1. maitale - LO-leder Gerd Kristiansen. Sjekkes mor fremføring.

Transkript

1 1. maitale - LO-leder Gerd Kristiansen. Sjekkes mor fremføring. Gode venner, kamerater, gratulerer med dagen! Buorre beaivi! Dobryj Dyen (Dobry Dien) Hyvää päivää! (Hyvaa Baivaa) Når vi skal markere den internasjonale arbeiderdagen, føles det veldig riktig å være her i Sør-Varanger. Her går det i både norsk og russisk, samisk og finsk. Og mange flere språk. Når jeg er her, kjenner jeg sterkt på den fantastiske historien til dette samfunnet, der gruvedriften og AS Sydvaranger har stått sentralt i over et århundre. Mye av det som har hendt her, gjenspeiler på mange måter kampen til hele den norske arbeiderbevegelsen. Om hvordan vi gikk fra akkordlønn i gruver og fabrikker, og enorme klasseforskjeller, til at arbeiderne ble representert i bedriftens styre. Det er denne kampen 1. mai handler om. Over hele verden. Forfatteren Steinar Wikan skrev i 2006 boka om Grubeforeningen Nordens Klippe, som da var 100-årsjubilant. Wikan sa da at den kanskje var skrevet for gruvearbeidernes etterkommere, men at det lå mer rikshistorie i boka enn mange folk skjønner eller tror. Gode venner, vi skjønner hva denne historien handler om. Nordens Klippe var en av landets første fagforeninger, og den første fagforeningen man fikk skikkelig til i Nord-Norge. Det finnes ingen faser i arbeiderdemokratiet, og litt spøkefullt sagt; nær ingen politiske strømninger, som Nordens klippe ikke har vært innom. Legefruen Ellisif Wessel hadde allerede vært med å etablere arbeiderkampen i Sør-Varanger da gruva ble etablert i Arbeidere med bakgrunn fra Narvik og Sulitjelma visste allerede at fagforeningsarbeid var viktig, og fiskerne fra Finnmark hadde lært om sosialismen gjennom konflikten med hvalfanger Svend Foyn. Ifølge forfatter Stein Wikan var dette hovedårsakene til at Nordens Klippe ble etablert med styrke nesten samtidig som gruva åpnet. Før krigen var det harde tak mellom fagbevegelse og bedrift, men tiårene etter krigen ble desto bedre. Samarbeid, og etter hvert representasjon i AS Sydvarangers styre, sto på dagsorden.

2 I dag er det småskala drift i gruva. Den holdes varm, som det heter. Men jeg er ikke i tvil om at verden igjen vil trenge malm fra Sør-Varanger. Men når jeg ser rundt meg, så ser jeg ikke et samfunn som går og venter på at verdensmarkedene skal snu. Jeg ser folk og bedrifter som har omstilt seg, som har satset og skapt nytt. Her er maritim industri og virksomhet, og turisme i verdensklasse. Omstillingsmidler brukes klokt for å tenke nytt, se framover og gripe mulighetene. Det er mye i Sør-Varanger-samfunnets historie vi kan sammenligne med den politiske situasjonen i Norge i dag. Statens salg av malmforekomstene i Sør-Varanger til Christian Anker er beslektet med Erna Solbergs privatisering av fellesskapets ressurser. Fisk, kraft og statlige bedrifter. Alt skal vekk! De rettighetene som Nordens Klippe og hele fagbevegelsen har kjempet fram er under kraftige angrep fra høyrekreftene. Det er krefter som gjerne skrur klokka tilbake til Christian Ankers tid. Og de beskylder oss for å ville reversere! Arbeidsmiljøloven er kraftig svekket av Høyre og Frp, og de er ennå ikke ferdige med den. Stadig flere opplever sine arbeidsplasser som truet av konkurranseutsetting, sentralisering og salg til utlandet. På 1. mai er det på sin plass å slå fast at svært mye står på spill nå. Engasjementet i fagbevegelsen er sterkt nå. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Arbeidsløsheten er den høyeste på et kvart århundre, andelen folk i jobb går nedover, mens de faste jobbene erstattes av stadig flere midlertidige stillinger. Norske arbeidstakere vet at regjeringens aller fremste prioritering, skattekutt til de rikeste, kombinert med frislippet av midlertidige stillinger, ikke skaper flere jobber. Usikkerheten har blitt større i norsk arbeidsliv mens Høyre og Frp har sittet i regjering. Og regjeringen har vært med på å forsterke dette. Ikke bare har de latt være å bruke ressursene på å skape jobber, de har også skapt utrygghet for dem som er i arbeid. For hun som får tilbud om midlertidig arbeid, må livet ofte settes på vent. Egen bolig må garantert vente. Høyresidens svar til han som har lyst å gifte seg og få barn, men ikke kjenner på tryggheten med fast, trygg jobb, er at det er flott med frihet og fleksibilitet.

3 De svarer på folks utrygghet og forventninger til livet med språklige krumspring og ord som forvrenger og tåkelegger. Arbeidstakere i alle sektorer vil ha garantier for full lønn under sykdom, rett til heltidsstillinger, og sikkerhet for en pensjon på minst 2/3 av sluttlønn. De ser at mye står på spill på en rekke områder som betyr mye for dem. De vil ha økt bemanning innen helse og omsorg, og likelønn mellom kvinner og menn. De vil ha en kraftfull innsats mot sosial dumping og uryddige forhold rundt innleieaktørene. Kjære venner, Gjennom fire statsbudsjett har regjeringens viktigste prioritering vært å kutte skattene for de som har aller mest fra før. Med 25 milliarder kroner! Skattekuttene har de finansiert gjennom usosiale kutt for dem som har minst, og ved å svi av oljepenger som skulle komme framtidige generasjoner til gode. Det er uansvarlig! Det er usolidarisk! Det skal vi sette en stopper for på valgdagen 11. september! Gjennom hele etterkrigstida har vi bygget et godt arbeidsliv i Norge! Med full sysselsetting. Med faste, hele stillinger. Med anstendige lønninger. Men alle her kan se at dette er utfordret nå! Stadig flere havner utenfor arbeidslivet. Sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart arbeid brer om seg. Dette skal fagbevegelsen og en ny Arbeiderpartiledet regjering ta tak i så snart vi har lempet Høyre og Frp ut av regjeringskontorene i september! Vi skal få folk i jobb igjen, over hele landet, og vi skal bruke verktøyskassa på aktiv næringspolitikk i vest, sør, nord og øst. Venner, jeg får FNATT når jeg ser sentrale politikere på høyresiden misbruke Rolf Jacobsens dikt og snakker om Nordområdene. I praksis er de mest opptatt av denne robustifiseringen sin. Vi trenger en regjering som driver aktiv næringspolitikk over hele landet. Ikke en regjering som vil selge ut vannkrafta, fisken, skogen og viktig statlig industri.

4 Som vil kvitte seg med vårt felles arvesølv! Som søler bort oljepengene, uten å få fart på økonomien. Som vil sentralisere og slå sammen med tvang. Som kutter i de regionale virkemidlene. Vi trenger en regjering som tør å peke på hva vi skal drive med, og bygge videre på det vi er best på. Det er det som er aktiv næringspolitikk. Mange av de viktigste næringene vi har her i landet, har sitt naturlige utgangspunkt nettopp i nordområdene. Det er fiskeri og havbruk, helt avgjørende framtidsnæringer. Det er mineraler, og særlig alle de mineralene man trenger for å lage morgendagens grønne teknologi. Det grønne skiftet får vi ikke til uten mineraler fra nord. Det er olje- og gass, som fortsatt vil være en sentral del av norsk økonomi i mange tiår til. Det eventyret som varsles rett ut i Barentshavet her, det skal gi ringvirkninger og arbeidsplasser på land. Det er turisme, nyskaping og verdier. Som dere skal være med å skape og dyrke. Nordområdene har en lysere framtid enn de fleste andre steder på kloden, hvis vi gjør de riktige valgene. Stortingsvalget 11. september blir et veivalg, og et verdivalg, for landet. Sammen skal vi mobilisere for en ny regjering, som har arbeid, fast, trygt arbeid, til alle, over hele landet som jobb nummer én. Til slutt: Kjære venner! 1.mai er arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsdag! I år er den mer aktuell enn noensinne. Terroren rammer i hjertet av Europa. Ytterliggående høyreekstreme marsjerer igjen i flere europeiske land. Millioner er på flukt fra krig. Det er viktigere enn på svært lenge å styrke de internasjonale spillereglene og institusjonene. Og den beste vaksinen mot krig, terror og ekstremisme, er samarbeid, rettferdig fordeling og at folk har en jobb å gå til. Dere vet også, gode venner, hvilken strategisk betydning dette området har. I riksmedia ble folk sørpå minnet på denne betydningen da man i

5 noen hektiske måneder hadde en krevende flyktninge-situasjon på Storskog. Og der dere stilte opp som medmennesker, virket det som om sentrale myndigheter var mest opptatt av å skåre politiske poenger. Folk til folk-samarbeidet mellom Norge og Russland er viktig for oss i fagbevegelsen, selv om det blåser i storpolitikken. Her i Sør-Varanger vet dere hva dette betyr. Vi skal dyrke dialogen og samarbeidet mellom mennesker på begge sider av grensen. Venner; I år er det 50 år siden Israel okkuperte Palestina! Vi står sammen med folk i Palestina er overskriften på årets innsamlingsaksjon fra Norsk Folkehjelp. La oss vise at vi står sammen med det palestinske folket mot okkupasjon, undertrykking og nød. 50 års okkupasjon er nok. Ha en fin 1. mai!