Innkalling Tenesteutvalet
|
|
- Mathias Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Austevoll kommune Innkalling Tenesteutvalet Møtestad: Globen Møtedato: Møtetid: Eventuelt forfall skal meldast til tlf servicekontoret eller til Varamedlemmar møter etter nærare innkalling. Møtet er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på nettsida til kommunen. Sakliste Sak nr. Sakstittel 001/17 Godkjenning av møtebok 002/17 Referatsaker 003/17 Politisk kvarter 004/17 Skule - og barnehagerute /17 Orienteringar frå leiar 006/17 Forskrift om ordensreglement 007/17 Søknad om løyve til sal av alkohol - Tom André Harestad AS (Rema 1000 Storebø) 008/17 Høyring - ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgåver Storebø, Inga Margrethe Fagerbakke Leiar 1
2 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 001/17 Tenesteutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ann-Kristin Hevrøy Hagen 17/45 Godkjenning av møtebok Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i Tenesteutvalet vert godkjent slik ho ligg føre. Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på kommunen si heimeside under politikk/saksdokument:
3 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 002/17 Tenesteutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ann-Kristin Hevrøy Hagen 17/45 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: DokID Tittel Avsendar/mottakar 16/15174 Høyring - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgsdepartementet Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
4 Se liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten - Et offentlig utvalg ledet av Stener Kvinnsland, leverte NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? til helse- og omsorgsministeren 1. desember Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette utredningen på høring. Bakgrunn I oktober 2015 ble det oppnevnt et offentlig utvalg med mandat å utrede hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Utvalget skulle blant annet vurdere følgende alternativer: a) avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet b) opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene c) opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene d) eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Utvalget skulle også vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene, samt eierskapet til og forvaltningen av bygg. Postadresse Besøksadresse Telefon* Eieravdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Mette Bakkeli 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no
5 Høringen Helse- og omsorgsdepartementet inviterer høringsinstansene til å gi sine vurderinger av forslagene i NOU 2016: 25. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider: Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner eller liknende. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringsfristen er 3. mars Med vennlig hilsen Frode Myrvold (e.f.) ekspedisjonssjef Mette Bakkeli avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2
6 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 003/17 Tenesteutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ann-Kristin Hevrøy Hagen 17/45 Politisk kvarter Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Bakgrunn for saka: Politisk kvarter er politikarane sin arena for å ta opp spørsmål i formannskaps-, utvals- og kommunestyremøta. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing ved ordførar eller administrasjonen ved rådmannen. Medlemmane vert oppmoda til å senda inn spørsmål skriftleg på førehand. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i sakar som vert teken opp dersom 1/3 av medlemmane eller møteleiar set seg mot dette, jfr. kommunelova.
7 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 004/17 Tenesteutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Brit Trellevik FA - A00 09/2484 Skule - og barnehagerute Tilråding frå rådmannen: Tenesteutvalet vedtek skule- og barnehagerute for Austevoll kommune slik ho ligg føre. Vedlegg: Skule- og barnehagerute Bakgrunn for saka: Opplæringslova 2-2 gir kommunen heimel til å gi forskrift om skule- og feriedagar i skuleåret for elevane. Skuleruta vert sett i samanhang med barnehageåret, og ein ønskjer i størst mogleg grad å samordna barnehage- og skuleruta. Skuleåret skal vera på 190 dagar og opplæringa skal strekkja seg over minst 38 skuleveker og innafor ei ramme på 45 samanhangande veker i skuleåret. I tillegg til dei 190 dagane kjem 6 planleggingsdagar for det pedagogiske personalet i skulen. Skulefritidsordningar og barnehagar skal setja av 5 dagar til planlegging og samarbeid for personalet. Vurdering: Austevoll kommune som skuleeigar og med barnehagemynde, har eit mål om at skule- og barnehageruta er mest mogleg samkjørt i skulane og barnehagane. Når ruta er samordna skapar det føreseielege rammer for foreldre/føresette som har barn i oppvekstfeltet, og spesielt for dei som har barn både i barnehage og skule. Den vidaregåande skulen i Austevoll ser til den kommunale skule-og barnehageruta i si
8 planlegging av skuleåret. Dei ønskjer mest mogleg samkjøring. Skule- og barnehageruta har vore ute på høyring. Skulane sluttar seg til forslaget. Barnehagane det same, men med ønskje om å flytta planleggingsdag frå 11. mai til 18.mai. Utdanningsforbundet i Austevoll ønskjer at skular og barnehagar kan disponera 3 av planleggingsdagane (som ligg innforbi dei ytre rammene av skule-og barnehageruta) til den tid som høver best, under føresetnad at evt endringar det vert kunngjort og fastsett innan 1. sept. Grunngivinga for det er at skulane og barnehagane har ulike behov. Skulane og barnehagane kan gjera endringar innforbi det som er dei ytre rammene dvs skulestart og skuleslutt skal vera fast. Dersom endringar vert gjort, skal det kommuniserast tydeleg til elevar, føresette og kommuneleiing, og kan berre gjerast etter vedtak i Samarbeidsutvalet. Framlegget til skule-og barnehagerute vert lagt fram til vedtak med ei endring. Forslaget om fridag for elevane og planleggingsdag i barnehagane 11. mai, er flytta til 18. mai.
9 Ferie og fridagar i skuleåret Skular og barnehagar i Austevoll kommune aug.17 M T O T F L S Skulestart 17. aug sep.17 okt.17 M T O T F L S M T O T F L S Planleggingsdag 11.sep Haustferie oktober (SFO ferieope) nov.17 des.17 M T O T F L S M T O T F L S Planleggingsdag 10.nov Julefri 21.des jan-18 jan.18 feb.18 M T O T F L S M T O T F L S Planleggingsdag 29.jan Vinterferie 26.feb-2.mars (SFO ferieope) mar.18 apr.18 M T O T F L S M T O T F L S Påskeferie 26.mars - 02.april 30 mai.18 jun.18 M T O T F L S M T O T F L S Offentleg fridag 1. mai Siste skuledag før sommarferie 22.juni Fridag, Kristi Himmelfartsdag 10. mai Grunnlovsdag 17.mai Elevfri dag 18.mai 2.pinsedag 21. mai Ferieope SFO er 10 dagar før skulestart og 5 dagar etter skuleslutt. I tillegg kjem haustferie og vinterferie. Barnehagane sine 5 planleggingsdagar er markert med ein ring.
10 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 005/17 Tenesteutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ann-Kristin Hevrøy Hagen 17/45 Orienteringar frå leiar Tilråding frå rådmannen: Orienteringane vert lagt ved møteboka.
11 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 006/17 Tenesteutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Brit Trellevik FA - B32, TI - &00 10/1940 Forskrift om ordensreglement Tilråding frå rådmannen: Tilråding frå rådmannen: Tenesteutvalet vedtek endringar i punkt 2 i forskrift om ordensreglement i grunnskulen. Den reviderte forskrifta gjeld frå Vedlegg: Forskrift om ordensreglement gjeldande frå Bakgrunn for saka: Austevoll kommune som skuleeigar vedtok forskrift om ordensreglement i grunnskulen i mars Det kom eit nytt rundskriv om ordensreglement frå Utdanningsdirektoratet i 2014 (Udir ), og med bakgrunn i dette rundskrivet ser ein behov for å endra ordlyden i vår lokale forskrift når det gjeld pkt 2: verkeområde. Vurdering: Rundskrivet frå 2014 presiserer at ordensreglementet gjeld i den tida barna/ungdommane er elevar, og at reglementet også gjeld i skulen sitt «digitale rom». Når det gjeld skuleveg har ikkje skulen tilsynsplikt, men ein føresetnad er at elevane følgjer ordensreglementet på skuleveg og skulebuss/-båt. Dersom skulen får meldingar om uregelmenterte hendingar/uakseptabel åtferd frå elevar på skuleveg, kan det føra til sanksjonar. SFO og leksehjelp skal ikkje omfattast av skulen sitt ordensreglement, og bør oppretta sitt eige. Desse reglementa kan samsvara med skulen sitt bortsett frå at ein i SFO og leksehjelp ikkje har heimel for bortvising av elevar. Austevoll kommune som skuleeigar endrar teksten i pkt 2: verkeområde slik at den er i samsvar med regelverket: 2 Verkeområde Ordensreglementet omfattar alle grunnskulane i Austevoll, og gjeld den tida barna/ungdommane er elevar. Det inneber timar og friminutt, og aktivitetar i skulen sin regi. Også det som skjer i det digitale rom på skulen sitt intranett, undervisingssystem,
12 SMS/MMS eller liknande er omfatta av ordensreglementet. Skulen har ikkje tilsynsplikt på skulevegen, men ordensreglementet gjeld også på skuleveg så langt den einskilde skulen er gjort kjent med ureglementerte tilhøve. Den einskilde skule skal utarbeida eige ordensreglement som skal korrespondera med forskrifta, og kan ha utfyllande reglar tilpassa skulen sitt behov. Alle rådsorgan ved skulen skal delta i utarbeidinga, og reglementet skal vedtakast i SU. Ordensreglement skal gjennomgåast kvart år ved skulestart. Eit ordensreglement er ei forskrift etter forvaltningslova 2. Det tyder at alle som forskrifta vedkjem skal ha høve til å uttala seg før forskrifta vert vedteken. Denne revideringa som no ligg føre er utarbeidd i samarbeid med skulane. Dei ulike rådsorgana ved skulane har fått endringa til uttale. Det er ikkje kome merknader til saka. Vedlagt er lokal forskrift om ordensreglement i sin heilskap.
13 Forskrift om ordensreglement for skulane i Austevoll Heimel Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. 1 Føremål Austevollskulen skal vera ein god stad å vera og ein god stad å læra. Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som skal fremje helse, trivnad og læring. Ordensreglementet er eit verkemiddel for å nå ei slik målsetting, og skal klargjera elevane sine rettar og plikter. Vidare skal det visa kva for konsekvensar regelbrot medfører og kva for prosedyrer som vert følgt når slike saker skal handsamast. 2 Verkeområde Ordensreglementet omfattar alle grunnskulane i Austevoll, og gjeld den tida barna/ungdommane er elevar. Det inneber timar og friminutt, og aktivitetar i skulen sin regi. Også det som skjer i det digitale rom på skulen sitt intranett, undervisingssystem, SMS/MMS eller liknande er omfatta av ordensreglementet. Ordensreglementet gjeld også på skuleveg så langt den einskilde skulen er gjort kjent med ureglementerte tilhøve. Den einskilde skule skal utarbeida eige ordensreglement som skal korrespondera med forskrifta, og kan ha utfyllande reglar tilpassa skulen sitt behov. Alle rådsorgan ved skulen skal delta i utarbeidinga, og reglementet skal vedtakast i SU. Ordensreglementet skal gjennomgåast kvart år ved skulestart. 3 Reglar Reglar for orden og åtferd Elevane skal følgja vanlege reglar i samfunnet som tyder at dei skal: Visa hensyn og respekt for andre og andre sine eigedelar Retta seg etter instruksjonar frå vaksne Opptre slik at ingen kjenner seg utsett for mobbing, rasistiske handlingar /ytringar eller seksuell trakassering Visa respekt for undervisinga og halda arbeidsro i timane Gjeldande frå Revidert 2016 ny gjeldande frå Side 1
14 Møta presis til timar og avtaler Gjera skulearbeid til avtalt tid og ha med bøker og utstyr Halda god orden Halda skulen sitt område reint og ryddig Ta godt vare på alt som tilhøyrer skulen, både ute og inne og ta godt vare på skulebøker og anna undervisingsmateriell Ta godt vare på personlege eigedelar. Unngå å ta med verdisaker på skulen. Det er ikkje lov å: banna og bruka ufint språk, slåss og forstyrra andre i leik mobba, plaga eller sjikanera andre ha med farlege gjenstandar ha med eller bruka tobakk og andre rusmiddel forlata skulen utan å ha lov 4 Tiltak ved brot på ordensreglane Brot på reglane kan føra til følgjande tiltak alt etter saka sitt alvor: Munnleg irettesetjing / samtale med eleven Munnleg melding /samtale med foreldre / føresette Skriftleg melding til foreldre / føresette Fjerna eleven frå situasjonen men oppretthalda kontakten med eleven Inndra gjenstandar som blir brukt på farleg eller provoserande måte o Foreldre må henta inndregne gjenstandar Tap av goder Erstatta dersom noko er øydelagt - tap av skulebøker, skade på inventar, bygning eller utstyr Be foreldre koma og henta eleven Bortvising Fysisk refsing og annan krenkande handsaming av eleven må ikkje brukast. Ved fysisk refsing meiner ein ikkje fysisk arbeid i samband med reparasjonar, rydding m.m. Kollektiv avstraffing av grupper for handlingar som einskildelevar har utøvd, skal ikkje skje. 5 Bortvising Avgjersle om bortvising er heimla i Opplæringslova 2-10: Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med læraren til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1 7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for dagen. Med mindre kommunen fastset noko anna, kan rektor bestemme at lærarane skal ha mynde til å ta avgjerd om bortvising frå eiga undervising for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar. Bortvising skal alltid grunngivast. Gjeldande frå Revidert 2016 ny gjeldande frå Side 2
15 Alvorlege brot på skulen sitt reglement kan føra til bortvising. Rektor kan delegera mynde til lærarar som kan visa elevar ut frå eiga undervising i inntil 2 klokketimar. Avgjerdsle om bortvising ut over 1 dag er eit einskildvedtak etter forvaltingslova 2. Vedtaket skal derfor grunngivast skriftleg, og det kan ankast etter reglane i forvaltingslova. 6 Fråver Alt fråver frå skulen skal førast. Ved sjukdom skal skulen ha melding om det så fort som mogeleg. Høgt fråver kan føra til at skulen ikkje kan gi vurdering med standpunktkarakter. Permisjonsreglement / søknad om ekstra fri frå undervising Opplæringslova 2 11: Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker... Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Kven kan innvilga permisjon / fri frå undervising? Kontaktlærar kan innvilga permisjon for ein dag Rektor kan innvilga permisjon utover ein dag Ingen kan få lovleg permisjon i meir enn to veker pr skuleår. Kva permisjonar kan verta innvilga? Elevar som tilhøyrer andre trusamfunn utafor Den Norske Kyrkja, har etter søknad frå foreldra rett til å vera borte frå skulen dei dagane trusamfunnet deira har helgedag Lege- /tannlegebesøk Gravferd Større hendingar i familien Foreldreorganiserte turar for heile klassen Opplæringslova sin 2-11 er ikkje ei lov om ekstra ferie. I skuleruta ligg det mange høve for familiar til å ta ut ferie og fri. Ein må unngå at skuleåret vert redusert og med det læringsarbeidet til eleven svekka. Alt fråver følgjer eleven gjennom grunnskulen. Høgt fråver kan medføra at skulen ikkje kan gi vurdering med standpunktkarakter. Ugyldig fråver Elevane har plikt til å møta presis til undervising og plikt til å delta i undervisinga. Ugyldig fråver er brot på ordensreglementet og vert vektlagt når karakter skal setjast. Gyldig fråver (fråver som vert ført, men ikkje tel med i samandraget) Elevrådsarbeid Deltaking i UKS Testar og utgreiing ved PPT Deltaking på skuledagar / arrangement i samband med utdanningsval Idrettsarrangement / skuleturneringar Gjeldande frå Revidert 2016 ny gjeldande frå Side 3
16 7 Mobbing og voldeleg åtferd Skulen skal setja i verk tiltak etter 9a i Opplæringslova. Alle skular skal ha ein førebyggjande mobbeplan / handlingsplan mot mobbing. Denne planen skal alle partar i skulen vera kjente med. Elevar som ser og observerer at andre blir mobba, tek kontakt med ein vaksen. Elevar som trugar med vold eller viser voldeleg åtferd kan visast bort frå undervisinga / skulen. Lengda på bortvisinga må sjåast i samanhang med alderen til eleven, og av alvoret i situasjonen. 8 Rusmidlar Det er ikkje tillete å ha med eller bruka alkohol, narkotika eller andre rusmidlar på skulen sitt område. Det er ikkje tillete å bruka tobakk på skulen sitt område. Dersom brot på desse reglane, vert foreldra kontakta. Skulen inndreg rusmidlane eller tobakken og gir det til eleven sine foreldre. Ulovlege rusmiddel vert gitt til politiet. 9 Bruk av mobiltelefon, kamera og internett Rektor ved den einskilde skulen vedtek reglar for bruk av mobiltelefon og kamera i skuletida. Filming og fotografering av medelevar og/eller tilsette skal gjerast med deira godkjenning. Rektor vedtek også sanksjonar ved brot på desse reglane. Skulen sin internett-tilgong skal berre brukast i undervising. Rektor ved den einskilde skulen utarbeider nettvettreglar. 10 Hærverk Fysisk miljø Ved hærverk eller uvettig bruk av skulen sin eigedom, skal foreldre varslast snarast mogeleg. Det skal krevjast erstatning for skade. Større skadeverk skal meldast til politiet. Inventar /læremiddel. Skulebøker skal takast godt vare på. Dersom ein mistar eller skadar bøker skal dei erstattast. Skade på anna inventar skal takast opp med foreldra og erstattast. Andre elevar sine eigedeler Dersom ein elev øydelegg utstyr / klede til ein annan elev, er foreldra ansvarlege. 11 Vurdering i orden og åtferd Reglar for vurdering i orden og åtferd er heimla i forskrift til Opplæringslova, kap 3 : 3-5, 3-6, 3-19 Vurderinga skal gi informasjon om orden og åtferd til eleven, utvikla eleven si sosialisering, skapa eit godt psykososialt miljø og gi rettleiing til eleven med sikte på vidare utvikling. Vurderinga er knytta til om eleven er førebudd til opplæringa, er punktleg, har med seg naudsynte læremiddel, har gjort lekser og anna arbeid, korleis eleven oppfører seg mot andre i skulesamfunnet. Frå 8. klasse vert det gitt karakter i orden og åtferd. Ureglementert fråver, gjenteke fråver frå undervising, kan føra til nedsett vurdering i orden.det same gjeld mobbing, trakkassering, sjenerande åtferd, bråk i opplæringa dvs. åtferd i strid med ordensreglementet. Gjeldande frå Revidert 2016 ny gjeldande frå Side 4
17 12 Sakshandsaming Brot på ordensreglementet skal handsamast etter reglane i Opplæringslova 2-9, 4.ledd, 2-10, 2.ledd, og sakshandsamingsreglane i Forvaltningslova under kap 3 og kap 6 ved einskildvedtak. Ved avgjerdsle skal følgjande sakshandsamingsreglar uansett gjelda: 1. Skulen pliktar å sjå til at saka er så godt opplyst som mogeleg, og at avgjerdsla som vert teken er gjort på eit forsvarleg grunnlag alt etter alvoret og saka sin karakter. 2. Før alle alvorlege refsingstiltak vert sett inn, har elevane krav på å forklara seg ovafor den som skal gjera vedtaket. Vedaket skal grunngivast. 3. Foreldre / føresette skal få informasjon om vedtak som skulen gir. Informasjonen / varselet kan gjevast munnleg og snarast etter at hendinga har skjedd. Ved vedtak av alvorlegare karakter bør grunngivinga normalt vera skriftleg, Opplæringslova Iverksetting Denne reviderte forskrifta gjeld frå Gjeldande frå Revidert 2016 ny gjeldande frå Side 5
18 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 007/17 Tenesteutvalet PS Saksnr Utval Type Møtedato Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Karianna Skår FA - U63 15/1663 Søknad om løyve til sal av alkohol - Tom André Harestad AS (Rema 1000 Storebø) Tilråding frå rådmannen: 1. Austevoll kommunestyre gjev løyve til sal av alkoholholig drikk opp til 4,75 volumprosent alkohol til Tom André Harestad med stedfortredar Dag Nordstrand ved Tom André Harestad AS (Rema 1000 Storebø, 5392 Storebø). 2. Løyvet gjeld fram til 30. september Salstidene for løyvet vert: Måndag til fredag frå kl til kl Dag før søn- og helligdag (laurdag) frå kl til kl Kommunestyret føreset at løyvet vert dreve i samsvar med lover, forskrift og kommunale vedtekter. Kommunestyret kan dra løyvet inn dersom kontrollverksemda avdekkar avvik. 5. Kommunestyret føreset at forfalt alkoholavgift og andre skatter og avgifter til ei kvar tid er betalt.
19 Vedlegg: Søknad om løyve til sal av alkohol - Tom Harestad AS (Rema 1000 Storebø) Bakgrunn for saka: overtok Tom André Harestad AS driften av Rema 1000 Storebø for Dag Nordstrand AS. Det må difor søkjast om nytt løyve til sal av alkohol. Den mottok Austevoll kommune søknad om løyve til sal av alkohol ved Rema 1000 Storebø (5392 Storebø) frå Tom André Harestad AS. Styrar for løyve er Tom André Harestad og stedfortredar for løyvet er Dag Nordstrand. Søknaden gjeld sal av alkoholholdig drikk opp til 4,75 volumprosent. Sterkare alkoholholdig drikk vert seld frå Vinmonopolet. Søknaden gjev tilfredsstillande opplysningar om opningstid og andre forhold som er krevd i ein slik søknad. Utsalstida det vert søkt om er måndag til fredag frå kl til kl og dag før søn- og helligdag (laurdag) frå kl til kl Dette er i samsvar med alkohollova 3-7 og utsalstida kommunestyre vedtok i møte den 16. juni 2016 sak 097/16. Både styrar og stedfortredar har avlagt kunnskapsprøva om alkohollovgjevinga. Kommunalsjef for helse- og omsorg og lensmannen har ingen merknader til saka. Vurdering: Alkohollova sitt krav til den som får tildelt løyve er: 1. Løyve skal gjevast til ein person. 2. Vedkomande må vera over 18 år og ha gjennomført kunnskapsprøva for alkohollovgjevinga. 3. Ein må rekna med at vedkomande ikkje vil misbruka salsretten. 3-7.Tidsinnskrenkninger for sal og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Sal og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje frå kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salet opphøyre kl Dette gjeld ikkje dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgsstad innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Kommunestyre vedtok i møte den 16. juni 2016 sak 097/16 følgande salstider: Måndag til fredag frå kl til kl Laurdag frå kl til kl Bevillingsperioden. Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen,
20 og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Ved siste tildeling vart det gjeve løyve for heile perioden på 4 år, men med opphøyr seinast 30. september 2020 (året etter at nytt kommunestyre tiltrer). Vurdering: Alkohollova sitt krav til den som får tildelt løyve er: 1. Løyve skal gjevast til ein person. 2. Vedkomande må vera over 18 år og ha gjennomført kunnskapsprøven for alkohollovgjevinga. 3. Ein må rekna med at vedkomande ikkje vil misbruka salsretten. 3-7.Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Kommunestyre vedtok i møte den 16. juni 2016 sak 097/16 følgande salstider: Måndag til fredag frå kl til kl Laurdag frå kl til kl Bevillingsperioden. Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Ved siste tildeling vart det gjeve løyve for heile perioden på 4 år, men med opphøyr seinast 30. september 2020 (året etter at nytt kommunestyre tiltrer).
21
22
23
24
25 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 008/17 Tenesteutvalet PS Saksnr Utval Type Møtedato 005/17 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Wenche Gloppen FA - C83, TI - &13 16/343 Høyring - ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgåver Tilråding frå rådmannen: Austevoll formannskap er positiv til framlegget til ny rammeplan for barnehagen, og meiner at planen vil vera eit nyttig verktøy i arbeidet med å skapa god kvalitet i barnehagane. Rammeplanen vil også gjera det lettare for kommunen å utøva rolla si som barnehagemynde. Vedlegg: Høyringsutkast - ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgåver Høyringsbrev ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgåver Rammeplan frå gjeldande Bakgrunn for saka: Kunnskapsdepartementet har lagt forslag til ny rammeplan for barnehage ut på høyring, høyringsfrist er Rammeplan for barnehagane er ei forskrift til barnehagelova, og ny rammeplan er planlagt iverksett frå og med barnehageåret 2017/2018. Hovudfokuset i utkast til ny rammeplan er knytt til innhald og kvalitet på oppgåvene i barnehagen. Barnehagelova med forskrift regulerer barnehagen som pedagogisk verksemd. Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver har status som forskrift og utdjuper kva det pedagogiske tilbodet i barnehagen skal innehalde. Planen er barnehagesektoren sitt styringsdokument for planlegging, gjennomføring og vurdering av innhaldet. Våren 2016 kom meld.st. 19 ( ) Tid for lek og læring, bedre innhold i barnehagen. Denne meldinga konsentrerer seg om det som påverkar kvaliteten på innhaldet i barnehagen, og den er relevant for arbeidet med ny rammeplan. I tillegg byggjer høyringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskartrang og lekelyst, NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU 2015:8 Fremtidens skole- Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososial skolemiljø og Prop. 33L ( ) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) og Innst. 344 l ( ).
26 Dei viktigaste premissane i den nye rammeplanen er formåls- og innhaldsbestemmelsane i barnehagelova. Det betyr at også den nye rammeplanen skal byggje på den nordiske barnehagetradisjonen, og gje rom for ulike eigarar og ulike barnehageprofilar. Sentrale prinsipp frå tidlegare rammeplanar av 1996 og 2006 er føreslege å vidareført. Synet på barn og barndom, eit heilheitleg læringsomgrep og barnehagen som arena for omsorg, leik, læring og danning står sentralt i det nye utkastet til rammeplan. Samfunnsutvikling og ny kunnskap om barn og barnehagar viser at sjølv om det beste i norsk barnehagetradisjon skal vidareførast, skal rammeplanen vere oppdatert i høve til ny forsking. Ettersom rammeplanen er ei forskrift, har det vore viktig for departementet å gjera planen kortare og meir konsis. Det er tatt bort mykje tekst frå den gamle planen som ikkje omhandla rettar og pliktar, slik at dei nasjonale føringane for barnehagen kjem tydelegare fram. Det vil derfor, etter departementet si meining, vera enklare for personalet, eigar, tilsynsmynde og foreldra å orientera seg i planen. I høyringsbrevet peikar departementet på ein del større endringar i den nye rammeplanen: Tydelegare føringar for korleis eigar, styrar, pedagogisk leiar og anna personale skal arbeida for å sikra at alle barn får eit kvalitetsmessig godt barnehagetilbod Tema som demokrati, mangfald, likeverd og berekraftig utvikling og helse er gjort tydeleg som ein del av verdigrunnlaget for barnehagen Det er formulert forpliktande mål for personalet sitt arbeid med omsorg, leik, danning, læring sosial kompetanse, kommunikasjon og språk Rammeplanen er betre tilpassa også dei yngste barna sine behov Tydelegare føringar for å førebygge, avdekka og handtera krenkingar og mobbing Tydelegare føringar om at barn skal ha dagleg fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremja fysisk og psykisk helse hos barn Tydelegare krav til progresjon i tema som det vert arbeidd med Fagområda er oppdatert Tydelegare føringar slik at minoritetsspråklege barn får god oppfølging Tydelegare krav til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering i barnehagen Tydelegare føringar for tilrettelegging av tilbodet for barn som treng ekstra støtte Framlegg til rammeplan har også eit kapittel om digital praksis i barnehagen. Her vert det lagt vekt på digital dømmekraft hos vaksne og barn, og at barna skal få utforska bruk av digitale verktøy saman med dei vaksne. Vurdering: Den nye rammeplanen er kortare og tydelegare, den har fjerna tekst som ikkje omhandlar pliktar og rettighetar. I barnehagen sitt verdigrunnlag slik det kjem fram i rammeplanen, vert det lagt vekt på å fremja berekraftig utvikling som ein viktig verdi. Om barnehagane lukkast med dette arbeidet, vil det kunne ha ein positiv effekt for miljøet i framtida. Framlegget til rammeplan seier at barnehagen skal vera ein arena for dagleg fysisk aktivitet og at måltid og matlaging i barnehagen skal gje barna eit grunnlag for å utvikla sunne
27 helsevanar. Vidare er planen tydeleg på at barnehagen må handtera, stoppa og følgja opp dersom barn opplever krenkingar eller mobbing. Om desse føringane blir følgt opp i praksis, vil den nye rammeplanen gje eit godt bidrag til god folkehelse. Austevoll kommune er tilsynsmynde for barnehagane. Rådmannen vurderer det slik at framlegget til ny rammeplan vil gjera det lettare å ivareta denne rolla. Planen er tydeleg på kva som vert forventa av alle partar i barnehagen; eigar, styrar, pedagogisk leiar og andre tilsette. I eit eige kapittel, kapittel 6, er det gjort greie for dei ulike rollene og kva ansvar ein har. Mellom anna Utdanningsforbundet har stilt spørsmål ved om ikkje profesjonen sitt ansvar bør gå klarare fram, slik at det vert tydeleg at styrar og pedagogisk leiar har det pedagogiske ansvaret i barnehagen. Planen seier at det er barnehageeigaren som har det juridiske ansvaret for kvaliteten i barnehagen, men det vert samtidig lagt til grunn at eigaren skal vektleggja personalet sine faglege og pedagogiske vurderingar i styringa si. Rådmannen meiner at planen ivaretek omsynet til pedagogisk kompetanse opp mot eigar sitt ansvar for barnehagen som heilskap på ein god måte. I det offentlege ordskiftet har det dei siste åra kome fram bekymringar for at barnehagen skal utvikla seg til å bli ein læringsarena meir enn ein arena for leik og sosial utvikling. Utkastet til rammeplan synest å vera tydeleg på at leiken framleis skal ha ein sentral plass i barnehagen, og at den eigenverdien som leiken har, skal verdsetjast. Ein skriv at leiken skal vera arena for barna si utvikling, læring, sosiale og språklege samhandling. Samtidig gir planen føringar for god læring innanfor fem fagområde, fagområde som i stor grad er dei same som barna seinare vil møta som fag i skulen. Det viktigaste med den nye rammeplanen er truleg at den vil vera eit godt verktøy for å jamna ut dei store kvalitetsforskjellane som er mellom norske barnehagar, slik det er dokumentert i ein OECD-rapport våren Planen stiller tydelege forventningar til kvalitet og innhald, noko som vil vera nyttig både for tilsette, for foreldre, for barnehageeigar og for kommunane som skal føra tilsyn med barnehagane. Rammeplanen er ei forskrift som seier noko om barnehagen sine plikter. Det er difor viktig at rammeplanen er tydeleg på kva rammer barnehagen er pliktig å arbeide innanfor. Ein gjennomgang av rammeplanen frå 2006 viser at store delar av planen ikkje handlar om rettar og plikter. Planen inneheld informasjon og tankar om barn og samfunn, eller viser til plikter som er fastsett i anna regelverk. I store delar av planen er bestemmelsane formulert som «bør», og ordlyden er så vag og skjønsmessig at den kan skape tvil om innhaldet. Departementet meinar at eit naturleg grep for å gjere den nye rammeplanen tydlegare enn planen frå 2006, er å fjerne delar av teksten som ikkje gjeld rettar og plikter. Etter departementet sitt syn vil eit slikt grep føre til at dei nasjonale føringane for barnehagen kjem tydelegare fram, samstundes som rammeplanen vert kortare og meir konsis. Departementet meinar at ein meir konsis rammeplan vil gjere det enklare for personalet, eigar, tilsynsmynde og foreldre å orientere seg i planen. For å ivareta barnehagesektoren sitt behov for informasjon og rettleiing, vil sentrale myndigheiter utarbeidde rettleiingsmateriell til den nye rammeplanen.
28 Struktur Når den nye rammeplanen er kortare og meir konsis enn dei tidlegare rammeplanane, meinar departementet at det er mindre behov for å vidareføre den tredelte strukturen. Innhaldet er no sortert i 8 kapittel. Kapittel 6 i den nye rammeplanen er tydeleg på ansvar og rollar i barnehagen. Innhald Høyringa inneheld fleire større endringar i innhaldet i barnehagen Tydelege føringar på korleis eigar, styrar, pedagogisk leiar og anna personale skal arbeide for å sikre at alle barn får eit kvalitetsmessig godt barnehagetilbod Formålsparagrafen frå 2010 er konkretisert i rammeplanen sin omtale av verdigrunnlag og føremål. Tema som demokrati, mangfald, likeverd og bærekraftig utvikling og helse er tydeleggjort som ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag. Barnehagen sitt heilheitlege oppdrag er gjort meir forpliktande ved at det er formulert mål for personalet sitt arbeid med omsorg, leik, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Rammeplanen er betre tilpassa behova til dei yngste barna Tydelege føringar for barnehagen sitt arbeid med å førebyggje, avdekke og handtere krenkingar og mobbing Tydelege krav til at barn skal ha fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremje barna si fysiske og psykiske helse Tydelege føringar for barnehagen sitt ansvar for å utvikle barn si interesse og forståing for eit mangfaldig samfunn Tydelege krav til progresjon i barnehagen sitt innhald Fagområda er justerte for å sikre at innhaldet er fagleg oppdatert / relevant Tydelege føringar for barnehagen sitt ansvar for å sikre at barn med anna morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklinga av norsk som andrespråk Tydelege føringar for barnehagen sitt arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering Tydelege føringar for tilrettelegging av tilbodet for barn som treng ekstra støtte Departementet ber høyringsinstansane særleg vurdere om Forslaget til ny rammeplan fungerer som eit tydlegare styringsdokument. Forslag til ny rammeplan fungerer som eit veleigna arbeidsdokument for barnehagepersonalet Forslaget til ny rammeplan ivaretek barnehagen sitt breie samfunnsmandat Kva delar av rammeplanen som bør utdjupast i rettleiingsmateriell. Nye tema bør utdjupast i rettleiingstema Tema der forsking har bidrege til nytenking og endra praksis. Når ein samanliknar rammeplan frå 2006 med utkastet til ny rammeplan, er det mykje positivt å lese. Planen byggjer på det beste i norsk barnehagetradisjon, og den vektlegg nyare
29 forsking. Dei nasjonale føringane for barnehage kjem tydeleg fram, noko som vil gjere planen enklare å bruke. Kapittel 6 i den nye planen er tydeleg på ansvars- og rollefordeling. Kva oppgåver som ligg til dei ulike rollane, og kva oppgåver som gjeld alle som arbeider i barnehagen. Under dei ulike tema / fag kjem det tydeleg fram kva barna skal oppleve/lære, og kva personalet skal gjere. Der det i tidlegare rammeplan stod bør, står det no skal. Eitt av tema i den nye planen er livsmestring og helse. Barnehagen skal ha ein helsefremjande og førebyggjande funksjon og bidra til å utjamne sosial ulikskap. I Den norske mor- og barn undersøkinga (MoBa) kjem det fram at barn frå låginntektsfamiliar er mest sårbare for å utvikle symptom på depresjon og angst. Undersøkinga viser at når økonomien i låginntektsfamiliar buttar, aukar symptoma hos barn. Dette gjeld ikkje for barn som går i barnehage. Norske høgkvalitetsbarnehagar beskyttar barn frå låginntektsfamiliar mot depresjon og angst. (Artikkel av Arne Holte: Sats bredt på psykisk helse i barnehagen og skolen). Under tema barn og barndom står det, sitat: «Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar som grunnlag for eit godt liv.» I samband med høyringa er det halde regionale høyringskonferansar i regi av av departementet. Austevoll kommune som barnehagemynde og fleire barnehagar i kommunen deltok. Tema ny rammeplan er også tatt opp på forvaltningsmøte med styrarane og i pedagogmøter. Slik vurderer Austevoll spørsmåla frå departementet: Forslaget til ny rammeplan fungerer som eit tydlegare styringsdokument Ja, den nye rammeplanen er tydeleg på forventningar. Den inneheld klare mål for dei ulike fagområda. Forslag til ny rammeplan fungerer som eit veleigna arbeidsdokument for barnehagepersonalet Ja, planen inneheld tydeleg forventningar til personalet i barnehagen. - Personalet skal. - Barnehagen skal bidra til at barna. - Tydeleg ansvars- og rolle fordeling
30 Forslaget til ny rammeplan ivaretek barnehagen sitt breie samfunnsmandat Ja, gjennom arbeid med mange ulike tema vert samfunnsmandatet ivareteke - Livsmestring - Demokrati - Likeverd og likestilling - Bærekraftig utvikling - Mangfald Kva delar av rammeplanen som bør utdjupast i veiledningsmateriell Nye tema bør utdjupast i rettleiingstema. Tema der forsking har bidrege til nytenking og endra praksis. Vidare gjennomgang av høyringsutkastet, og faglege drøftingar, vil gje oss eit betre grunnlag til å vurdere kva tema som bør utdjupast i rettleiingsmateriell.
31 Høringsutkast pr Forskrift X om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Fastsatt av Kunnskapsdepartementet dato med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 2 syvende ledd. Forord Stortinget har i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver, jf. 1, 1 a, 2, 3, 4 og 5. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) fastsetter utfyllende bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen trer i kraft dato. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. mars 2006 om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 1
32 Innhold Høringsutkast... 1 Forskrift X om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 1 Forord Barnehagens verdigrunnlag... 4 Barn og barndom... 4 Demokrati... 4 Mangfold og gjensidig respekt... 4 Likestilling og likeverd... 5 Bærekraftig utvikling... 5 Livsmestring og helse... 5 Barnehager med særlige formål Barns medvirkning Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagens formål og innhold... 7 Barnehagens skal ivareta barnas behov for omsorg... 7 Barnehagens skal ivareta barnas behov for lek... 8 Barnehagen skal fremme danning... 8 Barnehagen skal fremme læring... 8 Barnehagen skal fremme sosial kompetanse... 9 Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse... 9 Samisk barnehagetilbud Barnehagens arbeidsmåter Progresjon Barnehagens digitale praksis Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Ansvar og roller Barnehageeier Styrer
33 Pedagogisk leder Barnehagen som pedagogisk virksomhet Planlegging Vurdering Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Overganger Når barnet begynner i barnehagen Overgangen mellom barnehage og skole
34 1. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves gjennomgående i barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ta utgangspunkt i en helhetlige tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og å sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Personalet skal være rollemodeller i barnehagen og ha et bevisst forhold til sin rolle. Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar som grunnlag for et godt liv. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet. Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Demokrati Gjennom deltakelse i barnehagens fellesskap skal barna gis mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barna skal få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som demokratisk fellesskap. Barnehagen skal bidra til at barna får forståelse for og slutter opp om demokratiske verdier og normer som ligger til grunn for det samfunnet vi har i dag. Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barn skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal 4
35 bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle felleskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Likestilling og likeverd Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling. Disse verdiene skal prege barnehagens arbeid slik at alle barna har like muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. Uavhengig av kjønn skal alle ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger om likeverd og likestilling. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. 5
36 Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske kompetanse. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Barnehagen skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan den kan forebygge og oppdage omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. Barnehager med særlige formål Alle barnehager er forpliktet til å oppfylle barnehagens formål slik dette er beskrevet i barnehageloven 1 og i rammeplanen. Barnehageloven 1 a gir private barnehager adgang til å bestemme at verdiene i barnehagelovens formålsbestemmelse ikke skal forankres i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den enkelte barnehage kan derfor ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsen som samsvarer med religiøs eller filosofisk overbevisning. Barnehageloven 1 a gir også private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, adgang til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål som et supplement til barnehagelovens formålsbestemmelse. Bestemmelser om særlige formål skal fastsettes i barnehagens vedtekter. For barnehager som fastsetter særlige bestemmelser om livssynsformål, skal det fremgå av vedtektene hva disse innebærer. Uavhengig av om barnehagen velger en annen innfallsvinkel til formålsbestemmelsen, eller fastsetter særlige bestemmelser om livssynsformål, er barnehagen forpliktet til å ivareta verdiene i formålsbestemmelsen som er forankret i menneskerettighetene. 2. Barns medvirkning Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven 1 og 3, Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av det som skjer i barnehagen. Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp de yngste barnas ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. 6
37 3. Samarbeid mellom hjem og barnehage Foreldrene har hovedansvaret for sine barns oppdragelse. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven 1 og 4. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppens trivsel, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på barnehagens arbeid med å skape et helhetlig omsorgs-, leke- og læringsmiljø for barnegruppen. Foreldresamarbeidet skal alltid ha barnas beste som mål. 3. Barnehagens formål og innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og bidrar samlet til barns allsidige utvikling. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått og respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Personalet i barnehagen skal: legge til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre 7
38 Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling, læring, sosiale og språklige samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek; ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek; alene og sammen med andre. Personalet i barnehagen skal: organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek Barnehagen skal fremme danning Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til at de kan delta aktivt i ulike fellesskap. Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet. Barnehagen skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur. I barnehagen skal barna få delta i beslutningsprosesser og utvikling av felles innhold. Barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barna få utvikle kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse slik at de kan bidra til endringer. Personalet i barnehagen skal: støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger utfordre barnas tenkning og invitere dem inn i utforskende samtaler synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring Barnehagen skal fremme læring I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer og fenomener og bidra til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet og vitebegjær skal anerkjennes og stimuleres og ligge til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Personalet i barnehagen skal: 8
39 sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og sammen med dem skape forståelse og mening sørge for at alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser, og legge til rette for at de kan bidra i egen og andres læring Barnehagen skal fremme sosial kompetanse Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal barna få oppleve seg selv som verdifulle, få venner og bidra i et sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Personalet i barnehagen skal: støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner forebygge og stoppe diskriminering, mobbing og krenkelser og hindre uheldige samspillsmønstre Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Kommunikasjon og språklig kompetanse er nødvendig for å forstå omverdenen, bygge relasjoner, kommunisere og samhandle med andre. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne barnas ulike språk og kommunikasjonsuttrykk og verdsette mangfold. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. I barnehager for samiske barn i samiske distrikter skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse. Personalet i barnehagen skal: anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler og får delta i språkstimulerende aktiviteter 9
40 sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser være bevisst sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme barnas norskspråklige kompetanse Samisk barnehagetilbud Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradisjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å bruke samisk språk og formidle samisk kultur. Barnehagen skal ivareta sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse og bygge på en samisk forståelse av naturen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt er det en forutsetning at barnehagens personale behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Så langt som praktisk mulig, skal det legges til rette for at barna i egnet form også kan få møte samisk språk. 4. Barnehagens arbeidsmåter Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning. Barnehagen skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert. Arbeidsmåtene kan bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gir mulighet til å tilføre nye erfaringer og opplevelser i barnehagen. Personalet skal: ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i valg og gjennomføring av tema og prosjekter bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon og barns medvirkning veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter stimulere barnas undring, evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting gi barna varierte inntrykk og mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter arbeide tverrfaglig og helhetlig og se de ulike delene i rammeplanen i sammenheng inkludere nærmiljø og lokale forhold ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter jevnlig vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere intensjonene i rammeplanen 10
41 Progresjon Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang. Alle barna skal oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materiell og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Personalet i barnehagen skal: oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materiell, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna Barnehagens digitale praksis Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, lære og undre seg. Barnehagen skal snakke med barna om prinsipper for digital dømmekraft. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft i bruk av digitalt innhold. I bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Personalet i barnehagen skal: utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer vurdere relevans og delta i barnas mediebruk utforske bruk av digitale verktøy sammen med barna 5. Barnehagens fagområder Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder og skal bidra til å fremme barnas trivsel og allsidige utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Barnehagens verdigrunnlag og formål skal gi retning for og prege arbeid med fagområdene, og barnas rett til medvirkning skal ivaretas. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i 11
42 arbeidet med fagområdene. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. I barnehagen skal barna få erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur. Personalet skal invitere til utforsking av muntlige språk så vel som skriftspråk. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter bruker språket til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter Personalet skal: skape et variert språkmiljø der barna opplever glede ved å bruke språket og kommunisere med andre synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og uttrykksformer invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål oppmuntre barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytme støtte barnas lek med og utforsking av skriftspråket bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer inkludere alle barna i språkstimulerende aktiviteter Kropp, bevegelse, mat og helse Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelsesglede, matglede og matkultur, mental og sosial velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de får være i bevegelse, lek og sosial samhandling og opplever motivasjon og mestring ut ifra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 12
43 Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna: opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper opplever å vurdere og mestre risikolek gjennom kroppslige utfordringer blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid Personalet skal: være aktive og tilstedeværende, støtte og utfordre barna til variert kroppslig lek og anerkjenne barnets mestring bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile gi barna tilgang til varierte og utfordrende bevegelsesmiljøer, sanseopplevelser og kroppslig lek ute og inne, i og utenfor barnehageområdet bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp, og respekt for andres grenser legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn Kunst, kultur og kreativitet Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltagelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve, og å skape kunstneriske og kulturelle utrykk. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. I arbeid med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: har tilgang til ting og materiell som understøtter deres lekende og estetiske uttrykksformer 13
44 tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Personalet skal: samtale med barna om deres og andres kunst og kulturelle uttrykk gi rom for, støtte og berike barnas bearbeiding av møter med kunst og kultur være lyttende og oppmerksomme på barnas ulike kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforsking av de estetiske områdene motivere barna til å uttrykke seg gjennom skapende virksomhet og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom gi barna anledning til å bli kjent med et mangfold av tradisjoner og kunst- og kulturuttrykk fra fortid og samtid bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen Natur, miljø og teknologi Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen, får erfaringer med naturen som fremmer evne til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge til rette for at barna får et mangfold av naturopplevelser og får oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna forblir nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, kan oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: opplever og utforsker naturen og naturens mangfold får gode opplevelser med friluftsliv året rundt opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og blir kjent med hvordan de kan ta vare på naturen lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper får kjennskap til menneskets livssyklus Personalet skal: legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring 14
45 gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om hvordan livet i naturen henger sammen utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna få erfaring med å bruke naturen som spiskammers Antall, rom og form Fagområdet handler om å utforske, oppdage og skape strukturer og sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med antall og telling, plassering, orientering, visualisering, sortering, sammenligning, måling og mønster. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger danner seg matematiske begreper og videreutvikler måter å uttrykke innholdet i og omfanget av disse leker og eksperimenterer med tall og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke disse på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse videreutvikler sin romforståelse ved å utforske romlige sammenhenger med kropp og sanser undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter løser matematiske problemer og opplever verdien av å prøve og feile Personalet skal: bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksformer legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler stimulere og støtte barnas evne og utholdenhet i problemløsing Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger. Fagområdet retter særlig oppmerksomhet mot barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag i et samfunn preget av livssynsmangfold. Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfoldig og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få 15
46 anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna: blir kjent med kristen tro og kulturarv og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen og i lokalsamfunnet utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og å leve sammen på utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap Personalet skal: formidle historier og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion, livssyn, etikk og eksistensielle temaer utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske spørsmål sammen med barna bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet gi barna opplevelser og kjennskap til merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og religioner og livssyn som er representert i lokalsamfunnet samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og være bevisst på hvordan egen deltagelse kan støtte og utvide barnas tenkning identifisere verdikonflikter i hverdagen, reflektere over verdiprioriteringer og holdninger og ha et bevisst forhold til hvordan disse kommer til uttrykk i arbeidet med barna Nærmiljø og samfunn Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden. Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna opplever tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter og andre minoriteter. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna: oppmuntres til å påvirke og medvirke i sin egen hverdag og utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse utforsker ulike landskap og blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner 16
47 blir kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samisk kultur får kjennskap til nasjonale minoriteter og andre minoritetsgrupper Personalet skal: sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre introdusere barna for personer, steder og samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet for å skape tilhørighet og hjelpe barna med å orientere seg og ferdes trygt gi like muligheter til barna, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme gi barna forståelse av at samfunnet er i endring og at de inngår i en historisk, nåtidig og fremtidig sammenheng gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og knytte det samiske perspektivet til merkedager og hverdagsliv, kunst og kultur og mattradisjoner gjøre barna kjent med nasjonale minoriteter og andre minoritetsgrupper gi barna begynnende kjennskap til betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen 6. Ansvar og roller Barnehageeier og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen, med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Dette kapitlet beskriver barnehageeierens, styrerens og den pedagogiske lederens roller i barnehagen. Dette er de betegnelsene som er brukt i barnehageloven. Rammeplanens øvrige kapitler inneholder plikter for "barnehagens personale", som omfatter alle som arbeider i barnehagen. Barnehageeier Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven 7 første ledd. Barnehageeieren har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. Barnehageeieren kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold, jf. barnehageloven 2 åttende ledd. Barnehageeierens lokale tilpasning bør fremgå av barnehagens vedtekter. Styrer Styreren leder det daglige arbeidet i barnehagen, både pedagogisk, personalmessig og administrativt. Styreren skal gjennom den daglige ledelsen av barnehagen sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styrer skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale. Styreren: 17
48 leder arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres følger opp det pedagogiske arbeidet i det daglige legger til rette for et godt samarbeid med barnas hjem legger til rette for at personalet deltar i veiledning og kompetanseutvikling bidrar til at personalet reflekterer over faglige og etiske problemstillinger i det pedagogiske arbeidet tilrettelegger for at barn og foreldre kan medvirke til planleggingen og vurderingen av den pedagogiske virksomheten gjør barnehagens innhold og arbeidsmåter synlig for barna, foreldrene, barnehageeieren og myndigheter sikrer at barnehagen har innarbeidet gode rutiner for samarbeid med relevante institusjoner og instanser slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet, og sikrer at rutinene er kjent for personalet Pedagogisk leder Den pedagogiske lederen skal iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i barnegruppen han eller hun leder eller innenfor utvalgte områder. Pedagogisk leder må legge til rette for utvikling av gode relasjoner mellom barna i gruppen og mellom barn og voksne og bidra til godt samarbeid mellom barnehagens personale og med foreldre. Den pedagogiske lederen skal sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den pedagogiske lederen: leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede bidrar til refleksjon rundt faglige og etiske problemstillinger om barnehagens innhold og arbeidsmåter deltar aktivt i det direkte arbeidet med barna, er rollemodell og veileder personalet i det pedagogiske arbeidet observerer og vurderer hvorvidt det pedagogiske arbeidet ivaretar barnas rett til medvirkning og støtter barnegruppens og enkeltbarnets trivsel og allsidige utvikling samarbeider med barnas hjem utvikler og tilpasser det pedagogiske miljøet for å ivareta barnas trivsel og allsidige utvikling tilrettelegger for at barna får gode overganger mellom hjemmet og barnehagen, avdelinger i barnehagen og mellom barnehagen og skolen 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene, jf. kapittel 2 og 3. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Planleggingen 18
49 synliggjør hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen og skal være utgangpunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Årsplan Barnehagen skal utarbeide en årsplan, planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov. Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Styreren skal lede prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis. Årsplanen skal blant annet vise hvordan barnehagen arbeider med progresjon i barnehagens innhold og arbeidsmåter. Det skal synliggjøres hvordan barns og foreldres medvirkning bringes inn i planleggingsarbeidet, hvordan barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og hvordan barnehagen vurderer sitt pedagogiske arbeid. Det skal også fremkomme hvordan barnehagen ivaretar samarbeid og sammenheng med skolen. Vurdering Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Dokumentasjon Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen og hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. 19
50 Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. Et etisk perspektiv skal ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven. Dette innebærer blant annet at det normalt kreves samtykke fra foreldrene dersom barnehagen skal dele personopplysninger med andre instanser. Foreldre har rett til å se og få utlevert dokumentasjon om egne barn. Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Noen barn kan ha behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte tidlig, får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det ordinære barnehagetilbudet. 8. Overganger Når barnet begynner i barnehagen Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet opplever tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Overgangen mellom barnehage og skole Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuell skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen. 20
51 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på alminnelig høring. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, jf. 2 syvende ledd. Kunnskapsdepartementet ønsker å fastsette forskriften medio mars 2017 for å gi barnehagene mest mulig tid til å forberede implementering av ny rammeplan. Departementet oppfordrer derfor høringsinstanser som har anledning til det, til å sende inn høringssvar så snart som mulig, slik at departementet kan begynne oppsummeringen av uttalelsene. Det vil bli avholdt regionale høringskonferanser i løpet av høringsperioden i regi av fylkesmennene. Departementet oppfordrer høringsinstanser som har anledning til det, til å delta på høringskonferansen i sin region/sitt fylke. Forskriften skal etter planen iverksettes fra og med barnehageåret 2017/2018. Høringsutkastet bygger på rammeplanen fra 2006, forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S ( ). I tillegg bygger høringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Bente Aronsen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no
52 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og Prop. 33L ( ) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) og Innst. 344 L ( ). Høringsutkastet er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Departementet har i prosessen utarbeidet tre utkast som grunnlag for innspill fra fagspesialister, fagmiljøer og medlemmer av departementets referansegruppe. Referansegruppen har bestått av representanter for sentrale aktører i sektoren: Utdanningsforbundet, KS, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU). I tillegg har utkastene blitt lest og kommentert av Sametinget og fagavdelinger i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. I løpet av utviklingsperioden har departementet også arrangert møter og fagseminarer med fagpersoner, fagmiljøer og sektorrepresentanter. Høringsforslaget Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye rammeplanen. Dette innebærer bl.a. at også den nye rammeplanen skal bygge på den nordiske barnehagetradisjonen, og gi rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. De sentrale prinsippene fra tidligere rammeplaner av 1996 og 2006 foreslås videreført: Synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier samtidig at den nye rammeplanen bør skille seg fra rammeplanen fra 2006 på noen områder. Selv om det beste i norsk barnehagetradisjon videreføres, skal rammeplanen være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov. Større endringer: 1. Rammeplanens omfang Rammeplanen er en forskrift, dvs. et vedtak som er bestemmende for barnehagens plikter. Det er derfor viktig at rammeplanen er tydelig på hvilke rammer barnehagen er forpliktet til å arbeide innenfor. En gjennomgang av rammeplanen fra 2006 viser at en forholdsvis stor del av rammeplanteksten ikke omhandler rettigheter eller plikter. Denne delen av teksten inneholder informasjon og betraktninger om barn, samfunn mv., eller gjengir plikter som er fastsatt i annet regelverk. I tillegg viser gjennomgangen at en stor andel av rammeplanens bestemmelser er formulert som "bør"-bestemmelser, og at ordlyden mange steder er såpass vag og skjønnsmessig at den er egnet til å skape tvil om innholdet i forpliktelsene. Departementet mener at et naturlig grep for å gjøre den nye rammeplanen tydeligere enn rammeplanen fra 2006, er å fjerne deler av teksten som ikke gjelder rettigheter eller plikter. Side 2
53 Etter departementets syn vil et slikt grep medføre at de nasjonale føringene for barnehagen kommer tydeligere frem, samtidig som rammeplanen blir kortere og mer konsis. En kortere og mer konsis rammeplan vil etter departementets mening gjøre det enklere for personalet, eier, tilsynsmyndighet og foreldre å orientere seg i planen. For at den nye rammeplanen skal være et hensiktsmessig redskap for personalet, mener departementet at planen fortsatt bør inneholde noe prosatekst. I høringsutkastet foreslår departementet derfor å innta slik tekst på noen områder, men i mindre utstrekning enn i rammeplanen fra For å ivareta sektorens behov for annen informasjon og veiledning, vil det utarbeides støtteog veiledningsmateriell til ny rammeplan. 2. Rammeplanens struktur Rammeplanene fra 2006 og 1996 har den samme inndelingen: Del 1 omhandler barnehagens samfunnsmandat, del 2 omhandler barnehagens innhold og del 3 omhandler planlegging og samarbeid. Rammeplanen fra 2006 er i tillegg delt inn i fem kapitler med tilhørende underkapitler. Når rammeplanen blir kortere og mer konsis, mener departementet det vil være mindre behov for å sortere kapitlene og underkapitlene i ulike deler. I høringsutkastet foreslår departementet derfor ikke å videreføre den tredelte strukturen fra de tidligere rammeplaner, men i stedet valgt å sortere innholdet i 8 kapitler. Rammeplanen har fått et kapittel 6 som tydeligere beskriver ansvar og roller i barnehagen. 3. Rammeplanens innhold Høringsforslaget inneholder flere innholdsmessige endringer sammenlignet med rammeplanen fra Eksempler på større endringer er: Tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens omtale av verdigrunnlag og formål. Temaer som demokrati, mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort som en del av barnehagens verdigrunnlag. Barnehagens helhetlige oppdrag er gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Rammeplanen er bedre tilpasset også de yngste barnas behov. Tydeligere føringer for barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing Side 3
54 Tydeligere krav til at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for utvikle barns interesse og forståelse for et mangfoldig samfunn Tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold Fagområdene er justert for å sikre at innholdet er faglig oppdatert / relevant Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk Tydeligere føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Tydeligere føringer for tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Høringsinstansene inviteres til å uttale seg om hele eller deler av forslaget. Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere hvorvidt forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Høringsfristen settes til 20. januar Høringssaken er tilgjengelig på Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no). Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Med hilsen Morten Rosenkvist (e.f.) ekspedisjonssjef Bente Aronsen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 4
55 Adresseliste Akademikerne Alle landets ikke-kommunale barnehager Arbeidsgiverforeningen Spekter Atferdssenteret Brønnøysundregisteret BufDir Datatilsynet Delta Departementene Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim Direktorater og tilsyn DMMH Dysleksi Norge Espira Fafo Fagforbundet Fellesorganisasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreningen Romanifolkets Kystkultur (FRK) Forskningsrådet FUB FUG Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Fylkeskommuner Fylkesmenn Handikappede barns foreldreforening Helsedirektoratet helsetilsynet Helsetilsynet Humanetisk forbund Husbanken Høgskoler IMDI Side 5
56 Adresseliste Innvandrernes landsorganisasjon Institutt for samfunnsforskning International Romani Unions representative in Norway Kanvas Kirkelig pedagogisk senter Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kommuner Konkurransetilsynet Kriminalomsorgsdirektoratet Kristent Pedagogisk Forum KS Kvenlandsforbundet Kvinnefronten Landets universiteter Landsorganisasjonen Norge Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner Lederne Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Universitetet i Rogaland Læringsmiljøsenteret Læringsverkstedet Multikulturelt Initativ- og Ressursnettverk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt senter for flerkulturell opplµring NHO Norges Bygdekvinnelag Norges Døveforbund Norges handikapforbund Norges Idrettsforbund Norges kvinne- og famileforbund Norges Montessoriforbund Norsk forbund for Utviklingshemmede Side 6
57 Adresseliste Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk senter for barneforskning Norsk senter for menneskerettigheter Norsk studentunion Norske Kveners Forbund Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto Norske Samers Riksforbund Norsk-Finsk Forbund PBL REFORM- ressurssenter for menn Regelrådet Riksrevisjonen Romani Kultura ved Jan Jansen 0663 OSLO Romanifolkets riksforbund Røde Kors Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Sametinget Sametinget Samisk Høgskole Senter for IKT i Utdanningen Senter for samisk i opplæringa Sentralledelsen for fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker Sivilombudsmannen Sjuvliano Kerr v/diamanta Johnsen 0692 OSLO Skogfinske Interesser i Norge Skolelederforbundet Språkrådet SSB statped Steinerbarnehagene Norge Stiftelsen barnas rettigheter Sysselmannen på Svalbard Taternes Landsforening Trygge barnehager Side 7
58 Adresseliste Tvillingforeldreforeningen Unge funksjonshemmede UNICEF Norge Unio Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Vappusbarnehagene Velferdsforskningsinstituttet - NOVA Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning Virke VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk YS Side 8
59 RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver
60
61 Innledning 4 DEL 1 Barnehagens samfunnsmandat 7 Kapittel 1 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagens verdigrunnlag Barnehager med særlig formål Danning gjennom omsorg, lek og læring Barn og barndom Barns medvirkning Samarbeid med barnas hjem Barnehagen som pedagogisk virksomhet Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehager for samiske barn 24 del 2 Barnehagens innhold 27 Kapittel 2 Omsorg, lek og læring Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse Barnehagen som kulturarena 36
62 Kapittel 3 Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form 48 del 3 planlegging og samarbeid 51 Kapittel 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Vurdering av barnehagens arbeid 56 Kapittel 5 Samarbeid Grunnskolen Barneverntjenesten Helsestasjonen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten Utdanningsinstitusjoner Sametinget Andre samarbeidsparter 61
63 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 2 syvende ledd. Endret ved forskrift 10 jan 2011 nr. 51 Innledning Stortinget har i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold, jf. 1, 1a, 2 og 3. Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i 2 i loven fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN i 1989, ratifisert av Norge i 1991 og inkorporert i norsk lov i Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Staten skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Barnekonvensjonen vektlegger barns rett til å uttrykke seg. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. 4
64 Rammeplanen retter seg derfor mot barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven 4 barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen ( 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelsene kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter ( 16). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. kapittel 3. Planen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Planen har både et her- og nå- og et framtidsperspektiv. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet. En konkretisering av den enkelte barnehages arbeid skal nedfelles i årsplanen, som fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. Det er ønskelig at kommunen og de private eierne samarbeider om retningslinjene for lokal tilpasning. 5
65
66 del 1 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål) 7
67 Barnehagens samfunnsmandat Formålsbestemmelsen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Sammen med innholdsbestemmelsen i barnehageloven 2 gir rammeplanen nærmere regler for hva et barnehagetilbud skal inneholde. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. 8
68 9
69 Kapittel 1 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver 10
70 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) 1.1 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens formål er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. I Norge har den kristne og humanistiske tradisjon hatt historisk og kulturell innvirkning på samfunnsutviklingen. Kristen og humanistisk som begrepspar understreker at dette er retninger som historisk både har utfylt og korrigert hverandre. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, der religiøst mangfold blir stadig mer tydelig. Ved å synliggjøre religioner og livssyn i formålet, anerkjennes både at religioner og livssyn har en plass i det offentlige rom og at det er plass for en åndelig dimensjon i barnehagen. En slik plass må brukes som utgangs-punkt for dialog, åndsfrihet og respekt for mangfold, ikke for å uttrykke et religiøst eller verdimessig hegemoni. Skal barnehagens 11
71 12 verdigrunnlag kunne ha legitimitet for alle som likeverdige individer, må det være mulig for barn, foreldre og ansatte med ulik religiøs og livssynsmessig tilhørighet å slutte seg til verdigrunnlaget. Barnehagens verdiformidling skal praktiseres i overensstemmelse med menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av. Internasjonale konvensjoner og norsk lov vektlegger både foreldrenes rett til å oppdra barn i henhold til sin religion eller sitt livssyn og barns rett til å bli kjent med samfunnet de vokser opp i. Internasjonale bestemmelser og norsk lovgivning gir beskyttelse mot religiøs og kulturell diskriminering. Menneskeverdet er grunnlaget for de andre verdiene. Menneskeverdet kommer til uttrykk i innledningen og første artikkel i menneskerettighetserklæringen og er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers liv og helse allerede i barnehagen. Forståelse for en bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet. Respekten for liv er grunnleggende. Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. I barnehagen er det av stor betydning at barna får oppleve varme og kjærlighet. I barnegruppen kan de utvikle solidaritet med andre barn. Innlevelse i andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. I et globalt perspektiv er det av stor betydning at barn utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger. Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn i nær forståelse og samarbeid med barna hjem. Den etiske veiledning barnehagen gir, må ta hensyn til barnas alder og det enkelte hjems kulturelle, religiøse og verdimessige tilknytning. Det er avgjørende å legge arbeidet til rette for en felles forståelse for det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal lære barna om verdier forankret i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Opplæring til tro er hjemmets ansvar. Barnehagen må påse at barna ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen. Det enkelte barns og de enkelte foreldres integritet skal respekteres. Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen
72 13
73 må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. 1.2 Barnehager med særlig formål Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i loven 1 ikke skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål. (Barnehageloven 1a, Særlig formål) Alle barnehager er forpliktet til å oppfylle barnehagelovens formål 1. Barnehageloven 1 a Særlig formål gir private barnehager adgang til å bestemme at verdiene i formålsbestemmelsen ikke skal forankres i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Slik åpnes det for at den enkelte barnehage kan ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsen som samsvarer med religiøs og filosofisk overbevisning. Bestemmelsen gir også private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke adgang til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. Eier gis anledning til å fastsette bestemmelser som et supplement til de grunnleggende verdiene i formålsbestemmelsen. Det er ikke adgang til å unnta seg verdiene i formålsbestemmelsen og deres forankring i menneskerettighetene. Bestemmelser om 14
74 særlig formål skal fastsettes i vedtektene. For de barnehagene som fastsetter særlige bestemmelser om livssynsformål, skal det framgå av vedtektene hva disse innebærer. Dette vil virke klargjørende overfor foreldre/foresatte, barnehagens personale, tilsynsmyndigheten og andre. Foreldre som søker om opptak i barnehager med særskilte bestemmelser om livssynsformål, har rett til informasjon om barnehagens verdigrunnlag. De har også samme mulighet som foreldre i andre barnehager til å være med å drøfte praktiseringen av bestemmelsene. Barnehager med særlige bestemmelser om livssynsformål er forpliktet av barnehagelovens øvrige bestemmelser, rammeplanen og regelverket for øvrig. 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Barn har rett til omsorg og nærhet. For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og 15
75 individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. Barnehagen skal gi rom for barns utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Det er derfor viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet. Barnehagen skal være retningsgivende for den brede kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen. Samtidig skal barnet selv ha mulighet for å søke erfaringer og opplevelser alene og i samspill med andre. Gjennom utforsking og samtale skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder. 1.4 Barn og barndom Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 2. og 3. ledd) Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Barns utvikling ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer. Barnehagen skal gi rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener. 16
76 I nære samspill med omgivelsene skal de får være aktive på alle områder. Omsorg, danning, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet. Med formuleringen «å lære å ta vare på seg selv, naturen og hverandre» menes at barn skal gis anledning til å utvikle forståelsen for og viktigheten av å ta vare på seg selv, å vise omsorg for andre og å ta vare på naturen. Disse holdningene og ferdighetene er en viktig del av barnas danningsprosess. Barn får grunnleggende og relevant kunnskap og innsikt og utvikler ferdigheter gjennom dagliglivets hendelser i samvær, lek og strukturerte aktiviteter. Gjennom læringsprosesser blir barn kjent med og forstår i stadig økende grad den fysiske og sosiale verden, samtidig som de også gjenskaper og nyskaper kulturene de er en del av. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen. Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning. For barn som opplever egen barndom vanskelig og konfliktfylt, må barnehagen være sitt ansvar bevisst ved å tilrettelegge for kompenserende tiltak. Tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser vil være viktig. 1.5 Barns medvirkning De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Prinsippet om barns rett til medvirkning er slått fast i barnehagelovens formålsbestemmelse og utdypet i barnehageloven 3. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av 17
77 barns alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. 1.6 Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Betegnelsen hjemmet betyr her både foreldre og eventuelt andre foresatte. Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven 8. april 1981 nr. 7. Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig 18
78 19
79 20 respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til et enkelt barn må ses i forhold til barnegruppen. Personalet må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. Foreldrene må gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Det er av særlig betydning at det skapes gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen og hjemmene på dette området. Barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og småbarnsforeldre og som kulturformidler. I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse. Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner. Foreldrene må bli informert om ulike hjelpeinstanser i kommunen, jf. kapittel 5. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg.
80 1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 1. ledd) Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas, samtidig som barnehagen ses i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg og danning, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Barnehagen er en kulturskaper og har en viktig rolle som kulturformidler. En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for allsidig utvikling. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barnas oppfatning av seg selv. Det er derfor viktig å understreke at barn må møtes med tillit og respekt. Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre. Leken står sentralt i barns trivsel og utfoldelse, og samspill i lek er viktig for en allsidig utvikling. Barnehagen må gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Som pedagogisk virksomhet skal barnehagen legge til rette for at barna blir kjent med verden rundt seg. Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan danne vennskap. Det skal ikke være rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord og handlinger i barnehagens virksomhet. Av respekt for både fellesskapet og det enkelte individ må dette gjenspeiles i det daglige arbeidet og i alle sammenhenger der barnehagen er ansvarlig. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det 21
81 øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. 1.8 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling Den (barnehagen) skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd, annet punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer. Barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Barn i småbarnsalderen har stort behov for tumleplass ute og inne og for ro og konsentrasjon. Utformingen må ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner. Ved planlegging av barnehagens utforming må det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsipper om universell utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 22
82 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 3. ledd) Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan ta del på ulike måter, ut fra egne interesser, kompetanser og utviklingsnivå. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/ eller fysiske forhold i barnehagen. Foreldre og eventuelt støtteapparat rundt barna er viktige samarbeidsparter for barnehagen, jf. kapittel 5. Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler. 23
83 1.10 Barnehager for samiske barn Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 3. ledd) Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. (Barnehageloven 8 Kommunens ansvar) Norge har, med bakgrunn i urfolkets særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger. Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. 24
84 25
85
86 del 2 Barnehagens innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barneinitierte og voksenledete aktiviteter er en utfordring. Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som del av en sammenvevd og kompleks helhet. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. 27
87 Kapittel 2 Omsorg, lek og læring 28
88 Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektereforskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. 2.1 Omsorg Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. 29
89 30
90 En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Det ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse og danning må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse og danning både overfor seg selv og foreldrene. Barnehagelivet består av komplekse samspill mellom mennesker. Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet. Barn skal møtes på en omsorgsfull måte. Dette krever et ansvarsbevisst personale som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Personalet har et særlig ansvar for at barn som opplever omsorgssvikt i hjemmet kan få oppleve trygghet og stabilitet i barnehagen. Barnehagen og barnevernet skal samarbeide om å gi disse barna et godt tilbud, jf. kapittel 5. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Barn skal både tilpasse seg og oppmuntres til å forholde seg selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning. 2.2 Lek Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) 31
91 Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hverandre. Små barns lek er tett forbundet med deres særegne humor. Hos de yngste barna har humoren først og fremst en kroppslig basis og utvikles vesentlig gjennom samhandling barna imellom. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på, uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging. 2.3 Læring Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) 32
92 Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 5. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og nå-situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Noen barn oppsøker stadig læringssituasjoner selv. De utforsker og eksperimenterer, søker nye utfordringer og spør personalet når det er noe de lurer på. De kommuniserer sin nysgjerrighet og sitt vitebegjær. Andre barn oppsøker sjeldnere nye situasjoner og kommuniserer i mindre grad sine interesser. Personalet må dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos disse barna. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med. Formidling av aktuell og relevant kunnskap legger grunnlaget for nye spørsmål og søken etter viten. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. 33
93 2.4 Sosial kompetanse Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å 34
94 motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. 2.5 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. 35
95 2.6 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Barn gjenskaper selv og fornyer kulturen, i samspill med hverandre, med voksne og med det kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn fortolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. Barns egen kulturskaping og lek fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. Barn må få muligheter til å uttrykke seg gjennom mange «språk» og kombinere disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk. I vårt mediesamfunn mottar barn mange inntrykk. De må få hjelp til å bearbeide sine inntrykk og å reflektere over og sortere informasjon. Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. Personalet må være tydelige modeller og bevisste på eget kulturelt og verdimessig ståsted. For å ivareta barnehagens oppdragermandat må personalet erkjenne sin rolle som kulturformidlere gjennom egen væremåte. Personalet må være åpne for å reflektere over egne holdninger og handlinger. Barnehagen bør ta del i kulturen i nærmiljøet gjennom møte med institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Eldre generasjoner kan dele viktig kunnskap med barn og personalet i barnehagen. Personalet bør formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom bøker, litteratur, sang og musikk og kreativ virksomhet. 36
96 37
97 Kapittel 3 Fagområdene 38
98 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Noen barn vil trenge spesialpedagogisk hjelp, jf. kapittel 5. 39
99 Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Her må også progresjon tydeliggjøres. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. 40
100 For å arbeide i retning av disse målene må personalet være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språkog tekstformer i hverdagen tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang vise forståelse for betydningen av barns morsmål oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling la barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles 3.2 Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider 41
101 utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. For å arbeide i retning av disse målene må personalet organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile sørge for god planlegging og fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurdere hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider sørge for at kropps- og bevegelseskulturen i barnehagen gjenspeiler mangfoldet i barnas kulturelle forankring og ta hensyn til kulturforskjeller når det gjelder forholdet til kropp tilrettelegge for og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle, uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek og inspirere alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktivitetsformer ta vare på barns helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. 42
102 43
103 Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. For å arbeide i retning av disse målene må personalet skape tilstrekkelig rom for både voksenledete og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskning av de estetiske områdene motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer sørge for en estetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysisk miljø og i kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelser sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere gi barna anledning til å bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet. 3.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. 44
104 Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. For å arbeide i retning av disse målene må personalet ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter la barn få innsikt i produksjon av matvarer gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier 45
105 46
106 utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. For å arbeide i retning av disse målene må personalet være seg sitt yrkesetiske ansvar for praktisering av barnehagens verdigrunnlag bevisst møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger være seg bevisst den betydning personalet har som forbilder og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre la den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer og markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. 3.6 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. 47
107 For å arbeide i retning av disse målene må personalet følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre gi barna begynnende kunnskap om betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet gi barna anledning til meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø og sørge for at barna får bearbeide og utdype sine opplevelser bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet. 3.7 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. For å arbeide i retning av disse målene må personalet være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter 48
108 støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid. 49
109
110 del 3 Planlegging og samarbeid 51
111 Kapittel 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering 52
112 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. 4.1 Planlegging God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder. Barnehagen kan også ha behov for en langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Også organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling for personalet må ses i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. 53
113 54
114 Årsplanen har flere funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Markeringen av lokale kulturbegivenheter bør også nedfelles i planen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt bør den samiske årstidskalenderen legges til grunn for arbeidet. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må også nedfelles i barnehagens årsplan. Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning. Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrene må gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Spørsmål om innhold og prioriteringer må drøftes i foreldrerådet og i samarbeidsutvalget. Det er viktig å legge opp til en drøfting med foreldrene om hva de ønsker å medvirke i og på hvilke måter. Styreren har det faglige ansvaret for årsplanens innhold. 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det som barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte. Dersom det skal settes opp spesifikke mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse, og målene må settes i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidsparter utenfor 55
115 barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Registre i forbindelse med planlegging og observasjon kan være konsesjonspliktige etter personopplysningsloven 14. april 2000 nr. 31. Etter denne loven kreves det konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger. Foreldrene har rett til å se dokumentasjon om egne barn. 4.3 Vurdering av barnehagens arbeid Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Styreren må sørge for at vurderingen foregår i forståelse med foreldrene og personalgruppen. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse på vurderingsprosessen. Hvordan vurderingen av barnehagens arbeid skal gjennomføres, må nedfelles i årsplanen: Hva som skal vurderes, hva hensikten er, hvem som skal delta i vurderingsarbeidet og hvordan og når. Barns erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, jf. avsnittet over om dokumentasjon av enkeltbarns utvikling. Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppen og med barn og foreldre. Resultatene av vurderingen bør legges til grunn for arbeidet med neste årsplan. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Vurdering er også viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Barnehagen bør arbeide med fornyelse bygd på intensjoner som er nedfelt i planene, hensynet til den konkrete barne- og foreldregruppen og aktuelle utfordringer i lokalmiljøet og samfunnet. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. 56
116 57
Forskrift om ordensreglement for skulane i Austevoll
Forskrift om ordensreglement for skulane i Austevoll Gjeldande frå 01.04.11 Heimel Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utval Type Møtedato 008/17 Tenesteutvalet PS Saksnr Utval Type Møtedato 005/17 Formannskapet PS
Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 008/17 Tenesteutvalet PS 17.01.2017 Saksnr Utval Type Møtedato 005/17 Formannskapet PS 19.01.2017 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Wenche Gloppen FA - C83, TI - &13
DetaljerVedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger
Vedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den 06.11. 2013 Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger Gjeldande frå 01.12.2013 I Innleiing 1 Heimel Opplæringslova 2-9: Ordensreglement
DetaljerAustevoll kommune. Tilleggsinnkalling Formannskapet. Sakliste
Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 27.08.2015 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerForskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune
Forskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune Vedtatt: Kommunestyret 12. April 2011 1. INNHALD 1 Heimel Med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE Ordensreglementet er heimla i Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) 9A-10 og 9A-11. 1 Føremål Ordensreglementet
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens
DetaljerInnkalling Råd for menneske med nedsett funksjonsevne
1 Innkalling Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Globen Møtedato: 13.02.2017 Møtetid: 16.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Laila Fossum og Mari Fagerheim 28.10.2016 Overordnet mål med ny rammeplan Et mer likeverdig tilbud mindre kvalitetsforskjeller Hva er egentlig rammeplanen?
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
DetaljerForskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune
Forskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune Vedtatt: Kommunestyret 12. April 2011 1. INNHALD 1 Heimel Med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Høringskonferanse Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vestfold 11. november 2016 Bakgrunn Prosess Høringsforslaget Hva skjer videre? Dagen i dag Overordnede mål for ny rammeplan Et mer likeverdig
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Fagdagane i Loen 7. 8. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160
Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til departementets forslag
DetaljerVEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR. Underlagt lov : Lov om barnehage, og til ei kvar tid gjeldane forskrifter og rammeplan for barnehage
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR Underlagt lov 17.06.2005: Lov om barnehage, og til ei kvar tid gjeldane forskrifter og rammeplan for barnehage 1. EIGARFORHOLD Jølster kommune er eigar av: Langhaugane
DetaljerTilleggsinnkalling Tenesteutvalet
Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Globen Møtedato: 17.01.2017 Møtetid: 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULANE I FØRDE OG SFO I FØRDE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULANE I FØRDE OG SFO I FØRDE Vedteke i Førde bystyre 17.06.2010 Innleiing 1. Heimel Forskrift om ordensreglement i grunnskulane og SFOane i Førde har heimel i Opplæringslova
DetaljerAdm.skole, oppvekst og kultur. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/592-5 Elin Nicolausson
Meråker kommune Adm.skole, oppvekst og kultur Det kongelige Kunnskapsdepartementet Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/592-5 Elin Nicolausson 74813230 14.01.2010 Høring: Endring
DetaljerORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD
ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal
DetaljerBarns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk
Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Bente Aronsen Trondheim 26. oktober 2016 Hva er egentlig rammeplanen? - Beskriver barnehagens samfunnsoppdrag - Utleder mandatet Stortinget har gitt
DetaljerFELLES ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I NORDDAL
FELLES ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I NORDDAL Vedtatt i Driftsutvalet 27.02.08 I Innleiing 1. Heimel Reglementet er heimla i lov av 17 juli 1998 nr. 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune (Revidert etter høyring i brukargruppene)
Forskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune (Revidert 01.01.2018 etter høyring i brukargruppene) 1 Innleiing Heimel Formål Verkeområde 2 3 4 5 6 Kva rettar elevane har Kva plikter
DetaljerSirdal kommune Skuleeininga
Sirdal kommune Skuleeininga FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT for elevar ved grunnskulane i Sirdal kommune Forskrift om ordensreglement er heimla i opplæringslova 2-9, og fastsett av Utval for oppvekst og levekår
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny
DetaljerBarnehagebruksplan
Barnehagebruksplan 2016-2019 1 Vedlegg 4. Vedtekter i kommunale barnehagar Vedtekter i kommunale barnehagar frå 01.01. 2015 1. Eigarforhold og ansvar for drift av barnehagane. Hå kommune eig og driv for
DetaljerForskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune
Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Oppvekst og utdanning sist revidert 17.01.2011 Side 1 Hjemmel. Med hjemmel i Lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17.juli 1998 nr.
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerUtval for opplæring og kultur er styringsorgan for dei kommunale barnehagane i Hå. Barnehagane er administrativt knytta til opplæring og kultur.
Opplæring og kultur Vedtekter i kommunale barnehagar frå 01.01. 2016 1. Eigarforhold og ansvar for drift av barnehagane. Hå kommune eig og driv 14 barnehagar. Barnehagane vert drivne i tråd med Lov om
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 Arkivsak: 16/2205-5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Høring - Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Saksbehandler: Helle Rafaelsen Arkiv: A10 &13 Saksnr.: Utvalg
DetaljerVedtatt i Skulemiljøutvalet
Vedtatt i Skulemiljøutvalet 17.11.2010 FELLES ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement
DetaljerForskrift om reglement for orden og åtferd ved skulane i Herøy kommune
Forskrift om reglement for orden og åtferd ved skulane i Herøy kommune Kapittel 1 Innleiing 1.1 Heimel Ordensreglementet er gjeve med heimel i Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskulen og den vidaregåande
DetaljerAustevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet
Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerVeileder til årsplanmalen
Veileder til årsplanmalen Bærumsbarnehagen Veileder til årsplanmalen Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter
DetaljerOrdensreglement. Bremnes ungdomsskule
Ordensreglement Bremnes ungdomsskule ORDENSREGLAR Møta førebudd og presis til timane. Visa gode arbeidsvanar og god arbeidsinnsats. ÅTFERDSREGLAR Visa omsyn og respekt for andre på skulen og på skulevegen.
DetaljerRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sissel Øvrebø Semshaug Mars 2019 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hvilket dokument er rammeplan for barnehager? Barnehagens verdigrunnlag Grunnleggende verdier
DetaljerKva er nytt i rammeplanen?
Kva er nytt i rammeplanen? «På ramme alvor» Molde 14.09.17 Bodil Grindvik Uri 1 Overordna mål for ny rammeplan Samfunnsutvikling og ny kunnskap om barn og barnehagar tilseier fornying; rammeplanen skal
DetaljerForskrift om ordensreglar for skulane i Voss herad. Vedteken
Forskrift om ordensreglar for skulane i Voss herad Vedteken 1 1 Innleiing 3 1.1 Heimel...3 1.2 Føremål...3 1.3 Virkeområde...3 1.4 Skulane sitt eige ordensreglement...3 2 Regler om orden og åtferd 3 2.1
DetaljerVedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune
Vedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune Vedteke i Kommunestyret 12.05.2016 K-sak 36/16 1. Eigar Hemsedal kommune er eigar og ansvarleg for drifta av skulefritidsordningane (SFO) ved Tuv og
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerUllensaker kommune Skole, barnehage og kultur
Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 89/09 Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 16.12.2009 SVAR PÅ HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN - ENDRINGER
DetaljerÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene
ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder
DetaljerEin trygg stad å vera ein god stad å læra
Fotlandsvåg skule 5283 Fotlandsvåg TLF.56 19 23 30 Faks. 56 19 23 31 Rektor: Kjell Haugland 56 19 23 55 Personalrom 56 19 23 50 fotlandsvag.skule@osteroy.kommune.no Ein trygg stad å vera ein god stad å
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
DetaljerTilleggsinnkalling av Formannskapet
MODALEN KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 31.01.2017 Møtestad: Formannskapsrommet Møtetid: 09:00-12:00 Det vert eit kort møte i valstyret før lunsj - sjå eiga møteinnkalling. Eventuelle
DetaljerAustevoll kommune. Innkalling Kommunestyre. Sakliste
Austevoll kommune Innkalling Kommunestyre Møtestad: Sommerfullmakt Møtedato: 11.07.2016 Møtetid: 14.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune
Forskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i 1 Innleiing Heimel Formål Verkeområde 2 3 4 5 6 Kva rettar elevane har Kva plikter elevane har Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd Konsekvensar
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2019 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerVeileder til årsplanmalen
Veileder til årsplanmalen Bærumsbarnehagen Veileder til årsplanmalen Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerTilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne
DetaljerArkiv A10, Barnehagane skal drivast som heildagsbarnehagar og er opne for barn i alderen 0-6 år.
Notat Vår ref LITO 14/382-1 Arkiv A10, Dato 15.04.2014 Vedtekter for barnehage 1. EIGARTILHØVE Jølster kommune eig og driv følgjande barnehagar: Langhaugane barnehage, 0-6 år. 144 plassar. Skei barnehage,
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerAustevoll kommune. Innkalling Råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Sakliste
Austevoll kommune Innkalling Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Kommunestyresal Møtedato: 23.04.2015 Møtetid: 12:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret
Detaljer1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta.
1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta. 2. FORVALTNING Barnehagane skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar med forskrifter og retningslinjer departementet til ei
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerVEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE 1 Eigartilhøve 1.1 Øystre Slidre kommune er eigar av Tingvang barnehage, Rogne barnehage og Beito barnehage. 1.2 Barnehagane blir drive i samsvar
DetaljerVedtekter for Åmli barnehagar. Vedtatt i kommunestyret 13.12.2012, sak K 12/185 Endringsvedtak i kommunestyret 21.12.
Vedtekter for Åmli barnehagar Vedtatt i kommunestyret 13.12.2012, sak K 12/185 Endringsvedtak i kommunestyret 21.12.2015, sak K 15/185 INNHALD: 1 Eigar... 3 2 Formål... 3 3 Foreldreråd og samarbeidsutval...
DetaljerAustevoll kommune. Møteprotokoll Tenesteutvalet
Austevoll kommune Møteprotokoll Tenesteutvalet Møtestad: Globen Møtedato: 17.01.2017 Møtetid: 15.00-1630 Sak nr: 001/17 009/17 Følgjande medlemmar møtte Inga Margrethe Fagerbakke Isabell Halstensen Heggen
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerEn visuell inngang til den nye rammeplanen
En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan
DetaljerForskrift om ordensreglar for skulane i. Voss kommune
Voss kommune 1 Saksnr./ løpenr./ Arkivkode Stad Dato 10/813-4380/11 - B32 VOSS 22.02.2011 Forskrift om ordensreglar for skulane i Voss kommune Vedteken i Utval for levekår, 07.12.2010 Voss kommune 10/813-4380/11
DetaljerFORSKRIFT OM ORDEN OG ÅTFERD I GRUNNSKOLEN. Aukra kommune
FORSKRIFT OM ORDEN OG ÅTFERD I GRUNNSKOLEN Aukra kommune Vedteken av Aukra kommunestyre 13. juni 2013 i K-sak 35/13 Ordensreglement er gitt med heimel i Opplæringslova 2-9: 2-9. Ordensreglement og liknande
DetaljerKommunale vedtekter forskulefritidsordningane i Sunnfjord kommunane
Kommunale vedtekter forskulefritidsordningane i Sunnfjord kommunane Illustrasjon: Gregory Idehen 1. Føremål Skulefritidsordninga (SFO) er eit tilbod for barn i 1. 4. klasse, og for barn med funksjonshemmingar
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk
DetaljerDersom reglane blir broten, kan det få konsekvensar for den det gjeld.
Storebø skule Telefon 55 08 13 25 Ordensreglane for Storebø skule er utarbeidd med bakgrunn i Forskrift for ordensreglement for skulane i Austevoll gjeldande frå 01.04.11 og Forskrift om individuell vurdering
DetaljerEndringer i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som følge av endret formålsbestemmelse - offentlig høring
Dato: 24.08.2010 Saksnr.: 201006746-2 Arkivkode E: A10 Saksbehandler: Sissel Engelstad Bakke Saksgang Oppvekststyret Formannskapet Møtedato 28.09.2010 20.10.2010 Endringer i forskrift om rammeplan for
DetaljerHøringssvar Bråten barnehage
Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerSaksbehandler Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 16/8914-2 Dato: 17.11.16 Høring ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR
DetaljerForskrift for ordens- og åtferdsreglement for grunnskulen i Etne kommune. Innhald
Innhald I. Innleiing... 2 1. Heimel... 2 2. Føremål... 2 3. Verkeområde... 2 II. Reglar og sanksjonar... 2 4. Generell oppførsel... 2 4-1. Du har krav på:... 2 4-2. Du har plikt til å:... 3 Ut frå 4-1
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn
Barnehage til beste for barn Barnehagen inn i framtida Tidleg innsats Best mogeleg barnehagetilbod for alle barn + Starten på utdanningsløpet (i samanhengande læringsmiljø) + Fullført utdanningsløp = Økonomisk
DetaljerFORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG ÅTFERD VED HARØY SKULE
Sandøy kommune Harøy skule FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG ÅTFERD VED HARØY SKULE Heimel Dette ordensreglementet er gitt med heimel i Lov 17.juli 1998 nr 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 VÅR VISJON ER : VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerNOTAT. Forslag til felles forskrift om ordensreglement for grunnskulen i Kvam. Forskrift om ordensreglement for grunnskulen i Kvam herad
KVAM HERAD NOTAT Til Jarle Sortevik Skulekontoret Dato: 17.01.2013 Frå Jarle Sortevik Vår ref: 13/66-2/N-212.0//JASO Forslag til felles forskrift om ordensreglement for grunnskulen i Kvam Forskrift om
DetaljerVEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE
1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar
DetaljerKommunale forskrifter til Opplæringslova for Seljord kommune.
Kommunale forskrifter til Opplæringslova for Seljord kommune. Forskriftene regulerer: 1. Omfanget av grunnskuleopplæringa. 2. Målformer i grunnskulen. 3. Ordensreglement. 4. Skulen (krinsgrenser). 1 Punkt
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00
GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK Møtedato: 24.11.2016 Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00 Gloppen kommune 21. november 2016 Bernt Reed utvalsleiar Per Arne Strand Oppvekstsjef
DetaljerEID KOMMUNE Møtebok. Høyring - forslag til revidert rammeplan for barnehagen
BARNE- OG FAMILIEDEP. ARKIVNR.: O, 0 KASS AR. EID KOMMUNE Møtebok SAKSBEH: SAKSNR.: - 7 NOV 2005 QC) Styre, utval, komite m.m. Motedato i Oppvekst- og kulturstyret 18.10.2005 Avgjerd av: Saksansv.: Haakon
DetaljerOrdensreglement for Høyland skule
Ordensreglement for Høyland skule 1 Innhaldsliste 1.0 Innleiing... 2 1.1 Heimel... 2 1.2 Føremål... 2 1.3 Virkeområde... 2 2.0 Reglar og sanksjonar... 2 2.1 Reglar om orden og åtferd... 3 2.2 Tiltak ved
DetaljerKviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid
Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR AUSTEBYGD SKULE I RADØY KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR AUSTEBYGD SKULE I RADØY KOMMUNE Ordensreglementet er ei forskrift fastsett med heimel i Lov av 17. juli 1998 nr. 61: Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova)
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerVEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNINGANE I FØRDE KOMMUNE
VEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNINGANE I FØRDE KOMMUNE Heimel: Skulefritidsordninga er heimla i Opplæringslova i 13-7, 9a-8, og 10-9, og i Forskrift til opplæringslova i 12-1e og 15 Vedteke i Førde bystyre
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT Bakgrunn for reglementet Opplæringsloven 2-9 og 2-10, 9a-2, 9a-3 og 9a-4 og Forskrift til opplæringsloven 3-5. Skolens visjon Engesland skole skal være preget av læring, omsorg,
DetaljerKunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova
DetaljerVi snakkar fint til og om kvarandre. Vi løyser konfliktar på ein fredeleg måte. Vert du eller andre plaga, sei ifrå til ein vaksen.
1 Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringslova 9a-1) Det vil seie at alle elevane : har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa
DetaljerInnhald. Forskrift for ordens- og åtferdsreglement for grunnskulen i Etne kommune.
Innhald I. Innleiing... 2 1. Heimel... 2 2. Føremål... 2 3. Verkeområde... 2 II. Rettar og plikter... 3 4. Generell oppførsel... 3 4-1. Du har krav på:... 3 4-2. Du har plikt til å:... 3 Ut frå 4-1 og
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Solveig Innerdal
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Solveig Innerdal Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk
DetaljerNy rammeplan Tilsyn i «særlige tilfeller» ved fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø
Ny rammeplan Tilsyn i «særlige tilfeller» ved fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kunnskapsministeren har sendt ny rammeplan for barnehagen på høring. Han vil blant annet styrke barnehagens arbeid med de yngste
DetaljerVEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR Vedtekne i kommunestyret 02.05.2013.
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR Vedtekne i kommunestyret 02.05.2013. 1 EIGARTILHØVE Barnehagen er eigd og vert driven av LINDÅS KOMMUNE 2 LOVVERK Barnehagen vert driven i samsvar med Lov om barnehage
DetaljerVEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD
VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
Detaljer