RYPEFJORD MARINA Planbeskrivelse

Transkript

1 1 RYPEFJORD MARINA Planbeskrivelse Dato: Rev Dato: Rypefjord Nord - Saksnr: 2010/632 Hammerfest kommune, gnr/bnr 16/2 og 17/2,5,55 RYPEFJORD MARINA AS Side 1 av 30 Rypefjord Nord saksn: 2010/632, dato

2 INNHOLD 1 SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN OG MÅLSETTING FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN MÅLSETNINGENE MED PLANFORSLAGET SAKSGANG FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLANER, VEDTAK OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PLANER SOM OPPHEVES INNENFOR OMRÅDET EIERFORHOLD BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) BELIGGENHET TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK SOLFORHOLD/LOKALKLIMA VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD GRØNNE INTERESSER KULTURMINNEVERDIER VEI OG TRAFIKKFORHOLD STØY OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING VANN OG AVLØP ENERGI PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD FORURENSNING KORT BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE FOR PLANEN SOM HAR VÆRT VURDERT BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET GENERELT ADKOMST- TRAFIKK VANN OG AVLØP VIND SOL OFFENLIG TILGJENGELIGHET I OMRÅDET BOLIGER FELLES UTEAREAL MARINA MILJØ OG ENERGIFORSYNING PARKERINGSFORHOLD STØYTILTAK AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON REKKEFØLGE AREALOVERSIKT REGULERINGSFORMÅL BYGGEFORMÅL Byggeformål OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Offentlig trafikkområde Kjørevei Side 2 av 30

3 Gangvei Annen veigrunn Parkeringsplass Småbåtanlegg FRIOMRÅDER Offentlig friområde Friområde i sjø Småbåthavn KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ESTETIKK KONSEKVENSER FOR NABOBER KULTURMINNER UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ROSANALYSE FYLLING I SJØ MILJØUNDERSØKELSE UTTALELSER OG MERKNADER BEBOERE I STRANDVEIEN, DATERT CECILIE OG RAINER HUEMER (NEDREVEIEN 21), DATERT E.M.OLSEN OG V.V.PEDERSEN (NEDREVEIEN 23), DATERT FINNMARK FYLKESKOMMUNE, DATERT FYLKESMANNEN I FINNMARK, DATERT HEIMRO EIENDOM AS (EIER AV STRANDVEIEN 7 OG MELLOMVEIEN 25- BUNNPRIS HEIMRO), DATERT KYSTVERKET, DATERT REINDRIFTSFORVATNINGEN, DATERT SAMETINGET, DATERT STATENS VEGVESEN, DATERT TELENOR NETWORKS, DATERT VEDLEGG REGULERINGSPLANKART Planforslag dater REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelser datert ILLUSTRASJONER Situasjonsplan Parkering og byggetrinn Ovenfra og front Snitt a og b Snitt c Oversikt fra tjuven Eksisterende og ny kystlinje byggetrinn Fjernvirkning Plan hustyper RAPPORTER Akvaplan-nivå AS, rapport nr KUNNGJØRINGER VARSLINGER Kunngjøringsannonse, Finnmark Dagblad, mai Varslingsbrev datert Side 3 av 30

4 Revidert varslingsbrev datert Adresseliste varslingsbrev MØTEREFERAT Referat oppstartmøte, Hammerfest kommune, UTTALELSER TIL MELDING OPPSTART Beboere i Strandveien, datert Cecilie og Rainer Huemer (Nedreveien 21), datert E.M.Olsen og V.V.Pedersen (Nedreveien 23), datert Finnmark Fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Finnmark, datert Heimro Eiendom as datert Kystverket, datert Reindriftsforvatningen, datert Sametinget, datert Statens vegvesen, datert Telenor Networks, datert Side 4 av 30

5 1 SAMMENDRAG Planforslaget søker å legge til rette for boliger med tilhørende anlegg. Denne planbeskrivelse gjør rede for bakgrunn for og innhold av planforslaget. 2 NØKKELOPPLYSNINGER Arkivsaksnr Saksnr: 2010/632 Sted Hammerfest, Rypefjord Nord Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. 16/2 og 17/2,5,55 Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Kommuneplanens arealdel: Tettstedsområde Kommunedelplan Rypefjord: Frilufts-/industriområde Reguleringsplan: Ytre Rypefjord Industri Rørvik II Industri,friområde (park, turveg og lekeplass) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Rypefjord Marina as Hammerfest kommune/dc Eiendom as Origo arkitektgruppe as Ny plans hovedformål Bolig, småbåthavn, molo med tilhørende anlegg Planområdets areal i daa ca 98 daa Ant. nye boenheter ca Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) nei Foreligger det varsel om innsigelse nei Konsekvensutredningsplikt nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Saksbehandler i kommunen Kurt Harry Johnsen Øyvind Sunquist Side 5 av 30

