Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter

Transkript

1 Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter P i økologisk grønnsaksdyrking i Sveits Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells

2 Påstand (fra Thomas Holz) Det er ikke lenger behov for kjemisk ugrasbekjempelse i grønnsaker Dagens moderne og nye maskiner til mekanisk og termisk ugrasbekjempelse fungerer bra nok forutsetning er riktig bruk av riktig redskap, forbyggende rutiner og en gårdsindividuell kunnskapsbasert strategi

3 Skadeinsekter - økonomisk flaskehals for mekanisk og termisk ugras bekjempelse Bruk av insektnett koster penger Insektnett gjør mekaniske arbeidsoperasjoner komplisert (ligger hele tiden i veien) Derfor kommer ofte mekanisk bekjempelse ikke til rett tid => insektnett er en stor hindring Uten bruk av insektnett ville det være mer økonomisk å harve ugras agronomisk optimalt (til/før frøbladstadiet) Dermed minimal risiko for at alternativ ugrasbekjempelse misslykkes

4 Behov for å få kontroll på insekter Det ville spare insektnett Kun biologiske midler vil ikke være eneste løsning => virker ikke alltid godt nok, kostbart Forbyggende tiltak kommer i økologisk dyrkning før direkte bekjempelse (krav fra økoregelverk) =>forutsetning til å bruke midler Forventningen at flere tillatte biologiske midler ville være eneste løsningen (f. eks. mot kålmøll) har ikke hjemmel i regelverk! Er sannsynlig økologisk lite realistisk (trolig blindvei som kjemisk bekjempelse i dag)

5 Vi trenger noe nytt! Grønnsaker i Norske veksthus dyrkes i dag nesten uten kjemisk plantevern Kan det også være mål for grønnsaksdyrking på friland?

6 Foregangsfylke økologiske Grønnsaker reiste til Sveits i sommer 2014 Besøk hos FiBL (økologisk forskningsinstitut) Foredrag Habitatmanagement og plantervern, fra Martin Koller Presentasjon av forskningsarbeid fra forsker: Dr. Henryk Luka (hernyk.luka@fibl.org), Martin Koller

7 Habitat management 1. Landskapsstukur som hekker, trær, brakk striper, blomsterstriper 2. Anordning av kulturplanter 3. Bearbeidingsstrategier (intensitet, brakk, overvintering, Mål: slåtidspunkt, pløyetidspunkt) 1. Fremme nyttedyr 2. Minimere skadedyr Foto: FiBL

8 Fremme nyttedyr som en del av plantevern

9 Biodiversität i kål Øke antall nyttedyr -> reduksjon skadedyr -> mindre sprøyting-> øktbiodiversitet Foto: FIBL

10 Mål (fra Dr. Henryk Luka, FiBL Schweiz) Øke antall nyttedyr -> Reduksjon skadedyr -> mindre sprøyting-> økt biodiversitet Spørsmål Hvilke blomsterarter kan lokke nyttedyr I kålfelt? Hvilken nyttedyr øker parasiteringen? Er det mulig å redusere skadeomfang gjennom målrettet?etablering av blomster?

11 Skadedyr- / Nyttedyr system i Schädlinge Parasitoiden Microplitis mediator Trichogramma evanescens kål Cotesia rubecula Cotesia glomerata Diadegma semiclausum Mamestra brassicae Pieris rapae / brassicae Plutella xylostella (fra Dr. Henryk Luka, FiBL Schweiz) Larvalparasitoid Eiparasitoid Kohl Luka et al. 2010

12 Hvilken lukt lokker hvilken Glass Y-tube olfactometer nyttedyr(fra Dr. Henryk Luka FiBL Schweiz) Airflow 0.5l/min Airflow 0.5l/min Belz et al Fotos E. Belz

13 Forløpig konklusjon(fra Dr. Henryk Luka FiBL Schweiz) Kornblomster Veldigfristende før larveparasitter øker overlevelsetid av parasitter, økt parasitering av skadyregg... Øker parasittering av skadedyrlarver... Ikke nok reduksjon av skadeomfang Prinsipet fungerer men effekten er ennå ikke tilstrekelig => skal optimeres!

14 Foreløpig resultat (fra Dr. Henryk Luka FiBL Schweiz) Nyttedyr bed ved siden og i kålfelt Name Menge (deutsch) (botanisch) (kg/ha) > Futterwicke Vicia sativa 45.2 Juli > Echter Buchweizen Fagopyrum esculentum 11.1 > Knorpelmöhre Ammi majus 0.8 > Kornblume Centaurea cyanus 2.8 > Klatschmohn Papaver rhoeas 0.1 Fotos H. Luka August 14

15 Ideer til økologisk Bruk av dagens insektnett har store kostnader, det er fristende å slippe nettbruk med planlagt strategisk optimering av forhold til bestemte nyttedyr Det er kanskje ikke mulig til hvert hold og i hvert år å få tilstrekkelig effekt? Men ville det fungere i 80% av alle tilfeller, kunne det være mulig å bruke i resten av 20% biologiske midler til økologisk?

16 Takk til Martin Koller, FiBL Sveits - for inspirasjon og diskusjon Dr. Henryk Luka (hernyk.luka@fibl.org) for å overlate presentasjonene fra sin arbeid