Landbrukspolitiske hovedsaker - landbruksmelding, rovdyrmelding, matkjedeutvalg m.m. Per Skorge Ledermøte Telemark Bondelag 23.

Transkript

1 Landbrukspolitiske hovedsaker - landbruksmelding, rovdyrmelding, matkjedeutvalg m.m. Per Skorge Ledermøte Telemark Bondelag 23. november 2010

2 Ny landbruksmelding: våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering

3 E

4 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011 Stor usikkerhet for 2011 Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg

5 FAO Food Outlook 17 nov 2010 Global kornproduksjon falt med 2 % 2010 Verdens kornlagere synker med 7 % Neste år er svært usikkert Matimport for 1000 mrd $, stiger mest for u- land

6 Stor uvisshet Dyrere innsatsfaktorer Økende bruksområde for jordbruksvarer Befolkningsvekst Store importland øker etterspørselen Finanskrise Klimaendringer Konklusjon: Landbruket må gjøres i stand til å håndtere en uforutsigbar framtid

7 120,0 % Volumutvikling ,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % -20,0 %

8 NBs ambisjon for norsk matproduksjon 1. Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2. Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer 3. Sjølforsyningen skal økes Har betydning for arealbehovet

9 Brekk sine ambisjoner Det å sikre nok mat til en raskt økende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning står overfor. Norge må derfor gjøre det vi kan for å brødfø vår egen befolkning. Lars Peder Brekk, årsmøtet i Norges Bondelag

10 FN mener at matproduksjonen i verden må økes kraftig i de kommende tiårene for å holde tritt med befolkningsveksten Hvor viktig mener du at det er at man i Norge klarer å øke matproduksjonen minst i takt med befolkningsveksten her i landet? (% med N = 1001) Svært viktig Ganske viktig Mindre Viktig Ikke Viktig Vet ikke

11 Utfordring nr 1 Hvilke ambisjoner har du og ditt parti for norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri? Økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten i Norge? Basert på norske ressurser?

12 Arealutviking ,0 % Total 100,0 % 99,0 % 98,0 % 97,0 % 96,0 % 95,0 % 94,0 % 93,0 % 92,0 %

13 Arealnedgang = Faresignal ift matproduksjon, levende bygdesamfunn, næringslivet i distriktene, næringsmiddelindustrien, naturbasert reiseliv

14 Utvikling i kornareal ,0 % Korn 100,0 % 95,0 % 90,0 % 85,0 % 80,0 %

15 Arbeidsforbruk (årsverk) og foretak Årsverk Foretak

16 En struktur tilpasset utnyttelse av arealressursene Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Øke beitebruk gjennom å ha dyr nær beiteareal i innog utmark. Sikre enheter som kan videreføre utmarksbruk og seterdrift. Lage en struktur som er tilpasset dyrere korn og olje ved transportbehov minker og beitebruk øker Vi må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til strukturen

17 Kraftfôr eller grovfôr? Redusert kraftfôrpris betyr: Økt behov for budsjettstøtte eller dårligere kornøkonomi Grovfôr mindre interessant i fôr-rasjonen Marginale gras- og beitearealer tas ut av drift (gjengroing) Økt produksjon og forbruk av gris og kylling Økt import av kraftfôrråvarer

18 NBs ambisjon ift bruksstruktur 1. Aktivt landbruk over hele landet med variert bruksstruktur 2. Struktur tilpasset arealgrunnlaget dvs en bruksstruktur som gjør det mulig å utnytte fulldyrka areal og beiteressurser

19 Hvor viktig mener du det er at vi har matproduksjon over hele landet? (% med N=1001) Svært viktig Ganske viktig Mindre Viktig Ikke Viktig Vet ikke

20 Utfordring nr 2 - struktur Hvilken bruksstruktur mener du og ditt parti er nødvendig for å utnytte de norske arealressursene? Støtter du målet om en matproduksjon over hele landet?

21 Fallende arealutnyttelse Økende gjeldsgrad Stort inntektsgap til andre grupper Ikke akseptabel bruksavgang En underfinansiert jordbruksmodell Anslag investeringsbehov driftbygninger : Over 50 mrd kr Situasjon Gjeld

22 Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,

23 Arbeid for maten nl

24 Investeringer - tilskudd Utfordring: Gjøre investeringer mer lønnsomme - øke investeringslysten Variert bruksstruktur tilpasset arealgrunnlaget både for korn og gras SVAR: 10-årig investeringspakke på ca 14 mrd. kr Tilskudd Avskrivinger Fondsordninger Rentestøtte

25 Ragnar Frisch Sparing for et enkelt individ og for samfunnet som helhet er to helt forskjellige ting. De burde egentlig ikke betegnes med samme navn, det virker bare forvirrende...det er bare ved en produktiv foranstaltning at samfunnet som helhet kan få i stand en sparing. (Frisch 1947: 41-42).

26 Tilskuddsmodell

27 Utfordring nr 3 Framtidig norsk matproduksjon er avhengig av en fornyelse av driftsapparatet på små og store bruk. Hva vil du og ditt parti gjøre for å løse denne utfordringa? Ser du nødvendigheten av en investeringspakke til landbruket?

28 Lønnsomhet Jordbruket Andre gr Jordbruket Andre gr

29 100 % Referansebruk. Inntekt i prosent av andre grupper 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

30 Hvorfor inntektsmålsetting? Politisk forpliktende skaper forutsigbarhet Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål

31 Utvikling i årsverk Trend Kr-messig lik Tette m pr år

32 Forslag inntektsmålsetting Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å øke optimismen og sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres vesentlig.

33 Vi produserer om lag halvparten av maten vi bruker i Norge. Men fordi kostnadsnivået i Norge er høyere enn i de fleste andre land ser vi likevel økt import av varer som vi kunne produsert selv Hvordan mener du vi best kan sikre at det produseres mer mat? (% med N=1001) Konsentrere landbruksproduksjonen i de mest produktive områdene Økte overføringer til landbruket over statsbudsjettet Forbrukerne må akseptere å betale mer for maten Ikke sikker

34 Utfordring nr 4 Hva er din og ditt parti sin ambisjon ift inntekt for norske bønder?

35 Jordvern og arealutvikling Jordbruksarealet utgjør bare 3,2 % av landarealet. Fulldyrket mark utgjør ca 8,4 millioner dekar Ca 1,1 millioner dekar bygget ned siden 1949 (inkludert dekar fulldyrket mark) 1,75 dekar fulldyrket mark/ person i Norge i 2009 En million flere innbyggere i Norge i ,05 2,00 1,95 1,90 1,85 1,80 1,75 1,70 1,65 1,60 Dekar fulldyrka jord/innbygger

36 Bondelagets ambisjon for jordvern Minimum 1,8 da fulldyrket jord i produksjon pr innbygger Myndighet over jordloven overføres til fylkesmannen Reglene om dispensasjon fra forbudet mot omdisponering av dyrka mark i jordloven må skjerpes betraktelig. Kun lov og omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser. Ved omdisponering av dyrka jord må utbygger sikre nydyrking tilsvarende det dobbelte av det omdisponerte arealet.

37 Utfordring nr 5 Hva er din og ditt parti sin ambisjon for jordvern? Hvilke tiltak mener du må settes i verk for å sikre framtidige generasjoners matproduksjon?

38 Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Biovarme Grot Ved Flisfyring Småkraft Vindkraft Biogass Biodrivstoff

39 Biogass Mål: 30 % dekning Hovedutfordring: Lønnsomhet Tiltak Drivstoff

40 Biodrivstoff 2. generasjons biodrivstoff Trevirke Halm Slakteriavfall m.m. Tiltak Teknologiutvikling Lønnsomhet Avgiftsfritak Innblandingskrav Driftsstøtte

41 Ny landbruksmelding: våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering

42 Fylkeslaga er avgjørende! Sterke krefter i Ap: mer budsjett utelukket, mer strukturrasjonalisering nødvendig Ap sentralt MÅ bli pustet i nakken av Ap lokalt Alle fylkeslag oppfordres til snarlig kontakt med sine stortingsrepresentanter og andre viktige nøkkelpersoner. Start med AP og regjeringspartia Viktig at hele organisasjonen har samme budskap. Bruk utsendt plansjesettet (4 prioriteringer)

43 Rovviltforvaltningen Stortingsmelding om nye bestandsmål for bjørn og ulv og nødverge for hund Bredt stortingsforlik Ledermøte i Hedmark Bondelag 19. november 2010 Finn Erlend Ødegård Rådgiver i Norges Bondelag

44

45

46 Estimert antall bjørneynglinger The estimated number of annual brown bear reproduction and management goal for each Norwegian Carnivore Management Region. Estimates (together with their 95% CI limits) were generated by a simulation model based on 40 individual female bears detected in Norway during DNA monitoring in 2008 and 49 female bears detected in No samples containing bear DNA (male or female) were collected in regions marked with a *.

47

48

49 Minimum antall familiegrupper av gaupe før jakt i ulike forvaltningsregioner de tre siste år beregnet med normale kriterier, samt gjennomsnitt for de tre årene. Omfatter registrering av observasjoner gjort til og med 28. februar (29. februar).

50

51 Antall registrerte ynglinger i perioden og et bestandsestimat av minimum antall jerv ett år og eldre i Norge basert på at tispene først yngler som 3-åringer og at ynglefrekvensen er 0,632.

52 Geografisk fordeling av jerveynglingene på landsbasis i 2010 i forhold til yngleområdene for jerv vedtatt av de regionale rovviltnemndene (skraverte områder). Røde sirkler angir påviste ynglinger der tispa og/eller valp(ene) er tatt ut.

53 STATUS ULV Foreløpig pr. 15 juni ulver i Skandinavia helsvenske helnorske grenseulver 5-7 utenfor ulvesonen, hvorav 3 avlivet

54 STATUS ULV Foreløpig pr. 15 juni ulver i Norge helnorske 5-7 utenfor ulvesonen, hvorav 3 avlivet Ulven konsentrert til ulvesonen

55 Antall sau/lam erstattet, fordelt på skadevolder fra Hele landet. Kilde Rovviltportalen

56

57 Rovdyr på rødlista Norge Sverige Internasjonalt Ulv CR Kritisk Truet EN Starkt Hotad LC Livskraftig Bjørn EN Sterkt Truet LC Livskraftig LC Livskraftig Jerv EN Sterkt Truet VU - Sårbar LC Livskraftig Gaupe VU - Sårbar NT Nära Hotad LC Livskraftig

58 NBs krav til Regjeringen Økt myndighet til rovviltnemndene til uttak av fredet rovvilt også utenom beitesesong Bestandsmål maks 80 bjørn i Norge lik kjønnsfordeling Målet om tre årlige ulveynglinger innenfor ulvesonen opprettholdes med grenseflokker Ulv utenfor ulvesonen skal tas ut Antallet rovdyr og ynglinger skal holdes så nær bestandsmålet som mulig

59 Hva skjer i innspurten fram mot at meldinga legges fram? Felles plattform vi jobber sammen med Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Fjellstyresamband, Utmarkskommunenes Sammenslutning, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og Norges Bondelag Inneholder en del kompromisser lagt fram mandag 22. nov Utgangspunkt for politisk kontakt på toppnivå stortingspolitikere viktig dere kan bidra!

60 Matkjedeutvalget Det handler om: Forbrukerinteresser Samfunnsinteresser Bondens interesser

61 God lønnsomhet i sluttleddet

62 Utvalget må gi klare råd om tiltak NBs hovedmål: Styrke bondens posisjon bedre fordeling av verdiskapingen i matkjeden Sentrale elementer: Større åpenhet og innsyn i avtaleregimer (skal bl.a. skje etter god forretningsskikk) Begrense vertikal integrasjon (oppkjøp/eie industri, egne merkevarer, eneleverandøravtaler) Forby rundsum betalinger (hylleplassbetaling, osv.) og kryss-subsidiering mellom varer

63 OPPSUMMERING 3 tema Rovdyr Matkjede Landbruksmelding Den store utfordringen framover- brødfø verden Norsk landbruk vil gjøre sin del av jobben

64

65 pelsdyr