Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal"

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal

2 Forord Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene om å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene innen I dette dokumentet beskrives vannmiljøtilstanden, hva som påvirker miljøtilstanden og hvilken effekt påvirkningene i den enkelte vannforekomst har på vannmiljøet. Dessuten pekes det på hvilke vannforekomster som ikke vil oppnå god miljøtilstand ved utløpet av planperioden dersom det ikke settes iverk forbedringstiltak. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for å fastsette miljøtilstanden, definere hvilke påvirkninger vannforekomstene er utsatt for og hvilken risiko de har for ikke å nå miljømålene slik vannforskriften fastsetter. Prosjektleder i vannområdet har utarbeidet dokumentet i samarbeid med fylkesmannen, prosjektgruppa, sektormyndigheter, interessenter og styringsgruppa for vannområdet. Dokumentet sendes til Vest Agder fylkeskommune (Vannregionmyndigheten, VRM, Agdervvannregion). VRM sammenfatter de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene for alle vannområder i regionen. Vannregionutvalget (VRU) behandler dokumentet før det sendes ut på høring som ett samledokument for hele vannregionen. Høringsperioden er i tidsrommet 1.juli Det er fortsatt mye en ikke vet om vannforekomster i vannområdet. Derfor er det viktig at alle som har kunnskap om vannmiljøet bringer dette fram gjennom høringsfasen. Det en har kommet fram til som de viktigste utfordringene i vannområdet er: Sur nedbør Vannkraft Krypsiv Spredte utslipp Vann- og avløp Alle kan la seg høre i høringsperioden. Høringssvarene blir behandlet av Vest Agder fylkeskommune. Vannområdet vil få tilbakemelding i form av en oppsummeringsrapport fra Vannregionmyndigheten. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal ikke vedtas. Dokumentet er ment som en midtveishøring og som gir en pekepinn på hva som blir de viktigste utfordringene for vannmiljøet og som det må fokuseres på i selve forvaltningsplanen med tiltaksprogram som skal ut på høring i Dokumentet inneholder ikke informasjon om tilstanden for grunnvann i vannområdet. 2

3 1. Oppsummering hovedutfordringer Vannet i vannområdet Tovdal blir nyttet til flere ulike formål og i stor grad til rekreasjon og fritid. Av annen utnyttelse av vannforekomstene kan det blant annet nevnes kraftproduksjon, vannkilde drikkevann, resipient for avløp og landbruk. Tovdalsvassdraget har vært sterkt påvirket av sur nedbør og selv om nedbøren har blitt mindre sur, er tålegrensene for laksefisk og smolt fremdeles overskredet. Nitrogentilførslene er også fortsatt høye. Forurenset utslipp forekommer i enkelte fjorder både i Lillesand og Kristiansand og der ligger også gammel forurensing i sedimentene, som gir eller kan gi utlekking. Enkelte områder er forurenset i så stor grad at kostholdsråd er gitt. I Lillesand forekommer sterkt sulfidholdige bergarter i store deler av kommunen. Dette kan gi lokalt meget sure vannforekomster og er bl.a. et problem i forhold til utlekkinger av aluminium og tungmetaller fra steinfyllinger ved utbygginger. Flere vassdrag og Kaldvellfjorden er sterkt påvirket av sulfidholdig utslipp fra ny E-18 trase mellom Grimstad og Kristiansand. Sjøvannsforekomstene i vannområdet er også ferdselsåre for skip, nyttefartøy, fiskeflåten og fritidsbåter, og uhell med diesel- eller oljesøl kan forekomme. En annen problematikk som har vært økende de siste årene er den kraftig økende veksten av krypsiv på Sørlandet. I Tovdalsvassdraget, oppstrøms Birkeland finnes det store områder med krypsiv, dette danner tykke tepper og matter som har negative konsekvenser for friluftsliv og biologisk mangfold. Til nå er 155 km av elva er kartlagt og det er funnet 520 områder dekt med krypsiv og totalarealet er 1137 daa med mer enn 50 % dekning. Avrenning fra jordbruk er hovedsakelig en belasting i de kystnære områdene i vannområdet, mens noe påvirkning fra spredt avløp gjelder for hele vannområdet. Bekkelukkinger og vandringssperrer for laks og sjøørret kan være et problem i enkelte kystvassdrag og sidebekker til Tovdalselva. Uldalsvassdraget er strekt preget av kraftverksaktivitet. 2. Om vannområdet Registrerte vannforekomster i Tovdal Antall Elv 151 Innsjø 56 Grunnvann 4 Kystvann 21 Totalt 232 Kandidater til SMVF? Figur1. Tovdalsvassdraget er 120 km langt og består av to hovedgreiner, et vestlig og et østlig utspring i øvre del. Den østlige greina, Tovdalsselva, har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume, Setesdal og Fyresdal og den vestlige greina, Uldalgreina, har tre tilførselselver, Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna. Til sammen utgjør disse sidegreinene henholdsvis 58 % og 42 % av vannføringen i Tovdalsvassdraget. Vassdraget munner ut i Topdalsfjorden mellom Hamresanden og Kjevik flyplass nordøst for Kristiansand sentrum. Tovdalsvassdraget er spesielt i så måte at det er et av få vassdrag som ennå er lite berørt av tekniske inngrep og renner fritt fra fjell til fjord uten kraftutbygginger i hovedelva og den øvre delen er tilnærmet fritt for lokale forurensinger. Den eneste større kraftutbyggingen er Hanefoss kraftverk som ligger i sideelven Uldalsåna, med flere reguleringsmagasiner. Vassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper fra nakent fjell i nord til fattig barskog i innland til småkupert sørlandsnatur med innslag av edellauvskog i sør. Store arealer består av myr. I midtre del av vannområdet er skoggrensen mellom m.o.h., mens den lengst nord er m.o.h. Vannområdet tilhører det sørnorske grunnfjellsområdet med kvartsitt i nord, granittiske gneiser i sør og amfibolitt lengst vest. Av løsmasseavsetninger ligger dette hovedsakelig ved Birkeland. Vassdraget er et typisk sørlandsvassdrag med lave ph-verdier og ledningsevne som øker nedover vassdraget. Det ble ikke satt i gang kalking i vassdraget før 1996 og derfor anses vassdraget som et av de viktigste referansevassdrag i sammenheng med forsuringsutviklingen. 3

4 3. Påvirkninger Tabell 1. Viser påvirkning, graden av påvirkning og konsekvenser påvirkning har på *akvatiske miljøer. Påvirkningstype Sur nedbør og annen langtransportert forurensing Påvirkningsgrad Effekt Antall Liten Antall middels Antall stor Øker tilførsel av aluminium til vassdraget, i tilstandsformer som er giftig for fisk og forandrer økosystemet i vannforekomster Vannuttak Tørrlegging av elv og vassdrag *Hydromorfologiske endringer: vannføringsreguleringer, flomverk og forbygninger, vannkraftsdam, oppdemning Forurensing fra punktutslipp: renseanlegg, industri, regnavnnsoverløp, annen punktkilde Vandringshinder, reduserte gytemuligheter, reduserte laksefiskebestander, fattigere biologisk mangfold Tørrlegging av elv og vassdrag 7 6 Giftige stoffer fra industri ligger i sedimentene og lekker ut i vannmassene. Miljøgifter tas opp i organismene(bioakkumulasjon) og videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) fattigere biologisk mangfold og innimellom døde fjorder Økt tilførsel av næringssalter Forurensing fra diffuse kilder: : transport og infrastr.,ikke tilknyttet avløpsnett, avrenning byer/tettsteder, avrenning fra landbruk, nedlagt industriområde Økt tilførsel av næringssalter ut vannet, økt eutrofiering og gjengroing Fremmede arter 9 3 Fortrenging av stedegne arter og endring i økosystemer i aktuelle vannforekomster * Akvatiske miljøer vannmiljø * Hydromorfologiske endringer endringer i vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. 4. Brukerinteresser og særlige interesser Friluftsliv Tovdalvassdraget er nærområdet for ca mennesker i Agder. Tilgjengeligheten er god og hele nedbørfeltet er svært godt egnet til ulike friluftslivsaktiviteter. Vassdraget byr derfor på mange opplevelsesmuligheter når det gjelder friluftslivsaktiviteter og variasjonene og opplevelsesmulighetene er store. Øvre Tovdal har preg av 4

5 urørte naturområder, bl.a. med innslag av urskog. Området har stor verdi både som nærfriområde for lokalbefolkningen, og som ferieområde regionalt og nasjonalt. Vassdraget blir brukt til fotturer, skiturer, bær- og soppturer, bading, padling/båtbruk, jakt og fiske samt trenings- og mosjonsaktiviteter. Det finnes flere merkete stier og løyper. Kulturminner Vassdraget har mange kulturminner som spenner seg over et langt tidsrom og funn viser at vassdraget har blitt benyttet av fangstfolk i 7000 år. Flere steder langs elva er det funnet redskaper fra eldre og yngre steinalder. Totalt i nedbørsfeltet er det registrert 600 fornminner. Vassdraget har også vært benyttet til tømmerfløting og det finnes mange tømmerfløtingsanlegg igjen etter den tiden som er av særlige stor verdi når det gjelder kulturminner. Åmdalsverk gruver åpnet rundt 1590 og ble drevet til like etter 2. verdskrig. Anlegget har vært nytta til fløtingsanlegg og senere ble det bygd rørgate og kanaler til kraftproduksjon Biologisk mangfold Utenom Uldalsåna er Tovdalsvassdraget varig vernet. Store arealer i Tovdalsvassdraget består av myrområder som er viktige hekkeområder. I disse områdene er våtmarksfaunaen godt representert. Blant annet kan nevnes; kongeørn, fiskeørn, glutsnipe, storlom, stokkand, krikkand, storfugl, orrfugl og lirype. En rekke rødlistearter er også representert i disse områdene og flere slike områder er vernet. Tovdalselva var i sin tid Norges tredje beste lakseelv. I de beste årene ble det tatt opp til kg laks. I forbindelse med sur nedbør forskning (siden tidlig 1970-tall) og oppfølging av kalkingsvirksomheten, kan Tovdalsvassdraget regnes som det best undersøkte og dokumenterte vassdrag i landet for biologisk mangfold og vannkjemisk utvikling. Allmenne interesser Av andre brukergrupper som kan tenkes å ha særlig interesse i vannforekomstene kan nevnes: kraftselskap, industri, reiselivsbedrifter, grunneiere, grunneierlag, skogeierlag, bondelaget, viltnemda, friluft organisasjoner, forskningsinstitusjoner og innbyggere(v/sikring av drikkevann og badeplasser). Flere kommuner i vannområdet nevner også vannforekomster med svært tette fiskebestander og mye små fisk som en brukerinteresse og enkelte kommuner ønsker at det jobbes med å stimulere til økt fiske. Interessemotsetninger Kraftproduksjon og tørrlegging av elvestrekninger Fiske/friluftsliv Dette gjelder gyteaktuelle stekninger og da det er ønske om økt laksebestand i vassdraget er dette en klar konflikt. Blant annet kommer Birkenes kommune med ønske om at NVE kommer med miljøkrav i forhold til damføring og m.v.f eller evt. at det lages små terskler hvor man sikrer kontinuerlig vannføring 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Befolkningsutvikling og næringsutvikling Befolkningsutviklingen i vannområdet er varierende, i kystkommunene har man en stor befolkningsøkning, innlandskommunene synes befolkningsveksten å være stabil eller ha en liten tilbakegang. Dette bildet gjenspeiler seg også i forhold til vekst og næringsutvikling og generelt er utviklingen større i de kystnære områdene. Klimaendringer Som følge av økt nedbør får ledningsnett for overflatevann en overbelastning. Forurensing/påvirkninger i vannområdet Åmli: kommunale utslipp, skogbruk, impregneringsverk, sur nedbør, jordbruk Froland: grunnforurensing. Birkenes: sur nedbør, krypsiv, pukkverk, asfalt, masseuttak, krypsiv, ledningsnett overbelastning p.g.a. økt nedbør, kraftverksdam ved broen er et betydelig vandringshinder 5

6 Kristiansand: Kjevik flyplass, dyreparken, Sørlandsparken, pukkverk (2 pukklokaliteter i området), sulfidholdige bergarter, jordbruk nedre del av Tovdalselva, bebyggelse, avløp, hardmarksavrenning, veisalting Lillesand: Utsprengt sulfidstein fra bygging av ny E18 og andre anleggsområder, Moelva renner gjennom områder med intensiv jordbruksproduksjon drikkevann sårbart, vei salting avrenning fra asfalt (store flater), mange små vassdrag krysses av E18,sur nedbør, havnebassenger, industri ved Storemyr som påvirker Moelva, Knudremyr avfallsplass Evje og Hornnes: Kraftproduksjon vannkraftsdam, vannkraftsverk, bekkerøye Iveland: Sur nedbør Bygland: Sur nedbør Kommentar: opplistingene av påvirkninger i kommunene er kun ment som en pekepinn og er ikke utfyllende eller dekkende. Til det trengs en langt grundigere kartlegging. Verneområder: Tabell 2. Kommuneoversikt over verna områder i vannområdet Navn Verneform Verneformål Kommune Myklandsvatna Naturreservat Skog, varmekjær skog, heifuruskog og brannflate Solbergheia Naturreservat Barskog, barskog med furuskog, fuktheier, myrer og tjern Jurdalsknuten Naturreservat Skog, varmekjær skog, heifuruskog og brannflate Røyrtveit, Naturreservat Barskog, urskogsområde med dominans av gran Froland Froland Froland Evje og Hornnes Årdalen Naturreservat Barskog, ta vare på et større sammenhengende naturområde Melandsmyrene Naturreservat Myr, flatmyr og svak hallande bakkemyr Åmli, Bygland Iverland Naturreservat Skog, heiområde med furuskog Froland, Åmli Dikeelva Naturreservat Barskog, nesten urørt skogsområde Birkenes Porsmyr Naturreservat Myr Birkenes Risdalen Naturreservat Skog, med mange kravfulle og sjeldne arter Birkenes Berse Naturreservat Våtmark Birkenes Bjorvatn Naturreservat Edelløvskog/rike løvskoger Birkenes Skogerøy Lyngholmen, Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og Lillesand 6

7 dyrelivet Østre Ertholm Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Ådnevik Naturreservat Barlind/kristorn Lillesand Risøya, Lillesand Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Rosåsmyr og Ospåsmyr Naturreservat Myr Lillesand Røyrmyråsen Naturreservat Edelløvskog/rike løvskoger Lillesand Indre Ulvøya, Naturreservat Barlind/kristorn Lillesand Kalvøya Ytre Tronderøya Landskapsområde med dyrelivsfredning Lillesand Lyngholmen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Olashei Naturreservat Barskog Lillesand Grimeelva Anbefalt typevassdrag Bevarebiologisk mangfold, natur og kulturlandskap Ånavassdraget Anbefalt typevassdrag Bevarebiologisk mangfold(sjøørret), natur og kulturlandskap Hellesund-Grønningen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Helløyholmen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Tveitvann Naturreservat Skog, stort og variert område med gammelskog Lillesand Lillesand og Kristiansand Lillesand Lillesand Kristiansand 6. Når vi miljømålene? risikovurdering Dagens miljøtilstand Tovdalsvassdraget har vært sterkt påvirket av sur nedbør og selv om nedbøren har blitt mindre sur er tålegrensene fremdeles overskredet. Nå viser også en ny rapport utarbeidet av NIVA at forbedringen i vannforekomstene påvirket av sur nedbør vil stagnere og at de vannene som er mest utsatt for sur nedbør antagelig ikke vil komme til å kunne ha levedyktige bestander i årene fremover. Nitrogentilførslene er også fortsatt høye. I Lillesand går det en sulfidåre gjennom hele kommunen. Dette kan gi lokalt meget sure vannforekomster og er bl.a. et problem i forhold til utlekkinger ved utbygginger. Krypsiv er et stadig økende problem og store deler av Tovdalselva er begrodd med denne planten. Årsaken til den økende veksten er fremdeles usikker, men tatt i betraktning at dette er et relativt nytt problem, er det grunn til å anta at plantens suksess skyldes menneskeskapte påvirkninger. Spredt avløp blir beskrevet som et avtagende problem, hvor 7

8 stadig flere kobles opp mot de kommunale anleggene og at det kommunalt jobbes med å få kontroll på disse utslippene også. Der det fremdeles finnes slike utslipp, kan dette føre til lokalt dårlig vannkvalitet og det finnes liten oversikt over dette. Spesielt campingplasser med eksterne renseanlegg har man dårlig kontroll på og det bør jobbes med en kartlegging rundt denne problematikken. Landbruksarealer av betydning finnes for det meste i de kystnære områdene i vannområdet og blant annet renner Moelva gjennom områder med intensiv jordbruksproduksjon. I disse områdene kan avrenning fra jordbruk gi påvirkning. Kystvannsområdene har generelt også et større trykk når det gjelder utslipp av miljøgifter fra industri enn innlandsområdene i vannområdet. Generelt er det gjort tiltak mot slike utslipp, men lekkasje fra gamle søppelfyllinger og gammel forurensing i sedimentene i sjøbunn gir enkelte vannforekomster svært dårlig vannkvalitet. Avrenning fra tette flater er en stadig økende problematikk i tettbebygde strøk. Dette skyldes blant annet økt nedbør de siste årene og at avløpsrør enten er gammelt og ikke dimensjonert for dette. Økte konsentrasjoner miljøgifter, næringssalter og partikler renner ut i fjorder og vannforekomster. Det er også påvist fremmede arter som vederbuk, sørv, ørekyte og gjedde i kystområdene. Spesielle livsmiljø/habitat og arter - Rødlistearter: Tabell 3. Oversikt over rødlistearter i kommunene i vannområdet. (arter relatert til akvatiske miljøer og myrområder) Blodigle VU(LR) Elvemusling VU(EN) Spissnutefrosk NT Småsalamander NT Ål CR Edelkreps EN(VU) Oter VU(NT) Froland (3) Lillesand(2) Evje og Hornnes(2) Froland(3) Birkenes(2) Åmli(2) Lillesand(3) Froland(2) Bygland(3,2) Evje og Hornnes(2) Åmli(2) Iveland(3) Froland((2) Birkenes (3) Åmli(3) Iveland(2) Lillesand(3,2) Åmli(2) 1 = funn før = funn mellom , 3 = funn mellom Naturtypekartlegging i kommunene Tabell 4. Kommunevis viktige naturtyper relatert til vann i vannområdet(andre naturtyper er ikke tatt med i denne oversikten) Kommune A B C Totalt Evje og Hornnes 22 Birkenes 8 38 Bygland Froland /Mykland

9 Lillesand Åmli Iveland Kristiansand A = svært viktige lokaliteter, B = viktige lokaliteter, C = lokalt viktige lokaliteter Naturtypekartlegging er hovedsakelig knyttet til deltaområder, intakte høymyrer- og lavlandsmyrer, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier, dammer, rik kulturlanskapssjø, mudderbank, lokalt viktige våtmarksområder, ikke forsurete restområder, rikt strandberg, sand og grusstrand, strandseng, strandsump, poller. Dagens tilstand Tabell 5. Økologisktilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type/miljøtilstand Moderat/dårlig God tilstand Svært god Innsjø-VF 71, 4 % (40) 25 % (14) 3,6 % (2) Elve-VF 83,5 % (126) 11,3 (17) 4 % (6) Kystvanns-VF 38,1 % (8) 61,9 % (13) 0 Grunnvanns-VF Alle 76,3 % (174) 19,3 % (44) 3,5 % (8) Risikovurdering. Tabell 6. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 39,3 % (22) 39,3 % (22) 21,4 % (12) Elve-VF 43,7 % (66) 37,7 % (57) 17,9 % (27) Kystvanns-VF 23,8 % (5) 14,3 % (3) 61,9 % (13) Grunnvanns-VF % (4) Alle 40,8 % (93) 36 % (82) 22.8 % (52) unntatt grunnvann **Kategorien Mulig risiko forventes brukt der hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap, f. eks. om fremmede arter 9

10 Figur 2: Risikokart illustrerer risikoen i forhold til hvor stor sannsynligheten er for at vannforekomster kommer til å nå miljømål innen 2021eller ikke. Viser ikke risiko for grunnvann. Oppdatert

11 Årsaksforhold Tabell 7. Årsaksoversikt på hvorfor vannforekomster er satt i risiko for ikke nå miljømål innen 2021 Type VF i risiko Innsjø-VF Elve-VF Kystvanns-VF Årsaksforhold Påvirkninger Sur nedbør, krypsiv Sur nedbør, avrenning fra sulfidstein, krypsiv Forurensede sedimenter, avrenning fra sulfidstein, avrenning fra tette flater, langtransportert forurensing Grunnvanns-VF - Alle Sur nedbør, krypsiv, avrenning fra sulfidstein, forurensede sedimenter, avrenning fra tette flater 7. Hovedutfordringer Tabell 8. hovedutfordringene i vannområdet Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentar Krypsiv Fylkesmannen og Miljøverndep. Brer seg over store områder og ved tette bestander kan dette føre til oksygenfattige forhold i vannforekomstene som igjen gir dårlige forhold for fisk og andre vannlevende dyr Dette gir også reduserte muligheter for ferdsel på vannet fordi sivet bl.a. hemmer båtferdsel og muligheten for å fiske... Dekker store arealer i Tovdalsvassdraget Forsuring Fylkesmannen og Miljøverndep. Sur nedbør og lav ph som følge av dette. Påvirkning størst i innlandet og lakseførende strekning Forsuring fra sulfidholdig berggrunn Bekkelukkinger Lillesand kommune, utbygger, Statens veivesen Statens vegvesen og jordbruk, kommunen Fører til utlekkinger i fjord og vannforekomst Fattigere biologisk mangfold, redusert renseevne for næringsstoffer, dårligere flomdemping, vandringshinder 11

12 Avrenning fra tette flater Statens Vegvesen, landbruket, fylkeskommunen, kommune Økt forurensing av sjø og vann. Mer flom og uttørking Forurensede sedimenter Industri, kommune Miljøgifter forurenser havnebassenger og fjorder. Giftige stoffer fra industri ligger i sedimentene og lekker ut i vannmassene. Miljøgifter tas opp i organismene(bioakkumulasjon) og videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) fattigere biologisk mangfold og innimellom døde fjorder Småkraftverk Kraftselskaper og deleiere, NVE Vandringshinder, reduserte gytemuligheter, redusert laksefiskebestander, fattigere biologisk mangfold. Skjeggedalsåni er for eksempel i NVE i forhold til konsesjonsbehandling Vegsalting Statens vegvesen Forandring i saltbalansen, salt legger seg på bunnen av innsjøen og kan hindre sirkulasjon, negativ påvirkning på vegetasjon, påvirket grunnvann 8. Uavklarte problemstillinger Karakteriseringen og klassifiseringen er gjennomført på et datagrunnlag som er mangelfullt mht nyere undersøkelser, med unntak av sur nedbør- data. Dette gjenspeiler seg i vann nett og det er et stort behov for supplerende data. Det bør derfor gjøres en grundig gjennomgang av hvor det er viktig å gjøre målinger som kan bidra til å gjøre karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet riktig. Det er et stort behov for tilstands- og problemkartlegging Det er spesielt behov for å gjøre biologiske målinger. Bekkelukkinger bør det også gjøres en grunnleggende kartlegging på. Videre er det viktig å fortsette kartlegging og forskning på krypsivproblematikken 9. Vedlegg blir lagt ved når alle er ferdige Rapport fra Lillesand kommune Rapport fra Birkenes kommune Rapport fra Kristiansand Rapport fra Froland kommune Rapport fra Åmli kommune 12

13 Rapport fra Valle kommune Rapport fra Iveland kommune? Rapport fra Evje og Hornnes kommune? 13

14 10. Kilder Brandrud T.E, Halvorsen G., Stabbetorp O. 2002, Naturtypekartlegging i Evje og Hornnes kommune, FMAA Brandrud T.E. 2003, Naturtypekartlegging i Birkenes kommune 2003, FMAA Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Hentet 30. mai Geotata Faktaark, Tovdal. Hentet 30.mai Geotata vann-nett saksbehandler. Hentet 30. mai Geotata vann-nett statistikk. Hentet 30. mai Hannevik Y., Gangsei L.E. 2004, Naturtypekartlegging i Åmli, FMAA Haugen S. 2003, Naturtypekartlegging i Bygland kommune, FMAA Haugen S. 2004, Naturtypekartlegging i Iveland kommune, FMAA Klepstad J.T., Høytomt T. 2010, Naturtypekartlegging i Kristiansand kommune 2009, biofokus-rapport Klepstad J.T., Høytomt T. 2010, Naturtypekartlegging i Lillesand kommune 2009, biofokus-rapport Norges vassdrag og energidirektorat /3 Tovdalsvassdraget. Hentet 30.mai Olsen K. M Rødlistede ferskvannsorganismer i Aust-Agder status 2008, biofokus-rapport Reither og Jansen, kartlegging av krypsiv 2012 Solvang R. 2003, Naturtypekartlegging i Froland kommune, FMAA Wright F.R:, Hellivell R., Hruska J., Larsen T., Rogora M., Rzychon D., Skjelkvåle B.L., Worsztynowicz A. 2011, Impacts of Air Pollution on Freshwater Acidification under Future Emission Reduction Scenarios; ICP Waters contribution to WGE report, ICP Waters report 108/2011 Personlige meddelelser: Kontaktpersoner i kommunene i Tovdal vannområde Arne Vethe, Fiskebiolog, Bygland kommune Frank Kismul, Birkenes kommune Jon Ødeskaug, Rådgjevar særlovsforvaltning Valle kommune Martin Due Tønnesen, Skogbruksrådgiver, Froland kommune Olav Vehus, Skogbruksrådgiver, Åmli kommune Ole Martin Aanonsen, Lillesand kommune Randi Skjelanger, Kristiansand kommune Trond Johanson, Kristiansand kommune 14

15 Aust-Agder Fylkeskommune Berit Weiby Gregersen, rådgiver, plan og samferdsel Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdeling Solfrid Mygland, fylkesagronom Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdeling Dag Matzow, fiskeforvalter/seniorrådgiver Erling Nitter Dalen, rådgiver Eva Boman, ass. Direktør Thorstein Holtskog, rådgiver 15

16 16

17 17

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Vannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Mandal-Audna Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 30.05.2012 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering Hovedutfordringer 2 2. Om vannområdet 3 3. Påvirkninger 4 4. Brukerinteresser og særlige interesser

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge.

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund/Trysilvassdraget(Klarälven), Røgden-Norsälven og Byälven. 03.04.2012 1 1.

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Fylkeskommunen som prosessleder

Fylkeskommunen som prosessleder Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma sør for Øyeren Utkast per 06.06.2012 Glomma, Tarris i Sarpsborg, sannsynligvis rester av stolpegard brukt i forbindelse med tømmerfløting. Foto: Ole-Håkon

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Landbruk og vannforvaltning

Landbruk og vannforvaltning Landbruk og vannforvaltning Fagsamling, Hurdalsjøen 7-8 oktober 2014 Bjørn Huso, Påvirkningstyper i elver, antall vannforekomster Langtransportert Avrenning fra landbruk Vannføringsregulering Ikke tilknyttet

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften Status

Arbeidet med vannforskriften Status Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6.1 Om miljømålene Planen setter miljømål for alle vannforekomster. Disse er: standard miljømål som skal nås innenfor planperioden 2016-2021 strengere miljømål

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder

Detaljer

Lardal kommune Avdeling for miljø - teknikk - næring

Lardal kommune Avdeling for miljø - teknikk - næring Lardal kommune Avdeling for miljø - teknikk - næring Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Morten Ulleberg 33 15 52 06 14/6370 FE-130, FA-K54 19.12.2014 Vannregionmyndigheten

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Høring om vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregion Glomma

Høring om vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregion Glomma SENTRALADMINISTRASJONEN Østfold fylkeskommune Pb 220 1702 SARPSBORG Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Anja Winger 19.12.2012 2011/21130-18/123497/2012 EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Utfordringer for vannet i Nordland

Utfordringer for vannet i Nordland Utfordringer for vannet i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad Seksjon for plan og miljø 29.08.2012 29.08.2012 1 Innhold Kort om arbeidet med vannforskriften Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Hva

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Tiltaksanalyser. En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde)

Tiltaksanalyser. En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde) Tiltaksanalyser En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde) Mål: finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene Oppstartsmøte faggrupper

Detaljer

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM

Forslag til PLANPROGRAM Forslag til PLANPROGRAM Forvaltningsplan for vannregion Agder 2016-2021 Regional plan for vassdrag, grunnvann, brakkvann og kystnært vann. 1 Vannregion Agder Hjemmeside: www.vannportalen.no/agder Høringen

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth Salten -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre Jan Wasmuth De tre vannområdene Nord-Salten Hamarøy Sørfold Steigen Deler av Tysfjord

Detaljer

Lokal tiltaksanalyse. for Vannområde Enningdalsvassdraget 2015-2021. Versjon 20.02.2014. Sett inn bilde fra vannområde

Lokal tiltaksanalyse. for Vannområde Enningdalsvassdraget 2015-2021. Versjon 20.02.2014. Sett inn bilde fra vannområde Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Enningdalsvassdraget 2015-2021 Versjon 20.02.2014 Sett inn bilde fra vannområde 1 1 Forord Dette dokumentet er et innspill fra vannområde Enningdalsvassdraget til vannregionmyndigheten

Detaljer

Grønn Dal samarbeidet Numedalslågen. Vidar Lande Leder av styringsgruppe Grønn Dal, ordfører i Kongsberg kommune

Grønn Dal samarbeidet Numedalslågen. Vidar Lande Leder av styringsgruppe Grønn Dal, ordfører i Kongsberg kommune Grønn Dal samarbeidet Numedalslågen Vidar Lande Leder av styringsgruppe Grønn Dal, ordfører i Kongsberg kommune Lokal organisering i vannområder Hvorfor kommunen er en viktig aktør i vannforvaltningen?

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken. 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen

Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken. 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen Dagsorden 10.00-10.15 Velkommen Jon-Andreas Kolderup 10.15-11.30 Presentasjon av planforslaget etter 2. gangs høring 11.30-12.15

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen

Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om rammer for vannforvaltningen Hvordan organiserer og koordinerer vi innsatsen? Innlegg på Juletreff, Bergen, 14. desember 2006 Av Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, basert på foredrag

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

Høringsuttalelse. Sammendrag. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen. Orienteringssak Vesterålen Regionråd AU/VOU. 7.

Høringsuttalelse. Sammendrag. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen. Orienteringssak Vesterålen Regionråd AU/VOU. 7. Høringsuttalelse Sammendrag Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen Orienteringssak Vesterålen Regionråd AU/VOU 7. des 2012 Utarbeidet av Eilif Jensen Prosjektleder 1 2 INNSPILL FRA

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

HØRING AV DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

HØRING AV DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN Arkivsak-dok. 12/01675-2 Saksbehandler Erik Selander Jensen Saksgang Utredningskomite Kommunestyret Møtedato HØRING AV DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN Rådmannens

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer