Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal
|
|
- Aina Torgersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal
2 Forord Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene om å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene innen I dette dokumentet beskrives vannmiljøtilstanden, hva som påvirker miljøtilstanden og hvilken effekt påvirkningene i den enkelte vannforekomst har på vannmiljøet. Dessuten pekes det på hvilke vannforekomster som ikke vil oppnå god miljøtilstand ved utløpet av planperioden dersom det ikke settes iverk forbedringstiltak. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for å fastsette miljøtilstanden, definere hvilke påvirkninger vannforekomstene er utsatt for og hvilken risiko de har for ikke å nå miljømålene slik vannforskriften fastsetter. Prosjektleder i vannområdet har utarbeidet dokumentet i samarbeid med fylkesmannen, prosjektgruppa, sektormyndigheter, interessenter og styringsgruppa for vannområdet. Dokumentet sendes til Vest Agder fylkeskommune (Vannregionmyndigheten, VRM, Agdervvannregion). VRM sammenfatter de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene for alle vannområder i regionen. Vannregionutvalget (VRU) behandler dokumentet før det sendes ut på høring som ett samledokument for hele vannregionen. Høringsperioden er i tidsrommet 1.juli Det er fortsatt mye en ikke vet om vannforekomster i vannområdet. Derfor er det viktig at alle som har kunnskap om vannmiljøet bringer dette fram gjennom høringsfasen. Det en har kommet fram til som de viktigste utfordringene i vannområdet er: Sur nedbør Vannkraft Krypsiv Spredte utslipp Vann- og avløp Alle kan la seg høre i høringsperioden. Høringssvarene blir behandlet av Vest Agder fylkeskommune. Vannområdet vil få tilbakemelding i form av en oppsummeringsrapport fra Vannregionmyndigheten. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal ikke vedtas. Dokumentet er ment som en midtveishøring og som gir en pekepinn på hva som blir de viktigste utfordringene for vannmiljøet og som det må fokuseres på i selve forvaltningsplanen med tiltaksprogram som skal ut på høring i Dokumentet inneholder ikke informasjon om tilstanden for grunnvann i vannområdet. 2
3 1. Oppsummering hovedutfordringer Vannet i vannområdet Tovdal blir nyttet til flere ulike formål og i stor grad til rekreasjon og fritid. Av annen utnyttelse av vannforekomstene kan det blant annet nevnes kraftproduksjon, vannkilde drikkevann, resipient for avløp og landbruk. Tovdalsvassdraget har vært sterkt påvirket av sur nedbør og selv om nedbøren har blitt mindre sur, er tålegrensene for laksefisk og smolt fremdeles overskredet. Nitrogentilførslene er også fortsatt høye. Forurenset utslipp forekommer i enkelte fjorder både i Lillesand og Kristiansand og der ligger også gammel forurensing i sedimentene, som gir eller kan gi utlekking. Enkelte områder er forurenset i så stor grad at kostholdsråd er gitt. I Lillesand forekommer sterkt sulfidholdige bergarter i store deler av kommunen. Dette kan gi lokalt meget sure vannforekomster og er bl.a. et problem i forhold til utlekkinger av aluminium og tungmetaller fra steinfyllinger ved utbygginger. Flere vassdrag og Kaldvellfjorden er sterkt påvirket av sulfidholdig utslipp fra ny E-18 trase mellom Grimstad og Kristiansand. Sjøvannsforekomstene i vannområdet er også ferdselsåre for skip, nyttefartøy, fiskeflåten og fritidsbåter, og uhell med diesel- eller oljesøl kan forekomme. En annen problematikk som har vært økende de siste årene er den kraftig økende veksten av krypsiv på Sørlandet. I Tovdalsvassdraget, oppstrøms Birkeland finnes det store områder med krypsiv, dette danner tykke tepper og matter som har negative konsekvenser for friluftsliv og biologisk mangfold. Til nå er 155 km av elva er kartlagt og det er funnet 520 områder dekt med krypsiv og totalarealet er 1137 daa med mer enn 50 % dekning. Avrenning fra jordbruk er hovedsakelig en belasting i de kystnære områdene i vannområdet, mens noe påvirkning fra spredt avløp gjelder for hele vannområdet. Bekkelukkinger og vandringssperrer for laks og sjøørret kan være et problem i enkelte kystvassdrag og sidebekker til Tovdalselva. Uldalsvassdraget er strekt preget av kraftverksaktivitet. 2. Om vannområdet Registrerte vannforekomster i Tovdal Antall Elv 151 Innsjø 56 Grunnvann 4 Kystvann 21 Totalt 232 Kandidater til SMVF? Figur1. Tovdalsvassdraget er 120 km langt og består av to hovedgreiner, et vestlig og et østlig utspring i øvre del. Den østlige greina, Tovdalsselva, har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume, Setesdal og Fyresdal og den vestlige greina, Uldalgreina, har tre tilførselselver, Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna. Til sammen utgjør disse sidegreinene henholdsvis 58 % og 42 % av vannføringen i Tovdalsvassdraget. Vassdraget munner ut i Topdalsfjorden mellom Hamresanden og Kjevik flyplass nordøst for Kristiansand sentrum. Tovdalsvassdraget er spesielt i så måte at det er et av få vassdrag som ennå er lite berørt av tekniske inngrep og renner fritt fra fjell til fjord uten kraftutbygginger i hovedelva og den øvre delen er tilnærmet fritt for lokale forurensinger. Den eneste større kraftutbyggingen er Hanefoss kraftverk som ligger i sideelven Uldalsåna, med flere reguleringsmagasiner. Vassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper fra nakent fjell i nord til fattig barskog i innland til småkupert sørlandsnatur med innslag av edellauvskog i sør. Store arealer består av myr. I midtre del av vannområdet er skoggrensen mellom m.o.h., mens den lengst nord er m.o.h. Vannområdet tilhører det sørnorske grunnfjellsområdet med kvartsitt i nord, granittiske gneiser i sør og amfibolitt lengst vest. Av løsmasseavsetninger ligger dette hovedsakelig ved Birkeland. Vassdraget er et typisk sørlandsvassdrag med lave ph-verdier og ledningsevne som øker nedover vassdraget. Det ble ikke satt i gang kalking i vassdraget før 1996 og derfor anses vassdraget som et av de viktigste referansevassdrag i sammenheng med forsuringsutviklingen. 3
4 3. Påvirkninger Tabell 1. Viser påvirkning, graden av påvirkning og konsekvenser påvirkning har på *akvatiske miljøer. Påvirkningstype Sur nedbør og annen langtransportert forurensing Påvirkningsgrad Effekt Antall Liten Antall middels Antall stor Øker tilførsel av aluminium til vassdraget, i tilstandsformer som er giftig for fisk og forandrer økosystemet i vannforekomster Vannuttak Tørrlegging av elv og vassdrag *Hydromorfologiske endringer: vannføringsreguleringer, flomverk og forbygninger, vannkraftsdam, oppdemning Forurensing fra punktutslipp: renseanlegg, industri, regnavnnsoverløp, annen punktkilde Vandringshinder, reduserte gytemuligheter, reduserte laksefiskebestander, fattigere biologisk mangfold Tørrlegging av elv og vassdrag 7 6 Giftige stoffer fra industri ligger i sedimentene og lekker ut i vannmassene. Miljøgifter tas opp i organismene(bioakkumulasjon) og videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) fattigere biologisk mangfold og innimellom døde fjorder Økt tilførsel av næringssalter Forurensing fra diffuse kilder: : transport og infrastr.,ikke tilknyttet avløpsnett, avrenning byer/tettsteder, avrenning fra landbruk, nedlagt industriområde Økt tilførsel av næringssalter ut vannet, økt eutrofiering og gjengroing Fremmede arter 9 3 Fortrenging av stedegne arter og endring i økosystemer i aktuelle vannforekomster * Akvatiske miljøer vannmiljø * Hydromorfologiske endringer endringer i vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. 4. Brukerinteresser og særlige interesser Friluftsliv Tovdalvassdraget er nærområdet for ca mennesker i Agder. Tilgjengeligheten er god og hele nedbørfeltet er svært godt egnet til ulike friluftslivsaktiviteter. Vassdraget byr derfor på mange opplevelsesmuligheter når det gjelder friluftslivsaktiviteter og variasjonene og opplevelsesmulighetene er store. Øvre Tovdal har preg av 4
