Effektiv offentlig forvaltning. NHOs politikkdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effektiv offentlig forvaltning. NHOs politikkdokument"

Transkript

1 Effektiv offentlig forvaltning NHOs politikkdokument

2 2 Innhold 1. Innledning Den komplekse forvaltningen Organisering av staten Kommunestruktur Handlingsrom for ledelse Digitalisering av offentlig forvaltning Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Opplag: Design: Kaland Marketing Foto: Shutterstock Korrektur og produksjonsoppfølging: Inger Helen Rokseth Trykk: Grøset ISBN (trykt) ISBN (elektronisk)

3 3 Forord En betydelig del av samfunnets samlede ressurser brukes til tjenesteproduksjon i offentlig regi. Endringer i befolkningssammensetningen og økende behov for mange tjenester som i dag produseres i offentlig sektor vil innebære en ytterligere vekst i offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands- Norge i tiårene fremover. Skal det offentlige makte de store oppgavene det står overfor uten at finansieringsbyrden hemmer verdiskapingen ellers i økonomien, må vi stimulere til nytenkning og nyskaping slik at det offentlige får mer ut av ressursene. En ineffektiv offentlig sektor vil legge beslag på ressurser som kunne vært brukt for å nå andre politisk mål eller i andre næringer med høyere produktivitet og lønnsomhet. Gjennomføring av nødvendige strukturreformer som kommunereformen, samt økt handlingsrom for et bedre offentlig lederskap og implementering av teknologi og digitale løsninger står sentralt. En god og effektiv offentlig sektor er et konkurransefortrinn for næringslivet. Offentlig forvaltning legger premisser for næringslivets vekst- og konkurranseevne gjennom lovgivning, planprosesser, tilsyn, offentlig innkjøp osv. Hvordan det offentlige utfører sine oppgaver og aktiviteter, og hvilke effekter disse aktivitetene har, får stor betydning for næringslivet og for samfunnet som helhet. Dette dokumentet legger frem prinsipper og kriterier som vi mener bør være førende for utviklingen av offentlig forvaltning, og som vil bidra til økt produktivitet i det offentlige og til økt verdiskaping i næringslivet. Tore Ulstein President Næringslivets Hovedorganisasjon

4 4 1 Innledning En effektiv offentlig sektor 1 er avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Dette må ses i sammenheng med følgende bakteppe: 1. Utviklingen i offentlig sektor på områder som arbeidskraftbehov, kostnadsutvikling og kvalitet i tjenestetilbudene. 2. Næringslivet møter offentlig sektor i en rekke sammenhenger og med ulike roller, som samlet sett påvirker bedriftenes rammebetingelser og dermed muligheter til å skape verdier og arbeidsplasser. 3. Offentlig sektor som et viktig marked for næringslivet. En betydelig del av samfunnets samlede ressurser brukes til tjenesteproduksjon i offentlig regi. Vel 30 prosent av de sysselsatte er ansatt i offentlig sektor. To av tre offentlige sysselsatte er ansatt i kommunal sektor. Samlet offentlig konsum som andel av BNP for Fastlands-Norge utgjør i underkant av 30 prosent, hvorav kommuneforvaltningen står for halvparten. Målt etter sysselsettingsandel er offentlig sektor i Norge størst blant OECD-landene. 1 Offentlig sektor kan defineres som offentlig forvaltning og offentlig tjenesteproduksjon, der deler av tjenesteproduksjonen også drives mer eller mindre som ordinær forretningsvirksomhet.

5 5 Figuren nedenfor viser veksten i årsverk i ulike næringer, inkludert offentlig sektor. Kilde: SSB Antall årsverk i utvalgte næringer Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Varehandel og reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Industri Offentlig Fiske, fangst og akvakultur Jordbruk og skogbruk Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge er høye i Norge sammenlignet med nivået i andre land. Endringer i befolkningssammensetningen og økende behov for mange tjenester som i dag produseres i offentlig sektor, sannsynliggjør en ytterligere vekst i offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge i tiårene fremover. Skal det offentlige makte de store oppgavene det står overfor, samtidig som finansieringen av fellesoppgavene ikke blir så tyngende at de hemmer verdiskapingen ellers i økonomien, må vi sørge for at det offentlige får mer ut av ressursene. En ineffektiv offentlig sektor vil legge beslag på ressurser som kunne vært brukt for å nå andre politisk mål, eller i andre næringer med høy produktivitet og lønnsomhet. Samtidig er offentlig forvaltning en viktig premissleverandør for næringslivets vekst- og konkurranseevne gjennom lovgivning, planprosesser, tilsyn osv. Hvordan det offentlige utfører sine oppgaver/aktiviteter, og hvilke effekter disse aktivitetene har, får stor betydning for næringslivet og for samfunnet som helhet. I det alt vesentlige har Norge en velfungerende offentlig sektor. Sammenlignet med andre land nyter offentlig sektor høy tillit i befolkningen. Dette innebærer at det settes høye krav til at oppgavene utføres med størst mulig kvalitet og effektivitet. Det er rom for betydelige produktivitetsgevinster i offentlig sektor. I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 la regjeringen opp til et effektiviserings- og avbyråkratiseringsarbeid hvor det ble foreslått kutt i driftsbudsjettene i statlige virksomheter i årene som kommer. I et slikt arbeid bør det også fremkomme hvilke faktiske besparelser som realiseres, en plan for videre effektivisering blant de virksomhetene som berøres, og hvordan gevinstene utnyttes. I dette dokumentet adresserer vi tre hovedområder med tilhørende tiltak som har stor betydning for å effektivisere offentlig forvaltning: Organisering a. Organisering av staten, herunder forhold knyttet til: - Den sektoriserte stat - Den regionale stat - Effektive og forutsigbare tilsynsorganer - Fristilling av offentlig tjenesteproduksjon - Utøvelse av forvaltningsmyndighet b. Kommunestruktur, herunder forhold knyttet til: - Endringer i den økonomiske geografien - Kommunesammenslåing - Det regionale nivået Lederskap, med vekt på forutsetninger og handlingsrom for offentlig ledelse. Teknologi, med vekt på digitalisering av offentlig sektor. NHOs vurderinger og tiltak for bedre offentlige innkjøp, mer næringsvennlig lovgivning og forenkling, og bedrifter som tjenesteleverandører til offentlig sektor er behandlet i egne politikkdokumenter. Disse temaene vil derfor ikke bli drøftet i dette dokumentet.

6 6 2 Den komplekse forvaltningen Det er Storting og regjering som har ansvaret for å etablere en hensiktsmessig offentlig forvaltning. NHO er opptatt av at det offentlige får løst sine oppgaver med så god kvalitet og så kostnadseffektivt som mulig, til nytte for innbyggere og næringslivet. NHO fremmer i dette politikkdokumentet flere forslag som kan bidra til en mer effektiv offentlig forvaltning. Utviklingen av styringsformer i offentlig forvaltning Fra slutten av 70-tallet ble det i mange OECD-land stilt spørsmål ved veksten i offentlig sektor, virkemidlene i samfunnsstyringen og offentlig sektors evne til å løse oppgavene effektivt. Mange fryktet at en stadig voksende offentlig sektor, i kombinasjon med mange uløste kollektive oppgaver, kunne true samfunnets totale økonomi. Lavkonjunktur og stramme offentlige finanser presset frem reformer for mer effektiv offentlig tjenesteyting. Nye styringsprinsipper og mekanismer vokste frem med særlig vekt på strukturell fristilling og mål- og resultatstyring. Disse prinsippene ble et supplement til den tradisjonelle regelstyringen som hadde dominert offentlig forvaltning siden Innføring av de nye styringsgrepene bidro til å løse deler av styringsutfordringene innad i de ulike sektorene i norsk forvaltning, men har vist seg å ha få svar på de mer komplekse og tverrsektorielle styringsutfordringene som vokste frem på 90-tallet. Utviklingen av et mer integrert, åpent og globalisert samfunn og økonomi fra 80- og 90-tallet har skapt nye og mer komplekse avhengigheter og bidratt til nye styringsutfordringer. Det har derfor blitt lagt mer vekt på helhetlig styring, dvs. mer koordinering mellom ulike sektorer og større grad av felles/integrert tjenesteproduksjon mellom styringsnivåer. Formålet var å gjøre bedre bruk av begrensede ressurser, unngå at politikk på ulike områder underminerer hverandre og skape mer sømløse tjenester for innbyggere og næringsliv (for eksempel NAV-reformen og samhandlingsreformen). 2.1 Organisering av staten Den sektoriserte staten Norge har såkalt ministerstyre, dvs. at én statsråd står til ansvar overfor Stortinget for en gitt portefølje av saker. Fordelen med ministerstyre kan være at saker i større grad enn ellers blir fulgt opp og implementert med god kvalitet. Ulempen ved ministerstyre er utpreget sektorinndeling med fare for at saker som faller mellom to eller flere departementer, eller saker som er av tverrsektoriell art, ikke blir fulgt opp og implementert. Dette forsterkes ved at insentivsystemet i for liten grad premierer tiltak av tverrgående karakter. Offentlig sektor er preget av mange grenseflater og gjensidigheter, og kostnader for å gjennomføre tiltak i én enhet vil ikke bli belønnet budsjettmessig i samme enhet. Resultatet er at tverrgående tiltak ikke i tilstrekkelig grad blir gjennomført, noe som fører til dårligere brukervennlighet for borgere og næringsliv, og redusert produktivitet i offentlig sektor og i samfunnet som helhet. Samspillproblemene mellom sektorene i norsk forvaltning forsterkes av manglende koordinering mellom forvaltningsnivåene. Tjeneste- og forvaltningsoppgavene preges av en innfløkt og overlappende forvaltningsstruktur. Per februar 2013 var det til sammen 201 statlige forvaltningsorganer. I tillegg kommer 60 statseide selskaper og foretak, hvor flere setter rammer for markedet. Sektorinndeling En omfattende kartlegging av offentlige sektorreformer i flere europeiske land (COCOPS 2013, EUs 7'ende rammeprogram) viser at norske toppembetsmenn oppfatter koordineringen mellom politikkområder innenfor samme sektor som bedre enn tilsvarende embetsmenn i andre europeiske land. Koordineringen mellom ulike politikkområder, inkludert lokalt og regionalt nivå, oppfattes imidlertid som dårligere enn i andre europeiske land. Kilde: St.meld.nr.19 ( ), Røiseland og Vabo (2012) Kilde: COCOPS 2013

7 7 Statlige forvaltningsorganer 18 departementer 63 sentraladministrative organer, direktorater 35 forvaltningsorganer med særskilte fullmakter 4 forvaltningsbedrifter 5 finansieringsinstitusjoner 76 andre ordinære forvaltningsorganer Statseide selskaper og foretak 29 heleide statsaksjeselskaper 12 deleide statsaksjeselskaper (over 50 prosent) 8 særlovselskaper 7 statsforetak 4 helseforetak For å unngå unødig sektorisering og fragmentering, mener NHO det er nødvendig at saksområder som hører naturlig sammen i størst mulig grad samles under ett politisk ansvarsområde. Solberg-regjeringen gjorde gode grep da den samlet ansvaret for stat og kommune i ett Kommunal- og moderniseringsdepartement. Ansvarsoverføringen av Kystverket og havnene til Samferdselsdepartementet var også riktig grep for å se samferdselssektoren mer samlet. Samtidig er det fortsatt potensial for å redusere den departementale inndelingen av sektorene. Ett område som peker seg ut er energi- og klimapolitikken. Videre mener vi det er grunnlag for å styrke Nærings- og fiskeridepartementets status og rolle når det gjelder samordning av tiltak som gir føringer for næringslivet. Det vil sikre bedre helhetlige vurderinger av konsekvenser for tiltak fremmet på andre departementers saksområder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en slik rolle når det gjelder tiltak overfor kommunene. Kilde: Difi 2013 Forvaltningens utvikling er et resultat av historikk og ad-hocbaserte løsninger knyttet til hver enkelt sektor snarere enn klare politiske valg eller prinsipielle kriterier. Utviklingen gjør det krevende med samordnet virkemiddelbruk og integrerte løsninger. På flere områder får vi tilbakemeldinger fra bedriftene om ukoordinerte og lite samordnede aktiviteter på overlappende forvaltningsområder, blant annet knyttet til infrastrukturprosjekter, forvaltning av areal og transport, og til tilsynsvirksomheten. Dette fører til mye plunder og heft og unødig tidsbruk for bedriftene. Overlappende myndighetsutøvelse der sektorprinsippet står sentralt gir dårlige forutsetninger for en god og effektiv offentlig sektor. Den sektorspesifikke tilnærmingen kan også føre til at ulike forvaltningsorganer vektlegger ulike hensyn og gir motstridende vedtak, og generelt til manglende samhandling og gjennomføringsevne. NHO mener at mer og bedre samhandling i offentlig sektor vil bidra til stordrifts- og samspillsfordeler og til å redusere og frigjøre ressurser som kan komme til bedre anvendelse på andre områder. Bedre samhandling er viktig for gjennomføringskraften og for å bidra til at unødige tids- og kostnadsbyrder for næringslivet i form av langdrøye prosesser, uklare ansvarsforhold og mange kontaktpunkter fjernes, for eksempel knyttet til planprosesser og innsigelser i kommunenes arealplanlegging. NHO understreker på samme tid at premissene bak samhandlingen må være klar, slik at resultatet ikke blir at ansvar utvannes og beslutninger utsettes. NHO mener: For å redusere ressursbruken og øke gjennomføringskraften i offentlig forvaltning må det tas grep som reduserer de negative effektene av den sektoriserte staten. NHO foreslår følgende: Sørg for at samhandling i forvaltningsutøvelse og integrert tjenesteproduksjon mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer er ivaretatt i all politikkutforming og myndighetsutøvelse. Etabler insentiver som øker samhandlingen mellom sektorer. Sørg for at saksområder som hører naturlig sammen i størst mulig grad legges inn under samme politiske ansvarsområde. Energi- og klimaområdet er et mulig område. La Nærings- og fiskeridepartementet bli et samordningsdepartement for alle saker av betydning for næringslivet. Den regionale staten Hovedutfordringen med utviklingen av den regionale staten er knyttet til kostnadseffektivitet og samordning. Den regionale staten har utviklet seg med hensyn på å imøtekomme sektorpolitiske behov spesifikt for den enkelte statlige virksomhet, uten nevneverdig hensyn til samordning, hensiktsmessighet og til eksisterende geografisk inndeling av kommuner og fylkeskommuner. Det har resultert i til dels store variasjoner i geografiske grenser for de ulike regionale statsetatene.

8 8 NHO mener: Regional statsforvaltning Regional statsforvaltning er et samlebegrep for statlige virksomheter som er på et lavere nivå enn nasjonalstaten, og med oppgaver som de skal utføre innenfor en avgrenset geografisk region. Regionale statsenheter (fylkesmannen, regionale kontor i tilsyn, direktorater og etater) er viktige i utformingen og iverksettingen av statlig politikk på områder der nasjonale hensyn veier tungt, men der det samtidig også er viktig å ta hensyn til lokale variasjoner. Det var i 2009 cirka 40 regionale statsenheter. I 2010 var det i tillegg 1013 statlige distriktskontorer rundt omkring i Norge, og 126 avdelinger under ulike statlige organer lokalisert andre steder i landet enn der hovedkontoret ligger. Kilde: St. meld. nr. 19 ( ), Difi, forvaltningsfakta Ifølge en NIBR-rapport fra 2006 opplever kommuner og fylkeskommuner det regionale statsapparatet som komplekst og dårlig samordnet, særlig innenfor områdene areal, miljø og samferdsel. Næringslivet mener ifølge rapporten at det er vanskelig å ha oversikt over hvordan oppgavene er fordelt i det regionale statsapparatet. Rapporten peker på at det regionale statsapparatet påfører andre myndigheter og organisasjoner økte tids- og kostnadsbyrder i form av møtevirksomhet, reisetid og saksbehandlingstid. NHO får også tilbakemeldinger fra sine medlemmer om at de regionale statlige enhetene ofte opererer med ulike tolkninger av regelverk og retningslinjer. Dette bidrar til forskjellsbehandling og lite konsekvent vilkårssetting, for eksempel knyttet til tilsynsvirksomheten. Et regionalt statsapparat som fremstår som uoversiktlig og ukoordinert med kommuner og fylkeskommuner innenfor sentrale områder som areal, miljø og samferdsel, vil påføre næringslivet unødige tids- og kostnadsbyrder. Likeledes vil et regionalt statsapparat som ensidig utvikler seg fra sektorpolitiske og virksomhetsspesifikke behov, kunne føre til et for omfattende regionalt apparat uten tilstrekkelig vekt på effektiv ressursutnyttelse. En ytterligere utfordring er at lokalisering av de regionale statsetatene ofte har skjedd ut fra distriktspolitiske eller sysselsettingspolitiske hensyn, uten tilstrekkelig vekt på å etablere robuste regionale kunnskapsmiljøer ved samlokalisering med annen offentlig virksomhet i regionen, og uten tilstrekkelig hensyn til næringsliv og publikum (se for eksempel NIBR 2006). Ved lokalisering av nye statlige funksjoner mener NHO at kompetanse og effektivitet bør være sentrale vurderingskriterier. For å unngå en utvikling der de regionale statsenheter utvikler seg uten tilstrekkelig krav til kostnadseffektivitet og samordning med øvrige forvaltningsnivåer, foreslår NHO følgende: Still krav til enhetlig myndighetsutøvelse som sikrer forutsigbarhet og likebehandling (rettssikkerhet) i ulike regioner. Still strengere krav til kostnadseffektivitet og samordning med øvrige forvaltningsnivåer i den regionale statsforvaltningen. Legg til rette for å samlokalisere den regionale statsforvaltningen med sentrale kommunale organer i regionale sentra for å sikre robuste regionale fagmiljøer, og for å øke tilgjengeligheten overfor innbyggere og næringsliv. Lokalisering av nye statlige funksjoner bør vurderes ut fra kompetanse og effektivitet. Statens organisering regionalt, inkludert fylkesmannens samordningsrolle, bør gjennomgås når kommunereformen er gjennomført for å sikre best mulig samsvar i samhandlingen mellom forvaltningsnivåene. Effektive og forutsigbare tilsynsorganer Gode og effektive tilsynsorganer er viktige i et moderne og velfungerende samfunn. De bidrar til å sikre virksom konkurranse og etterlevelse av regelverk. Utviklingen av tilsyn I takt med at det offentlige har redusert sin rolle som produsent av varer og tjenester, har myndighetene i økende grad ivaretatt politiske målsettinger gjennom regulering av markedene. Det er i dag nær 40 statlige organer, inkludert fylkesmannsembetet, som fører tilsyn med at private og offentlige aktører i Norge etterlever lover og forskrifter innenfor ulike områder. I tillegg til en økning i antall statlige virksomheter med tilsynsoppgaver, har utviklingen gått fra tradisjonelt tilsyn til å føre tilsyn med etterlevelse av regelverk til kontroll av at tilsynsobjektene har god internkontroll og systemer som sikrer etterlevelse av regelverkskrav. Kilde: St.meld.nr. 19 ( ), Difi (2013), Riksrevisjonen (2014)

9 9 Næringslivet opplever ofte tilsynsmyndighetene og regulerende myndigheter som en hemsko for utvikling. Detaljregulering, lang saksbehandlingstid og uklare ansvarsforhold mellom ulike myndighetsorganer bidrar til å øke tids- og kostnadsbyrdene for næringslivet. Riksrevisjonen finner i sin gjennomgang av statlig tilsynsvirksomhet (administrativ rapport ) at bedre samordning mellom tilsynene kan redusere tilsynsbyrden, blant annet ved at tilsynsobjektene slipper å rapportere samme informasjon flere ganger. For å unngå ekstrabelastning og motstridende vedtak er det derfor viktig for næringsaktørene at tilsynene samarbeider med hverandre og avklarer eventuelle motstridende interesser på forhånd. NHO mener at tilsynsbyrden for næringslivet ikke må bli så stor at den hemmer næringsutvikling. Det gjelder både omfanget av rapporteringer og kontroller, og nivået på gebyrene som tilsynene krever inn fra næringslivet. Ifølge en rapport Vista Analyse utarbeidet for NHO betaler næringslivet om lag to milliarder kroner hvert år i ordinære statlige tilsynsgebyrer. Fordi ønsket om å gjøre mer er større enn den reelle økonomiske situasjonen tilsier, kan slike finansieringsordninger oppleves som kjærkomment for offentlige virksomheter. Når bedriftene opererer i et marked hvor det stadig stilles krav til økt produktivitet for å overleve, krever dette også at myndighetsutøvelse er basert på kostnadseffektive løsninger. Det er grunn til å forutsette at tilsynene må utvikle seg i takt med markedssituasjonen og samfunnet for øvrig. En utvikling der markedsaktørene blir stadig mer profesjonelle på håndtering av risiko og sikkerhet, og også når aktørene blir færre som for eksempel i luftfart kan det være grunn til å sette kritiske spørsmålstegn ved en utvikling med stadig større tilsynsorganer som skal kontrollere stadig færre virksomheter med et stadig mindre risikopotensial. NHO mener at det trengs en aktiv meningsutveksling om risikoforhold slik at det ikke er tilsynene som ensidig bestemmer hvor store de skal bli, og at departementene mer aktivt styrer tilsynsorganene i dialog med markedsaktørene og deres organisasjoner. NHO mener videre det er nødvendig at regjeringen har en mer enhetlig organisering og håndtering av tilsynene enn i dag, og at det er naturlig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar det overordnede ansvaret for utviklingen av tilsynene. En kartlegging Difi (internt notat 2013) har gjennomført viser at tilsynenes ressursinnsats har utviklet seg svært forskjellig i perioden Det er vesentlige endringer og store variasjoner hva gjelder utviklingen i årsverk, driftsutgifter og driftsutgifter per årsverk, og ikke noe entydig mønster i drivkreftene bak utviklingen av tilsynene. Ifølge Riksrevisjonen er situasjonen slik at verken tilsynsorganene eller fagdepartementene har nok systematisk informasjon om effekten av tilsynsvirksomheten. Den løpende styringsinformasjonen omfatter i begrenset grad om det føres tilsyn med de rette områdene og om tilsynsaktivitet, tilsynsmetodikk og reaksjonsbruk er hensiktsmessig. For næringslivet er det avgjørende at effekten av tilsynene som gjennomføres er dokumentert og at vedtakene er transparente og proporsjonale i relasjon til den byrden det pålegger tilsynsobjektene. Tilsynene må legge mer vekt på vesentlighet og etterlevelse av de alvorlige regelbruddene, og legge en nyttekostvurdering til grunn. Det er videre viktig at ny tilsynsmetodikk og bruk av ny teknologi faktisk fører til økt produktivitet i tilsynene. NHO mener: For å legge til rette for enhetlig tilsynspraksis og for å unngå at tids- og kostnadsbyrden ved tilsynsvirksomheten for næringslivet blir for stor, foreslår NHO følgende: Sørg for en enhetlig vurdering av brudd og enhetlig anvendelse av sanksjoner. Like tilfeller må behandles likt. Sørg for forutsigbar gebyrbruk som sikrer åpenhet og god dokumentasjon om gebyrgrunnlaget, og still krav til dokumentert effekt, proporsjonalitet og samordnet tilsyn og kontroll. Sørg for en enhetlig organisering og håndtering av tilsynene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet må ta ansvaret for en helhetlig utvikling av tilsynene. Legg frem en samlet gjennomgang av ulike former for gebyrbruk og -utvikling i forbindelse med nasjonalbudsjettet. Still strengere krav til økt produktivitet i tilsynene som følge av ny tilsynsmetodikk og bruk av ny teknologi i tilsynsarbeidet. Særlig bør offentlige virksomheter med gebyrinntekter jevnlig eksponeres for produktivitetsanalyser og benchmarking for å sikre effektiv drift. Etabler insentiver som bidrar til at tilsynene legger vekt på vesentlighet, etterlevelse og kvalitet i tilsynsvirksomheten, og at vedtakene er proporsjonale i forhold til byrden som pålegges. Sørg for å avklare eventuelle motstridende interesser på forhånd.

10 10 Fristilling av offentlig tjenesteproduksjon Hermansen-utvalget (NOU 1989:5 En bedre organisert stat) var av sentral betydning for den utviklingen vi har sett i organisasjonsformer og tilknytningsformer i staten siden 1990-tallet og frem til i dag. I hovedtrekk har det vært en utvikling preget av oppsplitting av virksomheter etter funksjon og et klarere skille mellom tilsynsfunksjoner, tjenesteyting og regulerings- og forvaltningsfunksjonene. Fristilling av offentlig tjenesteproduksjon Bakteppet for Hermansen-utvalget var i stor grad lik den vi ser i dag. Store strukturelle endringer i samfunnet knyttet til blant annet demografi, ny teknologi, kompetanse, bosettingsmønstre, og en utvikling på tallet der veksten og den offentlige ressursbruken økte kraftig, tvang frem krav om fornying, omstilling og strukturelle tilpasninger både nasjonalt og internasjonalt. Medisinen som ble foreskrevet var «at den politiske styringen i all hovedsak knyttes til spørsmål som har prinsipiell og strategisk betydning, mens en i større grad lar virksomhetene selv innrette den praktiske virksomhet innenfor rammer, retningslinjer trukket opp av det politiske plan». Utvikling i kjølvannet av Hermansen-utvalget har vært en utflytting av tjenesteproduksjon fra staten til markedet. 38 statsselskaper ble etablert i perioden , hvorav 25 del- eller heleide statsaksjeselskaper. Noen av disse har siden blitt privatiserte. Også innenfor kommunal sektor har utviklingen gått i retning av utskilling av tjenesteproduksjonen til aksjeselskap, kommunale/fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper. Det har skjedd en fordobling av antall kommuner som deltar i kommunale selvstendige selskaper i perioden , med en økning på over 1000 nye selskaper (fra 850 til 2075). Aksjeselskap er den mest foretrukne organisasjonsformen av disse. Kilde: En bedre organisert stat (NOU 1989:5), Ringkjøb, Aars og Vabo, (2008) Resultatene av de endringene som ble satt i gang i kjølvannet av Hermansen-utvalget har vist seg svært vellykket for norsk økonomi. Deregulering av forvaltningsbedrifter innenfor områder som energi, luftfart, telekom og post har bidratt til flere tjenester til lavere pris, og generelt til økt konkurranse, innovasjon og næringsutvikling. Reformene som ble initiert har bidratt til at det som tidligere var offentlige utgifter til produksjon av tjenester, etter fristillingen har blitt en inntektskilde for staten (Forskningsrapport 3/2008, BI). Spørsmålet som kan adresseres er om det i dag er rom for ytterligere fristilling av statlig tjenesteproduksjon. I en analyse Põyry har gjort for Spekter vurderes potensialet for utskilling av tjenesteproduksjon innenfor områder som blant annet infrastruktur, bygg/anlegg, kapital, dokumentasjon og forskningsinstitusjoner; 36 virksomheter i alt. Põyry vurderer potensialet for utskilling etter kriterier som volum (årsverk og driftsutgifter), kompleksitet i organisering/struktur og markedsmessige betraktninger, og finner at flere statlige etater/virksomheter tilfredsstiller kriteriene for å kunne skilles ut. De områdene som særlig kan være aktuelle for fristilling er forvaltningen av veier og jernbane. Disse områdene har slitt med underinvesteringer og kapasitetsbegrensninger, noe som betyr at det er potensial for økte samfunnsgevinster ved å fristille hele eller deler av Statens vegvesen og Jernbaneverket. En fristilling kan gi disse etatene økt armslag til å ta optimale investerings- og utbyggingsbeslutninger ut fra et nasjonalt perspektiv, og dermed få økt utbyggingstakten innenfor samferdsel. Innenfor helse og utdanning kan også økt grad av fristilling og konkurranse bety økt produktivitet og bedre tjenester til flere. Behovene for økt produktivitet i tjenesteleveransene og for bedre å kunne utnytte utviklingen i teknologi og markedsetterspørsel, tilsier økt vekt på fristilling og markedsorientert organisering. Den praktiske utføringen av tjenestene bør skilles ut og overlates til markedet. Resultatet vil bli en ytterligere stimulans for næringsutvikling og verdiskaping og et bidrag til økt produktivitet i offentlig forvaltning. «Fristill det som kan fristilles Deleger det som ikke kan fristilles Målstyr det som ikke kan delegeres» Professor Victor D. Norman, presentasjon for produktivitetskommisjonen 2014 For næringslivet er det viktig at det er et klart skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon. Mange av de fristilte sektorselskapene befinner seg i grenseland mellom forvaltning og marked, dels som instrumenter i gjennomføring av offentlig politikk, dels som markedsaktører. I dag er det slik at flere av selskapene med sektorpolitiske målsettinger opererer i kommersielle markeder, samtidig som de får tilført midler gjennom tilskudd, offentlig kjøp, eller gjennom retten til å kreve inn avgifter og lisenser. Dette bidrar til å undergrave konkurranse på like vilkår på en måte som svekker konkurransekraften og verdiskapingen i næringslivet.

11 11 NHO mener: Fristilling av statlige virksomheter har hatt stor positiv betydning for norsk økonomi. NHO anbefaler derfor følgende: Sørg for at potensialet for ytterligere fristilling av statlige virksomheter realiseres. Vei- og jernbanesektoren peker seg spesielt ut, men også i helse- og utdanningssektoren er det rom for å innføre økt grad av fristilling og konkurranse. Innfør et tydeligere skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon. Fristilte sektorselskaper må ikke ha rammevilkår som bidrar til å undergrave konkurranse på like vilkår. Utøvelse av forvaltningsmyndighet Gjennomgående bruker myndighetene for lang tid på å avgjøre søknader som gjelder næringsutvikling. Næringslivet har behov for større grad av forutsigbarhet og effektivitet i saksbehandlingen av saker som gjelder tillatelser og planprosesser. For mange bedrifter i ulike sektorer og bransjer er både vilkårene, praktiseringen og tidsbruken i offentlig saksbehandling avgjørende for drift, vekst og verdiskaping. Innsigelser etter plan- og bygningsloven Det er 21 instanser som kan fremme innsigelser til lokale planer og tiltak. Innsigelsessystemet er en sikkerhetsventil for statlige og regionale organer for å sikre at vesentlige nasjonale eller regionale interesser blir ivaretatt i kommunale plansaker. Innsigelse Ordningen med innsigelse ble innført i tilknytning til plan- og bygningsloven av Reglene fremgår av plan- og bygningsloven 5-4, og Ordningen skal sikre at nasjonale og vesentlige regionale interesser, og andre vesentlige interesser, blir ivaretatt i kommunale planer. Det er i dag 21 innsigelsesinstanser i plansaker etter plan- og bygningsloven. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Undersøkelser utført av Asplan Viak AS (2012) viser at innsigelse fører til økt tidsbruk i planprosessene. For prosesser som normalt bør ta rundt to år, oppgir kommunene i gjennomsnitt ti måneder lengre prosess for kommuneplanprosesser som følge av innsigelser. Andre konsekvenser som nevnes i undersøkelsen er at det blir vanskeligere å gjennomføre kommunens arealpolitikk, at det fører til økte kostnader ved utbygging, men også i noen grad bedre planløsninger ifølge den planfaglige administrasjonen i kommunene. NHO mener det var en riktig beslutning å flytte ansvaret for planloven til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi ser også positivt på de varslede endringer av innsigelsesinstituttet, i retning av enklere og mer effektive plan- og byggeprosesser for boligbygging, nærings- og samfunnsutvikling. Fylkesmennene bør ta en disiplinerende rolle ved å samordne og avskjære innsigelser så tidlig som mulig i prosessen. Det kan også være aktuelt å vurdere en reduksjon i antallet statlige etater med innsigelsesrett. NHO er tilfreds med at regjeringen legger stor vekt på at plansakene skal behandles så raskt og effektivt som mulig og at hensynet til næringsutvikling blir spesielt vektlagt. For ytterligere å redusere unødig tidsbruk i plansaker, mener NHO det er viktig at kommunen søker å integrere nasjonale og regionale hensyn i planleggingen og at de statlige og regionale innsigelsesmyndighetene søker å samordne innsigelsene. Dette vil bidra til å øke kvaliteten på planleggingen og sortere ut mulige uenigheter på et tidlig stadium i prosessen. Praktiseringen av planlov og tilhørende miljølovgivning har i for stor grad ført til langdryge konsesjonsprosesser og økte krav til utredninger uten endelig vedtak. Flere bedrifter opplever at det offentlige har beslutningsvegring i vanskelige saker med påfølgende krav om stadig nye utredninger. Derfor er det viktig at praktiseringen av myndighetsutøvelsen for naturmangfoldloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven evalueres og at disse lovene ses i sammenheng. Tillatelser og saksbehandlingstid For å sikre forutsigbare og effektive prosesser, mener vi tiden er inne for å foreslå at offentlig forvaltning som hovedregel skal avgjøre saker som gjelder tillatelser til næringslivet innenfor nærmere fastsatte tidsfrister. Fristene må være forsvarlige, og for at fristene skal ha effekt i forhold til forvaltningen, vil det være naturlig å knytte rettsvirkninger til oversittelse av fristene. Aktuelle rettsvirkninger kan for eksempel være helt eller delvis bortfall av saksbehandlingsgebyr, melding til overordnet forvaltningsorgan om at fristen er oversittet, og presumpsjon for at tillatelse skal innvilges. Dette vil innebære en presisering og forbedring av det grunnleggende prinsippet i forvaltningsloven om at en sak skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Prinsippet er allerede innført for mange vedtak hjemlet i plan- og bygningsloven.

12 12 Etater som allerede har en forsvarlig saksbehandlingstid har lite å frykte av forslaget. Norge har en gjennomgående kompetent offentlig sektor, og næringslivet har god grunn til å forvente effektiv og forsvarlig saksbehandling av søknader. Bindende saksbehandlingstider med rettsvirkninger kan motvirke en tendens til beslutningsvegring i vanskelige saker, og gi insentiver for forvaltningen til å innrette saksbehandlingen så effektivt som mulig. NHO mener: For å øke forutsigbarheten og effektivisering i saksbehandlingen av planprosesser og tillatelser anbefaler NHO følgende: Effektiviser saksbehandlingsrutiner og beslutningsprosesser i myndighetsutøvelsen, herunder forenkle og samordne praktiseringen av planlov og tilhørende miljølovgivning. Still krav til tidlig dialog og avklaringsmøter for å redusere tidsbruken i plansaker. Fylkesmannen bør ha en disiplinerende rolle både for å samordne og eventuelt avskjære innsigelser. Vurder å innføre sanksjoner dersom retningslinjene for planlegging og tidsbruk ikke følges opp. Innfør tidsfrister som hovedprinsipp for offentlig forvaltnings behandling av saker som gjelder tillatelser til næringslivet, hvor oversittelser gir umiddelbare rettsvirkninger. Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter og aktiviteter. Indeks Aktivitetsveksten Kilde: Delrapport fra ekspertutvalget, mars 2014 Inntektsveksten Norge har i dag 428 av det vi kaller generalistkommuner. Det innebærer at alle kommunene, til tross for svært ulike forutsetninger, har det samme brede oppgaveansvaret uavhengig av befolkningsstørrelse, herunder funksjonene som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena. Endringer i den økonomiske geografien Norges befolkning øker kraftig, men veksten fordeler seg ujevnt i ulike regioner. Mens byene og sterke næringsregioner opplever voksesmerter, sliter andre deler av landet med stagnasjon og attraktivitetsutfordringer Kommunestruktur Innledning Kommunene har ansvaret for mange viktige velferdstjenester. I 2012 sto kommunene og fylkeskommunene for cirka halvparten av den offentlige tjenesteproduksjonen og sysselsatte om lag en femtedel av alle yrkesaktive i landet. Aktiviteten i kommunesektoren har økt betydelig siden 1990 målt i sysselsetting, produktinnsats og realinvesteringer (se figur). Inntektsveksten har imidlertid i stor grad fulgt veksten i BNP for Fastlands-Norge, dog slik at aktivitetsveksten i perioden 2006 til 2009 har vært høyere enn inntektsveksten og veksten i BNP for Fastlands-Norge (Kommuneproposisjonen 2015). Prosentvis endring i befolkningen etter kommunestørrelse fra 1985 til ,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0 Under og mer Norge i alt Kilde: Prop. 95 S. Kommuneproposisjonen 2015

13 13 Vekst og utvikling defineres av regionenes tiltrekningskraft på folk som søker gode jobber og utdanningsmuligheter og bedrifter som søker kundegrunnlag og arbeidskraft. Folketallet i landet har fra 1970 til 2014 økt med 1,2 millioner. Om lag 85 prosent av befolkningsveksten har siden 1970 skjedd i cirka 20 byregioner. Resten av landet har i stor grad hatt stagnasjon, med unntak av god vekst i enkelte mindre regioner knyttet til lakseoppdrett og oljeservice (Rattsø 2014). Også næringslivet er i endring. Etablering av kompetanseklynger, tilgang på arbeidskraft, nettverk og intellektuell kapital er i stadig økende grad sentrale drivkrefter i næringsutvikling og byvekst. Næringslivet melder ifølge en analyse utført av Telemarksforsking på oppdrag for NHO (2013) at de største utfordringer i et lengre perspektiv er knyttet til: rekruttering av kompetent arbeidskraft fremtidsrettet transportsystem tilrettelegging av boligareal håndtering av et økende lønnsnivå økning av innovasjons- og omstillingsevnen Endringene i den økonomiske geografien i Norge har ikke blitt etterfulgt av endringer i kommunestrukturen. Dagens kommunestruktur har røtter tilbake til innføringen av formannskapsloven i I 1838 var det 392 by- og herredskommuner i Norge. Dette er det laveste antallet kommuner Norge har hatt. Utviklingen av kommunestrukturen karakteriseres ved en vidtgående oppdeling av de herredskommunene som ble etablert i 1838, samt opprettelsen av en rekke nye byer. Antallet kommuner økte fra 392 til 747 rundt preges av stor stabilitet i inndelingen for herredskommunene, i hovedsak små byutvidelser, og noen få sammenslutninger. Antallet kommuner ble redusert til domineres av sammenslutninger i forbindelse med Schei-komiteens arbeid. Antallet kommuner ble redusert med 290 til 454 kommuner kjennetegnes av Schei-komiteens etterdønninger, ved at det finner sted en del byutvidelser som ikke ble avklart i forrige periode. Antallet kommuner ble redusert med 11 til preges av kommunedelinger. Det ble skilt ut 11 enheter av kommuner som var berørt av sammenslutninger år tidligere. Antall kommuner økte til er karakterisert av stabilitet i kommunestrukturen. Unntaket er at flere inneklemte bykommuner blir slått sammen med omegnskommunene. Antallet ble redusert med 19 til 435 kommuner. Perioden etter 1995 er fortsatt preget av stabilitet. I 1995 vedtok Stortinget at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillige sammenslutninger, det vil si at alle involverte kommuner skal være enige om å slutte seg sammen. I perioden har det funnet sted syv sammenslutninger som involverte 14 kommuner. Per er det 428 kommuner i Norge. Kilde: Prop. 95S. Kommuneproposisjonen 2015

14 14 Befolkningsendringer, endringer i næringsstruktur, oppgaveomfang og utviklingen i teknologi og infrastruktur har på mange områder for lengst sprengt de formelle rammene for kommune- og fylkesinndelingen. Dette kan illustreres ved følgende forhold: Stadig bedre kommunikasjonsmåter har redusert mange avstandsulemper. Byregionene er i dag som hovedregel «flerkommunale» ved at de omfavner et stort omland med stor inn- og utpendling og andre aktiviteter på tvers av kommunegrenser. Avstandsulempene er også vesentlig redusert i distrikts-norge. Der fjelloverganger og fjorder tidligere var naturlige skiller mellom kommuner, har tunnel- og brubygging skapt nye samhandlingsmønstre og muligheter. I takt med utviklingen av velferdssamfunnet har kommunenes oppgaver vokst radikalt, både i antall og ved at de blir mer omfattende og kompetansekrevende. De nordiske landene skiller seg fra andre land ved at kommunene utøver omfattende ansvar på vegne av fellesskapet. Dette stiller større krav til kommunenes kompetanse og kapasitet enn i land hvor kommunens oppgaver er små. De nordiske landene har derfor jevnt over større kommuner enn mange andre europeiske land. Ulike kommuner og forvaltningsorganer med ulike oppgaver, interesser og prosedyrer fører til kostnadskrevende og tungrodde prosesser, og ofte til utvikling av suboptimale løsninger. Interkommunale avtaler og samarbeid er konsensusorienterte, og beslutninger er kun mulig så lenge alle tjener på det, men heller ikke lenger. For næringslivet som opererer på tvers i flerkommunale områder kan ulik forvaltningspraksis og ulike politiske prioriteringer føre til uoversiktlige, varierende og uforutsigbare rammevilkår, for eksempel knyttet til reguleringsbestemmelser, virkemiddelbruk, skatter og avgifter. Kommunesammenslåing Regjeringen har nå satt i gang en omfattende prosess for å få til en enklere kommunestruktur i tråd med NHOs tidligere anbefalinger fra blant annet årskonferansen i En gulrot i dette arbeidet er ambisjonen om å legge flere oppgaver til kommunene. NHO støtter denne ambisjonen gitt at det blir en reform som reduserer antall kommuner vesentlig. NHO mener at kommunesammenslåinger vil være et viktig politisk grep både for å løse pressutfordringene i bykommunene og attraktivitetsutfordringen i mindre kommuner. Større kommuner gjør det lettere å se areal-, bolig- og transportpolitikk i sammenheng. Større kommuner styrker fagmiljøene og bidrar til en effektiv saksbehandling, og til at kommunene kan være en mer kompetent medspiller for næringslivet. Disse faktorene bidrar til å øke konkurransekraften for næringslivet. I tillegg vil større og færre kommuner gi stordriftsgevinster som kan overføres til innbyggere og bedrifter i form av lavere skatter og avgifter. Endelig vil større kommuner gi økt handlingsrom og kapasitet til å påvirke lokal økonomisk utvikling, blant annet fordi de i større grad har eget skattegrunnlag for finansiering av kommunale tjenester. Totalt vil dette gi et mer meningsfylt og reelt lokaldemokrati. Ambisjonen bør derfor være å etablere robuste kommuner som møter både befolkningsvekst, eldrebølge og behovet for en mer effektiv kommunal sektor. I prinsippet mener NHO at kommunene så langt som mulig bør samsvare med bo- og arbeidsmarkedsregionene. Hvor mange kommuner man ender opp med avhenger da av hvilke kriterier man blant annet bruker for pendlingsomfang, reisetid og senterstørrelse. De fleste vurderingene med dette utgangspunktet ender opp med antall kommuner rundt 100. Ekspertutvalget for kommunereformen har argumentert for at dagens omfang av stadig mer sammensatte og spesialiserte kommunale oppgaver taler for en minste kommunestørrelse på innbyggere. Dette, kombinert med en kommunestørrelse som er i tråd med de funksjonelle områdene for samfunnsutvikling, spesielt rundt byene, vil gi om lag 100 kommuner i Norge. NHO har foretatt en egen analyse og havnet på 77 kommuner. Nedenfor redegjøres det for NHOs metode. NHOs 77 kommuner NHOs 15 regionkontorer har i samarbeid med NHOs medlemmer regionalt kommet opp med forslag til hvilke kommuner som kan slås sammen. Retningslinjer og førende for arbeidet har vært: Bo- og arbeidsmarkedsregioner skal ligge til grunn for hvilke kommuner som naturlig hører sammen og dermed kan slås sammen. I definisjonen av bo- og arbeidsmarkeder har vi lagt vekt på pendlingsomgang og reisetid til senter, og utgangspunkt har vært at ett byområde skal utgjøre én kommune. Enkelte steder har vi tolket bo- og arbeidsmarkeder utvidende og ett sted innskrenkende: Når vi har tolket det utvidende har vi sett hen til øvrige faktorer som geografisk plassering og struktur (noen kommuner har for eksempel blitt inkludert fordi de har havnet i skyggen av en stor kommune), og eksisterende næringssamarbeid og interkommunalt samarbeid. Dette gjelder særlig i strøk med store geografiske avstander og lav befolkningstetthet. I Oslo-området har vi tolket prinsippet innskrenkende. Dette henger sammen med Oslo-områdets totale posisjon, og at et bo- og arbeidsmarked i dette området hadde blitt en uforholdsmessig stor kommune i nasjonal sammenheng.

15 15 Uansett om man havner på 100 eller 77 kommuner mener NHO at dersom kommunereformen ikke fører til en vesentlig reduksjon i antall kommuner, må man diskutere om en er bedre tjent med å flytte deler av oppgavene fra det lokale nivå til et høyere forvaltningsnivå, eventuelt at det åpnes for en differensiert kommunemodell. Dette for å sikre tilstrekkelig effektivitet og kvalitet. For eksempel kan dette være å fjerne kommunenes vedtaksmyndighet for arealplanlegging i flerkommunale bo- og arbeidsmarkedsregioner og la staten ta et større ansvar for omsorgstjenestene. Det regionale nivå Uavhengig av kommunereformen mener NHO at dagens fylkeskommuner har utspilt sin rolle. Med en ny kommunestruktur forsterkes behovet for å avvikle fylkeskommunen. Det reiser spørsmålet om behovet for et alternativt regionalt nivå. Hvor stort dette behovet blir, vil være avhengig av hvor omfattende kommunereformen blir og hvilke ambisjoner som legges for statens ansvar. I prinsippet mener NHO, i tråd med regjeringens utgangspunkt, at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer. Dette synet har ikke flertall i Stortinget, og Stortinget har bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået og samkjøre denne prosessen med kommunereformen for øvrig. For NHO er det viktig at større og mer robuste kommuner legges til grunn som et premiss i reformarbeidet, og at hvilke oppgaver som plasseres på hvilket nivå har dette som forutsetning. Utgangspunktet bør være at en felles bo- og arbeidsmarkedsregion er grunnprinsippet for kommuneinndelingen, og at de største kommunene får ansvar for de oppgavene som er av vesentlig betydning for en bærekraftig utvikling og forvaltning innenfor en slik avgrensning (for eksempel kollektivtransport, videregående opplæring og lokal nærings- og samfunnsutvikling). NHO mener: En omfattende kommunereform må gi grunnlag for en kommunestruktur som møter befolkningsveksten, eldrebølgen og behovet for en effektiv kommunesektor. NHO mener reformen må vedtas/gjennomføres på en slik måte at antall kommuner reduseres vesentlig. Følgende bør stå sentralt: Still krav om at bo- og arbeidsmarkedsregioner utgjør geografisk grunnprinsipp for kommuner over hele landet. Still krav om at ett byområde er lik én kommune. Hovedstadsområdet bør vurderes særskilt. Fylkesgrensene kan ikke være førende for hvilke kommuner som inngår i ny kommune. Lokale myndigheter må utvise lokalt lederskap som støtter opp om en kommunereform som sikrer større, færre og mer robuste kommuner. Fylkeskommunen i sin nåværende form må avvikles og oppgavene overføres til større og mer robuste kommuner på områder der det er grunnlag for dette, eventuelt til større regioner og staten. Foreta en totalgjennomgang av forvaltningsnivåene når man ser hvor omfattende kommunesammenslåingene blir. Dette betyr ikke at det også kan være behov for at enkelte oppgaver legges på et regionalt nivå større enn dagens fylkeskommuner, for eksempel oppgaver som uansett er av kommuneoverskridende karakter og der en regional koordinering kan være hensiktsmessig, da sett hen til hvordan oppgavefordelingen mellom staten og det regionale nivået fastsettes. For næringslivet er det avgjørende at det skapes forutsigbare rammebetingelser, at offentlig sektor er en kompetent medspiller og at offentlig forvaltning er effektiv, slik at næringslivet påføres færrest mulig tids- og kostnadsbyrder. Det innebærer at oppgavefordelingen må håndteres på det mest egnede nivået ut fra effektivitets- og kompetansehensyn.

16 16 Nordre Helgeland Ytre Helgeland NHOs 77 kommuner Midtre Helgeland Sør-Helgeland Indre Namdal Namdalskysten Innherredsregionen Innherredsregionen Kystfosen Kystfosen Trondheim Nordmøre Romsdal Sunnmøre Tynset Gudbrandsdalen Nordfjord Firda Sogndal Lillehammer Elverum Valdres Lærdal Nord-Hordaland Hallingdal Bergen Rørosregionen Oppdalsregionen Voss og Hardanger Gjøvik Hamar Kongsvinger Hadeland Kongsberg Ringerike Øvre Romerike Midtfylke Sunnhordaland Oslo MidtAkerhus vest Nedre Romerike Telemark Drammen Indre Haugalandet Indre Østfold HortenVestHolmestrand Moss Haugalandet Telemark Tønsberg Nedre Glomma Sandefjord Ryfylke Halden Setesdal Larvik Nord-Jæren Grenland Jæren Dalane Listerregionen Nam Østre Agder I Kristiansand In Kystfosen Kystfosen Lindesnesregionen Trondhe Nordmøre Romsdal Oppdalsregionen

17 17 Nordkinn Tana Hammerfest Midt-Finnmark Nord-Troms Tromsø Midt-Troms Harstad-regionen Vesterålen Ofoten Lofoten Salten Nordre Helgeland Ytre Helgeland Midtre Helgeland Sør-Helgeland Indre Namdal mdalskysten nnherredsregionen Innherredsregionen eim Rørosregionen n Alta Varanger

18 18

19 19 3 Handlingsrom for ledelse God ledelse handler i siste instans om å gjennomføre beslutninger og oppnå resultater, i det offentlige og i det private. I en hierarkisk og sektorinndelt offentlig sektor kan manglende handlingsrom påvirke gjennomføringskraften og dermed måloppnåelsen. New Public Management og offentlig ledelse Innføring av styringsprinsipper fra New Public Management har påvirket utformingen av ledelse i offentlig forvaltning i retning av mer vekt på frihet til å disponere egne ressurser og velge egnede virkemidler for å nå målene. Fra detaljregulering og øremerking skulle en gå mer over til rammestyring og delegert budsjettansvar. Målsettingen har vært å vri forvaltningskulturen bort fra regler i retning av sterkere resultatorientering. Erfaringene viser at disse styringsprinsippene kun i en viss utstrekning er tatt i bruk, og at ledere i offentlig sektor fortsatt fra politisk hold er stilt overfor komplekse mål, detaljerte rapporteringskrav og utstrakt rapportering på innsatsfaktorer og aktiviteter i stedet for resultater og effekter. Konsekvensen er blant annet en offentlig sektor i for stor grad preget av risikoaversjon og en nullfeilkultur. Resultatet er manglende innovasjon og forutsigbarhet, og tap av potensielle effektivitets- og kvalitetsgevinster. Kilde: St.meld.nr og Statskonsult 2006:10, Menon 2014 Kombinasjonen av en sektorisert offentlig forvaltning og en utvikling i retning av komplekse, horisontale styringsutfordringer bidrar til å vanskeliggjøre god og effektiv ledelse i offentlig sektor. Resultatet kan bli utilstrekkelig evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater. NHO er positiv til signalene fra den nye regjeringen om å legge vekt på ledelse i offentlig forvaltning. Det dreier seg om å gi lederne handlingsrom gjennom færre og tydeligere mål og prioriteringer, herunder færre rapporteringskrav. Det dreier seg om å gi rom for økt bruk av styringsretten til å sette klare krav og gi tydelige insentiver som blant annet fremmer samhandling utover egen silo og sektor. For næringslivet kan svekket rom for utøvelse av ledelse i offentlig sektor få negative konsekvenser i form av manglende forutsigbarhet, redusert fremdrift og finansiering. Eksempler på dette kan hentes fra utbygging av infrastruktur der vei- og jernbaneutbygginger har måttet stoppe opp på grunn av manglende finansiering i allerede påbegynte prosjekter. Offentlig lederskap bør i større grad fra politisk hold styres på resultater og effekter basert på faglige og nasjonale prioriteringer, og lederne må gis tilstrekkelig myndighet over ressursbruken for å oppnå ønskede effekter. NHO mener at dette både vil bidra til bedre måloppnåelse i sektorpolitikken og økt produktivitet i offentlig sektor, og til mer stabile rammebetingelser og et mer lønnsomt næringsliv. Samtidig må det i etatene og i den tjenesteytende delen av offentlig forvaltning settes klare krav til hvordan ressursene er brukt og hvilke resultater som nås. I dag er det et forbedringspotensial i offentlig sektor, særlig i kommunesektoren, knyttet til at statistikkgrunnlaget for å vurdere ressursinnsats er mangelfull og til tider preges av vilkårlighet når det gjelder registreringsrutiner. Det gir et svekket grunnlag for å vurdere leveranser, produktivitetsutvikling og benchmarking som grunnlag for ledelsesoppgavene. NHO mener: En styrking av offentlige lederes handlingsrom er viktig for å øke gjennomføringskraften i offentlig sektor. NHO anbefaler derfor følgende: Sørg for at den politiske styringen innrettes mot hvilke resultater og effekter som skapes, fremfor styring av innsatsfaktorer. Skap økt handlingsrom for ledere i offentlig sektor, slik at de kan legge mer vekt på faglige og overordnede nasjonale prioriteringer.

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Om regionreformen Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Presentasjon på rådmannsmøte i Grenlandssamarbeidet, 9.8.2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Bakgrunn Stortinget fattet 18. juni 2014 følgende

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE FMR 28.oktober 2015 Hallvard Ween Foto: Jo Michael NHO Rogaland 27.oktober 2015 2 152 medlemsbedrifter med 89 844 årsverk 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1-5 6-15 16-50 51-100

Detaljer

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Foto: Jo Michael Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Prosjektdirektør Inger Aarvig, NHO Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo

Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 02. desember 2014 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo Sjekkes

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Modernisering av forvaltningen. Kristin Clemet

Modernisering av forvaltningen. Kristin Clemet Modernisering av forvaltningen Kristin Clemet 12.3.2014 Hva slags forvaltning vil vi ha? Effektiv Kompetent Demokratisk Politisk styrbar Transparent Ukorrupt Tillitvekkende Statsforvaltningen Forvaltningsorganer

Detaljer

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Jørund K Nilsen Kommunereformen Kapasitet og kompetanse Funksjonalitet Kommunestyrevedtak, per 14. september 2016

Detaljer

Høring - nye oppgaver til større kommuner

Høring - nye oppgaver til større kommuner Saknr. 16/15810-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Høring - nye oppgaver til større kommuner Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt

Detaljer

Kunnskapssektoren sett utenfra

Kunnskapssektoren sett utenfra Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Trond Risa sekretariatet UHRs biblioteksutvalgs lederforum 14. mars 2016 1 Bakgrunn

Detaljer

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK Byrådssak 381/14 Bergen kommunes arbeid med kommunereformen BJOL ESARK-0129-201427972-3 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i skriv til alle landets kommuner invitert

Detaljer

Kommunestruktur og næringslivet: Bo- og arbeidsregioner, attraktivitet og kompetanse. Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland

Kommunestruktur og næringslivet: Bo- og arbeidsregioner, attraktivitet og kompetanse. Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland Kommunestruktur og næringslivet: Bo- og arbeidsregioner, attraktivitet og kompetanse Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 23 000 medlemmer

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunestyret

MØTEINNKALLING. Kommunestyret 12.09.2016 kl. 18:0016/00092 KommunestyresalenFellestjenesten12.09.2016Kommunestyret Dato: 12.09.2016 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen MØTEINNKALLING Tilleggsliste Kommunestyret Møtet er åpent for publikum

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget

Beskrivelse av oppdraget Beskrivelse av oppdraget 1.1 Om oppdraget I St. meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør 13.10.2016 NHOs markedsindeks Buskerud Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 KMD Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 Fornying, forenkling, forbedring = kommunereform Folks hverdag Tilhørighet Ressurser Forvaltning og fellesskap Holde fokus på mål og oppgaver Kommunereformen

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering 1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 Planlegging nasjonale utfordringer og lokale løsninger Assisterende fylkesmann Rune Fjeld Hotel Grand Terminus 1 I NY STATLIG POLITIKK? 1 TO GRUNNLEGGENDE UTGANGSPUNKT I

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren Stavanger 14. september Inga Gjerdalen 1 Statens styring av kommunesektoren Kommuner/fylkeskommuner politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

En bedre skatte- og avgiftsforvaltning

En bedre skatte- og avgiftsforvaltning En bedre skatte- og avgiftsforvaltning Finansminister Siv Jensen 23. juni 2014 Regjeringens hovedmål «Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.»

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005 Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, Nye oppgaver for kommunene Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, 21.01.15 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver

Detaljer

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»?

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Tor Nygaard Altinndagene 2013 Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Det vi skal snakke om: Offentlig databehov

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Styring i offentlig sektor

Styring i offentlig sektor Styring i offentlig sektor Kristin Clemet Gardermoen, 6.2.13 Offentlig sektor Forvaltning vs. produksjon Forvaltning vs. offentlig eide foretak Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak Del av staten/kommunen

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen

Detaljer

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsøkt 2 En selvstendig og nyskapende kommunesektor DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og kommunesektoren

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet - om forenklingsarbeidet og arealpolitikken

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet - om forenklingsarbeidet og arealpolitikken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plan- og bygningslovkonferansen 2016 Nytt fra - om forenklingsarbeidet og arealpolitikken Arr. Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune Statssekretær Per Willy

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Stat og kommune. Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre

Stat og kommune. Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre Stat og kommune Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre Kort om meldingen Meldingen er regjeringens svar på de utfordringene kommunene møter i det daglige

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereform og planlegging. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS

Kommunereform og planlegging. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Kommunereform og planlegging Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Temaer Kommune- og regionreform Hva er hovedalternativene? Modeller i endring Hvordan kan endringer i oppgaver, struktur og/eller kommunesystem

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke Saksbeh.: Per Dehli, 35586133 Vår dato 28.09.2016 Deres dato Vår ref. 2014/3968 Deres ref. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter UTVIKLINGSAVDELINGEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Vår dato: 30.09.2016 Vår referanse: 2015/4857-4 Vår saksbehandler: Deres dato: 23.11.2015 Deres referanse: 14/4384

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Utfordringer i statlig virksomhet Adm. dir. Marianne Andreassen Dato: 21. august 2014 Effektivitet, produktivitet og verdiskaping like viktig i offentlig som i

Detaljer

ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE

ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE 27. november 2013 ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE Geir Isaksen NORGES BEFOLKNING VOKSER RASKT OG VEIENE ER FULLE Norges befolkning øker raskt, spesielt i storbyregionene

Detaljer

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo 2.desember 2014 Lars J. Halvorsen Møreforsking 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og stortingsdokumenter med relevans

Detaljer

Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken.

Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken. Komunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Oslo, 28.05.2014 Vår ref. 51958/HS48 Deres ref. 14/2148 Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken.

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT

KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT Lars-Erik Borge 10.05.16 KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT 1. Innledning Urbanet Analyse (UA) har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet vurdert alternative

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer