Bransjeintervjuet: Livet i byråkratiet

Transkript

1 Bransjeintervjuet: Livet i byråkratiet Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr.3. Høsten 2003 Med program for Arbeidslivsdagen ved UiO 9. oktober Basic jobbsøking: Ta grep om jobbintervjuet! Plan B: Det er mange veier til mål

2 PROSPEKT er et karrieremagasin for akademikere, og utkommer med to nummer i året. PROSPEKT er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Postboks 94, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Problemveien 3 Frederikke-bygget Tlf Nr. 3. Høstsemesteret 2003 Opplag: 4000 eks. Redaksjon: Karrieresenteret v/ Vidar Grøtta (redaktør) Ken Hugo Jørgensen Tonje Foosnæs Gravås Ingjerd E. Johnson Foto: s4-5 og forside: Ole Jørgen Reichelt, Nucleus s5-6: Ken Hugo Jørgensen s8-9 og forside: Henrik Sørensen/ BAM/ Samfoto s12-13 og forside: Ståle Skogstad s12-13: Ingjerd E. Johnson s14-15 og omslag: Tonje Foosnæs Gravås s20-21: Corbis/ SCANPIX s23: Stein Bjørge Grafisk formgivning og annonseansvarlig: Ingjerd E. Johnson INNHOLD Leder s. 3 Plan B: Det er mange veier til mål s. 4 Basic jobbsøking: Ta grep om jobbintervjuet s. 8 Gjestespalten: Gudleiv Forr, redaktør i Dagbladet s. 11 Program for Arbeidslivsdagen ved UiO 9. oktober s. 12 Bransjeintervjuet: Livet som byråkrat s. 14 Hvor er du nå? Fire kandidater fra Blindern s. 16 Hva med å frilanse? s. 20 Sic! Sitatspalten s. 22 Trykk: GAN Grafisk Karrieresenteret høsten 2003 s. 23 Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo.

3 LEDER Den som leter... - Er det blitt vanskeligere for nyutdannede akademikere å få jobb? Det spørsmålet har vi på Karrieresenteret fått mange ganger fra journalister i det siste, og vi har forsøkt å svare så etterrettelig som mulig: - Ja, det har vært en økning i ledigheten, og selv om prosentandelen fremdeles er lav for akademikerne som gruppe (rundt 2%), er det selvfølgelig et stort problem for dem som rammes, har vi sagt. Men vi har også sagt noe mer selv om det sjelden kommer med når intervjuene trykkes. Vi har for det første fortalt at nyutdannede akademikere alltid har hatt en vanskelig utfordring i overgangen til arbeidslivet; ikke fordi det ikke er bruk for dem, men fordi de ofte vet for lite om hva de ønsker å jobbe med, hvor jobbene finnes, og hvordan man får dem. Derfor tar det ofte litt tid å få den første jobben, noe som vises i statistikken som såkalt friksjonsledighet. Utover i karrieren er det imidlertid liten ledighet blant akademikere. I tillegg har vi påpekt at noen av de registrerte problemene på arbeidsmarkedet kan forklares med endringer i måten jobber formidles på. Før foregikk rekruttering nesten alltid ved at arbeidsgiver annonserte sitt behov i avisen. Dermed var arbeidssøkende invitert til å sende en søknad. Nå har det blitt mye mer vanlig at arbeidsgiver forholder seg i ro, og overlater initiativet til arbeidssøker. Arbeidsgiver tenker at de som har mest lyst til å jobbe hos oss, og som har den relevante kompetansen, vil henvende seg av seg selv - via telefon, personlig kontakt, åpen søknad eller liknende. På den måten sparer arbeidsgiver både tid og penger, og får ofte en mer håndterlig gruppe av motiverte søkere å velge blant. Dermed er det ikke sikkert at situasjonen er så ille som den fremstilles som av Aetat og andre som bruker antall stillingsannonser som temperaturmåler på arbeidsmarkedet. Jobbene finnes, eller kan oppfinnes, men ofte skjer det først noe når arbeidssøker selv tar initiativ. Dette stiller høye krav til deg som arbeidssøker, men metoden har også en klar fordel: Det er ikke lenger nødvendig å vente på den ideelle stillingsannonsen i Aftenposten du kan begynne jobbsøkingen med én gang. Skaff nødvendig informasjon om aktuelle virksomheter, prøv å definere hvordan disse kan nyttiggjøre seg din kompetanse, lag en strategi for å fortelle dem om dette, og ta kontakt! Trenger du tips for å komme i gang stikk innom Karrieresenteret. 3

4 B En god plan inneholder alltid flere handlingsalternativer. Det gjelder også når det er karrieren som skal planlegges. Plan B Av Ken Hugo Jørgensen, Karrieresenteret Ordet karriere gir fort assosiasjoner til å nå så høyt og langt som mulig. Men for de fleste dreier karriereplanlegging seg om mer jordnære spørsmål: Hva slags jobb er det jeg ønsker meg, hvor finnes den og hvordan kommer jeg dit? Spesielt for nyutdannede er det ofte litt overraskende å oppdage at de interessante jobbene kan være å finne andre steder enn man først hadde trodd. De siste årene har vi også sett en klar tendens til at akademikere finner arbeid i deler av arbeidsmarkedet hvor de tidligere har vært lite representert. Særlig tydelig er økningen av akademikere som jobber i privat sektor. En annen erfaring er at veien til drømmejobben ofte ikke er rettlinjet: Mange akademikere er innom flere forskjellige arbeidsområder de første årene etter endt utdanning. På vei ut i arbeidsmarkedet blir det derfor viktig å kunne se flere veier til mål, enten målet er en bestemt type jobb langt der fremme, eller å finne jobben som gir deg de utfordringene du ønsker deg her og nå. Nils Kjær har sagt at det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv. PROSPEKT har møtt to akademikere som har latt seg berike. Informasjon som fellesnevner Atle Hommersand (31) har fulgt en alternativ vei til sitt karrieremål. Han prøvde seg som frilansjournalist i lokalavisen allerede som 15-åring, og fant fort ut at han var god til det. Karakterene ble imidlertid aldri gode nok til at han kom inn på journalist- høyskolen. Men Atle hadde en plan B: Han fortsatte som frilansjournalist i flere forskjellige aviser, samtidig som han forfulgte målet om å ta høyere utdanning. Rogalendingen dro etter hvert til Oslo, hvor han begynte å studere ved universitetet. I 1997 var han blitt cand. polit. i statsvitenskap. Temaet for hovedoppgaven var statsborgerskap i Midt-Østen. Glem hva du har studert Med en slik bakgrunn er det ikke alle som ville gjettet på at han i dag jobber som daglig leder i PR- og informasjonsbyrået Nucleus, med fagansvar for PR/mediekontakt, etterretning og analyse, og intern kommunikasjon. Atles svar til dette er at du kan glemme hva du har studert, men du må huske hva du har lært. - Jeg hadde heller ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe med dokumentasjon av rente- og valutaprodukter i DnB Markets, som var min første jobb etter at jeg var ferdig på hovedfag. Men etter å ha vært ferievikar der, ble jeg oppringt og spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe hos dem på heltid. Tilbudet kom nok på bakgrunn av at jeg hadde fikset disse arbeidsoppgavene bra da jeg var hos dem tidligere, sier Atle, og un- 4

