Juni 2013 «OM HUNDRE ÅR ER ALLTING GLEMT» Sluttrapport EXPO 2022, Sørlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Juni 2013 «OM HUNDRE ÅR ER ALLTING GLEMT» Sluttrapport EXPO 2022, Sørlandet"

Transkript

1 Juni 2013 EXPO 2022 «OM HUNDRE ÅR ER ALLTING GLEMT» Sluttrapport EXPO 2022, Sørlandet 0

2 Innhold 1. Sammendrag - sluttrapport Sørlandet fremtidig Europeisk sentrum for velferdsteknologi?... 2 Økonomien på Sørlandet trenger flere ben og stå på!... 2 Eldrebølgen en global utfordring? Konklusjon / initiativtakernes kommentarer: EXPO ikke hovedmålet Bakgrunn for initiativet Arbeidet med finansiering av mulighetsstudien Alle vil være med på dugnaden Luftslott eller tidenes mulighet for Sørlandet? World EXPO Næringslivets olympiske leker Hva er en verdensutstilling? Generelt om BIE World EXPO Kort om retningslinjer fra BIE Hva skal til for å nå fram? Expo gjør kaka større! Litt myteknusing: Temavalg for EXPO 2022, Sørlandet Work, live and retire Sluttord Kontaktinformasjon: Kilder: Vedlegg:

3 1. Sammendrag - sluttrapport Etter ett år og tre måneders intenst arbeid med EXPO 2022, Sørlandet, må vi dessverre konkludere med at det ble ikke noe av i denne omgang. Vi har virkelig forsøkt, men marginene var ikke på vår side. Arbeidet med EXPO 2022, Sørlandet har sirklet inn og avdekket en rekke ressurser og muligheter i Sørlandsregionen, som vi gjerne vil dele med våre gode støttespillere, samarbeidspartnere og intressenter i denne sluttrapporten. Vi har fremdeles klokketro på at EXPO kan forløse store muligheter for regionen, men innser at det trengs flere som ser det samme og som er villige til å forene sine ressurser og krefter i et regionalt samspill dersom denne muligheten skal kunne se dagens lys. Vi velger derfor å avslutte dette kapittelet, men lukker ikke boken. 2. Sørlandet fremtidig Europeisk sentrum for velferdsteknologi? EXPO 2022, Sørlandet kunne blitt en unik mulighet for Sørlandet til å markere seg som en viktig nasjonal kunnskapsregion, kanskje kunne prosessen rundt et arrangement av slike dimensjoner også bidratt til å posisjonere regionen i en europeisk og kanskje til og med global sammenheng. Nå gikk det ikke slik denne gang. Det lyktes ikke å finansiere opp forstudien til et mulig EXPO på Sørlandet, og i forbindelse med lanseringen av initiativtakernes sluttrapport, finner vi det naturlig å dele noen tanker og opplevelser vi har gjort oss på veien. Det snakkes mye om kunnskapssamfunnet i disse valgkamptider, og behovet for å vri om verdiskapningen i Norge til mer kunnskapsbasert aktivitet. Dette er tanker vi deler, og som har utgjort en viktig motivasjonsfaktor for å dra i gang dette prosjektet. Landet opplever en 2-delt økonomi, hvor olje og energisektoren drar opp kostnader og lønninger, samtidig som den tømmer de øvrige næringene for kompetanse og arbeidskraft. Sørlandet er den regionen i landet som kjenner denne utfordringen sterkest på kroppen, hvor mer enn hver tredje krone kommer fra olje- og energisektoren. (Kilde. Fædrelandsvennen og Arendals Tidende 15. februar 2013). Det burde kanskje være i Sørlandets interesse å se nærmere på hvilke muligheter regionen har for å utnytte all den kompetanse og innovasjonskraft som eksisterer i offshoremiljøet. Kanskje er det mulig å skape nye alternative industrieventyr på siden av det eksisterendet offshoreeventyret. Hva om man brukte drillingteknologien til å skape «flytende byer» som kunne heves og senkes i takt med flodbølger og økende grad av klimaskapte naturkatastrofer? Dette er teknologi som eksisterer på forsøkssstadiet i dag, men som kunne videreutvikles på basis av kjernepompetanse fra offshoreteknologien. Dette er et av mange eksempler på tanker og ideer som dukket opp i møte med mennesker som var involvert i høyttenkningen rundt et mulig EXPO på Sørlandet. Vi tror at suksessen med eksisterende næringsklynger i regionen og landet for øvrig kan tas et skritt videre, og åpne for kreative møteplasser mellom ulike fagmiljøer på tvers av egen kompetanse, for å skape nye muligheter og ny verdiskapning. UiA både kan og bør være sentral i å legge til rette for slike «møteplasser», og en styrking av Universitetet på Agder bør være et viktig skritt på veien. Økonomien på Sørlandet trenger flere ben og stå på! Jonas Gahr Støre har nettopp presentert en Stortingsmelding som løfter frem behovet for nye tanker rundt hvordan vi organiserer eldreomsorgen fremover. Frivillighet, sosialt entreprenørskap og velferdsteknologi er kjernebegreper i den kommende satsingen på et av landets kanskje viktigste utviklingsområder de neste 20 årene. 2

4 Pressemelding, : Støres Stortingsmelding tangerer på mange måter hovedinnholdet i tematikken for EXPO 2022, Sørlandet, og reflekterer i så måte at det spirer og gror i sentrale fagmiljøer på området helse, omsorg og velferdsteknologi. Sørlandet kan stå overfor en historisk mulighet til å introdusere seg selv som landets viktigste kompetanseområde for ny kunnskapsbasert teknologi, og kan ha stort fremtidig utbytte av å videreutvikle og stimulere eksisterende miljøer inne e-helse og velferdsteknologi. Allerede i 2001 ble Grimstad beskrevet som et norsk «Silicon Valley» i Financial Times (Financial Times 4. juni 2001), under overskriften: «Agder City Mini-Norwegian Silicon Valley». Torgeir Reve tok opp tråden i 2012 med overskriften «Agder et globalt klynge-eksempel». «Glem Silicon Valley Nå er det Sørlandets offshoreeventyr BI-professor Torger Reve trekker frem som eksempel på en vellykket global næringsklynge når han foreleser på universiteter verden rundt» (Agderpostens næringslivsmagasin, 12. mai 2012). Sørlandet har allerede markert seg utenfor både regionen og Norge med e-helseforskningen til UiA, Smart Care, og ikke minst Sertifiseringsordningen til Livsglede for Eldre, som nå kommer inn på statsbudsjettet, og blir en nasjonal ordning. Vi tror at Sørlandet opplever et mulighetsvindu, hvor plassen som Europas kompetansesentrum for velferdsteknologi og e-helse er ledig, men det krever en finjustert balansekunst. Man må evne å gi den tiltrengte oppmerksomheten til en offshorenæring som opplever «all-time-high», slik at kunnskapen herfra ivaretas og videreutvikles samtidig som man tilfører ny energi og ressurser til et jomfruelig kompetanseområde, som er kunnskapsbasert, og som kanskje kan bli en ny, fremtidig eksportvare for landet. Med verdens største statlige pensjonsfond, en radikal og modig pensjonsreform og et helsevesen i verdensklasse, er det store muligheter for at verden vil lytte hvis Norge slår til lyd for innovasjon og nye løsninger innen helse og omsorg. The Economist hadde en stor artikkel i år om «Den Nordiske modellen» (The Economist 2. februar 2013) med en overskrift som langt på vei bekrefter at Norge og Norden kanskje sitter på kunnskap vi etterhvert kan eksportere og skape nye verdier ut i fra - «The Nordic countries - The next supermodel». Det er mange muligheter for den som vil, og vi skal være de første til å innrømme at man ikke er avhengig av et EXPO for at de skal materialisere seg. Likevel tror vi på kombinasjonen av et stort og hårete mål (som EXPO til Sørlandet), og konkrete behov for nye løsninger. EXPO kunne vært en mulighet til å samle regionen, gitt et brennpunkt for ny verdiskapning og en mulighet til å løfte blikket for å sammen se inn i «glasskula» etter nye muligheter for regionen. EXPO er stort og ja, kanskje for stort for Sørlandet. Derfor ønsker vi ikke å avspore selve hovedmotivet med å gi seg i kast med dette «drømmeslottet» - nemlig å skape vitale møteplasser som kan være katalysatorer for endring, vekst og ny verdiskaping. Eldrebølgen en global utfordring? Europa og verden har nok med å håndtere den pågående økonomiske krisen, men under overflaten lurer det en stigende uro for hvordan man etterhvert skal møte den kommende demografiske utfordringen med en stadig voksende aldrende befokning, og minskende befolkning i arbeidsfør alder. Da vi lanserte problemstillingen knyttet til den ventede globale «senior wave», som utgangspunkt for valg av tema til EXPO 2022, Sørlandet, høstet vi gode tilbakemeldinger fra BIE World EXPOs sekretariat i Paris, som kunne bekrefte at tematikken var i tråd med kriteriene for valg av tema. En verdensutstilling skal reflektere en gjennkjennbar gobal problemstilling som gir gjenklang blant verdens statsledere, forskere og hos den sivile befolkning. 3

5 Dersom Sørlandet og Norge lanserer tidenes satsing på omsorgs- og velferdsteknologi, er det stor sannsynlighet for at verden vil lytte. De vil komme til våre konferanser, investere i våre gründere og sende sine håpefulle på våre universiteter. Det er det EXPO 2022, Sørlandet handler om for oss ikke en 3 måneders fest med fire millioner besøkende som reiser igjen og så er allting glemt. Vår visjon handler om en region som ruster seg for kunnskapssamfunnet, og inntar plassen som verdens viktigste og mest inovative region for omsorgskompetanse og velferdsteknologi - før noen andre gjør det. For enn så lenge er den plassen ledig, og vi tror det vil bli tatt godt imot dersom Norge tar føringen på dette området - og i Norge er det Sørlandet som både kan og bør ta plassen som landets viktigste forsknings- og utviklingssentrum for omsorgskompetanse og velferdsteknologi. Bildene er hentet fra: 2. Konklusjon / initiativtakernes kommentarer: Hovedkonklusjonen etter arbeidet med EXPO 2022, Sørlandet, er først og fremst at store tanker har lang inkubasjonstid, og de er lett å skyte ned i prosjektets initialfase. Erkjennelsen til tross, opplevde vi som initiativtakere en nesten overraskende positiv respons på initiativet, og fikk mange støttespillere fra alle samfunnslag. Vi oppdaget at næringslivet, akademia og private aktører hadde lavere risikoaversjon enn offentlige instanser. Politikerne på fylkesnivå, og til dels på kommunalt nivå viste en åpen og møtekommende holdning til prosjektet, men det skulle vise seg at både fylkespolitikerne og initiativtakerne undervurderte motstandskraften både hos fylkesadministrasjonen og oposisjonen i begge Agderfylkene. På tross av at initiativtakerne aldri fikk gjennomført mulighetsstudien, rakk man i det forberedende arbeidet å fremskaffe en mengde data om mulighetene og potensielle hindringer og flaskehalser for et eventuelt EXPO på Sørlandet. Initiativtakerne hadde dessuten tilgang på en rekke rapporter fra tidligere arrangørland, samt ferske mulighetsstudier fra både Stavanger og København i Basert på historiske tall og innsamlede data, var det mulig å imøtegå de aller fleste argumentene mot en verdensutstilling på Sørlandet. Initiativtakerne la i sine beregninger til grunn et estimert besøkstall på 4 millioner for EXPO 2022, Sørlandet fordelt på de tre månedene en slik utstilling er ment å vare. Dette gir i snitt besøkende pr dag, og med dagens infrastruktur, er det fullt mulig å håndtere slike besøksmengder, med visse tilpasninger. Det må legges til rette for parkeringshuber og kollektiv transport, og Kristiansand Lufthavn Kjevik vil måtte foreta noen midlertidige grep, samt bygging av ny taksebane. Den største logistikkmessige utfordringen man kunne identifisere så langt, var regionens samlede overnattingskapasitet, som helt klart vil være for liten, selv med forventet vekst frem mot Her ville 4

