Artikkelanalyse: Introduksjon

Transkript

1 Scientific knowledge Artikkelanalyse: Introduksjon NTNU Gjøvik Seventy Five Trials and Eleven Systematic Reviews a Day: How Will We Ever Keep Up? Seventy Five Trials and Eleven Systematic Reviews a Day: How Will We Ever Keep Up? Most research findings are false Most research findings are not true because: 1. Bias 2. Repeated independent testing by different groups With low power, low effect size, large number of tested relationships, financial interests Most Research Findings Are False for Most Research Designs and for Most Fields PPV exceeding 50% is quite difficult to get. Ioannidis JPA (2005) Why most published research findings are false. PLoS Med 2(8): e124. Manglende reproduserbarhet Da 270 forskere samarbeidet for å replikere 100 empiriske studier i tre topp rangerte tidsskrifter innen psykologi lot færre enn halvparten seg preplikere. (Open Science Collaboration (2015). "Estimating the reproducibility of Psychological Science". Science 349 (6251): aac4716). There is growing alarm about results that cannot be reproduced. Explanations include increased levels of scrutiny, complexity of experiments and statistics, and pressures on researchers. (Nature 2016) 1

2 Reproducibility Interest guiding science: Industry Scientists at Bayer and Amgen have reported inability to reproduce published results from preclinical research in a large majority of cases (Nat. Rev. Drug Discov. 10, 712, 2011; Nature 483, 531, 2012). Bhandari M. Association between industry funding and statistically significant pro-industry findings in medical and surgical randomized trials. CMAJ 2004; 170 (4): Fra fruktbare forskningsspørsmål til gode vitenskapelige publikasjoner 1. Hvordan vet jeg hva som er sant eller gyldig? Hva er riktig diagnostikk eller behandling? 2. Hvordan avgjør jeg hva som er god forskning? Hva skal jeg gidde å lese? Hvilke kriterier skal jeg bruke for å vurdere publiserte forskningsarbeider (artikler/rapporter)? 3. Hva må jeg kunne for at min forskning skal bli publisert? Det vil si: Hvilke kriterier har vi for GOD forskning? Hvorfor lese vitenskapelige fagartikler? For å være oppdatert. Kunne yte best mulig helsehjelp til flest mulig enkeltpasienter. Alternativt: Ikke bli tatt med buksa nede Utvikle faget. Kritisk refleksjon. Hvorfor analysere artikler? For å vurdere kvalitet? Unødvendig: At artikkelen er publisert borger for kvalitet! Feil! Ikke suksess - Største svindel verden har sett Lancetredaktøren forstår ikke at medforfatterne til artikkelen som bare er juks, ikke har visst noe. - Det er helt ufattelig, sier han. - Dette er den største svindelen fra en forsker verden noen gang har sett, sier redaktør Richard Horton i legetidsskriftet The Lancet. FOTO: THE LANCET Fakta: Problem: Fabrikerte data Meforfatterskap Forfattere har ikke gjennomskuet juks Meforfattere som ikke visste at de var medforfattere Manglende samtykke (forskningsetikk) Sudbø J, Lee JJ, Lippman S et al Non-steroidal antiinflammatory drugs and the risk of oral cancer: a nested case-control study. Lancet 2005; 366: E-publisert Kilde: Aftenposten, 4.ece Omtalt som kreftforskerskandalen 2

3 Ikke suksess Hvorfor analysere artikler? Kunne vurdere artikler med hensyn på faglig relevans, nytte, kvalitet. (Skille skitt og kanel). Være effektiv (Det publiseres mer enn 2 millioner biomedisinske artikler hvert år i ca helsefaglige tidsskrifter. Kilde NOU 2003:4:45) Ta kloke beslutninger. Best mulig helsetjeneste Hva består en vitenskapelig artikkel av? Tittel Forfatter (e) (+ info om bidragene fra forfatterne) Nøkkelord Årstall for første gang publisert Dato for innsendt/akseptert Sammendrag/abstract Form: IMRAD Introduction Methods Results and Discussion Formen gjenspeiler forskningsprosessen Hovedpunkter i en artikkel: Sammendrag abstract Innledning /bakgrunn introduction Problemstilling objective Forskningsspørsmål key questions Beskrivelse av metoden methods Resultater results Diskusjon discussion Konklusjon conclusion Referanser (Litteratur) references Sammendrag: Kort beskrivelse av studien Sammendrag av hovedinnholdet (bakgrunn/problemstilling, materiale/metode, resultater og konklusjon) Ca ord. Hensikt: Gi oversikt, motivere leseren til å lese Kritisk anvendelse: Vurdering av om dette er relevant for meg. Innledning/bakgrunn: Oppgir hensikten med undersøkelsen. Presenterer problemstilling Presenterer forskningsspørsmål(ene) Argumenterer for studiens relevans Gir oversikt over litteratur/tidligere forskning Presenterer teoretisk rammeverk Argumenterer for hvorfor man trenger svar på forskningsspørsmålene. Argumenterer for hvorfor en bestemt metode er valgt. 3

