ÅRSPLAN Side 1 av 25

Transkript

1 ÅRSPLAN 2017 Side 1 av 25

2 INNHOLD: 1. Informasjon om barnehagen side 3 2. Årsplanens formål side 4 3. Faglig innhold 3.1. ULNA AS overordnet satsningsområde side Kommunens/ bydelens satsningsområde side Barnehagen mål og satsnings områder side Omsorg, danning, lek og læring side Inkluderende fellesskap side Barns medvirkning side Sosial kompetanse side Fagområdene med progresjonsplan 4.1. Kommunikasjon, språk og tekst side Kropp, bevegelse og helse side Kunst, kultur og kreativitet side Natur, miljø og teknikk side Etikk, religion og filosofi side Nærmiljø og samfunn side Antall, rom og form side Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1. Planlegging, dokumentasjon og vurdering side Samarbeid 6.1. Samarbeid med barnas hjem side Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se kap 8 for utdypende informasjon side Tverrfaglig samarbeid side Årshjul side Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og Barnehage side 24 Side 2 av 25

3 1. Informasjon om ULNA AS og Gaia barnehage ULNA: Gaia barnehage blir drevet av ULNA AS, som har 32 barnehager fordelt mellom Norge, Sverige og Tyskland. Dette gir oss et bredt fagmiljø som er med på å styrke det pedagogiske arbeidet. En ULNA barnehage har sin egen unike identitet, med utgangspunkt i lokal tilknytning og kulturelle betingelser som finnes der barnehagen er. ULNA har fokus på: Utvikling, Lek, Nærhet og Ansvar. Dette gjenspeiles i barnehagens hverdag. Personalet har ANSVAR for at barna skal få UTVIKLE seg på en sunn og god måte, blant annet ved å vise NÆRHET, omsorg og annerkjennelse for hvert enkelt barn. Gjennom fokus på selve LEKEN legger vi et grunnlag for læring og utvikling hos hvert enkelt barn. Fokuset i en ULNA-barnehage skal alltid være barnet i seg selv, og dets behov. ULNA begrepet: Det første bevisste grepet fra småbarnsalderen skjer med hele hånden og ofte fra lillefingersiden. Barnet «liksom skyfflar upp et føremål i hånden med det s.k. ulnara greppet». Dette kan man se hos barnet ved ca. 5 mnd alder. Ref. Ulla-Britta Bruun s bok «Førskolealderens psykologi» GAIA: Gaia barnehage holder til i et verneverdig hus midt på Grünerløkka: Paulus Menighetshus. Bygget har mye historie. Barnehagen har 70 barn fordelt på fire avdelinger: Luna, Estrellitas, Cometas og Arcoiris (to småbarns- og to storebarns avdelinger). Vi bruker nærmiljøet mye og er på tur med ulike grupper hver dag. Vi er en by barnehage som verdsetter det å kunne komme oss til skogen, samt benytte oss av alle fasiliteter og tilbud Oslo har. Vi ser verdien av å være ute hver dag hele året, noe som er lærerikt for barna og gøy. Barnehagen skal også holde seg oppdatert på andre kulturelle tilstelninger som foregår i nærmiljøet, og selv bidra til å markere seg positivt. Våre åpningstider er kl til Vi har 15 stillinger. 6 av disse er barnehagelærer-stillinger. I tillegg har barnehagen en styrer som er i barnehagen 60%. Vi har fokus på formidling av norsk og latinamerikansk kultur, samt norsk og spansk språk. Andre kulturer og språk som er i representert i barnehagen, vil også bli ivaretatt. Det er et mål at 50% av personalet skal være spansktalende og 50% norsktalende. Dette er med på styrke barnas språklige identitet samt at det legger grunnlag for et godt foreldresamarbeid. Vi tar utgangspunkt i hvert enkelt barns bakgrunn og ståsted og ønsker å fremme barnas identitet gjennom pedagogisk arbeid i barnehagen. Vi setter fokus på felles verdier i barnehagen, og vi skal bidra til inkludering og integrering. Gaia barnehage skal være et godt sted for barna, foreldrene og personalet. Det å spille på lag og være bidragsytere i barnehagehverdagen, anser vi som viktig for å skape gode rammer rundt barna. Side 3 av 25

4 2. Årsplanens formål En årsplan har flere funksjoner og den bygger på overnevnte styringsdokumenter. Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe i forhold til som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU). Side 4 av 25

5 3. Faglig innhold 3.1 ULNA AS overordnet satsningsområde Årsplan 2017 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra ULNA AS sin Virksomhetsplan : ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt. ULNA AS legger til rette for å skape gode språklige miljøer og helhetlige og utviklende læringsmiljøer for alle barn. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Barn og voksne bruker språket (spansk/norsk) aktivt i hverdagen. Vi skal være gode språklige forbilder. Tiltak Barn som trenger språktiltak får god oppfølging. Vi bruker ulike observasjons verktøy som «TRAS» og «Alle med». Vi samarbeider med Familiehuset, PPT og Barnevernet. Tiltak Vi skal la barna få være medvirkende i barnehagens liv ved å oppmuntre dem til å gi utrykk for sine tanker og meninger. Tiltak De voksne gir barna rom for lek som et grunnlag for læring og allsidig utvikling. Tiltak Vi sørger for et godt samarbeid mellom avdelinger for å fremme felles opplevelser og vennskap gjennom felles temaer, felles samlinger og grupper på tvers. Tiltak Vi bruker hverdagssituasjoner for å gi barna gode og konkrete eksempler som bidrar til barnas læring av sosiale ferdigheter. Tiltak Vi jobber for et godt daglig samarbeid med foreldre med vekt på gjensidig tillit og respekt. Tiltak Gjennom arbeidet med satsningsområdet «Se meg og vær der for meg» ønsker ULNA at barnehagen skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt. Side 5 av 25

6 3.2 Kommunens/ Bydelens satsningsområde og mål Alle barn skal kunne norsk før skolestart. Det skal være høyt kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager. Alle ansatte i barnehagene skal ha gode norskferdigheter og kunnskaper om barns språkutvikling. Implementer Oslostandarden for innhold og kvalitet i bydelens barnehager: - Barnehageportalen - Brukerundersøkelse - Årsplan mal - Språk - Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Vi skal ha språkutvikling som tema på en av planleggingsdagene i 2017 Tiltak Vi skal videreutvikle verktøy og rutiner for å sikre et godt språkmiljø. Vi har språkgrupper på norsk Tiltak Vi skal bruke norsk som hovedspråk og spansk som støttespråk Tiltak Vi bruker språket aktivt og setter ord på det vi ser og opplever på norsk og spansk Tiltak Vi synger sanger og leser for barna på norsk og spansk Side 6 av 25

7 3.3 Barnehagens satsningsområde og hovedmål Barna skal først og fremst tilegne seg grunnleggende ferdigheter på norsk. Barna får kunnskap om betydningen av det store mangfoldet de er en del av. Gjennom hverdagen i barnehagen får barna særskilt kjennskap til det spanske språket og kulturen. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Vi skal bruke språket, både norsk og spansk aktivt sammen med barna i hverdagen. Tiltak Barn som trenger språktiltak får god oppfølging. Vi bruker TRAS og samarbeider med Familiehuset, PPT og Barnevernet. Tiltak Barna oppmuntres til å uttrykke sine behov på spansk og norsk. Tiltak Vi skal lære barna sanger, rim og regler på norsk og spansk. Tiltak Vi skal dramatiserer ulike eventyr på norsk og spansk. Tiltak Vi skal markerer nasjonaldager og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen i samarbeid med foreldrene. Side 7 av 25

