Norsk Barnelegeforenings hovedsatsningsområder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Barnelegeforenings hovedsatsningsområder"

Transkript

1 Norsk Barnelegeforenings hovedsatsningsområder NBF vil Være en tydelig aktør i samfunnsdebatten i saker som angår barns helse. Holde pediatrien samlet som fag for å kunne yte god og helhetlig hjelp til hvert enkelt barn. Styrke samarbeidet mellom barne- og ungdomsmedisin, barnehabilitering og barne- og ungdomspsykiatrien. Arbeide for at alle norske barneavdelinger skal bli fullverdige barne- og ungdomsklinikker med 18 års aldersgrense og tilstrekkelig ungdomsmedisinsk kompetanse. Bidra til å utforme og kvalitetssikre gode systemer for overføring av barn med kroniske sykdommer til voksenmedisin. Redusere uønsket variasjon i helsetjenester (vist i Barnehelseatlasene) og bidra til god ressursbruk slik at spesielt utsatte grupper får et godt helsetilbud. Arbeide for at forskning skal være en viktig og synlig del av aktiviteten. NBF vil spesielt støtte intervensjonsstudier og forskning som bruker data fra kvalitetsregistre og helseregistre for å se mulige sammenhenger mellom forbruk av helsetjenester og helsegevinst. Bidra til kvalitet i utdanning av barneleger med kompetansetesting ved obligatoriske kurs i spesialistutdannelsen, spesialisteksamen og resertifiseringsordning Stimulere til at norske barneleger får erfaring og bedre kompetanse på global helse, og fortsette engasjementet i internasjonale organisasjoner som IPA (International Pediatric Association) og EAP (European Academy of Pediatrics).

2 Innledning Norsk Barnelegeforenings overordnede mål er at alle barn i Norge skal få en så trygg og god barndom som mulig, og optimale forhold for å utvikle seg. Vi ønsker å bidra til en organisering av helsetjenesten som gir et godt tilbud til alle barn som trenger det. Utfordringene på veien er mange. Barndommen er i endring. Norske barn har en annen oppvekst enn for få tiår siden. Fysisk utfoldelse i fri lek er delvis erstattet av voksenstyrte fritidsaktiviteter. Stillesittende skjermaktivitet og overvekt øker. Alvorlige infeksjoner forekommer sjeldnere, mens ikke- smittsomme og kroniske sykdommer har blitt en større del av hverdagen. Stressrelaterte og psykosomatiske tilstander blir vanligere. Dette krever en annen tilnærming enn den tradisjonelle somatiske tenkemåten. Arbeid etter en bio- psyko- sosial modell og et mer tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud som inkluderer barne- og ungdomspsykiatrien er nødvendig. Medisinsk utvikling gir mulighet til å gi stadig bedre behandling. Vi ser en økende grad av subspesialisering i pediatrien. Samtidig er det en potensiell konflikt mellom spisskompetanse og bredde. Jo mer spisset, jo større fare er det for at pasienten ikke får den helhetlige oppfølgingen som trengs. Under utredningen er det ofte uklart hvilket fagområde pasientens problemer hører inn under, og en bred kunnskapsbasis vil være en forutsetning for å sirkle inn rett diagnose. En del barn har sammensatte problemer som krever kompetanse fra flere fagområder samtidig. Barn og familier som lever med langvarige og kroniske tilstander har behov for en samordnet helsehjelp, men får for ofte et smalt og fragmentert tilbud. De økte mulighetene for stadig mer avansert behandling, åpner også for spørsmål om hvor grensene går for hva som er til barnets beste. NBF ønsker å bidra til at norske barneleger har fokus på etiske problemstillinger, og deltar i den offentlige debatten. NBF ser det som et mål å opprettholde bredde i kunnskapene hos barneleger. Vi trenger fortsatt den generelle pediater! Spisskompetanse er nødvendig og må integreres i helheten, men dybdekunnskap bør ikke gå på bekostning av breddekompetanse. Vi ønsker å beholde pediatrien samlet slik at pasientene og familiene deres så langt som mulig skal kunne forholde seg til et lite antall leger. Videre er det behov for å styrke samarbeidet med NAV og kommunehelsetjeneste, voksenmedisin, BUP, habilitering, barnevern, skoler og barnehager for å skape et samordnet hjelpetilbud rundt pasientens behov. Grunnleggende kunnskap om andre aktørers arbeid må ligge til grunn. Pediatrien er et omfattende fag med tanke på krav til kunnskaper og ferdigheter. Mengden informasjon innenfor faget er stadig økende, og ingen har kapasitet til alene å holde seg ajour med alle sider av pediatrien. Derfor er det i praksis en uformell subspesialisering på de fleste avdelinger i dag. For å opprettholde bredden, vil gjennomarbeidede læringsmål for spesialistutdannelsen, gode kurs med tydelige krav til innlæring og regelmessig ferdighetstrening være viktige virkemidler. Gode og oppdaterte behandlingsveiledere er også av stor betydning. Her samles informasjon med høy kvalitet, og kunnskapen gjøres lett tilgjengelig, ikke bare for barneleger, men også for samarbeidspartnere som fastleger og

3 helsestasjoner. Brukere av helsetjenestene har også behov for tilpasset og korrekt informasjon, og NBF vil bidra til å gjøre denne tilgjengelig. I januar 2016 bodde barn under 18 år i Norge. Dette utgjør 22 prosent av befolkningen. Av disse hadde 64 prosent norsk landbakgrunn, 19 prosent kom fra land i Europa inkludert Tyrkia, 4 prosent fra land i Afrika og nær 10 prosent fra land i Asia. Andelen barn fra lavinntektsfamilier er størst i Oslo og sentrale Østlandsområder, og dette henger i betydelig grad sammen med etnisk bakgrunn. I Oslo og Østfold lever hvert sjette barn i slike familier. Ulikheter i kultur, språk og sosial bakgrunn skaper utfordringer med tanke på kommunikasjon. Etnisitet og migrasjon har også betydning for sykdomspanoramaet i befolkningen. De fleste barn i Norge lever i et trygt og sunt oppvekstmiljø der forholdene ligger til rette for at barna skal kunne vokse opp med god helse, både fysisk og psykisk. Det finnes imidlertid også mange sårbare barn som lever med belastninger i egne og omsorgspersoners liv som fattigdom, psykisk eller fysisk sykdom, vold eller rus, som i stor grad kan påvirke deres utvikling. Til de sårbare barna hører også barn med kroniske sykdommer eller funksjonshemminger, barn i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, barn av mindreårige foreldre, innvandrerbarn og enslige mindreårige asylsøkere. Vi vet at ulike belastninger i tidlige livsfaser påvirker barns fysiske og mentale helse negativt på ulike måter både der og da, og når de blir voksne. Gjennom Barnehelseatlasene har vi fått dokumentert stor geografisk variasjon i bruk av helsetjenester for barn i landet vårt. Utfordringen er å forstå hva som ligger til grunn for variasjonen, og hvilket forbruk som gir den beste helsetilstanden for barn. NBF ønsker at ressursene i helsevesenet så langt som mulig skal gå til de som trenger det, og at friske barn skal slippe legebesøk, utredning og kontroller. Kvalitetsregistrene våre kan bidra til å gi oss bedre innsikt i hvilke felter som bør prioriteres. Det er et mål at helsetilbudet skal legges på et nivå som blir så riktig som mulig for alle pasientgrupper, uavhengig av hvor de bor i landet, og tilpasses behovet hver enkelt har. Det er også ønskelig at vi som barneleger kan bidra med våre kunnskaper om forhold som har betydning for barns helse for å påvirke barns oppvekstmiljø i positiv retning, i samarbeid med primærhelsetjenesten, myndighetene, pressen og andre aktører. NBF vil søke å skape gode allianser med relevante støttespillere og organisasjoner med sammenfallende fokus og mål som Barneombud, andre fagmedisinske foreninger og barns interesseorganisasjoner. I det følgende vil vi gå igjennom status, strategier og mål for NBFs arbeid på noen prioriterte områder i den neste 5 års perioden. Ungdomsmedisin NBF har de siste årene arbeidet for en felles aldersgrense på 18 år ved alle landets barneavdelinger, samt organisering av et samlet somatisk og psykiatrisk helsetjenestetilbud i barne- og ungdomsklinikker for å bidra til en mer helhetlig tjeneste for barn og ungdom. Det har også vært fokus på systematisering og kvalitetssikring i overføring av omsorgen for barn og unge med livsløpssykdommer fra barnemedisinsk til voksenmedisinsk omsorg.

4 Over siste 5- årsperiode har flere barneavdelinger inkludert ungdomsmedisin i sitt virke, og per utgangen av 2015 har 15 av landets 21 barneavdelinger et barne- og ungdomsmedisinsk tilbud med 18 års aldersgrense. To av barneavdelingene som ikke har 18 års aldersgrense, har tidsfestet plan om å få dette, mens fire avdelinger har en fleksibel aldersgrense etter diagnose Tabell 1: Aldersgrenser for norske barneavdelinger 2016/17. Avdeling Aldersgrense barnemedisin Aldersgrense barnekirurgi Planer om overgang til 18 års grense Unntak for diagnose- grupper OUS ,3,4 Ahus ,3 Østfold ,3 Vestfold Vestre Viken ,4 Elverum Lillehammer Skien Ja 1,3,4 Arendal Kristiansand ,4 Stavanger Rus/intox 2 Haugesund Bergen Ila ,4 Førde Ja 2 Ålesund Rus/intox/gyn 1,3,4 Kristiansund ,3,4 St Olav Levanger ,3,4 Bodø Ja 2,4 Tromsø Gyn/ME/Rehab 1,3 Hammerfest Organisering * *Organisering: 1=egen Barne/ungdomsklinikk 2. med voksenavdeling 3. med BUP 4. med Hab. Ungdomstiden er en sårbar periode, og en strategisk viktig alder for å veilede pasientene slik at de selv gradvis lærer å ta ansvar for egen helse. Det grunnlaget for livsstil som legges i ungdomstiden, kan følge individet livet ut. Det er viktig at ungdommer møtes og respekteres som selvstendige individer, og leger som skal arbeide med ungdom, bør ha kunnskaper om hvordan man kommer i posisjon til gode samtaler og kan få ungdommenes tillit. NBFs Interessegruppe i Ungdomsmedisin ble reetablert ved vårmøtet i Første kurs i Ungdomsmedisin ble arrangert i februar 2014, og Nasjonal konferanse for unges helse ble arrangert for tredje gang i 2014 med det ungdomsmedisinske miljøet ved Ahus som en viktig

5 ressurs. NBF har i samarbeid med Norsk Forening for Allmennmedisin - og finansiert gjennom tildelinger fra Helsedirektoratet, Legeforeningen og Diabetesforbundet - hatt et prosjekt for kartlegging av kvaliteten på overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten for unge med livsløpssykdom. Diabetes har blitt brukt som modellsykdom, men prosjektet har hatt vekt på det generaliserbare. Prosjektet har vært ledet av Kristin Hodnekvam, og sluttføres våren Målet har vært å bidra til arbeidet med kvalitetsforbedring av helsetjenestens samlede ivaretakelse av unge med livsløpssykdommer. Med ungdom inn i barneavdelingene dukker nye diagnoser og andre utfordringer i pasientforløpet opp. Kronikergruppen har blitt utvidet, og skillet mellom barnemedisin og barne- og ungdomspsykiatri er mer flytende. Behovet for koordinerte tjenester mellom psykiatri og somatikk øker. Rettigheter og juridiske prinsipper endres. Bredden av fagfolk, og den enkeltes kompetanse må styrkes. Mål og strategi for de neste 5 årene Barne- og ungdomsavdelinger i Norge skal ha en diagnoseuavhengig øvre aldersgrense på minst 18 år. Arbeide for etablering av en nasjonal kompetansetjeneste for ungdomsmedisin, gjerne nettverksbasert. Øke kompetansen bl.a. ved å videreføre kurs i ungdomsmedisin. Samarbeide med voksenmedisinen om å etablere gode systemer for at pasienter med kroniske eller langvarige tilstander skal lære å ta vare på egen helse, og få en god overgang til videre oppfølging i helsetjenestene etter fylte 18 år. Habilitering I veilederen «Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator» defineres målgruppen for tjenestene i habilitering som pasienter og brukere med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse. For mange innebærer dette at de ikke utvikler seg som forventet. Habiliteringstiltak har som mål å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Målgruppen for denne typen tjenester er vid, og ikke definert ut fra diagnosen barnet eller ungdommen har. Likevel er habilitering i dag i stor grad fokusert rundt barn og unge med nevrologiske tilstander. Som barneleger ser vi at flere grupper barn og unge vil falle innenfor veilederens målgruppe - for eksempel barn og unge med medfødte metabolske sykdommer, kreftsykdom, hjertesykdom eller annen sykdom eller tilstand som vil kunne forventes å gi en form for vedvarende funksjonsnedsettelse. Mange av disse vil kunne dra stor nytte av å få tilgang til barnehabiliteringens tjenester og tverrfaglige tilnærming. For noen kan også palliativ behandling være aktuelt. Norsk barnelegeforening ønsker et tettere samarbeid mellom barnemedisinen og habiliteringstjenesten, og vil jobbe for en økende grad av samorganisering og samlokalisering av barneavdelinger og habiliteringsavdelinger. Slik vil man kunne dra bedre nytte av fagmiljøene og lettere kunne tilby barn innenfor begge avdelinger et tverrfaglige og samordnet tilbud.

6 Mål og strategi: Styrke samarbeidet med barne- og ungdomsmedisin og barnehabilitering både på organisatorisk plan og i samarbeid rundt hver enkelt pasient. Jobbe for at alle barn og unge med varige funksjonsnedsettelse skal få et likeverdig tilbud om tjenester og oppfølging uavhengig av grunntilstand Sørge for at klare læringsmål i habilitering inkluderes i spesialistutdanningen. Palliasjon Barnepalliasjon er et fagområde som har vært i utvikling gjennom de siste 30 år i flere land. Begrepet barnepalliasjon har vært lite kjent og brukt. Det har vært mest forbundet med lindrende behandling til barn med kreft i sluttfasen. Palliasjon til barn bør imidlertid være uavhengig av barnets diagnose og starte når barnet har fått konstatert en alvorlig livstruende eller livsbegrensende tilstand. Den medisinske utviklingen gjør at flere barn med slike tilstander lever lenger enn før. For mange sykdomsgrupper har det ikke alltid vært en god nok plan og struktur for tilbudet. Helsedirektoratet har i 2016 kommet med retningslinjer for palliasjon til barn og unge uavhengig av diagnose. Mål og strategi de neste 5 årene: Jobbe for å sikre en god og total omsorg for barn og unge med livsbegrensende/livstruende sykdommer og deres nære familie - fra diagnosetidspunktet. NBF vil bidra til implementering av nasjonale retningslinjer for palliasjon. Etablere tverrfaglige palliative team på alle barneavdelinger. Arbeide for at barn, der det er mulig, skal få behandlingstilbud i hjemmet gjennom ambulante team og samhandling med hjemmetjenesten. Bidra til kompetanseheving og kurs for involverte i sykehus og kommunehelsetjenesten Sosialpediatri/sårbare barn NBF har sammen med Barneombudet arbeidet aktivt opp mot myndighetene for å bedre tilbudet til utsatte barn. I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene for 2015, kom det krav om opprettelse av sosialpediatriske stillinger på barneavdelingene i kombinasjon med stilling på Statens Barnehus, og økning av sosialpediatrisk kompetanse på avdelinger uten tilknytning til Barnehus. I 2016 inneholdt oppdragsdokumentet også en formulering om at barn som er henvist til Barnehusene, skal få tilbud om medisinsk undersøkelse. Det er imidlertid fortsatt under 20% av barna som får dette tilbudet.

