Strategisk støykartlegging Sandnes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk støykartlegging Sandnes"

Transkript

1 Rapport 2012 Strategisk støykartlegging Sandnes Forurensningsforskriftens kapittel 5 - støysituasjon for år 2011

2 Strategisk støykartlegging etter Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy for storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Bakgrunn Nytt kapittel 5 om støy i forskrift om begrensing av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft fra Forskriften omfatter blant annet en implementering av EUs rammedirektiv for støy (direktiv 2002/49/EF) i norsk lovgivning, som innebærer at det må kartlegges utendørs støy for større byområder og for større veier/jernbaner. Den omfatter også en videreføring av bestemmelser om innendørs støy i tidligere forskrift om grenseverdier for støy. Formålet med denne støykartlegging er å fremme menneskers helse og trivsel. Støykartleggingen skal forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering ved at det i etterkant skal utarbeides handlingsplaner og videre gjennomføres støyreduserende tiltak Kravet til kartlegging innebærer at alle storbyområdene i Norge skal kartlegge utendørsstøy som forårsakes av veitrafikk, jernbanetrafikk, flytrafikk, havne- og industristøy. Prosjekt For å møte dette kravet er det i storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg i 2011 etablert en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes,Sola og Randaberg samt representanter fra Fylkesmannen, Statens Vegvesen region vest, Jernbaneverket, Avinor, Stavanger Havn og Sandnes Havn.. Prosjektet ledes av Stavanger kommune. Denne rapporten er en delrapport fra Sandnes kommune som senere skal sys sammen med de øvrige rapporter fra vårt storbyområde. Prosjektet har ansvaret for å kvalitetssikre og koordinere utendørs støykartlegging og handlingsplaner, samt rapportere til oppdragsgiver Klif og Fylkesmannen i Rogaland. De enkelte anleggseiere er ansvarlig for støykartlegging av sine anlegg. Klif videresender rapportering og data fra vårt storbyområde til EU-kommisjonen. Støykartlegging Foreliggende rapport dokumenterer og viser resultatene av utendørs støykartlegging i Sandnes, i henhold til forskriften. Støykartleggingen er gjort ved hjelp av beregningsmodeller. I rapporten er det vist støykart og statistikk for støybelastning fra vei, bane og havneområder i Sandnes. Støykartene viser gjennomsnittlig støy over døgnet (Lden) og om natten (Lnight) i høyde 4 meter over terreng. Det gjennomsnittlige støynivået over døgnet (Lden) er regnet ut etter en definisjon som innebærer at støy om kveld og natt vektes med henholdsvis +5dB og +10 db. Støykartleggingen bør anvendes med en viss forsiktighet, da kartleggingsresultatene er beheftet med en usikkerhet som brukeren bør være oppmerksom på. Det er særlig når støykartene brukes til støyvurderinger på detaljnivå, at brukeren må være klar over mulige feilkilder. Strategisk støykartlegging etter Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy i Sandnes kommune 2011

3 Minstekrav til støykartleggingen Minstekrav til den strategiske støykartleggingen er gitt i vedlegg 2 i forurensningsforskriftens kapitel 5 om støy. Strategisk støykartlegging skal brukes til følgene formål: - som grunnlag for opplysningene som skal oversendes EU-kommisjonen i samsvar med direktiv 2002/49/EF - som informasjonskilde for befolkningen - og som grunnlag for handlingsplaner Stavanger lufthavn Sola inngår ikke i støykartleggingen for Sandnes kommune men det legges ved eget beregningskart som viser deres støynivåer. Det er fastslått at IPPC-bedriftene ikke er kartleggingspliktige, jamfør rapport av Kilde Akustikk for Statens forurensningstilsyn. Nødvendige forenklinger og tilpasninger av kildedata og kartdata, samt begrensninger i programvare eller beregningsmetoder, er beskrevet i de neste kapitlene. Krav til opplysninger i støykart Støykartleggingen i Sandnes omfatter støynivåer ned til henholdsvis 55 db Lden og 50 db Lnight fra veier, jernbaner, sporveier og havner. Som minstekrav er det gitt at det skal lages støykart, separat for støy fra vei, jernbane, lufttrafikk og industrikilder. Hvert støykart skal gi opplysninger om: 1. Anslått antall personer som bor i boliger som er eksponert for støy på den mest støyutsatte fasaden beregnet som: L den i hvert av følgende db-intervaller: 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, >75 L night i hvert av følgende db-intervaller: 50-54, 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, >75 Herunder er det gitt at støynivåene skal beregnes 4 m over bakken. 2.Anslått antall boliger, skoler og sykehus i et bestemt område som ligger over de spesifikke støyverdiene 2. Det samlede areal (i km 2 ) av de områder som utsettes for L -verdier over henholdsvis 55, den 65 og 75 db for større veier, større jernbaner og større flyplasser. Krav til offentliggjøring Kartene og handlingsplanene skal offentliggjøres for allmennheten. Som minstekrav er det gitt at støykart skal offentliggjøres enten som tall i tabeller, tall i elektronisk form, eller med grafisk fremstilling. For informasjon til befolkningen kreves det at det skal gis ytterligere og mer detaljerte opplysninger i form av enten en grafisk framstilling, differansekart, eller beregninger i en annen høyde enn 4 meter hvor det er hensiktsmessig. For byområder skal det lages egne støykart for veitrafikkstøy, jernbanestøy, flystøy og industristøy, herunder havner. Ved grafisk fremstilling skal konturlinjene for 55, 60, 65, 70 og 75 db vises.

4 Støykart er til å begynne med utarbeidet som pdf-filer, senere er ambisjonen at en webbkartløsing skal erstatte disse statiske kartene. Det vil da bli mulighet i webkartløsningen til å søke på adressenivå i støykartet. Støykartleggingen bør anvendes med en viss forsiktighet, da kartleggingsresultatene er beheftet med en usikkerhet som brukeren bør være oppmerksom på. Det er særlig når støykartene brukes til støyvurderinger på detaljnivå, at brukeren må være klar over mulige feilkilder, den strategiske støykartleggingen i Sandnes kommune er først og fremst ment å gir en oversikt over støyproblemet. Oppfølging av kartleggingen På bakgrunn av kartleggingene skal det innen 30. juni 2013, være utarbeidet handlingsplaner med formål å redusere støyplagen. Friluftsetaten er ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene. Som en del av den samordnende handlingsplanen, skal Friluftsetaten og Plan- og bygningsetaten legge frem en oversikt over stille områder i Sandnes kommunes byområder. På grunn av korte tidsfrister, legges ambisjonsnivået i kartleggingen og handlingsplanene henimot minimumskravene i forskriften. 1.3 Samordning av strategisk støykartlegging og kartlegging av innendørs støyforhold Kartlegging etter de to delene av forurensningsforskriften har samme tidsfrist: Forurensningsforskriftens kapittel 5, avsnitt II om innendørs støynivå, kartlegging ned til Lp Aeq24h 35 db innendørs Forurensningsforskriftens kapittel 5, avsnitt III om strategisk støykartlegging, kartlegging av utendørs støy i større byområder og fra større samferdselsanlegg, ned til L den 55 db Utendørs støyberegninger i et område vil kunne gi nødvendig grunnlag for kartlegging av innendørs støyforhold. Kartlegging etter de to delene av forurensningsforskriften bør derfor samordnes. Ved å samordne kartlegging i henhold til forurensningsforskriftens kap.5 og utarbeidelse av støykart i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), med hjemmel i Plan- og bygningsloven, bør det kunne oppnås synergieffekter. Retningslinje T-1442 oppfordrer til utarbeidelse av støysonekart for alle kilder, med gule og røde støysoner basert på utendørs støynivå for ulike kilder. (For eksempel gul sone L 55 db den 65 db, og rød sone L 65+ for vegtrafikk). den Støysonekartene skal utarbeides på grunnlag av dagens støysituasjonen og en prognosesituasjon år fram i tiden

5 Situasjonsbeskrivelse. Fakta om Sandnes kommune Befolkning pr. bydel Riska Høle 965 Sviland 976 Figgjo Ganddal Sandved Malmheim og Soma Bogafjell Stangeland Trones og sentrum Lura Hana Austrått Totalt i kommunen

6 Fakta om Sandnes kommune Befolkningssammensetning Alder år år år år år år år år Totalt Areal med mer. Areal, land 304,2 km² Samlet jordbruksareal dekar Produktiv skog dekar Kommunal vei 330 km Befolkningsøkning ,43 % Støykilder. De viktigste støykildene i Sandes er: Veitrafikkstøy fra motorvei, fylkesveier og kommunale veier. Jernbanestøy fra sørlandsbanen som går gjennom sentrum. Flystøy, innflyvning over Sandnes ved landing på øst-vest stripen ved Stavanger lufthavn, Sola. Skytebanestøy. Forsvarets øvingsbane på Vatne. Havnestøy fra Sandnes Havn, Luravika. Terminalstøy ved Godsterminalen på Ganddalen. Jernbaneverket. Industristøy fra stein og pukk knuseverk sandtak.

7 Myndighet og ansvar. Strategisk støykartlegging for vårt storbyområde har sitt utgangspunkt i krav fra EU, og kravet blir effektuert gjennom Fylkesmannen i Rogaland og Klif. For vårt storbyområde er det kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg som er representert. Stavanger kommune har som største kommune hovedansvar for at dette prosjektet blir gjennomført innen den tid som er stilt til rådighet. Det vil si at en samlet rapport skal være klar og levert til Fylkesmannen i Rogaland innen 30. juni Sandnes kommune gjennom bymiljø og byplan (transportplan) har hatt ansvaret for at støykartleggingen blir gjennomført iht. krav, og dermed også påse at de aktuelle anleggseiere leverer sine rapporter for støykartleggingen som kreves. Byplankontorets arealdel har også vært involvert i arbeidet. Det samme har Sandnes havn v/ havnesjefen samt Avinor og jernbaneverket som har levert en felles støykartlegging for et samlet storbyområde. Statens vegvesen region vest har vært en stor bidragsyter i dette arbeidet for hele storbyområdet, Sandnes kommune iberegnet gjennom å foreta en omfattende støyberegning for både riks-, fylkes-, og kommunale veier for hele storbyområdet. Saken er politisk forankret gjennom at den har vært framlagt som sak i utvalg for tekniske saker , i formannskap , og som melding i utvalg for byutvikling

8 Strategisk støykartlegging tidligere gjennomførte tiltak, Tilskuddsordning og kommuneplan/miljøplan Sandnes kommune har gjennom miljøpakken arbeidet med å redusere støybelastningen langs vegnettet i kommunen enten det gjelder riks-, fylkes- eller kommunal veier. Miljøpakken var en samarbeidsavtale mellom Sandnes kommune og Statens vegvesen i perioden Den ble på slutten forlenget ut 2002 på grunn av forskyvning av bevilgninger og mindreforbruk på slutten av perioden. Samlet ble det brukt 28,4 mill.kr. til støy og miljøtiltak i Miljøpakke Sandnes. I 2002 ble avtalen justert noe og miljøtiltakene ble en del av den lokale samarbeidsavtalen mellom Statens vegvesen og Sandnes kommune for perioden Det arbeides nå med å forlenge denne avtalen for en ny periode dvs. for perioden men nå er det mellom kommunen og Rogaland fylkeskommune. Disse avtalene er en del av transportplansamarbeidet på Jæren. Samlet resultat for Miljøpakken Sandnes har den bidratt på en positiv måte å forbedre bomiljø for de boliger og strekninger som er prioritert gjennom denne kommunale og statlige samarbeidspakken. Det er satset på mye skjermer og voller, noe som bakenforliggende boliger også drar nytte av. Derfor gir ovenstående tabell noe forenklet bilde i antall reduksjon av støyplagede personer ved bare å se på de registrete boligene. Hele det bakenforliggende boområdet har fått forbedret sitt bomiljø og fått mindre støyulemper gjennom disse tiltak. I gjennomføringsfasen er det satset på holdbare, robuste og estetiske gode tiltak, noe som har medført noe høyere samlet kostnad for Miljøpakken Sandnes enn det som var beregnet i Totalt i perioden er 200 boliger og 1 skole blitt skjermet innenfor de definerte prosjektene, 95 med støyskjermer/voller og 64 med fasadetiltak. I tillegg kommer 41 boliger som har fått tilskudd til private tiltak gjennom tilskuddsordningen med en fordeling på hhv. 11 boliger med støyskjermer og 30 boliger med fasadetiltak. Tilskuddsordningen er et bidrag til private beboere langs riks- og fylkesveier som selv ønsker å anlegge mindre enkeltstående vernetiltak mot veitrafikkstøy. Tilskuddet er delfinansiering av vernetiltak med inntil 50 % eller maks ,- pr. grunneier. Dette beløpet ble hevet f.o.m for å gjøre tilskuddsordningen mer attraktiv. Samtidig ble det innført en mulighet for huseiere som ønsker en stilhistorisk tilbakeføring om å få et ekstra tilskudd på inntil kr ,- i ekstra tilskudd. I 2002 ble tilskuddsordningen strammet noe inn ved at den kun ble gjort gjeldende for fasadetiltak på boliger. I perioden er det gjennomført tiltak på 26 boliger gjennom tilskuddsordningen som nå er en del av den lokale samarbeidspakken. I tillegg til dette er det gjennom reguleringsplanarbeid for ny Rv 44 fra Stangeland til Skjæveland og utvidelsen av E 39 til 4-felt samt ved regulering av nye boliger/boligområder langs vegnettet samt ved nye terminaler og utvidelse av jernbanen til dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger gjennomført støyskjermingstiltak når det gjennom planarbeidet fremkommer at gjeldende krav til innvendig og utvendig støynivå overskrides som følge av tiltakene. Ved store vegprosjekter har en også stilt krav om etterkontroll av støyskjermingstiltakene. Ved revisjonen av kommuneplanen og miljøplanen for perioden ble det også vedtatt kommunale retningslinjer knyttet til støy. Disse lyder som følger:

9 Retningslinjer for støy i Sandnes: 1. Boliger som får støy over yttergrense for gul sone på mest utsatte fasade, må lages gjennomgående, slik at de får en stille side. Mer enn halvparten av soverommene i hver bolig skal ha vindu mot stille side, med støy høyst tilsvarende yttergrense for gul sone, som for vegtrafikkstøy er Lden=55 db. 2. Det kan bygges boliger med støy opptil ca 5 db over yttergrense rød sone, som for vegtrafikkstøy betyr opp til ca Lden=70 db, utenfor mest støybelastede fasade, dersom luftkvaliteten i boligrom og på utearealer blir tilfredsstillende og kravene til innendørs støy i NS8175 kan tilfredsstilles. 3. Boliger med støy høyere enn 5 db over yttergrense gul sone, som for vegtrafikkstøy betyr over Lden= 60 db, ved minst ett soverom eller én stue, skal ha balansert ventilasjon. 4. Det vil ikke bli godkjent planer for nye prosjekter: med boliger uten stille side med boliger uten private og felles uteplasser med lavt nok støynivå (yttergrense gul sone, som for vegtrafikkstøy betyr høyst Lden= 55 db). 5. Privat uteplass kan være utformet som vinterhage (innglasset balkong) 6. Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for støyømfintlig bebyggelse i gul eller rød sone skal følges av egnethetsvurdering knyttet til støy. Egnethetsvurdering, er en tidlig, enkel støyfaglig vurdering som kan gi avklaring for hva som er teknisk mulig og hvilke plangrep som er nødvendig for å tilfredsstille kravene til støy i prosjektet. (egnethetsvurdering erstatter ikke den støyfaglige dokumentasjonen som skal følge reguleringsplanen.) 7. Reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone må dokumentere gjennom støyfaglig utredning at støybestemmelsene tilfredsstilles. 8. Reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone skal i vise bebyggelsen (plassering, høyder) dersom egnethetsvurderingen konkluderer med dette. 9. Søknad om rammetillatelse for utbygging i gul eller rød sone må enten ha fått støyfaglig utredning i reguleringsplanen, eller ha fullt tilfredsstillende slik utredning som følge til rammesøknaden. dersom den støyfaglige utredningen viser at saken har vesentlige avvik i forhold til kravene til støy, blir rammesøknaden avvist og saken må fremmes som plansak. På rammesøknadsnivå må i tillegg innestøy og andre støykrav etter NS8175 dokumenteres. 10. For fortettingsprosjekter gjelder at: tilfredsstillende felles uteareal inngår for prosjekter over 5 boliger, prosjektet har tilfredsstillende private uteplasser, og nye boliger har mer enn halvparten av soverommene på stille side. 11. Rekkefølgebestemmelser skal utformes på en slik måte at alle tiltak, også for uteområder, skal være gjennomført før området tas i bruk. Ved siste revisjon av kommuneplanen ble det utarbeidet nytt støysonekart for kommunen. På dette kartet fremkommer støysoner for riks- og fylkesvegnettet, Stavanger Lufthavn Sola og Forsvarets skytebaner på Vatne. I kommuneplanens bestemmelser er det lagt inn en bestemmelse mhp. hensynssone for støy jf. 9.2; 9.2. Hensynssone støy Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges til grunn ved planlegging og bygging av støyfølsom bruk (boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) og støyende virksomheter. Det vises for øvrig til retningslinjene for støy i miljøplanens kap. 3.5 Til kommuneplanens arealdel ble det gjort vedtak om følgende retningslinjer mhp. støy: 19. Miljøvern (utdrag)

10 Miljøplanens retningslinjer og forvaltningsstrategier skal legges til grunn for arealforvaltningen. Dette gjelder retningslinjer for: Retningslinjer for støy i Sandnes (jf. kap. 3.5 Støysonekart for Sandnes

11 Skytebanestøy. Forsvaret har skyteøvingsfelt og skytebane i Sandnes øst på Vatne. Forsvaret har laget støyrapport for området. Se vedlegg. Flystøy over Sandnes. Avinor har utarbeidet støykart for Stavanger lufthavn Sola som er vedlagt som egen rapport. Dette kartutsnittet viser område over Sandnes vest (Årsvoll Malmheim området) som ligger nær innflygningsruten til Stavanger lufthavn Sola. Ingen eiendommer har belastning over tillatte renser.

12 Støysonekart for hovedveier i Sandnes. Sandnes kommune har gjennomført flere nivåer av kartlegging av veitrafikkstøy. Multiconsult har gjennomført støyberegninger for de 16 mest trafikkerte kommunale veier og gater med påfølgende oppfølging for eiendommer med beregnet støy over innendørsverdier 42 dba og mer. AnkoNova har gjennomført trafikktelling på alle kommunale veier med ÅDT over 500 og Statens vegvesen, Region vest har gjennomført støyberegninger for disse som er et ledd i arbeidet med strategisk støykartlegging for storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Se vedlegg.