6 man måtte ty til midlertidige grep som flytende hoteller, cruiceskip mm., men også kreative forslag som ville blitt presentert som en del av mulighetsstudien. Vår konklusjon så langt, er at der det er vilje fins det muligheter. En verdensutstilling i B-utgaven, vil ikke utgjøre noen overgripende større logistikkmessig utfordring enn det man erfarte under OL på Lillehammer. Der klarte man å håndtere en besøksmengde på 2,1 millioner i løpet av noen uker, hvilket utgjør en vesentlig større logistikkmessig utfordring, enn 4 millioner fordelt over 3 måneder. Sørlandet har muligheter som kan og bør realiseres, og som vil kunne møte regionens ønsker og tilstrebelser om å øke verdiskapningen, tiltrekke seg flere tilreisende, og styrke regionens inflytelse og omdømme. Vi ser et behov for å skape møteplasser som bringer frem det beste av ny teknologi, forskning, talenter og forretningsmuligheter. EXPO kan være en slik møteplass, men også arbeidet med en mulig fremtidig verdensutstilling ville ha vært en slik møteplass av stor verdi selv om prosessen ikke hadde nådd helt frem til målet. Noen ganger er veien målet, og vi tror det hadde vært fruktbart for Sørlandsregionen om man strakte litt på halsen for å se etter nye muligheter. Det vil kreve av oss et ønske og en vilje til å se landsdelen mer og mer som en helhet, og det bør vokse frem en selvpålagt disiplin til å jobbe sammen og løfte mer i flokk. «Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess» Henry Ford 3. EXPO er ikke hovedmålet 3.1 Bakgrunn for initiativet Store internasjonale arrangementer som VM, OL og ikke minst EXPO er assosiert med stor prestisje, og gir vertsnasjonen stor internasjonal oppmerksomhet i lange perioder, både før, etter og under selve arrangementsgjennomføringen, men dette har ikke vært den viktigste drivkraften til initiativtakerne. Initiativtakerne har derimot vært opptatt av nasjonale og regionale utfordringer, som todelingen av norsk økonomi, kunnskapssamfunnet, infrastruktur, forskning og utvikling og regional verdiskapning, og ser at prosjekter av nasjonalt og internasjoanlt format kan bidra til et momentum som skaper energi og samler de gode kreftene til å dra i samme retning for felles måloppnåelse. Vi har funnet at det mest relevante referansepunktet for Norge, er OL på Lillehammer, som gav Norge en enorm oppmerksomhet i utlandet, og som medførte store regionale ringvirkninger og et voldsomt løft for næringsliv, turisme, infrastruktur og ikke minst regionens omdømme. Selv om OL på Lillehammer var en suksess, så er vi av den oppfatning av at et nytt OL nødvendigvis ikke vil bidra til samme sammfunnsnyttige effekt som det forrige. Mye har forandret seg siden OL på Lillehammer ble besluttet på 1980-tallet, og Norge står overfor helt andre utfordringer. Norge trenger å forberede overgangen til kunnskapssamfunnet, infrastrukturen i landet roper etter investeringer, og klimakonsekvensene venter ikke til verden er ferdig med sine endeløse Kyotoforhandlinger. Landet står ved et veiskille som kanskje ikke er så lett å oppdage ved første øyekast, men dersom man skraper litt i overflaten, ser man at verden er i rask endring, og Norge kommer til å bli påvirket enten vi liker det eller ikke. Landet har en lang og stolt historie som vitner om stor tilpasningsdyktighet, forretningsmessig teft og klok forvaltning og internasjonalt engasjement. Derfor tror vi at verden ville applaudert et initiativ om å søke EXPO til Norge, og vi tror interessen ville kunne medført store besøkstall og hyggelige følgeeffekter i etterkant av arrangementet. 5

7 3.2 Arbeidet med finansiering av mulighetsstudien Initiativtakerne Thor-Egil Eik og Tor Haugnes lanserte ideen om å få verdensutstillingen til Sørlandet i 2022 for fylkesordførerne i begge Agderfylkene, samt ordførere og varaordførere i begge fylkeshovedstedene den 6. juni i år. Initiativet ble også lansert for representanter for Agderbenken på Stortinget den 8. juni. Initiativet ble godt mottatt av politikerne, og vi ble oppmuntret til å fortsette det videre arbeidet. Det ble søkt om kr ,- i midler til å gjennomføre mulighetsstudien, og det ble understreket betydningen av næringslivets engasjement i et prosjekt av dette formatet. Det ble derfor enighet om at en slik mulighetsstudie bør finansieres som et «spleiselag» mellom det offentlige og næringslivet på Agder, hvor det offentlige kan dekke havlparten av prosjektmidlene, den resterende halvparten søkes dekket av næringslivet på Agder. Initiativtakerne søkte om kr ,- samlet fra begge Agderfylkene til en mulighetsstudie om EXPO 2022, Sørlandet. Totalbudsjetet var på kr ,- og prosjektet overoppfylte fylkespolitikernes krav om 50 % delfinansiering fra næringslivet med kr ,- i kontraktfestede midler fra private aktører. Søknaden bla avslått med henvisning til Oslo Kommunes pågående prosess mot en eventuell OL-søknad i Se vedlegg. Etter avslaget fra fylkeskommunene, søkte vi alternativ finansiering gjennom Regionalt Næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad, men fikk avslag også her. Søknad vedlagt. 3.3 Alle vil være med på dugnaden Vi opplevde at næringslivet responderte godt på initiativet, og at mange ønsket å bidra, selv om de kanskje ikke hadde tilgjengelige midler å sette av til prosjektet. Vi opplevde derimot en stor kreativitet hos dem vi kontaktet, og en stor vilje til å bidra med de kunne, noe som dokumenteres i vedlagte oversikt over menneskelige ressurser som initiativet har tilgang på i arbeidet med en eventuell mulighetsstudie. Målsetningen med finansieringen av mulighetsstudien, var å dekke halvparten fra det private næringsliv. Vi oppnådde en miks av kontante midler og tjenester, og da søknaden om fylkeskommunale midler var klar til levering, hadde vi kontraktfestede løfter på midler som tilsammen strekte seg til kr ,- Utover de kontraktfestede løftene, opplevde vi stor vilje til å bidra fra en rekke aktører, både private, offentlige og frivillige aktører. Alle ønsket å bidra på en eller annen måte, med nødvendig statistikk, forskningsrapporter, kunnskap eller tjenester til sterkt rabatterte priser. Det bygget seg opp til en dugnadsånd, som vitnet om en landsdel som var villig til å engasjere seg for å løfte frem en ide som kanskje kunne vokse seg frem til noe stort og betydningsfullt. Alle var klar over risikoen forbundet med et slikt initiativ, og erkjennelsen om at slike initiativ er lett å «skyte ned» var påtagende på tross av dette, vokste det frem et håp om at kanskje landsdelen kunne se en unik mulighet til å vokse seg ut av sin noe anonyme tilværelse som landets «glemte» landsdel. 4. Luftslott eller tidenes mulighet for Sørlandet? Kampen om å trekke til seg kompetent arbeidskraft, er en global problemstilling. Bare i Norge eksisterer det 300 lokale omdømmeprosjekter, som hver for seg kjemper en «alles kamp mot alle» for å tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft. Et Expo på norsk jord ville kunne gitt landet en unik mulighet til å profilere landets attraktivitet på områder som industri, kultur, opplevelse og skaperkraft. Videre kunne et Expo bidra til større mobilitet mellom regionene, og mer fleksible arbeidsmarkeder. 6

8 Expo har også potensial til å kunne bli et internasjonalt utstillingsvindu for alt vi er stolt av i dette landet, og vil gitt oss hele verdens oppmerksomhet i hele 2022, og i stor utstrekning i årene før og etter arrangementet. Det burde være godt kjent for de fleste at at nordmenne er gode til å gå på ski, men hvor godt kjent er all vår kunnskap, kompetanse og innovasjonskraft? Som næringslivets olympiske leker, vil Expo kunne gi oss en arena hvor vi kan invitere en hel verden hjem til oss, for å ta del i hva vi kan og hva vi drømmer om for fremtiden. Det kunne blitt en kick-start på den virkelige overgangen til kunnskapssamfunnet, og gitt et solid løft til verdiskapningen på det norske fastland. Kronen på verket! EXPO 2022, Sørlandet kunne blitt selve «kronen på verket» for det pågående regionsutviklingsprogrammet Regionplan Agder Regionplan Agder 2020 har fem hovedsatsningsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Det er allerede vedtatt en politikk for å heve attraktiviteten til landsdelen, og vi tror at Expo ville kunne bidratt med en ekstra dimensjon som ville gjordt det lettere å nå de samme målene. Vi er ikke i tvil om at Agder er i stand til å nå disse målene uten Expo men et hovedpoeng med at regionen blir mere attraktiv, er jo at noen utenfor regionen får vite at det har skjedd.i så måte, vil en satsning mot et eventuelt Expo-arrangement gi landsdelen stor gevinst enten man faktisk får Expo eller ei. Fordi man uimotsagt får lov til å fremsnakke regionens positive kvaliteter i riksmedia, så lenge søknadsprosessen pågår, og det kan være snakk om flere år. Det at Sørlandet gir seg i kast med en eventuell Exposøknad, ville ha vært en sterk identitetsmarkør for regionen, som ville blitt fremstilt som attraktiv fordi den evnet å tenke stort. Her er noen flere mulige effekter av en eventuell søknad om Expo: Regionen ville fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet Attraksjonskraften i regionen ville økt Felles løft for hele regionen innen områder som reiseliv, opplevelse, kultur, næringsliv og akademia, da alle vil ha en egeninteresse i å ruste seg for begivenheten Økt profesjonalisering av opplevelses- og servicenæringen Økt samarbeid på tvers av institusjonene regionalt og nasjonalt Løft for industrien (NCE Node, EYDE, Arena osv.) Visningsvindu for regionale og nasjonale bedrifter Et løft for UiA innen både forskning og utdannelse En arena for norsk design, håndtverk og innovasjon Illustrasjonsbilder 7 fra UiA Campus Grimstad og Hovefestivalen

9 5. World EXPO Næringslivets olympiske leker 5.1 Hva er en verdensutstilling? World EXPO er en international verdensutstilling, som første gang ble avholdt i London i Verdensudstillingen har siden blitt en sterk og anerkjent merkevare, som har ført til flere ikoniske symboler, og blent dem er Eiffeltårnet det mest kjente. Et annet er Crystal Palace som ble oppført i forbindelse med den første verdensutstillingen i 1851, og som siden brant ned til grunnen i 1936?? De som besøker en EXPO-utstilling, blir eksponert for eksperimenter, opplysningsaktivitet og avanserte utstillinger, hvor deltakerland fra alle verdens hjørner, viser frem sine ypperste løsninger på relevante problemer med global gyldighet. Utstillingene er også en fremragende arena for gjensidig kulturutveksling, relasjonsbygging og opprettelse av nye kontakter for både nasjonalstater, privat næringsliv og institusjoner. Den enkelte utstiller får vist frem sin kultur, demonstrert nye løsninger og oppfindelser og får en fin arena for å presentere sine forslag til fremtidens muligheter. Det kan være på områder som kultur, næringsliv, miljø og turisme. Utstillingene frembringer et stort mangfold av forskellige temaer, nationale pavillonger, virksomhetspavillonger mm. Rammene for en EXPO-utstilling er ganske brede, og det er i stor grad opp til arrangøren og definere, hvordan de skal utfylles. Likevel ligger det i EXPO-konceptet, at den fysiske tilstedeværelsen og møtet mellom mennesker er et sentralt element. Utover dette, er det et betydelig element av underholdning på en EXPO-utstilling. I mange land og byer fungerer EXPO som et redskap for å fremme by- og regionsutvikling, oppgradering av infrastruktur og styrking av de offentlige institusjoner, private næringsliv og ikke minst NGOer og frivillig sektor. Vi vil gjerne understreke at gjennomføringen av en EXPO-utstilling, vil kunne medføre politiske bindinger, hvor det i praksis blir lettere å oppnå politisk enighet om betydelige offentlige investeringer, som det ellers ville kunne ta mange år beslutte i vanlige tilfeller. Gjennomføringen av OL på Lillehammer er et meget godt eksempel på dette. Her viser evalueringer i etterkant at viktige politiske beslutninger ble fremlagt, behandlet og vedtatt i rekordfart. Et arrangement av global størrelse innebærer en søknadsprosess med gitte tidsfrister, ofte i sterk konkurranse med andre søkere, hvilket krever det ypperste av alle impliserte parter om man skal lykkes med søknadsprosessen. 5.2 Generelt om BIE World EXPO BIE (Bureau International des Expositions) ligger i Paris, og er det offisielle organ som godkjenner avholdelse av EXPO-utstillinger. BIE ledes av en generalsekretær med et sekretariat på medarbeidere og består av 155 medlemsland. Reglerne for tildeling og avholdelse av EXPO er bl.a. fastsatt i BIEs konvensjon, som er ratifisert i medlemslandene. Reglene omfatter både overordnede retningslinjer, som er væsentlige i planlegnings- og søkerfasen, og et mer detaljert juridisk regelverk, som er spesielt relevant i forbindelse med selve gjennomføringen av et EXPO-arrangement. Bilder fra EXPO Sevilla 1992, Shanghai og Yeosu

10 5.3 Kort om retningslinjer fra BIE Bureau International des Expositions (BIE) får sine inntekter dels gjennom provisjon av billettinntekter, dels ved at landene betaler en årlig medlemskontingent. BIE har til dels omfattende og detaljerte retningslinjer for arrangementene, og setter således rammer for og krav til utstillingene, både i søknadsprosessen og for gjennomføringen av disse. Vi har sett nærmere på krav som stilles til å arrangere en temabasert (Recognized) Expo, som er en vesentlig mindre variant av en verdensutstilling. Retningslinjene er ikke gjengitt her i sin helhet, men vi har tatt med følgende med relevans til en eventuell søknadsprosess for Agder: Generalforsamlingen avgjør hvem som tildeles Expo. Det er hemmelig avstemming. Hvert land har en stemme. Det er byene som søker, men det forutsettes nasjonal garanti Søknadene må vektlegge hvordan et Expo arrangement bidrar til økt verdiskaping og utvikling av byen og regionen Kategori 2 utstillinger - Recognized el. Special Expo skal ha et spesifikt tema, og utstillingen har en varighet på maks 3 måneder Valg av tema står sentralt. Temaet må være av presist og klart definert, samtidig som det har tilstrekkelig bredde så utstillerne kan ha ulike tilnærminger. Det må utvikles samarbeid med verdens fremste forskere / spesialister innen det aktuelle temaet Søknaden skal sannsynliggjøre bred internasjonal deltakelsen ved arrangementet bredden av FNs deltakernasjoner bør være til stede Utstillingen skal bidra til bistand / utvikling av u-land, respekt for naturen og miljøspørsmål Søknaden må ha et gjennomarbeidet og godt begrunnet budsjett med forpliktelser på økonomisk evne til å gjennomføre, inklusivt å følge opp alle krav som BIE stiller mht. fasiliteter og service Det må presenteres et opplegg for markedsføring og informasjon Det må presenteres og dokumenteres et opplegg for organiseringen Så vidt vi har brakt på det rene er det ingen eksakte krav mht størrelse på arrangementet i antall deltakere og besøkende. Det er en maks størrelse på 250 dekar mht utstillingsarealer. 5.4 Hva skal til for å nå fram? I forbindelse med en mulighetsstudie utført i Stavangerregionen i 2009, ble det gjennomført intervju med den norske representanten til generalforsamlingen i BIE. Følgende råd / momenter ble notert angående hvilke vurderinger en bør legge særlig vekt på dersom en skal sette i gang en søknadspross: Søknaden må ha en bred og sterk støtte og deltakelse lokalt / regionalt - byen og regionen rundt må være enige om å stå sammen om en søknadsprosess En søknad om Expo er en omfattende og kostnadskrevende prosess som best kan best sammenlignes med en prosess for å søke om et OL. Det er således viktig at potensielle søkerkandidater har bred oppslutning og har gjort grundige vurderinger før det legges ned omfattende ressurser i en søknadsprosess. Vurdering av realismen mht å nå fram. Det er stor internasjonal prestisje knyttet til å få et slikt arrangement og konkurransen om å få denne typen arrangement er stor Er det lokal / regional vilje til å bruke store økonomiske ressurser på søknadsprosessen som krever stort engasjement og betydelige ressurser 9

11 Er det bærekraftig forsvarlig dvs. er det sannsynlig at en får utnyttet investeringene fra et så stort arrangement i etterkant av arrangementet Er det realistisk å få nasjonal forpliktelse mht støtte for en søknadsprosess fra Stavanger / Rogaland søknadsprosesser uten nasjonal forankring har fort blitt avvist Er det mulig å få fremtredende personer nasjonalt til å støtte søknaden og være aktivt med på å bære denne fram Det legges stor vekt på at en Expo utstilling skal ses i sammenheng med et større byfornyelses program en slik prosess bør allerede ha blitt satt i gang. Finnes det relevante byfornyelsesprosesser en kan knytte en Expo utstilling opp i mot? Tema og begrunnelse / formål med arrangementet vektlegges i økende grad Planer for relevant etterbruk gis økende vektlegging at store investeringer i økt infrastrukturkapasitet (transport, bygninger, overnattingskapasitet) er hensiktsmessig og bærekraftig Initiativtakerne i Agder gjennomførte også intervjuer med den danske representanten til generalforsamlingen i BIE, samt representanter for Handels og Næringsdepartementet NHD (Kristine Werdelin Bergan, Førstkonsulent, Handelspolitisk avdeling, Seksjon for internasjonalisering), for å kartlegge hvilken prosess man måtte påregne frem mot en offisiell søknad fra Sørandet om å bli vertskapsregion for EXPO i BIE krever at man skal ha statlig garanti for finansiering av gjennomføringen av et EXPO fra landets regjering for å bli kandidat for et EXPO. Frist for å ha hele sin søknad klar og for bli anerkjent av BIE som kandidat for EXPO 2022 er tidlig sommer 2016 (mai/juni). En søknad om statlig garanti fremmes deretter for fagdepartementet, i dette tilfellet NHD. Fagdepartementet fremmer eventuelt saken for regjeringen og deretter Stortinget. Det er Stortinget som har beslutningsmyndighet vedrørende statlige garantier. Ved omfattende prosjekter, som en verdensutstilling vil være, blir det foretatt en ekstern kvalitetssikring før saken fremmes for Stortinget. Dette er en gjennomgang av eksterne konsulenter i samarbeid med det ansvarlige fagdepartement, Finansdepartementet og andre berørte departement. En ekstern kvalitetssikring tar inntil et år å gjennomføre. De øvrige prosesser med fremming av forslag for regjering og Stortinget tar også en del tid. Skal man ha en statlig garanti klar for et slikt prosjekt innen fristen sommeren 2016, bør søknad fremmes til NHD i februar Expo gjør kaka større! Et globalt arrangement som World Expo har potensial til å mobilisere ekstraordinære krefter og ressurser både nasjonalt og regionalt, og man vil oppleve at regionens samlede resursser og tilganger vil øke som følge av arrangementet. Sagt på en annen måte kaka som vi alle skal dele på blir større. Dette så man etter OL på Lillehammer, og dette ser man etter at Expo har vært avholdt hos andre verts-nasjoner. Effekt/utvikling i regionen etter OL på Lillehammer: Av utbyggingsoppdragene er det beregnet at ca 28 % gikk til lokalt/regionalt næringsliv til en verdi av ca. 2 milliarder NOK. Dette representerte i størrelsesorden årsverk Utdannelse/kompetanseutvikling: Høgskolen i Lillehammer (HiL) fikk 3-doblet antall studenter (til 2000) og ansatte (til 180) gjennom at de «overtok» Radio- og TV-senteret. I Lysgårdsbakken etablerte Norges Toppidretsgymnas seg med ca. 200 elever og 40 ansatte. 10

12 Noen av hovedtrekkene i næringsutviklingen : Sterk økning i turisttrafikken til OL-regionen, fra ca overnattingsdøgn i 1990 til ca i 2000 Økt internasjonalisering Etableringer og betydelig sysselsettingsøkning innen IKT- og mediefaglige miljøer (Eks. Ca nye arbeidsplasser i Lillehammer). Mange av disse er etablert i Fakkelgården som ble bygget som pressesenter til OL. Arrangementskompetanse som er etterspurt både nasjonalt og internasjonalt Infrastruktur: Raskere togforbindelse og motorveistandard fra Lillehammer/Hamer til Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen Stor data- og telekommunikasjonskapasitet, internt og ut/inn av OL-regionen. Stor datasikkerhet Renoverte ledningsnett innen VVS. Meget god vannkvalitet, moderne teknologi og stor kapasitet på vann- og avløp. Bilder fra OL-94 på Lillehammer De næringsmessige effektene av OL-94 kan vurderes som både direkte og indirekte effekter. De direkte effektene var de som fikk OL-relaterte leveranser i utbyggings- og gjennomføringsfasen. De indirekte effekter er der vi kan se etableringer, nyskapninger og sysselsettingsutvikling som en følge av de investeringer og verdier OL slapte og «la igjen» etter seg i OL-regionen eller hvor disse har vært en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget for eks. En etablering i regonen. Slik sett høster de fortsatt «frukter» av dette 10 år etter OL-arrangementet. Rapporten det refereres fra, er utarbeidet av Lillehammer Kommune, og utgitt i Den konkluderer videre med at ringvirkningene i stor grad må defineres som OL-effekter. Kompetanse, infrastruktur, teknologi, bygningsfasiliteter, opplevelsestilbud, profilering fra OL har vært sterkt medvirkende til at denne utviklingen har skjedd. OL utviklet også en stor og bred arrangementskompetanse i OL-kommunene. Ikke bare innen idrett, men også inne kultur, logistikk og aktivitetsutvikling. Etter OL ser vi at denne kompetansen er etterspurt ved senere OL, internasjonale mesterskap, store nasjonale kulturarrangement/-festivaler og ikke minst utvikling av aktivitetstilbud i forbindelse med kongresser, konferanser osv. 11

13 6.1 Litt myteknusing: World Expo er et stort arrangement, og det er lett å forestille seg at et slik arrangement blir for stort for «lille» Sørlandet. Vi har tatt utgangspunkt i de vanligste motforestillingene mot Expo på Sørlandet, og sett på de faktiske forhold og resultatet er faktisk ganske oppløftende: Myte: Expo er for stort for Sørlandet. Fakta: Expo har en B-variant, beregnet på mindre regioner. Siste expoarrangement; The Living Ocean and Coast, hadde 8 millioner besøkende, og vertskapet var Yeosu i Sør Korea, som har ca innbyggere, omtrent det samme antall innbyggere som vi har på Agderbyen. Myte: Vi har ikke plass til millioner av mennesker på en gang. Fakta: Forventet besøksantall til Expo 2022, Sørlandet er ca. 4 millioner mennesker fordelt utover 90 dager. Det er ca mennesker om dagen i gjennomsnitt. Dyreparken mottar ca mennesker pr. dag i høysesong. Myte: Veiene har ikke kapasitet til å ta imot så mange mennesker. Fakta: En fire-felts motorvei har kapasitet på biler i døgnet. Det gir en kapasitet på mennesker pr. døgn bare på vei. Ny E-18 øst for Arendal ventes ferdig i 2022, og gi god veikapasitet fra Oslo til Kristiansand. Kilde: og Kjell Inge Davik, Vegvesenet Region Sør Myte: Kjevik Lufthavn er for liten. Det er jo knapt plass i ankomsthallen i dag, på en trafikkert dag. Fakta: Det er fire hovedfaktorer som må på plass for å ruste Kjevik Lufthavn for et arrangement som Expo: 1. Ny taksebane, slik at flyene slippr å takse på rullebanen. Da kan man ha kontinuerligavgang og landing. Dette er et ønske allerede i dag. 2. Ny og bedre adkomst til E-18. Bør gjennomføres uavhengig av Expo. 3. Midlertidig parkeringsplass til flyene = et høyere antall fly på bakken ifbm Expo. 4. Midlertidig ankomst- og avgangshall. Løses med oppvarmede telt. Med disse tilpasningene, har Kjevik Lufthavn alene, en teoretisk kapasitet til å håndtere hele besøksantallet på mennesker om dagen. Kilde: Lufthavnsjef, Avinor Kristiansand Lufthavh Kjevik. Myte: Vi har ikke nok hoteller! Hvor skal menneskene bo? Fakta: Dette er ingen myte, og en reell utfordring. Løsningen er neppe å bygge ut en hotell-kapasitet som er stor nok for å ta imot alle besøkende, men at det er nødvendig med større og mindre tiltak. Hotellkapasiteten må økes, uten at det er risiko for overkapasitet etter Expo. Men, man kan regne med noe økt kapasitet etter et globalt arrangement som Expo. På Lillehammer, så man at antall hotellovernattinger i regionen økte med 300 % i tiåret som fulgte etter OL på Lillehammer. I Stavanger har man heller ikke nok kapasitet under Oljemessen, og der løser man kapasitetsbristen vad at privatpersoner drar på ferie, og leier ut sine hus og leiligheter under arrangementet. Noe tilsvarende kan også være mulig ifbm Expo. Cruisebåter som leies inn som flytende hoteller er et godt alternativ, og vil gi en kapasitet på ca overnattingsgjester pr. hotellskip. Man må også regne inn hotellkapasiteten i en omkrets på ca. 2 timers kjøring fra utstillingsområdet, og tilby god transport til og fra utstillingen. Sattelitter: Vi ser også for oss en arkitekt/design/innovasjonskonkurranse på Agder, hvor man kårer de 10 beste forslagene på nye kommunale bygg som skoler, sykehjem, bibliotek osv, etter inspirasjon fra biblioteket i Vennesla. Disse 10 byggene kan benyttes til hotell/overnattingsfasiliteter, og vil kunne bidra med et betydelig antall senger. 12

14 7. Temavalg for EXPO 2022, Sørlandet Work, live and retire EXPO 2022, Sørlandet skal adressere tre viktige utfordringer som vårt samfunn må løse i tiden som kommer: 1. Klimautfordringen Hvis vi fortsetter som før, og ikke foretar oss noe i forhold til de globale klimautfordringene, kommer menneskeheten til å forbruke ressurser tilsvarende 2,3 jordkloder innen vi når år Dette er tall som fremkommer fra forskningen til det CEO-drevne initiativet Vision Visjon 2050-initiativet er i ferd med å bli innlemmet i programmet til Regionplan Agder 2020, og er anerkjent av store deler av næringslivet på Sørlandet og de offentlige myndigheter. Link: 2. Innovasjon, arbeid og opplevelse Ny industri og fremtidsrettet teknologi. NCE Node er et av Europas, og kanskje verdens beste eksempler på hva som er mulig å få til i en kompetanseintensiv næringsklynge, og sammen med EYDE-Nettverket og ARENA-prosjektene, utgjør Sørlandet en næringsklynge som omtales som det «nye silicon valley» (Agderposten 2012). Det kompetanseintensive næringslivet på Sørlandet har også bevist at det er mulig å trekke til seg landets mest kompetente medarbeidere, og beholde arbeidskraften lokalt. Dette er en av de viktigste faktorene til at utenlandske investorer våger å investere i regionen, i en erkjennelse av at kompetansen er stedsbundet til regionen. Sørlandet har også bevist at det er mulig å være verdensledende og ikke minst konkurransedyktige innenfor viktige fagområder, og samtidig ha fokus på «work-life»-balance og «det gode liv» på Sørlandet. En annen viktig næring på Sørlandet er opplevelsesindustrien. Dersom du setter tak på Sørlandet, så har du en av Norges største opplevelsesregioner på et begrenset geografisk område. 3. Eldrebølgen Vi trenger nye og smarte løsninger for hvordan vi skal organisere samfunnet vårt for å klare å ta oss av de eldre i fremtiden. Eldrebølgen slår for alvor inn over oss i tiåret , med en vekst i antall nordmenn over 67 år på hele 75 %. Hagen-utvalget "Innovasjon i eldreomsorgen". NOU 2011:11, peker på eldrebølgens mange utfordringer, og at det kreves både mot og handlekraft dersom vi skal håndtere disse utfordringene uten at landets kommuner går under av de økonomiske byrdene eldrebølgen innebærer. Det er behov for nye innovative løsninger innen eldreomsorgen, som kombinerer omsorgsteknologi med varme hjerter, i boliger og institusjoner som er designet for fremtidens behov. Med disse temavalgene, ønsker vi å invitere utstillere fra hele verden til Sørlandet for å vise frem sin "best practice" på disse tre områdene: Klima- og miljøteknologi Innovasjon, arbeid og opplevelse Fremtidsrettede omsorgsløsninger 13