4 Hensikt (objective) A. For å beskrive et fenomen Beskrivelse av en (ny) sykdom For å klassifisere og diagnostisere en sykdom B. For å forklare årsakssammenhenger: Årsaken til Alzheimers sykdom C. For å kunne intervenere (gripe inn, endre): Finnes det noen behandling for Alzheimers sykdom? D. For å forstå et fenomen: Hvordan opplever pasienter å leve med en kronisk lidelse Hva betyr sykdom for pasienters selvoppfatning? E. For å forandre forståelse/adferd Hjerteinfarkt har høyere status blant leger og medisinerstudenter enn fibromyalgi og depresjon. Fruktbart forskningsspørsmål? Hvor lenge må du skrike for å produsere nok energi til å varme en kopp kaffe? Svar: åtte år, syv måneder og seks dager Hvor mye lenger lever høyrehendte personer enn venstrehendte? Svar: i snitt ni år ( Halpern, Diane F., and Coren, Stanley; "Do Right Handers Live Longer?" Nature, 333:213, 1988 ) Hvor mye kan maur løfte? Svar: Maur kan løfte 50 ganger sin egen kroppsvekt, dra sin egen vekt 30 ganger og de faller alltid ned på høyre side når de blir forgiftet. Hvor lenge kan en kakerlakk leve uten hode? Svar: En kakerlakk kan leve i ni dager uten hode, men så dør den av sult. ( Normer for: Forskningsspørsmål Forskningsprosess Vitenskapelig aktivitet Forskning på mennesker Medisinske kjernespørsmål Hvor mange blir syke? Hvorfor blir noen syke mens andre holder seg friske? Hvordan kan man bedømme om en person er syk? Hva er det mulig å gjøre for folk som kan bli eller er syke? Hvordan går det med de syke? Hvordan har de syke det? Fruktbare forskningsspørsmål Kriteriene for et fruktbart forskningsspørsmål? At svaret på spørsmålet er nyttig At svaret kan bidra til å hjelpe: Hva er årsaken til Alzheimers sykdom? Kan gentesten Alzo4 predikere Alzheimers sykdom? Hva hvis vi ikke har noen behandling? At svaret kan bidra til kunnskap som kan hjelpe: Hvordan koder et bestemt gen på kromosom 19 for proteinet Apo Ee4 (Apolipoprotein E e4)? ApoEe4 er involvert i transport av kolesterol, og dobbelt anlegg av genet representerer en risiko på 90% for å utvikle Alzheimers sykdom. En gentest vil kunne utvikles for å stille diagnosen. Fruktbare forskningsspørsmål Kriteriene for et fruktbart forskningsspørsmål? At spørsmålet er presist stilt Hvordan er kirurgiske pasienter fornøyd med oppholdet på sykehus X? Med behandlingen, med informasjonen, med personalet, med muligheten for å se TV, ringe hjem, med maten, parkeringsplassene? At spørsmålet lar seg besvare Ville effektiviteten vært høyere ved norske sykehus dersom vi fortsatt hadde hatt ramme-finansiering? Metode: Metode: Studiedesign Kvantitativt/kvalitativt Eksperiment / spørreskjema, intervju, observasjon Beskrivelse av instrumenter Hvordan og hvorfor er utvalget bestemt? inklusjonskriterier Størrelse Representativt (ekstern validitet) Homogenitet (intern validitet) 4

5 Forskningsmetode Kjernespørsmål Kunnskap Foretrukket studiedesign Hvor mange har et helseproblem? Prevalens - forekomst Tverrsnittsstudie Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske? Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? Hvordan går det med den som har problemet? Hvordan oppleves det? Hva er det som gjør at det virker? Årsak etiologi Diagnostikk Effekt av tiltak Prognose sykdomsforløp Erfaringer og holdninger Kohortstudie Kasus-kontrollstudie Tverrsnittsstudie (med en referansestandard) Randomisert kontrollert forsøk Kohortstudie Kvalitative metoder Metode: Utvalg Populasjon Tilfeldig utvalg Studiepopulasjon Metode: Design = fremgangsmåte for å fremskaffe kvalitativt gode svar på forskningsspørsmålene 1. Kontrollerte kliniske forsøk, RCT (eksperiment) A. Meta analyse (flere RCT) B. En RCT C. Kontrollert studie uten randomisering 2. Observasjonsstudier (observasjon) A. Kohortstudier B. Kasus kontroll studier C. Tversnittstudier D. Klinisk erfaring E. Kasuistikker Studiens fremgangsmåte: Hvordan en praktisk har samlet inn dataene Dato for utsendelse av skjema Evt. purring Intervju tid, hvem som utførte intervjuene En skal på bakgrunn av metodeavsnittet kunne vurdere om studien er av god kvalitet at dataene er innsamlet på en nøyaktig og riktig måte og om resultatene er til å stole på (validitet og reliabilitet). Resultater: Presentasjon av funnene Tekst og tabeller bør kunne leses uavhengig av hverandre. Tekst og tabell skal gjensidig forsterke hverandres innhold. Figurer og figurtekster må være klare og selvforklarende. Diskusjon: Tolkning av resultatet: Hva innebærer resultatene? Hvordan forholder resultatene seg til andre studier? Generaliserbarhet Betydning for praksis og videre forskning Studiens begrensninger Metodekritikk 5

6 Boell, Sebastian K., and Dubravka Cecez-Kecmanovic. "A hermeneutic approach for conducting literature reviews and literature searches." Communications of the Association for Information Systems 34.1 (2014): Konklusjon Presenterer hovedbudskap, kjerneresultater. Er det samsvar mellom konklusjon og resultater? Litteraturreferansesystemer Vancouver system Artiklene står i den rekkefølge de har vært nevnt i teksten Referanse (tall i parentes i teksten) refererer til litteraturlistenummer. Harvard system der forfatterne nevnes i alfabetisk rekkefølge Forfatters navn og årstall for utgivelse i parentes. (Hanson 2005) Noen enkle spørsmål om en fagartikkel Hva slags artikkel er dette? Oversiktsartikkel? Kunnskapsoppsummering? Meta analyse? Beskrivelse av et eksperiment / intervensjon? (Randomisert kontrollert studie, RCT) Beskrivelse av en metode / prosedyre / fenomen? Beskrivelse av en kasuistikk? Hva er problemstillingen? Formulerer artikkelen noen forskningsspørsmål? Hva er disse? Besvares disse? Formuleres det noen hypotese? Hvis ja, testes denne hypotesen? Hva er hovedbudskapet? Kommer dette klart frem? Hvilken forskningsmetode / design er brukt? Er denne egnet for å besvare forskningsspørsmålene? Spørsmål for lesing av artikkel 1. Hva er problemstillingen i artiklene? 2. Hva er de konkrete forskningsspørsmålene? 3. Hvor interessante, relevante og nyttige er forskningsspørsmålene? 4. Hvilken teoretisk tilnærming har forfatteren (referansereamme)? 5. Hvilken metode anvendes (kvantitativt/kvalitativ)? 6. Hvilket forskningsdesign brukes? Er designet egnet i forhold til 1 og 2? 7. Hva er datagrunnlaget (materiale, utvalg, intervjuobjekter)? 8. Hva er hovedfunnene (resultatene)? 9. Hvordan presenteres resultatene? 10. Hvordan er drøftingen? Hvordan forholder den seg til annen forskning? Drøftes begrensninger i forskningen og resultater? Tar den opp motforestillinger? Drøfter den nødvendigheten av videre forskning? 11. Er det samsvar mellom problemstilling og konklusjon? 12. Hvordan bidrar artikkelen til å bekrefte, endre og øke vår faglige kunnskap? Kvalitetskriterier: 1. Belyses problemstillingen? Forskningsspørsmål? Konklusjon? 2. Svarer artikkelen på forskningsspørsmålene? 3. Formidles resultatene på en god måte (i forhold til målgruppen og hensikt)? 4. Er metoden egnet til å svare på forskningsspørsmålene? Er utvalget relevant? 5. Tar diskusjonen høyde for annen forskning? metodiske utfordringer? 6. Er det dekning for konklusjonen? 7. Er litteraturhenvisningene relevante? 6

7 Sjekklister ster for vurdering av forskningsartikler for helsetjenesten/sjekklister forvurdering av forskningsartikler/ appraisal/ analyse/ Litteratur Greenhalgh, T. How to read a paper. The basics of evidence based medicine. London; BMJ books, Malterud, K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo; Universitetsforlaget,