7 De siste årene har det kommet mange enslige mindreårige asylsøker (EMA) til Norge. NBF har vært sterkt engasjert i den offentlige debatten rundt forholdene for disse, og spesielt aldersvurderingen, både gjennom Paidos, kronikk i VG og sosiale medier. Etter initiativ fra NBF ga Legeforeningens sentralstyre i 2016 igjen støtte til at norske leger ikke bør delta i medisinsk aldersvurdering med dagens tilgjengelige metoder. Det er etablert et nettverk av frivillige organisasjoner, bl.a. Redd barna og NOAS, for å ivareta EMA s rettigheter, der NBF er med. NBF har et tett samarbeid med Barneombudet i saker som angår sårbare barn. Mål og strategi for de neste 5 årene: Kompetansehevning på Barneavdelingene med etablering av gode opplæringskurs i sosialpediatri og rettsmedisin. Sørge for at sosialpediatri blir en naturlig del av utdannelsen. Leger i spesialisering må lære å håndtere en alminnelig rettsmedisinsk undersøkelse tidlig i karrieren. Etablering av nasjonale sosialpediatriske og rettsmedisinsk nettverk og tverrfaglige sosialpediatriske team på alle barneavdelinger Siden Barnehusenes oppstart har det vært en markant økning i antall barneavhør. NBF vil jobbe for å styrke tilbudene ved Barnehusene og mer enhetlig finansiering av de rettsmedisinske undersøkelsene. NBF vil fortsette å være tydelige og synlige i det offentlige rom i saker som angår de sårbare barnas situasjon og helse, både gjennom påvirkning av media men også gjennom samarbeid med andre aktører som arbeider mot samme mål, inkludert Barneombudet, Redd Barna og NOAS. Et viktig virkemiddel vil også være påvirkning gjennom media. Forebyggende helsearbeid Forebyggende helsearbeid omfatter blant annet vaksinasjon, fysisk aktivitet og forebygging av fedme, tobakk og rus. Folkehelsearbeid omfatter både innsats innen helsetjenesten og innsats for å påvirke samfunnsforhold som har betydning for helse. Det er ikke lenger barnelegene som er skoleleger, og barneleger er sjelden helsestasjonsleger. Den største delen av forebyggende helsearbeid foregår i kommunene i familier, barnehager og skoler og i barns tilbud om fritidsaktiviteter. Primærhelsetjenesten kan og bør spille en sentral rolle, men barneleger har kunnskap om forhold som påvirker barns helse, og dette kan være viktige bidrag inn i forebyggende helsearbeid. Mål og strategi de neste 5 årene: NBF skal sette fokus på at det er sosiale ulikheter mellom barn i Norge som har betydning for helse. Styrke allianser og føre samtaler med andre aktører som arbeider for barns behov og interesser. Delta i utarbeidelse av faglige retningslinjer og screeningprogrammer.

8 Jobbe for at barneleger skal kunne nok om vaksinasjon til å vurdere indikasjoner og kontraindikasjoner for pasienter med spesielle tilstander, slik at også de syke barna får de vaksinene de trenger. Tettere samarbeid med primærhelsetjenesten for å forebygge livsstilssykdommer. Legemidler / farmakoterapi Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, som ble etablert i 2009, er en sentral samarbeidspartner for NBF i arbeidet med pediatrisk farmakoterapi. Nettverket er bredt sammensatt av barneleger, sykepleiere og farmasøyter. Et legemiddelutvalg som representerer Nettverket lokalt er etablert ved alle sykehus med barneavdeling. NBF og Nettverket har jobbet sammen for å bedre tilgjengelig informasjon om bruk av uregistrerte preparater, doseringsveiledere, rettigheter og lovverk og praktisk håndtering av legemidler. BNF for children har vært tilgjengelig som oppslagsverk i Norge inntil ganske nylig, finansiert i gjennom Nettverkets budsjett. Ny revidert nettbasert utgave av Generellveileder i Pediatri fra 2011 inneholdt blant annet et utvidet kapittel om legemidler, bruk og håndtering. Ny og omfattende revisjon av veilederen og Barnelegeforeningens legemiddelveileder fra 2005 er i gang. Legemidler til barn var tema for Paidos juleutgave i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn jobber sammen med RELIS for økt fokus og kunnskap om bivirkninger hos barn. Begrenset forskning på legemidler til barn og unge gjør det ekstra viktig med høy bivirkningsrapportering for denne aldersgruppen. NBF ønsker et økt fokus på kompetanseutvikling og forskning på legemidler til barn i Norge, og støtter Nettverket og RELIS i deres arbeid. Mål og strategi for de neste fem årene Jobbe for å bedre tilgang til informasjon om legemidler som er i rutinemessig bruk til barn, inkludert preparater som er off label/unlicenced og ikke omtales i Felleskatalogen, ved å skaffe tilgang til bred produsentuavhengig, kvalitetssikret legemiddelveileder enten gjennom å reetablere tilgang til BNF- C eller etablere en alternativ løsning (vet i samarbeid med andre europeiske land). Revidere veilederne i pediatri inkludert generell og spesifikk legemiddelinformasjon knyttet til behandlingsavsnittene. Jobbe for flere godkjente legemidler med markedsføringstillatelse til barn. Videreføre tett samarbeid med Nettverket for legemidler til barn, forskningsnettverket NorPedMed, Legemiddelverket, LMI og helsepolitiske aktører. Støtte opp om, og bidra til å tilrettelegge for forskning på legemidler til barn i norske barneavdelinger. Øke fokus på bivirkningsrapportering og avviksmeldinger knyttet til legemidler og barn.

9 Jobbe for at elektroniske kurver, elektroniske legemiddelforordninger, avvikssystemer og meldesystemer for bivirkninger skal tilpasses barns behov, og at informasjon og erfaringer blir tilgjengelig gjennom nasjonale plattformer. Øke kunnskaper om farmakokinetikk og trygg legemiddelbruk. Forskning Andelen spesialister i pediatri med doktorgrad er økende. I følge Serus (Legeforeningens rapporter basert på opplysninger fra sykehusene) er andelen i 2014 på 32%, mens tilsvarende tall fra Serus i 2010 var 27%. Tabell 2: Legestillinger og akademiske kompetanse ved norske barneavdelinger. (Tallene er veiledende. Leger i habilitering er i varierende grad inkludert. Det samme gjelder universitetsstillinger. Utenlandske doktorgrader er ikke med.) Avdeling Antall spesialiststillinger (100%) Antall LIS- leger Antall leger med PhD OUS Ahus Østfold 14, Vestfold Vestre Viken Elverum Lillehammer 10,5 7 4 Skien Arendal Kristiansand 11 inkl. 2 HAB 8 1 Stavanger Haugesund Bergen Førde Ålesund 14 inkl. HAB 8 1 Kristiansund 5,3 1 0 St Olav Levanger Bodø Tromsø 13, Hammerfest Samtidig som andelen med formell forskningskompetanse øker, er det en utfordring at det finnes få stillinger etter fullført PhD som gir mulighet for kombinasjon av videre forskning og klinisk arbeid. Ved universitetene lyses det fortsatt ut stillinger som såkalt Professor 2, der tid satt av til undervisning og forskning er 20% i tillegg til en full klinisk stilling. Det er grunn til å tro at dette gir svært lite reell mulighet for forskning og forskningsveiledning.

10 Det finnes per i dag ingen krav til forskning for å bli godkjent spesialist. Forslag fra spesialitetskomiteen om å innføre slike krav har ikke fått gjennomslag. I ny spesialiststruktur er det foreslått at en fellesmodul (modul 2) skal inneholde undervisning om forskning, men neppe selvstendig forskningsarbeid. Barnelegeforeningen setter fokus på forskningsarbeid gjennom publisering av doktorgrader på PedWeb og i Paidos. Innsendte abstrakter på Pediaterdagene og Vårmøtet er økende, med på Pediaterdagene, noe færre til Vårmøtet. Det finnes fire fungerende kvalitetsregistre som samler data fra kliniske miljøer. I forrige periode var visjonen å høste frukter av akkumulerte data fra kvalitetsregistrene. De siste 2-3 år har flere publikasjoner kommet som bruker slike data, men potensialet er fortsatt ikke fullt utnyttet. Barnehelseatlaset, basert på data fra Norsk Pasientregister, viste en stor variasjon i bruk av spesialisthelsetjenester for barn i Norge. Fortsatt vet vi lite som hva som er riktig nivå av forbruk noe mål på kvalitet og helsestatus finnes ikke i denne rapporten. Det ligger en opplagt mulighet i å utnytte våre kvalitetsregistre gjennom kobling til norsk pasientregister og andre helseregister. Vi har også lite kunnskap om hvordan sosiale ulikheter påvirker barns helse, og bedre forståelse av slike skjevheter er viktig. Om barnehelse i Norge skal heves ytterligere, er det trolig mest å hente hos sårbare grupper. Mål og strategi for de neste 5 årene NBF ønsker å støtte søknader om forskningsstøtte som bruker data fra våre kvalitetsregistre og helseregistre, også med fokus på sosiale ulikheter. For å opprettholde oppslutningen om kvalitetsregistrene, er det sentralt at data blir utnyttet og er tilgjengelige for potensielle prosjekter. NBF ønsker å gi kvalitetsregistrene oppmerksomhet gjennom Paidos, omtale av studier som bruker data fra slike og at registrene regelmessig rapporterer forskningsfunn på våre møter. NBF ønsker å støtte intervensjonsforskning rettet inn mot bedre behandling og evidens for behandlingsvalg innen barnemedisinen. I Norsk Forskningsråd legges det vekt på brukermedvirkning i vid forstand; NBF kan være en «bruker» i denne sammenhengen. Vi ønsker spesielt å støtte søknader som tilstreber samarbeid mellom flere barneavdelinger og regioner. Forskning skal være godt synlig i NBF. Paidos, samt inviterte og frie foredrag på NBF- møtene er viktige arenaer. Fra 2017 oppretter NBF en årlig pris på kr for beste artikkel med NBF- medlem som første- eller sisteforfatter. Arbeidet presenteres på neste års vårmøte sammen med tildelingen. Spesialistutdanning og etterutdanning Helsedirektoratet overtok den formelle godkjenningen av legespesialister i På oppdrag fra HOD startet de også et omfattende utredningsarbeid med ny spesialitetsstruktur. Den

11 nye ordningen er nå vedtatt innført. Hensikten er en mer målrettet utdanning. Viktige momenter er: - Mer effektiv og strukturert læring - Utdanning styrt av læringsmål og sjekklister - Gruppeføring faller bort - Sideutdanning faller bort - Forskning skal være integrert og vil ikke telle som egen del av utdanningen - Kompetansetesting underveis i utdanning - Mer fokus på veiledning obligatorisk veilederopplæring - Regionale utdanningssenter - Nasjonale fagråd for de ulike spesialiteter Turnustjenesten erstattes med 1,5 år basistjeneste, hvorav 1 år på sykehus. Læringsmålene for denne perioden har lite fokus på barn, men det er åpning for at noe av sykehustjenesten fortsatt kan være på barneavdeling. Utdanningskandidatene skal ansettes i faste LIS- stillinger og foretaket der den enkelte ansettes, har ansvar for å lage utdanningsløp for den enkelte kandidat. For de store spesialitetene kirurgi og indremedisin blir grenspesialitetene omgjort til hovedspesialiteter. Det er ikke åpnet for formell subspesialisering i andre fag. For barnesykdommer vil de nye reglene tre i kraft fra NBF og Legeforeningen - går inn for obligatorisk etterutdanning for alle spesialister, foreløpig uten formell resertifisering. Ansvaret for etterutdanning ligger både på den enkelte og på arbeidsgiver. Et utvalg i legeforeningen har foreslått en modell med aktivisertbasert poengberegning med sentral elektronisk rapportering, og NBF støtter dette. En generell del skal være obligatorisk for alle. Kurs, konferanser og hospitering planlegges individuelt Tabell 3: Nye godkjente spesialister Alder Kategori 1: Godkj. spes. 2: Ikke spes. 3: Pensj<75 år 4: Pensj 75 år + Total 2: år : år : år : år : år : år : år : 75 og eldre Total Tabell 4: Medlemskategori og aldersgrupper Norsk barnelegeforening (Legestatistikk fra legeforeningen pr )

12 Mål og strategi de neste 5 årene: NBF vil bidra til å sikre det faglige innholdet i spesialistutdanningen og påse at intensjonen om bedre kvalitet i utdanningen oppfylles gjennom ny spesialitetsstruktur. Dette må skje i nært samarbeid med spesialitetskomiteen. NBF må få rett til å utpeke representanter til nasjonalt fagråd for barnesykdommer for å sikre representantenes integritet i det nasjonale fagmiljøet. Arbeide for innføring av obligatorisk kurspakke med kursprøve i utdanningen og innføring av spesialisteksamen. Jobbe for at forholdene tilrettelegges slik at ferdige spesialister opprettholder og utvikler nødvendig kompetanse. Det bør lages en etterutdanningsplan for den enkelt spesialist tilpasset aktuelt fagområde og arbeidsoppgaver. NBF støtter innføring av obligatorisk etterutdanning og på sikt også resertifisering. Arbeidsgivers rolle og ansvar må defineres klart, ikke minst med tanke på sanksjoner hvis etterutdanning ikke blir gjennomført etter planen. Følge med utvikling og arbeide for harmonisering mot utdanningsstruktur ellers i Europa, samtidig som behovene i den norske modellen for organisering av helsevesenet ivaretas. Kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid De siste årene har det vært et sterkt fokus på kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid. Flere nasjonale kampanjer har vært gjennomført. Men for de fleste av disse har barn ikke vært inkludert. Likevel er det gjort et betydelig arbeid i NBF på dette området. Våre nasjonale veiledere med nettversjon, app og akuttveileder i papirversjon er i utstrakt bruk både på barneavdelinger, legevakter og hos fastleger og andre kolleger. Arbeidet trekkes fram som eksempel til etterfølgelse for andre fagmedisinske foreninger. De fleste avdelinger har innført Pedsafe og/eller andre vurderings/triageringsystemer for å objektivisere observasjoner og fange opp dårlige pasienter, og det nylig etablert et nasjonalt nettverk for PedSafe. På de fleste avdelinger drives systematisk simuleringstrening. Bakvaktskurs og instruktørkurs arrangeres regelmessig. Informasjon fra Helseatlasene er nyttig i kvalitetsarbeid, spesielt dersom den også kan kobles til kvalitetsregistre. Mål og strategi de neste 5 årene: NBF vil arbeide på systemnivå for å gjøre pasientbehandlingen tryggere og redusere antall uønskede hendelser for pasientene Styret vil samarbeide tett med Kvalitetsutvalget (KU) og bl.a. bidra til kontinuerlig oppdatering av veilederne. Behandling for like tilstander skal være likeverdig uavhengig av behandlingssted. Det settes av midler til stipend for gode kvalitetsprosjekter NBF vil fortsette arbeidet med å få kliniske verktøy som PEWS (klinisk skåring i Pedsafe) integrert i elektroniske kurver og journalsystemer Være med å utvikle strategi for det nasjonale nettverk for PedSafe Innføre Pediatric trigger tool på avdelinger for å avdekke uheldige hendelser

13 Støtte opp under systematisk ferdighets/simuleringstrening i alle avdelingene og ha undervisningsmateriell lett tilgjengelig på våre nettsider. Fortsatt avholde bakvakts- og instruktørkurs. Aktiv bruk av data fra helseatlasene for barn for å redusere forskjell i forbruk og kvalitet for å sikre best mulig ressursbruk Global helse Status Økt migrasjon har gjort at verden virker mindre, og at vi i større grad merker internasjonale konflikter og globale helseproblemer her i Norge. NBF mener at vi som barneleger har en ekstra plikt til å engasjere oss og bidra med våre kunnskaper for at alle barn også utenfor Norges grenser skal få helsehjelp og gode oppvekstvilkår. Flyktningesituasjonen er en utfordring og norske barneleger trenger å utvide sin faglige kompetanse. Medmenneskelig engasjement og god kommunikasjon i møte med nye kulturer er en forutsetning. Som talerør for sårbare grupper ønsker NBF å være en tydelig aktør i samfunnsdebatten, og holde fram retten til helsehjelp som helt grunnleggende uansett politiske strømninger. NBF har i løpet av siste fem år hatt et internasjonalt perspektiv i temavalg på møter (egne sesjoner i 2012 og 2015). Paidos har regelmessig hatt artikler innen global helse, og mange av NBFs medlemmer har internasjonale oppdrag. Årlige stipend for globalt arbeid deles ut etter søknad. En formell kontakt med barnelegeforeningen i Botswana er etablert, med gjensidig deltakelse i de respektive foreningenes møter i 2014/2015. Helse Bergen har startet samarbeid med sykehuset Mnazi Mmoja på Zanzibar. En del av prosjektet handler om å rekruttere leger til en pediaterstafett. NBF har sagt seg villige til å være en medaktør gjennom å formidle kontakt og bidra med en ressursgruppe som kan gi praktiske råd og kontakter i planlegging og gjennomføring av et opphold. Dette kan bli en arena for å få internasjonal erfaring og til å bidra der behovet er stort. Påvirkning av utdanningsinstitusjoner og nasjonale myndigheter for å sette fokus på barnehelse globalt er en krevende oppgave. Globalt arbeid blir vanligvis ikke kreditert i spesialistutdanningen. Interessegruppen for internasjonal helse har vært inaktiv i perioden. Mål og strategi for de neste 5 årene NBF ønsker å stimulere til at norske barneleger får mer internasjonal kompetanse. Vi anser dette som nyttig både i arbeid i Norge og utenfor landegrensene. For å øke kompetansen vil NBF regelmessig ha tema relevant for global helse og migrasjon på agendaen både i styrearbeid og på NBFs faglige møter. NBF ønsker at internasjonalt arbeid må krediteres i spesialistutdannelsen, og vil jobbe for at relevante erfaringer må bli godkjent som tellende tjeneste ved utforming av spesialitetskravene.

14 Samarbeid med Botswana Pediatric Association skal utvikles videre, blant annet gjennom å delta i undervisning i kortere eller lengre perioder i en ung spesialistutdanning i Botswana. Fortsatt utveksling av erfaringer mellom foreningene og gjensidig deltakelse i møter er et mål. Bidra til å rekruttere leger til pediaterstafett til Mnazi Moja i på Zanzibar. Etablere et system for felles målsettinger og satsninger ved slike opphold, og bidra til kontinuitet slik at Tanzanias prioriteringer blir ført videre av de som deltar i stafetten. NBF skal fortsatt engasjere seg i internasjonale organisasjoner som International Pediatric Association (IPA) og European Academy of Pediatrics (EAP)og holde seg orientert om hva som foregår internasjonalt innen utdanning av barneleger. Globalt helsestipend lyses ut årlig. Holde medlemmene informert om internasjonale målsettinger, som FNs «Sustained Development Goals» og «A promise renewed». Kommunikasjon / sosiale medier Norsk Barnelegeforening har i tillegg til å være en medlemsorganisasjon et ønske om å bidra til å sette fokus på forhold rundt barne- og ungdomshelse i Norge og verden. Vi vil bidra til økt kunnskap om barne- og ungdomsmedisin også utenfor foreningen. Foreningen og dens medlemmer har vært, er og bør være tydelige stemmer i samfunnsdebatten i saker som angår barn og ungdoms helse og oppvekstsvilkår. Helt fra Paidos ble startet, har det vært en ambisjon at det ikke bare skal være et medlemsblad, men også et fagmagasin for lesere med interesse for barnehelse. Hjemmesiden pedweb.no er en portal for foreningen og dens medlemmer, men skal også invitere andre interesserte gjennom blant annet nyhetsoppdateringer og kvalitetssikret foreldreinformasjon. Våre faglige veiledere er publisert og allment tilgjengelige på helsebiblioteket.no. De senere årene har NBF vært profilert i dagspressen i forbindelse med saker som offentlig tilbud om rituell omskjæring, LAR- behandling av gravide og aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere. Vi har valgt å engasjere oss i sosiale medier gjennom egen Facebook- side og på Twitter. Mål og strategi de neste 5 årene: Være en viktig aktør i samfunnsdebatten i saker som gjelder barn og unges helse, spesielt i forhold som berører de mest sårbare barna og ungdommene. Jobbe for å øke NBF- medlemmers engasjement og deltagelse i samfunnsdebatten. Jobbe opp mot politiske beslutningstakere og media for å sette viktige saker innenfor barne- og ungdomshelse på dagsorden. Være en kilde til god informasjon i saker som omhandler barn og ungdoms helse, for våre medlemmer, pressen, beslutningstakere og andre interesserte aktører. Arbeide for å gjøre Paidos tilgjengelig, blant annet ved å distribuere til alle landets barneavdelinger, våre samarbeidspartnere og relevante beslutningstakere, og å videreutvikle nettversjonen av magasinet. Oppdatere hjemmesiden som medlemsportal og samle god informasjon for

15 interesserte som ønsker informasjon om foreningen og dens arbeid. Holde faglige veiledere oppdatert på helsebiblioteket.no. Søke å utvikle kontakten med andre viktige medisinske informasjonsportaler, slik som helseatlas.no og helsenorge.no. Bruke sosiale medier til å spre kunnskap om og bidra i debatter som omhandler barn og unges helse og rettigheter, formidle hva foreningen arbeider med, hva norske barneleger er opptatt av, og å spre nyttig informasjon og fagstoff til våre medlemmer.

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Statusrapport: strategiplan 2011-2015 Midtevaluering (nov 13) Satsningsområder for norsk pediatri 2011-2015

Statusrapport: strategiplan 2011-2015 Midtevaluering (nov 13) Satsningsområder for norsk pediatri 2011-2015 Statusrapport: strategiplan 2011-2015 Midtevaluering (nov 13) Satsningsområder for norsk pediatri 2011-2015 Etikk i fagområde barnemedisin NBF ønsker å stimulere til arbeid som fokuserer på etiske temaer

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Veien hit og veien videre

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Veien hit og veien videre Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Veien hit og veien videre Nettverkets bakgrunn (1) Engasjement fra Norsk Barnelegeforening St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Strategiprogram Mental Helse Ungdom Landsmøteperioden

Strategiprogram Mental Helse Ungdom Landsmøteperioden Strategiprogram Mental Helse Ungdom Landsmøteperioden 2017-2018 Innhold Forord 3 Organisasjonsutvikling 4 Økonomi 6 Brukermedvirkning 7 Organisasjonsutvikling 8 Forord Mental Helse Ungdom er en medlemsbasert

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

Ungdomsmedisin. Operasjon selvstendighet. Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus. BUP dagene 4.april 2014

Ungdomsmedisin. Operasjon selvstendighet. Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus. BUP dagene 4.april 2014 Ungdomsmedisin Operasjon selvstendighet Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus BUP dagene 4.april 2014 Presentasjonen Film 4 minutter Prosjekt ungdomsmedisin Utfordringsbildet generelt Transisjonsprogram

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Vi anerkjenner vold og overgrep mot barn som et betydelig folkehelseproblem og et av samfunnets store utfordringer. Å bli utsatt for dette i barndommen har store konsekvenser for det enkelte barn, og for

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. REDIGERT 1012.2015 RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL Retningslinjen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet

Detaljer

SAK Saker: Ansvar Frist

SAK Saker: Ansvar Frist REFERAT Møtetype: Dato: Tid: Sted: Tilstede: Referent: STYREMØTE NORSK BARNELEGEFORENING 190116 kl 15-18 Møterom Armauer Hansen, Legenes Hus Ingebjørg Fagerli(IF), Jan Magnus Aase (JMA), Ketil Størdal

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse?

Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse? Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse? Barnesykepleierforbundets Vårseminar 13.04.2016 Kjersti Sirevåg, prosjektleder Barne- ug ungdomsklinikken Liv Grete Kristoffersen Rajka 12 år som

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Barn som pårørende. helsepersonell?

Barn som pårørende. helsepersonell? Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet Helsepolitiske føringer av betydning for fysioterapeuter Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Samhandling

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Strategi Barne- og ungdomsklinikken. Akershus universitetssykehus

Strategi Barne- og ungdomsklinikken. Akershus universitetssykehus Strategi 2017 2021 Barne- og ungdomsklinikken Akershus universitetssykehus 1 Innhold 1. INNHOLD... 2 2. OVERORDNEDE MÅL OG VERDIER... 3 3. STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER... 5 3.1 Intermediærtilbud til barn

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet 1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen

Detaljer

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER 1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Driftsbudsjett Søknad om tilleggsbevilgning knyttet til nasjonalt behov for informasjon om legemidler til barn

Driftsbudsjett Søknad om tilleggsbevilgning knyttet til nasjonalt behov for informasjon om legemidler til barn Driftsbudsjett 2017-2018 Søknad om tilleggsbevilgning knyttet til nasjonalt behov for informasjon om legemidler til barn En betydelig del av barns legemiddelbehandling foregår uten eller utenfor norsk

Detaljer

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker

Detaljer

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Ungdom og helse Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Erfaringer rundt ungdomshelse Unge funksjonshemmede arrangerte i mai 2013 en erfaringskonferanse om ungdomshelse. Konferansen ble finansiert

Detaljer