDSLIVET. Morten Levin, Tore Nilssen, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum. UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL j

FAGBOKFORLAGET DEMOKRATI I ARBEIDSLIVET. Morten Levin, Tore Nilssen, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum. UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL j Morten Levin, Tore Nilssen, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum DEMOKRATI I ARBEIDSLIVET DEN NORSKE SAMARBEIDSMODELLEN SOM KONKURRANSEFORTRINN n FAGBOKFORLAGET UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL j -ZENTPA! a,anfyrm

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten makt eller avmakt? Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Konferanse Valhall 2.9.

Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten makt eller avmakt? Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Konferanse Valhall 2.9. Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten makt eller avmakt? Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Konferanse Valhall 2.9.2009 Innledning Bakgrunn Hensikt Oppfølging etter konferansen Krav i regelverket

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer HR vs den norske modellen. Eivind Falkum

Norsk Ledelsesbarometer HR vs den norske modellen. Eivind Falkum Norsk Ledelsesbarometer 2015 HR vs den norske modellen Eivind Falkum Metoder Tillitsvalgte som lyttepost Kurs, seminarer, konferanser som lytteposter Dialog mellom fagforbundet Lederne og forskerne (tema

Detaljer

Medbestemmelse på arbeidsplassen. Modul

Medbestemmelse på arbeidsplassen. Modul Medbestemmelse på arbeidsplassen Modul 1 08.09.2011 1 Ulike tariffavtaler. Hovedtariffavtalen: Lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte arbeidstaker Hovedavtalen: Forholdet mellom arbeidsgiver og organisasjonene

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon

Næringslivets Hovedorganisasjon Næringslivets Hovedorganisasjon Helene Naper, advokat NHO Telemark 8.12.2017 HMS Forum Bedriften og de tillitsvalgte roller, målsetting og opptreden Informasjon, samarbeid medbestemmelse Samarbeid for

Detaljer

Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme

Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme Medvirkning i og medbestemmelse i arbeidslivet bidli Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Næringsliv, arbeidsliv og demokrati Demokrati ti på norsk Sosial

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Forholdet mellom rammebetingelser og HMS

Forholdet mellom rammebetingelser og HMS Forholdet mellom rammebetingelser og HMS Entreprenørdagen 2017 Preben H. Lindøe Prof. emeritus UiS 1 Et utgangspunkt Regimet for oppfølging av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Ledelse i sykehus. og ledelse i velferdsstaten. Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag

Ledelse i sykehus. og ledelse i velferdsstaten. Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag Ledelse i sykehus og ledelse i velferdsstaten Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag Våre hovedinstitusjoner Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos DPS Kolvereid DPS Stjørdal Noen nøkkeltall 2500 medarbeidere

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Hva kjennetegner norsk arbeidsliv? Mindre statusforskjell

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres?

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? 22. SEPTEMBER 2016 Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? Tone Alm Andreassen Kort om meg selv Dr.grad i 2004: Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat Så på

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011 Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Fusjonen som industriell strategi En felles oljearbeideridenitet? Oljefond 7000 mrd 30 000

Detaljer

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Endelig versjon 18.12.08 Vedlegg 2 Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Kompetansemodellen (fig. 1) beskriver fire hovedområder for kompetanse.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon

Detaljer

#Medbestemmelse. Tillitsvalgtkonferansen Mona Hermansen, rådgiver i Forhandlingsavdelingen

#Medbestemmelse. Tillitsvalgtkonferansen Mona Hermansen, rådgiver i Forhandlingsavdelingen #Medbestemmelse Tillitsvalgtkonferansen 2016 Mona Hermansen, rådgiver i Forhandlingsavdelingen mh@negotia.no Negotias visjon Alltid tilstede der avgjørelser tas om lønns- og arbeidsvilkår for å bidra til

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Del 1 Helsefremmende politikk og velferdsstatens utfordringer

Del 1 Helsefremmende politikk og velferdsstatens utfordringer Innholdsfortegnelse Innledning Hvordan kan samfunnsvitenskap bidra til helsefremmende arbeid?............................ 15 Om bokens plassering i forebyggende og helsefremmende arbeid....... 17 Sentrale

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

HOLDNINGSSKAPENDE NÆRVÆRSARBEID. RTW-seminar 20. september 2017

HOLDNINGSSKAPENDE NÆRVÆRSARBEID. RTW-seminar 20. september 2017 HOLDNINGSSKAPENDE NÆRVÆRSARBEID RTW-seminar 20. september 2017 Hvem er vi? Bedriftshelsetjenesten Bærum kommune Birgit Arnekleiv (birgit.arnekleiv@baerum.kommune.no) - Mastergrad i filosofi/etikk Hilde

Detaljer

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Arbeidsmiljø og arbeidsforhold handler grunnleggende om to overordnede forhold: 1. Det i en arbeidssituasjon og et arbeidsmiljø som virker motiverende, og som

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet 17 06 2014 Campus Helgeland, Mo i Rana Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet Av Tore Nilssen

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende

Detaljer

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie Godt arbeidsmiljø Tillitsvalgte Verneombud Medvirkning Medbestemmelse Arbeidsgiver

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten

Trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten Trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten Entreprenørseminar 31.10.2006 Sigve Knudsen, Petroleumstilsynet HMS-forbedring forutsetter trepartssamarbeid Trepartssamarbeidet som er etablert i petroleumsvirksomheten

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat

Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Disposisjon Den norske modellen Historisk tilbakeblikk Aktivt og passivt inntektspolitisk samarbeid Former for medbestemmelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:

Detaljer

Møte med arbeidsgiver

Møte med arbeidsgiver Møte med arbeidsgiver Forordet til hovedavtalen i KS Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og Medvirkning

NOU Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og Medvirkning NOU Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og Medvirkning Kap. 3 Skolens demokratioppdrag 3.1 Innledning... 22 3.2 Læring om, for og gjennom demokrati... 22 3.3 Demokrati som kunnskapsområde

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser Nasjonalt topplederprogram Elina Maria Ryymin Oslo, 9. april 2012 1. Bakgrunn Avdeling Legevakt og spesialistpoliklinikker Ski er en satellitt

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon Ledelseskurs Del 2 Modul B- Kommunikasjon Modul B - kommunikasjon Hva er kommunikasjon Intern og ekstern kommunikasjon Kommunikasjonskultur Kultur/ukultur Coaching som verktøy Hva er coaching? Metodikk

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Omstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse

Omstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse Omstillinger utfordringer og muligheter Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse Omstillinger Eksempler på innhold, hva : omstrukturering av organisasjonen nye arbeidsoppgaver

Detaljer

Hvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk?

Hvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk? Hvilke utfordringer representerer flat organisasjonsstruktur....for lederskap og arbeidsgiverpolitikk? Hvor lønn ikke er noe tema vi betaler det markedet krever Lederskap i kommuner utøves i det skapende

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,

Detaljer

Virker, virker ikke - Om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Temadag 1. juni 2016

Virker, virker ikke - Om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Temadag 1. juni 2016 Virker, virker ikke - Om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet Temadag 1. juni 2016 Hvorfor arbeidstakermedvirkning? Hensikten med arbeidstakermedvirkning er

Detaljer

Partssamarbeid og utvikling Samarbeid lønner seg

Partssamarbeid og utvikling Samarbeid lønner seg Partssamarbeid og utvikling Samarbeid lønner seg Temasamling i Luster kommune 17. Februar 2017 Anne K Grimsrud, Spesialrådgiver Fagforbundets omstillingsenhet Utfordringer internasjonalt, nasjonalt, lokalt

Detaljer

maktoverdragelse, disiplinering eller ansvarliggjøring? Brukermedvirkning Ole Petter Askheim: kompetansetjeneste for læring og mestring

maktoverdragelse, disiplinering eller ansvarliggjøring? Brukermedvirkning Ole Petter Askheim: kompetansetjeneste for læring og mestring Ole Petter Askheim: Brukermedvirkning maktoverdragelse, disiplinering eller ansvarliggjøring? Nasjonal forskerkonferanse Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse 3. 11.16 Brukermedvirkning

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å

Detaljer

16.09.15: Partssamarbeidet i Siemens Power Electronic Centre (PEC) i Trondheim Frank Drevland og Bård E. Ofstad

16.09.15: Partssamarbeidet i Siemens Power Electronic Centre (PEC) i Trondheim Frank Drevland og Bård E. Ofstad 16.09.15: Partssamarbeidet i Siemens Power Electronic Centre (PEC) i Trondheim Frank Drevland og Bård E. Ofstad Litt om enheten PEC 190 ansatte 70 montører 90 ingeniører Har hele verdikjeden med Salg -

Detaljer

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane februar 2015, Arnhild G. Bie-Larsen

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER revisjon av regionalplan for Hardangervidda KAMPEN OM FJELLET Om kulturelle motsetninger i verne- og forvaltningsprosesser revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda

Detaljer

Negotias tillitsvalgtkonferanse Hva skjer med medbestemmelsen når bedriftene organiserer seg i stadig mer komplekse og uoversiktlige strukturer?

Negotias tillitsvalgtkonferanse Hva skjer med medbestemmelsen når bedriftene organiserer seg i stadig mer komplekse og uoversiktlige strukturer? 1 Negotias tillitsvalgtkonferanse 2017 Hva skjer med medbestemmelsen når bedriftene organiserer seg i stadig mer komplekse og uoversiktlige strukturer? Inger Marie Hagen (imh@fafo.no) 2.komplekse og uoversiktlige

Detaljer