Rt <noscript>ncit: 6:03</noscript>

Transkript

1 Page 1 Rt INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Byskattelov 32 og 32a SAMMENDRAG: Ved ansettelse av et rederis formue blir der ikke at ta hensyn til den forhøielse i et skibs omsetningsverdi, som skriver sig fra, at det er sikret en langvarig, gunstig tidsbefraktning. Heller ikke kan retten efter certeartiet betraktes som en verdi, som kan beskattes som en selvstendig formuesverdi. Byskattelovens 32 og 33. Dissens. SAKSGANG: L.nr. 65/1 B s.a. PARTER: Oslo kommune (advokat Gustav Heiberg) mot A/S Igadi m.fl. (advokat Arne Rygh). FORFATTER: Bonnevie, Hanssen, Larssen, Andersen, Bugge, Wærness og Lie Dommer Bonnevie: Den 26 april 1933 avsa Oslo byrett dom med saadan domsslutning: «De under saken omhandlede Side 538 utpantninger hos A/S Igadi, A/S Ivarans Rederi, A/S Filefjell, A/S Dovrefjell, Odd Bergs Tankrederi A/S, D/S A/S Vard og Erling H. Samuelsens Rederi II A/S for byskatt (rederiskatt) for inntektsaaret 1930 opheves. Ved ny ligning blir ved formuesskattens beregning ikke at ta hensyn til vedkommende certepartier. Saksomkostninger tilkjennes ikke». Byrettens dom er av Oslo kommune paaanket til Høiesterett. Kommunen gjør som ankegrunn gjeldende at byretten har tatt feil, naar den har ansett Oslo ligningsvesen for at være uberettiget til ved formuesansettelsen at ta hensyn til at de i saken omhandlede skib har en særlig høi verdi i handel og vandel som følge av de skibene vedhengende fordelaktige og langvarige certepartier, samt ved at gaa ut fra at den som følge av certepartienes fordelaktighet økede verdi skulde kunne betraktes som et særskilt formuesobjekt, der som saadant var undtatt fra formusbeskatning. Den ankende part har nedlagt saadan paastand: «At byrettens dom opheves og at den paaankede ligning og den derpaa grunnede utpantning stadfestes, samt paa at motpartene tilpliktes at utrede sakens omkostninger for byretten og for Høiesterett».. Motparten har paastaatt byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett. Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan ogsaa i det vesentlige tiltrede dennes begrunnelse, men jeg tilføier nogen bemerkninger. I likhet med byretten legger jeg avgjørende vekt paa at skibet og certepartiet er to helt forskjellige formuesgjenstander, og at det derfor er uriktig at si at skibets verdi som formuesgjenstand betraktet blir større eller mindre alt eftersom det er ubefraktet eller bortfraktet for lengere tid. At salgssummen ved salg av skibet blir paavirket i den ene eller den annen retning av et slikt forhold at skibet er bortfraktet ved langsiktig certeparti, viser ikke at skibet i og for sig er av større verdi i det ene enn i det annet tilfelle, men er et uttrykk for at certepartiet betyr enten en økonomisk fordel eller hvis certepartiet er uheldig, betyr en ulempe for kjøperen. Jeg er altsaa enig med byretten i at ved den i saken omhandlede formuesligning er det to særskilte formuesgjenstander som er beskattet paa rederiets haand, nemlig 1) skibet og 2) den i certepartiet liggende formuesverdi, og det blir saavidt skjønnes avgjørende for saken om den slags formuesverdier, som den der ligger i et heldig tidscerteparti i det hele efter loven er gjenstand for fomuesbeskatning.

2 Page 2 I likhet med byretten mener jeg at byskattelovens her henhørende bestemmelser maa fortolkes derhen at denne stags formuesgjenstander ikke er ment at skulle beskattes som formue. Byretten har særlig frembevet byskattelovens 32 a. og c., og antar at disse bestemmelser er middelbart avgjørende. Jeg finner det for mitt vedkommende ikke nødvendig at ta bestemt standpunkt til hvorvidt 32 a. og c. er direkte anvendelige, hvilket jeg ialfall for litr. c.s vedkommende finner i nogen grad tvilsomt. Ved siden av disse av byretten nevnte bestemmelser vil jeg peke paa 32 b. jfr. 33 b., som bestemmer at tidsbegrensede bruksrettigheter ikke hen regnes til formue og heller ikke betinger fradrag i formuen i tilfelle hvor Side 539 de har karakteren av en beheftelse paa vedkommende formuesgjenstand. Det er meget mulig at lovgiverne ikke spesielt har hatt ogsaa tidscerteparti for øie ved valget av dette uttrykk «tidsbegrensende bruksrettigheter». Saavidt jeg vet er det blandt teoretikere almindelig antatt at befrakterens rettigheter ikke for nogen del er av tinglig art og derfor ikke kan eller ialfall ikke bør betegnes om en bruksrettighet. Uansett om uttrykksmaaten i loven er mere eller mindre uheldig, kan jeg for mitt vedkommende allikevel ikke anse det for synderlig tvilsomt at lovens mening har vært at ogsaa tidscerteparti skal omfattes av bestemmelsen om undtagelse fra formuesbeskatning. Dette er da ogsaa antatt av Per Rygh i hans bok om begrepet formue og inntekt, side 38, hvor han sier: «Under uttrykket bruksrettigheter gaar.... timechartering av skib». Jeg henviser her ogsaa til høiesterettsdommer Bangs bok om fradragsposter ved skatteligningen, side 15, hvor han som eksempel paa tidsbegrensede bruksrettigheter i 32 b. nevner «langvarig fraktkontrakt (certeparti)». Man maa her efter min mening ogsaa legge adskillig vekt paa at skattelovene nu i over 20 aar har vært praktisert overensstemmende med denne forstaaelse. At saa har vært bifelle for Oslo kommunes vedkommende er uimotsagt oplyst under prosedyren, og det er ikke fra den ankende parts side paastaatt at loven i andre kommuner er blitt praktisert anderledes. Det er saaledes paa det rene at det denne tid aldri er blitt innrømmet noget rederi formuesfradrag paa grunn av at et skib har vært beheftet med et daarlig tidscerteparti. Det vilde da være alt annet enn rimelig om man nu efter saa lang tids forløp og under en konjunktur som har gitt mange langsiktige certepartier en betydelig verdi, skulde begynne med at skattlegge slike certepartier som formue paa rederens haand paa den maate som nu forsøkt av Oslo ligningsmyndigheter. Jeg vil videre peke paa den nærliggende analogi mellem tidscertepartier og langsiktige leiekontrakter vedkommende hus. Ganske paa samme maate som et tidscerteparti vil influere paa kjøpesummen ved salg av skib, vil ved hussalg kjøpesummen influeres av om gaarden er uheldig eller heldig bortleiet for en kortere eller lengere fremtid. At byskattelovens 32 b og 33 b er direkte anvendelige paa leiekontrakter vedkommende hus er formentlig uomtvistelig. Det er saaledes saavidt jeg kan forstaa ganske klart at en gaardeier paa grunn av bestemmelsen i 33 b ikke kan kreve fradrag i sin formuesliginng under henvisning til at gaarden for en aarrekke er bortleiet for en altfor lav leie. Paa samme maate vil da formentlig heller ikke gaardens verdi i formuesligningen kunne forhøies under henvisning til at gaarden for en aarrekke er bortleiet paa en særlig innbringende maate. Saavidt mig bekjent har det aldri hverken i teori eller praksis vært reist tvil om at dette er lovens regel forsaavidt angaar formuesbeskatning av paa langt sikt bortleiede hus. Beskatningsmessig er det saa stor likhet mellem disse forhold, tidsbefraktrnng og langsiktig bortleie av hus, at man maatte kreve klarere lovbestemmelser enn de vi nu har i loven, for at anta at noget annet her er ment at skulle gjelde for formuesbeskatning av hus enn for skib. Side 540 Idet jeg efter dette stemmer for at byrettens dom stadfestes, finner jeg at den ankende part bør tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett. Dom:

3 Page 3 Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Oslo kommune til A/S Igadi, A/S Ivarans Rederi, A/S Filefjeld, A/S Dovrefjeld, Odd Bergs Tankrederi A/S, D/S A/S Vard og Erling Samuelsens Rederi II A/S kr Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Dommer Hanssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Jeg vil alene bemerke at det efter min opfatning ligger nærmest at søke den direkte hjemmel for den opfatning at rederens rett efter et uopfylt certeparti ikke er skattepliktig formue i byskattelovens 32 a. Jeg er imidlertid enig i at denne opfatning ytterligere støttes ved bestemmelsene i lovens 32 b og 33 b. Dommer Larssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende paa samme maate som herr dommer Hanssen. Dommer Andersen: Likesaa. Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge: Jeg er kommet til et annet resultat enn byretten og de tidligere voterende, idet jeg finner at Oslo skattemyndigheter ved formuesansettelsen med rette har tatt i betraktning den økning av salgsverdien, som de paagjeldende rederiers skiber skjønnsmessig maatte opføres med, som følge av at de var bortfraktet med fordelaktige certepartier for lengere tidsrum. Ved formuesbeskatningen er det ifølge byskattelovens 30, jfr. 31, den virkelige verdi (salgsverdi) som almindeligvis kommer i betraktning ved verdiansettelsen. Ved den skjønnsmessige ansettelse av formuen skal, saavidt jeg kan se av de paagjeldende lovbestemmelser, i almindelighet alle omstendigheter eller momenter, der skjønnes at ha betydning for bedømmelsen av verdiforholdet, komme i betraktning. Formuesgjenstandene, saavel fast gods som løsøre, fordriger m.v., skal saaledes almindeligvis medtas ved ansettelsene for sin fulle verdi i handel og vandel (deres «antatte salgsverdi»). Jeg kan heller ikke se annet enn at alle omstendigheter, som kan faa betydning for verdsettelsen av skattyderens forskjellige eiendeler, efter loven skal komme i betraktning, naturligvis forsaavidt intet motsatt kan utledes av de paagjeldende bestemmelser i loven. Naar jeg da gaar ut fra dette, har jeg videre ikke kunnet komme bort fra, at de her i saken omstridte ansettelser av skibene under hensyntagen til de for rederiene gunstige tidsbefraktninger er overensstemmende med lovens innhold og mening. Det synes mig ganske klart at saadanne gunstige tidsbefraktningskontrakter, som her handles om, vil innebære momenter av betydning, endog ofte stor betydning, for verdsettelsen av vedkommende skiber til økning av deres verdi i handel og vandel, og forsaavidt vedkommende ligningsinstans ved verdsettelsen har funnet en saadan verdiforøkelse i det enkelte tilfelle at være til stede, mener jeg, som allerede nevnt, at det har vært fullt lovmedboldelig at ta hensyn hertil og følgelig forholdsvis at øke vedkommende skibers verdi som Side 541 formuesgjenstand. Av denne min opfatning av de paagjeldende skattelovbestemmelser følger da videre, at jeg av skattelovens øvrige innhold vedkommende formuesbeskatningen ikke har funnet noget som avgjørende taler mot lovmessigheten av skattemyndighetenes fremgangsmaate ved den heromhandlede beskatning. Der er visstnok fra byrettens og fra førstvoterendes side i motsatt retning paaberopt andre bestemmelser om formuesbeskatning i skatteloven, saaledes 32 litr. a, jfr. litr. c, og 33 litr. b bl.a., men efter min opfatning ikke med tilstrekkelig føje. De nevnte 32 og 33 berører efter min opfatning forsaavidt andre forhold ved formuesbeskatningen enn de som faar betydning for det her i saken omhandlede spørsmaal. Dette finner jeg dog for mitt vedkommende ikke tilstrekkelig grunn til at gaa nærmere inn paa. Imidlertid skal jeg her nevne, at jeg mener det er med urette byretten vil se denne beskatning saaledes, at der er beskattet to særskilte formuesobjekter, nemlig skibene og certepartiene. Efter min mening handles der, som det allerede vil fremgaa av hvad jeg tidligere har anført her hvor det gjelder ansettelse av skibenes verdi i handel og vandel for formuesbeskatningens skyld, i virkeligheten ikke om to særskilte formuesobjekter, men derimot alene om et formuesobjekt, d. v. s. ethvert av rederienes skiber, og altsaa kun om skibsformuen, som imidiertid ved den skjønnsmessige verdsettelse efter min opfatning med rette er bedømt under hensyntagen til den fordelaktige tidsbefraktning.

