Saksliste styremøte

Transkript

1 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Saksliste styremøte TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste styremøte nr Styremøte Side 1 av 24

2 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 1 REFERAT STYREMØTE Forslag til vedtak Vurdering av daglig leder Vedtak i styret SAK NR 2 SØKNAD FRÅ VRI TELEMARK Forslag til vedtak Vurdering av daglig leder Sammendrag Søknader fra kommuner og fylkeskommunen Fordeling av midler til deltagerne Vurderinger fra forskingsrådets ekspertpanel Prosjektbeskrivelsen Tydelige målformuleringer regional forankring Valg av virkemidler Læring og samarbeid Forhold til andre programmer/virkemidler Samlet vurdering Vurdering i forhold til planer og strategier Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Beskrivelse av prosjektet fra søker Bakgrunn for søknaden Mål Prosjektsammendrag Kostnadsfordeling og Finansieringsplanen Vedtak i styret SAK NR 3 SØKNAD FRÅ TRAINEE TELEMARK Forslag til vedtak Vurdering av daglig leder Sammendrag Telemark Fylkeskommune Risiko i prosjektet Vurdering i forhold til planer og strategier Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Beskrivelse av prosjektet fra søker Sammendrag Bakgrunn Dagens løsninger Hva skal utvikles Formålet med prosjektet Sammenlignbare prosjekter Risiko Økonomi Driftsbudsjett Vedtak i styret SAK NR 4 SØKNAD FRÅ GRENLAND ENERGY Saksliste styremøte nr Styremøte Side 2 av 24

3 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF 4.1. Forslag til vedtak Vurdering av daglig leder Sammendrag Beskrivelse av prosjektet fra søker Prosjektbeskrivelse Vedtak i styret SAK NR 5 SØKNAD SKIEN KOMMUNE Forslag til vedtak Vurdering av daglig leder Sammendrag Vurdering i forhold til planer og strategier Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Beskrivelse av prosjektet fra søker Generell informasjon Forretningside Innovasjon og design av taket Hva skal utvikles: Smak av Telemark Økonomi Finansieringsplanen Vedtak i styret SAK NR 6 SØKNAD FRÅ SAGENE TRE AS Forslag til vedtak Vurdering av daglig leder Sammendrag Vurdering i forhold til planer og strategier Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Beskrivelse av prosjektet fra søker Innledning Mulige interessenter i en bioenergiklynge Budsjett finansieringsplan Vedtak i styre NESTE STYREMØTE Saksliste styremøte nr Styremøte Side 3 av 24

4 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF 1. SAK NR 1 REFERAT STYREMØTE Forslag til vedtak Referat fra styremøte godkjennes 1.2. Vurdering av daglig leder Referatet er sendt ut, ingen tilbakemeldinger Vedtak i styret 2. SAK NR 2 SØKNAD FRÅ VRI TELEMARK 2.1. Forslag til vedtak Telemark Utviklingsfond kan ikke imøtekomme søknad om 6 MOK til VRI Telemark Vurdering av daglig leder Sammendrag VRI Telemark søker Telemark Utviklingsfond om 2 MNOK pr år over tre år totalt 6 MNOK. Dersom søknaden skulle bli innvilget av styret må styre avsette 6 MNOK av årets midler til formålet. Dette i samsvar med tidligere vedtak i styret. Det vil føre til at 6 MNOK av totalt 12 MNOK for året da er disponert. Søknaden om midler kommer som en følge av at forskningsrådet har redusert sine bevilgninger med 6 MNOK i forhold til hva som var forventet. Etter daglig lederes syn kan ikke Telemark Utviklingsfond demme opp for reduserte statlige midler fra forskningsrådet eller andre statlige overføringer. Dersom TFK ønsker å opprettholde alle aktiviteter som har vært organisert gjennom fylkeskommunen må midler til dette skaffes til veie fra fylkeskommunen. Det er stort behov for å skape nye arbeidsplasser samt sikre de arbeidsplasser vi har. Da bør Telemark Utviklingsfond de neste årene i hovedsak konsentrere seg om tiltak som er direkte næringsrettet. VRI Telemark har fått gode tilbakemeldinger på sine tiltak, men det bør etter daglig lederes syn vurderes reduserte aktiviteter som følge av reduserte statlige overføringer. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 4 av 24

5 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Dersom VRI Telemark skulle fortsette aktiviteten som planlagt vil det legge beslag på totalt 12,6 MNOK av midlene som er til disposisjon i Telemark gjennom regionale utviklingsmidler og midler fra Telemark Utviklingsfond. Daglig leder tror ikke at dette prosjektet vil gi tilstrekkelig effekt på utvikling av sysselsetting og bosetting i Telemark til å forsvare denne bevilgningen. Det er tydelig at forskningsrådet er klar på at prosjektet vil fortsette etter denne perioden, da med fylkeskommunen som ansvarlig. Daglig leder er usikker på om fylkeskommunen er klar for videreføring av prosjektet utover denne perioden Søknader fra kommuner og fylkeskommunen Det kan se ut som det vil bli mindre overføringer fra statlig hold når det gjelder midler til regional utvikling. Det vil være naturlig å anta at Telemark Utviklingsfond vil få en økning i antall søknader om støtte. Alle søknader som skal behandles fra fylkeskommunen eller kommuner i Telemark bør etter daglig leders syn først være behandlet og godkjent i respektive politiske fora. Prosjekter det søkes støtte til bør inneholde en stor del kommunal eller fylkeskommunal finansiering. Dersom prosjekter skal medfinansieres av Telemark Utviklingsfond og prosjektet inneholder videre drift i fylkeskommunal eller kommunal regi må søker vise tilstrekkelig vilje til slik fremtidig drift Fordeling av midler til deltagerne Det er i stor grad opp til deltagerne å skaffe seg oppdrag som kan føre til forskning, disse skal rapporteres og godkjennes av styret. Disse oppdragene er budsjettert med et antall oppdrag for de enkelte deltagere. Videre er det satt opp forholdsvis store beløp til prosessfasilitering pr deltager, som en vil kunne vurdere som et fast årlig bidrag. Det kan stilles spørsmål ved om dette vil være den beste måten å disponere våre midler til. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 5 av 24

6 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF 2.3. Vurderinger fra forskingsrådets ekspertpanel VRI Telemark får gode tilbakemeldinger for sine VRI satsninger, se vedlagte rapport. Under er det klippet ut noen utsagn Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen presenterer en tydelig prosjektstruktur og viser forankring hos og forpliktelse fra de inngående aktørene. Det framstår også som fornuftig å styrke Innovasjon Norges rolle i prosjektet. Prosjektorganisasjonen kan oppfattes som krevende, med mange aktører. Gjennomføringsevne og gjennomførbarhet er meget god, ingen vesentlige svakheter Tydelige målformuleringer Målene for prosjektet er tydelige og konsistente, de bygger opp under hovedmålet med VRI. Det er utarbeidet et tydelig sluttmål der Fylkeskommunen vil drive aktivitetene videre. I Framtidsplanene er det konkrete og etterprøvbare resultatmål. Målformuleringene er svært tydelige og konsistente regional forankring Prosjektplanen tar utgangspunkt i en seriøs vurdering av nåsituasjonen i regionen. Prosjektets organisering bygger på et bredt engasjement i regionen, og man har sikret engasjement gjennom å kreve forpliktelser fra de inngående aktørene. Næringslivets selvstendige engasjement, som drivkraft i prosjektet, er noe uklart. Forankringen er svært god, alle krav er oppfylt Valg av virkemidler Valg av virkemidler virker fornuftig for å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet innenfor innsatsområdene. Valg av virkemidler er godt begrunnet. Virkemidlet innovasjonsstrategier kunne med fordel vært prioritert i grunnfinansieringen. Valg av virkemidler er svært godt begrunnet og vil ha stor effekt for arbeidet med å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet Læring og samarbeid Det legges sterk vekt på læring i prosjektet, både i den enkelte bedrift, mellom de som arbeider på operativt nivå i prosjektet, og på strategisk nivå. Det synliggjøres også svært godt hvordan disse læringsprosessene tenkes omsatt i praktisk politikk og - handling når prosjektperioden er over. Det legges opp til interessante læringsarenaer. Et lite spørsmål kan være hvordan næringslivet kommer inn som målgruppe for disse læringsprosessene (utenom i de bedriftsinterne prosessene). Saksliste styremøte nr Styremøte Side 6 av 24

7 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Konkrete og relevante aktiviteter for læring og utvikling er godt beskrevet. Har refleksjoner rundt arbeidet med læring og utvikling Forhold til andre programmer/virkemidler Det er tydelig at VRI bidrar til at Telemarks bedrifter henter inn midler fra Forskningsrådet og EU. Rollefordelingen mellom programmene utover dette kunne vært tydeligere. Godt samspill mellom VRI Telemark og RFF Oslofjordfondet med tilhørende FK. Det er tydelig hvordan VRI-arbeidet relaterer seg til andre programmer/virkemidler. VRI har tydelige roller i forhold til disse Samlet vurdering Prosjektet oppfyller kravene i alle dimensjoner. De to mest sentrale dimensjonene er målformuleringer og valg av verktøy i forhold til målene. Presentasjonen fra regionen styrket hovedinntrykket av en gjennomgående god og gjennomarbeidet søknad. Panelet gir prosjektet en sterk karakter fem Vurdering i forhold til planer og strategier Prosjektet vil falle innenfor de planer som fylkeskommunen har vedtatt Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Daglig leder er usikker om dette vil falle innenfor regelverket for støtte. Dersom styret vedtar å innvilge støtte vil det måtte foretas en vurdering om støtte vil være innenfor regelverket til ESA Beskrivelse av prosjektet fra søker Bakgrunn for søknaden VRI-programmet er et tiårig næringsrettet forskningsprogram som har vært i gang fra Denne søknadsrunden til Forskningsrådet gjelder siste treårsperiode fram til avslutning av programmet ved utgangen av Ved behandling i Forskningsrådet ble søknaden fra VRI Telemark innstilt som nummer 4 av 15, og fikk gode tilbakemeldinger fra ekspertpanelet som vurderte søknadene. VRI Telemark fikk tildelt grunnfinansiering på I,7mill og ,- i konkurransemidler - til sammen 2,2mill per år. I søknaden er totalbudsjettet kalkulert til 6,3mill. I VRI-programmet forutsettes det regional medfinansiering, og det ligger derfor i søknaden en forventning om at Telemark fylkeskommune ved Hovedutvalg for næringsutvikling tildeler 2,l mill per år. For å kunne sette i gang VRI aktivitetene slik de er beskrevet i søknaden uten å redusere aktivitetsnivået, søker vi med dette om medfinansiering fra Telemark Utviklingsfond på 2,0mill per år i tre år. Viser til vedlagte søknad, både til TUF og forskningsrådet. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 7 av 24

8 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Mål Hovedmål videreføres fra VRI-2 og er godt forankret i regionale planer og strategier. Delmålene er likelydende med delmålene for FoU-strategi for Telemark Hovedmål og delmål er som følger: VRI Telemark skal fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Målet er å styrke regionen som bosted, reisemål og arena for næringsutvikling ved at: -Flere bedrifter skal ta i bruk ny kunnskap for å lykkes i internasjonal konkurranse -Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal ta i bruk ny kunnskap for å løse samfunnsutfordringer -Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal delta i nettverk som fremmer kunnskapsbasert nyskaping Delmålene blir systematisk målt med benchmarking av utviklingen i Telemark i en egen aktivitet, Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon. I tillegg er det formulert resultatmål for alle aktiviteter i framdriftsplanen Prosjektsammendrag VRI Telemark skal bygge varig organisering som fremmer forskningsdrevet innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark. Ved utgangen av VRI-3 skal det regionale virkemiddelapparatet sammen med VRI partnerne være i stand til å videreføre virkemidler, metodikk og samhandling som er utviklet i VRI Telemark. VRI Telemark deler ikke ut midler til bedrifts-prosjekter, men konsortsiedeltakernes forskere hjelper bedrifter til selv å utarbeide søknader til nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Dette omtales som Telemarksmodellen, og siden 2011 har SMBer i Telemark klart å utløse 76mill kroner til forskningsdrevet innovasjon. Dette viser at VRI nytter. Gjennom at bedriftene selv lærer hvordan de kan ta i bruk forskningsdrevet innovasjon, gir VRIaktivitetene derfor en varig effekt hos bedriftene. I VRI-3 skal det med grunnfinansieringen gjennomføres kompetansemegling, personmobilitet og det regionale samarbeidet skal videreutvikles gjennom dialog og bred medvirkning i en egen samspillsarena. Konkurransemidlene skal gjennom dialog og bred medvirkning gjøre at bedrifter lærer seg å utarbeide innovasjonsstrategier, tar i bruk forskningsdrevet innovasjon og henter ut midler fra virkemiddelapparatet. I tillegg gjør konkurransemidlene det mulig å måle utviklingen i fylket gjennom en egen benchmarkingsaktivitet og etablere en egen regional FoU-konferanse. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 8 av 24

9 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Kostnadsfordeling og Finansieringsplanen Det skal utarbeides og undertegnes en konsortieavtale mellom deltakerne i VRI Telemark i tråd med endelig budsjett for satsingen. Men det er viktig å understreke at midlene skal gå til de aktivitetene og måltallene som er satt opp i detaljbudsjettet. Det betyr at hver enkelt institusjon må oppfylle målene om antall bedriftsbesøk, prosjektidéfaser osv for å få utbetalt midlene. De blir ikke utbetalt uten innrapportert aktivitet i tråd med søknad og detaljbudsjett. Når det gjelder postene for Forskningsbasert problemløsning og Forskerstøtte til strategisk plan, så er dette midler som deles ut av styringsgruppen til den institusjonen som innehar riktig kompetanse for å løse bedriftens/bedriftenes problemstillinger. Dette er med andre midler til forskermobilitet eller kompetansemegling som kommer i tillegg til de midlene hver enkelt institusjon har fått tildelt gjennom de andre aktivitetene. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 9 av 24

10 2.5. Vedtak i styret TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF 3. SAK NR 3 SØKNAD FRÅ TRAINEE TELEMARK 3.1. Forslag til vedtak Styret i Telemark Utviklingsfond bevilger kr ,- som engangsstøtte til prosjektet. Bevilgningen blir gitt under forutsetning at TFK bevilger støtte til drift av ordningen Vurdering av daglig leder Sammendrag Daglig leder anbefaler at Telemark Utviklingsfond bevilger kr ,- til prosjektet Trainee Telemark. Telemark har behov for å tiltrekke seg kompetansen som vil være med på å utvikle Telemark fremover. En Trainee ordning kan være med på dette, en mulig Trainee ordning vil utvilsomt være positivt med tanke på å rekruttere studenter til Telemark. Telemark er et av to fylker i landet som ikke har maktet å utforme en Trainee ordning, dette er ikke positivt for Telemark. Trainee Telemark søkte om støtte i 2013, styret har i styresak 26/2013 fattet denne beslutningen: «Et enstemmig styre vedtok at Telemark Utviklingsfond ikke kan innvilge støtte til prosjektet. Dette bør etter styrets mening finansieres av Telemark Fylkeskommune» Selv om et enstemmig styre i 2013 avslo å gi støtte mener daglig leder at de nå har kommet lenger i prosessen med muligheter til å få til en varig Trainee ordning i Telemark. Det er imidlertid svakheter i finansiering da det etter daglig lederes syn burde vært et større engasjement fra andre initiativtagere til prosjektet. Det er også en svakhet i prosjektet at initiativtagerne er for opptatt av nedre Telemark. De må sørge for et bredt engasjement i hele Telemark. Ledelsen i prosjektet mener at disse svakhetene vil bli rettet opp når ordningen har kommet over oppstartsfasen. Daglig leder har tro på at de vil få til dette Telemark Fylkeskommune Det har vært et ønske fra fylkestinget å få til en Trainee ordning for Telemark, i 2012 ble følgende vedtak fattet i fylkestinget: Fylkestinget vedtok følgende i sak 68/12 punkt 18: En regional traineeordning vil kunne være med å gi høyt utdannede unge en mulighet til å bli kjent med fylkets næringsliv og offentlige virksomheter. Samtidig som det gir bedrift og virksomhet tilgang til nyutdannede toppkandidater som gir verdifulle kunnskaper og nye impulser i et bedriftsmiljø. Fylkeskommunen tar initiativ til å legge til rette for en traineeordning, og utarbeide kriterier for en eventuell utlysning i et nært Saksliste styremøte nr Styremøte Side 10 av 24

11 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter i fylket. Det gjøres i tillegg en kartlegging i egen organisasjon over områder og virksomheter som kan dra nytte av en slik ordning Risiko i prosjektet Det er en risiko for at prosjektet ikke vil lykkes om det i 2014 ikke skaffes tilveie tilstrekkelig kapital til å dekke driften. Det samme vil gjelde for de neste årene. Ledelsen i prosjektet er av den oppfatning at de vil lykkes i det lengre løpet etter oppstartsåret. Daglig leder mener at prosjektets måk forsvarer å gi tilskudd til prosjektet Trainee Telemark Vurdering i forhold til planer og strategier Trainee Telemark er innenfor rammen av de planer som er vedtatt for Telemark Fylke Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Støtte blir gitt til Telemark Fylkeskommune som videre fordeler midler til en ordning som vil komme regionen til gode. Daglig leder anser at støtte er innenfor rammen av det regelverk som skal følges Beskrivelse av prosjektet fra søker Sammendrag Trainee Telemark søker Telemark Utviklingsfond om tilskudd på kr for å gjennomføre prosjektet Profilering og rekruttering i perioden februar 2014 til mai Den ekstra innsatsen skal gå til: 1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå sammen om å profilere Telemark som arbeids- og bosted 2. Profilere Telemark i kanaler med tanke på rekruttering av de beste kandidatene Denne ekstra innsatsen vil bidra til å styrke Trainee Telemark i en kritisk oppstartsfase Bakgrunn Offentlig og privat næringsliv i Telemark er avhengig av å rekruttere nyutdannede med riktig kompetanse. Ny teknologi og nye samfunnsmessige problemstillinger krever nye løsninger. I utdanningen erverver unge mennesker oppdatert kunnskap om ny teknologi og nye samfunnsmessige problemstillinger. Dette er attraktive kandidater for næringslivet. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 11 av 24

12 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Det er i dag en kamp mellom regionene om de beste talentene. Mange regioner satser betydelig på profilering og rekruttering. Telemark har i lengre tid vært preget av et næringsliv i omstilling. Dette har ført til at fokus i arbeidsmarkedet har vært på interne omstillingsprosesser. Det har derfor ikke vært behov i næringslivet for å stå samlet om profilering og rekruttering. Interessen er nå økende da det også er økende forståelse for at må vi stå samlet for å gjøre oss attraktive for de beste kandidatene med høyere utdanning og kunnskap Dagens løsninger Når den enkelte aktør rekrutterer alene er det utfordrende å markedsføre og selge seg selv og regionen til den nye potensielle arbeidstageren. De unge nyutdannede talentene velger de mest attraktive regionene. Næringslivet i Telemark rekrutterer ofte i lukkede prosesser gjerne gjennom lokale nettverk og bekjente. Denne form for rekruttering bidrar i liten grad til å gjøre regionen attraktiv. Det er nødvendig å åpne bedriftenes syn på at de igjennom samarbeid med andre kan bidra til en mer attraktiv region som igjen vil bidra til å styrke egen organisasjon og drift Hva skal utvikles Trainee Telemark er etablert og de første kandidatene til trainee-stillinger i Telemark er forventet i mars. Oppstarten i mars er et pilotprosjekt for etablering og igangkjøring av en trainee ordningen for Telemark. Gjennom prosjektet «Profilering og Rekruttering» vil Trainee Telemark legge en ekstra innsats i å profilere Telemark som et attraktiv arbeids- og bosted og dermed forbedre rammebetingelsene for den videre driften. Innsatsen Profilering og rekruttering vil rette seg mot to hovedområder: 1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå samme om å profilere Telemark som arbeids- og bosted 2. Profilere Telemark i spissede kanaler og på de viktigste møteplassene med tanke på rekruttering av de beste kandidatene. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 12 av 24

13 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Formålet med prosjektet Profilering og rekruttering er en del av Trainee Telemark, hvis visjon og formål er følgende VISJON: "De beste ressurser lander i Telemark" Sikre næringsliv i Telemark tilgang på maks motiverte, høyt utdannede, unge og lovende ressurser, som bosetter seg i og beriker regionen. FORMÅL: Bygge region: Gjøre det mer attraktivt for høyt utdannede å bosette seg i regionen ved å tilveiebringe reelle jobb-muligheter Bygge næringsliv: Styrke næringsliv og virksomheter i regionen ved at de får mer tilgang til høyt utdannede ressurser. Bygge den unge (trainee): Tilby en attraktiv, unik og givende inngang til arbeidslivet og karrierevei Sammenlignbare prosjekter Telemark og Vestfold er eneste fylker i landet uten regionale trainee-ordninger. I løpet av forstudien har prosjektkoordinator i 2013 hatt tett dialog med og høstet erfaringer fra Trainee Sør og Trainee Nedre Glomma. Felles for alle regionale traineeordninger har vært behovet for profilering og markedsføring i oppstartsfasen Risiko Risikoen i prosjektet er om man får nok interesse for å ta ordningen i bruk i næringslivet. Trainee Telemark ordningen vil være en skalerbar ordning der man benytter prosjektleder ressurs etter etterspørsel fra bedriftene. Det må være et minimum av interesse for å forsvare ha en prosjektleder/dagligleder i virksomhet. Dersom ordningen gir gode resultater vil det være ønskelig å få en ressurs på fulltid Økonomi Prosjektet søker TUF om støtte på kr for å gi prosjektet en ekstra innsats i etableringen. KOSTNADER 2014 Rekruttering av bedrifter prosjektleder Profilering Sum kostnader Saksliste styremøte nr Styremøte Side 13 av 24

14 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Driftsbudsjett 2014 Tekst Beløp Inntekter Rekrutteringsbidrag Administrasjonsbidrag Trainee leie- Inntekter Medlemskontingent foreninger Regionale midler TFK Overført fra fjoråret Sum Inntekter Kostnader: Lønn Trainee Innleid prosjektleder Annonsering Andre honorarer Honorar rekrutteringstjenester Profilering Mentor - ordning Reisekostnader Telefon, data, Web Samlinger Design, profilering Diverse Sum kostnader Avvik som må finansieres Saksliste styremøte nr Styremøte Side 14 av 24

15 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF 3.4. Vedtak i styret 4. SAK NR 4 SØKNAD FRÅ GRENLAND ENERGY 4.1. Forslag til vedtak Styret kan ikke imøtekomme søknaden om støtte på kr ,- til deltagelse på egen messe for GrenlandEnergy Vurdering av daglig leder Sammendrag GrenlandEnergy har inngått avtale med Porsgrunn Kommune om at kommunen skal bruke deres teknologi i opprustning av båten «Dikkon» Telemark Utviklingsfond har i 2013 bevilget kr i støtte til Porsgrunn Kommune. Denne bevilgningen bør være med på å realisere dette prosjektet og samtidig sørge for at selskapet for et akseptabelt demo produkt. GrenlandEnegy bør gjennom dette prosjektet skape tilstrekkelig interesse for at private investorer kan investere i selskapet. Etter daglig leders syn skal Telemark Utviklingsfond være tilbakeholdende med å delta på messer etc der det blir profilert et spesifikt selskap. Skal fondet delfinansiere messer/utstillinger bør det være felles messer/utstillinger som flere bedrifter kan få nytte av Beskrivelse av prosjektet fra søker Prosjektbeskrivelse Grenland Energy AS er en nyetablert teknologibedrift som holder til i Herøya Industripark. Bedriften skal utvikle, produsere og markedsføre store lithium-ione baserte batterisystemer for bruk innen maritim sektor og offshore. Dette er et marked hvor det forventes betydelig vekst de kommende årene, og etableringen har dermed et stort potensiale for etablering av lokale industriarbeidsplasser. Se ellers vedlagte bedriftspresentasjon. Grenland Energy AS er som første bedrift opptatt i den nye industriinkubatoren på Herøya, noe som gir tilgang til et omfattende kompetansemiljø relatert til etablering og industrialisering. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 15 av 24

16 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF I slutten av november leveres første versjon av bedriftens egenutviklede batterisystem til ABB Marine. For å spre budskapet om etableringen og produktene våre mot et større marked, ønsker vi å delta på en fagmesse i Amsterdam i juni neste år: Dette er en messe hvor vi vil få anledning til å studere konkurrenter, treffe kunder og å profilere Grenland og Telemark som et område i Norge med høyt fokus på miljøteknologi og indusialisering. Vi søker derfor Telemark Utviklingsfond om kr ,- i støtte til deltagelse på messen Vedtak i styret 5. SAK NR 5 SØKNAD SKIEN KOMMUNE 5.1. Forslag til vedtak Telemark Utviklingsfond bevilger kr ,- til prosjektet. Det er en forutsetning at øvrig finansiering kommer på plass før tilskudd utbetales Vurdering av daglig leder Sammendrag Skien kommune søker om kr ,- fra Telemark Utviklingsfond som del finansiering av prosjektet. Styret har tidligere vedtatt å ikke støtte byfornyelses tiltak, dette prosjektet er etter daglig leder i en kategori som bør få støtte. Daglig leder mener at det er forsvarlig å støtte prosjektet med kr ,-. Prosjektet er nasjonalt et foregangsprosjekt og kan på en fin måte vise hvordan det er mulig å skape grønne lunger i by miljøer. Dette kan være et prosjekt som skaper interesse og viser mulighet for andre utbyggere i by strøk. Etter daglig lederes mening vil det ikke være naturlig at fondet skal støtte andre lignende tiltak. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 16 av 24

17 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Vurdering i forhold til planer og strategier Skien kommune har vedtatt planer for byutvikling og prosjektet støtter opp under disse planene. Telemark Fylkeskommune har vært engasjert i byutviklingsprogrammet for Skien Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Tilskuddet er utbetaling til Skien kommune og en del av byutviklingsprosjektet. Støtten vil etter daglig lederes syn være innenfor rammen av reglementet Beskrivelse av prosjektet fra søker Generell informasjon «På taket» skal være en grønn oase i sentrum med urban dyrking av bær, frukt, grønnsaker og planter. Med sin fantastiske utsikt skal det tilberedes, serveres og selges mat med hovedvekt på gode råvarer fra Telemark. Taket vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra Handelstorget med et godt synlig drivhus og store trær en grønn lunge for lokalbefolkning og turister i en atmosfære av landbruk, naturens kretsløp og lokale råvarer fra fylket. Takhageprosjekt hos Sitt Ned kunst & kafé, Telemarksgata 14, vil være en av de første av sitt slag i Norge, og vil kunne være et viktig fyrtårnprosjekt for bylandbruk og et økologisk tankesett. Takhagen vil være et utstillingsvindu for fylkets biologiske mangfold samt for økologisk og bærekraftig mat. Som et unikt og innovativt konsept både ut i fra innhold, utforming og beliggenhet, vil prosjektet profilere lokale landbruksprodukter på en spennende måte. Det vil styrke byens omdømme som en betydelig og framtidsrettet matby, som en utvidelse av Matfestivalen Mersmak i Skien og Framtidens byer. Handlingsprogrammet for Skien sentrum 2020 har et mål om 2000 nye beboere i sentrum innen Flere gårdeiere ruster opp gårdene til boliger, og Mosaikk viser potensialet for å utv ikle byleiligheter i eksisterende murbygg. Ved ombygging og etablering av ny boenheter er det ikke alltid at gårdeieren klarer å oppfylle krav til gode og solrike uteareal. Takareal kan være en løsning. Mulighet for opphold og dyrking på takene i Skien er tenkt formidlet via dette prosjektet. En del av arbeidet fremover er å koble pågående utviklingsprosjekter i sentrum til dette arbeidet, og at private utviklere vil kunne bruke dette som forbilde Forretningside Prosjektet vil ha en todelt forretningsidé. Den ene er bruk av kortreist mat fra fylket og den andre er bruk av «ureist» mat i fra takhagen. Dette henger sammen. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 17 av 24

18 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Det vil bli lagt til rette for tilbereding, servering og salg av produkter både fra takhagen og for råvarer fra Telemark for øvrig. Alt i regi av GREP og Mersmak i Skien AS. Interessen for mat, kosthold og økologi er økende i befolkningen. Målet er at På taket skal bli et utstillingsvindu både for lokale råvareprodusenter og egendyrkede alternativer. Dette vil medføre økt oppmerksomhet og interesse for det som produseres av matvarer med høy kvalitet i fylket, og gjøre telemarkingene stolte av våre lokale produsenter, samt øke bevisstheten for hvordan mat kan produsere på en miljøvennlig måte Innovasjon og design av taket «På taket» vil være en av de første urbane takjordbruket i Norge, og vil vekke stor interesse nasjonalt. Nye løsninger, design, teknisk kompetanse og markedsforståelse er viktig for lønnsomme innovasjoner. Når design kobles tidlig inn i produktutviklingen, blir prosjektet av interesse for sponsorer som vil være med i innovasjonsprosesser. Leder for konsulentgruppen, Darren Saines, har høy kompetanse innenfor utvikling av vakre grøntanlegg og nye hageprodukter samt profilering av disse i media. Økt bruk av design i produktutvikling vil vise hvordan design kan være et innovasjonsverktøy som kan gi konkurransefortrinn. Prosjektet har så langt fått tilsagn på sponsormidler for ca. 3,5 mill. I neste fase vil kontrakter signeres. Dette gjelder utekjøkken, veksthus, hageutstyr, utemøbler, grønne veggsystemer, plantekasser, vegetasjon, belysning, terrassebord og andre konstruksjoner på taket. Senere vil flere av de nye produktene gå over i kommersialiseringsfaser med gode muligheter for en vellykket lansering i markedet. Det legges vekt på god miljøprofil og høy estetikk i de ulike produktene Hva skal utvikles: Smak av Telemark Telemarksgata 14, og de 500 ubrukt kvadratmeterne midt i murbyen skal utvikles. «På taket» er et konsept for kafé kombinert med parsellhager og innovative grønne dyrkningsarealer på tomme takflater. Det vil bli lagt til rette for tilbereding, servering og salg av produkter både fra takhagen og for råvarer fra Telemark for øvrig. Interessen for mat, kosthold og økologi er økende i befolkningen. Målet er at På taket skal bli et utstillingsvindu både for lokale råvareprodusenter og egendyrkede alternativer. Dette vil medføre økt oppmerksomhet og interesse for det som produseres av matvarer med høy kvalitet i fylket, og gjøre telemarkingene stolte av sine lokale produsenter, samt økt bevissthet for hvordan mat kan produseres på en miljøvennlig måte. «På taket» skal være en grønn oase i sentrum med urban dyrking av bær, frukt, grønnsaker og planter. Med sin fantastiske utsikt vil takhagen tiltrekke seg oppmerksomhet fra Handelstorget med et godt synlig drivhus og store trær en grønn lunge for lokalbefolkning og turister i en atmosfære av landbruk, naturens kretsløp og lokale råvarer fra fylket. Mulighet for opphold og dyrking på takene i Skien skal formidles via dette prosjektet. Pågående utviklingsprosjekter i kommunen kan kobles til prosjektet, og private utviklere vil kunne bruke dette som forbilde. Dette kan være starten på et «takmosaikk» i Skien. Drift og dyrking av sunn mat og lokal produksjon skaper i tillegg en mer allsidig arbeidstrening for GREP, og er et sted for integrasjon.. Folkehelse, grønn omsorg, integrering og deling av kompetanse er stikkord. Respekt for jordvern kan profileres, og Saksliste styremøte nr Styremøte Side 18 av 24

19 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF tilgang på et større mangfold av grønnsaker, urter, bær og frukt øker attraksjonskraft for Sitt Ned kafé. Takhageprosjekt hos Sitt Ned kunst & kafé vil være et av de første i sitt slag i Norge, og vil kunne være et viktig fyrtårnprosjekt for bylandbruk og økologisk tankesett. Som unikt og innovativt konsept både ut i fra innhold, utforming og beliggenhet, vil prosjektet profilere lokale landbruksprodukter på en spennende måte. Det vil styrke byens omdømme som en betydelig og framtidsrettet matby, som en utvidelse av Matfestivalen Mersmak i Skien og Framtidens byer Økonomi Total kostnad for prosjektet er kr Kostnader i forprosjektfase Aktivitet Aktør Kostnad Fremdrift Styringsgruppens arbeid. Skien kommune, GREP, Mersmak, gårdeieren og fylkesmannen i Telemark. Egen innsats Pågår nå Forprosjekt, fase 1 -Hageplan, kostnadskalkyle -Valg av løsning, formidling Forretningsplan, fase 2 Samarbeid landbruksaktører Markedsføring og profilering Sponsormøter og bindende avtaler Forprosjekt, fase 2 -Innhold og funksjoner -Design og tegning av takhagen -Planlegging av stuntet -Tilbudsdokumenter -Kunst Dronninga Landskap (LARK) Darren Saines (Hagedesign) Safelink v/bjørn J. Kuntsen Fylkesmannen i Telemark GREP AS v/ann Helene Westby Kr ,- Kr ,- Avsluttes i desember 2013 Pågår nå og frem til februar Darren Saines Kr ,- Januar april 2014 Konsulent dyrking/parsellhager Kr ,- januar april osv 2014 Konsulent matoppleveser/kafé Darren Saines, Designansvarlig Dronninga Landskap (LARK) CF Møller (ARK) Pål Odden (RIB) (Brann RIE, RIV avklares) Kunst, Kari Skoe Fredriksen DELSUM FORPROSJEKT ,- Kostnader for gjennomføring Tilbud og kontraktsmøter Darren Saines AS -Møter med entreprenør Skien kommune -Kontrakter og avtaler Styringsgruppe -Leveranser og byggemøter Kr ,- Mai 2014 Produktleveranser og Sponsorer samt ulike leverandør Kr ,- Juni 2014 materialer Bygging av takhage Entreprenør bygging Kr ,- Jun -august 2014 Byggeleder Konsulent Kr ,- Mai-august 2014 Markedsføring -Dokumentasjon, foto osv Media Kr ,- Juni-august Film DELSUM GJENNOMFØRING ,- Saksliste styremøte nr Styremøte Side 19 av 24

20 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF TOTALT SUM , Finansieringsplanen Finansering av forprosjekt og gjennomføring/bygging Inntekter fra instanser Status Sum Styringsgruppe Egeninnsats organisering og ledelse. 0,- Verdi ca. kr ,- Husbanken 2012 Tilskudd bevilget til Skien kommune. Kr ,- Brukt til planlegging av takhagen i 2013 Husbanken 2014 Søkes i februar 2014 Kr ,- Framtidens byer. Plantekasser Utbetalt og bygget i 2013 Kr ,- Sparebankstiftelsen/banker Søkes i 2014 Kr ,- Sponsorer Avtaler og kontrakter Kr ,- -Konstruksjoner: stål, tre, glass osv -Utstyr: kjøkken, møbler, krukker -Veksthus, kunst, installasjoner -Planter og grøntanlegg. Media i første kvartal 2014 Gårdeieren Under avklaring Kr ,- -Uforutsette kostnader bygging GREP AS Under avklaring Kr ,- -Uforutsette kostnader utstyr Skien kommune Fondsmidler Mosaikk avsatt til På Kr ,- taket Fylkesmannen i Telemark Søkes for 2013 og 2014 Kr ,- Telemark fylkeskommune Søkes i januar 2014 Kr ,- Telemark utviklingsfond Søkes i januar 2014 Kr ,- TOTALTSUM Kr , Vedtak i styret Saksliste styremøte nr Styremøte Side 20 av 24

21 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF 6. SAK NR 6 SØKNAD FRÅ SAGENE TRE AS 6.1. Forslag til vedtak Styret i Telemark Utviklingsfond kan ikke imøtekomme søknad om støtte til prosjektet Skogholtet. Dette er et innovasjonsprosjekt som i tilfelle bør støttes av Innovasjon Norge som sammen med finansiering fra søker bør finansiere dette prosjektet Vurdering av daglig leder Sammendrag Det søkes om kr ,- i støtte til forprosjektet for å etablere en bioenergiklynge med formål å etablere flere bioenergi enheter i Frierfjorden. Det er kalkulert med en kostnad på kr ,- hvor det er tenkt en offentlig finansiering på kr ,-. Dette tilsvarer 90,6% av det totale beløpet. Daglig leder kan ikke anbefale at søknaden innvilges. Etter daglig lederes syn bør ikke Telemark Utviklingsfond delta i dette prosjektet. Skal et prosjekt som dette ha mulighet til å nå ønsket mål bør en fra starten av ha med investorer med tilstrekkelig økonomiske ressurser. Disse investorene må også ha en interesse av føre prosjektet videre mot eventuelle etableringer av virksomhet. I dette prosjektet er det tre foretak med de samme interessentene bak samt to fylkeskommunale foretak som skal danne stammen i prosjektet. Daglig leder er av den oppfatning at disse ikke har tilstrekkelig tyngde til å gjennomføre prosjektet for å nå ønsket mål Vurdering i forhold til planer og strategier Det vil være mulig å knytte prosjektet opp mot diverse fylkeskommunale planer på lik linje med de fleste prosjekter som en ønsker å sette i gang Vurdering i forhold til ESAS støttereglement Det er Sagene Tre As som er et eget juridisk selskap som står bak søknaden. Etter daglig lederes syn vil ikke det offentlige kunne yte støtte i den størrelsesorden det søkes om. Etter daglig lederes vurdering vil maks beløpet som kan ytes i støtte være begrenset til beølpet innenfor bagatellmessig støtte. Dette beløpet er pr. dato ca 1,6 MNOK. Da må all støtte fra offentlige aktører beregnes inn, inkludert støtte gitt til mulighetsstudiet. Saksliste styremøte nr Styremøte Side 21 av 24

22 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF 6.3. Beskrivelse av prosjektet fra søker Innledning Forprosjektet tar utgangspunkt iden gjennomførte mulighetsstudien og det arbeidet som er gjort i forbindelse med denne. Enn videre ligger de aktivitetene rundt fremtidig etablering av en eller flere bioenergi enheter i Frierfjorden. Det fremkommer av denne studien at Telemark mangler en struktur for å samle næringsinteressene. Det foreslås derfor å etablere en næringsklynge innen bioenergi i Telemark Mulige interessenter i en bioenergiklynge Vi ser for oss at de forskjellige interessenter, bedrifter og organisasjoner som i dag arbeider med ulike prosjekter med ulike tidshorisonter som er knyttet til bruk av biomasse fra skogen går inn i Telemarks grønne bioenergi duster. Her har vi blant annet: Sagene Tre/Kanalforetaket i Telemark Fylkeskommune som vil se på bruk av kanalen som transportåre for biomasse og virke. Og med fremtidig avvirkning til lekter. Prosjektet pågår ; og vil sees i sammenheng med transport av store komponenter fra industrien på Notodden. Her kan Enova og Transnova kanskje være en bidragsyter. Silvanus Energi A/S ønsker å produsere industriell tre pellets(hvite pellets) ( ) Og deretter biokull produksjon når kvoteprisene tillater å utvide virksomheten til trekull pellets (svarte pellets). Vi ønsker i sammenheng med mulig biokull produksjon å se på biokull som jordforbedringsprodukt sammen med Søve landbruksskole, Yara, Sagene Tre og jordbruksorganisasjoner. Silvanus Biofuels A/S ( ). Avinor ønsker seg biofuelproduksjon av flydrivstoff produsert på 8-10 anlegg i Norge. Silvanus Biofuels som inngår i vår planlagte klynge har bidratt til at Telemark er representert på Avinors radar. Selskapet ønsker å arbeide sammen med næringsklyngen for å styrke gjennomføringskraften for å realisere ny driftstoffproduksjon før Telemarkskanalen Regionalpark (etablert 2011) er interessert i all virksomhet som kan forbedre avvirkning; og dermed forhindre gjengroing av skogsarealer i kanallandskapet. Landskapspleie og forbedringer av både rekreasjonsmuligheter og reiselivsvirksomhet langs vannveiene er et av flere viktige hovedmål. At man i tillegg forholder seg til forpliktelsene i den Europeiske Landskaps konvensjonen og benytter naturressursene i en miljøriktig og bærekraftig sammenheng er selvsagt også positivt. Søve Landbruksskole vil både i forbindelse med landskapspleie, bioenergi og avvirkning bli en viktig medspiller i det videre arbeidet. Dette er også helt i overenstemmelse med de politiske vedtak og føringer itelemark. Man ønsker Saksliste styremøte nr Styremøte Side 22 av 24

23 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF gjennom «skogholtet» å bidra til å bygge opp kompetanse ved denne tradisjonsrike landbruksskolen i hjertet av Telemark. NHO Telemark er en naturlig samarbeidspartner for næringsklynger generelt, og flere av bedriftene som vil bli invitert til medlemskap i klyngen er NHO bedrifter. NHO har videre erfaringer fra etablering og drift av klynger, blant annet for prosessbedriftene, og denne kunnskapen kan dette prosjektet trekke nytten av. Bioenergiklyngen i Telemark vil trenge ressurser for aktivt å markedsføre Klyngen på bredere basis hjemme og ute. Det er videre et sterkt ønske fra lokale politikere om at vi skal ta initiativ for om mulig å øke antallet fremtidige bedrifter i klyngen for å styrke Telemark Fylkes ambisiøse planet om større vekst i antall arbeidsplasser som foredler mest mulig av fylkets råvarer lokalt og regionalt. Målsettingen for den nye paraplyorganisasjonen er å etablere en felles strategi basert på blant annet de synergieffekter som fremkommer ved å trekke sammen alt eksisterende kompetanse og råvareressurser som vi har mye av i Telemark. Ambisjonen er å bidra til etablering av nye grønne arbeidsplasser i Telemark gjennom en bærekraftig utnyttelse av våre råvareressurser Saksliste styremøte nr Styremøte Side 23 av 24

24 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Budsjett finansieringsplan Budsjettet finansieres delvis ved Silvanus-gruppens arbeidsinnsats. BUDSJETT FORPROSJEKT Hovedaktiviteter Sum Prosjektleder 50% Prosjektkoordinator (CC) Jan F. Garvik I Silvanus Ivar Brvnhildsvoll Innleide ressurser Driftskostnader Reisekostnader Uforutsett reserve Sum prosjektkostnad Finansiering Sum Timeinnsats fra Sllvanus-Gruooen Innovasjon Norge Telemark Utviklingsfond Telemark Fylkeskommune Sum finansiering Vedtak i styre 7. NESTE STYREMØTE Må holdes før 15 februar Saksliste styremøte nr Styremøte Side 24 av 24

25 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Protokoll fra styremøte nr i Telemark Utviklingsfond Dato: 18. november Sted: Fylkeshuset Deltagere: Terje Riis Johansen Styrets leder, Thorleif Fluer Vikre, Lise Wiik, Gunn Marit Helgesen, Arne Vinje, Terje Bakka, Sekretær. Saker til behandling på styremøte 18. november Sak 29/2013 Referat fra styremøte nr 4 Utkast til referater er tidligere utsendt til styrets medlemmer Styrevedtak: Referat fra styremøte nr 4 i 2013 ble enstemmig godkjent. Sak 30/2013 Økonomi og Revidert Budsjett Styret fikk forelagt en status over bevilgninger og midler til disposisjon. Videre et utkast til revidert budsjett for Styrevedtak: Det reviderte budsjettet ble godkjent med de vedtak som blir fattet av bevilgninger på dette styremøte. Daglig leder har fullmakt til å starte opp planlegging av utvidet profilering av Telemark. Dette skal være et samarbeidsprosjekt med Fylkeskommunen, med en gjennomføringsplan som skissert i sammendraget. Det foreslåtte beløpet på 0,75 MNOK kan benyttes til dette formålet. Sak 31 /2013 Søknad om tilskudd til Spillefilm i Kragerø Autofilm A/S søker om kr ,- i støtte til å produsere spillefilm i Kragerø. Styrevedtak: Styret kan ikke imøtekomme søknaden om støtte til utvikling av spillefilm-manus. Styreprotokoll nr Side 1 av 4 Styremøte

26 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Sak 32/2013 Datasenter Rjukan Det er endringer i planene om å etablere datasenter på Rjukan. Styret skal ta stilling til om å opprettholde tidligere vedtak om støtte på 8 MNOK Styrevedtak: Styret vedtar å videreføre bevilgning 4 MNOK til prosjektet. Beløpet skal nyttes sammen med Tinn kommune til utarbeidelse av diverse infrastrukturtiltak for tilrettelegging av denne industrien. Det er en forutsetning at Tinn kommune legger frem klare planer innen Dersom ikke det foreligger vil det avsatte beløpet bli tilbakeført for disponering av andre tiltak i Telemark. De fremlagte planene skal godkjennes av styret i Telemark Utviklingsfond før endelig bevilgning. Det resterende beløpet etter avsetning av 8 MNOK i følge styresak 25/12 trekkes tilbake og tilføres budsjettet Dette tilsvarer 4 MNOK. Sak 33/2013 Søknad om tilskudd Midwest USA-Teleamrk Telemark Fylkeskommune søker om tilskudd på kr ,- til samarbeidsprosjekter over tre år. Styrevedtak: Styret bevilger 1,2 MNOK til prosjektet Midwest USA Det forutsettes årlige utbetalinger for årene Det er videre en forutsetning at øvrig finansiering skjer i forhold til fremlagt finansieringsplan. Prosjektet skal gi en årlig rapport til Telemark Utviklingsfond om utviklingen og resultater av prosjektet. Vedtaket ble fattet med fire mot en stemme, Arne Vinje stemte mot bevilgningen. Sak 34/2013 Søknad om tilskudd fra Milba AS Milba AS søker om tilskudd på kr ,- til utviklingsarbeid i nye markeder. Styrevedtak: Et enstemmig styre stemte for at det ikke skulle bevilges støtte til Milba AS. Etter styrets syn ville bevilgningen være for mye rettet mot støtte til ordinær drift. Sak 35/2013 Søknad om tilskudd fra Skien Gårdeierforening. De søker om kr i tilskudd for å markedsføre Skien overfor mulige leietagere- Styrevedtak: Et enstemmig styre vedtok at de ikke kan bevilge støtte til prosjektet. Styreprotokoll nr Side 2 av 4 Styremøte

27 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Sak 36/2013 Søknad om tilskudd fra Søve Videregående skole De søker om kr i tilskudd til å utvikle studium innen fornybar energi. Styrevedtak: Et enstemmigstyre vedtok å bevilge kr ,- til prosjektet. Sak 37/2013 Søknad om tilskudd fra Telemarkskanalens Skipsselskap De søker om kr ,- i tilskudd til å etablere salgskontor samt profilering av selskapet. Styrevedtak: Et enstemmig styre vedtok å bevilge inntil kr ,- i støtte fordelt over tre år til vintermarkedsføring og etablering av salgskontor for Telemarkskanalen med kanalskip, og Dalen Hotel. Det er en forutsetning at bevilgningen er innenfor rammen av hva som kan bevilges som bagatellmessig støtte i henhold til ESA støttereglement. Søker må dokumentere på eget skjema hva som er mottatt i offentlig støtte til foretakene. Sak 38/2013 Søknad om tilskudd fra Telemark Næringsforum De søker om kr i tilskudd til forprosjekt for leverandør og innkjøpsutvikling i Vest-Telemark. Styrevedtak: Styret vedtok at de ikke kunne imøtekomme søknaden om støtte til prosjektet. Vedtaket ble fattet mot en stemme, Arne Vinje stemte for å yte støtte. Sak 39/2013 Søknad om tilskudd fra Skanits AS De søker om tilskudd på kr ,- for etablering av opplæringssenter i Kragerø. Styrevedtak: Styret vedtok å yte støtte med kr ,- til etableringen. Vedtaket ble fattet mot to stemmer, Terje-Riis Johansen og Arne Vinje stemte mot å yte tilskudd. Sak 40/2013 Søknad om tilskudd fra Porsgrunn Kommune De søker om kr ,- i støtte til å elektrifisere «Dikkon». Styrevedtak: Et enstemmig styre vedtok å bevilge kr ,- til elektrifisering av båten Dikkon. Det er en forutsetning for bevilgningen at GrenlandEnergy får bruke båten i demonstrasjonsformål til sine kunder. Styreprotokoll nr Side 3 av 4 Styremøte

28 TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Sak 41/2013 Budsjett for 2014 Daglig leder la frem utkast til budsjett for 2014 Styrevedtak: Styret godkjenner det fremlagte budsjettet. Styret ønsker ikke å dele opp de frie midlene for 2014 på 12,5 MNOK i underposter. Styret ønsker å vurdere de enkelte prosjekter i forhold til den verdien de kan skape for Telemark. Styret ønsket ikke å beskrive hvilke tiltak som skulle få støtte bortsett fra at de som hovedregel ikke vil støtte prosjekter i 2014 innen følgende hovedområder: Alle typer av byutviklingstiltak herunder bolyst. Tilskudd til drift, videreutvikling og investeringer i museer, gallerier, opplevelsessenter etc. Investeringer i nye tiltak og drift av tiltak på Telemarkskanalen utover de tiltak som støttes i dag. Støtte til næringsselskaper, inkubatorer, næringsforeninger, etc. Støtte til tiltak for videreutvikling av gründer tiltak og messer. Støtte til festivaler, mindre filmproduksjoner og andre mindre lokale arrangementer. Støtte til konferanser, utstillinger etc Sak 42/2013 Søknad om tilskudd til Telemark Super Ski De søker om kr ,- i tilskudd for vintermarkedsføring av Telemark Styrevedtak: Et enstemmig styre bevilget kr ,- til vintermarkedsføring sesongen 2013/2014. Det er en forutsetning at øvrig finansiering gjennomføres som beskrevet. Neste styremøte: Innkalles ved behov. Skien den xx.yy.2014 Terje Riis Johansen Lise Wiik Gunn Marit Helgesen Styrets leder Thorleif Fluer Vikre Arne Vinje Terje Bakka Sekretær Styreprotokoll nr Side 4 av 4 Styremøte

29 Prosjektvurdering - Karaktersammendrag Prosjektnummer: Prosjekttittel: VRI Telemark Vurderingskriterium Karakter Gjennomsnitt fra eksperter / panel 1 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne Tydelige målformuleringer Regional forankring Valg av virkemidler Læring og samarbeid Forholdet til andre programmer/virkemidler Samlet vurdering fra panelet Merverdien av konkurransemidlene Hovedkarakter* 5 Karakterskala: 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 (7 er best) A, B, C (A er best) *) Hovedkarakter er et uttrykk for hvor godt prosjektet oppfyller intensjoner og formål for søknadstypen. Karakterene er en del av underlaget ved det besluttende organs behandling av søknaden.

30 Assessment of grant application submitted to the Research Council of Norway Grant application Project number Project title VRI Telemark Project manager Project Owner Programme/Activity Case officer Heide, Karl Johan TELEMARK FYLKESKOMMUNE Virkemidler for regional innovasjon Anja Gjærum Confirmation By completing and submitting this form, I / we confirm the following (applies for the individual referee or the referee panel): - I am /We are qualified to assess this application. See Regulations on Impartiality and Confidence in the Research Council of Norway. Yes - I/We have read and understood both the criteria I/we have been asked to use for assessing the application and the description of the scale of marks. Yes - I/We understand and accept the guidelines for assessing applications for the Research Council of Norway. See Guidelines for referees/panels who assess applications for the Research Council of Norway. Yes - I am/we are qualified to conduct this assessment. Yes Page 1 of 8

31 Summary of marks Criterion Mark 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 5 2. Tydelige målformuleringer 6 3. Regional forankring 6 4. Valg av virkemidler 6 5. Læring og samarbeid 5 6. Forholdet til andre programmer/virkemidler 5 7. Samlet vurdering fra panelet 5 8. Merverdien av konkurransemidlene 5 Page 2 of 8

32 Criteria 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne Hvor gjennomførbart er prosjektet og hvor god er gjennomføringsevnen? Kriteriet er et utrykk for i hvilken grad beskrivelsen av prosjektet tilfredsstiller krav som bør stilles til prosjekter uansett prosjektinnhold og -type. Prosjektets gjennomførbarhet vurderes ut fra: Budsjett og ressursinnsats, inklusiv finansiering Framdriftsplan med milepæler og planlagte resultater Gjennomføringsevne er et uttrykk for i hvilken grad samarbeidspartnerne anses å kunne gjennomføre prosjektet på en best mulig måte. Dette vurderes ut fra: Prosjektledelse Organisering og administrativ ledelse Sammensetning av konsortiet og rollefordeling mellom deltagerne Konsortiets forutsetninger for å gjennomføre prosjektet Projektbeskrivelsen presenterar en tydlig prosjektstruktur og viser forankring hos og forpliktelse fra de ingående aktørene. Det framstår også som fornuftigt å styrke Innovasjon Norges rolle i projektet. Prosjektorganisasjonen kan oppfattes som krevende, med mange aktører. Selected mark : 5 - Meget godt Gjennomføringsevne og gjennomførbarhet er meget god, ingen vesentlige svakheter Page 3 of 8

33 2. Tydelige målformuleringer Er målene for prosjektet tydelige og konsistente? Og bygger prosjektet opp under hovedmålet med VRI? Kriteriet er et uttrykk for i hvor stor grad målene (delmål, resultatmål og sluttmål) for prosjektet er tydelige og konsistente. Det er en forutsetning for bevilgning at målene er i tråd med hovedmålet med og strategiene i VRI. Resultatmålene må være etterprøvbare Det er ikke et krav å beskrive sluttmål i søknaden, men det må fremgå hvorfor sluttmål ikke er satt og det må legges ved en plan for hvordan man skal komme frem til sluttmålene. Sluttmålene skal si noe om det videre arbeidet med utvikling av det regionale innovasjonssystemet og kobling av bedrifter og FoU-miljøer etter at programperioden er over Dersom sluttmål er satt vurderer ekspertene om disse er tydelig og konsistente. Dersom sluttmål ikke er satt vurderer sekretariatet plan for utvikling av sluttmål. Målene for prosjektet er tydelige og konsistente, de bygger opp under hovedmålet med VRI. Det er utarbeidet et tydelig slutmål der Fylkeskommunen vil drive aktivitene videre. I Framtidsplanene er det konkrete og efterprøvbare resultatmål. Selected mark : 6 - Svært godt Målformuleringene er svært tydelige og konsistente 3. Regional forankring Hvor godt er prosjektet forankret i regionen? Kriteriet er et uttrykk for hvor godt prosjektet er forankret på strategisk nivå, både i regionale strategier og - utviklingsplaner og blant hovedaktørene. Dette vurderes utfra programplanens krav (kapittel 4) om at: Samhandlingsprosjektet er forankret i partnerskapet Fylkeskommunen/e er prosjektansvarlig, eller det er godt begrunnet hvorfor noen andre er tildelt rollen Styringsgruppen er forankret i det regionale partnerskapet, og relevante aktører fra både næringsliv, fylkeskommune og FoU-miljø deltar i styringsgruppen fortrinnsvis ved ledende aktører i institusjonene Prosjektet og innsatsområdene er forankret i regionale utviklingsplaner og -strategier FoU-miljøene har sentrale roller i prosjektet Projektplanen tar utgångspunkt i en seriøs vurdering av nåsituasjonen i regionen. Projektets organisering bygger på et bredt engajement i regionen, og man har sikret engasjement gjennom å kreve forpliktelser fra de inngående aktørene. Næringslivets selvstendige engasjement, som drivkraft i prosjektet, er noe uklart. Selected mark : 6 - Svært godt Forankringen er svært god, alle krav er oppfylt. Page 4 of 8

34 4. Valg av virkemidler Hvor godt er valg av virkemidler begrunnet og hvilke effekter forventes arbeidet å gi? Kriteriet er et uttrykk for begrunnelsen for valg av virkemidler, hvordan virkemidlene skal brukes innen de ulike innsatsområdene og hvilke effekter dette antas å ha for innsatsområdene. Dette vurderes utfra om: Valg av virkemidler virker fornuftig for å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet innenfor innsatsområdene Valg av virkemidler er godt begrunnet Valg av virkemidler virker fornuftig for å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet innenfor innsatsområdene. Valg av virkemidler er godt begrunnet. Virkemidlet innovasjonsstrategier kunne med fordel vært prioritert i grunnfinansieringen. Selected mark : 6 - Svært godt Valg av virkemidler er svært godt begrunnet og vil ha stor effekt for arbeidet med å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet 5. Læring og samarbeid Har prosjektet egne aktiviteter for læring og utvikling av sitt arbeid, og hvordan kan disse bidra til endret praksis i det regionale innovasjonsarbeidet? Kriteriet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil bidra til læring blant involverte parter. Dette vurderes ut fra om: Det er planlagt aktiviteter for læring og utvikling, for eksempel Erfaringsutveksling mellom delprosjekter/innsatsområder i samhandlingsprosjektet i regionen Samarbeid med andre VRI-regioner Samarbeid med innovasjonsforskningsprosjektene Internasjonalt samarbeid Kunnskapsinnhenting, analyser og måling av effekter og resultater Det er beskrevet hvordan aktivitetene kan bidra til endret praksis i det regionale innovasjonsarbeidet Det legges sterk vekt på læring i prosjektet, både i den enkelte bedrift, mellom de som arbeider på operativt nivå i prosjektet, og på strategisk nivå. Det synliggjøres også svært godt hvordan disse læringsprosessene tenkes omsatt i praktisk politikk og -handling når prosjektperioden er over. Det legges opp til interessante læringsarenaer. Et lite spørsmål kan være hvordan næringslivet kommer inn som målgruppe for disse læringsprosessene (utenom i de bedriftsinterne prosessene). Selected mark : 5 - Meget godt Konkrete og relevante aktiviteter for læring og utvikling er godt beskrevet. Har refleksjoner rundt arbeidet med læring og utvikling Page 5 of 8

35 6. Forholdet til andre programmer/virkemidler Hvor helhetlig og koordinert fremstår forholdet til andre programmer/virkemidler? Kriteriet er et uttrykk for forholdet mellom VRI og andre virkemidler og i hvilken grad søknaden setter VRI inn i en helhet av virkemidler regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vurderes utfra: Hvordan prosjektet forholder seg til Regionale forskningsfond? Hvordan prosjektet forholder seg til andre regionale virkemidler? Hvordan prosjektet forholder seg til Arena/NCE? Hvordan prosjektet forholder seg til andre nasjonale virkemidler? Hvordan prosjektet forholder til internasjonale virkemidler? Det er tydelig at VRI bidrar til at Telemarks bedrifter henter inn midler fra Forskningsrådet og EU. Rollefordelingen mellom programmene utover dette kunne vært tydeligere. Godt samspill mellom VRI Telemark og RFF Oslofjordfondet med tilhørende FK. Selected mark : 5 - Meget godt Det er tydelig hvordan VRI-arbeidet relaterer seg til andre programmer/virkemidler. VRI har tydelige roller i forhold til disse 7. Samlet vurdering fra panelet Hvordan vurderes prosjektet totalt sett? Kriteriet er et uttrykk for panelets samlede vurdering av kriteriene 1-6. Vurderingen skal ta utgangspunkt i at prosjektet kun mottar grunnfinansiering. Karakterer skal ikke settes relativt til andre søknader som panelet vurderer. Prosjektet oppfyller kravene i alle dimensjoner. De to mest sentrale dimensjonene er målformuleringer och valg av verktøy i forhold til målene. Presentasjonen fra regionen styrket hovedinntrykket av en gjennomgående god og gjennomarbeidet søknad. Panelet gir prosjektet en sterk karakter fem. Selected mark : 5 - Meget godt Et meget godt prosjekt der alle sentrale elementer i VRI er meget godt ivaretatt Page 6 of 8

36 8. Merverdien av konkurransemidlene I hvor stor grad vil konkurransemidler bidra til å styrke prosjektet? Kriteriet er et uttrykk for merverdien av å tildele prosjektet konkurransemidler. Konkurransemidler kan benyttes til å forsterke alle deler av et VRI-prosjekt. Det vil si til å styrke delprosjekter, eller virkemidler, til helt nye innsatsområder, til særlig arbeid med internasjonalisering, kjønn, læring og formidling eller til andre aktiviteter som vil styrke VRIprosjektet. Kriteriet vurderes utfra: I hvor stor grad støtte utover grunnfinansieringen vil gi merverdi for samhandlingsprosjektet som helhet Merverdien er introduksjon av arbeid med innovasjonsprosesser i bedrift som nytt virkemiddel, samt videreføring av effektmålesystem og styrking av læringsarenaer. Alle disse er viktige for prosjektets godhet, aller mest det første punktet. Presentasjonen indikerte at man vil arbeide med innovasjonsprosesser i en viss grad også innenfor grunnfinansieringen. Panelet stiller spørsmål ved verdien av en FoU-konferanse. Selected mark : 5 - Meget godt Konkurransemidler vil styrke samhandlingsprosjektet Page 7 of 8

37 Special points to consider Comments to special points to consider Page 8 of 8

38

39

40 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 1 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Søker Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fakultet Institutt Avdeling Adresse Fylkeshuset Postnummer 3706 Poststed Land E-post til postmottak Internettadresse SKIEN Norge post@t-fk.no Organisasjonsnummer eadministrasjon Administrativt ansvarlig Fornavn Etternavn Stilling/tittel Jon Skriubakken Utviklingssjef Telefon E-post Bekreftelse jon.skriubakken@t-fk.no Søknaden er godkjent av prosjektansvarlig Prosjektleder Fornavn Karl Johan

41 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 2 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Etternavn Institusjon / bedrift Heide Telemark fylkeskommune Fakultet Institutt Avdeling Adresse Fylkeshuset Postnummer 3706 Poststed Land Stilling/tittel Skien Norge Rådgiver/ Team Nyskaping Akademisk grad Ønsket målform Bokmål Telefon E-post karl-johan.heide@t-fk.no Prosjektinformasjon Prosjekttittel Prosjekttittel VRI Telemark Prosjektets hovedmål og delmål Hovedmål videreføres fra VRI-2 og er godt forankret i regionale planer og strategier. Delmålene er likelydende med delmålene for FoU-strategi for Telemark Hovedmål og delmål er som følger: Prosjektets hovedmål og delmål VRI Telemark skal fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Målet er å styrke regionen som bosted, reisemål og arena for næringsutvikling ved at: -Flere bedrifter skal ta i bruk ny kunnskap for å lykkes i internasjonal konkurranse -Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal ta i bruk ny kunnskap for å løse samfunnsutfordringer -Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal delta i nettverk som fremmer kunnskapsbasert nyskaping

42 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 3 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Delmålene blir systematisk målt med benchmarking av utviklingen i Telemark i en egen aktivitet, Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon. I tillegg er det formulert resultatmål for alle aktiviteter i framdriftsplanen. Prosjektsammendrag VRI Telemark skal bygge varig organisering som fremmer forskningsdrevet innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark. Ved utgangen av VRI-3 skal det regionale virkemiddelapparatet sammen med VRI-partnerne være i stand til å videreføre virkemidler, metodikk og samhandling som er utviklet i VRI Telemark. VRI Telemark deler ikke ut midler til bedrifts-prosjekter, men konsortiedeltakernes forskere hjelper bedrifter til selv å utarbeide søknader til nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Dette omtales som Telemarksmodellen, og siden 2011 har SMBer i Telemark klart å utløse 76mill kroner til forskningsdrevet innovasjon. Dette viser at VRI nytter. Gjennom at bedriftene selv lærer hvordan de kan ta i bruk forskningsdrevet innovasjon, gir VRI-aktivitetene derfor en varig effekt hos bedriftene. Prosjektsammendrag VRI Telemark har fra VRI-1 hatt et langsiktig læringsperspektiv på utvikling av et regionalt innovasjonssystem gjennom innsatsområdene: Industri og nye næringer og Attraksjonskraft. I VRI-3 deltar Innovasjon Norge Telemark som ny aktiv konsortiedeltaker. Sammen med Forskningsrådets REGREP, Telemark fylkeskommune og de øvrige kunnskapsmiljøene er det gjennom VRI utviklet et regionalt forankret samarbeid for fremme av forskningsdrevet innovasjon som peker ut over VRI-perioden. Dette hadde ikke vært mulig uten VRI, og viser at systematisk samhandling i VRI og målrettet arbeid gjennom VRI-virkemidler gir resultater. I VRI-3 skal det med grunnfinansieringen gjennomføres kompetansemegling, personmobilitet og det regionale samarbeidet skal videreutvikles gjennom dialog og bred medvirkning i en egen samspillsarena. Konkurransemidlene skal gjennom dialog og bred medvirkning gjøre at bedrifter lærer seg å utarbeide innovasjonsstrategier, tar i bruk forskningsdrevet innovasjon og henter ut midler fra virkemiddelapparatet. I tillegg gjør konkurransemidlene det mulig å måle utviklingen i fylket gjennom en egen benchmarkingsaktivitet og etablere en egen regional FoU-konferanse. Plassering Plassering i Forskningsrådet - tilleggsinformasjon fra søker Program / aktivitet VRI Søknadstype Annen støtte

43 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 4 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Delprogram/tema Andre relevante programmer/ aktiviteter/prosjekter Disiplin(er)/fagfelt Tverr- og flerfaglig teknologi Prosjektnr. v/ tilleggssøknad Er relatert(e) søknad(er) sendt Forskningsrådet og/eller annen offentlig finansieringsordning Nei Hvis ja, gi nærmere opplysninger Framdriftsplan Prosjektperiode Fra dato Til dato Hovedaktiviteter og milepæler i prosjektperioden (år og kvartal) Milepæler fordelt over prosjektperioden Fra Til Inno-strat. forr.plan.prosess (10/9/9 årlig) Inno-strat. FoU-prosjekt (14/22/22 årlig) Inno-strat. læringsarenaer (4/2/2 årlig) Inno-strat. mob.besøk (36/45/45 årlig) Inno-strat. strategipros. (16/27/27 årlig) Kompetansemegl. - FoU-prosjekt (12 årlig) Kompetansemegl. - prosjektidéfase (12 årlig) Kompetansemegl. bedriftsbesøk (54 årlig) Kunnskapsgr.lag læringsarena (4 årlig) Personmob. - bedriftsmob. (10/15/15 årlig) Personmob. - studentoppgaver (13/15/15 årlig) Personmob. - studentutveksling (35 årlig)

44 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 5 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Samspillsarena - partnerskapsmøter (2 årlig) Samspillsarena - styringsgruppemøt. (6 årlig) Samspillsarena - VRI-forum (2 årlig) Regional FoU-konferanse (1 årlig) Personmob. - dialogkonferanse (1 årlig) Formidlingsplan Kommunikasjon og formidling er avgjørende for mulighetene til å få til læring i og fra satsingen. Ansvar for formidling fra VRI Telemark ligger på Telemark fylkeskommune som har prosjektledelsen. Gjennom VRI-forum vil det være særlig fokus på å samordne og markedsføre denne formidlingen. Formidling utad har også en læringseffekt innad som kan forsterke og forbedre interne læringsprosesser. Samspillsarenaen vil ha et særskilt fokus på dette. Formidlingsstrategien består av følgende: Formidlingsplan - Informasjon/formidling av prosjektets muligheter i ulike fora, slik som på seminarer og møter, der representanter fra de ulike bedrifter/virksomhetene er til stede - Informasjon/formidling av prosjektets muligheter til aktører som har en viktig rolle i de ulike næringer/bransjer (næringskontorer, næringsorganisasjoner, etc.) og andre samarbeidspartnere (FoU-miljø, etc.) - Bruk av massemediene til å fortelle om suksesshistorier (gjennomførte FoU-prosjekter, personmobilitetsprosjekter mm.) - Videreutvikle/vedlikehold av blogg der det er relevant (f.eks: ) - Formidling gjennom sosiale medier (f.eks ifm studentprosjekter) - Populærvitenskaplige artikler eller kronikker - Aktiv bruk av hjemmesidene til aktørene i VRI-Telemark. Målgruppen for dette vil være bedriftsledere, tillitsvalgte, klynge-/nettverksfasilitatorer, kompetansemiljøene selv og andre regionale og nasjonale aktører. Formidlingstiltak ut av regionen vil skje gjennom deltakelse på konferanser, publikasjoner (nasjonalt/internasjonalt) og samarbeid med andre VRI-regioner. I VRI-2 har det vært brukt profesjonell skrivehjelp for å lage egne saker med bilder for å nå ut med resultater av VRI-aktiviteter. Dette har vært vellykket og vil bli videreført i VRI-3. Presentasjon av bedrifter i media gir også en merverdi for bedriftene ved at deres suksesshistorier får omtale og spalteplass. For den nettbaserte formidlingen vurderes bruk av etablerte nettsteder ved de deltakende institusjonene som mer effektive til å formidle resultater fra aktivitetene enn ved å etablere en egen nettside for VRI Telemark. Innenfor

45 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 6 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 begrensete økonomiske rammer vurderes synliggjøring av resultater i relevante kanaler også som viktigere enn eksempelvis en felles grafisk profil for VRI Telemark. Telemark fylkeskommune vil imidlertid etablere en egen nettside til formidling av relevant informasjon knyttet til satsingen (prosjektledelse, rapportering, linker til deltakernes egne nettsider om VRI). Budsjett Kostnadsplan (i 1000 NOK) Sum Personal- og indirekte kostnader Innkjøp av FoU-tjenester Utstyr 0 Andre driftskostnader 0 Totalsum Spesifikasjonsfelt Kostnadssted (i 1000 NOK) Sum Næringsliv Instituttsektor UoH-sektor Andre sektorer Utlandet 0 Totalsum

46 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 7 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Finansieringsplan (i 1000 NOK) Sum Egne midler Internasjonale midler 0 Andre offentlige midler 0 Andre private midler Søkes Norges forskningsråd Totalsum Spesifikasjonsfelt Stipend Type stipend Doktorgradsstipend Fra dato (ååååmmdd) Til dato (ååååmmdd) Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere som skal delta i prosjektet med faglige og/eller økonomiske ressurser 1 Institusjon/ bedrift HØGSKOLEN I TELEMARK Avdeling/ seksjon Adresse KJØLNES RING 56 Postnummer 3918

47 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 8 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Poststed Land PORSGRUNN Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende 2 Institusjon/ bedrift STIFTELSEN TELEMARKSFORSKING BØ Avdeling/ seksjon Adresse Postboks 4 Postnummer 3833 Poststed Land BØ I TELEMARK Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende 3 Institusjon/ bedrift STIFTELSEN TELEMARK TEKNISK Avdeling/ seksjon Adresse Kjølnes Ring 30 Postnummer 3918 Poststed Land PORSGRUNN Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Kontaktperson telefon

48 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 9 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende 4 Institusjon/ bedrift NORNER AS Avdeling/ seksjon Adresse Asdalstrand 291 Postnummer 3960 Poststed Land STATHELLE Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende 5 Institusjon/ bedrift ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET AS Avdeling/ seksjon Adresse Postboks 6954 St Olavs plass Postnummer 0130 Poststed Land OSLO Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende 6 Institusjon/ bedrift Innovasjon Norge - Telemark Avdeling/ seksjon

49 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 10 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Adresse Uniongata 18 Postnummer 3732 Poststed Land SKIEN Norge Organisasjonsnummer Kontaktperson Kontaktperson telefon Kontaktperson e-post Partners rolle Utførende Vedlegg Prosjektbeskrivelse Filnavn Referanse VRI Telemark Prosjektbeskrivelse.pdf ES515775_001_1_Prosjektbeskrivelse_ Annet Filnavn Referanse Totalbudsjett - VRI Telemark pdf ES515775_010_5_Annet_ Filnavn Referanse Detaljbudsjett - VRI Telemark pdf ES515775_010_6_Annet_ Filnavn Referanse Framdriftsplan og resultatmal - VRI Telemark pdf ES515775_010_7_Annet_ Filnavn CV - VRI-Telemark.pdf

50 VRI Telemark (Annen støtte - VRI) Side: 11 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: -1 Referanse ES515775_010_8_Annet_ Filnavn Referanse Handlingsplan for kjonnsbalanse - VRI Telemark pdf ES515775_010_11_Annet_

