Elleve nyfrelste døpt i Romania!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elleve nyfrelste døpt i Romania!"

Transkript

1 Nr. 4 Årgang 21 pilgrimen Organ for vekkelseskristen tro og forkynnelse «Guds inderlige miskunnhet lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.» (Luk 1,78-79) Elleve nyfrelste døpt i Romania! Sid

2 FRA REDAKSJONEN I årets siste nummer av Pilgrimen vil du finne et meget variert innhold. Det er mange vitnesbyrd og artikler om forskjellige temaer og vi håper at de alle skal bli til oppmuntring til et dypere gudsliv. Allikevel er det en ting som står i fokus, nemlig misjonen menighetens livsnerve. Som Jan Egil Hafsahl sier i begynnelsen av artikkelen som du kan lese fra side 3: «En ikkemisjonerende menighet vil snart utvikles til en forening for spesielt interesserte eller avgå ved døden.» Utenom den oppfordrende lederartikkelen finner du også en utførlig rapport fra misjonsarbeidet i Romania, der Guds Ånd er mektig virksom. Dessuten har Berno Vidén skrevet en situasjonsrapport fra Den dominikanske republikk, der fremmedfrykt og rasisme blant dominikanere har skapt store problemer for landets haitiere. Legg også merke til annonsen for CD-en «Et rettferdig liv» på side 6; et bibelstudium som setter fokus på misjonsoppdraget. Vi ønsker alle våre lesere en vesignet jule- og nyttårshelg! /Red For alle barn Barnebladet Høst gis ut fire ganger i året, og sendes fritt til alle barn. Bladet inneholder artikler, fortellinger, oppgaver og mye annen moro. På hjemmesiden finner du også hørespill, sanger, spill, spørrekonkurranser og andre ting. Bestillingsadresse finner du lenger ned på siden. Ny CD Jesus elsker alle barna! Barna i Pilgrimsfolket synger flere barnesanger. Hør sangene gratis på hjemmesiden, eller bestill CD-en (30,- pluss porto). barnebladet.no KONTAKT Bladet Pilgrimen er Menigheten Pilgrimsfolkets organ. Ansvarlig utgiver: Jan Egil Hafsahl Redaktør: Paulus Eliasson I redaksjonen: Michael Hafsahl og Camilla Eliasson Utgis: 4 ganger per år. Utgis gratis. Send navn og adresse til redaksjonen for å få ditt abonnement. (Se kontaktinformasjon i ruten til høyre.) Ønsker du å gi en gave til støtte for bladet? Bankgiro: Kontaktinformasjon for Pilgrimen, Forlaget Pilgrimen, Pilgrim Music, Høst og Menigheten Pilgrimsfolket: Adresse: Trondheimsv. 71b, 2072 Dal Telefon: Faks: E-post: Hjemmeside: 2

3 Teltmisjon Menighetens kall er i første hånd ikke en kronerulling for misjonens sak eller en misjonsutstilling for å skaffe sympatisører, på bekostning av våre fremhevede innsatser men å gi våre liv, uten forbehold, til misjonens Herre. dem, og et stort tall kom til troen og omvendte seg til Herren» (Apg 11,21). LEDERARTIKKEL JAN EGIL HAFSAHL Misjonen er menighetens livsnerve. En ikke-misjonerende menighet vil snart utvikles til en forening for spesielt interesserte eller avgå ved døden. Bibelens misjonsbudskap Bibelens misjonsbudskap har et globalt perspektiv og er klart uttalt i såvel Gamle som Nye testamentet. «Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.» (Es 40,5) «Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler...» (Matt 28,18-19) «...og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud (...) og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.» (Åp 21,10 og 26) Kallet var eksplisitt og utvetydig: «...I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Apg 1,8) I den tidlige menighetens historie utgjorde allikevel forutinntatte og fordomsfulle holdninger et hinder for å eksekvere oppdraget; selv ikke etter adspredelsen som oppsto på grunn av Stefanus martyrdød: «...og de dro omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn til jøder.» (Apg 11,19) Men de troende fra Kypern og Kyrene sprengte tradisjonens sirkler, og i Antiokia «talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus» (Apg 11,20). Himmelen selv sanksjonerte deres evangelisasjonsiver, da «Herrens hånd var med Verdensmisjonen Legg merke til «verdensmisjonens» udramatiske start. Det finnes ingen organisasjoner eller konsilium, ingen komitéer eller sekretariat, ingen kampanjer, festivaler eller crusades bare enkle oppstandelsesvitner som «taler» og derigjennom «forkynner evangeliet om den Herre Jesus». Det enkle vitnesbyrdet mann til mann er Nye testamentets evangeliserings- og misjons-«strategi»: «Og på sabbatsdagen holdt han samtale med dem utfra skriftene.» (Apg 17,2) «Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem (...) og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.» (Apg 19,8-9) «På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem...» (Apg 20,7) Teltmisjon Det er heller ikke det gigantiske misjonsapparatet sekretariatet, nemnden eller administrasjonen som møter oss i havne- og handelsbyen Korint, da grunnlaget legges for menighetens liv og virke. 3

4 «Derefter drog han fra Aten og kom til Korint. Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med, og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk. Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere. Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt opptatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.» (Apg 18,1-5) «Han bodde hos dem og arbeidet der, for de var teltmakere av håndverk» er et nøkkelvers til forståelse av all sann evangelisk misjon. Et håndverk hørte med til en rabbins utdannelse. For Paulus ble teltmakeryrket en vei til økonomisk uavhengighet og en vei til å nå folket på grasrota. Paulus avskjed med vennene i Efesus er både gripende, informativ og avslørende: «Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av noen; I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med meg, det har disse hender arbeidet for. I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøplige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.» (Apg 20,33-35) Leser vi den svenske 1917-oversettelsen, klargjøres begrepene ytterligere: «...I veten själva, att dessa mina händer hava gjort tjänst för att skaffa nödtorftigt uppehälle åt mig och åt alla som hava varit med mig...» (v. 34) Hva er «nödtorftigt uppehälle»? Det er hva Paulus underviser sin unge venn og medarbeider Timoteus om i 1. Tim 6,8: «...men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» Det er arbeidet, enkelheten og nøysomheten som preger Paulus' misjonsinnsatser. En sann misjonær er ikke et «overklasse»-menneske. Han bor ikke på luksushotell, mens de han 4 For Paulus ble teltmakeryrket en vei til økonomisk uavhengighet og en vei til å nå folket på grasrota. skal nå bor i jordhytter. Han går ikke i silkedress, mens folket går i filler. Han lever ikke «på andre», mens folket sliter hardt for sitt «nödtorftiga uppehälle». Nei! Han bor og arbeider i blant dem. Han er en av folket. Han gråter med de gråtende og ler med de glade. Han er som en av dem, men med et indre, levende gudsliv som alltid leder samtalen inn på de store og åndelige realiteter med sjelers frelse og menighetens oppbyggelse som mål.

5 Økonomi Har da misjonæren ingen krav eller rett til underhold for seg og virksomheten? Jo! Paulus sier at «Herren har fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.» (1. Kor 9,14), men han tillegger at: «Jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver ikke dette for at det skal bli så med meg, for heller vil jeg dø enn at noen skulle gjøre det til intet som jeg roser meg av (...) Hva er da min lønn? At jeg når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.» (1. Kor 9,15 og 18) Dog finnes det tider og perioder da misjonæren mottar middel av «hjemmeværende venner» også for sitt personlige opphold: «Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder. Da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde, for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.» (2. Kor 11,8-9) Paulus klargjør for menigheten i Tessalonika grunnlaget for sine holdninger. Fri og uavhengig som han var, behøvde han aldri å ty til «publikumsfrieri». Han talte aldri for «å tekkes mennesker», med «smigrende ord eller skalkeskjul for havesyke» (1. Tess 2,4-5). Nei, da han presenterte sitt budskap for dem, var det «under arbeid natt og dag, for ikke å falle noen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.» (1. Tess 2,9) Han påminner om dette i sitt andre brev: «I vet jo selv hvorledes I bør etterfølge oss, for vi levde ikke utilbørlig iblant eder, heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møye arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulle være nogen av eder til byrde, ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulle efterfølge oss, for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette, at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» (2. Tess 3,1-10) Skal vi da ikke gi til misjonen og evangelisasjonen? Jo, absolutt! Den kristne givergleden ga seg klare uttrykk i den urkristne forsamlingen, idet man «solgte sine eiendeler og sitt gods, og delte det ut til alle, efter som noen hade trang til.» (Apg 2,45) Som følge av «en oppriktig kjærlighet» drevet fram gjennom «deres overvettes glede og dype fattigdom» (!), ga man, ja, «over evne, av egen drift» (2. Kor 8,2-3). Hvorfor? Fordi det fantes områder med brist! Så lenge det finnes trang, områder som lever i åndelig eller materiell brist, er vi pliktige til å gi: «For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel, men forat det skal være likelighet (svensk: utjämning), i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet, som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.» (2. Kor 8,13-15) Vi må, i sannheten og ærlighetens lys, bekjenne at gapet mellom det upretensiøse «bodde og arbeidet» og dagens misjonssituasjon, både i praktisk gjerning og hva økonomi En sann misjonær er ikke et «overklasse»-menneske. Han bor ikke på luksushotell, mens de han skal nå bor i jordhytter. 5

6 gjelder, er formidabel. U-lands- og bistandshjelp er i dag i mange sammenheng synonyme ord for misjonens økonomi. Når 50% av misjonsbudsjettet er blitt tilført i form av bistandsmidler som i sin tur er dekket via skatt, der de fleste «giverne» sannsynligvis ikke en gang sympatiserer med den virksomheten pengene skal benyttes til, er det åpenbart at systemet lider av alvorlige brister. At samfunnets profane organ er med på å finansiere misjonen, er i seg selv et nederlag der styringseffektene er skjebnesvangre. Penger er aldri nøytrale! Da de ulike misjonsorganisasjonene, noen år tilbake, var mottagere i en gigantisk TV-innsamling, måtte misjonslederne i tur og orden stå fram og bedyre at pengene absolutt ikke skulle benyttes i direkte evangelisasjon, men til humanitære tiltak. «Den dagen staten krever motytelser, trekker vi oss tilbake», sier en oversubvensjonert frikirkelighet, og tenker ikke på at man allerede er så bundet, at en slik eventuell frigjøring er umulig: Kirkebygg, sykehus og skoler alt er belånt eller drevet gjennom subsidier og bidrag uten subvensjonene ville mye av «misjonsvirksomheten» rase sammen. Nytestamentlige retningslinjer Misjon etter nytestamentlige retningslinjer er noe ganske annet enn U-landsstøtte, fadderinstitusjoner eller institusjoner bygget og drevet gjennom bistandsmidler. Misjon Guds menighet har et større mål for øye enn tid, fattigdom og elendighet og ser et armod større enn all verdens urettferdige strukturer. har sin forutsetning i at det finnes levende menigheter som sender sine sendebud til de ytre feltene og at det, gjennom evangeliets forkynnelse, bygges nye menigheter dit misjonæren sendes. Det handler i første hånd ikke om å forbedre menneskemassenes materielle vilkår selv om en kristens nestekjærlighet også tar sin del av ansvaret for den fysiske nøden men om sjelenes frelse. En institusjon kan aldri fremme gudsrikets anliggende eller utvide dets grenser, like lite som evangeliets tidløse budskap kan låses inn i tradisjoner og kirkelig betong. Guds menighet har et større mål for øye enn tid, fattigdom og elendighet og ser et armod større enn all verdens urettferdige strukturer: Milliarder av mennesker «uten Gud og uten håp i verden». Menighetens kall er i første hånd ikke en kronerulling for misjonens sak eller en misjonsutstilling for å skaffe sympatisører, på bekostning av våre fremhevede innsatser men å gi våre liv, uten forbehold, til misjonens Herre. Siste Månedens CD Sang og vitnesbyrd fra Menigheten Pilgrimsfolkets teltmøter på Youngstorget i Oslo, sommeren Jan Egil Hafsahl underviser om det doble evangeliet og hva det betyr at Jesus presenteres som «Jesus fra Nasaret». PRIS: 30,- PR. CD (EKSKL. PORTO) BESTILLINGSADRESSE PÅ SIDE 2 6

7 Vet du hva som står i lærebøkene? VITNESBYRD ELISABETH LINDROOS Elisabeth Lindroos har i mange år hatt hjemmeundervisning med sine og andre barn i storfamilien. Her forteller hun litt om hva dagens lærebøker lærer barna. Jakob og jeg studerer naturfag sammen i 9. klasse. Vi har en veldig fin lærebok, som heter Eureka. Dette året tar den bl.a. opp nervesystemet. Det er fantastiskt hvordan alt fungerer i kroppen! Hvis ikke nervesystemet hadde virket slik som det gjør, så skulle vi neppe klare oss særlig lenge. F.eks. kjenner vi smerte når vi tar på noe som er veldig varmt. Det er lett å tenke seg hva som kunne skje med en hånd som ble holdt altfor lenge på en varm plate. Lillehjernen har som en oppgave å finjustere bevegelsene. Uten lillehjernen skulle vi ikke klare å holde ting Gud har i sannhet skapt alt så godt! stødig. Øyet og balanseorganer i øret hjelper oss å stå støtt. Knerefleksen er med på å opprette balansen hvis vi kommer litt i ubalanse. Allerede fra livets begynnelse har babyen reflekser som er helt nødvendige. Uten sugerefleksen skulle ikke barnet få i seg den næring det trenger for å overleve. Ja, man kan regne opp hvor mye som helst. Gud har i sannhet skapt alt så godt! Men hør hva boka sier: «Dersom babyen tror at den faller vil den raskt gjøre en bevegelse for å gripe rundt noe. Dette ville kanskje sørge for at babyen klarte å holde seg fast i omsorgsgiveren eller et tre eller noe annet i nærheten.» Denne teksten er ikke uvanlig. I alle våre lærebøker tar man for gitt at mennesket har blitt utviklet fra noe annet, i dette fallet tydeligvis fra aper... Det er ikke spørsmål om det kanskje kan være sånn; man slår det fast med sikkerhet. I vårt naturfagstudium hender det ofte at vi ser på hverandre og sier ironisk: «Tenk at dette fantastiske har blitt til helt av seg selv!» Nei, Paulus sier i Romerbrevet, at det som en kan vite om Gud ligger åpent, for Gud har åpenbaret det. Hans usynlige vesen, både hans kraft og hans guddommelighet er synlig fra verdens skapelse av. Når vi ser det underbare omkring oss og når vi får mer og mer kunnskap om hvor fantastiskt alt fungerer, da må vi bryte ut: «Du er stor og underbar, Gud, vår skaper!» Du som har barn, vet du egentlig hva barna dine lærer seg på skolen? Vet du hva som står i lærebøkene? Tror du at barna er immune mot påvirkning, eller at troen på Gud blir forsterket når de gang på gang får høre at han ikke finnes og at Bibelen ikke er sann? «Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» Ordsp 22,6. «O, store Gud, når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved ditt ord, ser universet med de mange baner og vet at alt oppholdes ved ditt bord, da bryter lovsang i fra sjelen ut: O, store Gud! O, store Gud!» 7

8 Gud er trofast! VITNESBYRD NATHALIE LINDROOS Snart skal vi gå inn i et nytt år og hva det vil bringe oss er det ingen som vet. Vi kan bare håpe på at det vi ønsker oss skal skje, eller vi kan frykte det som kommer. Men vi kan ikke vite hva det nye året vil føre med seg av sorger og gleder. I blant kan man bli litt engstelig med tanke på det som kommer: «Vil det fortsatt være fred i vårt land? Hvordan vil den økonomiske situasjonen i verden se ut neste år? Kommer det til å hende meg eller mine nærmeste noe vondt i året som kommer?» Iallefall tenker jeg slike tanker ofte og i blant ser jeg med frykt på fremtiden. Men under sen seneste tiden har det kommet en sangtekst til meg om og om igjen. Det er en sang av Allan Törnberg hvor det står: «Gud är trofast! Så ljöd sången bland Guds folk i forna dar. Samma sång från tid förgången tonar ännu lika klar. Han som förr sitt folk välsignat är för oss densamme än. Gud är trofast, Gud är trofast! Sjung det om och om igen! Gud är trofast! Skriv de orden över varje nyfödd dag, hur än allt sig ter på jorden, om du själv är hjälplös, svag. Gud är trofast! Ja, det räcker ända in i himmelen. Gud är trofast, Gud är trofast! Sjung det om och om igen! Som han var, förblir och är han, lika trofast år från år. Både dig och bördan bär han, tills du evigt bärgad står. Då skall sången åter tona om hans nåd och trofasthet. Gud är trofast, Gud är trofast! Sjung det i all evighet!» Jeg synes at det er fantastisk å tenke på at uansett hva som kommer vil Gud være like trofast mot sitt folk i det nye året som han alltid har vært. I Bibelen kan vi finne mange vers som handler om Guds urokkelige trofasthet. I Salme 119,90 står det: «Din trofasthet varer fra slekt til slekt. Du grunnla jorden og den består.» Videre står det i 2. Tess 3,3 at «Herren er trofast, og Han skal styrke dere og vokte dere fra det onde.» Uansett hva som møter oss, uansett hva som kommer, kan vi istemme med Allan Törnbergs ord om at som Gud var vil han alltid være, alltid like trofast år etter år. Vi trenger ikke å frykte for fremtiden for Gud er allerede der og vet hva som vil skje, og han vil lede oss trygt gjennom livet til vi en gang står hjemme i himmelen hvor vi for evig kan takke ham for hans urokkelige trofasthet mot sitt folk! Hvilket fremtidshåp vi har, kjære venner! Gud er trofast! Brev til Pilgrimen Hei! Takk for god artikkel om Jesu gjenkomst! Løftet om Hans gjenkomst er med i trosbekjennelsen. Hele den bibelske og evangeliske åpenbaringen munner ut i løftet om at Han kommer snart, og bruden som lenget, kom, Herre Jesus! Det er derfor en vekker og sterk realitetsorientering på hvor vi er i dag når denne forventningen og lengselen er så svak og fraværende i forkynnelsen som det fremkommer av denne artikkelen. Hilsen Jan Harsem Møter i Oslo og Akershus Du er hjertelig velkommen til Menigheten Pilgrimsfolkets møter. Vi har lokale på Ensjø i Oslo og på Råholt i Eidsvoll kommune. Eventuelle avvik annonseres på vår hjemmeside, pilgrimsfolket.no Oslo: Onsdag Bibelstudium Søndag Vekkelsesmøte Adresse: Stålverksvn. 2, T-banestasjon Ensjø Råholt: Lørdag Evangelisk møte Adresse: Kroken 2, vis-a-vis Råholt kirke i Eidsvoll kommune. 8

9 Bibeldager i romjulen og nyttårshelgen 28. desember til 1. januar Menigheten Pilgrimsfolket hilser velkommen til møter i Oslo og på Råholt i romjulen og nyttårshelgen. Det vil bli daglige bibelstudier og vekkelsesmøter og det vil bli mye tid for fellesskap. For mer informasjon kan du kontakte oss ved hjelp av kontaktinformasjonen på side 2 eller ved å gå inn på hjemmesiden Møter på Råholt: 28. desember kl & Bibelstudier 29. desember kl & Bibelstudier 30. desember kl & Bibelstudier Adresse: Kroken 2, i Eidsvoll Kommune Nyttårsfeiring på Dal: 31. desember kl Adresse: Trondheimsvn. 71b, Dal i Eidsvoll Møter i Oslo: 1. januar kl & Forkynnelse og vekkelsesmøte Adresse: Stålverksvn. 3, Ensjø i Oslo P I L G R I M M U S I C Funnet i deg, Jesus Liveinnspilte vekkelsessanger. Solo-, duett-, og menighetssang. 16 sanger, Pris: 129,- + porto Navnet Jesus blekner aldri Menigheten Pilgrimsfolket synger sanger med et evig budskap. 16 sanger, Pris: 129,- + porto Pilgrimssanger Camilla Eliasson synger sanger om frelsen, evigheten og Guds menighet. 13 sanger, Pris: 129,- + porto I Herrens hender Liveinnspilte vekkelsessanger fra teltmøter på Youngstorget i Oslo. 22 sanger, Pris: 99,- + porto NY CD! Bestillingsadresse: Se side 2. 9

10 Så STOR en frelse! Hebreerbrevet er en fantastisk fremstilling av hva den troende eier i sin frelse og i det nye livet sammen med Gud. Temaet for brevet, hvis forfatter er ukjent for oss, er å oppmuntre de troende til å holde fast ved sin frelse og ikke bli frafalne. I sitt forsøk på dette åpenbarer forfatteren for oss utrolige dybder i evangeliet. Det er altså helt i samsvar med brevets hovedtema, da forfatteren i det andre kapittelet sier: «Derfor må vi så mye mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» (Hebr 2,1) Oppfordringen og formaningen er tydelig. Vi fikk et budskap nå må vi ikke miste det. Han fortsetter: «For når det ordet som ble talt gjennom engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelsen, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.» (Hebr 2,2-3) Allerede før evangeliets forkynnelse hadde Gud talt gjennom sine profeter (Hebr 1,1), og altså ifølge dette verset gitt sitt ord og formidlet det gjennom engler. Dette var et fast ord og de som ikke holdt fast ved det fikk den rette straffen. Når Gud nå i den siste tiden har talt til oss gjennom sin Sønn (Hebr 1,2) så er det frelsen som er blitt forkynt. En livline er blitt kastet ut, og i Kristus kan vi få visshet om liv. Problemet som forfatteren ønsker å sette fingeren på er risikoen for at vi «ikke akter» på denne frelse. Dette ordet «ikke akter» heter på gresk ameléo og er oversatt med «ikke bryde om» på dansk, «neglect» (overse) i de fleste engelske oversettelser, og Weymouths oversettelse av 1912 bruker ordet «indifferent» (likegyldig). 10 BIBELSTUDIUM PAULUS ELIASSON På andre bibelsteder kan vi lese om at de som hørte ordet foraktet det (Rom 2,4), spottet det (Apg 2,13) eller ble forferdet (Apg 24,25). Det vakte en reaksjon. Selv om det var negativt, så var ingen uberørt av ordet som de hørte. Men ordet som i Hebr 2,2 blir oversatt med «ikke akter», «ikke bryr seg om» eller det engelske «indifferent» vitner om en likegyldighet. Man hører ordet, men det vekker ingen respons. Alle som i vår tid og i hvert fall i vårt land prøver å tale med mennesker om de evige tingene vil ofte møte denne typen reaksjon. «Hold troen din for deg selv. Fint om du blir salig i den, men kom ikke for nære meg med prat om synd og nåde.» Problemet, som Hebreerbrevets forfatter ser det, er allikevel ikke de ufrelstes manglende interesse, men de troendes. Mennesker som tar frelsen for en selvfølgelighet slik at man ikke ser storheten i den. Derfor avsluttes vers to med ordene «så stor en frelse». Hvordan er da vår frelse stor? Hvordan skal vi se på den for å kunne bringe den rette takken og prisen til dens høvding (Hebr 2,10)? «En livline er blitt kastet ut, og i Kristus kan vi få visshet om liv. «

11 Frelsens «negative» side Med frelsens negative side menes ikke at noe er negativt ved den, men det handler om hva den befrir oss fra, hva den tar bort. Det første er dommen: «Den som tror på ham, blir ikke dømt.» (Joh 3,18) «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom 8,1) «Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død...» (Rom 8,33-34) Allerede det første bibelordet vi leste, Hebr 2,2, sa: «... hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff...» Det hvilte en dom over hele menneskeheten for synder, overtredelser og misgjerninger. Det ventet en uunngåelig dom. Men Gud brakte et offer for synden: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham...» (Jes 53,5) «...han som bar manges synd...» (Jes 53,12) Bibelen går videre i sin beskrivelse av frigjøringen: «Han er den som fridde oss ut av mørkets makt...» (Kol 1,13) «Den som tar imot frelsen er fridd fra frykten! Det finnes en mørkets makt, dvs. en forvirrende løgnens makt, som holder mennesker borte fra sannheten og kunnskapen: «De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke.» (Sal 82,5) Men i frelsen er befrielse fra mørket: «De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern (...) Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem.» (Sal 107,10 og 19) Hebreerbrevet utdyper befrielsen: «...for at han (Jesus) ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.» (Hebr 2,14) Dødens velde, Djevelen, frykten for døden, trelldommen. Alt dette vant Jesus seier over. Den som tar imot frelsen er fridd fra frykten! Presten Sakarias ble, den dag da han navnet til sin sønn Johannes, fylt av den Hellige Ånd og utropte om frelsen: «...det løftet han ga Abraham, vår far, med ed, om å fri oss fra våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt» (Luk 1,73-74) Til dette tillegger Paulus i Rom 8,15 følgende ord: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte.» «fra den frykt som vissheten om døden og uvissheten om evigheten gir. Så stor en frelse! Frelsens «positive» side Frelsen handler ikke bare om befrielse fra fordømmelse og fortapelse. I Joh 3,16 settes det negative og det positive aspektet ved siden av hverandre: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Fortapelsen står mot det evige livet. Liv, (gr. zoé) handler om mer enn bare biologisk liv. Det handler om å være levende for Gud (Rom 6,11), at vår ånd får liv ved oppstandelsens kraft (Rom 6,4-5). At livet er evig har ikke bare en «kronologisk» side altså at vi har et liv som ikke tar slutt. Det betyr også at det hører evigheten til. Vi er født fra oven og altså hører vårt liv den evige verden til. Det evige livet vi har fått del av, er ikke bare til for den kommende verden; men i vårt liv på jorden i dag kan vi få del av den kommende verdens krefter (Heb 6,5). David taler i salmene om å «vandre for Herrens åsyn i de levendes land» (Sal 116,9). Det er det nye, evige livet. Det finnes ingen del av livet som frelsen ikke omfatter. Hebr 7,25 sier: «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham...» Svenska Folkbibeln sier «helt och fullt frälsa» og bygger på det greske ordet pantelés, som kommer fra pas (helt, alt, fullt) og telos (mål, fullkommenhet, hensikt). Guds frelse er fullkommen. Den er veien for å nå til Guds fulle hensikt. Så stor en frelse! Det er en frelse med lønn: «Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.» (Jes 62,11) I Golgataseieren er vi altså blitt arvtakere sam men med Kristus og hans seierslønn er også vår seierslønn. Frelsens globale omfang er også en faktor som gjør den så stor: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker.» (Tit 2,11) Ingen er utestengt fra Guds frelse i Jesus. Det er et innkluderende evangelium som sier at «Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» (Joh 7,37) Vi er altså frie fra den rettferdige dommen som lå over oss på grunn av synden. For det andre er vi frie fra de maktene som holdt oss i trelldom. For det tredje er vi frie Vi har sett at frelsen tar bort motløsheten og frykten og i det samme gir den oss en frimodighet: 11

12 «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.» (Rom 1,16) Og til sist ønsker jeg også å ta med noen siste ord om hva vi eier i frelsen selv om listen kan gjøres mye lenger. «...han førte mange barn til herlighet...» (Hebr 2,10) Vi er ført til Guds herlighet. Slik som Moses har vi fått se Herrens herlighet og det har forvandlet livet. Så stor en frelse! 12 Hva frelsen åpenbarer om Gud I Guds ords forkynnelse om frelsen og i vår personlige erfaring av hva den innebærer åpenbares det for oss nye og fantastiske ting om Gud. Romerbrevet 1 og 2 sier at vi allerede i skapelsen, og ut ifra det vitnesbyrd som vår samvittighet gir oss, kan forstå noe av Guds vesen. Men i evangeliet åpenbares det mer om Gud. Etter at apostelen Paulus har lagt ut teksten om Guds utvelgelse, Guds plan om å vise miskunn mot både jøde og hedning, så utbryter han, overveldet over den store frelsen: «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.» (Rom 11,33) Frelsen åpenbarer altså Guds rikdom, hans visdom og hans kunnskap. Og i Efeserbrevet ønsker samme forfatter at menigheten skal få opplyste øyne for å se «...hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.» (Ef 1,18-19) Hans arv blant de hellige, hans makt og hans veldige kraft er åpenbart for oss i evangeliet! Til Titus utvider Paulus sin undervisning om hva vi forstår om Gud på grunn av frelsen i Jesus: «Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser...» Da frelsen ble åpenbart for oss, fikk vi syn på godheten, kjærligheten og rikdommen i Den Hellige Ånd! Så stor en frelse! I Jesus er også Guds nåde åpenbart: «...så er mye mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.» (Rom 5,15) Det gamle forbundets folk hadde fått se Guds nådesgjerninger gang på gang men i Jesus er nåden blitt «overmåte rik for de mange»! I Kristus i det faktum at vi i frelsen er blitt funnet i ham er det også åpenbart for oss hva Guds velsignelser er for noe: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.» (Ef 1,3) Akkurat som apostelen, ønsker vi å love vår Gud når vi «Dette er Herren som vi har ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse! ser hva disse velsignelsene består av. Efeserbrevet fortsetter i de neste versene å tale om utvelgelsen, forutbestemmelsen, forløsningen, nåden, husholdningen, panten og arven. Nok en gang må vi utbryte med Paulus: «Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!» Tanken med denne åpenbaringen av Gud, er selvsagt at den skal lede oss til den glede og fred som evangeliet gir. En full frelsesvisshet og tro til Gud som Filipperbrevet sier: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» (Fil 1,6) Kjærlighetens mål er full frimodighet på dommens dag (1 Joh 4,17). Til sist må vi ta med ordene som Jesaja sier: «Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjellet gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin - med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin. På dette fjellet skal han tilintetgjøre det sløret som tilslører alle folkene, og det dekket som dekker alle hedningfolkene. «

13 Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt. På den tiden skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse.» (Jes 25,6-9) På Golgata høyde har Gud dekket et bord. Dit inviterer han hver enkelt til å ta del av befrielsen fra døden. Der er all trøsts Gud, som tørker tårene av hvert kinn. Der er han som oppretter menneskehetens ære. Og ut av den frelste skare, hans menighet, kommer svaret: «Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse.» Så stor en frelse! Må jeg aldri glemme underet! VITNESBYRD ISABELLE LINDROOS Vi er igjen kommet til de dagene hvor mennesker forbereder og gjør alt klart for en stor høytid. Butikkene bugner av alt du måtte trenge og det er ingen tvil julen nærmer seg. Jeg kan ikke la være å fundere på hva julen egentlig betyr for folk flest. Jeg tror nemlig at den, for veldig mange, først og fremst er en stor familiefest hvor man sammen skal komme i den «riktige julestemningen», gledes over storslåtte gaver og først og fremst tenker på seg og sine. Så finnes også dem som ikke vil tro på juleevangeliet og som heller ikke vil ta del i «familiefesten» som forespeilet. Disse har likevel ikke gått igjennom desember måned uten å få med seg alle forberedelsene og hva som det ventes på. Uansett hva du gjør eller ikke gjør, tror eller ikke tror, så er juledagene snart her. Ettersom jeg stiller spørsmål om hva julen er for andre mennesker, må jeg også stille meg selv det samme spørsmålet. Hva betyr julen for meg? Mitt svar på dette blir nærmest som en bønn om hvordan jeg skulle ønske det var for alle. Tenk bare på hvilket herlig håp Guds folk har i Jesus Kristus. Tenk hvor stort det er at han steg ned til jorden for å frelse deg og meg. Juleevangeliet bærer definitivt ingen selviske tanker og motiver. Gud gav sin egen sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For meg handler julen om nettopp dette; at Gud selv steg ned til jorden. Han kom til oss med liv, sitt eget evige liv. Og jeg er så glad og takknemlig for at jeg, av bare nåde, får ta del i denne livgivende frelse. «Må jeg aldri glemme underet» bruker vi å synge. Og midt oppe i alle juleforberedelser og styr og stell, blir denne strofen viktigere for meg enn noen gang. Guds frelsesverk er virkelig et under. Må jeg aldri glemme underet! Når jeg tenker på hvor mye mennesker legger i det å skape sin perfekte julehøytid, kan jeg ikke annet enn å tenke videre på hvordan det ville ha vært om Guds folk virkelig fikk øynene bort fra sitt eget og åpnet dem for det virkelige livet. Det virkelige håpet, det virkelige kallet. Å, om vi la alle våre tanker og krefter i dette å forberede Jesu gjenkomst dagen som vi stunder etter. Slik at vi gjennom vårt liv og våre handlinger bærer det vitnesbyrd, så ingen er i tvil Jesus, vår frelser kommer snart! Min bønn for oss alle når vi går inn i julehøytiden, er at våre hjerter må være mottagelige for det som himmelen har å gi; liv i Kristus. Og at vi i det nye året som står for døren, lever ut og deler med oss av det liv som vi har fått del i. 13

14 Seiersrapport fra Romania! Elleve personer fra Țipari og Adea frelst og døpt! Det nye lokalet i Țipari snart ferdig! «Ajutor-klubbens» julespill og -marked fikk inn mye penger til en fattig familie! MISJONSRAPPORT KARIN LINDROOS Det er med glede jeg utfører mitt oppdrag som jeg fikk i dag. Det vil si å skrive en liten misjonsrapport fra vårt misjonsfelt i Romania. Jeg sier med glede, fordi jeg har noe stort å fortelle: vi hadde dåp for elleve personer her for et par uker siden. Det er virkelig et gledesemne! Menighetene som vokser fram her i Adea, Țipari og Sântoma er nå utøkt med elleve sjeler. Det var gripende å høre deres vitnesbyrd og sang mens tårene rant nedover kinnene. Det å se gleden i ansiktene deres over å ha blitt frelst og døpt er verdt alt som måtte være slitsomt og tungt i hverdagsarbeidet! Det nytter å være med i arbeidet når det er Gud som virker. Vi er bare hans verktøy. En av de som ble døpt 14 er fra Țipari. Han har gått trofast på bønnemøter i et hjem i landsbyen. En dag kom han til menighetens forstander, Jan Egil Hafsahl, og fortalte at han hadde bestemt seg for å følge Jesus og ønsket å bli døpt. Jan Egil spurte om han trodde på Jesus, og han svarte et overbevisende «ja», og da var det ingenting som lå til hinder for at han kunne gå i dåpens grav. Det står jo at den som tror og blir døpt skal bli frelst. Lokalet i Țipari er så og si ferdig utvendig. Tak, dører og vinduer er på plass, veggene er malt, og det er støpt trapper foran inngangen. Ja, til og med port og en del av gjerdet er på plass. Nå gjenstår det mest arbeid innvendig, som gulv for eksempel. Men det koster, så vi må nok vente med innvielsen til neste år. Vennene i Țipari venter nå spent på at det skal bli møter der. Vi har kjørt de som arbeider på lokalet til og fra Țipari hver dag, og siden det ikke går mye kollektiv transport kun en buss Mange kom til dåpsmøtet i Adea.

15 grytidlig om morgenen så tar vi ofte med folk som skal inn til Chișineu Criș, den nærmeste byen. Man kommer ofte i prat, og alle vet hvem vi er. De spør om huset snart er ferdig slik at de kan begynne å komme på møter. Det blir spennende å se hvor mange som kommer på møtene. Over: Dåpskandidatene ga sine vitnesbyrd, sang og priste Gud for frelsen før de ble døpt. Til høyre og under: Tre av de elleve søsknene i Herren som har valgt å følge Jesus, blir døpt av Jan Egil Hafsahl. Vennene fra Țipari bruker ofte å synge en sang eller to når de er på møte i Adea og de synger veldig levende og fint, som regel på ungarsk, som er deres morsmål. Det er slik her i Romania at det finnes store områder der man snakker ungarsk og andre store områder der man snakker tysk. Vi føler at vi burde lære oss ungarsk i tillegg til rumensk, siden ungarsk er det språket som brukes mest både i Țipari og Adea. Men det tilhører en helt annen språkgruppe, og det er ikke så lett å begynne å lære et nytt språk. Men siden de tross alt bor i Ro15

16 LITT FAKTA LITT FAKTA LITT FAKTA LITT FAKTA Menigheten Pilgrimsfolket har arbeidet i Romania i ca. 13 år. Menigheten er eiere av landsbyen Sântoma, straks utenfor Arad i vestre Romania, der rundt 250 personer bor. Dessuten arbeider man mye i landsbyene Adea, der et møtelokale ble bygget for noen år siden, og Țipari, der det akkurat nå bygges et nytt lokale. Disse landsbyene ligger ca. fem mil nord for Arad. Flere ganger i året sender Pilgrimsfolket trailere med klær fra Norge for å dele ut blant fattige folk i Arad med omegn. Det er bestandig noen fra Pilgrimsfolket i Romania, og nesten alle i menigheten er i Romania i løpet av et år. Ønsker du å gi økonomisk støtte til arbeidet, kan du bruke bankgironummeret i redaksjonsruten på side 2. Det nye lokalet i Țipari. mania så forstår de fleste mer eller mindre rumensk. På menighetshuset i Țipari skal det i hvert fall stå «Jesus er Herre» både på ungarsk og rumensk. hun skulle stå på, så glad var hun. Da klokken var tolv sto de større barna ved hvert sitt salgsbord, og ved lodd-bordet sto Johan, vår yngste norske medarbeider under disse to månedene vi har vært her. Sammen med ham sto Georgi. Hun hører til en av de fattigste familiene i Sântoma og har ikke hatt det så lett. Nå var hun i fyr og flamme over å ha fått en så viktig oppgave. Folk strømmet inn, og jeg ble overrasket over at de kjøpte så mye som de gjorde. Mange sa at de ønsket å bruke litt penger, siden det skulle gå til en fattig familie. Alle disse vet hva det vil si å være fattig. Etter markedet begynte julespillet, og det kom mye folk. Barna var veldig flinke og fikk en kjempeapplaus etter at de hadde avsluttet med den mest kjente julesangen i Romania «Åpne døren, du kristne, så Jesus får komme inn». Hele arrangementet avsluttet vi med loddtrekning. Det var morsomt å se at det var mange forskjellige som vant, og tror dere ikke at Amalia, hun som var med for første gang, vant to ganger! Da vi talte opp pengene som kom inn til ajutorklubben var det over tusen kroner, og det er ikke lite med tanke på at det var menneskene i den lille landsbyen Sântoma som sto for hele beløpet. De er mennesker som slett ikke er rike, selv om de har fått mye hjelp etter at vi kjøpte landsbyen for en del år siden. Når man reiser rundt i Romania, noe vi gjør mye siden Sântoma ligger ganske langt fra Adea og Țipar, ser man hvor annerledes livet er her enn hjemme i Norge. Folk står overalt langs veien for å haike, det er like vanlig som å ta bussen. Langs veien ser man også hyrder med sine sauer og en og annen eldre mann eller dame med sin ene ku. Det finnes en del fine hus, og mange nedslitte, stygge blokker. Man ser også vanlige små hus, noen veldig skakke og falleferdige, andre litt mer vedlikeholdte. Det springer hunder, høner, gjess og noen ganger også kalkuner rundt overalt. Det er med andre ord en helt annen verden enn i Norge. Jeg har tenkt at nøden i I Sântoma hadde «ajutorklubben» julemarked og julespill. Ajutor betyr hjelp på rumensk og det var hele tanken med arrangementet. De hadde laget mange fine ting på barnemøtene i de siste ukene og lært dikt og sanger til julespillet. I vårt kleslager fant vi også mye fint å lodde ut. Barna gledet seg enormt, og var veldig ivrige etter å få være med å hjelpe til. Særlig Amalia, en jente som flyttet til Sântoma sammen med moren sin og tre småsøsken for et år siden. Nå skulle hun være med for første gang, og hun visste ikke hvilket bein 16 Hele Sântoma samlet seg for å være med på markedet og julespillet.

17 Du må møte den oppstandne! VITNESBYRD RUBEN LINDROOS Amalia var kjempeglad over å få være med og selge ting for Ajutor-klubben. hjertet kan være like stor hvor du enn er og hvor mye du enn har. Men jeg tror at det er lettere å innrømme sin indre nød når man er fattig. Da har man ikke så mye å miste. Urettferdigheten er stor, det er sant. Når vi kjører gjennom Arad står det ofte en gammel krokbøyd dame i veien og tigger. Jeg blir så beklemt når jeg ser henne, det skulle ikke være sånn. Eldre mennesker skulle ikke behøve å tigge; men det sosiale systemet fungerer ikke like bra her som i Norge. Pensjonen er for liten til å leve av, særlig hvis du ikke har hatt en fin jobb, og eldrehjem er ikke en selvfølge. Noe som dog er fint her i Romania, er at familiene tar seg av de eldre, og at de eldre har en plass i hjemmet der de hjelper til med det de kan. Men når de eldre ikke har noen familie, eller deres familie ikke har økonomiske muligheter til å ta seg av dem, trenger de å få annen hjelp. Urettferdigheten skriker imot en her i Romania fordi man vet hvor bra vi har det hjemme i Norge. Jeg forstår ikke hvordan en barnefamilie med syv barn kan få plass på noen få kvadratmeter og klare seg med en tusenlapp i måneden når maten nesten er like dyr som i Norge og strøm, gass, klær og andre ting skal betales i tillegg. Urettferdigheten er stor i verden, og det er noe å tenke på for oss som har det så bra. Hvordan er det med våre hjerter, har vi plass for Jesus? Har vi plass for rettferdighet? Gi ditt liv for Jesus. Ofre ditt liv for hans verk, for arbeidet i hans menighet, hans kropp i tiden. Vis hans herlighet i verden gjennom det arbeidet vi får være en del av i menigheten. Det er det eneste som er noe verdt! Jeg har tenkt på Tomas en av Jesu disipler. Da Jesus gikk her på jorden, så var Tomas med ham og fikk undervisning fra ham. Da Jesus døde var Tomas med. Jesus hadde sagt at han skulle være død i tre dager, men Tomas hadde ikke forstått det da. Da Jesus hadde stått opp igjen viste han seg for disiplene. Men det står: «Men Thomas var ikke der». Tomas ville heller ikke tro da de andre disiplene sa: «Jesus er oppstanden! Han har vist seg for oss!» Tomas sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro!» Etter åtte dager viste Jesus seg igjen. Den gangen var Tomas tilstede og fikk møte Jesus Kristus som oppstanden. Da ropte han: «Min Herre og min Gud! Jeg har også tenkt på apostelen Paulus. Han hadde ikke gått sammen med Jesus, og det står om ham at han forfulgte menigheten. Han var ute etter de kristne for å drepe dem. Så fikk han møte Jesus på veien til Damaskus. Det kom et stort lys og så hører han: «Jeg er Jesus, ham som du forfølger!» Da kom Paulus til tro og ble Jesu vitne et redskap i Guds hånd. Kanskje du er som Tomas. Du har vokst opp i en kristen familie og hørt budskapet om Jesus om hans død og oppstandelse men du har ikke fått møte ham. Da er det akkurat det du trenger; et møte med Jesus, slik at han kan forvandle ditt liv. Du må møte den oppstandne! Eller kanskje du aldri har vært i nærheten av de kristne, og aldri hørt budskapet. Kanskje du har motvilje mot de kristne og ikke vil ha noe med dem å gjøre. Du trenger også et møte med Jesus, slik som Paulus fikk på veien til Damaskus. Da vil han forvandle ditt liv og du vil få fellesskap med Gud. Det er det du trenger og det er det Gud vil. Han ønsker å ha fellesskap med deg!. Jesus ønsker å møte med deg uavhengig av hvem du er og hvilken bakgrunn du har! 17

18 Mange av hendelsene som er beskrevet i det Gamle Testamentet er bilder på hva som skulle skje etter at Gud gjestet vår jord gjennom sin sønn, Jesus Kristus. I Johannes 3,14 står det at «likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen så skal menneskesønnen bli opphøyet.» Vi kjenner nok hendelsen i det Gamle Testamentet, da folket ikke holdt seg til Herren og ikke gjorde slik Herren sa gjennom Moses. Da sendte Gud slanger inn i Israels leir. Mange døde; for slangene var giftige. Alle ble fortvilet og ropte til Moses at han skulle gå i forbønn for dem hos Herren. Moses ba og fikk svar: «Lag en kobberslange og sett den på en høy stang så alle kan se.» Alle som ble bitt av ormenes giftige hugg, skulle se på kobberslangen, og så få leve. Vi er som Israels folk. Vi er syndere. Moses gikk i forbønn for Israels folk og Gud gav dem redning gjennom den opphøyede kobberslangen. Jesus har gått i forbønn for oss og gitt oss redning gjennom sin død, opphøyet VITNESBYRD KIRSTI ASPRUSTEN på Golgata kors. Da Israels barn så på kobberslangen ble de i live de ble frelst. Når vi ser på Jesus og hva han gjorde for oss, opphøyd på Golgata kors, blir vi frelst. Vi får liv. Men hva gjorde Israels barn med kobberslangen? Jo, etter en tid begynte de å tilbe og ofre til slangen, i stedet for å gi Gud æren; han som hjalp dem. De takket sikkert Gud for redning den gangen, men mange år senere ble slangen målet for deres tilbedelse. Den ble som en avgud, i stedet for å ære ham som virkelig hjalp dem. Hva gjør vi med det Jesus gjorde for oss på Golgata? Vi som ser på Jesus og hva han har gjort for oss på Golgata for å gi oss liv måtte vi ikke gjøre slik som Israels barn i ørkenen. Ta imot livet, men la det aldri dø ut i en slags religion sammen med andre ting som er viktige for oss slik at livet med Jesus blir likestilt med andre ting. Nei la oss se på Jesus og få liv, fortsette å leve i lyset og gi Gud ære og makt i våre liv igjennom Jesus Kristus og det han gjorde for oss. Det er ikke en død religion, det er liv! La oss takke Gud som ga oss Jesus! Jesus sa at alt han gjorde var for å forherlige Faderen som hadde sendt ham. Jesus er en del av guddommen, han er løsningen og døren inn til Gud Faderen. Gjennom Jesus får vi adgang og mulighet til å komme til Faderen. Når vi har tatt imot det Jesus gjorde for oss, får vi del i det evige livet, på himmelens side. Vi har muligheten til å alltid få være med Herren. Og fordi Jesus er en del av guddommen, ærer vi Gud ved å be i Jesu navn. Israels barn ofret til en død redningsslange. De glemte å ære Gud for hva han hadde gjort for dem. Men vi som ber til Jesus, vi ber til en levende redningsmann som døde for våre synder, men som også oppstod igjen og lever for å gå i forbønn for oss innfor Gud. Det er stor forskjell! La oss følge Jesu eksempel og ære Gud med våre liv! Jesus vil hjelpe oss han lever! likesom Moses opphøyde slangen i ørkenen så skal menneskesønnen bli opphøyet. 18

19 Dødshjelp og det kristne menneskesynet I slutten av november stemte to komiteer i den Belgiske Nasjonalforsamlingen for et forslag om at svært syke barn skal få rett til dødshjelp i spesielle tilfeller. Lovforslaget skal nå opp til avstemming. Det er allerede lov for mennesker over 18 år å søke om dødshjelp i Belgia også uten sykdom som grunn. Dette rapporterte NRK P1 i radioprogrammet «Verdibørsen» den 30. november i år, og de hadde for anledningen invitert Lars Johan Materstvedt, filosof ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Han uttrykte der at folk generelt er blitt mer positive til eutanasi i Norge, men at den forandringen hovedsakelig er på grunn av vår tids individualisme. Materstvedt talte om sin bekymring om mytene og misforståelsene som finnes rundt eutanasi, som at de som ønsker seg eutanasi først og fremst er gamle og syke. Sannheten er at de fleste ønsker eutanasi fordi de mener at livet har mistet sin mening. I anledning dette, publiserer vi en del av artikkelen «Dødshjelp, barmhjertighetsdrap og det kristne menneskesynet» av Jan Egil Hafsahl fra Artikkelen i sin helhet er på 10 sider og behandler det historiske bildet og en utfyllende analyse av Bibelens menneskesyn og menighetens svar og ansvar til en verden som devaluerer menneskets verdi. Vi håper at dette utdraget vil gi en tankevekker. /Red AKTUELT Ut fra et kristent syn sier vi nei til eutanasi. Jeg har ikke gitt meg selv livet og har ikke rett til å fjerne mitt eller andres. Livet er en gave, men ikke i privat eie. Mennesket er skapt i Guds bilde, og har derfor verdi i seg selv, uansett hva det blir ut av livet, også med sykdom og smerter. Livet er hellig og ukrenkelig. Vi har bruksrett til vårt liv, men ikke forføyningsrett. Jeg har ikke rett til å velge meg ut av livet, like lite som jeg kan oppheve meg selv som menneske og medmenneske. FRA PILGRIMEN, 1992 Nettopp «medmenneske» og «medmenneskelighet» er to kjerneord vi ofte forgjeves må søke etter i den aktuelle debatten. Tidligere snakket vi om at «døden hadde oppsøkt hjemmet», en død som kom som et naturlig utropstegn etter endt livsløp, gjennom alder eller ved sykdom. Et faktum er at 7 av 10 mennesker i de industrialiserte land i dag dør på institusjoner, der familie og venner ofte er skiftet ut til fordel for stadig mer avansert høyteknologi. La meg gjøre det klart: Jeg er ingen ukritisk beundrer av moderne legevitenskap. I vårt terapeutiske samfunn er legen blitt et surrugat for sjelesørgeren, kvalifisert til å ta hånd om både kropp og sjel, til å uttale seg om abort, om selvmord og eutanasi, om genetisk manipulasjon og kunstig befruktning, om anklagedes ansvarlighet og skyld. Hele vårt samfunn er gjennomkontrollert av de medisinske autoriteter. (...) Det er viktig å understreke forskjellen mellom dødsfase og livsfase. Retten til en naturlig død er noe ganske annet enn det populariserte «retten til en verdig død». Ingen har rett til å forkorte livsprosessen, like lite som vi har noen plikt til å forlenge dødsprosessen. Å avbryte en behandling er det eneste forsvarlige dersom det man avbryter i realiteten er en kunstig dødsforlengelse og intet mer. Som kristne mennesker kan vi ikke stilletiende akseptere et teknologisk samfunnsfellesskap, som visselig kan skape enklere leveforhold og sitter inne med fagkunnskap til å høyne en gjennomsnittsalder, samtidig som den sprer resignasjon og depresjon, som asosialiserer de gamle og syke og fjerner dem fra såvel arbeids- som familiefellesskapet og skaper en sosial død lenge før den naturlige dødsprosessen tar til. (...) Det kristne menighetsfellesskapet må aktivt arbeide for å bygge ned generasjonsmotsetningene, respektere og verdsette de ulike livsfasenes kvaliteter og synliggjøre et omsorgsfellesskap bygget opp etter Bibelens etiske verdimønster. At de «troende holdt seg sammen og hadde alt felles» er en god leveregel for livsfasen. Jesu ord fra Getsemane «Våk med meg», er en naturlig fellesskapsform i dødsfasen. 19

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

VÅR TRO OG BEKJENNELSE

VÅR TRO OG BEKJENNELSE VÅR TRO OG BEKJENNELSE På denne siden vil du finne vår tro og bekjennelse. Det som er viktig for oss er at vår tro er den samme som den Bibelen representerer. Den Hellige Skrift (2 Tim 3:16, 2 Pet 1:20-21)

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

" Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen.

 Guds ord  er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. " Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. 1) Guds ord er til oss; kunnskap(opplysning),logos om Gud vår Far,Jesus Kristus vår Frelser og Den Hellige ånd

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

i Kristus " Vår åndelig velsignelse i Kristus "

i Kristus  Vår åndelig velsignelse i Kristus i Kristus Innledning. " Vår åndelig velsignelse i Kristus " Brevet er skrevet av Paulus omkring år 60 da han satt som fange i Rom, kap. 1,1; 3,1. Apg. 28,30f. Derfor kalles det "fangenskapsbrev", 4,1;

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme.

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Hvordan får vi Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Jeg kunne kanskje ha holdt en undervisning og foredrag om aktiviteter vi kan gjøre for å vinne mennesker

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Visjon for Familiekirken Januar 2013. Guds kjærlighet skal være kjennetegnet på menigheten

Visjon for Familiekirken Januar 2013. Guds kjærlighet skal være kjennetegnet på menigheten Visjon for Familiekirken Januar 2013 1. En oase av kjærlighet Guds kjærlighet skal være kjennetegnet på menigheten 1 Joh 3 vers: 11, 16, 18, 23 11For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av:

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 2.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 2. Side 9. 4. Leserne av brevet er Paulus håp og glede og ære, v. 19-20. Dette er egentlig merkelige ord om ikke helt enestående, se Fil. 4, 1. De kristne hadde lidd mye ondt av motstanderne og kunne lett

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Veirydder for Herren

Veirydder for Herren Veirydder for Herren Et folk, forberedt for Herren Døperens vitnesbyrd (Joh.1:19-23) 19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre:

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Side 1. I. V. 1-3: Om livets ord. Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. ISRAEL HVOR GÅR DU? 2 GUDS OPPRINNELIGE PLAN OG HENSIKT MED ISRAEL DEL II. Israel skulle være Guds tjener. Deres tjeneste skulle bestå i å bringe den kunnskap Gud hadde gitt dem i Sitt Ord ut til alle

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer