sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 4/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 4/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke. Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer. Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg. Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen, Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg. Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen. Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gudrun Aksdal Hexeringen Soppforening Leder: Sonja Gajic Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Kyllingstadv. 2D, 4317 Sandnes E-post: Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Irene Simonsen Adr.: Orkerødgt. 65, 1511 Moss Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit. Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Kontakt: Gunvor Bollingmo Adr.: Steinsåstunet 1, 3530 Røyse E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Magnar Husby Adr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågen Romerike sopp- og nyttevekstforening Leder: Arill Bråthen Adr.: Karisvei 1197, 2013 Skjetten Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke. Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe. Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: ulla-britt.boe@hint.no Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen. Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: harald.eriksen.aarberg@gmail.com Telemark sopp- og nyttevekstforening Nestleder: Bjørn Frode Moen E-post: bfmoen@online.no Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: hanne.edvardsen@niva.no Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad. Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: pmarstad@broadpark.no Valdres sopp- og nyttevekstforening Kontakt: Tanaquil Enzensberger tanaquil@online.no og Rob van Kruining rob.betty.van.kruining@gmail.com Helgeland sopp- og nyttevekstforening Leder: Jonny Løe E-post: jo-loee@online.no Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: hanne.katinka.hofgaard@kristiansand.kommune.no 2 SN - 4/2013

3 november INNHOLD årgang 9 - nr. 4/2013 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Bankkonto: Org.nr.: post@soppognyttevekster.no Daglig leder Reidun Braathen Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Styret Terje Spolén Nilsen (leder) Edvin W. Johannesen Marthe Gjestland Inger Kristoffersen Åge Oterhals Terje Christoffersen Varamedlemmer Gry Handberg Inger Lise Walter Vigdis Kilavik Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) oyst@bio.uio.no Sofie Grøntvedt Railo srailo@hotmail.com Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3900 Redaksjonelle linjer... 4 Bokanmeldelse: The Mushroom Hunters... 6 Bokanmeldelse: Bærboka... 7 Nytt fra Forum for soppfargere... 8 Nytt fra Forum for soppsakkyndige... 8 Nyttige nettadresser... 9 Tema: Naturens kjemper Coco de Mer, verdens største frø Sofie Grøntvedt Railo Sopprikets giganter i flere betydninger Øyvind Stensrud Vi presenterer ALL VERDAs Innvandrere fra Syden som smaker (IV) Kjempebjørnekjeks Stephen Barstow Tematisk småsnacks Referat fra Høstsopptreffet Boletaria Notiser Vintersopptreffet Blinkskuddet Vi gratulerer: Leif Ryvarden slått til ridder Wild Mushroom Show Pål Karlsen Julegavetips Barnesiden Nytt fra Kjukelaget Julehilsen fra redaksjonen Lesernes sider Program for medlemsforeningene Internasjonale arrangementer Når hobby blir næring plantefarger Sofie Grøntvedt Railo.. 46 Nytt på nytt Årsindeks Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Forside: Ulljordstjerne Trichaster melanocephalus. Foto: Per Marstad. Side 2-3: Slekten honningsopp Armillaria huser arten A. ostoyae/solidipes som regnes som verdens største nålevende organisme. Foto: Sofie Grøntvedt Railo.

4 Redaksjonelle linjer Gigantomani kan defineres som forkjærlighet for det enorme, og i forbindelse med sjøsettingen av sin 217 fot (66 meter) lange seilbåt i 2011 innrømmet en usedvanlig åpenhjertig Kjell-Inge Røkke at han led av nettopp det. Size matters, altså, og i dette nummeret av sopp og nyttevekster har vi i redaksjonen også valgt å være litt gigantomane. Vi har nemlig tenk stort, både i direkte og overført betydning, og muligens vil du som leser få deg et par aha-opplevelser mens du fordøyer side etter side av vårt tema denne gangen: Naturens kjemper. Her kan du fråtse i gigantiske arter den ene større enn den andre. Visste du for eksempel at det finnes sopp på over tonn? Eller bær som veier tett innpå et tonn? Og at enkelte frø, og her snakker vi store frø, bokstavelig talt kan anta størrelse som et veldreid kvinnelig hofteparti? Ikke det vel, da har du mye spennende lesning å se frem til! Hva har vi så ellers å by på i dette nummeret? Litt for en hver smak, vil jeg tro. Årets høstsopptreff er avholdt, og det på en fortreffelig måte. Likeså årets kjuketreff. Både litt om hva som utspant seg på disse samlingene, og hva som vil utspinne seg på vårt kommende vintersopptreff, finner du stoff om. Videre har vi fått en ny ridder i Norge. Mannen går på et evigvarende Duracell-batteri både hva vitenskapelig, populærvitenskapelig og naturfaglig formidling angår, og det er neppe mange som har besøkt flere av landets hjørner og avkroker enn nettopp denne karen. Da har kanskje mange allerede gjettet hvem det er snakk om. En liten debatt får også lov å utspinne seg redaksjonen setter pris på engasjement, og vi synes at det er flott å motta leserinnlegg. Mer om dette på lesernes side(r). I tillegg kan vi by på både en amerikansk sopputstilling og omtale av en som har gjort næring av nytteveksthobbyen sin. Variert kost i disse førjulstider, altså! Selv om vi bare skriver november nevner vi at årsmøtet 2014 i Norges sopp- og nyttevekstforbund vil bli avholdt søndag 27. april. I forbindelsen med årsmøtet vil det også bli avholdt et ledermøte lørdag 26. april, og medlemsforeningene vil motta invitasjon til dette. Hold av datoene allerede nå. Det stunder som nevnt mot jul. Med det går 2013 mot slutten og 2014 skal ta over. For sopp og nytteveksters del går samtidig min periode som redaktør mot slutten, og bladets nye redaktør Pål Karlsen skal ta over f.o.m. bladets nr. 1/2014. Jeg er svært takknemlig for å ha fått være med på utformingen av forbundets flotte tidsskrift i så mange år, og jeg er sikker på at min arvtager vil oppleve den samme gleden i jobben. Pål Karlsen er styremedlem i Neslekremla, Oslo og omegn sopp- og nyttevekstforening, og jobber innen media (senior producer and writer). Mannen er hekta på sopp (en god egenskap i denne jobben!) og har faktisk egen facebook-side om steinsopp: BORN TO BE WILD the cultural history of Porcini mushroom. Han skriver for tiden også en bok om steinsopp, så denne arten ligger åpenbart hans hjerte nært. Avtroppende redaktør ønsker Pål, forbundet og dere lesere og skrivere alt godt i det kommende arbeidet med å fortsette å utvikle bladet. To mennesker som har Pål Karlsen blir ny redaktør. betydd svært mye for meg i min tid som redaktør er Sofie Grøntvedt Railo og Vidar Benjaminsen hhv. pålitelig og arbeidsom redaksjonspartner og uvurderlig layout- og trykkeansvarlig. Dere har gjort en fantastisk innsats for dette bladet og fortjener all mulig honnør for jobben dere har lagt ned! Med det takker jeg for meg. Nr. 1/2014 er planlagt postlagt 19. februar. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 13. januar Stoff sendes til: Pål Karlsen, pal@lopta.no. 4 SN - 4/2013

