Innkalling for Tjenesteutvalget. Møte starter på Birkenes læringssenter, med omvisning og informasjon.

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato: Mandag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:30 Møte starter på Birkenes læringssenter, med omvisning og informasjon. Møte fortsetter på Kommunehuset, møterom Himmelsyna med presentasjon knyttet til viltforvaltning, lov og forskrift, fra representanter hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Behandling av saker starter ca 19:30. Saksnr Tittel Saksliste 011/17 Godkjenning av møteprotokoll /17 Meldinger 1 Hovedtall januar /17 Delegasjonssaker 014/17 Delegasjon viltloven 015/17 Vurdering av endring i forskrift om minsteareal for hjort 016/17 Klage på vedtak -Søknad om fradeling etter jordloven - gnr. 20 bnr. 5 i Birkenes 017/17 Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom - Gnr 163 Bnr 2, i Birkenes 018/17 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gnr 124/4 og gnr 92/22

2 i Birkenes 019/17 Høringssvar om oppheving av vannscooterforskriften 020/17 JUSTERINGER RETNINGSLINJER KULTURPRISER 021/17 Mindre endringer RETNINGSLINJER KULTURMIDLER 022/17 Høringsuttalelse NOU På lik linje 023/17 Avsluttende prøver i norsk, samfunnsfag og statsborgerskap Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden mandag, tirsdag, torsdag og fredag 10:00 14:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Alfred S Kylland Leder Halvor Nes Tjenestesjef teknisk

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 011/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /579 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

4 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 012/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /579 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer 1 2 Tittel Hovedtall januar 2017 Oversendelse av årsrapport 2016

5 Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 17/488-1, jp Saksbehandler: LIDA Dato: Hovedtall januar 2017 Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. januar med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i rapportene pr. 30. april og 31. juli, samt i årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. januar (bokført pr ): Rgn. Jan. Bud. jan. Avvik Kr. Årsbudsj. Teknisk Ressurssenter Barnehage og skole Helse og velferd Servicesenter Kirken Fellesområder Mer/mindreforbruk Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 5,8 mill. per januar. Det negative avviket gjelder Ressurssenteret, Servicesenteret og Fellesområdet. Ressurssenteret har en tilbakeføring av en periodisering av inntekter i 2016 som vil utjevne seg når den egentlige inntekten kommer. På Servicesenteret gjelder det kostnader som har kommet som ikke er riktig periodisert i budsjettet. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

6 Birkenes kommune Servicesenter Frie inntekter pr januar: Regnskap pr januar Budsjett pr januar Avvik i kr Budsjett inkl. endringer 2017 Frie inntekter pr januar** Regnskapsmessig ligger de frie inntektene kr 1,6 mill under budsjett i januar. Kr 1,2 mill. skyldes en periodisering av inntekter i 2016 som er tilbakeført i 2017, uten at tilhørende inntekt faktisk har kommet. Dette er et midlertidig regnskapsmessig avvik. Kr 0,5 mill skyldes lavere skatte og rammeinntekter enn Birkenes kommune har budsjettert med. Befolkningsutviklingen har ikke hatt den veksten som ble forutsatt i budsjettet for Det har medført at prognosen i fht. budsjetterte skatt- og rammeinntekter er kr 1,8 mill. lavere. Endelige befolkningstall pr foreligger imidlertid ikke før i midten av februar. Det vil bli utarbeidet ny prognose når oppdaterte befolkningstall foreligger. Netto finans pr januar: Regnskap pr januar Budsjett pr januar Avvik Budsjet t inkl. endring er 2017 Netto finans pr januar*** Netto finans har totalt et negativt regnskapsmessig avvik på kr 0,3 mill.pr januar. En del av avviket ligger på rente- og avdragsutgifter med kr 0,1 mill. Det antas å jevne seg ut i løpet av året. Langsiktig plasseringer har en avkastning på kr 0,1 mill. som ikke er bokført ennå. Budsjettet er på kr 0,2 mill., og utgjør resten av avviket. Det er for tidlig i året for å uttale seg om budsjettposten. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 5

7 Birkenes kommune Servicesenter Utvikling i likviditet: mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 juli 16. aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 Sum likvide midler Sum justerte likvide midler Blå linje markerer penger i banken, og utgjør totalt kr 79 mill. ved utgangen av januar. Rød linje viser hvilken driftslikviditet kommunen har tilgjengelig når enn trekker fra bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Etter disse justeringene utgjør driftslikviditeten kr 27,5 mill. ved utgangen av januar. Den store oppgangen i likvide midler i desember kommer av at kommunen tog opp et lån på kr 25 mill. til planlagte investeringer. Låneopptaket er innenfor vedtatt budsjett. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 3 av 5

8 Birkenes kommune Servicesenter Utviklingen i personalkostnader t.o.m. februar: Regnskap Budsjett Gjennomsnittlig budsjett 0 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 Grafen over viser utvikling i personalkostnadene (lønn og sosiale kostnader og sykelønnsrefusjoner) siste 12 måneder. Lønnskostnadene ligger en del under budsjettet i januar. Det jevner seg noe ut i februar, men sykelønnsrefusjonene er ikke regnskapsført gjeldende februar. Det store fallet i personalkostnader i desember skyldes at pensjonskostnader inklusiv premieavvik blir justert i den måneden. Grafen viser at personalkostnadene har ligget godt under budsjettet i hele 2016, med hovedtyngde på høsten mellom august og november. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 4 av 5

9 Birkenes kommune Servicesenter Personalkostader fordelt pr tjenesteområde i januar: Regnskap Budsjett Alle områdene ligger omtrent på budsjett i januar, bortsett fra Helse og velferd som ligger under sitt budsjett. Med hilsen Lisa Dahl Controller Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 5 av 5

10 Totalporteføljen Birkenes kommune Nøkkeltall siden start Markedsverdi (TNOK) Standardavvik - Portefølje* 3,0% Tracking Error* 1,8% Avkastning - Portefølje* 6,5% Standardavvik - Indeks* 2,5% Info. Ratio 0,49 Avkastning - Indeks* 5,6% Beta 0,94 Sharpe Ratio 1,94 Differanse 0,9% Forklaringsgrad 0,64 Konsistens 63,0% * Gjennomsnitt pro anno Porteføljevekst siden start Porteføljens akkumulerte meravkastning siden start 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% -2,0% ,0% Indeks Portefølje Portefølje 1 / Januar 2017

11 Avkastningsoversikt I Birkenes kommune Aktivaallokering Markedsverdi Strategisk fordeling Avvik Norske Obligasjoner i NOK i % Min Normal Max i % Norske Obligasjoner ,6 20,0 35,0 50,0-1,4 Norske Aksjer ,8 3,0 5,0 7,0 0,8 Globale Aksjer ,1 15,0 20,0 25,0 1,1 Pengemarked ,5 5,0 10,0 37,0-0,5 Globale Obligasjoner ,0 15,0 30,0 50,0 0,0 Sum ,0 100,0 Avkastning hittil i år mot indeks 2 / Januar 2017

12 Avkastningsoversikt II Birkenes kommune Avkastningsoversikt per måned Markedsverdi Månedlig avkastning, % Avkastning hittil i år, % Forvaltningsoppdrag MNOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil i år Indeks Forskjell Arctic Norwegian Eq II 0,9 1,7 1,7 1,4 0,3 Ardevora Global 6,3-0,7-0,7-2,0 1,3 BlueBay IG Euro Agg 6,9-1,1-1,1-1,3 0,2 Danske Invest Global EM 1,8 0,3 0,3 0,7-0,4 Danske Invest Norske Aksjer 1,6 1,3 1,3 1,4-0,1 Inst. II DNB Obligasjon III 11,6 0,5 0,5 0,1 0,3 Holberg Likviditet 6,5 0,2 0,2 0,1 0,2 KLP AksjeNorge Indeks 1,5 1,3 1,3 1,4 0,0 Nordea Obligasjon III 11,3 0,4 0,4 0,1 0,2 Pimco Global IG Credit 6,8 0,3 0,3 0,1 0,2 Sector Kernel HTN 6,4 0,7 0,7 1,6-0,8 Templeton Global Bond Fund 6,8-0,7-0,7 0,9-1,6 Totalportefølje MNOK 68,3 0,1 0,1 Totalportefølje (%) 0,1 0,1 0,1 0,0 Referanseindeks (%) 0,1 3 / Januar 2017

13 Porteføljeoversikt % Birkenes kommune Porteføljeoversikt i prosent Avkastning siste måned, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato Arctic Norwegian Eq II 1,7 1,4 0,3 1,7 1,4 0,3 11,3 4,9 6, Ardevora Global -0,7-2,0 1,3-0,7-2,0 1,3 2,6 2,4 0, BlueBay IG Euro Agg -1,1-1,3 0,2-1,1-1,3 0,2 6,1 5,0 1, Danske Invest Global EM 0,3 0,7-0,4 0,3 0,7-0,4 10,4 9,6 0, Danske Invest Norske Aksjer 1,3 1,4-0,1 1,3 1,4-0,1 11,4 10,2 1, DNB Obligasjon III 0,5 0,1 0,3 0,5 0,1 0,3 3,4 2,3 1, Holberg Likviditet 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 2,1 0,9 1, KLP AksjeNorge Indeks 1,3 1,4 0,0 1,3 1,4 0,0 8,0 8,2-0, Nordea Obligasjon III 0,4 0,1 0,2 0,4 0,1 0,2 3,0 2,3 0, Pimco Global IG Credit 0,3 0,1 0,2 0,3 0,1 0,2 4,4 3,6 0, Sector Kernel HTN 0,7 1,6-0,8 0,7 1,6-0,8 9,8 11,8-2, Templeton Global Bond Fund -0,7 0,9-1,6-0,7 0,9-1,6 1,7 2,6-0, Norske Obligasjoner 0,4 0,1 0,3 0,4 0,1 0,3 4,1 2,7 1, Norske Aksjer 1,4 1,4 0,0 1,4 1,4 0,0 11,3 10,5 0, Globale Aksjer 0,1 0,2-0,2 0,1 0,2-0,2 14,7 13,6 1, Pengemarked 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 2,2 1,1 1, Globale Obligasjoner -0,5-0,4-0,1-0,5-0,4-0,1 3,6 3,8-0, Totalt 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0 6,5 5,6 0, / Januar 2017

14 Porteføljeoversikt II % Birkenes kommune Porteføljeoversikt II % Avkastning siste måned, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato Norske Obligasjoner 0,4 0,1 0,3 0,4 0,1 0,3 4,1 2,7 1, DNB Obligasjon III 0,5 0,1 0,3 0,5 0,1 0,3 3,4 2,3 1, Nordea Obligasjon III 0,4 0,1 0,2 0,4 0,1 0,2 3,0 2,3 0, Norske Aksjer 1,4 1,4 0,0 1,4 1,4 0,0 11,3 10,5 0, Arctic Norwegian Eq II 1,7 1,4 0,3 1,7 1,4 0,3 11,3 4,9 6, Danske Invest Norske Aksjer 1,3 1,4-0,1 1,3 1,4-0,1 11,4 10,2 1, KLP AksjeNorge Indeks 1,3 1,4 0,0 1,3 1,4 0,0 8,0 8,2-0, Globale Aksjer 0,1 0,2-0,2 0,1 0,2-0,2 14,7 13,6 1, Ardevora Global -0,7-2,0 1,3-0,7-2,0 1,3 2,6 2,4 0, Danske Invest Global EM 0,3 0,7-0,4 0,3 0,7-0,4 10,4 9,6 0, Sector Kernel HTN 0,7 1,6-0,8 0,7 1,6-0,8 9,8 11,8-2, Pengemarked 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 2,2 1,1 1, Holberg Likviditet 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 2,1 0,9 1, Globale Obligasjoner -0,5-0,4-0,1-0,5-0,4-0,1 3,6 3,8-0, BlueBay IG Euro Agg -1,1-1,3 0,2-1,1-1,3 0,2 6,1 5,0 1, Pimco Global IG Credit 0,3 0,1 0,2 0,3 0,1 0,2 4,4 3,6 0, Templeton Global Bond Fund -0,7 0,9-1,6-0,7 0,9-1,6 1,7 2,6-0, Totalt 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0 6,5 5,6 0, / Januar 2017

15 Porteføljeoversikt i kroner Birkenes kommune Porteføljeoversikt i kroner Forvaltningsoppdrag Endring markedsverdi siste måned, MNOK Endring markedsverdi hittil i år, MNOK Posisjon, % Bevegelse (kjøp/salg) Verdiendring Bevegelse (kjøp/salg) Arctic Norwegian Eq II 0,9 0,9 0,0 0,0 0,9 0,9 0,0 0,0 1,3 Ardevora Global 6,3 6,3 0,0 0,0 6,3 6,3 0,0 0,0 9,2 BlueBay IG Euro Agg 6,9 6,9 0,0-0,1 6,9 6,9 0,0-0,1 10,1 Danske Invest Global EM 1,8 1,7 0,0 0,0 1,8 1,7 0,0 0,0 2,6 Danske Invest Norske Aksjer 1,6 1,6 0,0 0,0 1,6 1,6 0,0 0,0 2,4 DNB Obligasjon III 11,6 11,5 0,0 0,1 11,6 11,5 0,0 0,1 16,9 Holberg Likviditet 6,5 6,5 0,0 0,0 6,5 6,5 0,0 0,0 9,5 KLP AksjeNorge Indeks 1,5 1,4 0,0 0,0 1,5 1,4 0,0 0,0 2,1 Nordea Obligasjon III 11,3 11,3 0,0 0,0 11,3 11,3 0,0 0,0 16,6 Pimco Global IG Credit 6,8 6,8 0,0 0,0 6,8 6,8 0,0 0,0 10,0 Sector Kernel HTN 6,4 6,3 0,0 0,0 6,4 6,3 0,0 0,0 9,3 Templeton Global Bond Fund 6,8 6,8 0,0 0,0 6,8 6,8 0,0 0,0 9,9 Verdiendring Porteføljeandel Min Normal Max Over/ undervekt Norske Obligasjoner 22,9 22,8 0,0 0,1 22,9 22,8 0,0 0,1 33, ,4 Norske Aksjer 4,0 3,9 0,0 0,1 4,0 3,9 0,0 0,1 5, ,8 Globale Aksjer 14,4 14,4 0,0 0,0 14,4 14,4 0,0 0,0 21, ,1 Pengemarked 6,5 6,5 0,0 0,0 6,5 6,5 0,0 0,0 9, ,5 Globale Obligasjoner 20,5 20,6 0,0-0,1 20,5 20,6 0,0-0,1 30, ,0 Totalt 68,3 68,2 0,0 0,1 68,3 68,2 0,0 0,1 100, ,0 6 / Januar 2017

16 Porteføljeoversikt siste måned Birkenes kommune Porteføljeoversikt siste måned Forvaltningsoppdrag Endring markedsverdi siste måned, MNOK Posisjon, % Avkastning siste måned, % Bevegelse (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over/undervekt Portefølje Indeks Avvik Arctic Norwegian Eq II 0,9 0,9 0,0 0,0 1,3 1,7 1,4 0,3 Ardevora Global 6,3 6,3 0,0 0,0 9,2-0,7-2,0 1,3 BlueBay IG Euro Agg 6,9 6,9 0,0-0,1 10,1-1,1-1,3 0,2 Danske Invest Global EM 1,8 1,7 0,0 0,0 2,6 0,3 0,7-0,4 Danske Invest Norske Aksjer 1,6 1,6 0,0 0,0 2,4 1,3 1,4-0,1 DNB Obligasjon III 11,6 11,5 0,0 0,1 16,9 0,5 0,1 0,3 Holberg Likviditet 6,5 6,5 0,0 0,0 9,5 0,2 0,1 0,2 KLP AksjeNorge Indeks 1,5 1,4 0,0 0,0 2,1 1,3 1,4 0,0 Nordea Obligasjon III 11,3 11,3 0,0 0,0 16,6 0,4 0,1 0,2 Pimco Global IG Credit 6,8 6,8 0,0 0,0 10,0 0,3 0,1 0,2 Sector Kernel HTN 6,4 6,3 0,0 0,0 9,3 0,7 1,6-0,8 Templeton Global Bond Fund 6,8 6,8 0,0 0,0 9,9-0,7 0,9-1,6 Norske Obligasjoner 22,9 22,8 0,0 0,1 33,6-1,4 0,4 0,1 0,3 Norske Aksjer 4,0 3,9 0,0 0,1 5,8 0,8 1,4 1,4 0,0 Globale Aksjer 14,4 14,4 0,0 0,0 21,1 1,1 0,1 0,2-0,2 Pengemarked 6,5 6,5 0,0 0,0 9,5-0,5 0,2 0,1 0,2 Globale Obligasjoner 20,5 20,6 0,0-0,1 30,0 0,0-0,5-0,4-0,1 Totalt 68,3 68,2 0,0 0,1 100,0 0,0 0,1 0,1 0,0 7 / Januar 2017

17 Porteføljeoversikt hittil i år Birkenes kommune Porteføljeoversikt hittil i år Forvaltningsoppdrag Endring markedsverdi hittil i år, MNOK Posisjon, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Bevegelse (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over/ undervekt Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato Arctic Norwegian Eq II 0,9 0,9 0,0 0,0 1,3 1,7 1,4 0,3 11,3 4,9 6, Ardevora Global 6,3 6,3 0,0 0,0 9,2-0,7-2,0 1,3 2,6 2,4 0, BlueBay IG Euro Agg 6,9 6,9 0,0-0,1 10,1-1,1-1,3 0,2 6,1 5,0 1, Danske Invest Global EM 1,8 1,7 0,0 0,0 2,6 0,3 0,7-0,4 10,4 9,6 0, Danske Invest Norske Aksjer 1,6 1,6 0,0 0,0 2,4 1,3 1,4-0,1 11,4 10,2 1, DNB Obligasjon III 11,6 11,5 0,0 0,1 16,9 0,5 0,1 0,3 3,4 2,3 1, Holberg Likviditet 6,5 6,5 0,0 0,0 9,5 0,2 0,1 0,2 2,1 0,9 1, KLP AksjeNorge Indeks 1,5 1,4 0,0 0,0 2,1 1,3 1,4 0,0 8,0 8,2-0, Nordea Obligasjon III 11,3 11,3 0,0 0,0 16,6 0,4 0,1 0,2 3,0 2,3 0, Pimco Global IG Credit 6,8 6,8 0,0 0,0 10,0 0,3 0,1 0,2 4,4 3,6 0, Sector Kernel HTN 6,4 6,3 0,0 0,0 9,3 0,7 1,6-0,8 9,8 11,8-2, Templeton Global Bond Fund 6,8 6,8 0,0 0,0 9,9-0,7 0,9-1,6 1,7 2,6-0, Norske Obligasjoner 22,9 22,8 0,0 0,1 33,6-1,4 0,4 0,1 0,3 4,1 2,7 1, Norske Aksjer 4,0 3,9 0,0 0,1 5,8 0,8 1,4 1,4 0,0 11,3 10,5 0, Globale Aksjer 14,4 14,4 0,0 0,0 21,1 1,1 0,1 0,2-0,2 14,7 13,6 1, Pengemarked 6,5 6,5 0,0 0,0 9,5-0,5 0,2 0,1 0,2 2,2 1,1 1, Globale Obligasjoner 20,5 20,6 0,0-0,1 30,0 0,0-0,5-0,4-0,1 3,6 3,8-0, Totalt 68,3 68,2 0,0 0,1 100,0 0,0 0,1 0,1 0,0 6,5 5,6 0, / Januar 2017

18 Relativ avkastning I Birkenes kommune Avkastningsavvik 1,5% 1,0% 0,5% 0,0% -0,5% -1,0% -1,5% Forklaring til porteføljeresultat 1,0% 0,8% 0,6% 0,4% 0,2% 0,0% -2,0% ,2% Hittil i år Hele perioden Portefølje Allokering Seleksjon Interaksjon Nettobidrag Avkastning mot indeks Siste 3 mån 6 mån 1 år 2 år 3 år 4 år Portefølje 1,7% 2,0% 7,0% 4,7% 7,1% 7,4% Benchmark 1,2% 0,5% 4,4% 3,1% 5,8% 6,4% Meravk. 0,5% 1,5% 2,6% 1,6% 1,3% 1,0% År MV. (MNOK) 68,3 68,2 68,4 72,0 70,4 70,0 Portefølje 0,1% 5,2% 5,3% 11,1% 8,6% 7,6% Benchmark 0,1% 2,9% 4,7% 10,3% 8,0% 3,9% Meravk. 0,0% 2,3% 0,6% 0,8% 0,6% 3,7% Tracking Error 3,5% 3,0% 2,5% 2,0% 1,5% 1,0% 0,5% 0,0% Rullerende 12 mnd. Portefølje 9 / Januar 2017

19 Relativ avkastning II Birkenes kommune Detaljert attribusjonsanalyse 0,1% 0,1% 0,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Avkastning hittil i år mot indeks 1,5% 1,0% 0,5% 0,0% -0,5% -0,1% No.obl No.Aksj. Gl.Aksj. PM Gl.obl. -1,0% No.obl No.Aksj. Gl.Aksj. PM Gl.obl. Allokering Seleksjon Interaksjon Nettobidrag Portefølje Referanseindeks Avkastningsfordeling 50 Relativ avkastningsfordeling Antall måneder (73 totalt) 10 0 Under -2% -2% til - 1,5% -1,5% til - 1% -1% til - 0,5% -0,5% til 0% 0% til 0,5% 0,5% til 1% Antall måneder (73 totalt) 1% til 1.5% 1,5% til 2% Over 2% 10 / Januar 2017

20 Absolutt avkastning Birkenes kommune Verdiutvikling Aktivafordeling ,5 % 30,0 % ,1 % Norske Obligasjoner Norske Aksjer Globale Aksjer Pengemarked Globale Obligasjoner ,8 % 33,6 % Akkumulert innskudd/uttak Markedsverdi Verdiutvikling per aggregat 0,1 0,1 0,0-0,1 Avkastning i beløp per aggregat Porteføljen Hittil i år 2016 Siden start Porteføljen Norske Obligasjoner Norske Aksjer Globale Aksjer Pengemarked Globale Obligasjoner ,1-0,2 No.obl No.Aksj. Gl.Aksj. PM Gl.obl. 11 / Januar 2017

21 Utvikling nøkkeltall Birkenes kommune Konsistens Information Ratio 100,0% 3,0 80,0% 2,0 60,0% 1,0 40,0% 0,0 20,0% -1,0 0,0% , Rullerende 12 mnd. Portefølje Rullerende 12 mnd. Portefølje Sharpe Index Tracking Error 8,0 3,5% 6,0 3,0% 2,5% 4,0 2,0% 2,0 1,5% 0,0 1,0% 0,5% -2, ,0% Rullerende 12 mnd. Portefølje Rullerende 12 mnd. Portefølje 12 / Januar 2017

22 NØKKELTALL* Lån (L) 415,9 416,0 384,9 Rentekompensasjonsordninger 41,5 41,5 41,5 Netto rentebærende gjeld 374,4 374,5 343,7 Antall lån Utestående finansielle instrumenter 50,0 50,0 50,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,19 % 0,19 % 0,20 % Finansielle instrumenters andel av total gjeld 12,0 % 12,0 % 13,0 % Påløpte renter hittil i år 0,9 10,7 12,0 Periodens rente 2,6 % 2,7 % 3,2 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 18,2 18,3 21,3 25 % < Andel lån med rentebinding 1 år frem i tid og over (fast rente) < 70 % 56,0 % 56,0 % 61,9 % Andel lån med renteforfall innen 12 måneder (flytende rente) 44,0 % 44,0 % 38,1 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder, % 21,9 % 21,9 % 11,9 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder, MNOK 91,0 Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 52,0 % 52,0 % 58,2 % Enkeltlån 9,9 % 9,9 % 11,1 % Ubenyttende finansieringsfullmakter (MNOK) 14,8 14,8 14,8 Eiendelenes vektede løpetid Beregnet minsteavdrag 1 < Durasjon i normalporteføljen < 5 ** 1,87 1,96 2,50 Durasjon for et enkelt instrument 3,83 3,92 4,64 Markedsverdi av gjeldsporteføljen 433,0 434,0 408,5 Urealisert gevinst (+)/tap (-) (mer-/mindreverdi) -17,1-17,9-23,2 *Tall i millioner kroner * Ekskludert Startlån og Etableringslån i Husbanken. For nøkkeltallinformasjon om disse se side 5. ** I durasjonsberegningen hensyntas rentekompensasjonsordningen 2. RESULTAT Rentekostnader - periodisert (MNOK) 0,9 11,7 Rentekostnader (%) 2,6 % 2,8 % Budsjett 2017 Sammenliknet med referanseindeks Faktisk Referanse Rentekostnader eks endringer i markedsverdi 2,6 % 2,9 % 3. HISTORISK RENTEKOSTNAD SAMMENLIGNET MED REFERANSEPORTEFØLJENS RENTE 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Faktisk - periodisert Referanse 0,0 % MARKEDSRENTER OG EGNE RENTEBETINGELSER 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Faktisk NIBOR3 + gjennomsnittlig margin 1,0 % 0,5 % 0,0 % GJELD PER LÅNGIVER Långiver Utestående gjeld Antall lån % av gjeld Snittlån KLP Kommunekreditt 78,2 3 18,8 % 26,1 MNOK Kommunalbanken 216,2 6 52,0 % 36 MNOK Sertifikatlån 91,0 3 21,9 % 30,3 MNOK Husbanken 30,5 11 7,3 % 2,8 MNOK Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

23 FINANSIERINGSFORFALL 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Husbanken Kommunalbanken KLP Sertifikatlån SWAPER PER MOTPART* Motpart Nominelt beløp Markedsverdi Antall % av eks. Beløp/swap Nordea 50,0 5, % 50 Sum 50,0 5,0 1 * Positive verdier innebærer tap for kommunen, mens negative verdier tilsier gevinst for kommunen. 8. RENTEKURVENS UTVIKLING 3,0 2,5 2, , ,0 0,5 3 m 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 9. RENTENIVÅ Basis 3 mnd 1,02 % 1,09 % 1,28 % 1,73 % 1,98 % 2,20 % Basis 3 år 1,40 % 1,60 % 1,86 % 2,11 % 2,33 % 2,50 % Basis 5 år 1,63 % 1,84 % 2,08 % 2,31 % 2,49 % 2,64 % Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

24 PROGNOSE - RENTEKOSTNADER MNOK Basis scenario 11,3 11,9 11,7 12,3 Budsjett 11,7 12,1 12,8 13,4 Høyt scenario 12,7 15,3 16,6 18,9 Lavt scenario 10,9 11,1 10,3 10,3 11. PROGNOSE - GJELD MNOK Gjeld ved inngang av periode 415,9 418,3 417,1 413,2 Budsjetterte låneopptak 20,2 18,6 17,1 40,7 Budsjetterte avdrag 17,9 19,8 20,9 21,5 Prognose gjeld per ,3 417,1 413,2 432,4 Gjelds- og rentekostnadsprognosen forutsetter at det betales avdrag i henhold til budsjett 12. PROGNOSE RENTEKOSTNAD 21,0 #REF! Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett 19,0 17,0 15,0 13,0 11,0 9,0 7, GJELDSPROGNOSE Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

25 TILPASNING TIL REFERANSEPORTEFØLJEN - FORFALLSSTRUKTUR 40% Referanse Faktisk portefølje 20% 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 år >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år >= 9 år < 10 år >= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år 15. TABELL FORFALLSSTRUKTUR > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% Diff% ,0 32,9% ,0 11,1% 25,0% 104,0 19,0% ,9 31,2 6,5% 7,5% -1,0% ,2 31,2 5,3% 7,5% -2,2% ,9 31,2 6,5% 7,5% -1,0% ,0 31,2 12,0% 7,5% 4,5% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% ,5 31,2 14,5% 7,5% 7,0% ,4 31,2 11,2% 7,5% 3,7% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% Total volum: 415,9 415,9 100,0% 100,0% 0,0% 16. FORFALLSSTRUKTUR OM 3 MÅNEDER 40% Referanse Faktisk portefølje 20% 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 år>= 1 år < 2 år>= 2 år < 3 år>= 3 år < 4 år>= 4 år < 5 år>= 6 år < 7 år>= 7 år < 8 år>= 8 år < 9 år>= 9 år < 10 år >= 10 år < 11>= år 11 år < 12 år 17. TABELL FORFALLSSTRUKTUR I MNOK OM 3 MÅNEDER > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% Diff% ,0 32,9% 104, ,0 11,1% 25,0% 19,0% ,9 31,2 6,5% 7,5% -1,0% ,2 31,2 5,3% 7,5% -2,2% ,9 31,2 18,5% 7,5% 11,0% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% ,6 31,2 8,1% 7,5% 0,6% ,9 31,2 6,5% 7,5% -1,0% ,4 31,2 11,2% 7,5% 3,7% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% ,0 31,2 0,0% 7,5% -7,5% Total volum: 415,9 415,9 100,0% 100,0% 0,0% Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

26 FORFALL FINANSELLE INSTRUMENTER (NESTE 3 MÅNEDER) Instrument Identitet Valuta Beløp Motpart Endelig forfall Aktivitet Fast rente i swap Fixing Dagens rentefix Forfallstidspunkt Rentebytteavtale / NOK Nordea Rentefastsettelse 3,66% 01.feb.17 1,10 % 03.feb.17 Lån NOK Kommunalbanken Rentefastsettelse 01.feb.17 1,80 % 03.feb.17 Lån NOK Kommunalbanken Rentefastsettelse 02.feb.17 1,79 % 06.feb.17 Lån NOK KLP Rentefastsettelse 15.feb.17 1,58 % 17.feb.17 Sertifikatlån NO NOK Investorer Finansieringsforfall 1,72 % 13.mar.17 Sertifikatlån NO NOK Investorer Finansieringsforfall 1,43 % 03.apr LÅN I HUSBANKEN (ETABLERINGS- OG STARTLÅN) Lån (L) 42,9 40,0 Antall lån Påløpte renter hittil i år 0,6 0,8 Periodens rente 1,6 % 2,1 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 16,6 17,2 Andel lån med justering av rente innenfor 12 måneder 100,0 % 100,0 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 0,0 % 0,0 % Durasjon 0,23 0,22 Markedsverdi av gjeldsporteføljen 42,9 40,1 Urealisert gevinst (+)/tap (-) (mer-/mindreverdi) 0,0-0, ,9 19 0,0 1,4 % 16,5 100,0 % 0,0 % 0,19 42,9-0, AKTIVITET HITTIL I ÅR Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar 21. OVERSIKT RENTEVILKÅR Långiver Identitet Beløp Rentevilkår Sertifikatlån NO Fastrente Sertifikatlån NO Fastrente Sertifikatlån NO Fastrente Kommunalbanken Fastrente Kommunalbanken NIBOR 3 Kommunalbanken NIBOR 3 Kommunalbanken Fastrente Kommunalbanken Fastrente Kommunalbanken Fastrente KLP NIBOR6 KLP Fastrente KLP Fastrente Husbanken pt Husbanken pt Husbanken pt Husbanken pt Husbanken pt Husbanken pt Husbanken Fastrente Husbanken pt Husbanken 1E Fastrente Husbanken Fastrente Husbanken pt SUM Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

27 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 013/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /579 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Underliggende saker Saksnummer Tittel 003/17 Produksjonstilskudd i jordbruket pr Manuell utbetaling - gnr 71 bnr 7 i Birkenes 001/17 Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 127 bnr 3 m.fl. i Birkenes kommune 004/17 Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 138 bnr 2 og gnr 141 bnr 2 i Birkenes 002/17 Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom - Gnr. 137 bnr 2 i Birkenes 006/17 Søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom - Gnr 26 bnr 61 i Birkenes 005/17 Søknad om konsesjonv ved erverv av fast eiendom - Gnr 26/62 i Birkenes

28 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/17 Tjenesteutvalget PS /17 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Merete Holtan Birknes K2 - K40 17/379 Delegasjon viltloven Administrasjonens forslag til vedtak: Tjenesteutvalget opprettholder opprinnelig delegasjon i forhold til viltloven og tilhørende forskrifter. Målsetninger for hjorteviltsforvaltningen behandles i tjenesteutvalget som prinsipiell sak. Saksopplysninger: Det ble i kommunestyret den i sak 079/16 vedtatt at tjenesteutvalget i samarbeid med administrasjonen tar en gjennomgang av lovverket for å legge fram for kommunestyret hvilke saker som skal delegeres til administrasjonen og hvilke saker som skal vedtaksbehandles i tjenesteutvalget. I Birkenes kommune er skogbruksrådgiver gitt myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker som gjelder viltloven. Slik har delegasjonen vært siden I møte den vedtok kommunestyret at viltnemda skulle legges ned, og oppgavene ivaretas ved delegasjon til administrasjonen og fallviltgrupper. Bakgrunn: Lovgrunnlaget Følgende lovverk ligger til grunn for viltforvaltningen som utøves av kommunen:

29 Lov om jakt og fangst av vilt, viltloven, med tilhørende forskrifter. Denne saksfremstillingen henviser til forskrift om forvaltning av hjortevilt. hjortevilt Samarbeid med viltlagene/valdene Kommunen er pålagt gjennom viltloven å utarbeide mål for forvaltningen av hjortevilt. Målene skal ta hensyn til bestandsutvikling, beitegrunnlag, omfanget av viltulykker på vei etc. Sammen med bestandsplanene som viltlagene lager, legger dette føringene for viltforvaltningen i kommunene. Viltlagene utarbeider bestandsplaner, som er en flerårig plan med mål for bestandsutvikling og årlig avskyting. Denne er utgangspunktet for utdeling av de årlige fellingstillatelsene som kommunen gjennomfører. Av kommunens totale areal på ca dekar er i underkant av dekar forvaltet på bestandsplannivå gjennom viltlagene. Det er en viktig jobb viltlagene gjør, og kommunen sparer mye ressurser på å ha tre store viltlag med gode bestandsplaner. Kommunens oppgaver Nedenfor beskrives de oppgaver som kommunen har innen viltforvaltningen: 1. Utarbeiding av målsettinger for hjorteviltsforvaltningen (forskrift om forvaltning av hjortevilt 3). Dette er kommunens oppgave, og danner, sammen med forskriften, grunnlaget for viltlagenes arbeid med bestandsplanene. 2. Godkjenning av bestandsplaner som utarbeides av valdene/viltlagene

30 (forskrift om forvaltning av hjortevilt 16) 3. Fastsettelse av minsteareal (forskrift om forvaltning av hjortevilt 6) 4. Utstede fellingstillatelser (forskrift om forvaltning av hjortevilt 18). Det meste av kommunen er forvaltet på bestandsplannivå gjennom viltlagene, men kommunen tildeler også hjorteviltskvoter direkte til jaktlag. 5. Godkjenning av nye vald/ viltlag (forskrift om forvaltning av hjortevilt 10) 6. Forvaltning av viltfondet (viltl. 43). Dette gjelder budsjett- og økonomiarbeid, fastsette og kreve inn fellingsavgift, søknader om tilskudd til viltlagene etc. 7. Organisering av ettersøksarbeid. Kommunen er pålagt ettersøk av skadet vilt, og dette blir i Birkenes kommune ivaretatt av en fallviltsgruppe. Vurdering: Det viktigste grunnlaget for arbeidet med vilt i Birkenes kommune er samarbeidet med viltlagene. Det er bestandsplanene til viltlagene/valdene, og målene satt av kommunen, som er førende for arbeidet med viltbestanden. I forhold til punktene under kommunens oppgaver ovenfor kan tjenesteutvalget vurdere å vedtaksbehandle: målsetningene for hjorteviltsforvaltningen (pkt. 1) bestandsplanene til de ulike valdene/ viltlagene (pkt. 2) fastsetting av minsteareal (pkt. 3) Dette er de prinsippene hjorteviltsforvaltningen i kommunen er bygget på, og det er grunnlaget for

31 mye av det andre arbeidet som gjøres i viltforvaltningen. Bestandsplaner og minsteareal baseres i stor grad på fellingsstatestikk og arbeidet som gjøres i viltlagene, og tjenesteutvalget må vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig at utvalget involveres i disse sakene. Målsetningene for hjorteviltsforvaltningen anser administrasjonen som en prinsippsak som tjenesteutvalget uansett vil få til behandling fordi det er en prinsipiell sak. Oppgaver som organisering av ettersøksappartat og forvaltning av viltfond med mer, mener administrasjonen det er lite hensiktsmessig at tjenesteutvalget skal ivareta ettersom det er oppgaver som ofte bør løses på kortest mulig tid og krever stor grad av detaljkunnskap.

32 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 015/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ånund Ettestad K2 - K46 17/74 Vurdering av endring i forskrift om minsteareal for hjort Administrasjonens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 1(formål), naturmangfoldsloven 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) og naturmangfoldsloven 16 (høsting av vilt og lakseog innlandsfisk), avslår Birkenes Kommune forslaget om å endre minstearealet i forskriften om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever. 0T Bestandsplansområder/Viltlag i Birkenes med pil på Retterholt Saksopplysninger: I vurderingen om endring av minsteareal er det to momenter som er relevante, den første er vurdering om endring av minsteareal i de sørlige områdene i kommunen på grunn av en høy hjortebestand og bedre beitegrunnlag i forhold til nordområdene av kommunen. Birkenes viltlag søkte om endret minsteareal i 2016, men trakk denne søknaden for å samkjøre endringer med bestandsplaner og målsetning for hjortevilt i Det andre momentet er søknad fra Knut Retterholt om endring av minstearealet for hjort i Birkenes kommune, fra nåværende forskrifts dekar, til 2000 dekar pr. hjort for sine eiendommer på Retterholt. Begrunnelsen er i å forhindre beiteskader fra hjort på landbruksnæringen. I 2014 meldte Knut Retterholt sin eiendom ut av Vegusdal viltlag og dannet eget jaktlag. Området for dette jaktlaget utgjør et mindre areal enn nåværende minstearealet for jakt på hjort. Det vil si at Knut Retterholt ikke har rettigheter til å felle hjort. Vurdering:

33 Rundskriv av februar 2012 viltloven forvaltning av hjortevilt, sier at det normalt bør være samme minsteareal i en kommune, men at det kan settes ulikt minsteareal i ulike deler av en kommune om det er vesentlige forskjeller på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Viltforvaltningen i Birkenes kommune er i dag i stor grad selvregulert igjennom representantene og planene til bestandsplanområdene. Disse områdene består av de 3 største valdene i kommunen, Herefoss viltlag, Vegusdal viltlag og Birkenes viltlag. I dialog med kommunen har ingen av representantene gitt melding om behov for å redusere minstearealet i eller rundt området hvor det det nå har blitt foreslått av Knut Retterholt. Hverken skadepress fra hjort eller beitegrunnlag på eiendommen, blir regnet for å være i noen særstilling i forhold til nærliggende eiendommer. Fellingsprosent som indikerer bestandstetthet Fellingsprosent for hjort blant de 3 største valdene i Birkenes Vald Herefoss viltlag 55,6 11,1 27,8 44,4 Vegusdal viltlag 24,1 24,1 27,6 32,3 Birkenes viltlag 44,1 47,1 87,5 89 Fellingsprosenten (andel av tildelte kvoter som blir skutt) gir en indikasjon på tettheten av hjort i et område. En høyere prosent betyr en sannsynlig høyere tetthet av hjort. Jaktområdet ved Retterholt(markert med rød pil i vedlagt kart), Herefoss og Vegusdal viltlag ligger i kommunens nordlige områder og har lavere fellingsprosent i forhold til Birkenes viltlag som dekker de fleste sørliggende jaktlag. Fellingsprosenten i både Herefoss og Vegusdal vald indikerer at det ikke er en høy bestandstetthet, og dermed foreligger det ikke grunnlag for å redusere minstearealet til området som er omsøkt. Formålet med minstearealet For at hjorteviltforvaltningen skal stå for en lokal og bærekraftig forvaltning, slik som formålet i forskriften sier, bør den i størst mulig grad bli regulert på lokalt nivå der kommunen gir råd og tilrettelegger for samarbeid mellom jaktrettighetshavere. Målet er at alle med jaktrettighet i området skal samarbeide for å ivareta en felles hjortebestand. For å ivareta et slikt samarbeid er man avhengig av sammenhengende vald med høy grad av selvstyre igjennom bestandsplaner og selvoppnevnte representanter. Bestandsplaner og kommunal målsetning for hjortevilt gjelder henholdsvis ut 2017 og I dialog med representantene fra bestandsplanområdene har kommunen kommet frem til at selv om det er vesentlige forskjeller på hjortebestanden i Birkenes nå, vil det være hensiktsmessig å utsette endring av minstearealer til Dette for å samkjøre endringer i minsteareal med ny målsetning og med valdenes bestandsplaner. I 2017 vil hensyn til bestandstettheten bli tatt igjennom fravik av minsteareal i Birkenes viltlag som tillates for særskilte vald og for et begrenset tidsrom ut ifra

34 forskrift om forvaltning av hjortevilt 7. (fravik fra minstearealet). Kommunens oppgave med å bygge opp under felles viltområder kommer frem i viltloven 37 (sammenslåing til felles viltområde), som blant annet gir føringer for hva kommunen som viltorgan skal arbeide for. "For å fremme en forsvarlig og rasjonell viltforvaltning skal viltorganene ved opplysning og tilrettelegging arbeide for organisering av utmarksarealer til felles viltområde. " Fastsetting av minsteareal er kommunens viktigste virkemiddel for tilrettelegging av lokalt samarbeid. Å bruke kommunens myndighet til å gi enkelte jaktfelt særegne rettigheter vil være det motsatte av hva minstearealet, jfr 37 var ment til å brukes som. Høstingsprinsippet i naturmangfoldsloven Et forslag som vil tillate fire ganger høyere uttak av hjortevilt enn tilgrensende områder, er også i strid med lovpålagt forvaltningsprinsipp om å se den samlede belastningen på bestanden jf. naturmangfoldsloven 10(økosystemtilnærming og samlet belastning), og kravet om et høstingsverdig overskudd gitt i naturmangfoldsloven 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk). Anbefaling: Administrasjonen mener det ikke er grunnlag for å endre minstearealet i forskriften i 2017 på bakgrunn av forslaget fra Knut Retterholt Det er administrasjonens vurdering at en endring av minstearealet slik det har blitt søkt om av Knut Retteholt, går imot formålet i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Dette fordi en slik endring vil legge til rette for fragmenterte enkeltvald som må bli styrt av kommunen igjennom minsteareal og ikke igjennom samarbeid på valdsnivå. Forslaget innebærer også et uttak av hjortevilt som ikke er bærekraftig ut ifra anslått bestandstetthet i området. Jakt på eiendommen burde ved andre tiltak bli innlemmet i ordinær jakt. Dette kan løses ved avtaler om bruk av arealer på naboeiendommer, eller ved at jaktlaget inngår i et tilgrenset vald (viltlag). Jaktområdet ved Retterholt er i en særstilling ved at det kan bli søkt inn i to tilgrensende bestandsplanområder, Herefoss viltlag eller Vegusdal viltlag. Administrasjonen vurderer videre at det heller ikke foreligger grunnlag for å endre minstearealet sett i et helhetlig perspektiv i kommunen. Den bestandstettheten som foreligger i innen Birkenes viltlag blir løst gjennom fravik av minstearealet foreløpig. Nye vurderinger vil komme naturlig når arbeidet med nye målsettinger og bestandsplaner starter for de ulike valdene og kommunen i 2017/2018. Dette vil gi et godt og helhetlig grunnlag for å revurdere minstearealet i kommunen sammen med valdene.

35 Vegusdal viltlag Herefoss viltlag Birkenes viltlag ± 0 1,25 2,5 1: Kilometer 7,5 10

36 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 016/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen K2 - V61, GNR - 20/5, GNR - 16/ /22 Klage på vedtak -Søknad om fradeling etter jordloven - gnr. 20 bnr. 5 i Birkenes Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune fastholder vedtaket om å avslå fradeling av en parsell på ca. 7 daa fra gnr 20 bnr 5 i Birkenes kommune slik det søkes om. Det har i klagen ikke kommet fram momenter som gir grunnlag for å endre vedtaket. Begrunnelse for vedtaket går fram av vurdering og anbefaling i saken og i tidligere behandling, jfr. Sak 45/16. Vedtaket er fattet med i hjemmel i jordloven 1 og 12. Saken oversendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder for endelig vedtak. 0T Avslag på søknad om deling etter jordloven- gnr. 20 bnr. 5 i Birkenes kommune 0928_20_22_0-Fradeling-Rosseland Klage på vedtak Saksopplysninger: Eiendom: Rosseland, gnr 20 bnr 5 i Birkenes kommune Søkere: Steinar Stenersen, Rosseland, 4634 Kristiansand, eier av gnr 20/5 og Sandra Landås og Jonas Honoré Gundersen, Rosseland, 4634 Kristiansand, eier av gnr 20 bnr 22.

37 Formålet med fradelingen er å legge arealet, ca. 7 daa til boligeiendommen gnr 20 bnr 22. Arealet består at ca. 5 daa innmarksbeite. Det øvrige er skog av høy bonitet. Eier av boligeiendommen ønsker å stelle opp beitearealet som har ligget brakk i flere år, og bruke det til beite for hester. De ønsker videre å bygge ridebane og luftegård for hest på 0,5-1 daa. I delegert vedtak sak 45/16, datert , er saken avslått etter jordloven 12. Søkerne Sandra Landås og Jonas Honore Gundersen har i brev datert påklaget vedtaket. Klagebehandlingen blir nå lagt fram for politisk behandling. For beskrivelse av eiendommen, lovgrunnlaget og tidligere vurdering av saken, vises det til sakens førstegangsbehandling. Vurdering: Gjennomgang av punkter i søkers klage Søker trekker fram at hensynet til kulturlandskapet blir godt ivaretatt med deres planer. Det delvis gjengrodde innmarksbeitet vil bli satt i stand. I opprinnelig saksframstilling er det heller ikke trukket fram at fradelinga vil påvirke kulturlandskapet negativt. Søker kan heller ikke se at fradelinga vil skape vanskeligheter for bnr 20 bnr 5 for framtida. Arealet som søkes fradelt ligger ved en av yttergrensene til bruket. Vestre del av den omsøkte parsellen grenser til atkomstveien til boligen og boligtomta. I sør går tomtegrensa til gnr 20/5 sin yttergrense. I øst grenser parsellen mot skog. Fradelinga vil kunne skape ulemper for drift av denne skogen. Fradelingen vil ellers ikke påvirke drifta på eiendommen i særlig grad. I opprinnelig sak er dette heller ikke blitt tillagt vekt. Se ellers vedlagte flybilde hvor tomtegrenser er tegnet inn.

38 Søker trekker ellers fram at det av helsemessige årsaker er fint for henne å arbeide med problemhester på si, og håper på sikt å få litt økonomi ut av det. Privatøkonomiske forhold kan ikke tillegges vekt. Et alternativ kan være at det kan inngås leieavtaler med nåværende eier om bruk av arealet. Andre forhold I opprinnelig saksbehandling er det lagt vekt på at gnr 20/5 har begrensa med jordbruksarealer, og at fradeling av beitet derfor ikke er i tråd med vern av arealressursene, med tanke på å sikre og samle arealressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Birkenes kommune kan ikke se at søker i klagen har kommet med forhold som endrer ved dette. Søker ønsker å sette i stand innmarksbeitet og bruke det til landbruksformål. Saken skal derfor ikke behandles etter jordloven 9, omdisponering. Anbefaling: Det har i søkers klage ikke kommet fram opplysninger av avgjørende vekt for omgjørelse av vedtaket. Fradelinga det søkes om legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, og samsvarer ikke med hensynet til vern av arealressursene. Enheten som eventuelt opprettes er ikke rasjonell med hensyn til forvaltning av jord- og skogressursene i et langsiktig perspektiv.

39 Birkenes kommune Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Delegert vedtak Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Saksnr: Dato: Merete Holtan Birknes K2 - V61, GNR - 20/5, GNR - 20/22 16/ / Avslag på søknad om deling etter jordloven- gnr. 20 bnr. 5 i Birkenes ADMINISTRASJONENS VEDTAK: Etter delegert myndighet og med hjemmel i jordloven 12 avslås søknad om deling av tilleggsareal til boligtomt. SAKSOPPLYSNINGER: Steinar Stenersen søker om fradeling av areal i søknad datert Formålet med fradelingen er hestebeite og tilleggsareal til boligtomten gnr/bnr 20/22, hjemmelshaver Sandra Landås og Jonas Honore Gundersen. Begrunnelse for søknaden er at grunneier synes at arealet ikke kan brukes i den stand det er nå, og at det blir for dyrt å fikse opp. Med dagens priser på arbeid og leie av maskiner lønner det seg for grunneier å selge. Kjøper har tilgang til maskiner og kan fikse arealet til en annen pris. Området som søkes fradelt har en naturlig tilknytning til boligtomten. Kjøper har planer om å lage en liten bane til hest slik at de kan sette i gang terapiridning og andre ridekurs. Resten av arealet skal brukes til uteområde for hestene. Kjøper konkurrerer internasjonalt i sprangridning og ved å kjøpe området så utvider dette muligheten innen hest fremover. Videre beskrives det at selgers eiendom er så stor at salg av denne parsellen ikke vil få konsekvenser for driften på gården. Parsellens størrelse er ikke oppgitt i søknaden. Ut fra kartskissen kan det se ut som at parsellen er på rundt 7 dekar. Ut av dette er 4,8 dekar registrert som innmarksbeite i gårdskart. Resten av arealet er skog på høy bonitet. Arealet ligger i kommuneplanens LNF-område. Landbrukseiendommens arealer i dekar jf. gårdskart: Gnr/bnr Totalareal Fulldyrka Innmarksbeite Prod. skog Annet areal 20/5 1532, ,1 1423,3 69,6 Kort om saksgangen: I forbindelse med behandling av søknad om fradeling i LNF-områder må det foreligge delingstillatelse iht. plan- og bygningsloven (PBL) og jordloven før deling kan gjennomføres. Hvis søknaden avslås etter ett av lovverkene, stopper saken der. Denne søknaden behandles først etter jordloven og vil så eventuelt behandles etter PBL. Vurdering: Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

40 Birkenes kommune Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Kommunen legger til grunn at omsøkte eiendom «er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk» slik at jordloven 12 kommer til anvendelse, jf. jordloven 12 første ledd. Konsekvensen av at eiendommen er å karakterisere som en landbrukseiendom etter jordloven, er at deling av eiendommen krever tillatelse etter 12. Det fremgår av jordloven 12 tredje ledd at det skal legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår blant annet vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis. Andre hensyn kan også tillegges vekt dersom de faller inn under formålet i jordlova. Dersom det ikke kan gis samtykke til deling etter tredje ledd kan hensynet til bosettingen gi grunnlag for samtykke etter fjerde ledd. Hensynene må tolkes i lys av jordlovens formål som blant annet er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Landbruks- og matdepartementet har gitt retningslinjer for hvordan dette skal tolkes i Rundskriv M- 35/95 ʺJordlovens formålʺ og Rundskriv M-1/2013 ʺOmdisponering og delingʺ: Tjenlig og variert bruksstruktur «Jordlovens mål for bruksstruktur og eiendomsutforming er knyttet til et mål om å skape grunnlag for stabile arbeidsplasser og gi lønnsomhet i landbruket. Svært mange bruk i landet har for små arealressurser for å gi et slikt grunnlag. Ett av jordlovens mål er derfor at driftsenhetene bør styrkes gjennom bruk av virkemidlene i loven og ved de ordninger det legges til rette for i forskrifter hjemlet i loven». Landbrukseiendommen er relativt stor med mye produktiv skog og noe fullyrka jord og innmarksbeite. Fradeling av innmarksbeitet på 4,8 dekar og produktiv skog på rundt 2 dekar legger ikke rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Driftsenheten svekkes noe og enheten som opprettes er lite rasjonell sett i forhold til forvaltning av jordressurser og skog. Vern om kulturlandskapet «Hensynet til kulturlandskapet kan ilegges vekt. Det betyr at det kan tas hensyn til hvordan en fradeling vil påvirke landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier, for eksempel å hindre tap og skader på kulturminner og kulturmark». Etter saksbehandlers vurdering er det ikke noe som tyder på at fradelingen vil påvirke landskapsbildet negativt. Driftsmessig god løsning «Det skal legges stor vekt på arrondering og driftsmessige løsninger som kan føre til reduserte kostnader ved driften. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn i vurderingen. En arronderingsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Det er også en driftsmessig god løsning dersom bygningsmassen og driftsapparatet kan utnyttes på en god måte». Vurderingsmomentet anses å ikke være veldig relevant for vurderingen av denne saken og utredes ikke nærmere. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

41 Birkenes kommune Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Vern av arealressursene «En samfunnsnyttig bruk innebærer at det tas hensyn til at arealressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Det bør legges til rette for å høste av den avkastningen arealressursene kan gi og skjøtte dem slik at de kan eksistere som en ressurs også for framtidige generasjoner. Bestemmelsen legger bl.a. til rette for praktisering av et strengt jordvern knyttet til matproduserende areal, og understreker at jordvernspørsmål må ses i et langsiktig perspektiv. Begrepet arealressurser omfatter ulike ressurser som blant annet jord, skog, bygninger eller retter m.m». Parsellen ligger i tilknytning til boligeiendommen men også nær landbrukseiendommens øvrige jordbruksarealer. Gode innmarksbeiter er veldig viktig for grovfôretende husdyr, og er ofte en mangel og minimumsfaktor for driften. Landbrukseiendommen er relativt stor men fradeling av et areal på 7 dekar hvor hoveddelen er et innmarksbeite og noe er produktiv skog anses å ikke være i tråd med hensynet til vernet av arealressursene. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området «Driftsmessige ulemper kan være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord, eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Det kan også føre til en driftsmessig ulempe dersom en tomt plasseres for nær driftsbygningen og dermed gjør bruken av bygningen vanskelig. Med formuleringen miljømessige ulemper tar man sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Konflikter mellom landbrukseiendommer og dem som eier bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Årsak til konflikt kan være knyttet til støv, støy og lukt fra store fjøs, beitedyr, helge- og nattarbeid, men også bruk av driftsveier og utmark eller nydyrking av jord». Fradeling av denne parsellen med produktiv mark vil etter saksbehandlers vurdering ikke gi driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området da det dreier seg om et tilleggsareal til eksisterende boligtomt. Hensynet til bosettingen: «Dersom det ikke kan gis samtykke til deling etter tredje ledd kan hensynet til bosettingen gi grunnlag for samtykke etter fjerde ledd. Det er likevel ikke grunnlag for å bruke denne regelen i pressområder». Riktignok står det i loven at bosettingshensyn kan ilegges vekt, men dette arealet ligger i et område hvor bosettingshensynet ikke er gjeldende ettersom det ikke er nedgang i folketallet. Det er derfor ikke grunnlag for å gi samtykke til deling etter hensynet til bosettingen. Anbefaling: Fradeling av et areal på rundt 7 dekar hvor 4,7 dekar er innmarksbeite og ca. 2 dekar produktiv skog legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur og er ikke i tråd med hensynet til vern av arealressursene. Enheten som opprettes er ikke rasjonell sett i forhold til forvaltning av jord- og skogressurser. Dette må ses i et langsiktig perspektiv hvor jord- og skogressurser skal legge grunnlag for drift også for fremtidige generasjoner. Hva som lønner seg privatøkonomisk for grunneier nå kan ikke ilegges vekt ved behandling etter jordloven 12. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

42 Birkenes kommune Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Gebyr: Vedtaket gebyrlegges etter kommunens gebyrregulativ for delingssaker etter jordloven kr KLAGEADGANG: Dette vedtaket kan påklages av sakens parter innen 3 uker fra meddelelsen om vedtaket er mottatt. Klagen skal være begrunnet og innen fristens utløp være sendt til Birkenes kommune. Med hilsen Merete Holtan Birknes Konstituert avd.leder fellestekniske tjenester Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

43 Grunneiendom /22 Markslag (AR5) 13 klasser 7,1 daa m Målestokk 1:750 ved A4 stående utskrift Dato: :10:33 - Side 1 av 1

44 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen K2 - V62, GNR - 163/2, GNR - 16/ /3 Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom - Gnr 163 Bnr 2, i Birkenes Søker: Per Otto Ingebretsen Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir ikke Per Otto Ingebretsen konsesjon for erverv av gnr 162 bnr 2 og 3 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum kr. Den avtalte prisen tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Ervervet vil videre ikke legge grunnlag for å styrke bosettingen i området. Kjøpet gir heller ikke en driftsmessig god løsning og tar ikke hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Et salg av konsesjonseiendommen til en naboeiendom vil gi grunnlag for å styrke framtidig bosetting i området, være en driftsmessig god løsning og ta hensyn til en helhetlig ressursforvalting og kulturlandskapet. Vedtaket er fattet i medhold av konsesjonsloven 1 og 9. 0T Oversiktskart Informasjon - konsesjon ved erverv av gnr 163 bnr 2,3 i Birkenes kommune 0928_163_2-Eikelia-Gårdskart Saksopplysninger:

45 Konsesjonssøker: Per Otto Ingebretsen. Østre Strandgate 51, 4610 Kristiansand Selger: Jan Olay Omestad v/siw Omestad Tveiten, Eikenveien 87, 4596 Eiken Eikelia: Eikelia, Gnr 163 Bnr 2 og 3 i Birkenes kommune Avtalt kjøpesum: kr Arealer: Totalt 837 daa fordelt på 18 daa innmarksbeite, 744 daa produktiv skog og 75 daa annet areal, vesentlig myr og uproduktiv skog. Bygninger: Våningshus i dårlig forfatning som ikke har vært bebodd på mange år. Mindre gammelt uthus/vedskjul. Beliggenhet: Eiendommen ligger i Vegusdal. Bakgrunn Konsesjonssøker Per Otto Ingebretsen og selger Jan Olay Omestad v/verge Siw Omestad Tveite har i skjøte datert inngått avtale om kjøp av gnr 163 bnr 2 og 3 i Birkenes kommune. Avtalt kjøpesum er kr. Beskrivelse av eiendommen Eiendommen ligger i Vegusdal. Mot nord grenser eiendommen til kommunal vei som går fra FV405 mot Belland. Det er 2-2,5 km til FV405. Fra kommunal vei opp til opprinnelig tun på eiendommen er det nærmere 1 km med til dels dårlig traktorvei. I følge gårdskart, AR5, har eiendommen følgende arealer: Innmarksbeite Skog, høy bonitet Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet Uproduktiv skog Myr Annet areal Areal i alt Dekar

46 Eiendommen består av en teig som går fra Juvatn og kommunal vei i nordvest, ca. 230 m.o.h, og videre sørvestover. Høyeste punkt er ca. 440 m.o.h.. Hele eiendommen ligger i et område som i gjeldende kommuneplan er lagt ut til LNF-formål. Bygninger På det gamle gårdstunet står et gammelt våningshus, antakelig fra rundt Det er rundt 60 år siden det var fast bosetting på bruket. Seinere har huset blitt brukt som fritidsbolig og de siste åra har det stått til forfall. Forfatningen beskrives som svært dårlig. Det er videre et mindre uthus på eiendommen som også er i svært dårlig forfatning. Det er ellers ikke elektrisk strøm i tilknytning til det gamle gårdstunet. Lovgrunnlag Konsesjonsloven formålsparagraf, 1 gir grunnlaget for loven: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bla, for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.» Etter konsesjonslovens 4 må det søkes om konsesjon fordi eiendommen er bebygd og er større enn 100 daa. Ved behandling av konsesjonssøknaden skal følgende forhold vurderes, jfr. 9, 1. ledd: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen er skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Kravet om driveplikt, som er en varig plikt, følger av jordloven 8. Driveplikten kan oppfylles ved at jorda blir leid bort som tilleggsareal til en annen landbrukseiendom under forutsetning om en leieavtale på minst 10 års varighet uten anledning til å si opp leieavtalen. Vurdering: 1. Prisvurdering

47 Birkenes kommune legger til grunn at eiendommen har jord-, skog- og utmarksressurser som kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter. Avtalt pris er kroner. Våningshuset er ikke av tilfredsstillende standard. Søker kan ikke flytte til eiendommen slik huset framstår i dag. Selv om prisen er under 3,5 mill. kr må det derfor foretas en vurdering om avtalt pris tilgodeser en samfunnsmessig og forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Hovedtyngden av verdiene på eiendommen er knyttet til skog og utmark. Skog og utmark Skogbruksplanen med registeringer i , utarbeidet i 2014, gir en mer nøyaktig beskrivelse av skogen enn gårdskartet. I følge skogbruksplanen fordeler skogarealet seg slik på ulike boniteter: Bonitet Dekar Prosent Høy,(17 og høyere) 58 8 Middels (11 og 14) Lav (8 og lavere) Sum Myr 71 Skrapskogmark 29 Impedimenter i 21 bestand Innmarksbeite 19 Veier, kraftgater o.l. 1 Totalt areal 837 Hogstklassefordelingen er slik i følge skogbruksplan med registreringer i : Hogstklasse Dekar Prosent Stående kubikkmasse, m3 1 Skog under foryngelse 2 Foryngelse og ungskog 3 Yngre produksjonsskog 4 Eldre produksjonsskog 5 Gammel skog Sum produktiv skog I følge verditaksten er det ikke foretatt avvirkning etter skogbruksplanens registreringer. Det opplyses videre at det aller meste av skogen som kan hogges med nettooverskudd er uthogd. Det

48 meste av det produktive arealet i hogstklasse 4 og 5 står på lave boniteter og med lange driftsavstander. Skog på høyere og midlere boniteter er overveiende i hogstklasse 2 og 3. Skogbruksplanen oppgir følgende for tilvekst og hogstkvantum: Total tilvekst pr år: 184 m3 Produksjonsevne: 260 m3 Beregnet hogstkvantum: 71 m3 Utgangspunkt for beregning av skogens verdi: Gjennomsnittlig avregningspris: 320 kr/m3 Netto virkesinntekter etter driftskostnader og skogkultur: 110 kr/m3 Det brukes et årlig langsiktig hogstkvantum som grunnlag for beregningene: Med utgangspunkt i tilveksten redusert for toppavfall mm. settes dette til 160 m3 årlig. Årlig netto virkesinntekt 130kr/m3 x 160 m3/år = Totalverdi, oppkapitalisert med 4 % kalkuleringsrentefot: /0,04 = kr Det er lite hogstmoden tømmer i dag som kan gi grunnlag for nettooverskudd. Hogstkvantum første 10 år reduseres med 90 m3 pr. år de første 10 år: Reduksjon pga mindre hoggbart kvantum første 10 år: Reduksjon pr. år: 90 m3 x 130 m3 pr. år = kr. Oppkapitalisert reduksjon over 10 år: kr * kap. 4% 10 år: kr * 8,11 = kr Beregnet årlig nettoavirkning, lang sikt Reduksjon første 10 år kr kr Samlet skogverdi kr

49 Jaktretter Det er jaktretter på eiendommen. Jakta er et samarbeid mellom denne eiendommen og to grunneiere på naboeiendommen Årikstad. Verdi av jaktretter regnes ut fra et totalareal på 837 daa. Verdi, kr Elg, 30 g/daa * 837daa * 80 kr/kg Hjort, 837/ 4000 daa/hjort * 8000 kr Rådyr, 2 stk á 750 kr Småviltjakt, 0,50 kr pr. daa 419 Sum, årlige jaktretter Jaktretter, oppkapitalisert verdi, 4 % Jordbruksarealer I følge gårdskart har eiendommen 18,7 daa innmarksbeite. I gammelt økonomisk kartverk er hoveddelen av dette klassifisert som fulldyrka jord. Arealene har ikke vært i bruk siden gården ble fraflyttet for rundt 60 år siden. Atkomsten til arealene er via en nærmere en kilometer lang traktorvei av dårlig standard som ikke egner seg for kjøring med traktor og ulike jordbruksmaskiner. Klassifiseringen som innmarksbeite blir derfor riktig ut fra påregnelig bruk. Verdsetting: Arealer Totalverdi, kr Innmarksbeite 18,7 daa á Sum, verdi jordbruksarealer Bygninger Våningshus Våningshuset er av ukjent alder, antakelig bygd rundt Det er opprinnelig bygd i lafta tømmer med utvendig kledning. Det er metallplater på taket. Huset har en grunnflate på 90 m2 i 1,5 etasjer. Huset har ikke vært bebodd på mange år og bærer i dag tydelig preg av manglende vedlikehold og begynnende forfall. Beregna byggekostnader Verdireduksjon, 96 % Beregna teknisk verdi Uthus/vedskjul Eiendommen har også et mindre eldre uthus med enkel trekledning på 30 m2. Det brukes i dag bla. til vedlager.

50 Verdien settes til kr Andre verdier eller rettigheter Det er ingen andre verdier eller rettigheter på eiendommen. Oppsummering prisvurdering Element Verdi, kr Skog og utmark Jaktretter Jordbruksarealer Våningshus Uthus/vedskjul Eiendommens totale verdi Avtalt kjøpesum er kr. Dette er over kr mer enn eiendommens verdi vurdert i henhold til retningslinjene for prisvurdering av landbrukseiendommer ved konsesjon (Rundskriv M- 3/2002 med seinere endringer). Avtalt kjøpesum er derfor ikke i tråd med en pris som tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Grunnlag for vurdering av andre forhold Siden dette er å betrakte som en landbrukseiendom uten bolighus av tilfredsstillende standard, og med et relativt begrensa ressursomfang, har omkringliggende naboer blitt tilskrevet for å kartlegge om det er interesse fra noen av disse om å erverve konsesjonseiendommen som tilleggsareal. Eiere av aktuelle naboeiendommer er videre blitt spurt om de er villig til å betale en pris i tråd med takstrapport på kr eller avtalt pris på kr. Brev sendt til eiere av aktuelle eiendommer er vedlagt. Totalt seks grunneiere har blitt tilskrevet. Av disse har to gitt tilbakemelding innen fristen. En eier har meldt tilbake at han har ingen interesse av å kjøpe denne eiendommen som tilleggsareal til sin eiendom. Eier av gnr 161 bnr 1, Tor Øyvind Omdal, har meldt tilbake at de har stor interesse av å kjøpe gnr 163 bnr 2 som tilleggsareal. Han skriver blant annet i tilbakemeldingen: «Når det gjelder salget av Eikelia, var dette av stor interesse å kjøpe som tilleggsareal. Slik jeg ser det vil ikke skogen kaste noe av seg på ca. 40 år, da alt hogstmoden skog er hugget. Og eiendommen består stort sett av ungskog, i litt forskjellige alder. Et eventuelt kjøp ville øke arealet og produksjonen

51 på gården vi eier og driver i dag, for fremtidige generasjoner. Vi kunne tenke oss å betalt pris i tråd med takstrapporten». Jeanette og Tor Øyvind Åmdal ervervet Årikstad, gnr 161 bnr 1, i De har siden ervervet totalrenovert husa på gården og familien bor fast på eiendommen. De driver skogen. Jordbruksarealene leies bort. Eiendommen er på daa, hvorav er produktiv skog. Mellom denne eiendommen og konsesjonseiendommen er en annen skogeiendom. Langs kommunal vei er det ca. 1,5 km mellom skogeiendommene. I skogen er det ca. 200 meter mellom eiendommene på det nærmeste. Disse eiendommene vil samlet sett gi en driftsmessig god løsning og konsesjonseiendommen vil styrke ressursgrunnlaget for gnr 161 bnr 1, Vurdering av andre forhold Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, Konsesjonssøker oppgir at formålet med ervervet er å bruke eiendommen til fritid og jakt. Det legges vekt på at eiendommen ikke er beboelig og at det er over 1 km å gå gjennom skog. Eiendommen har ikke innlagt vann, kloakk eller innlagt strøm. Kjøpers formål vil ikke styrke bosettingen i området. Viss eiendommen legges som tilleggsareal til bebodde eiendommer i området vil dette styrke disse eiendommenes ressursgrunnlag og på den måten gi et sikrere grunnlag for bosetting i framtida. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Rundskriv M-2/2009 «Konsesjon og boplikt» sier dette om driftsmessig gode løsninger: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bla. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til.» Konsesjonssøker bor i Kristiansand, ca. 50 km fra eiendommen. Eiendommen, slik den framstår, vil gi begrensa med næringsinntekter og den har behov for mye arbeid med ungskogpleie, men har grunnlag for å gi lønnsomt avkastning på sikt. Konsesjonseiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1869 den gang forutsetningene og krav til utkomme til livsopphold var noe helt annet enn i dag.

52 At eiendommen nå kan bli en driftsenhet sammen med en naboeiendom vil gi en klart bedre driftsøkonomisk løsning enn at den opprettholdes som egen enhet, gi et bedre næringsgrunnlag for en eiendom og vil være i tråd med de endringene i rammebetingelser som skjer i norsk landbrukspolitikk med ønske om større og mer rasjonelle driftsenheter. Aktuell interessent har eiendom i samme område, noe som vil skape grunnlag for en driftsmessig god løsning. Om erververen er skikket til å drive eiendommen Etter konsesjonsloven 9, 1. ledd, 4. pkt skal det vurderes om konsesjonssøker er skikket til å drive eiendommen. Rundskriv M-2/2009 understreker at det må foretas en konkret helhetsvurdering. Konsesjonssøker anses som skikket til å drive eiendommen. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for lønnsom drift. Denne eiendommen har behov for oppfølging av mye ungskog i åra framover. Dette er viktig både for god ressursforvaltning og for skogbrukets kulturlandskap. Departementet antar at en eier som selv bor på eiendommen har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. (Rundskriv M- 2/2009 «Konsesjon og boplikt»). Konsesjonssøker har oppgitt at jakt og fritid er formålet med kjøpet. Det er viktig at eiendommen fremdeles drives som en skogbrukseiendom og at de samlede ressursene utnyttes med tanke på en god ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konklusjon Avtalt pris på kr er for høy til at Birkenes kommune kan gi konsesjon for ervervet. Ervervet vil videre ikke legge grunnlag for å styrke bosettingen i området. Kjøpet gir heller ikke en driftsmessig god løsning og tar heller ikke hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Et salg av konsesjonseiendommen til en naboeiendom vil gi grunnlag for å styrke framtidig bosetting i området, være en driftsmessig god løsning, og ta hensyn til en helhetlig ressursforvalting og kulturlandskapet.

53 Utskrift Page 1 of

54 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Jordbruk Elin Fjermeros 4768 ENGESLAND Vår ref. Deres ref. Dato: 16/3585-2, jp Birkeland: Saksbehandler: BJOS Informasjon - konsesjon ved erverv av gnr 163 bnr 2,3 i Birkenes kommune Birkenes kommune har mottatt konsesjonssøknad fra Per Otto Ingebretsen på kjøp av gnr 162 bnr 2 og 3, «Eikelia», i Birkenes kommune. Ved vurderingen av om konsesjon skal gis eller ikke, er det et moment om ervervet innebærer en «driftsmessig god løsning», jfr. konsesjonsloven 9 og 11. For å finne ut om det er interesse for eiendommen som tilleggsareal sender vi derfor ut dette brevet til naboer til den aktuelle eiendommen. Vi er interessert i å få tilbakemelding på om du/dere kan være interessert i å kjøpe eiendommen som tilleggsareal til ditt/deres bruk. I tillegg ønsker vi å vite om du/dere er villige til å betale en pris i tråd med vedlagte takstrapport eller avtalt pris på kroner. Vi har ikke vurdert om prisvurderingen i takstrapporten/avtalt pris er i tråd med gjeldende retningslinjer for prisvurdering av eiendommer ved behandling av søknader om konsesjon. Vi tar derfor forbehold om at denne prisen vil bli godkjent ved søknad om konsesjon for ervervet. Vi ber om at du/dere skriftlig melder fra til oss dersom du/dere er interessert i kjøpe eiendommen som tilleggsareal innen 1 uke fra dere mottar dette brevet. Eventuell skriftlig tilbakemelding kan sendes til postadresse: Birkenes kommune, postboks 115, 4795 Birkeland, eller E-post: postmottak@birkenes.kommune.no. Vi vil understreke at hverken dette brevet eller en eventuell tilbakemelding medfører at du/dere har noen rett til å overta eiendommen. Det medfører heller ingen formell plikt til kjøp før kjøpekontrakten eventuelt er avtalt med selger. Kommunen har ingen økonomisk forpliktelse i denne saken. Kommunens eneste formål med dette brevet er å kartlegge interessen for eiendommen som tilleggsareal i området. Dersom noe er uklart eller det er spørsmål kan dere kontakte Birkenes kommune. Med hilsen Bjørn Stormoen Rådgiver landbruk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur Kopi til: Meglerhuset Sædberg Postboks KRISTIANSAND S Vedlegg: Verditakst Eikelia Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

55 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 163/2 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

56 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 018/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen K2 - V62, GNR - 124/4, GNR - 17/100 92/22 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gnr 124/4 og gnr 92/22 i Birkenes Konsesjonssøker: Siri Aamlid Administrasjonens forslag til vedtak: Siri Aamlid, Vassendgata 12, 4741 Byglandsfjord innvilges konsesjon på ideell andel på 75 % av gnr 124 bnr 4 og gnr 92 bnr 22 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum kroner. Det forutsettes at konsesjonssøker beholder sin nåværende 25 % eierandel og blir eier av 100 % av eiendommen. Vedtaket er fattet i medhold av konsesjonsloven 9. Begrunnelse for vedtaket går fram av vurderinger og konklusjon i saken. 0T Gauslå-oversiktskart 0928_124_4-Guaslå-gårdskart Saksopplysninger: Konsesjonssøker: Siri Aamlid, Vassendgata 12, 4741 Byglandsfjord Eiendom: Gnr 124/4 og gnr 92/22 i Birkenes kommune Avtalt kjøpesum: kr for 75 % av eiendommen. Konsesjonssøker eier en ideell 25 % andel av eiendommen i dag. Konsesjonssøknaden gjelder erverv av resterende 75 %. Eiendommen ligger på Gauslå i Birkenes kommune, på begge sider av Tovdalselva. Eiendommen er på totalt daa, fordelt på 9 daa innmarksbeite, daa produktiv skog og 708

57 daa annet areal. Det er ikke bolighus på eiendommen. Selger ønsker å drive eiendommen aktivt. Skogarealet på vestsiden av elva ønsker kjøper å selge som tilleggsareal til bebodd landbrukseiendom som ligger i tilknytning til dette arealet. Bakgrunn Konsesjonssøker og selger, Gunhild Synøve Eikas bo v/adv. Inge M. Evja har i kjøpekontrakt datert inngått avtale om kjøp av gnr 124 bnr 4 og gnr 92 bnr 22 i Birkenes kommune. Avtalt kjøpesum er kroner. Beskrivelse av eiendommen Eiendommen ligger ved Gauslå, ca. 3 km nord for Herefoss sentrum. Eiendommen grenser til Froland både i øst og vest. Atkomst til skogen: Rettighet til bruk mot transportavgift pr. m3. Fra Fv 260 til Ringstøl, en gammel boplass på eiendommen, er det ca. 6 km, hvorav siste 3,5 km er langs skogsbilvei. Ca. 1 km av denne skogsbilveien er gjennom egen skog. Riksvei 41 gir tilgang til nedre deler av eiendommen ved Gauslå. Arealet på østsiden av Tovdalselva, ca daa, har ellers tilgang fra flere sider. Østre deler har tilgang via Lauvrak i Froland kommune. Det er ellers tilgang til skogen fra andre kanter via ulike skogsveier som eiendommen pr. i dag ikke er med på. Ny eier ønsker å kjøpe seg inn på aktuelle veier hvor eiendommen i dag ikke er medeier. Atkomsten til skogarealet på vestsiden av elva går fra Rv 42 ved Svenes i Froland. Det er ca. 6-7 km inn til skogen fra riksveien. I følge gårdskat AR5 har eiendommen følgende arealer: Innmarksbeite Skog, høy bonitet Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet Uproduktiv skog Myr Vann, annet areal Areal i alt Dekar

58 Av arealet er ca daa på vestsiden av Tovdalselva og daa på østsiden av elva. Det er gjennomgående bedre bonitet på skogarealet på østsiden av elva. Jordbruksarealene er klassifisert som innmarksbeite. Jordene bærer preg av ikke å ha vært i bruk på lang tid. Deler av jorda er vassjuk, og delvis gjengrodd og kan ikke vurderes som annet enn innmarksbeite. Bygninger På Ringstøl er det ei gammel løe og et gammelt våningshus fra ca Huset har ikke vært bebodd siden Bygningen har omfattende råte, har ikke innlagt vann eller strøm og må betraktes som et rivningsobjekt. Den gamle løa har heller ingen praktisk verdi. Ved driftsveien på arealet på vestsiden av elva er det ei hytte/bu på 25 m2. Bygget er forholdsvis godt vedlikeholdt, men har en enkelt utforming. Noe begynnende råteskader. Lovgrunnlag Etter konsesjonslovens 4 må det søkes om konsesjon fordi eiendommen er bebygd og er større enn 100 daa. Ved behandling av konsesjonssøknaden skal følgende forhold vurderes, jfr. 9, 1. ledd: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen er skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Kravet om driveplikt, som er en varig plikt, følger av jordloven 8. Driveplikten kan oppfylles ved at jorda blir leid bort som tilleggsareal til en annen landbrukseiendom under forutsetning om en leieavtale på minst 10 års varighet uten anledning til å si opp leieavtalen. Vurdering: 1. Prisvurdering For landbrukseiendommer som kan gi en inntekt av næringsmessig karakter skal foretas en prisvurdering (Rundskriv M-2/2016 og M-3/2002). Ved beregningen skal det brukes en kapitaliseringsrentefot på 4 %. Dette skal gjøres for å vurdere om prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.

59 For denne eiendommen ligger det alt vesentlige av verdiene i skog- og utmarksressursene. Skog og utmark Skogbruksplanen med registeringer i , utarbeidet i 2014 gir en mer nøyaktig beskrivelse av skogen enn gårdskartet. I følge skogbruksplanen fordeler skogen seg slik på ulike boniteter: Bonitet Dekar Prosent Høy, 17 og høyere Middels, 11 og Lav, 8 og lavere Sum Produktiv skogareal, ikke i 40* bruk Uproduktivt skogareal: Myr 813 Skrapskogmark 150 Veger, kraftgater, o.l. 10 Vann 148 Andre markslag 11 Impediment i bestand 332 Sum uproduktive areal Totalt areal * Produktiv skog i nøkkelbiotoper som skal stå urørt, eller skog som ikke er økonomisk drivverdig. Hogstklassefordelingen er slik i følge skogbruksplan med registreringer i : Hogstklasse Dekar Prosent Stående kubikkmasse, m3 1 Skog under foryngelse 2 Foryngelse og ungskog 3 Yngre produksjonsskog 4 Eldre produksjonsskog 5 Gammel skog Sum produktiv skog Av drivbar skog er 71 % av kubikkmassen furu, 19 % er gran og 8 % er lauv.

60 Det er levert m3 tømmer etter at skogbruksplanen ble utarbeidet i Med justering for hogst og tilvekst i tre sesonger er stående kubikk masse anslått til m3. Rundt 70 % av skogen, rundt m3, er etter dette i hogstklasse 5, dvs. hogstmoden skog. Teoretisk sett kunne store deler av dette vært avvirket. På grunn av delvis vanskelige driftsforhold og behov for veibygging er dette ikke realistisk. I beregningene forutsettes en ekstra tilleggsavvirkning på m3. I følge skogbruksplanen er total årlig tilvekst m3. Etter tilleggsavvirkning regnes det med et årlig avvirkningsgrunnlag på m3. Reduksjon for topp, avfall, miljøhensyn og tilgjengelighet 35 % Grunnlag for videre vurdering: m3 pr. år: Brutto salgsinntekter: 330 kr/m3 Netto virkesinntekter: 110 kr/m3 Årlig nettoavkastning: Oppkapitalisert nettoavkastning, 4 % kapitaliseringsrentefot: /0,04 = kr Verdi av tilleggsavvirkning: 110 kr/m3 * m3 = kr Ekstra veibehov Netto verdi kr kr Total verdi skog : Jaktretter Det kan jaktes storvilt, rådyr og småvilt på eiendommen. Det regnes med et jaktbart areal på daa:

61 Verdi, kr Elg, 30 g/daa * 6 800daa * 80 kr/kg Hjort, 6 800/ daa/hjort * kr Rådyr, 4,5 stk á 750 kr Småviltjakt, 0,50 kr pr. daa Sum, årlige jaktretter Jaktretter, oppkapitalisert verdi, 4 % Jordbruksarealer Jordbruksarealene er klassifisert som innmarksbeite. Jordene bærer preg av ikke å ha vært i bruk på lang tid, i alt 9 daa. Deler av jorda er vassjuk, og delvis gjengrodd og kan ikke vurderes som annet enn innmarksbeite. 9 daa, avkastning pr. daa 30 kr = 270kr Oppkapitalisert verdi: kr Bygninger Eneste bygning av verdi på eiendommen er hytta/bua med en grunnflate på 25 m3. Den er enkelt bygg og har begynnende råteskader. Verdien settes til kr. Oppsummering prisvurdering Element Verdi, kr Skog og utmark Jaktretter Jordbruksarealer Hytte/bu Eiendommens totale verdi Vurderingene er gjort etter gjeldende regler for prisvurdering av landbrukseiendommer.

62 Ervervet gjelder 75 % ideell andel av eiendommen, tilsvarende kroner. Avtalt kjøpesum er kroner. Avtalt kjøpesum er i tråd med en pris som tilgodeser formålet om en samfunnsmessig riktig prisutvikling for landbrukseiendommer. 2. Formålet med ervervet og hensynet til bosetttingen i området Eiendommen har ikke bolighus og har ikke vært bebodd på over 100 år. Kjøper har heller ikke planer om å bosette seg på eiendommen. Dette er å betrakte som en rein skogeiendom. Kjøper har til hensikt å drive eiendommen. Hun ønsker å kjøpe seg inn på aktuelle skogsbilveger og sette opp et skogshusvær og redskapshus på Ringstøl, og kjøpe det utstyret som anses nødvendig for driften. Arealet på vestsiden av Tovdalselva ønsker hun å selge til landbrukseiendommen gnr 124/12. Arealet på konsesjonseiendommen omkranser denne. Gnr 124/12 har et totalareal på ca. 360 daa. Eiendommen har fast bosetting. Et tilleggsareal vil styrke ressursgrunnlaget for dette bruket og også grunnlaget for videre fast bosetting. Det foreligger pr. i dag ingen formell søknad om fradeling og det tas ikke endelig vurdering til dette her. I forbindelse med ervervet blir konsesjonseiendommen på en eierhånd. Dette vil lette framtidige driftsmuligheter på eiendommen og muligheter for aktiv drift av eiendommen. Det gamle gårdstunet på Ringstøl egner seg ikke for ny fast bosetting. Det er langt til offentlig vei og elektrisk strøm. Sett i sammenheng med Herefoss tettsted er det ikke nedgang i folketallet i området. Eiendommen har vært drevet som en rein skogeiendom i over 100 år. Ut fra en totalvurdering har Birkenes kommune kommet fram til at det ikke er grunnlag for å sette vilkår om boplikt på eiendommen etter konsesjonsloven 11. At eiendommen nå blir samlet på en eierhånd vil bedre driftsmulighetene på bruket. Gitt at det gis samtykke til deling vil en styrking av gnr 124/12 styrke grunnlag for fast bosetting her. 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Ervervet fører til at eiendommen samles på en eierhånd. Dette er en klart driftsmessig bedre løsning enn hva som har vært tilfellet på eiendommen til nå. Eiendommen er i seg sjøl av en slik størrelse at den gir grunnlag for lønnsom drift. Det er derfor ikke grunnlag for å undersøke alternativer. At erverver allerede eier 25 % av eiendommen utelukker i seg sjøl alternative løsninger. Erverver ønsker

63 å gå aktivt inn som medeier i tilstøtende skogsbilveier hvor eiendommen ikke har eierinteresser i dag, noe som også vil gi bedre grunnlag for vedlikehold av veiene. 4. Skikkethet Etter konsesjonsloven 9, 1. ledd, 4. pkt. skal det vurderes om konsesjonssøker er skikket til å drive eiendommen. Rundskriv M-2/2009 understreker at det må foretas en konkret helhetsvurdering. Konsesjonssøker har utdannelse som agronom og agrotekniker i regnskap og økonomi, og driver i dag eget regnskapskontor, og anses som skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Formålet med ervervet er å selge vestre del som tilleggsareal til gnr 124/12. Arealet på østsiden av elva, ca da, vil konsesjonssøker drive selv. At eiendommen nå blir på en eierhånd vil gi bedre grunnlag helhetlig ressursforvaltning og forvaltning av kulturlandskapet. Konklusjon Avtalt kjøpesum, kroner, er i tråd med en pris som tilgodeser formålet om en samfunnsmessig riktig prisutvikling på landbrukseiendommer. At eiendommen nå samles på en eierhånd er en driftsmessig god løsning. At det planlegges at arealet på vestsiden av Tovdalselva selges som tilleggsareal til naboeiendommen vil styrke grunnlaget for fast bosetting i framtida på denne eiendommen. Ut fra en totalvurdering finner Birkenes kommune ikke grunnlag for å kreve boplikt på konsesjonseiendommen.

64 Landbrukseiendom /4 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:75000 ved A4 stående utskrift Dato: :11:10 - Side 1 av 1

65 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /4 Tilknyttede grunneiendommer: 124/4-92/22 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal- 8.9 statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

66 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/17 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Merete Holtan Birknes K2 - K01, K3 - &13 16/3756 Høringssvar om oppheving av vannscooterforskriften Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune støtter klima- og miljødepartementet sitt forslag om å oppheve vannscooterforskriften. 0T Høring om oppheving av vannscooterforskriften Saksopplysninger: Klima- og miljødepartementet har sendt ut høringsforslag om å oppheve vannscooterforskriften med høringsfrist Bakgrunn: I Birkenes kommune vil en oppheving av vannscooterforskriften få betydning for tre vassdrag: Ogge, Ljosevatn og Herefossfjorden. Dette fordi disse vassdragene er over 2 kvm, og motorferdselloven åpner for ferdsel på vassdrag over denne grensen. Gjeldende regelverk Bruk av vannscootere er regulert i en egen forskrift som sier det ikke er tillatt å kjøre vannscooter i vassdrag i et heldekkende belte på 500 meter fra land, i verneområder og i innsjøer mindre enn 2 kvm (jf. lov om motorferdsel). Det er politiet som håndhever forbudet.

67 Det vil si at det er lov å bruke vannscooter så lenge man holder seg minst 500 meter fra land i de tre nevnte vassdragene i Birkenes, og det er lov å passere denne forbudssonen for å komme til et område med kjøring, men da med bare 5 knops fart. I praksis er det nærliggende å si det er forbudt, da det knapt finnes områder som en kan kjøre på som er 500 meter fra land på alle kanter. Vurdering: En oppheving av vannscooterforskriften vil åpne for fri bruk av vannscootere på lik linje med andre motorfartøy på de tre vassdragene. Da vil de allmenne bestemmelsene for båtfartøy, så som småbåtloven og fartsforskriften, gjelde for vannscootere også. Konsekvensene En oppheving av forskriften, og dermed forbudssonene, vil mest sannsynlig føre til økt vannscootertrafikk. Dette vil også øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre som bruker vassdragene slik som hyttefolk, fastboende, andre båtfolk, badende og andre som bruker disse farvannene til friluftsliv. I høringen fra Klima- og miljødepartementet viser departementet til en rapport fra Vista Analyse som sier det er liten eller ingen grunn til å anta at en oppheving av forskriften vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtype eller økosystem, jf. naturmangfoldsloven 8 og 9. Birkenes kommune slutter seg til den vurderingen. Hvilke muligheter har vi til å regulere bruken? Hovedargumentet til departementet for å oppheve forskriften er at Norge er et så variert land at hvordan en velger å løse utfordringen med vannscootere i stor grad beror på lokale forhold. De mener det er mer hensiktsmessig at hver kommune selv kan avveie hvilke ressurser de ønsker å bruke på dette og hvilke muligheter de har til å regulere dette lokalt. I Birkenes kommune har vi muligheter til å bruke motorferdselloven til å regulere vannscooterbruken på de tre vassdragene som er aktuelle. Kommunen kan bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt, begrense ferdselen til deler av området, eller bare tillate ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte formål, til bestemt tid etc. Det kan også

68 settes forbud mot vannscootere. Dette må gjøres gjennom å lage en lokal forskrift. Kommunen har også adgang til å regulere farten for alle fartøy (her kan man ikke differensiere mellom fartøytyper) med å lage lokal fartsforskriften med hjemmel i den sentrale fartsforskriften. Anbefaling: Administrasjonen anbefaler at Birkenes kommune er positive til å oppheve vannscooterforskriften. Begrunnelsen er at slik forskriften er nå er den vanskelig å håndheve. Det gjelder spesielt langs kysten, men også i Birkenes sine vassdrag. En oppheving av forskriften vil åpne for at Birkenes kommune kan starte et arbeid med å kartlegge og avveie ulike hensyn, og vurdere eventuelle reguleringer i en lokal forskrift. Den vil da være tilpasset våre lokal forhold og rydde i bruken av tillate motorfartøy og evt. tider, fart områder etc.

69 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at: Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven. Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ernst Inge Espeland NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no