Norge reformsinke eller moteløve?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge reformsinke eller moteløve?"

Transkript

1 Alternativ tjenesteorganisering - reform eller innovasjon? Arbeidsforskningsinstituttets konferanse Anne Marie Berg 1. desember 2005 Arbeidsforskningsinstituttet P.B 6954 St. Olavs plass 0130 OSLO tlf.: Anne Marie Berg Norge reformsinke eller moteløve? Vi prøver i dette prosjektet å nyansere fortellingene om velferdsstaten. Her skal jeg forsøke å nyansere forestillingene om omstillingene i offentlig sektor. 1 Innledning Det er gjerne to forestillinger eller fortellinger om posisjoner i reformdiskusjonen. Forenklet sagt, vil den ene fremstille offentlig sektor som moteløve, og den andre som en reformsinke. Den første blir gjerne knyttet til en posisjon som forsvarer av det tradisjonelle, av gammel organisering og forvaltningspraksis, den andre til en posisjon som modernist og kritiker av det gamle. De offentlige ansatte selv, profesjonene og fagfolkene blir som regel tatt til inntekt for å være forsvarere av det bestående, mens økonomer, nye ledere og enkelte politikere blir de som forfekter det nye og reformvennlige. Er det da slik at tradisjonalistene, fagfolkene, profesjonene og de offentlige ansatte bare holder fast på et fagstyre, gjennom en tradisjonell hierarkisk byråkratisk) modell? Og er det slik at modernistene, bedriftsøkonomene og new public management-lederne bare forfekter marked som løsning på velferdsstatens problemer? Jeg skal ikke i det videre knytte endringene spesifikt til disse gruppene, men kommer inn på spørsmålet om hva som driver reformutviklingen. 2. Norge er ingen reformsinke Det er i alle fall de siste 25 årene blitt spredd en forestilling om at norsk offentlig sektor er tung og sidrumpet og lite omstillingsvillig. Stemmer dette? Er Norge en reformsinke? Jf OECDs landanalyser på 1990-tallet så stemte nok det. For det var OECD som definerte hva som var moderne. Organiseringen av offentlig administrasjon, forvaltning og tjenesteyting har vært i bevegelse siden framveksten av den borgerlige rettsstat med sentrale og lokale forvaltningsnivåer på 1800 tallet. Ikke minst har det vært skiftende plassering av ansvar på lokale kommunenivå og statlig/nasjonalt nivå. Dessuten har oppgavefordelingen også 1

2 skiftet mellom offentlig og privat organisering i hele det forrige århundre. Det er bare en mellomperiode i etterkrigstiden at alt det vi oppfatter som offentlige oppgaver ble offentlige og lå relativt fast. Likevel, det har vært gjennomført store reformer i norsk offentlig sektor med tiltakende styrke og omfang også i hele etterkrigstiden. Og de siste 20 år, blir det igjen satt spørsmål om oppgavefordelingen mellom sektorene. I følge forvaltningshistoriker-miljøet i Bergen (Grøndahl 1999), har hele etterkrigstiden og særlig de siste 20 år vært preget av omstillinger, restruktureringer og nyskapninger. Særlig er endringsintensiteten økt de siste 20 årene. Typen av endringer og intensiteten av endringene gjorde likevel at Norge på begynnelsen av 1990 tallet ble beskrevet som en nølende og stegvis reformator sammenliknet med enkelte andre land (Christensen og Lægreid, 2001). Men uansett: Norge som reformsinke, en nølende reformator. Kan vi lenger si at den karakteristikken stemmer? I følge et rykende ferskt prosjekt gjennomført ved Fafo (Trygestad, Lorentzen og Løken 2005) har statsansatte vært gjennom svært store omorganiseringer og omstillinger bare siden De registrerte rundt 650 endringer i statlige virksomheter i perioden 1990 til Og de sier at endringstakten har økt de siste 4 årene. Endringene har bestått i endringer av tilknytningsform til staten, organisering og virkemiddelbruk. Vi har eksempler på endret departementstilhørighet, og/eller rendyrking av virksomheter i retning av funksjonsspesialisering. Det har vært økende grad av delegering og autonomi. Endringene kan godt beskrives som dramatiske. Antallet enheter innenfor statsforvaltningen er redusert med 31% i perioden. Av 530 endringer her var halvparten nedleggelser. Det har vært full utskiftning av forvaltningsbedrifter. Forvaltningsbedriftene er blitt omgjort til statsselskaper. 7 av disse er blitt privatisert. Det ble opprettet 38 nye statsselskaper og 29 statsselskap ble nedlagt. Enkelte virksomheter har gjennomgått flere omfattende endringsrunder. Og framstillingen over inneholder ikke tall for alle de interne reorganiseringer og nye eller endrete samarbeidsrelasjoner som er opprettet mellom etater og eksterne virksomheter. Heller ikke er det tall for personellforflyttinger i stillinger, endringer i oppgaver og arbeidsprosesser. Det kommer i tillegg. Med andre ord: Den norske offentlige sektor har ikke stått stille. Den har vært i konstant endring. Noen reform sinke er Norge ikke. 3. Men er Norge en moteløve? Dilter Norge bare etter andre land (som England?) og OECD? Og hva er i så fall moten? Vi har hatt mange omstillinger og endringer, så det kan ikke være årsakene til at vi fremstilles som sinker. Det må være noe med typen og omfanget av endringene som ikke tilfredsstiller noens oppfatninger av hva som er moderne. Når OECD på 90-tallet har fremstilt Norge og noen andre land som lite reformvillige, med andre ord umoderne, er dette holdt opp mot land som har gjennomført veldig mye mer gjennomgripende reformer enn det vi har. For eksempel New Zealand og Storbritannia. 2

3 Og da må vi tilbake til å spørre hva som er moderne. For å holde oss til velferdsområdet, området som er i fokus på denne konferansen En rekke komparative studier konkluderer med at velferdsstatene i Europa er i stor endring. Mange snakker om at statene trekker seg tilbake fra velferdsansvaret, finansielt og/eller i oppgaveutførelsen. Det er en løst sammenknyttet neo-liberal enighet om å redusere statens rolle og fremme en markeds- og konkurransestat. Dette er en politikk, en politisk posisjon som innebærer bestemte modeller og løsningsformer. Det er moderne med outsourcing og konkurranseutsetting. Det er moderne å kjøre harde aktiveringslinjer overfor brukere av velferdstjenester, og det er moderne å kjøre velferdsetatene sammen i en dør, ett kontor - aktige løsninger. Vårt felt, attførings- og rehabiliteringsfeltet er en bit av denne velferdspolitiske reformagendaen. Det har vært en enorm mengde reformer og innovasjoner i måten tjenesteytingen skjer på i denne sektoren i Europa. (Pollitt & Bouckaert 2000, Clark, Gerwitz & McLaughlin 2000, Clark 2004, Di Domenico 2003). Hovedelementene er ulike former for markedskonkurranse og kontrakter knyttet til utføring av velferdstjenester. Dette knyttes til prising av tjenester og utføring via private og halvprivate firmaer. Grad av bruk av kontrakter og privatisering, varierer imidlertid mellom landene. De varierer mht hvordan ordningene er finansiert, om ytelsene er universelle eller knyttet til helt spesifikke målgrupper, i hvilken grad ytelsene er knyttet til juridiske rettigheter eller ikke osv. Det er likevel en generell trend i OECD-landene at den sosialpoliske debatten er endret fra inntektssikring av de som er utenfor arbeidslivet til spørsmål om hvordan disse gruppenes arbeidsmarkedsdeltakelse kan økes og virkeliggjøres: en såkalt aktiveringspolitikk. Deler av dette består i å redefinere grupper som syke og uføre, enslige mødre og eldre som arbeidsaktive og arbeidssøkere (Van Berkel 2001). Dette igjen har ført til endringer i politikkene overfor disse gruppene. Den politikken kjenner vi igjen: - Aktivering for å øke mulighetene for sysselsetting - Reduksjoner i ytelser med det mål å øke motivasjonen for å ta betalt arbeid. - Gjøre flere ytelser betingete, avhengig av en bestemt type atferd hos mottakeren, endrete rettigheter og plikter, ikke automatiske rettigheter til ytelser Organisatorisk ser vi at mange av de europeiske landene har valgt en eller annen variant av en slik model: en-dør, en etat løsning. Og nå: også Norge med NAV-reformen. Også i Norge ligger vi, ikke i forkant, men i løypa i disse reformene. Retningen er den samme. Selv om Trygstad, Lorenzen og Løken (2005:8) skulle ha rett når de sier at det kan se ut til at liberalisering og økt konkurranse har kommet for fullt også i Norge, at NPMprinsipper for organisering av offentlige virksomheter har festet grepet både i faktisk og teoretisk forstand de siste 4 årene, så er vår inkrementelle fortid stadig et faktum, og vi er stadig avvikende på flere områder. Derfor: Noen moteløve kan man ikke si vi er, til det er vi definitivt ikke i forkant. Og vi avviker for eksempel når det gjelder statens tilbaketrekning. Vi har nylig hatt en statliggjøring av sykehusene og også rehabiliterings/opptreningsinstitusjonene er blitt statens ansvar under sykehusregionene. Vi har heller ikke desentralisert velferdsetatene 3

4 til kommunesektoren, snarere beholdt de store tunge velferdsetatene som statlig ansvar, også tjenesteytingen. Den norske korporative strukturen står fortsatt ved lag, og brukerstyring og brukermedvirkning ser ut til å ha sterkere feste i Norge enn tilsvarende land. 4. Er vi bare avvikende? Man kan da spørre seg om vi i Norge bare har hengt etter, eller om vårt avvik kan knyttes til noen særegne betingelser og/eller særegne samarbeids- og løsningsformer. For eksempel jvorfor har vi vært nølende reformatorer? Vi må se på hvilken begrunnelser som brukes for å gjennomføre omstillinger, og hvilke reelle drivkrefter som ligger bak. Det er mange forklaringer, og alle kan ikke tas høyde for her. I hvilken grad er endringer resultat av politiske beslutninger? I hvilken grad skyldes de tilpasning til internasjonale krav? Eller er de resultater av nødvendig tilpasning til en rivende teknologisk utvikling? I den internasjonale litteraturen om transformeringen av velferdsstatene er økonomiske/- budsjettmessige forhold, globaliseringen og demografiske forhold de mest vanlige forklaringer på at disse endringene skjer. Det må samtidig sies at det er store variasjoner mellom land. Variasjoner i kultur, politiske og institusjonelle situasjoner kan muligens forklare noe av dette. Norge har ikke hatt den samme store arbeidsledigheten eller de samme finansielle/- budsjettmessige problemene som de fleste andre europeiske land. Vi har kort og godt ikke vært i den samme tvangssituasjon og heller ikke mottakelighet for reformer. Er det så enkelt at den norske litt moderate og sene utviklingen bare kan tilskrives det politiske styringssystemet og politiske konstellasjonene? Christensen og Lægreid (2001) viser til at land med topartisystemer gjerne har gjennomført mer omfattende reformer enn land med flerpartisystemer. Særlig komplisert kan det være å få til endringer med mindretallsregjeringer som Norge har hatt mesteparten av de siste 20 årene. Innefor slike systemer får reformer lettere karakter av pragmatiske og skrittvise reformer. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det vært ganske lite som har skilt Arbeiderpartiet og Høyre i synet på modernisering av offentlig sektor. Om det har vært kalt modernisering eller fornyelse, avhengig av fargen på regjeringen, innholdet har bare avveket med nyanseforskjeller. En annen sak er at det muligens med denne siste regjeringen skjer et skille, om ikke annet enn oppbremsing. Det er også knyttet en forklaring til at land som har beslutningsmodeller hvor interessegrupper ha stor innflytelse, som i Norge, blir mer nølende reformatorer, rett og slett fordi flere hensyn avveies og vedtak blir vanskeligere å få gjennom. En annen driver, eller forklaring er tilpasning til internasjonale trender for hvordan offentlig sektor bør organiseres. OECD har forfektet løsningsmodeller av den typen som her er beskrevet i over 20 år. OECD har ikke bare gitt anbefalinger om sysselsettingspolitikk (OECD 1994, 1996), men også kommet med anbefalinger om organisatoriske løsninger (OECD 1994, 2001a). Disse forfektet at statens ansvar best blir tatt vare på gjennom full integrering av tjenester og ytelser. At arbeidsmarkedstjenester, ytelser og arbeidsmarkedstiltak best 4

5 blir ivaretatt av en organisasjon. OECDs Program for offentlig sektor PUMA har i årevis kjørt regelrette kampanjer for å fremme New Public Management eller ligger vi egentlig i forkant? På det overordnete nivået: Norge (og Norden) er en suksess. Siden suksessen i de andre landene ikke kan tilskrives oljeinntekter, må det kanskje være noe med den nordiske modellen? Et av de sentrale kjennetegnene ved den nordiske modellen er en godt utbygd universell velferdsstat. Rod Rhodes, Britisk professor i statsvitenskap, ledet forskningsprogrammet rundt moderniseringen av den britiske statsforvaltningen på 1990 tallet. Han var også godt informert om forvaltningsmodeller og reformpolitikk i andre land i Europa. Da han holdt innledning på Kvalitetskonferansen på Lillehammer i 2001 sa han om de norske moderniserings- og fornyelsesbestrebelsene: If it isn t broken, why mend it? (OSIE/- NFR) For utenforstående kan den norske modellen og den norske forvaltningen virke svært så vellykket, selv uten å ha gjennomført tilsvarende dramatiske reform- og endringsprosesser som for eksempel i Storbritannia. Er det noe særegent ved den norske velferdsstaten, den norske modellen som gjør at reformer i Norge blir annerledes? Kanskje kan det være slik at det stegvise og nølende faktisk kanskje er en styrke? - En måte å ta med seg det beste i det gamle på, samtidig som det nye vokser mer harmonisk fram? Det foregår mye forsøk og innovasjon av nye samarbeidsmodeller og arbeidsformer i Norsk velferdssektor. Det kan formuleres som et problem at definisjonen av hva som er gyldige eller interessante endringer er slik at mange av disse svært avanserte og innovative endrings/utviklingsprosesser ikke gis den oppmerksomhet de burde ha. For det er også noe særegent i dette, at vi liksom ikke lærer av forsøk. Kanskje NPM-reformer ikke passer så godt overalt. Kanskje det er mindre behov for å ta slike reformer helt ut? Og det kan skyldes at vi har et utstrakt samarbeide mellom offentlig og frivillig sektor, ( partnerskap ) som jo er moderne i England, en korporativ beslutningsstruktur og tradisjon for medvirkning i implementeringen. Vi har en samarbeidsmodell, partssamarbeid og brukermedvirkning som ikke er spesielt utbredt i andre land. Det korporative innslaget i beslutningsstrukturen er ikke bare en faktor som bremser reformvedtak når disse går på tvers av interesser. Det er også en viktig faktor i utvikling og implementering av endringer. Hvis den korporative modellen kan tas til inntekt for nettverksstyring så kan vi godt si at governance eller nettverksstyring (som virkelig er svært så moderne) er en gammel modell på velferdsområdet i Norge. Litteratur Grøndahl. Ø. N. (1999): Byråkrati eller demokrati? Forvaltningspolitikk i 1970-årene i Grønli, T. (red): Forvaltning for politikk, Bergen: Fagbokforlaget 5

6 Trygstad, S., Lorentzen, T. & Løken, E. (2005): Den nye staten. Omfang og effekten av omstillingene i staten Fafo-notat 2005:20 OECD (1996): The OECD Jobs Strategy. Enhancing OECD (2004): Managing Decentralization. A New Role for Labour Market Policy. Paris: OECD g the Effectiveness of Active Labour Market Policies, Paris: OECD Van Berkel, R. (2001): Aktiviering inden for EU kompetenceudvikling eller tvungen frigørelse? Tidsskrift for ARBEJDSLIV, Vol 3, No. 1, 2001, pp Nygård, M. (2005): Ideology, Institutions and Welfare Reform. A comparative analysis of political determinants of welfare state reform. Paper, Department of Social Policy, Åbo Academi University, Finland Borghi, V. & van Berkel, R. (2004): New modes of governance in Italy and the Netherlands: the case of activation policies. Paper to the 20 th EGOS colloqium, Slovenia 2004, Sub-theme: New modes of governance in public sector organisations Brunsson, N. & Olsen, J. P. (1990): Makten att reformera, Stockholm: Carlssons Bokfôrlag CEU 1992: Council Recommendation on the convergence o social protection objective and policies (92/442/EEC). Clark, J., Gewirtz, S. & McLaughlin, E. eds. (2000): New Managerialism, New Welfare? London: SAGE Christensen,T. & Lægreid, P. (2001): New Public Management i norsk statsforvatlning i Tranøy, B.S. & Østerud, Ø. (red.): Den fragmenterte stat. Reformer, makt og styring, Oslo: Gyldendal Akademisk Domenico, G. Di (2003): Public Employment Services in Europe. Innovative practices. ISFOL monograph series. No. 10/2003. Roma: Institute for the Development of Vocational Training for Workers Esping-Andersen, G. (1990): The Three Worlds of Welfare Capitalism. Cambridge, UK: Polity Press Esping-Andersen, G. (ed.) (1996): Welfare States in Transition: National Adaptations in Global Economies, London: Sage Pollitt, C. & Bouckaert, G. (2002): Public Management Reform. A Comparative Analyses. Oxford: Oxford University Press 6

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Kompleksitet som mulighet partnerskapet sett fra et forskerståsted Av Knut Fossestøl, Arbeidsforskningsinstituttet

Kompleksitet som mulighet partnerskapet sett fra et forskerståsted Av Knut Fossestøl, Arbeidsforskningsinstituttet Kompleksitet som mulighet partnerskapet sett fra et forskerståsted Av Knut Fossestøl, Arbeidsforskningsinstituttet Dagskonferanse om partnerskapet i NAV-kontorene i regi av KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Styring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring?

Styring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring? Styring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring? Einar Øverbye einar.overbye@hioa.no Samhandlingskonferanse Vestre Viken / Helse sør-øst 1-2 desember 2015 Velferdsstatens utfordringer

Detaljer

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid

Detaljer

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus?

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Er det bare økonomi som styrerer det forskjell på ledere? Dag Olaf Torjesen UIA Humankapitalen er sykehusenes største aktivum, men også et problem Sykehus

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Strategisk styring og ledelse i Innherred Samkommune En modell for et resultatrettet samspill mellom politikere og administrasjon

Strategisk styring og ledelse i Innherred Samkommune En modell for et resultatrettet samspill mellom politikere og administrasjon Strategisk styring og ledelse i Innherred Samkommune En modell for et resultatrettet samspill mellom politikere og administrasjon 02.12.10 1 Kommunesektoren og New Public Management Endringsstrategier

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Innhold. Del 1 Hva skjer?

Innhold. Del 1 Hva skjer? Innhold Del 1 Hva skjer? Kapittel 1 Kommunale reformer som teoretiske utfordringer:................ 17 Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering............... 17 Harald Baldersheim og Lawrence

Detaljer

Det kommunale Europa. Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel

Det kommunale Europa. Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Det kommunale Europa Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kommunenes Europa - 100.000 kommuner - Stor variasjon i antall Frankrike: 36.000, UK 500, - 5500

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Velferdsstaten - grunnlag og modeller

Velferdsstaten - grunnlag og modeller Temanotat 2002/9: Velferdsstaten - grunnlag og modeller Utarbeidet av Åshild Olaussen og Hans Petter Wollebæk, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Dette temanotatet omhandler det idémessige grunnlaget

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

Bedre samordning internasjonale erfaringer

Bedre samordning internasjonale erfaringer Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen

23.03.2015. NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen Barnehagen og samfunnet 1. Samfunnets påvirkning av barnehagen 2. Barnehagens påvirkningsmuligheter på sine omgivelser Internasjonale

Detaljer

Organisasjon og endring

Organisasjon og endring 1 Organisasjon og endring «Fallgruver og muligheter» Det relevante museum, 07.10.13 Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap oscar.amundsen@ntnu.no 2 Morgenbladet 5.nov.2009 Dagsavisen.no /

Detaljer

Helse-Norge i støpeskjeen

Helse-Norge i støpeskjeen Ek 1 ooh Helse-Norge i støpeskjeen Søkelys på sykehusreformen FAGBOKFORLAGET Innhold Forord 3 Hvorfor søkelys på sykehusreformen? 9 Tore Hansen Dell Bakgrunn 13 KAPITTEL 1 Innledning 15 Inger Marie Stigen

Detaljer

Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14

Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14 Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14 Hovedspørsmålet Kan offentlig administrasjon i praksis utvikles på vitenskapelig

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Styring og effektivitet i offentlig sektor

Styring og effektivitet i offentlig sektor Innlegg for Produktivitetskommisjonen, 16.3.2015 Styring og effektivitet i offentlig sektor Jostein Askim Institutt for statsvitenskap, UiO Oppskrift på effektiv styring fritt etter «haukene» i Produktivitetskommisjonen

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

- Reformer i offentlig sektor

- Reformer i offentlig sektor - Reformer i offentlig sektor NPM (New Public Management) og post-npm Sigurd Rysstad, januar 2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 2 Disposisjon I. NPM: New Public

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Friest, likest og rikest Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet: 8 Personlig

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Aktiveringspolitikk: nyliberalisme eller nytt medborgerskap? (Eller: Høyredreining i integreringspolitikken?) Anne Britt Djuve, Fafokonferansen 2011

Aktiveringspolitikk: nyliberalisme eller nytt medborgerskap? (Eller: Høyredreining i integreringspolitikken?) Anne Britt Djuve, Fafokonferansen 2011 Aktiveringspolitikk: nyliberalisme eller nytt medborgerskap? (Eller: Høyredreining i integreringspolitikken?) Anne Britt Djuve, Fafokonferansen 2011 Hvorfor integreringspolitikk som case? Aktiveringspolitikk

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Utdanningspolitisk konferanse Tid: 5. April 2011 Sted: Bergen Arrangør: Utdanningsforbundet Hordaland Tema: Markedsstyring og kvalifikasjonsrammeverk - konsekvenser for norsk utdanning. v/ professor Gustav

Detaljer

IKT - Driver eller påheng i innovasjonsprosesser?

IKT - Driver eller påheng i innovasjonsprosesser? Alternativ tjenesteorganisering - reform eller innovasjon? Arbeidsforskningsinstituttets konferanse Anne Marie Berg 1. desember 2005 Arbeidsforskningsinstituttet P.B 6954 St. Olavs plass 0130 OSLO tlf.:

Detaljer

Forvaltningspolitikk

Forvaltningspolitikk Forvaltningspolitikk For medlemmer og tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag er forvaltningspolitikk og helheten i denne politikken viktig. De fleste møter forvaltningspolitikken i form av enkeltsaker

Detaljer

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane februar 2015, Arnhild G. Bie-Larsen

Detaljer

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet?

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Håkon Høst 21.09.2011 Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Den norske pleie- og omsorgssektoren som case Kompetansestudien Økt kunnskap og erfaringsutveksling om sammenhengen mellom

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen Alle de skandinaviske landene prioriterer tiltak mot sosial ulikhet i helse og har i den forbindelse gitt kommunene et stort ansvar.

Detaljer

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Øystein Haram, Välfärdskonferansen 2012 Gøteborg 14. 16. november 2012 Stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet Det holdes en rekke velferdskonferanser

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

«Bygge ny kommune» et tilbud fra KS. Versjon 2, 5. februar 2015 FID og REK v/agder

«Bygge ny kommune» et tilbud fra KS. Versjon 2, 5. februar 2015 FID og REK v/agder «Bygge ny kommune» et tilbud fra KS Versjon 2, 5. februar 2015 FID og REK v/agder Denne presentasjonen Denne presentasjonen beskriver et forslag til hvordan KS kan bidra overfor kommuner som vurderer sammenslåing

Detaljer

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Den nordiske modellen

Den nordiske modellen Den nordiske modellen Samfunnssystemet 1 i Norge og våre nordiske naboland - det som omtales som den nordiske modellen - har de senere år fått en del oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Modellen

Detaljer

Innhold. Forord og introduksjon... 5

Innhold. Forord og introduksjon... 5 Innhold Forord og introduksjon... 5 Kapittel 1 Utvikling av staten og konstitusjonen... 13 Norges konstitusjon og betydning for helsepolitikk... 13 Organiseringen av den norske stat... 13 Enhetsstat og

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I NETTVERKSGRUPPEN FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONERS ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR

INNKALLING TIL MØTE I NETTVERKSGRUPPEN FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONERS ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR Oslo, 11.2.2014 INNKALLING TIL MØTE I NETTVERKSGRUPPEN FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONERS ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR Tid: 26. februar 2014 kl 13-15 Sted: Frivillighet Norges sekretariat, St. Olavs gate 25 Påmelding

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016 Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle

Detaljer

Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer

Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer Lise H. Rykkja Samfunnssikkerhetskonferansen 2014 "Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder" Universitetet i Stavanger, 9. januar 2014 Post

Detaljer

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle NAV som student og rådgiver Kristin M. Dahle Masteroppgave: Forholdet mellom stat og kommune i NAV nyskapning eller tradisjon? En studie av styringsnettverket i NAV Representerer NAV noe nytt i forholdet

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Samordning forvaltningens hellige gral?

Samordning forvaltningens hellige gral? Samordning forvaltningens hellige gral? Erfaringer og oppfatninger i Norge og Europa Forvaltningskonferansen, Oslo 26.11.2014 Lise H. Rykkja Postdoktor Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv?

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Bjørn Hvinden (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Innhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25

Innhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25 Innhold Forord 5 Bokens oppbygning 9 Figurer 23 Tabeller 24 Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25 Kapittel 1. Hva er strategisk human resource management? 27 Aslaug Mikkelsen og Thomas

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Kommunesektorens utvikling

Kommunesektorens utvikling Kommunesektorens utvikling styring, demokrati og tillit Jon Helge Lesjø Høgskolen i Lillehammer NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 3.2.2016 Hovedpunkter Kommunal utvikling belyst med scenarier sett fra 2012

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Lean i Norge. Monica Rolfsen IØT, NTNU

Lean i Norge. Monica Rolfsen IØT, NTNU Lean i Norge Monica Rolfsen IØT, NTNU Den norske modellen Stor grad av likhet i lønn og status Omfattende velferdsstat Industrielle relasjoner/parter i arbeidslivet og forholdet mellom disse Human-centered

Detaljer

Administrasjon, ledelse, samarbeid!

Administrasjon, ledelse, samarbeid! Administrasjon, ledelse, samarbeid! Statssekretær Wenche Lyngholm NTL 23.03.06 Regjeringen har lagt ut på en reise, som vi håper skal vare lenge. Da Vasco da Gama seilte ut med sine fire skip fra Portugal

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

VELFERDSSTATEN I ENDRING

VELFERDSSTATEN I ENDRING MARY ANN STAMSØ (RED.) VELFERDSSTATEN I ENDRING NORSK SOSIALPOLITIKK VED STARTEN AV ET NYTT ÅRHUNDRE GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING < 19 Mary Ann Stamsø og Vidar Hjelmtveit Bokas formål og hovedtema

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Var alt så mye bedre før? - et historisk blikk på beslutningsmodeller i velferdsstaten

Var alt så mye bedre før? - et historisk blikk på beslutningsmodeller i velferdsstaten Alternativ tjenesteorganisering - reform eller innovasjon? Arbeidsforskningsinstituttets konferanse Knut Fossestøl 1. desember 2005 Arbeidsforskningsinstituttet P.B 6954 St. Olavs plass 0130 OSLO tlf.:

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

Detaljer

ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning. Høst 2014. Spørsmål 1.

ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning. Høst 2014. Spørsmål 1. ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning Høst 2014 Spørsmål 1. Innenfor organisasjonsteori, argumenterer Christensen og kolleger at det er to hovedtilnærminger som representerer ulike

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

SWOT-analyse for Osloregionen

SWOT-analyse for Osloregionen SWOT-analyse for Osloregionen 4. mai 2005 Peter Austin, Asplan Analyse Helge Dønnum, Asplan Analyse Hallgeir Aalbu, EuroFutures AB Disposisjon Osloregionen Sterke og svake sider, muligheter og trusler

Detaljer