5 urørte naturområder, bl.a. med innslag av urskog. Området har stor verdi både som nærfriområde for lokalbefolkningen, og som ferieområde regionalt og nasjonalt. Vassdraget blir brukt til fotturer, skiturer, bær- og soppturer, bading, padling/båtbruk, jakt og fiske samt trenings- og mosjonsaktiviteter. Det finnes flere merkete stier og løyper. Kulturminner Vassdraget har mange kulturminner som spenner seg over et langt tidsrom og funn viser at vassdraget har blitt benyttet av fangstfolk i 7000 år. Flere steder langs elva er det funnet redskaper fra eldre og yngre steinalder. Totalt i nedbørsfeltet er det registrert 600 fornminner. Vassdraget har også vært benyttet til tømmerfløting og det finnes mange tømmerfløtingsanlegg igjen etter den tiden som er av særlige stor verdi når det gjelder kulturminner. Åmdalsverk gruver åpnet rundt 1590 og ble drevet til like etter 2. verdskrig. Anlegget har vært nytta til fløtingsanlegg og senere ble det bygd rørgate og kanaler til kraftproduksjon Biologisk mangfold Utenom Uldalsåna er Tovdalsvassdraget varig vernet. Store arealer i Tovdalsvassdraget består av myrområder som er viktige hekkeområder. I disse områdene er våtmarksfaunaen godt representert. Blant annet kan nevnes; kongeørn, fiskeørn, glutsnipe, storlom, stokkand, krikkand, storfugl, orrfugl og lirype. En rekke rødlistearter er også representert i disse områdene og flere slike områder er vernet. Tovdalselva var i sin tid Norges tredje beste lakseelv. I de beste årene ble det tatt opp til kg laks. I forbindelse med sur nedbør forskning (siden tidlig 1970-tall) og oppfølging av kalkingsvirksomheten, kan Tovdalsvassdraget regnes som det best undersøkte og dokumenterte vassdrag i landet for biologisk mangfold og vannkjemisk utvikling. Allmenne interesser Av andre brukergrupper som kan tenkes å ha særlig interesse i vannforekomstene kan nevnes: kraftselskap, industri, reiselivsbedrifter, grunneiere, grunneierlag, skogeierlag, bondelaget, viltnemda, friluft organisasjoner, forskningsinstitusjoner og innbyggere(v/sikring av drikkevann og badeplasser). Flere kommuner i vannområdet nevner også vannforekomster med svært tette fiskebestander og mye små fisk som en brukerinteresse og enkelte kommuner ønsker at det jobbes med å stimulere til økt fiske. Interessemotsetninger Kraftproduksjon og tørrlegging av elvestrekninger Fiske/friluftsliv Dette gjelder gyteaktuelle stekninger og da det er ønske om økt laksebestand i vassdraget er dette en klar konflikt. Blant annet kommer Birkenes kommune med ønske om at NVE kommer med miljøkrav i forhold til damføring og m.v.f eller evt. at det lages små terskler hvor man sikrer kontinuerlig vannføring 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Befolkningsutvikling og næringsutvikling Befolkningsutviklingen i vannområdet er varierende, i kystkommunene har man en stor befolkningsøkning, innlandskommunene synes befolkningsveksten å være stabil eller ha en liten tilbakegang. Dette bildet gjenspeiler seg også i forhold til vekst og næringsutvikling og generelt er utviklingen større i de kystnære områdene. Klimaendringer Som følge av økt nedbør får ledningsnett for overflatevann en overbelastning. Forurensing/påvirkninger i vannområdet Åmli: kommunale utslipp, skogbruk, impregneringsverk, sur nedbør, jordbruk Froland: grunnforurensing. Birkenes: sur nedbør, krypsiv, pukkverk, asfalt, masseuttak, krypsiv, ledningsnett overbelastning p.g.a. økt nedbør, kraftverksdam ved broen er et betydelig vandringshinder 5
