Prinsipper. struktur. Høringsu tkast av

Transkript

1 Prinsipper overordnet struktur for politisk Høringsu tkast av Fellesnemnda for nye Asker

2 1. Innledning Premisser for organisering nedfelt i intensjonsavtalen Fellesnemndas forslag til hovedmodell Valg av utvalgsmodell eller komitemodell Nærmere om utvalgsmodellen Nærmere om kommunestyrekomitemodellen Fellesnemndas konklusjon Lovpålagte organ utenfor hovedstrukturen Gjennomgående representasjon Behandling av saker etter plan og bygningsloven Møtestruktur, frikjøp mv

3 1. Innled ning Fellesnemnda legger frem for kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker høringsutkast med forslag til prinsipper for overordnet politisk struktur for nye Asker. Etter at kommunestyrene i de tre kommunene har behandlet saken, vil fellesnemnda få saken til ny b ehandling, slik at nemnda kan konkludere. Etter blir Asker trolig landets 7. største kommune. På grunn av størrelsen og kompleksiteten er det åpenbart behov for underutvalg under kommunestyret. De tre kommunene er hver for seg organisert med uli ke utvalg og komiteer også i dag. Politiske utvalg og komiteer under kommunestyret er ikke obligatorisk, jf. kommuneloven. Begrunnelsen for å ha utvalg og/eller komiteer er: Behov for arbeidsdeling og spesialisering for de folkevalgte Mulighet for bred og dyp deltakelse i pågående politiske beslutningsprosesser Behov for raskere og grundigere behandling på spesifikke områder Fellesnemndas høringsutkast gjelder bare hovedstrukturen i den nye kommunen. Det vil bli opprettet e t politisk arbeids utvalg som s kal jobbe videre med politi sk organi s ering, basert på den v edtatte ho v edstrukturen. Arbeids utvalget s kal blant annet utrede følgende forhold: Byggesaksbehandlingen Reglementer, herunder godtgjøringsreglement Nærdemokratiske ordninger Innbyggermedvirkning Digitale løsninger 2. Premisser f o r organisering nedfelt i intensjonsavtalen I intensjonsavtalen de tre kommunene inngikk er det gitt no e n premisser for politisk organisering nedfelt i avtalens punkt 4. Fellesnemndas høringsutkast tar utgangspunkt i disse føringene. Den nye kommunen skal styres etter formannskapsmodellen Kommunestyret skal ha 55 og formannskapet skal ha 13 medlemmer Fellesnemnda skal innstille overfor konstituerende kommunestyre en modell for politisk organisering og ansvarsforhol d for den nye kommunen hvor følgende fastsettes: Ansvarsforhold Antall komiteer/hovedutvalg/oppgaveutvalg Lovpålagte og andre råd og utvalg Ordninger for nærdemokrati og deltakerdemokrati 3

4 3. Fellesnemndas forslag til hoved modell Fellesnemnda foreslår en ho vedmodell med fire faste utvalg, foruten formannskapet. To av hovedutvalgene får ansvaret for driftsrelaterte oppgaver, mens de to andre får ansvaret for mer utviklingsorienterte oppgaver. Formannskapet får ansvaret for forvaltning, herunder økonomi og arealforvaltning. Formannskapet blir også planutvalg etter plan og bygningsloven 3 3. Fellesnemnda foreslår dessuten at forvaltningsoppgaver innen eiendom og eierskap til kommunens selskaper samt ansvaret for næring legges til formannskapet. Intensjons avtalen har som målsetting at den nye kommunen skal ha en rasjonell, effektiv og likeverdig tjenesteproduksjon. De to «driftsutvalgene» får ansvaret for hhv helse/sosial/omsorg og oppvekst/undervisning/kunnskap. Disse to utvalgene får dermed ansvaret for h ver sin del av den mest kostnadskrevende og arbeidsintensive kommunale tjenesteproduksjonen. I følge intensjonsavtalen er det en viktig målsetting for den nye kommunen å stimulere til frivillig arbeid. Det ene «utviklingsutvalget» får ansvaret for samfunnsutviklingen innen frivillighet, kultur, idrett, folkehelse mm. Felles for disse områdene er at kommunens rolle først og fremst er å legge til rette for og bidra til mangfold, engasjement og aktivitet ute blant kommunens innbyggere. Dette gjelder in nenfor områder som frivillig arbeid, idrett og friluftsliv, kulturliv, nærsentre, bibliotek osv. Fellesnemnda foreslår at dette utvalget også får ansvaret for de nærdemokratiske ordninge ne som skal etableres ute i lokalsamfunnet. I følge intensjonsavtale n skal kommunen ha en offensiv klima og miljøpolitikk, og den skal tilrettelegge for det grønne skiftet. Det andre «utvik lingsutvalget» får ansvaret for samfunnsutviklingen i et mer langsiktig perspektiv, på områder der kommunens rolle først og fremst er å etabler e, drifte og utvikle nødvendig felles infrastruktur som vann, avløp, kommunal e veier, havner mm. Dette utvalget får også ansvaret for politikkutforming innen viktige område r som klima og miljø. Fellesnemnda forutsetter at alle de faste utvalgene f år delegert myndighet til å treffe vedtak og ta beslutning i enkeltsaker. Likeledes forutsettes det at de innenfor sitt ansvarsområde kan inns tille direkte til kommunestyret. Alternativet er at hovedutvalgenes innstilling skal gå via formannskapet. Fellesn emnda vil ikke anbefale en slik løsning. 4

5 FELLESN EM N DAS FORSLAG POLITISK H OVEDSTRUKTUR Kommunestyre 55 medlemmer Formannskap 13 medlemmer Utvalg for helse / sosial / omsorg XX medlemmer Utvalg for oppvekst / undervisning/ kunnskap XX medlemmer Utvalg for kultur/ idrett/frivillighet XX medlemmer Utvalg for klima/ miljø/tekniske tjenester XX medlemmer Nærdemokratiordninger Forslag til ansvarsområder Forslag til ansvarsområder økonomiforvaltning pla n forvaltning eiendomsforvaltning eierstyring strategi næring/klima samfunnssikkerhet beredskap samferdsel institusjoner omsorgsboliger hjemmetjenester rus/psykiatri helsetjenester NAV Forslag til ansvarsområder skoler barnehager barnevern voksenopplæring Forslag til ansvarsområder kultur vann og avløp idrett renovasjon friluftsliv veier frivillighet landbruk/skogbruk folkehelse havne r /strender bibliotek klima nærdemokratiordninger miljø Forslag til ansvarsområder Pilene viser delegering av myndighet og innstillingsrett. Navnene på hovedutvalgene er kun foreløpige arbeidstitler. Opplistingen av ansvarsområder under hvert utvalg er ikke endelig. Byggesaksbehandling skal utredes nærmere. Nærdemokratiordningen skal utredes nærmere av politisk arbeidsutvalg, jf. intensjonsavtalen. Utvalg for kultur/idrett/frivillighet får et særskilt ansvar for nærdemokrati, men det forutsettes at ordningen kan gjelde hele kommunens virksomhet. 4. Valg av utval gsmodell eller komite modell Nærmere om u tvalg smodellen Kommune r kan velge å opprette faste utvalg (jf. utkast til ny kommunelov 5 5). Utvalgene kan inndeles etter ulike prinsipper : formål (tjenestetype /sektor ) oppvekst, helse og omsorg, kultur, teknisk sektor funksjoner (kommunale oppgaver) f orvaltni ng soppgaver, driftsoppgaver, utviklingsoppgaver g eografi (kommunedelsutvalg) Kommunestyret kan tildele utvalgene ulik myndighet: 5

6 Vedtaksmyndighet Innstillingsrett Utredningsoppgaver i enkelte saker Behandling av saker i utvalg med beslutningsmyndighet ombudselementet i politikerrollen. støtter opp under Nærmere om k ommunestyrekomite modellen Kommune r kan også velge å opprette kommunestyrekomitéer (jf. utkast til ny kommunelov 5 7). Komiteene kan inndeles etter ulike prinsipper, på samme måte som utvalg. Komiteene er saksforberedende organ for kommunestyret, og innstillinger overfor kommunestyret. Komiteer kan ikke gis vedtaksmyndighet; de kan ikke ferdigbehandle og avgjøre saker. Saksforbereden de komiteer uten beslutningsmyndighet strategiske og styrende element i politikerrollen. støtter opp under det Fellesnemndas konklusjon Fellesnemnd a har diskutert fordeler og ulemper med henholdsvis komite og utvalgsmodellen. F ellesnemnda har konk l ud ert med at den nye kommunen bør organiseres med faste utvalg (hovedutvalg). Fellesnemnda har lagt mest vekt på følgende moment: Alle faste kommunestyremedlemmer beslutningsmyndighet skal være sikret plass i et organ med Fellesnemnda har også lagt vekt på at utvalgsmodellen er noe mer fleksibel enn komitemodellen. Dette gir økt mulighet til å sikre en sammensetning i hvert enkelt organ som tar hensyn til ulike faktorer som geografi, kjønn, partitilhørighet, kompetanse osv. Dette anses å være særlig aktuelt i d en første valgperioden. Fellesnemnda ser følgende utfordringer med utvalgsmodellen: Behovet for k oordinering og styring A nsvars avklaring mellom organer med beslutningsmyndighet 5. Lovpålagte organ utenfor hovedstrukturen I tillegg til hovedstrukturen for organi s eringen av det politiske arbeidet, skal n ye Asker også ha ulike lovpålagte folkevalgte organer, herunder: 6

7 Kontrollutvalg Partssammensatt utvalg (PSU) Klageutvalg Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsråd e.l. (lovforslag på h øring) Valgstyre Fellesnemnda har foreløpig ikke diskutert hvordan sammensetningen av disse andre organe ne skal være. Fordeling av verv i ulike lovpålagte og ikke lovpålagte folkevalgte organer utenom den overordnede hovedstrukturen må b ehandles på et sen ere tidspunkt, og etter at de t oppnevnte arbeids utvalget har avgitt sin innstilling. 6. Gjennomgående representasjon Gjennomgående representasjon innebærer at det er kommunestyrets medlemmer som oppnevnes til utvalg og komiteer, og g jerne slik at samtlige rep resentanter engasjeres i et av underutvalgene. Ved valg av komitemodellen gjelder gjennomgående representasjon fullt ut. Alle kommunestyrets medlemmer skal deles inn i komiteer, med unntak av ordfører og medlemmer av kontrollutvalget. Det er dessuten kun k ommunestyrets medlemmer som kan sitte i kommunestyrekomiteer. Ved valg av utvalgsmodellen står kommunen fritt i spørsmålet om gjennomgående representasjon. Gjennomgående representasjon legger forholdene til rette for bedre samordning og helhetsstyring. På den andre siden gir gjennomgående representasjon maktkonsentrasjon. Det kan også gi utfordringer for de partiene som er for små til å bli representert i a lle hoved utvalg. Fellesnemnda har foreløpig konkludert med at gjennomgående representasjon bør være et førende prinsipp for utvalgsstrukturen. Alle kommunestyremedlemmer (med unntak av medlemmer av kontrollutvalget) skal være sikret, og må være villig til å påta seg, et verv i ett av under utvalgene i hovedstrukturen. Fellesnemnda mener likevel det er grunn til å holde muligheten åpen for at også enkelte andre folkevalgte kan benyttes. Dette bør forbeholdes de tilfellene der dette er hensiktsmessig av hensyn til organets samlede sammensetning mh t kjønn, geografi, partitilhørighet mm. Flere kommuner v elger å la enkelte folkevalgte sitte både som medlem i formannskapet, og som leder av et hoved utvalg. Fellesnemnda har foreløpig ikke konkludert med om dette bør være et prinsipp i den nye kommunen. Fellesnemnda har derfor ikke lagt inn i sitt forslag til hovedstruktur hvor mange medlemmer det skal være i hvert av de foreslåtte underutvalgene. 7

