Frogn kommune MØTEINNKALLING 1. Formannskap. Møtetid: kl. 16:30 Møtested: Møterommet "Fraunar"

Transkript

1 MØTEINNKALLING 1 Møtetid: kl. 16:30 Møtested: Møterommet "Fraunar" Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på servicetorget. Dokumentene publiseres på Kl møtestart på Rådhuset Ca. kl spørsmål og innspill fra innbyggerne Inntil en ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra publikum. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet Orienteringer - Muntlig orientering fra ordfører - Muntlig orientering fra rådmannen Saksliste Side Skriftlige orienteringer: 10/14 Pensjonsordningen 3 11/14 Status omdømme i Frogn kommune 3 12/14 Orientering om pågående tvister for rettsapparatet 3 13/00282

2 Saker til behandling 37/14 Referatsaker til formannskapet /14 Årsmelding og årsregnskap /14 Tertialrapport nr /14 Selvskyldnergaranti Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage 41/14 Kommunestyre- og fylkestingsvalget økonomiske konsekvenser 42/14 Prosjekt Helsebygg fase 1- Skisseprosjekt med godkjenning av funksjonsbeskrivelse, romprogram, planløsninger og skisser 43/14 Områdeplan Kolstad Klommestein skog Odalen Planforutsetninger 44/14 Områderegulering Kolstad Klommestein skog Odalen Samarbeidsavtale for gjennomføring av planarbeid 45/14 VALG AV AVGIFTSMODELL FOR UTBYGGINGSAVTALER VED BOLIGUTBYGGING /14 Fastsetting av planprogram - Kommunedelplan for Nordre Frogn 50 47/14 Planstrategi for Frogn kommune /14 Kommunestyremelding om klima og energi 60 49/14 Regionalisering av Mayors for Peace - forespørsel om Frogn som "Lead City". 50/14 Rutine for Viltnemdas arbeidsutvalg Organisering av ettersøk, timesatser for ettersøk, innkjøp av ammunisjon og retningslinjer for kommunalt viltfond /14 Prosjekt helsebygg skisseprosjekt Økonomi er unntatt offentlighet etter Offl 14 første ledd, 23 og sendes i egen innkalling Forespørsel Side 2 av 83

3 Frogn, Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post v/asle Moe. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 3 av 83

4 Orienteringer 10/14 Pensjonsordning - Flytting av pensjon fra DNB til KLP 14/ /14 Status omdømme i Frogn kommune 14/ /14 ORIENTERING OM PÅGÅENDE TVISTER FOR RETTSAPPARATET - MAI / Offl 23 første ledd (Notatet sendes ut med innkalling nr. 2) Spørsmål og innspill fra innbyggerne Side 4 av 83

5 Saker til behandling FSK-37/14 - Referatsaker til formannskapet Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 37/ Rådmannens innstilling: et tar følgende referatet til orientering: Referatutkast fra møte i Follorådet Vedlegg: Side 5 av 83

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Referatutkast fra møte i Follorådet legges frem til orientering. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 6 av 83

7 FSK-38/14 - Årsmelding og årsregnskap 2013 Saksbehandler: Øystein Granheim Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 14/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 6/ Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 3/ Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 61/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 6 Administrasjonsutvalget 7 38/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: et: 1. Det framlagte regnskapet for 2013 fastsettes som Frogn kommunes årsregnskap. 2. Overskuddet i driftsregnskapet på kroner avsettes til disposisjonsfond. 3. Årsmeldingen for 2013 vedtas. Utvalgene: 1. Årsmeldingen tas til orientering Vedlegg: Årsmelding 2013 v4 sendt til revisjon.docx, Hefte med vedlegg til årsmeldingen 2013.doc Side 7 av 83

8 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I henhold til forskrift hjemlet i kommuneloven skal årsregnskap og årsmelding vedtas av kommunestyret senest innen 1. juli. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse. Regnskapet er avsluttet med et netto driftsresultat på 46,8mill kroner. Driftsregnskapet etter bruk og avsetninger av fond viser et overskudd på 11,5mill kroner. I henhold til kommuneloven er det et som innstiller til Kommunestyret i sak om regnskap og årsmelding. Innstillingen er derfor delt. Bakgrunn for saken: I henhold til forskrift hjemlet i kommuneloven skal årsregnskap (vedlegg 1) og årsmelding (vedlegg 2) vedtas av kommunestyret senest innen 1. juli. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse. Revisjonsberetningen og Kontrollutvalgets uttalelse: Beretningen er vedlagt og inneholder ingen merknader eller presiseringer, jf. vedlegg 3. Overskudd/underskudd: Det foreslås at overskuddet i driftsregnskapet kroner avsettes til disposisjonsfond. Utvalgene skal ta årsmelding og regnskap til orientering formannskapet innstiller til kommunestyret. Alternativer: På bakgrunn av revisjonsberetningen kan ikke rådmannen se at det er noen grunn til at kommunestyret ikke skal fastsette det framlagte regnskapet som Frogn kommunes regnskap. Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuelt i denne saken. Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt i denne saken. Vurdering: Ingen spesielle forhold til vurdering. Side 8 av 83

9 Medbestemmelse: Konklusjon: Det framlagte regnskapet fastsettes som Frogn kommunes årsregnskap for Overskuddet i driftsregnskapet avsettes til disposisjonsfond. Årsmeldingen for 2013 tas til orientering. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 9 av 83

10 FSK-39/14 - Tertialrapport nr Saksbehandler: Knut Henrik Bløtekjær Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 18/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 7/ Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 4/ Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 62/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 6 Administrasjonsutvalget 7 39/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Tertialrapport nr tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik det fremgår i del 4.4 og 4.8 i rapporten Vedlegg: 1. Tertialrapport 2014.docx Side 10 av 83

11 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Netto driftsresultat for 2014 anslås til 10,4 millioner kroner. Dette er ca. 3 millioner kroner lavere enn vedtatt i Handlingsprogrammet Dette skyldes hovedsakelig svikt i frie inntekter. Kommunen har et nærvær per 1. tertial på 94,22 %, som er 0,78 prosentpoeng under målet. Det arbeides godt med målene fra kommuneplanen for både samfunnsdelen og tjenesteområdene. Bakgrunn for saken: Tertialrapportering er fast rapportering til kommunestyret. Det vises til separat trykt rapport. Denne rapporten er første rapportering på handlingsprogrammets nye struktur, som er mer direkte knyttet mot kommuneplanens struktur og mål. Målene i kommuneplanen er i handlingsprogrammet operasjonalisert i styringsindikatorer, med måleindikatorer og målemetode. Alle styringsindikatorene fra handlingsprogrammet er vurdert i denne rapporteringen, men det er kun indikatorene som er vurdert røde som er kommentert. I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok er satt til gult og under godt nok er satt til rødt. Enkelte av måleindikatorene og-/eller målemetodene har vist seg vanskelige å måle, og i enkelte tilfeller gir de ikke den beste statusen for målet de er satt til å måle. Rådmannen vil i prosessen med handlingsprogrammet for perioden vurdere alle indikatorene på nytt, og gjøre nødvendige endringer. Alternativer: I vedlagt 1. tertialrapport 2014, avsnitt 4.4 og 4.8 foreslår rådmannen budsjettjusteringer for Kommunestyret kan velge å vedta tabellen slik den står eller vedta alternativer ved ta ut eller legge til budsjettjusteringer. Alternativ 1 rådmannens innstilling 1. Tertialrapport nr tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik det fremgår i del 4.4 og 4.8 i rapporten Alternativ 2 1. Tertialrapport nr tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik at enhetene får lavere budsjetter. Utvalgte enheter eller alle. Miljømessige konsekvenser: Se vedlagte tertialrapport nr Side 11 av 83

12 Økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat anses som hoved indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren og angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, hvor netto finansutgifter er medregnet. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til fremtidig bruk og til eventuell egenfinansiering av investeringer, og bør ligge på minimum 3 prosent av driftsinntektene for å sikre økonomisk handlefrihet til fremtidig bruk. Frogn kommune leverte i 2013 et netto driftsresultat på ca. 4,9 prosent. Korrigert for nettoavsetninger av bundne midler leverte kommunen et netto driftsresultat på ca. 22,3 millioner kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Noe av årsaken til det gode resultat i 2013 skyldes høye engangsinntekter fra frie inntekter og tilbakeført overskudd fra et interkommunalt selskap. Prognosen for 1. tertial 2014 viser et netto driftsresultat på 1,1 prosent og er en kraftig endring fra I forhold til budsjettert netto driftsresultat 2014, viser prognosen en nedgang på 3 millioner kroner. Vurdering: Enhetene er gitt fornuftige rammebetingelser for å kunne levere et tjenestetilbud i tråd med målsettingene i handlingsprogrammet. Rådmannen understreker viktigheten av at enhetene opparbeider seg buffere for uforutsette hendelser. Dette innebærer fortsatt fokus på gode tjenester på riktig nivå, samt gode insentiver til effektiv drift som blant annet overføring av mer-/mindreforbruk til påfølgende år. Medbestemmelse: Saken er presentert for hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Ingen merknader. Konklusjon: Budsjettet foreslås justert i tråd med vedlagt tertialrapport. Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 12 av 83

13 FSK-40/14 - Selvskyldnergaranti Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage Saksbehandler: Hege Therese Skarbø Berle Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 2 40/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Frogn kommune stiller kommunal garanti selvskyldnerkausjon til Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage ved Wica Invest AS på kroner Vedlegg: Søknad om kommunalgaranti selvskyldnergaranti Dokumentasjon på lån og lånevilkår fra søker Vedtekter for Wica Invest AS Side 13 av 83

14 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det ble i 2010 innvilget kommunal garanti Toppen barnehage (nå Dyrløkketoppen barnehage). I 2011 søkte eier på nytt da søknad om kommunalt lån som ble avslått av kommunalbanken grunnet for lav garantisum i Da ny garantisum ble innvilget av kommunestyret var forutsetningene for lån hos Kommunalbanken endret og eier fikk på ny avslag på lån med simpel kausjon da Kommunalbanken krever selvskyldnerkausjon. I denne saken anbefaler rådmannen at det gis kommunal selvskyldnergaranti for inkludert 15% påslag med en tidsramme og at forutsetningnen for garantien er at kreditor (lånegiver) gis 1.prioritets pant i eiendommen. Bakgrunn for saken: Dyrløkketoppen barnehage søker om kommunal garanti selvskyldner kausjon på kroner ,- Dyrløkketoppen barnehage søkte om kommunal garanti pålydende kr for å kunne refinansiere sine lån i Saken ble behandlet i sak: 13/11 Utvalg for oppvekst, omsorg og kultur /11 et /11 Kommunestyret Virksomheten fikk innvilget kommunal garanti med simpel kausjon pålydende ,- etter 15% påslag på lånebeløpet til å dekke bankens administrasjonskostnader til inndrivelse av verdier ved mislighold. Saken ble enstemmig vedtatt. Saken kommer til ny behandling for å kunne refinansiere lån gjennom Kommunalbanken som nå stiller krav om selvskyldnergaranti. Dyrløkketoppen barnehage eies og drives av Wica Invest AS, ved Andrè Forsberg. Det søkes om kommunal selvskyldnergaranti for å kunne refinansiere lån for billigere renteutgifter og raskere nedbetaling av lån. I Kommunalbanken gis det gunstige betingelser. Virksomheten har pr 2012 en takst på bygningen på rundt 5,6 millioner, lån pr Lånerenten ligger i dag på 6,5% eff.rente. Flere private barnehager i Frogn har fått tilsvarende kommunal garanti. Et eventuelt vedtak vil dermed bidra til lik behandling av barnehagene. Side 14 av 83