6 Kristiansand: Kjevik flyplass, dyreparken, Sørlandsparken, pukkverk (2 pukklokaliteter i området), sulfidholdige bergarter, jordbruk nedre del av Tovdalselva, bebyggelse, avløp, hardmarksavrenning, veisalting Lillesand: Utsprengt sulfidstein fra bygging av ny E18 og andre anleggsområder, Moelva renner gjennom områder med intensiv jordbruksproduksjon drikkevann sårbart, vei salting avrenning fra asfalt (store flater), mange små vassdrag krysses av E18,sur nedbør, havnebassenger, industri ved Storemyr som påvirker Moelva, Knudremyr avfallsplass Evje og Hornnes: Kraftproduksjon vannkraftsdam, vannkraftsverk, bekkerøye Iveland: Sur nedbør Bygland: Sur nedbør Kommentar: opplistingene av påvirkninger i kommunene er kun ment som en pekepinn og er ikke utfyllende eller dekkende. Til det trengs en langt grundigere kartlegging. Verneområder: Tabell 2. Kommuneoversikt over verna områder i vannområdet Navn Verneform Verneformål Kommune Myklandsvatna Naturreservat Skog, varmekjær skog, heifuruskog og brannflate Solbergheia Naturreservat Barskog, barskog med furuskog, fuktheier, myrer og tjern Jurdalsknuten Naturreservat Skog, varmekjær skog, heifuruskog og brannflate Røyrtveit, Naturreservat Barskog, urskogsområde med dominans av gran Froland Froland Froland Evje og Hornnes Årdalen Naturreservat Barskog, ta vare på et større sammenhengende naturområde Melandsmyrene Naturreservat Myr, flatmyr og svak hallande bakkemyr Åmli, Bygland Iverland Naturreservat Skog, heiområde med furuskog Froland, Åmli Dikeelva Naturreservat Barskog, nesten urørt skogsområde Birkenes Porsmyr Naturreservat Myr Birkenes Risdalen Naturreservat Skog, med mange kravfulle og sjeldne arter Birkenes Berse Naturreservat Våtmark Birkenes Bjorvatn Naturreservat Edelløvskog/rike løvskoger Birkenes Skogerøy Lyngholmen, Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og Lillesand 6
7 dyrelivet Østre Ertholm Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Ådnevik Naturreservat Barlind/kristorn Lillesand Risøya, Lillesand Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Rosåsmyr og Ospåsmyr Naturreservat Myr Lillesand Røyrmyråsen Naturreservat Edelløvskog/rike løvskoger Lillesand Indre Ulvøya, Naturreservat Barlind/kristorn Lillesand Kalvøya Ytre Tronderøya Landskapsområde med dyrelivsfredning Lillesand Lyngholmen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Olashei Naturreservat Barskog Lillesand Grimeelva Anbefalt typevassdrag Bevarebiologisk mangfold, natur og kulturlandskap Ånavassdraget Anbefalt typevassdrag Bevarebiologisk mangfold(sjøørret), natur og kulturlandskap Hellesund-Grønningen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Helløyholmen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Tveitvann Naturreservat Skog, stort og variert område med gammelskog Lillesand Lillesand og Kristiansand Lillesand Lillesand Kristiansand 6. Når vi miljømålene? risikovurdering Dagens miljøtilstand Tovdalsvassdraget har vært sterkt påvirket av sur nedbør og selv om nedbøren har blitt mindre sur er tålegrensene fremdeles overskredet. Nå viser også en ny rapport utarbeidet av NIVA at forbedringen i vannforekomstene påvirket av sur nedbør vil stagnere og at de vannene som er mest utsatt for sur nedbør antagelig ikke vil komme til å kunne ha levedyktige bestander i årene fremover. Nitrogentilførslene er også fortsatt høye. I Lillesand går det en sulfidåre gjennom hele kommunen. Dette kan gi lokalt meget sure vannforekomster og er bl.a. et problem i forhold til utlekkinger ved utbygginger. Krypsiv er et stadig økende problem og store deler av Tovdalselva er begrodd med denne planten. Årsaken til den økende veksten er fremdeles usikker, men tatt i betraktning at dette er et relativt nytt problem, er det grunn til å anta at plantens suksess skyldes menneskeskapte påvirkninger. Spredt avløp blir beskrevet som et avtagende problem, hvor 7
