VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED"

Transkript

1 RENTEKUTT I JUNI KINA STØRSTE RISIKO 8. juni 2015 Norges Bank pleier å legge stor vekt på signaler fra det regionale nettverket. I siste rapport var bedriftene mer pessimistiske til fremtiden, og usikkerheten om videre oljeprisutvikling bremser investeringsviljen. For Norge vil svakere vekst i Kina være nok en faktor som bidrar til lavere oljepris, og lavere oljeinvestering fremover. Risikoen for lavere vekst i Kina, i kombinasjon med klare tegn til at veksten i Norge er i ferd med å bremse kraftig opp, gjør at vi venter et rentekutt fra Norges Bank 18. juni. Nye tiltak for å bremse kredittvekst og boligpriser trekker i samme retning. Markedet har priset inn et kutt, så det vil skape volatilitet om Norges Bank ikke kutte renten. Kinas inntreden i verdensøkonomien i 2001 skapte en ny dynamikk i verdensøkonomien. Kina vokste ved å bli verdens produksjonshall, mens USA hilste billige kinesiskproduserte varer velkommen, siden det bidro til videre konsumvekst. For å holde fast valutakurs mot USD, ble Kinas enorme valutainntekter investert tilbake i USA. Kapitalinngangen ga billig kreditt og lave renter. Når eksportmarkedene sviktet i 2008, startet Kina et stimuleringsprogram for å holde veksten oppe. Det ble investert enormt i infrastruktur og eiendom i årene etter 2008, og gjelden i Kina ble på få år doblet, til 250% av BNP. Kina er i dag verdens største oljeimportør, og har de siste 10 årene økt importen fra vel 2 til nesten 8 millioner fat per dag. Kinesiske myndigheter forsøker nå å stimulere økonomien ved å kutte renten og tillate høyere kredittvekst og mer investeringer i infrastruktur. Tiltakene ser ut til å få liten effekt på realøkonomien, men har løftet aksjemarkedet. Står vi foran et nytt vannskille i verdensøkonomien? Med lavere vekst i Kina, og en ny global økonomisk dynamikk? Lave fraktrater siden 2010 tyder på at handel med varer og olje er lav, mens oljeprisen har blitt holdt oppe av investorer som har investert i olje som en finansiell investering. Vi venter mer økonomisk stimulering fra Kina, og at det kommer en kinesisk form for QE. Veksten vil bli lavere enn 7%, men med store valutareserver, tror vi det skal mye til før veksten faller under 4-5%. Oljepris og fraktrater skilte lag etter 2010 Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED Renten på 10 års amerikanske statsobligasjoner steg til 2,4%, som er det høyeste nivået på 8 måneder, etter de sterke sysselsetningstallene fredag. Markedet er preget av stigende volatilitet, med store svingninger i de fleste aktiva klasser. Sysselsetningen økte med i mai, og i tillegg ble sysselsettingsveksten oppjustert for både mars og april. Andelen av den amerikanske befolkningen som er i jobb er nå på 58,4%. Siden 2008 har det blitt skapt hele 12,6 millioner jobber i USA, og lønnsveksten har steget til det høyeste nivå på 2 år. Både sterkere sysselsettingsvekst, og høyere lønnsvekst blir tolket som sikre tegn på at den svake veksten i første kvartal var midlertidig og knyttet til det kalde været og sterke USD. Sannsynligheten for at sentralbanken vil øke renten allerede i september økte etter offentliggjøringen av sysselsetningstallene fredag til 54%, målt ut fra det likvide fed fund futures markedet. Volatiliteten har vært særlig stor i obligasjonsmarkedet, drevet av en kraftig økning i renten på 10 års tyske statsobligasjoner. Torsdag i forrige uke nærmet 10 år tysk statsrente seg 1%, opp fra 0,49% uken før, før den falt tilbake til 0,8% mot slutten av fredagen. Oppgangen i tyske renter skyldes at utsiktene for tysk og europeisk økonomi ser mye lysere ut, og at prisveksten i euroområdet var positiv i mai for første gang siden november. Faren for deflasjon er redusert. Både lavere energipriser, og sentralbankens pengetrykking som har svekket euroen betraktelig, har bidratt til økt optimisme i Europa. De fleste venter at Hellas og EU vil komme til enighet om utsettelse av betaling. Skulle Hellas velge å misligholde gjelden og trekke seg ut av euroen, vil det komme som en overraskelse, selv om de fleste har hatt rikelig tid til å redusere risikoeksponering mot Hellas. Ut fra pressekonferansen til sentralbanksjefen i Europa, Mario Draghi, kunne en få inntrykk av at sentralbanken vurderer å trappe opp pengetrykkingen. Erfaringene fra både England og USA tilsier at den endelige størrelsen på pengetrykkingen ender opp med å bli om lag dobbelt så mye som en opprinnelig annonserte. Rentene på 10 års statsobligasjoner har steget til 1,2% i Frankrike, 2,9% i Portugal, 2,1% i Spania og nesten 12% i Hellas. Sentralbanksjefen varslet videre at vi må forvente økt volatilitet i rentemarkedet når renten er så lav. Vi tror det er begrenset hvor høyt lange renter kan stige, i og med at høyere renter vil bremse veksten og hindre videre renteoppgang. Aksjemarkedet i Kina, målt ved Shanghai aksjeindeksen, har steget 230 % siden sommeren Bare siste uken steg indeksen 7%, og prisingene av aksjene har steget til ekstreme nivåer. Shanghai indeksen handles nå til nesten 20 ganger dette årets inntjening, og det er den høyeste prising siden januar Omsetningen på Shanghai børsen er 5 ganger så stor som på New York børsen (NYSE). Etterspørselen etter aksjer i Kina er enorm, drevet av fallende eiendomsmarked, lave renter og en økende interesse fra retail markedet. Bare i forrige uke ble det åpnet 4,4 millioner nye aksjekontoer i Kina. Folk har tydeligvis en sterk tro på at myndighetene vil fortsette å stimulere økonomien, og dermed også aksjemarkedet, ved å kutte renten videre og tilføre mer likviditet til markedet. Mistillit til kinesisk økonomi, i kombinasjon med liberalisering av kapitalkontrollen i Kina, har ført til en kraftig kapitalutgang fra Kina. Rike kinesere kjøper nå bolig i andre land som en forsikring mot politisk og økonomisk uro i Kina. I Norge har Oslo Børs steget 12% så langt i år, i takt med at oljeprisen har steget fra bunnivået på USD 47 i januar til godt over USD 60 de siste månedene. I tillegg har kronekursen svekket seg betydelig, noe som er positivt for eksportsektoren. Som vi har advart om tidligere, har den strengere reguleringen av banker gjort at de ikke lenger kan fungere som en støtpute når det er markedsuro. Normalt ville store markedsbevegelser som frislippet av valutaen i Sveits og renteoppgangen i statsobligasjoner ha blitt møtt med at banker tok noe av denne risikoen på egne bøker. Dette er i dag i realiteten ikke mulig gitt de nye reguleringene. Dermed skyves risikoen videre til sluttbrukere, det vil si investorer, bedrifter, og enkeltkunder. Dette er en utilsiktet negativ effekt av strengere reguleringer, og vi må forvente økt volatilitet i markedet. Side 2 av juni 2015

3 NORGES BANK MÅ KUTTE RENTEN I JUNI KINA STØRSTE RISIKO FOR NORSK ØKONOMI Norges Bank legger normalt stor vekt på signaler fra sitt eget regionale nettverk. Den siste rapporten kommer etter intervjuer med over 300 bedrifter i perioden 20. april til 12. mai. I følge rapporten har veksten avtatt fra januar, og vært lavere enn kontaktene hadde forventet. Mange av kontaktene til Norges Bank peker på fallende etterspørsel fra oljerelaterte bedrifter, og sier at usikkerheten om videre oljeprisutvikling legger en demper på vilje til å satse. Veksten har økt noe i tradisjonelle industribedrifter og eksportsektoren. Men, i kroner er investeringsaktiviteten knyttet til andre næringer enn olje, kun en brøkdel av det som investeres i oljesektoren, som vist i figuren under til venstre. I perioden fra 1990 til 2003 svingte oljeinvesteringene mellom 37 og 58 mrd. kroner pr år. Etter 2003 har investeringene steget kraftig frem til en topp i fjor på 215 mrd. kroner. Samtidig har investeringene i øvrig næringsliv i Norge ligget relativt stabilt rundt mrd. årlig. Fra å utgjøre omtrent halvparten av oljeinvesteringene frem til 2003, utgjør nå fastlandsinvesteringene bare 9% av oljeinvesteringene. Drivkraften for økte oljeinvesteringer har vært den stigende oljeprisen i perioden etter 2003, mens fastlandsinvesteringer har blitt holdt tilbake av et stigende lønns- og kostnadsnivå som har gjort annen industri lite konkurransedyktig. En viktig forklaring på den høye oljeprisen etter 2003 er Kinas inntreden i verdensøkonomien, med medlemskap i verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 som merkedato. Fra 2001 til 2008 opplevde Kina en enorm vekst, drevet av økt eksport av billige varer produsert med billig arbeidskraft i Kina. Siden Kina ikke selv har råvarer eller olje, måtte de importere stadig større mengder råvarer og olje. Kinas import av olje har steget fra rundtt 2 millioner fat pr dag i 2003 til nesten 8 millioner fat pr dag. Kina har nå gått forbi USA som verdens største oljeimportør. Både råvarepriser, oljepriser og fraktrater steg i perioden frem til 2008, som vist i figuren under til høyre. Et kraftig fall i oljeprisen i år har blitt fulgt av kutt og en forventet nedgang i oljeinvesteringene med rundt 15%. Om det blir videre kutt eller en utflating vil helt avhenge av hva oljeprisen blir fremover. For å vurdere oljeprisen er vekst og etterspørsel fra Kina viktig. Fallende fraktrater etter 2010 er et tegn på at det flyttes mindre varer og olje mellom land i verden. Kina er avhengig av skip for å få fraktet varer inn og ut av landet. Norge: investeringer i olje vrs. fastlandet Oljepris og fraktrater, i USD Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Signaler fra Norges Bank I forbindelse med forrige rentemøtet begrunnet Norges Bank at renten ble holdt uendret med at utsiktene er om lag som de la til grunn i mars, men at oljeprisen har steget og boligprisene og gjeldsveksten har steget. Den viktigste begrunnelsen som Olsen prøvde å formulere på pressekonferansen er at den risikoen de så for seg i desember i fjor, for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, ikke syntes like stor i mai. Norges Bank kuttet altså renten i desember som en forsikring mot en for brå nedtur i økonomien. Når denne kraftige nedturen ikke kom, så kunne de ta seg litt tid og se an utviklingen. Ser en på de foiler som ble vist Hovedstyret på deres møte i mai, så ble utsiktene i Kina viet oppmerksomhet. Både BNP-vekst, elektrisitetsproduksjon og boligmarkedet i Kina ble diskutert. Vi tror det er svært fornuftig, og vurderer Kina Side 3 av juni 2015

