Tilpasning er også subjektivt

Transkript

1 norklima norklima Tilpasning er også subjektivt For man ge men nes ker hand ler kli ma end rin ger om tall fes ting av end rin ger i for eks em pel tem pe ra tur el ler ned bør. Men til pas ning til kli ma end rin ger drei er seg om mye mer enn hvor dan vær møns te ret vil end re seg. JORUNN GRAN senior informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning (jorunn.gran@cicero.uio.no) De tekniske aspektene ved tilpasning er viktige men ikke uten at vi for står pro ses sen om kring hvor dan og hvor for folk til pas ser seg og hva slags tilpasning de prioriterer, sier professor Karen O Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Sammen med forskere i prosjektet «Responding to Climate Change: The Potentials of and Li mits to Adaptation in Nor way (PLAN)» har O Brien undersøkt hvordan ulike verdier og virkelighetsoppfatninger påvirker hvordan vi forholder oss til tilpasning. Hva ten ker folk? Den røde trå den i PLAN-pro sjek tet er en hel het lig til nær ming, og alle de ler av pro sjek tet hand ler om hvordan og hvorfor tilpasning skjer i samfunnet. Vi tren ger å lære om folks sub jek ti ve opp fatning av ver den, om hvor dan de opp fat ter kli maend rin ger og om hva de leg ger vekt på, for å for stå re spons, man gel på re spons og kon flik ter som oppstår. Det er for skjell mel lom det å ha ka pa si tet til å til pas se seg og det å fak tisk gjø re det, sier O Bri en. Hva skil ler forsk nin gen i PLAN-pro sjek tet fra annen forskning på området klimatilpasning? PLAN er opp tatt av både ob jek ti ve og subjektive aspekter ved tilpasning, altså hva som blir gjort og hvem som har hvil ke rol ler og hvor dan for eksempel kultur, verdier og overbevisninger påvirker tilpasning. Du sa da PLAN-pro sjek tet star tet opp, at dere skulle legge vekt på problemstillingen menneskelig sikkerhet? De fles te for hol der seg til man ge ty per pro blemer. Mange mener at klimaendringene ikke er den stør ste be kym rin gen de res. Og folk og sam funn tilpas ser seg som oftest til endringer rent generelt. Vi ønsker å finne ut hvordan disse tilpasningene påvirker menneskelig sikkerhet for både nåværende og framtidige generasjoner. Viktige ildsjeler Prosjektlederne i de seks delprosjektene i Professor Karen O Brien PLAN rapporterer er prosjektleder for det i denne utgaven av tverrfaglige prosjektet Klima om funnene PLAN. I denne utgaven sine. Man ge av dem leg ger stor vekt på og forskere fra alle delprosjektene i PLAN til å den viktige rollen som engasjerte enkeltpersoner spiller i ar bei det med å set te klimatilpasning på agendaen i norske kommuner. har Klima invitert O Brien fortelle om funnene sine. Hva skal til for at en ga sje men tet smit ter over til stør re grup per og til res ten av sam fun net? Man ge tilpasningsstudier fin ner at ild sje ler spil ler en vik tig rol le. Det te er men nes ker som både har en vi sjon og en idé om at de fak tisk kan gjø re noe. Dis se kan in spi re re and re til å hand le. Men engasjementet hos samfunnet som helhet er avhengig av hvor vidt vi kan ut vik le og støt te le de re i alle ald re, på alle ni vå er og i alle sek to rer. Ut dan ning er vik tig, men det er også vik tig å pre sen te re en po sitiv vi sjon, som gjør at folk kan se hvor dan de kan forme framtida. 25

2 NORDNORSK LANDBRUK. Bønder i Nord-Norge mener det er positivt at vekstsesongen blir forlenget, men er bekymret for våtere høst og tørrere sommer. Foto: Sigridur Dalmannsdottir Tilpasning i Lebesby, Hammerfest og Vestvågøy Mens fis ke re er vant til å til pas se seg til gan gen på fisk, er bøn der i Nord-Nor ge be kym ret for tør re re sommer og vå te re høst. Hal vor Dan ne vig forsker, CICERO Senter for klimaforskning (hda@vestforsk.no) Hvordan påvirker økonomiske, sosiale og kulturelle forhold lokalsamfunnene i Nord-Norges evne til å tilpasse seg klimaendringene? Forskere ved CICERO Senter for klimaforskning har gjennomført feltarbeid i tre lokaliteter i Nord-Norge: Le bes by, Ham mer fest og Vest våg øy. Må let har vært å lære mer om hvordan bønder, fiskere og kommuneforvaltning berøres av nåværende og framtidige klima- og miljøendringer. Forskerne har også sett på hvordan ulike faktorer påvirker aktørenes tilpasningskapasitet. Det te in klu de rer bruk av forskjellige former for kunnskap, økonomiske og politiske rammebetingelser, demografisk utvikling og kulturelle forhold. Som grunnlag for å diskutere framtidige konsekvenser av klimaendringer fikk de ulike sektorene nedskalerte klimaprojeksjoner produsert av Meteorologisk institutt. Fiskerne observerer endringer i viktige fiskeslags utbredelse, men har få pro ble mer med å til pas se seg dis se end rin ge ne. Generelt var fiskerne mer bekymret for økonomiske forhold og rekruttering til yrket enn for klimaendringer. De regnet ikke med at de var sårbare for framtidige klimaendringer: «Vi står han av», sier de og vi ser til at de er vant til at kli ma- og res sursforholdene endrer seg. Bøndene observerer en forlengelse av vekstsesongen, noe de ser po si tivt på. Sam ti dig er de be kym ret for vå te re høst og tørrere sommer, som fører til problemer med innhøsting og reduserte avlinger. I kom mu ne ne i pro sjek tet har de vært opp tatt av å plan leg ge for ekstreme værhendelser. Både Hammerfest og Lebesby har investert i skredforebyggende tiltak, og noen av kommunene plan leg ger for at ha vet kan sti ge i fram ti da. Forskningsresultatene viser også betydningen av ildsjeler for et lo kal sam funns evne til til pas ning. Både i kom mu ne ne og i primærnæringene ble det understreket at enkeltpersoners engasjement var vesentlig for evnen til å håndtere utfordringer. Videre viser prosjektet at vitenskapelig kunnskap om klimaendringer, i form av klimaprojeksjoner, ikke i seg selv dan ner grunn lag for tilpasning. PLAN, delprosjekt: Konteksten for klimatilpasning i Norge Prosjektleder: Grete K. Hovelsrud ved CICERO Senter for klimaforskning. 26

3 Tilpasning i en norsk fjell bygd Kultur- og strukturforskjeller i strømnettbransjen Til tross for rik dom, so li de in sti tu sjo ner og de mo kra tis ke po li tis ke pro ses ser er kli ma tilpas ning i Nor ge langt fra en en kel og over siktlig pro sess, og til pas nin gen har sjel den nøye plan lag te og rett fer di ge ut slag. I Nor ge er be slut nin ger om strøm nettet kortsik ti ge og sne vert øko no misk for ank ret. Sven ske ne ten ker der imot bre de re og mer lang sik tig, for eks em pel ved å sik re strøm - for sy nin gen mot eks trem vær. Siri EriK Sen førsteamanuensis, Universitetet for miljø- og biovitenskap (siri.eriksen@umb.no) Hvordan organiserer gårdbrukere tilpasningen til klimavariasjoner gjennom sosiale relasjoner og ved bruk av lokalkunnskap? Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universi te tet i Oslo har valgt Øyst re Slid re som case, for di det te er en bygd der både tu ris me og jord bruk, de to vik tig ste øko no mis ke aktivitetene, drives på grensen til fjellklima. Hvordan folk tar beslutninger for å takle varierende snøfor hold og en kort vekst se song, er vik tig for ka pa si te ten for å tilpasse seg klimaendringer over lengre tid. Husholdningens dag li ge be slut nin ger er vik tig for å kunne dri ve i et slikt kli ma, og slike beslutninger er helt avhengige av lokalkunnskap om vær og vekstforhold, samt uformelle sosiale relasjoner for å få tilgang til utstyr og arbeidskraft. Slike relasjoner fortsetter å være viktige til tross for en øken de for ma li se ring av driften og storskaladrift. Nedgangen i antall folk involvert i landbruk svekker imidlertid fleksibiliteten til sosiale nettverk og samarbeidsrelasjonene, og dermed potensielt også tilpasningskapasiteten. Hvordan folk tilpasser seg klimavariasjoner og sosiale og økonomiske endringer, varierer veldig mellom husholdninger, avhengig blant annet av deres verdenssyn, verdier og livssituasjon. Mens enkelte spesialiserer og ekspanderer produksjonen for å kunne fortsette å drive under stadig dårligere økonomiske be tin gel ser, er det and re som i øken de grad tar ar beid uten for gårdsdriften, for eksempel i turismenæringen eller byggebransjen. Tilpasninger skjer gjennom forhandlinger mellom varierende og noen ganger motstridende lokale interesser. I tillegg blir husholdningers og lokalsamfunnets tilpasninger påvirket av prosesser på flere nivåer og gir uforutsigbare og noen ganger overraskende utslag. PLAN, delprosjekt: Lokal klimatilpasning: Institusjonell læring, nettverk og kunnskap Prosjektleder er Siri Eriksen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Tor Hå KOn In der berg stipendiat, Fridtjof Nansens Institutt (FNI) (thin@fni.no) Forskere ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) har sammenlignet ev nen til å til pas se seg et end ret kli ma i strømnett bransjen i Sve ri ge og Nor ge. Ka pa si te ten for å til pas se seg er i beg ge land påvirket av liberaliseringsreformer på nittitallet. Spesielt legger prosjektet vekt på to hovedfaktorer: O f entlig styring gjennom formell struktur som regelverk, ansvarsforhold og reguleringsmo del ler på den ene si den, og bran sjens kultur på den and re. FNI fin ner til dels sto re for skjel ler mel lom de to el lers ganske like landene. Mens den norske reguleringsmodellen i stor grad er ret tet mot øko no misk e fek ti vi tet, fin ner vi i Sve ri ge en mo dell som er mer ny an sert og ret ter seg mot fle re mål. Det te le der til et bedre grunn lag for å byg ge ro bus te nett i Sve ri ge enn i Norge. Bransjekulturen forsterker dette bildet. Mens beslutninger i Nor ge i stor grad må le gi ti me res i øko no misk lønn som het med kort sik tig ho ri sont, har sven ske ne stør re rom for å ten ke vi de re. And re hen syn tel ler der i stør re grad med; vi fin ner en systemtankegang, der andre hensyn med et videre perspektiv bringes inn, og tidshorisonten beslutningene skal gjelde, synes også noe leng re. Disse forskjellene har historiske årsaker og manifesterer seg i konkrete forskjeller når det gjelder investeringer og tilpasningskapasitet. For eks em pel fin ner man at det i Sve ri ge er rom for å grave ned utsatte deler av distribusjonsnettet, fra luftledninger til kab ler un der bakken. Det te er et robusthetstiltak som skal sikre den svenske strømforsyningen mot ekstremvær, trefall og is ing. Sli ke til tak er det i Nor ge ver ken kul tu rell ak sept for el ler rom for innenfor inneværende reguleringsmodell, noe som viser en for skjell i tilpasningskapasitet. PLAN, delprosjekt: Nye o f entlige styringsformer og energisektorens tilpasningskapasitet til klimaendringer Prosjektleder er Tor Håkon Inderberg ved Fridtjof Nansens Institutt. 27

4 Uklar ansvarsplassering hindrer tilpasning Tilpasning og betydning av verdier By ut vik le re vet at vi tren ger kli ma til pas ning, men uten kon kre te på legg blir lite gjort. En ga sjer te en kelt in di vi der kan imid ler tid være vik ti ge på dri ve re Mar te WinS vold forsker, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Byutvikling og byplanlegging involverer en rekke ulike aktører. Alt fra planmyndigheter og kommunaltekniske etater til utbyggere, grunneiere og eventuelle kjøpere og beboere er med å på vir ke hvor dan byer vok ser og ut vik ler seg. For at vi skal få til en klimatilpasset byutvikling, må disse aktørenes handlinger koordineres. Forskere ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har stu dert hvor dan de uli ke ak tø re ne i by plan legging sine handlinger er koordinert, og hvordan koordineringsfor men på vir ker klimatilpasningsarbeidet. De fem nor ske by ene Åle sund, Fred rik stad, Sarps borg, Bodø og Ham mer fest er blitt stu dert og i dis se by ene fin ner vi inn slag av tre uli ke sty ringseller koordineringsformer i byutviklingen: Hierarkisk koordinering foregår gjennom pålegg og kontroll, koordinering foregår gjennom tilbud og etterspørsel i markedet og koordinering foregår gjennom frivillig deltakelse i ulike former for nettverk, slik som for eks em pel sam ar bei det Framtidens byer. Jevnt over fin ner vi at ak tø re ne i by ut vik ling er opp merksomme på behovet for klimatilpasning, men at det likevel gjøres lite. En ho ved år sak la ter til å være man ge len på hie rar kisk styring, noe som fun ge rer som en propp i klimatilpasningsarbeidet. I fravær av tydelig ansvarsplassering venter de ulike aktørene på hverandre. Utbyggere venter med å innføre tiltak til kommunen kom mer med på legg, og kom mu nen ven ter med å gi på legg til staten kommer med overordnede retningslinjer. Vi observerte ingen etterspørsel etter klimatilpassede bygninger, og markedets prismekanisme fremmet derfor heller ikke klimatilpasset byutvikling. I den grad klimatilpasning foregikk, var det stort sett motivert gjennom deltakelse i frivillige klimanettverk, eller fordi sentralt plasserte enkeltindivider med be slut nings myn dig het var opp tatt av te ma et. Vi så også at høy klimabevissthet og profesjonelle standarder hos blant annet arkitekter og vanningeniører var en viktig pådriver i klimatilpasningsarbeidet. PLAN, delprosjekt: Tilpasning til klimaendring i byplanlegging og havnefrontutbygging Prosjektleder er Marte Winsvold ved NIBR. Kli ma til pas ning in ne bæ rer å ut ford re man ge men nes kers vir ke lig hets opp fat ning og ver di syn. Ka ren O Bri en professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (karen.obrien@sosgeo.uio.no) Klimatilpasning handler om hvordan individer og grupper forholder seg til informasjon om klimaendringer i hverdagen og hvorvidt de kommer til å bruke informasjonen. Menneskeskapte klimaendringer kan utfordre verdensoppfat ningen vår. For eks em pel tror man ge at men nes ket ikke kan end re kli ma et el ler at vi all tid vil kun ne til pas se oss. Noen tror også at høyere temperatur uansett vil være fordelaktig for Norge. Det te be tyr at til pas ning om fat ter mer enn en lis te med stra te gi er og til tak. Det hand ler også om å stil le spørs mål ved overbevisninger og antakelser om framtida og om hvordan mennesket kan påvirke resultatene. Nøkkelpersoners verdier og interesser betyr mye, ved at de la ger nor me ne som kan leg ge til ret te en ten for sam ar beid el ler for konflikt omkring tilpasning. Verdiene og virkelighetsoppfatningen hos mange aktører og kulturen hos institusjoner endrer seg. Men endringene er ikke ens ar te de, noe som fø rer til man ge uli ke og noen gan ger motstridende mål og interesser, som påvirker eller hemmer tilpasningen. Le der skap på alle plan i sam fun net er nøk ke len til å set te i gang klimatilpasning, og ildsjeler spiller en viktig rolle. Kli ma end rin ger er ut ford ren de. For man ge av de som skal ta beslutninger og iverksette klimatilpasningstiltak, er det vanskelig å ta til seg kom plek si te ten, usik ker he ten og ikke-lineariteten som kommer fram i vitenskapelige studer. Vitenskapelig informasjon om klimaendringer må derfor være målrettet med tanke på verdisyn og virkelighetsoppfatning. For at informasjonen skal være re le vant, må man ta hen syn til både so si al kon tekst og in dividuelle og kollektive oppfatninger. Vi trenger nye måter å kommunisere klimaendringer på, og vi trenger en ny type klimaledelse for å lette klimatilpasningen. Der for må vi også for stå mye mer om hvor dan in di vi der og grupper tenker om endring. Tilpasning til klimaendringer innebæ rer at vi må til pas se oss ide en om at vi kan end re fram ti da. PLAN, prosjekt: Identifisering og evaluering av klimatilpasningens begrensninger i Norge Prosjektleder er Karen O Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. 28

5 ENGASJEMENT. Nøkkelpersoners verdier og interesser betyr mye for utvikling av normer som legger til rette for samarbeid om klimatilpasning. Disse bildene er fra Omstilling Sagene et lokalt miljøinitiativ i Bydel Sagene i Oslo. Foto: Camilla Skjerve-Nielssen Klimatilpasningsplanlegging kre ver mer enn kunn skap For hand lin ger, mø ter og med virk ning er vel så vik ti ge som sel ve plan pro duk sjo nen. Lynn Rosentrater, stipendiat Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (lynn.rosentrater@sosgeo.uio.no) Klimatilpasning er nært knyttet til samfunnsmessige problemstillinger som beredskap, økonomisk utvikling og befolkningsendringer. Kompleksiteten i klimaproblemet innebærer at den kunn skap om pro ble mer og til tak vi til en hver tid be sit ter, ikke nød ven dig vis er til strek ke lig el ler gir sik re svar på hva som bør gjøres. I tillegg berører klimaendringene en rekke samfunnsområder lokalt, regionalt og nasjonalt, og derfor er koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer essensielt. Verktøy basert på integrerte geografiske informasjonssystemer (GIS) kan støtte planleggingsprosessene ved å gi nyttige utgangspunkt for diskusjoner av konsekvensene av et endret kli ma og for drøfting av mu li ge til tak. GIS er et godt verk tøy for å sammenfatte, analysere og håndtere klimaproblemer. Forskning i PLAN-prosjektet viser imidlertid at tradisjonelle GIS-applikasjoner har en tendens til å forhåndsdefinere omfanget av klimautfordringer ved å begrense de data som kan registreres eller måten utfordringene presenteres på. Dermed blir enkelte perspektiver ved klimatilpasning som for eksempel forebyggingsarbeid knyttet til ekstremvær privilegert, mens andre som samfunnssårbarhet blant enkelte befolkningsgrupper blir marginalisert. Det er nesten umulig å lage en generalisert tilpasningsstrate gi for hele Nor ge. Ba sert på in ter vju er med en rek ke ak tø rer har forskere ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen imidlertid identifisert to viktige prinsipper for lokal planlegging av kli ma til pas ning ved hjelp av GIS. For det før s te er det vik tig å involvere en bred gruppe med representative interessenter for å sikre veiledning og målretting gjennom prosessen. For det andre bør tilpasningsplanlegging leg ge vekt på da tautforskning som er en pro sess fram for da tapresentasjon som er et pro dukt. Ettersom samfunnsplanleggere må forholde seg til en rekke til dels motstridende krav og interesser, har PLAN-forskerne utviklet et rammeverk for medvirkning i GIS-baserte verktøy. GIS an vendt i kom bi na sjon med in ter nett åp ner for en ny kommunikasjonsform, som også innvirker på informasjonsflyten og graden av medvirkning i planlegging. Fleksible forvaltningsmekanismer, som setter ulike aktører i stand til å dele, sam le inn og ana ly se re egen kunn skap, og dermed spil le ak ti ve rol ler i pro blem løs nin gen, vil gi en bed re forståelse av mulige konsekvenser og et bedre beslutningsgrunnlag på alle samfunnsområder. Delprosjekt 6: Et integrert geografisk informasjonssystem for vurdering av klimaendringer og tilpasningsdyktighet i Norge Prosjektleder er Karen O Brien ved Universitetet i Oslo. 29