51 VRI Telemark Bakgrunn 1.1 Utfordringer for Telemark Telemark har et befolknings- og næringsmessig tyngdepunkt i Grenland med Skien og Porsgrunn som de største byene. Industriaksen fra Rjukan, Notodden til Herøya i Porsgrunn har historiske røtter. Fylket har store utfordringer på området attraksjonskraft og næringsutvikling, og VRI Telemark forsøker å møte disse utfordringene gjennom målrettet arbeid i og for bedriftene i fylket. Fylket har nå tredje lavest befolkningsvekst og svakest arbeidsplassutvikling av samtlige fylker. Både basisnæringene og besøksnæringene har hatt en svak utvikling de siste tre årene, med fall i antall arbeidsplasser i tre år på rad. Heldigvis er Telemark et attraktivt fylke å bo i. Dermed vil nedgangen kunne snus til vekst, dersom næringsutvikling blir på linje med resten av landet. Det er nedgang i de fleste bransjer, ikke bare i industrien. De store omstillingene i prosessindustrien og nedlegging av store industrivirksomheter har bidratt til dette samtidig som fylket i mindre grad enn andre har tatt del i veksten i nye næringer. Det er nå færre arbeidsplasser i industrien sammenliknet med handelsnæring. Dette gir seg også uttrykk i Nærings-NM, som plasserer fylket blant de svakeste når det gjelder nyetableringer, lønnsomhet og vekst. Telemark har halvparten så stor vekst i sine besøksnæringer som resten av landet. Forskjellen har vært stor de siste to årene. På landsbasis har det vært en økning på 2 prosentpoeng, mens Telemark har hatt en nedgang på 1 prosentpoeng. Antall arbeidsplasser innen overnatting er nær blitt halvert. Det har vært nedgang innen servering mens det har vært en økning på landsbasis. For aktivitetsnæringer har det vært vekst nær landsgjennomsnittet. 1 Den sterke industrihistorien til Telemark forklarer at fylket sett under ett har et lavt utdanningsnivå. Samtidig har fylket fjerde høyest antall næringslivsforskere med doktorgrad etter Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus. Telemark har høyest relativ andel av forskere med dr.grad blant FoU-ansatte. Forklaringen ligger trolig i at de tunge industribedriftene har investert mye i FoU, mens de mindre bedriftene, som har vært underleverandører, har hatt høyt utviklingsfokus for å være konkurransedyktige. Når de store industriene har blitt borte har også noe av drivkraften til utviklingsarbeidet i SMBene blitt borte. De små bedriftene har ikke selv utviklet en kultur for å benytte FoU, og kunnskap om forskningsdrevet innovasjon står dermed svakt. Ettersom de store industribedriftene har hatt egne midler til FoU, har den offentlige andelen av FoU-finansieringen vært lav, og kompetansen knyttet til å benytte det offentlige virkemiddelapparatet likedan. FoU-investeringer per innbygger i Telemark er lave og under 50% av landsgjennomsnittet. 2 For å få til en framtidig regional vekst står fylket foran følgende utfordringer: Svak befolkningsvekst og arbeidsplassutvikling Svak utvikling i industri- og besøksnæringene Lave FoU-investeringer i små og mellomstore bedrifter Lite bruk av offentlig virkemiddelapparat for forskningsdrevet innovasjon Gjennom VRI ønsker Partnerskapet for VRI Telemark å møte disse utfordringene gjennom en rekke målrettete aktiviteter og bygge en varig organisering som fremmer forskningsdrevet innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark. 1 Vareide, K. og Storm, H. N Regional analyse Telemark. TF-notat nr. 87/2012, ISBN Indikatorrapporten 2012 Norges Forskningråd, H.Gunnes, NIFU 1

52 1.2 VRI gir muligheter for Telemark Et samhandlingsprosjekt i Telemark er en svært viktig satsing sett i lys av at fylket ikke deltar direkte i Arena- eller NCE-programmene, som har som formål å utvikle de regionale næringsmiljøene. Imidlertid er det mange bedrifter i Telemark som har en kobling mot NCE Systems Engineering i Buskerud og NCE Micro- and Nanotechnology i Vestfold. Gjennom samhandlingsprosjektet vil Telemark styrke regionale næringsmiljøers evne til innovasjon og verdiskaping gjennom et triple helix-perspektiv og oppnå et økt samspill mellom næringsaktørene, kunnskapsaktørene og det offentlige. På grunn av store endringer i næringsstruktur i de siste årene med nedleggelse av flere store bedrifter er det viktig med en satsing som kan bidra til å beholde og utvikle kompetanse samtidig som man styrker SMB enes evne til å satse sterkere på FoU. Dette skjer gjennom etter- og videreutdanning, men også gjennom økt bevissthet omkring mulighetene forskningsdrevet innovasjon kan gi. Det er behov for å samarbeide og i større grad ta i bruk ressurser som finnes i regionale, nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer. Gjennom kompetansemegling, personmobilitet og dialog og bred medvirkning tar VRI Telemark et proaktivt grep overfor bedriftene. Kompetansemeglingens proaktive rolle med bedriftens behov i sentrum, personmobilitetens gjensidig bevisstgjørende funksjon og dialog og bred medvirkning sine langsiktige og kulturbyggende samhandlingsperspektiver, representerer gode og målrettede verktøy for at VRI Telemark skal kunne utgjøre en forskjell for utviklingen i fylket. Innovasjonsstrategier har gjennom VRI Telemark sin EU VRI Pilot i VRI-2 vist seg å være et suksessfullt verktøy for å hjelpe bedrifter til selv å bedre sine egne innovasjonsprosesser, og bli bevisstgjort på mulighetene som ligger i nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Dette verktøyet blir nå videreutviklet med Innovasjon Norge Telemark som ny konsortiedeltaker sammen med de øvrige VRI-aktørene. Aktivitetene i VRI Telemark griper tak i sentrale problemstillinger for fylket. Helhetsbildet tilsier at det er behov for økt satsing på FoU og mer innovasjon i bedriftene på innsatsområdene Industri og nye næringer og Attraksjonskraft i Telemark. VRI Telemark har fra 2011 ført til at små og mellomstore bedrifter klart å utløse om lag 76 mill fra nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat gjennom et tett og godt samarbeid med Innovasjon Norge Telemark, Forskningsrådet og internasjonale partnere. VRI Telemark har til forskjell fra andre VRI-satsinger ikke bevilget egne midler til bedriftsprosjekter, men kun brukt VRI-midler til å drive VRI-aktiviteter. FoU-prosjekter blir kun finansiert gjennom eksterne midler fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Regionale forskningsfond, EU og øvrig virkemiddelapparat. Denne måten å arbeide på har av Forskningsrådet blitt omtalt som Telemarksmodellen. Det videre potensialet for bruk av virkemiddelapparatet ligger i de bedriftene som til nå ikke har hatt befatning med VRI Telemark. Dette underbygger at VRIsatsingen er et avgjørende bidrag for å øke satsingen på forskningsdrevet innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark. 1.3 Regional forankring av VRI Telemark VRI Telemark har fra starten av i 2008 forankret sine to innsatsområder i regionale planer. Den første søknaden hadde sin forankring i daværende fylkesplan, men allerede i 2009 ble den første regionale planstrategien 3, Bærekraftige Telemark , vedtatt av Fylkestinget. Planstrategien pekte på ny kunnskap som avgjørende, uavhengig av tematisk område, og løftet slik sett FoU-arbeid opp som et overordnet og gjennomgående tema. I 2012 ble denne rullert under samme navn med den samme strategiske tilnærming til FoU. Planstrategien angir fylkeskommunens strategiske plangrep for de neste fire årene for å møte de 3 Regionale planstrategier skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien erstatter tidligere fylkesplan. 2

53 utfordringer regionen står overfor. I 2011 ble det utarbeidet to regionale planer, Regional plan for nyskaping og næringsutvikling og Regional plan for reiseliv. Begge planene peker på behov for ny kunnskap for næringsliv og offentlig sektor, og VRI som aktuelt mobiliserende virkemiddel for dette. I 2009 ble det utarbeidet en FoU-strategi for Telemark, som nødvendig strategisk underlag for oppstart med regionale forskningsfond. Strategien pekte ut VRI og regionale forskningsfond som sentrale virkemidler i fylkeskommunens FoU-arbeid. I 2012 ble strategien rullert, og i FoU-strategi for Telemark heter det at: «For å møte de regionale utfordringene må vi samarbeide med andre nasjonalt og internasjonalt. ( ) Gjennom kunnskapsallianser utvides og utfordres etablerte oppfatninger og etablert kunnskap. Faglige nettverk på tvers av kunnskapsallianser, bransjer eller sektorer er ofte nødvendig for at ny kunnskap skal vokse fram». Samhandlingsperspektivet løftes med andre ord tydelig fram. Ved rullering av FoU-strategien var styringsgruppen for VRI Telemark en sentral rådgivende part, og partnerskapet en naturlig høringspart for fylkeskommunen. Ved utarbeidelse av målformuleringer for VRI-3 har styringsgruppen utformet disse likelydende med FoU-strategien. VRI Telemark kompletterer og understøtter dermed fylkeskommunens øvrige arbeid på FoU-feltet. 1.4 Historien om VRI Telemark Telemark fylkeskommune, LO og NHO startet i oktober 2006 opp arbeidet med å etablere en regional VRI-satsing i Telemark, og partnerskapet for VRI Telemark hadde oppstartsmøte 16. april Konsortiet bestod da av Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Telemark, Telemarksforsking, Tel-Tek og Telemark fylkeskommune. Fylkeskommunen var prosjektansvarlig med egen prosjektleder. Den første søknaden til Forskningsrådet, bestående av 16 delprosjekter, ble sendt inn i mai I VRI-1 hadde VRI Telemark fire delprosjekter på innsatsområdet Industri og nye næringer, og tre delprosjekter på Attraksjonskraft. Hvert delprosjekt var knyttet til én VRI-partner, med unntak av benchmarkingsprosjektet 4 som hadde en overgripende funksjon. Det var også to uavhengige forskningsprosjekter knyttet til VRI-satsingen. Alle delprosjektene fungerte hver for seg, og hadde ikke mye med hverandre å gjøre utenom felles delprosjektledersamlinger. Satsingens hovedgrep var knyttet til å øke FoU-innsatsen internt i og på tvers av enkeltbedrifter, klyngeutvikling og klyngeovergripende samhandling samt samhandling på regionalt nivå. Dette hovedgrepet ble utdypet og tydeliggjort i VRI-2 hvor delaktivitetene ble gruppert både etter innsatsområde og nedslagsfelt. VRI-satsingen fikk dermed tre nivåer hvor det ble utformet 13 delaktiviteter rettet mot enkeltbedrifter, klynger eller nettverksorienterte aktiviteter og til slutt et overgripende interklyngenivå. I tillegg ble det utformet en overgripende regional samspillsarena organisert som en regional læringsarena for partnerskap, benchmarking og felles faglig VRI-forum for VRI-medarbeidere for de ulike aktivitetene. Ved utforming av søknaden til VRI-2 ble også Norner med som ny VRI-partner i konsortiet. Fylkeskommunen var fortsatt prosjektansvarlig med egen prosjektleder. Et flertall av delaktivitetene ble utformet som samarbeidsaktiviteter mellom to eller flere VRI-partnere. Forskningsprosjektet var også et samarbeidsprosjekt mellom AFI og Telemarksforsking. I VRI-2 ble VRI-forum etablert som en felles faglig møteplass for erfaringsutveksling og samarbeid. Samspillet på tvers mellom VRI-partnerne hadde modnet og la også grunnlag for felles utspill i løpet av perioden rettet mot større industriaktører som slet med utfordringer. VRI-konsortiet stod fram samlet med en tverrfaglig kompetanse hvor bedriftenes behov stod i fokus. I VRI-2 ble det gjennomført en EU-VRI Pilot hvor kompetansemegling ble brukt for å 4 Benchmarkingsprosjektet har hatt som formål å måle utviklingen i attraktivitet, og har fundert som en viktig referanse i forhold til å kunne følge med på om VRI virker, samt å gi et kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere aktivitetene i VRI. 3

54 hjelpe bedrifter inn i EUs virkemiddelapparat. I arbeidet med piloten ble det tatt i bruk innovasjonsstrategier som verktøy i dette arbeidet, og resultatet var at 3 bedrifter til sammen klarte å utløse 38mill NOK fra EU. Allerede tidlig i VRI-2 ble det satt fokus på hva som skulle stå igjen etter at VRI-programmet var slutt i Det ble gjennomført en regional foresight i VRI-forum og styringsgruppen. Disse prosessene ligger til grunn for utforming av sluttmålene for VRI-3 (Se kapittel 2). I VRI-3 ønsker vi å videreutvikle denne tverrfaglige tilnærmingen på tvers av de ulike FoU-institusjonene for på en enda bedre måte kunne utvikle regionens næringsliv enten det er enkeltbedrifter eller klynger/nettverk. VRI Telemark fokuserer nå sterkere på å hjelpe bedriftene i utvikling av metodikk, tilfører kompetanse som bedrer innovasjonsprosessene og forankrer bruk av virkemiddelapparatet strategisk i bedriftene. VRI-satsingen i Telemark tilbyr et proaktivt forskerkorps som gjennom ulike VRI-virkemidler søker å hjelpe bedrifter til kunnskapsbasert utvikling med utgangspunkt i bedriftenes strategi uavhengig av innsatsområde. I den delen det søkes om grunnfinansiering til ligger regional samspillsarena, kompetansemegling og personmobilitet. I konkurransedelen ligger en videreutvikling av innovasjonsstrategier fra EU-VRI Piloten i VRI-2, videreutvikling av benchmarking av utviklingen i Telemark og etablering av en regional FoU-konferanse. Siden oppstarten har VRI Telemark bistått om lag 70 bedrifter årlig med hjelp til forskningsdrevet innovasjon 5. Gjennom VRI-1 og VRI-2 har tillit og kjennskap til hverandres faglige styrker gjort at vi nå kan se konturene av en struktur for systematisk arbeid for forskningsdrevet innovasjon som peker ut over VRI-perioden. I VRI-3 blir Innovasjon Norge Telemark med som samarbeidspartner i konsortiet, og sammen med Forskningsrådets regionale representant og Telemark fylkeskommune er dermed tre av de store regionale og nasjonale virkemiddelaktørene tydelig tilstede i VRI-satsingen i Telemark. VRI gir dermed mulighet til ytterligere å utvikle og styrke samarbeidet mellom virkemiddelaktørene gjennom systematisk læring, VRI Telemark og Telemarksmodellen blir dermed også et godt eksempel på innovasjon i offentlig sektor. 2. Prosjektmål og innsatsområder Partnerskapet vedtok 29. mai 2013 å videreføre de to satsingsområdene Industri og nye næringer og Attraksjonskraft. Innsatsområdene harmonerer godt med regionens utfordringer slik de er formulert i regional planstrategi Bærekraftige Telemark samt, Regional plan for nyskaping og næringsutvikling, Regional plan for reiseliv og FoU-strategi for Telemark Satsingsområdene henger tett sammen ved at industriell fornying og nye næringer forutsetter tilgang til kvalifiserte arbeidstakere i regionen, og attraktive bosteder er en viktig årsak til at kvalifisert arbeidskraft velger å bosette seg i fylket. Hovedmålformuleringene fra VRI-2 videreføres og er godt forankret i regionale planer og strategier. Videre er delmålene likelydende med delmålene for FoU-strategi for Telemark Hovedmål og delmål er som følger: VRI Telemark skal fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Målet er å styrke regionen som bosted, reisemål og arena for næringsutvikling ved at: Flere bedrifter skal ta i bruk ny kunnskap for å lykkes i internasjonal konkurranse Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal ta i bruk ny kunnskap for å løse samfunnsutfordringer Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal delta i nettverk som fremmer kunnskapsbasert nyskaping 5 Tallene er hentet fra årsrapportene fra VRI Telemark. I 2012 ble det rapportert inn 63 bedrifter, i bedrifter og 10 bedriftsnettverk med til sammen 311 bedrifter, i 2010 ble det rapportert inn 67 bedrifter, i 2009 var tallet 83 bedrifter og for 2008 er det ikke rapportert inn antall. Noen bedrifter går igjen over flere år ettersom prosessene har tatt tid. 4

55 Delmålene blir systematisk målt med benchmarking av utviklingen i Telemark i en egen aktivitet, Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon (Se kap 4.2.4). Dette er en videreføring av benchmarkingsaktiviteten fra VRI-1 og VRI-2, og gir et godt grunnlag for å se langsiktige utviklingstrekk i fylket. For utfyllende resultatmål og framdriftsplan vises det til eget vedlegg. Som et resultat av læring i VRI-1 og VRI-2 har VRI Telemark gradvis utviklet seg i retning av å bli en stadig tydeligere aktør til beste for bedrifter i Telemark. Gjennom VRI-3 ønsker vi at VRI Telemark fortsetter å mobilisere bedrifter til forskningsdrevet innovasjon, og arbeide systematisk for at VRI-aktørene skal kunne ta et selvstendig ansvar for å videreføre det momentet som VRI-satsingen har gitt også etter Dette vil skje både gjennom mobiliserende VRI-aktiviteter som kompetansemegling, personmobilitet og dialog og bred medvirkning, og gjennom bevisstgjøring og opplæring av offentlig nærings- og virkemiddelapparat i VRI-konsortiet og gjennom partnerskapets regionale læringsarena. Sluttmål for VRI Telemark er derfor som følger 6 : VRI Telemark skal bygge en varig organisering som fremmer forskningsdrevet innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark. Ved utgangen av VRI-3 skal det regionale virkemiddelapparatet sammen med VRI-partnerne være i stand til å videreføre virkemidler, metodikk og samhandling som er utviklet i VRI Telemark. Gjennom VRI institusjonaliserer vi samarbeidet for å fremme forskningsdrevet innovasjon i Telemark. Et institusjonalisert samarbeid danner et viktig utgangspunkt og grunnlag for finansiering etter at VRI-programmet er over i Telemark fylkeskommune har som mål å lede og videreføre arbeidet som er utviklet i VRI etter Forankring og organisering Samhandlingsprosjektet er utformet i samarbeid med både det regionale partnerskapet og konsortiedeltakerne, og er nært knyttet opp til regionalt politisk vedtatt planverk. Telemark fylkeskommune er prosjektansvarlig og har prosjektledelsen av VRI Telemark. Partnerskapet har holdt fast ved innsatsområdene gjennom hele VRI-perioden og har en klar forventning til at VRI-konsortiet innfrir mål og delmål. Det skal utarbeides egen konsortieavtale som forplikter deltakerne i VRI Telemark til å gjennomføre arbeidet i tråd med søknaden. Gjennom styringsstrukturen ivaretas både ansvarliggjøring av deltakerne i VRI-konsortiet, men også de øvrige aktørene som er nødvendige for å innfri VRI Telemark sine sluttmål. Gjennom å bringe Innovasjon Norge Telemark som ny og aktiv konsortiedeltaker i VRI Telemark styrker vi samarbeidet i det regionale innovasjonssystemet og etablerer en plattform for å fremme forskningsdrevet innovasjon ut over VRI-3. For Innovasjon Norge er samarbeid med forskere underveis i innovasjonsprosessen i bedrifter en måte å arbeide på som vil gi læring og nye perspektiver. Partnerskapet er VRI Telemark sitt øverste strategiske organ, og godkjenner endelig søknad for satsingen. Styringsgruppen har ansvar for at arbeidet i VRI Telemark utføres i samsvar med søknaden, og har ansvar for økonomiforvaltning. VRI-forum er det operative nivået som gjennomfører og evaluerer aktivitetene som beskrevet i søknaden. VRI Telemark sin styringsstruktur er organisert med tre læringsarenaer som samlet omtales som Samspillsarena for VRI Telemark: 6 I VRI-2 ble det gjennomført en regional foresight i VRI-forum og styringsgruppen for å formulere hva som skulle stå igjen etter VRI i Disse prosessene ligger til grunn for utforming av sluttmålene for VRI-3. 5

56 VRI Telemark Styringsstruktur Partnerskap (16) Styringsgruppe (11) VRI-forum (16) Strategisk nivå: Operativt styringsnivå: Operativt nivå: Leder: Lise Wiik, Hovedutvalgsleder for næringsutvikling, Telemark fylkeskommune Leder og prosjektansvarlig: Jon Skriubakken, Utviklingsjef Telemark fylkeskommune Prosjektleder: Karl Johan Heide, Telemark fylkeskommune LO Telemark LO Telemark Telemark fylkeskommune NHO Telemark NHO Telemark Innovasjon Norge Telemark Innovasjon Norge Telemark Innovasjon Norge Telemark Forskningsrådets regionalrepresentant Fylkesmannen i Telemark Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark Vest-Telemark næringsutvikling Norner Norner Rjukan Næringsutvikling Telemarksforsking Telemarksforsking Notodden Utvikling Tel-Tek Tel-Tek Midt-Telemark Næringsutvikling Arbeidsforskningsinstituttet Arbeidsforskningsinstituttet Vekst i Grenland Forskningsrådets regionalrep Høgskolen i Telemark Norner Telemarksforsking Tel-Tek Arbeidsforskningsinstituttet Figur 1 Styringsstruktur for VRI Telemark Forskningsrådets regionalrep Forskningsrådet VRI-sekretariat Tillit og nettverk er viktige elementer for at en SMB-bedrift, som kanskje aldri har brukt forskning før, skal sette av tid og ressurser til forskningsdrevet innovasjon. God kunnskap om de enkelte bransjer og bedrifter er avgjørende for å lykkes. Derfor vil partnerskapet i VRI-3 ha en mer aktiv rolle for mobilisering av bedrifter inn mot VRI Telemark. Det kommunale næringsapparatet, LO og NHO har omfattende oversikt over og kontakt med ulike SMBbedrifter i Telemark. Mange bedrifter er ukjente med bruk av virkemiddelapparat og forskning, og det vil derfor være viktig at de aktørene som oftest kommer i kontakt med bedrifter har god kjennskap til de mulighetene som finnes. Deltakerne i partnerskapet skal derfor kunne fungere som virkemiddelveiledere, og hjelpe bedrifter videre inn mot VRI Telemarks aktiviteter eller det øvrige virkemiddelapparatet. Å lykkes i dette mobiliseringsarbeidet er vesentlig for at VRI Telemark skal oppfylle sluttmål og bygge opp varige strukturer for fremme av forskningsdrevet innovasjon. VRI Telemark har som mål å innfri kravet om kjønnsbalanse både for deltakere i internt i satsingen og for deltakere i de ulike aktivitetene. Ved representasjon i satsingens ulike organer og ved utvelgelse av bedrifter og deltakere i ulike aktiviteter stilles det krav om balansert kjønnsfordeling. For utdypende informasjon omkring kjønnsbalanse viser vi til Handlingsplan for endret kjønnsbalanse i VRI Telemark. 4. Valg av virkemidler 4.1 Utfordringer og muligheter skap endring eller bli endret Både regional planstrategi og regionale planer peker på strategier for økt attraktivitet som avgjørende for regional utvikling i Telemark. Summen av steders attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting kan forklare et steds, en kommunes eller en regions vekst eller nedgang (Vareide og Storm 2011). Dette betyr at attraktiviteten henger sammen med egenskaper ved stedet, og dermed kan attraktiviteten påvirkes gjennom stedsinnovasjon. Stedsinnovasjon 7 kan enkelt defineres som noe nytt som virker på stedsnivå. At det virker, betyr at effekten av tiltakene kan avleses i økt attraktivitet (Kobro 2011). Innovasjonsarbeidet omfatter altså prosesser som skal bidra til økt attraktivitet for bedrifter, bosetting eller besøk, og som skaper vekst og utvikling. Om stedet er mest attraktivt for bedrifter, bosetting eller besøk, vil kunne utløse ulike strategier for utvikling. 7 Begrepet stedsinnovasjon er utviklet av Telemarksforsking (Kobro 2011). 6

57 En viktig læring fra VRI-2 er at få bedrifter i Telemark har klare planer og gode framgangsmåter for å utvikle bedriften gjennom nyskaping. De mangler med andre ord tydelige innovasjonsstrategier. Gjennom forskerstøttede innovasjonsprosesser og veiledning fra Innovasjon Norge skal bedrifter i Telemark gjennom VRI Telemark nå få hjelp til selv å utvikle sine egne innovasjonsstrategier. Økende global konkurranse stiller større krav til forbedret konkurransekraft både for industribedrifter og besøksnæringer. Spesielt har dette vært gjeldende for Telemark, som historisk sett har vært kjennetegnet ved storindustri utsatt for hard internasjonal konkurranse. Endring i markeder og teknologier akselererer og framtiden er svært vanskelig å forutse. Globaliseringen leder ofte til overkapasitet og/eller prisfall på produkter. For å redusere risiko og være beredt til å møte ulike framtidsscenarier kreves gjennomarbeidete strategier med klare tiltak. Tilgang til FoU-kompetanse er ofte en viktig forutsetning for å videreutvikle og realisere en ide. Forskerstøttet innovasjon og utvikling av nye produkter, prosesser og relasjoner er et virkemiddel for å øke innovasjonsevnen i virksomheter, nettverk, klynger og regioner. En av utfordringene i Telemark er manglende koblinger mellom virksomheter, spesielt de mindre bedriftene, og de etablerte FoU-miljøene. Mye av nyskapingen i virksomhetene kunne vært forsterket og forbedret med et bedre utviklet samarbeid mellom virksomhetene og FoU-miljøene. Personmobilitet gjør at flere bedrifter blir kjent med FoUmiljøene, og utdannings- og forskningsmiljøene blir oppdatert på dagsaktuelle problemstillinger i næringslivet. VRI Telemark skal hjelpe bedrifter i Telemark til selv å skape endring. Store bedrifter har ofte egne FoU aktiviteter med høy kvalitet og internasjonalt ry, men som regel bare på kjerneområdene i virksomheten. Mindre virksomheter har sjelden egne ansatte med FoUkompetanse og heller ikke midler til å leie inn slik kompetanse. Gjennom kompetansemegling får små bedrifter hjelp til å få svar på problemstillinger slik at de kan utvikle seg videre. I VRI-3 vil VRI-aktivitetene med tilhørende virkemidler tilbys alle bedrifter uavhengig av bransje og hvilket innsatsområde de hører hjemme i. Bakgrunnen er at aktivitetene og virkemidlene vurderes som relevante for alle bedrifter. VRI Telemark skal være et åpent tilbud som tar utgangspunkt i bedriftens behov og skreddersyr bruk av virkemidler etter dette. Målet er at bedriftene selv skal tilegne seg kunnskap om hvordan de kan arbeide med forskningsdrevet innovasjon og gjøre bruk av virkemiddelapparatet, og VRIaktivitetene vil således ha en varig effekt for. 4.2 VRI-virkemidler skaper endring i Telemark Strategiene for å løse de regionale utfordringene i Telemark kan oppsummeres i valget mellom å skape endring eller å bli endret. VRI Telemark skal bidra til å skape endring gjennom forskningsdrevet innovasjon i bedriftene i fylket innenfor begge innsatsområdene. I VRI-3 videreutvikles arbeidet med kompetansemegling for bedrifter og nettverk, og personmobilitetsprogrammet som ble etablert i VRI-2 vil bli utvidet og videreutviklet. Partnerskapets medlemmer vil gjennom dialog og bred medvirkning nå få et større og klarere ansvar for å bidra til å mobilisere bedrifter gjennom sine egne nettverk. Sammen med kompetansemegling og personmobilitet utgjør disse aktivitetene det søkes om grunnfinansiering for. Det nye hovedgrepet for VRI Telemark er å bidra til at bedrifter utvikler egne innovasjonsstrategier ved hjelp av virkemiddelet dialog og bred medvirkning. Innovasjonsstrategier har vært prøvd ut i VRI-2 og vil bli videreutviklet i fellesskap mellom alle deltakerne i VRI-forum. Sammen med benchmarkingsaktiviteten Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon og Regional FoU-konferanse utgjør disse aktivitetene den delen som det søkes om finansiering fra konkurransemidlene for. 7

58 Grunnfinansiering Konkurransemidler Samspillsarena for VRI Telemark (Kap 4.2.1) Innovasjonstrategier (Kap 4.2.4) Kompetansemegling nasjonalt og internasjonalt (Kap 4.2.2) Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon (Kap 4.2.5) Tverrfakultært personmobilitetsprogram (Kap 4.2.3) Regional FoU-konferanse (Kap 5.1) Figur 2 Oversikt over aktiviteter det søkes om grunnfinansiering og konkurransemidler til Samspillsarena for VRI Telemark dialog og bred medvirkning Samspillsarena for VRI Telemark er læringsarenaen som organiserer partnerskap, styringsgruppe og VRI-forum. For å innfri sluttmålet om å bygge en varig struktur for utvikling gjennom samarbeid og læring videreføres samspillsarenaen som ble etablert i VRI-2. Partnerskapet har en sentral plass i samspillsarenaen med deltakere fra NHO, LO, Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen i Telemark, Innovasjon Norge Telemark, Forskningsrådet, kommunale næringssjefer og deltakende FoU-partnere i VRI. Partnerskapet har, utover sin rolle som VRI-satsingens øverste organ, også en viktig oppgave i å mobilisere bedrifter til VRI-aktiviteter. Dette kan enten være egne medlemsbedrifter eller bedrifter som næringsselskapene kommer i kontakt med gjennom sitt regulære arbeid. I VRI-3 får dermed partnerskapet en mer aktiv rolle. Dette innebærer også at kunnskapsoverføring omkring arbeidet med kompetansemegling, personmobilitet og innovasjonsstrategier må ha en sentral plass i partnerskapsmøtene. Gjennom kunnskapsheving omkring VRI-virkemidler og øvrig virkemiddelapparat gjennom dialogkonferanser, regional læringsarena og regional foresight skal partnerskapet videreformidle dette i andre sammenhenger og slik sett bygge en regional kunnskaps- og innovasjonskultur. I tillegg er næringskollegiet i Telemark en aktiv samarbeidspart med alle kommunale næringssjefer og næringsmedarbeidere i kommunene som deltakere sammen med NHO, LO, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og KRD som selvfølgelige deltakere. Næringskollegiet ble etablert etter påtrykk fra KRD i 1984, og samler deltakere til to årlige dagsmøter med ekskursjoner, læring mm. Telemark fylkeskommune vil lede samspillsarenaen og sikre relevante koblinger mellom VRI og fylkeskommunens øvrige aktiviteter for regional utvikling (f.eks RFF, LUK mm). Det legges opp til 2 årlige møter i partnerskap og styringsgruppe for å sikre samspill mellom VRI-aktivitetene og arbeidet hos de ulike VRI-partnerne (partnerskapet og styringsgruppa). Videre skal det gjennomføres 2 årlige samlinger med samtlige FoU-partnere (VRIforum) for å sikre erfaringsutveksling mellom de ulike delaktivitetene i samhandlingsprosjektet i regionen. Forventet effekt av samspillsarenaen vil være økt kunnskap og kompetanse hos de ulike deltakerne, nyskaping gjennom at ulike kulturer, næringer, bransjer møtes, samt effektivisering av offentlig sektor Kompetansemegling nasjonalt og internasjonalt Forskningsbasert kompetansemegling har i både VRI-1 og VRI-2 Telemark vist seg å være en velfungerende arbeidsmetodikk. Det er også et viktig virkemiddel i arbeidet med å få bedrifter til å fatte interesse for forskning og heve næringslivets FoU-innsats. Kompetansemegling gjør at virksomheter kommer i kontakt med forskere og relevante FoU-miljøer som hjelper bedriftene til å løse ulike forskningsproblemstillinger gjennom mindre FoU-prosjekter. Tilbakemeldingene fra bedriftene er at både kompetansemeglingen og prosjektsamarbeidet med ulike forskningsmiljøer har ført til økt verdiskaping i bedriftene. I VRI-2 har det vært gjennomført et pilotprosjekt, EU-VRI Pilot, med spesielt fokus på bruk av kompetansemegling rettet mot virkemiddelapparatet i EU. Dette har gitt gode resultater og flere bedrifter har opplevd suksess med prosjekter som har fått betydelig finansiering fra virkemiddelapparatet (3 bedrifter sendte søknader og hentet til sammen ut 38mill NOK fra EU). Dette har bidratt til at bedrifter og FoU-institusjoner har utviklet og forsterket internasjonale relasjoner gjennom mobilisering til deltakelse i EUs 7nde rammeprogram. Oppstart av VRI-3 sammenfaller med EUs nye rammeprogram Horizon 2020, og 8

59 læringen fra VRI-2 og EU-VRI Piloten vil benyttes til å forsterke koblingen av bedrifter til bredere internasjonalt FoU-samarbeid, også mot programmer som Interreg og EEA Grants. På oppfordring fra styret i EUs Interregprogram (KASK 8 ), har VRI Telemark levert innspill til utforming av KASK i Interreg 5 fra Telemark har gjennom fylkeskommunens politiske organer og internasjonale team også tilgang til Interregprogrammer for Nordsjøen og Østersjøen. I strategi- og handlingsplan for fylkeskommunens satsing mot Midwest USA er det formulert et mål om å utvikle 2 mulige forsknings/vri-prosjekter med Minot State University og Høgskolen i Telemark med relevans for satsingen for Midtvesten/ Telemark 9. Kompetansemegling vil bli benyttet for begge innsatsområdene (Industri og nye næringer og Attraksjonskraft) som et åpent tilbud til alle bedrifter. I tillegg vil kompetansemeglerne aktivt identifisere og oppsøke bedrifter som vurderes å kunne ha nytte av forskningsdrevet innovasjon. Hovedmålet med kompetansemeglingen er å initiere FoUprosjekter i bedriftene. Det gjennomføres bedriftsbesøk for å avdekke FoU- og kompetansebehov. I prosjektidéfasen defineres utfordringene ytterligere og aktuelle FoU-tiltak beskrives. Dette innebærer at bedriftene selv utfører arbeidet med å lage sine egne FoU-søknader og søker finansiering hos Innovasjon Norge eller andre relevante finansieringskilder. VRI Telemark deler ikke ut midler til bedriftsprosjekter. Målet med kompetansemeglingen er at bedriftene selv skal lære seg arbeidet med å søke ekstern finansiering til FoU-prosjekter. Kompetansemeglingen gjennomføres løpende gjennom hele prosjektperioden med 54 bedriftsbesøk i året. Kompetansemeglingen vil koble bedriftens innovasjonsstrategi og innovasjonsportefølje til best tilgjengelig FoU-kompetanse (Se 4.2.4). I tillegg vil det være et spesielt fokus på å identifisere relevante regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler slik at bedriftens innovasjonsportefølje kan realiseres. Det vil bli fokusert på å øke kvinners deltakelse i aktivitetene og i FoU-prosjektene, og det vil bli søkt spesielt etter bedrifter med kvinnelig styre- eller administrativ ledelse i tråd med programplanens fokus på kjønnsbalanse og for å innfri måltallene som er satt i Handlingsplan for endret kjønnsbalanse. Ved identifisering av bedrifter vil det i samhandlingsprosjektet være et aktivt samarbeid med partnerskapet og spesielt NHO og LO for proaktivt å engasjere nye bedrifter til aktiv deltakelse i VRI-3. Kompetansemeglingen vil gjennomføres av Telemarksforsking, Norner og Tel-Tek Tverrfakultært personmobilitetsprogram VRI Telemark har i VRI-2 hatt god erfaring med personmobilitetsprogram i regi av Høgskolen i Telemark. Systematisk utveksling av kompetanse mellom næringsliv og FoU gir verdifull innsikt i næringslivets behov for de ulike fagmiljøene og bedriftene får innsikt i høgskolens kunnskapsmiljøer. Mobilitetsprogrammet kan føre til nyskaping og innovasjon ved at nye fagfelt og næringer møtes på tvers av aldersgrupper og arbeidskulturer. Mobilitetsordningen bidrar også til rekruttering i bedriftene. I VRI-3 styrkes og videreutvikles mobilitetsordningen som ble etablert i VRI-2. Høgskolen i Telemark trekker også veksler på sine erfaringer fra Næringsrettet Høgskolesatsing (nhs). Personmobilitetsprogrammet utvides og omfatter flere fagmiljøer på tvers av fakultetene fordi dette sikrer et tverrfaglig tilbud overfor næringslivet i tillegg til å styrke det tverrfaglige samarbeidet internt ved høgskolen. En slik breiere satsing vil også i større grad møte regionens utfordringer i flere bransjer. Aktiviteten vil være en viktig kobling mot og forsterking av høgskolens mange aktiviteter knyttet til innovasjon og entreprenørskap. 8 KASK er Interregprogrammet for Skagerak-Kattegat området. 9 Midwest USA Strategi- og handlingsplan, vedtatt juni 2013 av hovedutvalg for næringsutvikling, hovedutvalg for kompetanse og hovedutvalg for kultur. 9

60 Personmobilitetsprogrammet vil også spille en sentral rolle for å kunne løse forskningsproblemstillinger som kan dukke opp i innovasjonsprosesser med bedrifter gjennom student-, bachelor- eller masteroppgaver og student- og forskermobilitet (Se 4.2.4). Mobilitetsprogrammet vil ha fokus på å etablere flere kontakter mellom studenter og næringslivet i regionen, både gjennom praksisopphold i bedrifter, studentoppgaver inkludert bachelor og masteroppgaver på oppdrag fra og/eller i samarbeid med bedrifter, ekskursjoner, samt aktiv deltakelse fra næringslivet i faglig aktivitet og undervisning på Høgskolen i Telemark. Høgskolen ønsker også å etablere mer langsiktige samarbeid med flere aktører i regionen for få etablert mer varige strukturer på mobilitetsaktiviteten ved høgskolen. Det vil bli gjennomført en årlig dialogkonferanse for samarbeid mellom høgskolen og næringslivet. Konferansen skal føre til nettverksbygging og utveksling av erfaringer mellom deltakere i mobilitetsprogrammet, og langsiktighet i relasjonene mellom ansatte, studenter og næringslivet. Det vil bli fokusert på kvinnelige studenters deltakelse i mobilitetsprogrammet, og det vil bli søkt spesielt etter bedrifter med kvinnelig styre- eller administrativ ledelse i tråd med programplanens fokus på kjønnsbalanse og for å innfri Handlingsplan for endret kjønnsbalanse Innovasjonsstrategier gjennom dialog og bred medvirkning En innovasjonsstrategi er en plan for hvordan en bedrift selv kan skape sin egen framtid og må derfor være en del av bedriftens strategi med klare og konkrete tiltak. Formålet med innovasjonsstrategier er at bedriftene selv skal realisere og omsette innovasjonene til verdiskaping for bedriften. Innovasjonsstrategier har vært utviklet gjennom kompetansemegling og EU-VRI Pilot i VRI-2 i Telemark. En viktig erfaring er at etablering av innovasjonsstrategier i bedriftene er en utløsende faktor for satsing på FoU, samarbeid og bruk av virkemiddelapparatet. Bedriftene blir bevisste på hva de vil oppnå og hvor de vil, og dermed blir det enklere å finne fram til de riktige virkemidlene som løser de utfordringene som må overvinnes for å komme dit. Bedriftens suksess avhenger av dens evne til å skape lønnsom innovasjon. Den beste måten å bedre innovasjonsevnen på, er å utvikle og anvende en metodikk som forbedrer bedriftens innovasjonsprosess 10. Gjennom en dialogbasert prosess med og i bedriften utarbeides en strategi for forbedring av virksomhetens egne innovasjonsprosesser. I noen tilfeller vil dialogen også kunne utvides ved at flere bedrifter samarbeider om deler av strategiarbeidet i deler av prosessen. Det gjelder særlig der bedriftene har behov for å få et klarere blikk for hvilke verdikjeder de er en del av. Et hovedfokus ved utarbeiding av innovasjonsstrategier er å styrke verdikjeder og utvikling av relasjonen mellom bedrift, underleverandører og kunder for å dekke nye eller eksisterende behov. Målet med denne VRI-aktiviteten er at bedriftene selv skal lære seg metodikken med å utvikle innovasjonsstrategier. Dette kan bare skje ved at bedriftene selv utfører det arbeidet som skal gjøres for å utforme strategien. VRI Telemark vil bidra med fasilitering av prosessen og av dialogen med bedriftsledelse/ansatte og tilbud om relevant forskerbistand. Gjennom strategiprosessen blir det satt tydelig retning for framtidige veivalg, etablert rammer for prioriteringer og økt felleskapsfølelse blant ansatte i bedriften med klare roller og forventete bidrag. De mest effektive tilnærminger til innovasjon adresserer både strategiske og operasjonelle fordeler 8. Grunnlaget for utvikling av en innovasjonsstrategi bygger på oppfatningen av nå-situasjonen i markedet, bedriftens nåværende posisjon, bedriftens framtidige mål og de identifiserte stegene fra nåværende posisjon til foretrukket posisjon i markedet. I mange tilfeller vil foretrukket posisjon i markedet kunne nås gjennom å realisere 10 «The Innovation Master Plan: The CEO's Guide to Innovation», Langdon Morris,

61 en innovasjonsportefølje. Innovasjonsporteføljen består av de idéer og prosjekter som bedriften har identifisert og prioritert som vil bidra til å nå framtidig markedsposisjon. Innovasjonsporteføljen har to klare formål: øke innsatsen for å nå de strategiske målene gjennom innovasjon og redusere risikoen ved å ha flere innovasjonsidéer og prosjekter samtidig. Hensikten med porteføljen er å gjøre bedriften forberedt på ulike framtidsscenarioer slik at dersom markedet endrer seg, så har bedriften en forberedt respons. Erfaringer fra VRI-2 viser at enkelte bedrifter har små ressurser til å kunne utvikle egne innovasjonsstrategier. For slike bedrifter kan det være mer hensiktsmessig å utarbeide strategier gjennom nettverkssamarbeid. Aktiviteten vil rette seg mot alle bedrifter i innsatsområdene som har behov for hjelp. Samtidig som aktiviteten er tilgjengelig for alle, vil det også bli valgt ut bedrifter som kan ha særlig nytte av dette. I tråd med programplanens fokus på kjønnsbalanse vil utvelgelse av bedrifter også sørge for å innfri måltallene. Skjematisk vil en prosess med utvikling av innovasjonsstrategier gå som følgende: 1. Mobilisering av aktuelle bedrifter/bedriftsnettverk for forskningsdrevet innovasjon (Norner, Telemarksforsking, AFI, Innovasjon Norge 11 ) 2. Kunnskapsbasert og målrettet strategiarbeid Prosessfasilitering (AFI, Telemarksforsking, og Norner) Etablere tillitsbasert prosessklima Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon - vekstscenarier Kreativ prosess for utforming av en innovasjonsportefølje Forskningsbasert problemløsning Forskerstøtte fra forskerpoolen gjennom personmobilitet (Høgskolen i Telemark, Norner, Telemarksforsking, Tel-Tek, AFI) Kompetansemegling (Telemarksforsking, Tel-Tek, Norner) Framtidsrettet forretningsplan i tråd med bedriftens langsiktige strategier (Innovasjon Norge med forskerstøtte fra forskerpoolen) Business model Canvas (Se kapittel 6) Value proposition Canvas (Se kapittel 6) 3. Nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat (Telemarksforsking, Tel-Tek, Norner) Kompetansemegling Erfaringene fra VRI-2 viser at innovasjonsstrategier må utarbeides gjennom en strategisk tilnærming for å identifisere bedriftens nåværende posisjon i markedet og foretrukket posisjon. Identifisering av de nødvendige stegene for å nå foretrukket posisjon i markedet og evaluering av idéene som representerer disse stegene, er avhengig av gode kreative gruppeprosesser der ulike deler av bedriftens organisasjon er representert. Gjennom å vurdere idéene med kompetanse fra ulike deler av bedriften kan en innovasjonsportefølje etableres. Innovasjonsporteføljen kan inneholde nye produkter for å få en konkurransefordel, små forbedringer for å øke markedsandel, nye løsninger som skaper helt nye markeder, men også nye forretningsmodeller som gir bedriften nye måter å skape økt fortjeneste. Deretter analyseres behovet for ny kunnskap for å kunne realisere innovasjonsporteføljen, og gjennom FoU-prosjekter og multi-disiplinært samarbeid etableres ny kunnskap for å kunne gjennomføre prosjektene slik at resultatene kan presenteres for markedet og bedriften kan selge ferdige produkter/tjenester. I arbeidet med innovasjonsstrategier åpnes det for utprøving av ulike varianter av hovedkonseptet tilpasset bedriftenes størrelse og behov. 11 Høgskolen i Telemark og Tel-Tek vil arbeide mobiliserende gjennom aktivitetene personmobilitetsprogram og kompetansemegling. Telemark fylkeskommune og Partnerskapet for VRI Telemark arbeider mobiliserende gjennom relevante nettverk. 11

62 Samtlige forskere i VRI Telemark vil inngå i en forskerpool som tilbyr sin spisskompetanse for å løse bedriftenes særskilte problemstillinger gjennom personmobilitet. Dersom slik kompetanse ikke finnes blant de forskerne som deltar i VRI Telemark, vil kompetansemegler sørge for å finne relevante fagmiljøer til dette. Det vil da bli utarbeidet en FoU-søknad som behandles og finansieres av Innovasjon Norge. Felles erfaringsinnsamling og læring vil inngå som en viktig dimensjon av aktiviteten i tråd med de overordnede målsettingene for VRI som et lærende program. VRI Telemark vil utvikle verktøyet på tvers av de ulike VRI-partnerne gjennom egne læringsarenaer med bidrag fra alle VRI-partnerne. Forskningsrådet/VRI sekretariatet vil bli invitert med i dette. Det samme gjelder Innovasjon Norge og internasjonalt team ved Telemark fylkeskommune når det gjelder internasjonalt arbeid. I det andre og tredje året vil det bli hovedvekt på et eksternt fokus for å hjelpe bedrifter, og det interne fokuset vil bli på felles læring som inkluderer partnerskap og kommunalt næringsapparat. Det første året skal det gjennomføres 16 innovasjonsprosesser i enkeltbedrifter og bedriftsnettverk. Utvikling av metoder og modeller skal skje i VRI-forum med 4 regionale læringsarenaer første året og 2 de påfølgende årene. For 2015 og 2016 skal det årlig gjennomføres 27 prosesser i enkeltbedrifter og i bedriftsnettverk. Telemark fylkeskommune vil koordinere aktiviteten. Bakgrunnen for dette er at fylkeskommunen også har ansvar for relevante aktiviteter utenom VRI som blant annet: inkubatorer, finansieringsordninger for bedrifter, gründeropplæring og entreprenørskap i bedrifter. Telemark fylkeskommune har også i Handlingsplan for nyskaping og næringsutvikling for 2013 satt av midler for å prøve ut innovasjonsstrategier som virkemiddel. Gjennom VRI vil dette verktøyet få en langt større slagkraft og utbredelse samtidig som læring og kunnskapsdeling i VRI-konsortiet også deles med kommunalt og regionalt nærings- og virkemiddelapparat Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon Gjennom VRI-1 og VRI-2 har vi jobbet systematisk med kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon, først og fremst gjennom årlig benchmarking av stedlig attraktivitet. I VRI-3 ønsker vi å utvide dette arbeidet ved også å analysere klima for innovasjon og scenarier for regional vekstkraft. I scenarier for regional vekstkraft ser vi på hvordan utviklingen i fylket vil påvirkes dersom man lykkes i å forsterke arbeidsplassveksten eller å forbedre bostedsattraktiviteten. Vi er dermed ute etter å se på hvilket rom det er for fylket til å påvirke egen utvikling, både når det gjelder næringsutvikling og bostedsattraktivitet. Innovasjon vil kunne være en forklaring på regional utvikling. Forskjeller i næringslivets innovasjon kan forklare hvorfor noen regioner har vekst mens andre har nedgang. Vi vil måle dette for Telemark ved å måle både innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima, samt studere graden av internasjonalisering. Videre vil vi vil analysere den næringsmessige sårbarheten i fylket. Innenfor anvendt samfunnsforsking og i evalueringsfaget brukes begrepet programteori stadig oftere. I korthet er en programteori et sett spesifikke og grunngitte antagelser om hvordan noe fungerer for noen i en gitt årsakssammenheng; med andre ord hvorfor det fungerer. Det siste året har Telemarksforsking på oppdrag fra KRD utviklet en programteori for stedlig attraktivitet. Det er en modell som viser hvilke faktorer ved stedlig attraktivitet (bosted, bedrift og besøk) som kan påvirkes lokalt. Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon vil i VRI-3 knytte an mot denne programteorien. Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon vil gjennomføres som 4 dagsseminarer i form av en regional læringsarena hvor forskere, forvaltere og næringsapparat deltar. Tanken er at forskning om og praktisk utøvelse av regional utvikling skal virke gjensidig forsterkende. Til seminarene forberedes det fra Telemarksforsking materiale som ligger til grunn for diskusjonen. På seminarene blir beskrivelser av utvikling, analyser av drivkrefter og praktisk betydning av analysene diskutert. På slutten av hvert år publiserer Telemarksforsking 12

63 en rapport om status, utvikling og analyse av Telemark, og fire rapporter for de enkelte regionene i fylket. 5. Læring, samarbeid og formidling Sluttmålet for VRI Telemark handler om å bygge en varig organisering for forskningsdrevet innovasjon. Gjennom VRI Telemark etableres varige læringsarenaer som vil ha betydning for det regionale innovasjonssystemet ut over VRI-perioden. Dette skjer gjennom den etablerte Samspillsarenaen og samarbeid med innovasjonsforskningsprosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Formidling av resultater fra VRI-satsingen løfter fram suksesshistorier til inspirasjon for bedrifter og bedriftsnettverk, og som kunnskapsgrunnlag for framtidig innovasjon. 5.1 Samspill for læring Det er en økende erkjennelse av at læringsprosesser trenger strukturert fasilitering 12. Tillitsbygging mellom ulike aktører og ulike kulturer er avgjørende for å skape egnet klima og kultur for innovasjon. Gjennom begge de foregående VRI-periodene har betydningen av læring stått sentralt i VRI Telemark, og perspektivet har vært - og er fortsatt - at VRI gir mulighet til læring som ikke ellers ville funnet sted. Da Telemark fylkeskommune tok rollen som prosjektansvarlig med egen prosjektleder i VRI-1 var fylkeskommunens erfaring med forskningsforvaltning begrenset, men gjennom arbeidet først med VRI og deretter regionale forskningsfond står nå Telemark fylkeskommune fram med større troverdighet og tillit i rollen som regional forskningsforvalter enn da VRI startet. Dette er vesentlig når VRI-3 avsluttes og fylkeskommunen skal arbeide videre for å fremme forskningsdrevet innovasjon sammen med de andre VRI-partnerne. Samspillsarenaen for VRI Telemark skal sikre læring internt mellom delaktivitetene i VRI-satsingen, men gjennom samspillsarenaen etableres også et bindeledd til andre regionale, nasjonale og internasjonale aktører i næringsliv, offentlig myndighet og FoU. Samspillsarenaen er derfor et vesentlig element i et systembyggende perspektiv, og grunnlaget for samarbeid er godt etablert gjennom de foregående VRI-periodene. Dette gode samarbeidet peker framover og er avgjørende for at VRI skal medvirke til å utvikle en regional kunnskapskultur og et regionalt innovasjonssystem i et langsiktig perspektiv. VRI-forum er den operative arenaen med forskerne som arbeider med VRI-aktiviteter. Forumet ble etablert i VRI-2 og har fungert som et faglig forum for erfaringsutveksling og refleksjon på tvers av aktivitetene og institusjonene. Forumet videreutvikles og vil stå sentralt som læringsarena i VRI-3. I utvikling av innovasjonsstrategier som verktøy for å fremme forskningsdrevet innovasjon forutsettes det at alle VRI-partnerne deltar. Dette forplikter VRIpartnerne til å løfte inn egen spisskompetanse til felles beste. Utviklingsarbeidet og kunnskapsdelingen vil både gi læring om hverandres kompetanse og samtidig skape et felles utgangspunkt for videre samarbeid. Deltakere fra VRI-satsingene i Oslofjordfondets region vil bli invitert for erfaringsutveksling og felles læring. Telemark fylkeskommune vil fra 2014 arrangere en årlig Regional FoU-konferanse der alle forskningsmiljøer 13 og bedrifter i Telemark vil bli invitert. Konferanse vil bli finansiert gjennom konkurransemidlene. Formålet med konferansen er å stimulere til nyskaping og fremme forskningsdrevet innovasjon i SMB-bedrifter i Telemark gjennom at forskningsmiljøene presenterer egen spisskompetanse, gjeldende forskningsfront og behov for framtidige løsninger. VRI Telemark vil i etterkant av konferansen gi et åpent tilbud til deltakerne om hjelp. 12 Georg von Krogh, Kazuko Ichijo, Ikujiro Nonaka (2000): Slik skapes kunnskap - Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner, Tano Statoil, Hydro, Yara, ABB, Norcem, Høgskolen i Telemark, Telemarksforsking, Tel-Tek, Norner og andre relevante FoU-miljøer. 13

64 5.2 Samarbeid med forskningsprosjekt og andre VRI-regioner Gjennom de foregående VRI-periodene har VRI Telemark hatt egne innovasjonsforskningsprosjekt. Kunnskapsutviklingen i disse prosjektene har ført til at det ble søkt og tildelt midler (5mill) fra Oslofjordfondet til et eget treårig forskningsprosjekt med tittelen Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner og kommuner fra de fire fylkene. Telemarksforsking og Copenhagen Business School er FoU-partnere. Telemark fylkeskommune er hovedsøker og prosjektansvarlig, og Telemarksforsking har prosjektledelsen. Det er også knyttet en doktorgradsstipendiat til prosjektet. Prosjektet skal utvikle teorier, modeller og verktøy for å forstå drivkrefter bak hvorfor steder vokser, og omsette denne kunnskapen til handling som bidrar til målrettet stedsinnovasjon. Hovedspørsmålet i prosjektet vil være om et sted kan forandre seg selv. Det er angitt to delmål for prosjektet: 1) Styrke teorigrunnlaget for å forstå drivkrefter bak regional attraktivitet og 2) Utvikle verktøy for stedsinnovasjon som gir grunnlag for mer treffsikre strategiske valg på stedsnivå, og som er anvendbare i regionale og kommunale planstrategier. Forskningsprosjektet vurderes som direkte relevant for VRI Telemark, og det legges opp til to årlige læringsarenaer for erfaringsutveksling mellom VRI Telemark og forskningsprosjektet. Den ene læringsarenaen vil inkludere nasjonale samarbeidspartnere, mens den andre vil være sammen med internasjonale samarbeidspartnere. Gjennom forskningsprosjektet videreutvikles også et samarbeid med de øvrige VRI-satsingene i Buskerud, Vestfold og Østfold gjennom fylkeskommunenes engasjement i prosjektet. I tillegg er en av konsortiedeltakerne, Arbeidsforskningsinstituttet, med på to søknader til forskningsprosjekter i VRI Formidling Se elektronisk skjema for utdypende beskrivelse av formidlingsaktiviteter. 6. Forholdet til andre programmer/virkemidler regionale, nasjonale og internasjonale Næringslivet opplever at en av de viktigste hindringene for innovasjonsarbeid er høye innovasjonskostnader 14. I Telemark er det relativt lav utnyttelse av virkemiddelapparatet og det vil være avgjørende at flere bedrifter bruker regionalt, nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat for å finansiere og realisere flere prosjekter. Erfaringene fra VRI-2 viser at kompetansemegling og innovasjonsprosesser gjør at bedriftene i større grad benytter seg av mulighetene. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Oslofjordfondet, Research for the benefits of SME i EU/FP7 og Eurostars har vært benyttet. VRI Telemark vil videreføre erfaringene fra pilotprosjektet EU-VRI Pilot og mobilisere bedrifter til aktiv deltakelse i Interreg-prosjekter og EUs nye rammeprogram Horizon 2020 som kommer til å ha en prioritert innsats mot små og mellom store bedrifter. I Telemark har det også vært utarbeidet en Arena-søknad, Ansvarlig produksjon. Søknaden fikk avslag, men arbeidet vil likevel bli startet opp og ny revidert søknad basert erfaringene fra oppstarten vil bli sendt inn i Innovasjon Norge opplever behov for bedre forretningsmodeller i bedrifter for å øke suksessraten når nye innovasjoner introduseres og prioritering av hvilke FoU-prosjekter som bør etableres. Ett av mange mulige verktøy til å arbeide med dette er Business Model Canvas som er valgt av Innovasjon Norge som verktøy til dette formålet. Canvasmodellen gir en systematisk tilnærming til hvordan bedriften bør utvikle idéen og etablere samarbeid slik at den når markedet og oppnår bedre inntjening. Innovasjon Norge benytter også verktøyet Value proposition Canvas som er utviklet for å kunne utarbeide en bedre sammenheng 14 Lars Wilhelmsen og Frank Foyn 2012: Innovasjon i norsk næringsliv , Rapport 46/2012. Statistisk Sentralbyrå. 14

65 mellom produkt/tjeneste og kundesegmentet bedriften skal levere løsningen til. Innovasjon Norge vil gjennomføre en systematisk tilnærming og strukturert gruppeprosess i bedriftene. Rådgivere fra Innovasjon Norge Telemark vil lede arbeidet med Business Model Canvas og Value proposition Canvas også i samarbeid med relevant kompetanse fra forskerpoolen. Telemark fylkeskommune er én av eierne i det regionale forskningsfondet, Oslofjordfondet. Sammen med Buskerud, Vestfold og Østfold fylkeskommune har Oslofjordfondet tatt en viktig og komplementær rolle til VRI i denne regionen, og det er etter hvert mange prosjekter som ved hjelp av VRI har tatt steget videre opp på stigen for forskningsdrevet innovasjon med hjelp fra Oslofjordfondet. Oslofjordfondets profil har vært kjennetegnet av et fokus på bedrifter og offentlige virksomheter med FoU-miljøer som nødvendige samarbeidspartnere. Slik sett har fondet og VRI sammenfallende hensikter mht triple-helix. Oslofjordfondet har fem satsingsområder 15 som også sammenfaller godt med satsingsområdene i VRI Telemark, og som gjør fondet til et viktig og naturlig sted å henvende seg for bedrifter innenfor industri- eller attraksjonskraftnæring. 7. Merverdi av konkurransemidler Det nye hovedgrepet for VRI Telemark er at bedrifter gjennom en systematisk forskerdrevet prosess selv lærer hvordan de utarbeider egne innovasjonsstrategier. Innovasjonsstrategier har vært prøvd ut i VRI-2 og vil bli videreutviklet i fellesskap mellom alle deltakerne i VRIforum. Sammen med benchmarkingsaktiviteten Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon og Regional FoU-konferanse utgjør disse aktivitetene den delen som det søkes om finansiering fra konkurransemidlene for. Konkurransemidlene vil gjøre at VRI Telemark utvikler en metodikk som vil gi varig effekt for bedriftene gjennom økt kunnskap om innovasjonsprosesser og dermed økt innovasjonsevne. Erfaring fra VRI-2 viser at fokus på bedriftens strategier virker utløsende for identifisering og etablering av forskningsdrevne innovasjonsprosjekter. Innovasjonsstrategier gir en varig effekt ettersom bedriftene selv lærer seg metodikken med å utvikle egne innovasjonsprosser, og etablerer en aktiv oppsøkende innovasjonskultur. Dette vil gi en kontinuerlig utvikling av bedriften og realisering av nye innovasjonsprosjekter. Det er gjennom dette Telemark kan høste addisjonell avkastning av personmobilitet og kompetansemegling, som i sin karakter er mer temporære aktiviteter. Arbeidet med å utvikle innovasjonsstrategier skal bidra til mer langsiktige endringer av praksis i Telemarksbedriftene. For bedriftene vil ny kunnskap for å lykkes i internasjonal konkurranse genereres basert på resultater fra FoU-prosjektene, utvikling av innovasjonsstrategier, bruk av verktøy for utvikling av forretningsmodeller og økt erfaring fra virkemiddelapparatet. Gjennom samarbeidsprosjekter vil regional innovasjonsevne styrkes og regional kunnskapskultur forsterkes. Samtidig vil FoU-miljøene og utdanningsinstitusjonene videreutvikle den kunnskapen som er spesielt relevant og nyttig i fylket, og dermed forsterke den regionale innovasjonsevnen. Arbeidet med innovasjonsstrategier er vesentlige i byggingen av et forbedret regionalt innovasjonssystem som bærer videre ut over VRI-perioden og som danner basis for kontinuerlig læring i bedrift, region og i FoU-miljøer i Telemark. Idéen bak arbeidet med innovasjonsstrategier fullfører det arbeidet og den utviklingen som har skjedd i VRI Telemark fra oppstarten av VRI i 2007 og fram til i dag, og det ville ikke vært mulig å lansere et slikt verktøy uten de forutgående VRI-periodene. Gjennom VRI- 1 og VRI-2 har samarbeidsklima, perspektiver og læring gjort at VRI Telemark står godt rustet for å kunne ta steget videre også etter VRI-3. Ved å lansere innovasjonsstrategiaktiviteten tar VRI Telemark mål av seg til å kunne bli en foregangssatsing på forskningsdrevet innovasjon. 15 Innsatsområdene er: Energi og miljø, Teknologi, Velferd helse og omsorg, Attraksjonskraft opplevelsesnæring og reiseliv, Utdanning og opplæring. 15

66 VRI Telemark Totalbudsjett 2014 Hovedaktivitet Kostnader u/regional egeninnsats Forskningsrådet TFK Regional egeninnsats Totalt Samspillsarena Kompetansemegling Personmobilitet Til sammen grunnfinansiering Innovasjonsstrategier Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring Til sammen konkurransemidler Totalsum grunn+konkurranse Samspillsarena Kompetansemegling Personmobilitet Til sammen grunnfinansiering Innovasjonsstrategier Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring Til sammen konkurransemidler Totalsum grunn+konkurranse Samspillsarena Kompetansemegling Personmobilitet Til sammen grunnfinansiering Innovasjonsstrategier Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring Til sammen konkurransemidler Totalsum grunn+konkurranse

67 VRI Telemark - Detaljbudsjett per år Hovedaktivitet Delaktiviteter Antall Stk kostnad AFI HiT Norner Telemarksf. Tel-Tek IN Telemark TFK Delsum Samspillsarena (2014, 2015, 2016) Prosjektledelse Partnerskapsmøter Styringsgruppemøter VRI-forum (2årlig à 9000) Formidling Uforutsette utgifter Til sammen per år Kompetansemegling (2014, 2015, 2016) Bedriftsbesøk Prosjektidéfase Bedriftsprosjekter Oppfølging til andre virkemidler Til sammen per år Personmobilitet Studentmobilitet Studentprosjekter Bedriftsmobilitet Dialogkonferanse Utvikling av mobilitetsprogrammet Til sammen (2014) Studentmobilitet Studentprosjekter Bedriftsmobilitet Dialogkonferanse Utvikling av mobilitetsprogrammet Til sammen (2015) Studentmobilitet Studentprosjekter Bedriftsmobilitet Dialogkonferanse Utvikling av mobilitetsprogrammet Til sammen (2016) Innovasjonsstrategier Mobiliseringsbesøk Prosessfasilitering Note 1) Forskningsbasert problemløsing Note 2) Forskerstøtte til strategisk plan Læringsarenaer 2014 (4 årlig à ) Utvikling av innovasjonsstrategier Til sammen (2014)

68 Mobiliseringsbesøk Prosessfasilitering Note 1) Forskningsbasert problemløsing Note 2) Forskerstøtte til strategisk plan Læringsarenaer 2015 (2 årlig à ) Til sammen (2015) Mobiliseringsbesøk Prosessfasilitering Note 1) Forskningsbasert problemløsing Note 2) Forskerstøtte til strategisk plan Læringsarenaer 2016 (2 årlig à ) Til sammen (2016) Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring (2014, 2015, 2016) Regional FoU-konferanse Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon Til sammen per år Samlete kostnader fordelt på institusjoner per år: AFI HiT Norner Telemarksf. Tel-Tek IN Telemark TFK Delsum Totalt grunnfinansiering Totalt konkurransemidler (2014) Til sammen Totalt grunnfinansiering Totalt konkurransemidler (2015) Til sammen Totalt grunnfinansiering Totalt konkurransemidler (2016) Til sammen Note 1) Avhengig av bedriftens behov tildeler styringsgruppen midler til den FoU-institusjonen som har riktig kompetanse for problemløsning. Virkemidlene kan være: personmobilitet fra forskerpoolen eller kompetansemegling. Dersom kompetanse ikke finnes blant konsortiedeltakerne vil kompetansemegler sørge for å finne riktig fagmiljø nasjonalt eller internasjonalt, og det utarbeides en søknad som behandles og finansieres av Innovasjon Norge Telemark. Midlene oppført i budsjettet vil kun gå til konsortiedeltakerne. Note 2) Avhengig av bedriftens behov tildeler styringsgruppen midler til den FoU-institusjonen som har riktig kompetanse blant konsortiedeltakerne for forskerstøtte i utvikling av strategisk plan for bedriftene.

69 Framdriftsplan med resultatmål for VRI Telemark Aktivitet Resultatmål Samspillsarena - Partnerskapsmøter Gjennomføre 2 partnerskapsmøter årlig X X X X X X - Styringsgruppemøter Gjennomføre 6 styringsgruppemøter årlig X X X X X X X X X X X X - VRI-forum Gjennomføre 2 VRI-forum årlig X X X X X X Kompetansemegling - Bedriftsbesøk Gjennomføre 54 bedriftsbesøk årlig X X X X X X X X X X X X - Prosjektidéfase Gjennomføre 12 prosjektidéfaser årlig X X X X X X X X X X X X - FoU-prosjekt i bedrift Gjennomføre 12 FoU-prosjekter årlig X X X X X X X X X X X X - Oppfølging til andre virkemidler Gjennomføre 12 oppfølgingsmøter årlig X X X X X X X X X X X X Tverrfakultært personmobilitetsprogram - Studentutveksling - praksisplasser Gjennomføre 35 studentutvekslinger årlig X X X X X X X X X X X X - Studentprosjekter - studentoppgaver Gjennomføre studentoppgaver årlig, X X X X X X X X X X X X (2014: 13, 2015: 15, 2016: 15). - Bedriftsmobilitet til HiT Gjennomføre bredriftsutvekslinger årlig, X X X X X X X X X X X X (2014: 10, 2015: 15, 2016: 15). - Dialogkonferanse Gjennomføre 1 dialogkonferanse årlig X X X X X X X X X X X X Innovasjonsstrategier gjennom dialog og bred medvirkning - Mobiliseringsbesøk Gjennomføre mobiliseringsbesøk årlig X X X X X X X X X X X X (2014: 36, 2015: 45, 2016: 45). - Strategiprosesser i bedrifter Gjennomføre strategiprosesser årlig X X X X X X X X X X X X (2014: 16, 2015: 27, 2016: 27). - Forskningsbasert problemløsning for bedrifter Gjennomføre FoU-prosesser årlig X X X X X X X X X X X X (2014: 14, 2015: 22, 2016: 22). - Strategisk forretningsplan med forskerstøtte Gjennomføre 9-10 strategiprosesser årlig X X X X X X X X X X X X (2014: 10, 2015: 9, 2016: 9). - Læringsarenaer Gjennomføre 2-4 læringsarenaer årlig X X X X X X X X X X X X (2014: 4, 2015: 2, 2016: 2). Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring - Regional FoU-konferanse Gjennomføre 1 konferanse årlig X X X - Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon Gjennomføre 4 læringsarenaer årlig X X X X X X X X X X X X

70 CVer for sentrale prosjektdeltakere i VRI-Telemark Telemark fylkeskommune Karl Johan Heide (Agder distriktshøgskole, Offentlig administrasjon) er prosjektleder for samhandlingsprosjektet i VRI Telemark, og har hatt samme rolle i VRI-1 og VRI-2. Heide er rådgiver i Telemark fylkeskommune, har funksjonen som fylkeskommunens FoU-kontakt og arbeider med innovasjon, nyskaping og næringsutvikling. Han har bl.a. erfaring som prosjektleder og prosjektkoordinator i oppdrag iverksatt av blant andre Forsvarsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Otto Christian Dahl (Cand.philol Kulturvitenskap) Dahl har vært prosjektmedarbeider for VRI Telemark fra høsten 2007 og koordinator for VRI-forum i VRI-1 og VRI-2. Han har også vært redaktør for utforming av VRI Telemark sine søknader til VRI-2 og VRI-3. Dahl sitter i sekretariatet for Oslofjordfondet, regionalt forskningsfond for Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. Dahl er rådgiver i Telemark fylkeskommune og har hatt en sentral rolle i strategiarbeid ved utforming av en rekke planer og strategier. Dahl har også plass i Telemark fylkeskommunes analyseteam. Dahl har hovedfag i kulturvitenskap og har tidligere arbeidet blant annet som prosjektkoordinator for Senter for kultur- og idrettsforskning ved Høgskolen i Telemark (HiT) og som høgskolelektor ved Kulturstudiet ved HiT. Innovasjon Norge Telemark Rannveig Fadum (BI, administrasjon og ledelse) er seniorrådgiver i Innovasjon Norge og jobber blant annet med entreprenørskap og forretningsmodellering. Hun har gjennom 10 år jobbet med kjente metoder for utvikling: identifisering av utviklingspotensial, innhenting av kunnskapsgrunnlag, prosess for løsningsforslag, utarbeiding og gjennomføring av valgt løsning, implementering og oppfølging. Hun har også utviklet og holdt en rekke kurs og seminarer innen næringsrettet design, markedsorientering, entreprenørskap og ledelse. Hun har også erfaring med ledercoaching. Per Næs (cand. mag, høyskolekandidat revisjonsfag) representerer Innovasjon Norge i styringsgruppen for VRI Telemark. Han er seniorrådgiver i Innovasjon Norge Telemark, og sitter i kontorets ledergruppe. Næs har 25 års erfaring med finansiering og prosjektutvikling gjennom stillinger i Telemark fylkeskommunes næringsavdeling, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Innovasjon Norge. Næs har bl.a vært prosjektansvarlig for Arenaprosjekt i Telemark og sittet i styringsgrupper for nettverks- og internasjonaliseringsprosjekt. Høgskolen i Telemark Mette Kammen (Cand.polit Sosiologi) er kontorsjef for ekstern virksomhet ved Høgskolen i Telemark (HiT). Kammen vil ha hovedansvaret for det tverrfakultære personmobilitetsprogrammet og vil være HiTs kontaktperson for aktiviteten Innovasjonsstrategier. Hun har deltatt i styringsgruppen på vegne av HiT i VRI-2. HiT har et omfattende og mangslungent samarbeid med offentlig og privat sektor, og Kammen jobber med å synliggjøre og utvikle HiTs samarbeid med omgivelsene. Hun har fra tidligere jobbet med forvaltning av distriktsog regionalpolitikk, undervisning i bygdeutvikling, og har ledet en frivillig organisasjon. Ved HiT er hun bl.a. involvert i entreprenørskapssatsing, Råd for samarbeid med arbeidslivet, og utviklingen av HiTs forskningsstrategi. 1

71 Robert Immerstein ( HiBui/ HiO - Siv.øk, pågående studie Master i Innovasjon ) er prosjektleder ved Fakultet for teknologiske fag (TF) ved Høgskolen i Telemark (HiT) og har ansvar for en rekke utviklingsprosjekter. Han var tidligere administrasjonssjef ved samme fakultet. Immerstein vil være hovedkontakt for personmobilietsprogrammet ved TF. I VRI-2 var Immerstein ansvarlig for delaktiviteten «Etablering av bransjefagråd» ved HiT. Immerstein har bred erfaring fra offentlig og privat virksomhet i ledende stillinger. Ved HiT har han i tillegg undervist innenfor markedsføring organisasjon-/ledelse, HMS og prosjektstyring. Han underviser også ved Fagskolen i Telemark. Immerstein sitter i styret i Lean Telemark og enkelte andre private selskaper. Kristin Midtbø (BA i humanistiske fag) jobber som førstekonsulent / prosjektkoordinator i administrasjonen ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF). Midtbø vil være hovedkontakt for personmobilitetsprogrammet ved AF. Midtbø har i dag hovedansvaret for Gateway-samarbeidet (høgskolestudier i utlandet). Jobben innebærer utstrakt kontakt med Gateways ledelse, samt koordinering med AFs fagtilsatte. I tillegg jobber Midtbø som administrativ støtte i doktorgradsutvalget på Kulturstudiet ved HiT. Midtbø har flere års erfaring fra privat næringsliv, bl.a i OPAK (rådgivende ingeniører). Norner Thor Kamfjord (Siv.Ing) sitter i ledergruppen i Norner AS med ansvar for utvikling av nye FoU- og innovasjonsprosjekter for industrien som er finansiert av nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Kamfjord har 16 års erfaring fra industriellforskning, prosjektledelse innen produktutvikling og innovasjonsprosjekter i tett samarbeid med industrien, etablering av prosjekter mot nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat, samt strategi-, forretningsutvikling og ledelse. Kamfjord har vært kompetansemegler i VRI-2 Telemark og ledet arbeidet i EU-VRI Piloten som ble gjennomført i Telemark. Kamfjord vil delta som kompetansemegler, og være sentral i etablering av innovasjonsstrategier blant bedrifter i VRI- 3 i Telemark, og har vært med på å utforme VRI-3-søknaden. Jørgen Nyhus (Dr. ing) har vært kompetansemegler i VRI-2, derunder også EU-VRI pilot ledet av Norner AS. Nyhus er ansatt som foretningsutvikler og seniorforsker (business developer/ principal Researcher) ved Norner AS. Nyhus har bred erfaring fra akademia (NTNU) og privat næringsliv. Nyhus har 13 års erfaring som prosjektleder i flere ulike fagdisipliner. Han har i tillegg til lang erfaring i teknologiutvikling og industrialisering også god kunnskap om HMS, kvalitetssystemer og logistikk. Telemarksforsking Knut Vareide (Sosialøkonom) er koordinator for fagområdet Regional utvikling ved Telemarksforsking. I VRI-3 vil han ha ansvar for kunnskapsgrunnlaget om næringsutvikling og attraktivitet. Vareide har flere års erfaring med utarbeiding av regionale og nasjonale næringsanalyser, utvikling av attraktivitetspyramiden, attraksjonsbarometeret og Nærings- NM. Vareide har utviklet metoder for å analysere stedlig attraktivitet på ulike geografiske nivåer stedlig, kommunalt og regionalt, og er landets ledende innen forståelse av hvilke drivkrefter som påvirker norske regioners attraksjonskraft, spesielt i betydningen av regioners evne til å trekke til seg innbyggere. Anne-Guri Kåsene (Master in Marketing Science) vil ha hovedansvar for kompetansemegling innenfor satsingsområdet attraksjonskraft. Kåsene arbeider mest med innovasjons- 2

72 prosjekter innenfor natur- og kulturbasert nyskaping. Sentralt i dette arbeidet står forskingbasert kompetansemegling og initiering av nye FoU-prosjekter for bedrifter og virksomheter, særlig i opplevingsnæringene. Kåsene har arbeidet med forskningsbasert kompetansemegling siden 2004, og har opparbeidet seg en unik kompetanse på dette feltet. Kåsene har vært sentral som kursholder for kurset Kompetansemegling for forskere og VRI-deltakere fra andre fylker i landet, og har, på oppdrag frå VRI-sekretariatet, utarbeidet en håndbok om kompetansemegling. Kåsene har også etablert og driver bloggen Kompetansemegling. Solveig Svardal (Dr.Scient) er forsker 1 og koordinator ved Senter for natur- og kulturbasert nyskaping ved Telemarksforsking. Svardal har bred erfaring fra utviklingsforsking innenfor natur- og kulturbasert nyskaping, og har bl.a. deltatt i og ledet prosjekter om landbrukspolitikk, regional utvikling og stedsutvikling forankret i lokale særpreg, samt evalueringer. Svardal har deltatt i både VRI-1 og VRI-2, særlig med prosessledelse i attraksjonsklyngene innenfor stedsinnovasjon, og vært med i sekretariatet for utforming av Telemarks VRI-søknad. Svardal har solid ledererfaring, både som generalsekretær, og nå som ass. direktør ved Telemarksforsking. Tel-Tek Anne Marie Fatnes (Siv. Ing) er Prosjektleder ved Tel-Tek, og har vært delprosjektleder og ansvarlig for Tel-Teks delprosjekt Smart Produksjon i VRI-2. Fatnes har 25 års erfaring fra prosjektledelse, forskning og utvikling og arbeid i internasjonale team i Industrien, bl.a i Hydro, Borealis og Ineos. Fatnes har de siste 3 årene vært prosjektleder i Tel-Tek for bl. a. Interreg-prosjektene LOWCAP og Bærekraftig bruk av energibærere i Kattagat/skagerrak regionen. I tillegg til flere industriprosjekter. Fatnes arbeider også med prosjektutvikling i Tel-Tek i både nasjonale og internasjonale (EU) prosjekter, og har gjennom dette, og arbeidet i VRI, god kjennskap til virkemiddelapparatet. Mary Anderson-Glenna (Ph.D) er prosjektmedarbeider ved Tel-Tek. Anderson-Glenna har bakgrunn fra forskning på vannmikrobiologi I Irland og 4 år som forsker ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt i Oslo. Anderson-Glenna har erfaring fra å skape tverrfaglige team fra forskjellige forskningsmiljøer samt opplæring og coaching av medarbeidere og studenter. Anderson-Glenna har gjennom NHO s Global Future erfaring med multikulturelle utfordringer ved integrering på norske arbeidsplasser. Anderson-Glenna har også erfaring fra Pronova BioPharma som kvalitetsingeniør og fra forskjellige prosjekter relatert til Bioenergi (biogass) og klimagassutslipp, samt prosjektutvikling. Kristian L. Aas (Dr.Ing) er prosjektleder ved Tel-Tek. Aas har 20 års erfaring fra industriproduksjon og teknologiutvikling. Aas har arbeidet med produksjon av jetmotorkomponenter ved Volvo Aero Norge og med Solcellewafere hos REC Wafer T&U. Aas har deltatt i og ledet teknologiutviklingsprosjekter, og arbeider nå med forskning og utviklingsprosjekter i Tel-Tek. Arbeidsforskningsinstituttet Henrik D. Finsrud (Dr.Ing) er seniorforsker og forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet. Finsrud har 20 års erfaring med aksjonsforskning og utviklingsarbeid i bedrifter, nettverk og regionale partnerskap, og har publisert nasjonalt og internasjonalt om disse temaene. Hans doktorgrad fra 2004 ved NTNU dreier seg om samarbeid for regional utvikling, VRIs hovedtema. Finsrud har vært hovedprosjektleder for Verdiskaping 2010 for 3

73 Vestfold, Telemark og Buskerud fram til oppstarten av VRI i 2007, og har i VRI ledet AFIs aktiviteter både for samhandlingsprosjekter og forskningsprosjekter først i Vestfold og deretter Telemark. Han kjenner Telemark og aktørene der godt gjennom prosjekter i de siste 12 årene. Eivind Falkum (Dr.philos) er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet siden høsten Falkum var stipendiat i Lederopplæringsrådet fra 1989 til 1991 der han arbeidet spesielt med sammenheng mellom organisasjonsformer og innovasjon. Falkum har arbeidet med arbeidslivsforskning i Fafo fra 1994, blant annet i NFR programmene Bedriftsutvikling mot år 2000 og Verdiskaping Dr avhandlingen drøfter makt og opposisjon i norsk arbeidsliv både historisk og i nåtid, institusjonelt og på bedriftsnivå. Falkum ledet Fafos følgeforskning av Rikstrygdeverkets implementering av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv fra 2001 til Falkum deltok også i følgeforskningen av sammenslåingen av Statoil og Hydros olje og gassvirksomhet. På AFI arbeider Falkum med VRI Telemark, Lean operations og et prosjekt om arbeidsgivernes evne til å inkludere folk med nedsatt funksjonsevne. Helge Svare (Dr.philos) er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Svare har arbeidet i VRI siden 2009 i Vestfold og Telemark, både innen samhandlings- og forskerprosjektene, som har resultert i flere publikasjoner. Svares forskningsfokus forøvrig er dialog, samhandlingsprosesser og læring i bedrifter, og har i den forbindelse publisert arbeider innen dialog og mestring. I tillegg har Svare i en årrekke arbeidet med å tilrettelegge for dialoger i organisasjoner. Han har også designet og underviser ved videreutdanning i dialogisk praksis ved Høgskolen i Buskerud. Fullstendige CVer kan oversendes på forespørsel. 4

74 Handlingsplan for endret kjønnsbalanse for VRI Telemark 1. Samhandlingsprosjektets organisering 1.1 Status ved starten av VRI-3 Mangfold dreier seg om å legge til rette for at ulike kunnskapsformer, erfaringer, perspektiver og interessefelt blir innrullert og utnyttet i innovasjonsprosesser. Måten regional samhandling organiseres og ledes på må derfor fange opp dimensjoner som kjønn, etnisitet, størrelse på bedrifter, mangfold av næringer og mangfold av aktører. Fra VRI-sekretariatets Strategi for kjønnsbalanse i VRI heter det at: Med økt mangfold blant medarbeidere styrkes kreativiteten og dermed grunnlaget for å utvikle ideer og nye produkter, serviceytelse eller forretningsmodeller som virksomheten skal leve av - også i form av økonomisk pluss på bunnlinjen. ( ) Virksomheter som satser på mangfold, har opp mot dobbelt så høy sannsynlighet for å være innovative som andre virksomheter (Strategi for kjønnsbalanse i VRI, s.2f). VRI Telemark er organisert gjennom et partnerskap, en styringsgruppe, prosjektledelse og et faglig forum for alle involverte prosjektmedarbeider i VRI-konsortiet. De ulike VRI-fora har følgende kjønnsbalanse: Styringsnivå Status per Kvinner Menn Totalt % kv. Partnerskap % Styringsgruppe % VRI-forum % Totalt % 1.2 Ambisjoner Måltallene viser at dagens situasjon har en overvekt menn. Det er en klar ambisjon å heve andelen kvinner i tråd med måltallet om 40% kvinner. Deltakere til partnerskap og styringsgruppe velges som regel inn i form av sin posisjon, men ved endringer i sammensetningen stilles det krav til aktørene om å velge representanter fra egen organisasjon gjør sammensetningen mer balansert. Side 1

75 2. Innsatsområdene og virkemidlene 2.1 Status ved starten av VRI 3 VRI Telemark retter seg mot enkeltbedrifter og bedrifter i nettverk innenfor et vidt spekter av næringer. Det gjør at satsingen i sum henvender seg til et stort antall ulike virksomheter. I VRIs Strategi for kjønnsbalanse heter det: Innen innovasjonslitteraturen deles det inn i fire typer innovasjoner produkt, prosess, organisatorisk og markedsføringsmessig, men oftest blir produkt innen teknologiske innovasjon trukket frem. Imidlertid er færre enn 30 % av de ansatte i høyteknologiske sektorene kvinner. I og med at kvinner flest finnes i andre typer næringer, blir de usynlige med hensyn til innovasjon. Gjennom å bevisst jobbe for å få med ikke-teknologiske næringer og vri deler av satsingen over mot mer tjenesteytende næringer der kvinner er, og mot andre former for innovasjon så som prosess, organisasjon og markedsføring - vil man kunne synliggjøre at også kvinner bedriver innovasjon (Strategi for kjønnsbalanse i VRI, s.3). Kvinneandelen i de ulike bransjene VRI-satsingen arbeider innenfor gjenspeiles i innsatsområdene til VRI Telemark. For innsatsområdet Industri og nye næringer som f.eks retter seg mot prosessindustri og teknologi er kvinneandelen lav, mens for innsatsområdet Attraksjonskraft rettet mot mindre bedrifter innenfor opplevelsesnæringene er andelen høyere. Det har gjennom de foregående to VRIperiodene vist seg at det har vært utfordrende å heve kvinneandelen spesielt innenfor innsatsområdet Industri og nye næringer. For kompetansemeglingsaktiviteten under Attraksjonskraft har vi hatt svært gode erfaringer med bevisst å velge ut såkalte «kvinneretta bedrifter» for besøk av kompetansemegler. «Kvinneretta bedrifter» er bedrifter med enten kvinnelig daglig leder eller styreleder. Denne erfaringen vil vi forsøke å overføre til begge innsatsområdene i VRI Arbeid for bedret kjønnsbalanse I VRI-3 er det i VRI Telemark ikke et klart skille mellom aktiviteter for innsatsområdene Industri og nye næringer og de som retter seg mot Attraksjonskraft. Alle aktivitetene vil rette seg mot begge innsatsområdene, men avhengig av den aktuelle bedriftens eller nettverkets profil vil man kunne plassere dem under deres respektive innsatsområde. Bakgrunnen er at det å skille bedriftene i de to innsatsområdene oppleves som kunstig ettersom hensikten med aktivitetene i VRI Telemark er at alle bedrifter innenfor innsatsområdene som kan ha nytte av forskningsdrevet innovasjon skal få hjelp. I den videre beskrivelsen av arbeid for bedret kjønnsbalanse ses derfor begge innsatsområdene under ett. Side 2

76 Økning i kvinners deltakelse i prosjekter og innovasjonsprosesser i VRI handler om bevisstgjøring, planlegging og proaktivt arbeid. Gjennom planlegging av bedriftsutvalg og valg av prosjektaktører kan kjønnsbalansen styrkes. På bakgrunn av de gode erfaringene fra kompetansemeglingsaktiviteten i VRI-1 og VRI-2 som har søkt spesifikt etter «kvinneretta bedrifter», vil vi i VRI-3 forsøke å gjennomføre dette systematisk for alle aktivitetene slik at VRI Telemark innfrir måltallet om 40% kvinneandel i alle aktiviteter. Det legges opp til følgende strategiske grep med tilhørende tiltak for å nå målet: VRI-aktivitet: Strategisk grep: Tiltak: Samspillsarena Valg av deltakere til partnerskap, styringsgruppe og VRI-forum. Ved endringer i sammensetningen blir aktuell institusjon bedt om å foreslå representanter som bidrar til å innfri måltallet. Kompetansemegling Strategisk valg av bedrifter Ved planlegging og gjennomføring av bedriftsbesøk, skal minimum 40% av disse utføres i kvinneretta bedrifter. Strategisk valg av deltakere fra bedrifter Ved gjennomføring av kompetansemeglingsprosess for en aktuell bedrift skal arbeidsgruppen ha minimum 40% kvinner. Personmobilitet Strategisk valg av bedrifter Ved planlegging av mobilitetstiltak skal minimum 40% av disse skje i samarbeid med kvinneretta bedrifter. Valg av deltakere til personmobilitetsprogram Ved utvelgelse av personer som skal delta i en eller annen form for mobilitet, skal det årlig være minimum 40% kvinnelige deltakere. Innovasjonsstrategier Strategisk valg av bedrifter Ved utvelgelse av bedrifter som kan være aktuelle for bistand fra VRI Telemark, skal minimum 40% være kvinneretta bedrifter. Strategisk valg av deltakere fra be»drifter Ved gjennomføring av innovasjonsprosesser skal arbeidsgruppen ha minimum 40% kvinner. Det vil rapporteres årlig på utviklingen i kjønnsbalanse. Dette vil inngå i VRI Telemarks årsrapportering til Forskningsrådet. Side 3

77 3. Andre understøttende ordninger/tiltak Det finnes en rekke nettverk og tiltak i Telemark som støtter opp under og er relevante i arbeidet med å bevisstgjøre og stimulere til bedret kjønnsbalanse. Av disse kan vi blant annet nevne: Innovasjon Norge tilbyr ledermentorprogram for kvinnelige ledere med personalansvar. Deltakerne får tildelt en mentor som støtte og veiledning i utprøving av nye ferdigheter. Mentorskap handler om et gjensidig utviklende samarbeid mellom to mennesker som har ulike erfaringsgrunnlag for å utvikle egne ferdigheter og diskutere muligheter og ambisjoner. Programmet gir kompetanse og innpass i relevante nettverk. I tillegg kårer Innovasjon Norge Årets Gründerkvinne sammen med NHD. Årets gründerkvinne skal være en god rollemodell og inspirere andre kvinner til å etablere og utvikle vekstbedrifter. NHOs Female Future-program legger til rette for at bedrifter kan videreutvikle nøkkelmedarbeidere og jobbe langsiktig for å øke kvinneandelen. Programmet går over ett år, og er åpent for bedrifter og virksomheter som ønsker å jobbe aktivt med rekruttering av kvinner til ledelse og styret i bedriftene. Det er bedriftene som blir rekruttert inn i programmet. Bedriftene velger ut deltakere med potensial for lederoppgaver og styreverv. Deltakerne velges ut av bedriftens ledelse, og hver bedrift har mulighet til å søke med inntil to deltagere per år. Side 4

78 Telemark fylkeskommune SØKNAD OM STØTTE FOR TRAINEE TELEMARK GJELDER PROFILERING OG REKRUTTERING Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 1 av 15

79 Telemark fylkeskommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELL INFORMASJON INFORMASJON OM SØKER SØKNADEN Sammendrag av søknaden Oppdragsgiver Prosjekt eier Godkjenning prosjekteier Økonomisk kontroll vurderinger Konsekvenser ved avslag av søknaden Prosjektregnskap Støtte fra offentlige instanser Tidligere innvilget støtte Avslag på tidligere søknad UTFYLLING AV SØKNADEN Problemstilling Konsekvenser ved dagens løsning Hva skal utvikles Formålet med prosjektet Konsekvenser ved ny løsning Sammenlignbare prosjekter Konkurrenter Gevinster etter gjennomføring... Feil! Bokmerke er ikke definert Økonomiske gevinster Kvalitative samfunnsøkonomiske gevinster Risikopunkter Hvor bør prosjektet forankres Hvordan skal prosjektet gjennomføres Overordnet tidsplan og milepæler DRIFTSFASEN Hvem skal ha ansvaret for den fremtidige driften Fremtidige driftsresultater/budsjetter SAMARBEID MED ANDRE Vil andre ha nytte av prosjektet Er det opprettet samarbeid med andre BUDSJETT FINANSIERING DRIFT Budsjett Finansieringsplan Driftsbudsjetter FORANKRING MOT FORMÅLET TIL TUF Hovedformålet til Telemark Utviklingsfond Prosjekt tiltaket i forhold til formålet Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 2 av 15

80 Telemark fylkeskommune 1. GENERELL INFORMASJON Trainee Telemark (stiftet ) søker med dette Telemark Utviklingsfond om tilskudd for å profilere Trainee Telemark og rekruttere gode kandidater til et regionalt traineeprogram for studenter på mastergradsnivå som ønsker å flytte til eller teste ut Telemark som arbeidssted og bosted. Prosjektet profilering og rekruttering inngår som en del av Trainee Telemark og søknaden begrunnes av et ønske om å gi en ekstra innsats i en kritisk oppstartsfase for et nytt og viktig initiativ for den regionale utviklingen av Telemark. Trainee Telemark er en non-profit medlemsorganisasjon som skal styrke næringslivet i Telemark ved aktivt jobbe for at de beste kandidatene vurderer Telemark som arbeidsog bosted. Det er svært krevende å skaffe til veie nok midler i denne oppstartsfasen da det er stor usikkerhet i næringslivet knyttet til om Trainee Telemark vil gi god profilering av bedriftene og om Trainee Telemark evner å tiltrekke seg de beste kandidatene. Telemark fylkeskommune vil i 2014 ha oppe til politisk behandling søknad om tilskudd til Trainee Telemark fra regionale utviklingsmidler. Frem til denne behandlingen vil Trainee Telemark ha behov for kr ,- til å ivareta profilering og rekruttering av Trainee Telemark i Kandidater til traineeordninger søker etter de mest attraktive regionene og arbeidsgiverne. En ekstra innsats i forhold til å kunne markere Telemark vil kunne gi det nødvendige løftet som Trainee Telemark trenger for på sikt å bli bærekraftig basert på medlemmenes samlede innsats for å profilere seg og Telemark som en attraktiv arbeids- og bosted. Trainee Telemark gjennomføres som et pilotprosjekt fram til våren 2015 da de første kandidatene har gjennomført tre seksmåneders engasjement i bedrifter i Telemark. 2. INFORMASJON OM SØKER SØKNADEN 2.1. Sammendrag av søknaden Trainee Telemark søker Telemark Utviklingsfond om tilskudd på kr for å gjennomføre prosjektet Profilering og rekruttering i perioden februar 2014 til mai Den ekstra innsatsen skal gå til: 1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå sammen om å profilere Telemark som arbeids- og bosted 2. Profilere Telemark i kanaler med tanke på rekruttering av de beste kandidatene Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 3 av 15

81 Telemark fylkeskommune Denne ekstra innsatsen vil bidra til å styrke Trainee Telemark i en kritisk oppstartsfase Oppdragsgiver Prosjekt eier Trainee Telemark er en non-profit organisasjon stiftet Stiftere er: Evry avd. Porsgrunn v/rolf Idar Isaksen Høgskolen i Telemark v/mette Kammen EY v/odd Knustad Porsgrunn Kommune v/torstein Haugland Telemark Fylkeskommune v/geir Morten Johansen Som styret for foreningen ble følgende valgt: Terje Hærås (Telemark Fylkeskommune), Styreleder Siv Ingebretsen (EVRY), Styremedlem Hildegunn Sørbø (Porsgrunn Kommune), Styremedlem Kristian Bogen (HiT), Styremedlem Bjarne Moursund (Telemark Group AS), Styremedlem Vedlegg 1: Stiftelsesdokument Vedlegg 2: Vedtekter 2.3. Godkjenning prosjekteier Trainee Telemark v/styret vil fungere som prosjekteier i prosjektperioden. Som støtte for prosjekteier er det etablert en arbeidsgruppe bestående av Ståle Tveit (Vekst i Grenland), Mette Kammen (Høgskolen i Telemark), Odd Knudstad (Ernest og Young, som representant for næringslivet) og Geir Morten Johansen (Telemark fylkeskommune). Prosjektleder, og senere daglig leder i Trainee Telemark vil ha hovedansvaret for gjennomføring av Profilering og rekruttering Økonomisk kontroll vurderinger Trainee Telemark er organisert som en selvstendig forening. Foreningen gjennom dets styre fører økonomisk kontroll med prosjektet. Trainee Telemark vil ha eget budsjett og inntekter gjennom medlemsavgift. Når pilotprosjektet er over, våren 2015, er ambisjonen at ordningen skal være selvfinansierende. Det vil si at gjennom inntekter fra bedrifters deltagelse i medlemskap i foreningen og igjennom å benytte muligheten for å ta inn traineer så skal dette finansiere nødvendig drift av ordningen. Styret tar beslutning om igangsettelse av pilotprosjektet basert på at det foreligger trygg finansiering. Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 4 av 15

82 Telemark fylkeskommune 2.5. Konsekvenser ved avslag av søknaden Dersom ikke TUF har anledning til å støtte prosjektet Profilering og rekruttering vil Trainee Telemark gjennomføres i et betydelig mindre omfang og etablering av varig og robust drift vil strekke seg ut i tid. Prosjektet Profilering og rekruttering er av stor betydning for foreningen Trainee Telemark, og uten støtte fra TUF vil det ta lengre tid å nå det ønskede omfanget av Trainee Telemark Prosjektregnskap Trainee Telemark vil føre separat prosjektregnskap for prosjektet «Profilering og Rekruttering» Støtte fra offentlige instanser Tidligere innvilget støtte Trainee Telemark har i etableringsfasen vært gjennomført som et prosjekt i Vekst i Grenland. Det er innvilget kr ,- fra Telemark Fylkeskommune og kr fra Vekst i Grenland i forbindelse med oppstartprosjektet. Midlene har gått til innleie av prosjektleder samt bistand i forbindelse med rekruttering av Traineer Avslag på tidligere søknad Telemark Fylkeskommune søkte TUF i juni 2013 om tilskudd i etableringsfasen av Trainee Telemark. Denne søknaden ble avslått. 3. UTFYLLING AV SØKNADEN 3.1. Problemstilling Offentlig og privat næringsliv i Telemark er avhengig av å rekruttere nyutdannede med riktig kompetanse. Ny teknologi og nye samfunnsmessige problemstillinger krever nye løsninger. I utdanningen erverver unge mennesker oppdatert kunnskap om ny teknologi og nye samfunnsmessige problemstillinger. Dette er attraktive kandidater for næringslivet. Det er i dag en kamp mellom regionene om de beste talentene. Mange regioner satser betydelig på profilering og rekruttering. Telemark har i lengre tid vært preget av et næringsliv i omstilling. Dette har ført til at fokus i arbeidsmarkedet har vært på interne omstillingsprosesser. Det har derfor ikke vært behov i næringslivet for å stå samlet om profilering og rekruttering. Interessen er nå økende da det også er økende forståelse for at må vi stå samlet for å gjøre oss attraktive for de beste kandidatene med høyere utdanning og kunnskap. Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 5 av 15

83 Telemark fylkeskommune Det er nødvendig med en kraftanstrengelse for å melde Telemark på i kampen om kunnskap. Profilering og rekruttering skal ha dette som fokus. Problemstillingen understøttes blant annet av (det er å anta at dette også gjelder for andre deler av fylket); Næringslivet er i omstilling. Regionen har gode konkurransefortrinn gjennom velutbygd industriell infrastruktur, kvalifiserte fagfolk og industrikultur med tradisjoner. Samtidig ser vi oftere at store selskaper blir mindre dominerende, mange nyetableringer med fremtidsrettet profil og spesielt vekst i kunnskapsnæringene. (Fra foredraget; Grenland det gode bosted. Øystein Beyer, 27.nov 2008) Alle medlemsbedrifter oppfatter rekruttering som sin hovedbarriere i de kartlegginger vi har gjort i 2006 og De profilerte kjernebedriftene har så langt klart å dekke sine behov, men i stor grad ved internasjonal og nasjonal rekruttering. Mange av de mindre virksomhetene sliter vesentlig mer med at den regionale tilgangen på fagfolk både med IKT kompetanse og med kompetanse på anvendelsesområdene en utvikler løsninger for, ikke er stor nok. (Bedriftsundersøkelse gjennomført av IKT Grenland) Grenland er vekstregion med betydelig behov for arbeidstakere, med økende krav til kompetanse. Det oppleves en urbanisering men fremdeles med lav kaffe latte faktor. Næringslivet utvikler seg fra prosessindustri til bredde. Utdanningstilbudet øker, boligtilbudet diversifisere, miljøet bedres. Likevel har regionen negativ trend på popularitetsbarometeret til NHO. Av det totale flyttevolumet i 2007 var hele 62% flyttinger innen de tre kommunene, 15% var flyttinger mellom de 3 kommunene og 23% var innflytting til området. Dette betyr at 3 av 4 personer rekrutteres internt i området, mens i underkant av 1 av 4 rekrutteres utenfor (utlandet og resten av Norge). Samtidig viser undersøkelser omkring sysselsetting og utdanning at hovedvekten av de sysselsatte i utvalgsområdet har bare videregående skole eller lavere utdannelse. 1 av 4 har bare grunnskole, mens nesten halvparten har grunnskole og videregående skole. 1 av 4 har utdannelse utover videregående skole. Det er noe høyere andel med utdannelse utover videregående skole blant de som arbeider i Skien enn i Porsgrunn og Bamble. Det forventes nye arbeidsplasser de neste 5 år, 50% av arbeidskraftbehovet er relatert til ingeniøryrker. Hovedpotensialet for rekruttering av nye arbeidstakere er nyetablerere eller blant unge med litt erfaring som kommer utenbys fra. (Fra undersøkelser gjort av BratsbergGruppen AS og foredrag av Petter Øygarden, 27.nov 2008) Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 6 av 15

84 Telemark fylkeskommune 3.2. Konsekvenser ved dagens løsning Når den enkelte aktør rekrutterer alene er det utfordrende å markedsføre og selge seg selv og regionen til den nye potensielle arbeidstageren. De unge nyutdannede talentene velger de mest attraktive regionene. Næringslivet i Telemark rekrutterer ofte i lukkede prosesser gjerne gjennom lokale nettverk og bekjente. Denne form for rekruttering bidrar i liten grad til å gjøre regionen attraktiv. Det er nødvendig å åpne bedriftenes syn på at de igjennom samarbeid med andre kan bidra til en mer attraktiv region som igjen vil bidra til å styrke egen organisasjon og drift Hva skal utvikles Trainee Telemark er etablert og de første kandidatene til trainee-stillinger i Telemark er forventet i mars. Oppstarten i mars er et pilotprosjekt for etablering og igangkjøring av en trainee ordningen for Telemark. Gjennom prosjektet «Profilering og Rekruttering» vil Trainee Telemark legge en ekstra innsats i å profilere Telemark som et attraktiv arbeids- og bosted og dermed forbedre rammebetingelsene for den videre driften. Innsatsen Profilering og rekruttering vil rette seg mot to hovedområder: 1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå samme om å profilere Telemark som arbeids- og bosted 2. Profilere Telemark i spissede kanaler og på de viktigste møteplassene med tanke på rekruttering av de beste kandidatene Eksempel på annonse som er benyttet: Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 7 av 15

85 Telemark fylkeskommune 3.4. Formålet med prosjektet Profilering og rekruttering er en del av Trainee Telemark, hvis visjon og formål er følgende: VISJON: "De beste ressurser lander i Telemark" Sikre næringsliv i Telemark tilgang på maks motiverte, høyt utdannede, unge og lovende ressurser, som bosetter seg i og beriker regionen FORMÅL: Bygge region: Gjøre det mer attraktivt for høyt utdannede å bosette seg i regionen ved å tilveiebringe reelle jobb-muligheter Bygge næringsliv: Styrke næringsliv og virksomheter i regionen ved at de får mer tilgang til høyt utdannede ressurser. Bygge den unge (trainee): Tilby en attraktiv, unik og givende inngang til arbeidslivet og karrierevei Konsekvenser ved ny løsning Gjennom en forent strategisk innsats når det gjelder synliggjøring av Telemark som bosted og som et godt alternativ for karriereutvikling styrkes Telemarks konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt. Dermed forsterkes tiltrekningskraften i forhold til kompetanserekruttering og kontinuitet. Rapporten Bosettingsvirkninger av regionale trainee-program forklarer hva man oppnår ved en slik regional traineeordning (Vedlegg 3) Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 8 av 15

86 Telemark fylkeskommune Konsekvensene av Profilering og rekruttering er at inkubasjonstiden for Trainee Telemark forkortes og at vi på et tidligere tidspunkt får anledning til å oppnå den mengde medlemsbedrifter som er nødvendig for videre forsvarlig drift av Trainee Telemark. Næringene i Telemark er i sterk vekst og Trainee Telemark skal tiltrekke seg de mest ambisiøse og kompetente hodene og gi dem en unik start på sin yrkeskarriere Sammenlignbare prosjekter Telemark og Vestfold er eneste fylker i landet uten regionale trainee-ordninger. I løpet av forstudien har prosjektkoordinator i 2013 hatt tett dialog med og høstet erfaringer fra Trainee Sør og Trainee Nedre Glomma. Felles for alle regionale traineeordninger har vært behovet for profilering og markedsføring i oppstartsfasen Konkurrenter Trainee Telemarks umiddelbare konkurrenter er bedriftenes egne interne traineeordninger. En fremgangsmåte som i liten grad bidrar til å skape et positivt bilde av regionen. Videre vil øvrige konkurrenter blant annet være andre regionale traineeordninger og andre regioner som er i sterk utvikling innen kompetansekrevende næring. Derfor vil prosjektet profilering og rekruttering ha stor betydning for fremdrift og suksess når det gjelder Trainee Telemark.. Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 9 av 15

87 Telemark fylkeskommune Økonomiske gevinster Formålet er å skape et samarbeid i mellom aktører i regionen for å tiltrekke seg attraktive nyutdannede. Prosjektet har ikke som formål å gi økonomiske gevinster ut over å forbedre rekrutteringsmulighetene av medlemsbedrifter og gode trainee kandidater. Effekten vil være et bedre bedriftssamarbeid for å rekruttere de beste til regionen Kvalitative samfunnsøkonomiske gevinster Målet med Trainee Telemark generelt og Profilering og rekruttering spesielt er å styrke Telemarks konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt. Næringen i Telemark er i sterk vekst og Profilering og rekruttering skal bidra til at regionen og næringen tiltrekker seg de mest ambisiøse og kompetente hodene og gir dem en unik start på sin yrkeskarriere. Det vesentlige for Profilering og rekrutteringen blir å synliggjøre overfor bedriftene den kraft som ligger i et felles strategisk fremstøt. Trainee Sør og deres medlemsbedrifter kan utelukkende vise til positiv gevinst, både i et samfunnsperspektiv og for de enkelte medlemsbedrifter. (Presentasjonen av Trainee Sør v/ Anna Gunningberg, vedlegg 4 side 8) Resultat mål for Trainee Telemark: 80 % av trainee ene bosetter seg i Telemark etter endt traineeperiode. Mål og påstander understøttes blant annet av; 1. Bosettingsvirkninger av regionale trainee-program, Malin Dahle, Gro Marit Grimsrud, 2011, Vedlegg Risikopunkter Risikoen for Profilering og rekruttering er Risikoen i prosjektet er om man får nok interesse for å ta ordningen i bruk i næringslivet. Trainee Telemark ordningen vil være en skalerbar ordning der man benytter prosjektleder ressurs etter etterspørsel fra bedriftene. Det må være et minimum av interesse for å forsvare ha en prosjektleder/dagligleder i virksomhet. Dersom ordningen gir gode resultater vil det være ønskelig å få en ressurs på fulltid Hvor bør prosjektet forankres Prosjektet Profilering og rekruttering er forankret i Trainee Telemark og foreningens medlemmer. Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 10 av 15

88 Telemark fylkeskommune Prosjektet «Profilering og Rekruttering» skal markedsføre Telemark som arbeids- og bosted. Dette må gjøres i tett samarbeid med andre parter som også aktivt markedsfører Telemark: Invest-in-Telemark Telemark Offshore og andre bedriftsnettverk NHO / LO Høgskolen i Telemark Vekst i Grenland IKS Per dato er følgende bedrifter medlemmer i Trainee Telemark: EFD INDUCTION ERNST & YOUNG EVRY HERØYA INDUSTRIPARK HØGSKOLEN I TELEMARK INEOS PORSGRUNN KOMMUNE SKAGERAK ENERGI SPAREBANK1 TELEMARK STATENS VEGVESEN TELEMARK FYLKESKOMMUNE VIKEN FIBER 3.7. Hvordan skal prosjektet gjennomføres Prosjektet gjennomføres ved at prosjektleder og senere daglig leder for Trainee Telemark har ansvar for gjennomføring av prosjektet «Profilering og Rekruttering» i løpet av perioden februar 2014 til mai Prosjektleder har ansvar for å gjennomføre prosjektet med alle nødvendige oppgaver. Noen av oppgavene vil løses ved at det kjøpes inn tjenester fra eksterne leverandører. Oppgaven til prosjektleder vil være todelt: 1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå sammen om å profilere Telemark som arbeids- og bosted. 2. I samarbeid med bedriftene, bygge opp kanaler for å profilere Telemark med tanke på rekruttering av de beste kandidatene. Dette innebærer spisset markedsføring mot aktuelle utdanningsinstitusjoner og møteplasser for målgruppen Overordnet tidsplan og milepæler Prosjektets varighet: februar 2014 mai 2015 Det er prosjektleder / daglig leders ansvar å utnytte pilotprosjektperioden til å legge grunnlag for varig drift av Trainee Telemark basert på finansiering gjennom medlemskap og bedriftenes bestilling av traineer. Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 11 av 15

89 Telemark fylkeskommune Det er i forstudien og ved erfaringsoverføring fra Trainee Sør lagt opp til at Trainee Telemark raskest mulig skal utvikle seg til ordinær drift, det vil si at Trainee Telemark blir selvfinansierende. Styrets oppgave i pilotprosjektet er å sikre at nødvendig fremdrift skjer og bidra til å føre økonomisk kontroll med midlene i prosjektet. I tillegg skal styringsgruppen bidra til å sikre at nødvendige driftsrutiner blir etablert. 4. DRIFTSFASEN 4.1. Hvem skal ha ansvaret for den fremtidige driften Etter endt prosjekt skal er målet at rekrutteringen av både medlemsbedrifter og trainee kandidater har vært stor nok til Trainee Telemark kan drives videre med innsats fra medlemsbedriftene. Det er naturlig at medlemsbedriftene tar et overordnet ansvar for å styre organisasjonens videre utvikling Fremtidige driftsresultater/budsjetter Profilering og rekruttering er et kortvarig prosjekt som skal bidra til en god og raskere etablering av Trainee Telemark. Trainee Telemark har som målsetning å bli selvfinansierende gjennom medlemskap og leveranse av traineer til bedriftene. 5. SAMARBEID MED ANDRE 5.1. Vil andre ha nytte av prosjektet Profilering og rekruttering vil bidra til økt fokus på Telemark som et alternativ og det vil ha stor effekt for profilering av allerede deltakende bedrifter. Indirekte vil det ha en effekt på bedrifter som enda ikke er en del av Trainee Telemark Er det opprettet samarbeid med andre I forhold til etableringen av Profilering og rekruttering og videre drift av Trainee Telemark er det opprettet samarbeid flere faginstitusjoner og relevante nettverk, blant annet; Høgskolen Telemark, Telemark Fylkeskommune, Vekst i Grenland, Trainee Sør m.fl. Det er allerede opprettet samarbeid om mottakelse og oppfølging av Trainee-kandidater i flere bedrifter i Telemark, blant annet; Ineos, EFD Induction, Evry, Porsgrunn Kommune, Statens Vegvesen, Skagerak Energi, Viken fiber, Sparebank1 Telemark, EY, m.fl. For å oppnå tilstrekkelig soliditet i den videre driften er det likevel nødvendig å rekruttere flere medlemsbedrifter og å utvikle et bredere nettverk mot utdanningsmiljøer der det er talenter som har interesse av finne sin fremtidige arbeidsplass i Telemark. Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 12 av 15

90 Telemark fylkeskommune For å kvalitetssikre trainee kandidater er det etablert samarbeid med et rekrutteringsbyrå som har relevant erfaring fra blant annet rekruttering til Trainee Sør. Det er på sikt ønskelig å etablere samarbeid med tilsvarende byrå i Telemark for å sikre bedre kjennskap til lokalt næringsliv. For videre oppfølging av trainee kandidater har Høgskolen i Telemark utarbeidet en beskrivelse av Mentorskap i Trainee Telemark (vedlegg 5) 6. BUDSJETT FINANSIERING DRIFT 6.1. Budsjett Budsjett for prosjektet «Profilering og Rekruttering» er basert på at det søkes om midler fra TUF til å gjennomføre en ekstra innsats for å få Trainee Telemark over i en stabil drift. KOSTNADER 2014 Rekruttering av bedrifter - prosjektleder Profilering Sum kostnader Finansieringsplan INNTEKTER 2014 Tilskudd Telemark utviklingsfond SUM INNTEKTER Driftsbudsjetter Det legges ved driftsbudsjett for 2014 som er basert på et mål om en drift i balanse i løpet av Det forutsettes da at det er nok bedrifter som vil ta ordningen i bruk og rekruttere traineer til sin virksomhet. INNTEKTER 2014 Rekrutteringsbidrag Administrasjonsbidrag Trainee leie-inntekter Egenandel arrangementer/reiser Medlemskontigent forening Tilskudd SUM INNTEKTER KOSTNADER 2014 Lønn trainee Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 13 av 15

91 Telemark fylkeskommune Innleid prosjektleder (20% 2013, 50% 2014) Husvære - Div. innleide tjenester, regnskap, revisor - Annonsering Andre honorar-kostnader (konsulenthjelp, info-møte, etc.) Honorar rekrutteringstjenester Profilering Mentor-ordning Reisekostnader (ansatte og trainee) Telefon, data, web Etableringskostnader - Samlinger Studietur - Design, Profilering (logo, presentasjonsdesign, web design) Diverse Sum kostnader RESULTAT FORANKRING MOT FORMÅLET TIL TUF 7.1. Hovedformålet til Telemark Utviklingsfond Fondet skal være et virkemiddel for å skape og underbygge en positiv befolkningsutvikling og næringsutvikling i alle deler av Telemark Fylke. Fondet skal primært nyttes til realisering av målsettinger i regionale planstrategier for Telemark fylke og tilhørende regionale planer. Fondet skal bygge opp under: Plan for bærekraftig Telemark, vedtatt i fylkestinget FOU strategi for Telemark, vedtatt i fylkestinget Regional plan for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for reiseliv Strategiplan for idrett og friluftsliv Andre planer/strategier vedtatt av fylkestinget Regionale eller lokale planer som bygger opp under fondets formål Fondet skal særlig støtte utviklingstiltak i næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang Prosjekt tiltaket i forhold til formålet Profilering og rekruttering av Trainee Telemark er et tiltak som er direkte i tråd med og støtter opp under målsettingene i de regionale planene: Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 14 av 15

92 Telemark fylkeskommune Prosjektet vil styrke regional samhandling for rekruttering av høyt utdannede til regionen. Profilering og rekruttering vil understøtte arbeidet for at Telemark blir attraktiv som bosted, bedriftssted og besøkssted. Profilering og rekruttering vil gjennom Trainee Telemark bidra til målsettingen om økt bosetting i Telemark. Telemark fylkeskommune vil bidra til at Trainee Telemark får et regionalt perspektiv på rekruttering til Telemark slik at ordningen også vil fungere som støtte til næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang. Dette vil vi gjøre gjennom å kople Trainee Telemark inn i en helhetlig regional satsning der næringshager, inkubatorer og andre næringsutviklingstiltak som Invest-in-Telemark og Telemark Offshore samspiller i den regionale utviklingen. Trainee Telemark Søknad om støtte til TUF Side 15 av 15

93 Grenland Energy AS er en nyetablert teknologibedrift som holder til i Herøya Industripark. Bedriften skal utvikle, produsere og markedsføre store lithium-ione baserte batterisystemer for bruk innen maritim sektor og offshore. Dette er et marked hvor det forventes betydelig vekst de kommende årene, og etableringen har dermed et stort potensiale for etablering av lokale industriarbeidsplasser. Se ellers vedlagte bedriftspresentasjon. Grenland Energy AS er som første bedrift opptatt i den nye industriinkubatoren på Herøya, noe som gir tilgang til et omfattende kompetansemiljø relatert til etablering og industrialisering. I slutten av november leveres første versjon av bedriftens egenutviklede batterisystem til ABB Marine. For å spre budskapet om etableringen og produktene våre mot et større marked, ønsker vi å delta på en fagmesse i Amsterdam i juni neste år: Dette er en messe hvor vi vil få anledning til å studere konkurrenter, treffe kunder og å profilere Grenland og Telemark som et område i Norge med høyt fokus på miljøteknologi og indusialisering. Vi søker derfor Telemark Utviklingsfond om kr ,- i støtte til deltagelse på messen. Skulle det være spørsmål til søknaden er det bare å ta kontakt. Mvh Peder Thysted Fra: Peder Thysted [mailto:peder.thysted@grenlandenergy.com] Sendt: 11. november :55 Til: Terje Bakka Kopi: Roman Stoiber Emne: SØKNAD OM STØTTE TIL PROFILERING Hei, Beklager, vi glemte budsjettet. Her kommer det: Type utgift Kostnad Reisekostnader (flybilett, hotell etc.) kr Frakt av materiell kr Produksjon av demojigg kr Produksjon av messestand og messemateriell kr Innkjøp av messemateriell, trykking etc. kr Innkjøp av bevertning/giveaways til messe kr Sum kostnader kr Finansiering: Grenland Energy AS kr

94 Telemark Utviklingsfond kr Sum finansiering: kr Mvh Peder

95 Selskapspresentasjon Skien,

96 Selskapets Formål Grenland Energy skal: utvikle, tilpasse og selge store Li-Ion batteripakker for maritime/offshore applikasjoner drive konsulentvirksomhet innenfor denne og tilstøtende bransjer. Vi vil være unike på kosteffektive og skreddersydde Li-Ion batteriløsninger i første omgang i Norge og deretter globalt. GrenlandEnergy 2013 GrenlandEnergy Confidential and Proprietary

97 Om Gründere Roman Stoiber, Daglig leder: Roman Stoiber har en Dipl.-Ing. (FH) i anvendt fysikk og har jobbet 10 år hos BMW Group i München, hvor han fikk bred kunnskap om system engineering, integrering og testing. Hans viktigste prosjekter har vært knyttet til utvikling av motorstyringsenheter. Han har også vært testleder for fremtidens elektriske BMW drivlinjer. Han er også ISTQB-sertifisert tester. Roman har nylig gjennomført tilleggsutdanning i forretningsutvikling ved BI i Oslo. Lars Ole Valøen, Teknisk leder: Lars Ole Valøen har en PhD i elektrokjemi, batterier. Etter et par år hvor han kombinerte akademisk forskning og ekstern rådgivning innenfor feltet elektrokjemisk energi konvertering, ble han ansatt i E-One Moli Energy, Vancouver, Canada. Etter å ha vært en del av produktutviklingsteamet i Moli i mer enn 5 år, flyttet han til Norge i slutten av 2007 for å delta i, og senere bli teknisk leder for EV batteri systemutvikling hos Miljøbil Grenland AS i Porsgrunn. Peder Thysted, Prosjektleder: Peder Thysted har en bachelorgrad i maskinteknikk, og har variert erfaring fra ulike mekaniske industribedrifter samt bilbransjens ettermarked. Kvalitetsadministrasjon har vært et sentralt ansvar i det meste av hans karriere, og han har tatt flere selskaper gjennom ISO 9000 sertifisering. Han var prosjektleder for utviklingen av Miljøbil Grenlands satsing på maritime batteriapplikasjoner. GrenlandEnergy Lars Brisendal, Mekanisk Ingeniør: Lars Brisendal har en Master i Automotive Engineering fra Oxford Brookes University i England. Han har bakgrunn som mekanisk ingeniør hos Miljøbil Grenland AS hvor han var involvert i både ingeniør-og prosjektadministrative oppgaver. Han er ansvarlig for maskinteknikk og leverandør-soursing av batterideler og komponenter, styrkeberegninger, simulering, sammenføyningsmetoder og termisk analyse. Han har en distinkt hands-on holdning og et øye for praktiske løsninger. For tiden arbeider han på de mekaniske aspekter av ulike modulære maritime batteri konsepter GrenlandEnergy Confidential and Proprietary

98 Selskapets Historie November 2012: Grenland Energy AS ble etablert av de fire Gründere Ny Støttespiller: Herøya Industripark Desember 2012: Ny Kunde: DNV/Transnova Ny Støttespiller: Vekst i Grenland Januar/Februar 2013: Ny Kunde: ELTEK Ny Kunde: BELLONA Støttespiller: Vekst i Grenland Mars 2013: Ny Støttespiller: Innovasjon Norge April 2013: Anbudskonkurranse for Batteriprosjekt (ABB) Mai 2013: Ny Kunde: ABB IFU kontrakt sammen med ABB og Innovasjon Norge Juni/Juli 2013: Strategiske møter med nøkkelleverandører og potensielle partnere Ny Støttespiller: MAROFF/Forskningsrådet Leie av Produksjonslokaler i Forskningsparken August 2013: Ny Kunde: Devotek Ny Støttespiller: Proventia Kunder Støttespillere GrenlandEnergy 2013 GrenlandEnergy Confidential and Proprietary

99 Produkter og Markedssegmenter HØY EFFEKT applikasjoner - Offshore installasjoner for oljeboring - Hybride fremdriftssystemer - Power backup (maritimt og stasjonært) Eksempel: Batteribank i offshore installasjon Høy effekt i kort tid med minst mulig plass og vekt. HØY ENERGI applikasjoner - Elektriske og hybride fremdriftssystemer - Energi backup (maritimt og stasjonært) Eksempel: Elektrisk ferge Mest mulig energi med minst mulig plass og vekt. SPESIELLE applikasjoner - Alle slags utfordrende miljø (f.eks. subsea, høye temperaturer etc.) - Alle applikasjoner med esktraordinære krav til batterisystemer Eksempel: Batteribank for undervannsinstallasjon GrenlandEnergy Leverandøruavhengige og skreddersydde løsninger 2013 GrenlandEnergy Confidential and Proprietary

100 Produkter, prosjekter og partnere Forhandleravtale om Generasjon 2 produkter. Produktrettighetene er hos GE. Planlagt demonstrasjonsprosjekt «MS DIKKON» Leveranse av et testsystem i samarbeid med SINTEF/Marintek. IFU kontrakt. Avtale om samarbeid i elektrifiseringsprosjekt og kjøp av HW. Generasjon 1 MHP BC «Delphinus» Generasjon 2 MHE AG MHP BC MHE D Generasjon 3 MHE03 «HG modul» MHP03 «HG modul» IFU kontrakt Oslofjordfondet: Analyse av driftsprofiler og loggesystem MAROFF: Utvikling av maritim Li-Ion batterimodul Inkubatorordning, finansering av utviklingsfasen etc. Prosjektstøtte «SELFA» og «DIKKON» GrenlandEnergy 2013 GrenlandEnergy Confidential and Proprietary

101 Generasjon 2 Demonstratorprosjekt MS Dikkon Leirskolebåt som kan også chartres privat Retrofit av hybridelektrisk drivlinje Tilgjengelig for kunderepresentasjon Utslippsfri og lydløs sjøtransport av elever og betalende gjester Miljø- og teknologiprofilering av Grenlandsregionen «Flytende demonstrator» og referanseprosjekt Synergier Drivlinjekomponenter Batterisystem Datalogging og driftsdata Kompetanseområder Kystnær applikasjon Posisjonering av partnere SELFA Speedsjark En av Norges største fiskebåtverft Målsettingen er å få frem en hybridelektrisk demobåt Relevant for alt innenfor kystnær traffik og økonomisk lønnsomt fiskeri «Innertier» for noen av Norges viktigste kjernebransjer: Miljøvennlig fiskeri Teknologisk avansert båtbygging Bruk av fornybare energikilder Prosjektpartnere: Porsgrunn Kommune Grenland Energy Transnova Prosjektpartnere: SELFA Arctic Grenland Energy Transnova GrenlandEnergy 2013 GrenlandEnergy Confidential and Proprietary

102 Relevante aktiviteter og prosjekter vi trenger støtte til Generasjon 2 demonstrasjonsprosjekt «MS DIKKON» Komplett budsjett med Transnovastøtte: 3,08 MNOK Finanseringsgap er egeninnsats, tilsvarende 600 knok Profilering av Grenland Energy som teknologibedrift i Telemark Messe «Electric & Hybrid Marine World» i Amsterdam, ca. 150 knok Forprosjekt om elektrisk personferge i Grenland Avlasting av landeveier, potensiell del av «Bypakke Grenland» Identifiser behov og mulige løsninger GrenlandEnergy 2013 GrenlandEnergy Confidential and Proprietary

103 Thank you! Grenland Energy AS