5 Regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU... 1

Transkript

1 Foreløpig versjon av Kapittel 5 Regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU i Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2010, per 20.august Kapitlet skal inngå i trykket rapport som vil foreligge i begynnelsen av oktober Regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU Regionale sammenligninger av FoU innsats i Norge Regional fordeling av samlet ressursinnsats i de FoU utførende sektorer i Norge Regional fordeling av FoU utgifter i universitets og høgskolesektoren Regional fordeling av FoU ressurser i instituttsektoren Regional fordeling av FoU utgifter knyttet til helseforetakene Regional fordeling av FoU og innovasjon i næringslivet Tematiske områder og prioriterte teknologiområder i regionene Forskerpersonale i regionene Regional fordeling av sysselsatte med høyere utdanning Sentrale strøk og utkantstrøk innenfor hvert fylke Privat og offentlig sektor Kjennetegn ved regionenes FoU aktivitet Hovedstadsregionen Oslofjordsregionen Innlandsregionen Agderregionen Vestlandsregionen Midt Norge regionen Nord Norge regionen Regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU FoU-virksomheten i Norge er i stor grad lokalisert til universitetsbyene og nærliggende områder. Dette kommer tydelig til utrykk gjennom statistikk og indikatorer om vises i dette kapitlet. De ulike vilkårene innebærer at både nærings-, forsknings- og innovasjonspolitikken må ta hensyn til de konkrete utfordringer og muligheter i hver region. Denne erkjennelse var en viktig premiss og argument for opprettelse av de regionale forskningsfond. Midlene er fordelt på sju fondsregioner og har som formål å stimulere til økt FoU-innsats, regional innovasjon og regional utvikling, særlig innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. De regionale forskningsfond skal også styrke regionenes forskningskvalitet og -kapasitet ved å støtte langsiktig og grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Økt fokus på forskning og innovasjon i regioner er ikke et særskilt norsk fenomen. I EU har dette vært en viktig prioritering nær knyttet til de overordnende målene som er nedtegnet i Lisboatraktaten. Det er spesielt EUs strukturelle fond som de siste årene rettes i økende grad inn mot å styrke EU-regionenes evne til økt forskning og innovasjon for økonomisk vekst og sosial utjevning. EUs 1

2 strukturelle fond har som primære oppgave å bidra til økonomisk og sosial integrasjon innefor EU. Dette målet skal nås ved å gjøre EU og dens regioner mer attraktive områder å investere og å arbeide i; å styrke regionenes evne til innovasjon og fornyelse; og ved å fasilitere endringer av næringsstrukturen i spesifikke bransjer og regioner. Bruken av EUs strukturelle fond i forsknings- og innovasjonsaktiviteter har ført til betydelig læring i regionenes forvaltningsorganer og har økt deres forståelse av koblingen mellom FoU og innovasjonsaktiviteter og økonomisk og sosial utvikling. På samme måte kan forvaltningen av de regionale forskningsfondene i Norge styrke regionenes forskningspolitiske evner og ferdigheter. For å få bevilgning og forvaltingsrett til de regionale fondene har Kunnskapsdepartementet stilt krav til fylkeskommunene om at det må utarbeides bl.a. regionale FoU- strategier. Disse skal ha et helhetlig og langsiktig perspektiv, og danne grunnlag for fondsstyrenes årlige handlingsplaner. Et slikt ansvar innebærer behov for statistikk og indikatorer for utviklingen i egen region, et behov vi ønsker å imøtekomme når vi nå for første gang har et eget regionalkapittel i denne publikasjonen. Kapittel 5 presenterer noen sentrale indikatorer på fylkesnivå samt i henhold til forskningsfondsregionene. Kapittel 5.1 sammenligner FoU-innsats på tvers av regioner og sektorer. I dette kapitlet inngår også en fokusboks som tar for seg den nylig avsluttede evalueringen av SIVA. Kapittel 5.2 ser på regionalfordeling av forskerpersonale, mens kapittel 5.3 går nærmere inn på sysselsatte med lang, høyere utdanning. Kapittel 5 avsluttes med en oppsummering av den enkelte regions kjennetegn hva gjelder til FoU-aktivitet. De regionale forskningsfondene Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2009 å bevilge 6 mrd. kroner til å opprette regionale forskningsfond, og dette ble senere vedtatt med samme ramme. En utredningsgruppe med representanter fra Forskningsrådet og fylkeskommunen utarbeidet våren 2009 en utredning med fokus på retningslinjer, søknadstyper og søknadsbehandling. Regionene kom i gang med arbeidet med fondene høsten 2009, og 4 av fondene lyste ut midler våren De regionale forskningsfondene skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Forskningsfondene skal støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder. Innenfor disse områdene skal de også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Målet er å utvikle gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondene skal dessuten Nord-Norge møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoUprosjekter initiert av bedrifter, offentlige Hedmark og Oppland Midt-Norge virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og Vestlandet Agder forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter Oslofjorden lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske Hovedstaden nedslagsfelt. Norge er inndelt i 7 fondsregioner, og i hver fondsregion er det et vertsfylke med et fondssekretariat. Fondet er på 6 mrd. kr, og avkastningen i 2010 er på 212,4 mill. kr. Fondsmidlene er fordelt etter faste kriterier, hvorav 80 prosent av midlene fordeles mellom fondsregionene basert på en fordelingsnøkkel etter antall deltagende fylker i fondet og folketallet. I tillegg er 5 prosent av midlene øremerket de tre nordligste fylkene. 15 prosent av avkastningen blir fordelt til de fondene som har best kvalitet på FoU-prosjektene, og til samarbeidsprosjekter mellom flere fond. Forskningsrådet har ansvar for søknadsmottak og gjennomføring av faglig ekspertvurdering av søknadene. 2

3 Tabell 1 Fordeling av fondsmidler på mottaker. Mill. kr og prosent Mottaker og formål Beløp i mill.kr Andel (%) Fondsregion Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) 30,9 18 Fondsregion Midt- Norge (Nord- Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal) 24,2 14 Fondsregion Vestlandet (Rogaland, Hordaland og Sogn og fjordane) 29,8 17 Fondsregion Agder (Aust-Agder og Vest-Agder) 13,3 8 Oslofjordfondet (Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark) 32,8 19 Fondsregion Innlandet (Oppland og Hedmark) 14,9 9 Fondsregion Hovedstaden (Oslo og Akershus) 27,3 16 Totalt fordelt på fondsregionene 173,2 100 Norges forskningsråd 15 prosent av potten (ufordelt) 27,1 Norges forskningsråd (adm. merutgifter) 8,7 Norges forskningsråd (utvikling av IKT-system for søknadsbehandling) 3,5 Fondsmidler totalt 212,4 Kilde: Norges forskningsråd Regionale forskningsfond har som formål å: - Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling - Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene - Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene - Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og nasjonale og internasjonale aktiviteter - Informasjon om søknadskriterier og prioriteringer i de enkelte fond er lagt ut på Regionale sammenligninger av FoU-innsats i Norge Regional fordeling av samlet ressursinnsats i de FoU-utførende sektorer 1 i Norge Hovedstadsregionen dominerer FoU-virksomheten i Norge Hovedstadsregionen er naturlig nok den dominerende forskningsfondsregionen for FoU-virksomheten i Norge. Regionen huser landets største universitet, Universitetet i Oslo, i tillegg til Universitetet for miljø- og biovitenskap og en rekke høgskoler. Flere store forskningsinstitutter har virksomhet i regionen, i tillegg til at det mest forskningstunge av helseforetakene, Oslo universitetssykehus, holder til her. Som figur viser, ble hele 18,8 milliarder kroner, eller mer enn 44 prosent av de totale FoU-utgiftene, brukt i denne regionen i Regionen har også de høyeste FoU-utgiftene per innbygger. Denne indikatoren sier noe om forskningsintensiteten, og kan i enkelte tilfeller gi et noe annet bilde enn de totale FoU-utgiftene. I 2008 var landsgjennomsnittet i overkant av kroner per innbygger, mens hovedstadsregionen hadde kroner per innbygger. 1 Universitets- og høgskolesektoren har totalundersøkelser i oddetallsår, mens det for de mellomliggende årene kun utarbeides totaltall, se vedlegget for nærmere beskrivelse av statistisk metode i de tre FoU-utførende sektorene. For 2008 foreligger det derfor ikke detaljerte fordelinger av ressursinnsatsen til FoU for universitetsog høgskolesektoren. Regionaltall for 2008 for denne sektoren vil derfor være estimater, basert på prosentvis fordeling fra

