Vest-Agder fylkeskommune. Fylkesplan Vest-Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vest-Agder fylkeskommune. Fylkesplan 2002. Vest-Agder"

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune Fylkesplan 2002 Vest-Agder

2 Fylkesplan Vest-Agder Vi er alle opptatt av å utvikle Vest-Agder fylke til et godt bo- og leveområde, der verdier skapes og ressursene forvaltes i et langsiktig perspektiv. Betydelig innflytting viser at mange mennesker ser på fylket som et godt og spennende sted. Det er mye å glede seg over i Vest-Agder, men det er ingen automatikk i at dette fortsetter. Vi må i fellesskap satse på de rette temaer, og gjøre det på en effektiv og målrettet måte. I 2000 utarbeidet fylkeskommunen et utfordringsnotat med forslag til aktuelle tema. Notatet ble behandlet av kommune, statsetater og andre. Innspillene ga så grunnlag for valg av tema som denne fylkesplanen bygger på. Fylkestinget vedtok at planarbeidet skulle ha spesiell fokus på bærekraftig utvikling og barn og unge. Prosessen prioriterte viktige utfordringer som fylkesplanen omhandler, og fylkesplanen tar altså ikke opp alle viktige utviklingsoppgaver i fylket. Utkast til fylkesplan ble høsten 2002 sendt på høring. Det kom 25 høringsuttalelser fra kommuner, regional stat og andre. Høringsuttalelsene støttet i hovedsak opp om planutkastet, og en del merknader er innarbeidet i planen. Fylkesplanen ble vedtatt av Vest-Agder fylkesting i desember Om oppfølging av planen vedtok fylkestinget: «Fylkesplan 2002 Vest-Agder følges opp med prioriteringer og handlingsplaner. Tema med egne delplaner har egne handlingsplaner og arbeidsprogram. Andre tema krever oppfølging med prioritering, egne program og tiltak. Oppfølging av fylkesplanen og arbeidet med regional utvikling søkes gjort i et nært samarbeid med kommuner, regional stat, sentrale myndigheter, næringsliv og andre parter.» Det er et mål at fylkesplanen blir en bruksplan, et fundament for politikkutforming i kommuner, stat og fylkeskommune, med sikte på å utvikle fylket på en god måte. Kristiansand, desember 2002 Thore Westermoen Fylkesordfører Utgiver: Vest-Agder fylkeskommune, Plan- og utviklingsavdelingen Form og redigering: Plan- og utviklingsavdelingen i samarbeid med Bjorvand & Skarpodde AS Omslagsbilde: Fotograf: Torbjørn Henriksen Trykk: Bjorvand & Skarpodde AS, Kristiansand Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517, 4605 Kristiansand Besøksadresse: Tordenskjoldsgt. 65, 4614 Kristiansand Telefon: , Telefaks: E-post: Internett:

3 Innhold 1 Innledning Perspektiver, mål og utfordringer Perspektiver på utviklingen Mål Utfordringer Barn og unge Familie og livskvalitet Grunnskole og videregående opplæring Kultur, organisasjoner, fritid Mangfold og likeverd Mangfold i arbeidslivet Minoritetsperspektiv på offentlige tjenester Minoritetsperspektiv på kulturtilbud og kulturaktiviteter Kyst og hei Heiområdene Kystområdene Senterstruktur og stedsutvikling Mål for regional senterstruktur og stedsutvikling Strategier Tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering Verdiskapning og næringsutvikling Mål og strategier Samferdsel Mål Strategier Kultur Mål og suksesskriterier for «Kultur i Vest-Agder» Viktige fylkeskommunale, regionale strategier og tiltak for «Kultur i Vest-Agder» Kompetanse og utdanning Videregående opplæring Hovedmål og strategier Høgskolen i Agder Agder Universitet innen Hovedmål og strategier Helsepolitikk og helsepolitisk arbeid i fylkene Helsepolitikk Helsepolitisk arbeid i fylkene Folkehelse Faktorer som påvirker folkehelse Noen utfordringer i folkehelsen Regionalt samarbeid Fylkesstruktur

4 1. Innledning Hvorfor fylkesplan? Utviklingen i Vest-Agder er et samspill mellom innsatsen fra en rekke aktører. De forskjellige aktørene har ansvar innen sine områder eller sektorer. I fylkesplanen ser en utviklingen i et langsiktig og helhetlig perspektiv. Fylkesplanens formål er å trekke opp felles perspektiver for fylkets utvikling og samordne hovedtrekkene i statens, fylkeskommunens og kommunenes fysiske, sosiale og kulturelle virksomhet. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å utføre en løpende fylkesplanlegging (Lov om kommuner og fylkeskommuner 47 og Plan og bygningsloven 19 1). Fylkesplanen uttrykker mål for utviklingen i Vest-Agder og tar opp viktige utfordringer som en står overfor. Hovedhensikten er å utarbeide en fylkesplan som inneholder overordnede politikkområder og strategier for utviklingen, og som kan være et felles utviklingsdokument for Vest-Agder. Fylkesplanlegging er et kontinuerlig utviklingsarbeid hvor mål, strategier og tiltak bearbeides og videreutvikles i arbeidet med å fremme regional utvikling. Oppfølging av fylkesplanen Fylkesplanen er en plan for utviklingen i Vest-Agder, ikke bare for fylkeskommunens virksomhet. Planen vil først og fremst avklare strategier og utviklingsretninger for å utvikle fylket i den retning som det er politisk oppslutning om. Planen må følges av handling. Gjennomføring av fylkesplanen ligger for en del innen fylkeskommunens ansvarsområde. Innen noen områder er gjennomføringen innarbeidet i delplaner og handlingsplaner og følges opp gjennom disse. Oppfølgingen av andre planområder må innarbeides i delplaner og økonomiplaner og så gjennomføres i det tempo som økonomien tillater. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunene og legger føringer for kommunal planlegging. Staten skal følge opp fylkesplanen gjennom sine budsjetter og virksomhetsplaner. For en del av anbefalingene vil det ikke være behov for bevilgninger, men mer et spørsmål om veivalg. Fylkesplanen bør være et viktig dokument i partienes politiske arbeid. Fylkesplanen er retningsgivende for behandling av enkeltsaker. På en del av satsningsområdene er det behov for koordinering av innsats over tid. Dette krever samhandling. For gjennomføring av fylkesplanen er det behov for å organisere tiltak og prosjekter, og inngå partnerskapsavtaler. I fylkesplanen er det ikke anført tidspunkt for når de forskjellige tiltak skal gjennomføres. Tidspunktene må fastsettes i handlingsplaner. 2

5 2. Perspektiver, mål og utfordringer 2.1 Perspektiver på utviklingen Vest-Agder et vekstområde Vest-Agder er et av Norges og Nordens vekstområder. Vest-Agders befolkning har i perioden økt med personer. Figur 1 I Norden har befolkningsveksten vært størst i hovedstadsområdene, hvor den i årsgjennomsnitt har vært over 0,5 % (kart 1). Også noen andre regioner har hatt en vesentlig vekst (over 0,5 %), og Vest-Agder er blant disse. Vest-Agder tilhører også ett av vekstområdene i Norge når det gjelder næringslivet. I perioden økte antall arbeidstakere i Vest-Agder med 11 %. Befolkningsveksten og veksten i antall arbeidstakere i siste halvdel av tallet er sammenholdt for fylkene i Norge i figur 1. Den viser at Vest-Agder er blant de 4 5 fylkene som har høyest vekst både i befolkning og sysselsetting. De andre fylkene som er på Vest- Agders nivå i vekst av befolkning og arbeidsplasser, er Oslo og Oslo-nære fylker som Akershus, Vestfold og Østfold samt Rogaland med blant annet sin oljevirksomhet. Sammen med disse områdene fremstår Vest- Agder som et vekstområde. Figur 2 Befolkningsutviklingen 1. januar 2002 hadde Vest-Agder innbyggere. I perioden var det gjennomsnittlig en årlig økning på 0,8 % mot 0,6 for landet. I denne perioden økte folketallet i fylket med gjennomsnittlig personer pr. år. Av dette utgjør fødselsoverskudd 646 personer og netto innflytting 554 personer (se figur 2). 3

6 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER Kart 1. Befolkningsveksten i Norden. 4

7 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER Gjennomsnittlig var veksten årlig for denne perioden i Kristiansandsregionen 1,1 % (1021 personer), Mandalsregionen 0,5 % (102 personer) og Listerregionen 0,2 % (68 personer). Kommunene i Indre Vest-Agder er organisert i Indre Vest-Agder Regionråd (IVAR som omfatter kommunene Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal). For denne regioninndelingen som går på tvers av de forannevnte regionene var endringen 0,0 % eller en nedgang på fem personer pr. år i Befolkningen i Vest-Agder er et flerkulturelt samfunn hvor 6,5 % har innvandrerbakgrunn og 4,5 % har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Agderbyen Agderbyen har fra begynnelsen av 1990-årene stått sentralt i debatten om bosettings- og samfunnsutviklingen på Agder. Geografisk brukes begrepet litt grovt definert om det sentrale, tett befolkede området langs kysten fra Søgne til Arendal. Funksjonelt kan Agderbyen oppfattes som en flerkjerneby med høy grad av sentralitet og med et integrert arbeids- og boligmarked. Det er innen Agderbyen at den vesentlige del av befolkningsveksten har skjedd på Agder, og veksten kan således måle seg med andre byområder med rask vekst i Norge. Landsdelen med Agderbyen som et flerkjerna byområde, har utviklingsmuligheter til å være et vekstområde som kan gi en mer balansert nasjonal utvikling og nasjonalt kunne spre veksten i forhold til det sentrale Østlandsområdet. Agderbyen må utvikles videre til å være motor både for utviklingen i landsdelen og i en nasjonal regionalpolitikk. Hvem skal vi planlegge for? Befolkningsframskrivinger Dersom en forutsetter at befolkningsveksten vil fortsette slik den har vært i tiåret , vil Vest-Agder 1. jan ha innbyggere, i 2010 ha innbyggere og i 2020 ha innbyggere (tabell 1). Endringene i de enkelte aldersgrupper vil variere ganske kraftig i forhold til veksten totalt (figur 3 og 4). Tabell 1. Befolkningsframskrivinger for Vest-Agder 1./ / Kilde Panda. Alder 1./1. 1./1. Endring 1./1. Endring 1./1. Endring 1./1. Endring I alt % I alt % I alt % I alt % I alt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 Aldersgruppene 0 24 år Aldersgruppen 0 5 år vil holde seg ganske stabil fram til 2012, da den vil begynne å stige noe. Aldersgruppen 6 15 år vil øke med nesten 5 % fram til 2005 og vil deretter holde seg ganske stabilt framover. Aldersgruppen år vil fra 2003 og fram til 2010 øke med 15 %, men vil så holde seg relativt stabilt videre framover. Økningen i aldersgruppen år kommer fra 2007 og vil øke med 10 % i løpet av en 5-årsperiode for så å flate ut videre framover. 5

8 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER Aldersgruppene over 25 år Befolkningen i yrkesalder år vokser om lag parallelt med totalbefolkningen hele perioden fram til Men i befolkningen over 67 år skjer det store endringer. «Unge» pensjonister år går de nærmeste årene ned med 5 % for så å øke sterkt med over 30 % fram til Gruppen over 80 år øker de nærmeste årene for så fra 2008 å gå ned med 10 % i løpet av en 10-årsperiode. Fra 2018 ser en begynnelsen på en sterk vekst også i denne aldersgruppen. Figur 3 Vest-Agder i et regionalt og nasjonalt perspektiv Vest-Agder ligger i en utkant i Norden sett i forhold til de store befolkningskonsentrasjonene (kart 2). Storbyene og tett bosatte områder kan oppfattes som vekstpoler med store næringslivsmiljøer, finansielle sentra, innovasjonssentra osv. Oslo med flere større byer i sin nærhet er den største befolkningskonsentrasjonen i Norge. Oslofjord-området (definert ved fylkene: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold) har ca. 1.6 mill innbyggere. Figur 4 I Sverige har Stockholm-området 2.3 mill innbyggere, samtidig som sørvestkysten med Skåne og Västre Götaland har nær 3 mill innbyggere. I Danmark har København sammen med resten av Sjælland 2.3 mill. Med den nye Øresundsforbindelsen (kart 3) vil København-området og Skåne (til sammen 3.4 mill) knyttes kommunikasjonsmessig sammen til det som mange mener vil bli en ny stor vekstpol i Norden. Området vil kommunikasjonsmessig ha gode forbindelser til Europa for øvrig. I nordisk sammenheng er det vedtatt å satse på utbygging av kommunikasjonene i trekanten København Oslo Stockholm. I dette området er det innen avstander på ca. 40 mil en folkemengde på mill. Dette kan gi en 6

9 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER gjensidig positiv utviklingseffekt slik at en får et utviklingspotensiale med en folkemengde som er betydelig også i europeisk sammenheng. kart 2 I norsk sammenheng vil aksen Oslo Göteborg Skåne København være en transportakse til kontinentet. Området rundt denne aksen har en folkemengde på 7 mill og vil ha et stort potensiale for utvikling. Sett i denne sammenheng vil Agder med sine 0.25 mill innbyggere ha en svært liten folkemengde. To vesentlige spørsmål er svært aktuelle for Vest-Agder i den sammenheng: Transportakser, samferdselsnett Vest-Agder arbeider for å utvikle Nordic Link til en effektiv transportkorridor fra Norge til kontinentet, via Jylland (se side 58). Videre har et satsingsprosjekt nasjonalt vært kyststamveien fra Kristiansand til Trondheim. Et nordisk eller nasjonalt transportnett vil ikke bare bestå av hovedkorridorer som binder sammen storbyene, men også bestå av sekundære korridorer. Vest-Agder sammen med Aust-Agder og Rogaland har en befolkning på 0.6 mill. SAVOS for øvrig har en befolkning på 0.8 mill. Nordjylland amt har en befolkning på 0.5 mill. Til sammen blir det en befolkning på nær 2 mill. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid med et godt transportnett nordisk/nasjonalt hvor de nevnte årene er en viktig del av transportnettet. Vest-Agder sammen med Nordjylland og SAVOS arbeider sammen om å utvikle transportkorridoren Nordic Link og Kyststamveien. Kart 3. Strategiske utviklingskorridorer i Sør-Skandinavia Strategiske samarbeidsrelasjoner I regional utvikling er det nødvendig med samarbeid over fylkesgrenser og nasjonale grenser. Næringslivet må i økende grad forholde seg til en globalisering. Vest-Agder er liten i en slik sammenheng og det er nødvendig med strategiske samarbeidsrelasjoner. Fylkeskommunen og fylkesnivået deltar i forskjellige strategiske samarbeid 7

10 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER som Agderrådet, SAVOS, Nordsjøsamarbeidet og Skagerraksamarbeid. Innhold og omfang av slikt samarbeid må være langsiktig og målrettet. Sørlandssenarier Tre scenarier er utarbeidet for Sørlandet i år Scenariene ble laget i tilknytning til utarbeidelsen av Stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken som ble lagt fram i 2001 (Agderforskning. Prosjektrapport nr. 34/2000). De tre alternative scenariene er kalt: Innovasjons-Agder, Solkysten og Sørlandet tar grepet. Innovasjons-Agder beskriver sterke næringsmiljøer som vokser frem i et nært samarbeid mellom høy IKTkompetanse, høyskole-/universitetsmiljøer, forskningsmiljøer og næringslivet, hvor unge folk med god kompetanse og unge gründere er hovedaktører. Dette skjer blant annet ved at «Sørlandet vinner kampen om ungdommen» og viktig for dette er kvaliteter ved natur og klima, faglige miljøer og kulturtilbud. Solkysten beskriver Sørlandet med gode bo-kvaliteter som godt klima, idyllisk natur og gode kulturtilbud som virker tiltrekkende som bosted for eldre, bosted for folk som ønsker ro og avstresset livsstil, og som reisemål for turister. Det er utviklet tjenester og opplevelsestilbud for disse målgruppene blant annet ved hjelp av arbeidskraft som kommer fra andre land. Sørlandet tar grepet gjennom allianser og samarbeid mellom det offentlige og næringslivet hvor felles utfordringer løses på nye og kreative måter. Dette gir grunnlag for en sterk utvikling av næringslivet. Viktige utfordringer er løst i et slikt samarbeid blant annet ved utbygging av infrastruktur, ved utbygging av et godt samferdselsnett og kollektivsystem som binder landsdelen sammen og med gode forbindelser til omverden. Kunnskap, kompetanse og entreprenørskap står sterkt blant annet pga et sterkt samarbeid mellom høyskole/universitet og næringsliv. Scenariene viser viktige utfordringer som Sørlandet står overfor: Utbygging av infrastruktur og løsning av viktige utfordringer i landsdelen i allianser og samarbeid mellom næringslivet, det offentlige og undervisnings-, kompetanse- og forskningsinstitusjoner. Sørlandet vinner kampen om ungdommen og arbeidskraften som den representerer med kompetanse, gründerånd, omstilling- og nyskapingsevne. Landsdelen fremstår for ungdom og unge familier som attraktiv gjennom utfordrende og interessante arbeidsplasser, gode kunnskaps- og kompetansemiljøer, gode bo- og naturkvaliteter og godt kulturtilbud. Grensen mellom jobb og fritid viskes ut, og det er utviklet en bykultur i koplingen mellom kultur og næringsvirksomhet. Klima, natur og kultur er konkurransefortrinn som landsdelen har og som brukes for å gi landsdelen en god utvikling samtidig som det skjer på en bærekraftig måte. 8

11 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER 2.2 Mål Fylkesplanen skal ta tak i viktige utfordringer for Vest-Agder og være med å styre mot en ønsket samfunnsutvikling. Oppgaven er å utvikle Vest-Agder til et godt bo- og leveområde med god livskvalitet for innbyggerne. Utviklingen påvirkes av mange aktører og drivkrefter. Fylkesplanen skal være et felles og samordnet styringsredskap for forskjellige aktører for å nå overordnede mål. Vest-Agder er et vekstområde i nasjonal og nordisk sammenheng. Det er et nasjonalt mål å spre veksten og dempe presset på Oslo-området. Det må være et mål både for landsdelen og nasjonale myndigheter å skape en god utvikling og vekst i landsdelen. Dette vil både være med på å gi en god utvikling for landet og en mer balansert regional utvikling. Innovativt og nyskapende næringsliv skal gi økt verdiskapning Verdiskapningen er grunnlaget for utviklingen av velferdssamfunnet. Det gir muligheter for utvikling av livskvalitet og gode levekår for innbyggerne. Vi lever i en tid med hurtige og store endringer. Dette setter store krav til omstilling og nyskaping i samfunnet. Målet er å utvikle et innovativt og nyskapende næringsliv som gir økt verdiskaping. Næringslivet selv må ta ansvar for en slik utvikling, men det må legges til rette med rammebetingelser og utvikles humankapital som kan fremme en slik utvikling. Hele Vest-Agder tas i bruk for å gi verdiskapning og god livskvalitet. Dette krever samarbeid og innsats i et partnerskap mellom mange ulike parter. Viktig er et godt samarbeid mellom regionale og nasjonale myndigheter og et godt samarbeid i vår landsdel. Humankapitalen er svært viktig for utvikling av samfunnet og næringslivet. Målet er å legge til rette for utvikling av arbeidskraft med god kompetanse som dekker næringslivets behov. Analyser viser at det kan bli kamp om kvalifisert arbeidskraft framover. Agder må gjennom boligmarked, arbeidsmarked med muligheter for begge ektefeller, tjeneste- og kulturtilbud og naturgitte forhold være et sted hvor folk ønsker å bo. Agder må være en vinner i kampen om arbeidskraften og et sted hvor unge ønsker å bosette seg. Det kulturelle mangfoldet i befolkningen brukes som en ressurs i arbeids- og samfunnsliv. Bærekraftig utvikling Et hovedmål er at arbeidet med økt livskvalitet skal bygge på en bærekraftig utvikling. «Agenda 21» og «bærekraftig utvikling» brukes om hverandre, og dels som synonymer. Følgende definisjoner legges til grunn: Bærekraftig utvikling er en målsetting om en utvikling hvor dagens ressursbruk og aktiviteter ikke svekker mulighetene for framtidige generasjoner til å få sine behov dekket. Agenda 21 er en arbeidsmåte, med vektlegging på lokal deltakelse, for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er et spørsmål om å sikre balansen mellom økonomiske, sosiale og økologiske hensyn. Økonomisk bærekraft innebærer å opprettholde menneskelig velferd og levekår over tid. Det innebærer ikke bare å sikre nødvendig finansiell forutsetning, men også en langsiktig forvaltning av de underliggende verdier, 9

12 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER det vil si en utvidet dimensjon i forhold til tradisjonell økonomisk tenkning. Sosial bærekraft innebærer å opprettholde samfunnsorden og livskvalitet over tid. Sentrale tema i den sammenheng er helse, kultur, bomiljø, medvirkning og demokrati. Økologisk bærekraft innebærer å sikre at økologiske systemer opprettholdes over lang tid. Innen denne dimensjonen er dagens miljøvernpolitikk hvor sentrale mål er å redusere forurensning, sikre biologisk mangfold og sikre naturen som sted for rekreasjon og opplevelse. Bærekraftig utvikling legges til grunn som et fundament for hele fylkesplanen og utviklingen i Vest-Agder. Det er spesielt vurdert hvor i fylket det er størst fare for at en ikke får en bærekraftig utvikling dersom dagens utvikling får fortsette. Konklusjonen på denne vurderingen er at det er størst fare i kystområdene, som omfatter både sjø- og kystnære landområder. I kystområdene er der fare for at både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft kan komme i ubalanse. Det vises til kapittel 5.2 (side20) der dette er behandlet spesielt. Livskvalitet En overordnet målsetting er å gi innbyggerne i Vest-Agder gode levekår og god livskvalitet. Levekår kan oppfattes som de muligheter som stedet, omgivelsene og samfunnet gir for å leve et godt liv. Livskvalitet retter oppmerksomheten mer mot hvordan kvaliteter oppfattes av den enkelte. Et viktig forhold ved livskvalitet er muligheten som det enkelte individ har til å ta sine evner og krefter i bruk. Innbyggerne må få delaktighet i og ansvar for samfunnsutviklingen. Vi ønsker et samfunn tilrettelagt for alle grupper, med gode og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge og tilhørighet for minoritetsgrupper. Det må drives en aktiv integrasjonspolitikk for minoritetsgrupper slik at de deltar som en ressurs i samfunnslivet. Samfunnet tilrettelegger rammebetingelser og infrastruktur for den menneskelige utfoldelse. Vest-Agder skal være et fylke med en samfunnsstruktur som gir gode muligheter for menneskelig utvikling og utfoldelse og deltakelse i samfunnets verdiskapning. Vest-Agder skal være et attraktivt fylke med gode tjenestetilbud, kultur og miljøkvaliteter. Tilgjengeligheten og tilretteleggingen skal være universell og favne alle. Den fysiske utformingen av samfunnet skal planlegges med tanke på tilgjengelighet for alle og likestilling mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske. Forvaltning av naturen er viktig for livskvalitet. Naturen må forvaltes i et bærekraftig perspektiv, og slik at alle innbyggerne får tilgang til de fellesgodene som naturen og naturens ressurser gir. Arealforvaltning og -planlegging må gjøres ut fra en slik målsetting. Folkehelse, helsefremming og sykdomsforebygging Det er et mål at utviklingen i Vest- Agder skal være helsefremmende og sykdomsforebyggende. Folkehelsen påvirkes gjennom en samlet samfunnsinnsats hvor helsesektoren står for bare en liten andel av innsatsen og hovedparten gjøres i andre sektorer. En helsefremmende og forebyggende utvikling har både en personlig komponent og en samfunnsmessig komponent. Det betyr en utvikling der folks motivasjon og mulighet for å ta vare på egen helse styrkes. Og det betyr at utvikling av samfunnstrukturer og samfunnstjenester må vurderes ut fra helseaspektet. Helsevesenet behandler sykdom og det er viktig å ha et godt utbygd helsevesen. Men den gode helse skapes ikke av helsevesenet alene. I all samfunns- 10

13 PERSPEKTIVER, MÅL OG UTFORDRINGER planlegging og utforming av tjenester må det settes søkelys på faktorer som fremmer livskvalitet og helse. Kommunikasjon, Kompetanse og Kultur Aust-Agder fylkeskommune, Vest- Agder fylkeskommune, kommunene på Agder sammen med NHO og LO på Agder vedtok gjennom Agderrådet i midten av 1990-årene et strategidokument «Felles mål for Agder». I årene etterpå ble det i arbeidet med Felles mål for Agder fokusert på tre strategier for å utvikle landsdelen omtalt som de tre K-ene. De tre K-ene står for Kommunikasjon, Kompetanse og Kultur. Under disse strategiene er det blant annet arbeidet med opprusting av E18/E39, utvikling av Høgskolen i Agder til universitet og arbeidet med knutepunktinstitusjoner for kultur i landsdelen. Disse tre målsettingene godt utbygd kommunikasjonsnett, oppbygging og tilgang på høy kompetanse og et godt kulturliv som en integrert del av landsdelens infrastruktur er fremdeles hovedmålsettinger for utvikling av landsdelen. 2.3 Utfordringer Ved oppstarten av fylkesplanarbeidet ble det utarbeidet et utfordringsnotat som beskrev en rekke utford-ringer for Vest-Agder i årene framover. Forskjellige parter i fylkesplanarbeidet, som fylkesmannen, statlige regionale organer, kommuner og organisasjoner, drøftet på dette grunnlag hvilke hovedutfordringer Vest-Agder står overfor i årene framover. På grunnlag av dette materialet ble plantemaene eller hovedutfordringene for fylkesplanen valgt ut. For de fleste av disse temaene foregikk det allerede et planarbeid ved at det foreligger planer (for eksempel fylkesdelplaner) eller ved at det er planarbeid på gang. Enkelte tema krevde eget planarbeid i tilknytning til fylkesplanprosessen. Med utgangspunkt i utviklingsperspektivene, mål for planarbeidet og disse planene og planprosessene er hovedhensikten å utarbeide en fylkesplan som inneholder overordnede politikkområder og strategier for utviklingen i Vest- Agder. Fylkesplantemaene eller hovedutfordringene er: Barn og unge Mangfold og likeverd Arealforvaltningen og bærekraftig utvikling i kyst- og heiområdene Senterstruktur og stedsutvikling Verdiskapning og næringsutvikling Kommunikasjon Kultur Kompetanse og utdanning Helsepolitiske utfordringer Helsefremmende arbeid Regionalt samarbeid og utvikling Fylkesstrukturen på Agder Disse temaene er konkretisert i kapitlene videre i fylkesplanen. 11

14 3. Barn og unge Barn og ungdom er vår viktigste ressurs. De tre første leveårene er den mest sårbare periode i et menneskes liv. UNICEF har i sin årsrapport for 2001 tatt til orde for økt satsing på gode samfunnsrammer i den tidlige barnealder. Det er all grunn til å legge til rette for at barn og ungdom kan utvikle sine egenskaper i trygge, kreative og romslige omgivelser. Mål for god oppvekst Skape trygge barn med tro på seg selv og lyst på livet For å fremme målet om en god oppvekst har en valgt å fokusere på følgende: Satsingsområder Familie og livskvalitet Grunnskole og videregående opplæring Kultur, organisasjoner og fritid 3.1 Familie og livskvalitet Familien er den viktigste arena for barn og unge i deres opplevelse av mestring, frihet og egenart. Livskvalitet utvikles der frihet blir fylt med utforsking og grensesetting og der egenart blir sett som kvalitet mer enn trussel. Styrking av foreldrerollen Barn og unge er avhengig av foreldre som er bevisst sin rolle og som gis muligheter til å utvikle sin foreldrekompetanse i de ulike livsfaser. Tidlig barnealder er avgjørende for utvikling av gode relasjoner, grunnleggende tillit og trygghet på egen identitet og utvikling. Aktivitetsmål: skape bevissthet i offentlig og privat virksomhet om verdien av at kvinner kan kombinere det å føde barn med utdanning og yrkeskarriere. Sørge for fleksible omsorgsordninger. videreutvikle helsestasjonene til et senter for familien med vekt på lavterskel veiledning i alle familiens livsfaser sørge for at alle gravide kvinner i Vest-Agder får tilbud om jordmorbasert svangerskapsomsorg tilby samlivsforberedende kurs for all Vest-Agder ungdom i etableringsfasen tilby barnehageplass til alle som ønsker det legge forholdene til rette for økt likestilling Styrking av barn og unges rettigheter Barn og unge har egne rettigheter knyttet til lovverket og ulike internasjonale avtaler. FNs barnekonvensjon setter rammer for hvordan barn og unge skal tas hensyn til i all aktivitet og samfunnsplanlegging. 12

15 BARN OG UNGE Aktivitetsmål: anvende FNs barnekonvensjon på all offentlig og privat virksomhet øke forståelsen for førskolealderen som en viktig livs- og læringsfase utvikle en motkultur til kommersialiseringen av barne- og ungdomstiden øke barn og unges deltagelse i samfunnsplanleggingen gjennom å prioritere deres stemme i besluttende organer utvikle målemetoder for barns kvalitetsopplevelse i barnehagene øke det reelle elevdemokratiet gjennom hele skoleløpet styrke kampen mot seksuell utnyttelse av barn og unge hindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse fjerne egenandelene i skolen Sikre sosial og kulturell romslighet og identitet En trygg sosial og kulturell identitet er det beste grunnlaget for åpenhet mellom ulike kulturer. I et multikulturelt samfunn skal ulikhet ses som en ressurs og ikke en trussel. I Vest-Agder skal barn og unge utvikle sin sosiale og kulturelle identitet gjennom språk og aktiviteter som har forankring og fornyelse som viktige kjennetegn. Aktivitetsmål: bevisstgjøre foreldrene på deres ansvar for å utvikle inkluderende holdninger til minoritetsgrupper et godt opplæringstilbud i norsk med samfunnskunnskap skal legge grunnlag for at innvandrere blir integrert i samfunnet styrke kampen mot hverdagsrasismen styrke fellesskolen som møteplass for alle barn Utvikle mestring og livsglede I alt arbeid er mestring et kjernebegrep. Selv der handlingsrommet er trangt på grunn av sykdom, brutte relasjoner eller trang økonomi vil det alltid være et potensiale til mestring og utvikling. Mestring oppleves gjennom erfaring, aktivitet og veiledning. Livsglede kommer ofte som et resultat av mestring. Barn og unge i Vest-Agder vil gjennom mestring og livsglede bidra til utvikling og verdiskapning når de skal fylle arbeids- og samfunnsliv med kunnskap, kreativitet og kompetanse. Mestring og livsglede er grunnlaget for alt forebyggende arbeid og utvikles gjennom å: klargjøre personlige ressurser mer enn begrensninger bidra til økt handlingsrom for barn, ungdom og deres familier gjennom gode avlastnings- og veiledningstjenester i offentlig tjenesteyting gi familier med funksjonshemmede barn gode avlastningsordninger bedre tilgjengeligheten til allsidige friluftsområder 3.2 Grunnskole og videregående opplæring Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den må derfor tilføre verdier, holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut. Nasjonale føringer skal sikre et likeverdig, tidsmessig og tilpasset opplæringstilbud til alle uansett lokal tilhørighet. Det vil være for omfattende i denne sammenheng å presentere en oversikt over utviklingsarbeidet og satsingsområdene i det 13-årige opplæringsløpet. Strategiplanen for videregående opplæring gir oversikt over dette. Arbeidsgruppa har derfor valgt tre fokusområder. 13

16 BARN OG UNGE Styrke miljøarbeidet i skolen Skolen er en møteplass for alle og arbeider aktivt med å utvikle et godt skole- og klassemiljø som gir best mulig grunnlag for læring. Holdningsskapende arbeid blir vektlagt, f. eks ved satsing på rusforebygging, på å skape et inkluderende flerkulturelt miljø og på å gi elevene trening i å håndtere konflikter. Erfaringene fra prosjektet Verdi- og samlivsopplæring i den videregående skolen viser tydelig at elevene blir spesielt engasjerte og aktive når de blir tatt på alvor og ansvarliggjort. Dessverre tyder rapporter og mediaoppslag på at ungdoms forhold til rus endrer seg på en måte som gjør det nødvendig å sette større fokus på holdninger og forebygging. Det er viktig å utfordre elevene selv, gjennom elevråd/skoledemokrati, til å være med å tydeliggjøre skolens profil i en slik sammenheng. Aktivitetsmål: verdi- og samlivsopplæring for alle elever i videregående skole forebygge rus. synliggjøre skolens deltakelse i lokalmiljøet, for eksempel innen kultur/idrett styrke flerkulturelt arbeid større vekt på fysisk aktivitet nye faggrupper inn i skolen arbeide for at de videregående skolene i fylket blir medlem av WHO-nettverket Helsefremmende skoler Styrke skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er en lovpålagt oppgave hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene og i forskrift om helsetjenester i skoler. Det er kommunene som har ansvar for planlegging, finansiering og drift av de videregående skolenes skolehelsetjeneste. Det viser seg at behov og prioriteringer i kommunene varierer og at tilbudet ikke blir tilfredsstillende for alle elever. Aktivitetsmål: gjennomføre elevenes lovfestede rett til skolehelsetjeneste presisere krav til innhold og omfang på skolehelsetjenesten plassere ansvaret for helsetjenesten i videregående opplæring hos fylkeskommunen En profesjonell rådgivningstjeneste Det arbeides med en plan for rådgivningstjenesten som sluttføres i 2003 i samsvar med strategiplanen for videregående opplæring. 3.3 Kultur, organisasjoner, fritid Målsettinga for Vest-Agder fylkeskommune er å vise at vi har kvalitet, mangfold, bredde og et flerkulturelt samfunn i fylket, og utvikle dette. Profesjonelt kulturtilbud til ungdom i Vest-Agder Det er et mål at barn og unge i Vest- Agder skal møte et profesjonelt kulturtilbud flere ganger årlig i sin skolehverdag. Aktivitetsmål: videreutvikle samarbeidsavtaler med kultursinstitusjoner. ha nettverk og personer som koordinerer, legger til rette, initierer og kan vurdere kvaliteten på tilbudene. formidle informasjon til samarbeidspartnere og mottakere. 14

17 BARN OG UNGE Egen kulturell utvikling Ungdom må få anledning til å lære og utvikle seg innenfor et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer; slik som kulturskolene, Ungdommens Kulturmønstring, kunstnerbesøk i skolene, festivaler og friluftsliv. Det er et mål å styrke identiteten, og tilhørigheten til landsdelen, blant annet gjennom kunnskap om tradisjoner. Noen stikkord for å kunne styrke den kulturelle utviklingen hos barn og unge er: samarbeide med kunstnere og andre fagfolk. arrangører må kunne samarbeide med ungdom og organisasjoner i planlegging og gjennomføring av tiltak og arrangement sørge for tiltak overfor alle aldersgrupper, ikke minst de eldste tenåringene, og få fram det flerkulturelle samfunnet i regionen. videreutvikle eksisterende tilbud. Organisasjoner, medvirkning og møteplasser Målsettingen er bedre rekruttering av dyktige ledere til et variert organisasjonsliv, der medlemmene kan få opplæring i demokrati, egenaktivitet og sosial læring, og forankring i nærmiljøet. Organisasjonene må ha tilgang til møteplasser og et økonomisk grunnlag for drift og aktivitet. En aktiv og nærværende offentlig kulturpolitikk vil være med på å få til et aktivt organisasjonsliv. Paraplyorganisasjonene bør videreutvikles til å bli ressurssenter for de frivillige organisasjonene. Møteplassene gir rom for å oppleve egne og andres kulturuttrykk gjennom blant annet forestillinger og utstillinger. Det ideelle er også møteplasser der unge har mulighet for å få voksenkontakt. Aktivitetsmål: åpne opp de offentlige bygg til fritidsaktiviteter og møterom for organisasjoner. etablere flere kulturbygg. bidra med kompetanse og veiledning for alle typer lokale kultur- og aktivitetsbygg. legge til rette og utvikle egne møteplasser for ungdom, i samarbeid med ungdom. samlokalisere paraplyorganisasjoner. Styrke oppvekstmiljøet for barn og unge ved å styrke de nettverksbyggende faktorer i lokalmiljøet, slik som kirke, idrett, ungdomsorganisasjoner etc. 15

18 4. Mangfold og likeverd Rasisme og diskriminering er i strid med de verdiene menneskerettighetene bygger på, og er samtidig et hinder for at individer og grupper kan få del i menneskerettighetene. Den statlige politikken i Norge har som grunnleggende prinsipp at alle mennesker er likeverdige, og skal respekteres og behandles deretter, uavhengig av kjønn, alder, religion, etnisk opprinnelse, hudfarge, funksjonshemming og seksuell legning. I 1996 vedtok fylkesutvalget at Vest- Agder skulle være et antirasistisk fylke. Fylkeskommunen har fulgt dette opp på forskjellige måter, blant annet gjennom arbeid med flerkulturell rekruttering. Det har vært et samarbeid med andre kommuner og med Aetat på dette feltet. Det er naturlig at det flerkulturelle perspektivet integreres i fylkesplanleggingen, for å styrke arbeidet med å skape et godt flerkulturelt samfunn.. Mål for et flerkulturelt samfunn: Mangfold blir sett på som en kilde til utvikling, og enkeltmennesker har like muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn. Satsningsområder For å fremme målet om det gode, flerkulturelle samfunn har vi valgt å fokusere på følgende satsingsområder: Mangfold i arbeidslivet Minoritetsperspektiv på offentlige tjenester Minoritetsperspektiv på kulturtilbud og kulturaktiviteter. 4.1 Mangfold i arbeidslivet Arbeidslivet er en viktig arena for å bli inkludert i samfunnet. Diskriminering i arbeidslivet er et samfunnsproblem både fordi samfunnet trenger arbeidskraftressurser, og fordi utstøting fra arbeidslivet gir negative sosiale konsekvenser. Arbeidsledigheten i minoritetsgruppene har i en årrekke vært 2 4 ganger høyere enn i befolkningen som helhet. Andre kvartal 2002 var Vest- Agder det fylket som hadde høyest registrert arbeidsledighet blant innvandrere. Dette er et tydelig signal om at det trengs positiv innsats. Det er behov for å etablere et regionalt nettverk mellom offentlige og private arbeidsgivere, Aetat, partene i arbeidslivet, innvandrerorganisasjoner samt utdannings- og forskningsinstitusjoner som kan samarbeide om handling og tiltak på dette feltet. Det er blant annet viktig å heve kompetansen blant arbeidsgivere og rekrutteringspersonell når det gjelder vurdering av søkere med utenlandsk bakgrunn. Gode ordninger for vurdering av realkompetanse og for målrettede kvalifiseringstiltak for innvandrere bør også stå høyt på dagsorden. 16

19 MANGFOLD OG LIKEVERD Aktivitetsmål: De ansatte i offentlige virksomheter skal gjenspeile den flerkulturelle befolkningen. Det skal være like muligheter for ansettelse og opprykk både på private og offentlige arbeidsplasser Offentlige og private arbeidsplasser er i stand til å nyttiggjøre seg mangfold blant de ansatte som en ressurs 4.2 Minoritetsperspektiv på offentlige tjenester Det er et mål at samfunnets institusjoner og tjenesteyting skal ivareta alle deler av befolkningen. Når samfunnsutviklingen fører til endringer i befolkningens sammensetning og behov, må offentlige tjenester tilpasses og tilrettelegges slik at brukergruppene kan nyttiggjøre seg tjenestene. Vest-Agder deltar i regjeringens forsøks- og utviklingsprogram for å skaffe fram kunnskap og utvikle verktøy på dette feltet. Dette skjer i nært samarbeid med Utlendingsdirektoratet, som er ansvarlig for å gjennomføre programmet. Prosjektet i Vest-Agder vil særlig fokusere på tjenester som retter seg mot barn og unge. Den prosentvise andelen av grunnskoleelever med minoritetsbakgrunn i Vest-Agder, ligger på 7.3 prosent. Etter Oslo, som er i en særstilling, er Buskerud (7.4%) og Vest-Agder de fylkene som har høyest andel av elever med minoritetsbakgrunn. Aktivitetsmål: Tilpassing og utvikling av offentlige tjenester med tanke på brukere med minoritetsbakgrunn. Styrking av flerkulturell kompetanse blant ansatte i offentlig sektor Barn og unge får møte kvalifiserte lærere av begge kjønn og med ulik kulturbakgrunn Det rekrutteres studenter med minoritetsbakgrunn til studier som kvalifiserer for arbeid i offentlig sektor. 4.3 Minoritetsperspektiv på kulturtilbud og kulturaktiviteter Kulturlivet er, som alle samfunnsområder, karakterisert ved deltakelse og integrering så vel som utestenging. Kulturpolitiske målsettinger om bredere mobilisering av innsatsvilje, livslyst og uttrykkskraft innebærer at personer med innvandrerbakgrunn deltar i det regionale kulturlivet på et likeverdig grunnlag. I tillegg til å være en demokratisk rettighet, er dette også viktig for å sikre mangfold og kulturell nyskaping. Aktivitetsmål: Personer med innvandrerbakgrunn skal ha like muligheter til å delta i kultur- og idrettsliv Det må skapes tverrkulturelle møteplasser i regionen. I Kristiansand må det være et mål å etablere et flerkulturelt senter. Lokale og regionale innvandrerorganisasjoner må styrkes. Hensikten er å gi innvandrere muligheter til å engasjere seg i sosiale og kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet, og til å fremme felles interesser i forhold til lokale og regionale myndigheter. 17

20 5. Kyst og hei Når det gjelder forvaltning av arealressursene i Vest-Agder, er de viktigste utfordringer knyttet til heiområdene og kystområdene. En stor andel av befolkningen er bosatt i et belte langs kysten, hvor det er betydelige interessekonflikter. De sentrale heiområdene er sårbare for ferdsel og inngrep, spesielt i forhold til villreinen og landskapet. 5.1 Heiområdene Viktige prinsipper for forvalting av heiområdene er vedtatt i: Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Verneplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Kartet i figur 8 viser verneområde (indre planområde) og ytre planområde slik de er definert i disse planene. Figur 8. Heiområdene. Indre og ytre planområder. Planarbeid i heiområdene Kort historikk Det første konkrete forslag til vern av fjellet på Sørlandet finner en trolig i 1904 på generalforsamlingen til Den Norske Turistforening. Siden den gang har ulike offentlige organ, en rekke grupper og enkeltpersoner vært opptatt av å sikre mest mulig uberørte heiområder fra Hardangervidda i nord til Knaben i sør. I 1974 kom NOU 1974:39 «Fjellplan for Setesdal Vesthei». Etter høring av NOU 1986:13 «Ny landsplan for nasjonalparker» og rapporten «Heiområdet Setesdal Ryfylke 1986», ble det tatt initiativ til utarbeidelse av «Flerbruksplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane». Et forprosjekt ble lagt fram i 1991 og sluttrapporten i På grunnlag av flerbruksplanen ble det i 1995 utarbeidet Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Verneplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane. Fylkesdelplanen ble godkjent av Miljøverndepartementet med brev 16. mai 2000 og verneplanen ble vedtatt ved kronprinsregentens resolusjon 28. mai

21 KYST OG HEI Målsettinger for arealplanlegging i heiområdene I fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er følgende målsettinger lagt til grunn for all planlegging og utvikling i heiområdene: 1. Heiområdet utgjer produksjonsgrunnlaget for landbruk, jakt og fiske. Forvaltinga av fjellet må ta vare på verdiar og naturressursar for komande generasjonar. For å oppretthalde levedyktige grendelag, må naturleg tilvekst kunne nyttast opp mot tolegrensa, som eit viktig element i næringsutviklinga på kort og lang sikt. 2. Det er eit overordna mål å forvalte villreinen og dei leveområda han treng slik at stamma overlever i livskraftig stand. Difor må kalveplassar, viktige trekkområde og beite vernast mot inngrep og ferdsle. 3. Heilskapen, dei urørte områda som står att og resten av dei viktige vernekvalitetane i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane må sikrast for framtida. 4. Friluftsinteressene i fjellområda er av nasjonal verdi. Det er eit mål å ta vare på og tilrettelegge for eit aktivt friluftsliv og naturopplevingar, noko som kan legge eit positivt grunnlag for lokal næringsverksemnd. 5. Framtidig forvalting må leggjast opp etter eins ramme der det er viktig at tiltak, inngrep og ferdsle kanaliseres til dei områda der konflikten vert minst. Framtidig einheitleg forvalting må sikre dette, uavhengig av kommune og fylkesgrense. 6. Gjennom grunneigarsamarbeid kan ein gjere konfliktane i heiområdet mindre. Det er difor eit mål å arbeide for vidare utvikling av samarbeidet mellom grunneigarane. I den vidare forvaltinga av heiområdet vil grunneigarsamarbeidet telje som ein positiv faktor i samband med handsaming av næringssaker. 7. Ein må søke å samle mest mogeleg materiale kring kulturhistoria knytt til heiområdet. Der tilretteleggjing er i samsvar med lokale, regionale og nasjonale interesser, bør ein synleggjere kulturminner gjennom rehabilitering, merking på kart og/eller i terrenget, ved omtale o.s.b. 8. Dersom kraftsituasjonen tilseier auka utbygging, skal ein fyrst og fremst konsentrere denne til eksisterande anlegg og få til ei optimalisering av desse utan nye reguleringsmagasin. Føresetnaden er at dette er forsvarleg med omsyn til miljøpåverknad og økonomi. 9. Det er eit mål å formidle mest mogeleg informasjon/kunnskap om heiområdet sine verne- og brukarkvalitetar og tolegrense for ferdsle til dei ulike interessegruppene. Dette vil skape grunnlag for gjensidig forpliktingar kring ei langsiktig forvalting av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane. I Fylkesdelplanen er det også utarbeidet retningslinjer for ytre planområde. For mer informasjon vises til Fylkesdelplanen. I Verneplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er formålet med vernet beskrevet i forskriften til planen. Formålet er 1. Å ta vare på eit samanhengjande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengjande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. 19

22 KYST OG HEI Oppfølging av planarbeidet i heiområdene Det tok lang tid før departementet ferdigbehandlet planene. I denne perioden var det konstruktiv dialog mellom departementet og lokale myndigheter med sikte på å finne en modell for forsøk med lokal forvaltning i verneområdet. Resultatet ble at det skal gjennomføres forsøk som går over fem år. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for hele området. Planen skal gi god og forutsigbar forvaltning. Området skal deles inn i soner med tanke på en differensiert forvaltning. I hver kommune skal det utarbeides kommunedelplaner som minst skal omfatte indre og ytre planområde. Arbeidet er nå organisert med et interkommunalt styre, referansegruppe, nettverksforum av kommunale planleggere og det er ansatt prosjektleder. Arbeidet finansieres av kommunene og staten. 5.2 Kystområdene Kystområdene omfatter både sjø- og kystnære landområder. Kystområdene er sannsynligvis de områdene i Vest- Agder hvor det er størst fare for at en ikke får en bærekraftig utvikling dersom dagens utvikling fortsetter. I kystområdene er det mange interesser og problemstillinger: Bygging av boliger Utbygging av næringsvirksomhet Havbeite for fisk og skalldyr Bygging av fritidsboliger Sørlandets kvaliteter Sørlandskysten har kvaliteter som verdsettes høgt, spesielt i forbindelse med næringsetablering, bosetting, friluftsliv og reiseliv. Dette er målbart på den måten at folketallet øker mer enn landsgjennomsnittet. Agderbyen er et vekstområde i nordisk sammenheng. Interesse for å bygge fritidsboliger og turistenes tilstrømming dokumenterer det samme. Gode bomiljø og fin bedriftslokalisering er et viktig fortrinn ved utviklingen av næringslivet på Sørlandet. Det er flere prognoser som tyder på at det i årene framover blir skjerpet kamp om kvalifisert arbeidskraft. De deler av landet som har det beste totaltilbudet, vil trolig vinne i den kampen. Klima og kystsonens kvaliteter gir landsdelen et konkurransefortrinn med sikte på å etablere arbeidsplasser og boliger, skaffe kvalifisert arbeidskraft og framstå som attraktivt feriemål. Dette konkurransefortrinnet må bevares og videreutvikles. Etablering av oppdrettsanlegg for fisk og skjell Radioaktivitet i havet fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield Bygging av vindmøller på land og i havet Grunneierinteresser Friluftsliv Yrkesfiske og fritidsfiske Forurensing fra oljeutvinning i Skagerrak Reiseliv Opptak av skjellsand Opptak av tang og tare Internasjonale oppkjøp av konsesjoner Skipstrafikk med betydelig risiko langs norskekysten Sikre ubebygde arealer ved regulering og/eller oppkjøp Lokale handlinger er ikke i samsvar med nasjonale og lokale mål Hvem skal styre, sentral stat eller lokale myndigheter? Naturvern og maritimt vern 20

23 KYST OG HEI Det gjelder å forvalte verdiene i et langsiktig perspektiv slik at en ikke blir sittende igjen med behagelig klima, og ødelagt kystsone. Utarbeidelse av fylkesdelplan for kysten Arealdisponeringen på land og i noen grad i sjø behandles i kommuneplaner og reguleringsplaner. Mange av disse planene legger opp til å ta vare på kystkvaliteten, men det er liten lojalitet til planene og det innvilges mange dispensasjoner. I Vest-Agder bygges det hvert år ca 250 bygg i 100-metersbeltet, for en stor del etter innvilget dispensasjon fra gjeldende planer. Lokal praksis er ikke i samsvar med verken lokale eller nasjonale mål. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har satt i gang arbeid med rikspolitiske retningslinjer for arealdisponering i strandområdene. Slike retningslinjer betyr mellom annet en innskjerping av det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet et beslutningsgrunnlag for eventuelle Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområdene i Agder (RPR-Agder). Forslaget består av en tekstdel med retningslinjene og en kartdel som viser det geografiske virkeområdet. I juni 2002 hadde fylkestinget saken til uttalelse og vedtok ikke å gi sin tilslutning til at det innføres RPR på Agder. Saken ligger nå til avgjørelse i Miljøverndepartementet. Det må vektlegges å finne en ordning som gjør det mulig å beholde forvaltningen kommunalt og regionalt uten for sterk styring fra statens side. For å kunne gå tilstrekkelig i dybden på de problemstillinger og prioriteringer som må gjøres, settes det i gang arbeid med en fylkesdelplan for kysten. En slik plan må komme som en oppfølging av fylkesplanen. Utarbeidelse av fylkesdelplanen må skje i et nært samarbeid med kommunene. Som grunnlag for den mer detaljerte fylkesdelplanen, skal de etterfølgende målsettinger legges til grunn. Målene skal også legges til grunn for behandling av kommune- og reguleringsplaner, behandling av enkeltsaker og når det stilles krav til sentrale myndigheter. Utfordringer og målsettinger A. KYSTSONEN SOM KONKURRANSEFORTRINN UTFORDRING Kystsonens verdi er et konkurransefortrinn for landsdelen, men kystsonen er under sterkt press som gjør det nødvendig med streng prioritering for å bevare og videreutvikle konkurransefortrinnet. MÅL For å bevare og videreutvikle kystsonens verdi som et konkurransefortrinn for landsdelen, må det foretas en streng prioritering, og forvaltningen må skje i et langsiktig perspektiv. B. AREALER FOR FRILUFTSLIV UTFORDRING Gode områder for friluftsliv er viktig for å bevare landsdelens identitet. Friluftsområdene er viktige for folk som bor i fylket og for turister som har kysten som reisemål. De beste friluftsområdene er til dels allerede nedbygget, og det dreier seg nå om å redde restene. Det kan gjøres mellom annet ved å respektere byggeforbudet i 100-metersbeltet og ikke regulere byggeområder på områder som er egnet for friluftsliv. I mange av disse områdene er det behov for opparbeidelse og tilrettelegging for intensiv bruk. Det krever erverv av rettigheter eller oppkjøp. Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv er under utarbeidelse. 21

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Prosess Oppstartsmelding vedtatt FR desember 2011 Sendt på høring med høringsfrist 7. Mars. Så langt kommet 15 innspill. Endelig planprogram i FR i april.

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Regional planstrategi. I dialog med kommuner og regionråd

Regional planstrategi. I dialog med kommuner og regionråd Regional planstrategi I dialog med kommuner og regionråd Plan og bygningsloven 7-1. Regional planstrategi Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering,

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 Saksframlegg NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til beskrivelsen av regionens

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for

Detaljer

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkehelsedagane

Folkehelsedagane Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming bra for alle nødvendig for noen Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming i Vest-Agder 2008-2011 Foto: Arve Lindvig Vest-Agder Fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Foto:

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Program for Partnerskap Ofoten

Program for Partnerskap Ofoten Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det

Detaljer

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen 2 Hovedpunkter i innlegget Bakgrunn Hva sier bestillingen fra 2007 Hva er en regional

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM

PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG 2016-2020 STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG 2018-2030 FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hvordan skape meir folkehelse?

Hvordan skape meir folkehelse? Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,

Detaljer