6 3 BAKGRUNN OG MÅLSETTING FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for planarbeidet er å få avklart mulighetene for utvikling og bebyggelse av området 3.2 MÅLSETNINGENE MED PLANFORSLAGET Målsettingen med planforslaget å utvikle den sjønære tomten i Rypefjord Nord og samtidig bedre tilgjengeligheten for nærmiljøet rundt. Formålet vil være bolig, allmennyttig/barnehage, trafikkområde, marina/molo med tilhørende anlegg samt friområde. 4 SAKSGANG Det ble holdt oppstartmøte med kommunen i Hammerfest rådhus. Melding oppstart ble kunngjort Det vises til innkomne uttalelser sammenfattet og vedlagt denne rapport. Det har i løpet av prosessen vært avholdt møter med kommunens planavdeling. 5 FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLANER, VEDTAK OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Planstatus: Relevante planer er kommuneplanens arealdel, kommunedelplan og eldre reguleringsplaner (for del av området). Området er i kommuneplanens arealdel angitt som tettstedsområde. Kommuneplanens arealdel utsnitt Side 6 av 30

7 Kommunedelplanen for Rypefjord, utsnitt Området er i kommunedelplan for Rypefjord dels angitt friluftsområde, dels industriområde. Reguleringsplan del av Rypefjordområdet 1968 Side 7 av 30

8 Regulering/reguleringsendring Rørvik II, 1979/1980 Mht. annet relevant regelverk vises generelt til parkeringsvedtekter, KDP- Vann og avløp, veileder for belysning og lysskilt i Hammerfest kommune, raskart mv. 6 PLANER SOM OPPHEVES INNENFOR OMRÅDET Foreliggende planforslag innebærer at deler av eldre plangrunnlag må erstattes, se foregående kapittel. I forhold til kommundelplanen vil del av grøntområde D24 erstattes av boligområde. I forhold til eldre reguleringsplaner vil område som tidligere var regulert til industri, bli regulert til grøntområde (i den grad kommunedelplanen formelt ikke har opphevet disse). Det er ikke utarbeidet eget planstatuskart med nøyaktig angivelse av hvilke delområder som oppheves og erstattes av dette planforslaget. Dette kan om ønskelig utføres etter nærmere avtale og supplerende opplysninger fra kommunen. 7 EIERFORHOLD Område som ønskes bebygget, fra Rørvikneset til slippen, eies av DC eiendom. 8 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 8.1 BELIGGENHET Planområdet ligger i Rypefjord i Hammerfest kommune, området er m². Og deler av området er i sjøen. Området ligger i en sørhelling ned mot sjøen, med gode sol- og utsiktsforhold. Rypefjord ligger 2 km sør for Hammerfest sentrum Side 8 av 30

9 Foto av området fra Tjuven 8.2 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Tilstøtende arealer er delvis boligområder, delvis grøntområder. Rypefjord er i dag et område for villabebyggelse på en og to etasjer. Villaene er i hovedsak små, mønetak og med frittliggende garasje og hage rundt huset. Tomtene varier i størrelse og bebyggelsen er spredt over et større område. 8.3 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Området ved Rypefjorden ligger sydvendt og er beskyttet fra nordavinden ved bergskråninger opp mot 132 meters høyde. Kommunedelplanen viser grøntområde mellom boligvei og sjø. Området fra Rørvikneset til Strandveien har imidlertid dårlig bruksverdi, med helningsvinkler mellom 27 og 60 grader. Friområdet har lite vegetasjon og går bratt i havet. Sjøkanten er følgelig lite tilgjengelig i dag. 8.4 SOLFORHOLD/LOKALKLIMA Analyse av vannstand, bølger, snøfokk og vind utdypes i egne rapporter samt sol- og skyggediagram. 8.5 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD I dag har området en stedtypisk polarvegetasjon. Der er ikke tegn til at området er brukt som hekkeplass for fugl eller av andre grunner må beskyttes / bevares. Tomten er ikke brukt for reindrift. Side 9 av 30

10 8.6 GRØNNE INTERESSER Rypefjord har potensialer for god tilgang til friluftsliv på sjø og land, det bør tilrettelegges for gangveier inn og ut av området. 8.7 KULTURMINNEVERDIER Der er ikke funnet fornminner eller andre bevaringsverdige konstruksjoner på tomten Ved utfylling i sjø vil havbunnen bli undersøkt i forbindelse med forurensninger / søppel, vrak eller annet som kan ha verdi. Havbunnen vil også bli bonitert, geologisk sammensetning og undersøkt for bæreevne. Ved store dybder til fjell kan det være nødvendig å unngå forurensning av sjø ved lenser etc. 8.8 VEI OG TRAFIKKFORHOLD Atkomst fra riksvei til Rypefjord Marina er både fra krysset Mellomveien og krysset Rørvikveien. I møter / kontakt med Statens vegvesen og Hammerfest kommune er trafikkavvikling i kryssene og tiltak definert. Vi viser til vedlagt trafikkanalyse. Det er godt tilrettelagt i Rypefjord for myke trafikkanter med gang og sykkelsti langs hele riksvei 94. Det er ca 5 min gange fra Rypefjord Marina til riksvei 94. Veien som fører til riksveien er forholdsvis lite trafikkert og har 30 km/t sone. Det finnes flere veier som fører til RV94. Når det gjelder skoleelever vil nok de benytte seg av overgangen som er ved krysset til Mellomveien. RV94 er på dette stedet meget oversiktlig og merket med gangfelt. Dette er den eneste plassen man trenger å passere riksveien for å komme til grunnskolen i Rypefjord. 8.9 STØY Vi kjenner ikke til spesielle konfliktfylte forhold knyttet til støy i eller ved planområdet OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Området er tilknyttet bussnett. Busstopp ligger i Fjordaveien ca 600m fra Rypefjord Marina.. Vi har tilrettelagt for buss og stopp ved Rypefjord Marina. Buss selskapet har ikke tatt stilling til om der vil bli åpnet for kollektiv transport ved ferdig utbygging eller oppføring av ny barnehage VANN OG AVLØP Det er offentlig vann og avløp i tilknytning til område ENERGI Det blir i dag levering av elektrisk energi til området. Side 10 av 30

11 8.13 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Planområdet ligger innenfor Fjordtun inntaksområde. Fjordtun skole er 1-10 trinns skole og har en kapasitet på totalt 350 elever. Skolesjefen har i sin prognose for elevtallet fra i dag og fram mot 2020 sagt at elevtallet vil ligge på 250 til 300 elever fram mot 2020 ved Fjordtun skole. Det vises til referat fra oppstartmøte. I gjeldende Barnehageplan for Hammerfest kommune vurderes det som nødvendig å bygge ny barnehage i Ytre Rypefjord og å bygge ny barnehage på avsatt tomt i Indrefjorddalen. Ut fra dette bør det etter planen avsettes en tomt fra 2-5 mål til den nye barnehagen i Ytre Rypefjord. Det er i foreliggende planforslag ikke lagt opp til å legge skole eller barnehage inne på området. Bakgrunnen for planen er først og fremst å få avklart mulighetene for utvikling av bebyggelse med tanke på bolig FORURENSNING Det vises til rapport utarbeidet av Akvaplan-niva AS der det konkluderes med at det bør vurderes å gjennomføre en trinn 2 risikovurdering før eventuell utbygging. 9 KORT BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE FOR PLANEN SOM HAR VÆRT VURDERT Det var på tidspunkt for melding oppstart skissert en løsning med et betydelig større inngrep i sjø. Foreliggende forslag er framkommet ved analyse bebyggelsesstruktur og landskap. Forslaget legger opp til en bebyggelse som harmonerer med omgivelsene. 10 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Side 11 av 30

12 10.1 GENERELT Planområdet som vist i annonse for melding oppstart er på ca 150 mål. Område for utfylling i sjø er på 14,6 daa. Kystlinjen som blir omfattet av planen er på ca 927. Av denne blir 584 m berørt med utbygging ADKOMST- TRAFIKK Atkomst fra riksvei Fjordaveien til planområdet fordeles mellom krysset Mellomveien og krysset Rypklubbveien. Det er ikke regnet med standardhevning av veier utenfor område som følge av utbyggingen. Det er imidlertid gjennom reguleringsplanen lagt til rette for etablering av fortau på Nedreveien, Mellomveien og Rørvikbakken. Atkomst til Rypefjord Marina vil skje fra Nedreveien og Mellomveien. Det har ikke vært mulig med ny veiføring riksvei via Strandveien pga. topografiske forhold. Det har også vært sterk motstand fra beboere i Strandveien til denne løsningen. Viser også til trafikkanalyse datert utført av Helge Hopen AS Side 12 av 30

13 10.3 VANN OG AVLØP Prosjektet kobles til eksisterende vann- og avløpsnett VIND Hovedtyngden av bebyggelsen er gruppert for at de skal virke sammen med stedets topografi. Planen er lagt opp som en teppebebyggelse slik at vinden skal løftes over bebyggelsen. Dette skal gi gode lesoner mellom husene og redusere den totale vindbelastningen på bebyggelsen. Viser til Klimaanalyse utført av Origo Arkitektgruppe AS. vest Side 13 av 30

14 10.5 SOL Bebyggelsen er lagt slik at det skal være mest mulig sol og lys på fasader og uteplasser midt på dagen. Solstude for kl 1300 Solstude for kl OFFENLIG TILGJENGELIGHET I OMRÅDET Det er lagt opp til et større felles inngangsområde i øst som også inneholder, parkeringsplass en offentlig allmenning/molo og innkjørsel/snuplass til to parkeringsetasjer under terreng. Strandsonen i dette området er i dag preget av bratt og uttrykt terreng som gjør det utilgjengelig for allmennheten. Utbyggingen legger opp til å tilgjengeliggjøre strandsonen ved å tilføre en offentlig strandpromenade /kaikant. Side 14 av 30

15 Denne promenaden ligger på et lavere nivå enn byggene og hagene som skaper en god distanse mellom det offentlige og det private (se snitt). Kaifronten følger bebyggelsens mer lineære og strenge formspråk. Det medfører korte rette linjer som brytes opp med nedganger til flytebrygger eller faste installasjoner. Det vises til vedlagte illustrasjonene, som viser en offentlig allmenning som trapper seg ned fra Nedreveien til den offentlige moloen, og marinaen BOLIGER Rypefjord er i dag et område for villabebyggelse på en og to etasjer. Villaene er i hovedsak små, mønetak og med frittliggende garasje og hage rundt huset. Tomtene varier i størrelse og bebyggelsen er spredt over et større område. Det nye prosjektet med ca boenheter konsentrert på et mindre område langs sjøen, vil fremstå som et tettsted, men kan likevel tillegges materialer og formgiving som harmonerer med eksisterende bebyggelse mht. form og struktur. Dette gjelder naust, garasjer, mindre tilbygg etc. Vi har vektlagt en moderne utforming med røtter i eksisterende tradisjoner langs kysten. Det er skissert fire ulike hovedtyper bygg for å gi rom for et miljø med mangfold. Byggenes utforming er tilpasset vindretning, utsikt og innslipp av lys. Utnyttelsesgraden kan økes ved å utvide boligtype 2 i lengderetningen og eventuelt utvide med flere etasjer innenfor reguleringsplanens mønehøyder. Fasadene bør tilpasses klimaet og det er tenkt en variasjon av for eksempel plater og glass. Vinterhager / terrasser kan glasses inn. Boligbygg 12, 13, 14,15, 16, 17 i bakkant av reguleringsområdet, vil ligge fra 1-2 etasjer over Nedreveien. Stedet Rypefjord Marina vil ikke ta sol eller utsikt fra overliggende eneboliger. Vi viser til snitt gjennom bebyggelsen som er utsendt til naboer. Boligene i bakkant mot Nedreveien har utsikt over de lavere husene nærmest sjøen (bygg 2, 4, 6 og 9 ). Den nederste etasjen er delvis innebygd i terrenget og åpner seg kun mot sørutsikten. Byggene har inngangsside i tilknytning til Nedreveien. Man har og mulighet til å komme inn med heis og trapp fra parkeringsetasjen under terreng. Størrelsen på leilighetene varierer fra ca 130m 2, 90 m 2 til 50 m 2 og byggene er fra 3-5 etasjer. Side 15 av 30

16 Boligbygg 1, 3, 5, 7, 8, 10, 11 er plassert integrert i terreng mot nord og er til dels sammenbygd med parkeringsetasjen. Byggene har gode utsiktsforhold og ligger hevet over den offentlige kai promenaden. Størrelsen på leilighetene varierer fra ca 60 m 2 og 70m 2 ( 1., 2. og 3. etasje ) til toppleilighet på ca 100m 2. Hovedinngangen er i tilknytning til tunrommene mellom byggene. Det er heis og trappforbindelse med parkering under. Boligbygg 2, 4, 6, 9 er mindre enheter - villa i rekke. Boligen strekker seg over to plan, der 1. plan delvis er innebygd i terreng med utgang til hage mot sør. Hovedinngang (plan 2) er fra nord (tunrommet). Mot sør er det lagt til rette for private hager som er hevet 1,5 meter over kaipromenaden. Størrelsen på leilighetene varierer fra 70m 2 over de to etasjene med hems. For å sikre at det ikke kommer sjøvann inn ved fremtidig havstigning er det satt en nedre grense for bebyggelse på kote +3. Skillet mellom det private og det offentlige ved kaien tydeliggjøres gjennom materialbruk og høydeforskjell. Det anbefales at boligene utformes slik at fjernvarme og felles varmeanlegg eventuelt kan benyttes. I fasadene åpner byggene seg maksimalt mot lys og solforhold, men det er og partier i fasaden som er mer lukket og gir beskyttelse mot hardt klima. I hager og fellesområder er det ønskelig med beplantning i form av klimahardfør vegetasjon. Rognebærtre er brukt som eksempel på tresort som tåler denne type klimapåkjenning. Lokket over parkering må dimensjoneres for å tåle en høy grad av beplantning FELLES UTEAREAL Byggenes plassering på tomten skaper tunrom mellom byggene som fungerer som fellesarealer for beboerne på tomten. Det er lagt vekt på at disse rommene ligger beskyttet mot vind, men samtidig er så romslige att snøen dreneres igjennom området. Side 16 av 30