5 Soppkjenner? Gå inn på og sjekk sopp du ikke ønsker å finne hjemme... Tlf Pb. 5, 0313 Oslo SN - 4/2013 5

6 Bokanmeldelser The Mushroom Hunters. On the trail of an underground America. Langdon Cook Ballantine Books, USA, 2013 ISBN-10: ISBN-13: sider Innbundet Pris ca. kr 210,- inkl. frakt fra Finnes også på lydbok, og til Kindle Kommersiell sopplukking er fortsatt uvanlig i Norge. I Sverige og Finland, derimot, har man lenge hatt organiserte mottak for bær og sopp for både lokale kjentfolk og tilreisende sopplukkere. Sånn kan det bli her også mat fra skogen blir mer og mer ettertraktet. I så måte gir boken The Mushroom Hunter en meget lesverdig innføring i denne mangslungne verdenen. Bunnlinja i kommersiell sopplukking er jo at det aldri vil finnes noen industriell og kostnadseffektiv måte å plukke på. Enkeltpersoner må ut i skogen for å plukke en og en sopp, og på forskjellige steder hver gang. Det er hardt arbeid, sesongbetont og gir utstabile inntekter. Så selv om boka utspiller seg i USA er beskrivelsen universelt gyldig. Det er en verden litt på kanten av det normale samfunnet, og bokens hovedpersoner Doug Carnell og Jeremy Faber er på hver sin måte typiske representanter. Doug har en uopprettelig dårlig privatøkonomi etter tre ekteskap og en personlig konkurs. Han går på trygd og lever fra hånd til munn. Jeremy er en hyperaktiv og kunnskapsrik oppkjøper, alltid med mengder av baller i lufta, alltid på jakt etter å gjøre gode handler, alltid prutende og aldri rik Handlingen foregår i Nortwest Pacific, altså statene Washington og Oregon, ned mot det nordlige Calefornia (The Cascade Mountains). Boken er skrevet som en fortelling der vi følger forfatteren gjennom en syklus på ett års sopplukking. For her er det sopp hele året. Spring King Bolete Boletus rex-veris er årets første, og den kommer samtidig med snøsmeltingen. Så er det morkler på forsommeren, og deretter noen trøfler. Litt stille blir det så over sommeren, før kantareller, hummersopp og matsutake tar over utover høsten. King Bolete (steinsopp) Boletus edulis og Queen Bolete Boletus regineus dukker opp i oktober. Så går det i traktkantarell og svart trompetsopp fram til snøsmeltingen. Men alt dette skjer ikke i den nærmeste soppskogen. De profesjonelle plukkerne følger soppen, og det er mye kjøring. Underveis møter vi dophuene som bare plukker nok for å ha til dagens dose, så vel som hardtarbeidende første- og andregenerasjons innvandrere, særlig fra Sørøst- Asia og Mexico. Vi lærer også om hvordan man kan bli rik av å plukke morkler i alle fall nesten. Videre er boken innom en rekke del-temaer: Oppskrifter og restaurantene som kjøper soppen. Forakten for lover og regler. Bilhavarier. Hvordan man finner de gode soppområdene og holder dem for seg selv. Bomturer. Timingen på toppsesongen. Håpet om den store fangsten. Prisene som raser når sesongen slår inn. For dette er realiteten: Nature is real. It exists beyond our ability to create it and even mediate it. Alle vi som plukker sopp vet at det er sant. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte er en soppbok i tradisjonell forstand, med bilder og artsbeskrivelser. Her er det snakk om en engelskspråklig roman/ reiseskildring, noe som også fremgår av beskrivelsen på www. amazon.com: Rich with the science and lore of edible fungi from seductive chanterelles to exotic porcini The Mushroom Hunters is equal parts gonzo travelogue and culinary history lesson, a rollicking, character-driven tour through a world that is by turns secretive, dangerous, and tragically American. Forfatteren står for øvrig også bak en morsom blogg med mye bra stoff for alle med interesse for sopp og nyttevekster. Pål Karlsen - pal@lopta.no 6 SN - 4/2013

7 Bærboka. Alt om bær fra natur og hage. Kirsten Winge og Ove Bergersen (foto) Vigmostad & Bjørke 2013 ISBN/EAN sider Pris kr 349,- I vaskeseddelen til denne boka heter det: Bærboka inneholder alt du trenger av kunnskap og inspirasjon for å kunne høste og ivareta alle våre bærslag på beste måte. Så sant! Det er lett å la seg inspirere av kunnskapen som formidles og bildene som presenteres om de 35 bærtypene boka omfatter. Jeg angrer bitterlig på at jeg ikke plukket mer bær denne høsten for snarest å kunne prøve ut noen av de innbydende oppskriftene boka presenterer. Bokas forfatter er Kirsten Winge, som er utdannet biolog og er en villmarkskokk med mange spennende kokebøker bak seg, basert på råvarer fra naturen. Fotograf er Ove Bergersen, biolog og anerkjent naturfotograf. Sammen har de laget en bok om bærtyper i norsk natur, både dyrka og fra skog og mark. Boka er en utvidet utgave av Norske bær fra natur og hage, utgitt i Flere nye bærtyper er beskrevet, noen av dem har denne anmelderen ikke en gang hørt om tidligere, eksempelvis taybær, jostabær og kreker (som ikke må forveksles med krekling, som noen steder også har lokalnavnet kreke). Boka inneholder også flere nye oppskrifter i forhold til tidligere utgivelse. Første kapitel beskriver sanking, virksomme stoffer i bær, oppbevaring og ivaretakelse. Ulike søtningsmidler omtales også, blant annet stevia. (I Paraguay brukes stevia blant annet som prevensjonsmiddel!) Deretter følger de enkelte bærsortene, i alfabetisk rekkefølge, med tilhørende oppskrifter. Hvert bærkapittel er bygd opp på samme måte først botaniske fakta, deretter om navn, lokalnavn og vitenskapelig navn. Så følger et avsnitt om dyrking, og deretter litt om dyrelivet; hvilke dyr eller insekter pollinerer blomstene? Og hvilke insekter lever på og av bæret? Spennende! Bærplukking er neste avsnitt, før det til slutt handler om overtro og folkemedisin. I tillegg får vi vite hva næringsinnholdet i bærene er. Oppskriftene er mange og varierte. Sammen med de flotte bildene innbyr de til utprøving. Her beskrives tradisjonell bruk av de enkelte bærtypene, men også mer uvante måter å behandle bærene på. Hva med for eksempel peppermarinerte jordbær til iskrem? Boka er pedagogisk oppbygd og har en innbydende layout med vakre bilder. Den anbefales som en nyttig og flott bok om viktige ressurser i vår natur, ressurser vi bør utnytte langt bedre enn i dag. Gry Handberg - hanroer@online.no Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, tinkturer, egenkomponerte urteblandinger og noen andre utvalgte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tlf: urtekilden@oppdal.com SN - 4/2013 7

8 Forum for soppfargere Arrangementer 2014 To viktige soppfarger-arrangementer neste år er klare skriv dem inn i kalenderen allerede nå: FFS-treff 2014, lørdag 26. april, arrangeres av Vestfold/Telemark/Agder-regionen og skal avholdes i Holmestrand. Estland er arrangør av det 16. internasjonale soppfargersymposiet, 16. IFFS, som skal avholdes september Stedet er Marguse Holiday Center i Otepää, syd i Estland. Påmelding starter i januar. Følg med på FFS-hjemmesiden hvor det er en link til 16. IFFS. I tillegg minner utvalget om at det i forrige "Nytt fra FFS" ble annonsert at det vil avholdes et kurs i lavfarging til våren. Det har vært stor interesse for kurset, og mange har allerede vært med på å sanke nødvendig lav, slik at vi skal være godt forberedt. Følg med på FFS- nettsiden for mer informasjon om kurset etterhvert. FFS-utvalget S FORUM FOR SOPPSAKKYNDIGE Nye soppsakkyndige godkjent i 2013 Prøve for soppsakkyndige ble avholdt i Oslo og Bergen 17. september Eksamenskommisjonen har i år bestått av Gro Gulden, Even Woldstad Hanssen, Kolbjørn Mohn Jenssen og Anna-Elise Torkelsen (leder for kommisjonen). 14 av 19 oppmeldte kandidater bestod prøven: Øyvind Bergerud, 0280 Oslo Bjørne Brekke, 1450 Nesoddtangen Laila Endresen, 0474 Oslo Cecilie Bjerke Falch, 5259 Hjellestad Trond Berg-Hansen, 0495 Oslo Edel Humstad, 7105 Stadsbygd Gjertrud Jensen, 5200 Os Magnus Jørgensen, 0568 Oslo Rob van Kruining, 2960 Røn Long Litt Woon, 0360 Oslo Kjersti Oterhals, 5097 Bergen Inger Johanne Stangeland, 5251 Søreidgrend Thomas Sømoen, 0171 Oslo Ole Tjugen, 5107 Salhus Vi gratulerer med bestått eksamen og ønsker lykke til i arbeidet som soppsakkyndig. Eksamenskommisjonen takker samtidig alle som samlet sopp til årets prøve. Årets soppsesong, som ikke var av de beste, krevde stor innsats av innsamlerne. Anna-Elise Torkelsen - lillemor1406@gmail.com En blid gjeng på lavsanketur på Mylla. Foto: Eldbjørg Johansen. Nyansettelse i NSNF Fra august i år har Bente Rian vært ansatt i 20 % stilling på kontoret til NSF og jobber følgelig én dag i uken. Bente har tidligere vært daglig leder i NSNF og kjenner våre rutiner godt. Det gleder oss at hun takket ja til jobben. Bente har bodd mesteparten av livet i Oppegård rett utenfor Oslo og er hjemmehørende i Follo sopp- og nyttevekstforening. Bente Rian. Foto: Eli Haugseng. 8 SN - 4/2013

9 Nyttige nettadresser Redaksjonen i sopp og nyttevekster har lenge gått svanger med ideen om å sette inn en oversikt med lenker til forskjellige nettsteder som omhandler nettopp sopp og nyttevekster. Leserne oppfordres til å sende inn sine favorittsider. Her er et knippe av redaksjonens: Foreninger Europeisk Mykologisk Forening: The European Confederation of Mediterranean Mycology (C.E.M.M.): pageangl.htm Foreningen til Svampekundskabens Fremme (Danmark): Internasjonal Mykologisk Forening: Norsk Botanisk Forening: Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (SABIMA): Sveriges Mykologiska Förening: Diskusjonsfora Svensk side for soppentusiaster m/ diskusjonsforum: Norsk Biologforenings diskusjonsforum "Spør en biolog": Et engelsk diskusjonsforum for villmarkstemaer: 5e60ac85d5947a06bf63878c5b1989 Mykologiske samlinger og databaser Artsdatabanken: Naturbase. Oversikt over verdifulle kartlagte naturtyper i Norge: Norsk Soppdatabase: nsd_b.htm Soppherbariet NHM, Universitetet i Oslo: Kew garden i England: Læring Studieforbundet Natur & Miljø: SN - 4/2013 Bestemmelse av sopp og nyttevekster Mycena Page. Oversikt og bestemmelsesnøkkel til hettesopper laget av Arne Aronsen, Nøtterøy: mycenapage/mycenapage.html Nøkler til diverse norske soppgrupper (Biologisk Institutt UiO): KeysServices.html En dansk side med noen enkle nøkler for bestemmelse av enkelte ugresstyper, utgis av Institut for Agroøkologi ved Aarhus universitet: aspx?id=djf&keyid=4&language=da Nyttevekststoff Bioforsk om ville bær og urter: page/fagomrader/fagomrade/omrade/ tema?p_dimension_id=15083&p_ dimension_under=15083 Urtekilden. Rolv og Christina Hjelmstads hjemmesider: Sanke og overlevelsesblogg med informasjon om spiselige vekster og quiz mm. Sider med tips om spiselige vekster, bær mm Fagstoff om sopp Biofokus: Dyrking av sopp Gourmetsopp: John Bjarne Jordal, freelance biolog: Klaus Høilands hjemmesider. Soppsystematikk mm.: Mattilsynet Matportalen: Om sopp: Miljøfaglig Utredning: Norsk Institutt for Skog og Landskap. Temasider om sopp: 9

10 Naturens kjemper Grønne gekkoer som løper rundt blant palmene, og som trives ekstra godt på raklene til hannpalmen hos Coco de Mer, er antatt å være 10 bidragsytere under pollineringen. SN - 4/2013

11 Hvis jeg sier ordet frø, vil de fleste tenke på små ting som kan kjøpes i pose på gartneriet eller som svever rundt i luften på jakt etter nye steder å slå rot. De færreste tenker på at et frø kan veie mange kilo eller at en kokosnøtt også er et frø. Verdens største frø er faktisk kokosnøtten til palmen Coco de Mer Lodoicea maldivica, som vokser på Seychellene, og frøet veier vanligvis mellom 18 og 22 kilo! (Da er det ytre hylsteret som omslutter selve nøtten under modning ikke inkludert). Coco de Mer, verdens største frø Sofie Grøntvedt Railo - srailo@hotmail.com Størrelsen på frøene er ikke det eneste som er egnet til å imponere eller som kan få deg til å trekke på smilebåndet når det gjelder denne palmen. La meg ta deg med inn i Edens hage på en forunderlig reise blant forbløffende sammentreff og magiske myter. I disse førjulstider kan det jo være moro å se om verdens største frø også kan løse gåten om hvor Edens hage ligger. Men la oss begynne med begynnelsen. I begynnelsen var frøet, og frøet var en flytende kokosnøtt. Som sagt vokser Coco de Mer på Seychellene, en øygruppe som ligger utenfor Afrikas østkyst litt sør for Ekvator. Navnene på palmen skulle imidlertid tilsi at denne kokosnøtten egentlig hørte hjemme et helt annet sted. Coco de Mer betyr nøtten fra havet, og det latinske navnet henviser til Maldivene. Dette har sin naturlige forklaring. I begynnelsen var man ikke klar over hvor denne kokosnøtten hadde sin opprinnelse, men det ble observert at den fløt i havet! De første eksemplarene som ble funnet fløt i land på strendene på Maldivene. Seychellene var enda ikke oppdaget på dette tidspunktet, og man trodde derfor at nøttene stammet fra palmer som vokste på havets bunn. Første gang vi vet at noen ankom Seychellene var 19. januar 1609 da et engelsk handelsskip i en storm kom bort fra resten av flåten og ankret opp ved øya Mahe. En fra mannskapet beskrev stedet som paradis på jorden. I 1881 mente en engelsk general, Charles Gordon, at det bokstavelig talt var paradiset de hadde funnet. Da han besøkte Valle de Mai 1 ble han så slått av den naturlige skjønnheten at han var overbevist om at det var Edens hage. Og beviset? Det var palmen Coco de Mer som han mente måtte være Kunnskapens tre. Begrunnelsen hans lå i at de bibelske skriftene omtaler hjertet som setet for begjær og frukten [av Coco de Mer] utvendig representerer hjertet, mens det indre representerer lårene og magen som jeg anser som det sanne sted for kjødets lyster. 2 Om Valle de Mai virkelig er Edens hage overlater jeg til den enkelte leser å gjøre seg opp en mening om. Men general Gordons fascinasjon for dalens naturlige skjønnhet kan jeg skrive under på, og ingen kan vel benekte at kokosnøtten har en umiskjennelig form (fig. 1) som kan lede tankene på ville veier. Ironisk nok har denne kokosnøtten lite hår sammenlignet med andre kokosnøtter, bortsett fra akkurat ett sted Ikke overraskende har enkelte mistenkt nøtten for å være et afrodisiakum. Som kjent skapte Gud både mannen og kvinnen i sitt bilde. Kokosnøttene hos Coco de Mer palmen vokser, ikke overaskende, på hunnplanten. Men der hunnpalmen klart viser sine feminine former er jammen ikke hannpalmen noe dårligere når det gjelder å by frem sine maskuline trekk. Raklene hos hannplanten (fig. 1) kan virkelig sette fart på fantasien, men mer om det senere. For å være litt mer vitenskapelig; Denne palmen har god tid. Det er anslått at hannpalmene kan bli mellom 200 og 400 år gamle, skjønt det hevdes at enkelte av palmene i Valle de Mai skal være nærmere 1000 år. Hannpalmen blir noe eldre enn hunnpalmen, en av årsakene til at hunnpalmen ikke blir like gamle er nok byrden de bærer på. Hver palme kan ha opptil ett dusin nøtter av gangen (fig. 2). Hunnpalmen begynner ikke å bære nøtter før hun er 25 år gammel. Hver nøtt bruker 7 år på å modnes, og når frøet faller ned kan det ta flere måneder før det beskyttende ytre hylsteret sprekker opp og avdekker selve frøet som igjen kan bruke opptil 2 år før det spirer. Det er forresten ikke bare alderen og størrelsen på frøet som imponerer ved denne palmen. Stammen på en gjennomsnittlig hannpalme blir opptil 15 meter høy, men noen kan bli så høye som hele 32 meter (fig. 3). Hunnpalmen, derimot, nøyer seg i gjennomsnitt 1 Valle de Mai er nå nasjonalpark og har siden 1972 stått på Unescos Verdensarvliste. Dalen ligger på øya Praslin som også er kjent for Anse Lazio verdens beste strand der alle reklamefilmer som profilerer seg med paradiset passende nok tas opp, eks. Bounty sjokolade og Baileys. 2 Insight Guides, Mauritius, Reunion and Seychelles 2009, sitatet er oversatt til norsk av artikkelforfatteren. SN - 4/

12 Fig. 1. Verdens største frø er kokosnøtter av palmen Coco de Mer, og de kan veie over 20 kilo pr. stykk! I tillegg har de en form som kan ligne på både det ene og det andre kanskje særlig det andre med en høyde på ca. 9 meter. I dag vokser palmen vilt kun på to av øyene på Seychellene, men den er også plantet på flere av de andre øyene. Opprinnelig var nok palmen langt mer utbredt. I forbindelse med utgravingene ved byggingen av flyplassen i Brussel på 80-tallet ble det funnet 50 millioner år gamle fossiler av nøtter lignende Coco de Mer. Palmen er så gammel at det er antatt at årsaken til at den har en av verdens lengste bladstilker (fig 4), opptil 10 m., er at den forsøkte å beskytte seg mot bladspisende dinosaurer. På samme måte antas det at de unge palmenes pigger (fig.5) ble utviklet for å beskytte dem mot gigantiske skilpadder som dominerte økosystemet på et tidspunkt. Palmen er viktig for balansen i det lokale økosystemet og er blant annet avgjørende som leveområde for en del insekter. Som nyttevekst byr kokosnøtten både på kulinariske gleder og kunstneriske og praktiske anvendelsesområder. Unge nøtter inneholder en delikat gele som kan nytes som dessert. Skallet selges som suvenirer, knapper, smykker, fruktboller og dekorasjoner (ikke minst ofte benyttet på Seychellene for å vise hvor dametoalettet er). Lokalt har de vært brukt som vannbeholdere, sukker- eller risøse, eller som øsekar ombord i lokale fiskebåter. Fibrer fra bladene på de unge palmene har vært brukt til å Fig. 2. Fra hunnpalmene blir 25 år gamle kan de ha opptil et dusin nøtter av gangen. lage materialer til hatter og vesker, samt flettet til tau eller brukt til tapet. De fine brune fibrene fra nyutsprungne palmeblader ble tidligere brukt til sårbandasje og til fyll i puter. Kokosnøtten, som også har vært kalt kjærlighetsnøtten, har vært svært ettertraktet. I Europa ble de en periode solgt for priser tilsvarende gullstøv. I dag kontrolleres innhøstingen og omsetningen nøye av lokale myndigheter for å hindre at nøttene blir overbeskattet. Hver nøtt får et nummer og blir solgt med et eget sertifikat. Kjøper du en kokosnøtt uten sertifikat risikerer du at den blir konfiskert ved utreise. Salgsprisen i dag er ca. 92, da er nøtten allerede hulet ut for å lette vekten. Det er usikkert hvordan selve pollineringen av palmen skjer. Vinden spiller nok en viktig rolle, og kan også være en av forklaringene på hvorfor hannpalmen blir høyere enn hunnpalmen. En annen teori er at de hvite sneglene, som ofte kan observeres mens de forsyner seg av de små gule blomstene som vokser på de mannlige raklene (og som dufter som kokt ris), og de grønne gekkoene (se side 10) som løper rundt blant palmene er viktige bidragsytere. Men hvor lenge var Adam i paradiset? Og hvor lenge greide jeg å holde meg på den vitenskapelige sti? Jeg lovet tidligere å dele en fantasi med dere. Det finnes nemlig en teori til om hvordan 12 SN - 4/2013

13 Fig. 4. Coco de Mer har en av verdens lengste bladstilker. Og mellom disse, inne ved stammen, finner vi raklene på hannpalmen Fig. 3. Hannpalmene kan bli over 30 meter høye. Her er det imidlertid kun bladstilkene på de unge trærne, som ikke har rukket å utvikle ordentlige stammer enda, som er avfotografert. Legg merke til artikkelforfatteren ved siden av. pollineringen foregår. Det sies at hannpalmene i stormfulle netter frigjør seg fra røttene sine og engasjerer seg i pasjonsrik elskov med hunnpalmene. Å være vitne til denne orgien skal visstnok være ensbetydende med døden! Noen ganger er kanskje fantasien bedre enn vitenskapen? Til slutt; Om noen skulle ha glemt sin bibelhistorie, så var det altså epler som vokste på Kunnskapens tre som den forbudne frukt, ikke kokosnøtter. Kilder Guider ved Valle de Mai. Hill M, Currie D Wildlife of Seychelles. Skerrett A, Skerrett J The Beautiful Plants of Seychelles. Insight Guides Mauritius, Reunion and Seychelles. SN - 4/2013 Fig. 5. Muligens er de unge palmenes pigger utviklet for å beskytte dem mot tidligere tiders gigantiske skilpadder. 13

14 En gigant kan være så mangt avhengig av om man snakker om størrelse, vekt, eller for eksempel noe(n)s posisjon i en eller annen forbindelse. I så måte byr soppriket på flere giganter, og vi skal her ta en kikk på noen av dem. Permission is granted to copy, distribute and/or modify this document under the terms of the GNU Free Documentation License. Sopprikets giganter i flere betydninger Øyvind Stensrud - oyst@bio.uio.no Verdens største organisme Vi starter med den største av de største, og hvem skulle trodd at verdens største nålevende organisme faktisk er en sopp?! Mange andre arter har blitt lansert til den tittelen, og det er ikke småtterier soppen vår har måttet danke ut på sin vei mot tronen. På tredjeplass finner vi General Sherman-treet i Sierra Nevada i California. Dette treet toppet en stund lista over gedigne skapninger, men har nå altså blitt forbigått av to andre. Med sine 75 meter over bakken, vekt på omlag tonn(!), og en diameter på over sju meter ved rota burde dette treet være rikelig til peiskosen i uoverskuelig fremtid. Imidlertid det er ikke stort nok! På plass nummer to finner vi nemlig en fire ganger så tung kandidat, og dette er en aspeskog i Utah som er anslått til å veie tonn. Hele skogen har faktisk vist seg å være stiklinger fra det samme treet, og dermed defineres den som samme organisme. Fig. 1. Armillaria ostoyae/solidipes regnes som verdens største nålevende organisme. Et individ av arten fra Oregon i USA har brukt over år på å vokse seg til sin nåværende størrelse, som dekker over ti kvadratkilometer med mycel (underjordiske sopptråder). Copyright 2007 Alan Rockefeller. CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH-DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License. 14 SN - 4/2013

15 Men verdens største organisme er altså en sopp. Nærmere bestemt honningsoppen Armillaria ostoyae/solidipes (fig. 1). Individet det er snakk om er anslått til å dekke et område på omtrent ti kvadratkilometer, eller fotballbaner om man vil. Soppen begynte som én spore og har i anslagsvis år vokst seg utover og utover som en plante. Vekten har imidlertid vært vanskelig å estimere, men de fleste er enige om at det dreier seg om over tonn. De som måtte tro at dette dreier seg om en fantastisk stor hatt som ruver over de amerikanske skoger vil imidlertid bli skuffet. Soppens kropp består nemlig av tynne tråder (mycel), som i dette tilfellet strekker seg som et digert nett nede i skogbunnen. Når forskerne gravde opp sopptråder i den ene enden av skogen, viste DNA-analyser at det faktisk var det samme individet som de senere gravde opp i den andre enden. Med vitenskapelige teknikker har ingen noensinne påvist arter av verken planter eller dyr som er større enn dette, sier Gregory Filip, førsteamanuensis ved Oregon State University og ekspert på Armillaria. Det skal også nevnes at soppen naturlig nok fremdeles vokser, så rekorden blir bokstavelig talt større og større for hver dag Norges største sopp Hva har vi så å by på i lille Norge er det noen kjemper å finne i våre hjemlige skoger? Det kommer jo som man skjønner an på om det letes over- eller underjordisk, men vi kan jo denne gangen velge å fokusere på det som er mulig å observere over bakken. En sopp som gjerne forbindes med noe stort er kjemperøyksopp (fig. 2). Kjemperøyksopp er en av verdens største sopper, men den er ikke så vanlig hos oss. Når man først finner den er man imidlertid sjelden i tvil om hva det er. Kjemperøyksopp er, som navnet sier, en kjempediger røyksopp. Så stor er den, at den har blitt forvekslet med de merkeligste ting på litt avstand. Av forvekslingsobjekter kan nevnes fotballer, små sauer(!) og kranier. Fruktlegemene er mer eller mindre runde, og som unge er de hvite utenpå, har hvit innside og er spiselige. Fig. 2. Kjemperøyksopp kan på sitt største bli tatt for både hodeskaller, fotballer og små sauer, og ett eksemplar kan veie over 20 kilo. Copyright 2005 Sulfur. CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH- DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License. SN - 4/