15 Et eventuelt vedtak fattes etter forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier: 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder når kommuner eller fylkeskommuner stiller kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomheter som drives av andre enn kommunene eller fylkeskommunen selv. 2. Simpel kausjon/selvskyldnerkausjon Når en kommune eller fylkeskommune stiller garanti for en tredjepersons økonomiske forpliktelse, kan kommunen/fylkeskommunen forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. Alternativer: 1. Som rådmannens innstilling 2. Frogn kommune avslår søknaden om garanti. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Der det foreligger en selvskyldnerkausjon vil kreditor kunne gå på kausjonisten(e) med en gang et forsøk på å få betaling hos hovedskyldneren ikke fører frem, uavhengig av om vedkommende rent faktisk kan betale. Det kan således sies at kausjonisten garanterer både for debitors betalingsevne og betalingsvilje. Med kommunal selvskyldnergaranti vil virksomhetene kunne oppnå bedre rentevilkår på sine lån enn med simpel kausjon. På den andre side tar kommunen på seg en større risiko, og dette setter mellom annet større krav til kommunene sin kredittvurdering av virksomheten det skal garanteres for. Frogn kommune har en forholdsvis lav garantibyrde. Vurdering: Dersom det nå innvilges selvskyldnergaranti må dette fremgå av vedtaket da det i utgangspunktet gis en simpel kausjon ved kommunal garanti. Ved eventuelt nytt vedtak må tidligere innvilget kommunal garanti om simpel kausjon oppheves. Vedtaket må også inneholde garanti periode samt at det bør ha et tillegg om at det trappes gradvis ned i takt med betjening av lån. Side 15 av 83

16 Garantien gis under forutsetning av at kreditor (lånegiver) gis 1.prioritets pant i eiendommen. Garantisum må inkludere 15% påslag på lånebeløpet til å dekke bankens administrasjonspåslag til inndrivelse av verdier ved mislighold. 51.Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. 0 Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 71 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). I utgangspunktet kan kommunen etter godkjennelse fra departementet vedta å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen selv, jf kommuneloven 51 nr L. Loven setter imidlertid et absolutt forbud mot at kommunen stiller kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv, jf. 51 nr.2. I og med at det i 14.a står at «barnehagen kan ha et rimelig årsresultat», er det fortsatt en mulighet for å ta ut utbytte og barnehagen regnes som næringsvirksomhet. Ettersom selskapet har endret sine vedtekter slik at det ikke skal kunne utbetales utbytte til eierne, vil kommunen kunne stille garanti for ansvarlig selskap (her aksjeselskap). Etter Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier 5. heter det: «Garantier der maksimumsansvaret er lavere eller lik kroner tenger ikke statlig godkjenning». Det vil si at i dette tilfellet må den kommunale garantien godkjennes av staten. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det stilles kommunal garanti selvskyldnerkausjon til Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage ved Wica Invest AS på kroner Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Side 16 av 83

17 Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 17 av 83

18 FSK-41/14 - Kommunestyre- og fylkestingsvalget økonomiske konsekvenser Saksbehandler: Guro Merlid Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Valgstyret 2 41/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Vedlegg: Side 18 av 83

19 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken beskriver forhold ved gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget som får betydning for handlingsprogrammet for Rådmannen vil i handlingsprogrammet komme tilbake til konkrete forslag og anbefaler at kommunestyret tar denne saken til orientering. Bakgrunn for saken: Stemmestyrer/bemanning på valglokalene: Valgloven er endret. Endringen innebærer at listekandidater ikke har anledning til å jobbe på valglokalene. Det betyr at de ikke kan velges til stemmestyrene eller være valgfunksjonærer. Tradisjonelt har Frogn valgt folkevalgte til stemmestyrene og som valgfunksjonærer. Dette har vært både listekandidater og tidligere folkevalgte. Ved forrige stortingstingsvalg startet arbeidet med å rekruttere andre enn folkevlagte til disse funksjonene. Det er behov for å fortsette dette arbeidet. Det ble rekruttert mange pensjonister ved forrige valg samt noen øvrige innbyggere og ansatte i Frogn kommune. Arbeidstid: Stemmestyrene og valgfunksjonærene har en arbeidstid på timer på valgdagen. I tillegg deltar de på opplæring i forkant. Ledere i stemmestyrene har en lengre dag enn dette og må i tillegg sette av tid til forberedelser. Godtgjøring og avlønning: Stemmestyremedlemmene og varamedlemmenes godtgjøring er bestemt i Frogn kommunes godtgjøringsreglement. Det utbetales kr. 1200,- for valgdagen samt kr. 600,- for deltakelse på opplæring i forkant. Leder utbetales en godtgjøring på kr. 2000,- for valgdagen samt kr. 1000,- for deltakelse på opplæring. Ansatte som ble utpekt av arbeidsgiver til å gjøre tjeneste på valglokalet fikk utbetalt ordinær lønn og overtid. Godtgjøring og avlønning i andre kommuner: Oslo kommune: Valgfunksjonærer ca. 5000,- Nesodden kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: kr. 1500,-. Ansatte vanlig lønn og overtid. Vestby kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: kr. 1700,- Ansatte vanlig lønn og overtid. Side 19 av 83

20 Merknad: det er flest ansatte som deltar på valglokalet. Oppegård kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: 2200,- Ansatte vanlig lønn og overtid. Merknad: Oppegård vil for valget i 2015 øke satsene for å nærme seg Oslo Bærum kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: 3000,- Ansatte: kr. 3000,- i tillegg til egen lønn. Rekruttering av stemmestyrer og valgmedarbeidere: Det ble rekruttert mange pensjonister ved forrige valg, i tillegg til noen andre innbyggere og ansatte i Frogn kommune. Det vil være behov for å rekruttere en god del nye personer ved dette valget. Det er ikke usannsynlig at det blir anledning til elektronisk avkryssing i manntallet ved neste valg. Dette innebærer at vi også vil trenge valgmedarbeidere med gode datakunnskaper. Rådmannens vurdering: Dersom det blir aktuelt for Frogn å ta i bruk elektronisk manntalsavkryssing på valglokalene kan det være aktuelt å tenke annerledes når det gjelder rekruttering til valglokalene. Det kan bli behov for datakunnskap i tillegg til den kompetansen som er opparbeidet. For å rekruttere et tilstrekkelig antall stemmestyremedlemmer og valgmedarbeidere mener rådmannen det er behov for en betydelig økning i satsene. Rådmannen mener godtgjøring/avlønning bør økes til størrelsesorden kr. 4000,- til kr. 5000,- for medlemmer i stemmestyrer og valgmedarbeider på valglokalene. Det er behov for å legge frem en egen sak om endring i godtgjøringsreglementet og avlønning av ansatte. Rådmannen mener det må tas høyde for en betydelig økning i godtgjøringen til stemmestyrer og valgfunksjonærer i handlingsprogrammet. Rådmannen vil anslå ca. kr ,-. Datautstyr og nettilgang på stemmestedene: Ved forrige valg ble det gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet ute på stemmestedene på valgdagen. Det ble blant annet gjennomført forsøk i Oslo kommune. Det er ikke tatt stilling til om forsøkene skal videreføres eller om alle kommuner får dette tilbudet. Rådmannens vurdering: Det er ikke usannsynlig at elektronisk manntallsavkryssing blir et tilbud til alle kommuner ved neste valg. Dette vil innebære behov for datautstyr og sikker nettilgang på stemmestedene. I den sammenheng vil det også være behov for å vurdere om alle valglokalene er egnet. Side 20 av 83

21 Rådmannen varsler om at det må tas høyde for en budsjettøkning dersom elektronisk manntallsavkryssing skal gjennomføres på stemmestedene. Rådmannen vil anslå dette til å utgjøre ca. kr Elektronisk opptelling av stemmesedler: Ved forrige valg ble det for første gang på flere år gjennomført kun manuell opptelling av stemmesedler. Bakgrunnen for dette var at departementet satte begrensinger på hvilke kommuner som kunne benytte elektronisk opptelling i forbindelse med at det bli innført et statlig valgsystem. Rådmannens vurdering: Manuell opptelling av stemmesedler ble gjennomført på en svært vellykket måte ved stortingsvalget. Ved årets valg er det imidlertid uhensiktsmessig med manuelle opptelling da det er kommunevalg. Ved kommunevalg foretar kommunen kandidatkåring. Dette vil være tidkrevende dersom det ikke benyttes elektronisk opptelling med skanner. Muligheten for et eventuelt samarbeid om elektronisk opptelling vil i så fall bli tatt opp med nabokommuner. Avgjørelse om dette tas av valgstyret. Dersom det ikke er aktuelt å samarbeide, er det behov for innkjøp av utstyr til elektronisk opptelling i Frogn da nytt valgsystem stiller andre krav til utstyr enn det som tidligere er benyttet. Rådmannen vil anslå dette til ca. kr ,-. Mottak av forhåndsstemmer bemanning: Ved forrige valg ble det innført nye krav til bemanning av forhåndsstemmemottak. Kravet er at 2 personer må være tilstede. Ved stortingsvalget ble det ansatt en person i forhåndsstemmemottaket på rådhuset. Øvrig bemanning ble løst internt. Rådmannens vurdering: Rådmannen hadde gode erfaringer med å ansatte en person og ønsker ved neste valg å øke den bemanningen til 2 personer. Dette vil innebærer behov for økning i valgbudsjettet. Rådmannen vil anslå dette til ca ,-. Valgutstyr: Rådmannens vurdering: Rådmannen vil anbefale at kommunen anskaffer nye universelt uformede valgavlukker til samtlige stemmesteder. Slik at hvert stemmested får ett universelt utformet valgavlukke. Fra før har vi ett nytt UU avlukke. Det er også behov for å bytte ut noen valgurner. Dette vil innebære behov for økning i valgbudsjettet. Rådmannen anslår dette til ca. kr ,-. Side 21 av 83

22 Alternativer: Alternativ 1: som rådmannens innstilling. Alternativ 2: kommunestyret fatter følgende vedtak:. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser innarbeides i økonomisk handlingsprogram. Vurdering: Rådmannen viser til de vurderingene som er foretatt under hvert punkt over. Medbestemmelse: Avlønning av ansatte som blir utpekt av arbeidsgiver til å tjenestegjøre på valglokalene må drøftes med tillitsvalgte. I tillegg vil det være behov for å ta opp spørsmål om fritak fra arbeidstidsbestemmelsene. Konklusjon: Rådmannen legger saken frem for orientering. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 22 av 83

23 FSK-42/14 - Prosjekt Helsebygg fase 1- Skisseprosjekt med godkjenning av funksjonsbeskrivelse, romprogram, planløsninger og skisser Saksbehandler: Bjørn Nordvik Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 15/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 5/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 4 42/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: Skisseprosjekt for prosjekt Helsebygg godkjennes i samsvar med vedlagt funksjonsbeskrivelse, romprogram, planløsninger og skisser og legges til grunn for videre prosjektering og gjennomføring. Rådmann gis fullmakt til å utrede alternative lokasjoner for hjelpemiddelsentralen og bes fremme en anbefaling til kommunestyret innen utgangen av inneværende år. Vedlegg: Skisseprosjekt Side 23 av 83

24 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det fremlagte skisseprosjektet har tatt utgangspunkt i kommunestyrets vedtatte konsept for byggetrinn 1 (jf. kommunestyrets vedtak av 7. oktober 2013) Skisseprosjektet er drøftet med den politiske referansegruppen i flere omganger og inneholder følgende hovedfunksjoner jf. vedlagt rapport: - Sykehjemsfunksjoner (109 sykehjemsplasser) - Fellesfunksjoner/kantine - Nytt sentralkjøkken - Lærings- og mestringssenter - Arealer til opptrening og rehabilitering - Dagsenter - Seremonirom - Parkeringskjeller og tekniske rom Det er ikke avsatt plass til hjelpemiddelsentralen som forutsettes lokalisert til et annet sted i Drøbak. Det er lagt vekt på at det nye helsebygget skal bære preg av boliggjøring og desentralisert struktur, samtidig som det tilrettelegges for en driftseffektiv organisasjon. De nye (109) plassene er organisert i bogrupper med maksimal størrelse på 8 personer med egne fellesrom, kjøkken og lager. Hver bogruppe har tilgang til balkong via fellesrom og tilgang til gårdsplass via heis/trapp. Bygningsvolumet er plassert på nordsiden av eksisterende Ullerud sykehjem i L-form slik at nybyggets korte fasade blir knutepunktet mot eksisterende bygg. Løsningen vil danne en ny gårdsplass på vestsiden av bygget på tilsvarende måte som eksisterende Ullerud sykehjem. Dette minimerer bygningens skyggevirkning i forhold til eksisterende bebyggelse. Løsningen skaper avskjermede og lyse uterom. Bygningsvolumet er foreslått brutt opp til mindre skala med hjelp av variasjon i vegglivet, balkonger og trapperom. Kantine og fellesarealene i bakkeplan danner en lav paviljongaktig bygningsvolum ved gårdsrommet. Samspillet med de innvendige arealene og uterommene vil gi gode muligheter for utfoldelse og stimulering for beboerne i det nye helsebygget. Bygget knyttes til eksisterende sykehjem på Ullerud i plan 1 og underetasjen og det foreslås etablert en kulvert til Ullerud bofellesskap som nyttes til varelogistikk. Det har blitt avholdt to møter med Husbanken. Husbankens tilbakemelding har vært at vedtatt konsept hadde for store bogrupper og at det ikke måtte være mer enn 8 beboerrom per bogruppe. Dette er nå ivaretatt. I samsvar med kommunestyrets vedtak er det iverksett en reguleringsprosess for å imøtekomme kravene til utvikling av sykehjemsfunksjoner på Ullerud frem til Dersom den pågående reguleringsprosessen blir forsinket på grunn av forhold omkring byggetrinn 2 foreslås det at det søkes om rammetillatelse for byggetrinn 1 ut fra gjeldende reguleringsplan av Gjeldende reguleringsplan angir følgende begrensninger som krever dispensasjon: Side 24 av 83

25 - BYA skal være 30% av tomteareal - Maks høyde bygning c+97,0 Når det gjelder BYA, overskrider presentert skisseprosjekt tillatt BYA med ca. 3% (=ca. 440 kvm). Når det gjelder maks byggehøyde ligger presentert skisseprosjekt innenfor høydebegrensningen, men tekniske rom på taket overskrider makshøyden. Tekniske rom med høyde ca. 4 meter overskrider maks byggehøyde med ca. 3.3 meter. Det er gjennom skisseprosjektet blitt avklart at bygget kan også oppføres i massivtre som byggemetode. Dersom kommunestyret vedtar skisseprosjektet i juni 2014 vil videre fremdrift kunne bli som følger: Forprosjektering, rammetillatelse og klargjøring av anbudsdokumentasjonen i perioden frem til desember Anbudsfrist mars 2015 Byggestart mai 2015 Ferdigstillelse 31. desember Innflytting og idriftsetting 1. kvartal Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i møte 7. oktober 2013 (sak 104/13) følgende: 1. Alternativ C (jf. vedlagt rapport) legges til grunn for videre prosjektplanlegging. 2. Økonomiske konsekvenser innarbeides i økonomisk handlingsprogram Rådmannen gis fullmakt til å iverksette detaljplanlegging for alle faser frem til 2030 og bes fremme forslag til detaljplan for første gangs behandling i MPB november Rådmannen gis fullmakt til å iverksette skisseprosjektering for første byggefase og bes fremme saken til politisk behandling i løpet av første halvår Rådmannen foretar en kritisk gjennomgang av prosjektets romprogram og arealer med mål om reduksjon av kostnader. 6. Det opprettes en referansegruppe bestående av 1 representant fra hvert parti. Gruppen skal holdes orientert om fremdriften og ellers bistå med råd ved planleggingen av prosjektet. Kommunestyret vedtok deretter i møte (Sak 141/13) følgende: Kommunestyret fastsetter planprogram for nytt helsebygg på Ullerud, datert Planprogrammet legges til grunn for videre arbeid med detaljregulering og konsekvensutredning av nye helsebygg på Ullerud. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 12-9 Rådmannen bes å ta kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS) og Landbruks og Matdepartementet (LMD) for å klargjøre prosjektsamarbeidsmuligheter ved å benytte byggeteknikken «massivtre» som er benyttet på studenthybelblokkene Side 25 av 83

26 Pentagon II på UMB, Ås. Det skal innen 1. mars gis tilbakemelding på antatt innsparing på byggetid, antatt pris per kv.m., driftskostnad og CO2-regnskapet ved bygging og i drift av helsebygget. Gjennom behandlingen av økonomisk handlingsprogram ble det vedtatt følgende bevilgning for prosjekt 8336 Helsebygg. Prosjekt Anslag ubrukt 2013 Nye midler 2014 Sum budsjett Helsebygg alternativ C Alternativer: Alternativ 1 Som innstillingen Alternativ 2 Som innstillingen med følgende endringer: a.. b.. c.. Miljømessige konsekvenser: Avklares gjennom pågående reguleringsprosess. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser fremgår av egen sak. Vurdering: Det vises til rapporten - Skisseprosjekt - rapport 1 prosjekt Helsebygg - funksjonsbeskrivelse, romprogram, planløsninger og skisser jf. vedlegg. Medbestemmelse: Saken er drøftet med tjenestemannsorganisasjonene. Konklusjon: Skisseprosjekt for prosjekt Helsebygg bør godkjennes i samsvar med vedlagt funksjonsbeskrivelse, romprogram, planløsninger og skisser og legges til grunn for videre prosjektering og gjennomføring. Alternative lokasjoner for hjelpemiddelsentralen bør utredes og en anbefaling bør fremmes til kommunestyret innen utgangen av inneværende år. Side 26 av 83

27 Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Vedlegg til sak Side 27 av 83

28 FSK-43/14 - Områdeplan Kolstad Klommestein skog Odalen Planforutsetninger Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 79/ / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Følgende føringer skal innarbeides og legges til grunn for planprogram for områdeplan for Kolstad - Klommestein skog Odalen: Planprosessen skal avklare hvor mange boliger som kan etableres innenfor planområdet (Kolstad og Klommestein skog). Planprogrammet skal åpne for utredning av i størrelsesorden boenheter innen planområdet. Planprogrammet skal formulere kriterier/ prinsipper for lokalisering av boliger og boligtyper innen planområdet minimum knyttet til; o Valg av boligtyper (hybler, leilighet, rekkehus, enebolig) basert på behov o Tettstedstilknytning (Dyrløkkeåsen, Sogsti, Åsveien og Vestbyveien) o Landskapstilpasning o Godt og helsefremmende bomiljø o Energieffektiv og klimatilpasset boligbygging Planprogrammet skal åpne for en etappevis utbygging av området der rekkefølgebestemmelser er tilpasset og styrer slik utbygging. Rekkefølgebestemmelsene skal minimum ivareta: o Opparbeidet og tilstrekkelig kapasitet mht vann og avløp o Trafikksikker kjørbar adkomst med tilstrekkelig kapasitet o Trafikksikker og universell gangadkomst til busstopp, lekeplasser, turområder, skole(r) og barnehage(r) - med tilstrekkelig kapasitet o Uteområder og grønne fellesområder o Anleggstrafikk skal ikke gå gjennom ferdig utbygde områder o Byggetakt tilpasset øvrige utbygginger i kommunen Føringene kommer i tillegg til eller presiserer føringer allerede gitt gjennom Kommuneplan for Frogn (Særskilt Del 1 kap 3 og 5.3, Del 3 kap 1 og 5.4), generelle planbestemmelser og særskilt planbestemmelse 24, 26-1, 2 og 3, samt føringer mht søndre Tverrvei, vedtatt av Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker (sak 5/14), evt. med nye presiseringer vedtatt av Hovedutvalget 2. juni. Vedlegg: Side 28 av 83

29 Sammendrag: Kommuneplan for Frogn angir Kolstad og Klommestein skog som framtidige områder for boligutbygging. Verken kommuneplan eller «boligprogram» fastsetter antall boliger som kan tillates innen området. Utbyggingsinteressene ønsker mulighet for etappevis utbygging. Rådmannen ser det som hensiktsmessig å drøfte og gi føringer for antall boliger som kan tillates innen området, type boliger, lokalisering og byggetakt, samt retningslinjer for etappevis utbygging tidlig i prosessen. Bakgrunn for saken: Kommuneplan for Frogn angir Kolstad og Klommestein skog som framtidige områder for boligutbygging. Kommuneplanbestemmelse 24 angir rekkefølgebestemmelser for utbyggingsområdene og begge områder er angitt med hensynssone krav til felles planlegging. Rådmannen har gjennomført innledende møter med interessentene på Kolstad for å avklare utredningsbehov, samarbeid og prosess. Se egne saker knyttet til avtale for gjennomføring av planarbeid (felles for Kolstad og Klommestein og med tilhørende infrastruktur), og nærmere avklaring mht. utredning av Søndre tverrvei. Kommuneplanen fastsetter ikke antall boliger som skal utvikles innen planområdet for Kolstad og Klommestein. Det heller ikke gitt føringer for dette i kommunens «boligprogram» 1. Kommuneplanen angir en jevn og balansert befolkningsutvikling i kommunen, med en årlig befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 % som mål. Dette tilsvarer bygging av omkring 100 boliger i året, hvor gjennomsnittlig 80 i følge kommuneplanen skal være leiligheter og rekkehus for å møte befolkningens boligbehov. Rådmannen ser behov for en nærmere avklaring av framtidig boligantall og boligtype i Kolstad-Klommestein området for å gi forutsigbarhet og rammer for det videre planarbeidet, og for vurdering av behov for og tilrettelegging av kommunale tjenester tilpasset hvor og når ny større boligbygging vil skje i kommunen i årene framover. Eldrebølgen er underveis. Nyere prognoser har vist at det blir flere barnehagebarn enn tidligere forventet. Rådmannen har allerede startet et arbeid for å se på lokalisering og struktur for framtidige barnehager. Det er også igangsatt vurderinger av framtidens skolestruktur basert på nødvendigheten av å redusere utgifter til skole. Valg av boligtyper og utbyggingstidspunkt for et stort, nytt boligområde som Kolstad vil kunne få betydning for disse arbeidene, og utvikling av Kolstad-Klommestein må tilpasses den kapasitet og struktur kommunen legger opp til mht. slike tjenester. Forslagsstiller har også luftet ønske om etappevis utbygging av planområdet, blant annet for å kunne forsvare kostnader til etablering av nødvendig infrastruktur. Rådmannen ser det som hensiktsmessig å drøfte slike grunnleggende forhold tidlig i planprosessen for å kunne gi føringer og rammer for utarbeiding av planprogram, og 1 Veiledende rekkefølge for boligbygging, vedtas som del av HP. Side 29 av 83

30 slik at planprogram som legges fram til behandling i tilstrekkelig grad samsvarer med politiske ønsker for utvikling av områdene. Utbyggingsinteressene på Kolstad v/ Saho Eiendom AS er kjent med og har sluttet seg til rådmannens ønske om tydeligere rammer for det videre planarbeidet, og har fått mulighet til å komme med innspill knyttet til boligantall, struktur, utbyggingstakt og tidsrom for utbygging. Planavgrensning er også drøftet. Kommunen har mottatt følgende innspill: «På vegne av Saho Eiendom AS oversendes følgende innspill i forhold til omfang av framtidig boligbebyggelse på Kolstad Område Kolstad inngår som byggeområde for boliger i kommuneplanen for Frogn kommune som ble vedtatt av Kommunestyret i Frogn Området Kolstad, som angitt i Kommuneplanen, har et samlet areal på ca 230 daa. Skanska Bolig AS gjennomførte i 2011 en mulighetsstudie for området. Skanska Bolig AS forutsatte i mulighetsstudien at det skulle være en variert bebyggelse. Noen av boenhetene var eneboliger, mens hovedtyngden var tett-/lavbebyggelse og blokkbebyggelse. Samlet utnyttelse var ca 63000m2 (BRA), fordelt på 510 boliger eller ca 120m2BRA / bolig. I studien var blokkbebyggelsens høyde i hovedsak på 4 etasjer, men det var også innslag av blokker med 5 etasjers høyde. I Kolstadområdet kan det, med moderat bearbeiding, tilrettelegges for samlet utnyttelse på 80000m2 (BRA) eller mer. Stedvis ligger det til rette for oppføring av bebyggelse i 5-6 etasjers høyde sett i forhold til fjernvirkning av bebyggelsen. Basert på utnyttelse mellom 65000m2 og 80000m2 (BRA) og et antatt gjennomsnittlig arealforbruk på ca 100 m2/ boligenhet, kan det oppføres boligenheter på Kolstad. Leilighetstypen må imidlertid tilpasses behovet/etterspørselen i Frogn. Vi vil bemerke at gjennomsnittlig boligstørrelse på 100m2 (BRA) pr bolig er et forholdsvis høyt tall dersom bebyggelsen både skal tilpasses en «gjennomsnittsfamilies» behov for boareal og forventet evne til å finansiere sin bolig, behovet for ungdomsboliger og boliger for førstegangsetablerere til fornuftige priser. Saho Eiendom AS forutsetter at byggetakten avtales nærmere med kommunen. Saho Eiendom AS legger til grunn at oppstart av boligbygging kan ta til så snart området er ferdig regulert, og har forhåpning om at dette kan skje fra Saho Eiendom AS ønsker til slutt å påpeke at Kolstad kan bidra til å dekke regionalt boligbehov som følger av utvidelsen av universitetsmiljøet på Ås.» Side 30 av 83

31 Alternativer: Alternativ A Som innstillingen Alternativ B Som innstillingen, men med følgende justeringer/tillegg; Utvalget angir og begrunner selv ønskede justeringer/ tillegg. Alternativ C Det gis ikke nærmere føringer for utarbeiding av planprogram for områdeplan Kolstad-Klommestein-Odalen. Føringer allerede gitt gjennom kommuneplan og andre vedtak anses som tilstrekkelig. Vurdering: Antall boliger Område på Kolstad avsatt til byggeformål i kommuneplanen er på ca. 230 daa. Skanskas mulighetsstudie anslo 510 boliger med en samlet utnyttelse på m 2 BRA (tilsvarer et snitt på 120 m 2 BRA / bolig). Foruten variert bebyggelse (tett/lav bebyggelse og blokkbebyggelse (maks 4-5 etg), noen eneboliger) er ikke rådmannen kjent med kriteriene som er lagt til grunn for mulighetsstudien. Saho vurderer nå at området med moderat bearbeiding kan romme en samlet utnyttelse på m 2 BRA eller mer. Med noe bebyggelse i 5-6 etg og snitt 100 m 2 per boenhet gir det rom for boligenheter på Kolstad. Dersom bebyggelsen både skal tilpasses familier, ungdomsboliger og boliger for førstegangsetablerere til fornuftige priser, mener Saho at gjennomsnittlig boligstørrelse på 100m 2 BRA er forholdsvis høyt. Kommunen har tidligere fått tilsendt en foreløpig planskisse for mulig utbygging av Klommestein skog. Denne viste 80 boenheter. Byggeområde for bolig på Klommestein er imidlertid redusert i gjeldende kommuneplan. Frogn kommune har som del av Osloregionen sluttet seg til mål og hovedprinsipper for utbygging og bevaring, hvor arealeffektivt utbyggingsmønster er et sentralt prinsipp. Dette er også nedfelt i Kommuneplan for Frogn. Kolstad er i dag skog, og boligbygging vil flytte grensen for tettbebyggelsen i Drøbak i en ny retning. Rådmannen mener det er særlig viktig å vurdere høy utnyttingsgrad når det skal bygges på jomfruelig mark, så fremt dette også ivaretar andre prinsipper for utbygging som kommuneplanen legger vekt på. Rådmannen har ikke gjort noen selvstendig vurdering av hva området tåler av bebyggelse, men støtter seg på de foreløpige analyser utbyggingsinteressene har foretatt. På dette grunnlag anbefaler rådmannen at planprogrammet åpner for utredning av i størrelsesorden boenheter samlet for Kolstad og Klommestein skog. Den videre planprosessen vil avklare endelig hvor mange boliger som kan etableres innenfor planområdet. Side 31 av 83

32 Antall boenheter vil også ha betydning for hvor store felles infrastrukturtiltak utbyggingen kan bære, og til dels kvaliteten på slik utbygging. Kostnadsfordeling av grønn og teknisk infrastruktur vil avklares gjennom utbyggingsavtale. Rådmannen ser for seg at forslag til utbyggingsavtale vil legges fram til behandling parallelt med førstegangsbehandling av forslag til områdeplan. Kommuneplanen angir en rekke føringer for etablering av nye boligområder. Planprogram for Kolstad-Klommestein skog må svare ut disse føringene. Rådmannen ønsker å forsterke og presisere noen av disse føringene for innarbeiding i planprogrammet, og anbefaler at lokalisering av boliger og boligtyper innen planområdet skal baseres på konkrete prinsipper som nedfelles i planprogrammet. Type boliger og lokalisering av boliger innen planområdene Kommuneplanen og kommunestyremelding om boligutvikling peker på hvilke type boliger det er behov for i Frogn framover, basert på analyse av eksisterende boligstruktur og befolkningsprognoser. En mangfoldig og variert boligstruktur er en målsetting, der 80 % av nye boliger bygges som leiligheter og rekkehus. Det er også en målsetting at det legges til rette for en andel rimeligere boliger for førstegangsetablerere. Befolkningsprognosene er basert på en boligbygging på inntil 100 boliger i året med fordeling som angitt i boligprogrammet (veiledende rekkefølge for boligbygging). Boligprogrammet viser vedtatte og igangsatte planer for boligutvikling og gir på denne måten et bilde av forventet boligbygging framover. Utbygging av Kolstad og Klommestein skog er ikke en del av gjeldende boligprogram. Aktiviteten med regulering av nye utbyggingsområder i Frogn er stor. En stor boligutbygging på Kolstad vil også kunne påvirke befolkningsutviklingen, avhengig av hvilke type boliger som etableres. Nye befolkningsprognoser må ta høyde for denne utviklingen og både belyse hvilke boligtyper kommunen har behov for framover og hvilke konsekvenser ulike typer boligetablering på Kolstad vil medføre. Anbefalt gjennomsnittlig areal per bolig bør også angis som førende for det videre planarbeidet, gjerne differensiert for ulike boligtyper basert på behov. For plassering av en så stor mengde boliger i området vil det være nødvendig med bygging i høyden. Dette vil også bidra til å frigjøre arealer til fellesområder og grønne lunger. Rådmannen mener man må se bort fra kommuneplanens generelle bestemmelser om maksimale høyder og BYA (planbestemmelse 17-1) og gjøre en helhetlig vurdering av landskap og muligheter for plassering av bebyggelse i området både mht. å bevare viktige landskapselementer og for å utvikle gode bomiljø. Rådmannen har ikke gjort noen konkret landskapsanalyse, men forslår at prinsipper for landskapsvurdering innarbeides i planprogrammet, inkl. prinsipper for bevaring av grønne korridorer og 100 meters skoger i området. Rådmannen ser for seg en differensiering både med hensyn til boligtyper og tetthet på bebyggelsen innen byggeområdene. En slik differensiering av tetthet kan også Side 32 av 83

33 bidra til at flest mulig har kort vei til busstopp og skole/ barnehage. Det er vesentlig at Kolstad knyttes opp mot det eksisterende tettstedet på en god måte slik at man unngår at det nye boligområdet blir en bilbasert satellitt. Dette er viktig både i et klima- og energiperspektiv, og med tanke på mulighet for fysisk aktivitet i hverdagen. Det må være raskere å gå og sykle fra boliger på Kolstad til skole og barnehage enn å kjøre bil. For de som kjører bil er det også viktig at det legges til rette for gode slippsoner («kiss & ride») slik at man unngår biltrafikk og trafikkfarlige forhold inn mot skoler og barnehager. Trygge, godt belyste fellesområder (lekeplasser, gangveier), gjennomgående grønne korridorer, 100 m skoger og trafikksikker tilgjengelighet til turområder for alle er også viktige elementer i et godt og helsefremmende bomiljø. Kommunest. melding for boligutvikling framhever særlig kommuneplanens fokus på; Tilgjengelige (universelt utformede) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming Boliger med universelt utformete uteområder og tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel Boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å være avhengig av (bil)transport, samt nærhet til offentlig kommunikasjon Kommuneplanen angir også lokaliseringskriterier for barnehage. Etappevis utbygging Saho ønsker mulighet for en etappevis utbygging av Kolstad og Klommestein skog. Rådmannen mener det er rimelig, både med tanke på investering av infrastruktur som skal forsvares gjennom salg av nye boliger og ikke minst i forhold til antall boliger som kan bygges i kommunen årlig. Rekkefølgebestemmelser må imidlertid sikre at tilstrekkelig infrastruktur kommer på plass til de ulike utbyggingstrinnene. Planen må også ta høyde for at det kan ta lang tid før byggetrinn to realiseres. Det må derfor stilles krav som sikrer et funksjonelt og godt bomiljø allerede fra første byggetrinn. Rådmannen foreslår at planprogrammet åpner for en etappevis utbygging og at tema og kriterier for rekkefølgebestemmelser som sikrer tilstrekkelig sosial, grønn og teknisk infrastruktur konkretiseres i planprogrammet, slik som: o Opparbeidet og tilstrekkelig kapasitet mht vann og avløp o Trafikksikker kjørbaradkomst med tilstrekkelig kapasitet o Trafikksikker og universell gangadkomst til busstopp, turområder, skole(r) og barnehage(r) med tilstrekkelig kapasitet o Uteområder og grønne fellesområder o Anleggstrafikk skal ikke gå gjennom ferdig utbygde områder o Byggetakt tilpasset øvrige utbygginger i kommunen Rådmannen mener planprogrammet også kan åpne for differensiert detaljeringsgrad av områdeplanen tilpasset etappevis utbygging - slik at utbygging for et første byggetrinn kan skje direkte basert på områdeplan. Rammer for øvrige utbyggingstrinn kan være noe mindre detaljerte, med krav til detaljregulering før utbygging. Side 33 av 83

34 Byggetakt Kommuneplanen legger opp til en jevn befolkningsvekst på 1,5 %, tilsvarende omkring 100 boliger i året, der et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik er prioritert. I Nordre Frogn er 400 boliger allerede regulert, men ikke realisert. Mulighet for ytterligere boligbygging i Nordre Frogn avklares gjennom en egen kommunedelplan, samt pågående regulering av Svenneløkka. Det er vedtatt og igangsatt en rekke planarbeid for boligbygging i Drøbaksområdet. Kommuneplanen anga i 2012 at det var mulighet for bygging av boliger i Drøbak-Sogsti-Heer området i hht. allerede vedtatte og varslede reguleringsplaner. En del av disse boligene er allerede realisert, men det er fortsatt et betydelig antall ferdig regulerte boliger som kan bygges. Oppdatert planoversikt viser at i ca 380 nye boenheter er under planlegging (igangsatte planarbeid) i hele kommunen. Prosjekter som Råkeløkkveien/Lindtruppen og Grande er da ikke medregnet. Ny boligbygging i båndet fra Dyrløkke-Ullerudsletta-Seiersten er heller ikke regnet med. Planprogram for byutviklingsplanen (områdeplan for Dyrløkke-Ullerudsletta- Seiersten) er lagt på høring, og legger til rette for betydelig boligbygging. Slik utvikling er i tråd med kommuneplanens prinsipper om sentralisert utvikling og bør etter rådmannens mening prioriteres framfor andre mer perifere boligprosjekter. Det er også planlagt betydelig investering av kommunale midler i utvikling av området framover. HP angir at det skal investeres ca 350 M kr i idrettsanlegg (badeanlegg, nye løpebaner, varmesentral og annen infrastruktur). I tillegg kommer flerbrukshuset (62 M kr), helsebygg (350 M kr) og nye omsorgsboliger. Kommunen bør etter rådmannens oppfatning følge opp med å plassere nye boliger i nær gangavstand til disse fasilitetene. Kommunen må ta stilling til hvordan utbygging av Kolstadområdet skal prioriteres i forhold til utbygging av andre områder med igangsatte planarbeid, og rekkefølgebestemmelser må innarbeides både i plan for Kolstad-Klommestein og andre nye reguleringsplaner for å sikre tilstrekkelig styring av boligbyggetakten framover. Alternativt kan det vurderes om boligbyggetakt på 100 boliger i året skal forseres for en periode. En vekst 100 boliger i året er basert på tidligere utredninger av blant annet skolekapasitet, og angir en vekst der kapasitet på eksisterende skolefasiliteter utnyttes, uten at det utløser krav til investering i nye skoler og tilsvarende for annen kommunal infrastruktur. En befolkningsvekst på 1,5 % i året er med andre ord vurdert som balansert og godt tilpasset Frogn. Plansamarbeidet har utarbeidet en utredning knyttet til kommunaløkonomiske konsekvenser av ulike utbyggingsmønster, og har blant annet sett på økte utgifter for kommunene pga. økt vekst. Rapporten angir at beregnet investering per ny innbygger i Frogn er ca kr, basert på forventet befolkningsutvikling. Nye innbyggere har ikke med seg noen kapital å skyte inn, men kommunen må fra dag en utvide kapasiteten på eks. skole. Nødvendige vekstinvesteringer varierer sterkt mellom aldersgrupper, toppet av barn og eldre med omsorgsbehov. Side 34 av 83