NAV Midtbyen og NAV Østbyen. Jobbhuset Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging & brukerinvolvert evaluering

Transkript

1 NAV Midtbyen og NAV Østbyen Jobbhuset Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging & brukerinvolvert evaluering

2 2

3 Innhold Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag 4 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV 5 Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging for ungdom med AAP 6 Hva gjøres? 6 Hvordan gjør vi det? 6 Henvisning av ungdommer til Jobbhuset: 6 Jobbhuskonseptet: 8 Vanlige refleksjonsspørsmål kan være: 10 Oppfølging av ungdommene 11 En veiledende plan for de fire ukene kan se slik ut: 12 Overgang til ordinært arbeidsliv 13 Dokumentasjon fra forskning 14 Fra destruktiv til konstruktiv tilværelse 14 Faglig innsats muliggjør endringsprosesser 14 Fra minoritetsperspektiv til mangfoldsperspektiv 15 Brukerinvolvert evaluering 16 Hva gjøres? 16 Hvordan gjør vi det? 17 Innføre forventningsskjema og evalueringsskjema: 17 Innføre brukerinvolverte evalueringsmøter: 17 Evalueringsmøtene vil ha følgende agenda: 17 Dokumentasjon fra forskning 18 Evaluering som kvalitetssikring 18 Innføre dialogmøte mellom brukere, ansatte og ledere ved jobbhuset: 18 Prøve ut konkrete forslag 18 til forbedringer: 18 Vedlegg 1 19 Vedlegg

4 Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor er et nasjonalt forsøk initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet som pågikk på tre steder i landet i perioden : Sør-Trøndelag, Rogaland og i et samarbeidsforsøk mellom Østfold og Buskerud. Hovedformålet med forsøket er en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov. Dette har vært et partssamarbeid mellom følgende fire parter: NAV, brukere, forskning og utdanning. Prosjekteiere på fylkesnivå har vært Fylkesmannen og NAV fylke, i samarbeid. I Sør-Trøndelag har følgende deltatt: Jobbhuset, eid av NAV Midtbyen og NAV Østbyen, NAV Lerkendal, NAV Orkdal og Agdenes, NTNU og tidligere HIST. Til sammen har ca. 40 prosjektmedarbeidere deltatt i forsøket i Sør-Trøndelag. 4

5 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV Arbeidet i Sør-Trøndelag startet med å kartlegge status for oppfølging av ungdom i NAV publisert i rapporten: Ufordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Et system- og aktørperspektiv, SINTEF Teknologi og samfunn. Målet har vært å utvikle gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med sammensatte behov. Utprøvingene er gjennomført på flere arenaer. Dette dokumentet er en av seks kunnskapsbeskrivelser fra utprøvingene: 1: Avklarings- og kartleggingssamtaler, NAV Lerkendal utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for bedre beslutningsgrunnlag 2: Arbeidsinkludering for unge ved behov for tilrettelegging Arbeidsrettet oppfølging av unge som har tegnspråk som førstespråk, NAV Lerkendal 3: Samhandlingskompetanse, NAV Lerkendal utprøving av modell for ansvarsgruppemøter. 4: Brukerråd for ungdom, NAV Lerkendal utprøving av metoder for brukerinvolvering for ungdom på systemnivå. 5: Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging, NAV Orkdal i NAV-kontorets lokaler, for ungdom uavhengig av ytelse og innsatsbehov. 6: Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging. Brukerinvolvert evaluering, Jobbhuset (NAV Midtbyen og NAV Østbyen) utenfor NAV-kontorets lokaler, for ungdom med AAP. 5

6 Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging for ungdom med AAP Målsetting: Undersøke om oppfølgingsmetodikken med gruppeprosesser og tett oppfølging ved Jobbhuset er et tilbud som fungerer godt for målgruppen som mottar arbeidsavklaringspenger. Vi ønsker å finne ut om det er nødvendig å gjøre noe annerledes for denne målgruppen enn for den med sosiale ytelser. Jobbhuset håper gjennom forsøket å utvikle en effektiv metode for å kartlegge og bli kjent med ungdommene på. Vi har som mål at ungdommene skal ta styring over eget liv gjennom kursperioden. Målet er at vi raskere skal få ungdommene ut i arbeidsrettet aktivitet gjennom fokus på deres styrker og ressurser. Hva gjøres? Gruppebasert avklaring og kartlegging av ungdom mellom år som mottar arbeidsavklaringspenger. Kurset går over fire uker, to dager per uke og totalt åtte kursdager. Antall deltakere varierer, men ungdommer er ideelt, da dette gir rom for gode gruppeprosesser. Samtidig er det effektiv ressursbruk for veilederne som holder kurs. Kurset holdes utenfor NAV kontoret fordi NAV Midtbyen og Østbyen etablerte Jobbhuset for å møte ungdom på en annen arena enn det tradisjonelle NAV kontoret. To NAV-veiledere holder kurset i fellesskap, og de samme kursveilederne følger opp ungdommene etter endt kurs. Se vedlegg om forventninger til rollen som prosessleder. Hvordan gjør vi det? Henvisning av ungdommer til Jobbhuset: NAV-kontorene henviser ungdom med arbeidsavklaringspenger til Jobbhuset. I utgangspunktet tenkes det at alle ungdommer med AAP, eller som har søkt AAP, kan nyttiggjøre seg kurset. Jobbhuset er av den oppfatning at tilbudet passer de fleste. Ingen er «for syke» til å delta. Det viktigste er at ungdommene er motiverte og at de er positive til å delta i en gruppeprosess. Det gjøres individuelle vurderinger av hver enkelt ungdom i forkant av kurset. Deltakere som viser veldig lav motivasjon for å delta, er i aktiv rus eller ungdommer med alvorlige psykiske lidelser som ikke kan delta i en gruppeprosess finner ofte NAV kontoret og Jobbhuset andre alternative løsninger til. Det er viktig med innsats fra både veileder og kursveileder for å klargjøre og motivere ungdommene i forkant av kurset. I forkant av oppstart avholdes det trekantsamtale, der kursveileder, deltaker og veileder deltar. Dette antas å kunne være med å sikre et godt oppmøte. I tillegg kaller Jobbhuset inn til et informasjonsmøte omtrent en uke før kursoppstart. Målet med kontakten med deltakerne i forkant av kurset, er å trygge deltakerne mest mulig slik at de skal mestre det å komme til første kursdag. 6

7 7

8 Jobbhuskonseptet: NAV Jobbhuset har lokalene sine i Lademoen bydelshus, et gammelt trehus på Lademoen i Trondheim. Huset har en interessant historie, fra å være et menighetshus tidlig på 1900-taller, til å være et NAV-kontor og arbeidssted for ungdommer i dag. Konseptet Jobbhuset består av interne kommunale tiltak og kursvirksomhet. Brukere, arbeidsledere og veiledere møtes og spiser frokost og lunsj sammen. Ungdommene har også tilbud om sosialgruppe på huset en gang i uken. Jobbhuset skal være et trygt og godt arbeidssted for mange. Det skal være høy toleranse for mangfold, mobbefritt og rusfritt. 1. Oppmøte på Jobbhuset: Vurdering av behov Påmelding til kurs eller annen arbeidsrettet aktivitet 2. Kurs 4 uker: Refleksjonsgrupper Bli kjent med deg selv Ressurser og styrker Avklare motivasjon for arbeid Avklare hvor du er på vei mot jobb 3. Arbeidsrettet oppfølging: Nyttiggjøre seg tett oppfølging Individuelle samtaler Utarbeide og iverksette aktivitetsplan Kombinere behandling og andre tiltak Arbeidsrettede tiltak Finne egnet arbeidsgiver gjennom tett kontakt med næringslivet 8