16 Fig. 3. Utvilsomt en diger art innen gruppen ringløse fluesopper, men hvilken? Time will show Foto: Sofie Grøntvedt Railo. 16 SN - 4/2013

17 Kjemperøyksopp kan på sitt største bli over to og en halv meter i omkrets og veie over 20 kilo. Den norske rekorden er på bare 7,2 kg., men det ruver like fullt godt i kurven. Soppen finnes i parker og på gressmarker, mest sørpå, men den er også registrert fra Troms. En måte å bruke soppen på, hvis man skulle være så heldig å finne den, er som følger: Kjemperøyksopp med parmesan 4 porsjoner (som forrett) 1 ts salt 1 kopp hvetemel ca ½ kg. kjemperøyksopp, skrellet og skåret i 1-1½ cm tykke skiver 1 egg, pisket med 2 ss vann 1 kopp fersk revet parmesanost 4 ss smør (eller mer om nødvendig) 2 ss olje (eller mer om nødvendig) Bland salt og mel. Dypp soppskivene i blandingen, deretter i egg, og sist i revet parmesan. Smelt smør og olje i en stekepanne og stek soppskivene sakte til de er gyllenbrune. La dem renne av på tørkepapir. Serveres straks. En kjempediger skivesopp Macrocybe titans Titaner er guder fra gresk mytologi, og de var udødelige kjemper med ufattelig styrke. Særlig dette med kjempe passer bra i forhold til Macrocybe titans artsepitet, for diger er den virkelig. Hvis man aldri har sett bilde av denne soppen før, så tror man sannsynligvis at noen har hatt det litt i overkant festlig med et bildemanipuleringsprogram. Størrelsen er imidlertid reell nok, og Macrocybe titans er en art som kvalifiserer til tittelen Verdens største skivesopp-fruktlegeme. Soppen vokser stort sett på gressmark i tropiske og subtropiske habitater, og det beste av alt er at den er 100 % spiselig! Hvis du ikke har sett den før, så ta et søk på Google den er mildt sagt imponerende med sin vekt på opptil 20 kilo. Monsterøs ringløs fluesopp Tilbake i Norge igjen finnes det flere storvokste arter enn kjemperøyksopp. Mange er det sikkert som har frydet seg over gigantiske eksemplarer av for eksempel konge- eller kjempesjampinjong, digre steinsopper og annet snadder som virkelig monner i kurven. Men hva med fluesoppene? At arter under gode vekstbetingelser kan vokse litt ut over sine standardmål er velkjent, men en drøyt 40 cm høy ringløs fluesopp, med SN - 4/2013 innpå 20 cm i hattdiameter, er ikke hverdagskost (fig. 3). Om denne faktisk er et (svært) forvokst eksemplar av en av de allerede regsitrerte artene i Norge, eller om det dreier seg om noe helt annet, er fremdeles ikke avklart. På Tøyen pågår bestemmelsesarbeidet, og vi venter spent på en konklusjon. Stor økonomisk betydning En rekke sopper er såpass høyt skattet at de har til dels stor økonomisk betydning der de finnes. Kiloprisen kan bli riktig høy til tider over det dobbelte av gullprisen for enkelte arter. Er man heldig, kan dermed dagsfortjenesten bli riktig pen. Noe av det mest eksklusive man kan få tak i innen mykologisk gastronomi er trøfler. Det finnes mange arter av trøfler, med varierende matverdi, men på toppen av tronen er hvite trøfler av den sjeldne Alba-typen (fig. 4). Disse finnes bare i Piemonte i Italia og høstes inn i en kort periode på to måneder hvert år. Disse kan oppnå astronomiske priser hvis kvalitet og størrelse er riktig, og ett enkelt eksemplar av denne sjeldne og delikate underjordiske soppen ble i 2005 solgt for vel kr ,- kroner på auksjon i London. Ettersom trøffelen veide ca 1,2 kilo, blir følgelig kiloprisen drøyt kr ,-. Til sammenligning må du pr. november 2013 ut med en drøy kvart million kroner for å anskaffe deg en kilo gull. Over en halv million kroner pr. kg. for Fig. 4. De hvite Alba-trøflene er blant verdens aller mest eksklusive matvarer og kan oppnå kilopriser på over det dobbelte av gull. Copyright 2004 MatthiasKabel. CC-BY-SA- 3.0-MIGRATED; GFDL-WITH-DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License. 17

18 Fig. 5. Soppen Cordyceps sinensis parasitterer på underjordiske sommerfugllarver og er høyt skattet innen kinesisk folkemedisin. Priser på opptil US$ for tørket vare er ikke uvanlig. Copyright 2005 L. Shyamal (User: Shyamal). CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH- DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License. trøfler er imidlertid en ekstrem pris, og vanligvis omsettes Alba-trøfler for bare ca US$ pr. kilo. Dyrt er det også hvis du har ønske om å teste ut en sopp som nyter stor anerkjennelse innen kinesisk folkemedisin. Ophiocordyceps sinensis (fig. 5) påstås å ha en rekke fordelaktige virkninger, og om bare en brøkdel av dem skulle være sanne er det nesten så man kan begynne å akseptere at soppen er verdt kiloprisen på ca US$ for tørket vare. Skjønt, kiloprisen varierer. Forskjellige områder har rykte på seg for å huse mer eller mindre potente bestander av soppen, og den geografiske tilhørigheten til de innsamlete eksemplarene er i høy grad bestemmende for markedsprisen. Verdens største fruktlegeme Vi avslutter med soppen som regnes for å ha verdens største overjordiske fruktlegeme. Dette er faktisk en art vi også har i Norge, selv om vi ikke vier den så mye oppmerksomhet som de gjør i USA og enkelte andre steder. Svovelkjuke (fig. 6) regnes ikke som matsopp i Norge, men i Tyskland og over dammen kaster de unge eksemplarer av arten i seg med god appetitt. Det har blitt sagt at soppen til og med er en brukbar erstatning for kylling(!), og på grunn av denne smaken har den i USA fått navnene chicken polypore og chicken-of-the-woods. Fig. 6. Verdens største fruktlegeme er av arten svovelkjuke, dog ikke dette eksemplaret. Mens vi i Norge ikke regner denne som matsopp, mener man i USA at unge eksemplarer til og med er en brukbar erstatning for kylling. Copyright 2008 Rror. CC-BY-SA-3.0-MIGRATED; GFDL-WITH- DISCLAIMERS; Released under the GNU Free Documentation License. Og du store tid for en kylling : Ifølge Guinness World Records ble det i 1990 funnet et usedvanlig stort eksemplar av denne arten i New Forest, Hampshire, UK. Den veide intet mindre enn 45,35 kg og har med det verdensrekorden over bakken. Kilder html april/ GiantPuffball_ htm puffball-world_record_found_by_finley_ ONeill_ html sulphureus 18 SN - 4/2013

19 Vi presenterer ALL VERDAS gåver og bruksting På Nesflaten i Suldal kommune finnes det en litt annerledes gavebutikk med noen produkter litt utenom det vi finner i kjedebutikkene. Butikkeieren Wenche Haugen Havrevoll importerer mange ulike produkter direkte fra Nepal og noen flere land. Blant produktene finnes også sjal og kjøkkenbrikker laget av kjempenesle Girardiana diversifolia. Dette er virkelige håndverksprodukter der hele prosessen fra høsting av neslene til det ferdige produktet gjøres for hånd av lokalbefolkningen som lever i et avsidesliggende område et par dagsmarsjer fra nærmeste kjørevei i Nepal. Siden produktene er laget i naturens egne farger og alt er håndlaget vil det naturligvis være variasjoner i fargene, tykkelsen på garnet og hvor myke produktene er, noe som gir hvert produkt sitt unike utseende. Med vask og jevnlig bruk vil produktene med tiden bare bli enda mykere. Kjempeneslen, som tilhører neslefamilien Urticaceae, vokser i Himalaya på mellom og moh, og den kan bli mellom 2 og 3 meter høy. I produktomtalen av nesleproduktene i nettbutikken til ALL VERDAS gåver og bruksting finnes det mere informasjon om neslene og hvordan garnet fremstilles. Fibrene som brukes til de ovennevnte håndverksproduktene kommer fra barken på stengelen til neslen, og må skrelles av med en sigd eller for hånd. Barken gir lysebrune/ brune, silkemyke fibrer som kan videreforedles til tråd, tau eller spinnes til garn. Veien frem til garn tar sin tid siden neslene først må høstes og barken skrelles før den soltørkes. Deretter blir den kokt sammen med aske for at barken skal bli myk og gjøre det enklere å dele opp fibrene senere. Så skal barken gjennom en røyteprosess der barken enten legges ut på bakken for å bearbeides av vær og vind og mikrofunga (sopp!) eller legges i vann, for eksempel i en liten elv. Etter dette skal materialet vaskes og ristes kraftig for å få skilt og rengjort fibrene. Når fibrene er soltørket er de endelig klare for bruk. Fibrene blandes ofte med kalkstein for å gjøre dem litt fetere og enklere å håndtere. Noen ganger er det også nødvendig å gjennomgå enda en prosess for å hakke opp fibrene slik at de blir enda finere før garnet kan spinnes. Neslegarn er som mange andre naturgarn kjølig om sommeren og varm om vinteren, og er et vanntett og holdbart materiale. Garnet gir en lett følelse og er derfor spesielt behagelige som sjal og skjerf. Butikkeieren er tydeligvis ikke bare opptatt av SN - 4/2013 Vest laget av nesle. Foto: Wenche Haugen Havrevoll. å kunne tilby unike produkter til kundene sine. Hun reiser selv til Nepal en eller to ganger i året for å besøke forhandlere og produsenter. De legger vekt på rettferdighet og kvalitet i produksjon og handel, undersøker selv kvaliteten på produksjonen hos de fleste produsentene og mange av produktene er fair trade sertifiserte. Nærheten til produsentene har også ført til at de nå er involvert i flere sosiale prosjekter som bygging av kraftverk i ei lita bygd, bygging av barneskoler og oppstarting av ei strikkegruppe for fattige kvinner for å gi dem mulighet for arbeid. Selve butikken ligger inne på gården der butikkeieren selv bor, og på nettsidene sine omtaler hun den slik: Butikken er så å seia døgnopen, men ring gjerne for å sjekka. Utvalget i den fysiske butikken er noe større, men for de av oss som ikke er i nærheten av Suldal finnes det fortsatt mye fint og spennende i nettbutikken også, som du kan finne på: Så hvis du er nysgjerrig på tekstiler av nesle, eller bare trenger ideer til unike julegaver i år, kan dette være rette stedet å besøke. Sofie Grøntvedt Railo - srailo@hotmail.com 19

20 Stephen Barstow har formodentlig Norges største samling av spiselige vekster i sin egen hage over forskjellige arter! Her tar han oss med på videre vandring blant nyttevekster som har sin hovedutbredelse på sydligere breddegrader, men som også både finnes forvillet og dyrkes i Norge. Artiklene i denne serien er en oversettelse og tilpasning til norske forhold av tekster i artikkelforfatterens bok Around the world with 80 plants som gis ut i Storbritannia i mars 2014 (se De utvalgte innvandrerne denne gangen er arter i slekten bjørnekjeks Heracleum, med et spesielt fokus på H. maximum ((syn H. lanatum, H. sphondylium var. lanatum) og andre Heracleum spp. (Eng: Cow Parsnip, Indian Celery, Indian Rhubarb, Pushki; Russ: Лук поникающий/luk ponikaiushchii, Лук склоненный/luk sklonennyi)). Hos oss er kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum og tromsøpalme H. persicum to kjente arter i denne slekten. Disse kom til Norge som hageplanter for henholdsvis 70 og 170 år siden, og de ansees i dag ifølge svartelista som uønskede arter i norsk natur. Redaksjonen presiserer at både kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er svartelistet i Norge med risikovurdering svært høy risiko (SE) som er den klassen som betegner arter med størst risiko for å medføre negativ påvirkning på det lokale artsmangfoldet. Redaksjonen ber folk derfor være oppmerksom på spredningsrisikoen slik at arten ikke spres videre til nye steder. If you can`t beat it, eat it Innvandrere fra Syden som smaker... (IV) Stephen Barstow - sbarstow2@gmail.com Kort tid etter at den ble publisert i 1983 kjøpte jeg Roger Phillips' fantastiske bok "Wild Food". Et bilde av skudd av Heracleum sphondylium, tilberedt og servert med en klatt smør, tiltrakk seg min oppmerksomhet. Phillips skriver: "Dette er utvilsomt en av de beste grønnsakene jeg har spist" og " skudd av H. sphondylium vil overraske selv den mest konservative av vennene dine". Min entusiasme for å prøve ble ikke akkurat mindre etter å ha lest det! Hvorfor tok det meg likevel 25 år før jeg gjorde alvor av det? Jo, i den delen av Norge der jeg bor, vokser primært forvekslingsarten sibirbjørnekjeks H. sibiricum (ofte klassifisert som en underart av H. sphondylium). Heracleum sphondylium vokser hovedsakelig lenger sør. I norsk litteratur har jeg lest at sibirbjørnekjeks er ansett for å være giftig, og at du raskt bør drikke mye vann hvis du har fått i deg planten... Jeg fant dette forvirrende ettersom det ut fra beskrivelsen virket som om dette er tilfellet for alle arter av bjørnekjeks Heracleum spp. Jeg kontaktet derfor den daværende Nyttevekstforeningen for å oppklare saken. Her ble jeg satt i kontakt med en professor som sterkt frarådet meg å spise planten ifølge ham var den sannsynligvis giftig. Jeg la derfor tanken om å spise den på is for en periode. I mellomtiden fant jeg mange referanser der det ble opplyst at plantens innhold av såkalte furanocoumariner (en gruppe kjemiske forbindelser) kunne virke fototoksisk på følsomme mennesker eller sagt på en annen måte betyr dette at de kjemiske innholdsstoffene kan medføre at det hos enkelte personer kan oppstå skader på huden i form av irriterende utslett og/eller en slags type "brannsår" når de blir eksponert for sollys etter å ha vært i berøring med plantesaften. Dette er imidlertid tilfellet også for andre skjermplanter, som for eksempel pastinakk, Pastinaca sativa, som jo er en vanlig dyrket grønnsak. Jeg overså først en referanse til sibirbjørnekjeks i en bok om gratis mat fra ville planter (Holmboe 1941), men ble senere oppmerksom på at det der blir opplyst at planten ble anbefalt som grønnsak i supper i norsk krigstid. Holmboe har dog anført at han ikke akkurat oppfordrer til bruk av planten ettersom han antar at folk flest vil synes at smaken er for sterk. Som eksempel på bruk av planter i slekten Heracleum vil jeg spesielt trekke frem den Nordamerikanske arten H. maximum. Dette fordi den i kraft av sin størrelse gir mye mat og det faktum at dens spiselighet er svært godt dokumentert både i indiansk etnobotanikk (studiet av forholdet mellom planter og mennesker) og moderne sankelitteratur. I 20 SN - 4/2013

21 Fig. 1. Heracleum maximum gror godt på kanten av et grønnsaksbed i hagen min. Her har den bare 15 cm jord å boltre seg på og den vannes i tørt vær (poteter i forgrunnen til venstre). tillegg kommer det faktum at den synes å være stabilt flerårig noen Heracleum-arter dør etter blomstring. Slekten er utbredt på den nordlige halvkule, og i dette området har plantene vært høyt verdsatt som villinnsamlet mat hos flere urbefolkninger. Foruten H. maximum vil jeg i det kommende også nevne noen av de mange andre artene som brukes, og det er sannsynlig at lokale arter ofte er bedre tilpasset lokaliteten. Heracleum maximum Heracleum maximum er endemisk for Nord- Amerika og er utbredt over hele USA og Canada, med unntak av veldig langt sør. Dette er en av de største urteaktige plantene i regionen, og den kan om sommeren bli opptil tre meter høy under SN - 4/

22 ideelle forhold. Den ble spist rå (slik som vi finnes i et bredt spekter spiser stangselleri), ble av voksesteder (fig. 1), stilkene først skrelt fordi fra havnivå til subalpine furanocoumarinene er habitater, og vokser konsentrert i skinnet. best i fuktige skyggefulle Noen ganger ble steder som for eksempel stilkene stekt over bålet elvebanker. Den før skrelling. Dette danner et interessant var en grønnsak som naturlig plantesamfunn ofte ble spist i store i Nord-Amerika som mengder i sesongen, undervegetasjon (til og den ble også tider svært høyvokst soltørket eller lagret i sådan) sammen sel- og/eller hvalolje med douglashagtorn eller -fett for senere Crataegus douglasii. bruk. Innhøstingsekspedisjoner kunne En slik kombinasjon av artene ville medføre reiser på opptil sannsynligvis også 80 kilometer for å høste trives i norske fra favorittstedene. permakultur-inspirerte Planter som vokste hager ettersom under skyggefulle douglashagtorn har forhold ble påstått å smakfulle bær Fig. 2. Heracleum maximum har blomster som er være mer herdige og ha alternativt med andre typisk for skjermplantefamilien, og store blader. lengre holdbarhet. smakfulle arter av Heracleum maximum hagtorn. kan forresten også H. maximum, også kjent som "indianernes kalles "grizzly bear parsnip" ettersom denne ikke selleri", har blitt brukt av innfødte stammer bare er menneskemat, men også en delikatesse i hele sitt utbredelsesområde, men det var for bjørn, hjort og elg! særlig i nordvestområdene at den utgjorde Smaken av planten i rå tilstand er mild og den viktigste ville grønnsaken, og dermed ble søt. Den kan sammenlignes med selleri med en samlet og brukt av nesten alle (Kuhnlein og dash av sitron, men selvfølgelig med sitt eget Turner 1986, Moerman 1998). Folk var fullt særpreg. Som Sam Thayer sier i sin Naturens klar over dens fototoksiske virkning, og den ble Hage: "Disse søte, aromatiske stilkene er en av derfor behandlet med omhu. Unge blader og de mange intense smaksopplevelser som bare blomsterstilker, frem til blomstringen (fig. 2 sankere får nyte...". etter blomstring blir smaken for skarp og bitter), Hvis du klipper ned plantene til bakkenivå i ble brukt som grønnsak. Ettersom den stort sett første halvdel av sommeren, vil nye blader dukke Fig. 3a-c. Forvellede petioler/stengler av Heracleum maximum er virkelig verdens herligste mat! 22 SN - 4/2013