4 til å være den viktigste risikofaktoren internasjonalt. Veksten svikter, og den enorme stimuleringspolitikken siden 2008 har resultert i en dobling av gjelden til rekordhøye 250% BNP. Vi tror kinesiske myndigheter vil øke stimuleringen av økonomien, men frykter at det ikke vil være nok til å unngå en videre svekkelse av veksten. Det kan gi en videre nedgang i etterspørsel etter råvarer og olje. Videre vil en svakere vekst gi mindre valutainntekter, og dermed mindre kapital som kan reinvesteres i USA. Det vil igjen kunne få effekt på USAs tilgang på billig kreditt på litt sikt. Perioden etter 2001 har vært helt dominert av det gjensidige avhengighetsforholdet mellom USA og Kina. Skulle dette forholdet endres, og Kinas økonomi bremse farten videre, kan det få enorme konsekvenser for verdensøkonomien, og for norsk økonomi. Foiler vist til hovedstyre i Norges Bank på rentemøte 8. mai 2015 Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Vi vil derfor i denne rapporten se nærmere på utsiktene for kinesisk økonomi. Vi tror det blir en lang periode med svak vekst, kanskje ned mot 4-5% de neste årene. Kina har og endret på sin investeringsstrategi, og ønsker å investere i realaktiva heller enn i statsobligasjoner. Dermed kan USA miste, eller få redusert, en viktig kilde til billig kreditt. USA kan bli tvunget til å øke sparingene. Økt sparing kan en oppnå om en lar rentene stige. For Norge vil både stigende renter i USA, og den da mest sannsynlige påfølgende styrkelse i USD, i kombinasjon med svakere etterspørsel fra Kina og høy oljeproduksjon fra både USA og Saudi-Arabia innebære en lang periode med svak oljepris. I et slikt scenario vil vi være helt avhengig av lavere renter og svak kronekurs for å omstille norsk økonomi. Siden valutamarkedet reagerte så kraftig på de svake vekstutsiktene som ble presentert i Norges Banks regionale nettverk i forrige uke, er det trolig at det nå er priset fullt ut et rentekutt i juni i valutamarkedet. Igjen vil det skape stor volatilitet i markedet om ikke Norges Bank leverer varene og kutter renten på rentemøte 18. juni. Vi tror de vil gjøre det, men etter uklar kommunikasjon og store overraskelser på de siste rentemøtene så er ingenting sikkert lenger fra den kanten Det vi er ganske så sikre på er at vi er på vei inn i en ny fase i verdensøkonomien preget av svakere vekst, aldrende befolkning, svakere produktivtetsvekst og lavere kredittvekst i årene fremover. Det vil gi grunnlag for lave renter i lang tid, også i Norge. Det er derfor stor sannsynlighet for at rentekuttet som mest sannsynlig kommer 18. juni vil bli fulgt opp av ett rentekutt til, og at rentene vil bli holdt lave i mange år fremover. Side 4 av juni 2015

5 KINA USA: ET FORHOLD I ENDRING Det som har betydd mest for verdensøkonomien de siste årene er den sterke veksten i USA og Kina. USA og Kina har utviklet et gjensidig avhengighetsforhold, der begge land har kunnet vokse ved hjelp av hverandre. USA har kunnet vokse ved stadig økt privatkonsum, takket være billig import fra Kina og lave renter takket være kapitalinngang fra Kina. Kina har på sin side kunne vokse ved hjelp av stadig økende eksport til bl.a. USA. Denne symbiotiske vekstmodellen er nå i ferd med å endres. USAs privatkonsum bremser farten og spareraten øker. Kina forsøker å gjøre seg mindre avhengig av eksport som vekstmotor. Siden 2008 har Kina kompensert for fallende eksport ved å stimulere til økte investeringer i kommuner og delstater. Det har gitt en enorm økning i gjeld i selskaper eid av kommuner og delstater. I mai ble kinesiske banker pålagt å fortsette å låne ut til insolvente kommunalt eide prosjekter. Dermed skyver den kinesiske regjering problemene (og gjeldsberget) foran seg nok en gang. Forventning om mer stimulerende politikk i Kina har løftet aksjemarkedet til svært luftige nivåer. En større endring i den vekstmodellen som Kina-USA har representert de siste årene vil kunne få store negative følger for verdensøkonomien og verdens finansmarkeder. For Norge vil det kunne innebære enda lavere oljepris, og lavere verdi på sparepengene våre. USA spender of last resort Etter erfaringene med depresjonen på 1930-tallet vedtok den amerikanske kongressen i 1946 The Full Employment Act, der det ble et overordnet mål i amerikansk politikk å sikre så høy sysselsetning som mulig. Måten å oppnå dette målet har vært å sikre så høy vekst i økonomien som mulig. Over tid har USA kunnet vokse ved at privatkonsum har blitt en stadig viktigere drivkraft for vekst i økonomien. Fra å utgjøre mellom 59-61% av BNP på tallet, steg andelen privatkonsumet utgjorde av BNP til 64% mot slutten av 1980-tallet. I 2011 utgjorde privatkonsum hele 69% av BNP, en rekord både for USA men også den høyeste andelen privatkonsum i noe land i verden. Det påfallende i denne perioden er at lønnsveksten i USA har vært svært beskjeden. Fra 2002 til 2011 steg lønningene justert for prisstigning med kun 8% for hele perioden. Amerikanske husholdninger kunne øke konsumet både takket være lavere importerte priser fra billig import fra Kina, men også fordi de sparte mindre og mindre, og gjelden økte. I 2011 hadde spareraten falt til rekordlave 2%, mens gjeldsgraden hadde økt til 132% av disponible inntekt. I makro var det underskudd på både statsbudsjettet, og på handelsbalansen med andre land. USA som nasjon levde med andre ord over evne, og lånte for å kunne øke konsumet. Husholdningene følte seg rike siden både aksjemarkedet og boligmarkedet steg, og lånerenten var rekordlav. Kina verdens produksjonshall I Kina var perioden etter andre verdenskrig og frem til Deng Xiaopings reformer på slutten av 1970-tallet preget av revolusjon, sult, kaos og enorme lidelser for den kinesiske befolkning. Dengs oppskrift var å tone ned det ideologiske, og gradvis modernisere den kinesiske økonomien. Deng startet med å reformere jordbruket og innførte Township village enterprises (TVEs). Disse ble et alternativ til de store statseide selskapene, og ble stammen av små og mellomstore bedrifter som ble Kinas versjon av privat entreprenørskap. Reformer i byene kom i 1994, og førte til at mange statlige selskaper (SOE) ble børsnoterte. Kinas økonomi ble reformert med det endelige mål om medlemskap i verdens handelsorganisasjon i Fra tidlig på 1990-tallet ble det etablert spesielle eksport-orienterte områder i Kina med kraftige incentiver for utenlandske bedrifter til å etablere seg. Kina innså at de ikke hadde ressurser nok internt til å vokse seg ut av fattigdom. De valgte derfor bevisst en eksport-orientert vekstmodell. Fra 1980 til 2010 vokste Kina i gjennomsnitt 10% hvert år! Vekstmodellen har vært drevet først og fremst av eksport, men også av et høyt investeringsnivå i infrastruktur, boliger, næringseiendom og industriproduksjonskapasitet. Fra å utgjøre rundt 5% av BNP i 1980, utgjorde eksport hele 36% i Investeringer økte tilsvarende fra 28% av BNP til 40% i samme periode. Kina vokste altså ved å tilføre produksjonsmidler og arbeidskraft til eksport. USA vokste ved å importere og konsumere det Kina produserte! Side 5 av juni 2015

6 USA sparer for lite Kina for mye? Kina: Både industriproduksjon og konsum bremser China 22,5 22,5 20,0 20,0 17,5 17,5 Percent Percent 15,0 15,0 Detaljhandel [m.a. 12] 12,5 12,5 10,0 10,0 Industriproduksjon [m.a. 12] 7, ,5 Industriproduksjon [m.a. 12] Detaljhandel [m.a. 12] Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Kina avhengig av mer stimulering Etter at eksportmarkedene sviktet i 2008, har Kina stimulert økonomien gjennom aggressive tiltak. Renten er kuttet, reservekrav til bankene er redusert og kredittveksten er økt kraftig. Som et resultat har gjelden økt kraftig i Kina, som vist i figuren under til venstre fra en analyse fra McKinsey over gjeldsutviklingen i flere land etter Kina har ikke greid å stabilisere veksten uten stadig mer gjeldsvekst. Det har gjort at den siste tids svake nøkkeltall i Kina har økt forventningene til enda mer stimulering, særlig av banker og eiendomsselskaper. Vi venter derfor et nytt oppsving i kredittveksten, som figuren til høyre viser har vært negative siden tidlig Financial Times meldte i midten av mai at banker nå er pålagt å fortsette å låne ut til insolvente prosjekter eid av kinesiske kommuner og delstater. Som kjent kunne ikke kommuner og delstater låne i markedet før Etter 2008 fikk de lov å etablere kommunalt eide foretak, der foretaket kunne ta opp lån. Og statseide banker ble pålagt å yte lån til disse foretakene. Den kraftige gjeldsveksten fra 2008 skyldes i stor grad at det ble etablert mange slike foretak, og at de tok opp store lån i årene etter Den totale gjelden i Kina steg i perioden fra rundt 150% av BNP til mer enn 250% av BNP. Pålegget i mai kom som et felles direktiv fra finansministeren, bankregulatorisk myndighet og sentralbanken. I skrivet forklarer de kinesiske myndighetene utfordringene Kina står overfor med høy gjeld og en kraftig avmatting i økonomien. Direktivet har tittelen: "Suggestions on properly handling of follow-up financing for existing projects undertaken by local government financing vehicles", og den forbyr finansinstitusjoner å kutte lån til eller utsette videre lån til noe lokalt eid foretak startet før utgangen av Uten mer stimulering vil Kina oppleve en bråbrems i økonomien. Alt taler derfor for at myndighetene vil fortsette å "extend and pretend" altså å forlenge lånene og late som om de vil bli betalt tilbake. Kina: rask gjeldsoppbygging etter 2008 Kina: Kredittvekst Kilde: SpareBank1 og McKinsey Side 6 av juni 2015

7 Gradvis mer flytende valutakurs Kina valgte å holde en fast valutakurs mot USD gjennom hele Asiakrisen, til tross for tap av konkurransekraft mot andre asiatiske land som devaluerte. De siste årene har den kinesiske valutakursen gradvis styrker seg mot USD. Fra 2005, er valutakursen nå 25% sterkere mot USD. Bare siden 2009 har valutakursen styrket seg 9%, samtidig som USD har styrket seg kraftig mot andre lands valutaer. IMF annonserte i slutten av mai at de ikke lenger anser den kinesiske valutaen som undervurdert, i lys av at den har styrket seg mot de fleste av verdens valutakurser de siste årene. IMF anbefaler Kina å øke tempoet i å lette på kapitalkontrollen som er knyttet til handel med den kinesiske valutaen. Kina har som mål at den kinesiske valutaen skal bli del av IMFs valuta, kalt Special Drawing Rights. IMF vurderer hvert femte år hvilke valutaer som skal være med i SDR. I dag er det USD, EUR, JPY og GBP som er med i SDR. Ny vurdering skal skje senere i år, og Kina håper at de skal få bli med. Kina er i ferd med å juster sin strategi rundt investeringer av valutareservene, og en større andel gjøres nå via det statlige fondet, som investerer i aksjer og andre aktiva klasser. Den amerikanske finansministeren, Jack Lew, var ikke enig med IMF da han i forrige måned i den halvårlige rapporten til Kongressen, gjentok at den kinesiske valutaen er significantly undervalued". De enorme valutareservene som Kina bygde opp i perioden med sterk eksportvekst fra 2004 av, har i første rekke gått til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner. En beregning i The Economist viste for en tid tilbake at om Kina i stedet for å kjøpe amerikanske statsobligasjoner hadde kjøpt aksjer, så hadde de eid rundt 20% av S&P 500 aksjeindeksen. Det ville ikke vært politisk spiselig i USA. Men billige lån er jo i amerikanske interesser. Kina får fast valutakurs, og USA får billig lån. En vinn-vinn situasjon Kina: CNY, kinesisk valutakurs Kina: Valutareserver, i USD Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Lavere renter og kanskje kommer det QE i Kina? Kina har stort rom for å stimulere økonomien ved hjelp av pengepolitikken. Renten har blitt satt ned tre ganger på seks måneder, og reservekravet til banker er blitt senket. Utfordringen som sentralbanken i Kina står overfor, i likhet med det sentralbanker i andre land har erfart, er at det er vanskelig å få lavere styringsrenter til å få særlig effekt i en økonomi som er gjeldtynget og som har overkapasitet. Kommunistpartiets sentralkomite kommenterte i sitt møte 30. april at selv om renten har blitt satt ned, så har ikke det ført til mer likviditet og investeringer i realøkonomien. Sentralbanken har stilt USD 21 mrd. til rådighet for China Development Bank i første kvartal, den største av de statlige ikke-kommersielle bankene. Midlene er øremerket infrastrukturinvesteringer og forbedring av forhold i slummer i byene. Prisveksten har vært stabil rundt 1,5% lenge, godt under sentralbankens mål om 3% prisvekst. Vi ser derfor ikke bort fra at Kina vil fortsette å kutte renten ned mot null, for deretter å innføre en form for kinesisk QE med mål om å svekke den kinesiske valutakursen. En faktor som gjør at sentralbanken vil bli presset til å senke renten videre er at bankene nå har fått mer rom for å sette den renten de selv vil på sine utlån og innskudd. Banker har fått økt denne adgangen fra å avvike fra styringsrenten med 0,5%- poeng, mot tidligere kun 0,3%-poeng og før det kun 0,1%-poeng. Side 7 av juni 2015

8 Kapitalutgang fra Kina bremser rentekuttene Siden mai 2014 har kapitalstrømmen gått ut fra Kina. En del av denne kapitalutgangen er knyttet til avslutning av USD carry trades, altså at investeringer gjort med lån i USD i perioden med svak USD er blitt reversert. Dermed selges investeringene i Kina og lånene i USD betales tilbake. Økt volatilitet i valutamarkedet har trolig bidratt til svekket tillit til den kinesiske valutaen. Den sterke kapitalutgangen gjør at sentralbanken ikke kan senke renten for raskt. Faren er at det skal gi en ytterligere kapitalutgang og en svakere valutakurs. Enn så lenge så intervenerer sentralbanken for å holde valutakursen stabil mot USD. Med enorme valutareserver kan sentralbanken fortsette å intervenere i lang tid. Hvis Kina bestemmer seg for å intervene noe mindre, og dermed la valutakursen svekke seg, kan det være positivt for eksportsektoren. På den andre siden kan en svakere valutakurs i seg selv føre til en videre kapitalutgang i tro på at valutakursen vil fortsette å svekke seg. Svakere vekst i Kina Veksten i Kina har sakket farten siden første kvartal 2010, da effekten av det massive stimuleringsprogrammet i etterkant av krisen i 2008, tok slutt. Veksten bremset som følge av en raskt aldrende befolkning som følge av ettbarnspolitikken, høy gjeldsgrad, svakt finansmarked, overinvestering i uproduktive sektorer som eiendom, og overkapasitet i flere viktige sektorer som stål, kull og eiendom. I tillegg har høy lønnsvekst over mange år gjort Kina relativt mindre konkurransedyktige, og flere selskaper har valgt å flytte produksjonen enten tilbake til høy-kost men også da høyt produktive økonomier, eller til andre lavkostland. Veksten i Kina i første kvartal, om en regner om til årlig rate, var på kun 5,3%. Flere andre indikatorer på vekst, som jernbanefrakt, elektrisitetsforbruk, underbygger at veksten ligger rundt 5%. Myndighetene opprettholder foreløpig deres vekstanslag på 7% for inneværende år, noe som kan være en indikasjon på at de er klar til å sette i gang nye stimuleringstiltak. De siste økonomiske nøkkeltall som er publisert i Kina fortsetter å skuffe. Den svake veksten kommer etter at myndighetene har kuttet renten, redusert reservekravet til bankene, og etter kraftig stimulering av bolig og eiendomsmarkedet. Myndighetene har lettet på flere ulike tiltak som var ment å bremse oppgangen i boligpriser tidligere. Både fjerning av restriksjoner på kjøp av sekundærboliger og lettelser på krav til sikkerhet for lån til sekundærboliger har hatt en positiv effekt. I mars kom det ytterligere lettelser, nå i form av lettelser i krav til egenkapital ved kjøp av bolig, og ved at transaksjonsskatt ved salg av bolig ble redusert. Prisfallet på boliger har stoppet opp, og det er tegn til noe økt omsetning av boliger. Så veksten i kinesisk økonomi ser svak ut, og det er få tegn til at det skal bli et nytt oppsving. Oppturen i aksjemarkedet er drevet av forventning om mer stimulering, heller enn bedre utsikter for realøkonomien. Kina: fallet i boligpriser bremser Kina: Styringsrente og reservekrav for banker Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Trangere økonomi for kommunene hindrer finanspolitisk stimulering En viktig inntektskilde for kommunene har vært salg av tomter for boligutvikling. Nå er tomtesalget kraftig redusert, og dermed mister kommuner inntekter. I tillegg har myndighetene bestemt at kommuner og delstater ikke lenger kan finansiere seg via banklån, men må bruke obligasjonsmarkedet. På toppen av Side 8 av juni 2015

9 dette har det blitt vedtatt nye og strengere klima og miljørestriksjoner, som gjør at mange kommuner ikke lenger kan investere i forurensende industri. Ved hjelp av de kommunale foretak som ble etablert etter 2008, sto kommuner og delstater for 70% av investeringene i Kina i årene etter Nå må økte offentlige investeringer komme fra sentraladministrasjonen via statlige eide bedrifter, banker eller investeringsfond som China Development Bank og Agricultural Development Bank of China. Begge disse institusjonene har fått tilført midler, så en viss økning i utlån og dermed økte investeringer kan vi vente. Men, for å nå det politiske målet om 7% må investeringsveksten tilbake til toppnivåene i 2009, noe som synes lite realistisk gitt den høye gjeldsgraden og store kapasiteten i mange sektorer. Kina: antall yrkesaktive Kina: Boliginvesteringer, glidende snitt å/å vekst Kilde: SpareBank1 og Oxford Economics Risiko for korreksjon som følge av rask gjeldsvekst og aldrende befolkning Den raske veksten i gjeld i perioden etter 2008 gjør at den kinesiske økonomien er svært sårbar for sjokk. Som vi har vært inne på før så har perioder med sterkere trend i USD ført til ulike sjokk i finansmarkedene. I 1994 førte raske renteøkninger og sterk USD til at mange asiatiske land med fast valutakurs mot USD fikk problemer og valgte å devaluere. I dag er det stort sett bare Kina igjen som har fast valutakurs mot USD. De ubalanser som har bygd seg opp etter 2008 kan bli forsterket om USD fortsetter å styrke seg. Demografisk har Kina allerede passert toppen. Befolkningsveksten i 1987 var på nesten 18 millioner, men har etter det falt og økte med kun 7 millioner i De som ble født i 1987 er nå 28 år gamle, og mange har allerede stiftet familie og flyttet for seg selv. Det vil si at vekstimpulsen inn i boligmarkedet vil gradvis avta i årene fremover som følge av ettbarnspolitikken. Vi tror veksten vil bremse og bli rundt 5% i år. Selv om Kina har enorme valutareserver og har stort rom for å stimulere økonomien, er det en betydelig risiko forbundet med å la kredittveksten stige enda mer. Vi tror det er lite sannsynlig at veksten vil falle vesentlig under 4-5%, og tilsvarende at det blir vanskelig å få nok effekt av stimuleringstiltakene til å løfte veksten vesentlig over 5%. Med endret investeringsstrategi vil USA trolig oppleve noe mindre kjøpsinteresse for amerikanske statsobligasjoner fra Kina. Dermed mister USA en viktig kilde til billig kreditt. Vi kan stå foran en ny periode i verdensøkonomien der forholdet mellom Kina og USA endres. Det kan endre noen av de sammenhengene vi er vant til å se i både økonomien og i finansmarkedene. For Norge vil både utvikling i valutakurser, renter og oljepris være viktig. Vi er i likhet med Kina en stor sparenasjon som er avhengig av utviklingen i verdens kapitalmarkeder, i tillegg til at oljeprisen er viktig for oljeaktiviteten fremover. Side 9 av juni 2015

10 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 10 av juni 2015

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI 11. mai 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, men signaliserte at om utviklingen i norsk økonomi går som forventet så vil de kutte renten i juni. Frykt

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Potent i USA slappere i Norge

Potent i USA slappere i Norge Potent i USA slappere i Norge 3. juni 2013 Realøkonomien er svakere enn forventet i de fleste land til tross for ekstreme stimuleringstiltak fra sentralbankene. Selv i USA, der veksten i privat sektor

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014 Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Glimt av lys. allegrokapital.no

Glimt av lys. allegrokapital.no Glimt av lys allegrokapital.no Oppsummering Skuffende makrotall nesten over hele verden (USA og Kina i særdeleshet) Tallene som har kommet den siste perioden indikerer imidlertid at mindre skuffelser i

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer