Prosjekteringsnotat JRS DIR DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Industrikai Vannavalen DOKUMENTKODE RIG-NOT-001 EMNE Geoteknisk prosjektering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Karlsøy kommune OPPDRAGSLEDER Trond Pedersen KONTAKTPERSON Jan Hugo Sørensen SAKSBEH Joakim Ripman Sletten KOPI ANSVARLIG ENHET 4012 Tromsø Geoteknikk SAMMENDRAG Karlsøy kommune skal utvide et industriområde i Vannavalen på Vannøya. I forbindelse med planene er Multiconsult ASA engasjert for å utarbeide konkurransegrunnlaget. Dette notatet omhandler fylling i sjø, uttak av berg og fundamentering av kai. Stabiliteten til sjøfylling er tilfredsstillende forutsatt at det etableres en 6 m bred motfylling på kote minus 9. Totalt skal det fylles ut ca m 3. Kaia skal fundamenteres på 32 stk. spissbærende stålrørspeler Ø700 x 10 mm til berg. Utforming av pelespisser er beskrevet i dette notat. Det opplyses også om rammeprosedyrer for innmeisling og stoppslagning i berg. Det skal tas ut ca fm 3 berg. Det er behov for vibrasjonsmålinger av nærliggende bygg, samt sikring av bergskjæring Prosjekteringsnotat JRS DIR DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

2 Geoteknisk prosjektering multiconsult.no Innholdsfortegnelse 1 Innledning Grunnforhold Sikkerhetsprinsipper Geoteknisk vurdering Fyllingsprosedyre Rammeprosedyre Uttak av berg...7 Tegninger: RIG-TEG -500 Situasjonsplan -501 Prinsippsnitt Vedlegg: Vedlegg A Vedlegg B, C, D, E Prosjekteringsforutsetninger Utskrift av stabilitetsberegninger RIG-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 8

3 Geoteknisk prosjektering multiconsult.no 1 Innledning Karlsøy kommune planlegger utvidelse av et industriområde i Vannavalen. Planene omhandler blant annet utfylling i sjø og utvidelse av eksisterende kai mot øst. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk for prosjektet og har tidligere utført grunnundersøkelser i sjøen for eksisterende kai. Det vises til rapport RIG-RAP-001 (2015) og rapport nr r1 (1989). Foreliggende notat omhandler etablering av fylling i sjø, uttak av berg, peling for kai samt utforming av friksjonsplate. Alle høyder er i NGO s høydesystem NN Grunnforhold Ved eksisterende kai er sjøbunnnen på kote minus 10,8 m. Videre østover, langs planlagt kailinje stiger sjøbunnen til ca. kote minus 9. Sjøbunnen faller utover fra kaifront med en helning på ca. 1:6. Dagens fyllingsfront har en helning på 1:1,5. Løsmassetykkelsen utenfor eksisterende kai varierer mellom 6,5 m lengst mot vest og 2 m nærmest den planlagte kaiforlengelsen. Bergoverflaten varierer mellom kote minus 9 og kote minus 8 utenfor eksisterende kai. Generelt består grunnen av ett lag med silt/sand. På enkelte steder er det et lag med faste masser, antatt morene, over berg. Materialparametere Basert på laboratorieforsøk og SVV s Håndbok V220 er det valgt følgende materialparametere for bruk i videre beregninger: Tabell 1: Input materialparametere. Massetype Tyngdetetthet Drenerte styrkeparametere Sprengstein 19 kn/m 3 ϕ k = 45, a = 0 kpa Sand/silt 18 kn/m 3 ϕ k = 33, a = 0 kpa Morene 20 kn/m 3 ϕ k = 40, a = 0 kpa 3 Sikkerhetsprinsipper Følgende klassifisering av prosjektet er valgt, og er grunngitt i vedlegg A - Premissnotat: Geoteknisk kategori 2 Pålitelighetsklasse 2 (CC/RC) Kontrollklasse N «normal» for prosjektering og utførelse Grunntype E for vurdering av seismisk påvirkning Tiltaksklasse 2 iht. PBL RIG-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 8

4 Geoteknisk prosjektering multiconsult.no 4 Geoteknisk vurdering Arbeider knyttet til dette prosjektet er kort oppsummert: - Eksisterende fyllingsfront skal flyttes utover opp mot 11 m, lengst i øst. Maksimal fyllingshøyde blir ca 12 m. - Dett skal etableres en betongkai med 100 m kaifront. - Uttak av ca 8500 fm 3 og sikring av bergskjæring. Stabilitet Beregninger er utført med programmet «Geosuite Stability» versjon med beregningsmetode «Beast 2003». I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 kreves det en sikkerhetsfaktor på 1,25 ved drenerte stabilitetsberegniner. Forventet lastsituasjon gir følgende input for stabilitetsberegningene: Vertikallast, q = 100 kn/m 2 Horisontallast, τ = 37,5 kn/m/m Stabiliteten er vurdert i 4 forskjellige snitt langs kai, vist i tegning nr RIB-TEG-B.102. Resultater fra beregningene er vist i tabell 1. Tabell 2: Resultater fra stabilitetsberegniner. Snitt Beregningsmetode Materialfaktor, γ m 1 aϕ 1,25 2 aϕ 1,27 3 aϕ 1,25 4 aϕ 1,25 Beregninger viser at stabiliteten er tilfredsstillende dersom det etableres en motfylling på kote minus 9. Utskrift av beregningene er vist i Vedlegg B E. Fylling Det skal utfylles med både masser som er lagret på tomta og samfengt sprengstein. Planlagt ny fyllingsfront skal på det meste etableres 11 m utenfor eksisterende fyllingsfront. Totalt volum av fylling vil være ca m 3, hvorav 3500 m 3 legges ut i motfyllingen. Med en omregningsfaktor på 1,4 mellom volum av berg til utlagt sprengstein må det tas ut ca fm 3 berg. Friksjonsplate skal etableres på kote 0,25. Fylling til prosjektert nivå på kote 2,35 må derfor utføres etter etablering av overgangsplate og friksjonsplate Fyllingsprosedyre 1. Eksisterende plastringsstein skal tas opp og mellomlagres før bruk på endelig fyllingsfront 2. Etablering av fylling og motfylling 3. Plastring fortløpende som fyllingsfront etableres 4. Erosjonssikring av fyllingstå/motfylling med 0,5 m tykt lag med masser D 50 = 300 mm RIG-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 8

5 Geoteknisk prosjektering multiconsult.no Friksjonsplate For å ta opp horisontalkrefter skal kaia forankres i en friksjonsplate på land. Beregninger på nødvendig lengde er gjort basert på SVV Håndbok V220 samt bæreevneformler i skrånende terreng. Nødvendig lengde er funnet til å være 4 m. Erosjonssikring Utsiden av fylling skal plastres ned til nivå med motfylling på kote minus 9. Plastringen skal legges ut nedenfra og oppover. Hver enkelt stein skal plasseres individuelt og skal legges oppå steinen under med et innrykk som gjør at man oppnår helning på 1:1,4. Hver stein skal ligge støtt med minimum tre støttepunkter. Blokkene skal legges ut med en orientering som gir en helning på ca 15 over horisontalplanet ut fra moloen. Blokkene skal enten legges med lengste akse pekende inn mot moloen og korteste akse ned, eller med lengste akse langs fyllingsfront og korteste akse ned. Området er utsatt for lokale vindbølger. Det vises til rapport nr RIMT-RAP-001 for bølgeregningene. For beregning av plastringstørrelsen er de dimensjonerende parameterne for 100-års returperioden: bølgehøyden H s=0,8 m, bølgeperioden mellom T p=2,5 s og 2,9 s. og vannstanden på kote 2,51. Beregningsmessig er det ikke behov for plastring utover normal praksis. Det skal etableres 1 lag med blokker med D min= 0,6 m og legges ut som beskrevet ovenfor. Peler Det skal rammes totalt 32 stk spissbærende stålrørspeler, Ø700 x 10 mm. Alle peler skal føres til berg. På grunn av antatt lite overdekning av løsmasser over berg benyttes det hule pelespisser på den ytterste peleraden, altså 16 peler, slik at forbdybling i berg er mulig. Berghorisont ventes å variere noe langs kaia. Pelelengder ventes å variere mellom 10 og 20 m. Det bemerkes at det er knyttet usikkerheter til anslaget. Utforming hul pelespiss iht. Peleveiledningen (2012), kapittel Tykkelse bunnplate, T = 0,1 * Ø = 70 mm - Lengde støtteribber, R = Ø D = 550 mm - Fri lengde pelespiss, S = 1,5 * D = 225 mm - Total lengde spisskonstruksjon, L = T + R + S = 845 mm - Tykkelse støtteribber, P = 0,0035 Ø = 24,5 mm RIG-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 8

6 Geoteknisk prosjektering multiconsult.no - a-mål sveiser, a = 0,012 Ø = 8,4 mm - Utvendig diameter dubb D = 150 mm - Innvendig diameter dubb d = 70 mm Utforming av massiv herdet spiss skal være i samsvar til Peleveiledningen (2012). Det skal påmonteres bergspiss med diameter 80 mm. Peleprotokoll utføres for hver enkelt pel, se NS3420 G:2008, GK Peler og NS-EN :2004+NA:2008, Eurokode 7, geoteknisk prosjektering kapittel 7.9. Protokoll føres på vegvesenets blankett nr. 473 eller tilsvarende. Eksempel på utfylling er vist i Peleveiledningen 2012, side 295. Pelene rammes vannfylt og skal ikke lenses før de er sikret mot oppdrift. Hver enkelt pel skal nivelleres umiddelbart etter endt nedramming. Under ramming kan massefortrengning påvirke peler i nærheten. Til slutt skal hver pel kontrollnivelleres før kapping for å avgjøre om etterramming er nødvendig. Dersom det kommer vann inn i pelen før lensing skal det støpes ut en 0,5 m propp med B35 AUV betong. Etter at «proppen» er herdet lenses pelen og det utføres tørr utstøping Rammeprosedyre Det skal benyttes en pelerigg med loddvekt min. 8 tonn, og som kan tilføre pelen min. 80 knm. 1. Når pelespissen treffer fjell reduseres fallhøyden til 20 cm, og fjellfestet etableres ved å ramme serier á 50 slag. Synk registreres for hver slagserie. Innmeiselingen kan avsluttes når synken for de siste 4 seriene er avtakende. 2. Dersom en pel står mindre enn 2 m ned i masser skal den fordybles med en 50 mm bolt. 3. Deretter skal sluttramming gjøres med minimum 5 slagserier á 10 slag. Rammeenergien økes til maksimalt 80 knm på de tre første serier. Rammingen kan avsluttes når synken for de 2 siste slagserier er avtakende og til sammen mindre enn 6 mm. Dersom synk for pel som ikke er fordyblet viser klart økende tendens kan tyde på at pelen skrenser. Det gås da tilbake til pkt Ramming avsluttes med 2 serier á 10 slag med 30 cm fallhøyde. Summen av synken for disse 2 seriene skal ikke være større enn 2 mm. Oppfylles ikke dette økes rammeenergien og kriteret i pkt 3 oppfylles på nytt. 5. Dersom kontrollnivvelering viser at en pel har hevet seg skal det utføres etterramming med 5 serier á 10 slag. Dette gjelder ikke for peler som er fordyblet. Det kan utføres etterramming tidligst ett døgn etter nedramming. Graving Midlertidige graveskråninger i stedlige masser ovenfor eksisterende bergskjæring burde ikke anlegges brattere enn 1:1,5. Permanente skråningen brattere enn 1:2 kan bli påvirket av teleglidning. Skråninger i stedlige masser anbefales erosjonssikret, med eksempelvis et vegetasjonsdekke. Det skal benyttes masser fra tre forskjellige områder, som anvist på tegning nr RIG-TEG Områdene er inntegnet og nummerert i prioritert rekkefølge: 1. Benytte overskuddsmasser som ligger på tomta. (ved riggområde) 2. Masseuttak av berg fra knaus mellom fryselager og Fv Masseuttak av berg fra nes mot vest RIG-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 8

7 Geoteknisk prosjektering multiconsult.no 5 Uttak av berg Berguttaket er planlagt ca. 10 m fra eksisterende FV 305 og ca. 20 m fra eksisterende bygg på eiendommen. Sprengningsarbeidene må derfor utføres som forsiktig sprengning. Det er planlagt en adkomstvei til området langs og i underkant av skjæringen. Det er derfor viktig at berguttaket utføres slik at skjæringen blir så stabil som mulig. Det er en eksisterende bergskjæring på området med ca. 10 m høyde. Ved utsprengning av denne er det ikke tatt hensyn til at det skal anlegges en vei i underkant. På toppen av skjæringen er det en bratt løsmasseskråning. Boring og sprengning Den nye bergskjæringen er om lag 10 m høy og er planlagt ca. 10 m fra FV 305. I følge NS3420 skal alle skjæringer høyere enn 4 m utføres som kontursprengning med 0,7 m hullavstand. Vi anbefaler at det utføres kontursprengning på alle skjæringsflater. Tett kontur med 0,4 m hullavstand kan også bli aktuelt. Ved å utføre kontursprengning reduseres oppsprekkingen av berget utenfor prosjektert kontur. Dette bidrar til redusert overberg og redusert sikringsbehov, samt en pen estetisk skjæringsflate. Sprengningsopplegget må tilpasses etterhvert som sprengningsarbeidene skrider frem. Sprengningsarbeidene må foregå med forsiktighet og salver må tildekkes godt. Salvesprut aksepteres ikke. Alle skader som følge av salvesprut er entreprenørs ansvar og skal utbedres uten kostnader for byggherre. Alle sprengningsarbeider må planlegges godt og dokumenteres. Entreprenøren må utarbeide planer for boring, lading og sprenging. Planene skal forelegges byggherre i god tid før sprengningsarbeidet starter. Bergsikring Før sprengningsarbeidene starter må løsmasser fjernes minimum 2 m utenfor prosjektert skjæringstopp. Skråning over eksisterende skjæring mot vest må flyttes slik at bunn skråning er minimum 2 m fra skjæringstopp. Skråning må også avslakes i henhold til føringer om graveskråninger gitt ovenfor. Dersom skjæringen er planlagt nærmere enn 10 m til overliggende veg må forhåndssikring av vertikale forhåndsbolter vurderes. Dersom forhåndssikring blir nødvendig anbefales det at det benyttes 6 m lange Ø32 mm kamstålbolter. Boltene monteres 0,5 m utenfor prosjektert skjæringstopp med senteravstand 1,0 m. Det er mye løst berg i eksiterende skjæring på eiendommen. Det må utføres grundig maskinell og manuell rensk. Det samme gjelder for ny planlagt skjæring. Etter at grundig rensk er utført må det vurderes behov for sikringsbolter for å sikre løse enkeltblokker. Dersom det viser seg at skjæringen i partier er tett oppsprukket må det vurderes behov for nettsikring. Vibrasjoner og vibrasjonsgrenser Sprengningsarbeidene skal foregå ca. 20 m fra nærmeste bygg. NS 8141 fastsetter regler for beregning av veiledende grenseverdier for vibrasjoner og lufttrykksstøt på byggverk som følge av sprengning. I tillegg til vibrasjoners virkning på byggverk er det viktig å ta hensyn til vibrasjoners virkning på mennesker. Det er derfor viktig å varsle naboer i god tid før sprengningsarbeidene starter med informasjon om virkninger og sprengningstidspunkt. God informasjon vil redusere faren for klager og vibrasjonene vil oppleves som mindre skremmende for mennesker RIG-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 8

8 Geoteknisk prosjektering multiconsult.no NS 8141 stiller krav til at det utføres vibrasjonsmålinger. Vibrasjonsmålinger skal utføres i hele perioden anleggsarbeidet pågår. Det er entreprenørens ansvar at vibrasjonsmålinger blir utført og at bore- og sprengningsopplegg justeres for å overholde vibrasjonsgrensene. I følge NS 8141 skal omliggende bygninger og andre konstruksjoner som kan tenkes å bli påvirket av sprengningsarbeidet besiktiges før sprengningsarbeidet starter. Eventuelle ledninger i bakken eller luften, slik som telekabler, optiske kabler, fjernvarme-, strøm- og gassledninger og VVS-anlegg må også hensyntas ved sprengningsarbeidene. Veiledende vibrasjonsgrenser som følge av sprengning er beregnet ut fra NS8141:2001. Veiledende vibrasjonsgrense for industri- og kontorbygg som følge av sprengning er beregnet til: V = 50 mm/s Beregningene er utført med tanke på skader på selve byggverk. Vibrasjoner som følge av sprengningsarbeidene vil føles ubehagelig ut for mennesker ved lavere vibrasjoner enn veiledende vibrasjonsgrense. Vibrasjonsmålinger må utføres på 2 byggverk på eiendommen under hele perioden sprengningsarbeidene pågår. Vibrasjonsmålere skal om mulig monteres der vibrasjonene kommer inn i byggverket og bør festes til fundament eller til bærende konstruksjon nær fundamentet. Dersom det blir registrert høyere vibrasjoner enn veiledende vibrasjonsgrenser, må det gjøres tiltak for å redusere vibrasjonene RIG-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 8

9 1 ANTATT SJØVANNSLEDNING Masseuttak

10 Sikring av bergskjæring Uttak av berg A

11 Vedlegg A Geoteknisk prosjektering. Kategori, grensetilstander og partialfaktorer Innholdsfortegnelse A.1 Prosjekteringsforutsetninger... 2 A.1.1 Generelt... 2 A.1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 A.1.3 Partialfaktorer for materialparametere og krav til sikkerhetsfaktor... 2 A.1.4 TEK 10 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger... 2 A.1.5 TEK 10 10, Konstruksjonssikkerhet... 3 A.1.6 Geoteknisk kategori... 3 A.1.7 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC)... 3 A.1.8 Tiltaksklasse iht. PBL... 4 A.1.9 Kvalitetssystem... 4 A.1.10 Seismisk grunntype... 4 A.1.11 Bruddgrensetilstander... 4 A.1.12 Dimensjoneringsmetode (STR og GEO)... 5 A.1.13 Partialfaktorer/lastvirkninger (A)... 5 A.1.14 Partialfaktorer grunnens egenskaper (M) & (R) april 2016 Side 1 av 5

12 Vedlegg A A.1 Prosjekteringsforutsetninger A.1.1 Generelt Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: Teknisk forskrift, TEK 10 7 og 10 NS-EN : NA:2008 (Eurokode 0) /1/ NS-EN : NA:2008 (Eurokode 7) /2/ NS-EN : NA:2008 (Eurokode 8) /4/ NS-EN : NA:2008 (Eurokode 8) /5/ For prosjektering av peler gjelder: NS-EN : NA:2008 (Eurokode 3) /10/ (Stålkonstruksjoner, allment) NS-EN : NA:2009 (Eurokode 3) /11/ (Stålkonstr., knutepunkter) NS-EN :2007+NA2010 (Eurokode 3) /12/ (Peler og spunt) Peleveiledningen 2012 er utformet i henhold til Eurokodene og vil bli benyttet i prosjekteringen. I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales benyttet: Statens vegvesen (SVV), Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010 A.1.2 Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger for utbygginga er relatert til: Utfylling i sjø Pelefundamentering A.1.3 Partialfaktorer for materialparametere og krav til sikkerhetsfaktor I henhold til NS-EN 1997:2004+NA:2008 Eurocode 7 Tabell A.2 kreves det min. m 1,4 ved totalspenningsanalyse og m 1,25 ved effektivspenningsanalyse (aϕ-analyse). A.1.4 TEK 10 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger I henhold til TEK skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred). I reguleringsplan legges det føringer på kotenivå for oppføring av bygg. Plastring og bølgebeskyttelse på fylling er planlagt. TEK er dermed ivaretatt april 2016 Side 2 av 5

13 Vedlegg A A.1.5 TEK 10 10, Konstruksjonssikkerhet I henhold til TEK vil forskriftens minstekrav til personlig og materiell sikkerhet være oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard (Eurokoder). TEK angir følgende: Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. I veiledningen til TEK 10 står det: Forskriftens krav er oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard. Korrekt bruk av prosjekteringsstandardene gir samlet det nivået som tilsvarer det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. Ved å benytte standarder (Eurokoder) som angitt i pkt. 2.1 i prosjekteringen, vil TEK dermed være ivaretatt. A.1.6 Geoteknisk kategori NS-EN :2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Grunnforholdene på tomta er oversiktlige. Det er foretatt grunnundersøkelser i sjøen, og vi har omfattende erfaring med tilsvarende grunnforhold og problemstillinger. Prosjektet omfatter utfylling i sjø og pelefundamentering av kai. Overordnet utføres arbeidet etter konvensjonelle metoder uten unormale risikoer. Prosjektet plasseres i geoteknisk kategori 2. Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. A.1.7 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) NS-EN 1990:2002+NA:2008 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901). Statens Vegvesen har en intensjon å knytte valg av geoteknisk kategori til valgt pålitelighetsklasse. Det vurderes derfor at prosjektet er i pålitelighetsklasse 2. Forholdet er sammenstilt av Statens vegvesen i deres håndbok 016, figur Figuren er gjengitt nedenfor. Figur A.1: Ut fra ovenstående velges: Sammenheng mellom geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse (kilde: Statens vegvesen, Håndbok 016, figur 0.11) Sjøfylling CC/RC = 2 Pelefundamentering kai CC/RC = april 2016 Side 3 av 5

14 Vedlegg A A.1.8 Tiltaksklasse iht. PBL Iht. tabell 2 «Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering» i Veiledning om byggesak /9/, utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet, vurder vi at utbyggingen i kan plasseres Tiltaksklasse 2. A.1.9 Kvalitetssystem Eurokode 0 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse /1/. I samsvar med tabell NA.A1 (902) og NA.A1 (903) i Eurokode 0 blir prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeid satt til kontrollklasse N (Normal eller grunnleggende kontroll). Normal prosjekteringskontroll innebærer at det utføres grunnleggende kontroll (egenkontroll) og kollegakontroll / sidemannskontroll. Dette gjennomføres etter vanlig praksis i Multiconsult. For utførelse innebærer kontrollklasse N at det fra foretaket som utfører arbeidet skal gjøres basiskontroll av alt utført arbeid. I tillegg skal det utføres en intern systematisk kontroll som innebærer regelmessig kontroll med faste rutiner og dokumentasjon. Under vises Statens vegvesens veiledning til kontroller som forventes utført avhengig av valgt kontrollklasse (Basis / Normal / Utvidet) over. Figur A.2: Omfang av prosjekteringskontroll relatert til kontrollklasse (figur 0.9 i HB 016) A.1.10 Seismisk grunntype Etter NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning vurderes tomta å ligge klasse Grunntype E. A.1.11 Bruddgrensetilstander Følgende bruddgrensetilstander er aktuelle for geoteknisk design i prosjektet /2/: STR: Intern svikt eller for stor deformasjon i konstruksjon eller bærende deler, medregnet f.eks. fundamenter, peler eller kjellervegger, der konstruksjonsmaterialenes fasthet gir et betydelig bidrag til motstanden. E d R d april 2016 Side 4 av 5

15 Vedlegg A GEO: Svikt eller for stor deformasjon i grunnen, der fastheten av jord eller berg gir et betydelig bidrag til motstanden. E d R d Eurokoden åpner for bruk av både strengere og mildere verdier for partialfaktorer enn de som er anbefalt i tillegg A eller nasjonalt tillegg. A.1.12 Dimensjoneringsmetode (STR og GEO) Dimensjoneringsmetode 3 blir benyttet for all annen geoteknisk prosjektering enn peler. Følgende sett av partialfaktorer blir benyttet for denne dimensjoneringsmetoden ( , ref. /2/) Påvirkninger / lastvirkninger: A1 (konstruksjonslaster) & A2 (geotekniske laster) Grunnens egenskaper: Motstand: M2 R3 Dimensjoneringsmetode 2 benyttes for peler. Følgende sett av partialfaktorer blir benyttet for denne dimensjoneringsmetoden ( , ref /2/) Påvirkninger / lastvirkninger: Grunnens egenskaper: Motstand: A1 M1 R2 A.1.13 Partialfaktorer/lastvirkninger (A) For ugunstige geotekniske laster benyttes partialfaktorer for påvirkninger etter Eurokode 7: Tabell NA.A.1.2(C), ref. /2/. G(A1) = 1,35 / G(A2) = 1,25 / Q(A1) = 1,5 / Q(A2) = 1,3 For gunstige lastvirkninger, og for beregninger i ulykkesgrensetilstand, regnes det med partialfaktor 1,0 på permanente laster ( G) og partialfaktor 0 for variable laster ( Q). A.1.14 Partialfaktorer grunnens egenskaper (M) & (R) Dimensjoneringsmetode 3 (generell geoteknisk prosjektering) Følgende gjelder for partialfaktor på effektiv friksjon (tan φ ) og kohesjon, udrenert skjærfasthet og tyngdetetthet etter dimensjoneringsmetode 3 (NA.A.3.2, ref. /2/): φ'(m2) = 1,25 / c (M2) = 1,25 / cu(m2) = 1,4 / (M2) = 1,0 Dimensjoneringsmetode 2 (peler) For peler gjelder følgende partialfaktor på effektiv friksjon (tan φ ) og kohesjon, udrenert skjærstyrke og tyngdetetthet etter dimensjoneringsmetode 2 (Tabell NA.A.3.2, ref /2/): ' (M1) = 1,0 / c (M1) = 1,0 / cu (M1) = 1,0 / (M1) = 1,.0 Partialfaktor for motstand ( R, angir forholdet mellom karakteristisk og dimensjonerende bæreevne): b (R2) = 1,1 (Spissmotstand) s (R2) = 1,1 (Sidefriksjon for trykkpel) t (R2) = 1,1 (Total bæreevne, trykkpel) s;t (R2) = 1,15 (Sidefriksjon for strekkpel) Nedjustering av beregnet bæreevne for peler til karakteristisk bæreevne avhenger av korrelasjonsfaktorer ( ) som reflekterer usikkerhet ved metoden benyttet for å estimere bæreevnen og påliteligheten av denne ut fra omfanget av grunnundersøkelsene. Etter tabell NA.A.10 i Eurokode 7 /2/ velges: april 2016 Side 5 av 5

16 f f ± 0,0 (NN1954) +2,35 +2,50 q=100.0 kpa tau= 37.5 kpa +0,25-1,8 (LAT) 1:1,4-9,0

17 f f ± 0,0 (NN1954) +2,35 +2,50 q=100.0 kpa tau= 37.5 kpa +0,25-1,8 (LAT) 1:1,4-9,0

18 f f ± 0,0 (NN1954) +2,35 +2,50 q=100.0 kpa tau= 37.5 kpa +0,25-1,8 (LAT) 1:1,4-9,0

19 f f ± 0,0 (NN1954) +2,35 +2,50 q=100.0 kpa tau= 37.5 kpa +0,25-1,8 (LAT) 1:1,4-9,0