Biofokus-rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biofokus-rapport 2010-18"

Transkript

1

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder kartlagt naturtyper i Kristiansand kommune. Totalt 66 naturtyper ble kartlagt og prioritert i Disse fordeler seg på 10 lokaliteter med A verdi, 39 med B verdi og 17 med C verdi. Hovednaturtypen skog er fullstendig dominerende både når det gjelder areal (96 %) og antall (75 %). Nøkkelord Vest-Agder Kristiansand Naturtypekartlegging Verdisetting Edelløvskog Omslag FORSIDEBILDER Øvre (Liten praktkrinslav, foto: Torbjørn Høitomt). Midtre (Rikt strandberg ved Unnevika, foto: Torbjørn Høitomt). Nedre (Gammel edelløvskog fra Randesund, foto: Jon T. Klepsland). Biofokus-rapport Tittel Naturtypekartlegging i Kristiansand kommune 2009 Forfattere Torbjørn Høitomt og Jon T. Klepsland Dato Antall sider 41 sider Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder denne rapporten levende linker. Oppdragsgiver Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: Web:

3 Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder foretatt kartlegging av naturtypelokaliteter i deler av Kristiansand kommune. Pål Klevan har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Jon T. Klepsland har vært prosjektansvarlig hos BioFokus. Torbjørn Høitomt, Arne E. Laugsand og Stefan Olberg, BioFokus, samt Asbjørn Lie fra Agder Naturmuseum har også deltatt i arbeidet. Denne rapporten har som mål kort å oppsummere dagens status for naturtypekartleggingen i Kristiansand kommune, beskrive hvilke oppgaver som er gjort og peke på kartleggingsstatus for de enkelte hovednaturtyper. Oslo, 22. april 2010 Forfatterne

4 Sammendrag BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder foretatt en kartlegging av naturtypelokaliteter i Kristiansand kommune. Innsatsen har primært vært rettet mot kartlegging av nye naturtypelokaliteter, men kvalitetssikring av gamle lokaliteter ble gjort der slike forekom innenfor arealer angitt som godt kartlagt. Gamle avgrensninger fra førstegenerasjons naturtypekartlegging stammer for en stor del fra Lie (1996), men det finnes også en rekke andre avgrensninger basert på flere nyere rapporter. Flere av disse nye avgrensningene er foreløpig ikke tilgjengelig i Naturbase. 66 lokaliteter er kartlagt av BioFokus i 2009, hvorav 56 er nykartlagt og 10 er videreført etter kvalitetssikring. I tillegg er tre lokaliteter slettet. Av disse 66 er 10 vurdert som svært viktige (A verdi), 39 som viktige (B verdi) og 17 som lokalt viktige (C verdi). Hele 50 av lokalitetene er registrert under hovednaturtype skog og disse utgjør til sammen 96 % av avgrenset areal. Tabell 1: Fordelingen av hovednaturtyper på areal. Hovednaturtype Areal (daa) Andel (%) Ferskvann/våtmark 21,70 0,80 Kulturlandskap 56,32 2,09 Kyst og havstrand 17,01 0,63 Skog 2586,80 95,80 Marint 4,47 0,17 Myr og Kilde 13,75 0,51 Totalt 2700,08 100

5 Innhold 1 INNLEDNING/BAKGRUNN GJENNOMFØRING PRIORITERTE OMRÅDER TILRETTELEGGING FOR NATUR TIDLIGERE UNDERSØKELSER BEHANDLING AV GAMLE NATURTYPEDATA RØDLISTEARTER RESULTATER OVERSIKT OVER KARTLAGTE NATURTYPER Artsmangfold LOKALITETSBESKRIVELSER REGISTRERINGSSTATUS Status for de ulike hovednaturtypene DISKUSJON ANSVARS-NATURTYPER I KOMMUNEN LITTERATUR Flere steder i Randesundområdet finnes større arealer med gammel edelløvskog.

6 1 Innledning/bakgrunn I forordet til første utgave av naturtypehåndboka (Direktoratet for Naturforvaltning 1999) står følgende: Det er et politisk mål at alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St. meld. nr. 58 (1996/97) ). Den kommunale kartleggingen omfatter naturtyper, vilt, rødlistearter, ferskvannslokaliteter og marint biologisk mangfold. Arbeidet som er gjort i denne forbindelse er finansiert med midler fra Fylkesmannen i Vest- Agder. Avtalens økonomiske ramme lå på inkludert moms, og omfattet kartlegging av Kristiansand og Søgne kommuner. Feltarbeidet ble gjort på forsommeren i 2009 med påfølgende rapportering høsten 2009 og vinteren Feltarbeid knyttet til dette prosjektet er blitt utført av Jon T. Klepsland (prosjektleder), Torbjørn Høitomt, Arne E. Laugsand, Stefan Olberg, alle BioFokus, samt Asbjørn Lie fra Agder Naturmuseum. Data er systematisert i Natur2000 (Borch og Wergeland Krog 2009). Metoden for kartlegging følger DN håndbok 13, revidert utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Det henvises til denne og da spesielt kapitlene 1-4 og 6 for en nærmere redegjørelse av kriterier for utvelgelse av naturtyper og verdisetting av dem. I forbindelse med oppdateringen og samordningen av data i en felles database har BioFokus produsert sosifiler for naturtypetemaet. Disse er oversendt Fylkemannens miljøvernavdeling sammen med egenskapsdataene. Fylkesmannen vil på dette grunnlag oppdatere Naturbase i samarbeid med DN. 2 Gjennomføring 2.1 Prioriterte områder På grunn av begrensete midler tilgjengelig måtte det foretas en prioritering m.h.t. hvordan og hvor grundig kartleggingsarbeidet skulle utføres. Vi valgte å prioritere områder sør for E18. Arealet sør for E18 og øst for Topdalsfjorden/Østergapet er med unntak av noe areal ved Søm samt øyene, godt kartlagt. I vest ble Rossevannområdet prioritert, men dette området kan ikke sies å være systematisk kartlagt på samme måte som området øst i kommunen. (se for øvrig dekningskart; figur 6). Hovedfokuset i arbeidet var kartlegging av nye naturtypelokaliteter, men det ble også utført en kvalitetssikring og evt. endring av førstegenerasjons naturtypelokaliteter der dette syntes nødvendig for at kvaliteten på alle avgrensninger innenfor kartlagt areal skulle kunne anses som god. 10 av de totalt 66 lokalitetene er tidligere avgrensete lokaliteter som er kvalitetssikret av Biofokus i Tilrettelegging for Natur2000 Alle tidligere kartlagte lokaliteter, inkludert de som ble kvalitetssikret i 2009, er tildelt ny lokalitets ID nummer i serien Nykartlagte naturtypelokaliteter fra 2009 er gitt nytt nummer fra 500 og oppover. Nummerserien er ikke sammenhengende fordi flere registranter har arbeidet med innlegging av naturtypedata i Natur2000-basen samtidig, og derfor tildelt romslige nok nummerserier til å unngå risikoen for at to eller flere registranter ville opprette samme lokalitetsnummer på ulike naturtypelokaliteter. - BioFokus-rapport , side 6 -

7 2.3 Tidligere undersøkelser Det er fra tidligere avgrenset i overkant av 230 naturtypelokaliteter (ekskl. marine lokaliteter) i Kristiansand kommune. Det er ikke tidligere utført en heldekkende, enhetlig naturtypekartleggig i kommunen og førstegenerasjons avgrensninger stammer derfor fra flere kilder. Mye gammel informasjon ble imidlertid samlet og systematisert gjennom Lie (1996). Når det gjelder nye lokaliteter opprettet de siste ti årene, finnes slike spredt i flere rapporter. Forsvarsbygg gjennomførte i perioden naturtypekartlegging innenfor forsvarets forvaltningsområder i Kristiansand. Disse arbeidene resulterte i en rekke avgrensninger som foreløpig ikke er lagt inn i Naturbase (se Solvang og Heggland 2003, 2004a og 2004b). Det finnes også andre mindre arbeider som avgrenser og/eller beskriver naturtypelokaliteter for mindre områder i kommunen (se Kårbøl m.fl. 2007, Lie 2007ab, Blindheim (red) 2008, Lie 2008 og Svalheim 2008). Også fra disse arbeidene finnes det data som ikke er tilgjengelig i Naturbase. 2.4 Behandling av gamle naturtypedata Tidligere avgrensete naturtypelokaliteter som er kvalitetssikret i 2009 er som alle andre gamle lokaliteter gitt en ny lokalitets ID mellom 1 og lokaliteter ble kvalitetssikret eller slettet. Behandlingen av disse er angitt i tabell 2. Tre lokaliteter skal slettes på grunn av innlemmelse i annen lokalitet og 10 lokaliteter skal videreføres etter kvalitetssikring. I Randesundområdet finnes en del store ferskvannsavgrensninger. Disse er ikke kvalitetssikret eller endret av BioFokus i 2009, men det er laget nye lokaliteter som berører allerede avgrenset areal. Dette har skjedd fordi de gamle avgrensningene, som for en stor del er rike kulturlandskapssjøer, er svært unøyaktig avgrenset. I tilfeller der nye lokaliteter helt eller delvis ligger over en av disse gamle ferskvannslokalitetene skal ny avgrensning klippes mot den gamle. Eldre naturtypeavgrensinger som ikke er kvalitetssikret i 2009 skal bestå inntil en eventuell fremtidig kvalitetssikring er foretatt. Feltarbeidet i 2009 har vist et stort forbedringspotensial m.h.t. presisjon i avgrensing og verdivurdering i hht. oppdaterte kriterier i metodikk for kartlegging av naturtyper. Tabell 2: Behandling av kvalitetssikrete lokaliteter. Nr. i Naturbase Lokalitetsnavn Ny lok ID Naturtype Verdi Behandling BN Vatnevassdraget 163 Viktig bekkedrag B Slettet fordi innlemmet i annen lok BN Pålsdalen, Stølekilen 257 Strandeng og strandsump B Slettet fordi innlemmet i annen lok BN Ikke navngitt i Naturbase 283 Strandeng og strandsump C Slettet fordi innlemmet i annen lok BN Lykkedrang, strandeng 20 Strandeng og strandsump B Videreført med endring etter kval.sikring BN Dolsvann, sør 90 Gammel fattig edellauvskog A Videreført med endring etter kval.sikring BN Kvarenesvann, øst for 92 Naturbeitemark B Videreført med endring etter kval.sikring BN Selåsen 93 Gammel fattig edellauvskog A Videreført med endring etter kval.sikring BN Vassvannbekken 133 Viktig bekkedrag C Videreført med endring etter kval.sikring BN Rona, Dolvågkilen/Kvarenes 158 Grunne strømmer B Videreført med endring etter kval.sikring BN Ådnevikneset 238 Andre viktige forekomster C Videreført med endring etter kval.sikring BN Dolsvågkilen 276 Strandeng og strandsump B Videreført med endring etter kval.sikring - BioFokus-rapport , side 7 -

8 Nr. i Naturbase Lokalitetsnavn Ny lok ID Naturtype Verdi Behandling BN Dolsvågkilen, ved 279 Andre viktige forekomster B Videreført med endring etter kval.sikring BN Drangemyra 317 Intakte lavlandsmyrer A Videreført med endring etter kval.sikring 2.5 Rødlistearter Spesielle arter som er kartlagt gjennom prosjektet vil bli tilgjengelig i Artskart (Artsdatabanken & GBIF 2010). Legg merke til at rødlisteartene listet opp i tabell 4 både er artsfunn BioFokus har gjort i 2009 og eldre artsfunn som allerede ligger inne i Artskart. Grov eik forekommer spredt. Her fra et kolleparti i Randesundområdet. - BioFokus-rapport , side 8 -

9 3 Resultater 3.1 Oversikt over kartlagte naturtyper I dette kapitelet gis en enkel oppsummering av resultatene fra registreringene. Tabell 5 oppsummerer fordelingen av verdi og areal på ulike hovednaturtyper og naturtyper, og figur 2 viser den geografiske fordelingen av lokalitetene. I tabell 6 gis en oversikt over de registrerte lokalitetene, mens det i kap. 3.2 gis en fullstendig områdebeskrivelse fra hver av de 85 lokalitetene. Figur 3 og 4 viser fordelingen av biotoparealer i kommunen på henholdsvis verdi og ulike arealklasser. Av de 66 registrerte lokalitetene er 10 vurdert som svært viktige (A verdi), 39 som viktige (B verdi) og 17 som lokalt viktige (C verdi). Lokalitetene som er verdisatt som viktige (Bverdi) utgjør det største arealet både i antall og areal. Hovednaturtypen skog utgjør det aller meste av arealet med sine 95,8 %. Skog har også de fleste lokalitetene med 50 lokaliteter (75 %). Se tabell 5 for en fullstendig fordeling av antall og arealer for ulike naturtyper. Figur 5 viser fordelingen av hver av de 14 forskjellige registrerte naturtypene på deres verdi. Tabell 3: Data om naturtypens størrelse. Gjennomsnitt alle lokaliteter Trimmet snitt med 5% Totalareal 40,91 Dekar 38,08 Dekar 2700,08 Dekar Artsmangfold Det er registrert totalt 17 rødlistearter i de til sammen 66 registrerte naturtypelokalitetene (tabell 4). Disse er fordelt på i alt 25 ulike funn. Enkelte arter går litt igjen, men ingen arter ble funnet på flere enn fire lokaliteter (alm). Figur 1 viser fordelingen av de 17 artene på rødlistekategori. Kristtorn forekommer flere steder vanlig i Kristiansand. - BioFokus-rapport , side 9 -

10 Figur 1. Viser fordelingen av de 17 rødlisteartene på rødlistekategorier. Tabell 4. Oversikt over registrerte rødlistearter knyttet til naturtypelokalitetene. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistekategori Antall funn Karplanter Dryopteris cristata Vasstelg EN 1 Odontites vernus ssp. litoralis Strandrødtopp VU 1 Thelypteris palustris Myrtelg EN 1 Ulmus glabra Alm NT 4 Trifolium campestre Krabbekløver VU 2 Carex punctata Prikkstarr NT 1 Eleocharis multicaulis Buntsivaks NT 1 Lav Bacidia absistens Rognelundlav VU 1 Melanohalea elegantula Kystbrunlav VU 1 Cetrelia olivetorum Praktlav VU 1 Parmotrema chinense Liten praktkrinslav VU 1 Pachyphiale carneola VU 3 Sopp Fistulina hepatica Oksetungesopp NT 2 Skeletocutis odora Sibirkjuke VU 1 Xylobolus frustulatus Ruteskorpe NT 2 Skeletocutis lenis Tyrikjuke NT 1 Insekter Orchesia luteipalpis VU 1 Totalt antall funn 25 - BioFokus-rapport , side 10 -

11 Naturtypelokaliteter i Kristiansand kommune Figur 2. Geografisk fordeling av de 66 naturtypelokalitetene merket med lokalitetsnummer. - BioFokus-rapport , side 11 -

12 Tabell 5. Oversikt over fordelingen av de ulike naturtypene på hovednaturtype, naturtype, areal og verdi. Hovednaturtype Naturtype A B C Total Areal (daa) Ferskvann/våtmark Viktig bekkedrag ,7 Kulturlandskap Artsrik veikant 1 1 0,4 Naturbeitemark ,3 Slåttemark ,0 Småbiotoper ,3 Store gamle trær ,3 Kyst og havstrand Rikt strandberg 3 3 3,1 Strandeng og strandsump ,9 Skog Gammel barskog ,9 Gammel fattig edellauvskog ,1 Rik edellauvskog ,1 Rik sumpskog ,6 Marint Bløtbunnsområder i strandsonen 1 1 4,5 Myr og Kilde Intakte lavlandsmyrer ,8 Totalt ,1 Figur 3. Fordelingen av antall lokaliteter og areal lokaliteter i dekar for de respektive verdiklassene - BioFokus-rapport , side 12 -

13 Figur 4. Fordelingen av de 66 lokalitetene på 5 arealklasser. - BioFokus-rapport , side 13 -

14 Figur 5. Viser fordelingen av ulike naturtyper på verdi og antall. Blå farge angir A verdi, lilla angir B verdi og gul farge angir C verdi. - BioFokus-rapport , side 14 -

15 Tabell 6. Alfabetisk lokalitetsoversikt over de 66 lokalitetene. NR korresponderer til nummereringen på oversiktskartet og på nummeret i lokalitetsbeskrivelsene. Lokalitetsnavn NR Naturtype Utforming Verdi Areal (daa) Beinestad I 522 Rik sumpskog Rik sumpskog B 30,2 Beinestad II 523 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 24,4 Beinestad III 524 Småbiotoper Åkerholmer C 20,2 Bispebekken 605 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 10,0 Bjorstøltjønna V 606 Gammel fattig edellauvskog B 27,2 Bjørkestøl V 559 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 21,5 Bjørnestad N 526 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 2,5 Dalane Kjos 601 Rik edellauvskog Alm-lindeskog A 44,5 Dollsvatnet N 533 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 39,7 Dolsvann S 90 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 207,7 Dolsveten NØ 534 Gammel barskog Gammel furuskog B 125,4 Dolsvågkilen 276 Rik sumpskog Svartor-strandskog B 5,5 Drange 554 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 3,0 Drangemyra 317 Intakte lavlandsmyrer A 13,8 Eftevåg 581 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 1,8 Fjortjønnåsen V 560 Gammel barskog Gammel furuskog C 5,3 Flauåsen 584 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 57,5 Fosseviga 600 Rikt strandberg Sørlig B 0,7 Godthola 603 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 14,9 Gribbåsen 528 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 133,3 Grønevoll 582 Rik edellauvskog Alm-lindeskog C 8,9 Høgheia 527 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog C 90,5 Karuss V 607 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 8,7 Kvaren N 507 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 28,1 Kvaren NV 508 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 3,7 Kvarenes 510 Småbiotoper Kantsamfunn B 0,1 Kvarenes SØ 509 Rik edellauvskog Alm-lindeskog B 20,5 Kvarenes, vestre 511 Store gamle trær Skjøttet/styvet B 2,9 Kvarenesvann N 279 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 262,7 Kvarenesvann, øst for 92 Naturbeitemark C 11,4 Lona Kjosdalen 602 Rik edellauvskog Alm-lindeskog A 15,7 Lykkedrang 557 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 4,3 Lykkedrang S 555 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 8,4 Lykkedrang Ø 556 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog A 48,5 Lykkedrang, strandeng 20 Strandeng og strandsump B 13,9 Myra N 564 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 4,8 Myra V 565 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog A 22,0 Neset 566 Rikt strandberg Sørlig B 1,9 Neset V 567 Slåttemark Våt/fuktig, middels B 3,1 næringsrik eng Randesund N 532 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 6,8 Rona, Dolvågkilen/Kvarenes 158 Bløtbunnsområder i strandsonen Strandflater med bløtt C 4,5 mudder i beskyttede områder Rosåsen 558 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 44,7 Rørvika S 551 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 10,6 Rørvikåsen 552 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 14,0 Røyrvann N 553 Gammel fattig edellauvskog Forekomst av lind B 17,7 Sandvannet S 562 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 14,5 Sandvatnet NØ 561 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 4,5 - BioFokus-rapport , side 15 -

16 Lokalitetsnavn NR Naturtype Utforming Verdi Areal (daa) Selåsen 93 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 227,2 Sjøstrand 604 Rik edellauvskog B 30,3 Sodefjed 512 Artsrik veikant C 0,4 Sommarro 525 Gammel barskog Gammel furuskog C 63,8 Sotefed NV 504 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 22,7 Sotefed S 505 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog C 18,5 Sotåsen S 502 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 80,5 Stangenestjønn N 503 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 95,1 Stemvollen 583 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog A 108,0 Strømme Ø 521 Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog B 11,3 Stølekilen SV 500 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog B 234,7 Sukkestøl I 529 Store gamle trær Gammelt tre C 0,3 Sukkestøl II 530 Rik edellauvskog Or-askekog B 35,6 Sukkestøl III 531 Naturbeitemark Frisk fattigeng C 15,8 Unnevika 563 Rikt strandberg Sørlig B 0,5 Vadvika NØ 501 Gammel barskog Gammel furuskog C 29,8 Vassvannbekken 133 Viktig bekkedrag Bekk i intensivt drevne B 21,7 jordbrukslandskap Vågen V 506 Slåttemark Våt/fuktig, middels C 1,9 næringsrik eng Ådnevikneset 238 Gammel barskog Gammel furuskog A 235,6 3.2 Lokalitetsbeskrivelser 20, Lykkedrang, strandeng - KYST OG HAVSTRAND, Strandeng og strandsump - Verdi B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtypelokalitet med identitetsnummer BN , Lykkedrang, strandeng i DNs naturbase. Den nye avgrensningen skal erstatte det gamle polygonet. Lokaliteten er avgrenset på nytt, men ikke godt kartlagt. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innerst i brakkvannsfjorden Drangsvatna. Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen strandeng og strandsump. Dette er en relativt stor strandsumplokalitet i et brakkvansområde. Lokaliteten er takrørdominert med med innslag av pollsivaks, fjøresivaks og noe havsivaks, og ligger ved et bekkeutløp. Lokaliteten er uten tekniske inngrep. Artsmangfold: Lokaliteten er hekkeplass for knoppsvane. Verdisetting: Dette er en relativt stor brakkvannssump/-strandeng uten inngrep. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). 90, Dolsvann S - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi A Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Deler av området er også tidligere avgrenset som naurtypelokalitet med identitetsnummer BN i DNs Naturbase. Denne nye naturtypeavgrensingen skal erstatte det gamle polygonet. 3 Mis-biotoper inngår i avgrensingen. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten dersom funnet relevant. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde sør og sørvest for Dolsvannet. Lokaliteten er avgrenset mot dyrket mark, åpent vann og skogsmark med lavere naturverdi grunnet ulike inngrep. Avgrensingen er noe usikker i sørøst. Naturtyper/vegetasjonstyper: Området er ganske kupert og topografisk variert med koller, sprekkedaler og slakere lisider. Avgrensingen omfatter en mosaikk av flere prioriterte naturtyper. Mindre areal av ikke-prioriterte typer inngår av arronderingsmessige årsaker. Bl.a. inngår mindre kiler med innplantete fremmede treslag i søndre sentrale deler av området. Området er dominert av eldre eikeblandingsskog og eikfuruskog på blåbærmark, eventuelt med storfrytle i feltsjiktet. Flekkvis opptrer fattige lågurt-utforminger med bl.a. lundrapp, lundhengeaks, krattlodnegras eller liljekonvall. Større areal med lågurt-eikeskog finnes i nordvest. Lågurt-utformingen er grasrik med gulaks, stormarimjelle, liljekonvall, tveskjeggveronika, knollerteknapp og skogfiol. Sjeldnere inngår bleikstarr, fingerstarr, myskegras, skogsalat, fagerperikum, myske og tannrot. Moskusurt er angitt å vokse her (Lie 1996). Lind opptrer spredt til vanlig. Spesielt i skrentene nordøst i området er lind vanlig i blanding med eik. Noen steder inngår en del bjørk eller osp. Andre treslag som rogn, spisslønn, kristtorn og hassel forekommer sparsomt. Skogen i området varierer noe i alder og struktur avhengig av påvirkningsgrad og naturgitte forhold. I enkelte lavereliggende deler av området er vertikalsjiktningen svak og aldersspredningen liten, men vanligvis er skogstrukturen bedre utviklet. Mot toppen av åsen like sør for Dolsvann er eikeskogen temmelig småvokst, men bærer likevel preg av å være relativt gammel. Skogen er f.ø. ganske storvokst og betydelig flerdimensjonert. Normalt er både eika og furua inntil 50 cm dbh, men på bedre jord i periferien av avgrensingen finnes flere eik på cm dbh. Furu på 60 cm dbh finnes også her og der, og den største er hele 90 cm dbh. Dødvedelementer forekommer spredt i området, med enkelte konsentrasjoner. Dette gjelder både osp, eik og furu. Dødvedkontinuiteten er svak. Lægerne er stort sett smådimensjonerte og i - BioFokus-rapport , side 16 -

17 lavere nedbrytningsstadier, men eldre dødvedrester finnes også. I området er også en del yngre eikegadd. Nevneverdige inngrep omfatter en gammel dam med oppbygd voll i forkant (nordøst i området), og eutrofiering av skogsmarken lengst vest i området grunnet tilført gjødsel og overskuddsfór. Noen traktorveier og stier gjennomløper avgrensingen. Artsmangfold: Området er besøkt av biologer ved flere anledninger tidligere, og en rekke relativt krevende gammelskogsarter er blitt dokumentert. Spesielt er mangfoldet av oseaniske lavarter høyt. De mest krevende artene er funnet på gammel eik i nordøstre halvdel av området. Mangfoldet av kontinuitetskrevende vednedbrytere er lavere. Mosefloraen er i liten grad kjent, men trolig ganske ordinær. Av spesielle funn nevnes oksetungesopp, ruteskorpe, rognelundlav, kystbrunlav, praktlav, Pachyphiale carneola, sølvnever, kystnever, lungenever og skrubbenever (Kastanjefiltlav og skorpefiltlav er tidligere feilaktig angitt herfra). Ved befaring i 2009 ble det observert territoriehevdene og trolig hekkende dvergspett sentralt i området, og dvergspett er også rapportert herfra tidligere. Verdisetting: Dette er et ganske stort og velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår noe lågurt-eike(-linde)skog. Skogen er relativt gammel og fleraldret med innslag av grovvokst eik og furu. En rekke krevende gammelskogsarter er dokumentert herfra, spesielt av oseaniske lavarter (4 av disse i kategori sårbar). Utviklingspotensialet m.h.t. mer krevende gammelskogsarter anses som godt grunnet områdets ganske store naturvariasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. På bakgrunn av artsinventar, lokalitetens størrelse og skogstruktur vurderes den som svært viktig. Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, slik som gamle trær, dødvedelement og stabilt skogklima. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. Unntak gjelder plantefeltene med gran, edelgran og tuja/sypress som bør fjernes. 92, Kvarenesvann, øst for - KULTURLANDSKAP, Naturbeitemark - Verdi C Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen.kunnskap fra tidligere naturtypekartlegging er inkludert i teksten. Gammel avgrensing i DNs Naturbase med id_nr BN skal erstattes av nytt polygon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et område med hestebeite beliggende øst for Kvarenesvann og nord for Kystveien, ca 9 km øst for Kristiansand sentrum. Lokaliteten grenser i sør mot vei og er ellers omkranset av eikeskog og noe furuskog, og grenser i nord mot lokalitet 279 (Dolvågkilen, ved). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Urterik beite med bl.a. myske i skogkanten. Lokaliteten er muligens artsrik med tanke på karplanter, men ingen spesielt sjeldne arter er registrert. Bakkeveronika ble registrert her i 1996 som den eneste fremhevede arten. Lokaliteten ser ut til å bære preg av gjødsling, med forekomst av flere nitrogenkrevende arter, og lokaliteten er i så fall ikke så interessant. Området beites av hest, og har vært beitet i lang tid. Artsmangfold: En stær (NT) ble sett foragerende på beitemarken. Myske vokser i skogkanten. Lokaliteten bør undersøkes med tanke på kravstore beitemarkssopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har i lang tid vært beitet av hest og ser ut til å være i god hevd. Verdisetting: Et område som i lang tid har vært holdt i hevd med hestebeite og som kan inneha interessante beitemarkssopp. Naturverdiene er foreløpig dårlig dokumentert, og lokaliteten vurderes som lokalt viktig inntil videre. Hensyn og skjøtsel: Fortsatt skjøtsel i form av et lett hestebeite. Bruk av kunstgjødsel må ikke forekomme. 93, Selåsen - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi A Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Deler av området er også tidligere avgrenset som naurtypelokalitet med hhv identitetsnummer BN og BN i DNs Naturbase. Denne nye naturtypeavgrensingen skal erstatte de gamle polygonene. 4 Mis-biotoper inngår i avgrensingen. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten dersom funnet relevant. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde kalt Selåsen. Området ligger mellom Frikstad kirkegrend og Stølekilen. Lokaliteten er avgrenset mot dyrket mark, veier og bebyggelse i nord og øst, mot kraftgate i sør, og noe yngre gammelskog med antatt lavere naturverdi mot vest. Avgrensingen er noe usikker mot vest. Naturtyper/vegetasjonstyper: Området er ganske kupert og topografisk variert med koller, sprekkedaler og slakere lisider. Avgrensingen omfatter en mosaikk av flere prioriterte naturtyper. Mindre areal av ikke-prioriterte typer inngår av arronderingsmessige årsaker. Bl.a. inngår enkelte små granplantefelt i nordøst. Området er dominert av eldre furu-eikeskog på blåbærmark. Flekkvis opptrer fattige lågurt-utforminger med bl.a. lundrapp, lundhengeaks eller liljekonvall. Stedvis er forsumpete forsenkninger med mannasøtgras, sennegras og slåttestarr. Foruten furu og eik er lind mange steder vanlig, særlig tilknyttet skrenter. Bjørk opptrer også spredt til vanlig. Kristtorn og vivendel er lokalt vanlig i blåbær-eik-furuskogen. Lengst sørøst (ved Stølekilen) er en fuktig bekkedal med dels lågurtskog med både eik, osp, lind, ask, hassel og bjørk. Ytterst mot kilen står noe svartor ("svartorstrandskog"). Også en smal strandsone med saltsiveng inngår. Herfra er notert fjøresaulauk, myrsaulauk, saltstarr, gåsemure, småsivaks og rustsivaks. Lengst nord i området er et større parti med rikere lågurt-eikeskog og eik-lindeskog. Krattlodnegras og liljekonvall er vanlig i feltsjiktet, og stedvis inngår myske. Langs h.h.v. stier og bekker i sør inngår f.ø. litt slakkstarr, bleikstarr og fagerperikum. Skogen i området er relativt gammel og fleraldret. Skogstrukturen er best utviklet mot toppen av Selåsen, samt i deler av den nordvendte lia nord i området. Mot toppen av Selåsen er skogen furudominert, men det inngår også edelløv og kristtorn, og tross dels grunnlendt terreng er produktiviteten forholdsvis høy. Dimensjonsspredningen på furua er god, og mange er relativt storvokste; cm dbh, enkelte er inntil cm dbh. Dødvedmengden er lav til moderat. Yngre gadd og læger dominerer, men enkelte eldre, ganske godt nedbrutte læger av mindre dimensjoner forekommer. De eldste furutrærne er trolig over 200 år, muligens nær 300 år. I nordhellingen mot nord overtar eik og lind dominansen i tresjiktet. Skogen er overveiende godt flersjiktet, og både alders- og dimensjonsspredningen også relativt god. Mange eiketrær er cm dbh, enkelte er inntil 90 cm dbh. Enkelte eik har trolig utviklet stammehulheter. Dødvedmengden er imidlertid lav, og dødvedkontinuiteten brutt. Spredt i omådet finnes ganske storvokst lind, ofte inntil 40 cm dbh. Noen har utviklet enda grovere stammesokler, trolig etter tidligere lauving/styving. Disse er antageligvis også endel eldre enn lind uten sokkel. Ellers i området er gammelskogen svakere aldersspredd med overvekt av "halvgamle" trær med typisk stammediameter cm dbh, og anslått alder (-150) år. I likhet med nesten all annen skogsmark i nemoral sone bærer Selåsen preg av tidligere teigrydding og intensivt utmarksbeite og hogst. Sør i området inngår noen brede, ganske velbrukte stier og kjerreveier. Området er fritt for tyngre tekniske inngrep. - BioFokus-rapport , side 17 -

18 Artsmangfold: Området er besøkt av biologer ved flere anledninger tidligere, og flere relativt krevende gammelskogsarter er blitt dokumentert. Spesielt er mangfoldet av suboseaniske lavarter i lungeneversamfunnet relativt høyt. De mest krevende artene er funnet på gammel eik lengst nord i området. Lobarion-arter forekommer imidlertid også i andre deler av området. Mangfoldet av kontinuitetskrevende vednedbrytere er lavere, men det er samlet en poresopp som er bestemt til å være den sjeldne sibirkjuke. Mosefloraen er i liten grad kjent, men trolig ganske ordinær. Av spesielle funn nevnes oksetungesopp, Pachyphiale carneola, sølvnever, kystnever, lungenever, vanlig blåfiltlav og Mycobilimbia pilularis/biatora sphaeroides (Kastanjefiltlav og skorpefiltlav er tidligere feilaktig angitt herfra). Verdisetting: Dette er et ganske stort og velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår betydelig areal med lågurt-eike(-linde)skog, og innslag av svartorstrandskog. Av særlig stor naturverdi er forekomst av flere grovvokste og gamle eik, lind og furutrær. Furuskogen mot toppen av Selåsen er trolig noe av det eldste i regionen. Flere krevende arter er påvist, inkludert rødlistearter. Utviklingspotensialet m.h.t. mer krevende gammelskogsarter anses som godt grunnet områdets store variasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. På dette grunnlag vurderes lokaliteten som svært viktig. Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, slik som gamle trær, dødvedelement og stabilt skogklima. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. 133, Vassvannbekken - FERSKVANN/VÅTMARK, Viktig bekkedrag (Bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap) - Verdi B Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtypelokalitet med identitetsnummer BN i DNs naturbase. Også tidligere lokaliteter BN og BN er innlemmet i nytt polygon. Den nye avgrensningen skal arstatte disse gamle polygoner. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder Vassvannbekken med kantsoner fra utløpet i Vassvatnet og Stemvatnet ned til utløpet i sjøen nord for Grønevoll, ca 9 km øst for Kristiansand sentrum. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I nedre (østre) halvdel er lokaliteten dominert av takrør og kan betegnes som takrørsump, der takrør dominerer vegetasjonen fullstendig. Her er bekken nesten stillestående og med gjørmete bunn. I denne delen grenser mye av lokaliteten mot skog, og er lite påvirket av nyere inngrep. I øvre (vestre) halvdel grenser lokaliteten mot en mosaikk av dyrket mark, plen, vei og bebyggelse, i tillegg til noe skog i midtre del. Ovenfor midtre del krysses lokaliteten av hovedveien og her deler bekken seg mot Stemvannet/Eidsvannet/Røyrvannet og mot Vassvannet. Bekken er her steinsatt gjennom dyrket mark. Bekken mot Vassvannet må karakteriseres som ei grøft gjennom et brakklagt jorde og langs gressplen. Bekken har i øvre del likevel en frodig og til dels rik vannplantevegetasjon med bl.a. kjempepiggknopp, vassgro, takrør, brei dunkjevle og mannasøtgras. Artsmangfold: Ål (CR) er påvist i Stemvatnet (1975) og i Vassvatnet (1994) (Artskart 2010), og som eneste bekk ut i sjøen er Vassvannbekken derfor viktig for en katadrom fisk som ål. Bruk, tilstand og påvirkning: Kantsonene langs bekken i nord er marginale og uten et busk- og tresjikt. Dyrket mark og gressplen grenser helt opp til lokaliteten. Lengre ned er det bredere kantsoner uten tekniske inngrep, men dette er antagelig tidligere dyrket mark som er gjengrodd. Verdisetting: Lokaliteten bør undersøkes bedre, spesielt med tanke på vannlevende organismer, som verken ble undersøkt nå eller ved forrige vurdering. Kantsonenaturen er stedvis negativt berørt, men nedre deler har forholdsvis intakt kantskog og sumpvegetasjon. Bekkedraget er antagelig ørretførende og ikke minst viktig for ålens adkomst til sjøen. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling uten inngrep. Kantskog med hjemmehørende treslag bør få utvikle seg der dette mangler og kantsonen i øvre del kan med fordel økes i bredden. Mulig at deler av bekkedraget i øvre (vestre) del bør graves opp og utbedres, da det kan se ut som bekkedraget stedvis er i ferd med å gro helt igjen. 158, Rona, Dolvågkilen/Kvarenes - MARINT, Bløtbunnsområder i strandsonen (Strandflater med bløtt mudder i beskyttede områder) - Verdi C Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 10. juni 2009 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Lokaliteten er undersøkt tidligere (Lie 1996) og er nå avgrenset på nytt. Gammel avgrensing i DNs Naturbase med id_nr BN skal erstattes av nytt polygon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder det smale innløpet til Dolsvågkilen, inkludert noen smale kanter med strandeng, beliggende rett sør for Romstøl ca 9 km øst for Kristiansand sentrum. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten ble kun overlatisk undersøkt og ingen marine arter eller naturtyper ble registrert. Beskrivelsen er i stor grad hentet fra Lie Langs de ytre delene finnes det små strandengarealer med mye strandkjeks, litt myrsaulauk og saltstarr. Ellers er det løvskog eller furubevokst berg som går ned mot sjøkanten. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist, men arter i vannet ble ikke kartlagt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, med en oppbygd kanal som går under veien innerst i kilen, båtplasser med tilhørende brygge, massedumping/oppmudring for å lage gangsti midt i kilen, og noe dumping av masse i skråningen ned mot kilen. Alt er lokalisert til den indre delen av kilen. Verdisetting: Ingen spesielle arter ble påvist og det er en betydelig menneskelig påvirkning innenfor lokaliteten. Lokaliteten kan likevel inneha viktige kvaliteter i forhold til brakkvannsarter som krever et beskyttet miljø. Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (C-verdi) inntil videre, men den bør undersøkes nærmere. Hensyn og skjøtsel: Ingen nye inngrep bør foretas før lokaliteten er godt undersøkt for marine verdier. 238, Ådnevikneset - SKOG, Gammel barskog (Gammel furuskog) - Verdi A - BioFokus-rapport , side 18 -

19 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Den vestre delen av lokaliteten er tidligere avgrenset som uprioritert annen viktig forkomst, trolig på grunn av kristornforekomstene, og med identitetsnummer BN i DNs Naturbase. Denne nye lokaliteten erstatter det gamle polygonet. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter hele Ådnevikneset samt åsdraget vestover til omlag rett nord for Unndalen. Her grenser lokaliteten mot en markert, mer påvirket sprekkedal og ei høgspentlinje. Avgrensningen strekker seg i sør helt ned til Unndalen gård. Naturtyper og utforminger: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen gammel furuskog i mosaikk med naturtypen gammel edelløvskog med utformingen eikeskog. Mer eller mindre hele avgrensningen er dominert av furuskog (<60 cm dbh.) på relativt skrinn, hovedsaklig blåbær-røsslyngmark. Mye av denne furuskogen er over 200 år gammel, kanskje med enkelttrær opp mot 300 år. I små sprekkedaler er vegetasjonen noe rikere med innslag arter som vivendel og einstape. I disse litt fuktigere søkkene, samt i de sørvendte liene står også noe eik, til dels ganske gammel. Langs veien finnes noe lind og noen mindre flekker med rik edelløvskog. Her finnes arter som myske, blodstorkenebb og liljekonvall. Det finnes en del dødved, mest i østlige deler og kontinuiteten i dødved her er relativt god uten at dette resulterte i noen spennende artsfunn. Lokaliteten huser også en del kristorn og er en av de østligste virke store forekomstene i Norge av arten. Rett over bukta i nord ligger et naturreservat som antas å huse den østligste populasjonen av kristorn som overlevde den strenge vinterend 1939/40. De store kristornforekomstene på Ådnevikneset har dermed stor biologisk verdi. Artsmangfold: Den sårbare arten liten praktkrinslav (VU) ble påvist på ei 20 cm tykk eik i furudominert blåbærskog rett nord for Unndalen. Arten har sin hovedutbredelse i ytre deler av Rogaland og vestre deler av Vest- Agder og er fra før kun kjent fra en liten håndfull lokaliteter øst for Farsund. Verdisetting: På bakgrunn av gammelskogsverdier, stor kritornforekomst og funn av en regionalt svært sjelden og oseanisk lavart, vurderes lokaliteten som vikrig til svært viktig (B/A-verdi). Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til gammelskogsverdier. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling. 276, Dolsvågkilen - SKOG, Rik sumpskog (Svartor-strandskog) - Verdi B Innledning: Området er registrert av BioFokus ved Arne Laugsand den i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtype med identitetsnummer BN i DNs Naturbase. Kunnskap fra tidligere registrering er inkludert i teksten. Beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag: Avgrensningen gjelder svartorstrandskog og strandeng og strandsump innerst og nord i Dolsvågkilen Naturtyper/vegetasjonstyper: Stort flott variert strandengområde i nordøst med strandberg (grisnestarrlokalitet) og svartorstrandskog med frodig strandeng med knortestarr og mye havstarr, strandkryp og fjøresaulauk. Svartor med brysthøydediameter på rundt 30 cm. Havgras i grunn mudderbukt som beies av knoppsvanefamilie med 3 unger. Bukt med båthus med frodig takrørbestand og frodig eng bakom. Artsmangfold: Knortestarr og grisnestarr. En ungfugl av teist observert 21. august Påvirkning/bruk/trusler: Utenom et båthus er området nærmest urørt. Verdisetting: Svartor-strandskog er en truet vegetasjonstype og her er utformingen fin, med overgang fra strandsump. Den vurderes derfor til viktig (B-verdi). Hensyn og skjøtsel: Fri utvikling. 279, Kvarenesvann N - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 11. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Deler av området er også tidligere avgrenset som naurtypelokalitet med identitetsnummer BN i DNs Naturbase. Denne nye naturtypeavgrensingen skal erstatte det gamle polygonet. 2 Mis-biotoper inngår i avgrensingen. Kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten dersom funnet relevant. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde mellom Kvarenesvann og Dolsvågkilen-Romstøl. Lokaliteten er avgrenset mot åpent vann og skogsmark med lavere naturverdi grunnet ulike inngrep. Avgrensingen er noe omtrentlig i vest og øst. Naturtyper/vegetasjonstyper: Området er ganske kupert og topografisk variert med koller, sprekkedaler, slakere lisider og flatmark. Avgrensingen omfatter en mosaikk av flere prioriterte naturtyper. Mindre areal av ikke-prioriterte typer inngår av arronderingsmessige årsaker. Bl.a. inngår enkelte små granplantefelt der disse ligger omsluttet av verdifull gammelskog. Området er dominert av eldre blåbæreik-furuskog. Lind er også vanlig i eikedominert skog flere steder, spesielt i nordvest. Flekkvis opptrer fattige lågurt-utforminger med bl.a. smyle, gulaks, storfrytle, lundhengeaks eller liljekonvall. Sjeldnere inngår fagerperikum, krattlodnegras, sanikel, myske, tannrot og kusymre. Den rikeste lågurtskogen står helt nordvest i avgrensingen. Der er også flekker med gjengroende kulturmark. En liten bekk forbinder Dolsvågkilen og Kvarenesvann, og i dette området står en fuktigere, dels forsumpet blandingsskog av bjørk, eik, furu og noe svartor. Kristtorn og vivendel er vanlig i store deler av området. Osp, hassel, rogn, spisslønn forekommer mer spredt til sjeldent. Lengst nordvest i området finnes også noen få barlind. Skogen i området varierer noe i alder og struktur avhengig av påvirkningsgrad og naturgitte forhold. I stor grad er skogen likevel relativt gammel, flersjiktet og fleraldret. Deler av fattig-sumpskogen ved bekken mellom vannene er middelaldret og nesten ensaldret. Deler av denne sumpskogen er derimot tydelig fleraldret med ganske høy tetthet av gammel, storvokst bjørk, og dødvedelementer av denne. Mot toppen av flere koller i området er skogen småvokst, krokete og ofte glissen, men relativt gammel. Normalt er både eik og furu inntil 50 cm dbh, men spredt finnes også eik på cm dbh. Ovenfor Kvarenesvannet finnes det også noen eik og lindetrær på grovvokste, men korte stammesokler. Største målte lindesokkel er over 100 cm i diameter. Typisk har sokkeltrærne også stammehulheter. Dødvedelementer forekommer spredt i området, med enkelte konsentrasjoner. Dette gjelder både bjørk, eik, furu og lind. Dødvedkontinuiteten er svak. Lægerne er stort sett smådimensjonerte og i lavere nedbrytningsstadier, men eldre dødvedrester finnes også. I området er også en del yngre eik- og furugadd. Området er uten vesentlige tekniske inngrep. Artsmangfold: Spesielt er at flere regionalt sjeldne, noe basekrevende plantearter inngår i avgrensingen, selv om dette kun gjelder små areal. Kusymre er sjelden i Kristiansand. Under nykartleggingen ble det påvist noen krevende suboseaniske lavarter på eik. F.ø. er det ikke påvist krevende gammelskogsarter. Av spesielle funn nevnes kusymre, sanikel, barlind, Pachyphiale carneola, vanlig blåfiltlav, flishinnelav og lungenever. - BioFokus-rapport , side 19 -

20 Verdisetting: Dette er et stort og ganske velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår noe lågurt-eike(-linde)skog, dels av regionalt sjelden utforming med kusymre. Skogen er relativt gammel og fleraldret med innslag av grovvokst eik, lind og furu. Et lite knippe krevende lavarter er dokumentert. Ingen krevende dødvedarter. Utviklingspotensialet m.h.t. mer krevende dødvedarter anses som rimelig godt grunnet områdets ganske store naturvariasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. Noe sparsom forekomst av tydelig gamle trær, død ved og få krevende arter påvist begrenser verdivurderingen til viktig. Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, slik som gamle trær, dødvedelement og stabilt skogklima. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. Unntak gjelder granplantefelt, som bør fjernes dersom dette kan gjøres skånsomt i fht gammelskogen omkring. 317, Drangemyra - MYR OG KILDE, Intakte lavlandsmyrer - Verdi A Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtypelokalitet med identitetsnummer BN , Drangemyra i DNs naturbase. Den nye avgrensningen skal erstatte det gamle polygonet. Lokaliteten er ikke godt kartlagt og kunnskap fra tidligere registreringer er inkludert i teksten. Fokus ble satt på å kunne angi status for de tidligere registrerte rødlisteartene. Beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter det forsumpete området nordvest for Drangetjønn og grenser mot dyrket mark rundt det hele. Naturtyper/vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen intakt lavlandsmyr i mosaikk med naturtypen rik sumpskog med utformingen viersump i lavlandet. Lokaliteten er konsentrert rundt en bekk som renner ut fra Drangetjønn. Dette er et område med krattsumpskog langs bekken og mer åpne myr-/engpartier på sidene. Artsmangfold: De to sterkt truete rødlisteartene myrtelg (EN) og vasstelg (EN) har tidligere blitt registrert i området, første gang på 60- og 70- tallet. Begge artene ble registrert med gode bestander i området også i dag. Særlig bestandene av vasstelg er gode, men myrtelg ble også registrert på to steder. Begge disse artene har på nasjonal basis gått sterkt tilbake de senere år. Påvirkning/bruk/trusler: Opprensking og ny dreneringsgrøft gjennom Høvågveien. Verdisetting: Lokaliteten er en intakt lavlandsmyr og huser gode bestander av to sterkt truete arter. Avgrensningen vurderes dersom svært viktig (A-verdi). Hensyn og skjøtsel: Lokaliteten bør settes av til fri utvikling. De to rødlistede artene bør overvåkes. 500, Stølekilen SV - SKOG, Gammel fattig edellauvskog (Eikeskog) - Verdi B Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. 2 Mis-biotoper inngår i avgrensingen. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Avgrensingen gjelder et større gammelskogsområde vest og sørvest for Stølekilen, nordøst for Kongshavn, i Randesund-Frikstad området. Lokaliteten er avgrenset mot åpent vann i nordøst, mot kraftgate i nord og mot annen naturtypelokalitet i sørøst. Mot vest grenser lokaliteten til veier, bebyggelse, noe dyrket mark, og ellers mer påvirket skog med gjennomsnittlig lavere alder og naturverdi. Avgrensingen er noe omtrentlig, spesielt mot sørvest. Naturtyper/vegetasjonstyper: Området er ganske kupert og topografisk variert med koller, sprekkedaler og slakere lisider. Avgrensingen omfatter en mosaikk av flere prioriterte naturtyper. Området er dominert av eldre furu-eikeskog på blåbærmark. Vest for Stølekilen er en ganske markert kolle med bratte skrenter og markerte sprekkedaler hvor lind stedvis overtar dominans. Parti med lågurtskog er konsentrert til dette området. Vanligst er fattigere lågurt-utforminger med bl.a. lundrapp, lundhengeaks eller liljekonvall og gjøksyre. Rikere lågurteikeblandingsskog med innslag av tannrot er også påvist. Lind inngår f.ø. spredt i mye av området tilknyttet små skrenter o.l. Bjørk er vanlig flere steder, mens selje og osp opptrer mer lokalt. Stedvis inngår også kristtorn, krossved, trollhegg, hassel og morell. Noen steder opptrer forsumpete forsenkninger med f.eks. mjødurt, mannasøtgras, lyssiv, sennegras og slåttestarr. Skogen er overveiende relativt gammel og betydelig fleraldret. Skogbildet er flersjiktet og dimensjonsspredningen er god til moderat. I snitt ser furua ut til å være eldst, og furua er også gjennomsnittlig mer storvokst enn andre treslag. Mange furutrær er cm dbh, og ikke få er også cm dbh. Eik er ofte inntil 50 cm dbh. Eik over 60 cm dbh er sjeldne, men det inngår minst én på 90 cm dbh. i noen områder er det ganske høyt innslag av grovvokst bjørk; inntil cm dbh. Ospa er mindre storvokst, men amå parti med trær på +50 cm dbh finnes. I lindeskrentene i nordvest finnes flere gamle lindetrær på grove, og dels hule stammesokler. Deriblant en kjempelind med stammediameter på +100 cm ved hodehøyde. Dødvedmengden i området er generelt lav, men i noen partier betydelig høyere. Noen steder finnes konsentrasjoner av ospelæger av middels dimensjoner. Andre steder er tettheten av gadd og høystubber av bjørk ganske høy. I enkelte furudominerte områder inngår en del gadd og forholdsvis grove læger av furu. Dødvedelementer av eik forekommer spredt, men bare av små dimensjoner. Kontinuiteten er i alle tilfeller svak m.h.t. ulike treslag og dødvedkvaliteter, selv om det forekommer dødvedrester i flere nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Ingen spesielt sjeldne eller krevende arter er påvist. Skogstrukturen tilsier imidlertid at det kan være grunnlag for enkelte slike. Av arter med noe signalverdi er påvist grønt eikefly (nattfly), naftalinlærsopp, Skeletocutis cf lenis og Pertusaria hemisphaerica. Verdisetting: Dette er et ganske stort og velarrondert gammelskogsområde med flere viktige naturkvaliteter. Av truete vegeteasjonstyper inngår noe lågurt-eikeskog og (alm)-lindeskog. Forekomst av gamle, grovvokste trær (eik, lind, bjørk og furu) med stammehulheter, og dødvedelementer av slike er av særlig stor verdi. Utviklingspotensialet m.h.t. noe krevende gammelskogsarter anses som godt grunnet områdets ganske store naturvariasjon, velutviklete skogstruktur og nærhet til andre gammelskogsområder med lignende utforming. Noe svak kontinuitet i gammelskogselement og få kravfulle arter påvist begrenser verdivurderingen noe. Samlet vurderes lokaliteten som viktig. Bedre undersøkelser kan gi grunnlag for oppjustering av verdien. Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er primært knyttet til egenskaper ved gammelskogen, slik som gamle trær, dødvedelement og stabilt skogklima. Lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling uten inngrep. 501, Vadvika NØ - SKOG, Gammel barskog (Gammel furuskog) - Verdi C Innledning: Området er registrert av Biofokus ved Jon T. Klepsland den 10. juni 2009 i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging. Lokaliteten er tidligere avgrenset som Mis-biotop. - BioFokus-rapport , side 20 -

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

Biofokus-rapport 2010-12

Biofokus-rapport 2010-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder foretatt en nykartlegging av naturtyper i Grimstad kommune. Totalt 142 ble kartlagt og prioritert i 2009. Disse fordeler seg på 36 lokaliteter

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD Beregnet til Grunnlag for områderegulering m/ku for Stykkene i Lillesand Dokument type Rapport fra befaring, naturmiljø. Dato 14.02.2014 OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD OMRÅDEREGULERING

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag NOTAT Verdivurdering av naturmiljø Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Prosjektnr. 8110311 Utarbeidet av: Ingunn Løvdal, Rambøll Arendal. Dato: 23.11.2012 Bakgrunn Strømsheia er et prioritert

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Svartavatnet øst 4 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Svartavatnet øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

NOTAT. Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble

NOTAT. Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble NOTAT Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Oppdrag: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Referanse: Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble Rune Solvang Bjørg Wethal Solvang, R. 2014. Vurdering

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien 2-1430 Ås - Tlf 97016423 - Faks 64946213

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien 2-1430 Ås - Tlf 97016423 - Faks 64946213 Oppdragsgiver: Stig Axel Olsen Oppdrag: 524 381 - Bassebu steinbrudd - Konsekvensutredning naturmiljø Del: Dato: 2010-05-15 Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Arne Heggland INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

BioFokus-notat 2012-26

BioFokus-notat 2012-26 Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt

Detaljer

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26 Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim BioFokus-notat 2015-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Axer Eiendom AS kartlagt området

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008 Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008 Notat 29. oktober 2008 Bakgrunn På oppdrag for Friluftsetaten i Oslo kommune har BioFokus v/ Terje Blindheim foretatt naturfaglige undersøkelser på Ekeberg.

Detaljer

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Ole J. Lønnve og Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-34 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag

Detaljer

Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder.

Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder. Åmtona *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Åmli Inventør: ANO, TEB Kartblad: 1512 I, Gjøvdal Dato feltreg.: 15.10.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Biofokus-rapport 2012-4

Biofokus-rapport 2012-4 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder kartlagt prioriterte naturtyper i fem kommuner i fylket. Det har vært fokus på kulturlandskap, men naturtyper fra andre hovednaturtyper har

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Hordaland Forstrøno *** Referanse: Ihlen P. G. 2015. Naturverdier for lokalitet Forstrøno, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-17 ole Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Ås kommune foretatt kartlegging av den utvalgte naturtypen

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544 Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Havass Skog BA Skogeier Stine Kristiansen Westad NEMKO Rådet for Levende Skog Rakkestad kommune v/knut Østby Halden kommune v/harald Nøding Østvik

Detaljer

BioFokus-rapport 2012-15. Dato

BioFokus-rapport 2012-15. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark og Kragerø kommune foretatt kartlegging av naturtyper i Kragerø kommune. Det har vært særlig fokus på by- og kystnære områder samt utvalgte

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2014-15 1.1.1.

Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2014-15 1.1.1. Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2014-15 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved planavdelingen,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-14 Ekstrakt Det planlegges en utvidelse av Slalombakken i Son sør for Grevlingen skole, i Vestby kommune. Det planlegges

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014. Sigve Reiso. BioFokus-notat 2014-46

Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014. Sigve Reiso. BioFokus-notat 2014-46 Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014 Sigve Reiso BioFokus-notat 2014-46 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Skien og Porsgrunn kommuner foretatt supplerende

Detaljer

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del naturverdier og konse ekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del - naturverdier og konsekvensvurdering - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra

Detaljer

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen Korpeknotten ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Korpeknotten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Biofokus-rapport 2013-14

Biofokus-rapport 2013-14 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder kartlagt prioriterte naturtyper innenfor fire kommuner i fylket i 2012-2013. Det har vært fokus på kulturlandskap, men naturtyper fra andre

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Tilleggskartlegging av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke

Tilleggskartlegging av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Tilleggskartlegging av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Øivind Gammelmo & Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-8 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hedmark kartlagt naturverdier

Detaljer