8 7. Behandling av saker etter plan og bygningsloven Fellesnemnda legger fr a m forslag til utvalgsmodell ut en eget bygningsråd/planutvalg, etter å ha vurdert særskilt hvor vidt den nye kommunen skal ha et eget organ for behandling av saker etter plan og bygningsloven. Et slikt organ har ikke vært lovpålagt etter at plan og bygningsloven (pbl) ble endret i Mange kommuner velger derfor å la f ormannskapet fylle rollen s om planutvalg. Etter plan og bygningsloven er det kommunestyret selv som skal lede den kommunale planleggingen og sørge for at plan og bygningsloven følges i kommunen. Kommunestyret vedtar selv kommunal planstrategi, kommuneplanen og reguleringsplaner. De fleste kommun er delegerer enten til formannskapet eller til særskilt planutvalg å innstille overfor kommunestyret i d isse s akene. Etter at de nye dispensasjonsreglene i p lan og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009, ble kommunens mulighet til, på fritt grunnlag, å dispensere fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan og bygningsloven i enkeltsaker redusert. Samtidig ble fylkesmannen som klageinstans gitt økt mulighet til å overprøve dispensasjoner som er innvilget av kommunen, også der dispensasjonen er g itt av et folkevalgt organ. Blant annet s om en konsekvens av dette har f lere kommuner etablert en praksis der alle, eller stadig flere, klager over enkeltvedtak ( også dispensasjoner ), sendes direkte til klagebehandling hos fylkesmannen, uten forutgående politisk behandling i kommunen. Fellesnemnda ser fordelen av at formannskapet gis e t samlet ansvar for all e plansaker som behandles etter plan og bygningsloven. Dette gjelder ikke bare den overordnede kommuneplanens arealdel, men også kommunedelplaner og juridisk bindende regulering splaner (områdereguleringer og detaljreguleringer). Fellesnemnda har lagt vekt på muligheten dette gir for økt styringskraft for formannskapets medlemme r. Dette bi dra r til at den folkevalgte styringen forsterkes, slik intensjonsavtalen legger opp til. Det er også lagt vekt på at mange areal planer har e n ikke ubetydelig økonomisk side som b ør ivaretas av formannskapet, som har et lovpålagt ansvar for kommu nens samlede økonomi. Fellesnemnda mener det fortsatt kan være behov for politisk behandling av enkelte typer klage r på enkeltvedtak, før klagen oversendes fylkesmannen til endelig behandling. Innbyggerne i alle tre kommunene er vant til å få sine klage sak e r behandlet politisk. Dersom man velger en hovedstruktur uten eget bygningsråd, er det en mulighet at formannskapet behandle r disse klagesakene. Dette er en modell som blant Trondheim kommune har valgt. ( Formannskapets settes som bygningsråd når disse sa ke ne behandles). Eventuelt kan det opprettes et særskilt klage utvalg som behandler og treffer vedtak i klagesaker. Utvalget kan gjennomføre befaringer som del av sin virksomhet. Dette spørsmålet må ivaretas i forbindelse med at den nye kommunens delegeringsreglement utarbeides og vedtas. Fellesnemnda ser noen ulemper med ikke å ha et særskilt utvalg som behandler klagesaker. Det kan oppfattes som om de folkeval gtes ombudsrolle i disse sake ne svekkes. 8

9 8. Møtestruktur, frikjøp mv Den hovedstrukturen fellesnemnda foreslår har konsekvenser for den totale arbeidsbelastningen for formannskapets medlemmer. Arbeidsbelastningen blir enda større dersom enkelte politikere både skal sitte som medlem av formannskapet og som leder for ett av de andre utvalgene i hovedstrukturen. Modellen forutsetter derfor at hele eller deler av formannskapet går fra å være fritidspolitikere til å bli deltidspolitikere. Ordfører forutsettes å være heltidspolitiker, slik tilfellet er i alle de tre kommunene i dag. I forslag til ny kommunelov 8 6 er det foreslått en ny bestemmelse om godtgjøring ved såkalt frikjøp. Frikjøp innebærer at en folkevalgt tar seg fri helt eller delvis fra sitt ordinære arbeid for å ivareta sine folkevalgt e verv. F olkevalgte som frikjøpes får én total fa st godtgjøring som både skal dekke tapt inntekt samt fast og variabel arbeidsgodtgjøring (møtegodtgjøring). Den faste godtgjøringen ved frikjøp er uavhengig av den enkeltes inntekt i stillingen man frikjøpes fra. Frikjøp er en praktisk og utbredt praksis o gså i dag, selv om den ikke er hjemlet i nåværende kommunelov. Formannskapets og de andre utvalgenes arbeidsbelastning, møtestruktur, møtetidspunkt, godtgjøring mm er forhold som må utredes nærmere av det arbeidsutvalget som skal opprettes. 9