Konsekvensutredning for plan 0530: Drivstoffterminal Risavika

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for plan 0530: Drivstoffterminal Risavika"

Transkript

1 Konsekvensutredning for plan 0530: Drivstoffterminal Risavika A/S Norske Shell

2 14. mai 2014 FORORD A/S Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i Risavika. Da Statoil Fuel and Retail (SFR) også henter sine mengder fra terminalen, har de en betydelig interesse i terminalens fremtidige utvikling. SFR har vært involvert i denne planprosessen og stiller seg bak de vurderinger og beslutninger som Shell har foretatt i forhold til å sikre fremtidig forsyningskapasitet til regionen. Som leverandør til de 65 Shell og Statoil bensinstasjoner i regionen, er terminalen den største leverandøren av drivstoff til detaljkunder i Stavanger-regionen. Videre er terminalen eneste leverandør av fly-drivstoff til Stavanger Lufthavn Sola. Sola kommune er ansvarlig myndighet for denne planprosessen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er godkjennende myndighet i forhold til å gi samtykke til drift av anlegget. Som et første trinn i denne planprosessen ble det i januar 2013 lagt frem for offentlig høring et forslag til planprogram. Det kom 18 uttalelser til planprogrammet. Grunnet nye retningslinjer fra DSB på etablering av hensynssoner omkring denne type anlegg, ble planområdet utvidet og høringsfristen forlenget til Det kom inn 8 uttalelser til revidert planprogrammet. Endelig utredningsprogram for konsekvensutredningen ble fastsatt av Sola kommune den 13. november 2013, og er basert på det planprogrammet Shell fremla i januar 2013 og innkomne høringsuttalelser. Det er utarbeidet et reguleringsplanforslag med konsekvensutredning for den planlagte oppgraderingen. Følgende dokumenter inngår i behandling av plansaken: Forslag til reguleringsplan «Plan 0530 Drivstoffterminal Risavika». 14. mai. 2014, utarbeidet av Asplan Viak AS Konsekvensutredning for plan 0530 Drivstoffterminal Risavika. 14. mai 2014, utarbeidet av DNV-GL. DNV-GL har utarbeidet denne konsekvensutredningen på oppdrag fra A/S Norske Shell. Konsekvensutredningen er utarbeidet av Silje Nygård Ydstebø og Kjersti Reppen Karlsen fra DNV-GL. Steinar Nesse, DNV-GL, har vært ansvarlig for kvalitetssikring. Følgende personer har bidratt i arbeidet med konsekvensutredningen: Lars Magnus Homstvedt og Jonny Edvardsen, COWI A/S Even Lind og Heidi Urtegård, Asplan Viak AS Reguleringsplanforslag med konsekvensutredning vil kunne lastes ned fra følgende internettside: Shell ønsker en åpen dialog omkring planen og konsekvensutredningen, og vil avholde et folkemøte i høringsperioden. Spørsmål angående prosjektet kan rettes til Shells kundesenter, telefon , eller e-post Kundesenteret vil i mange tilfeller måtte videresende henvendelser og det kan derfor ta noe tid før alle spørsmål kan besvares. Utgave av konsekvensutredningen: Rev

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON PÅ PLANFORSLAGET INNLEDNING Kort om bakgrunnen for prosjektet Eierforhold Tidsplan for oppgradering av terminalen Lovverkets krav til konsekvensutredning Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer Intern havnevei Transportkorridor vest Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri Nedstenging av fjelltankene Planprosess og medvirkning Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning Nødvendige søknader og tillatelser PLANPROGRAM, DATAGRUNNLAG OG UTREDNINGSMETODIKK Merknader fra høring av forslag til planprogram Fastsatt planprogram Prosjektbeskrivelse Konsekvenser for miljø Konsekvenser for samfunn Oversikt over utførte studier Metode for vurdering av konsekvenser Datagrunnlag VURDERING AV ALTERNATIVER Oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet ved Snøde Nytt terminalanlegg på alternativ lokasjon Null-alternativet, konsekvensen av ikke å gjennomføre prosjektet BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE ANLEGG Dagens anlegg Utslipp og overvåking av utslipp ved dagens anlegg Utslipp til sjø Utslipp til luft Utslipp til grunn Støy Måling og overvåkning

4 5 PLANER FOR OPPGRADERING Planlagt løsning med modifikasjoner av tankterminalen Sikkerhetsfilosofi og sikkerhetssystemer Brannslukking- og overrislingssystem Overfyllingsvarsel- og vern Eksplosjonssikkert utstyr Øvrige sikkerhetssystemer Miljøsikringstiltak Generelt Primær oppsamling Sekundær oppsamling Oljevernutstyr Utslipp ved den oppgraderte terminalen Utslipp til sjø Utslipp til luft Utslipp til grunn Investeringer Prosjektgjennomføring og tidsplan HMS-ledelse i planlegging og under utbyggingen AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET OG FORHOLD TIL ANDRE PLANER Avgrensning av planområde Kommunedelplan Reguleringsplanforslag «Plan 0530 Tankpark - Drivsstoffterminal Risavika.» Transportkorridor vest Regionalplan BESKRIVELSE AV RISAVIKA OG NÆRLIGGENDE OMRÅDER Meteorologi Oseanografi Resipientbeskrivelse Landskap Arealbruksinteresser i området Kulturminner Friluftsliv Verneområder Biologisk mangfold Naturressurser KONSEKVENSER FOR MILJØ Utslipp til sjø Utslipp til luft

5 8.3 Utslipp til grunn Støy Støy i anleggsfasen Støy i driftsfasen Avfallshåndtering Måling og overvåkning av utslipp Akutte utslipp Valg av senarioer Akseptkriterier Risikovurdering av hendelser Tiltak for å unngå uhellsutslipp Landskap og estetikk Vurdering av konsekvenser for landskap og estetikk Forslag til avbøtende tiltak i forhold til landskap og estetikk Konsekvenser for kulturminner KONSEKVENSER FOR SAMFUNNET Risikovurdering av uønskede hendelser ved terminalen Akseptkriterier for risiko Utvalgte risikoscenario Resultater fra risikoanalysen vurdert mot akseptkriterier Samfunnsrisiko Diskusjon av «worst case» scenario Dominoeffekter i forhold til andre bedrifter med risiko bedrifter Konsekvenser av røykspredning ved en storbrann Villede handlinger Beredskap Forebyggende beredskap Beredskap for håndtering av ulykkessituasjoner Konsekvenser av etablering av hensynssoner DSBs kriterier og bestemmelser for hensynssoner Konsekvenser for privatpersoner, bedrifter og offentlig infrastruktur Konsekvenser for offentlig eller privat infrastruktur av selve terminalen Konsekvenser for nye veiprosjekter Konsekvenser for infrastruktur for elektrisitet og gass Planstatus og gjennomførbarhet Forsyningssikkerhet Leveranser av varer og tjenester Sysselsetting VURDERING AV ALTERNATIVE LOKASJONER Oppgradering av fjellanlegg basert på dagens premisser Sikkerhet og risiko for nærmiljøet og 3. person Funksjonalitet og sikkerhet i Risavika havn Forsyningsstabilitet for produktene som skal leveres fra terminalen

6 10.2 Alternativ lokalisering av tankanlegget Valg av lokalitet Sikkerhet og risiko for nærmiljøet og 3. person Funksjonalitet og sikkerhet i Risavika havn Forsyningsstabilitet for produktene som skal leveres fra terminalen Rørledning fra eksisterende anlegg til Sola flyplass Beskrivelse av alternativet Økonomi og tidsperspektiv Sikkerhet og risiko for nærmiljøet og 3. person Funksjonalitet og sikkerhet i Risavika havn Forsyningsstabilitet for produktene som skal leveres fra terminalen Rørledning til Sola flyplass oppsummert SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Oppsummering av konsekvenser av planforslaget Vurdering av alternativer KONKLUSJON FORKORTELSER REFERANSER

7 SAMMENDRAG Shell driver i dag en tankterminal for drivstoffprodukter som er lokalisert på havneområder innerst i Risavika i Tananger, Sola kommune. Tankanlegget har en stor betydning som drivstoffleverandør til Stavangerregionen som i dette tilfelle omfatter store deler av Sør-Rogaland samt deler av Vest-Agder. Herfra forsyner Shell og SFR sine 65 bensinstasjoner i regionen, og terminalen leverer dermed majoriteten av motordrivstoff til detaljmarkedet. Utover det leveres det også drivstoffprodukter til privatmarkedet. Som eneleverandør av flydrivstoff til Stavanger lufthavn Sola, Haugesund lufthavn og Kjevik lufthavn, spiller terminalen en avgjørende rolle i forhold til forsyningskjeden for flydrivstoff. SFR har en betydelig interesse i den fremtidige utviklingen av terminalen. De har vært involvert i tidligere utredninger, og er nå involvert i denne planprosessen. SFR stiller seg bak de vurderinger og beslutninger som Shell har foretatt i forhold til å sikre den framtidige drivstoff forsyningen til regionen. De fleste av lagertankene på terminalen er lokalisert i et fjellanlegg øst for terminalen. Tankene er nå over 50 år gamle og teknisk levetid går mot slutten. Store deler av anlegget er allerede tatt ut av drift fordi tankene ikke har en tilfredsstillende teknisk tilstand, og Shell regner med å avvikle driften av fjellanlegget innen utgangen av Shell planlegger derfor en omfattende oppgradering av drivstoffterminalen i Risavika. Tankkapasiteten i fjellanlegget vil bli erstattet av nye tanker lokalisert utendørs mellom administrasjonsbygget og den eksisterende kaien. Den planlagte oppgraderingen vil skje innenfor Shells tomtegrense. Det oppgraderte anlegget planlegges satt i drift i siste halvdel av Gjeldende lovverk stiller krav om at det skal etableres hensynssoner omkring slike anlegg, og at disse sonene skal avmerkes i reguleringsplan for området. Som følge av at hensynsonene går utover Shells eget område er planområdet for planforslaget og denne konsekvensutredningen avgrenset med utgangspunkt i den ytre hensynssone for anlegget. Planforslaget vil innebære at regionen får et nytt og moderne tankanlegg som på alle måter lever opp til dagens krav til sikkerhet og beredskap, og som vil sikre en langsiktig stabil forsyning av drivstoff både i forhold til de tre flyplassene anlegget forsyner, og i forhold til detaljmarkedet for private og bedrifter. Shell vil gjøre sitt ytterste for å holde den eksisterende terminalen i full drift inntil det oppgraderte anlegget står klart. Bygging av et anlegg i dagen vil, sammenlignet med et anlegg i fjell, innebære en økning av risikoen i forhold til ulykkeshendelser som knytter seg til selve lagertankene. En rekke forebyggende sikkerhetstiltak er innebygget i design for å gjøre denne risikoen så lav som mulig. Risikoanalysen viser at risikoen for det oppgraderte anlegget ligger godt innenfor myndighetenes akseptkriterier for risiko i forhold til 3. person og akseptkriterier for samfunnsrisiko som er anerkjent i bransjen. Flytting av tankene ut i dagen vil medføre at de er mere sårbare i forhold til en terrorhandling enn dagens plassering i fjellet. Det vil bli etablert hensynssoner omkring anlegget med begrensninger i forhold til hvilke aktiviteter som tillates i de forskjellige sonene. Disse begrensingene viser seg ikke å være i konflikt med eksisterende bruk av områdene, og forventes heller ikke å legge begrensninger på framtidig utvikling av områdene ut over de begrensning som ligger i at arealbruken er definert til bestemte formål i kommunedelplan for Risavika. Hensynssonene er derfor vurdert å kun medføre ubetydelige eller små negative konsekvenser. DSB sine kriterier for hensynssoner differensierer ikke mellom ulike type av industri som kan tillates eller ikke tillates innenfor de ulike hensynssoner. Det er ikke ensbetydende med at all type industri kan etableres. Bedrifter som omfattes av storulykkeforskriften vil være omfattet blant annet av krav om risikoanalyser som grunnlag for en godkjenning på samme måte som terminalen til Shell er det. Dette er gjeldene regelverk uavhengig av oppgraderingen av terminalen gjennomføres eller ikke. I den ytre hensynssone vil det være en begrensning på hvor mange mennesker som kan bo eller arbeider innenfor sonen. Dette antallet er imidlertid så stort at det ikke vurderes å ha noen praktisk betydning for utnyttelse av områder som i planen er satt av til bolig og kontorbebyggelse. 7

8 Shell er oppmerksom på at det planlegges med fremtidige vei-prosjekter på, og ved terminalen. Den fremtidige interne havneveien kommer til å krysse Shells havneområde mellom det nye tankområdet og kaien. Traséen for den interne havneveien er ikke fastsatt i detalj, men det er satt av en hensynssone til denne i kommunedelplan for Risavika. Etter avtale med Sola kommune har Shell kommet med forslag til plassering av trasé for havneveien over selve terminalområdet. Ved etablering av den interne havneveien vil det, uavhengig av selve oppgraderingen, måtte etableres sikringstiltak for krysning av rørgate. En krysning hvor rørgaten går i kulvert under veien vil være den foretrukne løsning. Under forutsetning av at det etableres de nødvendige sikringstiltak ved bygging av havneveien forventes ikke oppgradering av terminalen å legge begrensninger i forhold til etablering av den interne havneveien. Traséen for Transportkorridor vest vil ikke gå inn over Shell sin innkjørsel eller terminalområde, men Statens vegvesen har gjort Shell oppmerksom på at den nåværende innkjørselen til terminalen kanskje må lukkes, da tilkjørselsforhold til Transportkorridor vest kommer til å bli endret i forhold til slik det er i dag. Shell har tatt høyde for dette i planene for den oppgraderte terminalen ved å sikre at det er tilstrekkelig areal til å etablere en ny innkjørsel på nordsiden av terminalen, på samme side som utkjørselen er i dag. Hvis det blir nødvendig å flytte innkjørselen, må det avklares nærmere om det nye kjøremønsteret medfører behov for trafikale risikoreduserende tiltak (bommer, trafikklys etc.). Det har i denne planprosessen blitt lagt vekt på å avklare potensielle konflikter i forhold til de nevnte veiprosjektene og i forhold til kommunens fremtidige planer for utvikling av områdene sør for terminalen. Dette for å finne løsninger som kan innarbeides i planforslaget, slik at det skal være mulig for Sola kommune å behandle denne planen med stor grad av sikkerhet for at den ikke vil medføre framtidige problemer i forhold til andre planer i området. I forhold til støy vil det være en positiv konsekvens i form av redusert støy som følge av nytt og mer støysvakt utstyr og som følge av at det tankskipet som har støyet mest ikke lenger vil ha anløp ved terminalen. Utslipp til luft og sjø fra den daglige drift av terminalen vil være små og det vil være ubetydelige endringer i forhold til dagens anlegg. I forhold til miljørisiko knyttet til uhellshendelser, vil det å ha lagertankene på havneområdet isolert sette medføre en økt sannsynlighet for å få spredning av oljeprodukter til sjø hvor det raskt spres over et større område. Økningen er imidlertid ikke stor fordi tankene er godt sikret ved at de blir plassert i store oppsamlingsbasseng som skal kunne fange opp eventuell lekkasje (bassengene er imidlertid ikke store nok til å kunne romme innholdet dersom mer enn en full tank bryter sammen samtidig, men dette er meget lite sannsynlig). Tankene bidrar derfor i mindre grad til miljørisikoen. På den annen side vil et oppgradert anlegg være bedre sikret med tanke på å forebygge og begrense omfanget på andre uhellsutslipp, og miljørisikoen vurderes derfor totalt sett å være lavere for den oppgraderte terminalen enn for dagens anlegg. Landskapet innenfor utredningsområdet er sterkt påvirket av havne- og industrivirksomhet, og er vurdert å ha liten verdi i forhold til det visuelle landskapsbildet. Det visuelle inntrykket av området vil endres som følge av at det bygges flere nye tanker på havneområdet, dels vil de nye tankene være større og mere dominerende enn dagens utendørstanker, men de vil også fremstå mere enhetlig og ryddig. Samlet sett er oppgraderingen av terminalen vurdert å ha en liten negativ konsekvens på landskapsbildet. De samlede investeringer for oppgraderingen eksklusiv fjerning av nåværende installasjoner er beregnet til omlag 370 millioner kroner. De regionale leveransene anslås å ligge i størrelsesorden ca. 230 mill. kroner. De to årene anleggsarbeidet pågår er sysselsettingseffekten i Stavanger-regionen vurdert å utgjøre opp mot 50 personer. De samlede konsekvenser som følger av å godkjenne planen skal veies opp mot de samlede konsekvenser av ikke å godkjenne planen. I forhold til denne planen har Shell vært veldig tydelig på at de søker om en godkjenning av oppgradering av eksisterende terminal med bygging av ny utendørs tankpark, og at det ikke lenger er aktuelt for selskapet å investere i et nytt anlegg et annet sted i regionen eller å bygge et nytt anlegg inne i fjellet. En godkjenning av planen vil derfor måtte vurderes opp mot et alternativ hvor Shell legger ned sitt anlegg, og hvor fremtidige drivstoffleveranser er basert på leveranser fra anlegg utenfor regionen hva angår Shell og SFR sine mengder. Den økte risikoen ved et anlegg i Risavika havn må ses i 8

9 forhold til økt risiko ved økt vei- og fergetransport av drivstoff fra anlegg utenfor Stavanger regionen. Risikoen ved et oppgradert anlegg i Risavika er funnet å være godt innenfor myndighetenes akseptkriterier for 3. person og akseptkriterier for samfunnsrisiko som er anerkjent i bransjen. Dersom planen avvises, og Shells anlegg avvikles uten at kapasiteten er erstattet av ny kapasitet i regionen, vil forsyningssituasjonen for drivstoff til regionen være betydelig svekket i forhold til dagens situasjon, i særdeleshet gjelder dette for flydrivstoff til Sola lufthavn. Shell og SFR vil da måtte forsyne sine bensinstasjoner fra anlegg utenfor regionen, hvor anlegg i Haugesund og Kristiansand er de nærmeste for henholdsvis Shell og SFR. Flydrivstoff til Sola lufthavn vil mest sannsynlig måtte transporteres fra Mongstad raffineriet utenfor Bergen. Mongstad raffineriet er primært bygd for å levere flydrivstoff til fartøy og vil ikke til enhver tid kunne ha tilgjengelig flydrivstoff for levering til tankbiler. I tillegg er avstanden lang og tankene på Sola flyplass er små og basert på daglige fyllinger. Det er således ikke noen buffer i forsyningskjeden. Basert på en samlet vurdering av konsekvenser, resultatene fra risikoanalysen for den oppgraderte terminalen og betydningen av å sikre den fremtidige forsyningen av drivstoff til regionen, konkluderes det med at oppgradering av tankanlegget i Risavika kan gjennomføres med akseptable negative konsekvenser for berørte parter og samfunnet som helhet. Sammendrag av resultater fra vurdering av alternativer Forut for beslutningen om å bygge en ny tankpark på havneområdet, har Shell utredet muligheten for oppgradering av selve fjellanlegget. Shell har også hatt et prosjekt sammen med SFR hvor det ble utredet å bygge en ny terminal et annet sted i regionen. Disse utredningene konkluderte med at oppgradering av eksisterende terminal i Risavika med bygging av ny utendørs tankpark var det beste alternativet. Argumenter som var viktige i disse beslutningsprosessene var: nærhet til tyngdepunktet i markedet og til Sola flyplass det faktum at oppgradering av det eksisterende anlegg økonomisk sett er fordelaktig da installasjoner som kai, bilfylleplass og kontorbygg i stor grad kan gjenbrukes. Etablering av en ny terminal på en annen lokasjon vil medføre ekstra kostnader på ca. 50 %. Selv om Shell har konkludert i forhold til disse alternative prosjektene, så har Sola kommune ved fastsettelse av planprogrammet ønsket enkelte forhold nærmere belyst omkring alternativer. Sola kommune har bedt Shell om å utrede følgende alternativer: a) Utvide eksisterende terminal ved Shell sitt kaianlegg (dette er selve planforslaget) b) Oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet ved Snøde c) Plassering av ny terminal andre steder i regionen d) Det utredes mulighet for å anlegge rørledning fra Tananger til Sola flyplass for fylling av eksisterende tankanlegg på flyplassen Alternativene skal vurderes i forhold til: Sikkerhet og risiko for nærmiljøet og 3. person Funksjonalitet og sikkerhet i Risavika havn Forsyningsstabilitet for produktene som skal leveres fra terminalen.» Oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet ved Snøde Tankene i fjellet er bygget etter SENTAB-metoden, det vil si hver tank er en silo som er hugget ut i fjellet, og foret med en metallplate. Metoden vanskeliggjør inspeksjon og vedlikehold, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap a (DBE, 1994) har siden 1994 sagt at de ikke lenger anbefaler denne byggemetoden. Oppgradering av fjellanlegget vil derfor innebære at det skal sprenges ut betydelige mengder fjell, for å kunne bygge frittstående tanker inne i de eksisterende tankene. En slik oppgradering er vurdert å ta ca. 4 år fra godkjente planer foreligger (prosjektering og godkjennelse tar ca. 2-3 år). a Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) het tidligere Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) 9

10 Anlegget vil måtte stenges ned i denne perioden, og Shell og SFR vil måtte levere drivstoff fra anlegg utenfor regionen. For Shell er det ikke aktuelt å gjennomføre et prosjekt som medfører at det må etableres midlertidige forsyningsløsninger over en så lang periode. Risikoanalysen for dette alternativet viser at det må gjøres ekstra sikringstiltak av rørgaten i forhold til påkjørsel for at risikoen skal bli akseptabel i forhold til 3. person. Det vil være relativt enkelt å gjennomføre et slikt tiltak. Samfunnsrisikoen er innenfor akseptkriteriene, og sammenlignbar med planforslaget. I forhold til sårbarhet for terror vil det være enklere å beskytte tanker i fjellet enn tanker på havneområdet. Den «ytre» hensynssone rundt selve anlegget vil ha en mindre utstrekning hvis tankene er plassert i fjellet. Den hensynssone som allerede er etablert for det eksisterende fjellanlegget vil bli opprettholdt. Det medfører at et betydelig mindre område får restriksjoner i forhold til etablering av bygninger som kategoriseres som «sårbare objekter». Dersom tiltak gjennomføres for å sikre rørgate mot påkjørsel er ikke hensynssonene vurdert å medføre restriksjoner som er i konflikt med planlagt arealbruk i området. Oppgradering av fjellanlegget vil være meget tidkrevende, og det medfører en periode på 4-5 år hvor Shell og SFR må forsyne sine bensinstasjoner fra anlegg i andre byer, og hvor flydrivstoff mest sannsynlig vil hentes fra raffineriet på Mongstad. Dette medfører en dårligere forsyningssikkerhet som i særlig grad kan få store negative konsekvenser for Sola lufthavn av samme grunn som beskrevet for planforslaget. Det understrekes at det ikke er et aktuelt alternativ for Shell å oppgradere fjellanlegget. Plassering av tankanlegg andre steder i regionen Basert på en tidligere vurdering av mulige lokaliteter for en ny tankterminal, utført for Shell og SFR, er et område i Risavika sør utpekt som det best egnede alternativet for lokalisering av en ny terminal ut fra betydningen av nærhet til tyngdepunktet i markedet og til Sola flyplass, samt andre kriterier som blant annet havneforhold. Shell forventer at det vil ta 4-5 år før en ny terminal ville kunne stå klar dersom dette skulle gjennomføres. Risikoanalysen viser at risikoen for 3. person og samfunnsrisiko er godt innenfor akseptkriteriene. Til forskjell for planforslaget vil det ikke være boliger i den risikokurven som avgrenser den «ytre» hensynssone. Til gjengjeld vil det være langt flere som arbeider i området, slik at samfunnsrisikoen blir sammenlignbar med planforslaget. Det er ikke identifisert ytre hendelser på andre nærliggende anlegg som kan medføre alvorlige dominoeffekter. Dette skyldes primært at avstanden mellom anleggene. For dette alternativet vil den «indre» hensynssone strekke seg ut over terminalens eget havneområde og inn over et område som benyttes til havnevirksomhet. Adgangsbegrensninger for 3. person vil måtte avklares for dette området. Den «midtre» hensynssone vurderes ikke å medføre noen ytterlige begrensning på arealbruk i område ut over de begrensninger som ligger i det bruksformål som områdene er avsatt til i kommunedelplan. Den «ytre» hensynssone omfatter flere kontorbygg i området, men ikke noen boliger eller bygninger som regnes som «særlig sårbare objekter». Opprettelse av hensynssoner er dermed ikke vurdert å være i konflikt med planlagt fremtidig arealbruk i området. Den interne havneveien vil, slik den fremgår av kommunedelplan, ikke krysse terminalområdet, men gå øst for anlegget inn på eksisterende veinett. Det eksisterende anlegget planlegges avviklet i løpet av 2016, og dette alternativet vil derfor medføre en periode på 2-3 år hvor Shell og SFR må forsyne sine bensinstasjoner fra anlegg i andre byer, og hvor flydrivstoff mest sannsynlig vil hentes fra raffineriet på Mongstad. Dette medfører en dårligere forsyningssikkerhet som i særlig grad kan få store negative konsekvenser for Sola lufthavn av samme grunn som beskrevet for planforslaget. Ved etablering av anlegget på en alternativ lokasjon må det bygges ny kai, ny bilfylleplass og nytt kontorbygg, noe som også vil gjøre alternativet vesentlig dyrere enn oppgradering av eksisterende anlegg. Det understrekes at det ikke er et aktuelt alternativ for Shell å bygge en ny terminal på en annen lokalitet. Muligheten for å anlegge en rørledning fra Sola flyplass til tankanlegget 10

11 En rørledning for flydrivstoff til Sola flyplass vil teoretisk kunne gi en liten positiv effekt i forhold til at rørledningstransport av drivstoff har en lavere risiko enn veitransport, men dette er ikke et kommersielt levedyktig prosjekt med drivstoffutgangen på Sola flyplass. Markedet for flydrivstoff er relativt godt konkurranseutsatt ved at flyselskapene kan velge å løfte drivstoff fra den lufthavnen flyet kommer fra f.eks. Gardermoen, Flesland osv. Det er lite ønskelig ut fra et miljømessig perspektiv. Tankene på Sola flyplass er små og beregnet på daglige fyllinger. Det foreligger ikke planer om å bygge nye tanker på Sola lufthavn. Det vil derfor være behov for å opprettholde lagringskapasitet for flydrivstoff på Shells terminalanlegg uavhengig av om det legges en rørledning til flyplassen eller ikke. Prosjektet er derfor uavhengig av selve planforslaget i forhold til tidsperspektiv. En rørledning vil båndlegge et areal med bredde 5-10 meter langs traséen hvor det i fremtiden ikke kan oppføres bygninger. Dersom et slikt prosjekt skulle gjennomføres ville det være opplagt å samkjøre legging av rørledningen med utbygging av Transportkorridor vest. Det understrekes at rørledningen ikke er en del av Shell sine planer for oppgradering av tankanlegget. Vurderingene er utført fordi Sola kommune har ønsket å få belyst enkelte sider ved en slik forsyningsløsning til Sola flyplass. 11

12 1 INNLEDNING 1.1 Kort om bakgrunnen for prosjektet Hensikten med foreliggende konsekvensutredning er å redegjøre for planene med oppgradering av A/S Norske Shell (heretter referert til som Shell) sin eksisterende tankterminal i Risavika, Sola kommune. Terminalen spiller en nøkkelrolle som leverandør av drivstoff til hele Sør-Rogaland, inkludert Rennesøy, deler av Ryfylke og deler av Vest-Agder. Herfra betjenes også Stavanger lufthavn Sola, Haugesund lufthavn og Kjevik lufthavn med flydrivstoff. Som leverandør av bensin- og dieselprodukter til Shell og Statoil Fuel & Retails bensinstasjoner har terminalen majoriteten av mengdene til detaljmarkedet i regionen. Utover dette leveres også et betydelig volum til privatkunder. Terminalen mottar petroleumsprodukter fra tankskip. Produktene lagres i tanker lokalisert i et fjellanlegg i nærheten av havneområdet. Eksisterende produkt tanker utendørs i havneområdet er ikke lenger i bruk. Produkter hentes med tankbiler (tidligere bunkring av marin gassolje er flyttet til Norsea base). Figur 1.1 viser kaien og utendørstanker med tilhørende bygninger og utstyr ved dagens terminal i Risavika. Figur 1.1 Shells eksisterende tankterminal i Risavika. For å kunne opprettholde rollen som drivstoffleverandør er det behov for å oppgradere anlegget. Terminalen ble bygget i perioden , og Shell planlegger å avvikle de eksisterende tankene i fjellet senest innen utgangen av 2016, og erstatte denne kapasiteten med utvidelse av det eksisterende tankområdet i havnen. Shell ønsker ikke videre drift av dagens fjelltanker etter 2016, da tankene har begrenset gjenværende levetid. Uten et nytt alternativ på plass vil dette gi negative konsekvenser for forsyningssikkerhet for motordrivstoff til omlag innbyggere i regionen, og for forsyningssikkerheten for flydrivstoff til Haugesund lufthavn og Stavanger Lufthavn, Sola. 12

13 1.2 Eierforhold Terminalen i Risavika eies og drives av Shell. SFR henter også produkter fra terminalen til forsyning av deres stasjoner i regionen. SFR har vært involvert i denne planprosessen og stiller seg bak de vurderinger og beslutninger som Shell har foretatt i forhold til å sikre fremtidig forsyningskapasitet til regionen. 1.3 Tidsplan for oppgradering av terminalen Anleggsperioden er forventet å vare fra 18 til 24 måneder, med oppstart senest i 2014 (forut for anleggsarbeidet vil det være aktiviteter knyttet til fjerning av tanker og utstyr som er tatt ut av drift). Det nye anlegget forventes å bli satt i drift i første halvår av 2016, avhengig av når anleggsarbeidet starter. 1.4 Lovverkets krav til konsekvensutredning Oppgraderingen av tankterminalen i Risavika omfattes av Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning i 4. «For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn.» Det er Sola kommunes vurdering at planforslaget vil kunne få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, og det er derfor stilt krav om konsekvensutredning. Dette er i tråd med innledende avklaringer med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omkring behovet for konsekvensutredning. Tiltaket omfattes av forskrift om konsekvensutredninger 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4, og faller inn under 3 punkt e) søknader om tillatelse etter annet lovverk for tiltak listet i vedlegg II, punkt 14: «Virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, eller virksomhet som skal ha tillatelse til oppbevaring av eksplosiver i slike mengder at de blir sikkerhetsrapportpliktige etter Storulykkeforskriften.» I følge Plan- og bygningslovens 14-2 skal en konsekvensutredning gjennomføres på grunnlag av fastsatt planprogram. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til: «Planmyndigheten etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven og det kreves samtykke eller tillatelse etter lov om brann- og eksplosjonsvern.» En rekke nye regelverk for anlegg for farlige stoffer, herunder tankanlegg for petroleumsprodukter, ble innført i Alle lagringstillatelser som var gitt i medhold av gamle regelverk ble dermed trukket tilbake. Lagringstillatelsene ble erstattet av et midlertidig samtykke gjennom samtykkeinstrumentet (Forskrift om håndtering av farlige stoffer), der midlertidig samtykke ble gitt på samme betingelser som angitt i lagringstillatelsen. Dersom vesentlige endringer skjer må det søkes om nytt samtykke. I nyere regelverk er det også krav til etablering av hensynssoner (plan- og bygningsloven 11-8) dersom behov. Hensynssoner innebærer i denne sammenheng et område hvor det av hensyn til menneskers sikkerhet legges begrensninger på hvilken aktivitet/bruk som tillates for det aktuelle området. Områder som er utsatt for risiko settes av som soner i arealplanen for å vise hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilke arealbruk det planlegges for. Etablering av hensynssoner skal innarbeides i reguleringsplanen og kan derfor medføre omregulering og behov for en konsekvensutredning. Den planlagte oppgraderingen av Shell-terminalen krever samtykke etter forskrift om håndtering av farlige stoffer 17. Det skal også etableres hensynssoner som må innarbeides i 13

14 reguleringsplanen/arealplanen. Reguleringsplanen for området vil måtte endres og Sola kommune vil derfor være myndighet for konsekvensutrednings-prosessen. 1.5 Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer Shell er oppmerksom på at det planlegges med fremtidige vei-prosjekter på, og ved terminalen. Den fremtidige interne havneveien og Transportkorridor vest kan komme til å bli plassert nær ved, eller på Shells eiendom. Videre er det i ny kommunedelplan intensjoner om å fylle ut tilliggende arealer sør for terminalen og utvikle dette området for kontor- og industriformål. For Shell er det viktig å kunne fortsette planarbeidet for oppgraderingen av terminalen for å unngå en situasjon hvor «levetiden» på de eksisterende tankene utløper, og hvor disse må stenges ned uten at ny kapasitet er etablert. Shell har forståelse for behovet for Transportkorridor vest, og den interne havneveien og har under utredningsarbeidet hatt dialog med Statens vegvesen, Sola kommune og Riskavika Havn for å avklare potensielle konflikter og finne løsninger på disse. Shell vil også i tiden som kommer, når prosjektene skal realiseres, legge opp til et tett samarbeide med de aktører som står for planlegging av veiprosjektene for å sikre en hensiktsmessig sameksistens.. Samtidig ber Shell om forståelse, hos myndigheter og andre interessenter, for at selskapet av hensyn til å sikre forsyningen av drivstoff til regionen, ikke kan vente til disse prosjektene/planene er ferdigstilt, da dette har et tidsperspektiv som går utover Shell sine behov for oppgradering Intern havnevei Miljøverndepartementet har vedtatt at en intern havnevei skal bygges i Risavika for å begrense trafikken og mengden av transport av farlig gods på offentlige veier. Departementet mener dette er nødvendig for å sikre effektiv drift og legge til rette for utvikling av Risavika havn som en nasjonal knutepunktshavn. Den endelige traséen for havneveien er ikke bestemt, men det er avsatt en korridor for havneveien i kommunedelplan for Risavika, se figur 6.2. Shell er blitt bedt av Sola kommune å fastsette en trasé for den del av havneveien som krysser Shells terminalområde. Shell har forståelse for behovet for den interne havneveien, og har i utredningsprosessen vært i kontakt med Sola kommune og Risavika Havn for å sikre en hensiktsmessig sameksistens for prosjektene Transportkorridor vest En utvidelse av riksvei 509 er planlagt som ledd i Regionalplan for Transportkorridor vest. Oppgradering av Shells terminal vurderes ikke å ha noen innvirkning på dette veiprosjektet, men den nye Transportkorridor vest kan komme til å endre noe på trafikkbildet for trafikken inn til terminalanlegget, avhengig av hvilken trasé som velges, og plassering av denne. En konsekvens kan være at den nåværende innkjørselen til terminalen må lukkes, og at det må etableres ny innkjørsel et annet sted. Dette er forhold som ikke er avklart på nåværende tidspunkt. Shell har vurdert at det er tilstrekkelig plass til å etablere en innkjørsel i nord, på samme side som utkjørselen dersom det viser seg å bli nødvendig som følge av Transportkorridor vest. Det vil i det videre arbeid bli holdt løpende kontakt med de som planlegger veien, for å sikre best mulig tilpasning av de trafikale forholdene til/fra terminalen Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri På sørsiden av terminalen er det per i dag sjø og enkelte ubebygde områder med utfylling i sjø. I ny kommunedelplan for Risavika, vedtatt av Miljøverndepartementet i 2010, er intensjonen for områdene umiddelbart sør for Shells terminal at de skal fylles ut ytterligere og utvikles til kontor- og industriformål. Selve oppgraderingen av tankterminalen vil ikke være i konflikt med intensjonen i kommunedelplan for Risavika. Området vil bli omfattet av hensynssoner for terminalen, men begrensningen i disse sonene vil ikke være i konflikt med intensjonen i kommunedelplan for Risavika om å utvikle området for kontorformål. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Nedstenging av fjelltankene Etter at oppgradering av terminalanlegget er ferdig og de nye utendørstankene er satt i drift, vil Shell starte prosessen med avvikling av fjellanlegget. Dette er/vil bli organisert som et eget prosjekt, og omfattes ikke av denne planprosessen. 14

15 1.6 Planprosess og medvirkning Planprosessen startet med et oppstartsmøte med planmyndighet, som for dette prosjektet er Sola kommune. I samråd med Sola kommune ble den videre prosess fastlagt. Etter dette avholdt Shell et offentlig informasjonsmøte om prosjektet og planprosessen (13.desember 2012). Utbygger utarbeidet deretter et planprogram med det formål å informere relevante myndigheter og andre interessenter om tiltaket, og presentere relevante problemstillinger for den etterfølgende konsekvensutredning for prosjektet. Oppstart av planprosessen ble kunngjort i lokale medier 25. januar Samtidig sendte utbygger forslag til planprogram til høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) anbefalt av Sola kommune. Forslaget til planprogram ble gjort tilgjengelig på internett Høringsperioden ble av Sola kommune fastsatt til 6 uker, og frist for å avgi høringsuttalelse var 8. mars Grunnet innspill fra sentrale myndigheter i høringsperioden ble det foretatt en utvidelse av planområdet. Shell kunngjorde derfor en utvidet høringsperiode og sendte et revidert planprogram på høring i mai Høringsperioden for det reviderte planprogrammet var 6 uker, med høringsfrist 28. juni Både høringsinstanser og offentligheten har hatt anledning til å gi uttalelse til planprogrammet. I høringsperioden har det vært mulighet for å få besvart spørsmål angående prosjektet ved å kontakte Shells kundesenter på telefon: , eller ved å sende til: Shell har vurdert høringsuttalelsene og kommet med forslag til hvordan disse kan imøtekommes. Sola kommune har behandlet høringsuttalelsene og Shell sine kommentarer til disse. Den 13. november ble et planprogram for konsekvensutredningen vedtatt i utvalg for arealsaker. Utbygger har utarbeidet et reguleringsplanforslag med konsekvensutredning i tråd med fastsatt planprogram og på bakgrunn av dialog med Sola kommune. I denne prosessen har det vært kontakt med relevante fagmyndigheter. Reguleringsplanforslaget med konsekvensutredning blir lagt frem til politisk behandling i Sola kommune før det sendes på høring. Det vil bli avholdt et offentlig informasjonsmøte i løpet av høringsperioden, som er på 8 uker. Kommunen vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og de som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken, og en avgjørelse i saken kunngjøres Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell

16 Tabell Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosess (grønn farge viser kommunal saksbehandling, oransje farge viser øvrige aktiviteter) Aktivitet 2013 Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt. Oppstartsmøte med Sola kommune Offentlig informasjonsmøte 13 Varsel om planoppstart og innsending av PP 25 Høringsperiode for planprogram Møte med Sola kommune om høringsuttalelsene 22 Varsel om utvidet planområde 16 Høringsperiode for revidert planprogram Møte med Sola kommune om høringsuttalelsene 13 Kommunal saksbehandling med vedtak av planprogram 13 Utarbeide konsekvensutredning Utarbeide reguleringsplan med bestemmelser Informasjonsmøter med overordnede myndigheter Overleveringsmøte med påfølgende innsending av RP-KU 9 Kommunal saksgang med vedtak om offentlig ettersyn 11 Offentlig ettersyn og høring av RP Offentlig møte og evt. møter høringsinstanser Innstilling til vedtak, evt. avklaringsmøter med utbygger 15 Innarbeide eventuelle endringer i RP Politisk vedtak av RP 30 Kunngjøring godkjent RP 31 Viktige milepeler er: Kunngjøring av oppstart av planprosess 25. januar 2013 Høring av planprogram 25. januar mars 2013 Varsel om utvidet planområde 16. mai 2013 Høringsperiode for revidert planprogram 16. mai juni 2013 Endelig planprogram fastsettes av Sola kommune 13. november 2013 Første politiske behandling av planforslag 11. juni 2014 Høringsperiode for planforslag forventes fra midten av juni til og med august 2014 Andre politiske behandling av planforslag forventes 15. oktober Beslutning i saken forventes i oktober

17 1.7 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre oppgraderingsplanene av tankterminalen i Risavika vil det bli innhentet ulike tillatelser fra myndighetene. DSB skal som fagmyndighet for denne type anlegg behandle samtykkesøknaden og gi samtykke til drift av anlegget. I forbindelse med søknad om samtykke utarbeider utbygger en beredskapsplan for anlegget. Beredskapsplanen er den operasjonelle arbeidsinstruksen som beskriver hvem som gjør hva i en gitt krisesituasjon. Beredskapen for terminalen er nærmere beskrevet i kapittel 9.3. Det betyr at det er DSB som tar stilling til hvorvidt beredskapen er tilstrekkelig før de gir samtykke til drift av anlegget. Som beskrevet i kap. 1.4 er Sola kommune planmyndighet for denne planprosessen som følge av at oppgraderingen medfører omregulering av områder utenfor Shells egne arealer. Som en del av planprosessen utarbeides Forslag til planprogram, Risikoanalyse, Planforslag med konsekvensutredning, Søknad om rammetillatelse og Søknad om igangsettingstillatelse. Det er Sola kommune som tar stilling til selve planen, og gir de nødvendige tillatelser til å starte byggearbeidet. Men, anlegget kan ikke settes i drift før det er innhentet samtykke fra DSB. Eksisterende oljeterminal er grunnet sin lagringsmengde omfattet av storulykkeforskriften. Det vil også den oppgraderte terminalen være. Forskriften omfatter forebygging og kontroll av farer der større mengder farlige kjemikalier, som kan føre til storulykker, lagres eller brukes. Som følge av oppdatert regelverk i EU (Seveso III a ) vil storulykkeforskriften bli oppdatert. Den oppgraderte terminalen vil i alle henseender bli bygget for å tilfredsstille både gjeldende forskrift og kommende endringer som følge av Seveso III direktivet. I forbindelse med endringene på terminalen må anleggseier oppdatere en rekke forpliktende dokumentasjon relatert til storulykkeforskriften: Kunngjøring til DSB Retningslinjer for å forhindre storulykker Sikkerhetsrapport, (skal dokumentere at risikoen for storulykke er identifisert og at nødvendige tiltak er satt i gang for å redusere sannsynligheten for ulykker samt begrense konsekvensene) System for sikkerhetsstyring Nødsituasjonsplan Det foreligger ingen utslippstillatelse for dagens anlegg fordi det ikke var krav om dette da anlegget ble etablert. Miljødirektoratet har imidlertid hjemmel til å kunne stille krav om dette for denne type anlegg. Behovet for en utslippstillatelse vil bli avklart med Miljødirektoratet i den videre prosess. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser som vil måtte innhentes er presentert i tabell 1.7. a Seveso II direktivet (1996) med senere endringer (2003) danner basisen for storulykkeforskriften. Ifølge direktivet må fagmyndigheten organisere et inspeksjonssystem for denne type anlegg. I tillegg gir direktivet økte rettigheter til offentligheten i form av tilgang til informasjon samt konsultasjon. I august 2013 vedtok EUs råd et nytt direktiv, Seveso III, som vil erstatte Seveso II direktivet. Det nylig vedtatte direktivet skal tre i kraft innen 1. juli Som følge av dette vil storulykkeforskriften bli revidert. 17

18 Tabell 1.7. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser. Søknad Lovverk Tilsynsorgan/kontroll organ Reguleringsplan med Plan- og bygningsloven Sola kommune Konsekvensutredning og ROSanalyse Søknad om utslippstillatelse (dersom krav fra Miljødirektoratet) Forurensningsloven Miljødirektoratet Søknad om samtykke Brann- og DSB eksplosjonsvernloven Søknad om rammetillatelse Plan- og bygningsloven Sola kommune Søknad om igangsettingstillatelser Plan- og bygningsloven Sola kommune Melding/søknad til Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet 18

19 2 PLANPROGRAM, DATAGRUNNLAG OG UTREDNINGSMETODIKK 2.1 Merknader fra høring av forslag til planprogram Forslag til planprogram for oppgradering av A/S Norske Shell sitt tankanlegg i Risavika ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn den 25. januar Høringsfristen ble satt til 8. mars Det er mottatt kommentarer fra 18 parter. Av disse har 2 parter ingen merknad til forslaget. Som beskrevet i kapittel 1.6 ble det sendt ut et nytt varsel om planoppstart 16. mai 2013, med forlenget høringsfrist for planprogrammet til 28. juni I denne høringsperioden ble det mottatt kommentarer fra 8 parter. Basert på forslag til planprogram for konsekvensutredning, mottatte kommentarer og operatørens vurdering av hvordan disse skal implementeres, fastsatte Utvalg for arealsaker i Sola kommune planprogram for konsekvensutredningen den 13. november En oppsummering av temaene som ble tatt opp i høringskommentarene er gitt nedenfor: - Lokalisering av tankanlegget - Mulighet for oppgradering av fjellanlegget - Avstand til bolig- og friområder - Krav i henhold til storulykkeforskriften - Etablering av hensynssoner og konsekvenser av dette for nabobedrifter og privatpersoner - Konsekvenser/restriksjoner for grunneiere og naboer i området som følge av ny reguleringsplan - Utforming av planområdet og forhold til andre planer i området - Forhold omkring Transportkorridor vest og intern havnevei i Risavika - Utarbeidelse av risikoanalyse, spesielt i forhold til risiko for 3. person - Fare for storbrann, forhold rundt evakuering og varsling - Sabotasje/terror - Støy - Forurensing; utslipp til grunn og sjø - Avklaring rundt kartlegging av mulige kvikkleireforekomster - Kulturminner i området - Fiske ved innløpet til Tananger havn og Melingsholmen, samt gyteområder utenfor planområdet - Konsekvenser for infrastruktur i form av rørledninger, el-net etc. 2.2 Fastsatt planprogram Vedtak om endelig planprogram ble fattet i møte i Utvalg for arealsaker Kap. 2.2 gjengir vedtatt planprogram Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for tiltaket Prosjektbeskrivelse, herunder investeringer og driftsutgifter Tidsplan for gjennomføring av tiltaket Oversikt over nødvendige offentlige og private tiltak som vil være nødvendige for gjennomføring av utbyggingene Resultater fra geotekniske undersøkelser av utbyggingsarealet. Forholdet til offentlige planer, herunder hensyntagen til den fremtidige interne havneveien, og en beskrivelse av nødvendige tillatelser som må innhentes 19

20 Andre tilstøtende prosjekter, herunder den kommende interne havneveien samt Transportkorridor Vest Konsekvenser for miljø Utslipp til sjø Beskrivelse av forventede utslipp til sjø og hvilke miljømessige konsekvenser som kan forventes Beskrivelse av eventuelle tiltak for å redusere utslipp samt forslag til plan for miljøovervåking Utslipp til luft Beskrivelse av forventede utslipp til luft og hvilke miljømessige konsekvenser som kan forventes Beskrivelse av eventuelle tiltak for å redusere utslipp Utslipp til grunn Beskrivelse av status i forhold til forurensning av grunn Beskrivelse av eventuelle tiltak for å unngå grunnforurensning Støy Beskrivelse av forventet endring av støybildet i området, spesielt med tanke på anleggsfasen Presentere støysonekart og vurdere resultater fra støymåling utført av Sinus i 2. kvartal 2013 Vurdere forhold til gjeldende støykrav Vurdere behov for eventuelle støyreduserende tiltak Avfallshåndtering Avfall fra anleggsarbeidet, og håndtering av dette, vil være omfattet av plan- og bygningslovens krav relatert til avfall, og vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen. Landskap og estetikk Beskrivelse av endringer i bygningsmassen på terminalen Omfang og konsekvens for landskapsbildet utredes og visualiseres ved fotoillustrasjoner på grunnlag av 3D modell. Det utarbeides visualiseringer fra to fotostandpunkt knyttet til boligområder rundt tiltaksområdet. Forslag til eventuelle avbøtende tiltak beskrives. Kulturminner Beskrivelse av kulturminner innenfor planområde vil bli oppdatert med nye funn av automatisk freda kulturminner som Kulturseksjonen hos Fylkesrådmannen har gjort oppmerksom på. Behov for ytterligere befaring i planområdet avklares med Kulturseksjonen i den videre prosess. Eventuelle konsekvenser oppgraderingen av terminalen kan ha på freda kulturminner vurderes i konsekvensutredningen. 20

21 Akutte utslipp Beskrivelse av potensielle utilsiktede hendelser som kan medføre større eller mindre utslipp av petroleumsprodukter/kjemikalier i Risavika, og vurdering av konsekvenser for friluftslivsinteresser, naturmiljø og biologisk mangfold. Beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning Konsekvenser for samfunn Beredskap og ulykkesrisiko Resultater fra risikovurdering av uønskede hendelser presenteres og konsekvenser vurderes i lys av de akseptkriteriene som er satt opp for anlegget i forhold til egne ansatte, 2. person og 3. person. Villede handlinger (terror) vil bli omtalt i konsekvensutredningen, men det vil ikke bli foretatt en egen risikovurdering for denne type handlinger, da sannsynligheten for dette er vanskelig å si noe om. Risiko i forhold til tilstedeværelse av andre bedrifter med storulykke potensiale vurderes. Risikoreduserende tiltak og konsekvensreduserende tiltak, herunder beredskapsplan for terminalen, beskrives. Arealmessige begrensninger Utstrekningen på hensynssonen og begrensninger på fremtidig bruk av arealet vil bli fastlagt i samråd med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Den arealmessige utbredelse av hensynssonen rundt anlegget vil bli illustrert på kart, og begrensninger som knyttes til sonen vil bli beskrevet. Disse begrensningene vil være juridisk bindende for fremtidig arealbruk. Det skal avklares om etablering av hensynssonen omkring anlegget kan legge begrensninger på fremtidig bruk av arealer som er i konflikt med intensjonen i kommunedelplan for Risavika. Det vil være en tett dialog med Sola kommune i forhold til eventuelle begrensninger som er i konflikt med intensjonene i kommunedelplan for Risavika. Konsekvensene for annenparts- og tredjeparts interesser som følger av etablering av en hensynssone omkring anlegget vil bli utredet. Leveranser av varer og tjenester Beskrivelse av leveransemuligheter for norsk næringsliv i anleggs- og driftsfasen. Sysselsetting Beskrivelse av bemanningsbehov og sysselsettingsvirkninger i anleggs- og driftsfasen. Konsekvenser for privat og offentlig infrastruktur Beskrivelse av virkninger for offentlig infrastruktur. Her vil det bli lagt særlig vekt på planene for den fremtidige interne havneveien og Transportkorridor Vest. I det videre utredningsarbeidet vil Shell ha en løpende dialog med de aktører som planlegger den interne havneveien og Transportkorridor Vest for å bidra til å skape gode løsninger der hvor det er det kan være potensielle motstridene interesser i forhold til de aktuelle veiprosjektene og oppgraderingen av terminalen. Beskrivelse av eventuelle konsekvenser anleggsarbeidet måtte medføre for infrastruktur for elektrisitet og gass. 21

Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger

Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger AS Norske Shell 16. Mai 2013 i FORORD AS Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i Risavika.

Detaljer

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014 Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika Mars 2014 1 Vår historie 1. Terminalens betydning for lokal forsyning av drivstoff 2. Fjelltankene er ikke en bærekraftig løsning 3. Tidsplan 4. Evaluering

Detaljer

Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger

Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger Forslag til planprogram for oppgradering av AS Norske Shell sitt tankanlegg i Tananger AS Norske Shell 25. Januar 2013 i FORORD AS Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE SOLA KOMMUNES STARTPAKKE Krav til privat forslagstiller om kvalitet, innhold og leveranse av digital plan og planbeskrivelse. Sola kommune Fakta om Sola kommune Lokalisert på Nord-Jæren og grenser til

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Spesielle lover og regler gjelder ved utarbeidelse og innlevering av reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner. Her finner du oversikt

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 1 Dato: 2014-05-07 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 2 Dato: 2015-02-03 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/755-19Arkiv: REG 0530 NY FØRSTEGANGSBEHANDLING - PLAN 0530 - TANKPARK - DRIVSTOFFTERMINAL RISAVIKA

Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/755-19Arkiv: REG 0530 NY FØRSTEGANGSBEHANDLING - PLAN 0530 - TANKPARK - DRIVSTOFFTERMINAL RISAVIKA Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker 11.06.2014 Utvalg for arealsaker 17.06.2014 Utvalg for arealsaker 25.02.2015 Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/755-19Arkiv:

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (12) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Penny Næringseiendom AS Rapporttype Planprogram 2015-02-10 DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Ramboll

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid Region midt Steinkjer kontorsted Mai 2013 Forord Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Reguleringsplan for flerbruksanlegg Neverlia, gnr 104, bnr 48 m fl. Forslag til planprogram - utlegging til offentlig ettersyn

Reguleringsplan for flerbruksanlegg Neverlia, gnr 104, bnr 48 m fl. Forslag til planprogram - utlegging til offentlig ettersyn HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0104/0049 Saksmappe: 2014/33-10 Saksbehandler: Monica Jensø Dato: 20.05.2014 Reguleringsplan for flerbruksanlegg Neverlia, gnr 104, bnr 48 m fl. Forslag til planprogram

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksutskrift R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksbehandler: Kristine Sand Saksnr.: 14/04098-13 Behandlingsrekkefølge Møtedato 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø 27/15

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan

Detaljer

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE -

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR Vangslia i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - Dato:5.3.2014 Revisjonsdato(er): 1 0 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse...2 1 Planens bakgrunn og formål...3 1.1 Hvorfor fremmes

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig Oppdragsgiver: Suldal kommune Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Suldal Bad Plan-og byggesak Dato: 13.10.2015 Rev: 1 Skrevet av: Frederik Sømme Kvalitetskontroll: Hans Munksgaard 1. BAKGRUNN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID

MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Til adressater i henhold til vedlagte lister Deres ref.: Ant sider: 1 Vår ref.: 1534 Sted, dato: Sandnes, 24.06.2010 MELDING OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Dimensjon Rådgivning AS, på vegne av Eiane

Detaljer

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-analyse for Miklagard baserer seg på veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001)

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE, FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE, FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN HØRINGSUTTALELSE, FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Vi viser til Miljøverndepartementets brev av 8. desember 2004 om Utkast til forskrift om konsekvensutredninger etter Plan-

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen

Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen 2012 Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen Øystein Engan Holtålen kommune 24.09.2012 1 Innhold Bakgrunn... 3 Eiendomsforhold... 3 Beliggenhet og avgrensing... 4 Formål...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsgiver Jostein Ege AS Rapporttype ROS-analyse 18.06.2014 FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsnr.: 1350003075 Oppdragsnavn: Fjellveien 16 med tilgrendsende

Detaljer

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Planstyret - Flyplass Grøtnes Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50490 Arkivsaksnr.: 14/534

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50490 Arkivsaksnr.: 14/534 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50490 Arkivsaksnr.: 14/534 VEDTAKELSE AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR UTVIDELSE AV HERØY MARINE NÆRINGSPARK Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE INNHOLD 1 FORMÅL 1.1 Formål med planarbeidet 1.2 Planområdets beliggenhet og størrelse 2 PLANPROSESS 2.1 Framdriftsplan 3 MEDVIRKNING 3.1

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer