Virksomhetsrapport til universitetsstyret

Transkript

1 Virksomhetsrapport til universitetsstyret 1. tertial 2011 Endelig versjon Side 1

2 1.0 Innledning Virksomhetsrapporten skal gi ledelsen og universitetsstyret status på oppnådde resultater, gjennomføring av årets aktiviteter og den økonomiske situasjonen. Virksomhetsrapporten 1.tertial er utarbeidet på bakgrunn av analyser av resultater, enhetenes ledelsesvurderinger og internregnskapet. 1 Virksomhetsrapporten er en utdyping av styrets kommentar til eksternregnskapet; disse bør derfor ses i sammenheng. De tertialvise rapportene har noe ulikt perspektiv og fokus. For 1.tertial vil rapporten ha fokus på vurdering av oppnådde resultater på de seks resultatindikatorene innen publisering, eksterne midler, gjennomføringstid dr.grad, studiepoengproduksjon og utveksling. Resultatene foreligger i styringskartet i tillegg til at det er utarbeidet en analyse av resultatene som finnes vedlagt denne rapporten. Virksomhetsrapporteringen for 2.tertial 2011 vil som oppfølging av UiOs årsplan ha et spesielt fokus på oppfølging av studiekvalitet som er et prioritert område i UiOs årsplan for Vurdering av resultater Det er gjort en oppdatering av resultatanalysen presentert i forbindelse med 2.tertial i fjor med resultater for Resultatanalyse av utvalgte indikatorer for følger som vedlegg til denne rapporten. Alle fakulteter har rapportert om avvik i resultatutviklingen for de seks utvalgte resultatindikatorene. UiO har et godt resultatnivå innenfor forskning, men andre universiteter har en bedre utvikling de siste årene. På utdanningsområdet er det langt fram til de beste universitetene, og særlig har UiO utfordringer når det gjelder gjennomstrømming på masternivå. Det er også færre utreisende studenter nå enn for 5 år siden. UiO er best i landet på forskning og svakest på utdanning på bakgrunn av resultatindikatorene publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk og studiepoengproduksjon per student. Selv om de beste resultatene når det gjelder publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk finnes ved UiO, har UiB hatt en bedre utvikling de siste årene. Alle fakultetene ved UiO har utfordringer knyttet til studiepoengproduksjon per student (unntatt OD), mens MN nok er fakultetet med flest utfordringer innen resultatutviklingen (innen studiepoeng, utveksling, publisering, NFR-inntekter), jf. vedlagte tabell. UiO som helhet gjør det bedre enn NTNU og UiB vedr. publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Dette må i stor grad tilskrives resultatene innenfor samfunnsfag og helsefag. UV har den beste utviklingen siste år og er kommet opp på et gjennomsnittlig nivå for de samfunnsfaglige miljøene. UV har hatt en bevisst målsetting og egen strategi for å øke publiseringen ved fakultetet. TF hadde i 2010 det høyeste resultatet innen publisering fakultetet noen gang har oppnådd. Blant helsefagene har OD en bemerkelsesverdig god utvikling. Det er et klart skille mellom MED/MN og de øvrige fakultetene når det gjelder nivå på NFR-inntekter per vitenskapelig årsverk. MN har hatt en reell nedgang i NFR-inntekter (topp 2008), mens for MED har NFR-inntektene økt i 2010 sammenlignet med 2009, men er fortsatt på et langt lavere nivå enn årene 1 For de enkelte enheters ledelsesvurderinger styringskart.uio.no Side 2

3 En positiv utvikling ses det imidlertid for JUR og SV når hele perioden ses under ett. EU-inntekter per vitenskapelig årsverk varierer en del fra år til år (skyldes delvis EUs utbetalingsrutiner), men i hovedsak finnes det tre jevnstore fakulteter MED, MN og UV når inntektene måles i forhold til vitenskapelige ansatte. MED har hatt en økning i EU-inntekter i 2010, men en nedgang sammenlignet med toppårene 2007 og 2008, volumet påvirkes sterkt når enkelte store prosjekter avsluttes. Antall doktorgrader per vitenskapelig årsverk har økt med nærmere 50 % fra 2004 til 2010 (fra 0,15 til 0,22). Det henger for en stor del sammen med økt antall rekrutteringsstillinger i løpet av 2000-tallet. SV har den dårligste gjennomføringstiden for dr.grader, dobbelt så høy som noen av de andre fakultetene. Studiepoeng per student på masternivå o.l. er et område der UiO gjør det svært mye dårligere enn NTNU og UiB. UiO ligger omtrent 25 % under nivået ved NTNU/UiB en forskjell som har vært stabil i mange år. Det er et gjennomgående trekk at fagmiljøene ved UiO har færre studiepoeng per student enn tilsvarende fagmiljøer ved NTNU og UiB. Noen mulige årsaker til dette, som må undersøkes nærmere frem mot virksomhetsrapporteringen 2.tertial, kan være: Andelen studenter som overhodet ikke avlegger studiepoeng er større ved UiO enn ved NTNU/UiB. På lavere grad studier må det undersøkes hvor mye av den lave studiepoengproduksjonen som forøvrig skyldes enkeltemnestudenter, og hvor stor andel som er programstudenter som av ulike grunner velger å studere deltid. Innslaget av deltidsstudenter og/eller enkeltemnestudenter er høyere ved UiO enn ved NTNU/UiB. Andelen studenter som overhodet ikke avlegger studiepoeng er også større ved UiO enn ved NTNU/UiB. STA/ØPA jobber frem mot virksomhetsrapporteringen 2.tertial med å analysere tall knyttet til utdanningssiden, herunder tall for studentmobilitet og gjennomstrømning. Det er et mål å øke antallet avlagte studiepoeng per student ved UiO. Situasjonen er ulik for de forskjellige fakultetene. Det innebærer at aktuelle tiltak også må være ulike og utformes i nær dialog med fakultetene. Det er iverksatt tiltak innen forskning som nå viser å ha uttelling, spesielt innen publisering, mens tidligere iverksatte tiltak innen studieområdet ikke nødvendigvis har hatt ønsket effekt. Enhetene rapporterer om fortsatt fokus og nye tiltak innen studieområdet. JUR har jobbet med å få på plass ny studieordning, MED skal foreta en utredning omkring masterstudiene og MN følger opp bachelorstudentene med et spesielt fokus på 1.årsstudentene. Det er kritisk at effekten av tiltakene følges opp fremover. Videre arbeid med konkrete tiltak på bakgrunn av prioriteringer i kommende årsplaner og fastsettelse av ambisjonsnivå på utvalgte indikatorer må følges opp for å sikre at UiO oppnår ønsket effekt. Side 3

4 3.0 Økonomisk resultat og UiOs prognoser UiOs samlede ubrukte midler for internregnskapet 1.tertial 2011 er 680 mill. kroner. Dette er en økning på 35 mill. kroner i forhold til samme tid i fjor. Økningen er knyttet til ubrukte midler ved den bidrags- og oppdragsfinansierte økonomien, mens den bevilgningsfinansierte økonomien er stabil. Prognosen for UiO for perioden er tilnærmet uendret i forhold til forrige rapportering, med 638 mill. kroner ubrukte midler ved utgangen av Med bakgrunn i at enkelte enheter i ledelsesvurderingene har signalisert økt aktivitetsnivå er det imidlertid knyttet noe økt usikkerhet til utviklingen av nivåene på enhetenes ubrukte midler. Figur 1 Spesifisering av ubrukte midlene for total virksomhet Figuren viser nivået for ubrukte midler fordelt på fem hovedkategorier av inntektskilder. Stiplet linje viser total prognose vurdert 3.tertial Prognosene for bidrags- og oppdragsaktiviteten er uendret og er basert på en videreføring av dagens nivå og utvikling. Innføring av 5-årige rullerende prognoser Med bakgrunn i endringene i plan- og styringsprosessene har UiO nå fullt ut implementert 5-årige rullerende prognoser ved alle enheter. Dette har gitt enhetene et bedre verktøy for å drive langsiktig planlegging, men det har også vært en krevende omstilling da fokus ofte har vært på økonomien i et kortere perspektiv og primært på den bevilgningsfinansierte økonomien. Dennes gangen presenteres kun den bevilgningsfinansierte økonomien under omtalen av hver enhet, men fra og med 2. tertial 2011 vil også totaløkonomien for enhetene bli presentert. Når det gjelder kvaliteten i enhetenes 5-årige prognoser er den fortsatt ujevn. Det gjelder spesielt fullstendighet knyttet til den eksternt finansierte virksomheten, men også i forhold til tydeliggjøring av hvilke forutsetninger som ligger til grunn for prognosene. Enhetene vil derfor måtte fortsette å jobbe aktivt med å heve nivåene slik at prognosene gir et mest mulig realistisk bilde av aktivitetsnivået og den økonomiske utviklingen. For å illustrere dette potensialet er UiO-prognosen samlet for 2011 ca. 100 mill. kroner høyere enn den prognosen som akkumuleres fra enhetene. Dette skyldes i hovedsak at enhetene er forsiktige i budsjettering av inntekter og for ambisiøse ift gjennomføring av aktivitet. Side 4

5 Enheter med økonomiske utfordringer Ved utgangen av 1. tertial har TF, KHM, HF og NHM et akkumulert merforbruk. TF og KHM har krav om balanse i 2014, og de har levert en prognose i henhold til dette kravet. Når det gjelder HF uttrykker Universitetsledelsen en bekymring for fakultetets økonomiske utvikling. Fakultetet rapporterer om tiltak som vil bedre den økonomiske situasjonen. Disse tiltakene vil bli fulgt opp særskilt. For kommentarer knyttet til NHM se avsnitt 4.0. Prosjektporteføljen Når det gjelder NFR- og EU-inntekter, har samlede inntekter i UH-sektoren gått opp fra 2009 til UiOs inntekter fra disse kildene har imidlertid sunket, og UiOs andel av de samlede resultatene på disse to områdene har derfor gått kraftig ned særlig gjelder det EU-inntekter (NFR-inntekter ned fra 29,3 % til 28,1 %, EU-inntekter ned fra 43,9 % til 25,5 %). Det betyr mindre penger til UiO i statsbudsjettet for 2012 det anslås et inntektstap for UiO på i størrelsesorden 44 mill. kroner. Dette inntektstapet utgjør omtrent 1 % av samlet statsbevilgning. Det er viktig å ta med i arbeidet med fastsettelse av ambisjonsnivå på utvalgte indikatorer og i arbeidet med kommende årsplaner for å løfte fram tiltak for (enda) bedre forskningsresultater. 4.0 Nærmere om den enkelte enhet I omtalen er det enhetenes basisøkonomi som beskrives. Rapporten tar utgangspunkt i enhetenes ledelsesvurderinger og oppdaterte prognoser for perioden levert per Enhetene har vurdert vesentlige endringer i oppnådde resultater for de seks utvalgte resultatindikatorene innen publisering, eksterne midler, dr.grader, studiepoengproduksjon og utveksling for Disse innspillene inngår i vurdering av UiOs resultater i kapittel 2.0 om og omtales ikke her. Det teologiske fakultet Den økonomiske situasjonen er fortsatt stram, og krever tett oppfølging. Fakultetets årsprognose for inneværende år er isolert 0,75 mill. kroner i underskudd, dette innebærer et akkumulert merforbruk på 1,4 mill. kroner i Dette er en mindre justering sammenlignet med opprinnelig budsjett. Fra 2012 bortfaller den midlertidige lønnsrefusjonen av lønnskostnader knyttet til en professorstilling, noe som betyr ytterligere tilstramming i forhold til driftsmidler. Fakultetet planlegger med å oppnå budsjettbalanse i Side 5

6 Det juridiske fakultet Fakultetets økonomi viser en stabil og positiv utvikling i langtidsperioden. JUR har akkumulerte ubrukte midler per 1. tertial på 17,4 mill. kroner. Fakultetets årsprognose for inneværende år er isolert 1,5 mill. kroner i underskudd. Ved utgangen av 2011 innebærer dette akkumulerte ubrukte midler på 5,5 mill. kroner, en forbedring med 4 mill. kroner ift opprinnelig budsjett. JUR har tilfredsstillende økonomi uten vesentlige risikofaktorer. Det medisinske fakultet MED har akkumulerte ubrukte midler per 1. tertial på 33,6 mill. kroner. Fakultetets årsprognose for inneværende år er isolert 13,6 mill. kroner i underskudd. Ved utgangen av året innebærer dette akkumulerte ubrukte midler på 33,6 mill. kroner. Dette er en mindre justering sammenlignet med opprinnelig budsjett. ØPA vurderer prognosen til å være noe lav. Det er gjort en ny vurdering av langtidsbudsjettet. Fakultetets langtidsbudsjett har nå en bedre kvalitet enn tidligere, men det gjenstår fortsatt arbeid for å oppnå et tilfredsstillende nivå. Bundne midler overført til 2012 er imidlertid budsjettert som kostnad i 2011, slik at det faktiske nivået på ubrukte midler vil være høyere enn det som vises i grafen. De vesentligste usikkerhetsfaktorene knytter seg til utvikling av eksternfinansierte EU- og NFRprosjekter og i hvilken grad helseforetakenes kritiske økonomiske situasjon vil påvirke spesielt Institutt for klinisk medisin. Det humanistiske fakultet HFs økonomiske handlingsrom har blitt redusert de siste årene. Fakultetet har hatt en bevisst strategi for å redusere ubrukte midler og samtidig stimulere til ny aktivitet. Utfordringen nå er å tilpasse forbruk og aktiviteter til noe reduserte inntektsrammer. HF har et merforbruk per 1. tertial på 5,6 mill. kroner. Dette innebærer en reduksjon i resultatet med 20 mill. kroner siden 3.tertial Fakultetets årsprognose for inneværende år er isolert 21 mill. Side 6

7 kroner i underskudd, dette innebærer et akkumulert merforbruk på 6,7 mill. kroner i Dette er et redusert merforbruk på 7,3 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Fire av fakultetets institutter har en årsprognose i underskudd; Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) og Institutt for musikkvitenskap (IMV). ILN og IMV har sammen med fakultetet analysert situasjonen og vedtatt handlingsplaner. Fakultetet har også en tett oppfølging av Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie. Instituttene IKOS og ILOS viser også en negativ utvikling som fakultetet løpende må følge opp og vurdere iverksetting av nødvendige tiltak og/eller justering av aktivitet for å komme i balanse. Universitetsledelsen er bekymret for HFs økonomiske utfordringer i langtidsperioden og vil følge utviklingen tett fremover. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet MN har betydelig akkumulerte ubrukte midler. Fakultetet har derfor hatt en bevisst strategi for å redusere ubrukte midler og samtidig stimulere til ny aktivitet. Det er derfor budsjettert med underskudd i 2011 og 2012, men fakultetet har fortsatt en buffer i form av akkumulerte ubrukte midler. Dette er engangsmidler så fakultetet kan ikke iverksette aktivitet som fører til et permanent høyere aktivitetsnivå. MN gikk i 1.tertial med et underskudd på 25 mill. kroner, og har per 1.tertial 51,9 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Fakultetets årsprognose for 2011 er isolert 27,2 mill. kroner i underskudd. Det forventes akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av året på 50 mill. kroner. Figuren viser et lavere beløp blant annet pga manglende justering av IB for enkelte enheter, men dette vil bli korrigert per 2.tertial. Biologisk institutt, Institutt for informatikk og CMA (Senter for matematikk for anvendelser) har et negativt resultat per 1.tertial, i tillegg har de over tid en negativ resultatutvikling som fakultet bør følge. Fakultetet vil ha fortsatt fokus på kvalitet i prognosene. Side 7

8 Fakultetet opplever en økende avhengighet av finansiering via prosjektrettede inntekter. De vesentligste usikkerhetsfaktorene knytter seg derfor til utvikling av eksternt finansierte EU- og NFRprosjekter. Det odontologiske fakultet OD har per 1.tertial akkumulerte ubrukte midler på 10,9 mill. kroner. Årsprognosen per 1.tertial er et positivt resultat på 3 mill. kroner, som er 3 mill. kroner bedre enn årsbudsjettet. Fakultetet planlegger å disponere dette til investeringer i langtidsperioden. Prognosen for ubrukte midler kan virke noe lav. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til inntekter fra Helsedirektoratet og utvikling i pasientinntekter, og utstyr med behov for fornyelser. Fakultetet vurderer at det er en sannsynlig risiko for at nødvendig utstyr går i stykker og må byttes ut for at virksomheten skal kunne drives som normalt og for at HMS-hensyn skal kunne ivaretas. Det er gjort en ny vurdering av langtidsbudsjettet. Det ses klare forbedringer, men primært knyttet til det kortsiktige perspektivet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV har også i 1.tertial et betydelig isolert overskudd i forhold til budsjett. Fakultetet vil ha en tett dialog med enhetene for å sikre at aktivitetsøkning gjennomføres i tråd med vedtatte planer og budsjetter. I løpet av 1.tertial er overskuddet økt med 7,4 mill. kroner til 25,8 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Fakultetets årsprognose er på 17,6 mill. kroner i ubrukte midler, en økning på 2,9 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Frem mot neste tertial vil spesielt Psykologisk institutt og Økonomisk institutt følges opp, da disse er i ferd med å akkumulere ubrukte midler. Institutt for sosialantropologi har underskudd per 1.tertial. Fakultetet vurderer at utsatte tiltredelser og langvarige permisjoner for enkelte enheter kan føre til vanskeligheter med iverksettelse av aktivitet på riktig nivå. Nivå på bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utgjør en usikkerhetsfaktor i forhold til langtidsplanleggingen. Side 8

9 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Fakultetet har akkumulerte ubrukte midler per 1. tertial på 4,2 mill. kroner. Fakultetets årsprognose for inneværende år er isolert 6,1 millioner i underskudd, dette innebærer akkumulerte ubrukte midler på 2,1 mill. kroner i Dette er et redusert merforbruk på 7,2 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Fakultetet vurderer den vesentligste usikkerhetsfaktoren til hvorvidt fakultetet evner å opprettholde kvaliteten i lektorprogrammet. Lektorprogrammet i dagens form er bl.a. avhengig av overhead- og frikjøpsinntekter fra oppdragsfinansierte aktiviteter og det er signaler om at inntektene knyttet til disse aktivitetene vil kunne bli vesentlig redusert. Det er gjort en ny vurdering av den 5-årige prognosen, og det er fortsatt forhold som tilsier at kvaliteten og rammene for prognosearbeidet må bedres. Fakultetet vil gjennomføre grep som sikrer at de er i økonomisk balanse ved utgangen av Kulturhistorisk museum Museet har et akkumulert underskudd per 1. tertial på 15,3 mill. kroner. Museets årsprognose er isolert på 2,7 mill. kroner i overskudd. Dette innebærer et akkumulert merforbruk på 7,8 mill. kroner i 2011, et redusert merforbruk på 1,3 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Tendensen til akkumulerende merforbruk ved KHM er snudd, og budsjettbalanse er forventet ved utgangen av Museets styre har vedtatt budsjettprinsipper som må følges opp fremover. Et fortsatt høyt aktivitetsnivå og ledighold i stillinger samt begrensning på vikarforbruk har medført et økt press på personalet ved KHM. Langtidsbudsjettet er basert på forsiktige anslag og det er flere faktorer som kan påvirke budsjettbalansen i ytterligere positiv retning. Dersom rammebetingelsene bedres vil KHM prioritere en moderat og forsvarlig styrking av basisoppgavene samt styrking av drifts- og investeringsbudsjettet. Side 9

10 Naturhistorisk museum Museet har per 1. tertial et akkumulert merforbruk på 0,9 mill. kroner tilsvarende museets årsprognose for Dette innebærer et isolert underskudd på 2 mill. kroner i 2011, en liten økning av underskuddet sammenlignet med opprinnelig budsjett. Museet har fått en vesentlig styrking av bevilgningen på 7 mill. kroner årlig fra 2011, mens langtidsbudsjettet fortsatt viser et merforbruk de kommende årene. ØPA vil gå i dialog med museet omkring langtidsprognosen og forutsetningene lagt til grunn for budsjettbalanse i Sentrene (SUM, STK, MLS, ISS, FORUM, RMI) Sentrene har akkumulerte ubrukte midler per 1. tertial på 26,7 mill. kroner. Sentrenes årsprognoser er isolert 7,5 mill. kroner i underskudd, hvilket innebærer akkumulerte ubrukte midler på 12,4 mill. kroner for Dette er en økning av akkumulerte ubrukte midler på 8,5 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Underskuddet i langtidsperioden knytter seg til MLS. For MLS er det risiko for at finansieringen for Norsk Senter for Molekylærmedisin ikke videreføres i andre 5-årige periode, bl.a. pga Helse Sør-Øst sin anstrengte økonomiske situasjon. ØPA vil gå i dialog med enheten og det må avklares om det er realisme og fullstendighet i langtidsbudsjettet. Universitetsbiblioteket UB har en stram økonomisk situasjon. Årsprognosen er isolert 8,6 mill. kroner i underskudd, dette innebærer et akkumulert merforbruk på 5,6 mill. kroner, en økning av merforbruket med 0,6 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen ved UB nedsatte ass. universitetsdirektør en arbeidsgruppe som hadde som formål å gi ledelsen Side 10

11 ved UB og UiO et felles utgangspunkt for årsakene til den økonomiske situasjonen, samt gi et grunnlag for videre diskusjoner om tiltak som kan bedre økonomien. Hovedfunn i analysen viser at den generelle driften (eksklusiv mediekjøp, satsinger og internhusleie) har gått med underskudd hvert år i perioden , som tilsammen utgjør 21 mill. kroner. Ved utgangen av 2010 har driften et merforbruk på 2,5 mill. kroner. Dette skyldes at UB overførte ubrukte midler fra mediebudsjettet i perioden , samt at biblioteket overførte betydelige midler fra Fra 2009 er rammen til mediebudsjettet øremerket av universitetsstyret og kan ikke omdisponeres til andre aktiviteter. Antall ansatte i perioden er redusert med ca. 10 årsverk fra 180 til 170 årsverk ved utgangen av En dimensjonering av UB gitt dagens ramme til drift vil tilsvare et nivå på ca. 160 årsverk. Prognosene for 2011 viser at trenden med underskudd på drift fortsetter, og er ytterligere blitt forsterket siste to år ved at kostnader til internhusleie ikke fullt ut kompenseres. Dette gjelder alle enheter, men siden UB har en relativt høy andel internhusleie (25 %) av totale kostnader, vil et kutt i rammen få større konsekvenser for UB enn for enheter med lavere andel. Til sammenligning ligger fakultetene i snitt på 9 % internhusleie av totale kostnader. Konklusjonen er at UB i perioden har gjennomført tiltak for å redusere kostnadsnivået (les årsverksutviklingen), men at tiltakene ikke har gitt tilstrekkelig effekt til at biblioteket har klart å tilpasse driften til rammebetingelsene i bevilgningene. Sentraladministrasjonen (inkl. TA og USIT) I det følgende er avdelingene i sentraladministrasjonen (SA9) omtalt samlet, mens de store enhetene (TA og USIT) omtales spesielt. SA9 SA9 overførte 105 mill. kroner i ubrukte midler fra Per 1.tertial er det 84 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Av disse er 14 mill. kroner knyttet til drift av avdelingene mens øvrige midler er knyttet til satsninger og tilskudd til andre. Isolert er det per 1.tertial et underskudd på 21 mill. kroner, mot budsjettert underskudd på 99 mill. kroner. Avviket er knyttet til satsinger (16,1 mill. kroner) og forsinket utbetaling av tilskudd (i hovedsak til SiO og UNIK) på 56,8 mill. kroner Årsprognosen er på 28,3 mill. kroner i ubrukte midler, en økning på 6 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Prognosen for ubrukte midler kan virke noe lav. Viktige usikkerhetsfaktorer for gjennomføring av de planlagte oppgavene er dels SAs egen kapasitet for oppfølging, dels tilgang på prioriterte ressurser og involvering fra enhetene. Ikke-planlagte saker Side 11

12 som oppstår ved UiO og som krever bistand og ledelsesoppmerksomhet fra fagenhetene er også en utfordring i forhold til tilgjengelige ressurser. Teknisk avdeling TA overførte 125,6 mill. kroner i ubrukte midler fra TA hadde per 1.tertial et isolert overskudd på 43 mill. kroner, og akkumulerte ubrukte midler på 168,5 mill. kroner. Årsprognosen er justert til 72,7 mill. kroner i ubrukte midler, en økning på 99 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Dette skyldes hovedsakelig forsinkelser i vedlikeholdsprosjekter og byggeprosjekter. Grafen avspeiler ikke dette pga endringer knyttet til UiOprognosen. USIT USIT hadde per 1.tertial et isolert underskudd på 15,4 mill. kroner med 2,8 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Årsprognosen er på 10,7 mill. kroner i ubrukte midler, en økning på 10,1 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. UiO Bank Universitetsstyret har til sammen de siste årene vedtatt forhåndsdisponeringer på 360 mill. kroner for å gjennomføre større rehabiliteringsoppgaver. Det er vedtatt å forhåndsdisponere ytterligere 40 mill. kroner, disse vil ikke bli benyttet før i Det er ikke planlagt ytterligere forhånds-disponeringer. Etter planen er forhåndsdisponeringene nedbetalt i Forhåndsdisponeringene nedbetales med 50 mill. kroner per år. Prognosen for forhåndsdisponeringer ved utgangen av 2011 er 270 mill. kroner. UiO overførte ubrukte reservemidler på 77,3 mill. kroner. 41 mill. kroner av disse er disponert i forbindelse med fordelingen for mill. kroner vil bli disponert i fordelingen for Det ble avsatt 27 mill. kroner i reservemidler også i fordelingen for Det forventes at disse midlene vil bli disponert i sin helhet. Side 12

13 Studiepoeng pr. student Resultater v/uio UiO har gode resultater innenfor forskning, men andre universiteter har en bedre utvikling siste år. På utdanningsområdet er det langt fram til de beste universitetene, og særlig har UiO utfordringer når det gjelder gjennomstrømming på masternivå. Det er også færre utreisende studenter nå enn for 5 år siden. Når vi i dette notatet peker på utfordringer og forbedringspotensiale, kan det være greit å innlede med å posisjonere UiO ift. de øvrige norske universitetene. Figur 1 Resultater v/norske universiteter 44,00 43,00 NTNU 42,00 41,00 0,35 0,45 0,55 0,65 0,75 40,00 0,85 0,95 1,05 1,15 UiN UiA UMB UiS UiT 39,00 38,00 37,00 36,00 Publikasjonspoeng pr. vit.årsverk Hvert universitet er registrert med et verdipar som viser gjennomsnittlig nivå ( ) når det gjelder publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk (vannrett akse) og studiepoeng pr. student (loddrett akse). Alle data fra DBH. UiOs plassering i figuren innebærer en verdi for publikasjonspoeng pr. vit. årsverk på 1,10 og en verdi for studiepoeng pr. student på 37,09 (gjennomsnittsverdier er hhv. 0,87 og 40,60). Det grå korset representerer gjennomsnittsverdiene. UiO er best i landet på forskning og dårligst på utdanning slik disse kjerneoppgavene her er målt. Bare UiB befinner seg i øvre høyre kvadrant og har dermed verdier bedre enn gjennomsnittet på begge de undersøkte dimensjonene. UiB UiO Korrelasjonen mellom de to datasettene er -0,15 (jf. den røde trendlinja i figuren) som innebærer at det er liten sammenheng mellom resultater på de to kjerneområdene. Det er imidlertid en observasjon som er svært sårbar for hvilke universiteter som inngår i datasettet f.eks. er korrelasjonen -0,82 (dvs. en sterk negativ sammenheng mellom resultater innenfor forskning og utdanning) om vi utelater det nyeste universitetet (UiN). Vi kunne alternativt ha målt resultatene sett i forhold til tilgjengelige ressurser, f.eks. vitenskapelige årsverk. Det ville snu bildet i figur 1 ganske på hodet for UiO sin del: Vi er fortsatt klart best når det gjelder forskning, men går fra dårligst til nest best når vi måler avlagte studiepoeng pr. vitenskapelig årsverk. Publikasjonspoeng og studiepoeng er av de indikatorene som det skal fastsettes mål for i løpet av Resultater på disse områdene (og noen til) har betydning for bevilgningsnivået til UiO. Det er derfor ikke uinteressant å studere resultatutviklingen først for forskning, dernest for utdanning. Men før det og fordi universitetsstyret skal fastsette mål for noen sentrale indikatorer på institusjonsnivå gir vi tall for landets tre største universiteter: NTNU, UiB og UiO. Resultatanalyse-UiO docx Per Heitmann, 30. mai 2011

14 1000 kroner Andel 1000 kroner Antall Antall Nedenfor måler vi studiepoeng pr. heltidsekvivalent der UiO ligger vel 10 % under nivået ved NTNU/UiB. Vi gjør oppmerksom på at vi seinere måler avlagte studiepoeng ift. registrerte studenter, men avvikene er små. 44,0 43,0 42,0 41,0 40,0 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 34,0 Antall studiepoeng pr. heltidsekvivalent NTNU 42,9 43,4 43,5 UiB 42,0 43,0 43,3 UiO 38,2 37,6 37,9 Også når det gjelder andel utvekslingsstudenter (sett ift. antall registrerte studenter), ligger UiO betydelig under nivået ved NTNU/UiB. Andel utveksl.studenter av alle studenter 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % NTNU 6,2 % 6,9 % 8,4 % UiB 8,2 % 8,2 % 8,5 % UiO 5,4 % 5,8 % 6,4 % Netto gjennomføringstid for stipendiater finnes det ikke tall for ved øvrige universiteter. Når det gjelder publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk, finnes de beste resultatene ved UiO. Men utviklingen de siste to åra er bedre ved UiB. 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 Publikasjonspoeng pr. vit.årsverk NTNU 0,86 0,91 0,84 UiB 0,91 0,95 1,01 UiO 1,12 1,16 1,17 EU-inntektene gir et noe forvirrende bilde. Det henger dels sammen med EUs utbetalingsrutiner, dels med regnskapstekniske korreksjoner ved NTNU EU-inntekter NTNU UiB UiO NFR-inntektene er stabile ved NTNU og UiO, mens de øker ved UiB. Inntektene er gitt i nominelle tall. Dermed vil stabile tall bety en realnedgang i takt med lønns- og prisveksten NFR-inntekter NTNU UiB UiO Side 2

15 Forskning Vi fortsetter denne analysen med å sammenlikne fakultetene ved landets tre største universiteter NTNU, UiB og UiO når det gjelder publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk. Deretter ser vi på fakultetene ved UiO vedr. alle fire resultatelementer som inngår i forskningsinsentivene i den nasjonale finansieringsmodellen. Til slutt i dette delkapitlet tar vi for oss finansieringskonsekvenser av resultatene på forskningsområdet. NTNU, UiB og UiO publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk Nedenfor vises tidsserier for publikasjonspoeng pr. vit. årsverk for ulike fagområder 1. 2,50 2,30 2,10 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 Figur 2 Publik.poeng pr. vit.årsverk humaniora NTNU / HF UiB / HF UiO / TEOL UiO / HF Fagmiljøene innen humaniora v/uio ligger noe bedre an enn tilsvarende miljøer ved NTNU/UiB. HF v/uio har imidlertid en fallende tendens siste to år, mens HF v/uib har den beste utviklingen hele perioden sett under ett. TEOL v/uio er et lite miljø der et lite antall publikasjoner kan gi store utslag fra et år til et annet. Figur 3 Publik.poeng pr. vit.årsverk samf.fag 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0, NTNU / ARKITEKT NTNU / SV UiB / JUR UiB / PSYK UiB / SV UiO / JUR UiO / SV UiO / UV Mange fagmiljøer kan vise til en ganske god utvikling perioden sett under ett. Både JUR og SV v/uio gjør det svært godt JUR v/uio fortsatt best, men nedgangen siste år er kraftig. UV v/uio har den beste utviklingen siste år og er kommet opp på et gjennomsnittlig nivå for de samfunnsfaglige miljøene. Figur 4 Publik.poeng pr. vit.årsverk helsefag NTNU / MED UiB / MED-OD UiO / MED UiO / OD MED v/uio ligger best an, spesielt når vi snakker om nivå. OD v/uio har en bemerkelsesverdig god utvikling. Både ved NTNU og UiB er tendensen fallende. 1 Vi gjør oppmerksom på at verdiskalaen er forskjellig i hver av de fire figurene på denne sida. Side 3

16 Figur 5 Publik.poeng pr. vit.årsverk realfag 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0, NTNU / IT-MAT-EL NTNU / ING-TEKN NTNU / NATUR-TEKN UiB / MN UiO / MN Innen realfagene er fagmiljøene ganske like. Tendensen for MN v/uio er stabil. Verdt å merke seg er utviklingen ved NTNUs fakultet for IT, matematikk og elektronikk: Fra å ligge nesten nederst i 2006, er de nå på toppen. Når UiO som helhet gjør det bedre enn NTNU og UiB vedr. publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk, kan det se ut som dette i stor grad må tilskrives resultatene innenfor samfunnsfag og helsefag. Resultatene ved HF og MN kan slett ikke betraktes som dårlige, men utviklingen over tid kunne vært bedre. Universitetet i Oslo forskningsresultater De fire resultatområdene innenfor forskning som inngår i insentivdelen av finansieringsmodellen, er: 1. Publikasjonspoeng pr. vit. årsverk 2. NFR-inntekter pr. vit. årsverk 3. EU-inntekter pr. vit. årsverk 4. Avlagte doktorgrader pr. vit. årsverk Vi tar for oss disse fire områdene i tur og orden nedenfor og presenterer tidsserier pr. fakultet for perioden De høyeste tallene når det gjelder publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk finner ved v/teol, JUR og SV. Den beste utviklingen i periodene ser vi ved HF, OD og UV selv om HF de siste to årene har en viss nedgang. Det var de samme tre fakultetene som hadde det dårligste utgangspunktet i Figur 6 Publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, TEOL JUR MED HF MN OD SV UV MNs tall er stabile, men har gått fra å være omtrent på gjennomsnittet i 2004 til å være et stykke under i 2010 (gjennomsnittet for alle fakultetene i 2010 er 1,19 publikasjonspoeng pr. vit. årsverk). Figur 7 NFR-inntekter pr. vitenskapelig årsverk TEOL JUR MED HF MN OD SV UV Beløp i 1000 kroner. Det er et klart skille mellom MED/MN og de øvrige fakultetene når det gjelder nivå på NFR-inntekter pr. vitenskapelig årsverk. For begge fakulteter er det imidlertid ingen særlig utvikling å spore. En positiv utvikling ser vi imidlertid for JUR og SV når vi ser hele perioden under ett. Men både JUR og SV har lavere tall i 2010 enn året før Side 4

17 Figur 8 EU-inntekter pr. vitenskapelig årsverk ,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 TEOL JUR MED HF MN OD SV UV Beløp i 1000 kroner. Selv om EU-inntekter pr. vitenskapelig årsverk varierer en del fra år til år (skyldes delvis EUs utbetalingsrutiner), kan vi hovedsak se tre jevnstore fakulteter MED, MN og UV når vi måler disse inntektene i forhold til antall vitenskapelig ansatte. Også JUR og SV henter en del midler fra EU. Figur 9 Doktorgrader pr. vitenskapelig årsverk TEOL JUR MED HF MN OD SV UV Antall doktorgrader pr. vitenskapelig årsverk har økt med nærmere 50 % fra 2004 til 2010 (fra 0,15 til 0,22). Det henger for en stor del naturligvis sammen med økt antall rekrutteringsstillinger i løpet av 2000-tallet. Vi ser ellers at MED ligger høyest, noe som nok henger sammen med ansatte fra sykehusene som tar doktorgrad. Ellers ligger samfunnsfagene JUR og SV på omtrent samme nivå som MN Forskningsresultatenes konsekvenser for bevilgningsnivået I den nasjonale finansieringsmodellen vil resultatene for 2010 ha betydning for bevilgningsnivået i Når det gjelder forskningsresultater, inngår de fire resultatområdene vi nettopp har sett på, i en omfordelingsmodell. Det innebærer at bevilgningsrammen settes først, og deretter fordeles midlene iht. samlede resultater i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Det er derfor ikke bare egne resultater som teller når pengene skal fordeles. Like viktig er det hvordan andre institusjoner gjør det. Man kan altså oppleve nedgang i bevilgningsnivået selv med forbedrede resultater, dersom andre institusjoner forbedrer seg mer 2. Tabell 1 Forskningsresultater Publik.poeng, UH UiO NFR-inntekter, UH UiO EU-inntekter, UH UiO Doktorgrader, UH UiO UiO har flere publikasjonspoeng i 2010 enn i UiOs andel av de samlede publikasjonspoengene har likevel gått noe ned (fra 28,4 % i 2009 til 27,6 % i 2010). Når det gjelder NFR- og EU-inntekter, har samlede inntekter i UH-sektoren gått opp fra 2009 til UiOs inntekter fra disse kildene har imidlertid sunket, og UiOs andel av de samlede resultatene på disse to områdene har derfor gått kraftig ned særlig gjelder det EU-inntekter (NFRinntekter ned fra 29,3 % til 28,1 %, EU-inntekter ned fra 43,9 % til 25,5 %). Antall doktorgrader er det eneste punktet der UiO forbedrer sine resulta- 2 Som kjent fordeles resultatmidler iht. studiepoeng etter en annen logikk. Der er prisen pr. studiepoeng kjent og bevilgningsrammen åpen. Hver institusjon i UHsektoren får dermed uttelling ut fra egne resultater og bare det. Hvordan andre institusjoner gjør det, er likegyldig. Side 5

18 ter mer enn UH-sektoren totalt sett (UiOs andel har økt fra 34,1 % til 35,1 %). UiOs andel av de samlede forskningsresultatene i UH-sektoren synker altså. Det betyr mindre penger til UiO i statsbudsjettet for 2012 vi kan anslå et inntektstap for UiO på i størrelsesorden 44 mill. kroner. Dette inntektstapet utgjør omtrent 1 % av samlet statsbevilgning, og det vil være følbart også i fagmiljøene. Det illustrerer videre at det er ingen farbar vei å slå seg til ro med gode forskningsresultater: For det første risikerer vi å tape penger, og for det andre skal UiO måle seg mot gode universiteter i utlandet. På denne bakgrunn er det viktig at fakulteter og enheter setter seg nye og høyere mål på forskningsområdet framover. Både arbeidet med indikatorene i UiOs interne styringssystem og arbeidet med kommende årsplaner synes å være gode anledninger til å løfte fram tiltak for (enda) bedre forskningsresultater. Det kan også være verdt å kaste et blikk på den nasjonale finansieringsmodellens virkemåte når det gjelder forskningsinsentivene. Denne delen av modellen ble endret for bevilgningsåret 2006 (basert på resultatene i 2004) og vi tar derfor utgangspunkt her og sammenlikner med antatte konsekvenser for 2012 (av resultatene for 2010). Vi vil vise at resultatene er devaluert i form av lavere priser pr. resultatenhet, og at det for UH-sektoren totalt sett er snakk om betydelige penger. Den beregnede 3 rammen til forskningsinsentiver i 2012 (1,475 mrd. kroner) ligger 23 % høyere enn rammen i 2006 (1,199 mrd. kroner). Rammeøkningen tilsvarer pris- og lønnsutviklingen i perioden. Resultatene har imidlertid utviklet seg betydelig mer. Tabell 2 Forskningsresultater UH-sektoren Endring Doktorgrader % EU-midler % NFR-midler % Publik.poeng % Beløp i mill. kroner. I hovedsak synker prisene pr. resultatenhet: Doktorgrader fra 460 til 364 tusen kroner pr. avlagt doktorgrad EU-midler fra 1,79 til 1,49 kroner pr. krone EU-inntekt NFR-midler fra 12,8 til 12,9 øre pr. krone NFR-inntekt (en bitte liten økning her, altså) Publikasjonspoeng fra 46 til 33 tusen kroner pr. publikasjonspoeng Om prisene i 2012 hadde tatt utgangspunkt i prisene justert for pris- og lønnsutvikling, ville hele UH-sektoren samlet hatt vel 650 mill. kroner mer til rådighet. Hadde disse midlene vært tilført sektoren, ville vi (i) hatt bedre muligheter for å finansiere forskning og utdanning generelt og (ii) det hadde vært institusjonene med de beste forskningsresultatene som ville hentet ut mest av midlene. Utdanning Etter å ha sett på forskningsresultatene går vi så over til å se på utdanningsområdet. På samme måte som under delkapitlet for forskning vil vi først sammenlikne NTNU, UiB og UiO, for så å se nærmere på forholdene ved UiOs fakulteter. Det vi undersøker er studiepoeng pr. student og utvekslingsstudenter. Dernest er vi særlig opptatt av studiepoeng pr. student på masternivå o.l. et område der UiO gjør det svært mye dårligere enn NTNU og UiB. Til slutt i dette delkapitlet er vi opptatt av tiltak og finansielle muligheter. 3 Det er tatt utgangspunkt i 2011-rammen og lagt til 3 % for pris- og lønnsstigning. Side 6

19 NTNU, UiB og UiO studiepoeng pr. student Hovedbildet når det gjelder studiepoeng pr. student er, som vist i figur 1, at UiO gjør det vesentlig dårligere enn andre universiteter. Figur 10 Studiepoeng pr. student humaniora 50,0 45,0 Figur 12 Studiepoeng pr. student helsefag 70,0 65,0 60,0 55,0 NTNU / MED 50,0 UiB / MED-OD UiO / MED 45,0 UiO / OD 40,0 40,0 NTNU / HF 35,0 35,0 30,0 25, UiB / HF UiO / TEOL UiO / HF 30, For helsefagene er det stabile tall v/uio en del under nivået både ved NTNU og UiB. Figur 13 Studiepoeng pr. student realfag Tallene er relativt stabile. HF v/uio ligger på nivå med de andre humanistiske fakultetene. Figur 11 Studiepoeng pr. student samfunnsfag 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25, NTNU / ARKITEKT NTNU / SV UiB / JUR UiB / PSYK UiB / SV UiO / JUR UiO / SV UiO / UV 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25, NTNU / IT-MAT-EL NTNU / ING-TEKN NTNU / NATUR-TEKN UiB / MN UiO / MN Stabile tall preger bildet for realfagene, og MN v/uio har verdier ganske langt under tilsvarende fagmiljøer ved NTNU og UiB. Det er et gjennomgående trekk at fagmiljøene ved UiO har færre studiepoeng pr. student enn tilsvarende fagmiljøer ved NTNU og UiB. Fallet for UV v/uio sin del fra 2009 skyldes omlegging av registreringspraksisen for studentene ved lærerutdanningsprogrammet de gikk da over fra å være registrert ved UiO generelt til å bli registrert ved UV. Side 7

20 NTNU, UiB og UiO utvekslingsstudenter Hovedbildet når det gjelder utvekslingsstudenter er at UiO gjør det noe dårligere enn UiB (som er best med gjennomsnittlig 8,0 % i perioden av registrerte studenter som er utvekslingsstudenter 4 ) og NTNU. UiOs gjennomsnittlige andel utvekslingsstudenter er 5,6 %. Figur 14 Utvekslingsstudenter humaniora 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % NTNU / HF UiB / HF UiO / TEOL UiO / HF Figur 16 Utvekslingsstudenter helsefag 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % NTNU / MED UiB / MED-OD UiO / MED UiO / OD MED v/uio har de høyeste tallene for utvekslingsstudenter, men tendensen er nedadgående. OD v/uio ligger lavest i hele perioden. Figur 17 Utvekslingsstudenter realfag 0,0 % ,0 % 14,0 % HF v/uio har hatt den kraftigste veksten i perioden og ligger nå på nivå med tilsvarende fagmiljø ved UiB når det gjelder andelen utvekslingsstudenter av alle studenter. Figur 15 Utvekslingsstudenter samfunnsfag 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % NTNU / ARKITEKT NTNU / SV UiB / JUR UiB / PSYK UiB / SV UiO / JUR UiO / SV UiO / UV SV v/uio er et av fakultetene med den beste utviklingen, men ligger fortsatt et godt stykke under tilsvarende fagmiljø ved UiB. JUR og UV v/uio har stabile og ganske lave tall for utvekslingsstudenter. 4 Hele dette delkapitlet bygger på samme tallbruk: Utvekslingsstudenter er målt som andel av registrerte studenter i høstsemesteret. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % NTNU / IT-MAT-EL NTNU / ING-TEKN NTNU / NATUR-TEKN UiB / MN UiO / MN MN v/uio har de laveste verdiene for andelen utvekslingsstudenter. Universitetet i Oslo utdanningsresultater Innenfor utdanningsområdet er følgende tre styringsparametre undersøkt: 1. Registrerte studenter pr. vitenskapelig årsverk 2. Studiepoeng pr. registrert student 3. Utvekslingsstudenter, spesielt utreisende studenter. Også når det gjelder utdanningsområdet ved UiOs fakulteter, presenterer vi tidsserier for perioden Side 8

21 Figur 18 Registrerte studenter pr. vitensk. årsverk 0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 TEOL JUR MED HF MN OD SV UV Som ventet finner vi de høyeste tallene hos juristene og samfunnsviterne og de laveste ved helsefagene. En utvikling mot færre studenter pr. vitenskapelig årsverk er en villet utvikling, særlig for JUR/SV. JUR reduserte opptakstallene fra høst 2009, men det er kanskje noe overraskende ikke mulig å observere noen effekt av dette. Den betydelige endringen ved UV skyldes omlegging av registreringspraksis for studentene på lærerutdanningsprogrammet. Figur 19 Studiepoeng pr. registrert student TEOL JUR MED HF MN OD SV UV Det er ikke overraskende at profesjonsutdanningene ligger høyest i antall avlagte studiepoeng pr. registrert student. Et lavere gjennomsnitt innenfor allmennfakultetene skyldes nok i hovedsak friere studieløp, men de har antakelig også et høyere innslag av videreutdanningsstudenter. Etter- og videreutdanning er en viktig del av UiOs samfunnsoppdrag. Et ensidig mål om økt antall studiepoeng pr. student kan være konfliktfylt ift. et mål om å styrke tilbudet for etter- og videreutdanningsstudenter. Utviklingen ved UV forklares igjen med omleggingen av registreringspraksis for lærerstudentene. Til sist i dette delkapitlet ser vi på andelen utreisende studenter ved fakultetene ved UiO 5. For UiO som helhet har andelen utreisende studenter (målt mot registrerte studenter) økt fra 1,8 % i 2004 til 2,6 % i Veksten skjedde i sin helhet fra 2004 til Bildet ellers er sammensatt, jf. figur 20 nedenfor, og særlig ved noen av de mindre fakultetene er det store utslag et enkelt år. For de større fakultetene er det verdt å merke seg veksten i utreisende studenter v/hf og SV. For MN har det vært en kraftig nedgang. Figur 20 Andel utreisende studenter 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % TEOL JUR MED HF MN OD SV UV Ser vi på forholdet mellom inn- og utreisende studenter, har det skjedd en merkbar endring i løpet av den undersøkte perioden : I første del av perioden utgjorde de utreisende studentene noe over halvparten av alle utvekslingsstudenter, mens de to siste åra utgjør de utreisende studen- 5 Altså ikke utvekslingsstudenter totalt som er summen av inn- og utreisende studenter Side 9

22 tene bare noe over 40 %. Det henger først og fremst sammen med utviklingen v/mn der mer enn 80 % av utvekslingsstudentene i 2004 var utreisende, mot under 30 % i 2009 og På denne bakgrunn kan det være grunn til å fokusere på norske studenters utenlandsmuligheter generelt, og ved MN spesielt. Figur 21 Studiepoeng pr. student helsefag 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 Studiepoeng pr. student på masternivå Vi har tidligere 6 vist at forskjellene mellom NTNU/UiB på den ene sida og UiO på den andre når det gjelder avlagte studiepoeng pr. student, først og fremst dreier seg om masternivå. UiO ligger omtrent 25 % under nivået ved NTNU/UiB en forskjell som har vært stabil i mange år. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 Vi følger opp dette poenget ved å se nærmere på studier ved NTNU, UiB og UiO som enten er toårige masterprogrammer eller fem- (seks-) årige integrerte programmer (f.eks. jus, lærerutdanning og medisin). I figurene under viser vi fagområdefordelte oversikter over alle studier på høyere nivå. Oversiktene er sortert slik at antall studiepoeng pr. student 7 synker fra venstre mot høyre. Studiene ved UiO er markert med lyse stolper. For alle oversiktene gjelder at vi presenterer gjennomsnittstall for perioden Alle data er hentet fra DBH. De studiene det er snakk om innen helsefag, er medisin, odontologi, psykologi, farmasi, ernæring og helsefag. Vi ser at med unntak for farmasi, er det systematisk slik at antall avlagte studiepoeng pr. student ligger høyere ved UiB enn ved UiO for like studieprogrammer. Forholdet mellom NTNU og UiO er mer sammensatt. Figur 22 Studiepoeng pr. student lærerutdanning 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 I lærerutdanningen ligger NTNU og UiB ganske jevnt med noe over 42 studiepoeng pr. student i gjennomsnitt i perioden UiO ligger omtrent 10 % under dette nivået. 25,0 20,0 6 I tilsvarende resultatanalyse basert på tall til og med 2009, jf. rapportering til styret for 2. tertial Her så vi på tidsserier vedr. studiepoeng pr. student sortert på kategoriene A-F i finansieringssystemet. Masternivå dreier seg primært om kategori C (realfag) og kategori D (humaniora og samfunnsfag). 7 Med student menes registrert student (egenfinansiert, og privatister er ikke medregnet) i høstsemesteret hvert enkelt år. Side 10

23 Figur 23 Studiepoeng pr. student humaniora 65,0 Figur 25 Studiepoeng pr. student samfunnsfag 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 20,0 25,0 20,0 Innenfor humaniora er verdiene for UiO de laveste. Forskjellen mellom UiB og UiO når det gjelder historisk-filosofiske fag er betydelig. Figur 24 Studiepoeng pr. student realfag 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 Også innenfor realfagene er det lavest verdier for studiepoeng pr. student ved UiO. NTNU ligger her helt på topp. Endelig et fagområde hvor UiO ser ut til å gjøre det bra/best? Tja, ser vi nærmere på figuren, er verdiene for studiepoeng pr. student høyere ved UiB enn ved UiO både for juridiske fag og samfunnsvitenskapelige fag. Når det gjelder pedagogikk, derimot, er tallene ved UiO høyere enn tilsvarende tall ved NTNU/UiB men de er uansett ganske lave. Hva kan årsakene være? Særlig UiB, men også NTNU, kan stort sett vise til flere avlagte studiepoeng pr. student enn UiO på masternivå og tilsvarende. Det kan nok tenkes ulike forklaringer på dette forholdet. To av dem er kanskje disse: 1. Ressursgrunnlaget for å kunne gi god utdanning på masternivå o.l. er så mye bedre ved NTNU og ved UiB. Det er velkjent at NTNU/UiB har færre studenter pr. vitenskapelig årsverk enn UiO. Det gir grunnlag for tettere oppfølging av den enkelte student, ikke minst mht. veiledning som er spesielt viktig på masternivå. Side 11

24 2. Innslaget av deltidsstudenter, inkludert etter- og videreutdanningsstudenter, er høyere ved UiO enn ved NTNU/UiB. Manglende registrering av reell studieintensitet fører til at tall for studiepoeng pr. student ikke blir reelle og sammenliknbare. Begge forklaringsmåter kan belegges med tall 8. Tabell 3 Studenter pr. faglig årsverk NTNU 11,4 11,4 11,1 10,7 10,3 UiB 10,7 9,5 9,1 9,1 9,7 UiO 13,1 12,0 11,6 12,5 11,9 Alle univ. 11,5 10,8 10,8 11,2 11,2 UiO vs. NTNU 15 % 5 % 5 % 17 % 16 % UiO vs. UiB 22 % 26 % 27 % 37 % 23 % UiO vs. alle 14 % 11 % 7 % 12 % 6 % Som det framgår av tabellen, ligger antall studenter pr. faglig årsverk (ordinært finansierte) ved UiO betydelig over tilsvarende tall ved UiB. Det er ikke urimelig å anta at slike forskjeller påvirker resultatene på studiesida. Tabell 4 Aldersfordeling blant studentene HF-, MN- og SV-fag samlet NTNU UiB UiO Totalt ant. studenter Andel % 67 % 59 % Andel % 17 % 22 % Andel % 16 % 19 % Det finnes ingen gode tall for det reelle tallet på deltidsstudenter eller etter- og videreutdanningsstudenter ved universiteter og høyskoler. I mangel på slike tall har vi sett på aldersfordelingen blant studentene på tre av de store studiene historiskfilosofiske fag (HF-fag), matematisk-naturvitenskapelige fag (MN-fag) og samfunnsvitenskapelige fag (SV-fag). Som det framgår av tabell 4 er studentene yngre i Trondheim og Bergen enn i Oslo. Det 8 Tall fra DBH. kan indikere et større innslag av deltidsstudenter ved UiO. Tiltak er viktigere enn forklaringer Det er et mål å øke antallet avlagte studiepoeng pr. student ved UiO. Riktignok kan et ensidig fokus på et slikt mål komme i konflikt med samfunnsoppdraget knyttet til etter- og videreutdanning, men det er likevel viktig for UiO både av hensyn til innhold og kvalitet i utdanningen å øke antallet avlagte studiepoeng pr. student. En økning av antall studiepoeng vil dessuten bidra til høyere inntekter. Et eksempel: Om UiO øker antall avlagte studiepoeng pr. student med 10 % (fra et nivå på litt over 37), vil vi likevel ikke nå helt opp til nivået for NTNU/UiB. Men inntektene fra studiepoeng på 830 mill. kroner i 2011 vil øke tilsvarende, dvs. med over 80 mill. kroner. I det nylig publiserte Forskningsbarometeret 9 gjør Kunnskapsdepartementet en samlet vurdering av de norske universitetene og rangerer UiB foran UiO. Begrunnelsen er at UiB ikke ligger så langt etter UiO på forskningssida, men langt foran på utdanningssida. Også pga. denne typen rangeringer er det viktig å arbeide for bedre utdanningsresultater. Situasjonen er ulik for de forskjellige fakultetene ved UiO. Det innebærer at aktuelle tiltak også må være ulike og utformes i nær dialog med fakultetene. Både arbeidet med indikatorene i UiOs interne styringssystem og arbeidet med kommende årsplaner synes å være gode anledninger til å løfte fram tiltak for å oppnå flere avlagte studiepoeng pr. student. 9 Se følgende nettside: ningsbarometeret.html?id= Side 12

25 Avslutning/Oppsummering Blant universitetene i Norge er Universitetet i Oslo best når det gjelder forskningsresultater og dårligst når det gjelder avlagte studiepoeng pr. student. Både pga. framtidige inntektstap og konkurransesituasjonen er det viktig å arbeide med tiltak for forbedringer på begge kjerneområdene forskning og utdanning. Når det gjelder internasjonaliseringsaspektet mht. utdanning, er det bl.a. utfordringer med å få norske studenter til utlandet. Side 13

26 Oversikt fakultetsnivå utfordringer knyttet til resultater Ingen kommentarer innebærer en nøytral/tilfredsstillende utvikling. Fakultet TEOL JUR Resultater Studiepoeng pr. registrert student Utfordringer på masternivå ift. humaniora på UiB. Stabile resultater, men langt (10 %) under UiB. Netto gjennomføringstid PhD Utvekslingsstudenter Publiseringspoeng pr. vit. ansatt EUinntekter NFRinntekter MED HF MN OD Utfordringer på master. Medisinerstudiet langt (13-14 %) under UiB. På masternivå ligger HF vel 20 % under UiB. På masternivå ligger MN 10 % under UiB. Økning de siste åra, men andelen utreisende har sunket dramatisk. Nedgang siste år (men positiv tendens tidligere år). Stabile tall, men det gir utfordringer når alle andre forbedrer seg. Inntektene er lavere enn før, topp i 2007/2008. Inntektene er lavere enn før, topp i Stabile nominelle tall, dvs. reell nedgang i takt med lønns-/prisutvikling Synkende inntekter de siste åra. SV UV 1) Noe lavere gjennomføring på master enn UiB. Lavere gjennomføringstakt på lærerutdanningen (DBH) enn UiB. Betydelig lenger gjennomføringstid enn andre fakulteter. 1) Lærerutdanningsstudentene er i sin helhet registrert ved UV, men avlegger sine studiepoeng også ved andre fakulteter (HF, MN, SV).

27 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKT0REN Virksomhetsrapport til universitetsstyret 2. tertiai 2011 Universitetstyret 18.oktober2011 Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 1

28 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKT0REN 1.0 Innledning Virksomhetsrapporten skal gi ledelsen og universitetsstyret status pa oppnadde resultater, gjennomf(2)ring av arets aktiviteter og den (2)konomiske situasjonen. Virksomhetsrapporten er en utdyping av styrets kommentar til eksternregnskapet; disse b(2)r derfor ses i sammenheng. De tertialvise rapportene har noe ulikt perspektiv og fokus. Virksomhetsrapporteringen for 2.tertial 2011 har fokus pa status for gjennomf(2)ring av UiOs arsplan med spesiell vekt pa studiekvalitet som er UiOs hovedprioritering i Vurdering av status for gjennomf0ring av UiOs arsplan Styrets hovedprioritering i arsplanen for 2011 er a gi et l(2)ft for studiekvaliteten. Hovedfokuset i rapportering av status for gjennomf(2)ring av arsplanen er derfor lagt pa tiltak for a bedre studiekvalitet. Det er for (2)vrig i disponeringsskrivet for 2011 uttrykt f(2)lgende felles forventninger til aile enheter: Aile fakulteter skal ha tiltak for a bedre studiekvaliteten Aile enheter skal ha en tydelig strategi for publisering Aile enheter skal gjennomga og iverksette tiltak for ainnhente eksterne midler fra relevante kilder, scerlig h(2)yt prioritert er EU-inntekter Aile enheter skal arbeide med a skaffe internt handlingsrom. Idette arbeidet skal det legges vekt pa administrativ utvikling for a oppna spesialisering, standardisering og mer hensiktsmessig arbeidsdeling mellom nivaene. Bedre studiekvajitet OppJ0/ging av studenter Ett av omradene som er vurdert som scerlig kritisk for UiO er at man ikke oppnar (2)kt gjennomstr(2)mning. UiOs gjennomsnittlige studiepoengproduksjon per student er lavere enn (2)nsket, og det arbeides bredt med analyser og tiltak knyttet til dette feltet. Aile fakultetene melder om arbeid med styrket oppf(2)lging av studentene, og dette har hatt ekstra fokus i studiekvalitetsaret Arsplanen slar fast at fakultetene skal gjennomf(2)re tiltak som m(2)ter de lokale utfordringene knyttet tillceringsmilj(2) og oppf lgingen av studentene, og vi ser derfor et bredt spekter av aktivitet pa dette omradet. Vi ser eksempler pa tiltak om alt fra tydeliggj ring av forventninger i program- og emnebeskrivelser, utvikling av fadderordning og mottaksapparat, styrket studieveiledning og fokus pa arbeidslivsrelevans og karriereplanlegging. Gjennomstr0mning - Studiepoeng pr student Universitetsstyret vedtok i juni at mal for indikatoren «studiepoeng pr student» skulle fastsettes etter gjennomf ring av en ncermere analyse. Det er utarbeidet en forel pig analyse som grunnlag for diskusjon i universitetsledelsens plandialoger med fakultetene. Plandialogene har vist at det er n dvendig a ga i ncermere dialog med fakultetene om tallmaterialet og mulige tiltak. Universitetsstyret vii derfor fa forslag om ambisjonsniva for denne indikatoren til behandling nar analysen er ferdigstilt. Virksomhetsrapport 2. tertial 2011 Side 2

29 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKr0REN Den forel(llpige analysen viser f(lligende hovedfunn: UiO har en betydelig andel registrerte studenter som avlegger null studiepoeng UiO har en studieordning hvor enkeltemnestudenter kan registrere seg og fylle restplasser pa emner. Enkeltemnestudenter avlegger naturlig nok fcerre studiepoeng enn gjennomsnittet Det er a vente at programstudenter i gjennomsnitt bade ta r flere studiepoeng per semester, og at fcerre registrerte studenter tar null poeng Oppsummering av den forel(llpige analysen f(lliger som vedlegg til virksomhetrapporten. Varierte undervisning- og vurderingsformer og bruk av digitalt st ttede lceringsformer Det er i t ilbakemeldingene fra fakultetene mange eksempler pa utvikling av varierte undervisnings- og vurderingsformer. Nar det gjelder bruk av digitalt st(llttede ICEringsformer i undervisningen og eksamen, har fakultetene kommet ulikt langt. Fakultetene som har arbeidet mye med IKT i undervisningen og digital eksamen melder om behov for policyavklaringer, ledelsesforankring, infrastruktur og administrativ st(lltte. Det er etablert pilotprosjektet IKT i ICEring og undervisning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Det er gjennomf(llrt en behovsanalyse for undervisnings- og ICEringsformer, deriblant hva som b(llr VCEre satsing i bredden og ikke bare forbeholdt spissmilj(ller. Resultatet er en anbefalt satsing pa tre omrader: Samarbeidsteknologier, og spesielt bruk av wiki. Dette apner for tettere samhandling bade mellom studenter og mellom studenter og ansatte. Bruk av digital video, pod cast og andre multimodale og audiovisuelle teknologier i bade formidling og veiledning. Forberedelse til at aile eksamener ved fakultetet apner for bruk av digital maskin- og programvare. Erfaringer fra IKT i ICEring og undervisning vii bli videref(llrt til de andre fakultetene, og erfaringer med digitale eksamener trekkes inn nar vi starter med kartlegging av eksamen (IHR) til varen. Fellesgrader UiO har i arsplan fastsatt h(llye ambisjoner knyttet til utviklingen av fellesgrader, og innen 2016 skal det VCEre etablert 20 fellesgrader med utenlandske universiteter. Fellesgrader har lenge blitt sett pa som et SVCErt krevende prosjekt, noe som i flere ar resulterte i lite aktivitet pa feltet. I de siste arene har det imidlertid blitt arbeidet malrettet for a senke terskelen for etablering av fellesgrader ved astyrke st(lltteapparatet i Studieavdelingen og Forskningsadministrativ avdeling og agjennomga regelverk og rutiner for etablering og drift av fellesgrader. Fellesgrader b(llr i st(llrst mulig grad innpasses i den ordincere virksomheten dersom de skal VCEre levedyktige pa lang sikt. Aile fakultetene arbeider med utvikling av fellesgrader, og det er vanligvis stor interesse for de arlige utlysningene om midler fra EU-kommisjonen (" Erasmus Mundus") og Nordisk ministerrad ("Nordic Master"). Det er hittil etablert fire fellesgrader (tre ved UV og en ved TF), og UiO deltar i ytterligere to konsortier som har fatt tilsagn om utviklingmidler fra Nordisk ministerrad. Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 3

30 frij"" 0 'ee UNIVERSITETET I OSLO o UNIVERSITETSDlREKT0REN.~ ccc,. Arbeidslivsrelevans i studiene Pilotprosjektet om arbeidslivsrelevans (PILAR), som er et samarbeid mel 10m SV, Karrieresenteret og Studieavdelingen, hadde oppstart i januar Det er definert innslagspunkter for orienteringer og workshops om arbeidslivsrelevans gjennom et femarig studiel(llp, der Karrieresenteret skal ViEre innholdsleverand(llr. Formalet med prosjektet er a gj(llre studentene bevisst sin kompetanse, redusere overgangsledighet og hindre un(lldig frafall. Modellen for samarbeid og opplegg vii utvides til flere fakulteter. Senter for fremragende utdanning Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Institutt for liererutdanning og skoleforskning har sammen med Universitetet i Troms(lls Institutt for liererutdanning og pedagogikk levert en s(llknad om senter for fremragende utdanning. S(Ilknaden har gatt videre til andre runde, og NOKUTs vurderingskomite skal avholde institusjonsbes(llk 20.oktober Det overordnede siktemalet med ordningen "sentre for fremragende utdanning" er a bidra til utvikling av fremragende kvalitet i h(llyere utdanning og synliggj(llring av at undervisning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og h(llyskoler. En viktig malsetting med SFU-ordningen er a stimulere til fremragende FoLl-basert utdanning. Senterstatus skal tildeles milj(ller som allerede kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis i utdanningen. Det skal i f(llrste omgang utpekes ett pilotsenter innenfor liererutdanningene, og pilotsenteret far opptil4 mill. kroner i arlig st(lltte i inntil ti ar. Ordningen forvaltes av NOKUT pa oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forskningskvalitet UiO har store ambisjoner for (Ilkning i EU-inntekter. Sa langt i ar er uttellingen fra EU vesentlig forbedret sammenlignet med 2. tertial i Flere fakulteter har styrket forskningsadministrasjonen for bedre a kunne st(lltte forskningsmilj(llene i s(llknadsprosessene om eksterne midler, spesielt s(llknader om st(llrre prosjekter. Dette skal pa sikt bidra til (Ilkte eksterne inntekter knyttet til EU og NFRs tematiske omrader. UiO har i 2011 blitt tilde It 4 av 5 nye (nasjonalt) ERe-starting Grants ved henholdsvis TF, MN, SV (2).5 (Ilvrige kandidater var blant finalistene og kvalifiserer dermed for st(lltte fra Norges Forskningsrad med inntil 75 % av det opprinnelige s(llknadsbudsjettet. Det er ulikheter med hensyn til hvor fakultetene er i sitt arbeid med publiseringsstrategier. Strategiene skal ViEre ferdigutviklet i l(ilpet av 2011, og iverksatt gjennomf(llring i l(ilpet av Flere har gjort kartlegginger av publiseringskulturer, lagt vekt pa internasjonalisering (oppliering og motivasjon) samt gjort bruk av forskere med erfaring med internasjonal publisering. 2 UiO-professorer har i h(llst mottatt Norges forskningsrads pris for fremragende forskning og Norges forskningsrads pris for fremragende forskningsformidling (kjemiprofessor Trygve Helgaker og professor i samfunns(llkonomi Karl Ove Moene) UiO har sendt 45 SFF-s(llknader til NFRs utlysing tii3.runde. Resultatet av prekvalifiseringen vii foreligge i november, mens avgj(llrende s(llknadsrunde for de som gar videre etter prekvalifiseringsrunden, anslas til februar Virksomhetsrapport 2.tertiaI2011 Side 4

31 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKT0REN Hovedaktiviteter i jubileumsaret Styret har tidigere bedt om konsentrasjon av jubileumsarrangementer rundt selve arsdagen til UiO. selve jubileumshelgen ble det et tettpakket program med h(llydepunkter:..leresdoktorkreering, apning av Ole Johan Dahls hus, festm(llte i aulaen og stor fest for ansatte og studenter pa Blindern. UiO apnet seg ogsa for resten av byen med tre apne hus i sentrum. Gjennomgaende var det stor og god respons pa aile arrangementer i helgen fra september. Mediedekningen har veert massiv, det er registrert 112 treff i Opoint Monitor i et bredt spekter av medier i denne perioden. De som satset mest, var f\lrk, Aftenposten og Klassekampen. Det var selve jubileet, universitetets historie og feiringen som var hovedfokus for mediene. Idette aret er det ogsa gjennomf(llrt fire store Idefestivaler pa Blindern. UiO har her fatt vist frem forskere og forskning til et stort og bredt publikum. Mange av byens museer viser utstillingersom presenterer UiO eller aktuelle forskningfelt og i aulaen arrangeres mange konserter na i h(llst. Det har veert utstrakt kontakt med videregaende skoler og fornyet kontakt med alumner fra UiO. Den neste store hendelsen er astrofestivalen, men det gjenstar ogsa andre begivenheter som teaterstykket Bondestudentar, utgivelsen av historieverket, gjenapningen av det nyrestaurerte Observatoriet og avslutnignen av jubileumsaret med verdens ungdomskor som gjester Norge for f(llrste gang i desember. Internt handjingsrom Arbeidet med internt handlingsrom (IHR) fremmes som egen sak for universitetsstyret 18.oktober 2011 og saken omtales derfor ikke i denne rapporteringen konomisk resultat og UiOs prognoser UiOs samlede ubrukte midler for internregnskapet er 830 mill. kroner. Dette er en (Ilkning pa 100 mill. kroner i forhold til samme tid i fjor, og (Ilkningen fordeler seg med 30 mill. kroner ved den bevilgningsfinansierte (Ilkonomien og 70 mill. kroner ved prosjekt(llkonomien. Med bakgrunn i denne veksten i ubrukte midler og enhetenes prognoser for 2011 er det foretatt en oppjustering av prognosene for UiO med ca 70 mill. kroner arlig (se graf). Vurdering av ubrukte midler inngar i vurderingene av UiOs fremtidige handlingsrom og vii blant annet veere et tema i forbindelse med fordeling for Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 5

32 ~~.~"'c coc~~o.~ UNIVERSITETET I OSLO J~ UNIVERSITETSDIREKT0REN Spesi/isering av ubrukte midler for total virksomhet Total virksomhet - resultatertom 2010 og prognose for loll loll l' Andre bldras BiLhdtj (KD.. drlllr t: de~l But:l Grafen viser nivaet for ubrukte midler fordelt pa fem hovedkategorier av inntektskilder. Stiplet linje viser total prognose vurdert pr l.tertial. Nedgangen i ubrukte midler fra 2011 til 2012 baserer seg i hovedsak pa utbetaling av KD-initierte investeringer til bygg og inventar pa tilsammen 75 mill. kroner. Ubrukte midler som andel av arlige inntekter er ca 11%. Andelen er 4% for den bevilgningsfinansierte (Ilkonomien og 34% for prosjekt(llkonomien. Nivaet knyttet til prosjekt(llkonomien er h(llyt og skyldes utbredt bruk av forskuddsinnbetalinger av vare finansi(llrer og generelt sett forsinkelser i prosjekta ktiviteter. Prosjektporte!0!jen Av UiOs totale inntekter utgj r eksternt finansierte prosjekter ca 25%. Bidragsprosjekter har hatt en inntekts(llkning pa 1% i forhold til samme tid i fjor, mens oppdragsinntekter har (Ilkt med 100% og utgj(llr na 88 mill. kroner. Totalt sett er (Ilkningen pa 6%, det samme som den bevilgningsfinansierte (Ilkonomien. Inntekter fra NFR er den st(llrste posten med 480 mill. kroner hittil i ar. Regnskapet viser imidlertid en nedgang pa 4% sammenlignet med samme periode i fjor. Ser vi ncermere pa NFR er det opprettet 93 prosjekter hittil i ar, mot 120 prosjekter samme tid i fjor. I volum utgj(llr dette en nedgang pa 112 mill. kroner i eksterne prosjektinntekter fra NFR. Det litt tidlig a trekke konklusjoner av dette, men dersom det viser seg at dette er en trend vii UiO ha utfordringer i forhold til ambisjonene om 10% (Ilkning i NFR inntekter innen Inntekter for EU-prosjekter er 60 mill. kroner hittil i ar. For EU-prosjekter ser vi ogsa at det hittil i ar er det opprettet 21 prosjekter mot 13 prosjekter samme tid i fjor. I volum utgj(llr dette en (Ilkning pa 83 mill. kroner og samlet sett 126 mill. kroner i prosjektinntekter totalt (prosjektenes levetid). 0kningen i EU-prosjekter er positiv og en forutsetning i forhold til ambisjonene om et niva pa 100 mill. kroner i inntekter i Enheter med 0konomiske ut!ordringer Samlet sett vurderes risiko i forhold til finansiell kontroll som lav ved UiO. Det er imidlertid enkelte enheter som opplever en utfordrende (Ilkonomisk situasjon, og som f(lliges opp scerskilt. Det teologiske fakultet og Kulturhistorisk museum har et krav om balanse i (Ilkonomien innen 2014, og gjennomf(llrer tiltak for ana dette. Det humanistiske fakultet har en (Ilkonomisk situasjon som er preget av at det Virksomhetsrapport 2.tertiaI2011 Side 6

33 fcij'"~ UNIVERSITETET I OSLO ~ UNIVERSITETSDIREKT0REN. cc 1-":!1lkonomiske handlingsrommet har blitt redusert de siste arene, og de rapporterer en utfordring i forhold til a tilpasse forbruk og aktiviteter til inntektsrammene. Enhetenes /emarige prognoser Enhetenes prognoser for basisvirksomheten har oppnadd en vesentlig bedre kvalitet, primeert gjelder dette etta rig perspektiv. Fakultetene skal15. desember levere femarige prognoser for 2012 til 2016, og det er en forventning om at de mer langsiktige prognosene har en bedre kvalitet enn tidligere. En bedre kvalitet i det langsiktige perspektivet kan bidra til at fakultetene far et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomf!1lring av sine strategiske prioriteringer. Dette vii ogsa gi universitetsstyret bedre innsikt i UiOs utfordringer og handlingsrom i et lengre perspektiv. Enhetene har for f!1lrste gang levert prognoser for prosjektportef!1lljen. Dette gir en informasjon om total!1lkonomien som ikke tidligere har veert presentert. Prognosene har forel!1lpig sveert varierende kvalitet og arbeidet med a heve kvaliteten vii prioriteres fremover. 4.0 Nrermere om den enkelte enhet Status for gjennomf!1lring av hovedprioriteringene i arsplanen beskrives kort for hver en kelt enhet. Enhetene er bedt om a rapportere status i forhold til arsplan basert pa vesentlighet og med spesiell vekt pa arets hovedprioritering som er studiekvalitet. Bestillingen til enhetene har ikke veert tilstrekkelig presis. Enhetene har som f!1llge av dette i varierende grad rapportert i forhold til publisering og innhenting av eksterne inntekter. Enhetenes total!1lkonomi gis en kort omtale sammen med basis!1lkonomi og prosjekt!1lkonomi. Beskrivelsene tar utgangspunkt i enhetenes ledelsesvurderinger og oppdaterte prognoser for perioden levert per De fleste enhetene vii gjennom 2011 ha en arsprognose som innebeerer en!1lkning i akkumulerte ubrukte midler. Det teologiske fakultet (TF) TF har videref!1lrt samarbeidet sitt med Fagomradet for universitetspedagogikk om fornyelse av pedagogiske arbeidsformer i programmene. Fakultetet har hatt et seerlig fokus pa styrking av den faglige aktiviteten i de f!1lrste semestrene og overfor nye studenter. Fakultetet har ambisjon om a knytte studentenes arbeid med masteroppgaven tettere opp mot aktuell og pagaende forskning. TF har store utfordringer innenfor studentrekruttering og arbeider for a styrke denne. Det har imidlertid vist seg vanskelig a oppna vesentlig bedre resultater, noe som innebeerer behov for bredere og mer langsiktig satsning pa feltet. Fakultetet har utviklet studietilbudet innenfor teologiske islamstudier innenfor masterprogrammet Religion og samfunn. Fakultetet videref!1lrer kurset for religi!1lse ledere. TF har fatt tilslag pa ERe-Grant, og det er utviklet en SFF-s!1lknad til arets s!1lknadsrunde Fakultetets!1lkonomiske situasjon er stram, og kravet om balanse innen 2014 er en utfordring. Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 7

34 .. UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDlREKT0REN Fakultetets total0konomi viser et resultat per 2.tertial pa 1 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med merforbruk pa 0,5 mill. kroner pa basis og 1,5 mill. kroner i ubrukte midler pa prosjekter. j I------=:!...+_ ~~~~~;;;;:II;;;:::::::::;;;- f Resultatutvlkllng - rqnobptom T "IIirprognoser , f ,~ hr--+-~~ f---~~ L- Prognosen for basis0konomien tilsier for 2011 et isolert underskudd pa 0,3 mill. T T T U 201l S -++o- 8e vl,,"ln&: SGlkonom len...prosje ~onom litn -Tom. ekonom len kroner for 2011, og 1 mill. kroner i akkumulert merforbruk ved utgangen av Det juridiske fakultet OUR) JUR har st0rst fokus pa innf0ringen av ny studieordning for masterstudiet i rettsvitenskap. Ordningen innf0res som planlagt h0stsemesteret 2011, og vii fra og med varsemesteret 2012 omfatte aile studenter pa masterstudiet. Fakultetet er i gang med en utredning av valgemneportef01jen i den nye studieordningen, herunder tilbudet av valgemner pa engelsk, og skal fullf0re arbeidet i 10pet av varen Basisgrupper, som ble opprettet for a 0ke studiekvaliteten pa masterstudiet, videref0res pa 1. og 3. studiear. Fakultetet har ogsa redusert studenttallet pa masterstudiet, og forventer dermed rom for bedre oppf01ging av studenter. Omleggingen av masterstudiet og etablering av basisgrupper er utfordrende for fakultetet bl.a. som f01ge av vansker med rekruttering av lcererkrefter. JUR utreder en mulig fellesgrad innenfor fagfeltet North Sea Energy Law sammen med universitetene i Aberdeen, Groningen og K0benhavn. Fakultetet bygger opp kompetansen pa store eksternfinansierte prosjekter og har fatt tilslag pa en Starting Grant og en Advanced Grant. Fakultetet foretar i h0st en gjennomgang av publiseringsm0nsteret til fakultetets ansatte. konomien har utviklet seg noe bedre enn forventet. Fakultetets total0konomi viser et resultat per 2.tertial pa 79 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 18 mill. kroner pa basis og 61 mill. kroner pa prosjekter. Prognosen for basis0konomien tilsier ved utgangen av mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Per 2. tertial har JUR en 0kning i inntekter pa EUs 6. og 7. rammeprogram pa rundt 10 mill. kroner, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Denne 0kningen tilskrives i sin helhet 2 nye ERCprosjekter som fakultetet har fatt innvilget fra kommisjonen. Det b0r understrekes at nyinnvilgede prosjekter fra EU far en preutbetaling pa 60% av innvilget bel0p ved prosjektoppstart. Inntektene pa disse prosjektene vii derfor naturligvis falle utover i prosjektperioden. Fakultet har et handlingsrom som primcert vii bli benyttet til tiltak som vii 0ke studiekvaliteten. Det medisinske fakultet (MED) ResuiUtutvlklins - rqnskaptom T os Jrprosnooer , f ,f-\: MED gjennomgar sin masterportef01je med sikte pa en reorganisering av masterstudiene til et st0rre helsefaglig masterprogram. Ambisjonen er a bygge opp et ledende helsefaglig milj0 og a utnytte I ' ~ooo f------~--~~~ '~000 ~~~~~~~-~ III S f :x;::-~~-----+~ r'~=7~""'ji!"c.--~~~-~~v'~ ="---= L- T T T2201l 20U 201l S _ 8evilan lni...konomlen _ ProsjektvJkonomlen -Totalt.konom... Virksomhetsrapport 2.tertiaI2011 Side 8

35 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKT0REN ressursene best mulig over tidligere faggrenser. Fakultetet har startet opp et nytt masterstudium i geriatrisk sykepleie. Fakultetet har en ambisjon om minst to fellesgrader med utenlandske universiteter. Fakultetets masterprogram i helseledelse og helse0konomi er under revisjon med sikte pa a legge t il rette for en europeisk fellesgrad. Fakultetet fokuserer pa utviklingen av IKT-st0ttede undervisnings- og ICEringsformer, og nevner tiltak som egne e-iceringsl0sninger og digitalt st0ttede ICEringsformer, elektronisk vurdering og PBLundervisning. Fakultetet deltar i arbeidsgruppen som vurderer tiltak for a bedre kj0nnsbalansen pa utvalgte profesjonsstudier. MED har etablert et «Scientific Advisery Board» i forbindelse med SFF-s0knader. Det er igangsatt flere nye st0rre EU-prosjekter i Fakultetet arbeider aktivt med a 0ke de eksterne inntektene. Et av forslagene som skal bidra til dette er a etablere et kontor for profesjonell s0knadshandtering og oppf01ging, et «Grant Office». Den 0konomiske situasjonen for fakultetet Resultatutvikling. regnskaptom og irprognoser har over tid VCErt stabil. Fakultetets total0konomi viser et resultat per 2.tertial pa 212 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 57 mill. kroner pa basis og 155 mill. kroner pa prosjekter. Prognosen for basis0konomien tilsier ved utgangen av mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler =_--...",""'" f-'----~~~"=...~...3oo, i f ::j~._ h~~~~--*"--~;r:_-~~---- I I ~~~~ I ~ L- T a! T T Per 2. tertial har MED har en 0kning i...s.vi!aninssgkonomlen Prosjoktakonom ien -Totzlhkonomien inntekter pa EUs 6. og 7. rammeprogram pa rundt 4,5 mill. kroner, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette utgj0r en 0kning pa rundt 45%. De vesentligste usikkerhetsfaktorer for fakultetet er at institutt for klinisk medisin er avhengig av a fa til gode underavtaler med helseforetakene, det VCEre seg innen felter som areal, kombinerte stillinger, helseforetaksloven, dyrestaller og det forestaende samarbeidet om et Grant office. Det humanistiske fakultet (HF) HF har hatt en st0rre gjennomgang av programportef01jen i prosess faglige prioriteringer. Fakultetet deltar i flere SAK-prosjekter med mal om nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling. Faglig 0konomisk bcerekraft, forskningsbasert undervisning og tverrfaglighet er sentrale faktorer i utvikling av HFs studietilbud. Gjennomf0ring ble gjennom faglige prioriteringer identifisert som fakultetets st0rste utfordring pa studiesiden. Arbeid med a 0ke gjennomf0ring er i gang. I studiekvalitetsaret er det fokusert pa en rekke forskjellige tiltak for a styrke gjennomf0ringen til HFs bachelor- og masterstudier, som til bud om flere veiledningssamtaler pa bachelor- og masterniva og fokus pa en tydeliggj0ring av hvilke krav som stilles til studentene. Fakultetet har ambisjon om a utvikle flere fellesgrader og arbeider med prosjekter pa dette omradet. Fakultetet deltar i prosjektet Viking and Medieval Norse Studies, som fikk utviklingsmidler fra Nordisk Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 9

36 tcflj"' O'~ UNIVERSITETET I OSLO? UNIVERSITETSDIREKT0REN.~ ccc~, ministerrad, og s0kte nylig om Erasmus Mundus-status for programmet Linguistics and its Applications for a Multilingual Society. HF har gode publiseringsresultater og god niva 2-andel. Det er pilotprosjekter pa to institutter for a utarbeide publiseringsstrategier. Det pagar kartlegging av publiseringskulturer, oppmerksomhet om internasjonalisering (opplcering og motivasjon) og bruk av forskere med erfaring med internasjonal publisering. HFs 0konomiske situasjon er preget av at det Resultatutvlkllng - regnskaptom T og Arprognoser I ~~----~~~ ~ ~~ ~~ L T T T U konomiske handlingsrommet har blitt redusert de siste arene. Fakultetet har hatt en 0konomisk buffer i form av overf0rte midler som er blitt gradvis redusert og i innevcerende ar vii VCEre forbrukt i sin helhet. Det vii fremover VCEre en utfordring a til passe forbruk og aktiviteter til en noe redusert inntektsramme. Fakultetets total0konomi viser et resultat per 2.tertial pa 44,5 mill. kroner i ubrukte midler, , wooo ~~ ~ooo ~~ I----vc-~ ~ f--.iiltoc-----,:a:-~of_+_"'""' j r-----"""w...~~j-~t_ i ~::!!Ioo"";,ro;z_4~;;W;.,.,,...I11--- fordelt med 6,5 mill. kroner pa basis og 38 mill. kroner pa prosjekter. Basis0konomien har en arsprognose som tilsier 15 mill. kroner i isolert underskudd for Ved utgangen av 2011 gir dette 0,7 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Per 2. tertial har HF en 0kning i NFR- inntekter pa rundt 11 mill. kroner, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en 0kning pa 25%. Fakultetets 5-arige prognose viser merforbruk i perioden. Pa instituttniva er det Institutt for lingvistiske og nordiske studier og institutt for musikkvitenskap som har st0rst 0konomiske utfordringer med 5-arige prognoser pa hhv 7 og 8 mill. kroner i akkumulert merforbruk. Fakultetets resultatbaserte inntektsanslag i 5 arsperioden er basert pa en videref0ring av dagens produksjon. En vesentlig usikkerhetsfaktor derfor hvorvidt inntektsanslaget kan opprettholdes gitt den planlagte reduksjonen i antall vitenskapelige stillinger. Universitetsledelsen vii ga i dialog med fakultetet for a diskutere tiltak for a sikre 0konomisk balanse. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) IVIN har satt i verk gruppelcererseminar for hele fakultetet, og det trearige ForVei-prosjektet for forebyggende veiledning for studenter er igangsatt som planlagt. Fakultetet har tatt i bruk "klikkere" i undervisningen i flere emner, det gjennomf0res pod casting av forelesninger, fakultetet arbeider med et digitalt program for retting og tilbakemelding, og Computers in Science Education-prosjektet videref0res. Fakultetet har etablert et nytt erfaringsbasert masterprogram i IT og ledelse, og jobber for tiden med en omlegging av deler av masterportef0ljen sin til a bli "tospraklig", det vii si tilrettelagt bade for norsk- og engelsktalende studenter. Sammen med Naturhistorisk museum bidrar fakultetet til utredningen av en mulig fellesgrad som har fatt utviklingsmidler fra Nordisk ministerrad. Virksomhetsrapport 2. tertia I 2011 Side 10

37 ~. ~"'c cc. ".~ UNIVERSITETET I OSLO )~ UNIVERSITETSDIREKT0REN Fakultetet har sendt 17 SFF-s(llknader. Det arbeides kontinuerlig med (Ilkonomisk styringsinformasjon for prosjekter med kompleks finansiering, og for alegge til rette for (Ilkt innhenting av EU-midler. Enkelte av instituttene understreker at deres forskningsomrader ikke i tilstrekkelig grad lar seg tilpasse/faller innenfor EUs strategiske satsinger. Enkelte forskningsmilj0er opplyser ogsa at prosjekts(llknadene tar mye tid fra forskningen (bade EU- og NFR-s(llknader). MN som helhet har god (Ilkonomi. Enkelte enheter har imidlertid en noe anstrengt 0konomisk situasjon. Disse f01ges opp av fakultetet. Fakultetets total(llkonomi viser et resultat per 2.tertial pa 221 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 71 mill. kroner pa basis og 150 mill. kroner pa prosjekter. Basis0konomien har en arsprognose som tilsier 30 mill. kroner i isolert underskudd for Ved utgangen av ResultatutvikJlng. regnskaptom T og arprognoser , i gir dette 47 mill. kroner i -so DOD akkumulerte ubrukte midler. MN har en nedgang i NFR- inntekter pa vel30 mill. kroner per 2. tertial i 2011, sammenlignet med tilsvarende periode ],. ~ I -...:.~--~---...:~-=::;;:::::~::;il T T T ~ ~vilenines0konom~n -.-Prosjektlllkonomien -Totaklllkonomien i fjor. Dette tilsvarer en nedgang pa rundt 13%. Nar det gjelder inntekter fra EUs 6. og 7. rammeprogram, har fakultetet imidlertid en (Ilkning pa rundt 26 mill. kroner. Det b0r imidlertid understrekes at fjorarets inntekter fra EU var vesentlig lavere enn i 2009, hvor inntektene fra EU la pa rundt 24 mill. kroner. Fakultetets hovedutfordringer er knyttet til at fakultetet har en betydelig andel eksterne inntekter som 0ker kompleksiteten i 0konomistyringen. Dette blir forsterket gjennom at UiOs 0konomimodell ikke underst(lltter dette styringsbehovet pa en god mate. MN vurdering er at organiseringen av den samlede 0konomifunksjonen medf0rer sarbarhet bade mht tilstrekkelig bemanning og mulighet for kompetanseutvikling. Fakultetet er i gang med en endringsprosess for (Ilkonomifunksjonen i samarbeid med 0PA. Inntil fakultetet far en mer robust organisasjon vii (Ilkonomifunksjonen ha for stor arbeidsbelastning og lite mulighet til a bygge solide fagmilj(ll. Det odontologiske fakultet (00) 00 reviderer studieplaner og pensum for bachelor- og masterstudiene ved fakultetet, blant annet i Iys av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetet har gjennomf0rt veilednings- og pedagogikkurs for kliniske Ia:!rere med godt resultat, og har kj0rt etterutdanningskurs for tannlegene ved fakultetet. Fakultetet gar over til aha oppstart en gang i aret pa masterstudiet i odontologi, noe som pa sikt vii gi bedre utnyttelse av undervisningsressursene. 00 har nylig s(llkt om utviklingsmidler fra Nordisk ministerrad til et fellesgradsprosjekt innenfor biomaterialvitenskap. Fakultetet deltar i arbeidsgruppen som vurderer tiltak for a bedre kj0nnsbalansen pa utvalgte profesjonsstudier. 1---~"""7~...::!II ~---'r ~->r---_: _ f-l~ """'=:_ ::,._ Virksomhetsrapport 2.tertiaJ 2011 Side 11

38 {rij""o'~ UNIVERSITETET I OSLO? UNIVERSITETSDIREKT0REN.~ cc "1". OD har levert 1 SFF-s0knad til f0rste runde. Den 0konomiske utviklingen siste ar har vcert relativt stabil. Fakultetets total0konomi viser et resultat per 2.tertial pa 23 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 11,5 mill. kroner pa basis og 11,5 mill. kroner pa prosjekter (i hovedsak knyttet til spesialistutdanningen). Basis0konomien har en arsprognose som tilsier 8,5 mill. kroner i isolert underskudd for Ved utgangen av 2011 gir dette 6 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Fakultetet vii bruke 4 mill. kroner til investeringer i ar. Hovedfokus fremover er i hovedsak knyttet til investeringer av nytt utstyr og strategi for rekruttering, da fakultet har -~ooo i j i ~ooo roooo Resultatutvikllng - regnskaptom T og ilrprognoser ~ 8e vjlenines0konomien Prosjekt0konomien -Tot:lIlt",konomien en stab med h0y gjennomsnittsalder. Det vii vcere vesentlig at fakultetet jobber aktivt med a fa opp kvaliteten pa de s-arige prognosene, slik at prognosen kan underst0tte disse beslutningsprosessene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) SV melder at ressursbruken pa aile fakultetets bachelorprogrammer er til bake pa samme niva som f0r kuttene i seminarundervisningen. Nye ressurser er kanalisert til bedre og mer malrettede tiltak enn den gamle seminarundervisningen. Gjennom kutt i opptaksrammer fra 2010 far fakultetet frigjort midler som skal brukes til styrket oppf01ging av bachelorstudentene, blant annet innf0ring av en ny mentorordning. Fakultetet har nylig s0kt om Erasmus Mundus-status for et fellesgradsprosjekt basert pa det eksisterende Master of Arts-programmet Society, Science and Technology in Europe. SV deltar i arbeidsgruppen som vurderer tiltak for a bedre kj0nnsbalansen pa utvalgte profesjonsstud ier. SV har fatt tilslag pa 2 Starting Grants. Fakultet gir s0knadsst0tte til fremtidige SFF-s0knader. Arbeidet er forankret i ledelsen ved instituttene og tilrettelegging av rutiner rundt s0knadsarbeidet. r ~ ~~---- ~ T T T Det legges til rette for mer internasjonal publisering gjennom skrivekurs for vitenskapelige ansatte og doktorgradskandidater, medarbeidersamtaler og stimuleringsmidler. Fakultetet er i en situasjon med et akkumulerende underforbruk. SVs total0konomi viser et resultat per 2.tertial pa 72 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 39 mill. kroner pa basis og 33 mill. kroner pa prosjekter ii ! :il Resultatutvlkling - regnskap tom T og ilrprognoser Basis0konomien har en arsprognose som tilsier 13 mill. kroner i isolert T T T Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 12

39 trij"'. ~ UNIVERSITETET I OSLO? UNIVERSITETSDlREKT0REN ':If cc'1-... overskudd for Ved utgangen av 2011 gir dette 31 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Fakultetet er opptatt av rekruttering i langtidsperspektiv og trapper opp tilsettinger i forhold til den 0konomiske situasjon og fremtidige avganger. Dette har spesielt veert tilfelle ved Psykologisk institutt, men ogsa ved (Zjkonomisk institutt og Institutt for statsvitenskap ma aktivitetsnivaet 0kes. Erfaringene fra Psykologisk institutt viser at det tar tid f0r dette slar ut i form av 0kte drifts- og 10nnsutgifter. Fakultetet har fremmet forslag til fakultetsstyret om konkrete tiltak i forbindelse med fordelingen for Det utdanningsvitenskapeligejaku/tet (UV) UV er i gang med en gjennomgang av programportef0ljen, og har blant annet satt av incentivmidler til utvikling av et bredere internasjonalt orientert engelskspraklig studietilbud pa enhetene. Fakultetet deltar aktivt i arbeidet med nasjonal arbeidsdeling; tegnsprak- og tolkeutdanningen er overf0rt til HiOA, og det er pabegynt sonderinger pa andre omrader. Fakultetet har sammen med Universitetet i Troms0 levert en s0knad om Senter for fremragende utdanning (SFU). S0knaden har gatt videre til andre runde, og NOKUTs vurderingskomite skal avholde institusjonsbes0k 20. oktober. Fakultetet er UiOs mest aktive nar det gjelder fellesgrader, og har nylig etablert to nye: Youth Culture og Inclusive Education. I tillegg har fakultetet siden 2004 drevet fellesgraden Higher Education. Fakultetet er i gang med en utredning om organiseringen og finansieringen av leererutdanningen, det vii si Lektorprogrammet og den praktisk-pedagogiske utdanningen. Det er ogsa jobbet fram et konsept for etablering av universitetsskoler, som skal styrke praksisdelen av leererutdanningen og forskningstilknytningen for denne. UV arbeider aktivt med rekruttering av menn og av studenter med minoritetsspraklig bakgrunn. Fakultetet har over flere ar hatt en publiseringsstrategi som for siste ar synes aha gitt effekt. SVs interne finansieringsmodell vektlegger indikatoren publisering 4 ganger mer enn UIOjKD. Publisering er tema for oppf01ging i medarbeidersamtaler og arlige publiseringsanalyser. Det er tilsatt radgiver med EU-kompetanse som bistar i s0knadsutforming. UVs total0konomi viser et resultat per 2. tertial pa 18 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 13 mill. kroner pa basis og 5 mill. kroner pa prosjekter. Basis0konomien har en arsprognose som tilsier 4 mill. kroner i isolert underskudd for Ved utgangen av aret gir dette 5 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler Ii j Per 2. tertial har UV en 0kning i NFRinntekter pa 6 mill. kroner, sammenlignet med fjoraret. Dette tilsvarer en 0kning pa 60%. Resultatutvlkling - regnskaptom T og arprognoser T T T U "",,*""l!eviieninlls0konom ;en _ Pro~ktltkonom;en -Totaltekonom;en Langtidsprognosen for UV uttrykker et stort merforbruk som i hovedsak er knyttet tillnstitutt for Ia:rerutdanning og skoleledelse. Fakultetet vurderer dette til ava:re en teknisk prognose og synliggj0r Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 13

40 ~.~"'.c'coc~<c.~ UNIVERSITETET I OSLO )~ UNIVERSITETSDIREKT0REN en mulig utfordring knyttet til et mulig inntektstap uten at tilsvarende kostnadskutt er vurdert. Fakultetet vii f01ge opp dette arbeidet frem mot godkjennelse av 5-arige prognoser den 15. desember. Fakultetet forventer ogsa at den vedtatte reorganiseringen av fakultetets 0konomifunksjon vii bidra til a heve kvaliteten pa planarbeidet. Kulturhistorisk museum (KHM) Museene arbeider aktivt med synliggj0ring av universitetsmuseene gjennom fornying av basisutstillinger, digitalisering av samlingene og tilgjengeliggj0ring pa web. Viktige gjennomf0rte tiltak hittil i ar er: Avsetning av midler i langtidsbudsjett til arlig arbeid med oppgradering av basisutstillingene. Videre arbeid med digitalisering av samlingene gjennom KHMs REVITA-arbeid, p.t. med scerlig fokus pa de etnografiske samlingene. Lansering av ny webportal for de etnografiske samlingene, en moderne og publikumsvennlig 10sning med svcert godt brukergrensesnitt. Museet viser en positiv 0konomisk utvikling og f01ger det fastsatte kravet om budsjettbalanse i Museets total0konomi viser et resultat per 2.tertial pa 49 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med merforbruk pa 8 mill. kroner pa basis og ubrukte midler pa 57 mill. kroner pa prosjekter (i hovedsak fornminneprosjekter). Basis0konomien har en arsprognose som tilsier 3 mill. kroner i isolert overskudd for Ved utgangen av 2011 gir dette 8 mill. kroner i akkumulert merforbruk ~ e om Resultatutvlkling - regnskap tom T og ;lrprognoser Prognosene per 2.tertial viser at ~ mulighetene er til stede for at budsjettbalanse kan oppnas tidligere. Den positive 0konomiske utviklingen skyldes stram 0konomioppf01ging over tid, samt kompensasjon av mva-utgifter og tilleggsmidler til Revita i ~ L _ L- T22oo T W T U w- Bevilinini~konom ien -e-prosjektbkonom ien -Totalt0konom ien KHIVI vii utover h0sten arbeide videre med full gjennomgang av 5-ars-prognosen, hvor det blir sentralt a se de 0konomiske rammebetingelsene opp mot malsetningene i strategien. Blant annet vii museet fokusere pa en moderat og forsvarlig styrking av de museale basisoppgavene (fornying av basisutstillingene m.v.), finansiering av faglige n0kkelstillinger samt en n0dvendig oppjustering av museets generelle drifts- og investeringsbudsjetter. Naturhistorisk museum (NHM) Museene arbeider aktivt med synliggj0ring av universitetsmuseene gjennom fornying av basisutstillinger, digitalisering av samlingene og tilgjengeliggj0ring pa web. Det er gjennomf0rt skisseprosjekt for ny basisutstilling i Zoologisk museum og det arbeides med et tilsvarende skisseprosjekt for fornyelse av Geologisk museum. Virksomhetsrapport 2.tertiaI 2011 Side 14

41 i?~"'<'c'c~,.4.'~ ~ UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKT0REN Det pagar arbeid med a digitalisere samlingene. NHMs samlinger teller over 6 millioner objekter og omfatter 65 % av landets totale naturhistoriske sam linger. Til sammen er na 2,8 millioner objekter og observasjoner digitalisert, eller om lag 27% av samlingene. Antall publikasjoner ligger pa et stabilt niva, men museet har i det siste likevel hatt en svak nedgang i publikasjonspoeng som vii f lges opp videre. Det er i perioden utarbeidet og sendt s knad om a etablere et Senter for fremragende forskning (SFF) innen naturmangfoldsforskning. Museets total konomi viser et resultat per 2.tertial pa 18 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 4 mill. kroner pa basis og 14 mill. kroner pa prosjekter. Prognosen for basis konomien ved utgangen av 2011 viser 2 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. NHM har utfordringer knyttet til etterslepet av fornying av utstillinger, oppgradering av magasiner og bevaring av sam linger. Den 5 arige styrkingen over basisbudsjettet pa 7 mill. kroner, remerkede Revitamidler, samt reduserte kostnader pga. mva-refusjonene Ralultatutvlkllnl' ragluicaptom T l'rprognoler , ~ ~ I'/---::~ "'...;;;:;;;;;;;r.iiiii' r--...~-----'~------:-c, L- T T T ~ eevll'" l nis4llkonom len Prosje kt.konomle n -Tot~tl!lkonom len har imidlertid gitt museet en styrket konomi til gradvis a redusere dette etterslepet. Sentrene (SUM, STI(, MLS, ISS, FFU) Sentrene rapporterer i all vesentlighet at den faglige aktiviteten gjennomf res i hen hold til prioritering og fremdrift i arsplan. SUM har arbeidet med a styrke sin internasjonale profil. Dette har forel pig resultert i samarbeid med Kina, India pg Brasil. SUM har utarbeidet og sendt 1 SFF-s knad. STK har sendt s knad om SFF. Senteres nye masterprogram Gender Studies hadde god s kning og startet opp i h st. MLS har igangsatt og de Is ferdigstilt tre strategiske utredninger knyttet til BiOs og NCMMs organsiering under MLS. BiO har prioritert arbeidet med a bedre forholdende for PhD-studentene og utvikle optima Ie forhold for forskerene sine. NCMM er fortsatt i en etableringsfase, men er godt i gang med rekruttering. NCMM er blant finalistene i og inivtert til andre s knadsrunde i NFRs storskala fo rskn i ngsi nfrastru ktu r. Sentrenes total konomi viser et resultat per 2.tertial pa 70 mill. kroner ubrukte midler, fordelt med 21 mill. kroner pa basis og 49 mill. kroner pa prosjekter. Re.ultatutvlkllnc - recn.icaptom T oc~rprocnolar S eo J , ~ ~~~~QT ,~ T T ~ &e vllenlnihllkonom l en Pro~ektllikonomlcn -Totat.konomle:n Basis konomien har en arsprognose som tilsier 12,5 mill. kroner i isolert underskudd for Ved utgangen av 2011 gir dette 7,5 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Universitetsbiblioteket (UB) UB har ansvaret for prosjektet Nye DUO: Digitale utgivelser ved UiO - system for arkivering, bevaring og gjenfinning av UiOs totale digitale produksjon. Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelig plan og vii f rst avsluttes h sten Uttesting av det nye systemt vii foretas h sten 2011 og varen Virksomhetsrapport 2. tertial 2011 Side 15

42 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKT0REN Biblioteket har en utfordrende 0konomisk situasjon, og ma gjennomf0re kostnadsreduserende tiltak for a fa balanse. Dette gjenspeiles imidlertid ikke i grafen, da den inkluderer ubrukte midler for mediekj0p og DUO per 2. tertial pi'! 8,5 mill. kroner og at prognosene for er ufullstendige. Bibliotektet forventer et merforbruk pa generell drift pa 5 mill. kroner ved utgangen av aret, mens ca 2 mill. kroner av mediebudsjettet overf0res til Midler til mediekj0p ble fra remerket av styret, og kostnadene til drift inkl. husleie ligger over rammen til drift. Resultatutvlkling - regns/<aptom 12 lou os ;Jrprognoser lou , I I~ I ~~ I<-+- I j i Det ble i var gjenomf0rt en regnskapsanalyse for a fa bedre innsikt i utfordringene samt et felles L- T T T U f-bevi!jninlsatkonom ien Prosjektllkonomien -Tota~""onomien utgangspunkt for videre diskusjoner og tiltak for ledelsen ved UiO og UB. Hovedfunnene i rapporten er at driften over flere ar har gatt med underskudd og som delvis er blitt inndekket av ubrukte midler fra mediebudsjettet. I fordeling 2012 er UB blitt styrket med 5 mill. kroner, men det er samtidig n0dvendig a foreta kostnadsreduserende tiltak for a fa driften tilpasset inntektsnivaet. Prognosene for presentert her er ikke fullstendig og biblioteket skal frem mot 15. desember foreta en gjennomgang av prognosene i Iys av funnene fra analysen og de nye forutsetningene. Sentraiadministrasjonen (inkl. TA og USIT) For UiOs hovedprioriteringer i UiOs arsplan er det fakultetene som har hovedansvaret, mens det er scerlig studieavdelingen og forskningsadministrativ avdeling som har tiltak knyttet til gjennomf0ring. Studieavdelingen og den sentrale fadderordningen har lagt til rette for en st0rre lokal forankring av studiestarten. Velkomstarrangementer og faddertreff for nye studenter ble i ar avholdt lokalt pa studieprogrammene f0r aile m0ttes til en felles velkomstseremoni pa universitetsplassen Det er nedsatt en kartleggingsgruppe for utdanningsledelse som er i gang med aavklare hvilke lederroller- og funksjoner som finnes for utdanningsfeltet, samt beskrive tiltak og st0tteordninger som vii bidra til a utvikle og forbedre oppgaver som kan 0ke kvaliteten i utdanningsfeltet. Det er utarbeidet analyser som skal bedre beslutningsgrunnlaget for gjennomf0ring av arsplanstiltak. Eksempelvis er det utarbeidet dybdeanalyse av publiseringsm0nster og det er foretatt en analyse av resultatene for de seks utvalgte indikatorene som universitetsstyret har vedtatt ambisjoenr for. Det er i sommer foretatt en forel0pig analyse av studiepoeng per student. Analysen danner grunnlag for videre diskusjoner med fakultetene. Ved arsskiftet 2010/2011 flyttet Sommerskolen og Det humanistiske fakultet inn i rehabiliterte lokaler i Georg Morgenstiernes hus (PO bygget). Ole Johan Dahls hus var klar til innflytting ved arsskiftet og arbeidet med lceringssenteret for Realfag i Vilhelm Bjerknes hus er i rute. Det arbeides med flere prosjekter knyttet til organisering og styring av IT ved universitet. Et eksempel er prosjektet "Lokal-sentral" som utreder framtidig organisasjons- og samhandlingsmodell for lokal og sentral IT pa universitetet. Virksomhetsrapport 2.tertiaJ 2011 Side 16

43 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKT0REN SA9 SA sin (Ilkonomi er todelt. Omlag halvparten av midlene gar til drift av avdelingene mens (Ilvrige midler gar til UiO aktiviteter, eksempelvis tilskudd til SIO, UNIK, Barnehager avsetninger til tungt vitenskapelig utstyr og Invent2. Per 2.tertial er det 49 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Av disse er 12,5 mill. kroner knyttet til drift av avdelingene mens (Ilvrige midler er knyttet til satsninger og tilskudd til andre. Arsprognosen for SA samlet er pa 23,S mill. kroner i ubrukte midler. Drift av avdelingene har en prognose som tilsier balanse for -1400(X) MOOO : R ultotutvlkllrc rocftlic.optom T ,rp..._ ZOU-2015 A / ~'\.. / \'\ - - ~ ' ~ , og 17 mill. kroner overf(llres til Kj(llp av tjenester er redusert og representasjonskostnader og markedsf(llringskostnader er (Ilkt pa grunn av jubileet. Teknisk avdeling Teknisk avdeling har et resultat per 2.tertial pa 200 mill. kroner i ubrukte midler. Av dette er 84 mill. kroner knyttet t il bygningsdrift og vedlikehold og 116 mill. kroner knyttet til investeringer. I forhold til arsskiftet tilsier dette en (Ilkning i ubrukte midler pa 75 mill. kroner, som skyldes forsinkelser i prosjekter. Arsprognosen er na justert til 125 mill. kroner i ubrukte midler, en (Ilkning pa ca 150 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett. Av dette er 30,S mill. kroner knyttet til driftsbudsjettet, mens 94,S mill. kroner er knyttet til investeringer. Prosjektene er forskj(llvet i tid, men forventede totale kostnader er som budsjettert i langtidsperioden. ~ Relultatutvtkllng - regnskaptom T og~rprocnoler ""'\ R ! , \. /" v '\ \ \ \ T T T Totalt.konomlen UiOs kostnader til arealer (f.eks. energi og renhold) (Ilker som f(llige av nye bygg. Teknisk avdeling ma legge om budsjetteringsprinsipp slik at prognosene er et uttrykk for forventet 0konomisk utvikling. USIT USIT sin drift er delt ito. Ncermere 50% er knyttet til ekstern finansiert aktivitet. Prognosen for 2011 er pa 6 mill. kroner i ubrukte midler. Overskuddet fra ekstern aktivitet bidrar til a finansiere USIT sin interne aktivitet. Den internt finansierte aktiviteten har en prognose pa 10 mill.. kroner i ubrukte midler ved utgangen av Regnskapet per 2. tertial viser et merforbruk pa 5 mill. kroner og skyldes at ansvaret og kostnader for CRISTIN der inntektene enna ikke er overf(llrt. Resultatutvlkllng. regnlkaptom T og'rprogno,er20u , /---\----1' , II I \--;f-:--~;:: I-~~-----~ / L- T T T Virksomhetsrapport 2.tertial 2011 Side 17

44 UNIVERSITETET I OSLO VNIVERSITETSDIREKT0REN UiO Bank og Styrets reserve Universitetsstyret har tidligere vedtatt forhandsdisponeringer pa 360 mill. kroner for a gjennomf0re st0rre rehabiliteringsoppgaver. Det er ogsa vedtatt a forhandsdisponere ytterligere 40 mill. kroner i Det er ikke planlagt ytterligere forhandsdisponeringer. Etter planen er forhandsdisponeringene ned beta It i 2018, nedbetalt med 50 mill. kroner per ar. Prognosen for forhandsdisponeringer ved utgangen av 2011 er 270 mill. kroner. Re,ultatutvlkllnl rep,kaptom T2 20U 0IArpropo,er UiO overf0rte ubrukte reservemidler pa 77,3 mill. kroner. 41 mill. kroner av disse er disponert i forbindelse med fordelingen for mill. kroner vii bli disponert i fordelingen for Det ble avsatt 27 mill. kroner i reservemidler ogsa i fordelingen for 2011, og prognosen er at disse midlene vii bli disponert i sin helhet ~ II " L /' '\. r.-/ '\... / --." T T T Totaittlkonomlen / ik!n11~ ~~~~(~~ un ive rsitetsd irekt0 r ~~ Marianne Gjesvik Mancini 0konomidirekt0r Vedlegg: Forel(lJpig analyse av studiepoeng per student Virksomhetsrapport 2. tertia! 2011 Side 18

45 Orientering til Universitetsstyret, oktober 2011 Om analysen av indikatoren 'Studiepoeng per student' Universitetsstyret vedtok i juni at mal for indikatoren 'studiepoeng per student' skal fastsettes etter gjennomf(l)ring av en nrermere analyse. Under presenteres en forkortet versjon av et analysenotat, som la grunnlag for diskusjon i universitetsledelsens plandialoger med fakultetene. Utfordringene med lav studiepoengproduksjon per student er gjennomgripende for aile studienivaer. For a bedre studiepoengproduksjonen per student ma UiO ta bade faglige og administrative grep. Plandialogene har vist at det er n(l)dvendig a ga i nrermere dialog med fakultetene om tallmaterialet og mulige tiltak, f(l)r mal for resultatindikatoren fastsettes. STA planlegger slike m(l)ter i oktober. Bakgrunn Dette notatet peker pa sammenhenger som bidrar til a forklare UiOs svake resultater for studiepo engproduksjonen per student. Det skal settes am bisi(llse og realistiske mal for utviklingen framover. En forbedring av antall avlagte studiepoeng per student, b(llr bygge pa tiltak som bedrer studiekva liteten. Dette representerer samtidig en mulighet for (Ilkte inntekter til fagmilj(llene. Vi vii i f(llrste del av notatet gi observasjoner pa institusjonsniva. Deretter f(lliger forslag til tiltak. UiO versus UiB og NTNU Studiepoengproduksjonen per student ved UiO er klort lavere enn vi b(llr veere tilfreds med nar vi sammenlikner oss med NTNU og UiB. Ved UiO ser vi dessuten ingen vekst i perioden mens bade NTNU og UiB har hatt en vekst pa over 5 %: Studiepoeng per student NTNV, ViB og ViQ 44,0., , ~Il_-...-~;:a:=aL- 42,0 +---~~---~ ,0 +-- ' , " , :F------'~ ",UiB 38,0 III~-----'-~;;;;;;;;i;;:;:;;;;;;;;;;--- 37, , , har systematisk feerre studiepoeng per student bade pa aile studienivaer: Studiepoeng per student - studieniva 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0.A ",../ ~ "... ~ - -.c. - ~ "'UiB/Lavere grad...uio/lavere grad...uib/mastergrad...uio/mastergrad ~ UiB/Pror. studium ~ UiO/Prof.studium Arsakene er sammensatte: Var hypotese er at det skyldes en kombinasjon av forskjellig studieopplegg og faglig studentoppf(lliging, ulike administrative rutiner, og ulikheter i studentpopulasjonen. Nar vi skal iverksette tiltak ved UiO, ma vi to tok i det vi foktisk kon gj re noe med. Viktige nasjonale forskjeller F(Ilr vi gar neermere inn pa studentgrupper ved UiO, og mulige tiltak, vii vi trekke frem noen flere nasjonale perspektiver som vi mener er vesentlig grunnlagsinformasjon for de tiltak UiO skulle velge a gjennomf(llre, Forholdstallla:!rer j student Det er flere studenter per leerer (vitenskapelig arsverk) ved UiO sammenliknet med NTNU/UiB, NTNU og UiB har i 2010 hhv. 16 % og 23 % bedre for- Studiepoeng per student_styret.docx 28.09,11 Studieavdelingen / 0konomi- og planavdelingen, Oppdatert KFS

46 holdstall mellom studenter og lcerere enn UiO. Var hypotese er at et svakt forholdstall mellom studenter og lcerere gir seg utslag i fcerre muligheter for individuell oppf(1)lging og veiledning. Studentenes alders/ordeling Ved NTNU er 76 % av studentene under 26 ar, ved UiB gjelder det for ca. 70 %. Ved UiO, derimot, er bare 56 % av studentene yngre enn 26 ar. Tall fra SSB for 2009/10 viser ogsa at gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student synker med (1)kende alder. Flere eldre studenter kan vcere studenter som reelt sett tar videreutdanning, gjerne ved siden av jobb. Studentenes alder er forhold UiO ikke kan gj(1)re mye med, men vi kan vurdere til passing av programprotef(1)ljen. Studenters deltidsjobb SSB har ogsa unders(1)kt studenter under 30 or og deres inntektsgivende arbeid ved siden av studier. Tall fra SSB (2008) viser at 60% av UiOs studenter under 30 ar tjener mer enn 1G 1. Ved UiB er det 50%, og ved NTNU kun 35%. Dette indikerer at unge studenter ved UiO jobber mer ved siden av studier 2 Dette kan igjen indikere mindre tidsbruk pa studiene, noe som kan ga ut over studiepoengproduksjonen. Studiepoengproduksjon i ulike studentgrupper ved UiO Ved a se pa hvordan den arlige studiepoengproduksjonen fordeler seg pa ulike grupper av studenter, er det lettere a ta stilling til hva slags tiltak som kan vcere aktuelle a gjennomf(1)re: 'Nullprodusenter' vs aktive studenter UiO har en betydelig andel registrerte studenter som avlegger null studiepoeng. Andelen registrerte studenter som i studiearet 2009/2010 ikke produserte studiepoeng overhodet, var i f(1)lge SSB hele 15 % ved UiO, 9 % ved UiB, og 7% ved NTNU. mindre om vi kan klare a redusere antall'nullprodusenter'. Nullprodusentene finnes pa aile studieprogram. Aredusere antall nullprodusenter gir potensiale for (1)kte inntekter. Enkeltemnestudenter UiO har en studieordning hvor enkeltemnestudenter kan registrere seg og fylle restplasser pa emner3. Det er klare forskjeller mellom enkeltemne- og programstudenter nar det gjelder studiepoengproduksjon. Mer enn 40 % av enkeltemnestudentene tar ingen studiepoeng. Kun snaue 30 % tar mer enn 10 studiepoeng i semesteret. Dette er som forventet med tanke pa hensikten med enkeltemneordningen, men trekker gjennomsnittlig studiepoengproduksjon ned. Avlogte studiepoeng per semester, enkeltemnestudenter 2009 og % 90% 80% %. 30+ SP 60% SP 50 % SP 40%. 1-10SP 30%. OSP 20% 10 % 0% Lavere niv~ H0yere niva Enkeltemnestudentene som nevnt representerer ca. 13 % av studenter og tar ca. 6 % av studiepoengene. 80 % av UiOs enkeltemnestudenter befinner seg ved HF, SV og MC-fakultetene. Programstudenter generelt Det er a vente at programstudenter i gjennomsnitt bade tar flere studiepoeng per semester, og at fcerre registrerte studenter tar null poeng. Figur 6 bekrefter dette, men viser samtidig at halvparten av studentene tar 20 studiepoeng eller fcerre per semester. Forskjellene mellom universitetene med henhold til avlagte studiepoeng per student blir dermed 1 lg er litt over 79 tusen kroner i NIFU-rapport 33/2011 bekrefter ogsa dette 3 De andre universitetene har ogsa ordninger for studenter som vii ta mindre studieenheter, men ikke organisert pa akkurat samme vis som UiO. Side 2

47 Det er klart flere nullprodusenter pa h0yere grad, Programstudenter kan ha legitime grunner til noe som indikerer masterstudenter som blir forsinket fravcer og forsinkelser i studiene, f.eks. sykdom. i oppgaveskrivingen. Det vii vcere en viss strykprosent blant eksa menskandidatene ved en institusjon med h0ye Av/agte studiepoeng per semester, programstudenter2009 og 2010 faglige krav. I'livslang lcering'perspektiv tar mange studenter 100 % i realiteten videreutdanning ved siden av jobb, og velger lavere gjennomf0ringsgrad for 80%. 30+ SP programmet innenfor rammen av hva forskriften 60% SP tillater. 40% 20% SP SP. 0 SP STAs anbefaling er at f01gende momenter ma vurde res pa tvers av UiO nar relevante tiltak for heving av studiepoengproduksjonen skal utformes: 0% Lavere nivcl H0yere nivcl Masterstudenter spesielt Pa bakgrunn av tallene over, har vi sett ncermere pa gjennomf0ring av masterprogram. Vi har tatt ut FS-data for studenter som begynte pa 2-arig masterprogram h0sten 2007 og sett pa andelen av disse som hadde fullf0rt i 10pet av h0sten 2010: 35% av disse masterstudentene fullf0rte pa normert tid, to ar. 62 % hadde fullf0rt etter 3,5 ar 18% var fremdeles registrert 20% var ikke lenger registrert Dette er data som indikerer relativt store utfordringer ved UiO nar det gjelder a fullf0re mastergraden pa normert tid. Anbefalte tiltak Innenfor eksisterende ramme vii det vcere rom for a iverksette tiltak ved UiO for a forbedre studiepoengproduksjonen per student. Tiltakene ma basere seg pa kunnskap om studenter og studieforl0p i de ulike fagmilj0ene, og de ma tilpasses deretter. Etter en vurdering av mulige tiltak, kan det settes realistiske ambisjoner for indikatoren studiepoeng per student pa institusjons- og fakultetsniva. 1. Faglig opp/(ljlging Gir fagmilj0ene studentene tilstrekkelig faglig oppf01ging, som er innrettet slik at de fleste studenter kan gjennomf0re sine studier pa normert tid? Dette er scerlig relevant for masterstudiene, hvor nullprodusentene ofte er studenter som er forsinket med oppgaven. 2. Programporte/(lJljen og heltid/deltid Har fakultetet en programportef01je som i tilstrekkelig grad m0ter studentenes reelle 0nsker og behov? B0r flere av studieprogrammene faktisk vcere deltidsstudieprogram? 3. fnkeltemneordningen Enkeltemneordningen ble opprettet for a fylle ledige plasser pa emner, og gir mulighet til en fleksibel utdanning for studenter som ikke 0nsker a f01ge hele studieprogram. Den ser imidlertid ikke ut til a fungere godt nok nar en sa stor andel av de registrerte studentene avlegger null poeng. UiO ma vurdere om ordningen b0r opprettholdes, strammes inn eller fjernes. 4. Progresjonskrav og administrative rutiner For a sikre h0yere gjennomf0ringsgrad, ma det stilles tydelige forventinger til studentene. Dette betyr blant annet innstramming av progresjonskravene i forskrift for studier og eksamenero NUIiProdusentene ma f01ges opp. Det er ikke et realistisk mal at antall avlagte studiepoeng per student skalligge pa 60 per ar: Side 3

48 UiO : Universitetet i Oslo Virksomhetsrapport til universitetsstyret 3. tertial 2011 Universitetsstyret 6. mars 2012 Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 1

49 1.0 Innledning Virksomhetsrapporten skal gi ledelsen og universitetsstyret status for enhetenes oppf(lliging av styrets arsplan, pa oppnadde resultater, gjennomf(llring av arets aktiviteter og den (Ilkonomiske situasjonen. Virksomhetsrapporten er ogsa en utdyping av styrets kommentar til eksternregnskapet; disse b(llr derfor ses i sammenheng. De tertialvise rapportene har noe ulikt perspektiv og fokus. 11. tertial er fokuset pa resultater oppnadd i foregaende ar, mens det i 2. tertial redegj(llres for gjennomf(llring av innevcerende ars arsplan. Virksomhetsrapporteringen for 3.tertial 2011 har fokus fremover pa S-arige prognoser, pa enhetenes oppf(lliging av f(llringer i UiOs arsplan for samt for styrets ambisjoner for de fastsatte indikatorene. 2.0 Vurdering av enhetenes oppf01ging av f0ringer i UiOs arsplan og ambisjoner for indikatorene Arsplanen er UiOs viktigste styringsdokument for a identifisere og iverksette tiltak for a gjennomf(llre Strategi2020. Styrets hovedprioritering i arsplanen for 2012 er internasjonalisering, og de prioriterte tiltakene er integrert i eksisterende tiltak i UiOs arsplan. I t illegg vii UiO gjennom hele period en prioritere tiltak knyttet til forskningskvalitet og studiekvalitet som er et grunnleggende fundament for a na malsettingene i strategien. Det generelle inntrykket er at fakultetene f(lliger opp hovedprioriteringene i UiOs arsplan. Internasjonalisering Felles for aile fakultetenes arsplaner er at de prioriterer satsingsomrader og tiltak i trad med UiOs arsplan. Flere av tiltakene knyttet til forsknings- og studiekvalitet st(lltter opp om hovedprioriteringen internasjonalisering. Fakultetenes arsplaner viser en rekke spesifikke tiltak, som pa sikt vii kunne bidra til (Ilkt internasjonalisering. Flere fakulteter har mal om et tettere strategisk samarbeid med internasjonalt ledende universiteter, og fremhever dette som et viktig grep for (Ilkt internasjonalisering. Noen vii bruke dette som en mulighet for et bredere samarbeid om EU-s(llknader, andre for a kunne rekruttere forskere og Ph.d.-studenter internasjonalt. Pa studiesiden er det ogsa et stort fokus pa internasjonalisering med vekt pa tiltak for a (Ilke antall innog utreisende studenter samt internasjonalisering av studiene. Det blir vektlagt av flere a styrke samarbeidet ved a vurdere avtaleportef(llijen, etablere flere fellesgrader og gj(llre det enklere areise ut. Publisering UiOs arsplan vektlegger at fakultetene/museene utarbeider strategier for publisering av h(lly kvalitet. I sine arsplaner understreker enhetene at malsettingen ikke lar seg realisere uten en betydelig (Ilkt internasjonal publisering. Flere enheter vii innf(llre stimuleringsmidler for internasjonal nettverksbygging, eksempelvis gjennom deltakelse pa konferanser eller gjennom forskningsopphold ved utenlandske institusjoner. Av andre tiltak knyttet til publiseringsstrategier kan nevnes oppf(lliging av publiseringsaktivitet i medarbeidersamtaler, skrivekurs, samt publiseringsanalyser. Virksom hetsrapport 3.tertlal 2011 Side 2

50 EU-inntekter UiO har store ambisjoner for (Ilkning i EU-inntekter, og dette krever nye grep. Enhetene viser i sine arsplaner at de er bevisst hva som kreves i konkurranse om internasjonale forskningsmidler. Ogsa her understreker enhetene betydningen av internasjonal nettverksbygging og strategiske partnerskap. Mange fakulteter papeker ogsa at en forutsetning for a Iykkes med tiltaket, er (Ilkt internasjonal aktivitet - f(llrst og fremst konkretisert gjennom mobilitet og internasjonal publisering. Studiekvalitet Fakultetene fokuserer pa tiltak for a bedre undervisningen og tettere oppf(lliging av studentene for a sikre raskere gjennomf(llring og redusere frafall. Varierte undervisnings- og vurderingsformer er viktig for a m(llte studentenes forventninger og (Ilke kvaliteten i utdanningen. UiO vii kartlegge eksamen som en IHR-prosess dette semesteret, og flere fakulteter (Ilnsker a komme i gang med bruk av pc pa eksamen allerede h(llst Videreutvikling av lektorprogrammet UiO, i samarbeid med UiT, vant konkurransen om afa landets f(llrste Senter for fremragende utdanning (SFU). Senteret skal vcere pa plass innen juni 2012 og skal bidra til styrking av lektorutdanningen ved UiO i tillegg tillandet for (Ilvrig. Fem fakulteter er involvert i lektorprogrammet, og aile beskriver tiltak for a videreutvikle programmet. Aktuelle tiltak er mentorordning for lektorstudentene, styrke praksis gjennom samarbeid med universitetsskolene og faglig utvikling av studieretningene. IHR Det ble identifisert og prioritert 5 gjennomgaende omrader i 2011 som det fortsatt arbeides videre med i 2012: Roller og ansvar knyttet til de administrative nivaene Administrative IT-systemer Eksternfinansiert virksomhet Bilagsl(llnn Studieadministrasjon: Studentmobilitet og lokalopptak Styret har pekt ut ytterligere 4 nye omrader som vii ha prioritet i 2012: Eksamen, UiOs nettsted: d-utdanningen Hovedinntrykket er at enhetene f01ger 0PP de gjennomgaende UiO-prosessene og at de i tiiiegg f01ger opp IHR med lokale tiltak. Vi rksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 3

51 Ledelse Ledelse er identifisert som et satsingsomrade i forhold til at UiO skal na sine ambisjoner i Strategi2020. UiO har derfor fokus pa lederrollen og lederutviklingstiltak i arsplanen. Hovedinntrykket er at enhetene f!/llger opp dette arbeidet i sine arsplaner. De fleste har konkrete tidsfastsatte tiltak med ansvarlig for gjennomf!/lringen, og mange med ferdigstillelse i Aile enhetene uttrykker gjennom mal og tiltak klare!/lnsker om styrking av lederrollen. Dette gjelder bade for valgte og ansatte vitenskapelige ledere og for administrative ledere. Stimulering til etablering av faglige og sosiale m!/ltearenaer for ansatte, deltakelse og engasjement overfor andres forskning, er tiltak som trekkes fram av noen enheter for styrking av medvirkning og involvering. Enhetene har gjennomgaende klare strategier for ansattes kompetanseutvikling, og det er lagt inn flere tiltak som favner aile ansattgrupper. Flere enheter legger opp til arbeidsmilj!/lunders!/lkelser i l!/lpet av Tiltaket er imidlertid generelt lite dekket med konkrete tiltak, og det ser ut til at flere venter pa en UiO-mal for kartlegging av arbeidsmilj!/l. De fleste enhetene har planer pa ledelsesomradet, og mange av disse igjen har konkrete tidsfastsatte tiltak i tillegg till!/lpende oppf(lliging. Dette er et tiltak som er godt fokusert og ivaretatt i enhetenes arsplaner. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)!/lnsker a sette inn ekstra ressurser innenfor prioriterte omrader for a utvikle forskere med internasjonal toppkompetanse. Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) og i'jaturhistorisk museum (NHM) har tiltak for a styrke likestilling og spraklige minoriteter. Ambisjoner resultatindikatorer H!/lstens plandialoger mellom universitetsledelsen og ledelsen ved de respektive fakultetene har hatt hovedfokus pa a na styrets ambisjoner for 5 utvalgte resultatindikatorer. Fakultetene har basert pa denne dialogen fastsatt egne mal for disse resultatindikatorene. Fakultetenes ambisjoner presenteres i kapittel 4.0 ((Ncermere om den enkelte enhet». I arbeidet med malsettinger i 2014 for de utvalgte indikatorene, erfarer vi en del utfordringer knyttet til datakvalitet. Det vii bli fulgt opp. Det er likevel slik at de malsettinger som er fastlagt, i stor grad bygger opp under de styrevedtatte malene for hele UiO. Det blir viktig a f!/llge opp at det settes i verk tiltak for a sikre at malene faktisk blir oppnadd. Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side4

52 3.0 0konomisk resultat og UiOs prognoser UiOs samlede ubrukte midler for internregnskapet 2011 er 966 mill. kroner. Dette er en 0kning pa 310 mill. kroner i forhold til kningen fordeler seg med 110 mill. kroner for basis0konomien og 200 mill. kroner for prosjekt0konomien. Ubrukte midler for basis er 256 mill. kroner og utgj0r 6% av bevilgningen Dette nivaet ansees for h0yt, men for grunnenhetene er det likevel hensiktsmessig at de har et visst niva pa ubrukte midler for a bidra til stabilitet i 0konomistyringen. Dette tilsier at UiO vii ha et handlingsrom i a kunne opprettholde et vi sst volum pa egeninitierte investeringer. I virksomhetsrapporteringen 2. tertial ble det vurdert at sty ret ifm fordeling 2013 b0r se pa mulighetene for a iverksette nye egeninitierte investeringer og/elier en styrking av enhetenes rammer. Regnskapsresultatet 2011 bekrefter at det er grunnlag for a gj0re end ringer. Ubrukte midler for prosjekt0konomien er knyttet til konkrete prosjekter og kan ikke omprioriteres. Regnskapstallene viser ogsa at de fleste prosjektene avsluttes i balanse. Basert pa status for bidragsprosjekter anses ikke dette som noe vesentlig problem, men et signal om at UiO ma bli bedre til a planlegge prosjektaktivitetene. De femarige prognosene sam let sett viser at enhetene planlegger a bruke store deler av de ubrukte midlene i Analyser av tidligere ars budsjetter i forhold til faktiske resultater indikerer at dette er lite sannsynlig. Dette skyldes at enhetene erfaringsmessig gjennomgaende er forsiktige i prognoser for andre inntekter, offentlige refusjoner og prosjektinntekter. Pa kostnadssiden vurderes prognosene for 2012 a VCEre mer et uttrykk for forpliktelsene snarere enn et forventet kostnadsniva. Grafen nedenfor viser nivaet for ubrukte midler fordelt pa fem hovedkategorier av inntektskilder og prognosene for arene Stiplet linje viser total prognose vurdert pr 2.tertial. Basert pa regnskapsresultatet er prognosene oppjustert. Total virksomhet - resultatertom 2011 Dr: pror:nose for ID) ]fiji lajo.ii(!) Gce om.;m 0 Basis Bldrag(KD + andre dep) BldragNFR Andre bldrag Oppdrag -Totalt... T2 Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 5

53 Ubrukte midler For a beskrive nivaet pa ubrukte midler ncermere er de ubrukte midlene illustrert i et dekomponeringstre hvor de vesentligste postene er identifisert og kommentert. Dekomponeringstre for nivo po ubrukte midler ved UiO T=..;:=;lc.: ' ota t I :.::.:..::= nnte ktslcategorl~..:::..:.:.:..::_=_ Enhet Bldra ere MED MatNat Sentre sv JUR Prl vateogn<erlngsllv,andre statllge NFR EU -1B2509 _~_ Felles W NHM A HF UB Bidra KHM TF 2602 I AktivitBter TA KOlnvesterlnger ~~_ MatNat Basis -2SS 784 MED Vedllkehold og drift UIO Investerlnger SA sv USIT Sentre JUR Felles UB HF NHM W TF 776 KHM 3817 UIO-Bank Ubrukte midler bidrag Som oversikten viser er det st0rst andel ubrukte midler under bidragsprosjekter (64%). Det Medisinske fakultet (MED) og MN star for de st0rste bel0psmessige andelene (70%). Av disse igjen er det midler fra private og nceringsliv som har st0rst andel. Denne posten er 0kt med 134 mill. kroner fra 2010 og MED alene har 183 mill. kroner i ubrukte midler. Arsaken til denne veksten er knyttet til gaver, og at gaveinntekter er forsert som f01ge av at gaveforsterkningsordningen opph0rer fra Ubrukte midler fra EU star for den nest st0rste 0kningen pa 34 mill. kroner, og er en f01ge av tilsagn pa mange nye prosjekter i Nivaet for ubrukte midler er h0yt for prosjekter, men kan forklares gjennom at finansi0rene ofte utbetaler midler forskuddsvis samt at prosjektene tar lengre tid a gjennomf0re enn opprinnelige planlagt. Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 6

54 Ubrukte midler basis Ubrukte midler for basis er pa 256 mill. kroner ved utgangen av Dette er en 0kning pa 110 mill. kroner fra 2010 og det er i hovedsak fire forhold som er grunnlaget for 0kningen: Ubrukte midler enhetene er 0kt med 60 mill. kroner, og ligger na pa 343 mill. kroner i ubrukte midler. Ubrukte midler for KD-investeringer knyttet til Ahus, IFI2 og Domus Media er 0kt med 10 mill. kroner, og er na pa 110 mill. kroner Resultatet er ogsa 61 mill. kroner h0yere enn prognosen som sty ret fikk forelagt i virksomhetsrapporten 2. tertial. Reserven er 0kt med 10 mill. kroner og ligger na pa 80 mill. kroner Forhandsdisponeringer er nedbetalt med 30 mill. kroner, og ligger na pa 279 mill. kroner. Enheter med 0konomiske utfordringer Samlet sett vurderes risiko i forhold til finansiell kontroll som lav ved UiO, men det er imidlertid enkelte enheter som har 0konomiske utfordringer: Det teologiske fakultet (TF) har akkumulert merforbruk og har i forbindelse med et nytt EU prosjekt fatt utvidet tidsrommet for balanse fra 2014 til Fakultetet har fatt aksept til a forskuttere de resultatbaserte inntektene som genereres fra EU -prosjekter. Kulturhistorisk museum(khm) har et krav om balanse i 0konomien innen 2014, og gjennomf0rer tiltak for a na dette. De varsler imidlertid na at dette kravet blir vanskelig ana. Universitetsledelsen f01ger opp dette. Det humanistiske fakultet (HF) har en presset 0konomisk situasjon og har utfordringer knyttet til a tilpasse aktiviteten til rammene. De siste arene har gatt med arlige isolerte underskudd. Universitetsbibliotekets (UB) drift gikk med isolert underskudd i 2011, og akkumulert har driften ca. 3,8 mill. kroner i merforbruk. I fordeling 2012 er UB blitt styrket med 5 mill. kroner, og biblioteket er i dialog med universitetsledelsen ift a gjennomf0re kostnadsreduserende tiltak for a til passe driften inntektsnivaet i planperioden. UB har som f01ge av underskuddet krav om oppnadd budsjettbalanse innen utgangen av Enhetenes femarige prognoser Enhetene leverte femarige prognoser i desember, og utviklingen pr enhet er presentert under kapittel 4. Leveransene inkluderer ogsa enhetenes prognoser for styrets malindikatorer. Flere enheter har prognoser som viser akkumulert merforbruk for basis ved utgangen av Dette gjelder TF, HF, Det odontologiske fakultet (OD), UV, KHM, NHM, Teknisk avdeling (TA) og UB. let lengre perspektiv hartf, KHM, Sentraladministrasjonen (SA9), TA og Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) akkumulert merforbruk. Prognosene for de sentraladministrative enhetene inkl. TA og USIT illustrerer de utfordringene avdelingene star overfor ift a na malsettingene i internt handlingsrom med et rammekutt pa 50 mill. kroner. Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 7

55 Erfaringene fra tidligere ar har vist at enhetene leverer betydelige endringer i arsprognosen gjennom aret og at resultatet blir vesentlig bedre enn budsjettet som er levert ved starten av aret. Dette er en utfordring i (Ilkonomistyringen. Det ma derfor jobbes videre med at budsjett og prognoser i st(llrst mulig grad viser den forventede (Ilkonomiske utviklingen i perioden. Fortsatt er det et forbedringspotensiale med hensyn til fullstendighet og kvalitet i prosjektprognosene, men utviklingen er god og prognosene er et godt grunnlag a jobbe videre med gjennom var det f(llrste aret ved UiO at prognosene for prosjekter inneholder et flerarig perspektiv, og denne informasjonene ma aktivt tas i bruk gjennom Nrermere om den enkelte enhet For hver enhet beskrives kort vesentlige momenter i enhetens arsplan, enhetens (Ilkonomiske status og 5-arige prognose. Det er lagt inn nye faktabokser under enhetsbeskrivelsene. Disse inneholder fakta om henholdsvis resultatindikatorer og (Ilkonomidata. Nar det gjelder omtale av enhetene kommenteres kun vesentlige forhold. Beskrivelsene tar utgangspunkt i enhetenes arsplaner, ledelsesvurderinger og oppdaterte prognoser for perioden Fakulteter med en betydelig andel eksterne inntekter star overfor (Ilkt kompleksitet i (Ilkonomistyringen. Dette blir forsterket gjennom at UiOs (Ilkonomimodell ikke underst(lltter dette styringsbehovet pa en god mate. Arbeidet med a forbedre dette pagar i regi av IHR-prosjektet. virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 8 70

56 Det teologiske fakuitet (TF) Fakultetet har blitt vertsfakultet for et ERC Starting Grant med oppstart Fakultetet villegge til rette for prosjektets faglige integrering i fakultetets (llvrige virksomhet, samt forskningsadministrativ oppf01ging ut fra de krav som stilles i forhold til kompetanse og kapasitet. Fakultetet har som mal at aile Ph.d.-kandidater skal integreres i et aktivt forskningsmilj0 gjennom medlemskap i en av fakultetets forskergrupper. TF arbeider konkret med a styrke forskerutdanningen innen fagfeltet historisk teologi og samtidsteologi gjennom forhandlinger om etablering av samarbeid med internasjonale partnere samt utvidelse av eksisterende samarbeid til ogsa a omfatte forskerutdanning. Fakultetet trekker spesielt fram utfordringer knyttet til rekruttering og studiepoengproduksjon pr student. Fakultetet har et h0yt antall nullproduserende studenter. Fakultetet har mal om a styrke studentutvekslingen og vii utarbeide ferdige opplegg for utreisende studenter i samarbeid med strategiske partnere. TF vii, som f01ge av at det er vertsfakultet for ERC Starting Grant, motta prosjektinntekter pa ca. 12 mill. kroner i perioden Dette vii igjen utl0se en uttelling i resultatbaserte forskningsmidler pa til sammen ca. 12 mill. kr i period en Fakultetet har behov for a styrke prioriterte aktiviteter, og universitetsledelsen har derfor gitt tilslutning til at fakultet kan igangsette aktiviteter av midlertidig karakter med inntil1,2 mill. kr arlig i 2012 og Basert pa disse forutsetningene utsettes kravet til TF om oppnadd 0konomisk balanse til utgangen av TFs prognose viser imidlertid et akkumulert merforbruk pa 3,8 mill. kroner ved utgangen av Dette skyldes en feil og fakultetet villevere ny prognose i forbindelse med 1. tertial hvor rammene for merforbruk overholdes. Prognosen for prosjektinntekter inkluderer ikke inntektene knyttet til innvilgelsen av Starting Grant (EU). Dette utgj0r en betydelig del av inntektene til fakultetet i langtidsperioden. Resultat Ambisjoner Styrets resultatlndlkatorer Studiepoeng per heltidsekv. 29,6 na 32,S Andel utvekslingstudenter 2% na 5 % Gjennomstr{llmming Phd 3,8 na 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vito arsverk 2,3 na 1,6 N{lIkkeltall Totale inntekter - Basis Personalkostnader av total e kostnader Arsverk totalt - Basis herav vito arsverk herav adm arsverk Arsve rk totalt - Prosjekte r Resultat % % 76 % Prognoser % Resultatutvlkllng. regnskap Og ll og Arprognoser ~ "",~ ~ """""" ' ~ ~ Baslsdconomlen - '. - ProsJektlllka"lomlen - Tot alt IZlkonan len Vi rksomhetsrapport 3.tertial 2011 Z1 Side9

57 Det juridiske fakultet OUR) Fakultetet skal bidra til 0kt internasjonalisering gjennom ordningene med stimuleringsmidler som gir vitenskapelige ansatte mulighet til a s0ke st0tte til bl.a. nettverksbygging og utarbeidelse av st0rre eksternfinansierte prosjekter. For a bidra til a styrke internasjonalt forskningssamarbeid vii JUR arbeide for gode utvekslingsavtaler, bedre engelsk informasjon om forskerutdanningen pa nett og informasjon rundt utenlandsopphol,d for Ph.d.-kandidater. Fakultetet skal styrke det internasjonale forskningssamarbeidet bl. a gjennom deltakelse i EUfinansierte prosjekter, SFF-s0knader, samt utvekslingsavtaler og felles nordiske seminarer pa ph.d. programmet. Fakultetet skal f01ge opp gjennomgangen av publiseringsm0nsteret og sikre at publiseringer ved fakultetet holder et h0yt niva bl.a. gjennom 0kt internasjonal publisering. Et sentralt mal for videreutvikling av forskerutdanningen ved fakultetet vii veere oppf01ging av nasjonal evaluering av doktorgradsutdanning samt UiOs evaluering av kvalitet i Ph.d.-utdanningen. Pa grunn av studienes innretning er det vanskelig a fa til utveksling f0r de to siste arene av studiel0pet. Fakultetet vii arbeide for at utdanningsprogrammene far internasjonal profil, at an del pensumlitteratur pa andre sprak enn norsk 0kes og at flere studenter benytter avtalene som finnes pa fakultetet. Fakultetet vii fortsette arbeidet med a forbedre studiekvaliteten pa programmene, og implementeringen av ny studieordning i rettsvitenskap vii veere sentralt ogsa i Tiltak som trekkes fram spesielt er en klarere prioritering av leerernes undervisningsressurser og utvikling av undervisningskompetansen. Videre skriver fakultetet at forholdstallet leerer/student skal bedres vesentlig. Fakultetet vii arbeide med autvikle praksisordninger, bl.a.ved ainkludere JURK og Juss-Buss som emner i rettsstudiet og apne for at studentene kan delta i forskergrupper i 10pet av studiet. Fakultetet vii tilrettelegge for bruk av IKT i undervisning og eksamen, og fakultetet planlegger i 2012 et pilotprosjekt for utpr0ving av pc pa eksamen for 8. semester i masterstudiet i rettsvitenskap. 0konomien har i 2011 utviklet seg bedre enn forventet, og anses som tilfredsstillende. Fakultet har et handlingsrom som prirneert vii bli benyttet til tiltak som vil0ke studiekvaliteten. Fakultetet bygger opp kompetansen pa store eksternfinansierte prosjekter og har fatt tilslag pa en Starting Grant og en Advanced Grant gav dette seg utslag i 10,5 mill. kroner i EU-inntekter, mens EU-inntektene i 2010 var tilneermet null. Styrets resultatindlkatorer Resultat Ambisjoner ,7 na 42,5 5% na 6 % 3,6 na 3, ,7 na 1,7, Resultotutvlkllng - regnskap og Arprognoser Nlllkkeitall Resultat Prognoser Totale inntekter - Basis Personalkostnader av total e kostnader 76 % 76% 66% 76% Arsverk totalt - Basis herav vi\. ~rsverk herav adm arsverk Arsverk totalt - Pros'ekter ~ 8aslsd<onomlen -w- ProsJektekonomlen --Totalt"konanlen Virksomhetsra pport 3,tertial 2011 Side 10

58 Det medisinske fakultet (MED) MED (Ilnsker a st(lltte malrettet opp om forskningsmilj(ller med reelle muligheter for a (Ilke tilslaget pa internasjonale midler slik som EUs 7. og 8. rammeprogram (FP7 og FP8), European Research Council (ERC) og nasjonale midler slik som K.G. Jebsen, Norges forskningsrad (NFR), Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Samtidig vii fakultetet ogsa bygge opp forskere og forskningsm ilj(ller som man ser har mulighet til a kunne utvikle seg til a bli mer konkurransedyktige om store forskningsmidler (eks. EU). Malet er a (Ilke fakultetets tildeling med 15 % fra nasjonale midler og 100 % fra EU. Fakultetet har som mal a forbedre forskerutdanningen ved en tettere samhandling mellom aile nivaer pa fakultetet, samt ved samordning mellom de medisinske fakultetene i Norge. Det legges til rette for at studentene kan ta spesielle kurs ved de andre fakultetene, ved andre akademiske institusjoner i Norge og i utlandet. Utdanningen skal effektiviseres ved a forenkle administrative rutiner.det etableres et forskningsutdanningsrad for a utvikle forskerutdanningen og tilse at den fungerer godt. Fakultetet skal bidra til at det mangfoldige internasjonale samarbeidet som forskningsgruppene er involvert i blir attraktive samarbeidspartnere for utenlandske partnere. kt kompetanse i sa vel forskning som utdanning forutsetter at fakultetet rekrutterer utenlandske toppforskere og samarbeider ncert og aktivt med sterke internasjonale forskningsmilj(ller. Fakultetet (Ilnsker a fortsette samarbeidet med utvalgte universitetsmilj(ller i lavinntektsland for a bidra til a redusere kunnskapskl(llften mellom rike og fattige land. Fakultetet f(lliger opp UiOs satsning pa studiekvalitet og er et foregangsfakultet nar det gjelder utvikling av praksisncere vurderingsformer og digitalt st(llttede ICEringsformer. Nar det gjelder internasjonalisering, er det i medisinstudiet lagt til rette for utveksling i 9. semester. Fakultetet arbeider med a utvikle flere fellesgrader pa masterniva. Fakultetet hadde en betydelig (Ilkning pa prosjektinntekter i Det h(llye nivaet av ubrukte midler pa prosjekt(llkonomien skyldes hovedsakelig at enkelte bidragsytere har fremskyndet bidragene sine ifm avviklingen av gaveforsterkningsordningen. Fakultetet oppgir at en stor andel av ubrukte midler pa basis er bundne midler. Det kan synes som arsverksutviklingen som er lagt til grunn pa prosjekter i den 5-arige prognosen ikke er fullstendig. Nar det gjelder EU-inntekter hadde NlED en (Ilkning fra 12,5 mill. kroner i 2010 til 21 mill. kroner i Fakultetet star saledes for ca 25% av UiOs totale EU-inntekter. Styrets resultatindlkatorer Resultat U Amblsjoner 2014 Studiepoeng pe r heltidsekv. 47,2 na Andel utvekslingstudenter 7 % na 8 % Gjennomstr0mming Phd 3,8 na 3,5 NFRin ntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publ ikasjonspoeng per vito arsverk 1, 1 na 1,3 Nlllkkeitall Resultat Prognoser Totale inntekter - Basis Personalkostnader av totale kostnader 64 % 68% 60 % 62 % Arsverk totalt - Basi s herav vito ~rsverk herav adm ~rsverk Arsverk totalt - Prosjekte r Resul tatutvikllng - regnskap & ~rprogno s e r ~ Basls\ll<onomlen -.- ProsJektllkonomlen --Totaitllkonomlen ~ - virksomhetsrapport 3.tertiaI 2011 Side 11

59 Det humanistiske fakultet (H F) Fakultetet skal fordele enkelte postdoktorstillinger der muligheten for utvikling av EU-s0knader vii VCEre et viktig kriterium for tildeling. Aile institutter skal utarbeide en strategi for a0ke de eksternfinansierte inntektene. Instituttene skal opprioritere arbeidet med S0knader til andre finansieringskilder enn NFR. Det skal scerlig fokuseres pa EU-finansering. HF skal0ke antallet kandidater med utenlandsk mastergrad gjennom bedre rekruttering og h0yere kvalitet pa forskerutdanningstilbudet. Dette innebcerer blant annet a 0ke antallet kurs og seminarer pa engelsk, utarbeide en bedre engelsk profilering av fakultetets forskerutdanningstilbud pa fakultetets nettsider og st0tte utenlandsopphold og internasjonale publiseringer for doktorgradskandidater Manglende studiepoengproduksjon trekkes fram som en av de st0rste utfordringene for fakultetet. For a bedre gjennomf0ringen pa studieprogrammene, vii fakultetet videref0re veiledningssamtaler pa bachelor- og masterniva. Fakultetet vii styrke arbeidslivsrelevans i studiene bl.a. gjennom 0kt bruk av praksis og 0ke antallet studenter som skriver oppgaver for eksterne oppdragsgivere. Fakultetet har mange studieprogrammer med gode utvekslingsmuligheter. En del av denne utvekslingen reg istreres ikke, pga. kortere opphold enn 3 maneder ogjeller eksamen hjemme. Fakultetet har ambisjon om a 0ke antall utreisende studenter, og vii kartlegge hva som hindrer studentene i a ta delstudier i utlandet. Fakultetet vurderer a opprette en tospraklig bachelorgrad og fle re fellesgrader. Fakultetet 0nsker arbeidsmilj0kartlegginger innenfor definerte omrader i strategiperioden, og vii kartlegge oppf01gingen av doktorgradsstipendiater. HF skal kartlegge gjennomf0ringsstipendiatenes oppgaver og kompetansebehov i forhold til deres videre karriere. HF har en presset I/lkonomisk situasjon. De siste arene har HF giht med arlige isolerte underskudd og har na disponert tidligere ars akkumulerte mindreforbruk. Fakultetets basis0konomi utviklet seg imidlertid betydelig bedre enn forventet i Fakultetet har levert en prognose i balanse, men har da planlagt med store reduksjoner i faste vitenskapelige og administrative arsverk. Universitetsledelsen er i dialog med fakultetet om konsekvensen dette vii ha for fagomradet humaniora. Fakultetet mener det er en betydelig risiko knyttet til fremtidige eksterne inntekter innen HumSam, og opererer saledes med en nedgang pa 50 % pa eksterne inntekter i langtidsperioden. Resultat Ambisj oner 2014 Styrets resultatindikatorer Studi epoeng per heltidsekv. 33,4 na - An del utve ksl i ngstude nter 7 % na 8 % Gj ennomstr(l)mming Phd 4,2 na 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) -1-1 PUblikasjonspoeng fj.er vito arsverk 1,3 na 1,4 Re sultatutvlkllng - negnskap og ~rprognoser , ; I--~.._ I-'"""oo::---"'~ ~~ NlIlkkeltall Resultat Prognoser Totale lnntekt er - Basis Personalkostnader av t otale kostnader 84% 83 % 79% 83% Arsverk tot alt - Basis herav vi t o arsverk herav adm arsverk Arsverk t ot alt - Prosjekter t "'-"'=-...:...~..,."< L ~ Saslsd<onom len - - ProsjeKtekonoml en --Totalt0konom len Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 12