Filnavn: Internavtale Orkdal mal STFK.doc INTERNAVTALE MELLOM. som prosjekteringsgruppe

Transkript

1 Internavtale, prosjekteringsgruppe Trondheim, dato: Filnavn: Internavtale Orkdal mal STFK.doc FEF dato: Side 1 av 4 INTERNAVTALE MELLOM Firma Org. nr. som prosjekteringsgruppe om følgende prosjekt: ORKDAL VIDAREGÅANDE SKOLE TILBYGG OG OMBYGGING 1 Prosjekteringsgruppens formål Prosjekteringsgruppens formål er å organisere, utføre og kontrollere samtlige prosjekteringsarbeider innen deltakernes arbeidsområder, i henhold til gruppens kontrakt med oppdragsgiver (nedenfor kalt gruppekontrakten). Gruppen skal også utføre det administrative arbeid som er nødvendig for å koordinere det totale prosjekteringsarbeidet. Prosjekteringsgruppen har følgende deltakere: 2 Prosjekteringsgruppens organisasjon Funksjon Firma Navn Gruppeleder Prosjekteringsleder (PRL) Arkitekt (ARK) Interiørarkitekt (IARK) Landskapsarkitekt (ARK) Byggeteknikk (RIB) VVS (RIV) Elektroteknikk (RIE) RI Støy, akustikk RI-Brann HMS-ansvarlig i prosjekteringsfasen Gruppen har utpekt en gruppeleder, jfr. NS 8401 pkt siste ledd, og hvert medlemsfirma har oppnevnt en ansvarlig saksbehandler for sin del av prosjektet. Side 1 av 3 Internavtale Orkdal mal STFK.doc

2 Prosjekteringsgruppens deltakere plikter å avgi saksbehandlere med nødvendig kompetanse og kapasitet for en rasjonell og programmessig gjennomføring av prosjekteringsoppdraget. Enhver utskifting av ansvarlige saksbehandlere skal meddeles oppdragsgiveren skriftlig. 3 Prosjekteringsgruppens styring Gruppelederen skal påse at: - gruppen ivaretar sine løpende forpliktelser i henhold til gruppekontrakten og at gruppen tar standpunkt til alle spørsmål av betydning for prosjektets faglige gjennomføring, i samsvar med program, kostnadsramme og tidsplan - prosjekteringsgruppen avholder møter etter behov, og alltid når en av gruppens deltakere ønsker det - prosjekteringsgruppen utarbeider og vedtar instruks for gruppens økonomiske og administrative rutiner i den utstrekning gruppen eller oppdragsgiver anser slike rutiner nødvendige - prosjekteringsgruppen tar standpunkt til ethvert omtvistet spørsmål av betydning som en av gruppens deltakere forelegger gruppen angående prosjektets utforming, kostnad eller fremdrift, samt til alle faglige og administrative saker av betydning som knytter seg til gruppens interne forhold. Prosjekteringsgruppens avgjørelser i saker av betydning for oppdragsgiver med hensyn til oppdragets gjennomføring er gyldig først når de er godkjent av oppdragsgiver. 4 Prosjekteringsgruppens honorar Prosjekteringsgruppen honoreres i samsvar med honorarbestemmelsene i gruppekontrakten mellom oppdragsgiver og prosjekteringsgruppen. 5 Prosjekteringsgruppens ansvar Prosjekteringsgruppens deltakere er solidarisk ansvarlige i henhold til gruppekontrakten, for skade eller tap som måtte oppstå på grunn av erstatningsbetingende feil, mangler og/eller forsinkelser ved prosjekteringen som kan henføres til ett eller flere av prosjekteringsgruppens deltakere. Samtlige av prosjekteringsgruppens deltakere er dekket ved ansvarsforsikring i samsvar med betingelsene i NAL s - RIF's kollektive ansvarsforsikringsavtaler. Prosjekteringsgruppen har i tillegg tegnet forsikring som dekker det solidariske ansvar prosjekteringsgruppen har i følge gruppekontakten. Hvis erstatningsbetingende ansvar oppstår, avgjør prosjekteringsgruppen hvorledes ansvaret skal fordeles på gruppens deltakere i forhold til hvert enkelt deltakers erstatningsbetingende uaktsomhet. Hvert skadetilfelle betegnes som ett skadetilfelle uansett fordeling, og egenandelen fordeles som ansvaret. Hvis et av gruppens deltakere misligholder sine forpliktelser, kan det fratas sitt oppdrag ved enstemmig beslutning av gruppens øvrige deltakere. Slik beslutning skal meddeles oppdragsgiveren. Hvis oppdragsgiveren ikke godtar beslutningen, kan gruppens øvrige deltakere frasi seg ansvaret for vedkommende medlems arbeid. Tvister innen gruppen avgjøres med bindende virkning for partene av en voldgift hvor 1 medlem oppnevnes av NPA, 1 medlem av RIF, og det tredje, som skal være advokat, oppnevnes av disse to i fellesskap. Side 2 av 3 Internavtale Orkdal mal STFK.doc

3 6 Prosjekteringsgruppens opphør Denne gruppeavtale opphører når: a) prosjektet er fullført og reklamasjonsbesiktigelser er utført. b) sluttavregning med oppdragsgiver er godkjent av begge parter og arbeidet er oppgjort. c) oppdragsgiver har gitt skriftlig samtykke til gruppens opphør (må gis hvis ikke saklig grunn til utsettelse foreligger) og d) prosjekteringsgruppen har fattet vedtak om endelig avregning innen gruppen og oppløsning. e) prosjekteringsarbeidet av en eller annen grunn avbrytes eller prosjektet ikke kommer til utførelse. 7 Denne internavtale er utferdiget i... eksemplarer, hvorav prosjekteringsgruppens deltakere har ett hver, og ett eksemplar er vedlagt hver av de to undertegnede kontraktsdokumenter med oppdragsgiver. Godkjent av oppdragsgiver., den., den.... Oppdragsgiver Prosjekteringsgruppens leder PRL ARK IARK LARK RIB RIV RIE RI-Støy RI-Brann HMS-ansvarlig i prosjekteringsfasen Prosjekteringsgruppe Side 3 av 3 Internavtale Orkdal mal STFK.doc

4 Mal for HMS-plan Fylke dato: Filnavn mal: Ver142.doc FEF dato: Side: 1 av 12 Bygge- og eiendomstjenesten ORKDAL VIDAREGÅANDE SKOLE TILBYGG OG OMBYGGING PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (HMS-PLAN) September 2009 HMS-plan Orkdal.doc

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORGANISASJON, INSTRUKSER M.M HMS-PLANENS FORMÅL ORGANISASJONSKART HMS ANSVAR OG OPPGAVER OVERORDNEDE LOVER OG FORSKRIFTER ORIENTERING OM PROSJEKTET FRAMDRIFTSPLAN RUTINER BESKRIVELSE AV SPESIELT RISIKOFYLTE ARBEIDSOPERASJONER...10 HMS-plan Orkdal.doc 2 av 12

6 1 ORGANISASJON, INSTRUKSER M.M. 1.1 HMS-planens formål. Formålet med HMS-planen er gjennom bevisst planlegging, tilrettelegging og koordinering av de ulike arbeidsoperasjoner å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på byggeplassen og tilstøtende arealer slik at ulykker og helsemessige skader unngås. Hensynet til eventuell eksisterende virksomhet i tilknytning til prosjektet skal ivaretas ved systematisk kommunikasjon mellom virksomheten og byggeprosjektet, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Planen skal fungere som et verktøy for systematisk oppfølging av relevante lover, forskrifter og bestemmelser som omhandler HMS, og at disse blir gjort kjent for og etterleves av alle aktørene i prosjektet. Planen skal, foruten å være et orienterende anbudsdokument, også fungere som et verktøy for planleggingsgruppen i forbindelse med utarbeidelsen av mengdebeskrivelsene, ved at planen fordeler ansvar for beskrivelse og utførelse av spesielle HMS-tiltak. Planen skal fungere som en dokumentasjon overfor myndighetene på at det pålagte HMS-arbeidet gjennomføres. 1.2 Organisasjonskart HMS Byggherre: Fylkeskommunen Prosjektleder : Bygg & Innkjøp HMS-koordinator prosjektering HMS-koordinator utførelse Eksisterende virksomhet Hovedbedrift(er) Prosjekteringsgruppe Entreprenører, Arbeidsgivere, Enkeltmannsforetak HMS-plan Orkdal.doc 3 av 12

7 1.3 Ansvar og oppgaver Nr. Ansvarlig Oppgaver Lover og forskrifter 1.31 Byggherre og prosjektleder har det overordnede ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (HMS) under gjennomføring av prosjektet BHF 7 BHF 8 BHF 9 utpeker HMS-koordinatorer sørger for utarbeidelse av HMS-plan sender forhåndsmelding til Arbeidstilsynet Prosjekterende sørger for at HMS blir ivaretatt iht 11 sørger for at HMS-krav blir beskrevet i konkurransegrunnlaget på en måte som gir like vilkår for tilbyderne BHF 11 BHF HMS-koordinator prosjektering koordinerer gjennomførelsen av kravene i 11 utarbeider HMS-plan iht kravene i 12 BHF 11 BHF HMS-koordinator utførelse samordner gjennomføringen av byggesaken slik at HMS-krav ivaretas iht 13 følger opp HMS-planen BHF Hovedbedrift ivaretar samordningsforpliktelsene etter AML 2-2 og internkontrollforskriften 6 herunder leder vernerunder påser at de enkelte foretak på byggeplassen har og følger opp eget intern-kontrollsystem rapporterer HMS-avvik til HMS-koordinator for utførelsen ajourfører oppslag og kartotek på byggeplass, kfr rutinene under kapittel 4 AML 2-2, I Arbeidsgivere og enkeltmannsforetak har etablert et eget internkontrollsystem ivaretar kravene i 15 og 16 tar hensyn til anvisninger fra HMS-koordinator eller hovedbedrift informerer arbeidstakerne og verneombud iht 17 bidrar med data for ajourhold av oppslag og kartotek på byggeplassen BHF 15/16 BHF Brukerrepresentant ivaretar kontakten mellom brukerne og vernetjenesten i eksisterende virksomhet og byggeplassen HMS-plan Orkdal.doc 4 av 12

8 1.4 Overordnede lover og forskrifter. Overordnede lover og forskrifter som kan ha betydning for HMS-arbeidet for prosjektet: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Lov om produktkontroll Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø Byggherreforskriften Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Forskrift om stillaser, stiger og arbeider på tak Forskrift om maskiner Forskrift om bruk av tekniske innretninger og utstyr Forskrift om verne- og helsepersonell Forskrift om asbest Hver enkelt aktør i byggeprosessen har selvstendig ansvar for å etterleve alle relevante lover, regler og forskrifter som gjelder for egen virksomhet. Dette ansvaret begrenses ikke av opplistingen ovenfor. HMS-plan Orkdal.doc 5 av 12

9 2 ORIENTERING OM PROSJEKTET Se konkurransegrunnlaget. 3 FRAMDRIFTSPLAN Se konkurransegrunnlaget. 4 RUTINER 4.1 Samordning mot eventuelle brukere Prosjektleder sørger for at det etableres systematisk kontakt mellom eventuell eksisterende virksomhets vernetjeneste og byggeprosjektet både i planleggings- og gjennomføringsfasen påser at alle brukere blir informert om forhold ved byggeprosjektet som kan innvirke på brukernes HMS-forhold under gjennomføringen av byggeprosjektet 4.2 Forhåndsmelding Prosjektleder sender senest 1 uke før byggestart, inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet på fastsatt skjema, best.nr 369 e. Hovedbedriften sender senest 1 uke før byggestart, inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet på fastsatt skjema, best.nr 369 e. skal i oppslags form på byggeplass sørge for at det til enhver tid er en oppdatert oversikt som inneholder de opplysninger som etterspørres på skjema best.nr sørger for å holde oversikten oppdatert til enhver tid, slik at andre entreprenører ikke trenger å sende inn forhåndsmelding 4.3 Personlig sikkerhetsinformasjon Arbeidsgiver plikter å informere egne ansatte om de sikkerhetstiltak som gjelder for dette prosjektet spesielt. Dette gjelder også arbeidsgiver i eksisterende virksomhet som berøres av byggearbeidet HMS-koordinator utførelse påser at den enkelte arbeidsgivers informasjonsplikt fungerer tilfredsstillende, og at avtalte rutiner for rapportering, oppslag m.v. blir overholdt 4.4 Vernerunder Hovedbedrift avholder vernemøte m/vernerunde minst hver 14. dag, eller oftere hvis koordinator, hovedbedrift eller arbeidsgivere finner det nødvendig fører protokoll/referat fra vernerundene Alle arbeidsgivere har plikt til å delta på vernerundene HMS-plan Orkdal.doc 6 av 12

10 4.5 Verneutstyr alle skal benytte personlig verneutstyr som hjelm, vernesko, hørselvern og vernebriller (kfr Arbeidstilsynets best. nr 524). enhver som bringer besøkende til byggeplass skal sørge for at vedkommende utstyres med hjelm, og eventuelt annet verneutstyr hvis nødvendig personer på byggeplass uten tilstrekkelig personlig verneutrustning skal avvises det er ikke tillatt å benytte motorisert og trykkluftdrevet arbeidsverktøy uten påkrevet verneutstyr påmontert verktøyet, kfr leverandørens anvisninger 4.6 Avfallsbehandling avfall skal bringes til avfallscontainere på byggeplassen. Konkurransegrunnlagets krav til kildesortering skal ivaretas 4.7 Rydding byggeplassen skal til enhver tid holdes ryddig. Hvert enkelt entreprenør er ansvarlig for kontinuerlig rydding etter egne arbeider, samt påtale manglende rydding hos andre. gangsoner skal alltid holdes ryddig. Kabler, trykkluftslanger m.v. henges opp eller legges i egne traseer utenom gangsonene 4.8 Brannforebyggende tiltak ved sveising skal tilliggende brennbare konstruksjoner og materialer beskyttes mot sprut. Det samme gjelder ved bruk av åpen flamme brannslokningsutstyr være lett tilgjengelig i umiddelbar nærhet av stedet hvor det foregår brannfarlige arbeidsoperasjoner 4.9 Adgangskontroll byggeplassen skal sikres mot adgang for uvedkommende ved oppsett av byggegjerde med tilstrekkelig høyde, og med låsbar port Midlertidige sikringer, rekkverk og lignende etablering og vedlikehold av midlertidige sikringstiltak som rekkverk, tildekkinger av utsparinger, sjaktåpninger etc, skal beskrives nærmere i Bok 0 under Fellestiltak enhver som pga utførelse av egne arbeider er nødt til midlertidig å fjerne slike sikringstiltak, skal sørge for reetablering umiddelbart etter at arbeidet er avsluttet eller ved opphold/pauser i arbeidet HMS-plan Orkdal.doc 7 av 12

11 4.11 Oppslag på byggeplass HMS-oversikt I hovedbedriftens anleggskontor skal det settes opp lett synlig oversikt som viser: Prosjektnavn m/byggeplassens adresse Byggherre (navn og telefonnummer) Prosjektleder (navn, firma, og telefonnummer) HMS-koordinatorer (navn, firma og telefonnummer) Hovedbedrift (firma, telefonnummer hovedkontor) Hovedverneombud på byggeplass (firma, navn) Oppdatert skjema ihht Arbeidstilsynets best.nr. 504 (virksomheter på byggeplass pr.d.d..) Oversikt som viser hvor kopier av sertifikater, godkjenningsbevis m.v. er oppbevart Kart / situasjonsplan I hovedbedriftens anleggskontor skal det settes opp et eget oppslag med kart over byggeplassen som viser: byggeområdet med avmerking av nybyggarealer riggområde med inngjerding / porter rør- og kabelføringer i grunnen adkomstveier Kartet skal også vise plassering av (ansvaret for etablering og vedlikehold skal også angis, eventuelt på eget oppslag): Brannslukkere - Sykebårer - Førstehjelpsutstyr Hovedsikringer elektro - Stoppekran vann - Eventuelle lensepumper Varslingrutiner ved ulykker I hovedbedriftens anleggskontor, plassert i umiddelbar nærhet av telefon, skal det settes opp et eget oppslag som beskriver varslingsrutinene ved ulykker, med angivelse av telefonnummer til følgende instanser: Ambulanse Politi - Brannvesen Arbeidstilsyn - Koordinator for utførelse - Byggherre / prosjektleder På samme sted skal det legges ut skjema for melding av: Nestenulykker til koordinator Ulykker til Arbeidstilsynet Spesielt risikofylte arbeidsoperasjoner I hovedbedriftens anleggskontor skal det settes opp lett synlig oversikt som viser hvilke arbeidsoperasjoner som krever spesiell aktsomhet og som skal utføres på byggeplass i løpet av de nærmeste 2 ukene (kfr eksempel på oppslag vist i eget vedlegg til denne HMS-planen). Oversikten skal angi: Arbeidsoperasjon Spesielle tiltak som skal iverksettes Ansvar for gjennomføring av arbeidsoperasjon og tiltak Samordningstiltak I hovedbedriftens anleggskontor skal det settes opp lett synlig oversikt som viser hvem som har ansvaret for ulike samordningstiltak mht HMS på byggeplass, herunder ansvaret for brakkerigg, byggestrømsanlegg, containerhold m.m. HMS-plan Orkdal.doc 8 av 12

12 4.12 Arkiv på byggeplass Samling av produktdatablad for kjemiske stoffer Produktdatablad for kjemiske stoffer skal samles i egen mappe på hovedbedriftens anleggskontor. Arkivet skal være tilgjengelig for alle arbeidstakere på byggeplassen, og plasseres slik at det er lett å finne fram til Oversikt over maskiner og utstyr som er sertifiseringspliktige Hovedbedriften skal holde oversikt over hvilke maskiner og utstyr som er sertifiseringspliktige, og skal sørge for at dokumentasjon i form av kopier av godkjenningssertifikater til enhver tid finnes lett tilgjengelig i egen mappe på anleggskontoret Oversikt over hvilke arbeider som krever sertifikat/dokumentert opplæring Hovedbedriften skal holde oversikt over hvilke arbeider som krever sertifikat / dokumentert opplæring, f.eks. stillasbygging og bruk av trykkluftdrevet spikeranlegg, og sørge for dokumentasjon i form av kopier av sertifikater og godkjenningsbevis plassert i egen mappe lett tilgjengelig på anleggskontoret 4.13 Avviksbehandling Nestenulykker Arbeidsgiver skal melde nestenulykker til hovedbedrift og koordinator for utførelse. Mindre personulykker Arbeidsgiver skal melde mindre personulykker til Arbeidstilsynet. Kopi av meldingen skal sendes hovedbedrift og koordinator for utførelse. Alvorlige ulykker Ved alvorlige ulykker skal alt arbeid på byggeplassen stanses, og varsling iverksettes til følgende instanser og i den rekkefølge som er angitt nedenfor: Ambulanse Politi Arbeidstilsyn Koordinator for utførelse Byggherre / prosjektleder Arbeidstilsynet skal dessuten ha skriftlig rapport på fastsatt skjema. Igangsetting av arbeidet kan kun skje etter tillatelse fra Arbeidstilsynet Mangler Enhver arbeidsgiver, herunder eventuell eksisterende virksomhet / bruker på byggeplassen, har et selvstendig ansvar for sikkerheten til egne arbeidstakere. Hvis mangler av betydning for arbeidstakernes sikkerhet oppdages, må hver enkelt arbeidsgiver sørge for at mangelen rapporteres, samt vurdere om avviket er så alvorlig at egne arbeidstakere skal fjernes fra byggeplassen inntil mangelen er utbedret. Rapporteringen skal skje fra arbeidsgiver til hovedbedrift. Hovedbedriften rapporterer videre til koordinator for utførelsen, som igjen rapporterer til prosjektleder.. Byggherre, prosjektleder, byggeleder, konsulenter, koordinatorer o.a. som ikke har direkte arbeidsgiveransvar, har tilsvarende objektivt ansvar for å påtale synlige mangler mht sikkerheten på byggeplassen. Rapporteringen skal skje til prosjektleder via koordinator for utførelsen. Prosjektleder skal vurdere om arbeidet på byggeplassen skal stanses inntil mangelen er utbedret Iverksetting av tiltak Enhver arbeidsgiver er ansvarlig for iverksettelse av tiltak for utbedring av påviste mangler i forbindelse med egne arbeider. Ved manglende utbedring av påviste mangler skal prosjektleder besørge utbedringene rekvirert utbedret av andre, og eventuelt søke regress hos aktuell arbeidsgiver. Prosjektleder er uansett ansvarlig for at mangelen blir utbedret. HMS-plan Orkdal.doc 9 av 12

13 5 BESKRIVELSE AV SPESIELT RISIKOFYLTE ARBEIDSOPERASJONER Denne tiltaksplan for spesielt risikofylte arbeidsoperasjoner inneholder en detaljert beskrivelse av aktuelle risikomomenter innenfor ulike faretyper. Tiltaksplan viser til relevante forskrifter og beskriver spesielle sikkerhetstiltak for å forebygge skader og ulykker under utførelse av de aktuelle arbeidsoperasjonene.. <Kartlegging av faretyper og beskrivelse av tiltak skal være fast tema på ethvert prosjekteringsmøte. Alle faretypene A.1 A.14 skal vurderes. Hvis en faretype ikke er aktuell for prosjektet, skal dette positivt dokumenteres som vurdert av prosjekteringsgruppen, ved at det under aktuell faretype angis Ikke aktuelt for prosjektet. Utarbeidelse av denne beskrivelsen er en av HMS-koordinator i prosjekteringsfasen s viktigste oppgaver. Under hver faretype er det i malen angitt eksempler på farlige arbeidsoperasjoner. Disse fjernes, utdypes eller erstattes etter behov. Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget skal tiltakene beskrives av den ansvarlig prosjekterende i respektiv mengdebeskrivelse eller under rigg- og drift. I den ferdige HMS-planen skal det ikke forekomme tekst av formatet <tekst>, gjelder også denne instruksen / avsnittet> Nr. Faretyper / beskrivelse av tiltak HMS-plan Orkdal.doc 10 av 12 Lover og forskrifter Ansv. Prosj. Ansv. Utf. 5.1 Ras / sammenstyrt <Graving av grøfter, sikring ihht forskrift. Spesiell risiko for ras <1.nr. 151> <RiB> E vurderes av RiG> <Generell graving, skråningshelning > <RiG> E <Ved opplegg av massedeponier må grunnforhold og bæreevne <RiG> E vurderes> <Midlertidige oppstøttelser og avstivninger ved.. Nedfallsområde skal sikres og avmerkes.> <RiB> E. 5.2 Gjørme <Ikke aktuelt for dette prosjektet> 5.3 Fall / fallende gjenstander <1.nr. 500> <Støping av tekniske sjakter, heissjakt og trapperom> <RiB> E <Monteringsarbeider etc. i ferdigstøpte sjakter.> <Arbeid nær kanter på dekker, tak og ved sjakter. God merking av hull og dekkekanter med tilhørende solid rekkverk/fallsikring. Tilstrekkelig fallsikring og rekkverk som hindrer adkomst til sjaktene> <Oppstikkende armeringsjern listes ut med krok i topp> <RiB> E <Montering av nye balkonger og svalganger> <Ark> E <Arbeid på stillaser, Stillas skal være bygd av sertifisert person 1.nr. 500 ihht forskrift> <Arbeid på tak> 1.nr Kjemiske stoffer <Tilstrekkelig merking av produkter med arbeidsinstrukser. Forsvarlig lagring av helseskadelige og brannfarlige stoffer. Forsvarlige prosedyrer ved destruksjon og oppbevaring av spesialavfall.> <Arbeid med fersk betong. Bruk av personlig verneutstyr som hansker, briller etc.> <Arbeid med membranherder, fugemasser og isolasjon> <Arbeid med lim, maling, lakk, epoxy m.v.> <Arbeid med hydraulikkolje (heis)> <1.nr. 431> <1.nr. 447> <RiB> E..

14 Nr. Faretyper / beskrivelse av tiltak 5.5 Biologiske stoffer <Ikke aktuelt for dette prosjektet> 5.6 Ioniserende stråling <Ikke aktuelt for dette prosjektet> 5.7 Arbeid nær høgspent <Høgspentkabler i grunnen, i eller ved byggeplass> Lover og forskrifter Ansv. Prosj. Ansv. Utf <Luftstrekk over bygge-/anleggstomt Kontakt lokalt e-verk for informasjon/beskrivelse av tiltak.> <Trafoanlegg i eksisterende bygning Typiske arbeidsoperasjoner som kan medføre fare: - Kjerneboring gjennom dekke over trafostasjon - Hulltaking i vegger inntil trafostasjon - Forlengelse av sjakt for nedheising av trafo Kontakt lokalt e-verk for informasjon/beskrivelse av tiltak> 5.8 Arbeide over vann / drukningsfare <Personlig verneutstyr: Bruk av flytevester Generelt utstyr: Tilgjengelig båt for redning Fangliner> 5.9 Arbeid i sjakter, under jord, tunnelarbeid <Ikke aktuelt for dette prosjektet> 5.10 Undervannsarbeid <Dykkerlag skal bemannes ihht gjeldende bestemmelser (dykkerlag skal minimum bestå av dykker, reservedykker på land og signalmann)> 5.11 Overtrykk <Arbeid i forbindelse med trykkprøving av røranlegg og tanker> <Bruk av trykkluftsverktøy, dokumentert opplæring> 5.12 Sprengning <Rensk i skjæring etter sprengning> <Behov for tildekking vurderes særskilt> <Ikke aktuelt for dette prosjektet> 5.13 Prefabrikkerte elementer / tunge løft <Arbeid med løfting av prefabrikkerte betongelementer. Løftemetode. Bruk av sertifisert løfteutstyr Regelmessig kontroll av kraner og øvrige løfteinnretninger > <Arbeid med løfting av prefabrikkerte elementer til heis.> <Arbeid med løfting av prefabrikkerte komponenter til ventilasjonsanlegget.> <D.n.tr.kom.> 5.14 Asbest / støv <Asbest Forekomster i eksisterende bygg kartlegges. Typiske tilfeller: - golvbelegg og utv. platekledninger - rørisolasjon og elektrisk utisolering Ved mistanke, behandle som asbest> <1.nr. 235> HMS-plan Orkdal.doc 11 av 12

15 Relevante forskrifter: < Opplistingen tilpasses dette prosjektet, dvs forskrifter legges til / fjernes etter behov> Arbeidstilsynets best.nr. 151 (F), Graving og avstivning av grøfter (1985) Arbeidstilsynets best.nr. 220 (F), Boltpistoler med tilbehør (1986) Arbeidstilsynets best.nr. 235 (F), Asbest (1995) Arbeidstilsynets best.nr. 431 (F), YL-merking (1998) Arbeidstilsynets best.nr. 447 (A), Fersk mørtel og betong kan gi eksem (1984) Arbeidstilsynets best.nr. 500 (F), Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. (1998) Arbeidstilsynets best.nr. 555 (F), Bruk av arbeidsutstyr (1998) Den norske trykkbeholderkomite, generelle regler for rørsystemer, 1990 og generelle regler for trykkbeholdere, <Kfr også pkt 1.4 foran i denne malen, som inneholder en oversikt over andre relevante lover og forskrifter som kan gjelde for dette prosjektet.> HMS-plan Orkdal.doc 12 av 12

16 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 1 av 10

17 Innhold Innhold GENERELT OFFENTLIGE BESTEMMELSER ÅRSKOSTNADER OG KONSEKVENSBEREGNINGER BRANNTEKNISK PROSJEKTERING LYDKRAV MILJØKRAV FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD MERKING OG IDENTIFIKASJON HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) KVALITETSSIKRING PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 2 av 10

18 Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Kvalitetssystem bygg Dato godkjent: Revisjon nr/ Dato: Sør-Trøndelag fylkeskommune Utført av: Kontrollert av: Bygge- og eiendomsavdelingen Siri Koldaas Prosjekteringsanvisninger for Sør-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 (PA 1 8). Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Prosjekteringsanvisning 7 IKT-anlegg Prosjekteringsanvisning 8 Rent Tørt Bygg Dokumentene foreligger i pdf-format og finnes på Internett (NB. Pr dato ikke oppdaterte versjoner). Det forutsettes at alle som utfører prosjekterings- og byggeoppdrag for STFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjektet. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. Innarbeidelse av prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt Senest i skisseprosjektfasen skal det i alle byggeprosjekt foretas en gjennomgang av hvilke punkt i prosjekteringsanvisningene som skal gjelde for prosjektet. Som underlag benyttes skjemaet Prosjekteringsanvisningsplan som er en tabell med kolonner for hvilke punkt i anvisningene som skal inngå (angitt med nummer), avtalte eller foreslåtte avvik samt avkryssing for gjennomgang i skisseprosjektfasen og for anbudsmaterialet. De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med byggherren, og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig i Prosjekteringsanvisningsplanen eller på annen måte med godkjenning fra byggherren. PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 3 av 10

19 1 GENERELT 1.1 Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at fylkeskommunale bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med STFK s krav til løsninger og bygningsmessig/teknisk standard. 1.2 Prosjekteringsanvisningene ses i sammenheng med byggeprogram og ytelsesbeskrivelser og legges til grunn for innhenting av tilbud og kontrakt med de prosjekterende De prosjekterende skal etablere tverrfaglig forståelse for alle gjeldende krav og forutsetninger. 1.3 De prosjekterende skal følge STFK s prosjekteringsanvisninger dersom ikke annet er avtalt eller framgår av overordna dokumenter. Alternative løsninger skal avklares med prosjektleder tidligst mulig i prosjekteringsfasen. 1.4 Det forutsettes at de prosjekterende gjør seg kjent med prosjektets organisasjon og gjeldende prosedyrer for beslutninger og valg av løsninger. STFK s prosjektleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av byggesaken på vegne av byggherren. 1.5 For å oppnå Fylkeskommunens ønske om bedre kvalitet på sine bygg og en mere framtidsrettet forvaltning av disse, forutsettes aktiv bruk av bygningsinformasjonsmodellering, BIM. Det settes følgende krav til prosjekteringen: Prosjektering skal utføres digitalt med bruk av DAK-program basert på bruk av intelligente objekter. Utveksling av informasjon skal skje via filformatet IFC. De enkelte prosjekterendes BIM-modeller skal ved avtalte milepæler i prosjekteringsprosessen samles av prosjekteringsleder til en felles BIM-modell som oversendes byggherren. Disse krav gjelder gjennom hele prosjekteringsprosessen inkl skisseprosjekt. 3D-modellen skal brukes aktivt i møter med byggherre og brukere for å vise utforming av eksteriør og interiør, også for å vise konsekvensene av ulike valg i prosjektet. Unntatt fra ovennevnte krav er skjema og detaljer som kan utføres som digitale 2-D tegninger og tekst. Alle digitale filer er byggherrens eiendom. 1.6 Prosjektleder skal ha nær kontakt med prosjekteringsgruppen, ved blant annet å delta på prosjekteringsmøter. Alle prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser som går på tvers av prosjektanvisningene, skal forelegges prosjektleder for endelig godkjenning. Prosjektleder skal med sin erfaringsbakgrunn tas med på råd ved valg av løsninger og materialbruk, men arkitekt/rådgiver må innestå for det endelige valg mht. skikkethet og faglig ansvar. 1.7 Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med brukerne inkl. teknisk driftspersonell. Det skal avholdes egne orienteringsmøter ved oppstart av prosjekteringen, og ved PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 4 av 10

20 avslutning av hver fase. 1.8 De prosjekterende skal avholde samordningsmøter minst ved oppstart og avslutning av hver fase hvor følgende skal være tema: - Rent tørt bygg - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - Brannsikring - Automatisering - FDV - Innemiljø - Energibruk - Byggets miljøprofil 1.9 De prosjekterende skal sette opp en detaljert fremdriftsplan for sine arbeider Det forutsettes at de prosjekterende innehar nødvendig kompetanse for de arbeidsoppgaver som skal utføres. Eventuell bruk av spesialkonsulenter på fagområder som brann, akustikk, IT, låssystemer etc skal være inkludert i de prosjekterendes ytelser med mindre annet er avtalt Dersom de prosjekterende velger å delegere deler av prosjekteringen til underleverandører eller produsenter, skal ansvarsforhold etter plan og bygningsloven avklares. I forhold til byggherren er de prosjekterende fortsatt ansvarlig for slik prosjektering Materialer, komponenter og tekniske anlegg beskrives prinsipielt på kvalitet og ytelse. Hvor dette ikke er mulig, eller ved utvidelse av eksisterende anlegg, kan produktnavn oppgis som eksempel, men det må tilføyes "eller tilsvarende". Slike unntak skal avtales med prosjektleder. Det skal også beskrives hvilke kvaliteter eller ytelse som vektlegges Ansvarsmatrise for de prosjekterende: M - medvirkende A - Ansvarlig Nr Tverrfaglig aktivitet ARK RIB RIV RIBr RIE 1 Rom/plassbehov for tekniske installasjoner A M M M 2 Himlingsplaner i forhold til VVS- og elektroutstyr A M M M 3 Brann og lydtetting av gjennomføringer. A M M(A) M M(A) 4 Lås/beslag/karmoverføringer A M M 5 Analyse heis. M M M A 6 Kjøkkeninnredning og lignende A M M 7 Utsparingstegninger M A M M 8 Skjerming av rom M M M A 9 Tekniske føringsveier, kryssninger elektro/vvs M M M M A 10 Varmeisolasjon, U-verdi, beregning M M A M M energiramme 11 Energi- og effektbudsjett. EOS-system M M A M 12 Sikringstekniske analyser og vurderinger M M M M A 13 Belysningstekniske analyser og vurderinger M A 14 Lydtekniske analyser, elektroakustikk M A 15 Automatiseringsvurderinger og analyser M A PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 5 av 10

21 16 Utendørsanlegg M M M M (LARK) 17 Reservekraftvurderinger og analyser M A 18 Branntekniske vurderinger M M M A M 2 OFFENTLIGE BESTEMMELSER 2.1 Prosjekteringen skal utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, lokale vedtekter og bestemmelsene i de enkelte anvisningene som går ut over minimumskravene i offentlige bestemmelser. Eventuelle uoverensstemmelser mellom lover og forskrifter og anvisningene, skal tas opp med prosjektleder snarest for avklaring 2.2 Plan- og bygningslovens krav til godkjenningsområder og funksjoner skal tilfredsstilles. 2.3 Dersom det under eventuelle rivingsarbeider oppdages / er mistanke om asbestholdige materialer, skal dette varsles umiddelbart og behandles som asbest i samsvar med gjeldende forskrifter. 2.4 Anbud utlyses iht. Forskrift om offentlige anskaffelser. Anbudsmaterialet utarbeides iht "Forskrift for bygg- og anleggskontrakter". 3 ÅRSKOSTNADER OG KONSEKVENSBEREGNINGER 3.1 Årskostnader for bygget skal beregnes ved avslutning av forprosjektfasen og byggefasen. Årskostnader beregnes etter NS 3454-Årskostnader for bygninger, og på bygningsdelsnivå etter NS Som verktøy for beregningen kan benyttes Statsbyggs regneark for årskostnader, utvidet modell, som kan fåes fra prosjektleder eller fra internett. 3.2 Alternative utførelser skal vurderes ut fra konsekvensberegninger, med utgangspunkt i data listet i vedlegg om årskostnader. De prosjekterende skal selv ta initiativ til slike beregninger. 4 BRANNTEKNISK PROSJEKTERING 4.1 Brannsikkerhet skal dokumenteres iht kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven I forbindelse med tilbygg / påbygg skal dokumentasjon omfatte hele bygget. Ansvar for hulltaking og tetting skal være avklart før byggestart. 4.2 Det skal utarbeides egne tegninger som viser branntekniske installasjoner og oppdelinger, både for anbud, bygging og drift. Dette omfatter også tegninger for oppslag ved branninstruks og brannalarmanlegg. Som sluttdokumentasjon skal arkitekten levere brannplaner med inntegnet slukkeutstyr mm i samsvar med 2-1 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 6 av 10

22 4.3 Under byggingen skal alle entreprenører ha et sett branntegninger i tillegg til egne fagtegninger. Det skal kreves av alle entreprenører og underentreprenører at de har gjort seg kjent med branntekniske løsninger og konsekvenser for egne arbeider. Det skal også tas med at "uhjemlet" skade og svekkelse av slike konstruksjoner er den enkelte entreprenørs ansvar. 4.4 Tetting av gjennomføringer i branntekniske konstruksjoner skal beskrives som egen entreprise. Det skal således ikke være den enkelte entreprenørs ansvar å tette egne gjennomføringer. I mindre prosjekt kan branntetting tas inn som eget kapitel i byggebeskrivelsen. Arkitekten skal normalt ha ansvar for beskrivelse av branntetting. 4.5 Fagentreprenøren for branntetting skal pålegges å samarbeide tett med de øvrige entreprenører. Ved overtagelse skal det fremlegges dokumentasjon på : plassering av gjennomføringer i brannkonstruksjoner brannkrav til de enkelte gjennomføringer hva slags tetting som er benyttet vedlikeholdsmetoder 5 LYDKRAV 5.1 Bygget skal prosjekteres etter minimum lydklasse C basert på NS Lydkrav skal angis på plantegninger. Det skal i hvert enkelt prosjekt avklares eventuelle strengere lydklassekrav enn klasse C. 6 MILJØKRAV 6.1 Prosjektering skal utføres iht GRIP - Miljøriktig byggprosjektering dersom det ikke er utarbeidet egen miljøplan for byggesaken. 6.2 Det skal prosjekteres med sikte på energiøkonomiske løsninger. Fortrinnsvis skal det benyttes vannbåren oppvarming. Energikilde skal utredes. 6.3 Det skal i prosjekteringen legges vekt på å velge løsninger og materialer som sikrer et best mulig innemiljø. Byggherren har foretatt en rekke slike valg som gjenspeiles i prosjekterings-anvisningene. De prosjekterende skal utarbeide liste over materialvalg som fremlegges for prosjektleder. 6.4 Bygninger må forberedes for endrede behov over tid. Det må legges vekt på løsninger som medfører lave endringskostnader. Det forutsettes bruk av materialer som kan gjenvinnes eller nedbrytes. Dessuten bør det unngås materialer som det er knapphet på eller som ved framstilling eller i bruk har negative miljøkonsekvenser. Kapp og svinn skal reduseres til et minimum 6.5 Byggets belastning av det ytre miljøet under bygging, drift og riving skal utredes. For bygge-prosessen skal byggavfall begrenses til 10% av tilkjørte byggevarer og sorteres i 6 fraksjoner. Dessuten bør en eventuelt se på potensialet for gjenbruk av påstående PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 7 av 10

23 bebyggelse. Avfallshåndtering i driftsfasen skal utredes og planlegges. 6.6 Utslipp til vann, luft og til grunnen skal minimaliseres der dette er aktuell problemstilling. 6.7 Det skal vurderes tiltak for å øke attraktivitet ved sykling og bruk av kollektive transportmidler samtidig som bilbruk søkes begrenset. Det bør legges opp til sambruk av P-plasser. 6.8 RENT TØRT BYGG- prinsippene skal gjennomføres i alle byggesaker for å bedre arbeidsmiljøet på byggeplassen og forhindre at støv og smuss bygges inn i byggets konstruksjoner., jfr. PA 8 Rent Tørt Bygg. Vellykket gjennomføring forutsetter bevisste valg av løsninger og en gjennomtenkt fremdrift på byggeplassen. Ved ombyggingsarbeider må det tas særlig hensyn til pågående aktivitet. Beskrivelser utarbeides med utgangspunkt i Prosjekteringsanvisning 08 Rent Tørt Bygg. Alle tiltak i forbindelse med byggrenhold, midlertidige konstruksjoner, avfallshåndtering etc. skal dekkes av prisbærende poster i beskrivelsene. 6.9 Det skal beskrives og avholdes informasjonsmøter for alle håndverkere, hvor rent bygg, avfallsrutiner, innemiljø, HMS, internkontroll, naboforhold og andre spesielle forhold for byggeplassen skal være tema Der byggearbeider skjer samtidig med at deler av virksomheten er i drift, skal koordinering mellom byggeplass og drift av institusjonen utredes særskilt mht sikkerhet, miljøbelastninger og forsvarlig fremdrift. 7 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 7.1 Fylkeskommunale bygg skal prosjekteres med sikte på rasjonell drift med vektlegging av bl.a annet følgende momenter byggets organisering og fysiske løsninger hensiktmessig plassering av adminstrasjon, vaktmesterkontor, tekniske rom mm adkomstforhold, varetransport, transportareal og gangareal snøbrøyting og plass for snøopplag enkel tilgjengelighet for inspeksjon og service for alle deler av anleggene 7.2 Renhold er forebyggende helsevern og skal bidra til et godt innemiljø. Fysiske løsninger skal tilrettelegges for effektivt renhold. Alle tilgjengelige flater skal kunne rengjøres. Rengjøringsmetodene skal tilpasses øvrige renholdsprogram og er institusjonens ansvar. 7.3 Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet egne prosedyrer for overføring av bygg til driftsorganisasjonen. Tekniske fag skal ha 3 måneders prøveperiode. Det skal avholdes en garantibefaring hvert år i garantitiden på 3 år. 7.4 FDV-dokumentasjon for alle fag skal foreligge før overtakelse. Den skal baseres på RIF s FDV-norm for bygninger og skal også ivareta internkontroll av anlegget. Mal for PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 8 av 10

24 FDV-dokumentasjon gjennomgås med byggherren for å få en lik oppbygging og utseende. Det leveres et komplett sett av all FDV-dokumentasjon/tegninger i papirformat og som pdf-format på CD. Alle tegninger skal i tillegg leveres i digitalt orginal-format samt i IFC-format (evt. dwg-format for detaljer og skjemategninger) på CD. Fil-navn skal være i klartekst/gjenkjennelig. 7.5 Det stilles krav til de prosjekterende om å utarbeide en komplett bruks- og vedlikeholdsanvisning for alle fagområder. Bygningsdelstabellen legges til grunn for dokumentasjonen. Bruksanvisningen skal inneholde: Funksjonsbeskrivelse Bygningsvedlikehold Renholdsinstrukser Driftsinstrukser for innvendige og utvendige anlegg 7.6 Det tas inn i beskrivelsene at opplæring gjennomføres før overtagelse av anlegget, samt gjentas en gang i løpet av første driftsår. 8 MERKING OG IDENTIFIKASJON 8.1 Det benyttes en tverrfaglig identifisering, systematisering og merking av bygningsdeler og tekniske installasjoner Alle definerte faste komponenter skal ha varig merking. Alle kabler skal ha merkestrips ved innføring i fordelinger. Ved kabelføringer over 30m skal det merkes på begge sider av brannskiller. Skjulte komponenter skal i tillegg ha anvisnings-skilt, evt anvisning i planskisser med korrekt målestokk i bilder på skjerm. Merkingen skal inneholde: siffer for anleggstype (i hht 3451) siffer for anleggsnummer, bokstaver for punkttype og siffer for punktnummer. 9 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) 9.1 Byggherren vil utpeke HMS-koordinator for prosjekteringsfasen. Koordinatoren skal samordne alt arbeide under planleggingen slik at HMS blir ivaretatt gjennom: - at prosjekteringen gjennomføres med tanke på å minimalisere risikofylte eller helsefarlige arbeidsoperasjoner på byggeplassen og i driftsfasen - at hensyn til omgivelsene og eventuell aktivitet i eksisterende bygninger skal ivaretas ved valg av utførelser, planlegging av fremdrift, samt utforming av riggområde med adkomster - at fremdrift gir rom for sikkert arbeid - at HMS er tema på alle prosjekteringsmøter - at tiltak i forbindelse med sikring av byggeplass medtas i beskrivelsene 9.2 HMS-koordinator skal utarbeide egen HMS-plan, som skal inngå i prisgrunnlaget for PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 9 av 10

25 alle entrepriser. Planen skal minimum inneholde: - Oversikt over byggherrens organisasjon - Oversiktstegning, riggplan - Tidsplan - Beskrivelse av alle forhold av betydning for HMS 9.3 Forhåndsmelding sendes iht byggherreforskriften. 9.4 HMS-koordinator for byggefasen er vanligvis byggeleder. Dersom ansvaret skal legges på en av entreprenørene, må ytelsen beskrives for prising, og det skrives egen avtale med entreprenøren. 10 KVALITETSSIKRING 10.1 De prosjekterende skal gi tiltakshaveren en generell innføring i sitt kvalitetssikringssystem. Tiltakshaveren har rett til å foreta revisjon av systemet De prosjekterende skal utarbeide kvalitetsplaner for gjennomføring av prosjektet. Byggherren skal ha planene for gjennomgang så snart de er klare, og vil sette frister for overlevering av dokumentasjon for utført kontroll i løpet av de enkelte faser. På slutten av hver fase skal det leveres en komplett dokumentasjon av utført kontroll Det skal i beskrivelsen for alle entreprenørene tas med: at det skal legges frem en generell oversikt over entreprenørens kvalitetssikringssystem, og at tiltakshaver skal ha rett til å foreta revisjon av systemet, at det skal utarbeides sjekklister for all utførelse, ikke bare det som omfattes av myndighetskrav etter plan- og bygningsloven og en frist for når sjekklistene skal foreligge, at dokumentasjon av utført kontroll skal fremlegges for tiltakshaver Ferdigbefaring: Tilbyders egne utsjekkingslister skal sendes byggherre i ferdig utfylt stand 1 uke før ferdigbefaring kan taes. I tillegg skal skjema for ferdigstillelse (vedlegg 57.8) fylles ut og oversendes. NB: Det vil ikke bli holdt overtagelsesforretning før alle punkter på ferdigbefaringsrapporten er dokumentert utført. Byggherre vurderer om det skal holdes en besiktigelse, eller om ferdigbefaringen anses som tilstrekkelig Opplæring: Det skal tilføyes i anbudet en rundsum som gjenspeiler det leverandør mener er nødvendig for driftsmessig sikker betjening av leveransen. PA 1 GENERELLE BESTEMMELSER REV Side 10 av 10

26 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 2 BYGNING PA 2 BYGNING REV Side 1 av 20

27 INNHOLD INNHOLD GENERELT UTVENDIGE ANLEGG GEOTEKNIKK BÆRESYSTEM YTTERVEGGER VINDUER INNGANGSPARTIER INNERVEGGER GLASSVEGGER OG DØRER mm DEKKER YTTERTAK TRAPPER ROM FOR RENHOLD AVFALLSHÅNDTERING TEKNISKE ROM INNREDNINGER OG UTSTYR...19 PA 2 BYGNING REV Side 2 av 20

28 Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Kvalitetssystem bygg Dato godkjent: Revisjon nr/ Dato: Sør-Trøndelag fylkeskommune Utført av: Kontrollert av: Bygge- og eiendomsavdelingen Siri Koldaas Prosjekteringsanvisninger for Sør-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 (PA 1 8). Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Prosjekteringsanvisning 7 IKT-anlegg Prosjekteringsanvisning 8 Rent Tørt Bygg Dokumentene foreligger i pdf-format og finnes på Internett (NB. Pr dato ikke oppdaterte versjoner). Det forutsettes at alle som utfører prosjekterings- og byggeoppdrag for STFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjektet. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. Innarbeidelse av prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt Senest i skisseprosjektfasen skal det i alle byggeprosjekt foretas en gjennomgang av hvilke punkt i prosjekteringsanvisningene som skal gjelde for prosjektet. Som underlag benyttes skjemaet Prosjekteringsanvisningsplan som er en tabell med kolonner for hvilke punkt i anvisningene som skal inngå (angitt med nummer), avtalte eller foreslåtte avvik samt avkryssing for gjennomgang i skisseprosjektfasen og for anbudsmaterialet. De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med byggherren, og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig i Prosjekteringsanvisningsplanen eller på annen måte med godkjenning fra byggherren. PA 2 BYGNING REV Side 3 av 20

29 1 GENERELT 1.1 Generelt gjelder at alle arbeider skal prosjekteres, dimensjoneres og utføres i henhold til krav i Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger, gjeldende Norske standarder, aktuelle kommunale regler og forskrifter samt aktuelle Byggforskblad dersom ikke annet er avtalt eller framgår av fylkeskommunens prosjekteringsanvisninger der disse stiller strengere krav. Ved ønske om avvik er det prosjekterendes/entreprenørens ansvar å søke nødvendig avklaring hos byggherren. 1.2 Arkitektur 1.3 Pedagogikk a. Det skal legges vekt på god arkitektur og formgiving som gir en klar image til den aktuelle skolen/virksomheten, og samtidig tar hensyn til omkringliggende bebyggelse/stedlig byggeskikk. b. Skoler skal utformes som helthetlige og kompakte anlegg med tiltalende materialbruk og løsninger i bygg og uteanlegg. c. Bygningenes plassering på tomta skal ta hensyn til sol, utsikt, adkomst, optimal tomteutnyttelse og god terrengtilpassing, hensiktsmessige uteareal og framtidige utvidelsesmuligheter. d. Bygningene skal ha innvendige estetiske og rommessige kvaliteter i forhold til materialbruk, dagslys, varierte romhøyder/volum, visuell åpenhet/transparens og god kontakt til omgivende natur/uterom. e. Skolebygg skal ha et sentralt hjerte med kantine, bibliotek, auditorium, elevtjenester, administrasjon/ekspedisjon mv. med stor romlighet, varierte bruksmuligheter og kontakt til alle utdanningsprogram/avdelinger i skolen. Skolebygg skal legges til rette for: a. Stor grad av sambruk, nærhet mellom lærere og elever og synliggjøring av elevaktivitet (og spesielt verkstedlokaler) både innad i skolen og utad. b. Mulighet for variert bruk av ulike undervisningsmetoder og læringsstrategier, skiftende elevgrupper, individorientert læring, faglige samarbeidsprosjekt og eksternt samarbeid. c. Utforming og plassering av kroppsøvingslokaler som gir flerbruksmulighet, god integrering av faget i skolen og sammen med andre fellesfunksjoner mulighet for å profilere skolen som kulturbygg. d. Utomhusanlegg som inspirerer til allsidig fysisk aktivitet, sosialt samvær og pedagogisk virksomhet både i praktiske og teorietiske fag samt ivaretar hensiktsmessig biladkomst, parkering, varemottak og uteområder for teknisk drift. 1.4 Funksjonalitet og bygningskvalitet Bygninger skal planlegges med: a. Universell utforming og en logisk og oversiktlig planstruktur som gjør det lett å orientere seg i skolen, klare siktlinjer og god visuell kontakt mellom de ulike PA 2 BYGNING REV Side 4 av 20

30 etasjene og avdelingene. b. Hovedkonstruksjoner, etasjehøyder og planstruktur som legger til rette for ønsket generalitet og fleksibilitet gjennom sambruk og mulighet for å fange opp skiftende bruk (for skoler endra studieopplegg og endringer i utdanningsprogram) uten omfattende bygningsmessige og tekniske endringer. c. Tekniske anlegg som er utformet og dimensjonert for fleksibilitet og mulighet for endret bruk av lokalene, samt arealer som i minst mulig grad er begrenset av konstruktive elementer, våtrom og tekniske føringer. d. Skjulte tekniske føringer der ikke annet er avtalt spesielt. e. Kvalitet på tilbudte materialer og hensiktsmessighet i forhold til miljøbelastning, aktuell bruk og FDV-kostnad. 1.5 Krav til tetthet og u-verdi i bygninger framgår av prosjekteringsanvisning PA 6 Energirobusthet i bygg. 1.6 Bygninger skal organiseres med tanke på funksjonell og rasjonell drift. Funksjoner som administrasjon, vaktmesterkontor, driftssentral mm. skal plasseres hensiktsmessig. Adkomstarealer, gangarealer og varetransport skal vurderes nøye. Tekniske rom, renholdssentraler lager mm. skal være lett tilgjengelige og nært tilknyttet heis. 1.7 Det skal generelt benyttes anerkjente produkter og løsninger med god kvalitet og stor grad av vedlikeholdsfrihet. Alle prosjekt bør likevel inneholde element(er) av nytenkning fundamentert på dokumentert teknologi. 1.8 Det skal velges lavemitterende materialer og overflatebehandlinger i byggets interiør og generelt materialer som medfører lav miljøbelastning gjennom hele livsløpet og med lokal tilvirkning så langt som mulig på konkurransemessige vilkår. Miljøverndepartementets forskrifter som begrenser/forbyr bruk av bygningsmaterialer som inneholder klor-, fluor- og karbonforbindelser og halon skal følges. GRIP veiledningshefter skal benyttes som grunnlag. 1.9 Det skal legges opp til et effektivt renhold. Spesialprosedyrer for overflatebehandling bør unngås Ved rivearbeider skal det tas hensyn til omgivelsene i forhold til støy og støv, og alle materialer skal kildesorteres. Hvis mulig skal det legges til rette for at Trondheim kommunes gjenbruksenhet ved Stavne Gård får mulighet for å ta vare på brukbare bygningsdeler før riving av eksisterende bygg. 2 UTVENDIGE ANLEGG 2.1 Utvendige anlegg skal planlegges av kvalifisert landskapsarkitekt. Det skal legges til rette for en klar og synlig hovedadkomst og trygg trafikkavvikling, fortrinnsvis med skille mellom person- og varetransport ved adkomst til området. Det skal avsettes nødvendig areal til oppholds- og møteplasser, beplantning/grøntareal, aktivitets- og kroppsøvingsareal, utvendig læringsarbeid, sykkel-, moped- og PA 2 BYGNING REV Side 5 av 20

31 bilparkering samt areal for teknisk drift. 2.2 Materialer og utstyr skal være av høy kvalitet, med lang levetid og enkelt vedlikehold. Det skal benyttes fastmonterte bord og benker/sittekanter og flaggstenger av vandalsikker type. 2.3 Alt avfall skal kildesorteres. Adkomstforhold, lagring, intern og ekstern transport av avfall må planlegges svært nøye. Utvendig skal det opprettes egen bod for avfallshåndtering og kildesortering som ligger minimum 12 meter fra bygningene. Innvendig opprettes lokale stasjoner for kildesortering av 5 fraksjoner i hver avdeling. Plassering av lager og nødvendige containere for yrkesfag må planlegges spesielt. 2.4 Registrering av tomtens spesielle egenskaper skal gjennomføres, så som: - jordbunnsforhold, evt. som del av geoteknisk undersøkelse - spesielle terrengformer, detaljer - klimatiske forhold (særlig vinterforhold) - eksisterende vegetasjon, bevaring/flytting - vekstjord, fyllmasser mv. 2.5 Verdifull vegetasjon som ikke berøres av planlagt nybygg skal registreres av totalentreprenøren i samarbeid med landskapsarkitekt og bevares så langt det er mulig. Tiltak for beskyttelse av naturverdier beskrives. For eksempel: - fysisk beskyttelse av trær, tregrupper og bunnvegetasjon, både midlertidig og varig sikring - fysisk avgrensing av graveområder og riggområder - bøtelegging for skader som påføres sikrede verdier. 2.6 Utearealer skal ha vegetasjon som bidrar til å skape skaper varierte uterom, skjermer for vær og vind samt ivaretar biologisk mangfold og variasjon mht farger og blomstring gjennom året. Det skal legges vekt på rasjonelt vedlikehold, hardførhet og bruk av planter med lokalt opphav. Giftige og allergiframkallende planter skal unngås. 2.7 Alle arbeider med levende planter skal utføres av kvalifisert anleggsgartner eller anleggsgartnermester. Entreprenøren skal være ansvarlig for skjøtsel av trær og busker i 3 år fra overtakelse av grøntanlegget (som garantiperioden). Entreprenøren skal utarbeide en skjøtselsplan som detaljert viser omfang, metode og tidspunkt for alle prosedyrer. Denne planen skal legges fram for byggherre for godkjenning før vedlikeholdsarbeid kan honoreres. 2.8 Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen og lokalklimaet. Alle planter sorteres, merkes, leveres, plantes og skal være omplantet i hht. NS Siste omplanting skal være tilpasset leveringstidspunkt. Ikke godkjente klimaraser vil bli krevd erstattet av egnede klimaraser. 2.9 Plantetidspunkt tilpasses best mulig resultat for plantenes utvikling. Trær skal plantes i samme høyde, evt. noen cm høyere enn de har stått tidligere. For alle planter gjelder at røtter som har vokst i ring i kar eller container skal rufses opp PA 2 BYGNING REV Side 6 av 20

32 og spres utover før planting. Under plantearbeid og midlertidig lagring skal plantens røtter være tildekket. Utsettes planten for uttørking av sol og vind, skal hele planten tildekkes. Alle plantefelt skal ha egnet ugrasdempende og fuktbevarende lag Alle trær skal ha solid oppstøtting/beskyttelse med trestokker og tverrbord for 5 første vekstsesonger. Plantefelt og gressarealer skal ha solid, midlertidig beskyttelses- /varselgjerde for å hindre uønsket eller ubetenksom trafikk over arealene før de er skikkelig etablerte Trafikkarealer skal ha kantstein av granitt og faste dekker som asfalt, plasstøpt betong, belegningsstein av betong, granitt eller annen naturstein evt. kombinasjoner av disse, gjerne differensierte dekker for kjøre- og gangarealer. Det skal legges særlig vekt på enkelt renhold og vedlikehold. Belegg nær innganger skal tåle høytrykksspyling. Det skal tas hensyn til snøbrøyting som skal utføres med vanlig maskinelt utstyr. Det skal avsettes plass bl.a. til nødvendig snøopplag, sandsilo for strøsand og evt. containere. Minste bredde på gangvei som skal brøytes er 3 meter Kjøreveier, gang- og sykkelveier skal følge Statens Veivesens normer og for øvrig ha en formgivning og avgrensning med kantstein av granitt eller betong som tar hensyn til drift og vedlikehold. Kantstein settes i betong med bakstøp med kamstål I sykkelparkering benyttes fasttøpt, standard bøyle av galvanisert stål for 1/4 av det totale antall elever skolen er prosjektert for Alle trafikkarealer og grønne arealer skal tilrettelegges for funksjonshemmede. Dette gjelder også merking av gangveier og annet oppholdsareal P-plasser, gangfelt, ballplasser mv merkes med termoplast Skråninger skal ha følgende maksimale stigningsforhold: - Skråninger som skal klippes: 1:2,5 - Skråninger som skal beplantes: 1:1,5 - Skråninger brattere enn 1:1,5 kan plastres, eventuelt mures. 3 GEOTEKNIKK 3.1 Prosjekteringen skal omfatte geoteknisk vurdering og dimensjonering. Geoteknisk rådgiver engasjeres etter avtale. 3.2 Grunnens innhold av radon skal avdekkes. Radongass skal under ingen omstendigheter trenge inn i bygningen. Ved den minste tvil, skal det legges membran og luftes over tak slik det er vist gjennom prosjekteringsanvisning fra Statens strålevern. 4 BÆRESYSTEM 4.1 Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som inngår i brannseksjonering PA 2 BYGNING REV Side 7 av 20

33 skal innvendige, bærende vegger og søyler unngås eller minimeres. Gjelder ikke for underordnede rom i kjeller. 4.2 Søyler og bærevegger plasseres slik at det oppnås størst mulig fleksibilitet. Med unntak av i yttervegger skal nedstikkende dragere under etasjeskiller unngås. Synlige søyler skal være runde med minimumsavstand til vegg på 100 mm der ikke annet er avtalt. Løsninger når det gjelder konstruksjon og framføring ev tekniske anlegg må legge til rette for fleksibel oppdeling av rom. Det bør fortrinnsvis benyttes en 3M-modul. 4.3 Synlige dragere og frittstående søyler skal ikke platekles. Brannkrav til synlige bærekonstruksjoner av stål må løses med dimensjonering. Løsninger som krever bruk av brannmaling skal avtales med byggeherren. 5 YTTERVEGGER 5.1 Det skal velges fasadematerialer og overflatebehandling som krever lite vedlikehold og som er motstandsdyktig mot ytre påvirkning inkludert tagging, spark og slag, sykling og bruk av rullebrett. Fasadematerialer og farger skal tilpasses eksisterende situasjon og bygningsmasse. Det skal benyttes gjennomprøvde og dokumenterte detaljløsninger. Bruk av glass og tilhørende preaksepterte detaljløsninger skal vurderes i samråd med byggherren mht drift og vedlikehold. 5.2 Løsninger for skjøter og overgang mellom ulike materialer skal beskrives og detaljtegnes. Alle fuger, tilslutninger mv i yttervegger utføres med to-trinns tetting. Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn. Andre løsninger skal drøftes og dokumenteres. 5.3 Det skal beskrives beslag som er korrosjonsbestandige, fortrinnsvis kobber, sink, aluminium eller galvanisert eller brennlakkert stål. Utforming og innfesting av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A , eller en bedre løsning. Generelt skal alle synlige beslag avsluttes med knekt/innbretta kant (ikke skåret). 5.4 Innvendig kledning som angitt under pkt. 8 Innervegger. 6 VINDUER 6.1 Vinduene utføres normalt som standard trevinduer med utvendig brennlakkert eller eloksert metallkledning, evt. som aluminiumsvinduer. Utførelse velges ut fra hensyn til vedlikehold, lokale klimaforhold og generell materialbruk i fasade. Vinduer skal leveres komplette og ferdige fra fabrikk med overflatebehandling, glass og beslag. Innvendig maling skal ha glansgrad 40. Alle elementer skal være underlagt og tilfredsstille kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK) eller tilsvarende kontrollordning. Alle glassruter leveres med min. 10 års garanti mot lekkasjer i forseglingen og mot brudd og riss pga av PA 2 BYGNING REV Side 8 av 20

34 spenninger ved normal bruk og i ht funksjonskravene. Glass skal være dimensjonert etter produsentens anvisninger i ht de aktuelle stedlige belastninger Ved valg av vindustyper skal det tas hensyn til at renhold kan utføres rasjonelt og enkelt og på en sikker måte. Åpningsvinduer hengsles og fordeles slik at faste felt om ønskelig kan vaskes fra innsiden, men generelt skal utvendig vask av vinduer skje fra utsiden. Alle rom for varig opphold skal ha minst 1 åpningsvindu, større rom får flere. Åpningsvinduer sikres mot full åpning. Selvrensende glass kan benyttes der det ikke ligger til rette for sikker pussing. Solavskjerming, gardinoppheng og lysarmaturer skal plasseres slik at vinduene kan åpnes. 6.3 For glassfasader, vinduer og ytterdører med glassfelt skal det benyttes glass som sikrer mot personskade i henhold til Veiledning om sikkerhetsruter, Glassbransjeforbundet i Norge, siste utgave. For vinduer, dører og glassfelt som er tilgjengelige fra bakkenivå eller fra balkonger og trapper stilles krav til innbruddssikkert glass klasse B1 I ht NS Kravet gjelder glasskonstruksjonen som helhet, dvs, inkl. glasslisting, innfesting, beslag mm. Varmereduserende glass skal vurderes alternativ til mekanisk solavskjerming. 6.4 Bruk av overlys og skråstilte vinduer skal avklares med byggherren. 6.5 Leverandør av isolerglass skal være med i ordningen Ruteretur eller tilsvarende og kunne dokumentere at det er betalt miljøvederlag på isolerglassprodukter som inngår i bygget. Deltakerbevis i rutereturordningen skal uoppfordret framlegges (se Innsetting av vinduer og dører i yttervegg utføres i henhold til Byggforskseriens byggdetaljblader og Det skal ikke brukes fugeskum. Alle beslag skal være av god prosjektkvalitet. Detalj ved tetting, lufting og stålbenkløsninger skal vies stor oppmerksomhet. Sålbenker må vurderes spesielt mht tetting i hjørner og avrenning på fasade. Lukkemekanismer, beslag m.m. skal være vandal- og barnesikre. 6.7 Brystningshøyde i bruksrom skal normalt ikke være over 0,7 m. Horisontale sprosser i øyenhøyde skal unngås. 6.8 Foringer, listverk m.m. skal utføres i heltre og leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Vindusbrett for maling utføres fortrinnsvis i 22 mm mdf-plate. Maling skal ha glansgrad 40. Gerikter skal gjæres i hjørnesammenføyninger, men i vindusbånd skal alle over- og underliggende gerikter være gjennomgående og søyler mellom vinduene dekkes med heltre bord/mdf-plate med tykkelse og overflatebehandling som vindusomrammingen. 6.9 Solavskjerming skal være driftssikker og ha enkel betjening. Fortrinnsvis benyttes utvendig screen/vevd duk eller utvendige persienner med stive, mikroperforerte lameller, stormsikre styreskinner og separat motorstyring med bryterbetjening for PA 2 BYGNING REV Side 9 av 20

35 hver naturlige enhet. Persiennene skal være 90 grader justerbare og utført i bestandige materialer. Alle komponenter leveres i brennlakkert utførelse. All utvendig solavskjerming skal ha automatisk vind- og solstyring. 7 INNGANGSPARTIER 7.1 Inngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing inn- og utvendig unngås: - Vindfang skal ha tilstrekkelig dybde til å unngå samtidig åpning av dører/trekk. - Utenfor ytterdøren skal det være fast dekke med nødvendig fallforhold og overbygg. - Ute skal det være drenert fotskraperist i varmforsinket utførelse med min. bredde tilsvarende vindfang. Lengde minst 2,0 meter i gangretningen foran hovedinngang og minst 1,5 m foran andre innganger. Utenfor hovedinngang og elevinnganger skal rist påmonteres rullebørster. Under rist skal det være 10 cm klaring. Rista skal utformes slik at den er sklisikker og er enkel å ta opp og rengjøre. - I vindfanget skal det være nedfelt avskrapings- og absorbsjonsmatte som kan støvsuges på stedet. - Innenfor vindfang i hovedinngang samt innenfor alle ytterdører skal det medregnes nedfelte absorbsjonsmatter som dekker minst 2 m av gangretningen i inngangspartiets bredde. - Ved alle innganger skal det monteres utvendig frostfri tappekran. Det vises til NBI-blad A Alle elementer i dører og sidefelt skal være underlagt og tilfredsstille kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK) eller tilsvarende kontrollordning. Alle glassruter leveres med min. 10 års garanti mot lekkasjer i forseglingen og mot brudd og riss pga av spenninger ved normal bruk og i ht funksjonskravene. Glass skal være dimensjonert etter produsentens anvisninger i ht de aktuelle stedlige belastninger. For øvrig gjelder tilsvarende krav som for vinduer. Glass i dører skal være sikkerhetsglass. I inngangspartier av glass må dører og sidefelt være utformet slik at de ikke representerer fare for kollisjon eller personskader. 7.3 Hovedinngang(er) skal ha automatiske, teleskop skyvedører med sikkerhetsglass og ramme i brennlakkert stål/aluminium og terskel av rustfritt stål som tilfredsstiller krav til tilgjengelighet for rullestolbrukere. Skyvedører leveres komplett med all nødvendig automatikk, inkl. nøkkelbetjent programbryter, brannrelé, elektromagnetisk lås og motorlås som styres via SD-anlegget på ytterdører. Karusell kan vurderes som alternativ til skyvedører for å unngå trekk. Alternativt skal det medregnes varmluftsgardin i vindfang med skyvedører der vindfanget har direkte adkomst til oppholdsareal. 7.4 En- og tofløya ytterdører utføres med sikkerhetsglass og karm/ramme i brennlakkert stål/aluminium og terskel av rustfritt stål som tilfredsstiller krav til tilgjengelighet for PA 2 BYGNING REV Side 10 av 20

36 rullestolbrukere. Utførelse velges ut fra hensyn til vedlikehold, lokale klimaforhold og generell materialbruk i fasade. Ytterdører skal leveres komplette og ferdige fra fabrikk med overflatebehandling, glass og beslag. 7.5 Leverandør av isolerglass skal være med i ordningen Ruteretur eller tilsvarende, jfr. pkt Rømningsveier utrustes med beslag iht til lover og regler for den aktuelle typen bygningsmasse. Lukking, låsing og status på dører som skal styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må samkjøres og koordineres med dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømming, slik at dørene virker som forutsatt ved alle situasjoner. 7.7 Dørbeslag skal leveres i rustfritt stål, med dørvridere med mutterfeste og langskilt. Dørlukkere på branndører skal være av karmskivetypen med glideskinne som kan integreres med koordinatorsystem med evt elektrisk oppstillfunksjon for branndører. Alle ytterdører leveres med dørpumpe. Det etableres PC-basert adgangskontroll med kortlesere på alle ytterdører. Skyvedører kobles mot adgangskontroll for tidsstyring. 8 INNERVEGGER 8.1 For innervegger må det velges materialer som er slitesterke, motstandsdyktige mot vanlige renholdsmidler og mest mulig vedlikeholdsvennlige med tanke på så vel vanlig slitasje som hærverk og tagging. Veggene bør være glatte, uten struktur. Det skal generelt ikke benyttes glassfibervev på platekledde vegger. Om nødvendig, skal det være helt glatt vev uten struktur som forsegles med minst 3 strøk maling. Det skal ikke benyttes glassfibervev på søyler og dragere, betongvegger og murte/pussa vegger. Murte vegger skal ha plane fuger. Alle sjakter, kulverter mv samt flater over himling skal gis 1 strøk støvbindende maling før montering av tekniske føringer mv. 8.2 Elevareal skal ha et materialvalg som tåler røff behandling som spark og slag. Dersom det velges gipsplate som kledning på bindingsverksvegger, skal det i hovedsak være 2 lag plater med 1 lag 13 mm gipsplate med underliggende 9 mm OSB-plate og skjøter som er forskjøvet 1 stenderavstand. På utvendige hjørner skal det alltid medtas kantavslutning med metallprofil. Alle plateskjøter skal ha bakenforliggende stender eller losholt. Ved krav om 2 lag gips av hensyn til brann- eller lydkrav, skal ytterste lag mot rommet være 13 mm gipsplater av armert type robust fra Norgips, Gyproc eller likeverdig kvalitet med forsenket kant. I områder med stor slitasje bør det vurderes brukt kledning av lakkert eller beisa heltre panel eller kryssfiner. Alternativt skal det medtas hjørnebeskyttelse på utstikkende hjørner. Det må forøvrig tas hensyn til rom med spesielle krav til materialbruk med hensyn til mekanisk påkjenning, hygiene, brann, fukt mv. PA 2 BYGNING REV Side 11 av 20

37 8.3 Akustisk kledning av heltre spaltepanel eller spiler skal ha underliggende fiberduk med finmasket netting foran, for å unngå eksponering av mineralull og mulighet for å skade fiberduken. 8.4 Våtrom, toaletter samt storkjøkken skal ha keramiske fliser på vegger. Det skal også være keramiske fliser på veggfelt mellom benk og overskap i kjøkken i elevområder/personalrom og over servanter til høyde 2,1 m. Fliser skal legges i henhold til Byggforskseriens byggdetaljblad og.505. Utførelse inkl. underkledning i ht våtromsnormen i rom som er utsatt for fuktbelastning, der ikke annet er beskrevet. Valg av produkt skal godkjennes av byggherren. Det skal overalt benyttes syrefast mørtel og fugemasse. Det skal være elastisk fuge eller aldringsbestandig silikon fugemasse i alle vertikale og horisontale hjørner i farge som fugemassen. Fuger på vegger skal korrespondere med fuger i golvflis og evt. sokkelflis. Der det ikke foreligger flisskjema, skal flislegging starte med senterflis eller fuge slik at det alltid er større format enn halv flis i hjørne. På utvendige flishjørner skal det benyttes fliser med glasert kant eller kvartstaff hjørnelist av rustfritt stål innsatt i mørtelen. Speil i flisvegger skal være innfelt og gå opp med flismodulen. 8.4 For å lette renholdet bør plassering av søyler og fremspring vies oppmerksomhet. Taklister skal unngås. Platekledning for maling fuges med acrylmasse for overmaling mot tett himling. Vegger i rom med demonterbare himlinger males til 100 mm over himling. 8.5 Mobile vegger/foldevegger skal generelt ha høyde lik netto romhøyde, være senterhengte med ensidig parkering og ha samme lydkrav som tilsvarende faste vegger. 8.6 Generelt skal maling og fargebruk bestemmes i samråd med byggherren. Av hensyn til vedlikehold og muligheter for utskifting, bør det være et begrenset antall farger på vegger. Fargevalg skal være tilpasset blinde og svaksynte. På flater hvor det er moderat eller liten slitasje skal det benyttes vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold dokumentert lav emisjon, glansgrad 10. På flater med stor slitasje hvor det stilles strenge krav til rengjøring, skal det benyttes alkydmaling med lavt løsemiddelinnhold og glansgrad 20 eller høyere. På listverk, omramminger og mindre komponenter, skal det benyttes alkydmaling med lavt løsemiddelinnhold og glansgrad 40. På betong skal det ikke benyttes alkydmaling, men akrylmaling. Nødvendige vernetiltak ved høye konsentrasjoner av løsemidler tas med i HMS-planen. Entreprenøren skal oppgi de fabrikater/produkter som vil bli benyttet og de tekniske spesifikasjoner som gjelder for produktene for godkjenning før igangsetting. PA 2 BYGNING REV Side 12 av 20

38 9 GLASSVEGGER OG DØRER mm 9.1 Glass i innervegger og dører skal være i ht Veiledning om sikkerhetsruter, Glassbransjeforbundet i Norge, siste utgave. Innsetting av innerdører og innvendige glassfelt skal utføres i henhold til Byggforskseriens blad og Det tillates ikke brukt fugeskum. Alle elementer skal være underlagt og tilfredsstille kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK) eller tilsvarende kontrollordning. Alle glassruter leveres med min. 10 års garanti mot brudd og riss pga av spenninger ved normal bruk og i ht funksjonskravene. Glass skal være dimensjonert etter produsentens anvisninger i ht de aktuelle stedlige belastninger. Glasstykkelse skal min. være 5 mm. Glass i dører skal være sikkerhetsglass. Isolerglassleverandør skal være med i ordningen Ruteretur eller tilsvarende, kfr. pkt Glassvegger skal ha karmdybde tilpasset valgt primærkonstruksjon for den aktuelle veggen. Karmer og listverk skal være i heltre og leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Alternativt karmer av brennlakkert stål/aluminium uten listverk. Innvendige glassfelt skal ikke kunne åpnes. Gerikter skal gjæres i hjørner, men ved sammenhengende glassfelt skal over- og underliggende gerikter være gjennomgående. Søyler/tverrgående vegger mellom glassfelt dekkes av heltre bord/mdf-plate i samme tykkelse og med samme overflatebehandling som listverk. 9.3 Det skal ikke brukes helt tette, sammenhengende flater som markering på glassvegger og glassdører i ht krav om universell utforming. 9.4 Antall dørvarianter begrenses. Med unntak av dører til mindre toaletter skal enfløya dører ha bredde 10 M hvis ikke branntekniske eller forskriftsmessige forhold tilsier noe annet. 9.5 Dører beskrives generelt som kompaktdører med laminat på dørblad, evt. med finer i mindre utsatte områder, og hardtre endelister. Finerte dører skal ha sparkeplate av rustfritt stål. Dører med laminat skal ha tilsvarende sparkeplate i utsatte områder, eventuelt beslås også karmene. Vurderes i samråd med byggherren. Dette gjelder også dører utsatt for fukt eller kulde. Karmer, eventuelle foringer og listverk skal utføres i heltre. Gerikter gjæres i hjørner der ikke dører inngår i større glassfelt (da føres overliggende gerikter forbi). Ståldører skal ha dørblad med plan overflate. Dører og karmer skal leveres komplette og ferdige fra fabrikk med overflatebehandling, glassfelt, beslag samt nødvendige utsparinger og forsterkninger for dørautomatikk o.l. Dører skal ha karmdybde tilpasset valgt primærkonstruksjon for PA 2 BYGNING REV Side 13 av 20

39 den aktuelle veggen. 9.6 Pendeldører skal ha glassfelt i øyenhøyde og sparkeplate av rustfritt stål på begge sider. 9.7 Dører uten brann- eller lydklasse skal være terskelfrie. Ved våtrom vurderes terskler nøye ut ifra en helhetsløsning. Av hensyn til rullestoltilgjengelighet skal det forøvrig benyttes terskler av gummi med slepelist der dette ikke kommer i konflikt med brann- eller lydkrav. Alternativt skrå terskler godkjent for rullestoltilgjengelighet. 9.8 Det skal søkes om dispensasjon dersom utforming av dører fraviker brannkrav. Tillatelsen skal inngå i branndokumentasjonen. Dispensasjon fra brann- og offentlige krav bør unngås. 9.9 Rømningsveier utrustes med beslag iht til lover og regler for denne type bygningsmasse. Lukking, låsing og status på dører som skal styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må samkjøres og koordineres med dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømming, slik at dørene virker som forutsatt ved alle situasjoner For dører som ikke skal ha kortlesersystem, skal mekanisk låssystem for nye dører innlemmes i eventuelt eksisterende låssystem. Dørbeslag skal leveres i rustfritt stål, med dørvridere med mutterfeste og langskilt. Det skal medregnes veggmonterte dørstoppere av rustfritt stål på alle slagdører. Dørstoppere plasseres fortrinnsvis på vegg slik at de tillater renhold med mopp og ikke skader døra. Dørlukkere på branndører skal være av karmskivetypen med glideskinne som kan integreres med koordinatorsystem med evt elektrisk oppstillfunksjoner for branndører. 10 DEKKER 10.1 Ved innganger, vestibyle og øvrige fellesareal areal med stor belastning skal det benyttes slitesterke materialer (slipt betong, terrasso, naturstein, keramiske fliser). Valg begrunnes med lønnsomhetsberegninger. NB! Det skal ikke benyttes linoleum i fuktutsatte rom, i og innenfor inngangspartier Toaletter, garderober, storkjøkken med diverse birom, tekniske rom og dusjrom skal ha vanntett golv og sluk. I storkjøkken, toaletter, dusjrom og andre våtrom skal det normalt beskrives sklisikre keramiske fliser. I samråd med byggherren kan det alternativt velges sklisikkert, vanntett belegg eller epoxygolv med oppkant i storkjøkken med birom. Våtromsnormen legges til grunn for utførelsen i rom som er utsatt for fuktbelastning. Golv med sluk skal ha tilfredsstillende fall til sluk, fortrinnsvis 1:50 og høydeforskjell PA 2 BYGNING REV Side 14 av 20

40 mellom terskel og topp sluk på minimum 25 mm. Kompromiss ift. rullestolbruk må vurderes spesielt. Tekniske rom skal ha 100 mm terskel og vanntett belegg med 100 mm oppbrett på vegg og terskel Keramiske fliser på golv skal normalt være tørrpresset, uglasert flis med sklisikker overflate og skal legges i henhold til Byggforskseriens byggdetaljblad og.805. Valg av produkt skal godkjennes av byggherren. Det skal overalt benyttes syrefast mørtel og fugemasse. Fuger krever ekstra grundig impregnering mot fukt. Det skal være elastisk fuge eller aldringsbestandig silikon fugemasse i alle horisontale hjørner og ellers hvor det kan forventes bevegelser i konstruksjonen, i tilsvarende farge. Fuger på golv skal korrespondere med fuger i veggfliser og evt. sokkelfliser. Der det ikke foreligger flisskjema, skal flislegging starte med senterflis eller fuge slik at det alltid er større format enn halv flis i hjørne eller langs kanter Flater med strenge hygieniske krav skal kunne rengjøres med høytrykksvask. Det må legges vekt på nødvendige terskelløsninger og ikke minst avrenning til sluk Golv og belegg skal generelt legges i henhold til leverandørens anvisninger, på underlag som oppfyller golvets/beleggets krav til uttørking, overflatetoleranser m.m. Det er stilt krav til maksimal fuktinnhold i betong som skal tildekkes med tett (limt) banebelegg, og framdriftsplanen skal legge til rette for nødvendig uttørkning. Fuktprosent skal måles ved hjelp av RF-metoden, som beskrevet i byggdetaljblad Målingene skal utføres før påføring av avretningsmasse og før legging av golvbelegg. For betonggolv uten golvvarme skal limt banebelegg ikke legges før RF er 60% eller lavere. Dokumentasjon av måleresultater skal forelegges byggherren før belegget legges Det skal benyttes mest mulig ensartet type og farger på golvbelegg. Fargevalgene skal være hensiktsmessige, gjerne lyse, og tilpasset tiltenkt aktivitet. Sklisikkerhet skal vurderes nøye, og det skal legges vekt på renholds- og vedlikeholdsvennlighet. Det vektlegges at alle materialer skal være robuste og miljøvennlige med lave emisjonstall og gode renholdsegenskaper. Leverandørens renholds- og vedlikeholdsanvisninger skal inngå i FDVdokumentasjonen. Sluttbehandling: Golv skal leveres ferdig rengjort og overflatebehandlet i ht leverandørens anvisning Belegg skal generelt legges i trinsestolfast utførelse. Alle skjøter sveises med sveisetråd i samme farge som golvbelegget. Mot vegg og tilstøtende golvbelegg (flis og annet) skal belegget rettskjæres og fuges. Mot gjennomføringer skal det brukes sveisetråd. Der det skal legges tett belegg på golv på grunn, skal betongen primes før golvbelegget legges. PA 2 BYGNING REV Side 15 av 20

41 Av hensyn til eventuelle fremtidige endringer av romstrukturen, skal golvbelegg legges kontinuerlig under ikke-bærende vegger der øvrige forhold gjør dette mulig Golvbelegg skal normalt være A. Banebelegg av 2,5 mm homogen linoleum med top-shield. Alternativt: B. Banebelegg av 2 mm homogent vinylbelegg med maks. 33 % fyllstoff (30 % i våtrom) og UV-herdet PUR-overflate som ikke skal trenge polishbehandling. Belegg skal være sveisbart og limes med golvlim med lavt innhold av løsemidler. Eventuell avrettingsmasse skal være sementbasert. Lim må være tilpasset underlaget mht heft og kjemisk reaksjon. Underlaget skal være tørt før golvbelegget legges. Sveisesnor skal ikke trenge polishbehandling. Valg av produkt skal godkjennes av byggherren Belegg skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens og skal avgi mindre enn 75 μg/m²/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt Himlinger skal oppfylle branntekniske krav i ht. gjeldende forskrifter, valgt brannstrategi og lydtekniske krav i hht Norsk Standard Det gjøres oppmerksom på at god akustisk demping er en forutsetning spesielt for åpne løsninger i fellesareal og elevavdelinger samt kontorlandskap. Forskriftenes krav til etterklangstid skal følges. Det skal leveres teleslynge i fellesrom som auditorier, kino, konsertsal og større undervisningsrom samt i enkelte generelle undervisningsrom Ved detaljprosjekt skal det leveres himlingsplaner med angivelse av absorbenter og nedforinger og med lysarmaturer, sprinklerhoder, ventiler osv. inntegna. Himlingsplanene skal være felles for alle fag, etter oppgaver fra RIB, RIV og RIE. Ansvar for hulltaking og tetting inkl branntetting skal være avklart før byggestart Himlingsmodul skal normalt korrespondere med aksesystem og være gjennomgående i rom som naturlig hører sammen. Det skal generelt ikke være sprang i himlinger innenfor samme område/rom. Åpne tekniske føringer eller sprang/innkassinger for tekniske anlegg skal ikke forekomme hvis det ikke er avtalt med byggherren. Mineralfiberplater skal aldri legges på vertikale flater/skjørt (skjørt behandles normalt som vegg) Oppheng og innfesting av himlinger skal være dimensjonert for egenvekt og luftsug, samt tilleggslaster fra tekniske installasjoner, skilt mm. Hulltaking i himlinger skal tas med streng toleranse slik at innfelte lysarmaturer, ventiler mv. fullt ut dekker kanten av hullet Himlinger skal fortrinnsvis ha tette overflater og være mulig å støvsuge. Alle himlingstyper av mineralull skal kantforsegles, også plater som skjæres på plassen. PA 2 BYGNING REV Side 16 av 20

42 Alle betongflater over himling skal være rengjort og malt for å binde støv Birom, toaletter med forrom, øvrige små rom samt hærverksutsatte rom som elevgarderober mv. skal ha faste himlinger evt. med inspeksjonsluker for tekniske føringer. 11 YTTERTAK 11.1 Takløsninger skal avklares med byggherren før endelig valg gjøres Skråtak skal frotrinnsvis ha utvendige renner og nedløp og luftet, kaldt loft uten varmekilder som ventilasjonsanlegg etc. Ved skrå himling skal det være min. 10 cm luftespalte over isolasjonen. Ved lange takflater skal luftespalten være større Takflater skal utstyres med snøfangere og sikringsutstyr for arbeid på tak i henhold til Byggforskseriens byggdetaljblad og Innfesting skal være tilpasset de laster som taket er dimensjonert for Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min 1:40. Ved slukplassering må det tas hensyn til nedbøyninger. Flate tak som utføres som varme tak, skal ha innvendige nedløp. Sluk bør ha tinesystem tilsvarende Aiwell (kfr RIE) og utstyres med løvrister som kan skrues fast. Det skal være inspeksjonsmulighet på taket i form av luke, dør eller lignende Eventuell papp- eller folietekking skal festes mekanisk. Ved tekking med asfaltpapp skal det være minimum 2 lag papp. Isolasjon skal være ubrennbar Beslag, renner og nedløp skal ha god utforming/løsning og være i forpatinert sink, galvanisert eller brennlakkert stål. Utvendige nedløp skal ha ekstra tykkelse til høyde 2,5 m over terreng, kvalitet tilsv. Loro-x. All innfesting av beslag må være nøye planlagt og skal utføres med skjult innfesting i henhold til NS Det vises til Byggforskseriens byggdetaljblad Bruk av flate tak som oppholdsareal/grønne tak bør vurderes som miljøtiltak og kompensasjon for begrensa uteareal på bygg i bysituasjon. Takterrasser krever ekstra tettetiltak og bør unngås i andre situasjoner. 12 TRAPPER 12.1 Trapper skal utformes i samsvar med gjeldende lover og forskrifter samt krav til universell utforming Gelendre skal utformes slik at de samler minst mulig støv, og festene bør være på utsiden av trappetrinn. Se NBI A Alt stål skal rustbeskyttes og males med minimum siste strøk på plassen, etter at all sammenføyning er utført. PA 2 BYGNING REV Side 17 av 20

43 12.4 Utvendige trapper skal ha sklisikker overflate på inntrinn. 13 ROM FOR RENHOLD 13.1 Det skal være følgende rom for renhold: - Renholdssentral og materiallager - Renholdsrom (bøttekott) Rommene utformes og utstyres i henhold til NBI-blad A Renholdssentralen med nødvendig materiallager skal plasseres sentralt og ligge i tilknytning til heis Renholdssentralen med tilhørende materiallager skal ha en størrelse på minst 15 m². I tillegg til anbefaling fra NBI skal rommet ha følgende: - plass til maskinelt utstyr (renholdsmaskiner) - plass til renholdsvogner som ikke har plass ellers i bygget - moppvaskemaskin - kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper (max 4 C). Størrelse vurderes - medisinskap med førstehjelpsutstyr - låsbart rom til rengjøringskjemikalier med 1 m² hylleareal pr 750 m² golvareal det skal betjene 13.3 Renholdssentralen skal ha sluk og avløpsrist i golv med størrelse og plassering tilrettelagt for rengjøring av renholdsmaskiner Det skal være ett renholdsrom på ca 4-5 m² pr 500 m² golvareal. Rommene skal ha plass til renholdsvogn, hyller og utstyr som anbefalt av NBI Dersom det ikke er plass til renholdsrom, kan det vurderes å bygge flere sentrale renholdsstasjoner for oppbevaring av vogner og utstyr. Da må det anlegges tømmeog tappesteder i etasjene hvor renhold skal utføres. Se NBI A AVFALLSHÅNDTERING 14.1 Avfallet skal kildesorteres. Antall fraksjoner avklares med byggherren. Dette stiller krav til lagring, intern og ekstern transport av avfallet. Planleggingen skal omfatte: - innendørs miljøstasjoner tilrettelagt for sortering - felles sentral for behandling av avfall - containere inne og ute - interne og eksterne transportveier - kjølt avfallsrom for organisk avfall 14.2 I kommuner som har renovasjonsordning med søppelsug, skal det vurderes å etablere utvendig, nedsenkede søppelcontainere Avfallsrom skal være utstyrt med god belysning, håndvask med varmt og kaldt vann, uttak for spyling, sluk og nødvendig ventilasjon og varme/kjøling. Døråpninger og takhøyde skal være tilpasset containere og avfallsdunker. Overflater må kunne tåle høytrykksvask PA 2 BYGNING REV Side 18 av 20

44 14.4 Håndtering og transport av avfall som er smittsomt, helseskadelig, eksplosjonsfarlig eller farlig på annen måte, skal planlegges i henhold til gjeldende regelverk. 15 TEKNISKE ROM 15.1 Det vises generelt til PA6 for krav til energistrategi og tekniske anlegg og PA7 for IKT-tekniske rom Driftstekniske rom skal prosjekteres slik at drift og vedlikehold tilrettelegges best mulig, blant annet med god tilgjengelighet og lagerkapasitet for teknisk forbruksmateriell. Det skal tas hensyn til at det vil være ulike driftstider for bygningsmassen. Teknisk rom skal kunne renholdes og utstyres med sluk, utslagsvask med varmt og kaldt vann og slangekran Ventilasjonsrom, fyrrom m.m. skal prosjekteres slik at lydoverføringer og vibrasjoner unngås. Rommene skal ha fullgod varmeisolasjon mot tilstøtende kalde tak og vegger. Anleggene skal planlegges slik at de er lett tilgjengelige (nås fra plan eller via trapp), er lette å kontrollere og at service lett kan gjennomføres Rom for databehandling av sensitive opplysninger skal vurderes særskilt mht sikring. Fylkeskommunens IKT-avdeling kan bistå i vurderingene. 16 INNREDNINGER OG UTSTYR 16.1 Gardinoppheng, snortrekk og oppheng skal være slik at de ikke kommer i konflikt med vinduenes åpnings/lukkemekanisme, og at gardiner enkelt kan tas ned/opp. Snortrekk og oppheng skal være solide og enkle å betjene Ved valg av tekstiler skal det tas hensyn til lysekthet, fargeekthet, krymp, lydabsorpsjonsevne, flammehemming og rullevennlighet. Valg skal foretas i samråd med byggherren Bruk av flammehemmede tekstiler skal vurderes ut fra branntekniske krav og bruksfunksjon. Flammehemming skal være av varig kvalitet Sanitærrom skal utrustes med såpedispensere, papirhåndkledispensere, toalettpapirholdere og avfallskurver. Det vises til NBI A På grunn av innkjøpsavtaler og samordning med eksisterende utstyr, skal valg avklares med byggherren Ved valg av overflater eller innredninger som krever spesielt maskinelt renhold, skal nødvendig utstyr tas med i prosjektet Møbeloverflater skal være lette å holde rene. Reoler, skap o.l. skal enten ha fast sokkel eller ha en klaring på cm til golv. Topp på skap bør enten være skrå eller gå helt til tak. Andre løsninger avklares med byggherren. Stoler skal være lette å håndtere I auditorier skal stolene festes på opptrinn, ikke på golvflater Kjøkken og laboratorieinnredninger skal ha god prosjektkvalitet med laminat overflate og harvedkanter på dører. PA 2 BYGNING REV Side 19 av 20

45 16.9 Hvitevarer i kjøkken skal være innbygd dersom hygienekrav ikke tilsier andre løsninger (krav til rengjøring i storkjøkken) Kjøle- og fryserom skal være prefabrikkerte og leveres komplett med kjølemaskin, dør, golv, tak og vegger med oppbygging og overflate i ht gjeldende forskriftskrav. Veggelementer til kjøle- og fryserom skal ikke eksponeres mot andre rom, men monteres innenfor nye/eksisterende vegger. Veggelementer skal ikke skjøtes i høyden (leveres i full høyde) Garderobekroker skal være av rustfritt stål i solid utførelse/innfesting Skilt skal utformes i samsvar med krav til universell utforming. Utvendige skilt skal ha hensiktsmessig skiltbelysning. Innvendig skal det medregnes skilt eventuelt faste nummer limt/tapet til topp av alle dørblad kombinert med pictogram på dører til toaletter, bøttekott og dusjer og romtekst på øvrige dører. All skilting skal tapes/limes til underlaget på en slik måte at skiltene kan fjernes uten at underlaget skades. Som del av skiltingen skal det også medregnes merking av glassvegger og glassdører for svaksynte i ht forskriftskrav. Skilting kan også vurderes brukt som del av utsmykking eller skolens grafiske profil. Skiltsystemet skal garanteres for supplering i minst 10 år. PA 2 BYGNING REV Side 20 av 20

46 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 1 av 12

47 INNHOLD INNHOLD VVS-TEKNISKE ANLEGG Generelle krav Brann Automatikk SANITÆRANLEGG Generelt Rørnett Isolasjon og merking Instrumentering VARMEANLEGG Generelt Fyringsanlegg / Varmekilder Rørnett Isolasjon og merking KULDEANLEGG (HER KOMMER TEKST VED BEHOV) Generelt Rørnett Isolasjon og merking VENTILASJONSANLEGG Generelt Luftbehandlingsutstyr Luftfordelingsutstyr og kanalnett Isolering og merking Instrumentering LUFTKJØLEANLEGG (HER KOMMER TEKST VED BEHOV) Generelt Kjøleutstyr Rørnett Isolasjon og merking VEDLEGG...12 PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 2 av 12

48 Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Kvalitetssystem bygg Dato godkjent: Revisjon nr/ Dato: Sør-Trøndelag fylkeskommune Utført av: Kontrollert av: Bygge- og eiendomsavdelingen Siri Koldaas Prosjekteringsanvisninger for Sør-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 (PA 1 8). Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Prosjekteringsanvisning 7 IKT-anlegg Prosjekteringsanvisning 8 Rent Tørt Bygg Dokumentene foreligger i pdf-format og finnes på Internett (NB. Pr dato ikke oppdaterte versjoner). Det forutsettes at alle som utfører prosjekterings- og byggeoppdrag for STFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjektet. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. Innarbeidelse av prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt Senest i skisseprosjektfasen skal det i alle byggeprosjekt foretas en gjennomgang av hvilke punkt i prosjekteringsanvisningene som skal gjelde for prosjektet. Som underlag benyttes skjemaet Prosjekteringsanvisningsplan som er en tabell med kolonner for hvilke punkt i anvisningene som skal inngå (angitt med nummer), avtalte eller foreslåtte avvik samt avkryssing for gjennomgang i skisseprosjektfasen og for anbudsmaterialet. De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med byggherren, og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig i Prosjekteringsanvisningsplanen eller på annen måte med godkjenning fra byggherren. PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 3 av 12

49 Pkt Tekst 1 VVS-TEKNISKE ANLEGG 1.1 Generelle krav 1 Det skal legges vekt på ulike brukstider ved oppdeling av systemer og soner. 2 De VVS-tekniske anleggene skal være lett tilgjengelige for nødvendig kontroll, vedlikehold og utskifting av komponenter. Tekniske rom skal plasseres og utformes slik at dette er mulig. 3 Anleggene skal tilrettelegges for driftsoppfølging og tilstandskontroll (adkomst, merking, målepunkter). 4 Alle anlegg merkes i henhold til gjeldende merkesystem (se PA 01 Generelle bestemmelser) 1.2 Brann 1 Anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplan for prosjektet. Gjelder bl.a drift av ventilasjonsanlegget ved brann, valg og dimensjonering av utstyr etter klassifisering av gjennomganger. 2 Brannisolering av kanaler over himling skal vurderes opp mot bruk av himlinger med høyere brannmotstand. 3 Bruk av brannspjeld skal unngås så langt som mulig. 4 Evt sprinkleranlegg vurderes opp mot behov for generalitet. 1.3 Automatikk 1 Prosjekteringen skal ta sikte på optimal, energiøkonomisk og vedlikeholdsvennlig drift. 2 SD-anlegg skal prosjekteres i henhold til STFK s gjeldende mal. 3 Regulering og styring av varme og ventilasjon utføres i henhold til prosjekteringsanvisninger PA 05 og PA Alle VVS-tekniske anlegg skal i hovedsak være tilknyttet SD-anlegg. 5 RIV har ansvar for beskrivelse av styring og regulering av de VVS-tekniske anlegg, inklusive tavler, samt definisjon av ansvarsområde for kabling mellom komponenter og tavler. 6 Systemskjema/flytskjema med oppgaver om effektbehov og informasjon vedrørende kursopplegg og kabelinstallasjon skal videreformidles fra RIV til RIE i god tid før anbuds- eller tilbudsutsendelse. PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 4 av 12

50 2 SANITÆRANLEGG 2.1 Generelt 1 Sanitæranlegget skal prosjekteres med tanke på gode muligheter for drift og vedlikehold, og god driftsøkonomi. 2 Varmtvannsbereder skal være dobbeltmantlet og tilknyttes varmeanlegget. Systemet skal konstrueres slik at unødig energitap ikke oppstår i perioder med redusert drift - for eksempel sommerferie. Desentraliserte mindre beredere og beredere beregnet for sommerdrift må vurderes særskilt. 3 Anlegget skal utformes slik at fremvekst av legionella-bakterier unngås. 4 Vannkvalitet vurderes. Ved behov beskrives tiltak. 5 Det skal benyttes standardiserte, anerkjente produkter. Produkt med lett tilgang av reservedeler bør prioriteres. Synlige rør og vannlåser samt overgangsskiver ved rørgjennomføringer skal være forkrommet eller av rustfritt stål. Valg av utstyr skal avklares med tiltakshaver og bruker. Utstyr som henges på vegg gir bedre driftsøkonomi p.g.a. enklere renhold og bedre hygiene, og skal derfor foretrekkes. 6 Servanter, toaletter og urinaler skal være av hvit porselen eller rustfritt stål. Toalettseter skal være hvite og av hard plast. Det skal ikke være oppløftventil eller propp i servantene. Det skal benyttes vegghengte toaletter med innbygd sisterne. Som alternativ til HC-servant kan det vurderes std. servant med tilbaketrukket vannlås. 7 Større toalettanlegg og dusjer skal ha kran med varmt og kaldt vann for spyling. Det skal være berøringsfrie armaturer på servanter i storkjøkken. Samme løsning bør vurderes brukt i toaletter. 8 Det skal fortrinnsvis benyttes enkeltstående urinaler med integrert fotocelle/automatisk spylefunksjon. Andre løsninger kan være aktuelle, men mekanisk trykknapp skal unngås. Det kan også vurderes vannfrie urinaler. 9 Dusjanlegg skal ha sentralregulering tilknyttet SD. Anleggene skal kunne reguleres separat for eksempel ved jente-/guttegarderobe. Enkeltstående dusjer reguleres med vanlige termostatarmatur og mekanisk trykk-knapp og sparehode. I rom med flere dusjer skal det benyttes dusjpanel med mekanisk trykknapp og sparehode. Funksjonen skal kunne slås av sentralt for hvert anlegg. Der det prosjekteres badstue, skal det finnes en kaldtvannsdusj i nær tilknytning. 10 Renholdsrommets sluk, avløp og lokasse skal være dimensjonert for de vannmengder som opptrer ved tømming av moppevasker. 2.2 Rørnett 1 Nødvendige utskillere PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 5 av 12

51 2 Fett- og oljeutskiller etc, prosjekteres. 3 Overvann og vann fra tak skal ledes til offentlig overvannsledning. Finnes ikke slike muligheter må vannet ledes ut på terreng med god spredning for å hindre erosjonsskader, eller tas inn i steinsatte grøfter og ledes ut i grunnen. Taknedløp skal ikke ledes ut på veger og plasser. 4 Drenering må ivaretas både på grønne arealer og trafikkarealer. 5 Veger og plasser skal ha frostfrie sluk med sandfang. 6 Utvendige vannkraner plasseres slik at alle områder enkelt kan nås med slange eller slangevogn. Om nødvendig kan det legges sommervannledning til fjerntliggende arealer. Utvendige kraner skal betjenes med spesialnøkkel. Utvendig røropplegg skal ikke monteres på ledning med reduksjonsventil. Minimumsdimensjon: ND Rørledninger skal som hovedregel legges tilgjengelig (åpent anlegg). Innmuringer og innstøpninger skal unngås og sjakter skal ha god adkomst for service og utskiftninger. 8 Røranlegg skal ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. 9 Røropplegg skal ikke legges i yttervegger, på loft eller andre steder med fare for frost. 10 Røropplegg for varmt tappevann skal prosjekteres på en slik måte at lavest mulig temperatur (max. 55 C) kan benyttes. 11 Eventuell egen hettvannskurs legges opp etter behov. 12 Kuleventiler skal monteres ved alle tappepunkter for enkel utskiftning av komponentene. 13 Avløpssystem prosjekteres med tilstrekkelig stake- og inspeksjonsmuligheter. 14 Synlige koblingsledninger og vannlåser skal være forkrommet, alternativt i rustfritt stål. Slukrister skal være i rustfritt stål. 15 Avløpssystem skal utføres med MA-rør, for nedgravde bunnledninger kan plast benyttes. 16 Der vannledninger og avløpstilkoblinger kommer ut av vegg påsettes dekkringer; forkrommet, alternativt i rustfritt stål. 2.3 Isolasjon og merking 1 Isolering av rørstrekk og alle rørkomponenter skal foretas. I soner med fare for mekanisk påkjenninger skal ekstra mantling foretas. Isolasjonstykkelse vurderes etter lønnsomhetsberegninger. Alternativer forelegges tiltakshaveren. 2 Anlegget skal merkes hensiktsmessig og merkingen skal være bestandig. 2.4 Instrumentering 1 Anlegget skal ha nødvendige instrumenter innmontert (termometre og vannmåler). PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 6 av 12

52 2 Hovedvannmåler skal ha pulsutgang med maksimum 100 liter pr puls. 3 Varmtvannsbereding må være utført slik at blandeventil ikke ødelegger funksjonaliteten til evt sirkulasjonsledning. 3 VARMEANLEGG 3.1 Generelt 1 Vannbåren varme skal velges. Varmekilde skal velges i forhold til en lønnsomhetsberegning. Ansvaret for denne utredningen ligger hos RIV, men gjøres i samråd med RIE. Endelig valg gjøres av tiltakshaver. 2 Prosjekteringen skal ta sikte på en nøyaktig regulering av anlegget som sikrer riktig innetemperatur og en energiøkonomisk drift, med bl.a. individuell romregulering og nattsenking med optimal start. 3.2 Fyringsanlegg / Varmekilder 1 Oppdekning av effektbehov, primær og alternativ varmekilde skal vurderes. Avgjøres i samråd med tiltakshaver. 2 Varmeanlegg med egen varmeproduksjon skal prosjekteres med fyringsreserve. 3 Varmeanlegget skal utformes på en slik måte at vindusutlufting er mulig. 4 Alternative varmekilder skal vurderes mht stipulerte fremtidige energipriser, primært varmepumper og bio-energi. 5 Eventuell kjel skal tåle sirkulasjonssvikt eventuelt inneha intern sikring nok til å unngå havari. 3.3 Rørnett 1 Soneoppdelingen skal foretas etter bruksmønster og bygningsmessige avgrensninger. 2 Antall stengeventiler dimensjoneres slik at man slipper å tappe ned store deler av anlegget ved vedlikehold. Det monteres avstengingsventiler ut for hver etasje. 3 Dersom varmepumpe eller solenergi er aktuelle varmekilder skal røranlegget dimensjoneres med lav temperatur (max 50 C) med mengderegulering. 4 Rørledninger skal som hovedregel legges tilgjengelig (åpent anlegg). Innmuringer og innstøpninger skal unngås og sjakter skal ha god adkomst. Synlige rør og dekkringer skal være av rustfritt stål og med hærverksikker innfesting. 5 Røranlegg skal ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. 6 Termostatstyrte radiatorventiler skal ha mulighet for fast innstilling. 7 Anleggene skal ha nødvendig utstyr for innregulering av alle kurser og avstikkere med PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 7 av 12

53 mer en enn et varmelegeme. 8 Det skal medtas nødvendige utstyr for å sikre riktig vannkvalitet på teknisk vann. 9 Radiatorer foran glassvegger skal leveres brennlakkert i en nøytral, grå farge. Farge på radiatorer skal også tilpasses veggfarge/kledning i rom/bygg der det stilles spesielle krav til interiøret. Radiatorer skal monteres slik at det er mulig å utføre renhold under og bak. 3.4 Isolasjon og merking 1 Isolering av rørstrekk og alle rørkomponenter skal foretas. I soner med fare for mekanisk påkjenninger skal ekstra mantling foretas. Isolasjonstykkelse vurderes etter lønnsomhetsberegninger. Alternativer forelegges tiltakshaveren. 2 Anlegget skal merkes hensiktsmessig, og merkingen skal være bestandig. 3 Ved avslutning av isolasjonen påsettes mansjetter. 4 KULDEANLEGG (her kommer tekst ved behov) 4.1 Generelt 4.2 Rørnett 4.3 Isolasjon og merking 5 VENTILASJONSANLEGG 5.1 Generelt 1 Systemvalg skal bestemmes på grunnlag av bygningens kvalitet og funksjon med hensyn til årskostnader, funksjonalitet, teknologisk kapasitet, sikkerhet og drift. Det vises generelt til PA6 Energirobusthet i bygg for krav til energistrategi og tekniske anlegg. For øvrig vises til PA5 Tele- og automatiseringsanlegg. 2 Luftmengden skal være stabil ved alle tenkelige bruksmønster. Aggregatstørrelse skal ikke reduseres i henhold til forventet samtidighet. 3 Prosjekteringen av luftmengder skal foretas etter vurdering av rommets personbelastning (oppgis av STFK), aktivitetsnivå, bruksområde, prosess, areal og bygningsmateriale. Hvert rom skal dimensjoneres individuelt. Minimum luftmengder det skal prosjekteres etter er: Personbelastning: 7 l/s/p i oppholdsrom Materialbelastning: 1 l/s/m² i opph.rom 1 PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 8 av 12

54 1 Forutsetninger: Bruk av materialer med lav forurensingsgrad både når det gjelder emisjoner, lukt og fiber. Rent bygg gjennomføres på byggeplassen Døgnkontinuerlig drift av ventilasjonsanlegget 1. Driftsår 15% margin på aggregat og hovedkanalnett 4 Spesialrom som verksteder, laboratorium og lignende gis et tillegg i forhold til aktuelle forurensningstyper og forventet utslipp til rom. 5 Krav til driftsøkonomi: SFP og virkningsgrad på varmegjennvinner skal sees i sammenheng. 6 Valg av ventilasjonsprinsipp i rommene skal foretas etter en vurdering av hvert rom. Plassering av ventiler skal tilpasses valgt himlingsmodul og struktur for lysarmaturer mv. og legge til rette for fleksibilitet og framtidige endringsbehov. Valg avklares med tiltakshaver. 7 Åpne tekniske føringer eller sprang/innkassinger for tekniske anlegg skal ikke forekomme hvis det ikke er avtalt med byggherren. Eventuelle synlige kanaler i verksted kan ha galvanisert overflate. Øvrige eventuelle synlige kanaler skal være brennlakkert eller malt med maling med glansgrad 40 i en nøytral farge. Kanaler og tilhørende ventiler/utstyr skal ha samme overflatebehandling og farge. 8 Ventilasjonsrommene skal ha trappefri adkomst. Det skal ikke legges opp til noen form for lagring i selve rommene. Hvis det er nødvendig med lagring, skal dette etableres i egne tilstøtende rom. 5.2 Luftbehandlingsutstyr 1 Ventilasjonsaggregatet skal tilfredsstille normale krav til inneklima, enøk og driftsvennlighet. 2 Spjeldene skal være av minimum tetthetsklasse 3, motorstyrte med fjærtilbaketrekk mot uteluft. Ved tette spjeld skal klasse 5 benyttes. 3 Det skal ha være turtallsregulerte, direktedrevne vifter. Dimensjonering av vifter skal gjøres etter vurdering av turtall, lydtrykk og årsvirkningsgrad, samt drifts- og vedlikeholdsutgifter. Valg dokumenteres, eller avklares med tiltakshaver. 4 Aggregat skal ha god tetting rundt filtre (tetting EU7/EU8), med vekt på enkel utskiftningsmulighet. 5 Aggregatene skal ha innvendig tett mantling og avløp for spyling og rengjøring. 6 Aggregatet skal ha inspeksjonsluker for rengjøring og kontroll av alle komponenter. Lukene skal være enkle å åpne, med god tetningsgrad. 7 For vannbårent varmebatteri skal det være lomme for temperaturgiver på batteriets vannside. Isolering, se varmeanlegg. 8 Frikjøling skal benyttes. Ut fra en beregning av temperaturforhold i hvert rom skal PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 9 av 12

55 mekanisk kjøling av tilluft eller enkeltrom vurderes. Det skal som et minimum avsettes plass i aggregat for evt. ettermontering av kjølebatteri. 9 Valg av varmegjenvinnertype fra avtrekksluft skal vurderes ut fra funksjon, krav til innemiljø, aggregatets bruksområde og lønnsomhetsberegninger. Ved lønnsomhetsberegningene skal hele systemløsningen vurderes med hensyn til virkningsgrad i varmegjenvinner, variabel luftmengde og oppdeling av aggregater. Valg tas i samråd med tiltakshaver. 10 Roterende varmegjenvinnere kan benyttes forutsatt en kritisk vurdering som blant annet skal inneholde: Fare for overføring av lukt, gass, partikler og bakterier. 11 Riktig utforming for å hindre luftlekkasje mellom avtrekk og tilluft. Trykkfall mellom tilluft og avtrekk skal dokumenteres med målinger. For å oppnå riktig trykkfall kan ekstra spjeld være nødvendig. 5.3 Luftfordelingsutstyr og kanalnett 1 Kanalene og anleggskomponenter skal transporteres, lagres og være montert i forseglet tilstand. Ventilene skal tapes igjen etter montering, og ikke åpnes før igangkjøring. 2 Det skal være montert tilstrekkelig med inspeksjonsluker for senere kontroll og rengjøring. 3 Ventiler eller rister av plast skal ikke benyttes. 4 Synlige, isolerte kanaler skal være mantlet. 5 Alle spjeld og annet utstyr som trenger tilsyn skal være tilgjengelig, og merket over og under himling. 6 Reguleringsspjeld skal være av iris-type med inspeksjonsmuligheter. 7 Luftinntak skal normalt plasseres mot nord og min. 2-3 m over terrenget, ikke på tak slik at overopphetet luft trekkes inn. Luftinntak skal prosjekteres med fuktsikring, snøfelle, drenering og inspeksjonsluke for rengjøring. Plassering av inntak nær avkast eller andre forurensningskilder skal unngås, og eventuelle forurensningskilder kartlegges og tilstrekkelige løsninger prosjekteres. Det skal ikke forkomme lekkasje mellom avtrekksog tilluftssiden. Lufthastighet over inntaksrist max 2,0 m/s. 5.4 Isolering og merking 1 Ventilasjonskanaler isoleres dersom det foreligger fare for kondens eller stort varmetap. I soner med fare for mekanisk påkjenning skal ekstra mantling foretas. Isolasjonstykkelse vurderes etter en lønnsomhetsberegning, dette vektlegges spesielt på kalde loft. Alternativer forelegges tiltakshaveren. 2 Det skal benyttes utvendig isolering, ved luftinntak skal cellegummi benyttes. 3 Anlegget skal merkes hensiktsmessig og merkingen skal være bestandig. PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 10 av 12

56 5.5 Instrumentering 1 For visuell kontroll av anlegget må det innmonteres analoge termometre foran og etter varmekilder og i kanalnett ved aggregat. Det skal også monteres analoge trykkfallsmålere for alle filtere. Dette i tillegg til vanlig automatikk 6 LUFTKJØLEANLEGG (her kommer tekst ved behov) 6.1 Generelt 6.2 Kjøleutstyr 6.3 Rørnett 6.4 Isolasjon og merking PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 11 av 12

57 7 Vedlegg FERDIGMELDING Prosjekt Entreprise Entreprenør Entreprise-kontrakts nr Saksbeh Dato ferdigstillelse Lengde prøveperiode Dato overtakelse Reklamasjonsperiode (år) Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen OK Sjekkpunkter Alle kontraktens arbeider er utført. Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert Ingen endringsarbeider gjenstår Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført All ny dokumentasjon er overlevert som beskrevet. All eksisterende dokumentasjon som er berørt er opprettet og overlevert. All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon som beskrevet Opplæring er utført med driftspersonell Avviksbeskrivelse Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen (dato) Sted Dato Entreprenørens underskrift og stempel PA 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG REV Side 12 av 12

58 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 1 av 17

59 INNHOLD INNHOLD GENERELLE BESTEMMELSER ELEKTRO Krav til prosjekteringen Ansvarsmatrise Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Generelt FORMELLE KRAV Henvisninger Merking Drift- og vedlikehold, dokumentasjon, test, service MILJØ GENERELLE KRAV Generelle elkraftanlegg Høgspentanlegg Fordelingsanlegg Lysanlegg Nødlysanlegg El varmeanlegg (kun aktuelt der vannbåren varme ikke skal benyttes) Driftstekniske anlegg Reservekraftanlegg Heiser Utomhusanlegg...16 PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 2 av 17

60 Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske fag Kvalitetssystem bygg Dato godkjent: Revisjon nr/ Dato: Sør-Trøndelag fylkeskommune Utført av: Kontrollert av: Bygge- og eiendomsavdelingen Siri Koldaas Prosjekteringsanvisninger for Sør-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 (PA 1 8). Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Prosjekteringsanvisning 7 IKT-anlegg Prosjekteringsanvisning 8 Rent Tørt Bygg Dokumentene foreligger i pdf-format og finnes på Internett (NB. Pr dato ikke oppdaterte versjoner). Det forutsettes at alle som utfører prosjekterings- og byggeoppdrag for STFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjektet. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. Innarbeidelse av prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt Senest i skisseprosjektfasen skal det i alle byggeprosjekt foretas en gjennomgang av hvilke punkt i prosjekteringsanvisningene som skal gjelde for prosjektet. Som underlag benyttes skjemaet Prosjekteringsanvisningsplan som er en tabell med kolonner for hvilke punkt i anvisningene som skal inngå (angitt med nummer), avtalte eller foreslåtte avvik samt avkryssing for gjennomgang i skisseprosjektfasen og for anbudsmaterialet. De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med byggherren, og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig i Prosjekteringsanvisningsplanen eller på annen måte med godkjenning fra byggherren. PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 3 av 17

61 1 GENERELLE BESTEMMELSER ELEKTRO 1 Prosjekteringsanvisningen skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse av ytelser som er felles for alle elkraftanlegg i og omkring bygning. 1.1 Krav til prosjekteringen 1 Generelt skal RIE beskrive alle elektrotekniske anlegg slik at disse samsvarer med overordnet mål, samt de spesifiseringer som er gjort i etterfølgende kapitler med spesifikasjon av hver anleggsdel. For større prosjekt skal prosjekteringen gå gjennom flere faser, med ulikt detaljeringsnivå. Dette for å sikre at sluttresultatet er innenfor de tekniske og økonomiske rammer som ligger til grunn for prosjektet. Ved mindre prosjekter kan noen av fasene kunne unnlates. Dette avtales spesielt. 1.2 Ansvarsmatrise 1 Generelt har RIE ansvar for å ivareta alle elektrotekniske anlegg som beskrevet i denne anvisningen. På anlegg der flere prosjekterende har krav til koordinering er hovedansvaret lagt på spesielle prosjekterende. Ansvarsmatrise for spesielle områder der RIE er innblandet er spesifisert i nedenforstående tabell. M - medvirkende A - Ansvarlig Entrepriseformer skal avklares med byggherren for ulike prosjekter. Nr Tverrfaglig aktivitet ARK RIB RIV RIBr RIE 1 Rom/plassbehov for elektroutstyr/installasjoner og tekniske rom A M M M 2 Himlingsplaner passer med tiltenkte VVS og elektroinstallasjoner 3 Brann og lystetting av gjennomføringer. Avhengig av entrepriseform. A M M M A M M(A) M M(A) 4 Lås/beslag/karmoverføringer A M M 5 Analyse heis. M M M A 6 Kjøkkeninnredning og lignende A M M PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 4 av 17

62 7 Utsparingstegninger M A M M 8 Skjermede rom M M A M 9 Tekniske føringsveier, kryssninger elektro/vvs 10 Varmeisolasjon, U-verdi, beregning energiramme M M M M A M A M M M 11 Energi- og effektbudsjett. EOS-system M M A M 12 Sikringstekniske analyser og vurderinger M M M M A 13 Belysningstekniske analyser og vurderinger M A 14 Lydtekniske analyser, elektroakustikk M A 15 Automatiseringsvurderinger og analyser A M 16 Utendørs el.anlegg M A (LARK) 17 Reservekraftvurderinger og analyser M A 18 Branntekniske vurderinger M M M A M 1.3 Skisseprosjekt 1 Skisseprosjektet skal på et overordnet nivå angi forutsatt ambisjonsnivå (omfang, kvalitet etc.) Ut ifra skisseprosjekt skal aktuelle spenningsystemer, tyngdepunkt for elektrisk belastning, optimale føringsveier til og fra tekniske rom vurderes. Strømtilførsel til bygget skal avklares med el-verket, og evt. utbyggers anleggsbidrag skal synliggjøres i en tidlig fase av prosjektet. Videre skal det på et overordnet nivå foreslås belysningsprinsipper og angi forutsatt ambisjonsnivå for innendørs belysningsanlegg. Hvis det ikke er avklart i byggeprogramfasen hvilken oppvarmingsløsning som skal velges, skal det i skisseprosjektet anbefales oppvarmingsløsning, basert på alternative løsninger med årskostnadsbetraktninger utført av RIV. RIE bistår RIV med nødvendige opplysninger om energiuttak på elektroutstyr. Prosjekterende skal i så tidlig fase som mulig implementere teknisk driftspersonell og byggherren slik at spesielle hensyn blir ivaretatt. Overordnede forutsetninger skal gjengis i tekst og planskisser skal utarbeides. 1.4 Forprosjekt 1 Forprosjektet skal klarlegge brukernes konkrete behov, ønsker og forutsetninger på en PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 5 av 17

63 systematisk måte, samt behov av mer byggmessig karakter. Relevante forhold kan være omfang av stigekabler med hensyn på ren/uren last, omfang av kursopplegg for virksomhet, behov for skjermede føringer, adskillelse av elkraft- og tele/data anlegg (skilleplater/separate stiger) etc. Man skal klarlegge oppbygningen av jordingsanlegget for elkraft- og signalanlegg på en systematisk måte. Relevante forhold kan være type jordelektrode, forlegningsmåte, tilknytning til eventuelle eksisterende jordingsanlegg, medisinske anlegg o.l. Behovet for lynvernanlegg skal vurderes. Relevante forhold kan være: geografisk plassering, erfaring fra tidligere lynnedslag, byggehøyde, metalliske konstruksjoner o.l. RIE skal i denne fasen fastsette relevante systemkrav til det elkrafttekniske fordelingssystemet. Dette er blant annet: Utrede behov for ulike systemspenninger med foreslått valg. Forslag til systemløsning. Fastlagt plassering av hovedtavle og underfordelinger, synliggjort på tegning/skjema. Enlinjeskjema for fordelinger fremlegges. Hovedføringsveier/sjakter og forlegningsmåte for inntaks- og stigekabler, synliggjort på tegning/skjema. Forslag til kabeldimensjoner og typer vern o.l. Forslag til hovedfordelingens oppbygning synliggjort på tegning/skjema vha. egne stiger- og bryterfelt. Forslag til løsninger for elkraft-spredenettet for type rom/funksjoner. Eventuelle spesifikke brukerbehov fastlegges. Forprosjektet skal klarlegge brukers konkrete behov, ønsker og forutsetninger på for lysanlegg en systematisk måte. Et nært samarbeid mellom RIE, ARK og eventuelle spesialkonsulenter (bl.a. interiørarkitekt, lysdesigner) forutsettes. Systemløsning for belysningsanleggene kan være: Allmennbelysning Plassorientert allmennbelysning Lav allmennbelysning med plassbelysning Prinsippene for systemløsning må kun oppfattes som veiledende, og kombinasjoner av prinsippene, eventuelt i kombinasjon med dagslys kan være aktuelt. For øvrig foretrekkes løsning som er fleksibel. Plassbelysning som inngår som en del av systemløsningen skal medtas. Byggherrens behov og ønsker for nødlys ut over de krav som direkte kommer av regelverket skal kartlegges. Systemvalg, valg av type anlegg, desentralisert/sentralisert, foretas på bakgrunn av årskostnadsberegninger foretatt av RIE. Vedlikeholdskostnader skal vurderes med tanke på en lavest mulig totalkostnad over tid. (Batterikostnad, utskiftingskostnad, servicekostnad). PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 6 av 17

64 Forutsetningene som lå til grunn for anbefaling av oppvarmingsløsning i skisseprosjektet skal kontrolleres og dokumenteres med årskostnadsbetraktninger, samt energibehovsberegninger. Energi- og effektbudsjett settes opp i henhold til NS 3032 eller siste gjeldende standard som skal dokumenteres. Belastningsbegrensende arrangementer og varmegjenvinning vurderes medtatt. Forprosjektet skal klarlegge bruker/virksomhetens funksjonelle behov og ønsker for tekniske anlegg. Relevante forhold er behov for stikkuttak for brukerutstyr som: PC er, bordlamper, kopimaskiner, fax, rengjøringsmaskiner, kjøkkenutstyr, el. apparater mv., samt stikkplassering på arbeidsplasser. Likeledes kartlegges krav til 3-fas-utstyr. Omfang, føringsvei for kabler og plassering av stikkontakter for type rom/-funksjoner synliggjøres til forprosjekt. Forprosjektet skal også beskrive funksjonelle behov for kabling og tilkoblinger til utstyr for bygningsdrift. Det skal tas stilling til automatiseringsgrad for alle elanlegg. Alle automatiserte anlegg skal korrespondere med retningslinjer beskrevet i Prosjekteringsanvisning 5. For IKT vises til Prosjekteringsanvisning Detaljprosjekt 1 På grunnlag av konklusjoner i godkjent forprosjekt skal bæresystemer detaljprosjekteres i form av anbuds-/tilbudsinnbydelse med beskrivelse og spesifikasjon, som kan utsendes for prising. Ved beskrivelse av de enkelte poster legges det opp til prising på enhetsnivå, dvs. at materiell og montasje i forbindelse med festing, nivåendringer, krysninger, svinger og veggavslutninger inkluderes i enhetsprisen. På grunnlag av byggets karakter og bruk, leveransens omfang etc. innhentes ved avtale opsjonspriser på utstyr i halogenfrie materialer. Ved prosjektering av bæresystemer utendørs, i kulverter etc. skal det tas særlig hensyn til de klimatiske og mekaniske forhold som utstyret kan bli utsatt for. På grunnlag av konklusjoner i godkjent forprosjekt skal lynvernanlegget detaljprosjekteres i form av anbuds/tilbudsinnbydelse med beskrivelse og spesifikasjon som kan utsendes for prising. På grunnlag av konklusjoner i godkjent forprosjekt, skal prosjektets fordelingsanlegg detaljprosjekteres i form av anbuds-/tilbudsinnbydelse med spesifikasjon/beskrivelse, tegninger og skjemaer, som kan utsendes for prising. Det presiseres at anbudstegninger skal inneholde uttegnede kurser påsatt korrekt merking. 1.6 Generelt 1 Generelt skal 400V TN-S / TN-C-S spenningssystem benyttes for lavspent fordelingsanlegg. Dersom det finnes eksisterende/etablerte løsninger med 230V IT spenningssystem, som påvirker aktuelt byggeprosjekt, skal følgende forhold veies mot hverandre: Funksjonskrav i bygget som påvirker valg av spenningssystem Funksjonell nytteverdi av en omgjøring fra 230V IT til 400V TN-system Alle kostnader forbundet med omgjøring fra 230V IT til 400V TN-system PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 7 av 17

65 Dersom nytteverdi overgår kostnader, medtas omgjøring til 400V TN-system. Hvis det alminnelige fordelingssystemet er et TN-system, og en i tillegg har krav om IT-nett, medtas transformatorer med atskilte viklinger, som gir overgang til IT-system. Transformatorene fastmonteres på egnede steder for aktuelt rom/funksjon som skal forsynes. Hvert av de lokale IT-systemene skal ha utstyr for isolasjonsovervåkning. Det skal tas hensyn til evt. krav til prioritert strømforsyning til bygg/virksomhetsfunksjoner, og fordelingsanlegget utformes deretter. Det skal stilles krav om at arrangementtegninger/skjema for fordelinger skal fremlegges tre uker før produksjonsstart for godkjenning av byggherren. Kortslutnings-, belastnings-, selektivitets- og spenningsfallsberegninger for aktuelt prosjekt skal dokumenteres tilfredsstillende til detaljprosjekt av prosjekterende. Tilsvarende kreves også av utførende entreprenør med tilbudte utstyr. På grunnlag av konklusjoner i godkjent forprosjekt skal belysningsanlegg detaljprosjekteres i form av anbuds-/tilbudsinnbydelse med beskrivelse og spesifikasjon som kan utsendes for prising. Innredningsplaner må fremskaffes fra bruker i god tid før planlagt utsendelse av spesifikasjon, slik at det er mulig å foreta en fornuftig belysningsplanlegging. Dette krever aktiv oppfølging fra RIE. RIE skal gjøre bruker oppmerksom på betydningen av innredningsplanene og de eventuelle bindinger som vil oppstå hvis belysningsanleggene må planlegges uten tilhørende innredningsplaner. Planlagte belysningsanlegg skal forelegges byggherren for gjennomsyn i go d til før anbudsutsendelse, slik at korrigeringer kan gjøres. Lede- og markeringslys skal prosjekteres ihht siste gjeldende forskrifter i PBL samt teknisk forskrift (TEK). Veiledning til teknisk forskrift1997, (REN) gir føringer og anvisninger for prosjekteringen. På grunnlag av konklusjoner i godkjent forprosjekt skal nødlysanlegget detaljprosjekteres i form av anbuds/tilbudsspesifikasjon med beskrivelse som kan utsendes for prising. Normalt legges denne entreprise inn under elkraftentreprenøren. Det skal beskrives hvilke testsystem som skal benyttes i anlegget. Manuell test Selvtest Sentral overvåking Det skal medfølge egenkontrollskjema som det skal gis opplæring i til teknisk personell. Elvarmeanlegg benyttes kun i de tilfeller vannbåren varme ikke kan benyttes. I samråd med RIV gjøres en lønnsomhetsberegning av alternative energiformer for oppvarming. NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov. Tekniske anlegg skal detaljeres og beskrives i hht godkjent forprosjekt. I rom med stor påkjenning på materiell og utstyr, som i våte, syreholdige, eksplosjonsfarlige og meget brannfarlige områder, søkes omfanget av installasjoner å være nøkternt av sikkerhetsog økonomihensyn. Det samme gjelder for rom og områder med spesielle klimakrav. PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 8 av 17

66 Det skal medtas kabling for strømforsyning til teletekniske anlegg. Se prosjekteringsanvisning nr FORMELLE KRAV 1 Alle elkraftanlegg skal være utført iht. relevante og gjeldende lover/direktiver/forskrifter/ europanormer/ norske normer som omhandler elkraftanlegg. Likeledes skal alt utstyr som benyttes være godkjent iht. relevante og gjeldende lover/direktiver/forskrifter/ europanormer/ norske normer. Det er her angitt en del lover, forskrifter og standarder som skal benyttes for prosjektering og utførelse av anleggene. Disse gjelder for alle anleggsdeler. I tillegg er det under hver anleggsdel henvist til spesielle lover, forskrifter og standarder. 2.1 Henvisninger 1 Lover, forskrifter, standarder etc.: Forskrift om elektriske lavspentinstallasjoner (FEL) Forskrift om elektrisk utstyr (FEU) NEK400:2002, men henvisninger til aktuelle standarder. NS 3420: Beskrivelsestekster for installasjoner. Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift. Maskindirektivet Nedenfor er angitt forhold som gjelder hele elkraftdelen: 2.2 Merking 1 Det skal benyttes et enhetlig og brukervennlig merkesystem som alle kabler, uttak, og annet elektroteknisk utstyr skal merkes etter. Ved nyanlegg skal anlegget merkes i hht Prosjekteringsanvisning nr. 1 Merking og identifikasjon. Ved ombygging eller utvidelser skal merkesystemet tilpasses byggets/bygningsmassens eksisterende merkesystem, men omfanget skal være i hht Prosjekteringsanvisning Drift- og vedlikehold, dokumentasjon, test, service 1 For alle elektroinstallasjoner skal komplett FDV-manualer medfølge. FDV av plantegninger skal leveres i 1 sett papirkopier, samt digitalt i originalformat samt i aktuelle filformater som *.dwg, *.pdf,.doc, *.xls. Navn på filformatet skal være i klartekst. Se for øvrig Prosjekteringsanvisning nr 1. 3 MILJØ 1 Generelt skal det tas hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelse av elektroteknisk materiell, utstyr, installasjoner. Elektroteknisk materiell, utstyr og installasjoner skal PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 9 av 17

67 generelt velges ut fra hensyn til: Energiforbruk ved produksjon/drift, avgassing, luminansforhold, farger, oppsamling av støv, fleksibilitet, brannbelastning/termiske egenskaper, teknisk levetid, brukervennlighet, EMC, mulighet for rengjøring/vedlikehold, tilgjengelighet m.m. Halogenfritt elektroteknisk materiell kan være aktuelt dersom: Generelt materialbruk er koordinert med all øvrig materialbruk i bygget. I kun spesielle rom/arealer, hvor de halogenfrie egenskapene reduserer risikoen for personskader og/eller vesentlige verdiskader. Dersom det reduserer brannbelastning, og minsker risiko for brann. Dersom halogenfritt materiell medtas i elektrotekniske installasjoner, skal følgende krav stilles: Ved brann skal materiellet ikke utvikle korrosive eller syreholdige gasser så som klor, fluor, jod eller brom. Materiellet skal ha lav røykutvikling, være selvslukkende og skal heller ikke dryppe ved antennelse. Materiellet skal ha høy surstoffindeks. Materiellet skal være godkjent etter internasjonale prøveforskrifter og ha utvendige dimensjoner som er vanlig i Norge. 4 GENERELLE KRAV 1 Denne anvisning er generell, og gjelder for alle bygg- og rehabiliteringsprosjekt der STFK er byggherre. Omfanget av de elektrotekniske anlegg må vurderes i forhold til type prosjekt, og omfatter bare de anleggsdeler som er relevant for det spesifikke prosjektet. 2 Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og byggherren. 3 Det skal legges opp til mulighet for energi- og effektstyring. For vannbårne varmeanlegg skal det være automatisk overkobling mellom alternativ oppvarming og elektrisk kraft hvis ikke annet avtales. For tilfeldig kraft skal det vurderes tariffer som f.eks. 1 eller 24 timers utkoblingstid. 4 Det skal vurderes om BUS-teknologi skal benyttes i prosjektet. Endelig valg foretas sammen med byggherren, og skal baseres på en lønnsomhetsberegning for BUSteknologi kontra tradisjonell teknologi. Vurderingene skal foretas både for elektro og VVS, men elektrokonsulenten/systemintegrator/itb er ansvarlig for samordning. Kost/nytte- effekten skal konkretiseres og dokumenteres. Underordnede rom omfattes vanligvis ikke. 5 El-anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplan for prosjektet. 6 Anbuds- og tilbudsforespørsel skal inneholde poster for service og vedlikehold i 1. reklamasjonsår, og post for nødvendig opplæring av driftspersonell. Det SKAL være PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 10 av 17

68 med en prisbærende post for service og vedlikehold i garantiperioden. 7 FDV-manualer skal utarbeides. Før arbeidet med å lage manualene starter, skal dette gjennomgås sammen med tiltakshaveren. Godkjente manualer i minimum ett eksemplar i papirformat av plantegninger, skal overleveres ved ferdigstillelse av anlegget. I tillegg skal manualer leveres elektronisk i pdf- og dwg-format. Filvedlegg skal være i klartekst/selvforklarende for driftspersonell. Dokumenter som finnes digitalt fra produsent/leverandører eller prosjekterende/utførende skal konverteres direkte til Adobe (pdf), ikke skannes. FDV-manualer skal ha bookmarks. 8 Det skal utføres termografering av elektrotekniske anlegg før overtagelse og ved ett års garantibefaring under full belastning. Protokoll/rapport med foto skal framlegges/overleveres elektronisk i pdf-format med bookmarks. 4.1 Generelle elkraftanlegg 1 Grensesnitt mellom kraftleverandør og tiltakshaver avklares iht offisielle leveringsbetingelser. Videre skal spenningssystem (230V eller 400V) og kraftleverandør og leveringsbetingelser/ tariffer avklares. 400 V fordelingssystemer er ønskelig. 2 Ved 400V skal det fortrinnsvis benyttes TN-S-anlegg fra transformator. Dersom nettleverandør kun leverer TN-C, skal overgang til TN-S skje tidligst mulig. 3 Det skal tilstrebes færrest mulig abonnement/målere. Målere plasseres lett tilgjengelig for avlesning og kontroll. 4 Føringsveier dimensjoneres med tanke på fleksibilitet og fremtidige endringer eller utvidelser med minimum 30 % ledig kapasitet etter ferdig anlegg. Primært benyttes kulvertløsning med kabelstiger for tekniske føringer. Kulvert skal dimensjoneres for persontrafikk. 5 Installasjoner som begrenser mot atmosfæriske overspenninger skal tas med. 6 Anlegget skal prosjekteres iht "Installasjonsregler", DLE-publikasjoner og eventuelle revisjoner/erstatninger av denne. 7 Hele anlegget skal selektivitets- og kortslutningsberegnes og dokumenteres. Utføres av elektro-entreprenøren ved levering av FDV-dokumentasjon elektronisk i pdf-format. 8 I områder hvor barn ferdes skal det benyttes stikkontakter med barnesikring (berøringssikker). 4.2 Høgspentanlegg 1 Plassering av frittstående trafo vurderes sammen med kraftleverandør og arkitekt. Det skal tas hensyn til stråling i forhold til omkringliggende funksjoner. 2 Transformatorstasjon innvendig i bygning samt hovedfordeling skal ikke plasseres ved eller under rom for varig opphold. Plassering vurderes i forhold til forskningsrapporter og tilgjengelig faglitteratur. PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 11 av 17

69 Trafo bør plasseres vegg i vegg med hovedfordeling. Traforom skal skjermes slik at omkringliggende rom ikke kan forstyrres av elektromagnetisk støy. 4.3 Fordelingsanlegg 1 For større bygg skal anlegget deles opp for å muliggjøre registrering av energiforbruk for etterfølgende kategorier: - Lys og stikkontaktkurser inntil 16 A - Varme, ventilasjon og annen motordrift - Varmtvann, el-kjele - Heis - Andre installasjoner 2 Jordkabel benyttes som inntak. Når trafo plasseres i bygget, skal det brukes strømskinner, eventuelt en-ledere i system. Felles innføring med andre kabler vurderes. Det skal tas hensyn til elektromagnetiske felt. 3 Jordfeilvarsling eller tilsvarende avklares med tiltakshaver. 4 Stigekabler dimensjoneres med minimum 30 % reserve. For større stigere vurderes strømskinner. 5 Fordelinger skal kunne betjenes av ikke-instruerte personer. Gjelder ikke hovedfordelinger og fordelinger for teknisk drift. Henviser til NS-EN-60898, betjening av elfordelinger for ikke instruert personell. 6 Underfordelinger plasseres sentralt i forhold til belastninger og skal være tilgjengelig fra fellesarealer hvis ikke annet avtales. 7 Temperatur i fordelingsrom/skap skal ikke overstige 30 C. Rom for fordeling skal ventileres med overtrykk. Alle større fordelinger skal være fabrikkbygget, og ha en utvidelsesmulighet på min. 30 %. 8 Alle fordelinger skal termograferes etter ferdig installasjon og med belastning. Skal dokumenteres elektronisk i pdf-format (ikke skannet dokument). 9 Automatvern skal benyttes, og det søkes benyttet utstyr av samme fabrikat i samme bygg. 10 Releer skal være elektroniske. Kontaktorer skal vurderes om mulig å benytte elektroniske. 11 Merkingen skal være enhetlig og med holdbart merkeutstyr. Det vises til punkt i generell del. 12 I bygg med flere etasjer plasseres fortrinnsvis fordelingssentraler i vertikale sjakter. 13 For BUS skal det avsettes egne felt i fordelinger. Alt utstyr vedrørende BUS skal monteres på DIN-skinne. Det skal tas hensyn til utvidelser nevnt under punkt 7. PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 12 av 17

70 4.4 Lysanlegg 1 Plan og bygningsloven skal følges vedrørende lysanleggets utforming. NS-EN og Selskapet for lyskultur s siste publikasjon Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg, samt Skolebelysning legges til grunn ved prosjekteringen der ikke annet er anført i prosjekteringsanvisningen eller avtalt. Generelt gjelder kravet om 500 lux i klasserom også for øvrige rom og fellesareal i skolen som skal benyttes i opplæring og studiearbeid. Både belysnings og blendingsnivå i henhold til krav for gjeldende områder, gitt i NS-EN og NS-EN 12193, må kunne dokumenteres. Det henvises til krav i EN for de enkelte armaturtyper. 2 Det skal benyttes lysrørarmaturer med elektronisk forkobling og armaturer for energisparende lyskilder. Armaturer skal være vedlikeholdsvennlig. Det skal være enkelt å skifte lysstoffrør og lamper. Valg av belysningsprinsipp, armaturtyper og farger skal avklares med arkitekt og byggherre. 3 Armaturer for lavvolt kan benyttes til dekorasjons- og effektbelysning og skal kunne dimmes. 4 I samme bygg tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer. 5 Armaturene skal hvis fysisk mulig, ha gjennomgående opphengslinje gjennom bygget uavhengig av romfunksjon. Lysarmaturene skal plasseres logisk i forhold til modullinjene i bygget og samordnes med øvrige tekniske installasjoner i himlingene. 6 Alle armaturer skal ha armaturhus i metall og skal ha reflektor og god virkningsgrad. Alle armaturer skal ha kompaktlysrør, lysrør T5, sirkellysrør T5 eller metallhalogen. Glødelamper tillates ikke. Alle nedhengte armaturer med lysrør T5 skal ha ettpunkts wireoppheng og skal være balansert. Alle nedhengte armaturer med lysrør T5 skal ha 30% opplys. Alle nedhengte armaturer skal ha tett overside og skal være lett å rengjøre. Det skal tilstrebes å benyttes færrest mulig typer lyskilder. 7 I undervisningsarealer, unntatt i birom, benyttes armaturer med lysrør T5, innfelt eller nedhengt. Alle armaturer i ovennevnte områder skal være av samme armaturserie og skal monteres i samme lengderetning som bygget. Områdene skal framstå med et helhetlig lysbilde og et lysnivå i h.t. Lyskulturs anbefaling for undervisningsareal uavhengig av romfunksjon. Alle tavler skal ha egen tavlearmatur med egen bryter ved tavlen. Tavlearmatur skal være av samme armaturserie som øvrige armaturer i rommet. 8 I vestibyle, kantine og bibliotek benyttes retningsnøytrale (runde) armaturer. Det skal enten benyttes dekorative nedhengte armaturer eller sirkelrørarmaturer innfelt i himling. Lyskilde skal være skjult. Nedhengte armaturer skal ha minimum 30% retningsstyrt opplys. Det tillates ikke industribøttearmaturer. PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 13 av 17

71 9 Armaturer leveres med lyskilder. Ved overlevering skal disse være nye. Dette betyr at plastavdekning og annet beskyttende innretninger på armaturen skal beholdes fram til overlevering av anlegget. Byggets belysning skal ikke benyttes i byggeperioden. Ved behov skal lyskilder og reflektorer rengjøres før overlevering. 10 Armaturer som monteres innfelt skal være av en slik konstruksjon at raster lett kan åpnes for vedlikehold og lysrørskift. Armaturene skal være fri for klirr i raster Innfelte armaturer skal ikke redusere himlingens brannklasse. 11 Armaturer som monteres utenpåliggende til tak, eller nedhengt fra tak, skal være konstruert slik at støvansamling reduseres. Generelt skal armaturer monteres over ledning og plugg for å få til en fleksibel løsning. 12 Armaturene skal plasseres slik at de ikke hindrer åpning av vinduer. 13 Belysningen i arbeidsrom løses fortrinnsvis ved god allmennbelysning, evt. supplert med arbeidsplassbelysning. 14 Indirekte belysning vurderes. Dersom det benyttes opptil 100% opplys, skal lysanlegget korrigeres med andre armaturer for aksentbelysning. 15 Fleksible løsninger tilstrebes, og brytersystemer skal være hensiktsmessig og energimessig best mulig oppdelt. Generelt skal bevegelsessensor benyttes med overstyring der det er nødvendig. 16 BUS-styring av belysningen skal vurderes i forhold til arkitektens romløsninger. Aktuelt kan være: tidsstyrte romfølere, bevegelsesmeldere, dagslyssensorer og lysstyrkeregulering. Byggherren skal på et senere tidspunkt fritt kunne bestemme hvilke rom/soner som skal styres av dette utstyret. 17 I gymsaler skal armaturer vurderes godkjent i henhold til VDE 0710T13/DIN T-13 (anm.: fysisk styrke), eller siste tilsvarende godkjente norm. 18 I pristilbud skal dokumentasjon på typer tilbudte armaturer vedlegges tilbudet Nødlysanlegg 1 I den innledende prosjekteringen, skal det avklares omfanget av rømningslys/nødlys mot alternativt etterlysende skilt (fluoriserende skilt/ledestriper) mellom ARK, RIBr og RIE. I skole er det generelt ikke lovbestemt at elektriske systemer skal benyttes. Ved eventuelt elektriske nødlyssystemer skal det foretas en økonomisk vurdering (sentralisert - desentralisert) for hvert anlegg. Konklusjonen skal fremgå av innstillingen. 2 Det skal beskrives hvilke testesystem som skal benyttes i anlegget. Manuell test Selvtest Sentral overvåking 3 Vedlikeholdskostnader skal vurderes med tanke på en lavest mulig totalkostnad over tid PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 14 av 17

72 (batterikostnad, utskiftingskostnad, servicekostnad). 4 Markeringslys med batteri-backup i hver armatur bør tilkobles kurs for markeringslys. Ledelys-armaturer skal tilkobles lyskurs i område. 5 Nødlysarmaturene skal være solide og enkle å vedlikeholde. Det skal fortrinnsvis velges armaturer av stål som lar seg åpne på en enkel måte. Armaturene skal ikke være montert sammen av bevegelige plastdetaljer som kan gå i stykker, ( Snap -type). 6 Utskiftbare batterier skal være tilkoblet med løsbare koblinger uten bruk av varme eller pressverktøy. 7 For nødlysanlegg med over 25 armaturer skal det planlegges sentral nødstrømsforsyning. Det skal benyttes sentraler med overvåkning av armaturenes tilstand. Varsel om feil skal overføres til vakt, eller til et eventuelt SD-anlegg. 8 Det skal medfølge egenkontrollskjema som det skal gis opplæring i til teknisk personell. Legges også inn i TIDA. 4.5 El varmeanlegg (kun aktuelt der vannbåren varme ikke skal benyttes) 1 I samråd med RIV gjøres en lønnsomhetsberegning av alternative energiformer for oppvarming. NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov. 2 Ved valg av elektriske varmeovner som varmekilder, benyttes egne varmekurser. 3 Elektriske skal ha termostatstyring (primært romtermostat) med mulighet for sonestyring og nattsenking, ovnene skal være standardisert for BUS. I fellesarealer og klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen, men med romtermostat som ikke er mulig å betjene fra rommet. På de samme rommene skal ovnene være solide og "hærverksikre". 4 Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å motvirke kulderas. 5 Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold. 6 Ovnene skal være utformet slik at støvforbrenning minimaliseres. 7 Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med romtermostat/gulvføler benyttes i bad og "barfotarealer", og eventuelt i gulv på grunn. Varmekabel skal være to-leder. 8 Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av varmeanlegget, enten det er vannbåren eller elektrisk varme. Oppkoblingen mot SD-anlegget (kompatibiliteten) må utredes og ivaretas av ITB-ansvarlig/systemintegrator. 9 RIE har ansvar for å avklare hva som skal tas med under BUS. Det forutsettes et nært samarbeid med RIV. PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 15 av 17

73 4.6 Driftstekniske anlegg 1 Det skal legges opp egne kurser for datautstyr. Det skal enten benyttes spesielle datauttak, eller uttakene skal merkes spesielt. 2 UPS kraft og/eller skilletrafo for datautstyr vurderes sammen med byggherre og bruker. 3 Stikkontakter for renholdsmaskiner planlegges i bryterhøyde og ut i fra 10 m lengde på apparatkabel på maskinene. 4 Kursopplegg til VVS-tekniske installasjoner prosjekteres etter oppgave fra RIV. 5 Motorer og maskiner skal ha utførelse, og monteres slik at de har minimalt støynivå. Maskiner som benyttes i opplæringsøyemed skal ha sentralt montert, låsbar sikkerhetsbryter. 6 Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av f.eks. solavskjerming. Det avklares med byggherren hva som er relevant å ta med. Solavskjerming skal tas med, og ha automatisk styring av vind,- ur og solføler. 7 Tekniske alarmer som kjøl/frys, varmeanlegg etc. skal vurderes. Disse skal i tilfelle samkjøres med alarmer for brannalarm, tyverialarm etc. 4.7 Reservekraftanlegg 1 I bygninger hvor det stilles store krav til ubrutt kraftforsyning, skal det prosjekteres reservekraftaggregat og/eller UPS. 2 Ved ombygginger der det eksisterer tilfluktsrom, skal videre bruk avklares med Fylkesmannen/Sivilforsvaret. Krav om tilfluktsrom i nybygg skal også avklares med myndighetene. 4.8 Heiser 1 Ved behov for heisanlegg benyttes generelt felles heis for person- og varetransport. 2 Som grunnlag for prosjektering av heisen skal det foretas en trafikkanalyse, hvor også eventuelle andre, eksisterende heiser tas med. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for heisestørrelse, styring, dørstørrelse etc. 3 Automatikk, motorstørrelse og type skal prosjekteres ut fra så energiøkonomisk drift som mulig. 4 Heiser skal utstyres med mulighet for nøkkelstyring, samt driftstimeteller. 5 Heisalarm skal tilknyttes SD-anlegget og vaktsentral. 6 Beskrivelse skal utarbeides i samråd med øvrige rådgivere. Det skal vektlegges at bygg, VVS og el-installasjoner i forbindelse med heis skal stå i disse beskrivelsene. 4.9 Utomhusanlegg 1 Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering og sikkerhetsbelysning på PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 16 av 17

74 bygninger. Utvendig belysning skal styres av fotocelle. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Ved plassering skal det legges vekt på estetikk og praktisk vedlikehold. Fundament skal fortrinnsvis være av justerbar type. Valg av armaturtyper og farge skal avklares med arkitekt og byggherren. 2 Det skal prosjekteres uttak for motorvarmere hvor dette anses nødvendig. Motorvarmerkontakter skal ha koblingsur mot SD-anlegg, og plasseres slik at de ikke skades av vedlikeholdsutstyr (brøyting). Det skal gis mulighet for strømuttak for eldrevet vedlikeholdsutstyr. 3 Installasjon av utvendig, vannbårent snøsmelteanlegg begrenses til inngangspartier og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på styring/regulering. 4 Utvendige lysmaster skal stå på fundamenter med justerbare skruer. PA 4 ELEKTROTEKNISKE FAG REV Side 17 av 17

75 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 5 TELE-OG AUTOMATISERINGSANLEGG PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 1 av 17

76 INNHOLD INNHOLD GENERELLE BESTEMMELSER Overordnet krav til tele- og automatiseringsanlegg: Krav til prosjekteringen Faser Grensesnitt og koordinering Entrepriseform Prising Dokumentasjon Ferdigbefaring Opplæring SPESIELLE BESTEMMELSER Infrastruktur Bæresystemer Inntaks- og stigeledninger Telefordelinger Integrerte kommunikasjonsanlegg Separate kommunikasjonsanlegg Telefonanlegg Alarm- og signalanlegg Generelt Brannalarmanlegg Innbruddsalarmanlegg Tidsregistreringsanlegg Andre alarm- og signalanlegg Adgangskontrollanlegg Lyd- og bildeanlegg Fellesantenneanlegg Interne fjernsynsanlegg Informasjonssystem AV anlegg Automatiseringsanlegg Kommunikasjonsfilosofi Integrasjonsroller Oppbygning med webserver lokalt på administrasjonsnivå Oppbygning med webserver sentralt på administrasjonsnivå Krav til software Krav til lokale operatørpanel Systemløsning på subnett-nivå AUTOMATISERINGSFUNKSJONER Bestemmelse av automatiseringsnivå VVS funksjonalitet Lysstyring Romtemperaturregulering Luftkvalitet Bygg med klimaskall som ikke tilfredsstiller prosjekteringsanvisning nr Aggregatfunksjoner Energi- og effektkontroll Nødlysanlegg Persienner/solavskjerming Adgangskontroll Snøsmelteanlegg Styring av alternative energikilder (kjelvalg) Andre byggtekniske funksjoner FORSLAG TIL AUTOMATISERINGSNIVÅ MULIGE NETTVERKSTOPOLOGI PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 2 av 17

77 Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Kvalitetssystem bygg Dato godkjent: Revisjon nr/ Dato: Sør-Trøndelag fylkeskommune Utført av: Kontrollert av: Bygge- og eiendomsavdelingen Siri Koldaas Prosjekteringsanvisninger for Sør-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 (PA 1 8). Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Prosjekteringsanvisning 7 IKT-anlegg Prosjekteringsanvisning 8 Rent Tørt Bygg Dokumentene foreligger i pdf-format og finnes på Internett (NB. Pr dato ikke oppdaterte versjoner). Det forutsettes at alle som utfører prosjekterings- og byggeoppdrag for STFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjektet. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. Innarbeidelse av prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt Senest i skisseprosjektfasen skal det i alle byggeprosjekt foretas en gjennomgang av hvilke punkt i prosjekteringsanvisningene som skal gjelde for prosjektet. Som underlag benyttes skjemaet Prosjekteringsanvisningsplan som er en tabell med kolonner for hvilke punkt i anvisningene som skal inngå (angitt med nummer), avtalte eller foreslåtte avvik samt avkryssing for gjennomgang i skisseprosjektfasen og for anbudsmaterialet. De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med byggherren, og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig i Prosjekteringsanvisningsplanen eller på annen måte med godkjenning fra byggherren. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 3 av 17

78 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Overordnet krav til tele- og automatiseringsanlegg: Prosjekteringsanvisningen skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse av ytelser som er felles for alle tele- og automatiseringsanlegg i og omkring bygning. Der det prosjekteres løsninger som bryter med kravene i denne eller noen av de andre prosjekteringsanvisningene, skal byggherre varsles skriftlig før det påløper kostnader av noen art. Automatiseringsnivået skal bestemmes på grunnlag av bygningens kvalitet og funksjon med hensyn til årskostnader, funksjonalitet, teknologisk kapasitet, sikkerhet og drift. Det skal legges vekt på bruk av ferdigproduserte funksjoner for å redusere behovet for engangsproduksjon og øke driftssikkerheten. 1.2 Krav til prosjekteringen Det skal tilstrebes robusthet og enkelhet i systemene. Prosjekterende rådgiver skal ta stilling til grad av automatisering og informasjonsbehandling. Behovet for automatisering av prosesser i en bygning er omfattende, men behovet for å hente informasjon fra hver enkelt prosess vil variere. Forhold som vil påvirke dette behovet er i første rekke mulighet for lavere årskostnader og forskriftsmessig dokumentasjon av prosesser. Mulighet for lavere årskostnader i denne sammenhengen er i hovedsak knyttet til lavere energiforbruk eller reduserte timer til drift og service. Ved større prosjekt skal prosjekteringen gå gjennom flere faser, med ulikt detaljeringsnivå. Dette for å sikre att sluttresultatet er innenfor de tekniske og økonomiske rammer som ligger til grunn for prosjektet. 1.3 Faser Fase 1 Skisseprosjekt Angi forutsatt ambisjonsnivå. Aktuelle systemer defineres ved at formål, prinsipielle løsninger, omfang, ytelser og kvaliteter angis. Omfang av informasjonsbehandling vurderes. Det henvises til aktuelle lover, forskrifter, normer og standarder Fase 2 Forprosjekt Klarlegge konkrete behov, ønsker og forutsetninger på en systematisk måte, samt behov av mer bygningsmessig karakter. Her kan sikkerhetsanalyse, og soneplaner utarbeides som basis for sikringsanleggene. Forslag til systemløsninger utarbeides og graden av systemintegrasjon defineres. Videre gjøres prinsipielle valg i forhold til utstyr som betjeningspaneler, kortlesere, detektorer for innbruddsalarm, detektorer og type alarmering for brannalarmanlegget m.m. Det avklares i hvilke arealer det skal være dekning for trådløst datanettverk. Areal for tekniske rom og sjakter estimeres Fase 3 Detaljprosjekt Kvaliteter og løsninger bestemmes og prosjekteres Ved mindre prosjekter kan noen av fasene kunne unnlates. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 4 av 17

79 1.4 Grensesnitt og koordinering. Ansvarlig prosjekterende for tele- og automatiseringsanlegg skal sørge for at alle grensesnitt mot øvrige entrepriser og leveranser blir definert. Administrasjon i forbindelse med koordinering av grensesnitt i prosjekterings- og byggefasen skal tas med. Anlegg med grensesnitt mot IKT-systemer skal koordineres mot IKT-tjenesten. 1.5 Entrepriseform Entrepriseform besluttes ut fra en helhetlig og tverrfaglig vurdering av prosjektet. 1.6 Prising Enhetspriser for de vanligste utvidelsene dokumenteres i anbudet. 1.7 Dokumentasjon All nødvendig dokumentasjon for service, drift og vedlikehold skal vedlegges. Det skal leveres en lettfattelig operatørhåndbok med de viktigste funksjonene beskrevet på norsk. I tillegg skal det vedlegges en teknisk dokumentasjon som er tilstrekkelig til at tredjeperson med relevant fagkompetanse fullt ut kan drive service og utføre endringer på systemet. El.skjema skal leveres i et anerkjent DAK-format. Se for øvrig prosjekteringsanvisning nr Ferdigbefaring Se prosjekteringsanvisning nr Opplæring Se prosjekteringsanvisning nr 1. 2 SPESIELLE BESTEMMELSER 2.1 Infrastruktur Bæresystemer o Det benyttes i hovedsak felles føringsveier for tele- og elkraft. Føringsveiene må imidlertid planlegges for å ivareta krav til EMC. o Ved felles føringsvei skal kabelstiger og kabelbaner utstyres med skilleplater i metall. I kanaler anlegges separate løp for tele- og elkraftkabler. Føringsveier planlegges i forhold til krav til separasjon fra kabler for elkraft angitt i NEK EN o Alle føringsveier skal dimensjoneres for 30% utvidelse av teletekniske anlegg Inntaks- og stigeledninger Inntakskabler for tele, data og kabel-tv avklares i forhold til byggets behov, og koordineres mot aktuelle leverandører/operatører Telefordelinger o Antall fordelinger, plassering og størrelse på rom og sjakter vurderes i forhold til omfanget av tele- og automatiseringsanleggene. Det beregnes plass til utstyr for eksterne tjenesteleverandører. Videre skal det være dimensjonert for minimum 30% framtidige utvidelser. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 5 av 17

80 o o For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må utstyr og installasjoner plasseres i god avstand fra traforom, tavlerom, og annet utstyr som kan forårsake slik støy. Telematikkrom skal ikke ha rørledninger for vann/avløp. Temperaturen i rommene beregnes ut fra avgitt varme fra kommunikasjonsutstyr. Rommet skal ventileres. Om nødvendig må kjøling prosjekteres. Lufttemperatur bør være på grader C. Ideell luftfuktighet er %. Telematikkrom bør ha antistatisk golvbelegg. Hvis rommet også brukes som datarom bør rommet av sikkerhetsgrunner ikke ha vindu. Dette avklares med IKT-tjenesten. 2.2 Integrerte kommunikasjonsanlegg o Det skal installeres et felles kablingssystem for tele- og datakommunikasjon. Kablingssystemet planlegges og utføres i henhold til NEK-EN :2002, o eller etter siste revisjon av denne standarden. Klasse/kategori avklares. o Det velges kabeltyper, uskjermet/skjermet, i forhold til EMC krav. Systemet skal være brukervennlig og fleksibelt slik at endringer og flytting av arbeidsplasser kan utføres på en effektiv måte. Det skal benyttes RJ-45 uttak på arbeidsplassene. I fordelere termineres alle uttak på RJ-45 paneler. o Det skal tas med patchesnorer, antall beregnes i forhold til antall uttakspunkter og forventet utnyttelsesgrad. Snorene leveres med fargekoding for å skille mellom data, tele og teknisk. o Mellom bygningsfordeler og etasjefordelere etableres stamnett i form av et stjernenett fra bygningsfordeleren. For data benyttes fiberoptisk kabel, for tele benyttes mangepars-kabel. Det utredes også om det er behov for parkabelbasert stamnett for data, eventuelt om dette kan erstatte fiberoptisk kabel. o I undervisningsarealer og andre egnede arealer vurderes bruk av trådløst nettverk som et supplement til et trådbundet nettverk. o Kablingssystem og trådløse nettverk utformes i henhold til IT-strategi og mal utarbeidet av IKT-tjenesten. 2.3 Separate kommunikasjonsanlegg Telefonanlegg Fylkeskommunen har en standardisert telefoniplattform basert på IP-telefoni. Nye anlegg planlegges i samråd med IKT-tjenesten. 2.4 Alarm- og signalanlegg Generelt Organisering alarm Rutiner for alarmmottak og håndtering avklares mot byggherre. Alle kritiske alarmer i bygget samordnes for effektiv utnyttelse av overføringsutstyr og overføringslinjer. Dette gjelder for eksempel heisalarm, innbrudd/adgangskontroll, brannalarm og andre tekniske alarmer. Grunnlag for prosjektering av alarmanlegg Alarmanleggene vurderes samlet for ivareta en helhetlig sikkerhetsløsning. Grunnlaget kan bestå av sikkerhetsanalyse og soneplaner. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 6 av 17

81 2.4.2 Brannalarmanlegg o Alt utstyr skal være CE-merket og FG-godkjent Anlegget kreves ikke godkjent etter FG's regelverk. FG's regler skal likevel følges ved valg av utstyr, dimensjonering og montering av kursopplegg og plassering av detektorer, klokker og lignende. o Alarm varsles med akustisk signal med lyddekning i hele bygget. Alarmorganiseringen avklares med byggherre. Det skal lages egne handlingsplaner for alarmorganiseringen. o Det skal innhentes pris på serviceavtale. Serviceavtalen skal ha en varighet på 3 år (inkludres i tilbudsforespørselen). Det avklares med byggherren hva som skal inngå i serviceavtalen Innbruddsalarmanlegg Aktuelle områder for alarmdekning er i inngangsparter, trafikkarealer på bakkeplan og rom på bakkeplan med særlig ettertraktet utstyr. Det skal benyttes FG-godkjent utstyr Tidsregistreringsanlegg Tidregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med byggherren. Datatilsynets regler og bestemmelser følges Andre alarm- og signalanlegg Anlegg som prosjekteres etter behov og skal være avklart med byggherre: o Uranlegg. o Opptattmarkeringsanlegg for møterom, sjefskontor etc Adgangskontrollanlegg o Anlegget prosjekteres i henhold til soneplaner og/eller romprogram. For øvrig avklares kortleser-teknologi (berøringsfritt/ mangnetstrip/prox/chip), utstyr for lokal eller sentral alarmhåndtering og kortadministrasjon. o For dører med elektrisk lås må funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømning samkjøres og koordineres slik at dørene virker som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner. Plan og bygningsloven legges til grunn. o Adgangskontrollanlegget må kunne integreres med Innbruddsalarmanlegget o Lås- og beslagsutstyr defineres for dører med elektrisk lås og overvåking. Underlaget skal inngå i spesifikasjonen for entreprise som inkluderer dører. Alternativt medtas lås- og beslag for adgangskontrollerte dører i elektroentreprisen. 2.5 Lyd- og bildeanlegg Fellesantenneanlegg Anlegget skal tilknyttes kabel-tv dersom tilgjengelig og dersom det er økonomisk hensiktsmessig. Eventuelt etableres antenner (parabol- og bakkebaserte antenner) for mottak av signaler. Kanalutvalg må avklares. Anlegget skal utføres i henhold til Forskrift om kabel-tv nett fra Post- og Teletilsynet. Nettet skal kunne overføre signaler i frekvensområdet MHz, og skal ha returkanal. Alle komponenter skal være returdyktige. Det skal benyttes autorisert kabel-tv installatør, KIA Interne fjernsynsanlegg Behov for kameraovervåkning innvendig eller utvendig vurderes som en del av et helhetlig sikkerhetsanlegg. Aktuelle områder for overvåking er inngangspartier, dører og fasader. Datatilsynets regler må følges. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 7 av 17

82 2.5.3 Informasjonssystem Informasjon distribuert til monitorer (elektroniske oppslagstavler) i fellesareal m.m. Behov og omfang avklares med byggherre og IKT-tjenesten AV anlegg Det skal prosjekteres AV-anlegg i auditorium og i større undervisnings- og møterom. Her inngår opplegg for lerret, skjermer, digitale tavler, prosjektorer, lydanlegg, styresystem, teleslynger m.m. AV-anlegg prosjekteres i samråd med byggherre. 2.6 Automatiseringsanlegg Ordforklaringer Subnivå Subnett Administrasjonsnivå Administrasjonsnett SD-anlegg Prosessenhet Teknisk integrator Systemintegrator Node VPN NTP System lokalisert på subnett fram til og med oversetter til administrasjonsnett Nett for kommunikasjon mellom bygningstekniske system Databehandling på overordnet IT-nett som for eksempel intranett, internett eller administrasjonsnett. Nett for kommunikasjon på overordnet nivå med eget regime for sikkerhet og tilgang. Byggautomatiseringssystemet hvor de forskjellige tekniske installasjonene i et bygg er koblet sammen i et felles kommuniserende nettverk. Enhet som kontrollerer en eller flere fysiske komponenter som bryterkontakter, følere, kortlesere m.m. Integrerer tredjeparts leveranser på SD-anlegget. (Se kapittel om systemintegrasjonsroller) Beskriver hva som skal integreres. (Se kapittel om systemintegrasjonsroller) Kommuniserende enhet i subnettverket Virtual Private Network. Teknologi som gjør det mulig med sikker ekstern kommunikasjon mot deler av administrasjonsnettverket. Network Time Protocol Kommunikasjonsfilosofi Alle SD-anlegg skal kunne betjenes fra administrasjonsnivå. Dette innebærer at alle leverandører til systemet må etterleve Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt IT-handlingsregime. Det skal være lokal tilgang til alle nettverksvariabler, database, serverprogram og betjeningsprogram. Teknisk integrator skal ha tilgang via fylkets VPN-system. Sub-nivå Det skal benyttes anerkjente kommunikasjonsprotokoller for bygningsautomatikk. Tilkobling til byggherres administrasjonsnett skal skje uten bruk av pc. Det stilles 30 faste ipadresser til rådighet. Større behov avklares med byggherre. Software-basert integrasjon mellom ulike systemer skal holdes på et så lavt nivå som mulig. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 8 av 17

83 Administrasjonsnivå Systemene skal være web-basert. Betjeningsprogrammer og anleggsdatabaser skal fortrinnsvis installeres på angitt server i STFK s sentrale serverpark. Disse kjøres på Microsoft-plattform, server 2003 eller nyere. Server skal være rackmonterbar i 19 rack. Programvare skal kjøres som en service. Server skal stå i domene. Andre løsninger med ekstern serverdrift eller lokale webservere kan vurderes med byggherre. Eksternt nivå Det vises til gjeldende administrative og teknologiske krav stilt av byggherrens sentrale ITavdeling. Kontakt-info: it-brukerstotte@stfk.no. Det benyttes TCP/IP 4, VPN teknologi mot bestemte statiske IP-adresser. Organisering En del funksjonalitet kan være beskrevet i andre entrepriser. Integrasjon av tredjepart vil derfor måtte samordnes i et eget kapittel om integrasjon. Det skal være felles motsatte referanser i alle berørte entrepriser. Grensesnitt og ansvarsforhold mot VVS, elektro, IT og andre relevante entrepriser skal være tydelig definert. Mindre utvidelser og omgjøringer kan behandles som en direkte bestilling. Prosjekt med lav grad av tredjepartsintegrasjon, kan tiltransporteres andre entrepriser. Som rettsstandard benyttes NS 8405, NS 3431 eller Integrasjonsroller Integrasjon vil for større prosjekt foregå på to nivåer Teknisk integrator er entreprenøren som skal levere SD-entreprisen. Systemintegratoren skal ha det totale ansvaret for at automatiseringsnivået er i henhold til byggherrens intensjoner. Teknisk integrator Kvalitetssikring av komponenter som inngår i leveransen Avklaring mot RIE/byggherre av hvilke funksjoner som skal integreres Nettverksdesign på subnivå Gjennomføring av systemintegrasjon (programmering) Koordinering mot elektro, VVS og andre tilgrensende entrepriser Systemintegrator Systemomfang. Omfanget bestemmes ut fra kost/nytte vurderinger i samråd med byggherre Samordning av installasjonen Samordning av database og dokumentasjon Koordineringsansvar mellom teknisk integrator og tredjepartsleverandør. Øvrig ansvarsforhold som ligger under systemintegratorfunksjonen Nettverksdesign på administrasjonsnivå Koordinering mot IT-ansvarlig Integrasjonsbehov PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 9 av 17

84 2.6.3 Oppbygning med webserver lokalt på administrasjonsnivå Der webserver plasseres lokalt, skal den tilknyttes skoleenhetens administrasjonsnettverk. Sikkerhetskrav avklares med IKT-tjenesten Oppbygning med webserver sentralt på administrasjonsnivå. Der webserver plasseres sentralt, skal den kommunisere med flere subnett via lokale oversettere. Webserver skal kommunisere i henhold til gjeldende administrative krav på administrasjonsnettet. Krav til sikkerhet på systembetjening Innlogging skjer med navn og passord Innlogging er kryptert og kan ikke avlyttes Kun tilgjengelige websider vises Selektiv brukertilhørighet til forskjellige funksjoner Krav til kommunikasjon via webserver Administrasjonsnettet: Gjeldende standard bestemt av IKT-tjenesten Tilgjengelig via standard webleser ms Explorer Støtter HTTP, HTTPS, FTP, SMTP og PPP Støtter HTML, Java Script og Java Applet Krav til software Installasjon av software Alle installasjoner på komponenter direkte tilknyttet administrasjonsnettet skal avklares med IKT-tjenesten. All levert programvare skal være lett kostnadsfritt tilgjengelig for rei-nstallasjon. Brukergrensesnitt Web-grensesnittet skal vise og gi tilgang for betjening av alle beskrevne tidtabeller, alle inn- og utganger, statuser, alarmer og logginger. Funksjonsbilder Funksjonsbildene over anlegget skal bygges opp hierarkisk ved hjelp av NS Det skal være enkelt å navigere opp, ned og sidelengs i hierarkiet. Tekst og oppbygging skal være intuitiv og basere seg på tradisjonell web/programvare metodikk. Bildene skal avspeile virkelig status på systemet. Alarmhåndtering Til hver alarm skal en unik alarmtekst kunne defineres. Denne skal i klartekst kunne forklare alarmsituasjonen, hva som utløste alarmen, aktuelle parameter som måleverdi og settpunkt og hvilke tiltak som bør iverksettes. Alarmoversikten skal være oppdelt i tre felt: Ikke kvittert, Kvittert og Resatt ikke kvittert. Ved å benytte ulike prioritetsnivåer, kan alarm deles inn i ulike nivåer av tilgjengelighet. Fargekoding av de ulike prioritetene samt ikoner som indikerer lenker til bilde, beskrivelse eller rapport. Blokkering av alarm ved for eksempel vedlikeholdsarbeid. Tidsstyring I hvert tidsskjema skal finnes flere muligheter for start- og stoppfunksjoner i et ukeskjema eller i et alternativt skjema, der man angir alternative start- og stopptider i perioder. Tidsskjema for start- og stopptider skal ta hånd om både normale tider, helger og høytider. Betjening Alle SD-anlegg skal kunne betjenes fra administrasjonsnivå. Til dette benyttes fortrinnsvis en vanlig nettleser med evt nødvendig plug-in. Det kan også benyttes mindre klient-program. Det skal være lokal tilgang til alle nettverksvariabler, database, PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 10 av 17

85 serverprogram og betjeningsprogram. Teknisk integrator skal ha tilgang via fylkets VPN-system i ferieperioder. Start- og stopptider skal kunne stilles med inntil et minutts nøyaktighet. Det skal være funksjon for automatisk overgang til sommer- og vinter tid og skuddår. Logging Trendlogging for bearbeiding av presentasjoner. Trendlogging innebærer innsamling og lagring av informasjon om tekniske data, status og måleverdier under en tidsperiode eller kontinuerlig. Med trendlogg skal man via historiske data fra systemet, finne kilden til en driftsfeil og dermed også finne løsningen på problemet. Historisk logging Historisk logging skal automatisk lagre alle hendelser som inntreffer. I den historiske loggingen kan man følge opp hvordan objekt skapes, endres eller raderes, hvilke hendelser som har foregått, inn- og utlogginger, endrede settpunkt m.m. Eksport av logg Loggede verdier skal kunne eksporteres ut på fritt tilgjengelig lagringsområde. Filformatet skal være ascii. Eksport skal kunne utføres automatisk iht en tidsplan Krav til lokale operatørpanel Ved hjelp av operatørpanelet skal operatøren via et menysystem få tilgang til alle nødvendige parametere og kunne kontrollere blant annet status, endre innstillinger, avlese måleverdier, justere settpunkt i hele nettverket. Samtlige verdier skal vises med forklarende norsk tekst og i logisk rekkefølge. Anvendelsen av operatørpanelet skal kunne begrenses ved å legge inn en tilgangskode, slik at endringer i programmet bare kan gjøres av autorisert personell Systemløsning på subnett-nivå Det skal tilstrebes enkle, robuste løsninger med lavest mulig grad av skreddersøm. Grensesnitt som ikke forutsetter software programmering foretrekkes. Protokoller eller proprietær programmering som begrenser konkurranse eller utvalget av hardwarekomponenter bør unngås. Tredjeparts kompatible produkter skal levere full dokumentasjon av produktene, inkludert koblingsanvisning, funksjonsbeskrivelse samt fullverdig og anvendelig dokumentasjon av alle typer anvendte nettverksvariabler. All dokumentasjon skal være lagret på CD eller være kostnadsfritt og lett tilgjengelig på annen måte i komponentens levetid. Topologi og nettverksstruktur Nettverkene skal ha en slik utforming at behovet for forsterkere og lignende blir minimalt. Målenøyaktighet skal ikke forringes av kabellengder og valgt topologi. Antall nettverksvariabler skal vurderes i forhold til nødvendighet og kapasitet på subnettet. Ved utvidelser skal belastningen på nettet dokumenteres. Kabling Kabler som benyttes og kabelforlegning, skal i henhold til anbefalinger og krav, være gitt i anbudsunderlag og prosjekteringsanvisninger. Se forøvrig prosjekteringsanvisning nr 4. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 11 av 17

86 Montasje Noder skal være montert mest mulig i nærheten av det utstyret de betjener og må derfor være tilpasset det miljøet de står plassert i. Dette vil forenkle topologien og redusere behovet for kabling. Lokal overstyring, drift ved kommunikasjonsbrudd og sikring av data Noder skal være autonome, for å være fullt operative ved kommunikasjonsbrudd. Noder skal kunne leveres med brytere for manuell overstyring av vifter, pumper etc. og dioder som indikerer drift og feilsignaler. Loggede data og alarmer bufres i lokal enhet med tilstrekkelig kapasitet i tilfelle sentralenhet er nede. Etter strømbrudd skal alle programmerbare enheter automatisk innta samme status ved hjelp av kontrollerte prosedyrer. Alle programmerbare enheter skal være datasikret på en slik måte at den ikke må reprogrammeres Funksjoner som kan inngå i subnettet Noen av funksjonene er også beskrevet i prosjekteringsanvisning 4, eller i et annet kapitel i denne anvisningen. Kravene som er angitt videre, er gjeldende dersom funksjonene i henholde til beskrivelse blir ivaretatt av SD-anlegget. Merking Se prosjekteringsanvisning nr 1. Overordnet driftstidsskjema Alle noder som har driftstidsfunksjon, skal kunne overstyres av et alternativt skjema. Dette må kunne skje på subnettet. Som eksempel vil en node for varmeanlegget også inneholde alternativt tidsskjema for ventilasjonsanleggene i nærheten. Alternativt kan det etableres egne noder for dette. Alle noder bør synkroniseres ved hjelp av NTP 3. AUTOMATISERINGSFUNKSJONER 3.1 Bestemmelse av automatiseringsnivå Hvert prosjekt har sine forskjellige rammebetingelser. Det betyr at automatiseringsnivået vil variere. For høyt nivå kan være like uhensiktsmessig som for lavt nivå. Som en rettesnor kan brukes at det ikke byggautomatikk før det kan dokumenteres rimelig grad av trygghet for at det bedrer enten driftsforholdene, energiforbruket eller inneklimaet på kort og lang sikt. Automatiseringsnivået kan være en funksjon av følgende parametere: o Årskostnader (ikke prosjekøkonomien) o Brukers organisasjonsfilosofi (antall ansatte på drift m.m.) o Antall systemer som er etablert o Kompleksiteten i hvert enkelt system o Hvert enkelt rom med tilhørende funksjoner Det skal klart framgå av beskrivelsen hvilke rom som er tilegnet de forskjellige funksjoner 3.2 VVS funksjonalitet Noder til VVS-formål skal ha full VVS-funksjonalitet, inkludert reguleringssløyfer, kurver, tidsstyring, alarmhåndtering m.m. De skal være utstyrt med en optimal kombinasjon av digitale og analoge inn- og utganger som er direkte tilpasset for varme og ventilasjonsapplikasjoner; for eksempel for styring av vifter og pumper. Når det er nødvendig skal noden kunne ekspanderes med ytterligere I/O-moduler. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 12 av 17

87 3.3 Lysstyring o Årskostnadsvurderinger legges til grunn for behov for automatisk lysstyring. Lysstyring bør fortrinnsvis skje lokalt ved hjelp av tilstedegivere og lysfølere. o I rom der det er behov for overstyring av tilstedeværelsesføler, f eks ved filmfremvisning i klasserom, skal belysningen kunne tvangsstyres av/på fra det enkelte rom. o I oppholdsrom for flere personer, der lyssettingen må variere, skal det benyttes egne scenarier som spesifiseres av bruker/byggherre. Aktivering av scenarioer utføres fra veggmonterte styringspaneler. 3.4 Romtemperaturregulering o Der energibehovet tilsvarer TEK-97 eller eldre skal temperaturstyring på romnivå være basert på tilstedeværelse. Primært skal de samme tilstedeværelsesfølere som styrer lys, ventilasjon m.m. benyttes. Ved inaktivitet i driftstiden endres børverdi varme til hvilestilling. Det blir altså tre nivåer på varmereguleringen: Ikke drift, Drift og Hvile (standby). Systemene skal i tillegg ha overordnet tids- og ferieprogrammering som etablerer separat status og nivå for Drift /Ikke drift. o Alle temperatur-settpunkt skal ved hjelp av grafikk på en enkel og brukervennlig måte, kunne endres for de enkelte rom. Dette gjelder også for endring av tidspunkt for nattsenking/kveldssenking og nivå på senking. o Varmelegemer i verksteder skal gå i Ikke drift -stilling når porter blir stående oppe. o Program for beregning av nødvendig oppkjøringstid etter driftsstans skal etableres der det er hensiktsmessig. o Dersom det blir nødvendig med mekanisk kjøling av bygningen, skal dette skje i sekvens med frikjøling, persienner, ventilasjonsaggregat, varmeanlegg og klimaluker. Det vil si at ingen kontrollerbar energi skal tilføres bygget før nedkjølt luft/vann kan produseres. o I bygg med klimaskall dimensjonert etter tiltaksmodellen i TEK-07 eller bedre, vil varmeanlegget i lange perioder av året ikke ha nevneverdig betydning for romtemperaturen. Reguleringen av varmeanlegget kan da forenkles,og det må etableres andre tilfredsstillende metoder for temperaturkontroll. Se for øvrig prosjekteringsanvisning nr Luftkvalitet Bygg med klimaskall som ikke tilfredsstiller prosjekteringsanvisning nr 6 o I store klasserom og auditorier skal tilluftsmengden tilføres modulært for å unngå for mye luft i forhold til behovet. CO 2 og romtemperatur kan være reguleringsparametere. Innholdet av CO 2 skal kunne logges og dokumenteres. o Det skal leveres vedlikeholdsfrie CO 2 målere. Målerne skal være uten bevegelige deler som f eks ratt og knapper. CO 2 målerne skal tilkobles subnettverket direkte, eller via noder som kommuniserer direkte med subnettverket. o I andre større rom bør luft tilføres i forhold til tilstedeværelse. Tomt rom gir kun grunnventilasjon. Dimensjonerende mengde med tilstedeværelse. o Det oppfordres til sambruk av detektor. o Dersom det installeres kjølesystem, skal dette skal tilkobles subnettverket direkte, eller via noder som kommuniserer direkte med subnettverket. o For øvrig henvises til generelle krav under punkt 6.(Hvor er pkt 6?) o I bygg med klimaskall dimensjonert etter tiltaksmodellen i TEK-07 eller bedre, kan ventilasjonsanlegget forenkles. Se prosjekteringsanvisning nr 6. PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 13 av 17

88 3.5.2 Aggregatfunksjoner o Oppstartstartsfunksjon o Mulighet for valg av forskjellige tilluftsreguleringer o Frostsikringsfunksjon o Avrimingskontroll o Virkningsgradsberegning o Filterkontroll o Luftmengde/trykkontroll o Urfunksjon o Fjernstart o Alarmhåndtering 3.6 Energi- og effektkontroll Alle bygg skal ha automatisk registrering av alt energiforbruk. Forbruket skal registreres i kwh pr døgn som ei tekstfil i ascii-format. Hvis effektgrenseregulering er lønnsomt i forhold til tilgjengelig effekt, nattsenking eller andre forhold, skal det etableres lastkontroll etter prinsippet trendberegning som tillater effektoverskridelse i måleperioden uten at fastsatt lastgrense overskrides. 3.7 Nødlysanlegg Markeringsskilt skal være etterlysende. Ledelys skal ha selvtestfunksjon. Ved store anlegg må det vurderes om årskostnadene blir lavere ved at lysene tilkobles subnettverket med godkjent testrutine. 3.8 Persienner/solavskjerming Det skal leveres nødvendige vindfølere og lux målere. Vinkling skal kunne skje automatisk i forhold til årstid/solhøyde. Håndtering av persienner via web skal vurderes der dette er hensiktsmessig. 3.9 Adgangskontroll Alle noder skal normalt kommunisere i et subnettverk. Systemintegrator avklarer med byggherre i forhold til behov for integrering av f.eks deteksjon og driftstidsprogram. Se kap 54 for øvrige krav Snøsmelteanlegg Snøsmelteanlegg prosjekteres på lik linje med andre varmeanlegg med tillegg for betinget oppstart i forhold til fukt og temperatur Styring av alternative energikilder (kjelvalg) Tilgjengelige alternative energikilder skal kunne velges ut fra en prioritet. Manglende temperaturløft over kjel skal generere alarm, og oljekjel overkobles for å unngå tap. Hysterese skal kunne settes fritt Andre byggtekniske funksjoner I tillegg til tidligere nevnte systemer kan det være andre byggtekniske funksjoner tilknyttet subnettverket enten direkte eller via noder og behandles i SD-anlegget: o o o o o Nivåanlegg Heisanlegg Overspenning og jordfeil Spenningsnivå og isolasjonstilstand Nødalarm fra handicap-toaletter PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 14 av 17

89 o o Vannlekkasje Pumpekummer for overvann/spillvann 4 FORSLAG TIL AUTOMATISERINGSNIVÅ Objekt Annet system Styring/reg. Drift Måling Alarm Lysstyrke 24 X X X X Persienne vinkel 24 X X X Vindstyrke 24 X X X X Temperatur varmt vann 31 X X X Temperatur beredervann 31 X X X Varmtvannsforbruk 31 X X Hovedvannsforbruk 31 X X Systempumper 31 X Systempumper 32 X X Kjeler 32 X X X X Ventiler 32 X X X Temp tur/retur systemkurser 32 X X X Temp inn/ut vekslere 32 X X X Temp inn/ut varmeprodusenter 32 X X X Valg av energibærer 32 X X Røykgasstemperatur 32 X X X Systemtrykk 32 X X X (kpa) Oljemengdemåler 32 X X X (puls) Energimåling 32 X X (puls) Temperatur rom X X Persondetektor Sprinklersentral 33 X Overføring av signal Kompressor 34 X X X X Temperatur kjøle/fryserom 35 X X Temperatur inntak 36 X Temperatur behandlet tilluft 36 X X X Avtrekkskompensering, frostsikring Temperatur fraluft 36 X X X Temperatur etter v.gjenv. 36 X X X Filterkontroll 36 X X Trykk i tilluftskanal 36 X X X (Pa) Luftstrømsindikering Trykk i avtrekkskanal 36 X X X (Pa) Vifter 36 X X X X frekv.regulert Vvx 36 X X X X X Gjenvinningsgrad frekv.regulert systempumper 36 X X X X Forrigling Tur/returvannstemperatur 36 X X X Frostsikring Sonespjeld 36 X X Tilstedeværelse Person detektor X X X Innbrudd,ventilasjon,varme Lysarmatur* 44 X X X X Kontrollrapport, dagslysstyring Temperatur rom 45 (X) X X X Persondetektor Jordfeilkontroll 46 X X X Trms[ma] 46 X X thd [%] 46 X X Energipuls 46 X X X Pulsfaktor Synkronpuls 46 X X Effektregulering Deteksjon 54 X X X X X Brannsignal Røyk/branndører 54 X X X X X Varsling 54 X X X X X Viderekobling alarmsentral, røykventilasjon Røyk/branndører 54 Åpne/lukke 54 X X X X X Brannsignal Deteksjon 54 X X X X Innbrudd/uautorisert ferdsel Heismaskin 54 X X X Starttelling etg.anv. Fuktsensor 75 X X X X Effektregulering Logg PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 15 av 17

90 5 MULIGE NETTVERKSTOPOLOGI Energidata Leid server for adm-nivå. Funksjon for automatisk mail for energidata. (Eksternt nivå) Leverandørtilgang operatørpc Dedikert WEB- SERVER Fellesserver for flere subnett STFKrouter Internett Administrasjonsnett VPN Oversetter subnettverk Oversetter TCP/IP-gateway Sub-nett Noder PA 5 TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG REV Side 16 av 17

91 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 1 av 12

92 INNHOLD INNHOLD Sammendrag Konsekvenser ved mangelfull etterlevelse av kravene Klimaskall Isolering av klimaskall Følgende minimumskrav settes til isolering av klimaskallet: Lufttetthet på klimaskall Følgende minimumskravkrav settes til tetthet i klimaskallet: Solskjerming, overskuddsenergi, kontroll av overtemperatur Utnyttelse av solvarme Varmeanlegg generelt Energikilder Energikilder. Tap og virkningsgrader Pumper Dimensjonering av rørføringer i varmeanlegg Isolasjon av rør og utstyr Styring og regulering av varmeanlegg. Temperaturkrav Snøsmelting, frostsikring Luftbehandlingsanlegg generelt SFP-faktor. Spesifikk vifteeffekt Varmegjenvinnere. Anvendelse og virkningsgrader Vifter Batterier Filtre Spjeld Styring og regulering av ventilasjonsanlegg Elektriske anlegg generelt Belysning innendørs Belysning utendørs...12 PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 2 av 12

93 Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Kvalitetssystem bygg Dato godkjent: Revisjon nr/ Dato: Sør-Trøndelag fylkeskommune Utført av: Kontrollert av: Bygge- og eiendomsavdelingen Siri Koldaas Prosjekteringsanvisninger for Sør-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 (PA 1 8). Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Prosjekteringsanvisning 7 IKT-anlegg Prosjekteringsanvisning 8 Rent Tørt Bygg Dokumentene foreligger i pdf-format og finnes på Internett (NB. Pr dato ikke oppdaterte versjoner). Det forutsettes at alle som utfører prosjekterings- og byggeoppdrag for STFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjektet. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. Innarbeidelse av prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt Senest i skisseprosjektfasen skal det i alle byggeprosjekt foretas en gjennomgang av hvilke punkt i prosjekteringsanvisningene som skal gjelde for prosjektet. Som underlag benyttes skjemaet Prosjekteringsanvisningsplan som er en tabell med kolonner for hvilke punkt i anvisningene som skal inngå (angitt med nummer), avtalte eller foreslåtte avvik samt avkryssing for gjennomgang i skisseprosjektfasen og for anbudsmaterialet. De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med byggherren, og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig i Prosjekteringsanvisningsplanen eller på annen måte med godkjenning fra byggherren. PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 3 av 12

94 1 Sammendrag Denne anvisningen angir krav til bygningens energimessige løsninger. Dette gjelder både bygningskropp og tekniske anlegg. Kravene er satt vesentlig strengere enn det som fremgår av gjeldende byggeforskrift datert februar Ved uoverenstemmelse mellom denne anvisningen og de øvrige prosjekteringsanvisningene til Bygge-og Eiendomstjenesten, gjelder denne anvisningen. 1.2 Konsekvenser ved mangelfull etterlevelse av kravene I kravspesifikasjonen fordres det dokumentasjon av innfridde krav. Overtagelse av bygget vil ikke bli foretatt før det er påvist at bygningsdeler og komponenter som inngår i bygget er i henhold til kravene. Økonomisk oppgjør, både del- og sluttoppgjør, blir holdt tilbake inntil det er dokumentert at bygget er etter avtale. Byggherrens rett til tilbakeholdt utbetaling evt økonomisk avkorting, skal være kontraktsfestet. 3 Klimaskall 3.1 Isolering av klimaskall Sør-Trøndelag fylkeskommune, Bygge- og Eiendomstjenesten, heretter benevnt STBE eller BE, setter høyere krav til isolering av ytre klimaskall i bygninger enn de gjeldende minstekrav i byggeforskriftene. BE stiller også krav som gjelder for sammensatte bygningsdeler som f eks vegger, vinduer og dører. Konsekvenser av valgte vindusløsninger med hensyn til behov for kaldras-sikring i rom skal beskrives. Dette gjelder spesielt vindushøyden. Oppfylte krav skal dokumenteres. 3.2 Følgende minimumskrav settes til isolering av klimaskallet: Tabell 1 Isolasjonskrav klimaskall Bygningsdel mot uteluft. Innetemperatur t >= 15 0 C Innetemperatur t < 15 0 C Yttervegg 0,15 0,22 W/ m 2 K Vindu inkl ramme og karm. 1,0 1,2 W/ m 2 K Dører, porter inkl ramme og karm 1,0 1,2 W/ m 2 K Komplett vegg inkl dører og vinduer *) 0,49 0,60 W/ m 2 K Tak 0,10 0,15 W/ m 2 K Gulv mot uteluft eller på grunn. 0,10 0,15 W/ m 2 K *) U-verdi for dører og vinduer skal uansett ikke ha dårligere isolasjonsverdi enn det som er angitt i tabellen. De angitte U-verdier skal innbefatte alle overganger mellom bygningsdeler, bærekonstruksjoner etc som kan utgjøre kuldebroer i konstruksjonen. Verdiene innbefatter også festemidler for vinduer, porter og dører. U-verdier skal dokumenteres ved hjelp av målinger utført av akkrediterte institusjoner (eks. NBI) eller ved standardiserte beregninger basert på bruk av kjente materialer og byggemetoder som det finnes dokumentasjon på isolasjonsverdien av (eksempler i NS 3031). 3.3 Lufttetthet på klimaskall STBE setter krav til luft-tetthet på det ytre klimaskallet i sine bygninger som vil være strengere enn de til enhver tid gjeldende minimumskrav i byggeforskriftene. Innfridde krav skal være dokumentert. PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 4 av 12

95 3.4 Følgende minimumskravkrav settes til tetthet i klimaskallet: Tabell 2 Lufttetthet klimaskall Innetemperatur Bygningsdel mot uteluft t >= 10 0 C Bygninger over 500 m 2 1,2 Luftskifte/h De angitte lekkasjetall gjelder ved et differansetrykk mellom rom og uteluft på 50 Pa. Lekkasjetallet dokumenteres ved hjelp av trykkprøving av hele eller deler av bygget utført av uavhengig tredjepart. Lekkasjepunkter dokumenteres med termografering. 4 Solskjerming, overskuddsenergi, kontroll av overtemperatur STBE forutsetter for sine bygg at de skal bygges slik at det ikke skal være behov for mekanisk kjøling i form av kuldemediebaserte kjølemaskiner for å opprettholde en akseptabel innetemperatur. Det er heller ikke ønskelig av både driftsmessige og estetiske hensyn å benytte utvendige motorstyrte persienner. Av hensyn til lysforholdene i rommene og bruk av kunstig lys, er det heller ikke ønskelig med solreflekterende glass som gjør at lystransmisjonen reduseres vesentlig. Problemene med overtemperatur kan f.eks. håndteres i en kombinasjon av flere tiltak. Følgende tiltak kan vurderes: 1. Fasadeorientering for å unngå solinnstråling i brukstiden. 2. Faste utvendige avskjerminger for å hindre direkte solinnstråling, f eks baldakiner, løvtreskjerm 3. Moderate solreflekterende glass med god lysgjennomgang. 4. Innvendige reflekterende/skjermende gardiner. 5. Tunge energiabsorberende flater i rommene. Eksponert betong i gulv, vegger, tak. 6. Utnyttelse av lokale kuldekilder som grunnvann og/eller energibrønner. 7. Fjernkjøling. Følgende romtemperatur skal overskrides maksimalt 50 timer per år: Tabell 3 Temperaturkrav Romtype Rom for varig opphold som klasserom, kontorer, møterom, auditorier o.l Innetemperatur 25 0 C Temperaturkravet dokumenteres ved hjelp av anerkjente norske beregningsprogrammer. Temperaturforløp for kritisk døgn i løpet av året skal angis. Alle forutsetninger for beregningene skal legges ved. 4.1 Utnyttelse av solvarme Energi fra sol kan også benyttes til å dekke deler av energibehovet i bygningen. Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, og spesielt i forbindelse med nybygg. STBE ønsker i utgangspunktet ikke å benytte teknisk kompliserte løsninger med potensielt stort vedlikeholdsbehov over tid. STBE ønsker fortrinnsvis forslag til passive solvarmeløsninger hvor det kan vises til flere referanseanlegg som er sammenlignbare med STBEs prosjekter og som det kan trekkes erfaringer fra. Se forøvrig om varmeanlegg senere i dokumentet. PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 5 av 12

96 5 Varmeanlegg generelt All bygg-, tappevanns- og ventilasjonsoppvarming skal skje med vannbårne varmesystemer. Temperaturnivået på oppvarmingssystemene skal være maksimum: t tur /t retur = 55 0 C/45 0 C. Det skal kun benyttes en felles utetemperaturkompensert kurs til både oppvarming og ventilasjon. 5.1 Energikilder STBE ønsker ikke å stå for produksjon av byggets behov for varme og elektrisitet. Dette innebærer blant annet at varme leveres inn til bygget og veksles inn i husets vannbårne varmesystem. I prosjektet må det avgjøres om det er hensiktsmessig å avsette utvendig oppstillingsplass for varmeproduksjon eller om varmeproduksjonen skal foregå i selve bygningen. Å trekke produksjonsstedet ut av bygget, gir tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne velge forskjellige løsninger i forhold til for eksempel gunstigste pris og/eller den til en hver tid mest miljøriktige produksjonsmetoden. Konsesjonsbestemmelser kan gjøre en slik oppstillingsplass overflødig. I de tilfeller det ikke finnes tilbydere, kan STFK stå for egenproduksjonen av varme ved hjelp av f.eks olje i kombinasjon med elektrisitet. Entreprenøren skal da levere komplett kjelsentral inklusive pipe og brenselslager. 5.2 Energikilder. Tap og virkningsgrader Det settes følgende krav til tap og virkningsgrader for energiproduserende utstyr: Tabell 4 Krav til tap og virkningsgrader Energikilde Oljekjeler *) Fyringsteknisk virkningsgrad fullast. Stillstandstap (strålingstap og gjennomstrømningstap) i % av kjeleffekt ved 70 0 C kjeltemperatur Kjeleffekt<200kW Kjeleffekt>=200kW Min 92% Max 0,45% Max 0,25% Elektrokjeler. Strålingstap Max 0,2% Fjernvarmevekslere. Strålingstap Max 0,1% Varmepumpesystemer væske-væske. **) Årsvarmefaktor. ****) 3,5 Varmepumpesystemer luft-væske. ***) Årsvarmefaktor. ****) 2,7 *) Oljekjeler skal ved ytelser over 70kW ha oljebrenner med minimum 2 trinn **) Det er forutsatt bruk av energibrønn som varmekilde. ***) Det er forutsatt brukt uteluft som varmekilde. Bruk av varmepumpe som eneste gjenvinner fra avtrekksluft ønsker ikke byggherren å benytte. ****) Årsvarmefaktor inneholder tre faktorer som definerer begrepet: Q vp = Varmepumpens energiproduksjon. (kwh/år) Q el-vp = Varmepumpens energibruk til kompressordrift samt pumper og vifter på fordamper/kollektorsiden av varmepumpen.(kwh/år) Q sl = Årlig energibehov til spisslastdekning. Dette er den delen av byggets energibehov til romoppvarming, ventilasjon og varmt tappevann som varmepumpen ikke klarer å dekke i løpet av året. (kwh/år) Årsvarmefaktoren = (Q vp + Q sl )/(Q el-vp + Q sl ) 5.3 Pumper Mengderegulerte kurser skal benyttes både på varme og ventilasjon. Alle pumper skal leveres modulerende trykkregulering. Pumpene skal ha en økonomisk regulering slik at ønsket trykkøkning avtar med synkende sirkulert mengde. PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 6 av 12

97 5.4 Dimensjonering av rørføringer i varmeanlegg På grunn av regulerbarhet og for å minimalisere pumpeenergien skal alle varmebærerledninger dimensjoneres for et maksimalt trykktap på 100 Pa/m. Dette gjelder også eventuelle isvannsledninger. På rørføringer på tur fra frostsikringspumper til varmebatterier i ventilasjonsanlegg kan det avvikes fra dette kravet. 5.5 Isolasjon av rør og utstyr Alle rør, ventiler og annet utstyr som pumper, mikrobobleutskillere, flenser og annet i anlegg som fører varme eller kalde væsker skal isoleres. Isolasjon av utstyr som skal være tilgjengelig for rutinemessig betjening og eller vedlikehold, skal utføres med demonterbare isolasjonsputer tilpasset den temperatur og eventuelle diffusjonstettende egenskaper som er nødvendig. All isolasjon skal være mantlet for å hindre avgivelse av fiber til romluften eller omkringliggende flater. Tabell 5 Krav til isolasjon av rør og utstyr Dimensjoner Rørføringer Utvendig diam. < 50mm Utvendig diam >= 50mm Mikrobobleutskillere Flenser Isolasjonstykkelse Min 30mm Min 50mm Min 50mm Min 50mm 5.6 Styring og regulering av varmeanlegg. Temperaturkrav Alle rom for varig opphold skal ha individuell temperaturregulering. Oppholdsrom beregnet på flere enn en person, skal ha varmelegemer med direktevirkende termostater. Disse skal ha fast innstilling og være hærverkssikre. Rom som pga endret aktivitet har behov for endret romtemperatur, skal ha egne romkontrollører med mulighet for skjermbasert endring av børverdi. Nattsenking foregår sentralt på turtemperatur. Turtemperatur skal styres på grunnlag av utetemperatur og tidsur. I rom beregnet på enkeltpersoner skal det være mulighet for individuell påvirkning av ønsket romtemperatur. Følgende generelle temperaturkrav skal være dimensjonerende i fyringssesongen: Tabell 6 Temperaturkrav i fyringssesongen Romtype Innetemperatur Rom for stillesittende arbeid: Kontorer, klasserom, møterom etc C Gymnastikksaler, idrettshaller C Verksteder C Enkelte spesialrom vil avvike fra de angitte verdiene. Dette vil fremgå av romprogrammet. 5.7 Snøsmelting, frostsikring BE ønsker å unngå snøsmelteanlegg på sine bygg. Dette kan unngås ved bygningsmessig overbygging, innkledning og fornuftig utformede inngangspartier. Hvis det allikevel er nødvendig, skal arealene begrenses i størst mulig grad. Reguleringen av snøsmelteanlegget skal være utformet kun for å smelte snø, ikke å varme uteluft. Dette stiller krav til installert effekt, underliggende isolasjon, begrensninger i overdekking og riktig bruk av sensorer. Installasjon av vann eller avløpsledninger som krever separat oppvarming for frostsikring skal ikke forekomme. PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 7 av 12

98 6 Luftbehandlingsanlegg generelt Så fremt ikke helt spesielle forhold tilsier det, skal byggene utstyres med distribuerte luftbehandlingsaggregater. Aggregatene plasseres sentralt i de areal de skal betjene. Basert på en luftmengde på 15 m 3 /m 2 h i gjennomsnitt kan aggregatromstørrelsen bestemmes ut fra betjent areal og målskisser i tabellen nedenfor. Aggregatrommene er basert på inspeksjon av aggregatene gjennom døråpninger i aggregatromveggen. Dette fordrer dører med både branntekniske og lydtekniske kvaliteter som er tilfredsstillende Tabell 7. Utforming av aggregatrom Betjent areal m 2 Luftmengde m 3 / h Målskisse for aggregatrom basert på inspeksjonsdører i aggregatromvegg PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 8 av 12

99 NB! og m 3 /h gir samme dimensjoner på aggregatrom. Årskostnadsberegninger viser at aggregatene normalt bør ha en luftmengde mellom 4000 m 3 /h og m 3 /h. 6.1 SFP-faktor. Spesifikk vifteeffekt Kravet til SFP-faktor for ventilasjonssystemene er satt til maksimalt: 1,9 kw/(m 3 /s). SFP-faktor er i henhold til NBIs definisjoner. Kravet til SFP faktor for aggregater er basert på et svært moderat eksternt trykkfall utenfor aggregatet. Med tilstrekkelig autoritet på tillufts- og avtrekksventilene, fordrer dette et begrenset fordelingsnett med moderate hastigheter og utstrakt bruk av spiralfalsede kanaler med tilhørende kanaldeler. 6.2 Varmegjenvinnere. Anvendelse og virkningsgrader Det skal fortrinnsvis benyttes roterende varmegjenvinnere eller gjenvinnere med tilsvarende virkningsgrad. Hvis det i arealene finnes aktiviteter med forurensninger som ikke muliggjør bruk av roterende gjenvinner, skal disse aktivitetene skilles ut i egne ventilasjonssystemer der det benyttes annen type gjenvinning. Det benyttes helst kryssplategjenvinner i forskjellige utførelser avhengig av forurensingskilden. I spesielle tilfeller kan det anvendes avkast uten gjenvinning. Avkast uten gjenvinning kan benyttes der det er: Små luftmengder med forurensing Store forurensede luftmengder med svært begrenset brukstid Ekstreme forurensinger som umuliggjør rensing PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 9 av 12

100 Krav til virkningsgrader for varmegjenvinnere Kravene til varmegjenvinning baserer seg på lik luftmengde i tilluft og avtrekk. Kravene baserer seg på tørr virkningsgrad på gjenvinner. Det skal med andre ord ikke beregnes/angis med kondensering på avtrekkssiden i gjenvinneren. Det skal heller ikke tas hensyn til annen fuktgjenvinning ved angivelse av virkningsgrad. Virkningsgrad skal angis i forhold til følgende formler med henvisning til figur 1. Virkningsgraden er målt øyeblikksverdi som vil bli kontrollert med momentanmåling av gjennomsnittstemperaturer over kanal/aggregattverrsnittet. Figur 1 Måling av temperaturvirkningsgrad Virkningsgrad (%) = 100 (TF11-TF00)/(TF20-TF00) alternativt, Virkningsgrad (%) = 100 (TF20-TF21)/(TF20-TF00) Tabell 8. Minimumskrav til virkningsgrad for varmegjenvinnere: Type gjenvinner Virkningsgrad Roterende gjenvinner 80 % Kryssplategjenvinner 60 % 6.3 Vifter Vifter skal ha bakoverbøyde skovler med god virkningsgrad over et stort område. Viftene skal være direktedrevet og utstyrt med frekvensregulert motor. På grunn av kompakte aggregatrom vil kammervifter være å foretrekke. 6.4 Batterier Varmebatterier skal være vannbårne og ha frostsikringsføler plassert i batteriets mest utsatte del (ikke i felles returrør eller samlestokk). Varmeavgivelse til batteriet skal kunne utføres som mengderegulering uten frostsikringspumpe. Temperaturnivå t tur /t retur = 55 0 C/45 0 C Eventuelle kjølebatterier skal være dimensjonert for tilgjengelig kaldtvann/isvannstemperaturer og mengder. Hastigheten over batteriet skal være så lav at dråpefanger ikke er nødvendig. PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 10 av 12

101 6.5 Filtre Det skal benyttes finfiltre EU7 (F85) lang type. Filtrenes innfesting og omramming skal være absolutt tett for luftgjennomstrømning. Filtrene skal være utstyrt med analoge trykkmålere i tillegg til trykkgivere. 6.6 Spjeld Det skal være stenge-/frostsikringsspjeld i lekkasjeklasse 4 med fjær tilbaketrekk på frisklufts og avkastkanal. Brannspjeld skal ikke forekomme. 6.7 Styring og regulering av ventilasjonsanlegg Luftmengde skal tilfredsstille forskriftene. Begrensning av luftmengde når arealene ikke er i bruk, skal skje ut fra årskostnadsbetrakninger. Erfaring har vist at avkastning på investeringen i de tekniske anlegg ofte uteblir pga feil og manglende oppfølging. Det skal derfor legges vekt på forenkling i systemene. Entreprenøren skal i samråd med arkitekt og byggherre komme fram til hvordan hvert enkelt aggregat skal styres, enten ved hjelp av tilstedeværelse, tidsur, personbelastning eller i en kombinasjon av disse. Aggregatene skal leveres med komplett automatikk og startutrustning. De skal betjenes via et web-grensesnitt på skjerm. I hvert enkelt prosjekt må de avgjøres om ventilasjonsanleggenes punktportefølje skal publiseres på bygningens installasjonsbuss, eller om det er tilstrekkelig med et eget web-grensesnitt som betjenes via bygningens IKTnett. Alle ventilasjonsanlegg må være tilgjengelig for betjening via byggets SD-anlegg. 7 Elektriske anlegg generelt Elektrisk utrustning skal styres ut fra behov. Unødig bruk av effekt og energi skal unngås. 7.1 Belysning innendørs (Kapitlet er basert på notat utarbeidet av Kaare Skallerud AS) Belysning skal være styrt av tilstedesensorer. I arealer med mye dagslysinnfall skal det i tillegg monteres fotoceller som overstyrer lyskursen når belysningsstyrken overstiger et gitt nivå, for eksempel 1000 Lux. Ved undervisnings- eller kontorlandskap skal tilstedesensorer dekke transportsoner og kontor/aktivitetssoner hver for seg. Hver sone bør ikke dekke mer enn 25 m 2. I gymsaler, aulaer, klasserom, møterom og lignende skal tilstedesensorene dekke hver romenhet. Belysningen skal tilfredsstille gjeldende krav til belysningsstyrke for de respektive arealer. Belysningsstyrken vil påvirkes av installert effekt i belysning, lyskildenes lysutbytte, armaturenes plassering (plassorientert belysning), armaturens lystekniske egenskaper/effektivitet, utforming av rom, fargevalg i rommet etc. Byggherrens ønske er tilstrekkelig belysning med minst mulig installert effekt. Det skal kun benyttes armaturer med elektronisk forkobling. Det skal ikke benyttes glødelamper eller lavvoltlamper. Energimessig vil belysningen belaste skolen med energibruk basert på to forhold: 1. Installert effekt 2. Brukstiden for lyset Brukstiden begrenses av tilstedesensorer. For å sikre mot overinstallasjon av lyseffekt er maksimalgrensene for installert effekt i belysning angitt i tabell YY. PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 11 av 12

102 Tabell 9 Belysning og installert effekt innendørs Belysningsnivå Børverdi Maksimalvedi Arealer Lux effekt. W/m 2 effekt W/m 2 Korridor Klasserom elever ungdom Klasserom voksenundervisning Kontorer Gymnastikksal, idrettshall Sløyd, håndarbeid etc Lager Installert effekt er inkludert effektforbruk til startutrustning 7.2 Belysning utendørs All belysning utendørs skal være styrt av fotoceller i tillegg til overordnet årsur. Belysningen skal tifredsstille gjeldende krav til belysningsstyrke for de respektive arealer. Belysningsstyrken vil påvirkes av installert effekt i belysning, lyskildenes lysutbytte, armaturenes plassering, armaturens lystekniske egenskaper/effektivitet. Byggherrens ønske er tilstrekkelig belysning med minst mulig installert effekt. Utendørs belysning gir ingen bidrag til romoppvarming og energieffektivitet er derfor spesielt viktig her. For å sikre mot overinstallasjon av lyseffekt er maksimalgrensene for installert effekt i belysning angitt i tabell 10. Tabell 10 Installert effekt utendørs belysning Maksimalt installert effekt Arealer (W/m 2 ) *) Gangveier 2 Parkeringsplasser 0,3 *) Maksimalt installert effekt er inkludert effektforbruk til startutrustning PA 6 ENERGIROBUSTHET I BYGG REV Side 12 av 12

103 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 7 IKT-ANLEGG PA 7 IKT-ANLEGG REV Side 1 av 28

104 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formål Generelle krav til fleksibilitet Minimumskrav Krav til dokumentasjon og merking Infrastruktur/nettverk (byggutstyr) Hovedtelematikkrom (serverrom) Plassering av utstyr Ekstern kommunikasjon Sikring Klimakontroll Arbeidsplass/driftsrom Strøm Merking av utstyr Undertelematikkrom Kabling Generelle prinsipper Mellom telematikkrom (stamnett)...9 T2.3.3 Ut til endepunkt (spredenett) Trådløst nettverk Brukerutstyr Brukerutstyr (beskrivelse og krav) Anbefalt romutrustning IKT-utstyr Romtyper, strøm- og nettverkstetthet Undervisningsrom Faste installasjoner: Lærerarbeidsplass i undervisningsrom (kateter): Elevarbeidsplass i undervisningsrom: Møterom/grupperom/personalrom Visningsrom/auditorium Flerbrukshall Scene Bibliotek/mediatek Kantine med tilhørende kjøkken Vrimleareal Kontorarbeidsplass Spesialarealer basert på standardareal og et avvik Fjernmøterom (eksempel på avvik) Eksempler på andre avvik Utendørs scene (Avvik fra innendørs scene) Ekspedisjon (Avvik fra skranke i biblioteket) Radio og TV studio (Avvik fra grupperom) Annet Tillegg/Referanser Konsekvenser ved mangelfull etterlevelse av kravene Prosjektgruppe...28 PA 7 IKT-ANLEGG REV Side 2 av 28

105 Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Kvalitetssystem bygg Dato godkjent: Revisjon nr/ Dato: Sør-Trøndelag fylkeskommune Utført av: Kontrollert av: Bygge- og eiendomsavdelingen Siri Koldaas Prosjekteringsanvisninger for Sør-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 (PA 1 8). Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2 Bygning Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele- og automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6 Energirobusthet i bygg Prosjekteringsanvisning 7 IKT-anlegg Prosjekteringsanvisning 8 Rent Tørt Bygg Dokumentene foreligger i pdf-format og finnes på Internett (NB. Pr dato ikke oppdaterte versjoner). Det forutsettes at alle som utfører prosjekterings- og byggeoppdrag for STFK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjektet. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. Innarbeidelse av prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt Senest i skisseprosjektfasen skal det i alle byggeprosjekt foretas en gjennomgang av hvilke punkt i prosjekteringsanvisningene som skal gjelde for prosjektet. Som underlag benyttes skjemaet Prosjekteringsanvisningsplan som er en tabell med kolonner for hvilke punkt i anvisningene som skal inngå (angitt med nummer), avtalte eller foreslåtte avvik samt avkryssing for gjennomgang i skisseprosjektfasen og for anbudsmaterialet. De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med byggherren, og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig i Prosjekteringsanvisningsplanen eller på annen måte med godkjenning fra byggherren. PA 7 IKT-ANLEGG REV Side 3 av 28

106 1 Bakgrunn 1.1 Formål Denne anvisningen skal brukes som et vedlegg til en kravspesifikasjon ved rehabilitering eller nybygg og vil beskrive krav til montering av nødvendig infrastruktur for aktuelt IKTutstyr. I tillegg til denne beskrivelsen vil det forekomme prosjektanvisninger for elektriske installasjoner (PA4 og PA5) Generelle krav til fleksibilitet Utviklingen innenfor IKT går relativt raskt, og pedagogiske metodikken endrer seg også noe over tid. Det er derfor viktig at det tas høyde for stor fleksibilitet i løsninger for IKT-utstyr. Derfor vil det ofte angis mer infrastruktur enn det som er nødvendig, slik at det tar høyde for fremtidig endringer eller utvidelser. Føringsveier må være klargjort og tilpasset for ekstra kabling (begrenset økning av kabler), eller utbytting/oppgradering av kabling. Disse må ikke monteres i vegger som er aktuelt å flytte (dersom bygget legger opp til dette). Telematikkrom og endrepunkter må være dimensjonert for begrenset økning av ekstra utstyr Minimumskrav Kravspesifikasjon angir behov og krav til IKT-infrastruktur og IKT-utstyr som gruppen i dag har funnet kan være aktuelt å bruke i en moderne skole. Det beskrives forskjellige romtyper og hvilket utstyr som kan være aktuelt å montere i disse rommene. Funksjonsprogram og ønsker fra brukerne kan øke dette behovet, men for fremtidig fleksibilitet skal ikke kravet senkes i forhold til det som angis i disse beskrivelsene Krav til dokumentasjon og merking For all IKT-infrastruktur (nettverk og kabling til IKT-utstyr) skal det foretas testing og godkjenning, samt merking og dokumentering. Se vedlagte dokument STFK_Eksempel_på_dokumentasjon_av_føringsveier for eksempel på dokumentasjon på kabling mellom telematikkrom. Dokumentasjonen skal være i et (digitalt) format som tillater senere redigering og endring. PA 7 IKT-ANLEGG REV Side 4 av 28

107 2 Infrastruktur/nettverk (byggutstyr) Infrastrukturen for IKT består hovedsakelig av strøm og nettverkspunkter. Dette er en del av det som defineres som byggutstyr. Behovet angitt i dette kapitlet gjelder KUN IKT-utstyr. Dersom annet utstyr som krever strøm (og eventuelt nettverk) skal monteres eller brukes i rommet, så kommer dette i tillegg (for eksempel loddebolter, testeutstyr, overvåkning). 2.1 Hovedtelematikkrom (serverrom) Hovedtelematikkrom er et beskyttet og sentralt rom som kun brukes til å oppbevare tjenermaskiner, nettverksutstyr og termineringsutstyr (patchepunkter). Størrelsen på dette rommet tilpasses størrelsen på skolen, men for å få skalerbarhet, fleksibilitet og tilgjengelighet, bør hovedtelematikkrommet aldri være mindre enn 9m 2. Rommet bør plasseres sentralt i bygget, i nærheten av de rom som skal kables, og nær den felles vertikale føringssjakten for elkraft og tele. Plassering i kjeller under grunnvannslinjen eller i øverste etasje bør unngås for å unngå lekkasjer ved flom og kraftig regnvær. Ved innføring i bygg skal kabler aldri føres direkte inn i telematikkrom, dette for å forhindre inntrengning av vann, støv etc. Inntak bør etableres i rom med sluk, i trygg avstand fra kraftkabler/trafo og med enkel tilgang til føringsvei til hovedtelematikkrom. Figur 1 - Forslag på utforming av hovedtelematikkrom Plassering av utstyr Alt av utstyr skal plasseres i rack (stativer på gulv). Dette sparer gulvplass, samtidig som en utnytter rommet i høyden. Riktig plassering av rackene er viktig for at det skal være enkelt å jobbe på utstyret. Racket skal plasseres slik at det er mulig å jobbe på utstyret både foran og bak. Ved flere rader med rack skal avstanden mellom rackene være tilsvarende dybden på et rack. Plassering av utstyr i racket skal gjøres etter anbefalinger fra produsent. Antall termineringspunkter (TP) skal ikke overskride 300. PA 7 IKT-ANLEGG REV Side 5 av 28

108 Hvilken type servere og nettverksutstyr som installeres bestemmes av IKT-tjenesten i STFK, som også står for bestilling av dette utstyret. Figur 2 - Forslag til utforming av rack Ekstern kommunikasjon Hovedtelematikkrommet skal være termineringspunkt for ekstern kommunikasjon. Det vil si at all fiber og kobberkabler fra leverandør av nettlinjer og telefoni skal ende opp i hovedtelematikkrommet. Om skolen består av flere bygg, skal fibernettet bygges som et stjernenett, med hovedtelematikkrommet som termineringspunkt for alle bygg Sikring Adgangskontroll Serverrommet skal ha strengere adgangskontroll enn skolen for øvrig. Det hjelper ikke å ha gode sikkerhetsmekanismer på selve datasystemene hvis den fysiske tilgangen til hovedtelematikkrommet er dårlig. Adgangskontroll ved bruk av adgangskort foretrekkes, med mulighet for logging over hvem som har aksessert rommet. Tilgangen til rommet skal begrenses til kun de personene som trenger det for å få gjort jobben sin. Brannsikring Brann i datarommet kan sette store deler av skolen ute av drift i lengre tid. Det er derfor viktig å få på plass forebyggende tiltak som brannvarslere som reagerer på unormalt høye temperaturer, og brannvarslere som reagerer på røyk (aspirasjonsdetektor som gir svært hurtig varsel). I hovedtelematikkrommet står det utstyr som ikke tåler påkjenningen ved bruk av standard brannslukningsutstyr. Vann og pulverapparat kan ødelegge servere og PA 7 IKT-ANLEGG REV Side 6 av 28