17 Det er lagt stor vekt på å utforme gode fellesarealer/uterom for boligene. Fellesareal er utformet som et gjennomgående grønt drag mellom boligene med tilgang til havet mot sør og Nedreveien mot nord. Fellesområdet er bilfritt og kan utformes som en type park med ulike soner. Sonene kan inneholde lekeplass, ballbinge, akebakke, grillplass, plen, sittegrupper og vegetasjon osv. Plasseringen av byggene i forhold til hverandre skaper flere tunrom i fellesområdet. Utformingen og plasseringen av byggene gjør at tunene ligger beskyttet for vind og har gode solforhold. Det er lagt til rette for flere gangstier som går igjennom fellesområdet, samt en kjørbar gangvei for utrykningskjøretøy og post/boss bil. Illustrasjons viser gangstier og kjørbar gangvei 10.9 MARINA Det legges til rette for ca 100 båtplasser ved flytebrygge og molo. Når det gjelder bølgebryter/flytebrygge, er det etter vår oppfatning at det best lar seg løse i forbindelse med byggesak. Hammerfest er en værutsatt kommune, så det kreves et skikkelig prosjektert og dokumentert bryggesystem. Det finnes flere leverandører som har erfaring med slike brygger i værutsatte strøk. Men det fra vår side ikke ønskelig å knytte seg til en bestemt produsent/løsning i reguleringsfasen. Det kan tillates et servicebygg på inntil 100m² plassert på moloen i tilknytning til marinaen. Eventuell plassering og utforming løses i forbindelse med byggesak MILJØ OG ENERGIFORSYNING Prosjektet vil komme inn under nye forskrifter om bedre isolasjon av våre boliger. Det bør kunne tilrettelegges for alternative energikilder, herunder varmegjenvinning og varmepumper. Førøvrig vil prosjektet kunne koble seg til eksisterende ledningsnett. Side 17 av 30

18 10.11 PARKERINGSFORHOLD Parkeringsnormen for Hammerfest gir ingen indikasjoner på antall gjesteplasser pr boenhet: VIRKSOMHET ENHET ANTALL BILPLASSER SKAL VÆRE Småhus I Hammerfest kommune utenfor sentrum : Rekkehus Blokker Boenhet over 50 m 2 : 2 plasser Hybler Boenhet under 50 m 2 : 1 plass Kontor 100 m 2 2 Forretning detalj - senter 100 m m Produksjon, lager, service 100 m 2 1 Det er ytret ønske om plass for snøscooter i tillegg til parkeringsplasser. Som konsekvens av dette skal det opparbeides min 2 plasser pr enhet uavhengig av enhetens størrelse. eller til sammen 340 parkeringsplasser for 150 boliger. Dette utgjør et areal på ca m2. Det er ønskelig at parkeringen ligger under boligene. Det er også ønskelig at hovedvei til parkeringen ligger under boligene for enkelt vedlikehold og samtidig unngå snømåking. I tillegg kommer gjesteparkering til båthavn. Vi stipulerer dette til ca 20 plasser. Illustrasjons viser område for parkeringskjeller (stiplet) STØYTILTAK Det er ikke regnet med spesielle støytiltak i prosjektet AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Egen miljøstasjon for avfall vil bli etablert i området REKKEFØLGE Utbyggingen tenkes utbygget etappevis med 1. Byggetrinn innerst ved avkjørsel: Det vil legges vekt på å minimalisere terrenginngrepene. Side 18 av 30

19 1. Byggetrinn Side 19 av 30

20 10.15 AREALOVERSIKT Vedlagt følger tabell med arealoppstilling og grunnlag for beregning av utnyttelsesgrad. Formål Areal BYA 110 Bolig: B m² 25% 172 Allmennyttig barnehage: AB m² 30% 300 Offentlig trafikkområde: O m² 310 Kjørevei: K1 984 m² 342 Bussholdeplass: B1 102 m² 322 Gangvei: FO1 687 m² 322 Gangvei: FO m² 319 Annen veigrunn: AV1 147 m² 319 Annen veigrunn: AV2 479 m² 333 Parkeringsplass: P1 590 m² 382 Småbåtanlegg (landdelen) S m² 400 Offentlig friområde: F m² 400 Offentlig friområde: F m² 400 Offentlig friområde: F m² 400 Offentlig friområde: F4 766 m² 460 Offentlig friområde i sjø: FS m² 462 Småbåthavn: SH m² Totalt m² Side 20 av 30

21 11 REGULERINGSFORMÅL Planens formål er boliger med fellesområde og infrastruktur, båthavn med molo, friareal med gangveier, offentlige formål som veier og barnehage iht. kommunale retningslinjer ved oppstart. (se møtereferat oppstartsmøte) BYGGEFORMÅL Byggeformål 11.2 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Offentlig trafikkområde Kjørevei Gangvei Annen veigrunn Parkeringsplass Småbåtanlegg 11.3 FRIOMRÅDER Offentlig friområde Friområde i sjø Småbåthavn 12 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 12.1 ESTETIKK Mht. estetikk/utforming, vises til beskrivelse av planforslaget i denne rapport KONSEKVENSER FOR NABOBER Tiltaket vil i liten grad få negative konsekvenser for naboer mht. utsikt. Tiltaket vil øke allmenn tilgjengelighet til sjø KULTURMINNER En kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner innenfor det aktuelle området, jfr uttalelse fra Finnmark fylkeskommune. 13 UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Det vises til uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark til oppstartmelding i denne sak. Fylkesmannen viser til at kommunen som planmyndighet har ansvar for å avklare om reguleringsplanarbeidet kommer inn under forskrift og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Kommunen er også ansvarlig for at reguleringsforslag som omfattes av forskriften ikke leggets ut til offentlig ettersyn uten at det er utarbeidet og vedtatt planprogram. Det vises til KU-forskriftens 3 pkt 1 bokstav a) og bokstav b). Etter Side 21 av 30

22 fylkesmannens vurdering faller tiltaket inn under KU-forskriftens bestemmelser om konsekvensutredning. Fylkesmannen hevder at tiltak som faller inn under 3 pkt 1 bokstav a) og b) skal konsekvensutredes, jfr. 4 bokstav c) og g). Det må presisere at 3 omfatter planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4. Tiltakene gir ikke i seg selv plikt til å utarbeide konsekvensutredning. Vi gjengir aktuell lovtekst: 3. Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften kapittel III dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, jf. kriteriene i 4: 1. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven dersom planen omfatter eller fastsetter rammer for senere vedtak om følgende tiltak eller virksomheter: a) nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn m 2, b) veger, jernbanelinjer, sporvogn- og T-banelinjer, svevebaner til persontrafikk, landingsplasser, havner og havneanlegg og innenlands vannveier, 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, samt i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål og i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser,.. g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning eller støy, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter, eller medfører risiko for alvorlige ulykker, stråling og ras- og flomsituasjoner,. Etter vår oppfatning vil tiltaket ikke få slike vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn at disse vil bli bedre belyst gjennom en konsekvensanalyse enn gjennom en ordinær reguleringsplanprosess. Kommunen vil kunne få et like godt egnet beslutningsgrunnlag gjennom å stille krav til dokumentasjon i en reguleringsprosess. Det vises for øvrig til at så vel planområdet som utbyggingsområdet er blitt vesentlig redusert i forhold til ved melding oppstart. Utfylling i sjø er kraftig redusert i forhold til ved melding oppstart. Den sørøstlige delen av planområdet er tatt ut, noe som innebærer at tiltaket ikke vil medføre endringer mht nytt tilknytningspunkt mellom Strandveien og Nedreveien. Når det gjelder allmennhetens tilgjengelighet til sjøen blir denne betydelig forbedret som følge av tiltaket. Side 22 av 30

23 eksisterende strandlinje og utfylling Vi kan ikke se at innkomne uttalelser i forbindelse med melding oppstart inneholder momenter som skulle medføre behov for konsekvensutredning. Det vises spesielt til uttalelsene fra Finnmark Fylkeskommune, Kystverket, Sametinget, Statens vegvesen. Ingen av disse peker på vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Det vises for øvrig til egne delutredning mht. analyse av sjøbunn. Tiltaket ligger innenfor et område som i kommuneplan for Hammerfest er angitt som tettstedsområde. Tiltaket kan derfor neppe være i strid med overordnet planlegging. I kommunedelplan for Rypefjord er området angitt som friluftsområde. Imidlertid er området i dag vanskelig tilgjengelig. Området vil utvikle tettstedet videre og bedre tilgjengeligheten til sjøen, også for allmennheten. Det vil ikke være lagt opp til biltrafikk over terreng. Det er imidlertid kommunen som planmyndighet som har ansvaret for å avklare om reguleringsplanarbeidet kommer inn under forskrift og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven og om slik utredning skal kreves. Vi kan etter dette heller ikke se at reguleringsplanen skulle utløse krav til planprogram. Det vises til Plan og bygningsloven 4-1: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet. Side 23 av 30