13 Beregningsmetoder og forutsetninger Jernbaneverk Beregningsmetode Sweco Norge AS utførte på oppdrag for Jernbaneverket beregninger av støy fra jernbane til bygninger med støyfølsomt bruksformål i Trafikktall oppdateres årlig, mens kvalitetssikring av utviklet metodikk og inngangsdata har blitt utført som ledd i den pågående støykartleggingsprosessen. For nærmere innblikk i metodikk henvises det til rapporten «Støykartlegging Jernbanenettet i Norge», datert , utarbeidet av Sweco. Jernbaneverket benytter programmet CadnaA for å utføre støyberegningene. Beregningskonfigurasjon kan finnes i vedlegg 2 i overnevnte rapport fra Sweco. Beregningshøyden er i samsvar med forskriften satt til 4 meter over terreng. Avstand mellom beregningspunkt er satt til 5 meter, og gir dermed et grid på 5x5 meter. I henhold til forskriften skal støykartleggingen beregnes og rapporteres for indikatorene L den og L night. Referansetidene og straffetillegg på 5 db for kveld og 10 db for natt for L den er definert i beregningskonfigurasjonen. I den utviklede metodikken er en forenkling av terrenglinjene benyttet. Dette er gjort for å gjøre beregningene enklere, og har minimal betydning for resultatene. Terrenggrid er satt til 3x3 meter. Metodikken tar også høyde for økt støyemisjon fra sporveksler og jernbanebroer. Sporveksler har et straffetillegg på +6 db for en 10 meters strekning, mens broer har et straffetillegg på +3 6 db avhengig av brutypen. Ingen korreksjon er gjort for skinnesliping selv om de mest brukte banestrekningene slipes med jevne mellomrom. Lave støyskjermer er ikke implementert i kartgrunnlaget, det må tas stilling til om dette kan tas med i metodikken på et senere tidspunkt. Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode fra Denne beregningsmetoden har en begrensning som gjør at markabsorpsjon ikke kan graderes. Derfor kan kun marktyper definert som myk mark (absorpsjonskoeffisient = 1) og hard mark (absorpsjonskoeffisient = 0) benyttes. Da datasett med komplett informasjon om marktype ikke eksisterer for Stavanger og Sandnes kommune benyttes marktype myk mark for all mark. Dette gjøres på bakgrunn av at ballasten i jernbanesporet er klassifisert som myk mark i beregningsmetoden, og at sideterrenget mellom spor og ev. nærmeste bygninger oftest består av gress og vegetasjon. For de husene som ligger nær kilden og er utsatt for de høyeste støynivåene, vil forskjellen mellom myk og hard mark være liten. Bygningene som ligger lenger unna vil kunne få noe lavere nivå enn ved bruk av hard mark siden gatene vil bli definert som myke i stedet for harde. Jernbaneverket mener likevel at beregningsmetoden og grunnlagsdata er så konservative at bruk av myk mark ikke vil gi for lave støyverdier. Metoden tar ikke hensyn til at tog stopper ved stasjoner. Støy fra tog som stopper ved en stasjon anses å være lavere enn støyemisjonen fra et passerende tog. Toghastigheten som benyttes i beregningene er gjennomsnittlig hastighet mellom to stasjoner, og er beregnet ut fra skiltet hastighet. I beregningsmodellen har alle bygninger et refleksjonstap på 1 db for alle fasader, noe som tilsvarer en absorpsjonskoeffisient på 0,21. Dette er en predefinert verdi i CadnaA for jevne flater og reflekterende skjermer (jf. RLS-90, Richtlinien für den Lärmschutz an Straßen, tabell 7), og anses å være konservativ. Alle støyskjermer defineres som helabsorberende. Dette gjøres for å hindre at modellen i tilfeller kan gi et urealistisk høyt nivå hos andre, eksempelvis naboer på motsatt side av jernbanen. Det er utført tester som viser at det er liten støymessig endring å spore mellom helreflekterende og helabsorberende skjermer ved en beregningshøyde på 4 meter, for skjermer langs jernbanen.

14 1.4.1 Inngangsdata Usikkerheten ved beregningene avhenger av kvaliteten på inngangsdata. Trafikkdata hentes i utgangspunktet fra Jernbaneverkets TIOS-database (Toginformasjons- og oppfølgingssystem). Ettersom data i TIOS-databasen ikke er komplett for tog som eies av andre togselskaper enn NSB og Cargonet, vil trafikktall for disse selskapene være et anslag basert på opptelling av avganger og gjennomsnittlig toglengde. Manglende registrering av bygninger, bygghøyde, støyskjermer og støyvoller vil kunne ha innvirkning på støyutbredelsen. Det er montert lave støyskjermer på deler av strekningen. Slike støyskjermer har tilnærmet samme effekt som ordinære skjermer, men fanges ikke opp av beregningsmodellen. Dette fører til at de beregnede verdiene enkelte steder blir vesentlig høyere enn det som er reelt. Modellen har kartdata fra første halvdel av Dette er før åpningen av dobbeltspor på strekningen. Jernbaneverket har ikke sett behov for å oppdatere kartmaterialet. Samlet støyemisjon fra den dobbeltsporede strekningen representeres derfor inntil videre i enkeltspor. Dette vil ha liten betydning for støyemisjonen siden traséen er den samme og trafikkmengde og hastighet er oppdatert.

15 Statens vegvesen, Region vest Om rapporten Rapport for vegtrafikkstøy i byområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg leveres til disse kommunene fra Veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen Region vest. Støyberegningene som presenteres i rapporten er utført av Håvar Slåttrem Olsen ved Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region vest. Sven Sandvik som tidligere var ansatt ved ressursavdelingen jobbet med prosjektet fram til juli 2011, og sørget for at alle manglende grunnlagsdata for beregningene ble innhentet og at alle grunnlagsdataene var av så god kvalitet som mulig. Lena Birgitte Johansen ved Veg- og transportavdelingen har tilrettelagt og tilpasset grunnlagsdata for beregningene. Den endelige rapporten er skrevet av Håvar Slåttrem Olsen og sidemannskontroll er utført av Linda Skare Pryde ved Ressursavdelingen. Oppdragsgiver i Statens vegvesen Region vest har vært Gjertrud Karevoll ved Veg- og transportavdelingen. Faglig støtte til arbeidet har blitt gitt fra Miljøseksjonen i Vegdirektoratet. Stavanger, april 2012 Veg- og transportavdelingen Hanne Hermanrud Avdelingsdirektør Sammendrag For byområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har det blitt utført strategisk støykartlegging av vegtrafikkstøy i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 5. Støy fra riksveger, fylkesveger og kommunale veger har blitt beregnet i Statens vegvesens beregningsprogram, NorStøy. Resultatene er presentert som kommunevise støysonekart og som tall for støyeksponering i kommunevise tabeller. Beregningene viser at totalt personer innenfor byområdet er utsatt for et støynivå ved sin bolig som er høyere enn 55 db L den. Dette tilsvarer helårsboliger med støynivå høyere enn 55 db L den.

16 1 Innledning Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 1, kapittel fem om støy, stiller krav til en strategisk kartlegging av støynivåer for ulike støykilder i større byområder. Kartleggingen skal være utført innen 30. juni Formålet er å kartlegge støynivå og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger for å kunne fremme menneskers helse og trivsel, samt forbygge og redusere skadelige virkninger av støy. I etterkant av støykartleggingen skal det utarbeides handlingsplaner og gjennomføres støyreduserende tiltak. Handlingsplanene skal være utarbeidet innen 30. juni Denne rapporten omhandler vegtrafikkstøy i byområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg (heretter forkortet til byområdet). Målet har vært å beregne støybelastning fra riksveger, fylkesveger og kommunale veger og presentere resultatene i tabeller med antall støyutsatte personer og bygninger, og i kart for å vise støyutbredelsen. Rapporten vil være et grunnlagsdokument for en større rapport for hele byområdet som skal omhandle alle støykilder. Rapporten for hele byområdet leveres fra Stavanger kommune til fylkesmannen i Rogaland for kvalitetssikring før videre leveranse til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og EU. Videre vil rapporten for byområdet danne grunnlag for handlingsplanen med frist i Myndighet og ansvar Vegtrafikk er den aller største kilden til støy i Norge. Statens vegvesen har som vegeier direkte ansvar for riksvegene, men også ansvar for fylkesveger gjennom sams vegadministrasjon. I forbindelse med strategisk støykartlegging for byområdet er derfor Statens vegvesen forpliktet til å beregne støy fra riks- og fylkesveger. Statens vegvesen har utviklet programvaren NorStøy for blant annet å kunne utføre denne type støyberegninger. De enkelte kommunene i byområdet er ansvarlige for å beregne støy fra det kommunale vegnettet. Siden Statens vegvesen har utviklet programvare spesielt for slike beregninger, har etaten påtatt seg å utføre beregningene også for kommunalt vegnett. Det har vært et samarbeid mellom kommunene i byområdet og Statens vegvesen for å få utført trafikktellinger og for å få kvalitetssikret grunnlagsdata for beregningene. Stavanger kommune har ansvaret for å koordinere støykartleggingen av byområdet. Dette innebærer at Stavanger kommune skal sammenstille rapporter fra de fire kommunene med sine respektive støykilder til den endelige rapporten for hele byområdet som leveres til fylkesmannen i Rogaland. Stavanger kommune har også fungert som en pådriver i prosessen ved å lede en samarbeidsgruppe for strategisk støykartlegging i byområdet. I samarbeidsgruppen kommunene i byområdet, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og støykildeeiere møttes for å enes om framdrift, løse problemstillinger knyttet til kartleggingen og presentere resultater etter hvert som de har blitt klare. 3 Situasjonsbeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel fem om støy, 5-3 har følgende definisjon for byområder som skal kartlegges innen 30. juni 2012: 1 Miljøverndepartementet (2004) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Tilgjengelig fra: (Hentet 2. mars 2012)

17 c) Byområde: Sammenhengende tettstedsbebyggelse i en eller flere kommuner. I dette kapitlet er større byområder: - Kommuner med mer en innbyggere, hvorav minst to tredjedeler er sammenhengende tettstedbebyggelse. - Nabokommuner som til sammen har mer enn innbygger og hvor minst to tredjedeler av hver kommune inngår i en sammenhengende tettstedsbebyggelse. I tillegg kommer definisjonen av tettstedsbebyggelse i samme paragraf, 5-3 bokstav o): o) Tettstedsbebyggelse: En hussamling der det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Stavanger kommune har alene over innbyggere, og det har dermed lenge vært klart at denne byen skulle være en av totalt fem i Norge som skulle kartlegges i Etter de videre definisjonene av byområder i forurensningsforskriften var det også tydelig at store deler av Sandnes, Sola og Randaberg skulle tas med i kartleggingen. Figur 1 viser kart over byene. Lilla farge angir det kartleggingspliktige byområdet. Figur 1: Kart der lilla farge angir det kartleggingspliktige byområdet.

18 4 Gjeldende regelverk og tidligere gjennomførte tiltak Det er i hovedsak forurensningsforskriften og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)2 som regulerer hvordan støy fra vegtrafikk skal behandles. T-1442, støyretningslinjen legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk. Den omtaler flere typer støykilder. Når det gjelder vegtrafikk gir T-1442 i praksis grenser for hvilken støybelastning som er akseptabel ved og i støyømfintlig bebyggelse når det planlegges nye veganlegg, eller når det planlegges ny støyømfintlig bebyggelse nær veganlegg. For etablering av nytt veganlegg gjelder grensene for støynivået år etter at vegen åpner for trafikk. Forurensningsforskriften setter på den andre siden grenser for hvilke utslipp som er tillatt fra eksisterende forurensningskilder. Forskriftens kapittel definerer at 42 db L paeq, 24h er maksimalt tillatt innendørs støynivå fra eksisterende støykilder. I bygninger der støynivået fra vegtrafikk er høyere enn denne grensen, plikter vegeier å utbedre forholdet ved å gjøre tiltak på bygningen. Grensen gjelder i dette tilfellet det faktiske støynivået, ikke støynivået i en framtidig situasjon. Forurensningsforskriften setter også krav til at det skal utføres komplett kartlegging av innendørs støynivå hvert femte år, og at det samtidig skal utføres kartlegging av utendørs støynivå for høyt trafikkerte veger og i byområder. Denne rapporten er en del av sistnevnte kartlegging. 4.1 Støytiltak etter T-1442 de siste fem år Siden 2007 har det vært gjennomført mange vegprosjekter på riks- og fylkesveger innenfor byområdet. Eksempler på større prosjekter som er gjennomført eller er under bygging er fv. 446 Randabergveien, fv. 509 Madlaveien, fv. 44 Hillevågsveien, E39 Tjensvollkrysset, E39 Sandved-Stangeland og rv. 510 Solasplitten. Statens vegvesen har sørget for at anbefalingene i T-1442 er fulgt i alle nyere vegprosjekt. I forbindelse med utarbeiding av handlingsplan for støy i byområdet anbefales det at mengden utførte tiltak i prosjekter siden 2007 kartlegges grundigere og tallfestes. 4.2 Støytiltak etter forurensningsforskriften I 2007 kartla Statens vegvesen innendørs støynivå i alle boliger langs riks- og fylkesveger med L paeq, 24h 35 db. Slik forurensningsforskriften krever ble det deretter utført støydempende tiltak på boliger som hadde støynivå over tiltaksgrensen. Etter at det ble utført tiltak på boliger med for høyt støynivå i 2007-kartleggingen, har det i tillegg blitt utført tiltak på boliger som i følge nyere beregninger har hatt for høyt støynivå. Det er flere årsaker til at det har dukket opp flere boliger med for høyt støynivå etter 2007-kartleggingen. Det er et stort volum av boliger som ligger langs vegnettet som Statens vegvesen har ansvar for, og det kan være at enkelte av disse tidligere ikke har fått beregnet innendørs støy med de rette forutsetninger for den konkrete boligen. På grunn av økende trafikk vil også flere boliger etter hvert få økt støynivå. Statens vegvesen i Sør-Rogaland har nettopp fått ca. 100 boliger langs europa- og riksveg detaljert utredet av konsulent for å finne ut om grensen for innendørs støynivå er overskredet.23 av disse boligene viste seg å ha for høyt støynivå og Statens vegvesen vil tilby å utføre støydempende tiltak på disse. For tiden er også ca.40 boliger langs fylkesveg til utredning hos konsulent med samme formål. Fra 2007 til 2011 har Statens vegvesen utført støydempende tiltak på totalt 133 boliger i Stavanger, 62 boliger i Sandnes og 30 boliger i Sola fra 2007 til Det totale antallet boliger det er utført slike tiltak på før 2007 er over Miljøverndepartementet (2005) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Tilgjengelig fra: (Hentet 2. mars 2012).

19 Produsert <åååå-mm-dd> RAPPORT <områdenavn> i <fylkenavn> i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. <måned> <årstall> fra <fra-og-med-vegident> til <til-og-med-vegident> Antall personer pr. privathusholdning: 2,4 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Lden >= 75 Sum Personer i helårsbolig Personer institusjoner Personer i skole/bhg SPI helårsboliger SPI institusjoner Lnight >= 70 Sum Personer i helårsbolig Personer institusjoner Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler 3 1 Helseinstitusjoner Lnight >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km 2 ), antall helårsboliger og personer (i hundre) Lden >= 55 >= 65 >= 75 Areal Helårsboliger Personer Beregningsmetode 5.1 Om NorStøy Alle beregninger av vegtrafikkstøy er utført ved hjelp av programvaren NorStøy. Dette er en programvare som er utviklet av SINTEF IKT akustikk, Triona AS og Triona AB i samarbeid med og på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet. NorStøy benytter beregningsmetoden Nord2000 Road3 til støyberegningene. I NorStøy blir støykildene lagt inn som veglenker med tilhørende informasjon. Støy beregnes fra informasjon om følgende inndata: Veginformasjon: Årsdøgntrafikk (ÅDT) fordelt på lette og tunge kjøretøy, tungtrafikkandel, vegdekketype, vegbredder, fartsgrenser, stigning, tunneler, bruer og annen veginformasjon. Geodata: Terrengdata, marktype (for vurdering av hardheten i bakken), bygninger, støyskjermer og støyvoller. Figuren nedenfor viser dataflyten i en støyberegning. Geodata og veginformasjon fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) samles som inndata i prosjektdatabasen og oversendes til beregningsmodulen. Her deles beregningen inn i mindre beregningsoppgaver som fordeles på flere maskiner/regneceller for beregning med Nord2000 Road-metodikken. Ferdig beregning samles tilbake i prosjektdatabasen som viser resultatene i et kart, og eventuelt i en rapport. Geodata Noise NorCalc Terreng Markslag Bygninger ArcMap extension Prosjektdatabase Veger, terreng, bygninger Resultater Monitor Støyberegner Nord 2000 Regneceller Skjermer, voller Nasjonal vegdatabank Segmentert vegnett med ÅDT, vegdekke, fartsgrenser, vegbredde, Støysoner og fasadeverdier Støysonekart Rapporter Figur 2: NorStøy-beregning - dataflyt 3 Statens vegvesen Vegdirektoratet (2011) Brukerveileder Nord2000 Road. Tilgjengelig fra: (Hentet: 2. mars 2012).

20 5.2 Hva blir beregnet Når man beregner vegtrafikkstøy i NorStøy for strategisk kartlegging blir det gjort for å produsere to typer resultater: Støysonekart og antall personer og bygninger som er utsatt for bestemte fasadestøynivåer. NorStøy beregner støynivåene L den og L night i fire meters høyde i punkter med en innbyrdes avstand som defineres av den som starter beregningen. For bykartleggingen er avstanden mellom beregningspunktene satt til 10 meter. Ut fra støynivåene i disse beregningspunktene blir det generert støysonekart for L den og L night som presenteres i kart. Støysonekartene genereres i henhold til veilederen til kapittel 5 i forurensningsforskriften4. Figuren nedenfor er tatt fra veilederen og viser hvordan støysonene skal inndeles og farges. Støysonene skal også leveres som sosi-fil til kommunene. Figur 3: Farger for støysoner Det blir i tillegg beregnet støynivå L den og L night ved fasadene til alle støyfølsomme bygninger. Resultatene fra disse beregningene blir summert opp i tabeller som viser hvor mange personer og bygninger innenfor hver bygningskategori som har fasadestøy innenfor gitte 5 db-intervaller. 5.3 Usikkerhet ved beregninger i NorStøy Nord2000 har i utgangspunktet en usikkerhet på ca. 3 db i avstander mindre en 100 meter fra vegen. Den grunnleggende metoden for støyberegningene har altså ganske god nøyaktighet. Usikkerheten blir imidlertid påvirket av flere forhold enn selve beregningsmetoden. Av grunnlagsdata så er trafikktall viktige for resultatet. Usikkerheten i trafikktallene som blir lagt til grunn i beregningene er varierende, men som en tommelfingerregel kan det nevnes at en dobling i trafikkmengde fører til en økning på 3 db i støynivå. Store feil i trafikkmengde gir altså signifikant utslag i beregnet støynivå. En annen viktig forutsetning for støyberegninger er detaljnivået for terrenget som brukes. Til disse beregningene blir det laget en terrengmodell oppbygd av punkter i trekantmønster med 10 meters innbyrdes avstand. Dette er rimelig grovt, men med tanke på de store områdene som skal beregnes er det et nødvendig kompromiss for å holde nede beregningstiden. Med 10 meters punktavstand i terrengmodellen har det vist seg at det ikke gir økt detaljnivå i beregningene å ha tettere avstand mellom beregningspunktene enn 10 meter. Hele bykartleggingen er derfor beregnet med beregningspunkter i 10 meters innbyrdes avstand. Usikkerheten i beregningene som er utført er for stor til å bruke resultatene til detaljert planlegging. Beregningene er i tillegg ikke utført med framskrevne trafikktall. Det skal alltid beregnes med mer nøyaktige verktøy og framskrevet trafikk dersom det skal bygges innenfor, eller veldig nært områder der støynivået er for høyt i henhold til T Selv om det er noe usikkerhet i beregningene vil man totalt få et ganske godt anslag på mengden bygninger innenfor de forskjellige støynivåintervallene. Støysonene som leveres i forbindelse med strategisk støykartlegging vil også være et veldig godt utgangspunkt for å finne kandidater til stille områder i de forskjellige kommunene. 4 Sft (2006) Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Tilgjengelig fra: (Hentet: 2. mars 2012)

21 6 Grunnlagsdata for bykartleggingen Det er nødvendig å ha så riktige grunnlagsdata som mulig for å få et så godt resultat som mulig fra støyberegningene. I forkant av beregningene har det vært gjort en del arbeid for å kvalitetssikre grunnlagsdata som allerede fins, og for å få på plass nødvendige data der de ikke har vært tilgjengelige. 6.1 Støyskjermer, voller og bygninger Støyskjermer, voller og bygninger påvirker naturlig nok sterkt beregning av lydutbredelse. Statens vegvesen er ansvarlig for data på de fleste støyskjermer og voller i byområdet. Det har i 2011 blitt gjennomført en grundig gjennomgang av de data som er registrert for å sikre at skjermer og voller ligger inne i Felles KartBase (FKB) og NVDB med rett plassering og høyde. Kommunene har ansvar for at rett data ligger i FKB for støyskjermer og eventuelle voller som ikke er eid av Statens vegvesen eller fylkeskommunene. Når det gjelder bygninger er det viktig for støyberegningene at det er god kvalitet på høydedataene og dataene om bruksformål som ligger inne i FKB. Høydedataene er avgjørende for at støyskjermende effekt av og lydrefleksjon fra bygninger blir beregnet korrekt. Høyden på bygg er også viktig for å få beregnet høyeste støyverdier på fasader. For at støynivå på fasaden på en støyømfintlig bygning skal blir beregnet er det viktig at det er lagt inn riktig bruksformål på bygningen i GAB/Matrikkelen. Informasjonen her er det eneste kriteriet som bestemmer om en bygning skal bli valgt ut til fasadestøyberegning. Det er kommunene som er ansvarlig for at riktige data er registrert på bygninger. I løpet av 2011 skal også kommunene som er med i bykartleggingen ha kvalitetssikret bygningsdata. 6.2 Vegnett og trafikk Plassering av veg, hvor stor stigning vegen har, fartsgrense og trafikkmengden på vegen er avgjørende inngangsverdier til støyberegningene. NorStøy henter all informasjon om vegen som er nevnt ovenfor fra Norsk Vegdatabank (NVDB). For riks- og fylkesveger er det oppdaterte data i NVDB. Dette gjelder ikke i like stor grad for kommunale veger som også skal tas med som støykilder i støykartleggingen av byområdet. Trafikktallene for riks- og fylkesveger i NVDB stammer fra ÅDT-beleggingen for 2010 som Statens vegvesen Region vest utførte våren Tallene er deretter framskrevet av NorStøy til trafikktall for Trafikk på vegnettet blir registrert etter faste rutiner. En del veglenker har det som kalles Nivå 1- tellepunkt. Disse registrerer trafikk kontinuerlig. Andre lenker har nivå 2-tellepunkter. Trafikk registreres i disse punktene med 4-6 års mellomrom. Lenker som ikke har nivå 1 eller nivå 2- tellepunkter telles mer uregelmessig, og noen lenker har modellerte trafikktall. Den største utfordringen med tanke på å få tilstrekkelige data i NVDB for støyberegninger, var å få inn trafikktall for kommunale veger. I byområdet i Rogaland ble det inngått et samarbeid mellom Statens vegvesen og bykommunene for å finne kommunale veger med så mye trafikk at de burde være med som støykilder i støykartleggingen. I samarbeid ble det funnet ut hvilke veglenker som burde telles. Konsulentfirmaet AnkoNova fikk oppdraget med å utføre tellingene på veglenkene som skulle telles5. Tellingene ble utført i Trafikktallene fra tellingene ble kvalitetssikret av Statens vegvesen og kommunene før sistnevnte fikk ansvar for å legge tallene inn i NorTraf-kommune. Fra NorTrafkommune kunne Statens vegvesen lese tallene inn i NVDB. 5 AnkoNova (2011): Trafikktellinger og beregning av ÅDT på vegstrekninger i Stavangerområdet: Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune. Dokumentet er vedlagt.

22 En annen utfordring som i utgangspunktet ikke var ventet å bli veldig stor, var å få generert stigningstall på de kommunale vegene og lagt disse inn i NVDB. Tekniske problemer med innlegging av dataene førte til at stigningstall for kommunene i Rogaland ikke var inne i NVDB før helt sist i januar Dette dikterte i praksis når beregninger kunne starte. Alle andre grunnlagsdata var på plass i starten av desember Gjennomføring av beregninger NorStøy fungerer egentlig slik at alt av grunnlag for støyberegninger blir hentet inn ved hjelp av mer eller mindre automatiske rutiner. Såfremt man har korrekte data i kildene der grunnlagsdata hentes fra, består det å utføre en beregning i å velge type resultat man vil ha presentert, beregningsår og beregningsområdet. Nå er det slik at ikke alle kilder til grunnlagsdata er helt feilfrie, så det må gjøres en viss kontroll av data før beregning. Ofte må det gjøres manuelle rettinger. Dette har vært tilfelle for bykartleggingen. De manuelle korrigeringene som er gjort skal ikke ha ført til at de beregnede støynivåene har blitt for lave. 7.1 Manuelle rettinger i beregningsgrunnlag Trafikktall På så godt som alle riks- og fylkesveger er trafikktall registrert i NVDB og har kommet med i beregningsgrunnlaget. Unntaket var en del rundkjøringer. Det var derfor nødvendig å spore opp disse i beregningsgrunnlaget, beregne trafikktall for rundkjøringene og manuelt legge inn trafikktallet før beregning. På det kommunale vegnettet hadde kommunene lagt inn trafikkdata i NorTraf-kommune, uten mulighet til å sjekke visuelt om dataene var lagt inn korrekt. I Stavanger, Sola, og Randaberg hadde innleggingen fungert ganske bra. Kun enkelte korte vegbiter manglet trafikkdata slik at dette måtte rettes manuelt. I Sandnes var feilene i innlagt trafikk større, og det var tydelig at trafikktall fra tellingene var lagt på for korte deler av vegene. Dette ble også rettet manuelt. Det bemerkes at ikke alle slike feil nødvendigvis kan oppdages. I forbindelse med at en del kommunale veger ble valgt ut til manuell trafikktelling, ble en del andre veger vurdert til at de trolig har en ÅDT (årsdøgntrafikk) på mellom 500 og Det ble besluttet at disse vegene i forbindelse med kartleggingen skulle beregnes som om de hadde ÅDT = I tillegg hadde kommunene trafikktall på noen veger fra før. Disse ÅDT-verdiene var ikke innlagt i NorTrafkommune, og måtte derfor legges manuelt inn i beregningsgrunnlaget Stigningstall Algoritmene som beregner stigningstall på vegnettet gir av og til ut verdier som ikke er korrekte. Verdier for stigningstall på veger som skal være med som støykilder i beregningene må derfor sjekkes og korrigeres dersom urealistiske verdier forekommer. I praksis ble alle stigningstall større enn 12 % korrigert manuelt ved å tilpasse til stigningstall på nabobiter av samme veg Høydedata på veg Det er mulig å bruke 3D-programvare for se på terrengmodellen som NorStøy bruker for å beregne støyutbredelse. Dette er helt nødvendig for å sjekke at det ikke er feil i terrengmodellen. I de forskjellige bykommunene viser det seg at det på en del veger eller deler av veger mangler høydedata. De vises da i terrengmodellen som dype grøfter. Om vegene har nok trafikk til å være med i beregningene som støykilder, betyr manglende høydedata at de i praksis er begravde støykilder. Dersom de ikke er støykilder kan de likevel forstyrre beregningene ved at

23 beregningspunkter over disse vegene blir plassert dypt under bakken. Det er nesten utelukkende snakk om kommunale og private veger som mangler høydedata. I Stavanger, Sola og Randaberg var det ikke snakk om veldig mange veger uten høydedata. Vegbitene som manglet høydedata var typisk også veldig korte. Det var derfor en overkommelig oppgave å gå inn og legge inn manglende høyder manuelt, eller slette uviktige veger helt dersom de kunne forstyrre støyberegningene. I Sandnes var det så mange veger - og i tillegg en del av dem med signifikant trafikkmengde - som manglet høyde at det var helt umulig å prøve å reparere terrengmodellen veg for veg. Siden det var forholdsvis kort tid til støyberegningen måtte være ferdig var det heller ikke tid til å vente på å få manglende data inn i NVDB. Det ble derfor forsøkt en mellomløsning som i korte trekk gikk ut på å sette høyden til vegene uten høydedata lik høyden på underliggende terreng. Denne manuelle manipuleringen av data førte til problemer med å få utført beregningene. I siste instans måtte Triona AS, den ene utvikleren av NorStøy, hjelpe til for å sørge for at beregningene kunne gjennomføres. Disse problemene forsinket resultatene for Sandnes med en og en halv måned. Med tanke på kvalitet i beregningsgrunnlaget, bør det også nevnes at stigningstallene for vegene som har fått satt høyde manuelt kanskje ikke er helt nøyaktige. 7.2 Vegnett brukt i beregningene Det ble antatt at veger med mindre ÅDT enn 500 ikke ville gi nok støybidrag til å gi nyttig bidrag til støyberegningene. Dette ble derfor satt som nedre grense for hvilke veger som fikk bli med som støykilder i beregningene. Skjermbilde av vegnett som er brukt i beregningene for de fire kommunene er vist i vedlegg 1 til 4.

24 Forsvarsbygg

25

26

27

28

29

30

31

32 Sandnes kommunes 16 mest trafikkerte kommunale gater og veier. Multiconsult utførte i 2008 støyberegning for de 16 mest trafikkerte gater og veier i Sandnes kommune. Med disse beregningene som bakgrunn har Multikonsult videreført arbeidet med nye målinger og bergninger for alle eiendommer med støynivå i rød sone. Dette har resultert i at totalt 11 boliger er registrert til å ha et støynivå som ligger over den tillatte grense. Disse vil få tilbud om støyreduserende tiltak

33

34

35

36

37

38 Sandnes havn. Sandnes havn er i en fase hvor havnevirksomheten er i ferd med å flytte fra Sandnes indre havn til Somaneset på Lura. Beregning av havnestøy i denne perioden vil det derfor være umulig å få et realistisk bilde av. Problematikken er belyst gjennom arbeidet i arbeidsgruppen for strategisk støykartlegging, og med fylkesmannen spesielt. Konklusjonen er derfor å beskrive situsjonen, og bruke støydelen i konsekvensutredningen for ny havn på Somaneset

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83 Kartleggingsresultater i Sandnes kommune. Strategisk støykartlegging Jernbaneverket Rapport - Stavanger kommune Iht. forurensningsforskriften 5-11 skal kartlegging av utendørs støyforhold være utarbeidet innen 30.juni For Jernbaneverket skal jernbanestrekninger med mer enn togpasseringer per år samt byområder med mer enn innbyggere kartlegges. Denne delrapporten omhandler støy fra jernbane i Stavanger og Sandnes, og er en kortfattet versjon av den endelige rapporten. 1. Data fra Jernbaneverket Beskrivelse av byområdene Stavanger/Sandnes er Norges tredje største tettsted bestående av sammenhengende tettbebyggelse i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Tettstedet, som definert av SSB, har innbyggere per 1. januar Disse kommunene utgjør «Nord-Jæren» i regionen Jæren, og har tilsammen innbyggere per 1. januar 2011, fordelt over 467,5 kvadratkilometer. Tettstedet har landets største prosentvise folkevekst, og Sandnes er landets hurtigst voksende by.6 Det går ikke tog til Randaberg og Sola, og det er derfor ikke utført støyberegninger for disse kommunene av Jernbaneverket Ansvarlig myndighet Stavanger kommune, som kommunen med flest innbyggere, er i forurensningsforskriftens kapittel 5 pålagt å koordinere den strategiske støykartleggingen av byområdet som strekker seg gjennom Sandnes, Stavanger og Randaberg kommune. Jernbaneverket er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen og levere data til Stavanger kommune Støyreduserende programmer som har blitt utført tidligere og tiltak som er implementert Nytt dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger åpnet høsten 2009 og tiltak har blitt gjennomført iht. nye reguleringsplaner og støyretningslinjen t Dette innebærer ordinære støyskjermer, lave spornære støyskjermer og en del tiltak på fasade og ved uteplass. t-1442 har strengere krav til støyforhold enn forurensningsforskriften og utbyggingsprosjektet kan derfor i anses som et støyreduserende tiltak i denne sammenheng. Skinnesliping i utgangspunktet et tiltak som utføres av vedlikeholdshensyn, men det har også en bieffekt ved at støynivået reduseres. Skinnesliping utføres rutinemessig på jernbanestrekningene i Norge, og har størst positiv støymessig effekt på moderne, godt vedlikeholdte tog. Skinnesliping ble sist utført på strekningen januar 2010, hvor ca. 30km skinnegang ble slipt. Vedlikeholdsenheten ønsker å utarbeide en strategiplan som gir føringer for hvor ofte det slipes med utgangspunkt i trafikkmengden. Trafikkmengde, sammen med andelen passasjertransport, anses som en god støymessig parameter for å beregne hvor hyppig skinnesliping bør utføres. Det er ikke avklart når neste skinnesliping vil utføres på strekningen 6

Forord. Transportplanavdelingen, 01. juni 2012. (Dette dokumentet er godkjent elektronisk)

Forord. Transportplanavdelingen, 01. juni 2012. (Dette dokumentet er godkjent elektronisk) Forord Støy er definert som uønsket lyd. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. I forurensningsforskriften er det krav om at byområder med over 100 000 innbyggere skal foreta strategisk

Detaljer

Strategisk støykartlegging Trondheim kommune. Utendørs vegtrafikkstøy

Strategisk støykartlegging Trondheim kommune. Utendørs vegtrafikkstøy Strategisk støykartlegging Trondheim kommune Utendørs vegtrafikkstøy Region midt Trondheim kontorsted Trafikkseksjonen Dato: 06.07.2012 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn og hensikt... 3 Ansvarlig myndighet...

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom

Detaljer

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning Nysted Invest AS Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788 Støyberegning RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464981 Kunde: Nysted Invest AS v/ Rune Nysted Sammendrag: Lydforhold på utendørs oppholdsareal

Detaljer

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 RAPPORT Granmo gård OPPDRAGSGIVER Stig O. Bakken EMNE DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy FASIT ingeniørtjenester AS RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464781 Kunde: FASIT ingeniørtjenester AS Sammendrag: Lydforhold på utendørs oppholdsareal Lydnivå (L den ) fra veitrafikkstøy på utendørs

Detaljer

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet

Detaljer

Vågeveien 27, Fjell kommune

Vågeveien 27, Fjell kommune Kilde Akustikk AS Rapport 5874-1 Vågeveien 27, Fjell kommune Vegtrafikkstøy Kun til illustrasjon for Arkitekt Rolv Eide juni 11 Rapport 5874-1 9 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel?

Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel? Forebygging av støyplage Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel? Torunn Moltumyr Støyvarselkart Hva er det? Støysonekart som vegvesenet utarbeide for eksisterende veger og oversender kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... Innhold INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... 5 UTENDØRS STØYFORHOLD MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER... 5 ANBEFALTE KRAV FOR OPPFØRING AV BOLIG I STØYSONER... 5 INNENDØRS STØYNIVÅ - BYGGEFORSKRIFTENE...

Detaljer

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Innendørs støynivå - kartlegging og tiltak Strategisk støykartlegging Støyvarselkart Torunn Moltumyr Innendørs støynivå Kartlegging og tiltak «Opprydding»

Detaljer

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4 FORTUS OMSORG MOSJØEN AS OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN STØYUTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF + 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG

Detaljer

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN 28.2.2014 1 Forord Vi har fått i oppdrag fra firma Søndergaard Rickfelt AS å gjøre en støyvurdering i forbindelse med en reguleringsplan i Nybuåsen ved Notodden. Prosjektet

Detaljer

STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG

STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG COWI AS, 08.04.2010 Revidert 21.januar 2011 Siv.ing Bjørn Leifsen 1 Forord Cowi AS har fått i oppdrag av PK Hus AS å planlegge samt foreta en støyvurdering i av regulering

Detaljer

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Rapport Rapport nr.: 655/2009 Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:

Detaljer

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98437001 Kunde: Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt Sammendrag:

Detaljer

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152 Martin Rønning Gamle Drammensvei 152 Støyvurdering 2012-08-30 Oppdragsnr.: 5123516 0 2012-08-30 FROBE JAM JAM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Håmmålsfjellveien i Os kommune Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

Tromsø kommune. Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy.

Tromsø kommune. Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy. Tromsø kommune Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy. Innhold 1 Innledning... 1 2 Situasjon... 1 3 Kriterier for støy... 2 4 Prinsippløsninger for fly+veg støybeskyttelse... 3 5 Beregnet vegtrafikkstøy

Detaljer

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY

Detaljer

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune STØYVURDERING Lundsjordet - Eidsvoll Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering i forbindelse med reguleringsplan Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 21.09.2012 På oppdrag for Sjåtil & Fornæss

Detaljer

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS Myrkdalen Fjellandsby Oppdragsnr. 98825001 Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby FK1-FK3 VOSS Sweco Norge AS Utarbeidet av Bernt Heggøy Kontrollert av Kjell Olav Aalmo 1 (9) S w e co

Detaljer

Oppdragsnr: 66013 Dato: 25. november 2014. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 25. november 2014

Oppdragsnr: 66013 Dato: 25. november 2014. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 25. november 2014 RAPPORT Åsdalen - Reguleringsplan Kunde: Aukra kommune v/ Kjell Lode Sammendrag: Det tiltenkte området for tjenesteyting ligger i gul støysone for veitrafikkstøy fra Fv215. For at grenseverdiene skal bli

Detaljer

May Hilde Johnsen. Flystøy 107-496 Langenesvn 12

May Hilde Johnsen. Flystøy 107-496 Langenesvn 12 May Hilde Johnsen Flystøy 107-496 Langenesvn 12 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98812001 Kunde: May Hilde Johnsen Flystøy 107-496 Langenesvn 12 Sammendrag: Utendørs flystøy er beskrevet

Detaljer

RAPPORT Egerbergkvartalet. Støyvurdering.

RAPPORT Egerbergkvartalet. Støyvurdering. RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98192001 Kunde: Råd Eiendom AS Sammendrag: Sweco Norge har beregnet støy fra vegtrafikk og jernbane i prognoseåret 2032 mot planlagte boliger ved Egerbergkvartalet

Detaljer

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG 15.1.2013 1 Forord Vi har fått i oppdrag fra Bjørnstadveien 50 AS å gjøre en støyvurdering i forbindelse med en reguleringsplan langs Bjørnstadveien og Fv118/E6 i

Detaljer

Støyhensyn i arealplanlegging

Støyhensyn i arealplanlegging Støyhensyn i arealplanlegging Plan- og byggesakskonferansen 11.11.2015 Bjørn Arne Karlsen overingeniør FMTR Innhold i denne presentasjonen 1. Hvorfor støy som tema i arealplanlegging? 2. Regelverk/retningslinjer

Detaljer

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy Block Watne AS Holstad (B12), Maura Felt B1-B4 Støy RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464281 Kunde: Block Watne AS Holstad (B12), Maura Felt B1-B4 Støy Sammendrag: Det er utført beregninger av

Detaljer

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Drivhusvegen Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 25.0.201 Kenneth Røed Larsen NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse

Detaljer

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 STØYVURDERING Bolig felt Nannestad sentrum - Nannestad Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 På forespørsel fra STUSIONSW AS er det foretatt

Detaljer

Forslag til Handlingsplan mot støy for Randaberg kommune

Forslag til Handlingsplan mot støy for Randaberg kommune Forslag til Handlingsplan mot støy for Randaberg kommune Innhold 1. Bakgrunnen for handlingsplanen... 2 2. Om Randaberg kommune... 3 3. Støy fra Vei... 4 3.1 Veg informasjon:... 5 3.2 Geodata... 5 3.3

Detaljer

Antall sider inkl denne: 10

Antall sider inkl denne: 10 Minister Ditleffs vei 8B 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 785/2013 Til: itre as Åsveien 14 1712 Grålum Att.: Anne Gro Lamberg annegro@itre-as.no Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen

Detaljer

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07.

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07. STØYVURDERING Ny butikk, Gata - Stange Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07.2011 På forespørsel fra ASH Arkitekter AS v/tore Bergh er det foretatt

Detaljer

Oppdragsnr: 25125 10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 6 Revisjonsdato: 24. februar 2015

Oppdragsnr: 25125 10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 6 Revisjonsdato: 24. februar 2015 RAPPORT Romsaas B3 Jessheim Hage Kunde: Solon Eiendom v/anders Winter Andersen Sammendrag: Ny bebyggelse er planlagt slik den skjermer mot støy fra E6 og Romsaas Alle. Mest mulig sammenhengende fasader

Detaljer

Oppdragsnr: 66017 Dato: 19. januar 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 19. januar 2015

Oppdragsnr: 66017 Dato: 19. januar 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 19. januar 2015 RAPPORT Nautneset vest - Reguleringsplan Kunde: Aukra kommune v/ Svein Rune Notøy Sammendrag: Estimert trafikkøkning på Nautnesvegen som følge av utvidelse av eksisterende industrihotell/brakkerigg utgjør

Detaljer

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02.

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02. STØYVURDERING Boligfelt Petlund - Stange Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02.2012 På forespørsel fra Trysilhus Areal AS v/geir Olai Jordanger

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

STAVANGERREGIONEN HAVN IKS Strategisk støykartlegging

STAVANGERREGIONEN HAVN IKS Strategisk støykartlegging RAPPORT : 619800-0-R01 Revisjon : 0 Dato : 30.03.2012 Antall sider : 8 Antall vedlegg : 7 STAVANGERREGIONEN HAVN IKS Strategisk støykartlegging Oppdragsgiver : Stavangerregionen havn IKS v/ Odd Bjørn Bekkeheien

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse. NOTAT Oppdrag Reguleringsplan Sveberg Hommelvik Støyanalyse Dato 2010-09-24 Notat nr. 001 Til Malvik kommune Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM Kopi T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

Detaljer

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Side 2 av 11 Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442/2012, heretter kalt T-1442. Med denne retningslinjen

Detaljer

RAPPORT. Områderegulering Stansefabrikken Støy STANSA AS OSL AKUSTIKK OMRÅDEREGULERING STØY REVISJON 01 06.06.2014 STANSA AS

RAPPORT. Områderegulering Stansefabrikken Støy STANSA AS OSL AKUSTIKK OMRÅDEREGULERING STØY REVISJON 01 06.06.2014 STANSA AS STANSA AS Områderegulering Stansefabrikken Støy 33827001 OMRÅDEREGULERING STØY 06.06.2014 OSL AKUSTIKK STANSA AS GAUTE VARTDAL PETTER H. ERIKSEN TORE SANDBAKK (SIDEMANNSKONTROLL) repo001.docx 2012-03-2914

Detaljer

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06.

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06. STØYVURDERING Kvartal 71- Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06.2015 På forespørsel Anderssen & Fremming AS er det foretatt beregning

Detaljer

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune STØYVURDERING Farverikvartalet - Gjøvik Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering i forbindelse med forstudie Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 14.02.2013 På oppdrag for Farverikvartalet

Detaljer

Oppdragsnr: 25125-10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: 8 Revisjonsdato: 27. mai 2015

Oppdragsnr: 25125-10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: 8 Revisjonsdato: 27. mai 2015 RAPPORT Romsaas B3 Jessheim Hage Kunde: Solon Eiendom v/anders Winter Andersen Sammendrag: Rapporten er justert etter innspill fra Statens vegvesen, hvor følgende er hensyntatt: Trafikk på fylkesveg 454

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Pål Szilvay OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Pål Szilvay OPPRETTET AV OPPDRAG Kartlegging av støy i Drammen kommune OPPDRAGSNUMMER 465511 OPPDRAGSLEDER Pål Szilvay OPPRETTET AV Håkon Eivind Larsen DATO Revisjon Dato Revisjonen gjelder Sign 1: 25.02.2014 Sosi produktspesifikasjon

Detaljer

Støyberegninger. Håneset hyttefelt i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Røros Bygg AS, 7374 Røros.

Støyberegninger. Håneset hyttefelt i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Røros Bygg AS, 7374 Røros. Støyberegninger Håneset hyttefelt i Røros kommune Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Røros Bygg AS, 7374 Røros Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført av: Stine Ringnes Prosjekt nr:

Detaljer

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Solem:hartmann AS Saksvik Øvre Veitrafikkstøy og skjermingstiltak COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG

Detaljer

Regelverk, målinger og beregninger

Regelverk, målinger og beregninger Regelverk, målinger og beregninger Ingunn Milford, seksjonsleder Akus3kk Hva jeg vil snakke om: Forskrift om begrensnings av forurensning, kap 5 - Setter krav innendørs m/tiltaksplikt for anleggseier -

Detaljer

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen Kilde Akustikk AS Rapport 5046-1 Rv 47 Åkra sør - Veakrossen Enkle støysonekart for Statens vegvesen. Region vest september 09 Rapport 5046-1 16 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverd ier 2 2.1 Støynivå utendørs 2 2.2 Støynivå innendørs 3

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverd ier 2 2.1 Støynivå utendørs 2 2.2 Støynivå innendørs 3 LØNNHEIM ENTREPRENØR AS STØYVURDERING FORUS NÆRINGSPARK FELT D ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Forskrifter

Detaljer

Det er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen.

Det er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen. R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E18 Rugtvedt Dørdal E18 Rugtvedt Dørdal, endelig støyberegning Statens vegvesen Region sør Dato: 12. oktober 2012 Oppdrag / Rapportnr. 3 12813 / 01

Detaljer

STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG

STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG Eva-Beate Rundereim Torsvik Arealplanlegger Bygg-Anlegg-Plan Mobil 924 56 591 eva-beate.torsvik@sweco.no Kristin Søfteland-Larsson Statens Vegvesen Region Vest (plan

Detaljer

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09. STØYVURDERING Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.2013 På forespørsel Larkas AS er det foretatt beregning av støyforhold

Detaljer

Rapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring OPPDRAGSGIVER Arild Reinertsen EMNE DATO: 26. JUNI 2014 DOKUMENTKODE: 312941-RIA-RAP-002 RAPPORT OPPDRAG Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring DOKUMENTKODE

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen. Forslag til Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen Plan 0486 i Sola kommune Støyrapport November 2011 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Notat RIA-04 rev. 2 MULTICONSULT. 1. Bakgrunn. 2. Regelverk

Notat RIA-04 rev. 2 MULTICONSULT. 1. Bakgrunn. 2. Regelverk Notat RIA-04 rev. 2 Oppdrag: Solasplitten - Støy Dato: 28. mars 2007 Emne: Oppdr.nr.: 211665 Til: Statens vegvesen Finn Estensen Kopi: Utarbeidet av: Richard Johan Holm Sign.: RJH Kontrollert av: Arne

Detaljer

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY BEREGNING AV TRAFIKKSTØY Kongssenteret Kongsvinger nybygg og tilbygg Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.06.2008 Revidert: 10.10.2008 På oppdrag for Sektor

Detaljer

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10.

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10. STØYVURDERING Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10.2014 På forespørsel fra STUDIONSW AS v/tore Bergh er det foretatt

Detaljer

Aunevegen 53 RAPPORT. SO Eiendom AS. Støyberegning reguleringsplan 416896-RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Aunevegen 53 RAPPORT. SO Eiendom AS. Støyberegning reguleringsplan 416896-RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Aunevegen 53 OPPDRAGSGIVER SO Eiendom AS EMNE DATO / REVISJON: 1. september 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416896-RIA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Statens vegvesen. Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien. Utgave: 1 Dato: 2013-06-21

Statens vegvesen. Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien. Utgave: 1 Dato: 2013-06-21 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien Utgave: 1 Dato: 2013-06-21 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien

Detaljer

Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser.

Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser. Oppdragsgiver: NORDBOHUS MODUM AS Oppdrag: 526793 Støyberegning Fegrihøgda Del: Dato: 2011-03-17 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØYBEREGNING FEGRIHØGDA INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE 416813-RIA-NOT-001

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE 416813-RIA-NOT-001 NOTAT OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE 416813-RIA-NOT-001 EMNE Støyberegninger togtrafikk på Heimdal TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Jernbaneverket OPPDRAGSLEDER Helge Johansen

Detaljer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal

Detaljer

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka RAPPORT Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka OPPDRAGSGIVER Prosjektil AS EMNE DATO / REVISJON: 24. april 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 216962-RIA-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Oppdragsnr: 26203-00 Dato: 13 desember 2013. Rapportnr: AKU01 Revisjon: 02 Revisjonsdato: 14.8.2014

Oppdragsnr: 26203-00 Dato: 13 desember 2013. Rapportnr: AKU01 Revisjon: 02 Revisjonsdato: 14.8.2014 RAPPORT Rådhusvegen-Ringvegen, Jessheim Kunde: Bolig Jessheim AS Sammendrag: I forbindelse med omregulering av tomter ved Rådhusvegen 7-9 /Ringvegen 12-16 på Jessheim er det beregnet støybelastning fra

Detaljer

00 6.11.2014 Støy fra jernbane og veg KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 6.11.2014 Støy fra jernbane og veg KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Åsatua Egersund DOKUMENTKODE 313299 RIA NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Seglem & Åse AS OPPDRAGSLEDER Bernt Mikal Larsen KONTAKTPERSON SAKSBEH Kim Ervik KOPI ANSVARLIG ENHET

Detaljer

Støyvurdering boligprosjekt Lindås. Multiconsult har utført støyvurdering for et planlagt boligprosjekt på i Lindås kommune.

Støyvurdering boligprosjekt Lindås. Multiconsult har utført støyvurdering for et planlagt boligprosjekt på i Lindås kommune. R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Støyvurdering boligprosjekt Lindås 614057 RIA-RAP-001 rev01 Lindås Tomteselskap AS Dato: 24. januar 2013 Oppdrag / Rapportnr. 6 1 4 0 5 7 / 01 Tilgjengelighet

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T T-1521 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet

Detaljer

Støy i arealplanlegging

Støy i arealplanlegging Støy i arealplanlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 /2012 Svein Klausen, seniorrådgiver Hvem og hva er Miljødirektoratet? forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet

Detaljer

Helga og Torleif Straume. Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune

Helga og Torleif Straume. Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune Helga og Torleif Straume Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU02 12343001 09.12.2014 Kunde: Helga og Torleif Straume Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl.,

Detaljer

Rapport_. Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE DATO: 28. APRIL 2014 DOKUMENTKODE: 813915-RIA-RAP-001 RAPPORT OPPDRAG 206325 - Fv. 21 Vestsideveien Lier, GS DOKUMENTKODE

Detaljer

Øverbyvegen 51-53 i Gjøvik kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

Øverbyvegen 51-53 i Gjøvik kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Øverbyvegen 51-53 i Gjøvik kommune Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: KOT Kontroll utført av:

Detaljer

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland NOTAT OPPDRAG E134 Ørvella bru DOKUMENTKODE 313152-RIA-NOT-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Detaljer

Støyberegninger. Svartmoegga grustak i Rendalen kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Johan Grindflek. Vedlegg nr 3

Støyberegninger. Svartmoegga grustak i Rendalen kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Johan Grindflek. Vedlegg nr 3 Vedlegg nr 3 Støyberegninger Svartmoegga grustak i Rendalen kommune Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Johan Grindflek Fonnaas gård 2485 Rendalen Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført

Detaljer

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3 3.1 Beregningsmetode... 3 3.2 Terrenggeometri... 3 3.3 Støysituasjon... 3 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Vedleggsliste

Detaljer

STØYVURDERING GAMLEGRENDÅSEN KONGSBERG. STERTEBAKKE EIENDOM AS.

STØYVURDERING GAMLEGRENDÅSEN KONGSBERG. STERTEBAKKE EIENDOM AS. STØYVURDERING GAMLEGRENDÅSEN KONGSBERG. STERTEBAKKE EIENDOM AS. HØNEFOSS 19.8.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen AS Forord COWI AS har tidligere utarbeidet reguleringsplan for Gamlegrendåsen nord for Kongsberg

Detaljer

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

RAPPORT - TRAFIKKSTØY RAPPORT - TRAFIKKSTØY Helsehuset, Vennesla Beregning av vegtrafikkstøy Utarbeidet for: Egerdahl & Nordbø AS 3601 Juni 2015 RAPPORT Tittel Dato Prosjektnummer Helsehuset, Vennesla 12.06.2015 3601 Beregning

Detaljer

Oppdragsnr: 42124-00 Dato: 23. februar 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 23. februar 2015

Oppdragsnr: 42124-00 Dato: 23. februar 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 23. februar 2015 RAPPORT Hessengveien 2, studentboliger i Kirkenes Kunde: Stilla Utvikling AS v/ Lina Grundström Sammendrag: Det er gjort en utendørs støyvurdering i Hessengveien 2 i Kirkenes hvor det er planlagt å bygge

Detaljer

Rapport_. Fv. 185 Njøsavegen. Statens vegvesen Region vest. Støyvurdering OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: 613873-RIA-RAP-001

Rapport_. Fv. 185 Njøsavegen. Statens vegvesen Region vest. Støyvurdering OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: 613873-RIA-RAP-001 Rapport_ Fv. 185 Njøsavegen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region vest EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: 613873-RIA-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til

Detaljer

Forebygging av støy i plan- og byggesak

Forebygging av støy i plan- og byggesak sigurd.solberg@kilde.no Forebygging av støy i plan- og byggesak Støysonekart til kommuneplan / -delplan Kommuneplanbestemmelser Prosess for plan/byggesaksbehandling Forebygging av støy i plan/byggesak

Detaljer

Alle fasadene som vender mot veier i nord, øst og vest er utsatt for veitrafikkstøy over

Alle fasadene som vender mot veier i nord, øst og vest er utsatt for veitrafikkstøy over RAPPORT Saga Terrasse, Jessheim Kunde: Jessheim Byutvikling AS v/ Gunnar Bakken Sammendrag: Alle fasadene som vender mot veier i nord, øst og vest er utsatt for veitrafikkstøy over anbefalt grenseverdi

Detaljer

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen Franzefossbyen AS Støykartlegging av Franzefossbyen RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 462751-3 462751 Kunde: Franzefoss AS Støykartlegging av Franzefossbyen Sammendrag: Det er utført beregning av

Detaljer

Vegtrafikkstøy i Alta

Vegtrafikkstøy i Alta Kilde Akustikk AS Rapport 5143-1 Vegtrafikkstøy i Alta Støysonekart etter T-1442 for Statens vegvesen Region nord februar 10 Rapport 5143-1 14 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

STØYVURDERING FOLLUM GAMLE SKOLE HØNEFOSS. LFL BYGG AS

STØYVURDERING FOLLUM GAMLE SKOLE HØNEFOSS. LFL BYGG AS STØYVURDERING FOLLUM GAMLE SKOLE HØNEFOSS. LFL BYGG AS HØNEFOSS, 09.02.2012 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord har fått i oppdrag fra LFL Bygg AS å foreta en støyvurdering i forbindelse med nytt boligprosjekt

Detaljer

VOLLGATA 44 FAUSKE INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 2.1 Støynivå utendørs 3 2.2 Støynivå innendørs 4

VOLLGATA 44 FAUSKE INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 2.1 Støynivå utendørs 3 2.2 Støynivå innendørs 4 UNIKUS AS VOLLGATA 44 FAUSKE STØYFAGLIG UTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER

Detaljer

Støyutredning i forbindelse med boligbygg ved ArtGym Harstad

Støyutredning i forbindelse med boligbygg ved ArtGym Harstad Hålogaland Plankontor AS Støyutredning i forbindelse med boligbygg ved ArtGym Harstad 2015-05-26 Oppdragsnr.: 5153020 Innhold 1 Innledning 5 2 Retningslinjer og grenseverdier 6 2.1 Utendørs 6 2.2 Innendørs

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Regelverk... 2 3 Forutsetninger og Metode... 5 3.1 Generelt... 5 3.2 Trafikktall... 5 4 Beregningsresultater og konklusjon...

1 Innledning... 1 2 Regelverk... 2 3 Forutsetninger og Metode... 5 3.1 Generelt... 5 3.2 Trafikktall... 5 4 Beregningsresultater og konklusjon... Oppdragsgiver: NE SØRUMSAND AS Oppdrag: 529036 Sørumsand Næringspark, Temautredninger. Del: Dato: 2012-10-25 Skrevet av: Janani Mylvaganam Kvalitetskontroll: Trond Noren STØYVURDERING SØRUMSAND NÆRINGSPARK

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

STØYUTREDNING STEINBERG SENTRUM INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

STØYUTREDNING STEINBERG SENTRUM INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2 STØYUTREDNING STEINBERG SENTRUM ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks Etterstad Oslo TLF +7 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag Innledning Forskrifter og grenseverdier. Støy på uteområder. Støynivå innendørs

Detaljer

NOTAT NOTAT - STØY INNHOLD

NOTAT NOTAT - STØY INNHOLD NOTAT Oppdragsgiver: Frei kommune Oppdrag: 515702 Reguleringsplan Rensvika Del: Dato: 2009-11-09 Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: NOTAT - STØY INNHOLD 1 Støyutredning... 2 2 Grenseverdier

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Reguleringsplan for kryssingsspor på Ygre stasjon i Voss kommune. Jernbeneverket. Vurdering av støy fra tog

Innholdsfortegnelse. Reguleringsplan for kryssingsspor på Ygre stasjon i Voss kommune. Jernbeneverket. Vurdering av støy fra tog Jernbeneverket Reguleringsplan for kryssingsspor på Ygre stasjon i Voss kommune Vurdering av støy fra tog COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T gul sone (55 L den 65 L den ), er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke

Detaljer

Strategisk kartlegging av utendørs vegtrafikkstøy. - veger med årsdøgntrafikk over 8200

Strategisk kartlegging av utendørs vegtrafikkstøy. - veger med årsdøgntrafikk over 8200 Strategisk kartlegging av utendørs vegtrafikkstøy - veger med årsdøgntrafikk over 8200 Region midt Trondheim kontorsted Trafikkseksjonen Dato: 30.06.2012 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn og hensikt...

Detaljer

Sjøutsikten terrasse Sætre i Hurum kommune. Veitrafikkstøyberegninger

Sjøutsikten terrasse Sætre i Hurum kommune. Veitrafikkstøyberegninger Sjøutsikten terrasse Sætre i Hurum kommune Veitrafikkstøyberegninger RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 4591 Kunde: HINDHAMAR AS, Landskapsarkitekter MNA V/ Ylva Hindhamar Sjøutsikten terrasse

Detaljer

Støyutredning. Nesvatnet Boligfelt

Støyutredning. Nesvatnet Boligfelt Nesvatnet Boligfelt Divisjon Engineering Prosjektnummer: Dok. nr. RAP-RE-RIA-001 Rev.: 1 Dato: 24.05.2011 Utarbeidet av: Svenn Erik Skjemstad Kontrollert av: Lars Oftedahl Sammendrag Det skal etableres

Detaljer

Planforum Sarpsborg. Svein Klausen februar 2013

Planforum Sarpsborg. Svein Klausen februar 2013 Planforum Sarpsborg Svein Klausen februar 2013 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Fra 1.7.2013 slår vi oss sammen med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og blir Miljødirektoratet Vi ligger under Miljøverndepartementet

Detaljer

Adv. Bjørn Jakobsen. Fly- og vegtrafikkstøy gnr 118, bnr 19, Tromsø

Adv. Bjørn Jakobsen. Fly- og vegtrafikkstøy gnr 118, bnr 19, Tromsø Adv. Bjørn Jakobsen Fly- og vegtrafikkstøy gnr 118, bnr 19, Tromsø RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 99257001 Kunde: Adv. Bjørn Jakobsen Fly- og vegtrafikkstøy gnr 118, bnr 19, Tromsø Sammendrag:

Detaljer