4 Page 4 Da førstvoterende ogsa har vært inne paa den tidligere praksis for formuesbeskatningen i Oslo kommune, vil jeg ogsaa nevne at denne tidligere praksis naturligvis ikke kan ansees bindende for beskatningsmyndighetene, naar de senere er kommet til et annet syn paa skattelovens bestemmelser i det her foreliggende tilfelle. Efter det anførte vil jeg stemme for at den paaankede ligning adfestes. Omkostninger finner jeg dog ikke grunn til at ilegge. Jeg former ingen konklusjon. Ekstraordinær dommer byrettsdommer Wærness: Jeg er enig med førstvoterende og tiltreder ogsaa annenvoterende, herr dommer Hanssens bemerkninger. Dommer Lie: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med herr dommer Bugge. Likesom han opfatter jeg i de foreliggende tilfelle ikke skibet og de rettigheter som rederiet har efter certepartiet, som to forskjellige formuesgjenstander. Efter min mening maa rederiets krav efter certepartiet overensstemmende med de almindelige regler om fruktavkastning rettslig behandles som en del av skidbet, saa lenge de ikke er optjent og fraskilt. Imidlertid finner jeg ikke at det har nogen betydning for avgjørelsen av saken, om man opfatter forholdet paa denne maate eller om man legger den opfatning til grunn at det her er tale om to forskjellige formuesgjenstander. Jeg mener nemlig at i siste fall maa den foreliggende tilknytning av skibet og certepartiet forsaavidt være avgjørende. Denne tilknytning bestaar i at skibet maa opfylle rederiets forpliktelser efter certepartiet, utføre de kontraherte reiser, for at rettighetene kan optjenes. Certepartiet er helt avhengig av skibet, fordi det er dette som maa opfylle forpliktelsene. Uten forbindelsen Side 542 med skibet har certepartiet ingen verdi. Men denne forbindelse betinger efter omstendighetene en økning av skibets verdi. Jeg har ved drøftelsen av forholdet gaat ut fra at de kontraherte reiser ikke betingelsesvis eller ubetinget kan utføres ved substitut, idet det ikke er paaberopt at nogen adgang til substitusjon er betinget. I motsatt fall vilde faktiske omstendigheter spille inn, bl.a. i hvilken utstrekning substitusjon kan skje. Disse omstendigheter maa bli gjenstand for ligningsmyndighetenes vurdering i hvert enkelt tilfelle. Men jeg har ikke nogen opfordring til at gaa nærmere inn paa dette. Her i saken dreier det sig nemlig bare om tilfelle hvor tilknytningen av certepartiet til et bestemt skib faktisk betinger en verdiøkning for dette. Det som det ved sakens avgjørelse efter min mening i første ikke gjelder at ta standpunkt til er, som ogsaa byretten har gjort, spørsmaalet om bestemmelsen i skattelovens 32 a begrunner i dette tilfelle en fravikelse av den almindelige bestemmelse i skattelovens 31 a om, at en eiendel som den foreliggende, skibet, ved formues ansettelsen skal ansettes til den antatte salgsverdi. Jeg ser spørsmaalet saaledes: Bestemmelsen i 32 a unddrar fra formuesbeskatning rettigheter, hvis opnaaelse er avhengig av en betingelse. Det er saadanne rettigheter som det i dette tilfelle er tale om, idet rederiets krav efter certepartiet er avhengig av at opfyllelse skjer av rederiets forpliktelser efter certepartiet. Men denne bestemmelse maa ikke tillegges virkning utover sitt eget innhold. Det er nemlig et spørsmaal om disse krav efter certepartiet skal beskattes som formue, men et annet spørsmaal, som er helt forskjellig derfra, om den verdi som tilføres skibet derved at det for et lengere tidsrum er sikret et certeparti som er saa gunstig som det der er opnaadd, ogsaa rammes av bestemmelsen. Efter min mening har man ingen hjemmel for at gi bestemmelsen denne rekkevidde. Den verdi som til føres skibet i dette tilfelle paa den maate som jeg taler om, er ikke verdien av nogen «betinget rettighet», men bare en del av skibets verdi. Denne verdi bestemmes av samtlige foreliggende omstendigheter som faktisk tillegges betydning ved salg, og det endog om de ikke engang er uttrykk for en rett som tilligger eieren. Og det er denne verdi som efter bestemmelsen i 31 a skal beskattes. En gjennemgaaelse av de øvrige bestemmelser i 32 og 33 anskueliggjør efter mitt skjønn riktigheten av det som jeg her har fremholdt. Bestemmelsene i 32 b og 33 b om de tidsbegrensede bruksrettigheter tilsikter utelukkende en fastsettelse av paa hvis haand den verdi som ligger i dem skal beskattes, enten paa eierens eller brukerens haand. Men det er ikke meningen at unddra nogen del av verdien fra beskatning paa eierens haand.

5 Page 5 Hvis derfor en kontrakt om en bruksrett av denne art er særlig gunstig for eieren, maa ogsaa den verdi som det tilfører eiendommen at en saa gunstig disposisjon over eiendommen er sikret for en lengere tid komme til beskatning. Omvendt følger det derimot at selve den ordning at verdien ikke skal beskattes paa brukerens haand at der ikke kan skje noget fradrag i eiendommens verdi paa grunn av en for eieren ugunstig kontrakt. Hvad f.eks. en leiegaard angaar, blir uforfalne husieieterminer ikke Side 543 at beskatte som formue. Men den fordel for gaarden at en gunstig husleie er sikret for et lengere tidsrum, saa gaardens avkastning ikke er avhengig av hvad fremtiden maatte bringe, er aapenbart en formuesverdi som kan beskattes paa eierens haand. Angaaende 32 c og 33 c skal jeg bemerke, at det her dreier sig utelukkende om en byrde for den som er forpliktet til at utrede pensjoner m.v. Og bestemmelsen har likesom bestemmelsen om tidsbegrensede bruksrettigheter utelukkende til formaal at fastsette paa hvis haand den verdi skal beskattes som det her er tale om. Forsaavidt angaar 32 d finner jeg at den i høi grad støtter min opfatning av det foreliggende spørsmaal. Det bestemmes her bl.a. at renteterminer og utbytter av verdipapirer ikke skal behandles som skattepliktig formue saa lenge kravet ennu ikke er forfalt til betaling. Men selvfølgelig fører ikke dette til at den verdi som tilføres f.eks. et verdipapir ved at det for en lengere tid er sikret en gunstig rente, ikke skal beskattes som en del av den kursverdi (antatte salgsverdi) som saadanne eiendeler efter 31 c skal settes i ved formuesansettelsen. Det er jo ogsaa en sikker og langvarig praksis, at kursverdien bestemmes paa denne maate, altsaa bl.a. under hensyn til de gunstige renter som er sikret for fremtiden. Efter min mening er det ingen som helst grunn til at gjøre nogen forskjell mellem behandlingen av dette tilfelle og behandlingen av det foreliggende tilfelle. I det foreliggende tilfelle er det paa grunn av rettighetenes natur bestemmelsen i 32 a som kommer til anvendelse, mens det i det annet tilfelle er bestemmelsen i 32 d, men det er ikke mere grunn til at frita for beskatning eiendomsobjektets økede verdi i det ene tilfelle enn i det annet. Jeg skal tilføie med hensyn til 32 d at visstnok kan retten til at inneha en bestilling eller et embede eller en privat stilling ikke beskattes som formue, men dette følger ikke av nevnte bestemmelse. Naar en saadan rett ikke kan beskattes som formue, kommer det derimot av at denne rettighet ikke omfattes av hvad det ansees som formue efter skattelovens definisjon av en saadan, se 30 hvor det heter, at det det ved formuesansettelsen gjelder at ansette er «den virkelige verdi av den skattepliktiges rørlige og urørlige eiendom samt utestaaende fordringer». Av den omstendighet at denne rettighet ikke kan formuesbeskattes, gaar det altsaa ikke an at slutte at det samme ogsaa maa gjelde den verdiøkning av verdipapirer m.v. som betinges av den sikrede gunstige rente. Det som det her kommer an paa er om det dreier sig om noget som er «formue» - efter skattelovens 30. Av byretten dom: I tiden fra mars til slutten av mai 1932 blev der holdt utpantninger for byskatt (rederiskatt) til Oslo kommune for inntektsaaret 1930, formue pr. 1/1 1931, hos A/S Igadi, A/S Ivar-An's Rederi, A/S Filefjeld, A/S Dovrefjeld, Odd Bergs Tankrederi A/S, D/S A/S Vard og Erling H. Samuelsens Rederi II A/S. Efter klage til namsretten har denne samtykket i, at søksmaal angaaende utpantningene behandles i søksmaals former. Selskapet har derefter saksøkt kommunen og samtlige saker er derefter med hjemmel i tvistemaalslovens 98 besluttet forenet til felles forhandling og avgjørelse. Side 544 Saksøkerne har anført at vedkommende skibe er bortfraktet paa lengere tidscertepartier. Dette har ligningsvesenet tatt hensyn til, idet skibene er blitt satt til en høiere verdi enn den egentlige verdi som skib, fordi certepartiene er fordelaktige. Dette er - paastaar saksøkerne - i strid med bestemmelsen i byskattelovens 32, punkt a, jfr. punkt c. Bestemmelsen har alltid vært forstaatt saaledes, at den fordel som maatte ligge i en ved aarsskiftet ennu ufullbyrdet tosidig kontrakt ikke skal regnes som formue. Salg av skib som her omhandlet vil praktisk talt si salg av to ting, nemlig skib plus certeparti. Adgangen til at overdra et skib med certeparti med forbindende virkning for befrakterne er juridisk sett begrenset til det tilfelle, at skibet ved salget ikke skifter flagg. Faktisk er det umulig at selge uten befrakternes samtykke som ikke er kurant og som i tilfelle ofte maa betales. Videre har man erfaring for - anføres det videre - at det er gaatt daarlig med befrakteren økonomisk til stor gene for rederiet Saksøkte Oslo kommune gjør gjeldende, at beskatningen er foretatt med hjemmel i byskattelovens 30, 1ste ledd. Det er omsetningsverdien i handel og vandel som er avgjørende - en skjønnsmessig avgjørelse som er delegert ligningsmyndighetene. Herunder maa alle de omstendigheter tas i betraktning som har innflytelse paa verdien. Et langsiktig certeparti har den største betydning for

6 Page 6 salgsverdien. Fastsettelsen av omsetningsverdien beror paa mange faktorer og nogen enkelt saadan kan ikke tas vekk. Dette har ikke vært meningen med bestemmelsene i byskattelovens 32 a og c. Disse bestemmelser betrakter rettighetshaveren som saadanne f.eks. befrakteren av certepartiet og kan ikke overføres paa det tilfelle at et aktivum har fordelaktige omsetningsvilkaar Retten skal bemerke: Det bør til at begynne med slaaes fast at nærværende sak kun angaar formuesbeskatning av skib med langt certeparti. Ifølge byskattelovens 30 skal skatteobjektet ansettes til den verdi som det efter gjengse priser har i almindelig handel og vandel. Det antas ikke nødvendig at gaa inn paa det spørsmaal, som har vært nevnt under prosedyren, under hvilke betingelser salg av et skib med langt certeparti overhodet kan finne sted. Ti selges et saadant skib, er det i virkeligheten to ting som selges, nemlig skibet og certepartiet. Allerede derav synes at følge som en logisk konsekvens, at man ved verdsettelsen av skibet ikke kan ta hensyn til certepartiet, idet man, hvis saadant hensyn tas, blander sammen to særskilte formuesobjekter. Et certeparti er ved aarsskiftet en ufullbyrdet tosidig kontrakt. En saadan kontrakt antas at være undtatt fra formuesbeskatning i henhold til byskattelovens 32 a, jfr. c. Der henvises herom til advokat Per Ryghs bok: Formue og Indtægt side 25, side 100 og side 134, samt Hans Bang: Fradragsposter i skatteligningen utgave 1924 side 15 no. b. Det er selvfølgelig riktig som av kommunen anført, at et skatteobjekts verdi er avhengig av flere forskjellige faktorer og at det ikke gaar an at ta vekk en enkelt faktor. Men forutsetningen herfor maa dog være, at den enkelte faktor ikke er et særskilt formuesobjekt og at den ikke er undtatt fra formuesbeskatning. I nærværende tilfelle er den enkelte faktor - certepartiet - undtatt fra formuesbeskatning, og det maa derfor antas at være uriktig at ta hensyn til certepartiet ved fastsettelsen av skibets verdi Theodor Petersen.