24 14 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 14.1 ROSANALYSE Mht. rosanalyse vises til følgende tabell: Begrep Usannsynlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Forklaring Ikke aktuelt i denne sammenhengen Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Én gang pr 10 år eller oftere Én gang pr 5 år eller oftere Én gang i året eller oftere Ti ganger i året eller oftere Tabell 2 Begrep Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Menneskelig liv og helse Ingen personskade. Ikke sykefravær Skade som fører til kortere sykefravær En alvorlig personskade eller fraværskade på flere Kan resultere i død for én person Kan resultere i mange døde Miljø (jord, vann, luft mm) Ingen forurensing av omgivelsene Mindre «uregelmessighet» som påviselig ikke forårsaker skader på dyreliv eller flora Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake lokale uregelmessigheter Utslipp til vann luft eller jord som kan forårsake lokale skader Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake varige skader Tabell 3 Potensielle risikoområder Sannsynlighet (i h.h.t.tabell 1) Konsekvensvurdering (i h.h.t.tabell 2) a) Trafikkstøy Lite sannsynlig Ufarlig b) Trafikkstøv Usannsynlig Ufarlig c) Trafikkulykker Sannsynlig En viss fare d) Snøskred Usannsynlig Katastrofalt e) Jord-/leir-/steinras Lite sannsynlig Katastrofalt f) Flom Mindre sannsynlig Farlig g) Uvær Meget sannsynlig En viss fare h) Radon Avklares i forbindelse med byggesaken. i) Kraftledninger Usannsynlig Ufarlig Side 24 av 30

25 14.2 FYLLING I SJØ MILJØUNDERSØKELSE Akvaplan-nivå har foretatt en miljøundersøkelse av fyllinger i sjø (Rapport , datert ). Rapporten konkluderer med følgende: Jordprøver: Analyseresultatene av jordprøvene viser at fyllingen er forurenset. SFT s normverdier for mest følsomt arealbruk overskrides for en eller flere komponenter i samtlige prøver. Ettersom fyllinga er tidevannspåvirket vil det være en viss risiko for utvasking av miljøgifter. Men siden fyllinga har ligget i ro i mange år er de mest vannløselige forbindelsene sannsynligvis allerede vasket ut. For å kunne vurdere om området, slik det fremstår i dag, er egnet til boligformål kan det være aktuelt å gjennomføre en trinn 2 risikovurdering. Sedimentprøver: Noen av PAH-forbindelsene som prøvene ble analysert for finnes i konsentrasjoner over grensen for tilstandsklasse II. Også sum av PAH 16 overstiger denne grensen i 2 av prøvene. Mest forurenset er stasjon 3 (som ligger rett ned for slippområdet) og stasjon 5 (som ligger et stykke fra verftet). Når det gjelder TBT så avtar konsentrasjonen med økende avstand fra det gamle verftet. Det anses som sannsynlig at verftsaktivitet har bidratt til en belastning med TBT og PAH i området utenfor verftet. Nivåene av PCB og metaller er lavere enn grensen for tilstandsklasse II, dvs. at de foreligger i en konsentrasjon som gjør at de ikke utgjør noe økologisk risiko. Side 25 av 30

26 15 UTTALELSER OG MERKNADER I forbindelse med melding oppstart kom det inn 11 uttalelser. Her følger sammenfatning og kommentarer BEBOERE I STRANDVEIEN, DATERT Sammenfatning: Det protesteres mot tiltaket, og spesielt mot veitrasé som er antydet gjennom Strandveien og inn i Nedreveien. Det opplyses at beboerne ble forespeilet mulighet for bygging av egne naust og at Strandveien skulle være blindvei. Det er mer naturlig at allerede eksisterende trasé Mellomveien og Rypklubbveien brukes. Området ønskes tatt ut av planområdet. Planleggers kommentar: En er i foreliggende forslag gått bort fra veitrasé gjennom Strandveien til ny tilkobling til Nedreveien, slik at Strandveien forblir en blindvei CECILIE OG RAINER HUEMER (NEDREVEIEN 21), DATERT Sammenfatning: En er i mot prosjektet av følgende grunner: økt trafikk og sikkerhetsproblematikk og konsekvenser for barn, tilgang til eksisterende garasje/båtnaust vil gå tapt slik det framstilles i planen, naturlig tilgang til fjæra for lek og aktivitet vil gå tapt og utsikt vil gå tapt. Planleggers kommentar: Adkomsten til området er søkt lagt utenom garasje/naust. En vil i detaljplanleggingen søke å minimalisere eventuelle ulemper E.M.OLSEN OG V.V.PEDERSEN (NEDREVEIEN 23), DATERT Sammenfatning: En ønsker å beholde muligheten for å trekke båt med elektrisk vinsj rett fra fjæra og inn i naust i boligens kjeller, og en ber om at denne muligheten hensyntas. Det må tas hensyn til at dette er et barnerikt område. Planleggers kommentar: Mulighet for transport på tvers av Nedreveien vil ikke være del av reguleringsarbeidet. Det vil i planarbeidet bli lagt til rette for god tilgjengelighet for barn- og ungdom FINNMARK FYLKESKOMMUNE, DATERT Sammenfatning: En ser positivt på at planarbeidet er startet opp. En kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner innenfor det aktuelle området, og har derfor ingen merknader til planarbeidet. En gjør oppmerksom på at dersom det likevel skulle oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses og meldes til areal- og kulturvernavdelingen. En ber om at formuleringen om aktsomhetsplikten tas med i planbestemmelsene. Planleggers kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Formulering om aksomhetsplikten tas med i planbestemmelsene. Side 26 av 30

27 15.5 FYLKESMANNEN I FINNMARK, DATERT Sammenfatning: Det vises til at kommunen som planmyndighet har ansvar for å avklare om reguleringsplanarbeidet kommer inn under forskrift og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Kommunen er også ansvarlig for at reguleringsforslag som omfattes av forskriften ikke leggets ut til offentlig ettersyn uten at det er utarbeidet og vedtatt planprogram. Det vises til KU-forskriftens 3 pkt 1 bokstav a) og bokstav b). Etter fylkesmannens vurdering faller tiltaket inn under KU-forskriftens bestemmelser om konsekvensutredning. For øvrig vises til T/ Rikspolistiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, veileder T-5/99 B Tilgjennelig for alle, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T Uttalelsen viser til nasjonale miljømål for friområder, bestemmelser om utfylling i sjø ved forurenset sjøbunn og forurenset grunn (forurensningsloven), og risikovurderinger, jfr. Pbl 68 Planleggers kommertar: Når det gjelder drøfting av forhold vedr. konsekvensutredning og planprogram, se eget punkt om konsekvensutredning i denne rapport. Uttalelsen tas for øvrig til orientering HEIMRO EIENDOM AS (EIER AV STRANDVEIEN 7 OG MELLOMVEIEN 25-BUNNPRIS HEIMRO), DATERT Sammenfatning: Det vises til at riksvei 94 er en svært viktig atkomst til forretningsbygget. Det er viktig at planarbeidet tar hensyn til at næringsvirksomheten kan opprettholdes også i fremtiden, og at en belyser forhold knyttet til fortau langs Mellomveien, Nedreveien og Strandveien. Planleggers kommentar: Mellomveien vil få noe økt trafikk som følge av utbyggingen. En kan imidlertid ikke se at planarbeidet i seg selv skulle utløse behov for bygging av nye fortau i området rundt KYSTVERKET, DATERT Sammenfatning: En gjør oppmerksom på at det ligger undervannsledninger og bunnkjettinger i planområdet som det må tas hensyn til. Navigasjonsinnretningers funksjon må ikke reduseres som følge av utbyggingen. Byggearbeider langs land og ut i sjøen må i tillegg til behandling etter Plan- og bygningsloven behandles etter Havne- og farvannsloven av 8. Juni 1984 nr 51. Planleggers kommentar: Uttalelsen tas til orientering REINDRIFTSFORVATNINGEN, DATERT Sammenfatning: En har ingen merknader til saken. Planleggers kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Side 27 av 30

28 15.9 SAMETINGET, DATERT Sammenfatning: En har ingen spesielle merknader til saken, men viser til den generelle aksomhetsplikten mht kulturminner. Planleggers kommentar: Uttalelsen tas til orientering STATENS VEGVESEN, DATERT Sammenfatning: Oppstart av planarbeid tas til orientering. En ønsker å delta i det videre planarbeidet mht. forhold som ligger innenfor vegvesenets ansvarsområde. Planleggers kommentar: Statens vegvesen vil bli varslet iht. vanlige rutiner TELENOR NETWORKS, DATERT Sammenfatning: En har ingen kommentarer til reguleringsplanen på dette tidspunkt, men regner med å bli varslet i rimelig tid før eventuelle arbeider igangsettes. Gravearbeider må varsles Geomatikk for påvisning på vanlig måte. Planleggers kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Side 28 av 30

29 16 UTTALELSER OG MERKNADER Side 29 av 30

30 17 VEDLEGG 17.1 REGULERINGSPLANKART Planforslag dater REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelser datert ILLUSTRASJONER Situasjonsplan Ovenfra og front Snitt nabo nr 13 og Snitt nabo nr7 og Snitt nabo nr3 og Snitt nabo nr14 og Oversikt fra tjuven Eksisterende og ny kystlinje byggetrinn Fjernvirkning 17.4 RAPPORTER Akvaplan-nivå AS, rapport nr Klimaanalyse Trafikkanalyse 17.5 KUNNGJØRINGER VARSLINGER Kunngjøringsannonse, Finnmark Dagblad, mai Varslingsbrev datert Revidert varslingsbrev datert Adresseliste varslingsbrev 17.6 MØTEREFERAT Referat oppstartmøte, Hammerfest kommune, UTTALELSER TIL MELDING OPPSTART Beboere i Strandveien, datert Cecilie og Rainer Huemer (Nedreveien 21), datert E.M.Olsen og V.V.Pedersen (Nedreveien 23), datert Finnmark Fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Finnmark, datert Heimro Eiendom as datert Kystverket, datert Reindriftsforvatningen, datert Sametinget, datert Statens vegvesen, datert Telenor Networks, datert UTTALELSER INNSIGELSER Svar fra fylkesmannen Side 30 av 30