I plan- og bygningslovens 10-1 står det at den kommunale planstrategien bør omfatte:

Transkript

1 Til: Rådmannsledelsen Utarbeidet av: Øyvind Andreas Sørlie Kopi: Gran kommune forslag til kommunal planstrategi 1. Innledning Hva er kommunal planstrategi? Kommunal planstrategi er et nytt begrep som ble innført i den nye plan- og bygningsloven (vedtatt i 2008). Gjennom planstrategien skal kommunen avklare de viktigste utfordringene en venter å stå overfor og hvilke planer en bør revidere eller lage for å møte disse utfordringene. I plan- og bygningslovens 10-1 står det at den kommunale planstrategien bør omfatte: drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret: ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves Prosessen ved utarbeidelse og vedtak av den kommunale planstrategien er noe enklere enn ved vanlig planbehandling. Følgende står i loven om dette: innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen forslag til vedtak skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11 På bakgrunn av dette er det viktig å presisere følgende: Planstrategi er ikke en plan men et hjelpemiddel for kommunen til å organisere sitt plan- og utviklingsarbeid (eller legge en strategi for sitt plan- og utviklingsarbeid):

2 Dette er kommunens eget hjelpemiddel. Arbeidet skal varsles til fylkesmyndigheter, nabokommuner m.m. og det skal legges opp til informasjon og medvirkning men det er ikke anledning til å fremme innsigelse mot kommunestyrets vedtak. Planstrategien kan revideres i løpet av planperioden. Den er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over det som er fastsatt i planstrategien. Dette betyr at planstrategien først og fremst er kommunens eget strategiverktøy, og et viktig politisk verktøy for å fastlegge rammene for kommunens planarbeid. Arbeidet med planstrategien kan deles inn i følgende tre hoveddeler: o o o Redegjøre for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfte hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (eller en langsiktig og bærekraftig samfunnsutvikling og arealstrategi) Vurdere og fastlegge sektorenes planbehov, andre prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Arbeidet med utviklingstrekk og utfordringer må legges opp etter kommunens eget behov. Det er viktig at dette blir et konstruktivt og løsningsorientert arbeid, og ikke for krise-/ problemorientert. Arbeidet bør rettes mot hva slags planarbeider en skal gjennomføre dette betyr at problemene bør vinkles mot løsninger i form av for eksempel utredninger og derav følgende planprosesser? 2. Kort planhistorie Gran kommune Gran kommune har i likhet med de fleste kommunene i Oppland drevet et aktivt planarbeid helt siden tidlig på 70-tallet. Dette skyldes ikke minst at etter at bygningsloven som ble vedtatt i 1965 trådte i kraft for hele landet var Oppland fylkeskommune tidlig ute med veiledning og praktisk hjelp slik at kommunene skulle komme i gang med arbeid med generalplaner (senere kalt kommuneplaner) og arealplaner. Flere generasjoner med omfattende generalplaner/kommuneplaner på og 80- tallet. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel vedtatt etter en samlet prosess i Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i 1998: - En kortfattet plan med to satsingsområder: Bomiljø og næringsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i 2007: - Et mer omfattende dokument, beskrivende, stor bredde i temaer, "vi-form " Kommuneplanens arealdel: De tre siste generasjonene arealdeler ble vedtatt i:

3 - 1989: Inndeling i 2 soner etter holdning til spredt boligbygging, et relativt detaljert plankart, men med kortfattede bestemmelser : Mange utbyggingsforslag fra private, innføring av LNF-C-områder, em del boligområder i ulike deler av kommunen : Mange utbyggingsforslag fra private, vanskelig silingsprosess, mange innsigelser fra offentlige fagmyndigheter. Her er en oversikt over de viktigste kommunale planene som gjelder i dag (2012): Kommuneplaner og kommunedelplaner: Kommuneplanens samfunnsdel (2007) Kommuneplanens arealdel (2011) Kommunedelplan for Gran sentrum (2007) Kommunedelplan for energi og klima (KST-sak 41/09, møte ) Kommunedelplan for kultur (KST-sak 0079/06, møte ) Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet (KST-sak 109/08, møte ) ny kommunedelplan forventes sluttbehandlet høsten 2012 Kommunedelplan for geodata ny kommunedelplan forventes sluttbehandlet høsten 2012 Kommunedelplan Hovedplan for vannforsyning og avløp (KST-sak 86/11, møte ) Kommunedelplan Hovedplan for kommunale veger (KST-sak 0072/06, møte ) Andre viktige kommunale planer: Kommunal trafikksikkerhetsplan 2012 (KST-sak 9/12, møte ) Kvalitetsplan for grunnskolen (KST-sak 1/09, møte ) Helseberedskapsplan (omarbeidet 2008, sist oppdatert 2010) Boligsosial handlingsplan Næringsplan Rus- og kriminalitetsforebyggende plan Likestillingsplan for Gran kommune 2012 Noen av de viktigste vedtatte og igangsatte regionale planene: Landbruksplan for Hadeland, vedtatt i 2004 ny plan for perioden har vært ute på offentlig ettersyn. Temaplan for natur- og kulturarv på Hadeland: Arbeidet er igangsatt. Regional plan for Hadeland: Planprogram vedtatt i 2011, arbeidet forventes sluttført i løpet av høsten Reguleringsplaner: Gran kommune har et stort antall godkjente reguleringsplaner jfr. kommunens webkart og kommunens hjemmeside.

4 3. Hva tror vi vil være Gran kommunes hovedutfordringer i åra framover? For å bestemme seg for hvilke planer som kommunen bør lage i den kommende perioden bør en først definere hva en forventer at vil være kommunens viktigste utfordringer i åra framover. Administrasjonen har som et utgangspunkt pekt på noen temaer, og har basert forslaget på bl.a. følgende grunnlag: - Generelle samfunnsutfordringer som en forventer vil berøre kommunene spesielt - De temaene som regjeringen har pekt på i «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» (Kongelig resolusjon 24.juni 2011) - Miljøverndepartementets veileder «Kommunal planstrategi» - Arbeidet med «Regional plan for Hadeland» og spesielt det vedtatte planprogrammet for dette arbeidet På denne bakgrunnen foreslo administrasjonen følgende temaer (hovedutfordringer) i notat som ble utdelt i kommunestyrets møte 14. juni: Befolkningsutvikling Infrastruktur (ekstern/intern) Det kommunale tjenestetilbudet (struktur) Folkehelse, universell utforming m.m. Samhandlingsreformen og eldrebølgen Barn og unges oppvekstmiljø, skole, barnehage m.m. Partigruppene ble invitert til å gi innspill til dette forslaget og pr. 1. august 2012 har det kommet inn innspill fra Gran Arbeiderparti, Gran Høyre, Bygdelista (Ø.K.Myhre) og Gran Venstre, se eget notat der innspillene er tatt inn. Innspillene fra partiene støtter i stor grad opp om de hovedutfordringene administrasjonen har pekt på. Dette gjentas derfor ikke her, men vi tar med følgende presiseringer: Boligbygging: Både Gran Arbeiderparti og Gran Høyre peker på at boligbygging er et viktig satsingsområde, og et viktig tema for å oppnå befolkningsvekst. Det bør avklares hvor det er størst ønske om bosetting og hva som må til for å få dekket behovet. En av utfordringene er at vi har for få attraktive og sentrumsnære boligtomter/boligarealer. Satsing på tettstedene: Det ser ut til å være bred enighet om at satsing på tettstedene, utvikling av kommunesentrene, det å få til uformelle møteplasser og flere boliger i sentrum og byggeskikk/tettstedsmiljø må bli viktige temaer for kommunen i åra framover. Byggeskikk og estetikk: Gran Ap og Gran Venstre peker på at byggeskikk og estetikk, både i sentrumsområdene og i kulturlandskapsområdene må vies større oppmerksomhet. Folkehelse: Gran Arbeiderparti og Gran Høyre er opptatt av at folkehelse er viktig. Det pekes spesielt på viktigheten av å bygge gang- og sykkelveger og sikre tilgangen til

5 naturområdene, men også tiltak i skoler, barnehager og sykehjem, samt samarbeid med lag og foreninger. Helse og omsorg: Alle partiinnspillene peker på at samhandlingsreformen og helse/ omsorg vil være viktige utfordringer de nærmeste åra. Spesielt vil behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser være viktig å avklare, og gjennomføringen av utbyggingen vil bli utfordrende for kommunen. Korte og konkrete plandokumenter: Det er stor enighet om at Gran kommune bør forenkle og forkorte sine plandokumenter, og gjøre planene mer konkrete, handlingsrettede og lettere tilgjengelige for innbyggere, næringsliv og innflyttere. I innspillene fra partiene pekes det på at det ikke er behov for full revisjon av kommuneplanens samfunnsdel eller arealdel, men at det bør tas en gjennomgang av utvalgte temaer. På bakgrunn av innspillene fra partigruppene foreslås at Gran kommune retter sitt hovedfokus mot de hovedutfordringene som er satt opp nedenfor. I forhold til tidligere forslag er det lagt spesielt vekt på at boligbygging og tettstedsutvikling er viktige punkter som bør knyttes opp mot befolkningsutvikling: A. BEFOLKNING, BOLIGBYGGING OG FOLKEHELSE - Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst - Boligbygging og tettstedsutvikling - Folkehelse og helseoversikt B. SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING OG KLIMAUTFORDRINGER - Et bærekraftig Gran - Kommunal infrastruktur - Ekstern infrastruktur: Rv. 4 og Gjøvikbanen C. KOMMUNALT TJENESTETILBUD - Helse og omsorg - Skole og barnehage - Kultur m.m. 4. Nærmere beskrivelse av kommunens hovedutfordringer De hovedutfordringene kommunen velger å arbeide spesielt med vil bli de viktigste temaene ved en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Nedenfor har vi satt opp noen kommentarer og vurderinger knyttet til hvert av de foreslåtte temaene: A. Befolkning, boligbygging og folkehelse:

6 Befolkningsutviklingen: For å kunne planlegge for åra framover bør det foretas en analyse og vurdering av befolkningsutviklingen i kommunen de siste årene, fordelt på tettsteder/deler av kommunen, aldersgrupper m.m. i tillegg til befolkningsframskriving bør det foretas en vurdering av konsekvensene ved ulike vekstrater og hvilke krav det vil innebære for kommunen. Boligbygging og grendestruktur: Det må foretas en vurdering av boligbyggingen de siste åra og sammenhengen med befolkningsveksten. Hva kan kommunen gjøre for å øke boligbyggingen hvor i bygda bør det satses spesielt, hva slags boliger og hvor mange? Spørsmålet om grendestruktur og sentralisering har vært et svært vanskelig og viktig spørsmål i mange år. Dette temaet må analyseres og det er helt nødvendig at kommunen velger en langsiktig og bærekraftig strategi i denne saken. Gran kommune har en rekke arealavklarte boligområder der det ikke er igangsatt utbygging. Disse områdene må vurderes nøye, og det bør avklares om kommunen kan gjøre noe for at utbygging kan komme i gang, eller om slike områder bør tas ut av kommuneplanens arealdel. Fortettingsprosjekter nær tettstedene bør vurderes spesielt. Tettstedsutvikling: I kommunens planarbeid er det viktig og foreta en vurdering og drøfting av hvilken betydning tettstedene har hatt og kan få for boligbyggingen, befolkningsveksten og næringsutviklingen. Potensialet for boligetablering i og nær inntil sentrumsområdene vil være en viktig faktor med tanke på å få gode og attraktive tettsteder. Hvilke kvaliteter bør en vektlegge i tettstedene og hvordan skal kommune arbeide for å få dette til? I arbeidet med regional plan for Hadeland har en sett nærmere på funksjoner, kvaliteter og muligheter i de enkelte tettstedene i Jevnaker, Lunner og Gran. Det vil være aktuelt å se nærmere på dette og vurdere hvordan tettstedene i Gran kommune kan utvikles. Folkehelse og universell utforming: Gran kommunes folkehelseprofil 2012 fra Folkehelseinstituttet peker på noen forhold der Gran skiller seg negativt ut i forhold til landsgjennomsnittet. Andre kilder peker i samme retning. Det er bl.a. en høy andel yngre uføretrygdede, Det er en høy andel av røyking blant kvinner. Det er en høyere dødelighet av krefttilfeller enn i landet forøvrig. Det er høyere forekomst av psykiske lidelser som medfører innleggelser på sykehus. Det er en høy andel av fødte med høy fødselsvekt. En skal være forsiktig med å dra årsakssammenhenger, men det peker på forhold der en bør se nærmere på hvordan kommunen kan bidra til å sette i verk tiltak for å forbedre folkehelsen på disse områdene. Arbeidet med folkehelseoversikt iht. Folkehelselovens 5 er i gang og vil utgjøre et viktig grunnlag for videre planarbeid. Det må arbeides svært bredt med spørsmålene i tilknytning til folkehelse og en ønsker at det skal settes fokus på folkehelseproblematikk i alle deler av virksomheten. Det bør vurderes hvordan en sterk befolkningsvekst vil ha innvirkning på folkehelsen.

7 I plan og bygningslovgivningens forskrifter er det gitt faste normer og kriterier for hvordan universell utforming av nybygg skal gjennomføres. En viktig problemstilling er hvordan en sikrer at en får gjennomført universell utforming av eldre bygningsmasse som er allment tilgjengelig. Det påligger kommunen et særlig ansvar å gjøre kommunalt eide bygninger som er allment tilgjengelige universelt utformet. Det er gjennomført et arbeid med kartlegging og en vil arbeide videre med gjennomføring av utbedringstiltak i fireårsperioden ut i fra denne kartleggingen. Det er viktig å få et fokus på universell utforming av gater, fortau, torg, parker og andre offentlige areal i tettstedene i kommunen. Ny riksvei 4 forbi Gran tettsted med etablering av ny miljøgate er en mulighet for å sette fokus på dette og få gjennomført arbeider som ivaretar universell utforming av offentlige arealer. Det vil bli arbeidet spesielt med dette i kommunestyreperioden. Likestillingsloven gir også premisser for utforming av tjenester slik at disse kan ytes til flest mulig uten behov for spesielle tilpasninger. B. Samordnet areal og transportplanlegging og klimautfordringen: Kommunens kommunedelplan for energi og klima peker på at kommunens visjon innebærer at en satser på lokale ressurser til energiformål og bygningsmaterialer. Kommunens mål om utfasing av fossile energikilder må følges opp av en satsing på en samordnet areal og transportplanlegging der lokalisering av nye arbeidsplasser, boliger og kommunale tjenester må basere seg på å redusere transportbehovet og utslipp av klimagass fra transport. En sterk og tydelig satsing på Gjøvikbanen vil være av stor betydning for en slik strategi og for å oppnå tilflytting til Hadeland. Sett på lang sikt vil et bedre togtilbud være helt avgjørende for befolkning og næringsliv. Riksveg 4: Det er viktig at kommunen aktivt følger opp riksveg 4-prosjektet, for å sikre en rask og god gjennomføring og ivaretakelse av lokale miljøkvaliteter og hensyn til beboere og næringslivs behov for varetransport. Kommunal infrastruktur: Kommunale veger og vannforsynings- og avløpsnettet vil være svært viktige elementer i kommunens planlegging i åra som kommer. Det legges betydelige midler i opprusting og forsterkning av det kommunale vegnettet og VA-nettet, og dette er spesielt viktig i en periode der en forventer vekst og der en vet at presset på dette nettet vil kunne øke pga. klimaendringer og ekstremvær. Planlegging av nye boligområder, fortettingsprosjekter i tettstedene og utbygging av næringsområder må tilpasses den kapasiteten en har i den kommunale infrastrukturen og i det kommunale tjenestetilbudet. Gran har særskilte utfordringer i forhold til økt nedbør ved at kommunens største tettsteder er flomutsatte. Flomsikring og overvann er sentrale tema i forhold til utvikling av tettstedene spesielt med forventninger om økt hyppighet av kortvarige og intense nedbørsmengder som innebærer store utfordringer for VA-nettet og fare for flom i små vassdrag.

8 C. Kommunalt tjenestetilbud: Det kommunale tjenestetilbudet er under press i forhold til økte forventinger og økte kostnader til drift. Det er krevende å opprettholde tjenestetilbudet i dette krysspresset og skal en klare å utvikle tjenestetilbudet videre er det nødvendig å se på nye måter for hvordan tjenestene ytes. Prosjektet Bølgen innføring av Lean som arbeidsmetodikk er et viktig element i en slik tilnærmingsmåte som Gran kommune ønsker å videreføre. Det er ønskelig å starte et arbeid med å se nærmere på en innovativ tilnærmingsmåte til utvikling av tjenestene våre der vi må være villig til å endre arbeidsmetoder og organisering for å kunne utvikle tjenester med større verdi for kommunens befolkning. Omsorg og velferd: Gjennom arbeidet med «Opptur et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester» ble det laget et handlingsprogram for utvikling av framtidas omsorgstjenester i Gran. Dette arbeidet er evaluert og handlingsprogrammet er justert i Prinsippene og hovedkonklusjonene i Opptur rapporten vil fremdeles ligge til grunn for utviklingen av pleie og omsorgstjenestene i Gran. Gjennom «samhandlingsreformen» har kommunene blitt tildelt nye oppgaver og forholdet til spesialisthelsetjenesten er endret. Dette gir tjenestene nye utfordringer og behov for en videreutviklingen av tjenesten slik at en kan følge opp samarbeidet med spesialisthelsetjenesten slik som det er forutsatt i samhandlingsreformen. Andel hjemmeboende brukere med omfattende pleiebehov er høyt i Gran og Gran har flere unge brukere enn landsgjennomsnittet. Dette gir utfordringer i forhold til hvordan man yter hjemmebaserte tjenester. Det er nødvendig å arbeide med å få til en etablering av flere tilrettelagte boliger og boliger der det gis helse og omsorgstjenester. Planlegging av en utbedring av sykehjem og en forsterkning av tjenestene i tilknytning til samhandlingsreformen er viktige arbeidsområder. Det er mye eldre bygningsmasse både i kommunale boliger og i på institusjonene. Gran kommune her blant annet et lavt antall enerom med bad-wc. Det er et behov for økt kvalitet på bygningsmassen der tjenester ytes. Andel eldre over 80 år øker først sterkt etter 2020, men planlegging av hvordan denne utfordringen skal møtes må starte nå fordi den vil kreve nye investeringer i boliger med heldøgns omsorg og institusjonsplasser. Rus og psykiatri utgjør en økende utfordring for omsorgstjenestene. Barn og unges oppvekstmiljø, skole, barnehage, nærmiljø m.m.: Gran kommune har full barnehagedekning. Det er behov for å ha fokus på å bedre kompetansen blant de ansatte i barnehagen. Lokalene de fleste barnehagene har bærer preg av ikke å være bygd for formålet og det er stadig nye krav i forhold til HMS og forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager som gir utfordringer for driften av

9 barnehagene. Det er behov for å se nærmere på hvilke barnehager som kan forsvare nye investeringer i eksisterende lokaler og hvor det er behov for å bygge nytt. Det er et behov for å vurdere strukturen for barnehagetjenesten for å kunne opprettholde og øke kvaliteten på tilbudet. Skolene har hatt et sterkt fokus på læringsmiljø og leseferdigheter. Rekruttering av faglært personale, etablering av ny barneskole i Brandbu og oppgradering av Brandbu ungdomsskole vil være et viktig tiltak i kommende fire års periode. En nærmere vurdering av hvordan man yter tjenestene er nødvendig for å få rom for nye investeringer i skolebygg. 5. Hvilke planer bør Gran kommune lage, eller revidere/rullere, i perioden ? Rådmannen foreslår følgende opplegg for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel i 4-årsperioden Endelig prioritering av hvilke kommunedelplaner og temaplaner som bør lages/revideres i perioden avventer diskusjonen i kommunestyremøtet 13.september 2012: Kommuneplaner: Kommuneplanens samfunnsdel: - Utarbeidelse av en ny samfunnsdel kortfattet, konkret og handlingsrettet. - Arbeidet baseres på de hovedutfordringene som defineres gjennom behandlingen av den kommunale planstrategien. - Forslag til ny samfunnsdel bør foreligge i løpet av første halvår Kommuneplanens arealdel: - Forenklet revisjon av enkelte temaer i kommuneplanens arealdel. - Regelverk for hyttebygging og fradeling av boligtomter i LNF-områdene gjennomgås og vurderes endret. - Områdene i og rundt tettstedene vurderes spesielt, med tanke på fortetting og realisering av arealavklarte boligtomter. - Det foretas en vurdering av om områder som er avsatt til boligformål og der utbygging ikke har startet opp bør tas ut av kommuneplanens arealdel. - Forslag til revidert arealdel bør foreligge i løpet av første halvår Kommunedelplaner: (NB: prioritering av hvilke planer som bør lages/revideres i perioden avventer diskusjonen i kommunestyremøtet 13.september 2012) Kommunedelplan for Gran sentrum: Kommunedelplan for energi og klima: Kommunedelplan for kultur: Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet: revideres høsten 2012, deretter: Kommunedelplan for geodata: revideres høsten 2012, deretter: Kommunedelplan Hovedplan for vannforsyning og avløp: Kommunedelplan Hovedplan for kommunale veger:

10 Andre viktige kommunale planer: Kommunal trafikksikkerhetsplan: Kvalitetsplan for grunnskolen: Helseberedskapsplan: Boligsosial handlingsplan: Næringsplan: Rus- og kriminalitetsforebyggende plan: Likestillingsplan for Gran kommune: Reguleringsplaner: 4 områdereguleringsplaner er igangsatt: Brandbu sentrum, Lygna Sør, Mohagen Sør og Bjoneroa alle disse planarbeidene prioriteres høyt og forventes sluttført i Følgende reguleringsplanarbeider prioriteres i tillegg og nødvendige midler til dette arbeidet tas opp i budsjettbehandlingen: - Områdereguleringsplan for Ringstad - Områdereguleringsplan for Jaren - Vurdering av de gamle planene for «bygningsdistriktene» fra 1950-tallet (jfr. revisjon av arealdelen) - Reguleringsplaner i Gran sentrum spesielt torget og områdene 15, 13 og 14 (eventuelt også område 10, 11 og 6, jfr. sak om videregående skoleområdet). - Evt. reguleringsplan for Røykenvik (jfr. utviklingsplan for Røykenvik) Med vennlig hilsen Øyvind Andreas Sørlie Samfunnsutvikling Plan og Bygg