8 3.4 Omsorg, danning, lek og læring Sammen med foreldrene har barnehagen ansvar for å ivareta barnas behov for lek og omsorg. I samarbeid og forståelse med barnas hjem skal barnehagen legge grunnlaget for en allsidig utvikling der læring og danning danner grunnlaget. Personalets rolle er å veilede barna, tilrettelegge for variert lek og møte barna med omsorg uansett situasjon. Våre tiltak for å oppnå dette i år Tiltak Vi skal møte foreldre og barn fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, med respekt, lydhørhet og nysgjerrighet. Tiltak Vi skal sørge for et godt samarbeid mellom avdelingene for å fremme felles opplevelser og vennskap gjennom felles temaer, felles samlinger, grupper på tvers, osv. Tiltak 3.4.3: Vi skal jobbe bevisst for å styrke barnets selvbilde og sin egen identitet og bruke ULNA sin veileder «Se meg og vær der for meg!» Tiltak 3.4.4: Vi skal jobbe med prosjekt «Hvem er jeg?». Vi skal, samme med barna, bli bedre kjent med hverandre og våre likheter og ulikheter som individer i samfunnet. Tiltak 3.4.5: Vi skal veilede barna gjennom gode samtaler og gi dem verktøy så de kan uttrykke og oppføre seg på en positiv måte, samtidig som de utvikler/viser omsorg for hverandre. Side 8 av 25

9 3.5 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehagen skal medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor felleskapets normer og regler. Barna skal møtes med tillit og respekt uansett forutsetning. Vi skal sørge for at barna får oppleve tilhørighet i felleskapet uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Vi skal oppmuntre barna til å delta i aktiviteter ved å tilby ulikt lekemateriell tilpasset alder og modenhet. Tiltak Vi skal dele barna i små grupper for å ivareta hvert enkelt barns behov. Dette gjøres også på tvers av avdelingene. Tiltak Vi skal markere barnas kulturelle bakgrunn, dette for å fremme forståelse og inkludering. Tiltak Vi skal forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov. Vi tilrettelegger forhold i barnehagen ved behov og samarbeider med støtteapparat som helsestasjon, familiehuset, barnevernet og PPT Tiltak Vi skal følge ULNA sin plan mot mobbing. Side 9 av 25

10 3.6 Barns medvirkning Vi skal ta hensyn til barnas interesser og ønsker. Barna skal bli sett og hørt. Vi skal tilrettelegge for medvirkning i samsvar med barnas alder og modenhet. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Vi skal følge opp hvert enkelt barn og se hva de gir utrykk for. Tiltak Vi skal gi barna forskjellig typer ansvar etter alder og modenhet. For eksempel kan småbarna velge sanger i samling, mens de eldste kan foreslå tursteder og til en viss grad påkledning. Tiltak Vi skal gi barna muligheter til å velge lekemateriale selv. Tiltak Vi skal respektere at barna er ulike, har ulik bakgrunn og vi skal anerkjenne forskjeller i barnegruppen. Side 10 av 25

11 3.7 Sosial kompetanse Personalet skal gi barn mulighet for å utvikle vennskap. Det skal legges til rette for at barna skal lære seg å takle ulike situasjoner. Vi skal ta hensyn til andre, og sette oss inn i andres situasjon. Personalet skal sørge for at barna får oppleve seg selv som verdifulle. De skal tilrettelegge for vennskap, og bidra til at alle inkluderes i det sosiale felleskapet. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Vi skal legge til rette for variert samspill og verne om barnas lek. Tiltak Vi bruker hverdagssituasjoner for å gi barna gode og konkrete eksempler som bidrar til barns læring av sosiale ferdigheter. Tiltak Vi skal jobbe med å utvikle barnas sosiale ferdigheter gjennom fokus på empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Tiltak Vi skal dele felles opplevelser. Både det å lage noe sammen eller dra på tur sammen. Tiltak Vi skal jobbe aktivt for å hindre mobbing ved å ha fokus på gode vennskapsrelasjoner. Side 11 av 25

12 FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 0-2 år 2-4 år 4-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Oppleve glede ved å delta i aktiviteter med sanger, rim, regler og enkle fortellinger og eventyr. Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall Leke skrive, Være lyttende Bruke rutine situasjonene bevisst i forhold til språk. Være seg Bilder Film TRAS/Alle med Barnas permer Facebook Månedsbrev Dagsrapport Blir kjent med bøker, bilder og sanger. Kunne lytte til andre og vente på tur diktere tekst Blir kjent med bøker, tekst, bevisst sin forbildefunksjon, på tavle. Skjema overgang Barna opplever at de voksne ser/forstår dem selv om de har et nonverbalt språk og kommuniserer med mimikk, babling og blikk. Begrepsforståelse og ordforråd videreutvikles og barna lærer seg at det finnes overbegrep/ka tegorier som dyr eller kjøretøy. bilder og sanger. Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og dele erfaringer Lytte til lyder og rytme i språket Bli kjent med kommunikasjon både verbalt og nonverbalt. Skape et språkstimulerende miljø, samtale og leke med lyd, rim og rytme barnehage/ skole Begrepsforståelse og ordforråd utvikles. Bruke ord for å utrykke ønsker og behov. ulike medier. Barna kan overbegrep/ka tegorisere og de kan forklare hva en ting brukes til. Fabulere med språket Viser forståelse for betydningen av barnas morsmål Bruke ulike former for kommunikasjon i forhold til barns behov og forventet språkutvikling (tegn til tale) Side 12 av 25

13 4.2 Kropp, bevegelse og helse 0-2 år 2-4 år 4-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Få varierte opplevelser knyttet til bruk av kroppen Oppleve glede ved å bruke kroppen aktivt både inne og Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og Tilby barna å gå på tur Aktivisering av passive barn Bilder Film TRAS/Alle med Barnas permer Bli kjent med ute i naturen. kroppslige Være gode Facebook omverdenen. Få en utfordringer rollemodeller Månedsbrev Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. forståelse for bruk og ivaretagelse av miljøet og Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av Legge til rette for variert lek Sørge for fysisk Dagsrapport på tavle. Lære gode naturen miljøet og utfordrende rutiner i forhold til mat og måltider. Utvikle forståelse og respekt for naturen Utvikle forståelse og inne og utemiljø Gi barna Få gode erfaringer med egen og andres kropp respekt for egen og muligheten til positiv frilufts- og uteliv til ulike årstider. Lære om hvordan samspill andres kropp Respektere at alle er opplevelse av seg selv, og la de få oppleve Prøve og kle på/av seg selv. fungerer i lek med andre barn. Hva er greit og hva er ikke? forskjellige Få kunnskap om menneskekrop pen, forstå mestring i forhold til fysiske utfordringer Kunne utføre Oppdage og godta at alle er forskjellige, men at alle har de samme mulighetene betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbehersk else. førstehjelp Kroppen som tema Opprettholde gode vaner rundt måltid og hygiene. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og Mestre det meste rundt påkledning. lek. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Selvstendighet -Kunne kle på seg selv, gå på do selv, smøre mat selv, utrykke ønsker og behov. Side 13 av 25

14 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 0-2 år 2-4 år 4-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Bli kjent med å bruke ulike enkle materialer og teknikker som fingermaling Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktø y, vite hvordan de brukes. Eks saks og Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Utvikle Utnytte den ulike kompetansen i personalgruppa. Bruke barnas Bilder Film TRAS/Alle med Barnas permer Facebook Månedsbrev Bli kjent med ulike eventyr og historier ved bruk av konkreter. pensel. Fargelære elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å ressurser og lytte til fantasi. Legge til rette for ulike uttrykksformer Dagsrapport på tavle. kunne uttrykke. Oppleve musikk som en kilde til glede og at sang og dans er en måte og utfolde seg på. Snakker om og markerer nasjonaldager til barna på avdelingen Bli kjent i nærmiljøet Begynnende utvikling av fantasi og skaperglede. Få uttrykke seg og få hjelp til å finne ulike uttrykksformer. Utrykke seg innenfor rollelek og skuespilldramatisere eventyr og sanger Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikling av egen skaperglede og fantasi Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet. Besøke biblioteket seg estetisk Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Bli kjent med lokalmiljøet og dets tradisjoner Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktø y, vite hvordan de brukes, som å klippe Fargelære- hva skjer når fargene blandes. Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikle egen skaperglede og fantasi Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Dra på turer til museum, teater og bibliotek. Introdusere nytt og ukjent materiale Implementere ulike formingsverktø y i hverdagen Bruke språket aktivt til å skildre gjenstander og ting. Oppmuntre og legge til rette for ulike typer lek, både med og uten voksen deltakelse. Bruke musikk og instrumenter aktivt, ha det lett tilgjengelig for barna Gi barna positiv oppmuntring slik at den kulturelle identiteten styrkes. Side 14 av 25

15 4.4 Natur, miljø og teknikk 0-2 år 2-4 år 4-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Bruke barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger for å Bilder Film TRAS/Alle med Barnas permer Facebook Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få kunnskap om naturen og dens mangfold knyttet til eksperimenter gjennom voksenstyrte tilrettelegge for læring om naturen. Bruke ute og friluftsaktiviteter i hverdagen. Månedsbrev Dagsrapport på tavle. Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Få forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Lære hvordan vi kan t vare på naturen med tanke på miljøvern og bærekraftig utvikling. aktiviteter Få kunnskap om fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Lære å ta vare på naturen med tanke på miljøvern og bærekraftig utvikling Erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Lære å iaktta, under seg, eksperimenter e, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Reflektere og undre seg sammen med barna over ting i naturen Være gode rollemodeller til det å være utendørs (vise glede over det å være ute, samtale, vise og veilede barna til å finne på ting utendørs) Ha en miljøbevisst holdning Ta utgangspunkt i barnas interesser og forutsetninger når planer lages Side 15 av 25

16 4.5 Etikk, religion og filosofi 0-2 år 2-4 år 4-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Tema følelser, bruke sanger og bilder Tema følelser, barna oppfordres til å Tema følelser, Barna lærer å regulere Legge grunnlag for gode samtaler Bilder Film TRAS/Alle med Oppleve at utrykke mer følelsene og med barna. Barnas permer selv og lære å andre ser får kjennskap Skape Facebook sette ord på hvordan de har følelsene til større tilhørighet til Månedsbrev det. Bruke rollespill nyanser av hverandre som Dagsrapport Få kunnskap med voksne i følelser. gruppe. på tavle. om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, rolle for at barna utvikler empati og seter seg inn i andres situasjon. Barna lærer å respondere på andres følelser, å ta vare på de rundt seg. Gi barna forståelse for menneskerettigheter. Arbeide for likestilling, ikke slå, bite, konsekvenser Lære om egne og andres kjønnsrolle - mønster. hvis så skjer. Barna får lov til å være nysgjerrige på omgivelsene og de voksne undersøker sammen med dem. Alle barna har rett til å bli sett og hørt like mye og verdsatt for den de er grenser. Få kunnskap om hvorfor vi har lover og regler. Barna får være nysgjerrige og undersøkende på egenhånd og med voksenstøtte. Få innsikt i at ikke alt kan være helt likt alltid og at vi er forskjellige med ulike behov Barna spiller rollespill og føler på hvordan andre har det Barna lære om lover, regler og konsekvenser med fokus på menneskeretti ghetene Barna lærer om lover, regler og konsekvenser med fokus på menneskeretti ghetene Barna oppfordres til å undre seg og filosofere over store og små tema. Akseptere forskjeller og lære av hverandre, toleranse for å tenke annerledes. Veilede og vise hvordan vi skal være mot hverandre. Vise rettferdighet og ta hensyn til barnas medvirkning og innspill under planlegging, samtaler og i samlingsstund Ta barna på alvor, og vise at de voksne har tid til å møte barna i deres undring og refleksjon Side 16 av 25

17 4.6 Nærmiljø og samfunn 0-2 år 2-4 år 4-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet rundt Flere og lengre turer, nærmiljøet utvides Lengre turer som gjør at barna til bedre kjent i Gi forståelse av konsekvens ved handling. Bilder Film TRAS/Alle med Barnas permer barnehagen. nærmiljøet og Facebook Få litt kjennskap til lokale kulturarrange ment. større deler av Oslo. Bruker hytta Gaia har på Ekeberg aktivt. Månedsbrev Dagsrapport på tavle. Få bedre kjennskap til hva nærmiljøet har av ulike arrangement og tilbud som for eksempel bibliotek. Mobbing som tema. Delta på ulike kulturarrange ment i nærmiljøet Ha tema om samene. Mobbing som tema. Gi barna meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner: - Brannstasjon, flyplassen, Ekornsvingen osv. Vise interesse for barnas bomiljø. - Hvor bor vi? Følge med i barnas lek for å oppdage og unngå mobbing/ utestenging Ha kunnskap om samene og deres rolle i Norge Være observante på mobbing og hvordan mobbing forebygges. Side 17 av 25

18 4.7 Antall, form og rom 0-2 år 2-4 år 4-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Bli kjent med begrepene liten, stor, myk og hard. Bli kjent med matematisk språk. Barna lærer å Bruke matematiske ord som sirkel og kvadrat, Legge til rette for eksperimentering og utfordringer. Bilder Film TRAS/Alle med Barnas permer Erfaring med enkle puslespill og putteboks. klassifisere for eksempel former og mer eller mindre. Hjelpe til med Observere hva barna kan og gi utfordringer Facebook Månedsbrev Dagsrapport Erfaring med ulike byggematerial er som duplo, togbane osv. farger. Få kjennskap til flere materialer som for eksempel å rydde avdelingen, løse problemer selv se løsninger og i forhold til utvikling og modenhet. Benevne alle ulike former vi på tavle. Utvikle romfølelse, hvor er garderobeplass en, badet, avdelingen og perler og smålego. kunne forholde seg til nåtid og fortid. har rundt oss. Bruke språket aktivt og benevne matematiske egenskaper i uteområdet. Få møte tall, visuelt og i sanger og regler. Barna sitter en del i vognene på tur. Bli kjent med hele barnehagen og vite hvor de ulike avdelingen er. På tur går barna selv. Barna oppfordres til å telle i ulike situasjoner, som når de dekker bordet eller går opp trappa. Utvide til mer abstrakte temaer og snakke omkring disse. Benevne rom og vite hva de brukes til. Kunne lokalisere hvor de er og hvor de skal, finne veien selv i kjente områder. Ha tema trafikk barna lærer trafikkreglene, passer på og følger med hvor de er. Barna teller i lek og i planlagte aktiviteter. Barna kan mengde opp til 10. det daglige Sørge for at barna har tilgang til matematiske konkreter, hjelpemidler og verktøy Oppmuntre til å lokalisere seg både inne og ute Tilrettelegger for at barna får en aktiv hverdag hvor tall og matematiske begreper brukes. Eks snakke med barna om hvor mange kopper vi trenger i dag osv. Side 18 av 25

19 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver. Planlegge Korrigere Dokumentere Vurdere 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagens mål og rammer skal være kjent for alle ansatte, og det skal jobbes med en felles forståelse for målene. Foreldre og foresatte skal få god/tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Vi skal utarbeide tema/metodeplaner og uke/månedsplaner med utgangspunkt i årsplanen. Tiltak Vi skal bruke dokumentasjon som et bindeledd mellom vurdering og planlegging. Tiltak Vi skal ha uformelle samtaler med barna for å få tak i barnas erfaringer og meninger, og bruke denne informasjonen i den videre planleggingen. Tiltak Vi dokumenterer gjennom bilder, dagrapporter, månedsplaner/månedsbrev, og dagstavle. Tiltak Vi skal evaluere arbeidet vårt hver måned på avdelingsmøter. I tillegg har vi midtveisevaluering (mai-juni) og sluttevaluering av Årsplan (november). Side 19 av 25

20 6. Samarbeid 6.1 Samarbeid med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Lov om barnehager, Kap 1, 1 Formål) Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak Vi legger opp til foreldremedvirkning ved å ha møter med Samarbeidsutvalget (SU) to ganger i året og etter behov. Tiltak Vi har minimum en foreldresamtale i løpet av året (flere, ved behov). Tiltak Vi skal arrangere uformelle sammenkomster som foreldrekaffe, mangfolds-/kulturfest, Luciafeiring, osv. Tiltak Vi jobber for et godt daglig samarbeid med foreldre med vekt på gjensidig tillit og respekt. Tiltak vi skal bruke tiden når barna leveres og hentes til god informasjonsutveksling om barnet, og dagen i dag. Side 20 av 25

21 6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole. Personalet i barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for barnas overgang til skolen blir god og oppleves som trygg for barnet. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Tiltak I september er det foreldremøte i barnehagen der foreldre får diverse informasjon, siste del av foreldremøtet vil omhandle førskolegruppen og overgang til skolen. Tiltak Oktober/november er det foreldresamtaler i barnehagen med foreldrene til hver skolestarter. Samtalen skal bidra til god og tett oppfølging av barnet det siste året i barnehagen. Tiltak April er det foreldresamtaler i barnehagen med fokus på barnets ståsted før skolestarten. Et informasjonsskjema fylles ut i samarbeid med foreldre, barn og barnehagen. Hensikten med skjemaet er at foreldrene skal være trygge på at skolen får den informasjonen den trenger for å legge til rette for en god skolestart. Utfylling av skjemaet er frivillig, og skjemaet kan kun sendes til skolen hvis begge foreldre gir sitt samtykke. Tiltak Mai/Juni er førskole- eller besøksdager på skolen for barna som skal begynne på skolen til høsten. Foreldre og barn møter opp på skolen. Tiltak Vi skal ha førskolegruppe med fokus på skoleforberedende aktiviteter en gang pr uke. Side 21 av 25

22 6.3 Tverrfaglig samarbeid. «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt» (Rammeplanen kap. 5 Samarbeid) Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser, inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig. Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt. Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og barnehagelovens spesifikke paragrafer på området) En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for barnehagelærerutdanning o.a. Side 22 av 25

23 7. Årshjul med viktige datoer 2017 MÅNED Dato Hva Hvem Januar 2.januar Første dag i 2017 Februar 10.februar Planleggingsdag Ansatte Barnehagen er stengt Uke 8 Skolens vinterferie 17.februar Karneval Barna kler seg ut hvis ønskelig April 6.april Påskefrokost Luna og Estrellitas 7.april Påskefrokost Cometas og Arcoiris Foreldre og barn på avdelingsvis Luna og Estrellitas Foreldre og barn på avdelingsvis Cometas og Arcoiris april Påske Barnehagen er stengt Mai 1.mai Arbeidernes fridag Barnehagen er stengt 16.mai Feire 17.mai i Barna har fest barnehagen 17.mai Norges nasjonaldag Barnehagen er stengt 25.mai Kristi himmelfartsdag Barnehagen er stengt 26.mai Planleggingsdag Barnehagen er stengt Juni 5.juni 2.pinsedag Barnehagen er stengt 7.juni Sommerfest Cometas Cometas med foreldre 8.juni Sommerfest Arcoiris Arcoiris med foreldre 9.juni Sommerfest Småbarn Luna og Estrellitas med foreldre Juli Uke 28 og 29 Barnehagen sommerstengt Barnehagen er stengt August Fom uke 32 Oppstart nye barn starter September 21.& 22.september Planleggingsdager Barnehagen er stengt Oktober Uke 40 Skolens høstferie 24.oktober FN-dagen Foreldrefest 31.oktober Halloween Barna kler seg ut hvis ønskelig November 1.&2.november Dia de los Barna lager alter Angeles/Dia de los Muertos 10.november Planleggingsdag Barnehagen er stengt Desember 8.desember Nissefest Barna kler seg ut hvis ønskelig 13.desember Santa Lucia Foreldrefest desember 1.og 2.juledag Barnehagen er stengt Side 23 av 25

24 8. OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE - Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet - «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold. Rammeplanen, pkt. 5.1) Overordnet målsetting: Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli skolebarn. Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt planlagt i samråd med foreldrene. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet begynner på skolen. ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foreldres samtykke Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets grunnleggende kompetanse både styrker og de utfordringer som måtte finnes. For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen. Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til skolen. «Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke kommunale barnehager og skoler benytter planen». (- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole) Side 24 av 25

25 Tidlig innsats ved særskilte behov Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal fanges opp så tidlig som mulig og da forhåpentligvis lenge før siste året i barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig hjelp. ÅRSPLANEN ER GODKJENT I SU-MØTE 12.JANUAR Side 25 av 25