9 På Jobbhuset er det gjennom lengre tid bygget opp erfaring med gruppeprosesser for ungdom som søker eller mottar sosialhjelp. Dette var bakgrunnen for å prøve ut tilsvarende prosesser også på ungdom som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ville disse kunne nyttiggjøre seg et tilsvarende tilbud gjennom NAV? I løpet av kursperioden blir kursveilederne godt kjent med ungdommene, noe som skaper en god relasjon mellom kursveileder og deltaker. Dette bidrar i prosessen med å kartlegge ønsker og muligheter og lage gode aktivitetsplaner for den enkelte etter endt kurs. Jobbhuset tilbyr tett oppfølging underveis og etter kurs. Det er viktig for ungdommene at kursveilederne evner å holde fokuset på den enkelte ungdommen sin prosess i løpet av kurset. Den enkeltes individuelle prosess er viktigere enn at alle ungdommene skal gjennom det samme kursopplegget. I tillegg til kursveilederne er det med 4-6 assistenter i kurset. Dette er tidligere kursdeltakere som kursveilederne ved Jobbhuset ser egner seg til å bidra i gruppeprosessen, samt til å ivareta kursdeltakerne med å skape trygghet. De er i tillegg ikke selv klare for ordinært arbeidsliv, men har nytte av en periode med intern praksis ved Jobbhuset. En kursdeltaker forklarte at assistentene fyller gapet mellom kursveilederne fra NAV og ungdommene. Dette synes vi er en god beskrivelse. For å bli kjent med deltakerne i gruppe brukes øvelser og refleksjonsspørsmål. Kursgruppen deles inn i smågrupper og assistentene leder smågruppene, gjerne to assistenter per gruppe. Gjennom refleksjonsspørsmål lærer de hverandre raskt å kjenne. Assistentene er gode på å få deltakerne med i refleksjonen. De deler gjerne fra sine egne erfaringer, noe som fører til at deltakerne også tørr å dele og åpne seg. 9

10 Vanlige refleksjonsspørsmål kan være: 1. Hva er det som gjør at du er her i dag? Hva hindrer deg i å være i jobb eller skole? 2. Hva er du god på? 3. Hvilke ønsker og drømmer har du for framtida? 4. Hva gir deg motivasjon? 5. Hva slags arbeid kan du tenke deg å vite mer om, eller prøve deg ut i? På kort sikt På lang sikt 6. Hva ønsker du å endre på ved nåværende situasjon? Hva ønsker du å oppnå ved denne endringen? 7. Hva påvirker dine valg? Hva vil du skal påvirke dine valg i større grad og i mindre grad? 8. Hva må på plass for at du skal nå ditt mål om arbeid eller skole? Hva trenger du hjelp til? 9. Hva er fordelene med å være i jobb? Hva er ulempene med å være i jobb? 10. Hva er det lurt å tenke gjennom før du drar på et jobbintervju? 11. Hva kan du tilby en arbeidsgiver? 12. Hvordan ser du for deg at veien videre skal være? 10

11 Tidligere erfaringer fra tilsvarende gruppeprosesser er at ungdom setter pris på å møte andre ungdommer i samme livssituasjon. Det å reflektere over egen situasjon i gruppe og se at andre lykkes med å endre sin livssituasjon gir positive effekter og samhold i gruppa. Dette kan være økt selvinnsikt om egne ferdigheter og egenskaper. Kurset bidrar til å tydeliggjøre retningen fremover for ungdommene. Jobbhuset inviterer til et samarbeid, men det er ungdommene som må ta styringen og som er eksperten i sitt liv. Det er en styrke i kartleggingen å kunne observere ungdommene i en sosial setting hvor de må samarbeide og møte andre mennesker. Det gir kursveilederne god kunnskap om den enkelte og hvor de er på veien mot arbeid. Metodikken Jobbhuset har utviklet baserer seg på Anerkjennende intervju (AI) med sitt styrkefokus, Løsningsfokusert tilnærmingsmetodikk (LØFT) med sitt ressursfokus, mirakelspørsmål og drømmer, og Motiverende intervju (MI) med sine åpne spørsmål, speilinger og bekreftelser. for Jobbhuset å ivareta den relasjonen og tryggheten som er skapt mellom kursveileder og deltaker i kursperioden. Vi ser på den gode relasjonen som et viktig verktøy for å lykkes i den videre oppfølgingen. Jobbhuset kan tilby ungdommene en tettere oppfølging enn det de greier på lokalkontorene. Det må likevel vurderes underveis om ungdommene klarer å nyttiggjøre seg tilbudet. Dette evalueres fortløpende, og vurderes blant annet ut ifra om ungdommene har iverksatt den planen de selv har vært med å utarbeide. Hvis det vurderes at ungdommene ikke klarer å nyttiggjøre seg tett oppfølging, kan tilbakeføring til veileder ved lokalkontor være aktuelt. Kursveilederne ved Jobbhuset er lett tilgjengelige for ungdommene både ved besøk på Jobbhuset og gjennom kontakt via mobiltelefon. Oppfølging av ungdommene I løpet av de to ukene etter kursslutt får deltakerne en individuell oppfølgingssamtale med en kursveileder. Her oppsummerer ungdommen og kursveileder kursperioden og legger en aktivitetsplan med jobbønsker og mål for den videre prosessen. I arbeidet med å utarbeide gode aktivitetsplaner samarbeider Jobbhuset med veilederne i NAV kontorene. Jobbhuset har oppfølgingen av ungdommene, men NAV kontorene har forvaltningen av ytelsen. I tillegg samarbeider Jobbhuset med markedsrådgiverne i NAV kontorene om ledige stillinger og arbeidstreningsplasser. De bidrar med å bruke eksisterende bedrifter og kontakte nye ved behov. Kursveilederne vil ta hånd om den videre oppfølgingen, med fokus på framdrift og aktivitet mot målet om arbeid. Det er viktig 11

12 En veiledende plan for de fire ukene kan se slik ut: Uke1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Skape trygghet Skape trygghet Arbeidsgiverbesøk Intervju Hvorfor er du her? Hva trenger du hjelp til? Hva kan du tilby en arbeidsgiver? Hva er lurt å tenke på før møte med AG? Hva er du god til? Ambivalens for endring Personlig økonomi Endring hva vil du endre? Motivasjon Besøk marked/ tiltak Nav Senter for Jobbmestring Bekreftelse av endringsprosessen Drømmer Yrkesmål kort og lang sikt Hva styrer dine valg? Avtale videre oppfølging 12

13 Overgang til ordinært arbeidsliv Jobbhuset satser på et tett og godt samarbeid med næringslivet. Det er avgjørende å bli godt kjent med arbeidsgiverne for å kunne finne rett jobb og arbeidsgiver til den enkelte ungdommen. Kursveiledernes erfaring er at ungdommene har mangelfull og hullete CV. Med manglende arbeidserfaring og formell kompetanse har de lite å stille opp med i ordinær jobbsøkerprosess. Vi ser derfor at det er nyttig å ha arbeidsgivere som gir ungdom mulighet for jobb via arbeidstrening og andre arbeidsmarkedstiltak. Gjennom kursperioden fremkommer den enkelte ungdommens kompetanse og styrker. Kunnskapen fra kartleggingen av ungdommene bruker veilederne i dialog med markedsrådgiverne i NAV og arbeidsgivere, for å sikre en god kobling mellom arbeidsgivere og ungdommene Dette er et bra utgangspunkt for å finne de rette arbeidsgiverne, som kan øke sjansen for at ungdommene vil komme i arbeid. I all hovedsak benyttes arbeidstrening i ordinær virksomhet, og utplassering skjer i tråd med ungdommenes egne ønsker om bransje. Kursveileder følger opp arbeidsrelasjonen på arbeidsplassen og vurderer underveis behov for andre arbeidsrettede tiltak (mentor, lønnstilskudd) eller tilrettelegging for at det skal fungere best mulig. Gode relasjoner øker sjansen for å få til overgang til ordinært lønnet arbeid. 13

14 Dokumentasjon fra forskning Fra destruktiv til konstruktiv tilværelse De fleste ungdommene greier gjennom deltakelse på kurs å bryte et årelangt mønster med passivitet og isolasjon. Fokus endres fra egne helseproblemer til håp og planer om egne muligheter for fremtiden. Kursdeltagelsen gir sosialt fellesskap med andre ungdommer og nye vennskap etableres. Fellesskapet i gruppen bidrar til å forsterke håp og vilje til egeninnsats for å skape seg et nytt liv. Realistiske og individuelle aktivitetsplaner som utarbeides ved avslutningen av kursene, viser hvordan den enkelte deltaker skal fortsette sin endringsprosess. Faglig innsats muliggjør endringsprosesser Varierte aktiviteter og samhandling med ungdommer på deres premisser, har avgjørende betydning for gjennomføringen av gruppearbeidet og gruppeprosessene. Dette gjelder før, under og etter kursdeltakelsen. Rammene og omgivelsene på Lademoen bydelshus muliggjør dette. vei til mulige endringsprosesser. Det utvikles tillit og trygghet gjennom prosessene og med sosio-emosjonell støtte. Dette er avgjørende for å ønske og ha vilje til å reflektere over eget liv. Samhandlingen mellom kursveiledere, assistenter og kursdeltakere baseres på myndiggjøring, respekt og anerkjennelse. Dette kommer til uttrykk i den daglige samhandlingen slik at ungdommene opplever seg verdsatt og tatt på alvor. Aktivitet i samhandling er nøkkelen til at ungdommene stimulerer hverandre, og det øker den enkeltes motivasjon, vilje og innsats til endring. Assistenter (tidligere kursdeltakere) har en avgjørende rolle i kursene. De bidrar til å skape en norm for det ungdommelige fellesskapet i gruppa samtidig som de viser at det er mulig å forandre egen tilværelse. Assistentens deltakelse reduserer motstanden i gruppa, noe som har god overføringsverdi til kursveilederne. Det å bruke tidligere kursdeltakere som assistenter, Relasjonene som oppstår mellom deltakerne gjennom aktivitetene i kurset bidrar til å skape gruppen. Samtidig påvirker det resultatene av gruppeprosessene. Det er et samarbeidet mellom kursveiledere, assistenter og deltakere om aktiviteter og videre planer. Det gjør denne form for gruppearbeid forskjellig fra typiske selvhjelps-, lærings- eller terapigrupper. Kurset inneholder forskjellige aktiviteter som stimulerer til refleksjoner over livet, og viser 14

15 synliggjør ungdommenes medvirkning i kursene, samtidig som de heller ikke skal ha for stort ansvar. Kursveilederes kompetanse som prosessledere i ungdomsgrupper er avgjørende. De må være relasjonsskapende, vise handlingsrom, gi emosjonell støtte og håp. I samhandlingen må prosessledere balansere mellom å fasilitere vs. veilede, katalysere vs. strukturere, utforske vs. konfrontere, mobilisere vs. forplikte, klargjøre vs. se kompleksitet på måter som treffer både gruppa og den enkelte deltaker. Kursveilederne erfarer at refleksjonene er grundigere og tar lenger tid for deltakere som har vært lenge utenfor aktivitet enn sosialhjelpsmottakere, som bare har en kort periode uten aktivitet. Ungdom som mottar AAP og går på kurs er gjerne eldre og har over lang tid befestet sine helseproblemer. Fra minoritetsperspektiv til mangfoldsperspektiv Av de som ble intervjuet har deltakere med minoritetsbakgrunn stort sett de samme tilbakemeldingene, men noen har en tro på at de er nærmere jobb enn deltakere som de mener sliter mer psykisk og/eller sosialt. De aller fleste er positive til tilbudet, og opplever at måten NAV jobber på her, er tillitsskapende. En suksessfaktor for disse kursene er at de faktisk fanger mangfoldet som finns blant ungdommer, og klarer å gjøre kursene relevante for de fleste. Mangfoldet blir ivaretatt, samtidig som den enkelte opplever at de vokser og blir sett i trygge, vennlige, men også utfordrende omgivelser. De melder både om økt motivasjon og mer tro på framtida. De klarer å se tydeligere hva de vil gjøre i fortsettelsen og hvordan de kan nå sine mål. 15

16 Brukerinvolvert evaluering Målsetting: Målet er å utvikle gode metoder for å involvere brukere i utviklingsarbeid, og at vi gjennom dette oppnår bedre avklaring og en mer treffsikker og robust oppfølgingsmetodikk. Hva gjøres? Systematisk gjennomgang og kvalitetssikring av det metodiske arbeidet ved Jobbhuset. Det innebærer en evaluering- og utviklingsprosess med høy grad av brukerinvolvering. Innspillene fra ungdommene dokumenteres og forslag til forbedringer prøves ut i praksis. Både innholdet i de ulike fasene ved oppfølgingsarbeidet og overgangene mellom disse er i fokus. Kurs: - Forventningsskjema - Implementering av forbedringsforslag Oppfølgingssamtale: - plan - evalueringsskjema Utprøving av forbedringstiltak: - Evalueres ved neste dialogmøte Evalueringsmøte: - Brukerinvolvert - Innspill og evaluering Dialogmøte: - Innspill til forbedringer - Beslutning om utprøving 16

17 Hvordan gjør vi det? Innføre forventningsskjema og evalueringsskjema: Vi har fra tidligere god erfaring med å bruke tid på å snakke om ungdommenes forventninger i forbindelse oppstart. Assistentene har også erfaringer med å åpne for tilbakemeldinger i løpet av kursene. Å fange opp brukernes forventninger og erfaringer er avgjørende for videreutvikling av Jobbhuset. Vi ivaretar og systematiserer dette gjennom bruk av enkle skjema som besvares individuelt. Forventningsskjemaet deles ut første kursdag. Der fanger vi opp ønsker og forventninger om det videre forløpet. Evalueringsskjemaet inneholder spørsmål som går på hvorvidt forventningene ble innfridd eller ikke, og på hvilken måte. I tillegg fanger vi opp forslag til endringer. Evalueringsskjemaene besvares også individuelt, og deles ut til deltaker etter første individuelle samtale etter endt kurs. Innføre brukerinvolverte evalueringsmøter: Prosjektkoordinator gjennomgår og oppsummerer evalueringsskjemaene. Ca 2 måneder etter endt kurs, når brukerne har kommet videre i prosessen med jobbaktiviteter og individuell oppfølging, inviteres ungdommene til evalueringsmøte. Disse samlingene, som varer ca 2 timer, utgjør kjernen i den brukerinvolverte evalueringen. Evalueringsmøtene vil ha følgende agenda: Oppsummering av evalueringsskjemaene fra kursdeltakerne Evaluering av aktivitetsplan Evaluering av oppfølging fra veileder i etterkant av kurset Forbedringsområder til kurs og oppfølging av deltakerne etter kurs Tidligere info fra evalueringsskjemaene er utgangspunkt for utveksling av erfaringer og tanker, samt innspill og forslag til endringer. Vi fokuserer på erfaringer fra kartleggings- og avklaringsfasen i forkant av kursene, samt innholdet i og gjennomføringen av selve kursene. Den andre delen av evalueringsmøtet har som mål å fange opp erfaringer og innspill knyttet til oppfølgingen i etterkant av kursene. Det vil si fasen fra brukeren har fullført kurset, utformet sin aktivitetsplan og skal sette denne ut i live i samarbeid med og under oppfølging av en veileder ved Jobbhuset. Her inngår bruk av tiltak og virkemidler og andre arbeidsrettede aktiviteter. Evalueringsmøte skal være et sted for utveksling, refleksjon og åpen dialog. Hensikten er ikke kun erfaringsutveksling. Det er viktig at innspillene brukes i den videre utviklingen. Dokumentasjon er derfor avgjørende, og består av de nevnte skjemaene, samt skriftlig referat fra evalueringsmøtene. 17

18 Innføre dialogmøte mellom brukere, ansatte og ledere ved jobbhuset: For å sikre at kunnskapen fra de brukerinvolverte tilbakemeldingene ble tatt i bruk og drøftet, var det nødvendig å etablere et fast forum også for dette. Det blir gjennomført dialogmøter hvert kvartal, hvor brukerrepresentantene sammen med prosjektkoordinator møter ansatte og ledelse ved Jobbhuset, for å presentere og drøfte innspillene som har kommet fram i erfaringsforum. Mål for dialogmøtet er å utarbeide en plan for hvordan forslag til endringer og forbedringer kan prioriteres og prøves ut. Prøve ut konkrete forslag til forbedringer: Jobbhuset får ansvar for å prøve ut de forbedringsforslagene som er vedtatt i dialogmøtet. Utprøvingen evalueres så systematisk i dialogmøter mellom brukere, ansatte, ledelse ved Jobbhuset og NAV kontor, som beskrevet ovenfor. Prosjektkoordinator skriver referat fra dialogmøtet og oppsummerer møtet og de innspillene som kommer til forbedringstiltak. Dialogmøte har beslutningsmyndighet til å vedta endringer knyttet til Jobbhuset og prøve ut forslagene i praksis. Dokumentasjon fra forskning Evaluering som kvalitetssikring Den brukerorienterte evalueringen viser at kursdeltakerne i hovedsak er veldig godt fornøyde med kurset, og opplever at individuelle aktivitetsplaner bidrar til å konkretisere deres muligheter og planer for framtiden. Brukernes evaluering gir en viktig pekepinn på kursdeltakernes opplevelse og erfaring av kursene, og slik kan det forstås som en viktig kvalitetssikring. Hvis kursene oppleves negativt, vil ungdommer slutte å delta/ikke møte opp. 18

19 Vedlegg 1 Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging hos Jobbhuset Forventninger til rollen som prosessleder Det er tre ulike roller ved Jobbhuset: - Prosessledelse av grupper med ungdommer over 4 uker - Tett indviduell oppfølging av ungdommer (i etterkant av gruppeprosessene) - Arbeidsleder for våre interne kommunale tiltak De to første rollene kan innehas av samme person. Veileder på Jobbhuset følger ungdommene først som prosessleder i gruppebasert avklaringstilbud, og deretter gjennom tett individuell oppfølging etter gruppeprosessen. For å passe i disse rollene, må du like utfordringer, og se muligheter der andre ser begrensninger. Det er en hektisk og variert hverdag der uforutsette situasjoner er normalen. Rollene forventer at du er genuint opptatt av å hjelpe mennesker der de er, og ut i fra deres premisser. Du er voksen nok til å bevare roen, og setter inn de tiltak som er nødvendig. For å hjelpe ungdom i krise, må du være forberedt på å håndtere stressende situasjoner. Du må være tilpasningsdyktig og løsningsdyktig. Det forventes at du er en blid optimist som liker å være sammen med og tett på ungdommer i aldersgruppenv18 25 år. God kunnskap om arbeidslivet og dets spilleregler er viktig for å klare å vurdere hvor ungdommene er på veien til jobb. Du må være motiverende, fleksibel og engasjert. Det er viktig å ha respekt for den enkelte ungdom så vel som for våre samarbeidspartnere både i NAV og utenfor NAV. Det handler om samarbeidsferdigheter og evnen til å spille på lag. Prosessledelse i gruppe, kreves at du har særlig god evne til kontaktetablering og relasjonsbygging i gruppen. Du må være god i samtale med ungdommer. Samtalene kan ha stort spenn, fra alt og ingenting til personlig og alvorlige tema. I tillegg er det viktig å balanserer raushet med tydelig krav i tråd med arbeidslivets spilleregler. Ungdommene forventer at du som prosessleder framstår som den du er, ekte og ærlige og et likeverdig menneske. Ungdommer som har hatt det vanskelig, er verdensmestre på å finne dine svake punkter, og trykke på disse. Greier du imidlertid å vise deg fram som den du er med dine styrker og svakheter, eliminerer du sjansene for at noen ønsker å lete etter noe å ta deg på. Du må våge å vise fram hvem du er og være tilstede med den du er og med hele deg. 19

20 På Jobbhuset gir vi gruppen makt. Ungdommene får være med å styre bruk og fordeling av tid ut i fra hva gruppen opplever som viktig. Gruppeprosessene tilpasses etter ungdommene som deltar og hva de er opptatt av og hvor de er på veien mot arbeid. Spørsmål fra prosesslederne i gruppeprosessen skal være til ettertanke og danne grunnlag for refleksjon i gruppa.du må tørre å utfordre stille det enkle og forløsende spørsmålet som gjør at du kommer inn i kjernen. Du har evnen til å vite når du skal si noe og når du ikke skal si noe. Aktiv lytting er den viktigste egenskap som prosessveileder kan utvikle (aksept, respekt, forståelse og omsorg). En kollega i NAV som jobber i mottak sa: «Jeg ser at det er noe som plager den jenta, men jeg er redd for hva jeg åpner opp for om jeg stiller de spørsmålene som jeg har lyst til. Har jeg kapasitet til å ta det som kommer?» På Jobbhuset stiller vi de vanskelige spørsmålene som krever tid og overskudd av oss. Som ansatte i NAV har vi stor makt. Vi kan med et knips rive ned eller bygge opp et menneske.derfor er det viktig å gi ungdommene makta tilbake.det er ikke lett å lene seg tilbake å gi fra seg makt, men det kjennes godt. Du må være ærlige på at dette får du ikke til uten aktiv deltakelse. Gjennom aktiv deltakelse i sitt liv, tar ungdommene gradvis makt over sin framtid. Prosessleder legger vekt på å kommunisere på en måte som skaper refleksjoner og åpner opp for å få ungdommene til å tenke på fremtid. Du vinkler spørsmålene positivt. Vi ser at dette bidrar til å skape endringer i tankesettet hos ungdommene. 20

21 Vedlegg 2 21

22