15 8. Sluttord Det har vært en utrolig spennende reise, og det er med et visst vemod vi velger å avslutte dette kapittelet. Vi har ikke mistet troen på hverken landsdelen eller dens muligheter, og vi håper at den vil fortsette å lene seg fremover i fremtiden, for å innta nye mulighetsområder. Selv om det ikke ble noen EXPO i denne omgang, så kan det komme i fremtiden, men viktigst av alt er det at landsdelen selv tar initiativ til å skape viktige internasjonale møteplasser for fremskritt og utvikling både teknologisk og sosialt. Vi takker for oss og lukker et kapittel, men vi lukker ikke boken for godt. Thor-Egil Eik & Tor Haugnes Initiativtakere Kontaktinformasjon: Thor-Egil Eik Expo 2022, Sørlandet Sandstøheia 25 // 4812 Kongshavn // Norway Phone: // Mobile: Tor Haugnes Expo 2022, Sørlandet Mobile:

16 Kilder: 1. Forsidebildet er fra Norges jubileumsutstilling i Pressemelding, : 3. Fædrelandsvennen 15. februar Arendals Tidende 15. februar Financial Times 4. juni 2001, «Agder City Mini-Norwegian Silicon Valley» 6. Sørlandsliv, Karrieredagen 9. februar Agderpostens næringslivsmagasin, 12. mai The Economist 2. februar «The Nordic countries - The next supermodel». 9. Hove-Ødegård, Arne, Sten Celius, Ivar Ole Brun. Et olympisk eventyr. Evalueringsrapport etter Lillehammer-OL. Lillehammer Kommune Blixrud, Arild H. Norge på EXPO 2010, Sluttrapport Innovasjon Norge. 11. Hagen, Kåre, NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg. 12. Agderposten 6. juni 2012, s. 1, Agderpostens Næringslivsmagasin Aust-Agder I Norge, 12. Mai 2012, s , Agder et globalt klyngeeksempel. Intervju med BI-professor Torgeir Reve om det Nye Silicon Valley. I teksten: (Agderposten 2012) 14. Regionplan Agder 2020, «Overskudd til å skape» 15. Dybvik, Bjarte, «Expo til Stavanger?, Forundersøgelse af EXPO i København, Konklusionsrapport, Baggrunnsrapport om afholdelse og tiltrækning, 2009 Vedlegg: 1. Agderposten , s.1, Agderposten , s Søknad til Aust- og Vest-Agder Fylkeskommuner 4. Søknad til Regionalt Næringsfond for Arendal, Grimstad og Froland 5. Liste over signerte sponsorer 6. Liste over potensielle samarbeidspartnere, bidragytere og ressurspersoner i forbindelse med Mulighetsstudien. 15

17 Vedlegg 1: 16

18 17

19 Vedlegg 2: 18

20 Vedlegg 3: PROSJEKTPLAN Forprosjekt Mulighetsstudie - EXPO 2022 Kort beskrivelse av prosjektet. Prosjektet har som overordnet målsetning å få «Verdensutstillingen» (World EXPO) til Sørlandet i Første fase i arbeidet med å oppnå denne målsetningen, er å utarbeide en «mulighetsstudie» som har til hensikt å kartlegge muligheter og potensielle hindringer for arrangementet. World EXPO er en etablert merkevare som strekker seg mer enn 150 år tilbake i historien, og opererer med to størrelser. Den største varianten «The sanctioned» som arrangeres hvert 5. år, og trekker til seg besøksmengder på opptill 70 millioner mennesker. Denne omtales gjerne som eqvivalenten til «Sommer-OL». Den noe mindre temabaserte varianten «The recognized», arrangeres i årene mellom hver store EXPO, og har besøkstall som varierer fra 1,7 14 millioner mennesker. Denne varianten blir omtalt som eqvivalenten til «Vinter-OL», og er designet for at mindre land og regioner, så vel som utviklingsland, skal kunne ha muligheten til å arrangere verdensutstillingen innenfor en akseptabel økonomisk ramme. Vi ønsker å gjennomføre en mulighetsstudie som kan danne et godt beslutningsgrunnlag for en mulig søknad om å bli vertsnasjon for «The Recognized» World EXPO, (den mindre varianten) i Arendal, Prosjektansvarlig: Tor Haugnes Initiativtaker Expo2022.no Prosjektleder: Thor-Egil Eik Initiativtaker Expo2022.no 19

21 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettingen av dette prosjektet, reflekterer initiativtakernes engasjement for samfunnsutvikling og entreprenørskap. Vi tror at Sørlandet har mye spennende å by på av ekspansiv næringsutvikling, innovasjonskraft og opplevelse. Samtidig er det en kjennsgjerning at regionen preges av nokså dyptgående levekårsutfordringer, i kombinasjon med at regionen lider av en betydelig underinvestering på nødevendig infrastruktur. Det er for tiden mange gode initiativer som adresserer nevnte muligheter og utfordringer, som Regionplan Agder 2020, Sørlandsutvalget m.m. 1.2 Prosjektmål Mulighetsstudien er et forprosjekt begrenset til en periode på 6 måneder. Målet med mulighetsstudien, er å produsere en rapport som tydelig kommuniserer hvilke muligheter for Agder å søke om vertskap for B-varianten av World Expo i 2022, hvordan logistikk og kommunikasjonsmessige utfordringer ønskes løst. Målet med mulighetsstudien, er å bruke denne som et ledd i en innsalgsprosses mot sentrale myndigheter, hvor det søkes om statsgarantier i forbindelse med den ønskede Expo-søknaden. Hovedmålet er at region Agder kan komme i en slik posisjon at vi har de nødvendige lovnader om økonomiske garantier, slik at regionen kan levere en formell søknad til BIE - Bureau International des Expotions om å bli vertskap for World Expo Den overordnede målsetningen med å søke om et arrangement av et slikt format, er at prosessen skal generere økt vekst for regionen på viktige satsningsområder. Regionplan Agder 2020 har definert følgende satsningsområder: 1. Klima: høye mål lave utslipp 2. Det gode livet: Agder for alle 3. Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene 5. Kultur: Opplevelser for livet Vi tror at et arrangement av internasjonal størrelse, vil kunne skape mange mange viktige synergieffekter, og ha potensial til å knytte de ulike interesseområdene på Agder sterkere sammen. Et Expoarrangement vil tvinge frem og forsere viktige investeringer i infrastruktur, og utløse større investeringer fra næringslivet. Totalt kan man forvente seg en samlet investering for regionen i størrelsesorden 20 MRD NOK i byggings- og gjennomføringsfasen som er beregnet til 2016 til

22 2. KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Forstudie: Arbeidet med mulighetsstudien er beregnet til 6 måneder, med tentativ oppstart 1. januar 2013, og ferdigstillelse av rapporten ultimo mai Kostnadsrammen på prosjektet er 1 mill NOK. Prosessen inkluderer innsamling av data, workshops, prosjektarbeid, intervjuer, og skriving av den endelige rapporten m.m. Arbeidet er tenkt organisert å følgende måte: 1. Etablering av en styringsgruppe med overordnet ansvar for prosessen, bestående av representanter fra fylkesadministrasjonen i begge fylker, hovedsponsorer og prosjektledelsen. 2. Etablering av en prosjektgruppe som har ansvar for den fysiske innhentingen av data, bearbeiding av materiale og produksjon av rapporten. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Tor Haugnes er prosjektansvarlig (PA) og Thor-Egil Eik er prosjektleder (PL) Styringsgruppen gis ansvar på linje med PA, og har det overordnede ansvaret for prosjektets fremdrift og leveranse. 3.2 Prosjekt eier Prosjektets eiere er Tor Haugnes (PA) og Thor-Egil Eik (PL). Styringsgruppe (Med forbehold om endringer): Tor Haugnes, Expo2022.no Thor-Egil Eik, Expo2022.no Administrativt ansatt, Aust-Agder Fylkeskommune Administrativt ansatt, Vest-Agder Fylkeskommune Representant, hovedsponsor Representant, hovedsponsor 21

23 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter 1. Start, prioriteter: 1. januar Evaluering av innsamlet materiale: 1. mars Viktige prioriteter: 1. april Foreløpig konklusjon:1 mai Endelig konklusjon: 31. mai Oppfølging Styringsgruppen møter fast hver 4-6 uke. Prosjektgruppen møtes ved behov/etter avtale 4.3 Milepæler Milepæl Dato Oppgave/resultat som skal være utført/oppnådd MP mars Hovedvekt av ønsket materiale skal være samlet inn MP april Siling/prioritering av nødvendig/unødvendig materiale MP mai Foreløpig konklusjon MP mai Endelig konklusjon MP-05 Medio juni 2013 Innsalg av rapporten til NHD 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer: Kompetent prosjektledelse Kompetent og engasjert styringsgruppe Engasjert prosjektgruppe Prosjektledelsens samlede erfaring og kompetanse bør sikre prosjektet god måloppnåelse. Styringsgruppen blir sammensatt av motiverte og kompetente ledere med god gjennomføringsevne. Prosjektgruppen er tenkt satt sammen av de mest motiverte partnerne, og vil bli styrt av klare leveringsmål og frister. Samlet sett er det god kontroll på de kritiske suksessfaktorene, og dette skal sikre god måloppnåelse. 22

24 5.2 Kvalitetssikring Prosjektets tids- og kostnadsramme tilsier at Styringsgruppen vil spille en viktig rolle. Det vil ikke være formålstjenlig med en ekstern kvalitetssikring forutsatt at utredningen foreligger innen den selvpålagte tidsfristen - før sommerferien Prosjektgruppen er ansvarlig for rapporteringsformat og innhold og møtene med styringsgruppen vil handle om: - framdrift ihht plan - medgått tid/ressurser - kritiske identifiserte faktorer 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter 1. Innhenting av primærdata og sekundærdata. a. Transportbehov, overnattingskapasitet, publikumstilfang, m.m. b. Beregne fremskrevet behov for infrastruktur og kommunikasjon. c. Innhente tall og resultater frå tidligere verdensutstillinger 2. Utrede og anbefale mulig lokasjon for utstillingen. 3. Anbefalt temavalg i henhold til BIEs tildelingskriterier 4. Antatt økonomiske behov og konsekvenser (Preliminært nivå) 5. Organisering av Fase II (Innsalg mot NHD og Fase III (Utforming av søknad til BIE) 6.2 Tids- og ressursplaner Se punkt 4. 23

25 7. ØKONOMI Budsjett- og finansieringsplan Budsjett (i 1000 kroner) Finansieringsplan Kostnadsart (Hovedposter) NOK Kilde NOK Lønninger * / ** 400 Offentlig støtte, A.A. og V.A. Fylkeskommuner 500 Feriepenger 20,8 Privat støtte / sponsormidler 500 Husleie 20 Porto/telefon 15 Reiser 95 Informasjons- /webarbeid 100 Forsikringer 2 Diverse utbetalinger 10 Regnskap/revisjon 10 Eksterne konsulenter 250 Rekvisita 35 Representasjon 40 SUM 997,8 SUM 1000 * Prosjektleder (PL), 100 % - 300' ** Prosjektansvarlig (PA), timebasis - 100' 24

26 8. KONTRAKTER OG AVTALER Vi har ingått avtaler med flere private sponsorer om økonomisk støtte til forprosjektet/mulighetsstudien: Sum: Kr ,- Se vedlagte avtaler under vedlegg. 9. UNDERSKRIFTER Dato: 19/9 Prosjektleder (PL): Sign (Thor-Egil Eik) Godkjent: Dato: 19/9 Prosjektansvarlig (PA): (Tor Haugnes) Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Sponsoravtaler 25

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Regionale forskningsfond Agder. Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder

Regionale forskningsfond Agder. Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder Regionale forskningsfond Agder Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder Kort om regionale forskningsfond Opprettet som en del av forvaltningsreformen med det formål å mobilisere til økt

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Saksframlegg Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar at Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag fotballkrets og Rosenborg

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004 Sluttrapportering Lillehammer Campus Fase 1 August 2004 Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, Jørstadmoen Garnison, Lillehammer Kunnskapspark, NRK, SOPP Innhold 1 Bakgrunn...3 2. Hovedprosjektets

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer.

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Internasjonalt fagråd Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Målet med møtet i dag Enighet om et mandat som blir førende for

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter

Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter Forprosjekt Kristian Todal NORDFJORD VEKST AS Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Mål og rammer... 2 2.1 Mål for prosjektet... 3 2.1.1 Effektmål:... 3 2.1.2Prosjektmål:...

Detaljer

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter TiltakENE 2012-2013 ererer muligheter Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 Strategisk næringsplan for Bergensregionen vektlegger samspill mellom næringsliv, det offentlige og forskningsog

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen.

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen. Prosjektplan, Verdensborgeren 2012/2013 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Fra kommuneplan: Drammen skal videreutvikle kulturlivet og byens identitet gjennom å styrke kulturkompetansen og utnytte potensialet

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylke Vest-Agder fylke består av 15 kommuner 170.377 innbyggere pr 1. januar 2010 Areal på 7.281 km 2 Norges

Detaljer

Campus Grimstad Arena. En regional friidrettshall for Agder SØRILD FRIIDRETT Presentasjon for friidrettshallforum 12.04.15

Campus Grimstad Arena. En regional friidrettshall for Agder SØRILD FRIIDRETT Presentasjon for friidrettshallforum 12.04.15 Campus Grimstad Arena En regional friidrettshall for Agder SØRILD FRIIDRETT Presentasjon for friidrettshallforum 12.04.15 Et flerbruksanlegg for hele regionen. Et anlegg for utvikling av toppidrettsutøvere

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Tilrettelegging for grønne datasentre en ny mulighet for Agder. Trond S. Kristiansen Prosjektleder grønne datasentre på Agder

Tilrettelegging for grønne datasentre en ny mulighet for Agder. Trond S. Kristiansen Prosjektleder grønne datasentre på Agder Tilrettelegging for grønne datasentre en ny mulighet for Agder Trond S. Kristiansen Prosjektleder grønne datasentre på Agder Regionplan Agder 2020 Verdiskapende Agder KLIMA: HØYE MÅL LAVE UTSLIPP Det er

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer