Vedteke i kommunestyret /

Transkript

1 Mål for skulane i Lærdal Vedteke i kommunestyret /

2 Måldokument for skuleutvikling i Lærdal Hensikt og rammer Måldokumentet er eit forpliktande styringsdokument som skal bidra til å heve opplæringskvaliteten og gje meir lik praksis i skulane i Lærdal. Dokumentet skal også legge grunnlag for ein tydeleg dialog mellom alle som er viktige for skuleutviklinga: Politikarar, lærarar, foreldre, elevar og kommuneadministrasjonen. Dokumentet skal leggast til grunn for utviklingsarbeidet på kommunenivå og ved den enkelte skule. Dokumentet skal vere kjend blant alle skulen sine lærarar. Opplæringslova og andre nasjonale og regionale føringar utgjer rammene for utvikling av lærdalsskulen. 2 Overordna mål Skulane i Lærdal skal være ein god stad å vere og ein god stad å lære. Overordna mål er å: o Skape trivsel og tryggleik o Gje godt læringsutbyte o Skape gagnlege menneske i heim og samfunn o Fremje eit godt samarbeid basert på dialog - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Eit nært og forpliktande samarbeid mellom heim og skule er avgjerande for å løysa dei felles oppgåvene lærarar og foreldre har. Dette føreset aktivitet både i faste organ og gjennom god utveksling av informasjon og synspunkt elles. 3 Fire prioriterte satsingsområde Det er prioritert fire satsingsområde med tilhøyrande resultatmål for kvar satsing. Val av satsingsområde er basert på ei samla vurdering av både styrkar, svakheiter, moglegheiter og truslar (sjå vedlagde nosituasjonsanalyse) og relevant forsking og kunnskap. Satsingsområda skal: o o o vere førande for utviklingsarbeidet på alle skulane ha brei politisk tilslutning bidra til å bygge vidare på og forsterke igangsette utviklingsprosessar Satsingsområde 1: Leseopplæring Skulane i Lærdal har hatt ei positiv utvikling når det gjeld leseferdigheiter. Lærdal har no resultat på landsgjennomsnittet. For å oppretthalde, og helst forsterke, denne positive utviklinga, vil leseopplæringa bli prioritert framover. Forsking seier at tidleg innsats er viktig for å få opp leselyst og leseglede. Leseferdigheiter er også viktig for å motivere elevar på andre fagområde. Etter at den grunnleggande leseopplæringa i småskulen er over, er det viktig å halde fram arbeidet med teknisk lesing og leseforståing. Å stimulere leseglede, dagleg trening og mengdelesing, utvikle evnene til refleksjon og tolking av fag- og skjønnlitteratur, er viktige element i den såkalla andre leseopplæringa. Lesing skal vere ein reiskap i alle fag, og alle lærarane har såleis eit ansvar for å styrke leseferdigheitene hjå elevane. 2

3 Gode relasjonar lærarar/elever, og godt samarbeid mellom elevar, er grunnleggande i alt læringsarbeid. Foreldra er også viktige medspelarar i arbeidet med lesing. Satsingsområde 2: Vurdering for læring Vurdering for læring er all vurdering som vert gitt undervegs i opplæringa, og som bidreg til å fremje læring. Denne vurderinga skal brukast til å justere både undervisninga og læringsprosessen som går føre seg. I 2009 kom det nye forskrifter for vurdering i grunnskulen. Dei bygger på fire hovudprinsipp: elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei elevane skal ha tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen elevane skal få råd om korleis dei skal forbetre seg elevane skal vere involvert i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og faglege utvikling Vurdering for læring skal altså gå føre seg undervegs i læringsløpet og gje informasjon som skal bidra til å betre læringsutbytet og undervisninga. Tradisjonelt har ein vore meir oppteken av sluttvurderinga, eller vurdering av læring, som gir informasjon om eleven sin kompetanse etter ein prøve, eller ved slutten av eit skuleår eller opplæringsløp. Det er ulik praksis for vurdering i skulane i Lærdal, og dei nye forskriftene er ikkje systematisk innarbeidde. Det er eit omfattande utviklingsarbeid å implementere dei nye forskriftene og få ein større grad av lik vurderingspraksis i kommunen. I dette arbeidet vil den elektroniske læringsplattforma Fronter vere ein reiskap. Foreldra er viktige samarbeidspartnarar, og ein må bygge på, og utvikle, det arbeidet som har vore gjort når det gjeld klasseleiing. Både god klasseleiing og god vurderingspraksis inneber at det er ein positiv og støttande relasjon mellom læraren og den enkelte elev, og mellom elevar. I vurderingssamanheng tyder dette at elevane kan vere trygge på at lærar og medelevar vil dei vel og at formålet med vurderinga er vidare læring og utvikling. Satsingsområde 3: Kompetanseutvikling for lærarane Lærdal har sidan hausten 2011 prioritert obligatorisk etterutdanning i god klasseleiing for alle lærarane. Både evalueringa av etterutdanninga og ståstadanalysen viser at det er behov for å vidareutvikle arbeidet med klasseleiing, men også utvikle lærarane sin kompetanse i IKT og leseopplæring. Som det går fram av teksten under satsingsområde 2, er det også behov for auka kompetanse i elevvurdering. Aktuelle arbeidsformer er opplegg for kollegarettleiing, hospitering og etablering av møtestader for erfaringsutveksling/fellestenking på tvers av skulene. Dette gir gode moglegheiter til å bruke og dele den kompetansen som allereie finst blant lærarane på skulane i Lærdal. I tillegg må skuleleiinga legge til rette for vidare- og etterutdanning på prioriterte område. Som ein del av den nasjonale satsinga på ungdomstrinnet, blir det frå tilsett utviklingsrettleiar i sogneregionen for fire år. Denne stillinga vil vere eit bidrag for ungdomsskulen til å bygge opp kompetanse for lærarane i dei grunnleggande ferdigheitene (rekning, lesing, skriving og IKT) og klasseleleiing, og å drive med utviklingsarbeid innanfor ungdomstrinnssatsinga. 3

4 Satsingsområde 4: Spesialundervisning I ein periode på om lag 10 år har spesialundervisninga auka over heile landet. Det er mange forklaringar på dette, mellom anna trur forskarane at auka krav til prestasjonar og meir testing er nokre av dei. Forsking viser også at mykje av spesialundervisninga ikkje verkar etter hensikta, at elevar som blir tekne ut av klassen mistar både motivasjon, sosialt tilhøyr og læringsutbyte (Nordahl 2009). Dermed blir mykje av skulane sine ressursar brukte på ein måte som er lite formålstenleg og fleksibel. I Lærdal hadde 13% av elevane vedtak om enkeltvedtak i 2012, mot 8,5 på landsbasis. Ei dreiing av ressursbruken mot betre tilpassa undervisning i klassane, vil truleg gje eit betre opplæringstilbod for mange av desse elevane. 4 Resultatmål Satsing/ resultatmål Leseopplæring Vurdering for læring Kompetanseutvikling Spesialundervisning Resultatmål 1 Resultata frå nasjonale prøver i lesing ligg likt med, eller over, gjennomsnittet for landet på alle trinna som blir målte Skulane har tydelege målformuleringar og kriterium for måloppnåing i alle fag Kollegabasert rettleiing er gjennomført minst fire gongar gjennom skuleåret. F.o.m. vårhalvåret 2015 Skulane gjennomfører spesialundervisning basert på nyare forskingsbasert kunnskap Resultatmål 2 Alle skulene gjennomfører årleg minst eitt større leseprosjekt på kvart hovudsteg. Elevane dokumenterer at dei har lese. Elevane opplever at lærarane forklarer kva som er måla i dei ulike faga slik at dei forstår det Skulane har etablerte arenaer og møtetid for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling F.o.m. skuleåret Tal enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert til maks 10% av alle elevane Skuleåret Resultatmål 3 Arbeid med lesing og leseforståing blir vektlagd i alle fag. Årsplanane/periodeplanane synleggjer dette. Elevane får vurdering av måloppnåing og tydelege framovermeldingar i strukturerte elevsamtalar og i det daglege skulearbeidet Alle lærarane bruker læringsplattforma FRONTER som ein reiskap i undervisning og vurdering F.o.m. skuleåret Alle elevane får tilpassa opplæring i eit inkluderande klassefellesskap. Resultatmål 4 Foreldra veit korleis dei kan hjelpe barna til å bli gode lesarar etter rettleiing på foreldremøta. Alle lærarane har fått nye kunnskapar om leseopplæring og utvikling av leseferdigheiter Våren 2016 Tid F.o.m. skuleåret F.o.m. skuleåret Kontinuerleg fokus, seinast på plass innan

5 For å evaluere desse målsetjingane skal følgjande metodar nyttast: Nasjonale prøver, grunnskulepoeng Skulane sine planar, t.d. årsplanar og vekeplanar Skulane sine årsmeldingar og bidrag til Tilstandsrapporten Elev og foreldreundersøkingar Elev og foreldresamtalar Rapportar frå rektor, spespedkoordinator og PPT Skulane må evaluere si verksemd opp mot desse måla med jamne mellomrom, som ved slutten av skuleåret, og ved utarbeiding av nye planar og rapportar. I slike prosessar er det viktig at alle involverte deltek og blir høyrde. 5 Konsekvensar For å nå måla i dette dokumentet, må skulane i Lærdal ha ei systematisk satsing framover. Både lærarar og politisk og administrativ skuleleiing må vere lojale i høve vedtekne satsingsområde. Det vil seie at ein må prioritere å bruke felles plantid til dette arbeidet. Lærarane må også individuelt og i grupper vere villige til å prøve ut endringar i eigen praksis på ein systematisk måte. Rektorane må leie gode arbeidsprosessar, der ein vekslar mellom informasjon/ny kunnskap, utprøving, refleksjon og evaluering. Oppvekstleiar må følgje opp og etterspørje arbeidet, og økonomiske ressursar må styrast mot desse fire satsingsområda. Elevar, foreldre og politisk nivå må følgje opp frå sine ståstadar. Etter og vidareutdanning av lærarane i kommunen kostar, og skulane har svært avgrensa midlar til dette. I tillegg til ekstern skulering, er det difor naudsynt å bruke eigne krefter, til dømes gjennom kollegarettleiing og andre arenaer, for kunnskapsdeling og refleksjon. Alle skulane må ha eit stabilt datanett, tilfredsstillande maskinpark og teknisk support. Skulane må også nytte seg av satsinga System for styrka læring i sogneregionen, der mellom anna spesialundervisning og Vurdering for læring er satsingsområde. 6 Kven gjer kva gjennom året Roller og ansvar Kommunestyrets ansvar er å vedta mål og fastsette ambisjonsnivå for skuleutvikling, behandle årleg tilstandsrapport og vedta budsjett. Formannskapet innstiller til kommunestyret. Leiar for oppvekst og kultur er ansvarleg for å fremme forslag til politisk nivå og for gjennomføring av vedtak. Oppvekstleiar følgjer også opp rektorane i samsvar med årshjul for skuleutvikling. Rektor har resultatansvar for sin skole. Dette inneber oppfølging av resultat og tiltak. Lærarane deltar i analyse av resultata og i utarbeiding av tiltak. Lærarane har ansvar for å gjennomføre tiltaka i praksis. FAU, elevråd og tillitsvalde vert informerte og inviterte til innspel rundt resultat og tiltak. SU fungerer som eit viktig samordnande og rådgjevande organ. 5

6 Årshjul for skuleutvikling De viktigaste aktivitetane for oppfølging av måldokumentet er illustrerte i årshjulet: August/september: Kompetanseheving og årsplanarbeid Skulanes planleggingsdagar vil bli brukt til kompetanseheving i tråd med prioriterte satsingsområde og tiltak i tilstandsrapport og skulane sine årsplanar. Lærarane tar ny kunnskap i bruk gjennom året. Leiar for kultur og oppvekst er ansvarleg for innhaldet på planleggingsdagane i samarbeid med rektorane. Rektor er ansvarleg for at det blir utarbeidd årsplanar for fag og utviklingsarbeid, og å legge til rette for ein god og involverande prosess. Prosessen skal legge vekt på å analysere og reflektere over resultat som grunnlag for læring og utvikling, samt gi innspel til prioriterte mål og tiltak i årsplan. FAU og elevrådet vert inviterte til å gi innspel til utviklingsplanen. Skulen sin årsplan for utvikling vert presentert for tillitsvalde, foreldre, FAU, elevråd og leiar for oppvekst og kultur. 3. Utviklingsarbeid vert gjennomført i hausthalvåret Leiar for kultur og oppvekst og rektorane er ansvarlege for oppfølging av tiltak i tilstandsrapporten og revidert årsplan. Lærarane er ansvarleg for praktisk gjennomføring. Nasjonale prøver vert gjennomført i september/oktober og elevundersøkinga i perioden oktober desember. Elevundersøkinga er obligatorisk på 7. og 10. klassetrinn. Foreldreundersøking vert gjennomført på minst eitt trinn annakvart år. 6

7 5. Januar: Skulane evaluerer resultat og tiltak og utarbeider årsplan Skulane evaluerer resultat og tiltak frå føregåande år og reviderer årsplanar. Evalueringa skal ta utgangspunkt i tilgjengeleg statistikk og eigenvurdering. 7. Mars: Temadag i kommunestyre og tilstandsrapport Det vert kvart år arrangert ein fagdag (ca 3-4 timer) om skuleutvikling og oppvekst i tilknyting til eit kommunestyremøte. Hensikta er å dele kunnskap, drøfte og utvikle felles forståing for skule og skuleutvikling i kommunen. Rektorane, tillitsvalde og representantar frå FAU og elevråda vil vere aktuelle deltakarar/innleiarar på møtet. Måldokumentet vert følgd opp gjennom den årlege tilstandsrapporten for skulane. Tilstandsrapporten rapporterer og evaluerer resultat frå føregåande år og prioriterer mål og tiltak for det kommande året. Tiltaka skal gjere greie for kva som skal går føre seg på tvers av skulane og gi føringar for utviklingsarbeidet ved den enkelte skule. Rådmann, ved leiar for oppvekst og kultur, er ansvarleg for å utarbeide tilstandsrapporten for behandling i formannskap og kommunestyret. Oppvekstleiar lagar utkast i samarbeid med rektorane basert på evalueringar ved skulane (jf pkt 1over). Tilstandsrapport blir presentert og drøfta i kommunestyret i samband med temadag om oppvekst. Tilstandsrapporten skal gjerast kjend for alle partar som er viktige for skuleutviklinga i Lærdal; Lærarar, FAU, foreldre og elevråd. 8. Utviklingsarbeid vert gjennomførde i vårhalvåret Rektor er ansvarleg for å følgje opp at tiltak vert gjennomført i tråd med årsplan. Lærarane er ansvarlig for praktisk gjennomføring. Leiar for kultur og oppvekst er ansvarleg for oppfølging av tiltak i tilstandsrapporten. 12. Juni: Skulane evaluerer og ev justerer tiltak i årsplan Skulane gjer ei intern evaluering av korleis arbeidet med årsplanen går, og om det er trong for justeringar. Rektor er ansvarleg for å involvere lærarane i arbeidet. Justert årsplan for hausten vert presentert for oppvekstleiar, tillitsvalde og FAU. Ambisjonsnivå på tiltak og satsingsområde må tilpassast kommunens økonomi. Budsjettmessige konsekvensar vert vurdert i samband med kommunen sin årlege plan og budsjettprosess. 7

8 Vedlegg: Nosituasjonsanalyse for skulane i Lærdal oktober 2013 Gjennom ei elektronisk undersøking hjå lærarane på alle skulane, bearbeiding og oppsummering av denne av lærarane og skuleleiarane, og workshop ( ) meddeltakarar frå alle partane i skulesamfunnet (elevar, lærarar, skuleleiarar, foreldre og einpolitikar), har ein kome fram til følgjande bilete av lærdalsskulen: Styrkar: Det er gode relasjonar mellom lærarar og elevar. Dette går fram av lærarane sine svar, blir i stor grad understøtta av elevundersøkinga (årleg undersøking 7. og 10. klassetrinn, Udir.) og av gruppene på workshopen. Det er lagt til rette for samarbeid mellom elevane, og både undersøkinga og workshopen meiner at elevane samarbeider godt med kvarandre. Det har vore ei positiv utvikling på utøving av klasseleiing. Alle lærarane har vore gjennom ei omfattande etterutdanning i klasseleiing, og det kom fram at det har vore auka medvet og betre praksis på dette området dei siste åra. Svakheitar: Digitale ferdigheitar både hjå elevar og lærarar. Alle skulane har no læringsplattforma Fronter på plass, men treng meir opplæring for å kunne nytte denne reiskapen godt nok. Basisutstyr som nok datamaskinar, kabling og vedlikehald/support, vert også opplevd som mangelfullt. Vurderingspraksisen på skulane er ikkje systematisk i tråd med nye forskrifter (gjeldande frå august 2010). Desse legg vekt på tydelege mål for undervisninga og kriterium for måloppnåing, slik at elevane veit kva dei skal strekke seg etter. Elevane skal få konkrete tilbakemeldingar på arbeidet sitt med tydelege signal om kva dei bør arbeide meir med, og dei skal bli trekte meir aktivt inn i vurderinga av seg sjølve. Arbeid for å implementere ein betre vurderingspraksis er i gang, og må følgjast opp etter nyttår. Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom lærarar og på tvers av skulane er ikkje systematisert. Det er også varierande kva som blir opplevd som viktig og positivt når det gjeld skuleutvikling og samhandling. Lærarane opplever at det kjem for lite styringssignal frå skuleeigar. På dette området er arbeid for meir systematisk utviklingsarbeid i gang. Rutinar for informasjon kan også vere ein del av biletet. Varierande elevresultat. Kan vere eit resultat av lite statistisk grunnlag, men ulik læringskultur og/eller undervisningskvalitet kan også vere ein del av forklaringa. Dette punktet er utdjupa i Melding om grunnskulen 2012 og bygger på nasjonale prøver og grunnskulepoeng. Moglegheiter: Betre samarbeid og fellestenking mellom skulane. Kollegarettleiing og hospitering for lærarane mellom dei ulike skulane kan vere metodar for samhandling og å lære av kvarandre. Betre vurderingspraksis - forsking viser at dette gir betre læringsmiljø og elevprestasjonar. Betre tilpassa opplæring fører til at fleire elevar får utfordringar og læremåtar tilpassa sitt nivå og kan redusere behovet for spesialundervisning. Spesialundervisninga i seg sjølv kan også bli betre. Systematisk kompetanseutvikling. Det ligg føre ein plan for kompetanseutvikling av lærarar i tråd med skulane sine behov. Gjeld vidareutdanning i fag og etterutdanning i meir overordna pedagogiske emne. 8

9 Heim skulesamarbeid. Dette området vart også rapportert som ein styrke frå lærarane på ein skule. Det er uansett eit område med potensiale for forbetringar, både på klasse og skulenivå. Svært viktig for elevane sin trivsel, tryggleik og faglege utvikling. Regionsamarbeid og statlege satsingar: I det lokale utviklingsarbeidet er det naudsynt å vere open for statlege føringar. Kommunane må ta omsyn til overordna føringar og utnytte midlar og kompetanse som ofte følgjer med desse. I sogneregionen går det føre seg ei omfattande skulesatsing, med prosjektleiar i full stilling. Her blir det initiert utviklingsarbeid og kompetanseheving, som det er viktig for kommunen både å vere med å styre og nytte seg av. Truslar: Skulane opplever kommuneøkonomien, med stadige nedskjeringar i budsjetta, som ein trussel. Dei ser også på rammevilkåra, som nedgang i folketal og fråflytting, som trugande. Krav til rapportering og dokumentasjon kan ta fokus frå det lærarane ser på som sine primæroppgåver; undervisning og møtet med elevane. Både lærarar og elevar kan oppleve at det er for mange ballar i lufta på ein gong. Dårleg planlegging og gjennomføring av utviklingsprosessar er ein fare. Lite tid til administrasjon på dei fådelte skulane, utskiftingar på leiarnivå, og krav til skulane frå ulike styringsnivå, kan vere ein del av dette. 9