4 Midt-Norge, med FoU-utgifter på nærmere 7,8 milliarder kroner, stod for i overkant av 18 prosent av FoU-utgiftene og Vestlandet for 17 prosent. Midt-Norge hadde også høyere FoU-utgifter per innbygger enn landsgjennomsnittet, kroner. Vestlandet lå derimot under landsgjennomsnittet med kroner per innbygger. Oslofjordregionens FoU-utgifter utgjorde 10 prosent av totalen for Norge, og Nord-Norge stod for 6 prosent. Agder-regionens andel var på ca. 3 prosent, mens Innlandsregionen var den minste av forskningsfondsregionene og stod for i underkant av 2 prosent av de totale FoU-utgiftene i Innlandsregionen hadde også de laveste FoU-utgiftene per innbygger med kroner. Figur Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter per capita i 2008 etter forskningsfondsregion. 1 1 Svalbard er inkludert i Nord-Norge. Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Figur fordeler FoU-utgiftene på fylke, noe som gir et tydelig bilde av hvilke fylker som er utslagsgivende for de største forskningsfondsregionene. Oslo fylkes FoU-utgifter på 13 milliarder kroner i 2008 utgjorde over 30 prosent av Norges totale FoU-utgifter. Akershus andel var 13 prosent og bidrar også til konsentrasjonen om hovedstadsregionen. Oslo og Akershus lå også på topp når det gjelder FoU-utgifter per innbygger. For Midt-Norge var det Sør-Trøndelag, og Trondheimsregionen, som var dominerende. Sør- Trøndelag stod for 15 prosent av de totale FoU-utgiftene og hadde FoU-utgifter per innbygger på kroner. Dette er bare svakt lavere enn Oslo. Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag hadde lav FoU-aktivitet. For vestlandsregionen bidro Hordaland betydelig. Fylket hadde 12 prosent av de totale FoUutgiftene og kroner per innbygger. Dette var likevel under halvparten i forhold til Sør- Trøndelag. Rogaland bidro langt mer enn Sogn og Fjordane i regionen, men har FoU-aktivitet klart lavere enn gjennomsnittet. Troms var det dominerende fylket i Nord-Norge. Det er verdt å merke seg at fylket skårte høyt på FoU-utgifter per innbygger, høyere enn for eksempel Hordaland. 4

5 I de øvrige forskningsfondsregionene var det ingen fylker som klart dominerte. Finnmark og Hedmark hadde de laveste FoU-beløp per innbygger med henholdsvis kroner og kroner. Godt over 80 prosent av forskningen i Norge ble utøvd i universitetsfylkene. FoU-utgifter per innbygger var også mye høyere i disse fylkene, med over kroner godt over landsgjennomsnittet. De øvrige fylkene hadde en FoU-utgift per innbygger på ca kr, noe som igjen var langt under landsgjennomsnittet. Figur Totale FoU-utgifter i 2008 etter fylke for utførelse og per innbygger. Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Alle de tre sektorene forsker mest i Hovedstadsregionen Det er betydelige forskjeller i andelen FoU utført i de ulike sektorene per forskningsfondsregion. Ikke overraskende er universitets- og høgskolesektorens FoU-virksomhet størst i Hovedstadsregionen. Det ble det forsket for 5,7 mrd i denne sektoren i Hovedstadsregionen, noe som tilsvarer 44 prosent av de totale FoU-utgiftene for universitets- og høgskolesektoren. Universitets- og høgskolesektoren var omtrent like stor på Vestlandet og i Midt-Norge. Utgiftene til FoU i universitets- og høgskolesektoren for disse to regionene tilsvarte hvor hver av dem ca. 20 prosent av de totale utgiftene. Forskningsfondsregionen Nord-Norge stod for ca. 1 prosent av de totale FoU-utgiftene innenfor universitets- og høgskolesektoren, mens de øvrige forskningsfondsregionene hver for seg utgjorde under 1 prosent av de totale utgiftene til forskning i denne sektoren. Også i instituttsektoren ble det forsket mest i Hovedstadsregionen, nærmere bestemt for 4.4 milliarder kroner i Dette tilsvarte en andel på 47 prosent av de totale FoU-utgiftene i denne sektoren. Midt-Norge og Vestlandet følger også for instituttsektoren etter Hovedstadsregionen, og stod for henholdsvis 20 og 15 prosent av den totale forskningsaktiviteten i denne sektoren. I de øvrige regionene er det marginal forskningsaktivitet innenfor instituttsektoren, med størst aktivitet i forskningsfondsregionen Nord-Norge hvor 5 prosent av den totale forskning innenfor instituttsektoren, ble utført. Næringslivet er den sektoren der FoU-virksomheten er minst konsentrert og langt mer korrelert med totalt antall sysselsatte enn for de to andre sektorene. Likevel utførte også næringslivet 5

6 mest av sin forskning i Hovedstadsregionen, og var også den absolutt største sektoren i denne regionen. Næringslivet forsket for 8,8 milliarder kroner i Hovedstadsregionen i Dette utgjorde 43 prosent av næringslivets FoU på landsbasis. Figur viser at det også var stor FoU-aktivitet i næringslivet i Oslofjordregionen. Denne regionen skiller seg tydelig fra de andre forskningsfondsregionene hva gjelder sektorfordeling. Næringslivet stod for hele 83 prosent av den totale forskningsaktiviteten i denne regionen. Buskerud fylke er en vesentlig bidragsyter i denne regionen. Også i Agder er det en tilsvarende fordeling; næringslivet utførte nærmere 74 prosent av den totale forskningen i denne regionen. Agder er imidlertid en region med lav samlet FoU, den tredje minste. Næringslivet var også størst i de øvrige regionene, bortsett fra i Nord-Norge, men fordelingen mellom de tre sektorene var jevnere. Figur Totale FoU-utgifter i 2008 etter utførende sektor 1 og forskningsfondsregion 2. 1 Regionale fordelinger for UoH-sektoren i 2008 er estimert av NIFU STEP. 2 Svalbard er inkludert i Nord-Norge. Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Regional fordeling av FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren Tre små regioner, tre mellomstore og en veldig stor I 2008 ble det brukt nesten 13 milliarder kroner på forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren. Figur viser estimater for totale FoU-utgifter for universitets- og høgskolesektoren fordelt på forskningsfondsregion. Hovedstadsregionen var den absolutt dominerende innenfor denne sektoren. Dominansen henger selvfølgelig sammen med de institusjonene som er etablert innenfor regionen, og som allerede er nevnt i kapittel 5.1. Estimatet for Hovedstadsregionen i 6

7 2008 var i overkant av 5,7 mrd. kroner, noe som utgjør nesten 44 prosent av de samlede totale FoUutgiftene i sektoren i Norge. Regionene Midt-Norge og Vestlandet brukte i 2008 omtrent like mye på forskning innenfor universitets- og høgskolesektoren, hver region i overkant av 2,5 mrd. kroner. De absolutt minste forskningsfondsregionene innenfor universitets- og høgskolesektoren var Oslofjordregionen, Agder og Innlandet. Innenfor disse tre regionene finnes det både universitet og flere større høgskoler. Figur FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2008 etter forskningsfondsregion. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Regional fordeling av FoU-ressurser i instituttsektoren Hovedstadsregionen utgjør nesten 50 prosent av FoU-utgiftene Totalt ble det i 2008 brukt 9,3 milliarder kroner på forskning og utvikling i instituttsektoren i Norge. 2 Fordelt på forskningsfondsregion, er Hovedstadsregionen den dominerende, også for instituttsektoren. En rekke forskningsinstitutter og enheter med FoU holder til i Oslo og Akershus, i tillegg til flere helseforetak uten universitetsklinikkfunksjoner som er inkludert i instituttsektoren. Av de 52 forskningsinstituttene underlagt statlige retningslinjer for finansiering av forskningsinstitutter i 2008, var 28 lokalisert i Hovedstadsregionen. Innenfor denne regionen ble det brukt 4,3 milliarder kroner på forskning, noe som utgjorde hele 47 prosent av de totale utgiftene i instituttsektoren i Midt- Norge og Vestlandet fulgte deretter. Med FoU-utgifter på henholdsvis 2,2 og 1,4 milliarder kroner utgjorde disse to regionene 24 og 15 prosent av de totale FoU-utgiftene i denne sektoren. Nord-Norge og Oslofjordregionen brukte omtrent like mye på FoU i instituttsektoren i FoU-utgiftene i disse to regionene utgjorde hver for seg omentrent 5 prosent av de totale FoU-utgiftene, mens Innlandet og Agder ikke stod for mer enn 1 prosent. Offentlig rettede forskningsinstitutter dominerer Som beskrevet i kapittel 1.2 betjener instituttsektoren både offentlig og privat sektor. 2 Se kapittel 1.2 for mer utførlig beskrivelse av totalbildet for instituttsektoren. 7

8 Utgifter til FoU ved institutter i offentlig sektor utgjorde i 2008 vel 6 milliarder kroner eller nesten to tredeler av samlet ressursinnsats i instituttsektoren. Næringsrettede institutter hadde FoU-utgifter på nærmere 3,3 milliarder kroner. Figur FoU-utgifter i instituttsektoren etter type institutt og forskningsfondsregion i Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Fordelingen etter forskningsfondsregioner, se figur 5.1.5, viser at Midt-Norge var den eneste regionen hvor næringsrettede forskningsinstitutter stod for den største andelen av FoU-utgiftene. Her brukte disse instituttene nærmere 1,8 milliarder kroner på forskning og utvikling, mens de offentlig rettede instituttene ikke brukte mer enn 465 millioner kroner i Dette tilsvarer en fordeling av FoU-utgiftene på henholdsvis 79 og 21 prosent. I de øvrige regionene var det de offentlig rettede forskningsinstituttene som stort sett stod for forskningen i instituttsektoren. Oslo fylke forsker mest i instituttsektoren Figur viser FoU-utgiftene i instituttsektoren fordelt per fylke. Som for universitets- og høgskolesektoren var det også her noen få fylker som dominerte bildet. Oslo hadde langt de største utgiftene til forskning og utvikling i denne sektoren. Her ble det forsket for over 2,5 milliarder kroner i prosent av all forskning i instituttsektoren foregikk dermed i Oslo fylke. Videre var det Sør- Trøndelag, Akershus og Hordaland som skilte seg ut. 8

9 Figur FoU-utgifter i instituttsektoren per fylke og per innbygger i Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk De resterende fylkene hadde relativt små FoU-utgifter i instituttsektoren. De store forskjellene kom av at instituttpopulasjonen er relativt begrenset med betydelig variasjon i størrelse. Årsaken til konsentrasjonen rundt Oslo og Trondheim henger naturlig sammen med at flere store institutter er lokalisert her, og da i første rekke SINTEF. I Akershus er det dessuten betydelig konsentrasjon av forskningsinstitutter både på Kjeller og Ås. FoU-utgifter i instituttsektoren per innbygger gir et noe annet bilde enn fordeling av totale utgifter. Dette gjaldt spesielt for de fem største fylkene. Her var det særlig Sør-Trøndelag og Troms som skilte seg ut med høye FoU-utgifter per innbygger. Sør-Trøndelag hadde de største FoU-utgiftene per innbygger av samtlige fylker, med over kr i Oslo kom etter med i underkant av kr, så fulgte Akershus, Troms og Hordaland Regional fordeling av FoU-utgifter knyttet til helseforetakene Sterk konsentrasjon av FoU-aktiviteten ved helseforetakene I FoU-statistikksammenheng er helseforetakene delt mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, hvor helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i universitets- og høgskolesektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. FoU-innsatsen ved helseforetakene 3 er dermed inkludert i beskrivelsene i de to foregående delkapitlene. Helseforetakene har sin egen regioninndeling som ble knesatt gjennom helsereformene i begynnelsen av dette århundret. Det ble da opprettet fem regionale helseforetak (RHF), men etter at Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble slått sammen til Helse Sør-Øst RHF fra 2007, er det i dag fire regionale helseforetak; jf. blå faktaboks om ressursmåling i helseforetakene, i kapittel 1.3. De øvrige 3 Ved omtale av helseforetakssektoren i den videre teksten, gjelder dette den samlede innsatsen i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner og øvrige helseforetak. 9

10 tre er Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF og Helse Vest RHF. Sykehusvirksomheten under hvert regionale helseforetak er organisert i et antall helseforetak (HF). I tillegg kommer private, ideelle sykehus som har driftsavtaler med de regionale helseforetakene. 4 Figur Totale FoU-utgifter ved helseforetakene i 2008, etter helseregion. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk I likhet med universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, er FoU-aktiviteten i helseforetakssektoren sterkt geografisk konsentrert, og for helseforetakssektoren er det også hovedstadsområdet som gjør seg gjeldende. Figur viser Helse Sør-Østs dominerende posisjon. Av samlede FoU-utgifter i helseforetakene på nesten to og en halv milliarder kroner i 2008 stod Helse Sør-Øst alene for nesten en og tre kvart milliard, eller 71 prosent. Nærmest fulgte Helse Vest med 325 millioner kroner eller 13 prosent. Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde FoU-utgifter på om lag 200 millioner kroner eller 8 prosent hver. Helse Sør-Østs dominans henger sammen med at flere av landets største helseforetak er lokalisert i eller nær hovedstaden. Tre av de største Rikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF inngår fra 2009 i Oslo universitetssykehus HF (OUS). I 2008 hadde disse FoU-kostnader på til sammen nesten 1,4 milliarder kroner, noe som utgjorde om lag 80 prosent av FoU-utgiftene i Helse Sør-Øst. Basert på 2008-tallene ville det nye Oslo universitetssykehus stått for mer enn halvparten (56 prosent) av de samlede FoU-utgiftene i helseforetakssektoren. I tillegg kommer blant annet Akershus universitetssykehus HF. Til sammenligning var Helse Sør-Østs andel av de samlede driftskostnadene i helseforetakssektoren, dvs. ressurser til alle lovpålagte oppgaver, 56 prosent i Det henger naturlig nok sammen med at mange av de store helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner i regionen bidrar mer på FoU-området enn gjennomsnittet, også i form av en del landsdekkende funksjoner; jf. Rikshospitalet. Helseforetakene brukte i gjennomsnitt 2,6 prosent av sine samlede ressurser på FoU i Igjen er det Helse Sør-Øst som dominerer med en andel på 3,2 prosent. Helse Vest brukte i overkant og Helse Midt-Norge i underkant av 2 prosent av sine samlede ressurser på FoU i Se for øvrig kapittel 1.3 for en mer utførlig beskrivelse av FoU ved helseforetakene. 5 Beregningen er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken) som er basert på regnskapsprinsippet. NIFU STEP har ikke tall for totalvirksomheten etter kontantprinsippet som ligger til grunn for fremstillingen i denne rapporten. Nærmere om regnskapsprinsippene i blå tekstboks i kapittel Tallgrunnlaget er her basert på tall etter regnskapsprinsippet; jf. forrige fotnote. 10

11 Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner var de dominerende FoU-aktørene innenfor alle helseregioner. Mest dominerte de i Helse Vest (96 prosent) som blant annet omfatter Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF. Minst var dominansen i Helse Midt-Norge der St. Olavs Hospital HF utgjorde 84 prosent. I Helse Nord stod Universitetssykehuset Nord-Norge HF for 87 prosent av totalen, dette er samme andel som for universitetssykehusene i Helse Sør-Øst. Konsentrasjonen av FoU-ressursene i det sentrale østlandsområdet viser seg også om vi ser FoU-utgiftene i forhold til regionenes innbyggertall. I gjennomsnitt brukte helseforetakene om lag 520 kroner per innbygger på FoU, mens forholdstallet i Helse Sør-Øst var 660 kroner. Helseforetakene i Helse Nord fulgte nærmest med om lag 430 kroner per innbygger. Tallene for Helse Vest og Helse Midt-Norge var henholdsvis 330 og vel 300 kroner per innbygger Regional fordeling av FoU og innovasjon i næringslivet Geografisk konsentrasjon av FoU-aktiviteter innenfor næringslivssektoren henger først og fremst sammen med hvor næringslivet er lokalisert, noe som igjen er nært knyttet til bosettingskonsentrasjonene. Næringsstrukturen i de ulike regioner og fylker har også stor betydning for FoU-aktiviteten. Konsentrert FoU-virksomhet i næringslivet FoU-virksomheten er konsentrert til de sentrale områdene av landet, spesielt fylker med større bydannelser. Hovedstadsregionen med Oslo og Akershus troner på toppen, som i tidligere år. Dette er helt i overensstemmelse med bildet for de to andre sektorene, samt helseforetakregionene. Til sammen utførte næringslivet FoU verdt 8,7 milliarder kroner i disse fylkene i 2008, 43 prosent av samlet FoU for næringslivet i hele landet. Oslo og Akershus var også blant de fire fylkene som hadde klart høyest FoU per sysselsatt. Andre fylker med stor FoU-aktivitet i næringslivet er Buskerud, Rogaland, Hordaland og Sør- Trøndelag. Disse fylkene hadde alle egenutført FoU på 1-2 milliarder kroner i Sør-Trøndelag og Buskerud skilte seg også ut som de to fylkene med høyest FoU per sysselsatt, 7 henholdsvis og kroner. Det er spesielt Kongsberg-regionen som slår ut for Buskerud og markerer seg igjen som den mest FoU-intensive regionen i landet. For Rogaland og Hordaland derimot var deres andel av totale FoU-utgifter for næringslivet lavere enn deres andel av antall sysselsatte, og FoU-utgiftene per sysselsatt var lavere enn landsgjennomsnittet. Hedmark og Finnmark markerte seg negativt som fylkene med lavest FoU-aktivitet, også for næringslivet. Se også tabell og for en oversikt over de viktigste økonomiske regionene. Tabell De mest FoU-intensive regioner i 2008 etter FoU-kostnader pr. sysselsatt kr. FoUkostnader per sysselsatt. Økonomisk region 1000 kr Kongsberg 157,5 Bærum/Asker 74,0 Trondheim 62,2 Sogndal/Årdal 44,0 Skien/Porsgrunn 41,8 Oslo 37,5 Gjøvik 36,7 Ulsteinvik 36,5 Tønsberg/Horten 34,5 Stjørdalshalsen 33,3 Kilde: SSB 7 Vær oppmerksom på at det her er snakk om FoU-utgifter per sysselsatt, og ikke per innbygger, som for de andre sektorene. 11

12 Tabell De mest FoU-tunge regioner i 2008 etter FoU-kostnader i alt. Mill. kr. FoUkostnader. Økonomisk region Mill. kr Oslo Bærum/Asker Trondheim Bergen Kongsberg Stavanger/Sandnes 984 Skien/Porsgrunn 633 Kristiansand 542 Drammen 530 Tønsberg/Horten 514 Kilde: SSB Figur FoU-utgifter i næringslivet og sysselsatte i 2008 etter fylke. Andel av total. Kilde: SSB/FoU-statistikk Regionenes FoU-aktivitet kan også måles ved antall FoU-personer eller utførte FoU-årsverk. Disse indikatorene er naturlig nok sterkt korrelert med egne FoU-kostnader og viser den samme fordelingen og det samme mønsteret mellom fylker som FoU-kostnadene. For øvrig blir det gitt en oversikt over regional fordeling av FoU-personale i kapittel 5.2. Når det gjelder andelen av bedriftene som utførte FoU, var forskjellen mellom fylkene mindre. Oslo og Møre og Romsdal hadde høyest andel, 20 prosent, mens landsgjennomsnittet var 16 i Det var mange fylker som bare lå noen prosentpoeng lavere. Også på denne indikatoren lå Hedmark og Finnmark lavest, under 10 prosent av bedriftene oppga FoU-aktivitet. 12

13 Innovasjon mer spredt 8 Det var mindre forskjell i spredning mellom fylkene i andelen innovative bedrifter enn i andelen FoUbedrifter. Dette tyder på at FoU-virksomheten var mer konsentrert enn innovasjonsvirksomheten. Spesielt var fylker med svært lav FoU-aktivitet, som Hedmark, Nord-Trøndelag og Finnmark, dels på samme, dels på høyere nivå når det gjelder andel innovative bedrifter enn mange andre fylker. I enkelte fylker som Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal var det liten forskjell i andel FoU-bedrifter og innovasjonsbedrifter. Det må tolkes som at innovasjonsvirksomheten i svært stor grad var FoU-basert i disse fylkene. Figur Bedrifter med FoU og innovasjon i 2008 etter fylke. Kilde: SSB/FoU-statistikk, Innovasjonsundersøkelsen Store geografiske variasjoner i etableringen av nye foretak 9 Figur viser at det er store geografiske variasjoner i etableringen av nye foretak. Ikke uventet er det i de mest folkerike fylkene Oslo, Akershus og Hordaland at det etableres flest foretak, mens det etableres færrest foretak i Sogn og Fjordane og Finnmark. Med nesten nyetablerte foretak i Oslo i 2009 var hver femte nyetablering i dette fylket. Hver tredje nyetablering var lokalisert i enten Oslo eller Akershus. Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland hadde til sammen halvparten av alle nyetablerte foretak i FoU- og innovasjonsundersøkelsen for 2008 gir også grunnlag for å presentere innovasjonsaktivitet i næringslivet etter fylke og økonomisk region. Innovasjonsaktivitet er ofte knyttet opp til FoU, men utvikling av nye produkter eller prosesser kan også gjennomføres uten egen FoU-aktivitet. Det er flere måter å måle innovasjonsaktivitet på. Tre sentrale indikatorer er andel innovative enheter, andel ansatte i innovative enheter og andel omsetning av nye produkter. Disse indikatorene kan brukes enkeltvis, men også veies sammen. Det er også mulig å bruke andre innovasjonsrelevante indikatorer og veie disse sammen for en bredere vurdering av innovative regioner. 9 For nærmere beskrivelse av statistikken for nyetableringer vises til kapittel

14 0-651 (3) (4) (4) (4) (5) Figur Antall nyetablerte foretak i 2009 etter fylke. Kilde: SSB Figur viser etableringsraten 10 etter fylke i Etableringsraten utviste store geografiske variasjoner. Oslo hadde den høyeste etableringsrate, med 14 prosent, etterfulgt av Sør- Trøndelag, Akershus og Hordaland med rundt 13 prosent. Lavest etableringsrate hadde Hedmark, Oppland, Finnmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, alle med under 10 prosent. Figur Andelen nyetablerte foretak av totalt antall foretak 14

15 Etableringsrate i 2009 etter fylke. Kilde: Statistisk sentralbyrå. FOKUSBOKS Evaluering av SIVA: Infrastruktur gjør en forskjell SIVA - Selskapet for industrivekst SF - er lillebroren blant virkemiddelaktørene i Norge ved siden av Forskningsrådet og Innovasjon Norge. SIVAs mål er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. Selskapet har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Det har i dag en balanse på 2,6 mrd. NOK og en egenkapital på nær 1 mrd. Det eier og driver 51 industrianlegg og er medeier i 25 kunnskaps- og forskningsparker, 52 næringshager, 19 industriinkubatorer og 9 såkorn/venturefond. SIVA er nylig blitt evaluert av NIBR og Oxford Research på oppdrag fra eieren, Nærings- og handelsdepartementet. Evalueringen ble offentliggjort i juni 2010 og har tatt for seg perioden siden Effektene av SIVA har vært evalueringens hovedfokus. Det har vært særlig viktig for evaluator å kartlegge addisjonaliteten til SIVAS virkemidler, altså hvilken aktivitet som genereres i de berørte bedrifter og institusjoner. Hvilken forskjell gjør organisasjonen? Evalueringen viser at SIVA når sin overordnede målsetting på en tilfredsstillende måte. Balansen mellom aktivitet på det distriktspolitiske området og i sentrale strøk er tilfredsstillende. Halvparten av arbeidsplassene knyttet til SIVAs infrastruktur er i det distriktspolitiske virkeområdet, og tatt i betraktning at bare 30 prosent av befolkningen bor i dette området og at sysselsettingsveksten de senere år har vært svakere i distriktene enn i sentrale strøk, fant evaluator at SIVAs distriktsmessige balanse er tilfredsstillende. Selskapet er delt i en innovasjonsdel og en eiendomsvirksomhet. Innenfor innovasjonsdelen er målet å bygge sterke lokale verdiskapingsmiljøer over hele landet, blant annet ved å bygge nettverk mellom virksomheter samt å initiere og videreutvikle en organisatorisk infrastruktur for innovasjon. Evalueringen viser at SIVA har stor betydning når det gjelder å realisere infrastruktur knyttet til innovasjonsselskapene omkring i landet. SIVA bidrar både med kompetanse og kapital, og begge deler er av stor betydning lokalt. Addisjonaliteten ved SIVAs virksomhet er meget høy på dette området. Kun 13 prosent av lederne fastslår at innovasjonsselskapene ville blitt realisert i samme skala og på samme tid uten kompetansebidrag fra SIVA, 8 prosent uten finansieringsbidrag. Også bedriftene har glede av å være knyttet til et innovasjonsselskap. Mellom 15 og 25 prosent av bedriftene sier at de helt sikkert ikke hadde utviklet seg like positivt uten en slik tilknytning. Sammenliknet med andre bedrifter utenfor innovasjonsselskapene kan man blant annet se økt overlevelsesgrad for bedrifter knyttet til SIVAs innovasjonsselskaper. Evalueringen viser imidlertid også at det er behov for å se nærmere på finansieringen av innovasjonsselskapene fordi disse i liten grad har et solid eget inntektsfundament, men er avhengig av offentlig støtte. Det er behov for en mer stabil finansiering av selskapene og utvikling av de forretningsmodeller som selskapene drives etter. Det vil her kunne være aktuelt å knytte driften av eiendom og innovasjonsselskaper tettere sammen, 15

16 innovasjonsselskapene kan i større grad få del i verdiskapingen som skjer i virksomhetene, og i mange tilfeller kan innovasjonsselskapene få en mer definert rolle som kommunal førstelinjetjeneste hva gjelder etablerervirksomhet. Dersom det ikke tas grep for å finne gode finansieringsmodeller for innovasjonsselskapene, er det grunn til å frykte at disse vil utvikle seg i retning av ordinære konsulentselskaper, og dermed miste fokus på innovasjon og nyskaping. Tatt i betraktning SIVAs lille organisasjon, anbefaler evalueringen at SIVA fremover konsentrerer seg om å stabilisere og styrke de etablerte innovasjonsselskapene fremfor å påta seg nye oppgaver. SIVAs eiendomsvirksomhet skal bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter i hele landet, og den skal bidra til å senke barrierene for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Evalueringen viser at SIVA lever opp til denne målsettingen. Både teorien og de undersøkelser som er gjort som en del av evalueringen, viser at det er behov for et statlig engasjement på dette feltet. Evalueringen fastslår at det er betydelig synergi mellom innovasjonsvirksomhet og eiendomsvirksomhet, men påpeker at denne synergien kan utnyttes bedre både der innovasjonsselskapene har et leieforhold til SIVA Eiendom og der hvor andre eiendomsselskaper er inne. Evalueringen har også sett på SIVAs plass i virkemiddelapparatet. Her er konklusjonen at arbeidsdelingen med de andre statlige virkemiddelaktørene som Norges forskningsråd og Innovasjon Norge fungerer bra og bør videreføres. I forhold til fylkeskommunene bør imidlertid SIVA samarbeide tettere, særlig etter at fylkeskommunene har fått økt betydning som regional utviklingsaktør. Harald Furre har@oxford.no Tematiske områder og prioriterte teknologiområder i regionene Tematiske områder og prioriterte teknologiområder St.meld. nr. 20 ( ): Vilje til forskning definerer flere tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder. Enhetene som mottar spørreskjema for FoU-statistikk, blir bedt om å fordele FoU-aktiviteten prosentvis på de ulike områdene, og oversikter finnes for 2005, 2007 og 2008 (ikke tall for 2008 for universitets- og høgskolesektoren). Tematiske prioriteringer omfatter Energi og miljø, Hav, Mat og Helse, og i 2007 ble en ny tematisk prioritering inkludert i undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren; Velferd. Dette området omtales ikke direkte i forskningsmeldingen fra 2004, men nevnes flere steder. Velferd er dessuten et satsingsområde for Norges forskningsråd. I tillegg er Energi og miljø i 2007 delt inn i sju underkategorier; Fornybar energi, Annen miljørelatert energi, Petroleumsvirksomhet, Annen energi, Klimaforskning, CO2-håndtering og Annen miljøforskning. Det er ingen utfyllende liste over områder, og det kan være overlapping mellom områdene. Helseforetakene ble bedt kun om å fordele FoU-virksomheten på teknologiske områder, all forskning ved disse enhetene defineres innenfor det tematiske området Helse. Prioriterte teknologiområder omfattet i 2007 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), Bioteknologi, Nanoteknologi og Nye materialer. I 2005 delte næringslivet teknologiområdet Nye materialer i Nanoteknologi og Nye materialer utenom nanoteknologi, mens det i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren kun ble spurt om Nye materialer. Fra 2007 er næringslivets inndeling lagt til grunn i alle tre sektorer. Metode Alle enheter i FoU-statistikken er knyttet opp mot den kommunen hvor virksomheten er fysisk lokalisert, men i noen tilfeller kan rapporteringsenheten ha virksomhet i flere kommuner. I 16

17 instituttsektoren har enheter som Bioforsk, Veterinærinstituttet og SINTEF sin FoU-virksomhet spredt utover landet. I FoU-statistikken rapporteres disse enhetene på ett skjema, samtidig fordeles utgiftene på fylke etter en egen nøkkel for hvert institutt, slik at totale FoU-utgifter per fylke blir korrekt. Problemet er at tematiske områder/prioriterte teknologiområder rapporteres for enheten samlet. Når disse benyttes til å beregne de fylkesvise fordelingene, vil det nødvendigvis bli noen avvik i forhold til den faktiske fordelingen det er for eksempel en del forskjeller på SINTEFs FoU-virksomhet i Oslo og Trondheim. Tilsvarende gjelder Helse Innlandet, som rapporterer samlet med utgangspunkt i hovedkontoret på Hamar. Her fordeles ikke FoU-aktiviteten på fylke. Der forskningsfondsregion brukes som presentasjonsenhet, vil dette likevel ikke få konsekvenser. I dette kapitlet undersøkes fordelingen av tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder i de ulike forskningsfondsregionene. Næringslivet er kun regionfordelt for det tematiske området energi og miljø samt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og vil for øvrig bli presentert samlet som ufordelt i figurene. Fokus på de fleste av de tematiske områdene og de prioriterte teknologiområdene blir dermed på universitets- og instituttsektoren. Disse to forskningsutførende sektorene presenteres samlet, da det totale omfanget gir et bedre bilde av aktiviteten i offentlige forskningsenheter i regionene enn om de blir presentert hver for seg. Ettersom totalundersøkelser i UoH-sektoren kun utføres i oddetallsår, er 2007 siste tilgjengelige årgang med regionfordelinger på tematiske områder og prioriterte teknologiområder. Energi og miljø størst av de tematiske områdene Målt i driftsutgifter til FoU, var energi og miljø det største tematiske området i 2007, med en innsats på 7,7 mrd. kr. Næringslivet var den største aktøren innenfor området, med over 60 prosent av innsatsen. 17

18 Figur FoU-utgifter fordelt på tematiske områder og forskningsfondsregion i Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk To regioner skiller seg spesielt ut innenfor energi og miljø; hovedstadsregionen og Midt- Norge. Til sammen stod disse to regionene i 2007 for 70 prosent av aktiviteten innenfor dette tematiske området i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren samlet, samt litt over halvparten av innsatsen i næringslivet. Sør-Trøndelag var enkeltfylket med størst aktivitet innenfor energi og miljø, med en tredjedel av innsatsen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren og 20 prosent av innsatsen i næringslivet. I underkant av en fjerdedel av aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren innenfor energi og miljø foregikk i Oslo, hvor forskningsinstitutter i instituttsektoren var blant de største aktørene, i tillegg til Universitetet i Oslo. Også i Akershus finnes flere forskningsinstitutter med betydelig innsats innenfor energi og miljø. I næringslivet var innsatsen innenfor energi og miljø større i Akershus enn i Oslo. Vestlandet var tredje største region innenfor energi og miljø, med i overkant av 20 prosent av den samlede innsatsen på området. I næringslivet var Rogaland det tredje største fylket målt i driftsutgifter til FoU innenfor energi og miljø, med 13 prosent av den totale innsatsen på området. FoU-innsatsen innenfor mat beløp seg til 1,8 mrd. kr i 2007, hvorav 1,1 mrd. kr i universitetsog høgskolesektoren og instituttsektoren samlet. Ikke overraskende var hovedstadsregionen størst innenfor mat, hvor Akershus hadde nesten halvparten av ressursinnsatsen. Bioforsk var her en av de største aktørene - all Bioforsks aktivitet innenfor mat er kategorisert i Akershus sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. Driftsutgifter til FoU innenfor hav beløp seg til 2,0 mrd. kr i 2007, hvorav nesten 80 prosent av innsatsen foregikk i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Vestlandet var den sentrale regionen innenfor det tematiske området hav i Største enkeltaktør her var Havforskningsinstituttet, men også Universitetet i Bergen hadde en betydelig innsats innenfor hav. Forskningsinstitutter i Nord-Norge og Midt-Norge var også store aktører innenfor området hav. Det tematiske området helse skiller seg litt fra de øvrige områdene, i og med at all FoUvirksomhet ved helseforetakene er definert som helse. Driftsutgifter til FoU innenfor helse beløp seg til 5,6 mrd. kr i 2007, av dette ble FoU for 1,8 mrd. kr utført ved helseforetakene. Rikshospitalet HF, Aker universitetssykehus HF og Ullevål universitetssykehus HF stod for til sammen over halvparten av FoU-innsatsen innenfor helse ved helseforetakene. I hovedstadsregionen var Universitetet i Oslo en betydelig aktør innenfor helse, sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt. På Vestlandet og i Midt- Norge var helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner sentrale innenfor området helse, sammen med Universitetet i Bergen og NTNU. Opplysninger om velferd som tematisk område er i 2007 kun samlet inn for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Driftsutgifter til velferd i de to sektorene beløp seg til 0,7 mrd. kr i Hovedstadsregionen hadde den største andelen av velferdsforskningen i 2007, nesten to tredjedeler. Forskningsinstitutter i Oslo stod for nesten halvparten av den norske velferdsforskningen dette året, og i universitets- og høgskolesektoren var Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo sentrale innenfor området velferd. Figur viser hvordan aktiviteten innenfor de ulike forskningsfondsregionene fordelte seg på tematiske områder i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren samlet 11 i Figuren beskriver hvilken profil aktiviteten innenfor de ulike forskningsfondsregionene kan sies å ha i disse to sektorene. Her må man imidlertid ta høyde for at den totale FoU-innsatsen varierer mye fra region til region. Det kan dessuten være noe overlapp mellom de tematiske områdene, uten at det er mulig å tallfeste omfanget av dette. Helse var, som det største tematiske området i de to sektorene, sentralt i hovedstadsregionen, Innlandet, Oslofjordregionen og Agder, mens det nest største området, energi og miljø, hadde en betydelig andel av innsatsen i Oslofjordregionen og Midt-Norge. Hav var størst på Vestlandet og hadde samtidig en sterk posisjon i Nord-Norge. 11 Næringslivet er ikke inkludert i denne figuren i og med at vi kun har regionale fordelinger for energi og miljø. 18

19 Figur FoU-utgifter fordelt på tematiske områder og forskningsfondsregion i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Prioriterte teknologiområder Næringslivets FoU-innsats innenfor de prioriterte teknologiområdene var betydelig i Både innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og nye materialer stod virksomheter i næringslivet for omtrent 80 prosent av innsatsen, mens næringslivets andel innenfor nanoteknologi var 55 prosent. Kun innenfor bioteknologi var UoH-sektoren og instituttsektoren samlet større enn næringslivet, se figur Innenfor IKT er innsatsen i næringslivet regionfordelt, men ikke for de øvrige teknologiområdene. Dette delkapitlet vil derfor primært fokusere på IKT og bioteknologi. Totalt ble 7,8 mrd. kr brukt til FoU-innsats innenfor IKT i Hovedstadsregionen dominerte innenfor IKT, over halvparten av driftsutgiftene til FoU på teknologiområdet ble brukt her. Midt- Norge og Vestlandet var omtrent like store, med henholdsvis 16 og 14 prosent av innsatsen. Ettersom næringslivet stod for en såpass stor andel av innsatsen innenfor IKT, er det fordelingen her som blir avgjørende for landet sett under ett. Oslo stod alene for 37 prosent av innsatsen innenfor IKT i næringslivet, fulgt av Akershus med 19 prosent. Sør-Trøndelag og Hordaland stod for henholdsvis 11 og 10 prosent av næringslivets IKT-innsats, deretter fulgte Rogaland med 5 prosent av den totale innsatsen. Næringslivsinnsatsen innenfor IKT var større på Vestlandet enn i Midt-Norge. Når Midt- Norge likevel er større enn Vestlandet for alle sektorene samlet, skyldes det at det er en betydelig innsats innenfor IKT i Midt-Norge både i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, hvor NTNU og SINTEF er sentrale aktører. 19

20 Figur FoU-utgifter fordelt på prioriterte teknologiområder etter forskningsfondsregion i Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Bioteknologi var det største prioriterte teknologiområdet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i Driftsutgifter til FoU innenfor området beløp seg til 1,4 mrd. kr dette året. Helseforetakene rapporterte om betydelig innsats innenfor bioteknologisk FoU, og stod til sammen for 25 prosent av FoU-utgiftene i de to sektorene. Som for helse var hovedstadsregionen sentral innenfor bioteknologi, med 60 prosent av innsatsen. Omfanget av FoU-aktiviteten innenfor nanoteknologi i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren var på 0,2 mrd. kr i Også innenfor nanoteknologi dominerte hovedstadsregionen. Universitetet i Oslo var den største enkeltaktøren innenfor nanoteknologi i de to sektorene. Figur viser hvordan aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren fordelte seg på prioriterte teknologiområder og regioner i 2007, og beskriver hvilken profil aktiviteten innenfor de ulike forskningsfondsregionene har i disse to sektorene. Bioteknologi var størst i hovedstadsregionen, Innlandet, Vestlandet og Nord-Norge. IKT dominerte i Agder og var også størst i Midt-Norge. Nye materialer/nanoteknologi hadde samlet den største andelen av innsatsen i Oslofjordregionen. Innlandet har ikke oppgitt nye materialer/nanoteknologi i det hele tatt, Agder har nye materialer, men ikke nanoteknologi. 20

21 Figur FoU-utgifter fordelt på prioriterte teknologiområder i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren etter forskningsfondsregion i Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk 5.2 Forskerpersonale i regionene Totalt deltok litt over personer i FoU i Norge i 2008, av disse var om lag forskere/faglig personale og annet FoU-personale. Som for FoU-aktivitet målt ved FoUutgifter (kapittel 5.1) er hovedstadsregionen dominerende også når det gjelder antall personer knyttet til FoU. 13 Nærmere personer tilsatt ved institusjoner og bedrifter i hovedstadsregionen deltok i FoU dette året. Som nevnt i kapittel 5.1, ligger noen av de største og også de fleste av de FoUutførende institusjonene i de tre sektorene i denne regionen. Figur viser prosentvis fordeling av FoU-personalet, befolkningen som helhet og sysselsatte i 2008 per forskningsfondsregion. Omtrent en fjerdedel av befolkningen var bosatt i Oslo og Akershus i 2008, mens over 40 prosent av FoU-personalet ved institusjoner og bedrifter gjenfinnes i denne regionen. Samtidig var nesten en femtedel av befolkningen bosatt i Oslofjordregionen, det vil si Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark, mens kun 10 prosent av FoU-personalet var tilsatt ved enheter i denne regionen. Fordelingen av sysselsatte viser dessuten at hovedstadsregionen har en større 12 For næringslivet er bedrifter med 5-9 sysselsatte inkludert i totaltallene. Utdanningsopplysninger for personalet foreligger kun for bedrifter med 10 eller flere sysselsatte, slik at bedrifter med 5-9 sysselsatte ikke er med i fremstillinger som gjelder forskere/faglig personale (tilsvarer personale med UoH-utdanning i næringslivet). 13 En fordeling av utførte FoU-årsverk på fylke og region ville i større grad samsvart med fordelingen av FoUutgifter enn tilfellet er for FoU-personalet. For 2008 foreligger kun FoU-årsverk per region for næringslivet og instituttsektoren, samt helseforetakene, og ikke for UoH-sektoren for øvrig. Fokus i dette kapitlet er derfor på FoU-personale, det vil si antall hoder. 21

22 andel sysselsatte enn de omkringliggende regionene. 14 De store utdannings- og forskningsinstitusjonene som holder til i hovedstadsregionen, henter sine ansatte både fra egen region og fra de tilstøtende regionene, og det er arbeidsmigrasjon både fra Oslofjordfylkene og Innlandet inn til hovedstaden innenfor forskningen. Figur Andelen av FoU-personale, befolkningen og sysselsatte i 2008 per forskningsfondsregion. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Vestlandet var nest største region målt i antall personer som deltok i FoU, regionen var nest størst også i forhold til befolkning og sysselsatte. I denne regionen var andelen FoU-personale litt lavere enn andelen av befolkningen/sysselsatte. Målt i antall personer med høyere utdanning innenfor den enkelte økonomiske region i næringslivet, var Bergen større enn Stavanger/Sandnes i Midt-Norge var tredje største region målt i antall FoU-personale. Her var regionens andel av FoU-personale høyere enn for befolkningen/sysselsatte. I kapittel 5.1 fremgikk det at av forskningsfondsregionene hadde Midt-Norge de nest høyeste FoU-utgiftene per innbygger, bare slått av Hovedstadsregionen. Dette har sammenheng med FoU-aktiviteten i Trondheimsområdet, hvor NTNU og SINTEF er sentrale aktører. I tillegg kommer en rekke enheter i næringslivet med nær tilknytning til disse institusjonene. Sterk sentralisering av forskerpersonalet i hovedstadsområdet Halvparten av norske forskere arbeidet i 2008 i området rundt Oslo, det vil si Hovedstaden og Oslofjordregionen, se figur Målt i antall forskere var Vestlandet og Midt-Norge omtrent like store, mens Innlandet og Agder var de minste regionene. Fordelingen av forskerpersonale på region og sektor viser at hovedstadsregionen hadde den største andelen av forskere i alle tre forskningsutførende sektorer i Næringslivet stod sterkt, målt i antall forskere, i Oslofjordregionen, Agder og Hovedstadsregionen. Institusjoner i universitets- og høgskolesektoren var dominerende i Nord-Norge, på Vestlandet, i Innlandet og Midt-Norge. 14 Hovedårsaken til avviket i den prosentvise fordelingen mellom befolkningen totalt og antall sysselsatte, er i første rekke pendling inn til Oslo fra hele Østlandet. Oslo har 17 prosent av alle sysselsatte og 12 prosent av befolkningen. En annen årsak er ulik befolkningsstruktur; hvor stor andel av befolkningen som er i arbeidsdyktig alder og i arbeid. 22

23 Instituttsektoren var den minste sektoren i alle regionene, men hadde i overkant av en femtedel av forskerne/det faglige personalet både i Midt-Norge og Hovedstadsregionen. Figur Forskere/faglig personale i Norge i 2008 etter sektor og forskningsfondsregion. Kilde: NIFU STEP/SSB I instituttsektoren, som er den minste av de tre sektorene målt i antall forskere, var over halvparten av forskerpersonalet tilknyttet et forskningsinstitutt eller en institusjon med FoU i Oslo eller Akershus i Også i næringslivet var nesten halvparten av forskerpersonalet tilknyttet en bedrift i hovedstadsregionen. Til sammenligning var i overkant av en tredjedel av forskerne/det faglige personalet i universitets- og høgskolesektoren tilsatt ved institusjoner i Oslo og Akershus i Vestlandet hadde i overkant av forskere/faglig personale dette året. Omtrent en fjerdedel av forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren i Norge hadde tilholdssted ved et av regionens to universiteter i henholdsvis Bergen og Stavanger, eller ved en av de fem høgskolene. Universitetsog høgskoleforskerne utgjorde nesten 60 prosent av forskerpersonalet i Vestlands-regionen, mens 30 prosent var tilsatt i næringslivet og de øvrige i instituttsektoren. Instituttforskerne på Vestlandet utgjorde 12 prosent av forskerne i denne sektoren, mens 15 prosent av forskerne i næringslivet holdt til her. Midt-Norge hadde i underkant av forskere/faglig personale i Instituttsektoren stod sterkt i denne regionen, hvor hver femte forsker/faglig personale var tilsatt ved et forskningsinstitutt. SINTEF og aksjeselskapene som har sprunget ut fra SINTEF-stiftelsen, var sentrale her. NTNU var likevel den største forskningsinstitusjonen i Midt-Norge, en tredjedel av forskerne/det faglige personalet i regionen var tilsatt her. 20 prosent av forskerne/det faglige personalet i universitets- og høgskolesektoren i Norge var i 2008 tilsatt ved NTNU eller en av regionens seks høgskoler. Samtidig hadde Midt-Norge 13 prosent av næringslivsforskerne i Oslofjordregionen var den fjerde største regionen målt i antall forskere/faglig personale i 2008, her foregikk størstedelen av forskningsaktiviteten i næringslivet. Over 60 prosent av forskerpersonalet i regionen var tilsatt ved en bedrift. Både i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren var knappe 5 prosent av det totale forskerpersonalet i hver sektor tilsatt ved et miljø i Østfold, Vestfold, Buskerud eller Telemark. Regionen rommer fire statlige høgskoler og flere mellomstore og mindre forskningsinstitutter. 23

24 I Nord-Norge var 73 prosent av forskerne/det faglige personalet tilknyttet institusjoner i universitets- og høgskolesektoren i 2008, med Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bodø som de to største lærestedene. Universitetssykehuset i Nord-Norge er også inkludert i denne sektoren og hadde betydelig FoU-aktivitet i I tilknytning til disse tre institusjonene finnes også flere forskningsinstitutter. Kun 3 prosent av forskerpersonalet i næringslivet holdt til i de tre nordligste fylkene. Agder og Innlandet var de to minste forskningsfondsregionene målt i antall forskere/faglig personale med henholdsvis 3 og 2 prosent av det totale forskerpersonalet. Til sammenligning mottok Agder 8 prosent av forskningsfondsmidlene i 2009, mens Innlandet mottok 9 prosent, se faktaboks først i kapitlet. I Agder hadde næringslivet halvparten av forskerpersonalet, 40 prosent var tilknyttet Universitetet i Agder, mens knappe 10 prosent holdt til ved Agderforskning eller andre enheter med FoU i regionen. I Innlandet var over halvparten av forskerpersonalet tilknyttet en av regionens tre høgskoler, mens næringslivet tilsatte knappe 30 prosent av regionens forskere/faglige personale, de øvrige var ved FoU-institusjoner i instituttsektoren. Høyest andel forskerpersonale med doktorgrad i Nord-Norge og Midt-Norge Figur ser på forholdet mellom antall forskere per innbyggere (forskertetthet) og andelen forskerpersonale med doktorgrad. Alle sektorer er inkludert i figuren. Forskertettheten er desidert høyest i hovedstaden, fulgt av Midt-Norge, Vestlandet og Nord-Norge. Det er i disse fire regionene at de fire breddeuniversitetene, som utdanner flest doktorander, er plassert. Andelen forskere/faglige personale med doktorgrad følger imidlertid ikke samme mønster som forskertettheten. Høyest doktorgradsandel i 2008 hadde Nord-Norge, fulgt av Midt-Norge og Vestlandet. I Nord-Norge var over 80 prosent av forskerpersonalet tilsatt ved en institusjon i universitets- og høgskolesektoren eller i instituttsektoren. Her stilles det høyere krav til formell kompetanse enn i næringslivet, noe som påvirker doktorgradsandelen blant forskerpersonalet. Ikke overraskende hadde dermed Oslofjordregionen den laveste doktorgradstettheten, her foregikk en større andel av forskningen i næringslivet. På landsbasis hadde 38 prosent av forskerne både i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren doktorgrad i 2008, tilsvarende hadde 10 prosent av FoU-personalet med høyere utdanning i næringslivet doktorgrad det samme året. I Hovedstadsregionen var andelen forskere med doktorgrad 43 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 40 prosent i instituttsektoren. Blant næringslivsforskerne i regionen var imidlertid andelen forskere med doktorgrad lav, kun 8 prosent. Faktisk hadde hovedstadsregionen den laveste doktorgradsandelen i næringslivet, fulgt av Oslofjordregionen og Agder. Høyest doktorgradsandel blant forskerne i næringslivet hadde Midt- Norge og Nord-Norge, begge med 17 prosent. I universitets- og høgskolesektoren var doktorgradsandelen høyest i Hovedstadsregionen og på Vestlandet, mens den var lavest i Oslofjordregionen. I instituttsektoren var det høyest andel forskere med doktorgrad i Midt-Norge og i hovedstadsregionen, mens andelen var lavest i Oslofjordregionen og Innlandet. 24

25 Figur Antall forskere per innbyggere og andel forskere med doktorgrad i 2008 etter forskningsfondsregion. Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret og SSB for antall innbyggere 5.3 Regional fordeling av sysselsatte med høyere utdanning Dette kapitlet vil ta for seg den regionale fordelingen av sysselsatte med lang høyere utdanning. 15 De geografiske enhetene vil i hovedsak være fylkene. Definisjon av lokalisering er kommunen hvor den enkelte sysselsatte arbeider, eller rettere sagt, kommunen hvor bedriften den sysselsatte arbeider i, ligger. Bostedskommune er ikke aktuelt i denne sammenheng. I 2008 hadde rundt av totalt sysselsatte lang høyere utdanning. Dette tilsvarer ca. 7,7 prosent av alle sysselsatte i Norge. I 1996 var denne andelen 5,1 prosent. Figuren nedenfor viser hvordan andelen sysselsatte med lang høyere utdanning varierer etter fylke. 15 Med lang høyere utdanning forstår vi her minst nivå 7, dvs. nivå 7 eller 8, etter Norsk standard for utdanningsgruppering, revidert 2000 (NOS C617). Nivå 8 er her doktorgrad. Nivå 7 er fullført universitets- og høgskoleutdanning av mer enn fire års varighet, f.eks. hovedfags- og mastergradsutdanning, magistergrad, sivilingeniørutdanning og enkelte lange profesjonsstudier. 25

26 Figur Sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av alle sysselsatte i 1996 og 2008, etter fylke. Kilde: SSB Figuren viser at andelen sysselsatte med lang høyere utdanning har vokst i alle fylkene fra 1996 til Videre var det klare forskjeller mellom fylkene. I 2008 hadde Oslo den høyeste andelen sysselsatte med lang høyere utdanning. Etter Oslo fulgte Akershus og Sør-Trøndelag, deretter Troms, Hordaland og Rogaland. I hovedsak var bildet det samme i Dette er stort sett også den samme fordelingen som ble vist i kapittel 5.2 om forskerpersonalet. Det er i de sentrale strøk, dvs. fylkene rundt de største byene og der hvor de største høyere utdanningsinstitusjonene ligger, at man finner den høyeste andelen høyt utdannede blant de sysselsatte, noe som også samsvarer med hvordan utgifter til FoU og FoU-personale knyttes til de regionene hvor de største utdanningsinstitusjonene ligger. Sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av total sysselsetting, er en relativ frekvens. Den er et mål på intensitet. Intensiteten sier ikke noe om hvordan forholdet mellom fylkene er når det gjelder det absolutte antallet sysselsatte med lang høyere utdanning. 26

27 Figur Fordeling av sysselsatte med lang høyere utdanning i 1996 og 2008, etter fylke. Kilde: SSB Figur viser den fylkesvise fordelingen av det totale antallet sysselsatte med lang høyere utdanning. Figur viste at det er fylkene med de største byene som har den høyeste andelen høyt utdannede av de sysselsatte, og dette er også fylkene som har flest sysselsatte. Dermed blir sysselsatte med lang høyere utdanning i veldig stor grad konsentrert i de mest sentrale strøk. I 2008 arbeidet nesten 1/3 av alle sysselsatte med lang høyere utdanning i Oslo, og de tre fylkene Oslo, Akershus og Hordaland hadde over 50 prosent av alle sysselsatte med høyere utdanning. I denne sammenheng er Troms fylke litt atypisk, med høy andel høyt utdannede blant de sysselsatte, men et relativt lavt antall sysselsatte totalt. Høyt utdannede som andel av total sysselsetting økte mellom 1996 og 2008 i alle fylker. Figur viser imidlertid ikke hvorvidt det mellom 1996 og 2008 skjedde en ytterligere geografisk konsentrasjon av sysselsatte med lang høyre utdanning eller omvendt. Figur viser at det har vært en slik tendens. Fylkene med de høyeste andelene sysselsatte med lang høyere utdanning i 1996, økte i hovedsak sin andel av det totale antallet sysselsatte med lang høyere utdanning fra 1996 til Dette gjelder Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland og Troms. Sør-Trøndelag er her eneste unntak. Vestfold og Vest-Agder har hatt en marginal økning i sin andel av det samlede antall sysselsatte med lang høyere utdanning, men for øvrig har samtlige andre fylker hatt nedgang i denne andelen. Endringene som vises i figur 5.3.2, reflekterer både endringer i andelen som de høyt utdannede utgjør av den samlede sysselsettingen i hvert fylke, altså intensiteten av høyt utdannede, og endringer i den samlede sysselsettingen. Hvis et fylke har hatt spesielt høy vekst i den samlede sysselsettingen, vil andelen fylket har av alle sysselsatte med lang høyere utdanning kunne øke uten at intensiteten av høyt utdannede øker spesielt mye. 27

28 Figur Forholdet mellom fylkets andel av sysselsatte med lang høyere utdanning og fylkets andel av alle sysselsatte i 1996 og Kilde: SSB I figur er det konstruert et mål 16 som kontrollerer for forskjeller i vekst i samlet sysselsetting, slik at bare utviklingen i intensiteten av høyere utdannede blant de sysselsatte tas med. For eksempel hadde Oslo 16,8 prosent av den totale sysselsettingen i landet i 2008, men hele 32,4 prosent av de sysselsatte med lang høyere utdanning. Oslos andel av de sysselsatte med lang høyere utdanning var således 1,9 ganger den andelen fylket hadde av den samlede sysselsettingen. Omvendt hadde Østfold 4,8 prosent av den samlede sysselsettingen i landet, men bare 2,6 prosent av de sysselsatte med lang høyere utdanning. For Østfold blir forholdet mellom andel høyt utdannede og andel alle sysselsatte således bare 0,55. Disse opplysningene stemmer godt overens med oversikten gitt i forbindelse med figur i kapitel 5.2 om Forskerpersonale. Fylkene som hadde en verdi på over 1 på denne indikatoren, var de som hadde en andel høyt utdannede blant alle sysselsatte som var høyere enn for landet som helhet, altså høyere enn 7,7 prosent i 2008 og høyere enn 5,1 prosent i De fylkene som hadde en økning i dette forholdstallet fra 1996 til 2008, var de fylkene hvor økningen i andelen høyt utdannede blant alle sysselsatte mellom 1996 og 2008 hadde vært høyere enn for landet som helhet. For landet som helhet var altså andelen sysselsatte med lang høyere utdanning 5,1 prosent i 1996 og 7,7 prosent i Dette gir en økning på 52 prosent. 17 For Oslo var andelen med lang høyere utdanning 8,9 prosent i 1996 og 14,8 prosent i 2008, noe som gir en økning på 66 prosent. For Akershus, derimot, var denne andelen 6,6 prosent i 1996 og 9,4 prosent i 2008, dette gir en økning på 44 prosent, altså lavere enn for landet som helhet. 16 Målet er konstruert som forholdet mellom hvert fylkes andel av alle sysselsatte i landet med høyere utdanning (teller) og hvert fylkes andel av det totale antallet sysselsatte i landet (nevner). 17 7,7 dividert på 5,1 gir 1,52, altså en økning på 52 prosent. 28

29 Figur viser at kun tre fylker økte forholdstallet mellom andel av sysselsatte med lang høyere utdanning og andel av alle sysselsatte fra 1996 til Disse fylkene var Oslo, Hordaland og Troms. Dette er fylker hvor sysselsatte med lang høyere utdanning utgjør en høy andel av den samlede sysselsettingen. Også målt på denne måten har det altså vært en tendens til geografisk konsentrasjon av sysselsatte med lang høyere utdanning fra 1996 til Sentrale strøk og utkantstrøk innenfor hvert fylke For å definere skillet mellom sentrale strøk og utkantstrøk er det her brukt en framgangsmåte som støtter seg på NIBR11. Dette er en indeks som er konstruert av NIBR, og som klassifiserer alle landets kommuner etter sentralitet i 11 forskjellige kategorier, fra kategori 1 - mest sentralt, kun kommuner rundt Oslo, til kategori 11 - minst sentralt. Sentrale strøk og utkantstrøk - beregninger De største byene/tettstedene i hvert fylke blir først identifisert på kommunenivå, hvorpå kommunene blir definert som sentrale deler av fylket. Dernest er NIBR11 brukt for å avgjøre hvilke andre kommuner i fylket som skal regnes til de sentrale delene av fylket. Kriteriet har vært at de kommunene som NIBR11 klassifiserer som minst like sentrale som de kommunene som først ble valgt ut, også skal defineres som sentrale deler av fylket. Eksempel: Bodø og Narvik kommuner i Nordland fylke ble valgt ut som sentrale deler av fylket. NIBR11 klassifiserer Bodø på nivå 4 og Narvik på nivå 5. Dermed blir alle kommuner i Nordland som er klassifisert på nivå 5 eller mer sentralt, definert som de sentrale strøkene i Nordland. Dette gjelder tre kommuner til, nemlig Hemnes, Rana og Tjeldsund, som alle er klassifisert på nivå 5. Dermed defineres disse fem kommunene som de sentrale strøk i dette fylket og resten av fylket som utkant. Samme framgangsmåte er brukt for resten av fylkene. Med denne framgangsmåten havnet 78 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge i 2008 i sentrale strøk, mens 22 prosent av den samlede sysselsettingen ble kategorisert som utkantstrøk. Her var det imidlertid store variasjoner mellom fylkene. Oslo består kun av én kommune, så her ble hele fylket definert som sentralt. For øvrig varierer utkantstrøkenes andel av fylkenes samlede sysselsetting fra 4 prosent i Vestfold og 11 prosent i Buskerud til 49 prosent i Finnmark, 55 prosent i Nordland og 68 prosent i Sogn og Fjordane. 29

30 Figur Sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av alle sysselsatte i 2008, etter sentrale strøk og utkant i hvert fylke. Kilde: SSB Figur viser at uten unntak var det de sentrale strøkene i hvert fylke som hadde høyest andel sysselsatte med lang høyere utdanning. I de fleste fylker var forskjellen betydelig Privat og offentlig sektor Høyere andel sysselsatte med lang høyere utdanning i offentlig sektor Med de avgrensninger som er gjort her, var 34,5 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge i offentlig sektor i De sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av totalt antall sysselsatte var på landsbasis høyere i offentlig 18 sektor enn i privat sektor. I 2008 var denne andelen 11 prosent i offentlig sektor og 6 prosent i privat sektor. 18 I denne sammenheng er alle virksomheter som er klassifisert under offentlig forvaltning (Nace 75), utdanning (Nace 80) og helsevesen (Nace 85) definert som offentlig sektor. Alt annet er definert som privat sektor. 30

31 Figur Sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av alle sysselsatte i 2008 etter fylke og privat og offentlig sektor. Kilde: SSB Figur viser at i hvert eneste fylke var andelen sysselsatte med lang høyere utdanning av alle sysselsatte høyere i offentlig sektor enn i privat sektor. I de fleste fylker var forskjellen meget stor. Størst var den i Oppland, Sogn og Fjordane, Finnmark, Hedmark og Møre og Romsdal, her var den mellom 2,8 og 3 ganger så høy i offentlig som i privat sektor. Forskjellen var minst i Akershus, Rogaland og Buskerud. Rangeringen av fylkene i 2008 etter sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av alle sysselsatte blir i hovedsak den samme enten man ser på offentlig eller privat sektor. For de fem mest intensive i offentlig sektor var rekkefølgen Oslo, Sør-Trøndelag, Troms, Hordaland, Akershus. I privat sektor var rekkefølgen Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Rogaland, Hordaland. Offentlig sektor hadde også en høyere intensitet av sysselsatte med lang høyere utdanning På landsbasis var i 2008 de sysselsatte med lang høyere utdanning fordelt tilnærmet likt mellom privat og offentlig sektor. Offentlig sektor hadde 49,1 prosent av de sysselsatte med lang høyere utdanning, til tross for at den bare hadde 34,5 prosent av den samlede sysselsettingen. 19 Dette er et uttrykk for at offentlig sektor hadde en høyere intensitet av høyt utdannede enn privat sektor. 19 Andelen av de høyt utdannede i offentlig sektor er lik forholdet mellom intensiteten av høyt utdannede i offentlig sektor og intensiteten av høyt utdannede i hele økonomien, multiplisert med andelen av den totale sysselsettingen som vi finner i offentlig sektor. Førstnevnte forhold blir 11 prosent dividert på 7,7 prosent, som gir 1,42. Dette multiplisert med 0,345 gir 0,

32 Andelen av sysselsatte med lang høyere utdanning som arbeidet i offentlig sektor, varierte betydelig mellom fylkene. Figur Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning i offentlig sektor i 2008 etter fylke. Kilde: SSB Lavest andel høyt utdannede i offentlig sektor hadde Akershus og Rogaland, hvor henholdsvis 36 og 37 prosent av de høyt utdannede arbeidet i offentlig sektor. Så følger Buskerud og Oslo, med 46 og 48 prosent. Dette er i hovedsak relativt sentrale områder av landet. Høyest andel høyt utdannede i offentlig sektor hadde de tre nordligste fylkene. I Finnmark var denne andelen 70 prosent, i Troms 69 prosent og i Nordland 66 prosent. Så følger Oppland og Hedmark, begge med 64 prosent og Sogn og Fjordane med 63 prosent. 5.4 Kjennetegn ved regionenes FoU-aktivitet Finnes det kjennetegn ved de forskjellige forskningsfondsregionene når det gjelder FoU-aktivitet? Dette kapitlet vil summere opp funnene fra de foregående delkapitlene og forsøke å lage en profil for FoU-aktiviteten for hver av de sju regionene Hovedstadsregionen Fylkene Oslo og Akershus utgjør Hovedstadsregionen. Totalt ble det utført FoU for 18,8 mrd. kr i regionen i 2008, noe som utgjorde 44 prosent av totale FoU-utgiftene i Norge dette året. FoU-utgifter per innbygger utgjorde kr. Hovedstadsregionen hadde 27 prosent av de sysselsatte i Norge i 2008 og 23 prosent av innbyggerne. Samtidig var 41 prosent av det norske FoU-personalet tilsatt ved et lærested eller annen forskningsinstitusjon eller FoU-bedrift i næringslivet i hovedstadsregionen. Det er en 32