Prop. 82 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 82 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane)"

Transkript

1 Prop. 82 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane)

2

3 Innhald 1 Hovudinnhaldet i proposisjonen Bakgrunn Bruken av bompengar i byane Behova i byane framover Arbeid med tekniske endringar i AutoPASS Offentleg høring Endringar i veglova Gjeldande rett Særskilde ordningar for bompengar i byområde Forslaget i høringsbrevet Merknader frå høringsinstansane Departementet sine vurderingar Vidareføring av gjeldande andre ledd i nytt tredje ledd med endringar Forslaget i høringsbrevet Merknader frå høringsinstansane Departementet sine vurderingar Oppheving av gjeldande fjerde ledd Forslaget i høringsbrevet Merknader frå høringsinstansane Departementet sine vurderingar Nytt femte ledd om heimel til å gi forskrift om bompengetakstar og plikta til å betale bompengar Forslaget i høringsbrevet Merknader frå høringsinstansane Departementet sine vurderingar Oppheving av vegtrafikkloven 7a Gjeldande rett Forslaget i høringsbrevet Merknader frå høringsinstansane Departementet sine vurderingar Forholdet til EØS-retten Økonomiske og administrative konsekvensar Utgangspunkt Tekniske endringar i det elektroniske bompengesystemet Informasjon til trafikantane Kontroll av at trafikantane betaler riktig pris Konsekvensar for trafikantane knytt til bruken av bompengebrikke Administrative konsekvensar for bompengeselskapa Fordeling av kostnader Merknader til lovforslaget Endringar i veglova Nytt andre ledd Vidareføring av gjeldande andre ledd i nytt tredje ledd med endringar Oppheving av fjerde ledd Nytt femte ledd Lovtekniske endringar Endringar i vegtrafikkloven Oppheving av 7a Forslag til lov om endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane)... 42

4

5 Prop. 82 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane) Tilråding frå Samferdselsdepartementet 5. april 2017, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Solberg) 1 Hovudinnhaldet i proposisjonen På bakgrunn av lokale ønske og på oppmoding frå Stortinget, foreslår Samferdselsdepartementet i denne proposisjonen endringar i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) 27 som tek inn eigne føresegner om bompengar i byområde i eit nytt andre ledd. Etter forslaget vil føresegna i det nye andre leddet opne for at det i byområda i Noreg kan bli teke i bruk bompengetakstar som er tilpassa dei særskilde behova i det einskilde byområdet, med bompengetakstar som er basert på køyretøya si vekt, påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Som vilkår, er det foreslått at omsyn til transportløysingane i byområda, bruk av arealet eller lokalmiljøet skal vere førande for takstutforminga. Det er lokale myndigheter som tar initiativ til justeringar av takstane i ei pågåande bompengeinnkrevjing, og departementet føreset at dei kommunale og fylkeskommunale myndigheitene har tenkt nøye gjennom dei økonomiske konsekvensane for transportnæringa og dei reisande i området det gjeld. Det nye andre leddet har same utforming som den gjeldande føresegna i 27 første ledd, ved at bompengeordningane i byområde krev samtykke frå Stortinget. Det blir i ny 27 andre ledd foreslått at føresegnene om vilkår og bruk av bompengar etter første ledd elles skal gjelde tilsvarande. Den gjeldande føresegna om bruk av bompengar til drift av kollektivtrafikk i 27 første ledd fjerde punktum, som gjeld særskilt for byområde, blir foreslått vidareført i eit nytt andre ledd fjerde punktum. Den gjeldande føresegna i 27 andre ledd opnar for at det kan bli gitt forskrift om mellombelse tidsdifferensierte bompengetakstar i byområde som har i drift bompengeinnkrevjing i periodar med høg luftforureining, utan eit framlegg for Stortinget, jf. hovudregelen i 27 første ledd. Det er ein føresetnad at tiltaket kan redusere forureininga. Departementet foreslår at føresegna blir vidareført i eit nytt tredje ledd, med einskilde endringar. For det første foreslår departementet endring av to ord i den gjeldande føresegna: ordet «differensiering» endra til «endra» og ordet «bompengesystem» blir endra til «bompengeordnin-

6 6 Prop. 82 L gar». Endringane blir foreslått for å få betre samsvar mellom føresegnene i nytt andre og tredje ledd i 27. I tilknyting til ordet «bompengeordningar» foreslår departementet at ordet «eksisterande» blir teke inn for å presisere at ordninga etter tredje ledd gjeld bompengeordningar som er i gong. Ei anna endring i det nye tredje leddet går ut på å slå fast i eit nytt tredje punktum at inntekter frå ordningar med endra takstar skal gå til prosjekta som er prioritert i bompengeordninga det gjeld. Til slutt, i eit nytt fjerde punktum, foreslår departementet at det blir teke inn ein forskriftsheimel som opnar for å gi føresegner om at kommunen og fylkeskommunen kan nytte ein eventuell auke av bompengeinntektene frå ei slik mellombels unntaksordning til tiltak for å få ned luftforureininga i perioden. Departementet foreslår eit nytt femte ledd i veglova 27 som gir departementet heimel til å fastsetje generelle føresegner om bompengetakstar i forskrift til veglova. Dette er eit forslag som inneber at gjeldande generelle føresegner om bompengetakstar som er gitt i handbøker og retningsliner kan bli gitt i forskrift si form. Departementet foreslår òg i det nye femte leddet at det blir teke inn ein heimel til å gi forskrift om plikta til å betale bompengar. Departementet foreslår elles endringar i 27 første ledd og andre ledd som er av meir teknisk karakter. Det blir òg foreslått at den gjeldande føresegna i 27 fjerde ledd blir oppheva. Som følgje av den nye føresegna om bompengar i byområde som blir foreslått i veglova 27 andre ledd, foreslår departementet at lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 7a blir oppheva. Dette vil innebere at det ikkje lengre vil liggje føre lovheimel til forskrift nr om køprising, og at forskrifta som følgje av det vil bli oppheva av departementet.

7 Prop. 82 L 7 2 Bakgrunn 2.1 Bruken av bompengar i byane Dei største byene i Noreg har per i dag etablert såkalla bompengepakker, som gjennom innkrevjing av bompengar blir brukt til å finansiere ulike tiltak etter den gjeldande føresegna i veglova 27 (tiltak innanfor veglova og investering i og drift av kollektivtrafikk). Det er også etablert bompengepakker for ein del av dei mindre byane i Noreg, der bompengane blir brukt i meir tradisjonell forstand for å finansiere einskilde vegprosjekt. Bompengepakkene i byane står for over halvparten av den totale innkrevjinga av bompengar elles i landet. Bruken av bompengar i byane byggjer på lokalt initiativ og kommunale og fylkeskommunale vedtak i kommunen(e) det gjeld. Bompengepakkene som blir lagt fram for Stortinget av departementet, byggjer på dei lokale ønska og er såleis eit samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og den/dei aktuelle kommunen/kommunane som pakka gjeld. Gjennom dette samarbeidet blir dei ulike prosjekta og tiltaka sett opp i tråd med ei vedteken overordna målsetjing for bompengeinnkrevjinga. I tillegg til bompengefinansieringa blir prosjekta elles finansiert gjennom middel frå dei offentlege budsjetta. I tråd med gjeldande praksis blir bompengepakkene etablert med bakgrunn i vedtak i den aktuelle kommunen og fylkeskommunen. Statens vegvesen førebur deretter bompengesaka for Samferdselsdepartementet, som til slutt legg saka fram for Stortinget gjennom ein Prop. S. Etter gjeldande praksis blir det i den einskilde saka utarbeidd ein finansierings- og tidsplan for gjennomføringa av prosjekta i bompengepakka. Etter praksis i Noreg er bompengeordninga i utgangspunktet avgrensa til å gjelde 15 år (eller maksimalt 20 år), men gjenteke gongar har bompengeinnkrevjing i dei større byane blitt forlenga ved eit nytt framlegg for Stortinget, der prosjekta, tiltaka og takstane er vurdert på nytt med ny prioritering. Ved bompengefinansiering i dei største byområda, fungerer betalingssnitta vanlegvis som ein ring rundt dei indre områda av byen og deler dermed byen inn i eitt eller fleire område der det blir kravd bompengar for å passere, og eit område der det ikkje blir kravd betaling av bompengar for å køyre. Eit hovudprinsipp for takstutforminga både i byane og på vegnettet elles i Noreg er at brukarane (trafikantane) si nytte av prosjektet som blir betalt med bompengar, skal bli spegla av i takstane for finansieringa, og at alle trafikantar som har nytte av bompengeprosjektet, i prinsippet skal betale bompengar. For å halde innkrevjingskostnadene nede, har det og vore fokus på at takst- og rabattsystemet bør vere enkelt, med så høg grad av standardiserte takstar som mogleg. I det gjeldande generelle takst- og rabattsystemet for bompengeprosjekt, er takstane for køyretøy delt i to grupper: Takstgruppe 1: Køyretøy med tillate totalvekt til og med 3500 og alle personbilar i køyretøykategori M1, og Takstgruppe 2: Køyretøy med tillate totalvekt frå og med 3501 kg, med unntak av køyretøykategori M1. Det gjeld ei standardisert rabattordning på 20 prosent ved bruk av bompengebrikke med gyldig avtale for takstgruppe 1. 1 Takstane blir rekna ut på bakgrunn av ei finansieringsanalyse, som blir lagt til grunn i dei lokale myndigheitene sine vedtak. For byområda er det i dagens system opna for å nytte ulike takstar i og utanom rushtida, noko som er teke i bruk i Bergen, Trondheim og Kristiansand. Opninga for eit avvikande takstopplegg i byane har vore vurdert opp mot framkomsten på vegnettet i byområda og den nytten bilistane har av tiltaka i bompengepakka. Utviklinga i den seinaste tida har òg vore at det er behov for å avgrense trafikken i rushtida. På bakgrunn av vedtak frå Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune blei forskrift om mellombelse auka bompengetakstar i Bergen kommune fastsett ved kgl. res , sjå forskrift nr Forskrifta gir kommunen og fylkeskommunen høve til å ta i bruk bompengetak- 1 Sjå nærare i Prop. 1 S Tillegg 2 ( ) kap. 3.7 og Statens vegvesen sine handbøker V718 og R107.

8 8 Prop. 82 L star som er fem gongar så høge som takstane som gjeld til ein kvar tid gjeld når grenseverdiane etter forskrift nr. 931 om begrensning om forurensning (forurensningsforskriften) er overskride eller det er venta slik overskriding med varigheit på to dagar eller meir. På bakgrunn av vedtak frå Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hausten 2016 arbeidar departementet med ei liknande forskrift for Oslo kommune. Forslaget til forskrift blei sendt på offentleg høring 27. mars 2017 med høringsfrist 30. juni På bakgrunn av avtale mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om revidert Oslopakke 3, har departementet sett i gong eit arbeid som teknisk skal leggje til rette for innkrevjing av miljødifferensierte bompengetakstar, sjå nærare omtalen i kapittel Behova i byane framover Som det går fram av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan har det i Noreg vore ein urbaniseringstrend i lengre tid, og om lag 70 prosent av befolkninga bur i byområde. Prognosane tyder på at befolkninga i byområda vil auke fram mot Den prosentvise veksten vil vere sterkast i fylka med den største befolkninga, og det er venta at landsdelssentra Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø vil ha høgast vekst. Urbanisering er eitt av perspektiva som gir rammene for den langsikte samfunnsutviklinga, noko som har stor verknad for innrettinga av transportpolitikken i byområda. Høg konsentrasjon av befolkning, produksjon og konsum gir eit særskilt press på infrastrukturen. Utforminga av transportsystemet og arealbruken er sentrale element i tilrettelegginga for at byområda skal fungere. Gjennom Nasjonal transportplan legg Regjeringa vekt på både å utvikle gode transportårer i distrikta og utvikle attraktive byområde. Eit viktig element i det sistnemnde er å sørge for god framkomst og eit godt bymiljø. Fram mot 2050 er det store transportbehov som må handterast dersom ein skal ha god framkomst i byområda. Regjeringa satsar mellom anna kraftig på utvikling av kollektive transportløysingar, tilrettelegging for gåing og sykling og at nye teknologibaserte transportløysingar blir tekne i bruk. Regjeringa legg gjennom Nasjonal transportplan vekt på å prioritere middel til gode løysingar med høg kapasitet og som krev mindre areal og gir mindre utslepp. Dei store byområda har utfordringar knytt til den lokale lufta, der utsleppa frå dagens biltrafikk, saman med vedfyring og andre kjelder til forureining, utgjer ein vesentleg del. Lokal luftforureining gir helseproblem og svekka livskvalitet for mange menneske. Luftforureininga frå biltrafikken i byane er særleg knytt til utslepp av nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (PM 10, PM 2,5 ), og særleg svevestøv gir høg risiko for helseskader. Det er venta at den teknologiske utviklinga av køyretøya vil redusere utsleppa frå biltrafikken, men det vil ta mange år før køyretøyparken er fornya. Ei utvikling mot stadig fleire null- og lågutsleppkøyretøy bidrar til å betre luftkvaliteten i form av lågare utslepp av nitrogendioksid, og det er venta at talet på overskridingar av grenseverdiane og dei nasjonale måla for nitrogendioksid går ned. Null- og lågutsleppkøyretøy bidrar likevel til konsentrasjonane av svevestøv gjennom slitasje og oppvirvling av vegdekke. Forureining som har opphav frå køyretøya si kontakt med køyrebanen er redusert gjennom tiltak som forbod mot eller avgift for bruk av piggdekk i ein periode av året og tiltak knytt til reinhald og redusert fart. Det er viktig å søke løysingar som på best mogleg måte kombinerer innbyggjarane sine behov for mobilitet med behovet for betre luftkvalitet. På sikt er det òg venta at denne forma for forureining kan bli redusert ytterlegare gjennom fortsatt utvikling av mellom anna mindre forureinande dekk og vegdekke, men reduksjonen vil vere avgrensa dersom biltrafikken i byområda held fram med å auke. Auka trafikk og bustadbygging i sentrale område gjer òg at stadig fleire blir utsett for støy. Samferdselssektoren står for om lag 90 prosent av støyplagene i Noreg, og av dette er vegtrafikken ansvarleg for om lag 80 prosent. Sektoren har derfor eit særskilt ansvar for støyavbøtande tiltak på den eksisterande infrastrukturen og for å sikre at omsyn til støy blir teke i vare ved planlegging av nye samferdselstiltak og -aktivitetar. Regjeringa held i Nasjonal transportplan fast ved målet om at veksten i persontransporten i byområda skal bli teke med kollektivtransport, sykkel og gange. Nullvekstmålet er viktig for å betre framkomsten og den lokale luftkvaliteten i byane, redusere problem knytt til støy og redusere klimagassutsleppa. Nasjonal transportplan viser til arbeidet med byvekstavtaler og bymiljøavtaler i dei ni største byområda som det viktigaste verktøyet for å nå nullvekstmålet. Gjennom avtalene blir det lagt opp til eit samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og dei berørte kommunane. Avtalene er langsiktige politiske intensjonsavtaler som legg til

9 Prop. 82 L 9 rette for ein effektiv bruk av verkemiddel på tvers av forvaltningsnivåa, gjennom ein samla innsats for å møte trafikk- og miljøutfordringane. Staten forpliktar seg i avtalene til å bidra med omfattande investeringsstøtte til store fylkeskommunale kollektivløysingar i dei fire største byområda, den såkalla 50/50-ordninga. Løysingane som blir vald, skal bidra til å sikre betre framkomst totalt sett, spesielt ved å leggje til rette for attraktive alternativ til persontransport med privatbil. Eit sentralt element i avtalene er å sikre betre samordning av areal- og transportplanlegging, mellom anna gjennom ei konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunkta. 2.3 Arbeid med tekniske endringar i AutoPASS AutoPASS er systemet for automatisk innkrevjing av bompengar som blir nytta på det offentlege vegnettet i Noreg. Systemet fungerer slik at betalingssnitta registrerer køyretøya automatisk ved passering, enten ved bruk av bompengebrikke eller ved fotografi av køyretøya sitt kjennemerke (registreringsskiltet). Trafikantane passerer utan å stoppe, og bompengane blir vanlegvis fakturert etter passeringa. Systemet består av eit sentralsystem, bompengebrikker og bomstasjonar/betalingssnitt, og er per i dag eigd av Statens vegvesen. Som nemnt i kapittel 2.1, er det i det gjeldande systemet lagt til rette for at takstane i bompengesystema kan bli rekna ut ifrå køyretøya si vekt og ut frå tida på døgnet. I dei gjeldande tekniske løysingane er det ikkje lagt til rette for at takstane kan variere ut frå køyretøya sine miljøeigenskapar, eller andre former for takstar. Dette er tilpassingar som krev endring av det tekniske systemet. Departementet bad i brev av Vegdirektoratet om å gjennomføre eit utgreiingsarbeid om miljødifferensiering gjennom AutoPASS. Utgreiinga skulle danne grunnlag for vidare vurdering av miljødifferensiering av takstsystemet innanfor bompengeordninga. På bakgrunn av utgreiingsarbeidet ga departementet i brev av Vegdirektoratet oppdrag om å tilretteleggje for miljødifferensiering i AutoPASS. Det nye sentralsystemet Grindgut skulle handtere miljødifferenisering. Etter at kontrakten for Grindgut vart terminert, er det arbeidd med tilrettelegging for miljødifferensiering i det gjeldande sentralsystemet, CS Norge. I arbeidet vil det i hovudtrekk bli lagt opp til følgjande klasseinndeling for miljødifferensiering: Inndeling tunge køyretøy: nullutslepp, ladbar hybrid, Euro VI og «Pre-Euro VI Inndeling lette køyretøy: nullutslepp, ladbar hybrid, diesel og andre (bensin, gass, etanol, etc.) Det skal i arbeidet med tekniske endringar bli lagt til rette for at inndelinga kan bli justert seinare, mellom anna i lys av endringane i køyretøyparken. Innføringa av takstar skal bli gjennomført på ein slik måte at omsynet til det pågåande arbeidet med anonymitet i AutoPASS blir teke i vare. Det blir arbeidd ut ifrå at den tekniske tilrettelegginga skal vere ferdig utført 1. oktober 2017, men det er knytt usikkerheit til datoen. 2.4 Offentleg høring Samferdselsdepartementet sendte i brev av 28. oktober 2016 forslag til endringane i veglova og vegtrafikkloven på alminneleg høring med høringsfrist 9. januar Høringsbrevet med vedlegg blei sendt følgjande instansar: Arbeids- og sosialdepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Utanriksdepartementet Alta kommune Bergen kommune Bodø kommune Bærum kommune Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Domstolsadministrasjonen Drammen kommune Forbrukarombodet Forbrukarrådet Fredrikstad kommune Fylkeskommunane Fylkesmennene Førde kommune Harstad kommune Haugesund kommune Helsedirektoratet

10 10 Prop. 82 L Jernbaneverket Konkurransetilsynet Kristiansand kommune Kristiansund kommune Kystverket Lier kommune Miljødirektoratet Molde kommune Moss kommune NAV Nedre Eiker kommune Oslo kommune Politidirektoratet Porsgrunn kommune Randaberg kommune Riksrevisjonen Ringerike kommune Sarpsborg kommune Skattedirektoratet Skien kommune Sola kommune Statens helsetilsyn Statens innkrevingssentral Stavanger kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Tolldirektoratet Trondheim kommune Tromsø kommune Tønsberg kommune Vegdirektoratet Vegtilsynet Øvre Eiker kommune Ålesund kommune Advokatforeningen Akademikerne American Car Club of Norway Arbeidsgiverforeningen Spekter Askøy Bompengeselskap AS Aust-Agder Vegfinans AS Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Bellona Bergen Bompengeselskap AS Bilbransjeforbundet Bilimportørenes Landsforening Byggenæringens Landsforening Bømlo Vegselskap AS Delta Eksportvegen AS Entreprenørforeningen for Bygg og Anlegg E134 Åkrafjordvegen Fagforbundet Fastlandssambandet Halsnøy AS Finansnæringens Hovedorganisasjon FNH Finnfast AS Fjellinjen AS Fjord1 Elbilforeningen Fosenvegene AS Frie Bilimportørers Forening Framtiden i våre hender Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Gjesdal Bompengeselskap AS Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon HSH Hardangerbrua AS Haugaland bompengeselskap AS Haugalandspakken AS Helgeland Veiutvikling AS Horten bompengeselskap Rv 19 AS Huseiernes Landsforbund Hålogalandsbrua AS Jondalstunnelen AS Kollektivtrafikkforeningen Kongelig Norsk Automobilklub KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Kvam bompengeselskap AS Landsorganisasjonen i Norge Lastebileiernes Forening LeasePlan Norge AS Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter Lister bompengeselskap AS Logikk- og transportindustriens Landsforening Maskinentreprenørenes Forbund MEF Motorsykkelimportørenes Forening Namdal bomvegselskap AS Natur og Ungdom Naturvernforbundet Nedre Glomma Bompengeselskap AS Nord-Jæren Bompengeselskap AS Nordland Bompengeselskap AS Norges Ambulanseforbund Norges Automobil-forbund Norges Bilbransjeforbund Norges Bilutleieforbund Norges Bonde- og småbrukarlag Norges Bondelag Norges Caravanbransjeforbund Norges Handikapforbund Norges Huseierforbund Norges Ingeniørorganisasjon NITO Norges Juristforbund Norges Kommunale Parkeringsforening Norges Lastebileier-Forbund Norges Motorsykkelforbund Norges Naturvernforbund Norges Politilederlag Norges Skogeierforbund Norges Taxiforbund

11 Prop. 82 L 11 Norges Turbileierforbund Norges Velforbund NORPARK Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk Caravan Club Norsk Eiendom Norsk Elbilforening Norsk Havneforbund Norsk Industri Norsk Motorcykkel Union Norsk Pendlerallianse Norsk Tjenestemannslag Norsk Transportarbeiderforbund Norsk Veteranvogn Klubb Norvegfinans Nye Kristiansand Bompengeselskap AS Nye Veier AS Næringslivets Hovedorganisasjon Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Logistikk og transport Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Transport Opplysningsrådet for Veitrafikken Oslo Sporveier Politiets Fellesforbund Regelrådet Ruter AS Ryaforbindelsen AS Sametinget, Sámediggi SINTEF STAFO Statens råd for funksjonshemmede Svinesundsforbindelsen AS Sykkylvsbrua AS Syklistenes Landsforening Trafikkforsikringsforeningen Transportbedriftenes Landsforening Transportbrukernes Fellesorganisasjon Transportøkonomisk institutt Troms Bompengeselskap AS Trygg Trafikk Tønsberg Hovedvegfinans AS Utdanningsforbundet Vegamot AS Vegfinans E16 Kongsvingervegen AS Vegfinans E16 Oppland AS Vegfinans E18 Vestfold AS Vegfinans E6 Gardermoen-Moelv AS Vegfinans E6 Oppland AS Vegfinans Fv34 Oppland AS Vegfinans Gausdalsvegen AS Vegfinans Hallingporten AS Veipakke Salten AS ViaNova AS Voss og Omland Bompengeselskap AS Hovedorganisasjonen Virke Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Yrkestrafikkforbundet Zero Østfold bompengeselskap AS Av høringsinstansane har 45 svart. Følgande høringsinstansar har uttalt seg om forslaget: Akershus fylkeskommune Bergen kommune Buskerudbysamarbeidet 2 Finnmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Kristiansand kommune Miljødirektoratet Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo Politidistrikt Politidirektoratet Rogaland fylkeskommune, ved samferdselsavdelingen Sør-Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune Troms fylkeskommune Vegdirektoratet Østfold fylkeskommune Advokatforeningen Arbeidsgiverforeningen Spekter Autoriserte Trafikkskolers Landsforening Finnfast AS Kongelig Norsk Automobilklub NHO Ligistikk og transport NHO Transport Norges Automobil-Forbund Norges Lastebileier-Forbund Norsk elbilforening Norsk Motorcykkel Union Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Transportarbeiderforbund Næringslivets Hovedorganisasjon Opplysningsrådet for veitrafikken Ruter AS Syklistenes landsforening Vegfinans AS Zero Følgande instansar har uttalt at dei ikkje har merknader til forslaget: 2 Kommunane Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkesting, Statens vegvesen Region sør, Jernbanedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud.

12 12 Prop. 82 L Arbeids- og sosialdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Utanriksdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Kystverket Skattedirektoratet

13 Prop. 82 L 13 3 Endringar i veglova Gjeldande rett Veglova 27 Lovføresegna om bompengar på det offentlege vegnettet er gitt i veglova 27: 27. Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsette at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsette storleiken på avgiftene, og sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk. Departementet kan i forskrift fastsettje mellombelse tidsdifferensierte bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar innanfor bompengesystem i byområde når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven 9. Bruken av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen. Med samtykke frå departementet kan rett til å krevje inn bompengar pantsetjast. Ei slik pantsetjing omfattar den rett pantsetjaren har til den eller dei eigedomane der det ligg eller skal liggja bomstasjon eller til eigedom som har samanheng med drifta av bompengeinnkrevinga. Panterett i rett til å krevje inn bompengar får rettvern ved å tinglysast i grunnboka på den eller dei eigedomane som er nemnde i førre punktum. Andre fordringshavarar enn panthavaren har ikkje rett til dekking i retten til å krevje inn bompengar. Departementet kan gje reglar om tilleggsavgift ved unnlatt betaling av bompengar. Veglova 27 fastset først og fremst generelle føresegner om innføring og bruken av bompengar, og det er få spesialføresegner som berre gjeld byane. Hovudformålet med bompengeinnkrevjing er finansiering. Føresegna i 27 første ledd fører opp prosessuelle vilkår for å innføre bompengar på det offentlege vegnettet og gir departementet, med Stortinget sitt samtykke, heimel til å fastsetje storleiken på bompengane og setje vilkår om bruken av midla. Etter gjeldande praksis blir dei nærare vilkåra for bompengeinnkrevjinga og storleiken på bompengane handsama i den einskilde proposisjonen om bompengeprosjektet for Stortinget. Dei andre delane av 27 første ledd gir elles føresegner om bruken av bompengar. Den generelle regelen er at bompengar kan nyttast til alle typar tiltak som veglova gir heimel for. I tråd med stortingsfleirtalet sitt ønskje har det utvikla seg ein praksis i Noreg der bompengar blir nytta til å finansiere bygging av nye vegprosjekt. Bruken av bompengar har gjennom lovendringar i 1993 og 2008 blitt utvikla noko utover dette. I første ledd tredje punktum er det opna for å nytte bompengar til investeringar i faste anlegg og installasjonar for bane og andre kollektive transportformar. Etter lovendringa i 2008 vart det dessutan opna for å nytte bompengar til tiltak for drift av kollektivtransport i byområda, der det ligg føre ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem for området. I 27 andre ledd er det gitt ei unntaksføresegn som gir byområda som har i drift bompengeinnkrevjing moglegheit til å innføre mellombelse tidsdifferensierte takstar når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane etter forskrift gitt i medhald av forurensningsloven. Formålet med lovføresegna er at bompengesystemet kan fungere som eit verkemiddel for å få ned forureininga frå biltrafikken på dagar med høg luftforureining. I 27 tredje ledd er det gitt føresegner som regulerer pantsetjing av retten til å krevje inn bompengar. 27 fjerde ledd gir departementet heimel til å fastsetje forskrift om tilleggsavgift ved unnlate betaling av bompengar.

14 14 Prop. 82 L Forskrifter til veglova om bompengar Med heimel i veglova 27 og 62 er det gitt forskrifter om bompengar som gjeld betaling av bomavgift og tilleggsavgift, om innkrevjing av bompengar frå tunge godskøyretøy, om samverknadsevna mellom dei elektroniske trafikantbetalingssystema i Europa og om mellombelse auka bompengetakstar i Bergen kommune, sjå nærare forskrift nr. 678, forskrift nr. 230, forskrift nr. 614 og forskrift nr Med heimel i vegtrafikkloven 13 tredje ledd er det gitt forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner over 3500 kg, sjå forskrift nr Forskriftene til veglova og vegtrafikkloven gir ikkje særskilde føresegner om bompengeinnkrevjing i byområda. Andre føresegner om bompengar Når ein først vel bompengeinnkrevjing som finansieringsmetode, er nytteprinsippet eit viktig prinsipp, som er utvikla etter langvarig praksis og omtalt i fleire meldingar frå departementet til Stortinget. Nytteprinsippet går ut på at det skal vere samanheng mellom betaling og nytte, dvs. at den som skal betale bompengar også skal ha nytte av tiltaket/tiltaka som midla blir brukt til å finansiere. Prinsippet, slik det blir praktisert i dag, inneber også at den som har nytte av prosjekta som blir finansiert med bompengar, skal vere med på betale. Sjå nærare mellom anna St.meld. nr. 24 ( ) og St.meld. nr. 16 ( ). I bypakkene er det gjennom praksis opna for aksept av ein noko meir indirekte samanheng mellom betaling og nytte, jf. den gjeldande føresegna i 27 første ledd fjerde punktum. Dette vil seie at nytteprinsippet gjennom praksis har blitt vurdert som oppfylt dersom bilistane får ei indirekte nytte av tiltaket gjennom betre framkomst på både vegnettet og i kollektivtransporten. Utover føresegnene som gjeld etter veglova, forskrifter til veglova og vegtrafikkloven, den einskilde bompengeproposisjon og nytteprinsippet, har Statens vegvesen Vegdirektoratet gitt ei retningsline om bompengeprosjekt og takstretningsliner for bompengeprosjekt på dei offentlege vegane, sjå nærare handbok v718 og R107. Det er her gitt eigne retningsliner som gjeld særskilt for bompengeinnkrevjing i byområde. 3.2 Særskilde ordningar for bompengar i byområde Forslaget i høringsbrevet Departementet foreslo i høringsbrevet å ta inn følgande føresegn om bompengar i byområde i eit nytt andre ledd i veglova 27: Departementet kan fastsetje særskilde ordningar for bompengar i byområde, med takstar som er tilpassa dei særskilde behova i det einskilde området, ut frå omsyn til transportløysingane i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller andre relevante omsyn. Ut frå behova kan det fastsetjast takstar som påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Føresegnene om samtykke, fastsetjing, vilkår og bruk av bompengar etter første ledd gjeld tilsvarande. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk. Det nærare målet og bakgrunnen for lovendringa var i høringsbrevet beskrive å samle dagens reglar og praksis for bompengar i byar etter veglova og reglane om køprising etter vegtrafikkloven 7a og forskrifta om køprising i eitt rettsleg grunnlag. I åra etter at regelverket om køprising tredde i kraft mottok departementet signal frå dei store byane om at skiljet mellom bompengar og køprising i praksis er vanskeleg særleg på bakgrunn av korleis regelverket for bompengar har blitt utvikla dei seinare åra. Eit tema i denne dialogen var spørsmålet om korleis takstane kan utformast i dei to ordningane, særleg i arbeidet med å få ned den lokale forureininga frå biltrafikken. Byane har i dialogen med departementet dei seinaste åra signalisert at dei ønskjer meir fleksibilitet innanfor det gjeldande bompengesystemet, der bompengane òg kan nyttast til å regulere trafikk og til å prise dei ulike køyretøya ut frå miljøeigenskapar. Høringsbrevet viste til den nærare omtala i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan , der behovet for å samle regelverket for trafikantbetaling i byene er vurdert i kapittel Som kommentar til lovforslaget uttalte departementet i høringsbrevet at det var formålstenleg at den nye føresegna om bompengar i byar blir gitt med heimel i veglova. Det nye 27 andre leddet blei omtalt som ei spesialføresegn om bompengar i byområda. Ordninga etter forslaget blei

15 Prop. 82 L 15 skildra som eit fleksibelt system for finansiering av transportløysingar i byområde, med moglegheit til å ta i bruk bompengetakstar som blir tilpassa dei nærare behova i det einskilde området. Omsyna til transportløysingane i byområda, bruk av arealet og lokalmiljøet blei omtalt som vilkår eller føringar for takstutforminga. Departementet presierte i høringa at forslaget var utforma som ei «kan-føresegn», og at departementet legg opp til at dei lokale og regionale myndigheitene skal ha stor innverknad på avgiftsnivået. Opninga i lovforslaget om at takstane som blir fastsett kan påverke val av reisemiddel, variere ut ifrå tida på døgnet, variere ut i frå køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande, blei beskrive som moglege måtar for takstuforming i byområda, ut frå behovet i det einskilde området. Etter departementet si vurdering var dette viktige element av kva den gjeldande forskrifta om køprising ville opna for i praksis. Formålet med å angi i lova kva for type takstar som er mogleg etter føresegna, var at det skulle vere minst mogleg tvil om kva takstar føresegna opnar for. Tillegget «eller liknande» var teke inn i føresegna for å dekkje andre moglege taktstutformingar i framtida. Etter departementet si vurdering ville omsyna som er ført opp i første punktum gi dei naudsynte føringane ved nye alternative former for bompengetakstar. I høringsbrevet gjorde departementet merksam på at bruk av bompengar i eit byområde normalt vil ha ein avgrensingseffekt på trafikken. Dette er eit av hovudformåla med dagens køprisregelverk, som bompengeordninga slik det er lagt opp i forslaget òg skal ta i vare. I forslaget blei det teke opp at miljødifferensiering innanfor ei provenynøytral ramme kan føre til auka trafikkmengde og dermed påverke klimagassutslepp og oppfyllinga av nullvekstmålet i klimaforliket og Nasjonal transportplan om veksten i personbiltrafikken i storbyområda. Departementet opna derfor i forslaget for at klimaomsyn bør bli vurdert i den einskilde sak, for å hindre at slike uheldige effektar finn stad. Som grunnlag for dei lokale og regionale myndigheitene sine vedtak og dokumentasjon på behova i det einskilde området, såg departementet det som naturleg at det blir utarbeidd ein heilskapleg plan for arealbruken, behovet for transportløysingar og målsetting for ordninga, i tilknyting til rullering av fylkeskommunen og kommunen sine planar etter plan- og bygningsloven, eventuelt at planen inngår som del av ein slik heilskapleg plan. Departementet såg det ikkje som formålstenleg å gi nærare føresegner om kor lenge bompengeinnkrevjing i byane skal halde fram, føresegner om avtaleformer mellom kommunane, fylkeskommunane og staten om bompengar i byane eller føresegner om korleis bompengeinnkrevjinga skal bli styrt og forvalta. Dette er tema som blir handtert gjennom praksis for bompengar i byane, og det blei beskrive korleis gjeldande praksis har løyst dette. Departementet viste elles til at forskrifter til veglova om bompengar, retningsliner og utarbeidd praksis vil gjelde så langt dei passar for den nye føresegna i 27 andre ledd Merknader frå høringsinstansane Uttaler til støtte for forslaget Dei fleste av høringsinstansane som har uttalt seg om den nye føresegna i veglova 27 andre ledd har uttaler som inneber at dei støttar hovudtrekka i forslaget. Dette er Akershus fylkeskommune, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Autoriserte trafikkskolers landsforbund, Bergen kommune, Buskerudbysamarbeidet, Hordaland fylkeskommune, Kristiansand kommune, Miljødirektoratet, NHO Logistikk og Transport, NHO Transport, Norges Lastebileier-Forbund, Norsk elbilforening, Norsk Motorcykkel Union, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo kommune, Rogaland fylkeskommune, Syklistenes Landsforening, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Trondheim kommune, Vegfinans AS, Zero og Østfold fylkeskommune. Hovudtrekka i uttalene går ut på at desse instansane støttar samlinga av dagens reglar og praksis for bompengar etter veglova og reglane om køprising etter vegtrafikkloven 7a i eitt rettsleg grunnlag, dei støttar opninga for spesialtilpassa ordningar for bompengetakstar i byområda med vide moglegheiter til å fastsetje takstane slik det er foreslått og dei støttar dei uttalte formåla med lovforslaget. Av desse høringsinstansane uttaler Miljødirektoratet at forslaget vil bidra til å forenkle, vidareføre og utvikle ordningane som gjeld i dag og etterkome byane sine ønske og behov for eit meir fleksibelt takstsystem. Dei foreslåtte endringane vil etter direktoratet si vurdering gjere det mogleg med fleire kombinasjonar av verkemiddel for å redusere utslepp frå vegtrafikken, mellom anna ein kombinasjon av miljødifferensierte bompengar og lågutsleppssoner. Dette er verkemiddel som på lang sikt vil kunne betre den lokale luftkvaliteten. Rogaland fylkeskommune, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO Logistikk og Transport og NHO Transport meiner endringa bidrar til naudsynt modernisering av lovverket, at

16 16 Prop. 82 L det vil møte dei faktiske og framtidige behova og gi rom for større fleksibilitet når det gjeld fastsetjing av takstar ut frå dei lokale tilhøva og behova. Næringslivets Hovedorganisasjon og Oslo kommune trekk fram opninga for å kunne bruke bompengar til å regulere trafikken. Oslo kommune uttaler at lovforslaget gir ein større fleksibilitet enn dagens regelverk og bidrar til at bompengeordninga kan bli eit enda meir effektivt verkemiddel for utfordringane knytt til trafikken og lokalmiljøet i kommunen. Mange av høringsinstansane som støttar lovforslaget, har uttaler som gjeld opninga for miljødifferensiering av bompengetakstar av omsyn til lokalmiljøet. Dette er Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Oslo kommune, Miljødirektoratet, Arbeidsgiverforeningen Spekter, NHO Transport, Norges Lastebileier-Forbund, Norsk Elbilforening, Ruter AS og Syklistenes Landsforening. Miljødirektoratet uttaler at lovendringa vil kunne bidra til ei meir heilskapleg regulering av bilparken, med ei dreiing mot køyretøy som bidrar til minst mogleg lokal luftforureining, i tillegg til lågast moglege klimagassutslepp. Ordningar som gir høgare avgifter for bruk av dieselkøyretøy vil kunne drastisk redusere utsleppa av nitrogendioksid og dermed kunne betre luftkvaliteten både på kort og lang sikt. Dette vil redusere helsebelastninga for utsette grupper, slik som astmatikarar, allergikarar og barn, og redusere talet på personar som utviklar sjukdom. Lågare årsmiddel vil òg redusere tilfella der det blir naudsynt med strakstiltak. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune uttrykkjer tilfredsheit med denne delen av lovforslaget. Det vil gi moglegheiter for ei meir rettvis og treffsikker bompengeinnkrevjing ut frå prinsippet om at forureinaren skal betale. Oslo kommune peikar på at utgreiingane kommunen har gjennomført, viser at miljødifferensierte bompengetakstar er eit effektivt verkemiddel for å redusere den lokale luftforureininga. Det er derfor viktig at det ligg føre ein lovheimel som opnar for dette. Syklistenes Landsforening uttaler at bompengar som eit restriktivt tiltak mot særs forureinande køyretøy i periodane med mest forureining vil betre tilhøva for syklistane. Lovforslaget vil etter foreininga si vurdering kunne bidra til at byane kan nå nullvekstmålet for personbiltransport i byane og til å betre konkurranseevna til sykkel som transportmiddel. Arbeidsgiverforeningen Spekter meiner tilrettelegginga for miljødifferensiering av bompengetakstane er viktig for å stimulere til betre lokal luftkvalitet. At det blir lagt til rette for å avgrense den totale privatbilbruken i byområda ved hjelp av auka takstar, i staden for berre å fordele trafikken, vil òg bidra til redusert forureining. Foreininga meiner at dette også vil gi betre flyt for nyttetrafikken, noko som gir lågare klimabelastning og betre økonomi. Norsk Elbilforening uttaler at det er behov for at takstane i bompengesystemet kan bli utforma meir fleksibelt enn kva det er opna for etter veglova i dag, slik at bruken av bompengar kan påverke val av reisemiddel og tillate å gjere skilnader mellom dei ulike køyretøya ut frå miljøeigenskapane deira, i tråd med prinsippet om at forureinaren skal betale. Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at dei støttar opninga for at bompengetakstane kan bli fastsett slik at dei påverkar val av transportmiddel og kan variere med tanke på tidspunkt og køyretøya sine miljøeigenskapar. NHO Transport uttaler at organisasjonen støttar tiltak for betre miljø og effektiv trafikkavvikling, både med omsyn til lokal forureining og klimautslepp. Uttaler om utfasing av og alternativ til bompengar og vegbruksavgifter Nokre av høringsinstansane har uttaler om at bompengeordninga og vegbruksavgiftene bør bli fasa ut til eit system med satelittbasert (dynamisk) vegprising. Dette er Norges Lastebileier-Forbund, NHO Logistikk og Transport, Norsk Petroleumsinstitutt og Opplysningsrådet for Veitrafikken. Norges Lastebileier-Forbund og NHO Logistikk og Transport sine merknader går ut på at dei meiner satelittbasert vegprising er ein meir treffsikker innkrevjingsmodell som bør bli greia ut. Ein slik modell kan ta omsyn til geografi, tid og miljøeigenskapar. Norsk Petroleumsinstitutt og Opplysningrådet for Veitrafikken har dei mest inngåande uttalene om utfasing av bompengar og vegbruksavgiftene, og dei må vere å rekne som uttaler i mot lovforslaget. Desse instansane meiner endringsforslaget ikkje bidrar til eit meir effektivt avgiftsregime for bruk av bil. Dagens bompengesnitt er sett opp med formål om finansiering og er ikkje eit effektivt verkemiddel for å avgrense trafikk og for å redusere lokal forureining i byane. I byar som Oslo vil ein auke av bompengetakstane for å minske trafikken berre treffe eit mindretal av trafikken på om lag 40 prosent. Desse høringsinstansane meiner tiltaket med utviding av moglegheitene for bompengeinnkrevjing i byane burde ha vore konsekvensutgreia, og at det burde vore utgreia tiltak mot andre kjelder til forureining i byane, slik som utslepp frå skip i hamn og frå fyring med ved og olje. Dei to høringsinstansane meiner satelittbasert vegprising vil vere

17 Prop. 82 L 17 det mest effektive verkemidlet for å oppnå dei ønska målsetjingane, noko som etter deira vurdering fullt ut kan erstatte miljødifferensierte bompengar og bompengar som trafikkreduserande tiltak på ein både kostnadseffektiv og styringseffektiv måte. Satelittbasert vegprising kan som eit landsdekkjande system ta høgde for tid og stad for køyring og utslepp frå dei ulike typane køyretøy, i tillegg til kostnadene knytt til kø, støy, ulykker, slitasje og drift. Etter deira vurdering er dagens vegbruksavgifter ikkje rettferdige, ettersom det berre er ei utvald gruppe som betaler avgifter, og nullutsleppskøyretøya ikkje betalar for dei eksterne kostnadene bilbruken påfører samfunnet gjennom køar, ulykker, slitasje, støy og drift. Andre uttaler som går i mot forslaget Ein ytterlegare høringsinstans har uttaler som går i mot forslaget. Norges Automobil-Forbund viser i si uttale til forslaget sitt frå oktober 2013 om korleis dagens finansiering av det offentlege vegnettet over statsbudsjettet og bompengar bør bli fasa ut. Norges Automobil-Forbund uttaler at forbundet aksepterer køprising etter vegtrafikkloven 7a og er samd i mange av målsetjingane bak forslaget og at det kan vere formålstenleg med ei forenkling av verkemiddelbruken for å kunne regulere trafikk og ivareta miljøomsyn i byområda. Forbundet meiner likevel forslaget inneber ei samanblanding av dei to ordningane med bompengar og køprising, som har ulike mål (finansiering og trafikkregulering). Forbundet meiner at det må bli gjort ei prinsipiell avklaring av kva hovudsiktemålet med bompengar skal vere i lovforslaget. Det er naudsynt med gode, tydelege føringar for bruk av bompengar og formålet med bompengane for å hindre uregulert bruk av bompengar i byområda. Norges Automobil-Forbund meiner forslaget har slike manglar at forbundet ikkje kan støtte dei foreslåtte endringane i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a. Uttaler om forholdet mellom lovforslaget og køprisregelverket Nokre av høringsinstansane har uttaler om forholdet mellom lovforslaget og køprisregelverket. Kongelig Norsk Automobilklub legg til grunn at regelverket ikkje fører til ein lågare terskel for bruk av vegprising enn det opphavlege formålet etter køprisregelverket og at dei framtidige forskriftene til veglova 27 ikkje vil føre til høgare takstar enn naudsynt for å oppnå det konkrete formålet. Advokatforeningen gjer merknad om at lovforslaget fører til at investering i kollektivtransport ikkje lenger særskilt skal prioriterast ved bruken av bompengeinntektene. Tre av høringsinstansane har elles uttaler som inneber at dei meiner at føresegner etter forskrifta om køprising bør bli vidareført i forslaget til endringar i veglova. Norges Automobil-Forbund meiner det er særs viktig at føresegnene frå forskrifta om køprising om dokumentasjon av problema, dei venta verknadene av tiltaket og krav om evaluering etter ein tiårsperiode blir vidareført i ny i 27 andre ledd. Vegfinans AS og Østfold fylkeskommune meiner kravet om korleis nettoinntektene skal bli fordelt mellom staten, kommunane og fylkeskommunane etter forskrifta om køprising må kome tydleg fram av forslaget til ny 27 andre ledd. Uttaler om innarbeiding av viktige prinsipp og praksis for bompengar i regelverket Nokre av høringsinstansane, Finnfast AS, Kongelig Norsk Automobilklub og Norges Automobil-Forbund meiner departementet må gjennomføre ein heilskapleg gjennomgang av regelverket knytt til bruk av bompengar, med innarbeiding av viktige prinsipp om bompengar i veglova, slik som nytteprinsippet, plassering av bomstasjonane, praksisen med 15 års innkrevjingsperiode, regelen om etterskotsinnkrevjing og regulering av reglane for innkrevjing av bompengar på sideveg, mv, jf. også uttalene som er referert under kapittel Finnfast AS uttaler at departementet òg må foreslå føresegner om miljødifferensiering utanfor byområda, slik at miljøvennlege køyretøy, slik som elbilar, kan inngå i takstsystemet utanfor byområda og blir pålagt å betale bompengar i samsvar med nytteprinsippet. Norges Lastebileier-Forbund og Norges Automobil-Forbund meiner det må bli lovfesta kor lenge ei bompengeinnkrevjing etter 27 andre ledd skal gjelde, eventuelt at det blir fastsett ein mekanisme slik at den einskilde ordninga skal bli vurdert på nytt. Norges Lastebileier-Forbund seier at ei manglande lovfesting betyr at bompengeinnkrevjinga kan bli evigvarande, sjølv i ei framtid med låg- og nullutsleppkøyretøy. På eitt eller anna tidspunkt må formålet med ordningar etter den nye føresegna vere nådd og føre til avvikling. Næringslivets Hovedorganisasjon, Kristiansand kommune og Opplysningsrådet for Veitrafikken meiner det ligg an til ein konflikt mellom trafikantbetalingssystemet knytt til bymiljøavtalene/ bypakkene og trafikantbetaling i tradisjonelle bompengeprosjekt, noko som særleg gjeld i Kris-

18 18 Prop. 82 L tiansands-regionen. Dei tre høringsinstansane meiner det er behov for å sjå på korleis dei ulike bompengeordningane kan bli sett i samanheng der dei konkurrerer om den same trafikken, til dømes i form av passeringstak og/eller ein timesregel og at det bør bli utgreia prinsipp for avklaring av konfliktar mellom tilstøytande bompengeordningar. Opplysningsrådet for Veitrafikken tek i si uttale også opp at det ikkje er drøfta om det skal vere eit tak på kor mange gangar bilistane skal betale avgift for å køyre på den same vegen i ein gitt periode eller kor stor avgiftsauke som er naudsynt for å nå målsetjingane, sjølv ikkje på eit generelt grunnlag. Det blir ikkje mogleg å sjå kva totalavgift den einskilde bilist blir stilt overfor, noko som gjer at både vegbrukarane og myndigheitene ikkje får oversikt over konsekvensane av forslaget. Uttaler om bruk av bompengar til kollektivtransport og andre tiltak Fleire av høringsinstansane har uttaler som gjeld bruk av bompengar til investeringar i og drift av kollektivtransport. Fylkeskommunane Finnmark, Troms og Østfold peikar på viktigheita av at bompengar i byane kan bli brukt til driftstiltak for kollektivtrafikken og at føresegnene om dette blir vidareført i veglova. Norges Lastebileier-Forbund uttaler at forbundet er innforstått med at bompengar i byane blir nytta til investeringar i anlegg og infrastruktur for kollektivtransport, når slike investeringar kjem nyttetransporten til gode. Forbundet er imot vidareføringa av 27 første ledd fjerde punktum til 27 andre ledd fjerde punktum. Dette er kostnader som bør bli bore av brukarane av kollektivtransporten, eller eventuelt finansiert over skattesetelen. NHO Transport uttaler at kollektivtrafikken er ein del av løysinga på miljø- og klimautfordringane i byane, og det er viktig at ein stor del av midla blir brukt til å finansiere drift av kollektivtrafikken. Organisasjonen meiner tiltak som betrar framkomsten for kollektivtrafikken i byområda må bli prioritert. NHO Transport meiner òg at det bør bli teke inn i forslaget til ny 27 andre ledd fjerde punktum at bompengane kan nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for buss, i tillegg til jernbane, sporveg og tunnelbane. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune meiner det bør bli vurdert å opne spesifikt for bruk av bompengeinntekter til drift av sykkelvegar. Dette blir viktig i satsinga på eit heilskapleg transportsystem basert på nullvekstmålet. Ruter AS uttaler at moglegheita for bruk av bompengar til drift av kollektivtransport har vore viktig i Oslo og Akershus. Ruter meiner det bør bli teke inn i lova at bompengar kan nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for all offentleg kollektivtrafikk. Uttaler om arbeidet med dei einskilde bompengesakene i byane Fleire av høringsinstansane har uttaler om arbeidet med dei einskilde bompengesakene i byane. Fylkemannen i Hordaland finn det positivt at departementet meiner det må bli utarbeida ein heilskapleg plan for arealbruken, behovet for transportløysingar i området og målsetjing for ordninga, i tilknyting til rullering av fylkeskommunen og kommunen sine planar etter plan- og bygningsloven, som grunnlag for dei lokale og regionale styresmaktene sine vedtak og dokumentasjon for behovet for ei særskild ordning for bompengar i byområdet. Næringslivets Hovedorganisasjon er i si uttale oppteken av at næringslivet sine interesser blir tekne i vare i behovet for transportløysingar i området det gjeld, når grunnlaget for dei lokale og regionale vedtaka for bompengar blir utarbeidd. Det er viktig at betalingsviljen til brukarane ikkje blir tøygd for langt. Bompengedata bør i større grad enn no vere offentleg tilgjengeleg for næringslivet. NHO ønskjer å delta aktivt i prosessane på eit tidleg stadium, slik at ein betre kan leggje til rette for løysingar som realiserer transport-, areal-, miljø- og klimapolitiske mål, samstundes som at ein stimulerer til næringsutvikling og -vekst. Lovforslaget bør vere tydelegare på at næringslivet sine interesser skal vere ein del av grunnlaget for dei politiske vedtaka. Ruter AS meiner avgjerdsystemet for bompengar med lokal/regional forankring og vedtak frå Stortinget for bompengar bør bli sett på i samband med den pågåande regionreforma. For å få ei tydelegare ansvars- og avgjerdrolle på lokalt- og regionalt nivå, kan krava til statleg avgjerd bli erstatta av statleg legalitetskontroll. Norsk Transportarbeiderforbund uttaler at veglova 27 og vegtrafikkloven 7a slik dei gjeld i dag har ulike formål, og det er viktig at kriteria i dei to føresegnene blir halde fråskilt i arbeidet med bypakkene. Forbundet meiner differensierte takstar etter forslaget kan ha ein viss effekt dersom det ligg føre eit varslingssystem og ein reell moglegheit til å nytte alternative transportmiddel. Dersom det ikkje finst reelle alternativ til personbilen, vil differensierte bompengetakstar verke meir som ei tilleggsbeskatning for den einskilde trafikant. Norges Lastebileier-Forbund uttaler at den nye lovføresegna i praksis må nyttast slik at ein i takstsystemet tek

Helgeland Veiutvikling AS Horten bompengeselskap Rv 19 AS Huseiernes Landsforbund Hålogalandsbrua AS Jondalstunnelen AS Kollektivtrafikkforeningen

Helgeland Veiutvikling AS Horten bompengeselskap Rv 19 AS Huseiernes Landsforbund Hålogalandsbrua AS Jondalstunnelen AS Kollektivtrafikkforeningen Høyringsliste Arbeids- og sosialdepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima-

Detaljer

Uttale - forslag til endringar i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a

Uttale - forslag til endringar i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/11478-2 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 01.12.2016 Fylkesutvalet 08.12.2016 Uttale - forslag

Detaljer

Høring - Forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner

Høring - Forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner Iflg. høringsliste Deres ref Vår ref Dato 11/1732 13.06.2014 Høring - Forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner Samferdselsdepartementet sender med dette på høring

Detaljer

Høringsinstanser. Fylkesmannen i alle fylker Østfold Hedmark Buskerud Telemark Rogaland Sogn og Fjordane

Høringsinstanser. Fylkesmannen i alle fylker Østfold Hedmark Buskerud Telemark Rogaland Sogn og Fjordane Høringsinstanser DEPARTEMENTER: Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Forslag til endringar i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a

Forslag til endringar i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a Høyringsnotat, 27.10.2016 Forslag til endringar i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a Ny føresegn om bompengar i byområde Endringar i heimelen til å fastsetje forskrift om mellombelse bompengetakstar i situasjonar

Detaljer

Tore Langmyhr Høringssvar om forslag til endringer i vegloven 27 og vegtrafikkloven 7a

Tore Langmyhr Høringssvar om forslag til endringer i vegloven 27 og vegtrafikkloven 7a Fra: Tore Langmyhr Sendt: 11. januar 2017 09:51 Til: Kopi: Emne: Vedlegg: postmottak SD Nilssen Bente Mari Høringssvar om forslag til endringer i vegloven 27 og vegtrafikkloven

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Høring av rapport fra ekspertutvalget som har vurdert teknologi og fremtidens transportinfrastruktur

Høring av rapport fra ekspertutvalget som har vurdert teknologi og fremtidens transportinfrastruktur Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/1492- Dato 28. juni 2019 Høring av rapport fra ekspertutvalget som har vurdert teknologi og fremtidens transportinfrastruktur Samferdselsdepartementet oppnevnte 2. juli

Detaljer

Forskrift om mellombelse bompengetakstar i Bergen - høyring

Forskrift om mellombelse bompengetakstar i Bergen - høyring SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/4913-4 Saksbehandlar: Thorbjørn Aarethun Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 16.11.2016 Forskrift om mellombelse bompengetakstar i Bergen - høyring

Detaljer

Ot.prp. nr. 15 ( )

Ot.prp. nr. 15 ( ) Ot.prp. nr. 15 (2007 2008) Tilråding frå Samferdselsdepartementet av 23. november 2007, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) 1 2 Hovudinnhald i proposisjonen Samferdselsdepartementet

Detaljer

Statens vegvesen. Julie Runde Krogstad - 22073378. Høring av utkast til bestemmelse om tidsdifferensiering av bompenger i vegloven 27

Statens vegvesen. Julie Runde Krogstad - 22073378. Høring av utkast til bestemmelse om tidsdifferensiering av bompenger i vegloven 27 IHØRHALAMU F^LKESKUMMUNEI Likelydende brev Se vedlagt liste Sakm.QoliOoQ 2r3ok.nT. /,,.2 3 m 1011 Arkivnr. (^,, OO fsaksh. Eksp. U.off. I Behandlende enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Julie

Detaljer

Jondalstunnelen AS- Takstreduksjon

Jondalstunnelen AS- Takstreduksjon SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/34254-25 Saksbehandlar: Matti Torgersen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 05.09.2018 Fylkesutvalet 19.09.2018 Jondalstunnelen

Detaljer

17/1520. Samferdselsdepartementet foreslår enkelte forskriftsendringer som primært er knyttet til drosjereguleringen.

17/1520. Samferdselsdepartementet foreslår enkelte forskriftsendringer som primært er knyttet til drosjereguleringen. Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/1520 Dato 12. juli 2017 Høring - endringer i prisopplysningsforskriften, maksimalprisforskriften og yrkestransportforskriften - Forslag knyttet til bindende pristilbud

Detaljer

Høringsinstanser for høring om endring i DOK-forskriften. Festeanordninger og sandwichelementer.

Høringsinstanser for høring om endring i DOK-forskriften. Festeanordninger og sandwichelementer. Høringsinstanser for høring om endring i DOK-forskriften. Festeanordninger og sandwichelementer. NAVN Advokatforeningen Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Arkitektbedriftene

Detaljer

FORSKRIFT OM MELLOMBELSE AUKA BOMPENGETAKSTAR I BERGEN.

FORSKRIFT OM MELLOMBELSE AUKA BOMPENGETAKSTAR I BERGEN. Samferdselsdepartementet KONGELEG RESOLUSJON Statsråd: Ketil Solvik-Olsen Ref.nr.: / 2016-2017 Dato: 16.12.2016 FORSKRIFT OM MELLOMBELSE AUKA BOMPENGETAKSTAR I BERGEN. 1. Innleiing Saka gjeld fastsetjing

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/930-03.05.2016 Høring - Vegtrafikkloven ny 43 b - Rett til å behandle personopplysninger politiets tilgang til personopplysninger i Statens vegvesens registre Samferdselsdepartementet

Detaljer

HØRINGSLISTE Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, postmottak@bld.dep.no Finansdepartementet, postmottak@fin.dep.no Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, postmottak@fad.dep.no

Detaljer

Byvekstavtaler og bypakker

Byvekstavtaler og bypakker Byvekstavtaler og bypakker Samarbeid om framtidsrettet byutvikling Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bypakkekonferansen 2017 Overordnet, langsiktig mål Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning

Detaljer

2 9 APR 2009 DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE 1. Likelydande brev Sjå vedlagte liste. NOU 2009:3 På sikker veg - Høyring

2 9 APR 2009 DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE 1. Likelydande brev Sjå vedlagte liste. NOU 2009:3 På sikker veg - Høyring DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE 1 Likelydande brev Sjå vedlagte liste Saknr, ^otftf Dok.nr^ 2 9 APR 2009 Arkivar.

Detaljer

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo Miljøvenlege byar Politisk rådgjevar Erik Lahnstein Innlegg på Bykonferansen 2007 - Framtidens byer, Oslo 20.06.2007 Utfordringar for miljøvennleg bytransport Kva vil vi? Eit godt bu- og næringsmiljø God

Detaljer

Prop. 50 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 50 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 50 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i yrkestransportlova (gebyr for løyveeksamen og utferding av kompetansebevis) Tilråding frå Samferdselsdepartementet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/784-21.11.2016 Høring av revidert forskrift for lavutslippssone for biler frist for høringsinnspill fredag 9. desember 2016 1. Innledning Samferdselsdepartementet

Detaljer

Vedlegg 1 - Høringsinstanser

Vedlegg 1 - Høringsinstanser Vedlegg 1 - Høringsinstanser DEPARTEMENT: Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Bompenger fra A til Å.

Bompenger fra A til Å. Bompenger fra A til Å. Lover, reguleringer, organisering Åge K. Jensen Faggruppeleder Statens vegvesen Vegdirektoratet Disposisjon Rammebetingelser Saksbehandlingen i bompengesaker Innhold krav til dokumentasjon

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 19/

Deres ref Vår ref Dato 19/ Ifølge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 19/1884-1 8.05.2019 Bærekraftige bilavgifter 2025 - invitasjon til skriftlige innspill Bakgrunn I Granavolden-plattformen heter det at «Regjeringen vil ( ) starte

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Strakstiltak for betre luftkvalitet - beredskapstakstar og gratis kollektivtilbod på dagar med fare for høg luftforureining

Strakstiltak for betre luftkvalitet - beredskapstakstar og gratis kollektivtilbod på dagar med fare for høg luftforureining SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/1021-1 Saksbehandlar: Marte Hagen Eriksrud Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 24.02.2016 Fylkestinget 08.03.2016 Strakstiltak for betre luftkvalitet

Detaljer

Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører

Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/337-3 Dato 30. januar 2018 Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Nærings- og fiskeridepartementet sender på høring

Detaljer

Prop. 81 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 81 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 81 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 13 ved Joberget i Hordaland gjennom utviding av Vossapakko Tilråding frå Samferdselsdepartementet

Detaljer

Tidsdifferensierte bompengetakstar i bomringen i Bergen

Tidsdifferensierte bompengetakstar i bomringen i Bergen SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1426-1 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 11.02.2015 Fylkesutvalet 18.02.2015 Fylkestinget 10.03.2015 Tidsdifferensierte

Detaljer

Prop. 149 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av fv 545 i Fitjar og Stord kommunar i Hordaland

Prop. 149 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av fv 545 i Fitjar og Stord kommunar i Hordaland Prop. 149 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av fv 545 i Fitjar og Stord kommunar i Hordaland Tilråding frå Samferdselsdepartementet 21. september 2012,

Detaljer

Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune

Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 2009/369 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 07.04.2009 Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå

Detaljer

Bymiljøavtaler, belønningsavtaler, byutviklingsavtaler, byutredninger m.m.

Bymiljøavtaler, belønningsavtaler, byutviklingsavtaler, byutredninger m.m. Bymiljøavtaler, belønningsavtaler, byutviklingsavtaler, byutredninger m.m. - møte mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen 17. november 2016 Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet 21.11.2016

Detaljer

Ot.prp. nr. 49 ( )

Ot.prp. nr. 49 ( ) Ot.prp. nr. 49 (2001-2002) Om lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) Tilråding frå Kultur- og kyrkjedepartementet av 15. mars 2002, godkjend i statsråd same dagen.

Detaljer

UTTALE - UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVA)

UTTALE - UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVA) HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201206342-2 Arkivnr. 104 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 22.08.2012 28.08.2012 UTTALE - UTKAST TIL LOV OM

Detaljer

Oversikt over høringsinstanser

Oversikt over høringsinstanser Oversikt over høringsinstanser Arbeids- og sosialdepartementet Akademikerne Akershus fylkeskommune American Car Club of Norway Arbeidsgiverforeningen SPEKTER Arbejdstilsynet Arbets- och näringsministeriet

Detaljer

DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Adressater iflg. liste Dykkar ref SakDt5oQ0l^2^ UK 3 Arkivri(.03» Vår ref Dato 12/1587 30.11.2012 OES 1012 " ^' "' 1 HLsp. 1 V.aiL..- i 1 Højring om framlegg til endringar

Detaljer

Regjeringens fokus på areal- og transportutviklingen i Osloregionen

Regjeringens fokus på areal- og transportutviklingen i Osloregionen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens fokus på areal- og transportutviklingen i Osloregionen Statssekretær Lars Jacob Hiim Drammen rådhus 18.april 2018 KOMMUNEREFORMEN så langt 1. januar

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/484-04.03.2016 Alminnelig høring - Forslag til endring i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar - nytt kapittel om statlig tilsyn med riksveginfrastrukturen for offentlig

Detaljer

Bømlopakken - Gang- og sykkelveg langs Fv 542 Stokkabekken/Siggjarvåg - ny løysing treng godkjenning

Bømlopakken - Gang- og sykkelveg langs Fv 542 Stokkabekken/Siggjarvåg - ny løysing treng godkjenning SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/297-2 Saksbehandlar: Helge Inge Johansen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 12.02.2014 Fylkesutvalet 19.02.2014 Bømlopakken - Gang- og sykkelveg

Detaljer

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur - Samferdselsavdelinga Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur November Samferdselskonferanse Oktober Oktober 3. Tertial rapport Desember Vedtak Økonomiplan og budsjett Januar Tildelingsbrev frå MRFK

Detaljer

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling Byvekstavtalen Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling 06.09.2018 Miljøløftet Partnarskap Erstattar Bergensprogrammet Består av byvekstavtalen og bompengepakken Gjennomføringsorgan for byvekstavtalen

Detaljer

Adressatar ifig. liste. Framlegg til endringar i vegtrafikklova knytt til andre rusmiddel enn alkohol - høyring av rapport frå arbeidsgruppe

Adressatar ifig. liste. Framlegg til endringar i vegtrafikklova knytt til andre rusmiddel enn alkohol - høyring av rapport frå arbeidsgruppe DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Adressatar ifig. liste Dykkar ref Vår ref Dato 09/1307- LGA 30.03.2009 Framlegg til endringar i vegtrafikklova knytt til andre rusmiddel enn alkohol - høyring av rapport

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 17/31-5 / P50/ &13 Aina Tjosås

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 17/31-5 / P50/ &13 Aina Tjosås OS KOMMUNE STAB, PLAN OG UTVIKLING Det Kongelige klima- og miljødepartement P.b. 8013 0030 OSLO Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 17/31-5 / P50/ &13-56 57 50 43 15.02.2017 Høyringssvar frå Os kommune

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 16/564-08.03.2016 Høyring - Endringar i jernbanelova og einskilde andre lover som følgje av jernbanereforma Samferdselsdepartementet sender med dette på alminneleg

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

Høring om endringer i drosjereguleringen - oppheving av behovsprøvingen mv.

Høring om endringer i drosjereguleringen - oppheving av behovsprøvingen mv. Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/1690- Dato 1. oktober 2018 Høring om endringer i drosjereguleringen - oppheving av behovsprøvingen mv. Samferdselsdepartementet sender på høring forslag til endringer

Detaljer

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon

Detaljer

Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova)

Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova) Adressatar ifølgje liste Deres ref Vår ref Dato 15/140-28.01.2015 Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova) 1. Kva høyringsbrevet gjeld Ny jordskiftelov blei fastsett 21.

Detaljer

MÅLA FOR NORSK SAMFERDSEL Kursdagane ved NTNU Samferdsel Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp), Trondheim 3. januar 2007

MÅLA FOR NORSK SAMFERDSEL Kursdagane ved NTNU Samferdsel Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp), Trondheim 3. januar 2007 MÅLA FOR NORSK SAMFERDSEL Kursdagane ved NTNU Samferdsel 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp), Trondheim 3. januar 2007 Om samferdsla Samferdsel er ein viktig føresetnad for busetnad, næringsutvikling

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Statsråd: Heidi Grande Røys KONGELEG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 200703632 Dato: 17.12.2008 Forskrift om mellombels unnatak frå konkurranselova for avtaler

Detaljer

Tabellar for kommunane

Tabellar for kommunane Tabellar for kommunane Tabell 1-k Tabell 2-k Tabell 3-k Tabell A-k Tabell B-k Tabell C-k Tabell D-k Tabell E-k Tabell F-k Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2020 Kommunane sitt rammetilskot blir løyvd

Detaljer

Førdepakken. Verktøy for ein moderne by. Førde bystyre 30. mars

Førdepakken. Verktøy for ein moderne by. Førde bystyre 30. mars Førdepakken Verktøy for ein moderne by Førde bystyre 30. mars 2017 1 SVV november 2012: «Førdepakken skal handsamast som ein sjølvstendig pakke og E 39 som eit sjølvstendig enkeltprosjekt, utan binding

Detaljer

NTP fleip eller fakta? Samferdselspolitikk ein del av næringspolitikken

NTP fleip eller fakta? Samferdselspolitikk ein del av næringspolitikken NTP fleip eller fakta? Samferdselspolitikk ein del av næringspolitikken LOs samferdselspolitiske konferanse 20. mars 2007 Statsråd Liv Signe Navarsete Hovudpunkt Arbeidsdeling, konkurranseflater og avvegingar

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato Innovasjon Noreg, hovudkontoret Dykkar ref Vår ref Dato 08.01.2016 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir i dette oppdragsbrevet rammene til

Detaljer

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2018-2021 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Aktører som deltar i arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Sentrale nasjonale

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Vår ref 06/197- ALJ

DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Vår ref 06/197- ALJ DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT 2 6 MAI 2008 iaicsh. Eksp. U.off- Likelydande brev Dykkar ref Vår ref 06/197- ALJ Dato 23.05.2008 Høyring om endringer i yrkestransportlova og jernbaneloven: Tilsette

Detaljer

Høyringsdokumenta finn du på regjeringen.no under følgjande adresse:

Høyringsdokumenta finn du på regjeringen.no under følgjande adresse: Iflg liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/2989-14.09.2015 Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Arbeids- og sosialdepartementet sender

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. 12/1143 Samferdselsdepartementet Vår ref. 12/3227-4 Postboks 8010 Dep Q50/HELB 0030 OSLO Dato 15.09.2012 HØRINGUTTALELSE TIL PARKERINGSLOVEN Viser til mottatt

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2029-50 02.06.2016 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner - Korrigert versjon Vi viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 1. juni

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vejdirektoratet Danmark

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vejdirektoratet Danmark Arbeids- og sosialdepartementet Finansdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Bomringen i Bergen - lågare inntekt i Bergensprogrammet etter innføring av tidsdifferensierte takstar

Bomringen i Bergen - lågare inntekt i Bergensprogrammet etter innføring av tidsdifferensierte takstar SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/22642-2 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28/17 21.02.2017 Fylkesutvalet 37/17 22.02.2017 Fylkestinget

Detaljer

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2017/2992-2 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Omlegging av takst og rabattstruktur Namdal bompengeselskap Utvalg

Detaljer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdselsavdelinga har ansvaret for: Nærare 3000 km fylkesveg (drift, vedlikehald, investeringar) Kollektivtilbod (strategiske val, planlegge rutetilbod

Detaljer

Prop. 106 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utviding av Aust-Agderpakka

Prop. 106 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utviding av Aust-Agderpakka Prop. 106 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding frå Samferdseldepartementet av 29. april 2011, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) 1 Innleiing

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

BOMPENGESØKNAD. Rv 13 Jobergtunnelen. Voss og omland bompengeselskap AS 24. mai 2013

BOMPENGESØKNAD. Rv 13 Jobergtunnelen. Voss og omland bompengeselskap AS 24. mai 2013 BOMPENGESØKNAD Rv 13 Jobergtunnelen 1 Innhald 2 Innleiing 3 3 Omtale av prosjektet 4 4 Kostnadsoverslag 5 5 Finansieringsopplegg 5 6 Bompengeopplegg 5 7 Utviding av Vossapakko og konsekvens for nedbetaungstida

Detaljer

Ifølge liste 15/1230 16.03.2015. Deres ref Vår ref Dato. Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler 22 24 90 90 Tone Førland Org no.

Ifølge liste 15/1230 16.03.2015. Deres ref Vår ref Dato. Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler 22 24 90 90 Tone Førland Org no. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1230 16.03.2015 Ny organisering av bompengevirksomheten - Videre arbeid etter møte 24. februar 2015 Vi viser til møtet med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Detaljer

Kostnader for bussar i kø i Bergensområdet

Kostnader for bussar i kø i Bergensområdet SKYSS Arkivnr: 2014/278-34 Saksbehandlar: Gudrun Einbu Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 06.09.2016 Fylkesutvalet 21.09.2016 Fylkestinget 04.10.2016 Kostnader for

Detaljer

UTGREIING OM KØPRISING I BERGENSOMRÅDET

UTGREIING OM KØPRISING I BERGENSOMRÅDET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-3 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.02.2010 17.02.2010-18.02.2010

Detaljer

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø? Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø? Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Veitrafikk hovedkilde til lokal luftforurensning Oslo har brutt lovpålagte grenseverdier

Detaljer

Høyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG

Høyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG Høyringsnotat Lovavdelinga Juni 2014 Snr. 14/3811 OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring eit utkast til

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn

Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Trafikantbetaling i Oslo? 2020 2019 2036 2012 2016 2017 Oslopakke 1 + Oslopakke

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 320 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Monica Pedersen Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 320 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Monica Pedersen Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 320 Saksmappe: 2016/1944-23816/2016 Sakshandsamar: Monica Pedersen Dato: 03.10.2016 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 99/16 Komité for drift og forvaltning 18.10.2016 Uttale

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten Divisjon samferdsel

Oslo kommune Bymiljøetaten Divisjon samferdsel Oslo kommune Bymiljøetaten Divisjon samferdsel Se mottakerliste Dato: 05.05.2011 Deres ref.: Vår ref.: 11/00051-31 Saksbeh.: Bente Pladsen Gussiås Org. enhet: Utredning Tlf: 23493095 Arkivkode: 934 HØRING

Detaljer

NTP - hovudutfordringar

NTP - hovudutfordringar NTP - hovudutfordringar 21.05.19 Samferdsel i Møre og Romsdal 1,5 mrd. kr til drift 3100 km fylkesveg 61 tunneler og om lag 1100 bruer 54 ferjekaier 21 ferjesamband 21,6 mill. kollektivreiser 5 hurtigbåtsamband

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.10.2014 60985/2014 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 18.11.2014 Fylkestinget

Detaljer

Ot.prp. nr. 103 ( )

Ot.prp. nr. 103 ( ) Ot.prp. nr. 103 (2001-2002) Om lov om endringar i lov om elektronisk signatur Tilråding frå Nærings- og handelsdepartementet av 21. juni 2002, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II) Kapittel

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven.

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1039-2 17.03.2017 Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Innledning Endring og fastsetting

Detaljer

E39 Lønset - Hjelset - lokalpolitisk vedtak om finansiering

E39 Lønset - Hjelset - lokalpolitisk vedtak om finansiering saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 06.04.2018 45079/2018 Heidi Nerland Saksnr Utval Møtedato U 33/18 Fylkesutvalet 11.04.2018 Fylkesutvalet 23.04.2018 Fylkestinget 23.04.2018 E39 Lønset -

Detaljer

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane LOV 2012-06-22 nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane DATO: LOV-2012-06-22-44 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Bymiljøavtale for Bergen - statlege krav for å starte forhandlingar

Bymiljøavtale for Bergen - statlege krav for å starte forhandlingar SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/54-31 Saksbehandlar: Marte Hagen Eriksrud og Hans-Christian Engum Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 16.11.2016 Bymiljøavtale for Bergen - statlege

Detaljer

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 6 MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 12.02.2013 Møtetid: 17:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller

Detaljer

psi^. Statens vegvesen

psi^. Statens vegvesen psi^. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Likelydende brev Se vedlagt liste Statens vegvesen Saknr. 2., trd^o ^52b E»ok.nr. "5 Arkivnr.^/Q Eksp. I U.off. I? MÅRS 2010 Sakih. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern

Detaljer

Høyringsuttale - bruk av betalingseining i motorvogner

Høyringsuttale - bruk av betalingseining i motorvogner SAMFERDSELSAVDELINGA Transportplanseksjonen - SAMF AVD Samferdselsdepartementet Postboks 8010 0030 OSLO Dato: 01.09.2014 Vår ref.: 2014/17734-3 Saksbehandlar: bjomidt Dykkar ref.: 11/1732 Høyringsuttale

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - TIL FORSKRIFT SOM GJENNOMFØRER EUROVIGNETTDIREKTIV 2006/38/EF I NORSK RETT

HØYRINGSUTTALE - TIL FORSKRIFT SOM GJENNOMFØRER EUROVIGNETTDIREKTIV 2006/38/EF I NORSK RETT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302820-2 Arkivnr. 833 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 17.4.2013 24.4.2013-25.4.2013 HØYRINGSUTTALE

Detaljer

Kollektivstrategi for Hordaland - Årsrapport 2016

Kollektivstrategi for Hordaland - Årsrapport 2016 Trafikktilbod - Skyss Arkivnr: 2014/278-42 Saksbehandlar: Stine Karoline Olsen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 15.03.2017 Fylkesutvalet 30.03.2017 Fylkestinget

Detaljer

Høringsnotat. Bestemmelse om tidsdifferensiering av bompenger i vegloven

Høringsnotat. Bestemmelse om tidsdifferensiering av bompenger i vegloven Høringsnotat Bestemmelse om tidsdifferensiering av bompenger i vegloven 27 1. Forslagets hovedinnhold 2 2. Bakgrunn 2 3. Forholdet til EØS-regelverket 2 4. Nærmere om forslaget 3 5. Merknader til lovtekst

Detaljer