DØVEFORENING ~ DRAMMEN OG O~IEGNS. En jubileumshilsen på 25 års dagen 20. februar Utgiver: Drammen og Omegns Døveforening

Transkript

1 ~ DRAMMEN OG O~IEGNS DØVEFORENING En jubileumshilsen på 25 års dagen 20. februar 1957 Med dette lille jubileumsskrift vender Drammen og Omegns Døveforening seg til alle døve og hørende venner. 25 år er ikke noen lang tid, men det er en merkepel i foreningens historie, og vi skal gjennom denne lille beretning forsøke å gi et billede av hva som er hendt i foreningen i disse 25 år. Vi håper også at leserne skal få økt forståelse av hvilken stor betydning foreningen har vært og er for byen og distriktets døve, og at den må sies å være et uunnværlig samlingssted fer alle døve. Vi vil også her prøve å gi et bevis på at foreningen har fylt sin oppgave, og i disse år vært en god hjelper for de døve. Det er på disse felter foreningen h~r sin eksistensberettigelse og ansvar. Utgiver: Drammen og Omegns Døveforening Redaktør: Finn Johansen DØVES TRYKKERI AlS - BERGEN

2 HILSEN FRA Norske Døves Landsforbund HILSEN FRA Presten for Norges døve ;::J Som formann i Norske Døves Landsforbund, vil jeg i anledning av 25 års jubileet den 20. februar rette en hjertelig hilsen til Drammen og Omegns DøvefOl ening. Foreningen er en av de mest aktive og driftige småforeninger i landet, og har blant sine medlemmer en rekke dyktige folk. En av de mest kjente er redaktøren av "Tegn og Tale", vårt forbundsol'gan, og som også er medlem av forbundsstyret. I året 1946 påtok foreningen seg arrangementet av landsmøtet, og som ble et av de mest hyggelige og vellykkede landsmøter etter krigen. Foreningen har sitt herlige feriehjem "Skogheim" j Gjerdal, og som mange av landets døve besøker i sine ferier. I året 1951, da orge sto for tur til å arrangere det Nordiske Samarbeids- og tegnspråkkomitemøte, kom drammenserne med sitt tilbud om at feriehjemmet sto til landsforbunclets disposisj on, og den av foreningen nedsatte komite, som sto for arrangementet, gjorde oppholdet for de Nordiske møtedeltakere til et uforglemmelig minne, for det hender ofte når jeg treffer en eller annen av de nordiske ledere som var med på møtet, at disse leder samtalen inn på de hyggelige dager på feriehjemmet Skogheim. Tross sine få medlemmer er Drammen og Omegns Døveforening en forening i stor utvikling, og på hele landets døves vegne vil jeg få takke foreningen for all den glede og hygge vi har hatt på "Skogheim", og for alle de arrangementer foreningen har påtatt seg for Landsforbundet. Så vil jeg ønske jubilanten fortsatt framgang i sitt arbeid for de døve på det sosiale og kulturelle omdde. Nils Gjerstad. Det er alltid hyggelig å følge et arbeide i vekst. Derfor har det vært en glede å stå nær Drammen og Omegns Døveforening opp gjennom årene. Det begynte beskjedent, men med godt mot. Nå skulle de ha et nytt innslag i de døves tilværelse, til glede og gagn i hverdag og helg. Og de har gjennomført det. I god ånd har de samarbeidet om de viktigste oppgaver. Møter med godt innhold, alvor og glede. Ikke minst har feriehjemsaken samlet - 03 kostet. Men det arbeide som her er gjort kan stå som et eksempel for alle. Det store vakre hjemmet står som et symbol på god samarbeidsånd og offervilje. Fra kirken vil jeg gjerne få bringe en hilsen til jubileet - med takk for godt samfund og samarbeid gjennom årene, og med ønske om fortsatt trivsel og framgang for foreningen. C. Bonnevie-Svendsen.

3 HILSEN FRA Forbundssekretæren HILSEN FRA Formannen i Drammen og Omegns Døveforening år Drammen og Omegns Døveforening nå feirer sitt 25 års jubileum, er det mange som sender en vennlig tanke til denne driftige foreningen. Det er ikke alltid lett for en døveforening utenfor de større byene å klare se, og Dra mensforeningen har alltid hatt den «tvilsomme fornøyelsen» å måtte arbeide som nærmeste nabo til vår største døveforening i Oslo. Det er jo en kjent sak at foreningene i våre 4. største byer trekker de fleste døve i landet til eg, og da er det virkelig fint at foreningen i Drammen har klart å skape et å fruktbart og trivelig miljø for de døve i byen om tilfelle er. Ikke minst gjennom sitt helt møn~terver ige feri. hjemsarbeide (det står som et fint e sf'mpel på hvordan slikt arbeide skal dri es) har foreningen gjort en stor innsats, som avtvinger den største respekt, Jeg vil gjerne stille meg i gratulantenes rekke o ønske Drammen og Omegn" Døvefol'ening en lys og god framtid, samtidig som jeg takker dens mange dyktige medlemmer for hyggelige samvær. Albert Breiteig. Det var en stor dag da Drammen og Omegns Døveforening så dagens lys for 25 år siden. Den ble stiftet i frk. Signe Eriksens hjem. Det har vært begivenhetsr;ke år med mange arbeidsoppgaver. Medlemmene har i årenes løp utrettet meget, tross det ringe antall medlemmer foreningen har. Kanskje det er nettopp derfor, fordi medlemstallet er så lite, at foreningen har arbeidet så jevnt gjennom alle år og har vært så sammensveiset. Jeg har følelsen av at vi IUIf vært en stor familie som har arbeidet til felles beste. Vi har bygget vårt feriehjem fra grunnen av til det var ferdig, men ennå er det litt igjen. Alt dette gjorde vi i vår fritid og somme1'feric. Vi startet uten midler og i dag bal' vi en ganske pen formue, takket være at vi har holot basarer og mottatt bjdrag i form av pengebeløp og materialer til feriehjemmet fra fylket, kommunene, bedl'jfter og venner. Og det takker vi dem for. Men skal foreningen i dagene som kommer være en god forening, da er det viktig at alle vi som hører til der, er villige til å gjøre vår innsats, slik at v~ for fremtiden kan løse flere oppgaver til beste for oss og andre døve. Til slutt vil jeg få si en hjertelig takk til alle dem som har satt oss i stand til å gi ut dette festskriftet, og ikke bare det, men også har gitt oss en god hjelp til å fylle den oppgave vi har. Ro~f Hansen.

4 Foreningens ledelse gjennom 25 år Else Hansen Sverre Klemmetsen Else Hansen, Else Hansen kan vel regnes for å være den som tok initiativet til foreningens stiftelse og ble da også helt naturlig foreningens første formann. Hun hadde en utpreget evne til å samle de døve om seg og dertil viljen til å arbeide og tro på at foreningen i Drammen hadde fremtiden for seg. Hun var ansatt ved Harald Lyches bokbinderi her i byen, hvor også 6 andre av foreningens styremedlemmer har hatt sitt arbeid, og vi kan vel si at dette firma har hatt en finger med i stiftelsen av foreningen' Else Hansen var formann fra stiftelsen 1932 til 1935, da hun fraflyttet byen. FORENINGENS STYRE I JUBILEUMSÅRET Foran fra v.: Ragnar Woll. Rolf Hansen og Gunnar Jakobsen, Bakfra v.: Finn Johansen og Sverre Klemmetsen. Sverre Klemmetsen, Sverre Klemmetsen har vært foreningens formann 1 år, nemlig i 1936, men har vært en meget benyttet mann i foreningens styre, bl. a. som kasserer. Han har i flere år vært formann i Hjelpefondets styre, samt formann i feriehjemskomiteen. Han er s~uedder av yrke, har sitt daglige virke hos skreddermester Kolstad. Sverre Klemmetsen er for tiden medlem av foreningens styre. Finn Johansen, , , Finn Johansen har vært mest benyttet i ledelsen og har fungert som formann i 12 år, samt 5 år som styremedlem. Han er vel også den som er blitt mest benyttet som representant utad og har bl. a. sittet som medlem av forbundsstyret i flere år, samt vært kretsformann.

5 Olaf Hassel, Olaf Hassel var formann i to år og på den tid da krigen brøt ut. Det var en vanskelig tid å sitte ved roret, men det skal sies til hans ros at han førte foreningen trygt gjennom alle skjær, og maktet til og med å fullføre byggingen av feriehjemmet 1941, før han flyttet til Oslo for å overta en stilling som meteorologassistent ved Instituttet på Blindern. Finn Johansen Gunnar Jakobsen Finn Johansen har sitt arbeid på Drammens Glassverk. Han er for tiden medlem av foreningens styre, redaktør av forbundets organ Tegn og Tale, forbundsstyremedlem, samt Landsforbundets representant i Landsnemnda for yrkesvalghemmede. Gunnar Jakobsen, Gunnar Jakobsen har innehatt formannsvervet i 3 år, og har i en årrekke vært foreningens viseformann. Ved siden av disse tillitsverv har Jakobsen vært den drivende kraft under byggingen av "familiehusene" på feriehjemmet, hvor han var byggeleder og samtidi.g hyttesjef. Han har ialt hatt en funksjonstid på 14 år i styret. j Gunnar Jakobsen har sitt arbeid på W. C. Møller fabrikk, hvor han er tilskjærer. Han er for tiden foreningens viseformann. Ragnar Woll, Ragnar W oll kom i ung alder med i foreningsarbeidet og ble valgt til formann i 1947 og 48. Senere overtok han kasserervervet, som han har innehatt i de siste fire år. Han har representert foreningen på flere landsmøter, og var en tid formann i Øst-Norges krets. Han har videre vært feriehjemmets hyttesjef, og ellers benyttet i en rekke tillitsverv innen foreningen. Han er for tiden foreningens kasserer. Han har sitt arbeid ved Harald Lyches fabrikk. Rolf Hansen, Rolf Hansen ble ifjor valgt inn som formann etter at han et år hadde vært sekretær. Han har også vært feriehjemmets kasserer, og har vært medlem av endel komiteer. Han har sitt arbeid på Gullaug Kemiske Fabrikker, og er for tiden fmeningens formann. Rolf Hansen Sverre Johansen Foreningen,; og feriehjemmets kas~erer gjennom 10 år. Olaf Hassel Ragnar Woll

6 Glimt fra 25 års virke Stiftelsen. Drammen og Omegns Døveforening ble stiftet den 20. februar Ved en festlig tilstelling hjemme hos en av de døve var det at tanken på å stifte en forening for døve i Drammen kom opp til drøftelse. Interessen for en forening var stor, og på initiativ av frk. Mildred Eriksen, fru Kathrine Stokke, herr Sverre Klemmetsen og frk. Else Hansen, ble der innkalt til et møte for de døve i Drammen og omegn, med den hensikt å stifte en døveforening. Det møtte fram 15 døve til møtet, og frk. Else Hansen ble valgt til dirigent. Hun framholdt at det ville være en stor fordel for de døve å komme sammen oftere og ha en forening som kunne ivareta deres interesser. Man ble enig om å skrive til pastor Conrad B. Svendsen og få ham til å komme til Drammen og være med å gi veiledning ved stiftelsen av Drammens Døveforening. Man valgte et foreløpig styre, bestående av frk. Else Hansen, formann, Sverre Klemmetsen, kasserer, og Mildred Eriksen, sekretær. Den 20. februar ble der innkalt til møte i frk. Signe Eriksens hjem. Pastor Bonnevie-Svendsen var tilstede og ga gode råd ved oppsetting av lovene og annet vedrørende starten av den nye forening. Det var igjen møtt fram 15 døve, som ble foreningens medlemstall ved stiftelsen. Der framkom tre navneforslag: Drammens Døveforening, Drammens Kristelige Døveforening og Drammen og Omegns Døveforening. Da flere av medlemmene var fra distriktet, ble man enige om det siste forslag og den nye forenings navn ble sålede.s Drammen og Omegns Døveforening. Lover og retningslinjer ble enstemmig godkjent og foreningens oppgave er: Å vekke almenhetens interesse for de døve og deres stilling i samfunnet. Man vil arrangere gudstjenester, møter og sammenkomster som kan oppbygge og glede. Hvis anledning gis, vil man tre støttende til når de døve er særlig vanskelig stillet. Som foreningens første styre ble følgende valgt: Formann, frk. Else Hansen. Viseformann, fru Arnhild Klemmetsen. Sekretær, frk. Mildred Eriksen. Kasserer Sverre Klemmetsen. Styremedlem, frk. Doris Hagen. De første arbeidsår. De første år gikk med til å bygge opp foreningen på et godt og solid grunnlag. Det ble derfor mest arbeidet på den indre front. Kjennskapet til organisasjonsarbeidet var lite, så vanskelighetene ble ofte mange og store. Ofte truet det hele med å gå i stå, og årene var vel de vanskeligste i foreningens historie, men styret arbeidet utrettelig og til slutt overvant de barnesykdommene og arbeidet i foreningen gikk lettere. Særlig utrettet formannen, frk. Else Foreningens første fest i Vestbanegården høsten Foreningens styre ved 5 års jubileet febmar Foran: Else Hansen, Sv. Klemmetsen, Doris Hagen. Bak: Finn Johansen, R. Fauske.

7 Hansen, et stort arbeid i de vanskelige år. Aldri ga hun opp! Sikkert og på en forstandig måte ledet hun foreningen gjennom de vanskelige år, og da hun gikk av i 1935, etter å ha fungert som formann i 4 år, sto foreningen på. fast grunn. Man hadde i den første tid ikke noe fast møtelokale, så møtene ~. ble holdt hjemme hos medlemmene i tur og orden. Vi vil fra den tiden i takki:\emlighet minnes en av de døves beste venner, fru Engerud. J:lun stilte ofte i den vanskelige tid sitt hjem til disposisjon for Døves forening til møter og sammenkomster. Hun følte en rørende omsorg for de døve og har med levende interesse fulgt arbeidet i foreningen gjennom alle år. Foreningens første møtelokale var på Strømsø, Kaffistova, hvor man holdt til inntil 1934, da man flyttet til større lokale i Folkets Hus, som senere har vært foreningens faste tilholdssted. I.februar 1935 hadde foreningen besøk av kretsformann Strømme i Øst-Norges krets, som holdt foredrag om krets og landsforbund. Hensikten var å melde foreningen inn i Norske Døves Landsforbund. Stemningen for innmeldelse i forbundet :var stor, og det ble sammenkalt til medlemsmøte, hvor saken ble tatt opp til behandling. Det ble der vedtatt å melde foreningen inn i forbundet, og den 6. mars 1935 ble foreningen tilsluttet Øst-NOl'ges krets og Norske Døves Landsforbund. Olaf Hassel, Sverre Klemmetsen, Finn Johansen og Ragnar Woll har vært representanter ved landsmøter. Videre har Finn Johansen, Ragnar Woll og Olaf Hassel vært flittige skribenter i Landsforbundets organ «Tegn og Tale». Den 20. februar feiret forerungen sitt 5-årsjubileum. Jubileet ble feiret med en fest i Drammens Handelsstands forening, og der var 70 gjester tilstede. Festtaler var stud. theol. Conrad B. Svendsen. Han uttalte at foreningen på tross av at den var ung av år allerede hadde festet oppmerksomheten på seg og var en av de beste døveforeninger i landet. Samme året fikk foreningen flere nye medlemmer, slik at medlemstallet nå var oppe i 25. Arbeidet i foreningen gikk jevnt og godt. Foreningen skiftet dette året styre og Sverre Klemmetsen overtok ledelsen. De øvrige i styret var: Viseformann, Olaf Hassel. Sekretær, Finn Johansen..Kasserer, Doris Hagen. Styremedlem, Ragnar Fauske. Året 1937 skiftet foreningen atter styre og FinnJohansen ble valgt til formann. De øvrige medlemmer av styret: Viseformann, Alfred Johansen, Kasserer, Sverre Klemmetsen, Selu-etær, Sverre Johansen. Styremedlem, Gunnar Jakobs1m. Foreningen hadde nå øket sitt medlemstall til 31 medlemmer. Dagspressen var for første gang blitt oppmerksom på Døvesaken og hadde en helsides artikkel om foreningen og et intervju med formannen. Deid6. jul~ samme år kjøpte foreningen en tomt på 2 mål til feriehjem for en pris av kroner. Kjøpet ble formidlet av foreningens formann og Feriehjemskomiteens formann, Sverre Klemmetsen. Tomten har sin beliggenhet på Gjærdal i Røyken og bærer navnet "Skogheim". Ved valgene året etter ble formann og viseformann gjenvalgt. Ny kasserer ble Olaf Hassel, sekretær Oscar Dokken og styremedlem Mildred Eriksen. Ved en etter generalforsamlingen festlig tilstelling meddelte formannen at en av foreningens stiftere og mangeårig formann, frk. Else Hansen, skulle flytte fra byen, og at foreningens styre hadde besluttet å tildele henne en erkjentlighetsgave for hennes fortjenester i foreningen. Årene var på grunn av krigen stille år. Arbeidet i foreningen i denne tid ble innskrenket til noen enslige sammenkomster. Styret for 1939 var da: Gunnar Jakobsen, formann. Doris Hagen, viseformann. Arnhild Klemmetsen, sehetær. Olaf Hassel, kasserer. Reidar Jensen, styremedlem. For 1940 var styret: Olaf Hassel, formann. Gunnar Jakobsen, viseformann. Harriet Kristiansen, seluetær. Doris Hagen, kasserer. Nils Frydenlund, styremedlem. Olaf Hassel fungerte nå som formann og ble gjenvalgt også året etter. Viseformann, Alfred Johansen. Sekretær Finn Johansen, Kasserer, Svene Johansen. Styremedlem, Doris Hagen. Dette året, 1941, ble et merkeår i foreningens historie. Drammen og Omegns Døveforening innviet da sitt nye feriehjem, "Skogheim", og tok det i bruk. Innvielsesfesten ble holdt ute på feriehjemmet og det var 70 gjester tilstede. Pastor Bonnevie-Svendsen holdt festtalen. Der var møtt fram representanter fra Landsforbundet og fra de forskjellige døveforeninger på Østlandet. Feriehjemmet er bygget av foreningens medlemmer, og de har utført et stort og beundringsverdig arbeid feiret foreningen sitt 10 års jubileum, og der ble i den anledning utgitt en trykt beretning som ble redigert av Finn Johansen, som da hadde overtatt formannsplassen etter Olaf Hassel, som flyttet til Oslo. De øvrige i styret var: Gunnar Jakobsen, Sverre Johansen, Doris Hagen og Sverre Klemmetsen. Jubileumsfesten ble holdt på det nye feriehjemmet og ble meget vellykket ble Gunnar Jakobsen valgt til formann. Samme år ble der holdt en basar til inntekt for feriehjemmet og som innbrakte et pent overskudd Finn Johansen overtar formannsplassen. Der settes igang undersøkelser om medlemmene er interessert i opplysrungsvirksomheten. Til representant ved forbundets første representantmøte etter krigen valgtes Finn Johansen, med Signe Eriksen som suppleant.

8 Hjelpefondet søkes øket ved at 20% av foreningens overskudd blir overført til fondet Finn Johansen gjenvelges til formann og fortsetter også etterfølgende år. Foreningen mister to av sine dyktige styremedlemmer ved bombeangrepet på Oslo. En minnefest blir holdt for Doris Hagen og Signe El'iksens foreldre og venner. Foreningen påtar seg arrangementet av landsmøte Kretsmøte holdes på foreningens feriehjem og Finn Johansen velges til kretsformann. Utlodning til inntekt for hjelpefond innbrakte kr Foreningen arrangerte landsmøte for Norske Døves Landsforbund, og hovedkomite velges med Finn Johansen som formann. Elektrisk lys installeres på feriehjemmet og dette benyttes til innkvarteringssted for 30 landsmøtedeltakere. Pastor Bonnevie"Svendsen feirer 25 års jubileum som døveprest og overrekkes gave ved en tilstelling i Drammen. Landsmøtet samlet rekorddeltakelse, vel 400 deltakere og ble avviklet på en for vår forening ærefull måte. Finn Johansen ansettes som redaktør i Norske Døves Landsforbunds organ "Tegn og Tale" samt velges til forbundssekretær Ragnar Woll overtar som foreningens formann. Hjelpefondets kapital er økt til , og Dameklubben har gjort en god innsats for fondet. Ragnar Woll ble f Jreningens representant ved landsmøtet i Trondheim. Foreningen feirer sin 15 års beståen med en fest i Drammens Handelsstand Gunnar Jakobsen overtar som ny formann. Hjelpefondets kapital viser en sterk oppgang og øker til hele Finn Johansen overtar igjen som formann og fungerer de følgende 4 år. Filmframviser blir kjøpt og der settes igang studievil'ksomhet med foredrag og film i samarbeid med Arbeidernes Opplysningsforbund. Da der var vanskelig å skaffe tolker kunne man dessverre ikke holde det gående Foreningen kjøper aksjer i Landsforbundets bedrift Døves Trykkeri AlS. Fri medlemskontingent og festdeltakeise for de alderstrygdede blir innført. Styret i Folkets Hus viser en enestående velvilje mot foreningen og yter gratis lokale til våre sammenkomster. Foreningslivet fikk del'ved et veldig oppsving med sammenkomster nesten ukentlig. En filmkomite ble oppnevnt med Gunnar Jakobsen som formann. Filmopptaker ble lånt av forbundet og endel opptak fra foreningslivet og arbeidet på feriebjemmet ble gjort. Der ble tatt initiativet til å sette igang en barnehage for døve småbarn under skolepliktig alder i Drammen, men det strandet dessverre på manglende oppslutning. Finn Johansen ble utnevnt til leirsjef ved ungdomsleiren for døve på Elverum, og ble visepresident ved den 7. Nordiske Døvekongress i Oslo Ragnar Woll ble vår forenings representant ved kongressen og Gunnar Jakobsen til fol'bundets representantsmøte.

9 Til landsmøtet i Bodø 1953 sendtes Ragnar W 011 som representant, og ble valgt til varamann i forbundsstyret. Representant ble sendt til Døves Kirkes 60 års jubileum og Bergens Døveforenings 75 års jubileum i Rolf Hansen velges til ny formann. Foreningen tar il'jitiativet til å arrangere husmorferie for de døve husmødre. En utlodning ble holdt og innbrakte et pent overskudd på kr Bridgeklubben blir opptatt som underavdeling av foreningen. Finn Johansen sendes som representant til landsmøtet i Skien og blir innvalgt i forbundsstyret årsjubileumsår og alt står i jubileets tegn. Interessen for foreningsarbeidet er fortsatt stor og medlemstallet øker. Samholdet er det beste og man går inn for å løse de nye problemer som melder seg. Jubilanten har ca. 40 medlemmer, og formann i jubileumsåret er Rolf Hansen. Det kirkelige arbeid. Foreningen har i alle år sett det som sin oppgave å samal'beide med kirkens menn. Den har derfor så ofte det har latt seg gjøre sørget for at døveprestene kom hit til byen for å holde gudstjenester for de døve i byens kirker. En må si at samarbeidet med prestene har vært det aller beste. Foreningen mener at det er en viktig oppgave å sørge for at medlemmene får anledning til å komme sammen til gudstjenester og dyrke religionen. Prestene Conrad B. Svendsen, Lars Stokke, Ragnvald Hammer og C. Vogt-Svendsen har 2'-3 ganger årlig forrettet gudstjeneste i Drammens kirker, og gudstjenestene har alltid vært fulltallig besøkt av foreningcns mcdlemmer. Vi har hatt inntrykk av at en setter stor pris på samværct mcd prcstenc, og at disse gudstjenestcr og høytidsstunder er noc de gleder seg til. Det festlige samvær cttcr gudstjenestene har alltid vært preget av et hjertelig vennskap og gjensidig forståelse mellom prestene og medlemmene. Vi har også hatt det inntrykk at prestene alltid har likt seg i vår forening, og at de forstår at de her i Drammen har gode venner som ser fram til deres besøk med oppriktig glede. Av religiøse foreninger har Døves forening vært i fol'bindelse med Frelsesarmeens arbeid for de døve og med Filadelfiamenigheten. Disse har hvert år holdt fester og møter sammen med de døve, og når de skulle holde en fest eller et møte, så satte de seg alltid i forbindelse med foreningens styre, og samarbeidet har alltid vært preget av et godt vennskap, til glede for begge parter. Det kirkelige arbeid i foreningen må derfor sies å ha vært godt. Det er gitt medlemmene adgang til å komme sammen i Guds hus og der få anledning til å dyrke sjelens og sinnets pleie og hente ro og kraft til å ta fatt på kampen for tilværelsen. Hjelpefondet. Dc sosiale goder har foreningen først de siste år hatt anledning til å tenke på. Det var påkrevd å bygge opp foreningens økonomi før en tok fatt på arbeidsoppgavene. En har lenge vært klar over at opprettelsen av et hjelpefond var en meget betydningsfull sak, og i 1937 ble en enig om å opprette et hjelpefond for medlemmer av Drammen og Omegns Døveforening. Styret bevilget straks kr , som ble innsatt på en konto i Drammen og Oplands nyc Privatbank. Som styre for hjelpefondet ble følgendc valgt: Olaf Hassel, formann Mildred Eriksen og Peder Andersen, alle fra Hokksund. Styret har arbeidet under vanskelige forhold, og da det gikk av, var fondets kapital meget beskjeden, bare 100 kroner. Men etter som årene gikk, ble det mere tid til å ofre seg for arbeidet med denne viktige oppgave. Men først i 1946 ble det fart over arbeidet med økning av fondets kapital, som viste kr I 1948 var den økt til og i 1949 viste det at man nå nærmet seg første mål, nemlig idet Kapitalen var nådd I året etter viste kapitalen kr og man ble enig om at det kunne økes ubegrenset. Grunnkapitalen skal ikke forringes, mens overskytende renter skal utdeles etter statuttenes bestemmelser. Hjelpefondets midler er for tiden ca kroner og man må si at det er et godt resultat. Vi vil her nevne at kommunene har støtt,~t opp om dette tiltaket og at vi er takknemlig for alle bidrag som er mottatt, og som har gjort sitt til å øke kapitalen. Formenn i hjelpefondsstyret har vært: Olaf Hassel, Gunnar Jakobsen, Margit Johansen, Alfred Johansen, Finn Johansen, Ragnar Woll og Sverre Klemmetsen. Sistnevnte er for tiden fondsstyrets formann. Statutter for hjelpefondet. L Fondet er opprettet for medlemmer innen Drammen og Omegns Døveforening. 2. Fondet skal stå urørt inntil det når en kapital av kroner. 3. Der utdeles bidrag en gang årlig, og søknaden skrives på et dertil trykt ansøkningsskjema. 4. Søknaden må være ledsaget av nøyaktige opplysninger om hva bidraget skal brukes til og "endes fondsstyrets formann. 5. Bidraget utdeles i følgende tilfelle: a. Hjelp til selvhjelp. b. Til hjelp under sykdom. c. Ved lengere tids arbeidsledighet. 6. Utdelingen vil bli foretatt av fondsstyret i samråd med foreningens formann.

10 Sommerturer. Foreningen har alltid, når det har vært anledning til det, arrangert bilturer for sine medlemmer om sommeren, så de kunne komme sammen med døve fra andre byer og stifte vennskap og derigjennom knytte forbindelse mellom foreningene til et varig samarbeid. Sin første utflukt hadde foreningen til Hurum, hvor den deltok i et sommerstevne sammen med Oslo Døveforening i I 1934 besøkte den d'3 Døves feriehjem på Nesodden, og året etter gikk turen til Lommedalen, hvor Skiklubbem hytte ble besett. I 1936 gikk turen til Vestfold, hvor vi beså Vestfold Døveforenings nybygde hytte og hostet der erfaring og lærdom som skulle komme oss til gode ved byt gingen av foreningens feriehjem. Det var en strålende tur, og vi tak kei' Vestfold Døvefo:-ening for gjestfriheten. Året 1937 deltok foreningen i et kretsstevne som Midt-Norges krets holdt i Stavern ved Larvik. Vi reiste fra Drammen kl. 5 om morgc.nen i regnvær og kom fram til Stavern kl. 8 og byen mottok oss med strålende solskil n. Pastor Conrad Bonnevie-Svendsen forrettet i Staverns gamle ærverdige kirke. Middag ble inntatt på Ausrød Pensjonat. Som den gamle historiske by Stavern er, hadde den mange severdigheter å byen tilreisende, og foreningens medlemmer benyttet anledningen til å bli kjent med denne lille, vakre by. Særlig vakte Sjømennenes minnehall beuiidring. Om ettermiddagen ble der holdt kretsmøte på Ausrød Pensjonat. Kl. 20 brøt en opp og reiste hjem etter å ha tilbrakt en strålende dag i Stavern. I årene fm 1938 til 1940 ble der ikke arrangert noen sommerturer av hensyn til byggingen av foreningens feriehjem. Medlemmene har satt stor pris på disse sommerturer, da de har gitt dem anledning til å se seg om og treffe og stifte vennskap med døve fra andre byer. I de senere år har der vært årlige sommerturer i forbindelse med de store menighetsstevnene som blir holdt. Da har foreningen altangel t fellestur med buss og ordnet det slik at barn og gamle fikk være med gratis. Vi har besøkt følgende steder: Andebu, Sandefjord, Åsgårdstrand, Jevnaker, Halden - og så har vi hatt to utenlandsturer til U ddevalla og Gøteborg. Det er alltid festlig å dra ut på disse turer, og vi har hatt inntrykk av at medlemmene har satt stor pris på arrangementen~,for det har alltid vært fullt besatte busser hvert år. De Døves Dameklubb Det var i 1931 at Dameklubben så dagens lys, og man kan vel si at det var denne klubben som indirekte ga støtet til stiftelsen av Drammens og Omegns Døveforening! Det forholdt seg slik at 5-6 stk. av de døve damene møttes hver uke og som oftest holdtes disse møtene hos Klemmetsen. På disse møter hadde damene en sparekasse, og hensikten med den val' å spare til en felles hytte, og vi kan således si at det var en forløper til det senere opprettede feriehjemsfond! Da døveforeningen ble stiftet, ble kassens midler delt mellom damene i klubben, og samtlige gikk aktivt inn i arbeidet med den nye forening, som jo også fikk en av disse damer til sin første formann, nemlig Else Hansen. Det ble derfor en stille tid for klubben i de årene damene var med i foreningens styre og stell, men ettersom mannfolkene overtok ledelsen i foreningen, begynte Dameklubben igjen å bli virksom.. Ved de basarer foreningen hadde til inntekt for feriehjemmet, var Dameklubben blant de mest ivrige, og ettersom feriehjemmet ble ferdig, var de travelt opptatt med å sy gardiner o. l. og det var ikke lite arbeid som ble utrettet av klubben i ukene før innvielsen av feriehjemmet. Men det var ikke bare utstyr til rommene damene skaffet tilveie, også alt kjøkkenutstyret var en gave fra Dameklubben. Da formannen flyttet fra byen, og klubben senere mistet to av sine mest ivrige medlemmer ved bombeangrepet på Oslo 1945, ble møtene i klubben av mere tilfeldig art, og en stund lå den helt nede. Men etter hvert begynte klubben igjen å røre på seg, men ble nå av mere privat karakter. Men selv om det tilsynelatende var en privat klubb, så arbeidet den likevel for vår forening. De ordnet det slik at

11 det på hvert møte, som holdtes ukentlig etter tur hos medlemmene, ble avsatt l krone fra hver dame til kjøp av gave til feriehjemmet. Der ble også holdt små utlodninger på Dameklubbens møter, og i årenes løp innbrakte de ikke så lite penger i kassa. For disse midler ble der kjøpt følgende ting til feriehjemmet som gaver: Et hjørneskap til peisestua, og et stort maleri med motiv fra det bekjente byparti i Drammen. Videre blir der også fra tid til annen gitt nye gardiner o. L I 1955 feiret Dameklubben 10 års jubileum med en festlig tilstelling hvor også herrene var innbudt. Tross sin tilsynelatende private karakter, har vi alltid hatt følelsen av at damene sto bak mange av de oppgaver som ble løst ute på "Skogheim", så det er ikke for intet at ordspråket sier: Der står kvinnei' bak alt! Klubben er ikke stor, bare ca medlemmer, men den arbeider godt og vil sikkert også i årene framover bli en verdifull støtte for foreningen. Feriehjemmet "Skogheim" I lengere tid hadde det i foreningen vært på tale å hygge en hytte eller et feriehjem, hvor medlemmene kunne tilbringe sin fritid og sommerferie. Spørsmålet ble tatt opp på generalforsamlingen i 1934, og en ble da enige om at det ville være en stor og krevende oppgave for foreningen å gå i gang med byggingen av et feriehjem. Foreningens formann mente at det nok lot seg gjøre å velge en komite til å skaffe midler til veie, men skulle oppgaven med feriehjemmet hli til virkelighet, så måtte medlemmene sette hele sin arbeidskraft inn for å gjennomføre oppgaven. De måtte være klar over at en ville møte store vansker -som ville kreve mot og et stort arboid for å overvinnes, men da måtte der også være et godt vennskap og samarbeid mellom medlemmene. Holdt en bare sammen og tok fatt på vanskelighetene med arbeidslyst og godt humør, så ville det bli en morsom oppgave som de, når den var fullført, kunne se tilbake på med stolthet. Medlemmene ble da enige om å gå inn for oppgaven og ikke gi opp før feriehjemmet sto fullt ferdig. Før en kunne tenke på bygging måtte der skaffes til veie penger. En ble dedor enig om å velge en feriehjemskomite til å ta seg av spørsmålet om hvordan en best skulle skaffe midler til å bygge feriehjemmet. Feriehjemskomiteen. Som feriehjemskomite ble følgende valgt den 15. juli 1934: Vilhelm Engstrøm, formann, Signe Eriksen, sekretær, Hans Stokke, kasserer, og fra styret: Else Hansen, Sverre Klemmetsen og Doris Det første bygg. Feriehjemmet idag.

12 Hagen. Komiteen holdt sitt første møte 6. august 1934 og vedtok da å avholde en basar. Basaren ble holdt i Øvre Storgate i tiden oktober og innbrakte et beløp på kr , som ble innsatt på bankbok som Drammen og Omegns Døveforenings fer:'e':1jemsfond i Drammen Sparebank. I 1935 ble der ikke holdt noen utlodning, men komiteen arbeidet med å skaffe gjenstander til sin basar året etter, liksom kapitalen ble øket med 100 kroner ved gaver. Året 1936 skiftet komiteen formann, da herr Engstrøm ønsket å gå av. Som ny formann ble valgt frøken Else Hansen. Høsten samme år ble der holdt basar i Nedre Storgate, som innbrakte til fondet et pent beløp, netto kr I 1937 var det atter formannsskifte i feriehjemskomiteen, da frøken Else Hansen skulle fraflytte byen. Som ny formann ble valgt Sverre Klemmetsen. Som nye medlemmer av komiteen ble Nils Frydenlund og Anton Hansen valgt. Komiteen består nå av følgende: Sverre Klemmetsen, formann, Nils Frydenlund, Hans Stokke, Anton Hansen, og Doris Hagen. Dette året ble der ikke holdt noen basar, da komiteen arbeidet med spøro-målet om innkjøp av tomten. Byggearbeidet. Den 5. juni 1937 ble der innkjøpt en tomt på 2 mål skogbevokst grunn for en pris av 1100 kroner av herr 'fhv. Grini på Gjærdal i Røyken. Senere ble nok l mål innkjøpt, slik at tomten utgjør 3 mål grunn. Kjøpet ble formidlet for Drammen og Omegns Døveforening av herr Finn Johansen som foreningens formann, og eiendommens navn ble "Skogheim". Medlemmene skal selv bygge feriehjemmet, og bare hvor det er påkt-evd skal leies en fagmann til hjelp. En oppførte først en barakke til å bo i mens en arbeidet på feriehjemmet. Tegning av feriehjemmet ble utført av arkitekt Reinhard Jensen, og den 6. juni 1938 tok komiteens formann det første spadestikk, og dermed begynte arbeidet på grunnmuren. Nils Frydenlund var leder av grunnarbeidet, og det var et veldig arbeid som ble fullført på nøyaktig to måneder. En begynte så med støpingen av muren, som på enkelte steder målte en høyde av ca. 3 m. Det var et stort arbeid som fullførtes av foreningens medlemmer uten noen hjelp av fagfolk, og muren var førsteklasses arbeid. Lederen Nils Frydenlund har all ære av sin arbeidsgjeng. Den 6. august 1939 begynte byggearbeidet. En leide en tømmermann til å sette opp reisverket, da ingen av de døve tidligere hadde vært med på slikt arbeid. I løpet av 14 dager hadde tømmermannen utført sitt arbeid og de døve tok fatt. Nils Frydenlund og Sven Bråthen fungerte som byggeledere. Guttene dro hver lørdag til Gjærdal, og de viste en interesse og arbeidslyst som var makeløs. Selv i krigsåret arbeidet guttene trutt på feriehjemmet, og arbeidet skred raskt framover. Feriehjemmet var nå kommet under tak og innredningsarbeidet påbegynt. Murer ble leid til å oppføre peis og brannmur. En begynte så med malerarbeidet utvendig, og det ble utfø1,t av foreningens medlemmer. Herr Anton Hansen malte feriehjemmet med vakker fargesammensetning. 3. juli ble der opptatt et lån i Drammens Sparebank på kr for å fulllføre bygget. Den 20. november 1940 ble det bestemt å bestille madrasser til feriehjemmet, i alt 23 stk. til en sainlet pris av 500 kroner. Medlemmene arbeidet nå med stor iver, da en gikk inn for å få feriehjemmet ferdig året etter. Det hadde vært et ustanselig slit hver lørdag og søndag, så det måtte føles deilig å få hvile ut når det hele var ferdig. Våren 1941 var arbeidet i full gang, for en var fast besluttet på' å få feriehjemmet ferdig samme sommer. En var klar over at skulle en klare sluttspurten, så måtte der arbeides hardt, da innvielsesfesten var fastsatt til den 3. august og innbydelsene ble sendt ut. Den siste måned arbeidet medlemmene under høytrykk og kjempet en hard kamp med tiden. En arbeidet nesten døgnet rundt, og da festdagen kom, sto feriehjemmet "Skogheim" fullt ferdig til å ta imot sine gjester. N år vi ser hvilket kjempearbeid det er blitt utført av foreningsmedlemmer ved byggingen av feriehjemmet "Skogheim", så føler vi oss stolte over å ha gjennomført en oppgave så stor som denne, og de som har den største andel av æren for atdette feriehjem blereist, er komiteens formann Sverre Klemmetsen og byggelederne ils Frydenlund og Sven Braathen. PROLOG ved innvielsen av de Døves Feriehjem i Gjærdal 3/8-41. Av Conrad Bonnevie-Svendsen. Å bygge et hus som holder mot storm og regn som stenger ute rotter og mus og kan være for vennskap et hegn det er ikke lett. Man må ikl(e gå trett. om det blir et slit om arbeidet tar tid om mangel på penger veien framover stenger.

13 Vi har sett at i Drammen har de alle stått sammen, hver har gjort sitt noen meget og noen litt de har hogget og spadd så ryggen verket og muskler ble knadd de har trillet jord og stein så ømme ble både armer og bein de har saget og slått i spiker - hvis en treffer en finger, en hører det skriker. Noen det kunne - andre fikk lære alle var med på det hele å bære. Veien var lang, men nå er I fremme, det tunge og slitet skal vi ei glemme - men mest av alt vi vil framover tenke. Her skal unge og gamle seg benke, her skal vi samles til glede og hygge og fredens og vennskapets bolig bygge. Surhet og trette hører ei med, her er det gledens og vennskapets sted! Vi tenker på alle som verket begynte, vi tenker på alle som verket fremskynte. Vi tenker på oss som i dag her er og på dem som i framtiden samles her: Gid lykken må følge alle dem! Gid huset må bli et virkelig hjem! Innvielsesfesten. Drammen og Omegns Døveforening innvidde søndag 3. august sitt nye feriehj em "Skogheim". Innvielsesfestlighetene ble begunstiget med et strålende vær, og med flagget til topps ønsket feriehjemmet de 65 innbudt~ gjester velkommen. Alle de tilstedeværende var fylt av beundring over det vakre feriehjem som døveforeningens medlemmer hadde reist. Middagen besto av fiskepudding med rekesaus og is til dessert. Prolog ble skrevet og lest opp av døveprest Conrad B.-Svendsen, hvoretter feriehjemskomiteens formann, Sverre Klemmetsen, tok ordet. Han uttalte bl. a.: - Som komiteens formann har det vært meg en glede å stå i spissen for å få dette feriehjem reist. Det har vært meget slit, men slitet har vært morsomt fordi alle gjorde sitt beste for at resultatet skulle bli godt. Vi er stolte over det byggverk vi har reist, sa han, men vi glemmer ikke i gleden over hva vi selv har utført, alle de enkeltpersoner og institusjoner som vi er stor takk skyldig. Blant de første bidragsytere i Drammen er: Drammens Sparebank, Forsikringsselskapet "Norge", Drammen og Opplands Travselskap og Høvik Teglverk. Seilmaker Petter Høeg har forært fei'iehjemmet et vakkert norsk flagg. Tømmermann Olaf Pedersen har bistått oss med råd og ytet verdifull hjelp. Han rettet videre en takk til de døves foreldre og andre interesserte og til byens borgere for den store interesse de har vist saken. Med ønske om at feriehjemmet måtte bli et kjært sted og et virkelig hjem for byens døve, overrakte han feriehjemmet til foreningens formann, Olaf Hassel, som takket på døveforeningens vegne for det vakre feriehjem og sa at han var full av beundring over hva byggekomiteen hadde greidd å utføre tross vanskelige tider. Han rettet takken til byggekomiteens formann, Klemmetsen, og til byggelederne Nils Frydenlund og Sven Bråthen. Landsforbundets representant, Th. Strømme, hilste og gratulerte fra forbundet og uttalte at døveforeningen her har reist seg en merkepel som det står respekt av, og ingen vil undres over, sa han, at foreningen kanskje ønsker å hvile litt og ta seg en pust i bakken, men jeg kjenner mine drammensere godt nok til å vite at de bare vil hvile på sine laurbær - for å samle krefter til et nytt løft. Det var møtt representanter fra de forskjellige døveforeninger, som bar fram sine hilsener og gratulasjoner. Pastor B.-Svendsen talte så noen alvorsord, om vennskapets betydning. Han forærte feriehjemmet en andaktsbok som var skrevet av hans far, døveprest Conrad Svendsen, og lyste Guds velsignelse over det nye feriehjem. Fabrikkeier Vatn talte på vegne av naboer og roste det gode naboforholdet de døve har lagt for dagen ved reisingen av dette feriehjem. Han gratulerte døveforeningen med feriehjemmet og håpet at de måtte få megen glede av det. Pastor C. B.-Svendsen takket for maten. Gjestene nyttet så høvet til å se seg omkring på feriehjemmet. Om ettermiddagen ble det servert kaffe og kaker på terrassen, samt forfriskninger, som var en gave fra naboer i Gjærdal. Ved kaffen tok formannen, Hassel, ordet og meddelte at styret som en påskjønnelse for stort og verdifullt arbeid ved reisingen av feriehjemmet, hadde besluttet å utdele foreningens diplom til følgende: Sverre Klemmetsen, Nils Frydenlund, Sven Bråthen, samt til en hørende, Olaf Pedersen. Samtlige ble hyldet hjertelig av forsamlingen. Om kvelden hygget man seg sammen, ved 2l-tiden brøt så gjestene opp og reiste hjem et minne rikere. Senere på aftenen var døveforeningens medlemmer samlet i peisestuen med et hyggelig bål flammende på peisen. Tankene gikk da uvilkårlig hen til dem som i årene framover skal samles i dette feriehjem, og vi håper det må bli et kjært sted for byens døve gjeilllom årene. Vi vil gjerne få lykkønske Drammens døve med det store arbeid de har gjennomført. Det er meget sjelden man kan oppleve å se store

14 planer virkeliggjort så godt som her. Medlemmenes årelange oppofrende arbeid - det hyggelige kameratskap, den gode og dyktige planleggeise og gjennomføring av verket - alt kan stå som et lysende eksempel for andre døve eller hørende, hvor som helst. Den 30. september 1938 holdt komiteen basar i Enggata, som ga netto overskudd på kr. 1172,00. Året 1939 ble del' igjen holdt basar og denne gang i Tollbugata.På grunn"av den nye lotterilov ble nettoutbyttet kun kr Feriehjemsfondets kapital har til dato nådd et beløp av kr Dette året gikk Anton Hansen ut av komiteen, og som nytt medlem ble valgt Sven Bråthen. På grunn av krigen ble det et stille år i 1940 med hensyn til basar, men året 1941 holdt komiteen utlodning i byens sentrum, og nettoutbyttet ble det største i foreningens historie. Basaren ga et ovel'skudd på kr Dermed val' kapitalen, innkommet ved basarer, nådd en sum av kr Feriehjemskomiteen har utført et stort og beundringsverdig arbeid. Likeledes hal' slektninger og venner vært så elskverdige å stille seg til disposisjon ved basarer, og foreningen er dem stol' takk skyldig. Under byggingen av feriehjemmet hal' også komiteen hatt et stort arbeid ved planlegging, innkjøp av materialer og meget annet, men den har utføl't sin oppgave på en måte som avtvinger beundring og respekt. Komiteen besto i 1941 av følgende: Sverre Klemmetsen, formann, ils Frydenlund, Sven Bråthen, Hans Stokke og Dm,is Hagen. l 1942 tok man fatt på oppussing av "Brakka" som skulle benyttes til midlertidig "Familiehus". Wilhelm Engstrøm ble valgt til hyttesjef det året, og feriehjemskomiteen oppløst da den betraktet sitt arbeid som avsluttet. Engstrøm fortsatte som hyttesjef også i En komite på 3 medlemmer ble valgt til å ordne med oppførelsen av nytt uthus, og komiteen fikk følgende sammensetning: Sven Braathen, Sverre Klemmetsen og Hans Stokke; Et tomtareal på 600 kvm ble kjøpt og tillegges fcl'iehjemmets eiendom valgtes Sverre Klemmetsen til hyttesjef og året etter, i 1945, overtok Gunnar Jakobsen. Uthuset ble bygget ferdig dette år og ble oppført av med lemmene ble et travelt år på feriehjemmet grunnet landsmøtet, da 30 gjester, hvorav flere utenlandske, var innkvartert der under landsmøtedagene. Hyttesjefen Gunnar Jakobsen, sammen med Margit Johansen og Mary Reinerno, fungerte som verter til alles tilfredshet. Foreningen val' dette år med å stifte Gjerdal Hytteeierforening, og medlemmene nedla et stort arbeid ved moloanlegget der ute. 1947: Gunnar Jakobsen fortsatte også dette året som hyttesjef, og ble avløst av Reidal' Jensen. På denne tiden ble der foretatt en omfattende forandring av kjelleren, som ble gravet ut i en lengde av 8 meter. Hele vinteren drev man på med dette arbeid, slik at den Mot friluftskjøkkenet. Fra kosekroken. ble ferdig til sesongåpningen om våren. Resultatet ble en flott og tidsmessig matkjeller. l 1949 fortsatte Jensen som hyttesjef, men ble i 1950 avløst av Sverre Klemmetsen. Man hadde i lengæ tid snak ket om å oppføre et familiehus hvor mødre med småbarn kunne bo, for det viste seg ofte at det bød på vansker å få plasert familier med småbarn på soverommene. For hurtigst mulig å skaffe tilveie midler, ble der satt igang tegning av aksjer blant medlemmene. Likeså ble der hugget endel trær på feriehjemmets tomt og som ble sendt til sagbruk og kappet til planker og bord. Disse ble lagret på tomten for tørring mens arbeidet med å løse det økonomiske spørsmål pågikk. Det ble en anselig stabel materialer, hvis verdi da de ble anvendt, val' mangedoblet. l 1951 kom Statens Feriefond inn i bildet, og vi søkte fondet om et bidrag til oppførelse av et familiehus. Søknaden resultert.c i et bidrag på hele kr og gleden var stor over denne hjelpen. Sammen med det innsamlede beløp blant medlemmene, hadde vi nå en kontantbeholdning på ca kroner, og dertil en stor stabel materialer fra egen tomt. l 1952 ble Ragnar Woll valgt til hyttesjef. Man arbeidet nå med tegningene til familiehuset, og der ble valgt en bygge komite bestående av G-unnal' Jakobsen, Finn Johansen og Rolf Hansen, som skulle fungeæ til bygget var ferdig. På søknad mottok vi det året kr fra Buskerud Fylke til fornyelse av inventar på feriehjemmet. l 1953 begynte man å grave ut tomten for familiehus l, og der ble samtidig sendt ut forespørsel til en del firmaer i Drammen og omegn med anmodning om litt hjelp i form av materialer til bygget. Til vår glede ble vi møtt med en enestående imøtekommenhet og med en arbeidsstyrke, som varierte fra 3 til 8 mann, begynte vi oppførelsen av familiehuset

15 høsten Våre arbeidsfolk, som alle besto av døve medlemmel', var i virksomhet hele vinteren og praktisktalt hver lørdag og søndag, og de utførte et arbeid så godt som noen fagmann! Arbeidet fortsatte utover våren 1954 og da ferien begynte, sto et pent og tiltalende bygg ferdig til bruk. Familiehuset var en verdifull tilvekst til feriehjemmet og et lenge følt savn var avhjulpet. Takket være medlemmenes innsats og hjelpen fra byens bedrifter, feriefondets stønad, samt materialer fra eget lager, kunne bygget oppføres uten utlegg fra foreningens side! I 1955 ble RagnarWoll avløst som hyttesjef, og Gunnar Jakobsen overtok. De siste somre hadde vannmangelen på feriehjemmet vært følelig, og da man selvfølgdig ikke kunne la dette fortsette, ble der nedsatt en komite bestående av Ragnar Woll, Reidar Jensen og Arne Holmgren, som skulle undersøke muligheten av boring etter vann. Man henvendte seg til statsgeolog Holmsen fra Oslo for å få sakkyndig hjelp. Det viste seg at forholdene ute på feriehjemmet ikke var de beste fol' boring og man besluttet å se tiden litt an først for å rette en forespørsel til kommunen om hvor lang tid det ville ta før ledningen på det påbegynte vannverk i Røyken kunne bli ført fram til feriehjemmet. Som en midlertidig løsning gikk man igang med støpning aven samlekum på liter, og fra den ble der lagt ledning ned til feriehjemmet. Dette arbeid var meget slitsomt, da man måtte trekke hver sementblanding med trillebår oppover bratte skråningen. Ut på høsten begynte man støpningen av mur og pillarer til familiehus Il, men på grunn av at snøen kom tidlig det året, ble der ikke arbeidet den vinteren. Gunnar Jakobsen fortsatte som hyttesjef også i 1956, og arbeidet med familiehus 2 ble forsert fra tidlig på våren. Man satte alt inn på å få det såvidt ferdig at det kunne benyttes i feriesesongen samme år, hvilket også lyktes. I ferien hadde man sommeren 1956 et stort besøk av feriegjester, for det var mange som benyttet anledningen til å ta en tur til "Skogheim" etter landsmøtet i Skien. Både i mottok vi stønad fra Statens Feriefond, og sammen med bidragene fra Buskerud fylke, har dette muliggjort en jevn og god drift av f0riehjemmet. Skolebarn og alderstrygdede døve har i alle år nydt godt av gratis opphold på feriehjemmet, og foreningen har satt mye inn på å hjelpe mest mulig her. Arbeidet med familiehus 2 ble fortsatt, og er på det nærmeste ferdig. Det gjenstår nå bare støpning av trapp samt maling utvendig. Også dette bygg er reist uten leiet hjelp, og byggeomkostningene redusert til det halve. Blant andre arbeider som er blitt utført på feriehjemmet i årenes løp er byggingen av et friluftskjøkken som er et praktisk og yndet sted for både stelling av mat og som spisested. Familiehusene og snapshot fra frihiftshjøkkenet. I det sydlige hjørne av tomten er det laget en kosekrok med skiferlagte heller mellom grønne gressganger, blomsterbed og koselige hagemøbler. Her er også flaggstangen reist, og det hele er et meget tiltalende anlegg. Høsten 1956 ble der anlagt en stor frukthage, og hvor der ble plantet hele 25 frukttrær, og det er vårt håp at denne hage i årene framover skal bli til nytte for medlemmene. I feriehjemmet "Skogheim" har de døve drammensere fått et sted hvor de kan søke hen til, og vil sikkert også i årene framover bli et samlingssted for byens døve. Styret i jubileumsåret består av: Gunnar Jakobsen, Finn Johansen og Jorid Gjerstad.

16 lag, og vi fikk et klart nederlag. For å få mere trening, meldte samtlige døve drammensspillere seg inn i en hørende klubb, og dette håper vi skal gi gode resultater. For tiden deltar vi i klubbmesterskapet der med tre lag. Der er nå truffet en avtale med Oslo Døves Bridgeklubb om en pokalkamp, og føl'ste møte foregår i Oslo søndag den 27. januar 1957 og med returkamp i Drammen ut på vårparten, Den som har fått flest poeng etter to kamper blir vinner av pokalen, Det blir sikkert en både spennende og morsom dyst. I pinsen skal Drammens Døves Bridgeklubb stå som arrangør av den neste lagkampen mellom Gøteborg, Oslo, Uddevalla og Drammen, og det er med store forventninger vi ser fram til møtet mellom disse fire klubber! I den senere tid har klubben fått flere nye spillere, og mange av de unge viser også stor interesse for bridgespillet. Vi tror at klubben nok skal hevde seg i tiden framover, bridgespillet er jo et spill som krever sin utøvel' helt ut, og dertil er det en god avkopling fra det daglige strev for tilværelsen. Døves Bridgeklubb Døves Bridgeklubb er av forholdsvis ny dato, og det var først for et par år siden at interessen for bridgespillet grep om seg blant de døve i Drammen. Da der også var en bridgeklubb for døve i Oslo, og det således ville bli anledning til å få istand et samarbeid med den klubben, ble man enig om å stifte en bridgeklubb for døve i Drammen, og styret fikk følgende sammensetning: Rolf Hansen, formann. Marvel Nilsen, materialforvalter. Ragnar Woll, kasserer. Til å begynne med var der bare tre lag, men etter hvert kom det flere til. Den første konkurransen klubbens medlemmer deltok i, var en turnering som ble holdt i Uddevalla i Sverige, og som omfattet en lagkamp mellom Oslo, U ddevalla, Gøteborg og Drammen. Det ble en hyggelig turnering og det kom som en overraskelse at et av våre lag besatte 3. plassen individuelt, nemlig Ragnar Fauske og Ragnar Woll. Det var altså en god innledning. Neste konkurransen gikk også i Sverige og denne gang i Gøteborg, hvor vi tilbrakte hele påsken. Også her ble plaseringen overraskende god, og av 24 par besatte drammenserne 3., 6. og 9. plass! Vi hadde så en kamp mot Oslo Døves Bridgeklubb, som for anledningen stilte med B-lag, og resultatet ble en stor seier for Drammen, men i returkampen her i Drammen stillet Oslo med sitt sterkeste I jubileets tegn år vi idag står ved et jubileum, og 25 år av foreningens historie er passert, vil vi framsette dette spørsmål: Har Drammen og Omegns Døveforening noen misjon idag? Når vi går igjennom denne lille beretning, og ser hva foreningen har vært for byens og distriktets døve, så må vi svare et ubetinget "Ja". De døve i Drammen og distriktet trenger foreningen som sitt faste samlingssted, hvor de kan komme sammen til møter og sammenkomster og ut av isolasjonen, 25 år er ingen lang tid, men det spiller en mindre rolle, det viktigste er: Hvor mye har foreningen fått utrettet i løpet av disse 25 årene? Med sine få medlemmer må vi si at Drammen og Omegns Døveforening har fått utrettet mer enn man skulle trodd var mulig! Men samarbeidsånden har vært sterk og levende, og dette sammen med en enestående arbeidsvilje har gitt gode resultater. Etter hvert har foreningen vokset seg sterk.og levedyktig. De døve i Drammen og omegn eier idag sitt eget feriehjem, som er bygget av medlemmene selv. Dette prektige stedet er resultatet aven imponerende arbeidsinnsats fra medlemmenes side. Foreningen har også opprettet et hjdpefond, hvis formijl er å tre støttende til når døve er særlig vanskelig stillet, og skal yte hjelp til selvhjelp. Fondet har idag en kapital på ca kroner, og rentene utdeles til nevnte formål. ~en vi vil også få si at den økonomiske støtte vår forening har fått fra fylke og kommuner, og de gaver vi har fått fra bedrifter og forret-