5 God karriereplanlegging dreier seg i stor grad om å kunne se flere alternativer. I tillegg til plan A, bør du også ha en plan B - ikke som en nødløsning, men som et like godt alternativ som din opprinnelige plan. Mange erfarer at plan B etter hvert viser seg å bli hovedmålet i egen karriereplanlegging, eller gir de erfaringene som skal til for å realisere plan A. Samlet erfaring Det første året etter hovedfaget fulgte hun et råd om å skaffe seg litt erfaring innen økonomi og administrasjon, mens hun lette etter mer utfordrende oppgaver. Blant annet jobbet hun som Office Manager i et shipping-firma og som sekretær i et konsulentselskap. I tillegg skrev hun en del som frilanser. - Arbeidsoppgavene var relativt enkle, men jeg lærte mye av hvordan ting forederstreker at man ikke bare må se på de rene fagkunnskapene man tilegner seg på universitetet, men også hva man blir i stand til å håndtere av arbeidsoppgaver med den bakgrunnen man har. Han tilføyer at i begynnelsen av karrieren er det kanskje viktigere å se etter mulighetene i de jobbene som er innen rekkevidde, enn å prøve å komme rett inn i drømmejobben. PR og mediekontakt Atle jobbet i DnB i ett og et halvt år, før han så den utlyste jobben som informasjonsrådgiver hos Nucleus. - Jeg skrev en søknad og fortalte hva jeg mente jeg hadde å bidra med i forhold til det de jobbet med, forteller Atle. Det resulterte i at han ble innkalt til intervju, hvor det ventet både skriveprøver og case-oppgaver. Ikke lenge etter at oppgavene var løst og skriveprøver levert, var Atle blitt ansatt som informasjonsrådgiver. I dag er han også medeier i selskapet, og jobber mest med PR- og mediekontakt. Det innebærer blant annet å finne strategier for å skape positivt omdømme for virksomheter, enten fordi de har behov for å profilere seg, eller fordi de har kommet opp i en vanskelig situasjon og har behov for å ri stormen av i media. - Informasjon og kommunikasjon er vel kanskje de viktigste stikkordene for hva jeg har jobbet med opp gjennom årene, men fra litt ulike ståsteder, avslutter Atle. Litteraturviter i forsikringsbransjen Elisabeth Austad Asser (28) har også gått utenom opptråkkede stier. Høsten 2000 leverte hun hovedfagsoppgaven i litteraturvitenskap. I likhet med mange av sine medstudenter, hadde hun lenge sett på forlagsbransjen som mest aktuell å jobbe i. Men i løpet av hovedfaget endret dette synet seg noe: Selv om hun slett ikke fant forlagsbransjen uaktuell, innrømmer hun at hun kanskje hadde et litt vel romantisk bilde av hva en slik jobb ville innebære. Etter å ha undersøkt litt nærmere, kom hun til at forlagsbransjen muligens ikke var den eneste saliggjørende bransjen, og bestemte seg for å gå i gang med jobbsøkingen uten altfor bestemte oppfatninger om hvor de interessante jobbene kunne befinne seg. går i praksis, forteller Elisabeth, og røper at hun tror denne erfaringen telte med da hun ble valgt ut blant 900 søkere til tre traineestillinger i Gjensidige NOR Forsikring. Satset på særtrekk Tredve personer ble innkalt første dagen. Hovedtyngden var unge kandidater i drakt og dress, med høyere økonomisk-administrativ utdanning fra både inn- og utland, og et rikholdig business-vokabular til rådighet. - Da visste jeg ikke riktig hva jeg skulle tro om mine sjanser. På vei til intervju neste dag tenkte jeg at jeg kunne jo ikke være helt uaktuell. Jeg var jo innkalt, og dessuten bedt om å møte til dag to. Samtidig kunne jeg umulig konkurrere med de andre på de tingene de var gode på. Dermed valgte jeg å satse hundre prosent på å selge inn hva jeg kunne som litteraturviter, så fikk det heller briste eller bære, forteller hun. Elisabeth husker at hun la vekt på at som litteraturviter har man gjennom alle 5

6 bøkene man har lest, fått et godt innblikk i hvordan andre mennesker tenker og lever. I tillegg kan man mye om hvordan et budskap må formidles for å ha troverdighet. Troverdighet er viktig, særlig om man skal være representant for et forsikringsselskap. Gjensidige NOR hadde tilfeldigvis også en intern kampanje gående på den tiden, med tilhørende plakater omkring i lokalene. Enkelte av plakatene hadde terninger som illustrasjoner symbolikken var at livet er uforutsigbart og tilfeldig: En dag rammer ulykken, og da er det viktig å ha et forsikringsselskap i ryggen. - Jeg var veldig i tvil om det var et smart trekk, men for å synliggjøre hvordan jeg tenker, tok jeg mot til meg og kommenterte at denne symbolbruken kunne forstås på flere måter. Sett fra kundens side, kunne det jo kanskje oppfattes som at det var tilfeldig og uforutsigbart om forsikringsselskapet stilte opp når de trengte det. Elisabeth ble til sist tatt ut som én av tre traineer, de to andre var henholdsvis cand. mag. og statsviter. Hun mener hun ble tatt ut på grunn av og ikke på tross av sin utdanningsbakgrunn. Gjensidige NOR har godt med økonomer fra før, det som trengtes var noen som kunne se på virksomheten med nye øyne og en annen forståelse, er blant signalene hun har fått i ettertid. - Jeg ser nå at jeg var heldig med at de som ansatte meg forsto hva slags kompetanse jeg hadde, sier Elisabeth, men minner om at det er noe man ikke kan ta for gitt, og at det derfor er svært viktig å kunne sette ord på dette selv. Utfordrende Som de første ansatte i Gjensidige NORs nye trainee-program, fikk Elisabeth og hennes to kolleger i oppgave å lage sin egen jobb - de skulle designe trainee-programmet for selskapet. Det innebar først og fremst å studere hele selskapet og de ulike avdelingene, for å finne ut hva slags trainee-program organisasjonen virkelig hadde bruk for. - Det var utrolig lærerikt, husker Elisabeth. Men i løpet av prosjektet støtte hun også på enkelte utfordringer, som hun mener har med fagbakgrunnen å gjøre. - Akademikere kan kanskje bli for opptatt av å se på alle sider ved en sak, med det resultat at det blir vanskelig å ta beslutninger, sier hun, og advarer mot ikke å tørre å tro på egne vurderinger når beslutninger skal tas. Hun er også opptatt av å få frem at det ikke bare er utdanning som teller i en jobb. Det er like viktig å ta i bruk de ulike sidene ved seg selv som person. - Å kunne snakke med mange forskjellige typer mennesker, på alle nivåer i organisasjonen, har vært helt avgjørende i min jobb, både når det gjelder kunder og internt i virksomheten, forteller hun. Mange muligheter I dag har Elisabeth ansvar for flere prosjekter, blant annet utarbeiding av en ny mal for Gjensidige NOR Forsikrings forretningsplaner. Litteraturviteren sier hun ikke vet nøyaktig hvor karriereveien går på sikt, men hun er sikker på at hun har lært svært mye i trainee-stillingen som hun vil få bruk for, enten hun fortsetter i forsikringsbransjen eller kanskje en dag søker jobb i et forlag. - Forretningsforståelse, kundefokus og vilje til å påta seg stort ansvar, er kanskje de viktigste tingene jeg har lært i Gjensidige NOR. Det er jo et stort internt jobbmarked hos oss, så etter at jeg er tilbake fra svangerskapspermisjon, kunne jeg kanskje tenke meg å få litt ledererfaring i en av avdelingene. I tillegg til at det er en viktig erfaring i forhold til eventuelle fremtidige jobber, er jeg også opptatt av å få anledning til å endre og påvirke ting i positiv retning, avslutter hun. 6

7 Har du nok valgmuligheter? Vi søker nyutdannede innen salg og markedsføring, finans, IT, personal, engineering og logistikk. I studietiden dreide det seg om fag. Nå er det jobb og karriere som gjelder. Vi kan dessverre ikke hjelpe deg å avgrense valgmulighetene - fordi vi har utallige muligheter for unge ambisiøse kandidater. Det vi imidlertid kan gjøre, er å forsikre deg om at valget du tar nå, langt fra er et endelig valg. I Shell vil du få anledning til å spesialisere deg, utvikle karrieren din internasjonalt eller forandre retning fullstendig. Du vil gå inn i en virkelig jobb med reelt ansvar. Som en del av vårt europeiske team vil du sannsynligvis jobbe i Norge. Hver arbeidsdag vil gi nye utfordringer som vil teste ferdighetene og strekke fantasien din. Som nyutdannet er din karriereutvikling et prioritert område. Du kan forvente å få en blanding av on the job training og kursing. Dessuten vil din nærmeste leder og mange kolleger stå parat til å hjelpe deg. Vi ønsker søknad fra deg som er uteksaminert i løpet av de siste tre årene. For oss er det viktig at du har svært god evne til å løse problemer, kan arbeide effektivt som del av et team, er flink i engelsk og har en genuin interesse for en internasjonal karriere. Du kan søke online på Du kan også sende e-post (på engelsk) til response@si.shell.com for å be om søknadsskjema. Vennligst oppgi referanse 4399 For mer info Thinking about a better future?

8 Ta grep om jobbintervjuet Du er på jobbintervju til en jobb du har skikkelig lyst på. Midtveis i samtalen sier plutselig intervjueren: Lukk øynene. Hva slags klær har min kollega på seg i dag? Av Ingjerd Espolin Johnson, Karrieresenteret I følge en artikkel i Dagbladet i sommer, er rare spørsmål, case-oppgaver og såkalte brainteasers nå på vei inn i jobbintervjuer også i noen bransjer i Norge. I internasjonale selskaper innen konsulentbransjen, markedsføring, utvikling og tekniske fag har dette lenge vært nokså vanlig. Ikke minst er Microsoft beryktet for sine spørsmål av typen Hvor mange bensinstasjoner er det i Los Angeles?. Seriøs, men uhøytidelig Noen ganger brukes denne typen spørsmål til å undersøke kandidatenes kunnskaper om den bransjen de søker jobb i, eller generell allmennkunnskap. Men ofte dreier det seg her om det vi kan kalle instrumentelle spørsmål. Arbeidsgiveren er ikke opptatt av svaret i seg selv, men av måten du takler problemstillingen på, om du er kreativ, hvordan du håndterer informasjon, eller om du klarer å holde hodet kaldt og har humor. Å ikke ta deg selv for alvorlig, men samtidig være seriøs og profesjonell, er én av mange utfordringer du står overfor når du blir innkalt til intervju. Det hele koker ned til gode forberedelser, både mentalt og i forhold til innholdet i samtalen du skal igjennom. Det gjelder enten du skulle bli bedt om å lukke øynene, eller ta del i en faglig og personlig utveksling av informasjon. Det siste er helt klart fortsatt den vanligste intervjuformen. Intervjusituasjonen Som regel vil du møte et strukturert intervju, der alle som er innkalt stort sett får de samme spørsmålene. Intervjuet starter gjerne med at arbeidsgiver forteller om virksomheten og arbeidsoppgavene. Deretter vil du ofte bli bedt om å presentere deg selv, før arbeidsgiver stiller sine spørsmål. Til slutt får du anledning til selv å spørre. Som regel vil du møte fra to til fem personer, som kan ha ulike roller: en intervjuer, en observatør osv. Samtalen tar som regel fra min. Du kan bli møtt med en personlighetstest eller et gruppeintervju, og det hele kan da ta lengre tid. Å føle seg litt underdog foran et jobbintervju, er temmelig vanlig. Men i bunn og grunn er intervjuet en samtale mellom to likeverdige parter - arbeidskjøper og arbeidsselger. Arbeidsgiver har sitt prosjekt, og du bør være bevisst på ditt. Legg vekten hos deg selv, din motivasjon og mulige bidrag, i stedet for å spekulere i hva arbeidsgiver er ute etter. Mange arbeidsgivere sier at jobbsøkende akademikere har en tendens til å stå med lua i hånda, og trenger å bli mer fremoverlent. Forberedelser Begynn med en avklaring av ditt eget ståsted: Hvorfor har du søkt denne jobben, og hva har du å bidra med? Det finnes endel enkle kartleggingsverktøy når det gjelder egen kompetanse og motivasjon. Det du trenger, er å få brukket ned din kompetanse i mindre deler, så du får et klarere bilde av hva du har, og hvordan det står i forhold til jobben du har søkt. For arbeidsgiver er hele din samlede erfaring interessant, også den du har opparbeidet deg på fritiden. Du bør dessuten tenke gjennom hva din generelle akademiske kompetanse innebærer hva tar du med deg av arbeidsmetoder, ferdigheter og perspektiver ut over din mer fagspesifikke skolering? Finn gode eksempler som illustrerer påstandene om deg selv du vil komme med. Gå deretter over til å finne ut mer om den jobben du har søkt, og om virksomheten og bransjen. Annonsen sier sjelden nok, så bruk internett, og undersøk om virksomheten gir ut årsrapport og eventuelt andre publikasjoner. Spør venner og kjente - kanskje kjenner du noen som har jobbet der tidligere, eller som jobber i samme bransje? Prøv å tenke deg selv inn i de arbeidsområdene som beskrives. Hva kan du bidra med her? Har du løst lignende oppgaver før? Får du ideer til videreutvikling og nye prosjekter? Notér spørsmål du får lyst til å stille. Intervjuet er din sjanse til å finne ut mer om bl.a. bedriftskulturen og konkrete arbeidsoppgaver opplysninger du trenger for å ta ditt valg! 8

9 BASIC JOBBSØKING Selvfølgelig er du nervøs Hvordan kan du så kontrollere nervøsiteten? Kartleggingen du har gjort, vil hjelpe til å holde deg samlet og fokusert. Men det er også lurt å forberede seg mentalt. Bestem deg for et hovedinntrykk som du vil at arbeidsgiver skal sitte igjen med, og øv deg på å få dette frem. Å leke intervju med en venn er noe av den beste forberedelsen du kan gjøre. La din venn spille arbeidsgiver, og hold det gående i minst tjue minutter. Du vil bli mer fortrolig med situasjonen, få trening i å formulere deg om din kompetanse, og få verdifull respons på ordbruk og fremtreden. Til slutt Til syvende og sist er det likevel bare ett eneste råd som virkelig holder vann: Vær deg selv, og vær det på en forberedt og gjennomtenkt måte! Troverdighet og trygghet på seg selv er avgjørende ved et jobbintervju, og de to henger som regel nøye sammen. - Hva er det viktigste du ser etter under intervju? - Førsteinntrykket i møtet med jobbsøkeren er veldig viktig. Fremtreden, håndtrykket, om han/hun møter blikket mitt, holdning og muntlig fremstillingsevne gir meg viktige signaler på hvem personen er. Lene Kløven, personalkonsulent, Manpower - Litt avhengig av stilling, er det evne til å reflektere rundt de spørsmål som stilles. Hvis kandidaten klarer å trekke paralleller til andre relevante områder som er interessante for vår virksomhet, uten å miste tråden eller bruke for lang tid, er dette et ytterligere pluss. Kjell Arne Klingen, rekrutterer, Norad - ENGASJEMENT! Ofte har disse studentene eksempelvis tatt på seg studieverv, politiske verv, driver humanitært arbeid og er generelt engasjert i samfunnet rundt seg. Det lyser lang vei av en engasjert person, både i søknaden og under intervjuet! Anne Røren Andreassen, leder for Storebrands konserntrainee-program 7bud for å lykkes på jobbintervju Planlegg det praktiske Bestem antrekket dagen før. Velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Møt presis! Hvil på dine forberedelser Med gode forberedelser stiller du roligere og mer velformulert til intervjuet. Ta med notatene du har gjort på forhånd, og CV og søknad. Vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden, og å forklare eventuelle huller i CV en. Vis at du er motivert Enhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er ekte interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben, og vis hvordan din interesse også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser og frivillige verv. Vær aktiv, men ikke eplekjekk Vis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får flettet inn de tingene du har tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem. Avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men ikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et fremoverlent kroppsspråk! Presenter din akademiske kompetanse Som akademiker må du være ekstra god til å vise sammenhengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerende og reflekterende ferdigheter i praksis. Beregn ditt publikum Ikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifikke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Unngå akademisk stammespråk, og oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk. Svar ærlig og strategisk I løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, f.eks. Hva vil du si er dine svakeste sider? Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. Vis dessuten at du har selvinnsikt, og tar ansvar for din innflytelse på andre. 9

10

11 GJESTESPALTEN Gudleiv Forr Redaktør i Dagbladet Gleden ved den unyttige kunnskap En kollega kom forleden dag bort til meg og fortalte gledesstrålende at han skulle begynne på masterstudiet på universitetet. Etter et langt liv i avisen åpner det seg både økonomiske og akademiske muligheter: Det området han har arbeidet mest med som journalist egner seg ypperlig for en master-avhandling. Jeg må si jeg misunner ham, enda så gammel jeg er blitt. Som akademiker i mediene har jeg savnet muligheten til faglig oppdatering og utvikling. På den annen side er jeg veldig glad for den utdannelsen jeg tok. Jeg var en av dem som "lå ved universitetet". Jeg tok meg god tid, særlig på hovedfaget, deltok aktivt i det sosiale og politiske livet på Blindern, hadde tid til å lese mye utenom pensum og bekymret meg ikke et sekund om jobbmulighetene. Hovedfaget lærte meg kildekritikk. Men forskning lå langt unna mine forventninger til studiet. Ble jeg ikke lektor, kunne jeg bli byråkrat. Så ble jeg journalist, et yrke beslektet med både forskning og undervisning. Ja, journalistikk er pedagogikk på det elementære plan. På sitt beste representerer mediene "den opplyste offentlighet" akkurat som akademia. Avisene ble skapt av akademikere for å formidle den lærdom som ble utviklet ved universitetet. Dessverre har det utviklet seg en gjensidig mistenksomhet mellom akademia og mediene. Rett nok er særlig aviser betydelige formidlere av vitenskapelig basert kunnskap, men akademikere er tilbakeholdne med å skrive i avisene bl.a. fordi det ikke meriterer faglig og fordi det etterlater kollegial forakt. På dette punktet ser jeg en fordel ved den såkalte kvalitetsreformen: For å markedsføre seg selv overfor de bevilgende myndigheter og overfor potensielle studenter, må universitetets lærere og forskere delta både i det offentlige ordskiftet og i formidlingen til massene, slik f.eks. kravet er i den angloamerikanske akademiske tradisjonen. Det hører også til blant de få fordeler jeg ser ved universitetsreformen at det vil bli lagt stor vekt på skriftlighet i studiene. Jeg så f.eks. nylig en bok om essayskriving til forberedende prøve. Det er utmerket at det starter allerede der. Den som skal formidle noe, må jo ha et språk. Statsvitenskap er vel det eneste fag som ble startet med den eksplisitte begrunnelse at faget bl.a. skulle bidra til å heve nivået i journalistikken. Nå er kombinasjonsmulighetene enorme, og jeg ser at mange av mine yngre kolleger har forsynt seg vidt og bredt i fagene. Jeg tror likevel at det viktigste er fordypningen som et hovedfag gir. Jeg ser på det gamle hovedfaget som Norges gave til den akademiske verden. Nå tilsvarer det gamle hovedfaget noe nær en doktorgrad, og dem blir det etterhvert få av i både norsk skole og i mediene. Men nytten i et hovedfag, enten det gamle eller det nye, ligger mer i de holdninger overfor kunnskapens usikkerhet de formidler enn i nytten, som nå framheves som det essensielle ved et akademisk studium. Jeg sier: Glem næringslivets behov, som statsråd Kristin Clemet hele tida maser om. Legg vekt på gleden ved unyttig kunnskap. 11

12 Hva slags jobber finnes det der ute? Hvilke bransjer kan være aktuelle for meg? Hva kreves for å komme seg inn? Møt rundt 50 virksomheter på Blindern 9. oktober! ARBEIDSLIVSDAGEN 2003 STOR MESSE I FREDERIKKE-BYGGET KL Møt arbeidsgivere på stands, få informasjon om jobbmuligheter og bransjer og knytt kontakter! Messen åpnes av rektor Arild Underdal og NHO-direktør Sigrun Vågeng. Deltakere på Arbeidslivsdagen er: Utenriksdepartementet Norad Statoil ASA Justisdepartementet NRK Utdannings- og forskningsdep. Norges Røde Kors Orkla ASA McKinsey & Company Barne- og familiedepartementet Norsk Folkehjelp Norges Bank Miljøverndepartementet Schibsted ASA Forsvarsdepartementet Statkraft SF Cap Gemini Ernst & Young Sintef Norsk Romsenter Wikborg Rein Forsvarets Forskningsinstitutt Sosialdepartementet Helsedepartementet Statens Vegvesen Institutt for energiteknikk Arbeids- og administrasjonsdep. Amersham Health AS Læringssenteret Norsk Folkehjelp Flyktningerådet Norsk Tipping Redd Barna Riksrevisjonen Storebrand ASA BA-HR Advokatfirma Nærings- og handelsdep. Alpharma AS Nasjonalt Folkehelseinstitutt Oslo Kommune Skoleetaten Norske Shell A/S Universitetet i Oslo Norske Sivilingeniørers Forening Olje- og energidepartementet Kommunenes Sentralforbund LO Samfunnsviternes fagforening Aetat Jobbservice Kommunal- og regionaldep. Norsk Lektorlag Manpower Studentsamskipnaden i Oslo

13 DAGEN FØR DAGEN: Hvordan tenker arbeidsgiver? Statkraft og utdannings- og rådgivningsselskapet Assessio gir deg tipsene du trenger. Tid og sted: Ons. 8. oktober kl i Art Kafé, 2. et. i Frederikke-bygget PROGRAM 9. OKTOBER BEDRIFTSPRESENTASJONER Hør arbeidsgivere presentere sin virksomhet og bransje, og få vite mer om arbeidsområder og oppgaver, kompetansekrav, jobbmuligheter og søkeprosesser! I Art Kafé, 2. etasje i Frederikke-bygget Kl Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) Kl Schibsted ASA Kl Statoil ASA Kl Storebrand ASA Kl Norske Shell A/S Kl Amersham Health AS I Karrieresenterets lokaler, 1. etasje i Frederikke-bygget Kl BA-HR Advokatfirma Kl Riksrevisjonen Kl Wikborg Rein Kl Statkraft SF Kl Læringssenteret I Georg Sverdrups hus (nye UB), auditorium 1 og 2 Kl Norges Røde Kors (aud. 2) Kl Orkla ASA (aud. 2) Kl Norsk Folkehjelp (aud. 2) Kl McKinsey & Company (aud. 2) Kl Departementene (aud. 1) Kl Utenriksdepartementets aspirantkurs (aud. 1) 13

14 Livet som byråkrat Det er fortsatt slik at byråkratiet sysselsetter flest akademikere i Norge. Hvordan er det egentlig å jobbe som byråkrat? Av Tonje Foosnæs Gravås, Karrieresenteret - Det er gøy å være byråkrat! Ida Børresen er ekspedisjonssjef i Utdannings- og forskningsdepartementet på femte året. Hun er utdannet statsviter, har jobbet i tre ulike departementer i forskjellige stillinger, og har i tillegg åtte års erfaring som konsulent i det private næringsliv. - De to viktigste grunnene til at jeg syns det, er uten tvil menneskene og oppgavene. Man jobber sammen med masse dyktige og kompetente folk, med oppgaver som er varierte, utfordrende og samfunnsmessig betydningsfulle. I tillegg er det spennende fordi man jobber tett opp mot den politiske ledelse og har muligheter til å være med og påvirke beslutninger. Det er et stort miljø, det skjer mye, og ikke en dag er lik den andre. Selv gikk jeg tilbake til byråkratiet fra en høyt lønnet stilling som konsulent, fordi jeg faktisk mener dette er et av de mest spennende stedene man kan jobbe i det norske samfunn, sier Ida Børresen. Nye tider Det eksisterer mange myter om byråkratiet som tregt, kjedelig og lite dynamisk. Dette stemmer ikke med den virkeligheten Ida Børresen opplever. De senere årene har det skjedd mye med offentlig sektor i Norge; både departementene og flere av de andre forvaltningsorganene har gjennomgått en omfattende moderniseringsprosess. Dette preger jobbhverdagen for de ansatte på mange måter, noe Ida Børresen har nær kjennskap til fra sitt departement. - Her i Utdannings- og forskningsdepartementet har vi jobbet mye med å utvikle både organisasjonen og arbeidsformene. Nye statsråder kommer til og vil ha gjort ting, den politiske agenda forandrer seg stadig, internasjonale forhold påvirker oss, og kompleksiteten i sakene vi behandler er større. Alt dette utfordrer vår måte å jobbe på. Vi må kunne omstille oss raskt, og ofte går sakene på tvers av sektorer, noe som gjør at vi må ha kompetanse på mange ulike områder. For å møte denne nye virkeligheten, har vi tatt i bruk en prosjektorganisert arbeidsform. Vi setter sammen folk med ulik kompetanse, danner en styringsgruppe og frikobler prosjektet fra vanlige ansvarslinjer. Færre og færre saker følger de tradisjonelle linjene. Det er ikke lenger slik at du blir ansatt, plassert på et kontor og satt til å skrive dine notater innenfor eget spesialfelt, som du så sender oppover i et system av overordnede. Denne moderniseringsprosessen har medført at den hierarkiske strukturen som før kjennetegnet departementene, er betraktelig myket opp. Det gir nyansatte spennende utviklingsmuligheter. 14

15 BRANSJEINTERVJUET -Når vi jobber mer prosjektbasert, er det også større anledning til å gi medarbeiderne mer ansvar tidlig. Er du en type som tør å ta ballen, får du ofte mulighet til det. Vi er opptatt av å kunne tilby en intern karrierevei. Det er også blitt mer vanlig med hospitering og utlån av medarbeidere, både internt på tvers av avdelinger og mellom departementene, noe som kan gi de ansatte erfaring fra flere fagfelt. Ønsker generalister Det store systemet kalt byråkratiet sysselsetter mange akademikere. Og for mange nyutdannede universitetskandidater står en jobb i et departement høyt på lista. Da det i sommer ble utlyst seks stillinger til departementenes nye traineeprogram, kom det inn 700 søknader. Konkurransen om de ledige stillingene er altså tøff, så hva skal til for å få jobb i Ida Børresens departement? Hun forteller at de nesten utelukkende ansetter akademikere med hovedfag, først og fremst samfunnsvitere, jurister og økonomer. Men de senere årene har de blitt mer åpne for å ansette folk med utradisjonell fagbakgrunn og ser positivt på søkere med erfaring fra andre sektorer enn den offentlige. Hun fremhever at de leter etter generalister. - Vi trenger fortsatt medarbeidere som har spesialkompetanse innen ett felt, men de må i tillegg være dyktige generalister. Man må være god til å få overblikk, kunne sette seg raskt inn i nye problemstillinger og analysere komplekse situasjoner. Man må ha en metodikk som kan anvendes på ulike felter, være god til å samarbeide og jobbe tett sammen med andre. Dette er verdt å merke seg for nyutdannede akademikere som ønsker seg inn i offentlig forvaltning. Ferdighetene Ida Børresen beskriver, er noe av det man trenes i gjennom en lang universitetsutdanning. Utfordringen er å klare å synliggjøre at man til tross for manglende arbeidserfaring, har denne generelle akademiske kompetansen. Som ekspedisjonssjef har Ida Børresen mye erfaring med ansettelser, og hun har flere råd om hva som er viktig når man søker jobb i et departement. By på deg selv! - Vi får mange gode søkere til ledige stillinger for tiden, derfor er det viktig at du klarer å vise oss hvem du er og hva du er god på. By på deg selv, både i søknaden og i intervjuet. Og viktigst av alt, fortell oss hvorfor du har lyst på jobben! Men skriv korte søknader og lag en oversiktlig CV. På intervju er det viktig å vise at du har reflektert rundt jobben og har satt deg godt inn i hva den innebærer. Ring oss gjerne på forhånd, så får du vite mer om stillingen. Verdifull erfaring Ida Børresen mener at erfaringene man får gjennom en jobb i byråkratiet alltid vil være nyttige, også om man senere i karrieren ønsker seg over til privat sektor. - Man får god oversikt over et felt, man får innsikt i hvordan regjering og Storting virker, man får kunnskap om beslutningsprosedyrer og kompleks saksbehandling, og man får erfaring med flere ulike arbeidsformer, både selvstendig saksbehandling og prosjektarbeid. Dette er kompetanse som etterspørres av mange, også private virksomheter, avslutter ekspedisjonssjefen. Byråkratiet Byråkratiet er mer presist statens forvaltningsorganer, dvs. alle departementer, direktorater, råd, utvalg og kontrollorganer, domstolene, fylkesmennene, fylkeskommunene og kommunene. Stillingene vil typisk benevnes konsulent, førstekonsulent, rådgiver og seniorrådgiver. Det er mest aktuelt for nyutdannede å søke stillinger på konsulent- eller førstekonsulentnivå, da rådgiverstillinger og oppover forutsetter relevant jobberfaring. Les mer om det norske forvaltningssystemet på Fremtidig kompetansebehov Utdannings- og forskningsdepartementet har kartlagt hva slags kompetanse de vil trenge i fremtiden. Det de har kommet frem til, er samarbeids- og endringskompetanse, analyse- og vurderingskompetanse, nettverkskompetanse, internasjonal kompetanse og spesialkompetanse i form av fagkunnskaper. I følge Ida Børresen er hovedgrunnen til at UFD helst ansetter akademikere, at de allerede vil ha flere av disse ferdighetene. 15

16 HVOR ER DU NÅ? Inger Gjerdrum (28) Cand.scient. i uorganisk kjemi/ materialvitenskap Erling Berrum (35) Cand.polit. med allmenlærerutdanning og hovedfag i sosiologi Hva jobber du med nå? Jeg er lærer/lektor på Stoppen ungdomsskole i Lier, og underviser i matematikk, naturog miljøfag og KRL. Hvordan fikk du jobben? Jeg ønsket å jobbe i ungdomsskolen i området rundt Drammen, da jeg hadde planlagt å starte på deltidsstudiet av Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) høsten etter at jeg var ferdig med hovedfag (PPUdeltid holdes i samarbeid mellom UiO og Folkeuniversitetet i Buskerud/Vestfold, og har kveldssamlingene i Drammen). Jeg undersøkte derfor hvilke skoler som var aktuelle for meg å jobbe på, og fulgte med på stillingsutlysninger via Aetats hjemmesider. Da Lier kommune hadde fellesutlysning av lærerstillinger søkte jeg, ble innkalt til intervju og fikk jobb. Jeg fikk tilbud om jobben tidlig på våren, flere måneder før skolestart, og jeg var ennå ikke ferdig med hovedfaget. Jeg var aldri i tvil om jeg skulle takke ja til jobben, og syntes det var deilig å kunne konsentrere meg om å avslutte hovedfaget uten å være nødt til å lete etter jobb. Samtidig fikk jeg et ekstra spark bak for å bli ferdig med oppgaven. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Jeg bruker ikke direkte det jeg studerte på hovedfag i jobben, men grunnlaget fra cand.mag.-graden, samt interessen for fagene jeg underviser i. Jeg er likevel glad for at jeg har hovedfaget, da dette gir meg større faglig tyngde. Jeg visste dessuten ikke hva jeg ville jobbe med etter cand.mag-graden, og var ikke klar for å begynne med jobb og de forpliktelsene dette innebærer. Nå har jeg dessuten større muligheter dersom jeg senere skulle ønske å jobbe med noe annet. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Finn ut hva du vil jobbe med, og fortell dette til alle du kjenner. Da er det alltids noen som kjenner noen som jobber med dette, disse kan gi gode tips og vet kanskje om åpninger der stillinger ikke lyses ut. Hva jobber du med nå? Jeg er senior prosjektleder i TNS Norsk Gallup og jobber med markedsanalyse innenfor bank- og finanssektoren. Mine arbeidsoppgaver er bl.a. å utarbeide spørreskjemaer i dialog med oppdragsgivere, sørge for og kontrollere at gjennomføringen av undersøkelser skjer korrekt, effektivt og i forhold til avtalt tidsplan. Jeg skriver også en del rapporter som noen ganger presenteres hos kunder eller offentliggjøres i media gjennom pressemeldinger. Jeg er ansvarlig for kontakten med noen av våre store kunder («key account»), og må i den forbindelse drive relasjonsbygging. Hvordan fikk du jobben? Etter endt utdanning jobbet jeg en kort periode som vikar, med ulike arbeidsoppgaver som ikke krevde utdanning. Deretter fikk jeg et engasjement på Statens Institutt for Forbruksforskning, etter at en ansatt der som jeg kjente fra studiene, anbefalte meg. Etter et års tid, da jeg jobbet med to nordiske ministerrådsrapporter, søkte jeg jobb hos TNS Norsk Gallup, fordi det ville gi meg større mulighet til fordypning innenfor et fagfelt og dessuten fast ansettelse. Jeg sendte en kort og generell jobbsøknad via mail til en avdelingsdirektør med ansvar for arbeidsområder jeg var kvalifisert for og interessert i. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Utdannelsen er relevant i forbindelse med prosjektstyring, metodiske diskusjoner og analytisk tolkningsarbeid i sammenheng med rapportskriving. Samtidig spiller utdannelsen en viktig sosial funksjon som referanse og utgangspunkt for uformelle samtaler. Flesteparten av mine kollegaer har sin bakgrunn fra et samfunnsvitenskapelig fakultet og har skrevet en hovedoppgave. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Søk på jobber som vekker et engasjement, og fokuser på hvordan du kan gjøre nytte for deg. Skap dessuten en fortelling om hvem du er, og ikke vær redd for å vise integritet på jobbintervju. Arbeidsgiverne ønsker engasjerte, anvendelige, selvstendige og uredde medarbeidere. 16

17 FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN OM JOBBEN DE HAR I DAG Janne Marie Larsen (27) Hovedfag i samfunnsøkonomi Celine Pihlstrøm (24) Cand.mag. med spansk, Latin-Amerikastudier, utviklingsstudiet på HiO og retorikk og språklig kommunikasjon Hva jobber du med nå? Jeg jobber i Konkurransetilsynet som førstekonsulent. Seksjonen jeg jobber i, arbeider blant annet med kraftmarkedet. Konkurransetilsynets oppgave er å håndheve konkurranseloven, derunder å gripe inn mot bedrifter som utnytter sin markedsmakt, og å vurdere fusjoner. Akkurat nå skriver jeg på en sak om en eventuell dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid. I alle saker ser vi på konsekvensene for markedene som berøres, om konkurransen begrenses. Om noen aktører får markedsmakt, kan det bety økte priser og mindre omsatt kvantum. Det vil igjen føre til et samfunnsøkonomisk tap! Hvordan fikk du jobben? Jeg fant annonsen i avisen, og søkte på vanlig måte. Under studietiden har jeg jobbet i Nordea med back office/trading og treasury operations, med oppfølging av avtaler som rentemeglerne gjorde, kundebehandling, korrespondanse og støttefunksjon. Det lærte meg at jeg taklet jobbsituasjonen, og jeg lærte mye om data. Den viktigste kvalifikasjonen for denne jobben er at jeg er samfunnsøkonom. Og så har jeg et samfunnsengasjement, jeg synes de mest interessante stillingene ofte er å finne i offentlig sektor, i tillegg til organisasjoner. Det å kunne jobbe med samfunnsspørsmål var noe jeg vektla, både i søknaden og på intervjuet. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Forståelsen for økonomiens virkemåte er sentral, og den analytiske fremgangsmåten. Helheten i utdannelsen er viktig, men det er spesielt mikroteori som anvendes her. Det har jeg hatt mye av gjennom hele studiet. Samtidig har jeg lært veldig mye nytt siden jeg begynte her. Vi har kurs og seminarer om økonomiske temaer, og får diskutert. Og så er det veldig viktig å kunne skrive, for vi skriver mye. Det kan være en utfordring for en økonom. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Begynn å søke før du er ferdig! Jeg begynte et halvår før. Da slapp jeg å konkurrere med alle de andre som gikk ut samtidig med meg. Hva jobber du med nå? Jeg jobber som prosjektleder for Ung Medbestemmelse i Barne-og Ungdomsrådet i Oslo (BURO). Å jobbe her dreier seg kort fortalt om å bistå engasjert ungdom i Oslo, og sikre dem innflytelse og medvirkning i saker som angår dem. Jeg er også sekretær for Ungdommens Fellesråd i Oslo, der det er representanter fra alle ungdomsrådene. Jeg hjelper dem å lobbe sine saker inn for politikerne på Rådhuset. Hvordan fikk du jobben? Jeg var ferdig cand.mag. og hadde lyst på jobberfaring i en organisasjon, så jeg lette aktivt og fant denne jobben utlyst på LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) sine hjemmesider. Jeg visste hvem som hadde jobben da, kontaktet henne og fikk svar på noen spørsmål før jeg sendte søknaden. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? I denne jobben er det min erfaring fra frivillig arbeid som betyr mest. Jeg har vært engasjert i Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, i fem år. De praktiske erfaringene derfra er kjempeviktige - å holde workshops, arrangere konferanser og jobbe med ungdom. Men jeg får selvfølgelig også bruk for årene på universitetet. Det er kanskje spesielt prosjekterfaringen fra Utviklingsstudiet jeg har nytte av i dag. Studiet lærte meg mye i forhold til det å være i startgropa i et prosjekt, komme på ideer, takle at ting endrer seg underveis, samarbeide med folk som tenker annerledes og fullføre et stort prosjekt på forholdsvis kort tid. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Bruk tid på jobbsøkingsprosessen. Det tar ofte tid å finne en jobb du virkelig har lyst på. Når du har funnet en, så forbered deg grundig og tenk igjennom hva du kan bidra med og hvorfor. Fremhev annen kompetanse du har enn bare studier, noe som viser at du har engasjement og praktisk erfaring. Det kan ofte være avgjørende. 17

18 FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar! Forsvarets forskningsinstitutt er en sivil forskningsinstitusjon tilknyttet Forsvarsdepartementet. Vi er i underkant av 600 ansatte. Flere enn 400 er forskere og ingeniører som utvikler teknologi og kunnskap, som gjør Norge i stand til å ha et tidsriktig og effektivt forsvar. Dette skjer med utgangspunkt i en bred militærteknisk kompetanse i et utviklende og inspirerende forskningsmiljø. Vårt miljø er attraktivt først og fremst fordi vi er teknologisk i front og arbeider nært med våre oppdragsgivere. Instituttet representerer fag som matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap, historie og økonomi. Som forskningsinstitusjon ønsker vi å være skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. Dette er verdier som preger våre medarbeidere. Forsvaret fornyes kontinuerlig, noe som betyr at vi hele tiden har krevende prosjekter å arbeide med. På FFI jobber vi hele tiden i tverrfaglige team, noe som gir kontinuerlig læring og nye utfordringer. FFI Forsvarets forskningsinstitutt

19 Institutt for energiteknikk ønsker studenter velkommen til Kjeller IFE er et ledende internasjonalt energiforskningsmiljø. Vår hovedoppgave er å utvikle lønnsom, sikker og miljøvennlig teknologi for petroleumsutvinning, energiproduksjon og energibruk. Atomreaktoren Jeep-II og våre laboratorier gir IFE unike muligheter innen materialvitenskap, nanoteknologi og hydrogenforskning. Vårt slagord er Forskning for en bedre fremtid. Studenter og stipendiater er svært viktige for vårt arbeid og inngår som en naturlig del av IFEs organisasjon. Det er til enhver tid studenter som tar sin hovedoppgave eller dr.grad i tilknytning til Instituttet. Besøk vår stand på Arbeidslivsdagen! Forskning for en bedre fremtid Institutt for energiteknikk

20 Ordet `frilanser` er avledet av det engelske ordet `freelance` og henspiller på middelalderens mest sagnomsuste yrke, ridderne med de frie lanser, de som valgte å leve fritt og tilby sine tjenester til dem som måtte trenge dem. De frie lanser Er det vanskelig å få fast jobb? Er kanskje ikke 9-til-4-livet noe for deg? Hva med å frilanse? Av Tonje Foosnæs Gravås, Karrieresenteret I et arbeidsmarked der nyutdannede akademikere opplever at det tar lengre tid å få seg relevant jobb, er det viktig å tenke utradisjonelt. En mulighet kan være frilansing. Vanligvis forbinder vi frilansjobbing med journalistyrket, men dette er i ferd med å bli et alternativ for flere, også universitetsutdannede. En årsak er at utviklingen i arbeidslivet går bort fra de tradisjonelle tilknytningsformene med fast ansettelse, og mer i retning av løsere tilknytning mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mange virksomheter, også offentlige, må kunne omstille seg i takt med raske forandringer. Kompetansebehovet varierer og mange kvier seg for å ha en stor stab fast ansatte. De vil i større grad benytte vikariater og engasjementer og vil være mer åpne for å kjøpe frilanstjenester. Noen ser med bekymring på denne utviklingen og hevder at det vil svekke arbeidstakernes rettigheter. Men samtidig åpner dette opp for nye muligheter, spesielt for nyutdannede som ønsker å etablere seg på arbeidsmarkedet. PROSPEKT gir deg her en kort innføring i noen aspekter ved det å etablere seg og jobbe som frilanser. Hva er frilansing? Vi kan definere frilansing som alle former for arbeid som ikke er basert på en fast ansettelseskontrakt, men på avtaler inngått fra oppdrag til oppdrag. Disse oppdragene kan være alt fra å levere en artikkel til et fagtidsskrift, til å jobbe fast i et prosjekt over lengre tid. En frilanser kan jobbe for flere oppdragsgivere samtidig, eller være tilknyttet én oppdragsgiver med avtale om å jobbe kun for denne. Da kalles det gjerne fastlansing. Hvorfor frilanse? Et problem for nyutdannede er at arbeidsgivere ofte ønsker folk med jobberfaring. En måte å få slik erfaring kan være å jobbe frilans i en periode. Du tilbyr din kompetanse uten å forvente fast ansettelse, men får allikevel verdifull erfaring og kontakter som senere kan føre frem til en fast jobb. Mange jobber frilans fordi de ønsker friheten en slik selvstendig posisjon gir; du styrer din egen arbeidstid og kan jobbe for ulike oppdragsgivere med prosjekter du selv er med på å utforme. Samtidig krever denne friheten en god porsjon selvdisiplin, initiativ og evne til økonomisk styring. Hvem kan man frilanse for? Mange ulike virksomheter benytter seg av frilansere. Det er svært vanlig i aviser, radio og tv-produksjon. De fleste tidsskrifter og fagblader har små redaksjoner og baserer seg i stor grad på stoff og artikler fra frilansere noen med faste leveringsavtaler, andre fra sak til sak. Andre muligheter er oversetting, ulike former for skribentvirksomhet, språkvask, kurs og foredrag, undervisning og annen formidling, anmeldelser og rapporter. IT- og web-oppdrag utføres også ofte på frilansbasis. Hvordan etablere seg? Det kan være krevende å etablere seg som frilanser. Du 20

21 SIC! må skaffe deg et kontaktnett og selv sørge for å få oppdrag - ingenting kommer av seg selv! Du må bli god i å bruke telefonen som arbeidsverktøy. Tenk gjennom hva du er dyktig til og hvordan dette kan omsettes i konkrete oppdrag. Før du kontakter potensielle oppdragsgivere, bør du ha ideer til ulike prosjekter, for eksempel artikler, anmeldelser, kurs/fore-dragsopplegg, og kunne si noe om hvordan disse kan gjennomføres. Har du eksempler på arbeid du har gjort tidligere, kan du bruke disse som reklame for deg selv. Det kan være fornuftig å etablere kontakt med flere oppdragsgivere samtidig, så du har flere ben å stå på. Vær forberedt på perioder med motgang og lite oppdrag. Sørg derfor for å ha en reserve å tære på i magre tider. Det praktiske Noen frilansere etablerer et enkeltmannsforetak og fakturerer oppdrag gjennom firmaet sitt. Det er viktig å inngå klare avtaler på forhånd, både om hva oppdraget går ut på, pris og leveringstid. Kontakt andre frilansere for å finne ut hva som er riktig pris å forlange. Det kan være ensomt og krevende å strukturere en tilværelse som frilanser. Sørg for å ha en arbeidsplass, enten hjemme eller i et kontorfellesskap, definer en viss arbeidstid og prøv å holde kontakt med andre i samme situasjon. Friheten en frilanser nyter, er også en risiko for ikke å få oppdrag, for å gå tom for ideer, for å miste selvtilliten og ikke tjene penger. Tenk gjennom om du syns fordelene oppveier denne belastningen før du satser for fullt. Mer info: - Frilanshåndboka er i utgangspunktet rettet mot journalister, men gir informasjon og råd som kan være nyttige også for andre: - Hvis du vil prøve deg som frilansskribent, kan du bruke Fagpressekatalogen med oversikt over alle fagtidsskrifter i Norge, mange av disse trykker frilansstoff: fagpressen.no - For informasjon om å starte enkeltmannsforetak: Råd fra en erfaren frilanser Erik Newth er utdannet astrofysiker og har siden 1990 jobbet heltid som frilans forfatter, oversetter og foreleser. Hvordan etablerte du deg som frilanser? - Det var mer eller mindre tilfeldig. Jeg begynte å oversette bøker, noe som i sin tur førte til egen skriving. Folk blir frilansere på så mange måter. Det viktigste er å brenne for det man vil holde på med. Entusiasme gjør at man holder ut den lange etableringsfasen, og den trengs for å stå løpet ut under langvarige prosjekter. Det tar som regel mange år å bygge seg opp et så stort nettverk at man kan leve av frilansing. Som frilanser blir man dessuten alltid vurdert etter det siste man gjorde, så "etablert" i normal forstand blir man aldri. Bør man ha noen spesielle egenskaper for å lykkes? - Helt klart! Sterk selvdisiplin kombinert med evnen til å arbeide selvstendig, er avgjørende. En frilanser må trives i sitt eget selskap, for hun blir sittende mye alene. Samtidig bør hun være en god nettverksbygger, og det krever en solid porsjon sosial intelligens. Om kombinasjonen av einstøing og sosialt vesen høres paradoksal ut, er jeg enig i det. Hva er positivt og hva er negativt ved å jobbe frilansbasert? - Det mest positive er friheten til å være sin egen sjef, og velge når man vil arbeide og hva man vil arbeide med. Ny teknologi har også gjort det mulig å jobbe hvor som helst, det er ikke uvanlig at frilansere stikker til varmere strøk om vinteren. Det mest negative er den økonomiske usikkerheten og de uinspirerte, resultatløse dagene da man virkelig ønsker at man hadde en normal jobb med faste arbeidsoppgaver. Vil du anbefale å satse på frilansing? - Absolutt! Jeg kan ikke tenke meg en mer spennende, utfordrende og variert jobb enn den jeg har. Man må bare være forberedt på, for å si det med Rudolf Nilsen, å "møte hver seier, hvert nederlag, med det samme usårlige smil".