KOMMUNEDELPLAN FOR KJELLANDSHEIA, OFTENES OG LEIREHEIA

Transkript

1 SØGNE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR KJELLANDSHEIA, OFTENES OG LEIREHEIA PLANBESKRIVELSE, KONSEKVENSUTREDNING OG BESTEMMELSER Utarbeidet av med underkonsulenter

2 FAKTASIDE Tittel Dato Prosjektnummer Kommunedelplan Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia Søgne kommune VNK 2768 Fagområde Geografisk område Arealplan Vest-Agder Sideantall (alle) Trykket 41 ViaNova Forfatter(e) Prosjektansvarlig Bjørn Vidar Hellenes, Alf T. Sodefjed (ViaNova) Bjørn Vidar Hellenes Håkon Lohne (Sørlandskonsult) Kontrollert Kontroll dato Hanne Alnes (Grønn_Strek), Venke Moe (SMS) BVH Sammendrag Kommunedelplan Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia Søgne kommune Ut fra behov om å avklare langsiktig utbygging i Søgne kommune, er det utarbeidet kommunedelplan for området Kjellandsheia-Oftenes-Leireheia. Det er anslått et utbyggingspotensial på ca 1400 boenheter med tilhørende infrastruktur og serviceenheter. Planarbeidet gir svar på hvilke konsekvenser utbyggingen vil få for natur, miljø og samfunn. Konsekvensutredningene er gjennomført på bakgrunn av vedtatt planprogram ( ). Det er i planen foreslått en utbygging på totalt 1422 boenheter, fordelt på ulik type bebyggelse, 445 eneboliger, 307 i kjedehus, 591 i rekkehus og 79 i lavblokker. Overordnet utbyggingsstrategi er å starte utbyggingen fra Kjellandsheia syd. Det etableres rundkjøring ved avkjøring til Ausvigheia og samleveier inn i områdene Kjellandsheia og Leireheia på begge sider. Dette er viktig for å få åpnet område i forhold til ny skole. Tilknytningen til E39 er foreslått med nytt kryss, etablert i flere etapper i første omgang med rundkjøring i plan tilpasset fremtidige veiareal. Planforslaget er utarbeidet av arbeidsfellesskapet ViaNova Kristiansand AS og Sørlandskonsult as med underkonsulenter Grønn_Strek AS og SMS arkitekter AS for å ivareta hhv landskap og bebyggelse. Oppdragsgiver(e) Søgne kommune Oppdragsreferanse Helge Reisvoll Forsidebilde: Kjellandsvannet april 2007

3 Forord Søgne kommune har behov for å avklare langsiktig utbyggingsmønster i kommunen. I området Kjellandsheia-Leireheia er det anslått et utbyggingspotensial på over 1400 boenheter med tilhørende infrastruktur og serviceenheter. Kommunen har derfor igangsatt arbeid med en overordnet kommunedelplan for området. Planarbeidet skal gi svar på hvilke konsekvenser utbyggingen vil få for natur, miljø og samfunn. Konsekvensutredningene er gjennomført på bakgrunn av vedtatt planprogram ( ). Planprogram og konsekvensutredning er utarbeidet i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger av 1. april Planarbeidet startet opp november Forslag til kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia er utarbeidet av arbeidsfellesskapet ViaNova Kristiansand AS og Sørlandskonsult as med underkonsulenter Grønn_Strek AS og SMS arkitekter AS på vegne av Søgne kommune. Prosjektansvarlig i første fase har vært sivilingeniør Alf T. Sodefjed, i siste fase sivilingeniør Bjørn Vidar Hellenes. Kontaktperson i kommunen har vært Helge Reisvoll. Kristiansand, For arbeidsfellesskapet ViaNova Kristiansand AS Sørlandskonsult AS Bjørn Vidar Hellenes

4 INNHOLD 1. BAKGRUNN PLANPROSESS OG MEDVIRKNING TILTAKET BELIGGENHET OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER EKSISTERENDE FORHOLD OG PLANENS INNVIRKNING PÅ DISSE Utbygde og tidligere regulerte områder Grunnforhold Landbruk Skogbruk Friluftsliv Kjellandsheia Leireheia Oftenes Jakt/Fiske Kulturminner Kulturminner under vann Kulturmiljø Naturmiljø Landskap AREALBRUK OG AREALBEHOV Byggeområder Boligområder generelt Boligområder nøkkeldata Boligområder, areal og tomteutnyttelse Boligområder, bebyggelse og struktur Andre byggeområder Infrastruktur Veisystemet i området Tilknytning til overordnet veinett Kommunaltekniske anlegg Grunn- og overvannshåndtering Energiforsyning Tele/data Grønn infrastruktur Generelt Friområder LNF-områder Småbåthavner MILJØ Støy Luftkvalitet Forurensning fra tidligere virksomheter UTBYGGINGSSTRATEGIER OG SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Befolkningsøkning sett i lys av ATP og andre kommuners utvikling Skole Barnehage Bebyggelsens struktur Tilknytning til overordnet veinett Utbyggingsrekkefølge utbyggingsområder Fase Fase Fase Energiforsyning UTREDNINGS- OG KUNNSKAPSBEHOV... 41

5 1. BAKGRUNN I kommuneplanens arealdel for (vedtatt ) er det bestemt at det skal utarbeides egen kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia. Formålet med kommunedelplanen er å avklare et langsiktig utbyggingsmønster for kommunen. Det skulle tilrettelegges for ca 1000 nye boenheter innenfor planområdet, sammen med tilhørende infrastruktur og servicefunksjoner. Videre er var det en forutsetning å legge til rette for barneskole og barnehager. 2. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Etter gjeldende forskrifter skal det utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til kommunedelplaner hvor det angis områder for utbyggingsformål. Kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia utløser krav om konsekvensutredning. Arbeidet er lagt opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmennheten og berørte er sikret informasjon først og fremst ved varsling og offentlig ettersyn. Det er i tillegg avholdt offentlig møte i en tidlig fase i planprosessen. Hensikten med konsekvensutredningen (KU) er å få belyst hvilke vesentlige konsekvenser planen vil ha for miljø og samfunn, slik at disse er kjent ved vedtak av planen. Første fase i arbeidet var utarbeidelse av et planprogram, som redegjør for hvilke mulige konsekvenser det kunne være aktuelt å utrede. Planarbeidet ble varslet , med frist for uttalelser satt til Planprogrammet ble lagt på høring med høringsfrist Planprogram ligger til grunn for selve konsekvensutredningen, som er utarbeidet som en integrert del av planbeskrivelsen til kommunedelplanen. 3. TILTAKET BELIGGENHET Tiltaket er boligfelt med tilhørende infrastruktur og servicefunksjoner samt hovedatkomst til overordnet veinett (E39). Tiltaket fremmes som kommunedelplanen begrenset av Lundeelva i øst, E-39 i nord, sjøen i sør. I vest følger avgrensningen Trysnesveien på et kort stykke, og deretter like vest for Kjellandsvannet og Uffortjønna.

6 4. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Foreliggende kommunedelplan for området Kjellandsheia-Oftenes-Leireheia er i samsvar med overordnet kommuneplan. Planområdet er i kommuneplanen forutsatt utbygd med boliger, utbyggingen skal avklares i egen kommunedelplan. Kommuneplanens arealdel angir avgrensning av planområde for ny kommunedelplan. Gjeldende plansituasjon (reguleringsplaner, bebyggelsesplaner) er registrert og vist på kart sammen med allerede utbygde områder, se pkt 5.1. Oversiktskart med avgrensning av planområdet 5. EKSISTERENDE FORHOLD OG PLANENS INNVIRKNING PÅ DISSE 5.1 Utbygde og tidligere regulerte områder Bebygde områder og ubebygde områder hvor det er godkjent bebyggelse gjennom reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner er vist med gul farge på kart under. Disse områdenes reguleringsstatus vil ikke bli påvirket av kommunedelplanen.

7 Temakart med eksisterende reguleringsplaner (farget gult) i området 5.2 Grunnforhold Oversikt over områder med dårlig byggegrunn er vist på kart nedenfor.

8 Temakart, områder med dårlige grunnforhold Det foreligger informasjon om grunnforholdene følgende steder: E39 kryssing av Leiredale v/ Mjåvann. På grunn av særdeles vanskelige grunnforhold, er det her valgt en løsning for E39 med bru på pelehoder, på tross av at veien bare ligger ca 1,5 m over terrenget.

9 Trafostasjon i Leiredale. Det foreligger her opplysninger om grunnbrudd i forbindelse med utgraving av forholdsvis grunn byggegrop. Gang- og sykkelvei langs fylkesveien i Leiredale. Av stabilitetsgrunner er gang- og sykkelveien i hovedsak bygget av lette fyllmasser (bark). Bru over Oftenesbekken. Geotekniske undersøkelser fra 1991 viser bløt leire. Undergang ved Samfundets skole viser løsmasser bestående av bløt leire. Grunnundersøkelser (2007) ved prosjektering av gang- og sykkelvei langs fylkesveien har avslørt meget bløt leire, til dels kvikkleire og store dybder til fjell. Generelt antas løsmasseområdene (primært dyrkede områder) som ligger lavere enn kote 10 12, bestående av leire som må undersøkes med tanke på stabilitet før de bebygges. 5.3 Landbruk I samsvar med vedtatt planprogram for kommunedeleplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia er viktige landbruksområder kartlagt og redegjort for. Fokus er knyttet til dyrket mark. Det er beskrevet hvilke virkninger planforslaget antas å få for landbruksinteressene. Dagens situasjon: I forbindelse med ATP-prosjektet ble det i juni 2007 utarbeidet et felles temakart for jordbruksarealer og viktige kulturlandskap for kommunene tilknyttet Knutepunkt Sørlandet. Kartleggingen tar for seg de viktigste jordbruksarealene klassifisert i A, B og C arealer samt de viktigste kulturlandskapene. A-arealer er store sammenhengende arealer hvor det er mulig å dyrke matkorn. B-arealer er jordbruksarealer av god kvalitet som er for små til å være regionalt viktige eller store arealer som ikke er egnet til matproduksjon. C-arealer er andre jordbruksarealer, for eksempel beitemark. Kulturlandskap gjelder områder relatert til landbruksvirksomhet. Viktige kulturlandskap representerer det som er særegent forhold til urbane miljø og har ofte høyt innhold av kulturminner. Det er ikke registrert spesielle kulturlandskap innenfor planområdet. Konsekvenser A-jord vil i hovedsak ikke bli berørt av planforslaget. Unntaket er områdene som berøres av tilkomstveier til ny kryssløsning på E-39. Resterende områder med A-jord er avsatt til LNF-område i kommunedelplanen. Deler av jorda avsatt som B-jord berøres av planforslaget. Et område med B- jord vest for avkjørselen til Ausvigheia berøres av veietraseen som er foreslått som den sydlige atkomsten til Kjellandsheia. Traseen er også foreslått som en mulig trase for omlegging av Fv 204. I tilegg er det mindre områder med B-jord

10 som berøres sør for Fv 204 fra Oftenestjønna og øst til avkjørselen til Ausvigheia, samt et mindre område på Leireheia. Temakart som viser jordbruksarealer og viktige kulturlandskap Deler av C-jorda i planområdet berøres av planforslaget. Denne er imidlertid oppdelt i små teiger/områder og henger i liten grad sammen med andre landbruksområder. Områdene som ikke berøres er i hovedsak de områder som ligger i 100-meters beltet fra sjøen og Bårågeren øst i planområdet langs Lundeelva. Sammendrag Planforslaget anses å ivareta de viktigste landbruksområdene innenfor planområdet. Sett i sammenheng med driftsfordelen av store sammenhengende landbruksområder anses de viktigste landbruksområdene å ligge langs en akse fra Oftenes og nordover til E-39. På denne strekningen vil landbruksområdene kun bli berørt av den sydlige atkomsten til Kjellandsheia og av atkomstvei til nytt kryss på E-39 nord i Leiredale.

11 5.4 Skogbruk I samsvar med vedtatt planprogram for kommunedeleplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia skal skogbruksinteressene i planområdet beskrives. Det skal beskrives hvilke virkninger planforslaget antas å få for skogbruksinteressene. Dagens situasjon Innenfor planområdet skifter vegetasjonen med topografien. De høyereliggende områdene er dominert av furuskog med lav bonitet. Jordsmonnet er tynt og med stort innslag av fjell i dagen. I lavereliggende områder er jordmonnet tykkere. Her finnes større innslag av lauvtrær og boniteten er høyere. På områdene med høyest bonitet er lauvskog, spesielt eik, den dominerende tresorten. Dette gjelder spesielt for områdene ned mot Lundeelva. Innenfor området finnes det også noen mindre områder med kultivert granskog. Feltsjiktet domineres hovedsakelig av røsslyng og blåbærris. Aktiviteten i skogbruket innenfor planområdet anses for å være beskjeden. Eiendomsstrukturen med små teiger og et kupert terreng medfører også at moderne hogstmetoder vanskeliggjøres. Dette antas å være en medvirkende årsak til aktivitetsnivået i skogbruket. Store deler av planområdet består av hogstmoden skog. Kvaliteten på skogen varierer med boniteten. Det er anlagt en skogsbilvei fra Leiredale opp på Leireheia. I områdene der veien ender er deler av skogen nylig hugget. I planområdet for øvrig har aktiviteten i skogbruket, basert på befaring av planområdet, vært beskjeden. Konsekvenser Ved en utbygging av planområdet i samsvar med forslaget til kommunedelplan, vil store deler av utbyggingsområdene hugges i forbindelse med anleggsarbeider. Som følge av utbyggingen vil skogbruksinteressene i disse områdene forsvinne. De skogsområdene som ikke blir berørt av utbyggingen vil få en annen funksjon enn dagens. Områdene vil ligge tett inntil bebyggelse og størrelsen på sammenhengende skogsareal innenfor hver eiendom vil bli redusert. Dette vil ha en negativ effekt på skogbruksinteressene innenfor disse områdene. Som følge av utbyggingen vil imidlertid tilgjengeligheten til områdene som ikke bygges ut økes. Dette kan medføre økt skogbruksaktivitet i områder som tidligere ikke har vært tilgjengelige. Planforslaget anses for å medføre en negativ effekt på skogbruksinteressene i planområdet. Planforslaget tilrettelegger for at deler av skogsområdene vil kunne bygges ut og skogbruksinteressene innenfor disse områdene vil forsvinne. Skogbruksinteressene i planområdet anses imidlertid for å være små som følge av bonitetsforhold og en fragmentert eiendomsstruktur.

12 5.5 Friluftsliv I samsvar med vedtatt planprogram for kommunedeleplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia beskrives friluftsinteressene i planområdet. Det beskrives hvilke virkninger planforslaget antas å få for friluftsinteressene Kjellandsheia Dagens situasjon Det er ingen statlige, sikrede friluftsområder i området. Friluftsinteressene i området er av lokal verdi. Det er ikke inngrepsfrie naturområder (INON) innefor planområdet. Planen vil heller ikke påvirke andre INON-områder. Det er ikke registrert regionalt viktige friluftsområder innenfor planområdet. Pr. d.d. er ATPs registreringer over viktige friluftsområder ikke tilgjengelig. Kjellandsvannet er viktig friluftsområde med tanke på turer, fiske og bading. Det selges fiskekort i Kjellandsvannet. Søgne jeger og fiskeforening har satt ut fisk i vannet i mange år. Vannet regnes nå som et viktig fiskevann og det finnes abbor og ørret i vannet. Det er tilrettelagt med opparbeidede stier (2,5 km) med infoplakater (natursti) rundt Sønnefjellet øst for Kjellandsvannet i regi av Skogselskapet. Området brukes av Lunde skole til utflukter og i undervisningsøyemed. Ved barnetråkkregistreringene i 2005 ble området gitt benevnelsen hjerteområde av elevene på Lunde skole. Kjellandsvannet har gode bademuligheter og blir også benyttet til å gå på skøyter om vinteren. Uffårtjønna er viktig turmål for barn og unge i Ausvigheia og Oftenes. Området blir brukt i forbindelse med undervisning for Samfundet skole. Det går i dag merket turløype rundt Kjellandsvannet og Uffortjønna. Løypa er i underkant av seks kilometer. Ut i fra slitasjen på løypa, anslå vi bruken til å være moderat. Kjellandsheia og området rundt Kjellandsvannet vurderes til å ha lokal høy verdi for friluftslivet. Det kan ikke karakteriseres til å ha regional eller nasjonal verdi. Spesielt viktig er området for beboere på Lunde og Lohne. Konsekvenser Innefor planområdet er de største friluftsinteressene knyttet til Kjellandsheia og Kjellandsvannet. Kjellandsheia og området rundt Kjellandsvannet vurderes til å ha lokal høy verdi for friluftslivet. Det kan ikke karakteriseres til å ha regional eller nasjonal verdi. Spesielt viktig er området for beboere på Lunde og Lohne. Planforslaget legger opp til en buffersone(50m) rundt Kjellandsvannet og Uffortjønna. Dermed vil planforslaget ikke hindre utøvelse av friluftsliv i eller på vannene. Med tanke på økt befolkning i området antar en at bruken av vannene vil øke. Utbyggingen vil imidlertid endre friluftsopplevelsen. Vannene vil i større grad brukes som grønne nærområder. Kjellandsvannet og Uffortjønna antas å kunne få stor verdi for byggområdene med bade og fiskemuligheter. Friluftsliv knyttet til mer uberørt natur antas å forskyves mot

13 vest. Har finnes relativt stor skogsområder som vil bli viktige som friluftsområder etter utbyggingen Leireheia Dagens situasjon På toppen av Leireheia er det avmerket utsiktspunkt på Midt-Agder friluftsråds kart over friluftsområder. Fra nord går det tydelig sti opp til toppen. Dette er det viktigste målet for ferdsel i Leireheia ved siden av Bårågeren. På Midt- Agder friluftsråds kart over friluftsområder er det vist umerket, gjennomgående sti fra nord til sør. Denne stien er utydelig og svært vanskelig å finne. Stisystemet i det øvrige området er også preget av lite bruk. Leireheia vurderes til å ha lokal men beskjeden verdi for friluftslivet. Det kan ikke karakteriseres til å ha regional eller nasjonal verdi. Området betjener i hovedsak beboere på Leire og Ausvigheia. Konsekvenser Leireheia vurderes til å ha lokal verdi. Området er lite brukt i friluftsøyemed. Det går en tydelig sti til det høyeste punktet, samt til Bårågeren. Jakt i området vil opphøre. Jakta utøves av begrenset antall personer og konsekvensene regnes som beskjedne. Planforslaget legger opp til byggeforbud langs Lundeelva. Friluftslivet knyttet til elva vil på den måten sikres og antas å øke som følge av utbyggingen. Leireheia sett under ett bærer preg av beskjeden bruk Oftenes Dagens situasjon Friluftsinteressene er i hovedsak knyttet til strandsonen. Området er sterkt nedbygd. Området har lokal verdi for beboerne i umiddelbar nærhet. For kommunens øvrige befolkning har det liten verdi som friluftsområde. Konsekvenser Friluftsinteresser er hovedsakelig knyttet til strandsonen. Området er delvis nedbygd. Området har lokal verdi for beboerne i umiddelbar nærhet. For kommunens øvrige befolkning har det liten verdi som friluftsområde. Strandsonen er hensyntatt i planforslaget. Vi vurderer det dit hen at planforslaget ikke medfører negative konsekvenser for området, men bidrar til å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen Jakt/Fiske Søgne Jeger- og Fiskeforening har foredlet kjellandsvannet og tilrettelagt fiske for allmennheten. Det er viktig vilttrekk mellom Leireheia og Kjellandsheia sentralt i planområde. Det foregår jakt på elg, rådyr og hare i planområdet. Jakta regnes å ha liten økonomisk betydning, men er likevel en del av friluftslivet. Det er fiskeinteresser i og langs Lundeelva. Elveeierlaget selger fiskekort og det er spesielt sjøaure det fiskes etter. Planforslaget angir byggeforbud langs elva og fisket anses å bli lite berørt av planforslaget.

14 5.6 Kulturminner Fredede kulturminner og SEFRAK-registreringer er tilgjengelige i kartdatabasen geonorge. Utsnitt herfra er gjengitt nedenfor. Beskrivelsen er basert på følgende: Egne registreringer i felt Befaringer i planområdet med lokale kjentfolk Kartfesting av fredede kulturminner Riksantikvaren SEFRAK- registeret Informasjon hentet fra kartgrunnlag (geonorge) Fredet arkeologisk kulturminne - flate Ut over en del steingjerder og stier er de fleste synlige kulturminnene i området kartfestet. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen har man gjennomgått de opprinnelige SEFRAKregistreringene og sett på områdene med stor konsentrasjon av disse. I forslag til ny kommunedelplan er disse områdene med få unntak lagt inn i LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder). Planområdet inneholder ett område hvor riksantikvaren har fredet et formål under betegnelsen Arkeologiske kulturminner flater (mellom gnr. 31 bnr. 37 og 114.) I dette området er det gjort Arkeologisk kulturminne - punkt arkeologiske registreringer av bosetning. Videre er det registrert et arkeologisk kulturminne punkt ved avkjøringen E39/ Leire. 5.7 Kulturminner under vann Norsk Sjøfartsmuseum har av faglige vurderinger ingen tilgjengelig kartdatabase for funn av kulturminner i planens sjøområder. Reguleringsplaner og tiltak i sjø og vassdrag vil utløse marinarkeologiske undersøkelser. Museet har de senere år arbeidet med kartlegging av potensialet for submarin steinalder i Vest-Agder. Deler av planområdet ligger innenfor det området hvor man antar at deler av det som tidligere var tørt land, havnet under vann som følge av stigningen i havnivået i verdenshavene - transgresjon. Funnet av Sol, ved Hummervigholmen like utenfor planområdet er eksempel på dette. Det er ikke foretatt systematiske registreringer av slike forekomster, så potensialet for flere funn er stort.

15 Ill. fra Norsk Sjøfartsmuseum: Steinalder under vann? 5.8 Kulturmiljø Plangrensen er satt i Lundeelva, men historisk sett må man se området som en del av begge sidene av elva med Lunde som et naturlig senter. Planområdet omfatter også flere bukter og viker man antar har vært tilholdssted for mennesker så lenge det har vært isfritt i landet. Folk har opp gjennom tidene livnært seg av det naturen har gitt. Eldre bebyggelse forteller at folk har ernært seg av fiske og sjøfart i kombinasjon med litt land- og skogbruk. De eldste kilder gir få opplysninger om navngitte personer og hendinger, men de mange oldsaksfunn i Søgne som helhet viser at mennesker har bygd og bodd i området fra de eldste tider. Det er gjort flere enkelt funn i disse områdene og man antar at det også vil fremkomme nye funn dersom det blir gjort slike undersøkelser. Områdene Hallandvig, Stølen m/ Støleholmen, Oftenes og Ausviga er alle eldre kystnære bosetningssteder. Disse områdene sammen med Kjelland og Leire som ligger lengre inne ved Lundeelva, har vært naturlige byggeområder for de som har etablert seg først i området. Gården Kjelland er beskrevet tilbake til 1600-tallet og bortsett fra noen avgifter til Søgne kirke og Stavanger Capitel er gården beskrevet som odelsgods. På 1700-tallet er Kjellands avgifter overført til lectoratet i Kristiansand. Når man kommer til 1700-tallet er utskiping av eik også en viktig inntektskilde. Storhetstiden som skipper og seilskutested ligger mellom med Nyhellesund som base. Dette hadde også positive ringvirkninger for områdene innenfor. Når man da vet at Søgne ikke fikk hjulveier før 1830, så dokumenterer det at sjøen og Lundeelva har vært de viktigste kommunikasjonsårene.

16 Senest i 2007 ble det oppdaget flere nye funn fra flere tidsaldre; en 1000 år gammel vikingbåtgrav ved Søylekilen på Oftenes og et langhus fra år 0. Det ble også funnet rester av en 4000 år gammel steinalder boplass. I forbindelse med funnene er det dokumentert pilspisser, spyd, øks, kniver osv. I hensyn tatt planområdets lokalisering tilsier dette at det kan finnes flere gjenstander skjult under torven. Det er viktig at det foretas arkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsfasene. Når det gjelder SEFRAK- registeret er det gjennomgått mht. fysiske registreringer og tilgjengelig kartdata. Registrerte enkeltobjekter er å oppfatte som kulturminner. Status skal verifiseres i reguleringsplaner. Så langt det lar seg gjøre bør steingjerder med lengre strekk og gamle stier opprettholdes innenfor både gamle og nye byggeområder. 5.9 Naturmiljø I henhold til vedtatt planprogram for kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia skal naturmiljø i planområdet beskrives. Det skal vurderes hvilke virkninger planforslaget antas å få for naturmiljøinteressene. Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapsbilde og grønnstruktur med tilhørende kart. Konsekvensvurderingen av temaet naturmiljø bygger på dette materialet. Dagens situasjon Det er ingen inngrepsfrie naturområder innenfor planområdet (jfr. kap. Friluftsliv). Området er et typisk sørlandsk landskap, småkupert med mindre koller og daldrag, og med bratte sider. Det er spesielt bratt ned mot Lundeelva, og i sør- og østvendte lisider. På flere partier er det brattere enn 1:6. De høyeste toppene ligger mellom 40 og 105 meter og er eksponert fra sjøen og fra omgivelsene rundt, dvs. fra boligfelt, turområder, mm. Toppene er skogkledde med en blanding av eik, bjørk, rogn, gran- og furutrær, men har også partier med bart fjell og skrinn mark. Det er noen myrer i området, og de fleste ligger vest i planområdet, hovedsakelig i forbindelse med vann. Det største området med myr ligger mellom Kjellandsvannet og Leireveien, og ligger karakteristisk på et høyt parti. Ingen av myrene er dybdemålt. Det ligger tre vann innenfor planområdet. Dette er Kjellandsvannet, Uffortjønna og Oftenestjønna. I enkelte av vannene finnes fisk, bl.a. i Kjellandsvannet. Utløpet fra vannene og myrene går i daldrag og søkk ut i sjøen. Planområdet har kystlinje og består av fastland og en holme. Lundeelva ligger i østre kant av planområdet, og har sitt utløp i sjøen.

17 Konsekvenser Utbygging av området vil føre til stort press på de naturområdene som blir bevart, men også på de tilgrensende naturområdene. Med press i denne sammenheng menes at det blir større bruk i friluftssammenheng slik at det blir økt slitasje og påvirkning på dyre- og fugleliv. Den sammenhengende kystlinjen vil endre karakter der det blir anlagt småbåtanlegg. Både båtanlegget og tilhørende infrastruktur (parkeringsplasser, veiframføring, båtopplag om vinteren) vil påvirke naturmiljøet. Kystlinjen er i stor grad utbygd, men det fins også urørte partier. Det er et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet fra sjø, så i utgangspunktet vil disse områdene ikke bli berørt. Men en generell utbygging i planområdet fører til et press på strandarealene, i form av økt bruk i friluftssammenheng og anlegging av småbåtanlegg. Et småbåtanlegg medfører veiframføring, parkeringsplasser, båtopplag og båtutsettingsramper (omhandles i eget avsnitt). Planforslaget ivaretar 100-metersbeltet fra sjø og 50-metersbelte langs vann og 10-metersbelte langs bekker, noe som i utgangspunktet sikrer disse arealene mot utbygging. De øvrige områdene vil bli sterkt påvirket av utbyggingen, og kvaliteten som naturmiljø vil i sin helhet forsvinne. Det vil likevel ivaretas friområder og LNF-områder innenfor planområdet som sikrer noen områder mot utbygging. Planområdet vil i sin helhet endre karakter fra sammenhengende naturområde til et utbyggingsområde med innslag av mindre naturområder Landskap Dagens situasjon Bratt terreng Området er et typisk sørlandsk landskap, småkupert med mindre koller og daldrag, og med bratte sider. Det er spesielt bratt ned mot Lundeelva, og i sørog østvendte lisider. På flere partier er det brattere enn 1:6, hvilket vanskeliggjør utbygging og framføring av veier. Fjelltopp og areal 10 meter under høyeste punkt På temakart er vist skravur på de arealene som ligger på de høyeste og mest eksponerte toppene i området. Skravuren er trukket 10 meter lavere enn de høyeste punktene. Dette viser i grove trekk arealer hvor det ikke bør bebygges for å unngå at bygg blir liggende i silhuett. Områdene er bare orienterende og utstrekningen er avhengig av hvor høye byggene er, og hvor høye trær som vokser i området. Utsiktspunkt Våreheia ligger vest i planområdet og er den høyeste, med topper på 105 moh. Ellers ligger toppene mellom 40 og 90 moh. Det er flere utsiktspunkter,

18 men med dagens skogvegetasjon, er det begrensete utsiktsmuligheter. Dette er en situasjon som vil forandre seg ved en eventuell utvikling av området. Naturområder Områdene viser arealer med skog eller annen tett vegetasjon hvor det er svært lite eller ingen inngrep. Vegetasjonen består av hovedsakelig av eik, bjørk, rogn og gran- og furutrær. Det er også bart fjell og skrinn mark i disse områdene. Landbruksområder/kulturlandskap Det er dyrka mark hovedsakelig gressproduksjon og beitemark i området. Disse arealene ligger lunt til langs Leireveien i nord og sørover mot Oftenes. Det er noen spredte og mindre arealer i området. Det ligger et kulturlandskapsområde nord i planområdet som kalles Eplehaven. På østsiden av planområdet, ned mot Lundeelva ligger det noen eldre nedlagte gårdsbruk med rester etter dyrka mark og beitemark. I tillegg er det båtplasser og sjøbuer, men tyngden av disse ligger i nord og på østsiden av elva. Steingjerder I hele området er det steingjerder som følger eiendomsgrenser. I kulturlandskapssammenheng forteller de om gammel eiendomsstruktur og blodslit. De er ikke alltid inntakt og sammenhengende. Myr Det er noen myrer i området, og de fleste ligger vest i planområdet, hovedsakelig i forbindelse med vann. Det største området med myr ligger mellom Kjellandsvannet og Leireveien, og ligger karakteristisk på et høyt parti. Ingen av myrene er dybdemålt. Elv /vann /sjø Planområdet har kystlinje. Lundeelva ligger i østre kant av planområdet, og har sitt utløp i sjøen. Overgangen elv sjø oppfattes klart ved at landskapet åpner seg i elvemunningen. I Lundeelva er det private båtplasser langs hele østsiden. På denne sida av elva er det flatt og tilgjengelig, mens det på vestsida er bratt og vanskelig å ferdes. Det ligger tre vann innenfor planområdet. Det er Kjellandsvannet i nord, som har eneste utløp mot nord, Uffortjønna har utløp mot sør, og den lavereliggende Oftenestjønna ligger mot Leireveien i sørvest. 100-metersbelte fra sjø Langs kysten er 100-metersbeltet fra sjø tegnet inn. Det er forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen. (Pbl. 17-2).

19 50-meterbelte fra vassdrag Det er tegnet inn 50-meterbelte fra vassdrag. Dette er orienterende, da ikke alle deler av vassdragene er relevante å bevare i en så stor utstrekning. Først og fremst er det viktig å ta vare på biologisk mangfold og allmenn tilgjengelighet langs vann, elver og bekker. Veier Veisystemet er utredet under eget punkt. I tillegg til kjøreveiene er det traktorveier og driftsveier i store deler av naturområdene. Disse brukes i tillegg til drift også til hesteridning og som turveier. Stier benyttes også i nærrekreasjonssammenheng. Bygninger Det er regulerte boligfelt på Ausvigheia Leireheia nord Oftenes, i tillegg er det spredte boliger på Oftenes, Hallandvig, Stølen, og i nord er det boligbebyggelse på Mjåbakken og Kari. Det er noe gårdsbebyggelse innenfor planområdet. Det er en trafostasjon i Leiredale og et høydebasseng nord på Leireheia. Det ligger privat kirke, skole og samfunnshus på Oftenes. Konsekvenser Bratt terreng Områder som er brattere enn 1:6 er krevende i forhold til utbygging og framføring av veier. Dersom det bygges tradisjonelt i slike bratte partier vil det bli store terrenginngrep, men hvis bygningstypen tilpasses terrenget på en bevisst måte, kan gode resultater oppnås. Framføring av veier med krav til bredde og stigningsforhold medfører store terrenginngrep desto brattere terrenget er. Slike inngrep blir ofte eksponert i omgivelsene, spesielt i et område som dette som er synlig fra sjøen og fra eksisterende boligområder. Fjelltopp og areal 10 meter under høyeste punkt Områder som ligger på de høyeste toppene i området vil bli svært eksponert ved en utbygging. Dette gjelder spesielt de arealene som utgjør de høyeste toppene og ca 10 meter under disse. Her bør det ikke bygges for å unngå at bygninger blir liggende i silhuett. Utstrekningen av disse arealene er avhengig av hvor høye byggene blir, og hvor høye trær som bevares i området. Naturområder Dagens sammenhengende naturområder vil endre karakter til utbyggingsområder med innslag av naturområder i form av LNF-formål. Det er i planforslaget søkt bevart grønnkorridorer gjennom utbyggingsområdene, og det er bevart 50-metersbelte fra vassdrag og 100-metersbelte fra sjø.

20 Myrområder er dårlig som byggegrunn, og må dreneres og masseutskiftes før utbygging. Dette forholdet blir omtalt under kapittelet Overvannshåndtering. Temakart landskapsbilde

21 AREALBRUK OG AREALBEHOV 5.11 Byggeområder Aktuelle byggeområder i planen er kartlagt og vurdert. Arealer for skole, barnehager og evt. grendehus er lagt inn. Det er også avsatt areal for privat skole og kirke. Områder for kommunal virksomhet omfatter vannforsyningsanlegg og energisentral Boligområder generelt Generelt bør bebyggelsen anlegges slik at deler av den naturlige topografien holdes intakt. Plasseringen av hus mellom knauser og knatter gir et spennende og variert uttrykk og det gir mindre sår i terrenget og områdene slik at det kan gros raskere til etter byggeperioden. Leireheia er et område med typisk sørlandsk karakter; småkupert med koller og daldrag og med bratte sider. Per i dag er det ikke særlig utsikt pga dagens skogsvegetasjon. Ved utbygging vil dette endre seg og det åpner for en bebyggelse med god utsikt mot Lundeelva i øst og sør. Særlig for felt B9, B10 og B11. Feltenes størrelse og form er tilpasset områdets topografi. Deler av arealene kan være bratt (stup). All bebyggelse kan likevel få god uteplass og sol, de fleste med utsikt. Bebyggelsen bør ha en offentlig og en privat side. Bebyggelsen bør ligge på samme høyde som veien. Utearealer Det bør legges opp til offentlige lekearealer i nærheten av atkomstveiene. For at lekeplassene skal ha mest mulig offentlig karakter bør de ligge på samme høyde som veien. Der det er anledning bør det beholdes deler av den eksisterende vegetasjonen i tillegg til oppgradering Boligområder nøkkeldata Følgende nøkkeldata er lagt til grunn for foreslått utbygging: Områdets helning: Flere partier brattere enn 1:6 Maksimal høydeforskjell: Fra 0-105moh Aktuelle boligtyper: Frittliggende eneboliger, kjedehus, rekkehus og lavblokk Boliger pr daa: Enebolig 0,5 Kjedehusbebyggelse 0,8 Rekkehus 1,0 Frittliggende lavblokk 1,5 Antall boliger: Eneboliger 445 Kjedehus 307 Rekkehus 591 Lavblokker 79 Antall boenheter Samlet 1422

22 Boligområder, areal og tomteutnyttelse I henhold til beregningsnøkkelen med boliger pr daa, blir tomteutnyttelsen som følger med foreslått blanding av bebyggelse: Byggeområde Antall Ene- Kjede- Rekke- Lav- Totalt ant Merkn m2 boliger hus hus blokk boenheter B B B B blokk B B blokk B blokk B blokk B B B B B B B B blokk B blokk B Sum Boligområder, bebyggelse og struktur B1 - Her legges det opp til ca. 70% kjedet bebyggelse, i form av rekkehus eller kjedehus, og ca. 30% eneboliger. Feltet går langs hele østsiden av Kjellandsvannet. Den sørlige delen av feltet er egnet for rekkehus mens den kuperte nordlige delen kan bebygges med kjedehus og eneboliger tilpasset terrenget. B2 - Feltet ligger mellom Leiredalen og samlevei Kjellandsheia. Det er et relativt langt og smalt felt, med store variasjoner i terrenget. Feltets kapasitet er ganske høyt utnyttet med 39 rekkehus/kjedehus og 14 eneboliger. En gunstig utbygging er å bygge vinkelrett på Østre atkomstvei i tillegg til å beholde kollen i midten og legge bebyggelsen rundt denne. B3 - Feltet ligger syd for Kjellandsvannet, mellom forgreining av samlevei i syd og Kjellandsvannet i nordøst. Deler av feltet bør ikke bebygges da midtpartiet består en fjelltopp. Utbygging må dermed legges rundt toppen, med smale dype tomter til boligene. B4 - Dette er et noe mindre felt sørøst for Uffortjønna og vest for samleveien KJellandsheia. Her kan bebyggelsen følge grensa for grøntområdet til Uffortjønna i bakkant, og vinkelrett på atkomstveien i forkant av feltet. Feltets 9 lavblokker bør bygges inntil det høye partiet i feltets nordlige del. Terrassering og noe utgraving til kjellerparkering.

23 B5 - Feltet ligger mellom B2 i nord og B7 pluss offentlig område O2 i sør, samleveien i vest og Leiredalen i øst. Store deler av feltets midtre del mot vest består av en fjelltopp. Dersom denne skal beholdes uberørt, må bebyggelsen legges som en forgreining rundt denne i en vifteform. B6 - Feltet er rektangulært i form og med en tung utnytting bebygges denne best ut med en tomtefordeling parallelt på Østre atkomstvei med en tilkjørselsvei i midten som forgreines videre ut i feltet og sørover til felt B8. Lavblokker legges innerst i feltet mot Våreheia. B7 - Feltet grenser mot felt B5 og O2 i nord, område KV2 og L3 i Leiredalen i øst, friområde (Fr) i sør og samleveien og felt B4 pluss B6 i vest. Trukket bort fra hovedveien og omkranset av grønnstruktur på to sider, kan det her dannes gode boforhold. Lavblokkene bør anlegges inntil skråningen midt i feltet på sørsiden, gjerne terrassert, med rekkehus på flaten i sør. Eneboliger og kjedehus i den nordlige delen av feltet med stikkveier vinkelrett fra atkomstveien som angitt i feltet i dag ved rester av steingjerde i nord. B8 - Feltets bebyggelse legges som en forlengelse av felt B6 i nord samtidig som bebyggelsen følger den naturlige vifteformen til skråningen mot Våreheia i vest. Særlig vektlegging på utforming av tomtene mot offentlig område O3, for å sikre privat hage mot denne. Lavblokkene bør legges inn mot Våreheia i feltets vestre ende. Alternativt legges inntil offentlig område O3. B9 - Feltet ligger mellom fylkesveien i syd og samlevei og den bratte skråningen opp til Våreheia i nord, Oftenestjønna i vest og naturområde L11 i øst. Fallende terreng ned mot naturområde L14 og L13 og Stølen i Lundeelva. Et flott område for terrassering i feltets bredde som vil kunne gi gode solforhold for samtlige tomter i feltet. Det er 5 eksisterende boligtomter sør i feltet. B10 Fylkesveien angir feltets grenser i sør og øst, Felt A1 i vest og samlevei Kjellandsheia i nord. Feltet kan med fordel terrasseres som i felt 9. Det er 7 eksisterende boligtomter sør i feltet. B11 - Feltet har en meget gunstig beliggenhet på Oftenesheia med to koller i nord og sør og et søkk i midten. Midtpartiet faller ned mot område BS2 og Lundeelva. Det vil si at hele feltet gir mulighet for god utsikt og solforhold. Den relativt store andelen eneboliger bør plasseres i den sørlige delen av feltet mot L7, videre bebyggelse kan gå over til terrassert kjedehusbebyggelse i midtpartiet og rekkehusbebyggelse i nord. B12 - Feltet avgrenses av B14 i nord, B13 og O4 og samlevei Leireheia i øst, eksisterende bebyggelse på Ausvigheia i sør og Leiredalen i vest. Leiredalen gir en fin støybuffer mot samleveien i vest. Dette feltet har ingen høye topper eller annen begrensning i strukturering. Det foreslås å se på dette feltet som en naturlig utvidelse av eksisterende bebyggelse på Ausvigheia og dermed spre bebyggelsen på samme vis i klyngebebyggelse. Dette vil danne et lappeteppe av boliger, tun og private hager som sammen kan danne et variert og hyggelig bomiljø.

24 B13 - Dette feltet er det nest største byggefeltet på m2 med 125 boenheter, ingen blokkbebyggelse. Feltet grenser i øst og deler av sørsiden mot grøntområde L5 som ligger ut mot Lundeelva. Feltet grenser i nord mot B15, vestre sørside mot Ausvigheia og eksisterende bebyggelse og i vest mot O4 og B12. Det foreslås en noenlunde samme tilnærming som ved felt B12. I og med at området er relativt stort foreslås det at området skal forgreine seg ut i fra en felles vei som går til vestre atkomstvei. B14 - Langt felt som ligger mellom samlevei Leireheia og B15 i øst og Leiredalen i vest. Feltet grenser mot B18 i nord og B12 i sør. En effektiv bebyggelsesstruktur vil være å legge boligene vinkelrett på samleveien med atkomstveier ut i fra denne som betjener begge sider. Fra der feltet vider seg ut mot sør, kan det eventuelt dannes tunbebyggelse. Et alternativ ville være å la en rad med bebyggelse følge samlevei Leireheia og så legge en ny rekke på innsiden med en stikkvei imellom. Det ville ikke gi optimal utnyttelse av området da feltets bredde tilsier flere boliger i bredden og det ville bli uhensiktsmessig å anlegge nok en vei på langs av feltet. Ved å legge bebyggelsen vinkelrett, kan man legge private hager mot hverandre med stikkveier og hage annenhver gang. B15 - Dette feltet er det største feltet på m2 med 164 boliger. Det er ingen blokkbebyggelse. Feltet er formet som en trekant og grenser med den spisse ende mot F3 og Lundeelva i øst, B16 i nord, B13 i sør og samlevei Leireheia og B14 i vest. En mulig bebyggelsesstruktur vil være å bruke eksisterende grenser og steingjerder som utgangspunkt for klyngebebyggelse og danne små stikkveier i sløyfer imellom disse. B16 - Feltet har relativt færre eneboliger og rekkehus en de fleste felt i Leireheia. Til gjengjeld er det 12 lavblokker. Dette i kombinasjon med relativt få m2 gjør utnyttelsen ganske høy. Store deler av feltet består av en fjelltopp, som må bebygges skal anslaget av boligmasse få plass på feltet. En løsning er å legge lavblokkene i ring rundt toppen og tunbebyggelse med rekkehus/kjedehus på toppen. Forutsetter at toppen flates ut ved å sprenge bort de øverste partiene. B17 - I vest grenser feltet mot samlevei Leireheia som her går i en bue, mot BE4 og BS4 i nord, B16 i sør og L4 og Lundevela i øst. Det ligger en fjelltopp i feltets sørlige del, som begrenser bebyggelsesstrukturen dersom man ikke skal bebygge denne. Ved å etablere blokkbebyggelse rundt kollen vil de flatere partiene i feltet i sin helhet kunne benyttes til småhusbebyggelse. Det legges opp til 66 boliger pluss 15 lav blokker. Rekkehus/kjedehusene kan legges langs samleveien og inn mot Bl4 i nord. Stikkvei fra samleveien og inn i feltet kan føre til resterende kjedehus og eneboliger. B18 - Dette er et lite felt hvor samlevei Leireheia danner grenser i øst, sør og nord. Feltet grenser mot Leiredalen i øst. Område KV1 ligger midt i feltet. Feltet egner seg til rekkehusbebyggelse med rekke mot samleveien. Feltets grense mot Leiredalen beholdes dermed i stor grad fri for bebyggelse og kan gå fra privat hage til felles lekeplassområde. Spredt bebyggelse med blandet formål enebolig og kjedehus på feltets resterende arealer. Et annet alternativ

25 er å la KV1 ligge midt i en større rundkjøringssløyfe og la små stikkveier gå ut fra denne som en vifte. Bebyggelsen struktureres på hver side av stikkveiene. Det lille feltet i bakkant av KV1 mot Leiredalen kan med fordel nyttes til eneboligtomter Andre byggeområder B19 Område avsatt for nødvendig betjening av småbåthavn i Austviga. Her kan anlegges biloppstilling og båtopptak, her kan oppføres mindre bygninger og innretninger som har tilknytning til båthavna. B20 Område avsatt for utsetting og opptak av småbåter. Her kan anlegges slipp, mindre brygger, vei og parkeringsplass for biler og hengere. Her kan oppføres mindre bygninger og innretninger som har tilknytning til båthavna. O1 - Offentlig bebyggelse, barnehage O2 - Offentlig bebyggelse, annen offentlig bebyggelse O3 - Offentlig bebyggelse, skole O4 - Offentlig bebyggelse, barnehage O5 - Offentlig bebyggelse, annen offentlig bebyggelse A1 - Allmennyttig formål, privat kirke, skole og grendehus A2 - Allmennyttig formål, privat kirke og skole 5.12 Infrastruktur Veisystemet i området Fjernveien (E39) tangerer planområdet i nord. Påkobling til denne vil være et sentralt og viktig punkt i planen. Planlegges av Statens vegvesen. Hovedveien inn i og gjennom området følger dagens trase for Leireveien. Mulig alternativ trase er vist fra kryss Austvigheia vestover nord for Oftenestjønna. Deler av denne vil i første omgang fungere som samlevei inn mot søndre del av Kjellandsheia og utbyggingsområder mellom denne og dagens vei. Det er svært vanskelig grunnforhold på deler av traseen.

26 Hovedvei H2 (Vegnormalen) K=3,5m S1=0,75m A=>3m GS=3m S2=0,25m Samleveiene er lagt midt gjennom heiområdene på begge sider av Leiredale. Det er i utgangspunktet lagt opp til samlevei med atskilt gang- og sykkelvei, men på mindre trafikkerte strekninger kan det alternativt benyttes fortau. Samlevei S2 (Vegnormalen) K=2,75m S1=0,5m A=3m GS=3m S2=0,25 Samlevei S2 (Vegnormalen) K=2,75m S1=0,25m F=2,5m S2=0,25 Atkomstveiene inn til boligfeltene sprer seg i forgreining på hver side av samleveien. Boligveiene bør anlegges for lav fart og god sikkerhet. Atkomstvei A2 (Vegnormalen) Uten fortau: K=5m S=0,5m Med fortau: K=4,5m S=0,25m F=2m Gang- og sykkelveier må anlegges langs hovedvei, samleveier og større atkomstveier Tilknytning til overordnet veinett Statens vegvesen har utarbeidet en overordnet plan for planskilt kryss på Kjelland, til erstatning for dagens T-kryss på Lunde. Planen ble blant annet lagt til grunn ved Søgne kommunes reguleringsplan for Lunde vedtatt Vegvesenets plan er i det videre brukt som illustrasjon. Statens vegvesen har også utført en kapasitetsberegning av dagens T-kryss på E39 på Lunde, og på lokalveiene som fører til dette krysset. Det konkluderes med at inntil 200 nye boenheter i Leireheia og Kjellandsheia kan knyttes til dagens T-kryss, før et nytt og mer kapasitetssterkt kryss må overta. En vesentlig svakhet med dagens veisystem er knyttet til lokalveistrekningen mellom det gamle Lunde sentrum og E39, i form av blant annet liten avstand til gamle bygninger og miljøer, manglende/underdimensjonerte anlegg for myke trafikanter, flom- og høyvannsfare. Vi kan ikke se at utbyggingen på Vedderheia avspeiles i vegvesenets rapport. Det har, og foregår ennå en relativt stor utbygging knyttet til Repstadveien. Trafikken vil helt klart påvirke forholdene på Lunde og i dagens E39-kryss.

27 Utbygging av Vedderheia må derfor ses i sammenheng med Kjellandsheia når det gjelder tilknytning til det overordnede veinettet, spesielt til E39. Behov for planskilt kryss på E39 Dersom den aktuelle delen av stamvei E39 skulle bygges i deg, ville Statens vegvesens egne håndbøker gi som resultat at Lundekrysset måtte bygges planskilt. Begrunnelsen ville i første rekke være trafikkmengden på E39, ikke trafikkmengden på sideveiene. Tilførselsveier til nytt, planskilt kryss på E39 Det er uønsket store trafikkmengder på den gamle veien gjennom Lunde sentrum, og sideveien i retning Leire. I Statens vegvesens plan ble det foreslått en ny veiforbindelse med bru over Lundeelva, fra Repstadveien til det nye Kjellandskrysset, og videre til Leireveien. Denne veien har stort avlastningspotensial for gjennomgangstrafikk gjennom Lunde sentrum, særlig i kombinasjon med restriktive tiltak på Lunde. Den er dertil en viktig forbindelse for Søgne kommune mellom boområdene nord og syd for E39. Vegvesenet har foreslått et høystandard, parallellført nett for myke trafikanter, utbygd med anlegg for omstigning mellom lokal- og regionalbusser i Kjellandskrysset. Etappevis utbygging Nytt Kjellandskryss krever ombygging av dagens E39, både i vertikal- og horisontalplanet. Det begrunnes med at man ønsker en ny vei dimensjonert for høyere hastighet enn dagens vei. Slik ombygging av E39 anses som en statlig oppgave. Lokale hovedveier som inngår i et nytt Kjellandskryss foreslås bygget ut i etapper på en slik måte at de passer både til dagens E39 og til en ny ombygd E39 (stamvei). Utvikling av krysset er skissert i flere trinn. Byggetrinn 1 Baseres på en kryssløsning i plan med rundkjøring på E39 og tilkoblingsveier både mot Lundeveien og Leireveien der tilkoblingsveiene hovedsakelig er deler av fremtidig veisystem. Etappen er aktuell så lenge utbygging av Kjellandsheia skjer fra syd og fram til E39 skal bygges om til fremtidig standard. Anleggskostnadene for 1. byggetrinn er stipulert til i størrelsesorden kr mill. eks mva og grunn basert på enkle løpemeterpriser (2008). Byggetrinn 2 Dersom man ønsker å sette i gang utbygging i nordre del av Kjellandsheia relativt tidlig, kan dette gjøres som et byggetrinn 2 av veisystemet med bru over dagens E39 tilpasset fremtidig veiføring og påkoblet lokal rundkjøring på nordsiden av E39. Anlegg for myke trafikanter bør bygges samtidig slik at det blir god forbindelse mellom denne delen av Kjellandsheia og for eksempel Lunde skole.

28 Anleggskostnadene for 2. byggetrinn (mellom rundkjøringene på begge sider av E39) er stipulert til i størrelsesorden kr mill. eks mva og grunn basert på enkle løpemeterpriser (2008). Byggetrinn 3 Siste byggetrinn er utbygging av ny E39 og planskilt kryss i samsvar med vegvesenets planer. Dette anses som en statlig oppgave. Prinsippskisse for trinnvis utbygging av kryss mot E Kommunaltekniske anlegg I samsvar med vedtatt planprogram for kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia er det redegjort for hvordan byggeområdene kan betjenes med tilstrekkelig vann og avløp. Vannforsyning og rensing av avløp beskrives. Vannforsyning (KV1) Planområdet forsynes fra det nye vannbassenget på Leireheia som ligger på ca. kote 65 (bunn innvendig basseng). Bassenget har en høyde på 4,8 m slik at vannspeilet ved fullt basseng ligger på kote 69,8. Bassenget har et volum på m³ og mates fra trykkøkningsstasjonen på Tangvall som ligger på ca. kote 15, og som har et utgangstrykk på 5,5 6,0 kg. Eventuelt nytt basseng og plassering av dette vil komme inn under revisjon av hovedplan vann. Slik situasjonen er nå, er det tilstekkelig kapasitet på vannbassenget på Leireheia til å betjene den planlagte utbyggingen.

29 Behovet for interne trykkøkningsstasjoner må vurderes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner for de enkelte delfeltene slik at nødvendige arealer til dette kan avsettes. Kommunens krav til vanntrykk er 2,5 kg. Kloakk Avløpet fra området skal etter nåværende planer føres til Høllen renseanlegg på Solta via overføringsledning gjennom boligfeltet i Ausvigheia. Et alternativ til denne overføringen, er å opprette et eget rensedistrikt med et nytt renseanlegg som bygges i Oftenesområdet. Det er så langt vi har kjennskap til ikke foretatt noen endelig beslutning om hvilken løsning som velges, med det antas et dette blir vurdert i forbindelse med revisjonen av hovedplan avløp for kommunen. Behov for interne spillvannspumpestasjoner må vurderes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner for de enkelte delfeltene slik at tilstrekkelige arealer for dette kan avsettes. Ledningsanlegg Generelt legges det opp til at alle ledningsanleggene plasseres i veier eller arealer som skal overtas av det offentlige. For å få en best mulig oversikt over hovedanleggene, bør det utarbeides en rammeplan for vann- og avløpsanleggene i de forskjellige områdene som omfattes av kommunedelplanen Grunn- og overvannshåndtering Grunnvann- og overvannshåndtering I henhold til kapittel i vedtatt planprogram for kommunedeleplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia skal det redegjøres for overvannshåndtering for byggområdene. Det skal redegjøres for hvilke konsekvenser dette vil kunne få med tanke på forurensing, avrenning til resipient, flom og grunnvannstand. Dagens situasjon De største delene av området er i dag skogkledd, og med et begrenset løsmasselag. Det er begrensede arealer med myr. Det som finnes av bebyggelse er i stor grad langs kysten. I området er det tre vann; Kjellansvannet, Uffortjønna og Oftenestjønna, og de største vassdragene er Lundeelva og bekken gjennom Oftenes. I forbindelse med utbygging av et større område er det mest hensiktsmessig å bevare eller etablere løsninger for overvann og grunnvann slik at forholdene før og etter utbygging blir mest mulig lik. Ved for eksempel fjerning av en myr, er det viktig å etablere et system som drøyer avrenningen på samme måten som myra. På Kjellandsheia er det som nevnt begrenset med løsmasser, og det gir en rimelig rask naturlig avrenning. Når det meste av arealet skal benyttes til boligbygging, vil det ikke gi dramatiske endringer i avrenningsmønsteret og grunnvannsnivå. Hvis store arealer samles i felles rørsystemer vil det allikevel kunne bli behov for fordrøyningsbassenger. Det er spesielt områder med store tette flater som asfalterte parkeringsplasser og

30 store flate tak, som gir veldig rask avrenning og behov for fordrøyningsbassenger. Generelt om avrenning Det enkleste er i størst mulig grad å opprettholde dagens avrenningsmønster og fordrøyning etter at utbyggingen er gjennomført. Det er også det beste og enkleste å legge opp til mest mulig lokal fordrøyning, istedenfor å samle dette i større basseng. Den enkleste form for fordrøyning er å lede avrenningen ned i sprengsteinsfyllinger, og så legge en tett voll med et dimensjonerende rør i nedkant. Det bør gjennomføres en teoretisk beregning av hva som er maksimal flomavrenning fra planområdet under dagens forhold. De teoretiske beregningen bør så være dimensjonerende for hvordan fordrøyningskapasiteten for planområdet må være. Det bør settes krav om at risikoen for flom avrenning ikke skal være større etter utbygningen enn hva den var før utbygningen. Områder med myr Myr er et meget godt medium til fordrøyning av avrenning, derfor vil avrenningsmønsteret for et område bli radikalt endret hvis en myr fjernes uten at det gjøres tiltak for å hindre dette. Det vanlige er at når myra er fjernet, så bli området tilbakefylt med sprengstein. Volumet i sprengsteinfyllingen kan benyttes til vannmagasin. For å oppnå dette må det etableres en tett voll på nedstrøms side. Ved beregning med bruk av nedslagsfelt og normalnedbør, kan det kalkuleres hvor stort bassenget bør være, og hva som vil være gjennomsnittelig avrenning fra området. Det legges et rør i den tette vollen som tillater en vanngjennomstrømning som er lik den beregnede gjennomsnitt for området. Områder med store tette flater Store tette flater gir meget rask avrenning, som kan gi flomlignende forhold. Det vil også bli endringer i avrenningsmønsteret som er lite naturlig. I slike områder er det viktig å etablere bassenger hvor avrenningen kan fordrøyes. Som nevnt over er det vanligvis enklest å etablere fordrøyningsbassenger i steinfyllingene som vanligvis ligger under for eksempel de store parkeringsplassene. Det er også mulig å legge fordrøyningsbassengene som åpne vannspeil som kan bli et landskapselement. Fare for flom Målsetningen bør være at faren for flom blir mindre enn den var før utygningen. Områdene nedstrøm Kjellandsvannet er i dag flomutsatt. Det betyr at hvis avrenningen til Kjellandsvannet blir drøyd mer enn den er i dag, så vil denne flomfaren bli redusert. Det samme er tilfellet med bekken gjennom Ofteneset. Ved å legge opp til lokal fordrøyning, nærmest i hver lille del av boligfelter, og gjerne øke bassengvolumene i fordrøyningsbassengene, vil faren for flom bli mindre. Ved å bruke bekker og åpne grøfter i større grad enn tette rør, vil kapasiteten økes og det er lettere å gjøre tiltak ved en eventuell flom situasjon. Det er alltid

31 viktig å tenke gjennom hvor vannet vil ta veien hvis gjeldene sluk eller grøft ikke tar unna for vannmassene. Grunnvannsnivå og avrenning til resipient Ved etablering av mange små fordrøyningsbassenger fremfor få store, så vil det naturlige grunnvannsnivået i større grad opprettholdes. Det lokale grunnvannsnivået styres av blant annet vannspeilet i lokale bassenger og tjern. En myr vil filtrere vannet på en meget effektiv måte. Et rør vil i større grad sende partikler som finnes i vannet videre til resipienten. Ved å gi vannet oppholdstid i bassenger vil disse partiklene ha muligheten til å sedimentere i mer stillestående vann. Hvis det er områder hvor det kan være fare for mye partikler i avrenningen etter utbygning i forhold til før utbygning, så kan det være en fordel å etablere bassengene slik at det alltid vil være et visst vannspeil hvor det kan være sedimentering. Bassenger i forhold til forurensing Det finnes to typer med forurensing som kan stoppes ved bruk av bassenger. Den ene er forurensing som er knyttet til partikler. Dette vil si at forurensingen ikke løser seg opp men knytter seg til en partikkel i vannet. Forurensing som er knyttet til partikler vil effektivt kunne bli stoppet i et basseng hvor vannmassene får en viss oppholdstid, og partiklene sedimenterer på bunnen av bassenget. Den andre er oljeforurensing, som kan være aktuelt ved større parkeringsplasser. Oljeforurensing vil flyte på overflaten i et basseng. Ved å etablere såkalte dykkede utløp, det vil si at utløpsrøret har et 90 bend nedover inne i bassenget og henter vannet som skal ut på ca. 30 cm dyp, vil overflatevannet bli stående igjen og dermed også eventuell olje. Slike dykkede utløp kan etableres både i bassenger som legges i steinfyllinger og i dammer på overflaten. Sammendrag Det viktigste i forbindelse med håndtering av overvann og grunnvann er å forsøke at avrenningsforholdene blir mest mulig lik slik de er før utbygningen gjennomføres. Det viktigste elementet i denne sammenhengen er bassenger som gir en utjevnet avrenning. I de samme bassengene vil partikler som det alltid vil bli mye av i et utbygningsområde, bli sedimentert. Det vil gi mindre partikler i vannet, som også er det mest naturlige. Det anbefales at det før utbygging eller ved detaljregulering utarbeides plan for håndtering av overvann i henhold til ovennevnte. Dette kan sikre at man med enkle midler kan håndtere overvann på en rimelig og naturlig måte og samtidig forhindre flom i utsatte områder Energiforsyning Grunnlag Grunnlaget for energiforsyning til utbyggingsområdet Kjellandsheia er rapporten Lokal energiutredning 2007 for Søgne kommune utarbeidet av

32 Agder Energi Nett desember Her er det skissert 4 ulike systemløsninger for energiforsyning for et utbyggingsområde: All energiforsyning er elektrisk En kombinasjon av elektrisitet og nær-/ fjernvarme, hvor nær-/ fjernvarmeanlegget dekker behovet for romoppvarming og varmt tappevann En kombinasjon av elektrisitet og direkte gassforsyning til peis, komfyr og grill/ terassevarmer. En kombinasjon av elektrisitet og bruk av luft-til-luft varmepumpe der varmepumpen dekker behovet for romoppvarming. I den foreslåtte Klimaplan for knutepunkt Sørlandet Høringsforslag mars 2008 er strategiene for stasjonær energibruk og energiforsyning å: 1. Redusere energibehovet, energieffektivisere og gå over til fornybar energi i kommunale bygg. 2. Redusere energibehovet, energieffektivisere og gå over til fornybar energi i øvrig bebyggelse. 3. Vedta tilknytningsplikt for fjernvarme og nærvarmeanlegg i konsesjonsområder. Vurdering Elektrisitet fra vannkraftproduksjon er en høyverdig fornybar energikilde. Energi i form av varme far forbrenning av biobrensel eller gass er ikke like høyverdig, da denne energien bare kan brukes til oppvarmingsformål. Det bør da være en målsetting også å erstatte høyverdig elektrisk energi med bioenergi eller andre energikilder til oppvarmingsformål der dette er mulig. På bakgrunn av dette bør så stor del av Kjellandsheia som mulig bygges ut med et mønster og en infrastruktur for energiforsyning i henhold til alternativ 2 i den lokale energiutredningen 2007 for Søgne kommune. Dette forutsetter en relativt konsentrert bebyggelse med vannbasert varme for å kunne knytte seg til nær- eller fjernvarmenett. Vannbåren varme gir en stor fleksibilitet i energiforsyningen. Et riktig dimensjonert nær- eller fjernvarmenett kan tilknytte flere energikilder. Dette er en fremtidsrettet løsning som kan åpne for nye energikilder som både biobrensel, varmeveksling til sjø, grunnvann eller til fjellgrunn, mottak av spillvarme mv. I den lokale energiutredningen er dette omtalt og vurdert med konkrete anbefalinger for Tangvall og Torvmoen. Utbyggingsområdene på Vedderheia og Kjellandsheia er også nevnt. Anbefalt energiforsyning På grunnlag av punkt 1. og 2. foran gis det følgende anbefalinger med hensyn til energiforsyning til utbyggingsområdet Kjellandsheia: Det tilstrebes en konsentrert utbygging som legger forholdene til rette for vannbåren varme gjennom et nær- eller fjernvarmenett i området. Alle bygg på mer enn 500 m2 skal ha vannbårent oppvarmingssystem. For å redusere energibruken skal det settes strenge krav til isolering av bygninger i området.

33 Det forutsettes søkt om konsesjon for etablering av et nær- eller fjernvarmenett i området med muligheter for krav om tilknytningsplikt. Et slikt fjernvarmenett skal utgjøre en del av infrastrukturen for området. Det er i planforslaget avsatt areal for alternativ energikilde (KV2) Tele/data Ledningsnett for tele/data legges normalt i samme grøfter /traseer som betjener vann og avløpsnettet. Det bør utarbeides en overordnet plan for betjening av de ulike delfeltene. Når det gjelder selve gjennomføringen bør dette være eget punkt i utbyggingsavtalene knyttet til de ulike delfeltene. Fremføring av strøm (fordelingsnett og veibelysning), telefon og kabelanlegg bør utføres med jordkabler. Normalt tilrettelegges nye utbyggingsområder ved at det anlegges trekkrør i kabelgrøft. Trekkrør og eventuelle andre fremføringsveier, kan inngå i den del av infrastrukturen som skal overtas av kommunen. Dette er det imidlertid opp til kommunen å vurdere hva den finner hensiktsmessig Grønn infrastruktur I henhold til vedtatt planprogram for kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia er grønnstruktur i planområdet beskrevet. Grønnstruktur defineres som veven av mer eller mindre sammenhengende store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. I byer og tettsteder er det bl.a. gjennom sikring av grønnstrukturen at biologisk mangfold, landskap og friluftsliv/rekreasjonsverdier kan ivaretas. Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapsbilde og grønnstruktur med tilhørende kart (se pkt 5.10). Konsekvensvurderingen av temaet grønnstruktur bygger på dette materialet Generelt Dagens forhold Mesteparten av arealene innenfor planområdet er i dag grønnstrukturområder. Ca 85 % består av skog, dyrka mark, myrer, vann og sjøarealer, mens ca 15 % består av opparbeidete arealer som boligfelt, næringsarealer, veier og annen infrastruktur. Grønnstrukturinteressene i området er sammensatte. Naturområdene benyttes i friluftslivssammenheng til nærrekreasjon som turgåing, bading, jakt og fiske og til en viss grad til hesteridning. Det går skogsbilveier og stier på kryss og tvers som benyttes til friluftsliv. I næringssammenheng benyttes grønnstrukturområdene i beskjeden grad til tømmerdrift. Det er et naturlig rikt dyre- og fugleliv i området og et normalt biologisk mangfold.

34 Fremtidige forhold Det foreslås en buffersone (50 m) rundt Kjellandsvannet og Uffortjønna. Dermed legges det til rette for utøvelse av friluftsliv i eller ved disse vannene. Ut over dette, vil området ved utbygging miste den sammenhengende grønnstrukturen som vi finner i dag. De høyeste toppene blir bevart som LNFområder, men områdene blir så små at større dyr (elg, rådyr, hare) vil forsvinne fra området. Øvrig fugle- og dyreliv vil til en viss grad kunne ha levekår innenfor disse områdene, men mesteparten vil fortrenges til omkringliggende naturområder. Det biologiske mangfoldet i området vil reduseres betydelig. Det blir et betydelig økt press på grønnstrukturen fordi arealene reduseres og befolkningstettheten øker. Vern av gjenværende områder og sammenhenger i marka, kulturlandskapet og grønnstrukturen er viktig for å skape gode forhold for lek, friluftsliv og andre aktiviteter. Det er i planen ivaretatt grønnkorridorer gjennom hele området med sammenhengende LNF-områder og friområder Friområder Nye friområder er foreslått ved sjøen på vestsiden av Oftenesheia på østsiden av Oftenes mot Torvefjorden på østsiden av Leireheia mot Lundeelva vest for kryss Ausvigheia langs ny vei mot Kjellandsheia Disse områdene vil sikre allmennheten tilgang til strandarealer/badeplasser. Friområdet vest for kryss Ausvigheia langs ny vei mot Kjellandsheia er tenkt anvendt til idrettsformål. F1 - Området er lagt på vestsiden av Oftenesheia. Arealet sikrer et av de få gjenværende ubebygde strandarealer for allmennheten. Området gjøres til gjengelig via byggeområdene B11 og B20. Flest mulig av dagens båtfester i strandsonen bør henlegges til foreslått båthavn innenfor. F2 - Området er lagt på vestsiden av Oftenesheia i tilknytning til utsettingsplass (slipp) for småbåter, som en buffer mellom denne og bebyggelsen i BE2. F3 - Området er lagt på østsiden av Oftenes mot sjøen ved Torvefjorden. Arealet sikrer et av de få gjenværende ubebygde strandarealer for allmennheten. Området gjøres tilgjengelig via LNF-områdene L8 eller L9. F4 - Området på østsiden av Leireheia mot utløpet av Lundelva sikrer allmennhetens tilgang til strandarealer ved elvemunningen. Tilgang via LNFområde L5. Fr - Området er lagt vest for kryss Ausvigheia langs ny samlevei mot Kjellandsheia fra syd. Friområdet er tenkt anvendt til idrettsformål, bl.a. i tilknytning til skole (O3). Sikre krysningsmuligheter er påkrevd.

35 LNF-områder Landbruk-, natur- og friluftsområder er lagt inn i planområdet for å bevare grønnstruktur, mulighet for friluftsliv i nærområdet samt dyreliv og biologisk mangfold i den grad det er mulig på begrensende arealer. Gjennom disse områdene er det etablert flere sammenhengende grøntkorridorer gjennom området, fra hav til hei. BS1-BS3 - LNF-områder der spredt boligbebyggelse er tillatt. Områder hvor ny spredt boligbebyggelse er tillatt med begrensninger og krav som fremgår av bestemmelsene, bl.a. til type bebyggelse, størrelse og tetthet, tekniske anlegg, tilpasning og lokalisering i forhold til landskap og vilttrekk og annen infrastruktur. L1-L17 - LNF-områder uten bestemmelser om spredt boligbebyggelse. Dette er områder uten angivelse av særskilt eller dominerende bruk. Det er ikke knyttet særskilte bestemmelser til områdene. L18 - LNF-område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt Landbruk Pluss. Landbruk Pluss arealbruk som bygger på fortidas kunnskap, og utnytter framtidas muligheter til å opprettholde aktive bygder og levende kulturlandskap. Det kan her tilrettelegges for aktivitet i tilknytning til landbruket, stedbunden næring eller annen næring/utbygging for turistformål. Kommunen kan kreve utarbeidet reguleringsplan/ bebyggelsesplan. Landbruk Pluss er beskrevet i veileder T-1443 fra Miljøverndepartementet Småbåthavner Det er underskudd på småbåthavner i kommunen. Innenfor planområdet til kommunedelplanen Kjellandsheia-Oftenes-Leireheia er det i dag Privat småbåthavn innerst i Søylekilen Privat småbåthavn på utsiden av Ausvigheia Privat småbåthavn i Ausviga Private båtfester/brygger langs store deler av den bebygde kyststripen Innenfor planområdet er det begrensede muligheter for nye båthavner. Det er vurdert lokaliseringer innenfor og utenfor Støleholmen uten at dette er funnet riktig. Nødvendig infrastruktur på land vil medføre store og skjemmende inngrep i natur og eiendom. I denne kommunedelplanen foreslås kun ny/utvidet småbåthavn i Søylekilen (tillegg til eksisterende privat småbåthavn) Ausviga (mindre utvidelse) Småbåthavnen i Søylekilen er forutsatt å fange opp flest mulig av de båtfester som i dag er langs land i området F1 som nå foreslås lagt ut som friområde for

36 5.15 Støy allmennheten. Havna vil kunne føre til økt miljøbelastning lokalt, men antall båter totalt i området forutsettes ikke økt det er kun snakk om å samle båtene på ett sted. Det gir mulighet for å redusere den totale miljøbelastningen ved kontrollert oppsamling av avfall. Nødvendige landarealer innpasses i byggeområde B11. Utvidelsen i Ausviga er beskjeden. Begrenset antall båter, åpent farvann og god utskiftning i vannmassene (elvestrøm) tilsier små eller ingen miljøproblemer. Det er avsatt et mindre område på land (B19) for å ivareta nødvendig betjening av båthavna. Det er også avsatt areal (B20) for utsettingsrampe med mindre bryggeanlegg og parkeringsområde i Juviga mellom Oftenesheia og Tangheia. Det er for øvrig i overordnet kommuneplan forutsatt nye småbåthavner utenfor planområdet i: Trysfjorden ved Skarpeid-Sørstranda Benkan (Ålo) Torvefjorden (utvidelse avklares i annen kommunedelplan) Ytre Leirkilen (regulert) Prestebukta (regulert) MILJØ På bakgrunn av foreliggende trafikktall og prognoser for planlagt utbygging, er det beregnet trafikkstøy langs hoved- og samleveier i samsvar med gjeldende retningslinjer T Det digitale kartgrunnlag er noe mangelfullt mht høydedetaljer langs vei. Gjennomførte beregninger er derfor kun veiledende og må stadfestes eller revideres når nye kartdata foreligger. Det er laget støysonekart for alle hovedveiene i området, og for tilgrensende del av E39 (se under). Støyutsatte områder søkes i utgangspunktet ikke bebygd med støyømfintlig bebyggelse (boliger, skoler, helseinstitusjoner). I kommunedelplanens arealdel er støyutsatte områder (>55 dba) i stor grad ikke foreslått bebygd. En del av eksisterende bebyggelse ligger innenfor støysonen Luftkvalitet Det er ikke gjennomført beregninger som grunnlag for vurdering av luftkvalitet i området. I utgangspunktet antas problemet beskjedent Forurensning fra tidligere virksomheter I henhold til vedtatt planprogram for kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia skal eventuell forurensning fra tidligere virksomheter i

37 området beskrives. Det skal beskrives hvilken konsekvens forurensningen vil ha for plangjennomføringen. Dagens forhold Tidligere virksomheter som kan gi forurensningsproblem er avfallsdeponier og ulike typer industriell virksomhet. Statens forurensningstilsyn har en database over eiendommer i Norge med kartlagt forurenset grunn. Ingen av disse lokalitetene ligger innenfor planområdet. En er ikke kjent med at det har vært noen virksomheter eller aktiviteter som kan ha gitt forurenset grunn i området. Fremtidige forhold Det er ikke noe som tilsier at tiltaket skulle forårsake spesielle problemer med forurensning av grunn i planområdet. Skulle det allikevel være lokale forurensninger i et område, må dette behandles etter forurensningslovens bestemmelser. Ved mudring eller dumping av masse i sjøen skal det alltid gjøres forundersøkelser med prøvetaking og analyser i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 22. Dersom det dukker opp opplysninger eller observasjoner som gir grunn til å tro at der er forurenset grunn i et område, gjelder forurensningsforskriftens kapittel 2. Det skal da foretas prøvetaking og analyser med en tilhørende risikovurdering av eventuelle forurensninger i grunnen.

38 Temakart med støysoner (>55dBA) langs hovedveier