8 stadig flere kobles opp mot de kommunale anleggene og at det kommunalt jobbes med å få kontroll på disse utslippene også. Der det fremdeles finnes slike utslipp, kan dette føre til lokalt dårlig vannkvalitet og det finnes liten oversikt over dette. Spesielt campingplasser med eksterne renseanlegg har man dårlig kontroll på og det bør jobbes med en kartlegging rundt denne problematikken. Landbruksarealer av betydning finnes for det meste i de kystnære områdene i vannområdet og blant annet renner Moelva gjennom områder med intensiv jordbruksproduksjon. I disse områdene kan avrenning fra jordbruk gi påvirkning. Kystvannsområdene har generelt også et større trykk når det gjelder utslipp av miljøgifter fra industri enn innlandsområdene i vannområdet. Generelt er det gjort tiltak mot slike utslipp, men lekkasje fra gamle søppelfyllinger og gammel forurensing i sedimentene i sjøbunn gir enkelte vannforekomster svært dårlig vannkvalitet. Avrenning fra tette flater er en stadig økende problematikk i tettbebygde strøk. Dette skyldes blant annet økt nedbør de siste årene og at avløpsrør enten er gammelt og ikke dimensjonert for dette. Økte konsentrasjoner miljøgifter, næringssalter og partikler renner ut i fjorder og vannforekomster. Det er også påvist fremmede arter som vederbuk, sørv, ørekyte og gjedde i kystområdene. Spesielle livsmiljø/habitat og arter - Rødlistearter: Tabell 3. Oversikt over rødlistearter i kommunene i vannområdet. (arter relatert til akvatiske miljøer og myrområder) Blodigle VU(LR) Elvemusling VU(EN) Spissnutefrosk NT Småsalamander NT Ål CR Edelkreps EN(VU) Oter VU(NT) Froland (3) Lillesand(2) Evje og Hornnes(2) Froland(3) Birkenes(2) Åmli(2) Lillesand(3) Froland(2) Bygland(3,2) Evje og Hornnes(2) Åmli(2) Iveland(3) Froland((2) Birkenes (3) Åmli(3) Iveland(2) Lillesand(3,2) Åmli(2) 1 = funn før = funn mellom , 3 = funn mellom Naturtypekartlegging i kommunene Tabell 4. Kommunevis viktige naturtyper relatert til vann i vannområdet(andre naturtyper er ikke tatt med i denne oversikten) Kommune A B C Totalt Evje og Hornnes 22 Birkenes 8 38 Bygland Froland /Mykland
9 Lillesand Åmli Iveland Kristiansand A = svært viktige lokaliteter, B = viktige lokaliteter, C = lokalt viktige lokaliteter Naturtypekartlegging er hovedsakelig knyttet til deltaområder, intakte høymyrer- og lavlandsmyrer, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier, dammer, rik kulturlanskapssjø, mudderbank, lokalt viktige våtmarksområder, ikke forsurete restområder, rikt strandberg, sand og grusstrand, strandseng, strandsump, poller. Dagens tilstand Tabell 5. Økologisktilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type/miljøtilstand Moderat/dårlig God tilstand Svært god Innsjø-VF 71, 4 % (40) 25 % (14) 3,6 % (2) Elve-VF 83,5 % (126) 11,3 (17) 4 % (6) Kystvanns-VF 38,1 % (8) 61,9 % (13) 0 Grunnvanns-VF Alle 76,3 % (174) 19,3 % (44) 3,5 % (8) Risikovurdering. Tabell 6. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 39,3 % (22) 39,3 % (22) 21,4 % (12) Elve-VF 43,7 % (66) 37,7 % (57) 17,9 % (27) Kystvanns-VF 23,8 % (5) 14,3 % (3) 61,9 % (13) Grunnvanns-VF % (4) Alle 40,8 % (93) 36 % (82) 22.8 % (52) unntatt grunnvann **Kategorien Mulig risiko forventes brukt der hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap, f. eks. om fremmede arter 9
10 Figur 2: Risikokart illustrerer risikoen i forhold til hvor stor sannsynligheten er for at vannforekomster kommer til å nå miljømål innen 2021eller ikke. Viser ikke risiko for grunnvann. Oppdatert
11 Årsaksforhold Tabell 7. Årsaksoversikt på hvorfor vannforekomster er satt i risiko for ikke nå miljømål innen 2021 Type VF i risiko Innsjø-VF Elve-VF Kystvanns-VF Årsaksforhold Påvirkninger Sur nedbør, krypsiv Sur nedbør, avrenning fra sulfidstein, krypsiv Forurensede sedimenter, avrenning fra sulfidstein, avrenning fra tette flater, langtransportert forurensing Grunnvanns-VF - Alle Sur nedbør, krypsiv, avrenning fra sulfidstein, forurensede sedimenter, avrenning fra tette flater 7. Hovedutfordringer Tabell 8. hovedutfordringene i vannområdet Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentar Krypsiv Fylkesmannen og Miljøverndep. Brer seg over store områder og ved tette bestander kan dette føre til oksygenfattige forhold i vannforekomstene som igjen gir dårlige forhold for fisk og andre vannlevende dyr Dette gir også reduserte muligheter for ferdsel på vannet fordi sivet bl.a. hemmer båtferdsel og muligheten for å fiske... Dekker store arealer i Tovdalsvassdraget Forsuring Fylkesmannen og Miljøverndep. Sur nedbør og lav ph som følge av dette. Påvirkning størst i innlandet og lakseførende strekning Forsuring fra sulfidholdig berggrunn Bekkelukkinger Lillesand kommune, utbygger, Statens veivesen Statens vegvesen og jordbruk, kommunen Fører til utlekkinger i fjord og vannforekomst Fattigere biologisk mangfold, redusert renseevne for næringsstoffer, dårligere flomdemping, vandringshinder 11
12 Avrenning fra tette flater Statens Vegvesen, landbruket, fylkeskommunen, kommune Økt forurensing av sjø og vann. Mer flom og uttørking Forurensede sedimenter Industri, kommune Miljøgifter forurenser havnebassenger og fjorder. Giftige stoffer fra industri ligger i sedimentene og lekker ut i vannmassene. Miljøgifter tas opp i organismene(bioakkumulasjon) og videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) fattigere biologisk mangfold og innimellom døde fjorder Småkraftverk Kraftselskaper og deleiere, NVE Vandringshinder, reduserte gytemuligheter, redusert laksefiskebestander, fattigere biologisk mangfold. Skjeggedalsåni er for eksempel i NVE i forhold til konsesjonsbehandling Vegsalting Statens vegvesen Forandring i saltbalansen, salt legger seg på bunnen av innsjøen og kan hindre sirkulasjon, negativ påvirkning på vegetasjon, påvirket grunnvann 8. Uavklarte problemstillinger Karakteriseringen og klassifiseringen er gjennomført på et datagrunnlag som er mangelfullt mht nyere undersøkelser, med unntak av sur nedbør- data. Dette gjenspeiler seg i vann nett og det er et stort behov for supplerende data. Det bør derfor gjøres en grundig gjennomgang av hvor det er viktig å gjøre målinger som kan bidra til å gjøre karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet riktig. Det er et stort behov for tilstands- og problemkartlegging Det er spesielt behov for å gjøre biologiske målinger. Bekkelukkinger bør det også gjøres en grunnleggende kartlegging på. Videre er det viktig å fortsette kartlegging og forskning på krypsivproblematikken 9. Vedlegg blir lagt ved når alle er ferdige Rapport fra Lillesand kommune Rapport fra Birkenes kommune Rapport fra Kristiansand Rapport fra Froland kommune Rapport fra Åmli kommune 12
13 Rapport fra Valle kommune Rapport fra Iveland kommune? Rapport fra Evje og Hornnes kommune? 13
14 10. Kilder Brandrud T.E, Halvorsen G., Stabbetorp O. 2002, Naturtypekartlegging i Evje og Hornnes kommune, FMAA Brandrud T.E. 2003, Naturtypekartlegging i Birkenes kommune 2003, FMAA Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Hentet 30. mai Geotata Faktaark, Tovdal. Hentet 30.mai Geotata vann-nett saksbehandler. Hentet 30. mai Geotata vann-nett statistikk. Hentet 30. mai Hannevik Y., Gangsei L.E. 2004, Naturtypekartlegging i Åmli, FMAA Haugen S. 2003, Naturtypekartlegging i Bygland kommune, FMAA Haugen S. 2004, Naturtypekartlegging i Iveland kommune, FMAA Klepstad J.T., Høytomt T. 2010, Naturtypekartlegging i Kristiansand kommune 2009, biofokus-rapport Klepstad J.T., Høytomt T. 2010, Naturtypekartlegging i Lillesand kommune 2009, biofokus-rapport Norges vassdrag og energidirektorat /3 Tovdalsvassdraget. Hentet 30.mai Olsen K. M Rødlistede ferskvannsorganismer i Aust-Agder status 2008, biofokus-rapport Reither og Jansen, kartlegging av krypsiv 2012 Solvang R. 2003, Naturtypekartlegging i Froland kommune, FMAA Wright F.R:, Hellivell R., Hruska J., Larsen T., Rogora M., Rzychon D., Skjelkvåle B.L., Worsztynowicz A. 2011, Impacts of Air Pollution on Freshwater Acidification under Future Emission Reduction Scenarios; ICP Waters contribution to WGE report, ICP Waters report 108/2011 Personlige meddelelser: Kontaktpersoner i kommunene i Tovdal vannområde Arne Vethe, Fiskebiolog, Bygland kommune Frank Kismul, Birkenes kommune Jon Ødeskaug, Rådgjevar særlovsforvaltning Valle kommune Martin Due Tønnesen, Skogbruksrådgiver, Froland kommune Olav Vehus, Skogbruksrådgiver, Åmli kommune Ole Martin Aanonsen, Lillesand kommune Randi Skjelanger, Kristiansand kommune Trond Johanson, Kristiansand kommune 14
15 Aust-Agder Fylkeskommune Berit Weiby Gregersen, rådgiver, plan og samferdsel Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdeling Solfrid Mygland, fylkesagronom Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdeling Dag Matzow, fiskeforvalter/seniorrådgiver Erling Nitter Dalen, rådgiver Eva Boman, ass. Direktør Thorstein Holtskog, rådgiver 15
16 16
17 17
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerVannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vannområdet Mandal-Audna Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 30.05.2012 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering Hovedutfordringer 2 2. Om vannområdet 3 3. Påvirkninger 4 4. Brukerinteresser og særlige interesser
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerPlan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010
Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
DetaljerArbeidet med vannforskriften
Arbeidet med vannforskriften status og veien videre V/Tanja Øverland, Prosjektleder for vannområdene Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdal Vannforskriften kort fortalt Mål: god økologisk status i alle vannforekomster
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge.
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund/Trysilvassdraget(Klarälven), Røgden-Norsälven og Byälven. 03.04.2012 1 1.
DetaljerRegional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer
TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:
DetaljerVA-dagene Innlandet 2010
VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...
DetaljerHovedutfordringer i vannområde Neiden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerUttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Vår dato: 18.12.2014 Vår referanse: 2014/8573 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Innvalgstelefon: 32 26 68 07 (sentralpost@ostfoldfk.no)
DetaljerSammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken på Golsfjellet.
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann
DetaljerHovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerKristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset
DetaljerNORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK
SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 8. MARS KL. 13:00-16:00. STED: RÅDHUSET, MEHAMN. SAKSLISTE 1. Velkommen og presentasjon av deltakere 2.
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Gjerstad/Vegår
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Gjerstad/Vegår 8.6.2012 Forord Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene
DetaljerProsjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
DetaljerSammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Innhold 1. Innledning... 3
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerRegional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerOmråde 53 Aust-Agder. Lokalitetsbeskrivelser for tre forslag til eksklusjonsområder. Lokalitet 53-1 Bygland øst Årdal - Åraksbø
Område 53 Aust-Agder Lokalitetsbeskrivelser for tre forslag til eksklusjonsområder Lokalitet 53-1 Bygland øst Årdal - Åraksbø Lokalitet 53-2 Ogge Digeelva - Flaksvann Lokalitet 53-3 Øynaheia Toplandsheia
DetaljerPåvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster
Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster Ordbruk Karakterisering: Faktainnsamling for beskrivelse av vannforekomstens karakteristikk Klassifisering: Tallfestet beskrivelse
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget Versjon 1 04.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Haldenvassdraget 1. Oppsummering - hovedutfordringer Det ble utarbeidet
DetaljerTiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune
Tiltaksprogram Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Innledning Regionale og nasjonale føringer Grunnlag for
DetaljerAgder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene
Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene Tanja Øverland Vest-Agder Fylkeskommune, rådgiver og vannområdekoordinator Foto: Tanja Øverland Hvordan ser organiseringen ut hos dere? Hvordan
DetaljerTiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv
Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerHandlingsprogram for vannregion Vest-Viken
Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken
DetaljerSammen for godt vannmiljø
Sammen for godt vannmiljø -status utfordringer i den nye vannforvaltningen Janne Sollie, DN-direktør Vann en grunnleggende ressurs sikre helhetlig beskyttelse bærekraftig bruk av vannforekomstene Sikkert
DetaljerUtvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget 15.10.2014 60/14 Formannskapet 16.10.2014 82/14 Kommunestyret 29.10.2014 158/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.:
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerHøringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva Foto: Helge Kiland Innhold 1.
DetaljerFylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
DetaljerReferat fra møte i Vassdraget Otra 14 juni 2017.
1 Referat fra møte i Vassdraget Otra 14 juni 2017. Tilstede: Bykle kommune Sigrid Bjørgum Valle kommune Torleif Homme Bygland kommune Arne Vethe Evje og Hornnes og Iveland kommune Inge Eftevatn Vennesla
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Innhold
Detaljer4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?
4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA
LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE
DetaljerVannforvaltning i Lillesand
Ole Martin Aanonsen Felles tekniske tjenester Lillesand og Birkenes kommuner Vannforvaltning i Lillesand Regional vannkonferanse, Strand Hotel, 17. oktober 2017 Kort om prosessen Kommunene har arbeidet
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma sør for Øyeren Utkast per 06.06.2012 Glomma, Tarris i Sarpsborg, sannsynligvis rester av stolpegard brukt i forbindelse med tømmerfløting. Foto: Ole-Håkon
DetaljerStatus for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet
Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal
14. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Siljan - Farris Foto: Steinar Tronhus Innhold
DetaljerTiltaksanalyse VO Mjøsa
Tiltaksanalyse VO Mjøsa Presentasjon av tiltaksanalysen - Årsmøte i Vassdragsforbundet Honne, 31. mars 2014 Leif Simonsen, 92452255, leif.simonsen@norconsult.com Presentasjon og innhold Leif Simonsen,
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerRegionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn
Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Innhold
DetaljerPresentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerProsjektplan for vannområde Valdres
Prosjektplan for vannområde Valdres 2017- Innhold Innledning... 2 Målsetting... 2 Vannområde Valdres... 3 Miljøtilstand... 4 Arbeidet i vannområde Valdres... 5 Planleggingsperioden 2010-2015... 5 Gjennomføringsfase
DetaljerRegionale planer for vannforvaltning FM-samling i Hjartdal Ingrid Strande, tfk
Regionale planer for vannforvaltning FM-samling i Hjartdal 19.11.2014 Ingrid Strande, tfk Regionale planer Grunnlag for politikken Telemarkskanalen Regionalpark Unescosøknad 2 Regional plan Regional plan
DetaljerBehandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND
Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerScenariokonferanse. Erfaringssamling for Vannregionmyndighetene, Oslo rådgiver Lars Ekker seksjon plan og miljø
Scenariokonferanse Erfaringssamling for Vannregionmyndighetene, Oslo 12.09.2012 rådgiver Lars Ekker seksjon plan og miljø Innhold Om konferansen Målgruppe Innhold Hva ble presentert? Vannområdene Sektormyndighetene
DetaljerVannmiljøtiltak i Kristiansand kommune
TEKNISK By- og samfunnsenheten Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune Alena Bohackova Miljørådgiver By- og samfunnsenheten Mye bra ble gjort.. TEKNISK Avdeling 2 Mye bra gjort, men Til tross for utslippsreduksjoner
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 17 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Valdres
20. desember 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 17 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Valdres Foto: Svein Erik
Detaljer