Saksliste Vedtakssaker 7/17 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 3 8/17 Orientering om stortingsmeldingen 4 9/17 resultater ti

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksliste Vedtakssaker 7/17 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 3 8/17 Orientering om stortingsmeldingen 4 9/17 resultater ti"

Transkript

1 Møtebok: Pedagogikkutvalget ( ) Pedagogikkutvalget Dato: Sted: 9. etg. Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 7/17 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 3 8/17 Orientering om stortingsmeldingen 4 9/17 resultater til PU 11 10/17 Leder orienterer Pedagogikkutvalget 90 11/17 Eventuelt Pedagogikkutvalget 91 Orienteringssaker

3 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG SAKSLISTE PEDAGOGIKKUTVALGET Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 17/ Utvalg Pedagogikkutvalget Møtedato Forslag til vedtak: Møteprotokoll for 1/17 og møteinnkalling til 2/17 godkjennes. 1 Utvalgsnr

4 ORIENTERING OM STORTINGSMELDINGEN OM KVALITET I HØYERE UTDANNING Saksbehandler Frank Mortensen Arkivreferanse 17/ Utvalg Pedagogikkutvalget Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Pedagogikkutvalget tar saken til orientering Bakgrunn Regjeringen la i januar fram stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning1. Meldingen skal behandles i Stortinget denne våren. Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er del av regjeringens langsiktige satsing på kvalitet på alle nivåer i kunnskapssektoren og tar for seg hvordan kvaliteten i høyere utdanning kan bli bedre. Bakgrunnen for meldingen er dels globale endringer mht klima, demografi og teknologi. Det blir pekt på at endringstakten er høy, og virkningene til dels uforutsigbare. Stortingsmeldingen slår fast at kvaliteten i norsk universitets og høyskolesektor er god, men at det er rom for forbedring. Man kan forvente at komitebehandlingen og behandlingen i Stortinget ikke fører til store endringer av regjeringens forslag. NHH og sektoren har allerede implementert mange av forslagene og er godt i gang med andre av de foreslåtte tiltakene. NHH og PU kan derfor allerede nå begynne drøftingene av de delene av meldingen som vil bety endringer internt på høyskolen. De mest interessant er omtalt senere i dette dokumentet. Potensial for forbedringer I stortingsmeldingen blir en rekke temaer drøftet og belyst med henvisninger til både nasjonal og internasjonal forskning. Meldingen beskriver faktorer som man mener er viktige for kvalitet i høyere utdanning. Blant disse kan nevnes studentenes engasjement, studentaktive undervisningsformer og studentaktiv forskning, tilbakemeldinger og vurderinger til studentene og utdanningsteknologi. Regjerningen mener at sektoren har potensial for forbedring på flere områder: Karaktersetting Gjennomføring Helhet og sammenheng i studieprogrammene Studentaktive læringsformer brukes ikke i stor nok grad Digitale verktøy i studiehverdagen 1 Stortingsmelding 16 (16 17) «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». 1

5 Pedagogisk kompetanse for vitenskapelig ansatte Hvordan institusjonen tilrettelegger for og stimulerer utdanningskvaliteten. Tiltakene Det blir lagt frem forslag til 39 ulike tiltak. Disse er formulert som forventninger til sektoren eller tiltak regjeringen vil sette i verk. For NHH sin del er mange av disse uproblematiske. Det gjelder bl.a. punkter om internasjonalisering og helhetlige studieprogrammer. Se vedlegg for fullstendig liste over tiltak. Andre tiltak er innenfor områder der høyskolen må vurdere konkret oppfølging. Blant de mest interessante er bl.a.: Krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes. Arbeidet er allerede startet på bl.a. NTNU, UIO og UIT. Regjeringen vil at det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå. Krav om at institusjonene sørger for at nyansatte som ikke har oppnådd nødvendig pedagogisk basiskompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring, ansettes på betingelse av at de skaffer seg slik kompetanse i løpet av ett år. Tiltaket er en oppfølging av UHR sine anbefalte retningslinjer for pedagogisk basiskompetanse fra. Det er også i tråd med NHHs handlingsplan for pedagogikk, men noe strengere mht fristen for nyansatte å skaffe seg den nødvendige kompetansen. I regjeringens forslag blir tidligere arbeidserfaring nevnt som en måte en nyansatt kan ha opparbeidet seg basiskompetansen. ene skal gjennomgå studieprogrammene for å sikre god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings og læringsaktiviteter, internasjonaliseringstilbud og vurderingsformer. Det er verdt å merke seg at det i meldingen blir lagt stor vekt på læringsutbytte og sammenhengen mellom undervisningen og vurderingsformer. Regjeringen ønsker vesentlig mer forskning på egen utdanning NHH har ikke egne forskningsmiljø som ser på egen utdanning. Løsningen kan være å søke samarbeide med utdanningsinstitusjoner i Bergen eller andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Samarbeid er et tema som går igjen flere steder i meldingen. Bl.a. blir det oppfordret til deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler og at disse læringsressurser i så stor grad som mulig skal være åpent tilgjengelige for alle, også utenfor institusjonene. Følge opp og sikre at alle institusjoner utvikler langsiktige og strategiske planer for en fremtidsrettet campus. NHHs skisseprosjekt for rehabilitering av høyblokken vil også vurdere læringsarealene på NHH. Utvikling av digitale løsninger skal løftes til strategisk nivå og det skal defineres mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser. På NHH er prosjektet for undervisningsteknologi er i sluttfasen. Det er så langt ikke tatt beslutninger mht drift fremover. Arbeidet med digital eksamen er godt i gang og forventes gi gode resultater innen få år. Høsten 16 ble et første utkast til et overordnet program for realisering av en digitaliseringsstrategi lagt frem for NHHs styre. Arbeidet med en digitaliseringsstrategi ledes av Gunnar Christensen og Jon Iden og vil bli fulgt opp i forbindelse med det generelle strategiarbeidet 2

6 I meldingen blir samspillet mellom forskning og utdanningen tillagt relativt stor vekt. Ulike aspekter blir tatt opp som f.eks. at undervisningen blir basert på forskning om hva som gir god læring, at forskningsprosjekter har god studentinvolvering og at studentene får innsikt i hvordan forskningsbasert kunnskap produseres. 3

7 Vedlegg: Tiltak i meldingen En god studietid: kapittel 2 For at studentene skal lykkes med studiene, må de trives, ha gode levekår og godt og inkluderende læringsmiljø. Ved å legge til rette for at studentene tar informerte utdanningsvalg, rekrutteres motiverte og kvalifiserte studenter. For å få gode overganger i utdanningsløpet må universitetene og høyskolene formidle hva som forventes og kreves i høyere utdanning, og delta i diskusjonen om innholdet i videregående opplæring. Derfor forventer regjeringen F1 F2 F3 F4 at universitetene og høyskolene legger til rette for at en mangfoldig studentpopulasjon skal lykkes i sine studier en god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og overganger mellom utdanningsnivåene at institusjonene fortsetter arbeidet med å redusere uønsket frafall og for å bedre gjennomføringen en god dialog mellom vertskommuner, universiteter og høyskoler og studentsamskipnader for å forebygge ensomhet og psykiske problemer. Derfor vil regjeringen V5 V6 V7 V8 gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger legge til rette for at alle som skal velge utdanning kan ta gode valg gjennom lett tilgjengelig informasjon om studietilbudene og fremtidig kompetansebehov følge opp og sikre at alle institusjoner utvikler langsiktige og strategiske planer for en fremtidsrettet campus vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å stimulere til progresjon og fullføring av grader. Regjeringen vil også vurdere hvordan ordningene i størst mulig grad kan svare på behovene fremtidige endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet vil medføre. Utdanning som gir god læring: Studieprogrammene må ha helhet og sammenheng. Integrering av praksis, internasjonalisering og samarbeid med arbeidslivet og samfunnslivet må tilpasses det enkelte studieprogram. Studentene må få undervisning, tilbakemeldinger og vurderinger som aktiviserer og engasjerer, som er forskningsbasert, og som tydelig samsvarer med det fastsatte læringsutbyttet. De mest talentfulle og motiverte studentene må få særskilte tilbud slik at de kan utvikle sitt potensial. Derfor forventer regjeringen F9 F10 at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase at fagmiljøene lager velfungerende og forpliktende beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal oppnå etter fullført utdanning 4

8 F11 F12 F13 F14 F F16 at alle studieprogrammer på bachelor eller masternivå gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og valideres i de ulike fagene som inngår i studieprogrammet, og hva som kjennetegner anerkjent akademisk og vitenskapelig praksis i de relevante fagdisiplinene at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns og arbeidsliv både på studieprogram og institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsene utformes i samarbeid med arbeidslivet at lærings og vurderingsformene som benyttes, understøtter dybdelæring og er egnet for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet vesentlig mer forskning på egen utdanning og mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser at institusjonene har ambisiøse mål for studentutveksling i studieprogrammene, og følger opp disse ambisjonene i praksis Derfor vil regjeringen V17 V18 V19 at institusjonene gjennomgår studieprogrammene for å sikre god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings og læringsaktiviteter, internasjonaliseringstilbud og vurderingsformer stille krav om sensorveiledning til alle eksamener stimulere til utvikling av tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk av forskerlinjer i flere studier Verdsetting av utdanningsfaglig kompetanse: Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universitetene og høyskolene må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. De må styrke kvalitetskulturen og det faglige fellesskapet om utdanning. Pedagogisk kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk. Derfor forventer regjeringen F god og effektiv utvikling og utnyttelse av personalets samlede kompetanse Derfor vil regjeringen V21 revidere forskrift om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings og forskerstillinger. Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå V22 stille krav om at institusjonene sørger for at nyansatte som ikke har oppnådd nødvendig pedagogisk basiskompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring, ansettes på betingelse av at de skaffer seg slik kompetanse i løpet av ett år stille krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor» arbeide videre med sammenligning av stillingsstruktur og karrieremuligheter med andre lands systemer og se på behov for endringer i det norske systemet V23 V24 V25 5

9 Utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse: Å utvikle gode utdanninger er et ansvar for fagfellesskapet og ledelsen. Det krever godt samarbeid i fagmiljøene og evne og vilje til å prioritere utdanningskvalitet på alle nivåer. Kvalitet og kvalitetskultur utvikles og stimuleres både gjennom samarbeid og konkurranse. Derfor forventer regjeringen at styret og ledelsen på alle nivåer ved universitetene og høyskolene har høye ambisjoner for utdanningsvirksomheten og prioriterer utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategier og kommunikasjon at fagmiljøene utvikler utdanningene i fellesskap, og at fagfellevurdering og kollegaveiledning blir en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved institusjonene studieprogramledelse med tydelig mandat og tilstrekkelig strategisk handlingsrom til å sørge for helhet og sammenheng i studieprogrammene Derfor vil regjeringen V29 V30 stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på tvers av institusjoner utvikle en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene. Styring for utdanningskvalitet: Reformene de siste tiårene har bidratt til større selvstendighet for universitetene og høyskolene, og regjeringen ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Universitetene og høyskolene må samlet sett dekke samfunnets behov for kompetanse både i et kortsiktig og i et langsiktig perspektiv. Autonomi innebærer et stort institusjonelt ansvar for kvalitet i utdanningen. enes arbeid med kvalitet må involvere de faglig ansatte og studentene. enes faglige autonomi fjerner ikke det politiske ansvaret for styring av universitetene og høyskolene. Forskning, evaluering og god dokumentasjon er nødvendig for å sikre god effekt av innsatsen og åpenhet om resultatene. Derfor forventer regjeringen at den faglige virksomheten og studietilbudet holder tilstrekkelig faglig nivå, og at styrene sørger for konsolidering av fagmiljøer der det er nødvendig at universitetene og høyskolene samlet bruker de mulighetene den nye institusjonsstrukturen gir til koordinering og samarbeid om utdanningstilbud at universitetene og høyskolene tilgjengeliggjør informasjon om sine studieprogrammer for å øke åpenheten at universitetene og høyskolene har en vesentlig høyere investering i forskning på og utvikling av egen utdanning og undervisningspraksis Derfor vil regjeringen V35 V36 bruke utviklingsavtaler for å bidra til bedre arbeidsdeling i universitets og høyskolesektoren, og for å understøtte nødvendige strategiske tiltak ved den enkelte institusjon over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet 6

10 V37 V38 V39 legge til rette for dialog og gode prosesser for å styrke samarbeidet om det samlede nasjonale utdanningstilbudet styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring i høyere utdanning utvikle en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder Fyll leder/dekan. Leder/dekan 7

11 STUDIEBAROMETERET 16 RESULTATER TIL PU Saksbehandler Even Vaular Arkivreferanse 14/ Utvalg Pedagogikkutvalget Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Pedagogikkutvalget tar resultatene til orientering og ber programutvalgene følge opp ved behov. Bakgrunn: Studiebarometeret er NOKUTs årlige undersøkelse av studentenes vurderinger av studiekvalitet, motivasjon, tidsbruk, med mer. Fra hele landet deltar 2.årsstudenter på bachelor og master, samt 5.årsstudenter på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger. På NHH ble 16undersøkelsen sendt til 398 studenter på BØA, 633 på MØA og 66 på MRR. Svarprosenten var på hhv. 39, 28 og 30 prosent. I undersøkelsen er det i hovedsak benyttet en Likertskala fra 1 til 5, der 5 er mest fornøyd / mest enig. Myndighetene forventer at institusjonene bruker resultatene fra Studiebarometeret til kvalitetssikring og forbedring av studieprogrammene. Resultater fra undersøkelsen inngår i Årsrapporten. Generelt Som tidligere år er tilbakemeldingene fra NHHstudentene gode når det gjelder studieprogrammenes evne til å inspirere, og relevans for arbeidslivet. Studentene gir også høy score på overordnet tilfredshet med studiene. Både BØA, MØA og MRRstudentene bruker mer tid på studiene enn landsgjennomsnittet for øk.adm.fag. BØAstudentenes tidsbruk ser ut til å ha normalisert seg, og er tilbake på 14nivå1. Sammenlignet med tilsvarende utdanninger ved BI, UiA, NMBU og NTNU gjør NHH det bra (se tabeller i vedlegg). Resultatene er lett tilgjengelige på hvor det er muligheter for å gjøre andre sammenlikninger enn dem som trekkes frem i saken og vedlagte tabeller. Vi vil videre i denne saken se på utvalgte tema og resultater fra Studiebarometeret. Undervisning og veiledning Hovedområdet «Undervisning og veiledning» er det svakeste for NHH i Studiebarometeret 16, dersom vi ser på institusjonen som helhet. Studentenes tilfredshet med faglige tilbakemeldinger på eget arbeid og med den faglige oppfølgingen er, som tidligere år, områder med relativt lav tilfredshet blant NHHstudentene (se tabell i vedlegg). Sett opp mot 1 I meldte BØAstudentene at de brukte i gjennomsnitt 44,8 timer i uken på studier mer enn 6 timer over de egenrapporterte tallene fra 14. I 16 oppgir BØAstudentene å bruke 39,3 timer i uken. 1

12 sammenlignbare studieprogram skårer vi likevel godt på bachelornivå og middels godt på masternivå. BØA ligger godt over landsgjennomsnittet for øk.adm.studier på bachelornivå, MØA ligger noe under snittet for masterprogram mens MRR ligger på og over snittet. Å sikre god faglig oppfølging i emner med mange studenter er utfordrende. Særlig er tilfredsheten blant våre studenter lav med både antall faglige tilbakemeldinger og fagansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger (se tabell 1). Førstnevnte er faktisk svakeste resultat i undersøkelsen for institusjonen som helhet. Positivt er det at tilfredsheten til BØAog MRRstudentene med tilbakemeldinger og oppfølging har vært økende. MØA står mer eller mindre på stedet hvil. Studentene er mer tilfredse med undervisningen. BØA skårer bedre enn landsgjennomsnittet, mens MØA ligger omtrent på snittet. MRR ligger over snittet når det gjelder faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende, og under snittet for deres evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig. For sistnevnte spørsmål er resultatene for MRR svært svingende i perioden Studiebarometeret har vært gjennomført. Mest tilfreds er NHHstudentene med hvordan undervisningen dekker pensum. Særlig BØA peker seg ut med et sterkt resultat ( poeng). Forventninger og studentenes forberedelser Kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16, 1617) som regjeringen nylig la frem trekker blant annet frem høye ambisjoner på studentenes vegne som viktig for utdanningskvaliteten. Studiebarometeret har i 16undersøkelsen for første gang med spørsmål om hvilke forventninger studentene opplever fra de faglige ansatte (se tabell i vedlegg). For dette hovedområdet ligger BØA over landsgjennomsnittet (med hhv. mot poeng), MØA like under (med hhv. mot ) og MRR over (med poeng). Resultatene er generelt gode, med ett unntak; forventningene om at studentene deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter. MØA peker seg ut med et relativt svakt resultat ( poeng, mot landsgjennomsnittet på ), mens BØA skårer marginalt bedre ( poeng, tilsvarende landsgjennomsnittet for øk.adm.studier på bachelornivå). Dette kan peke på to forhold: 1) Vi er ikke dyktige nok til å kommunisere forventninger til studentene, og/eller; 2) undervisningsog arbeidsformene som preger MØA legger i for liten grad opp til aktiv deltakelse2. Mantraet fra myndighetene er at institusjonene må legge om mot mer studentaktive læringsformer. NHHstudentene opplever i stor grad at de faglig ansatte stiller klare forventninger. BØA og MRRstudentene opplever også i stor grad ( poeng for begge) at de faglig ansatte har høye ambisjoner for dem, mens MØAstudentene opplever dette i noe mindre grad ( poeng). Selv om NHHstudentene i stor grad er motivert for studieinnsats og opplever at studieinnsatsen deres er høy, møter de bare middels godt forberedt til undervisningen (3,1 poeng for BØA, for MØA og 3,2 for MRR). Et høyt arbeidspress og krevende studier påvirker kanskje hvorvidt studentene føler de stiller forberedt til undervisning eller ikke. Til en viss grad kan det også speile forventningene til/behovet for studentenes aktive deltakelse i undervisnings og arbeidsformene som benyttes i dag. Læringsutbytte For hovedområdet der studentene vurderer eget læringsutbytte, fortsetter en svakt positiv utvikling for BØA og MRR. MØA står på stedet hvil. Studentene ved NHH viser stor 2 Underforstått: En student som opplever stor grad av undervisnings og arbeidsformer som krever engasjement fra studentene, vil trolig i større grad oppleve en forventning om aktiv deltakelse. 2

13 tilfredshet med eget læringsutbytte når det gjelder evne til å jobbe selvstendig, teoretisk kunnskap, samarbeidsevne og skriftlig kommunikasjon. Ikke alle indikatorene er like relevante for våre studieprogram. Det er for eksempel ikke et mål å sikre BØA og MØAstudentene yrkes og fagspesifikke ferdigheter (hhv. og poeng). Til tross for dette er som kjent studentene svært tilfredse med studieprogrammenes yrkesrelevans. Undersøkelsen sendes også ut før de fleste MØAstudentene har begynt på masteroppgaven, noe som påvirker tilfredsheten med egen erfaring med forsknings og utviklingsarbeid ( poeng for MØA, for MRR). Mer relevant er tilfredsheten med muntlig kommunikasjonsevne, der masterprogrammene våre skårer noe under landsgjennomsnittet ( for MØA, 3,1 for MRR). Resultatet underbygges av Arbeidsmarkedsundersøkelsen 16, hvor kandidatene også blir spurt om hvilke egenskaper studiet har gjort dem bedre på. Her ligger muntlig presentasjonsteknikk et stykke bak andre indikatorer på læringsutbytte, som skriftlige kommunikasjonsferdigheter, teoretisk basiskompetanse og analytiske evner. Kort om eksamens og vurderingsformer Hovedområdet scorer midt på treet for NHH. Indeksscoren er sammenlignbar fra 14 til 16. I denne perioden har MRR hatt en positiv økning, særlig fra til 16 (opp 0,5 poeng til ). Det er ingen tydelig utvikling for BØA og MØA. Studentene mener eksamensog innleveringsoppgavene i stor til meget stor grad krever forståelse og resonnement ( poeng for BØA og MØA, 4,5 for MRR). De opplever også i stor grad at vurderingsformene har handlet om sentrale deler av pensum, og at de har oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning. BØA og MØAstudentene opplever i mindre grad at vurderingsformene krever kreativitet og nytenkning (begge poeng), mens MRRstudentene i stor grad ( poeng) opplever dette. Digitalisering nytt tema i 16 Nytt for 16undersøkelsen er at det stilles spørsmål om bruk av digitale verktøy og medier. For masterstudentene våre er digitale verktøy og medier viktige praktiske hjelpemidler i studiene. De gjør det lettere å samarbeide og gir frihet, men bidrar i mindre grad til motivasjon og økt arbeidsinnsats og økt struktur på studiearbeidet. Aller minst betydning har digitale verktøy og medier for kreativt arbeid med fagene. Det er usikkert hva vi kan hente ut av spørsmålene om digitale verktøy og medier. Digitale verktøy og medier kan være så mangt, fra studentenes bruk av egen bærbare pc, til verktøy som It s Learning eller tilbud som strømming av forelesninger. I tillegg til denne uklarheten, sier resultatene oss lite om tilfredsheten rundt bruk av digitale verktøy og medier i studieprogrammene. Det nærmeste vi kanskje kommer dette er spørsmålet om digitale verktøy/medier øker kvaliteten på studentenes utdanning. Her er MØA ( poeng) hakket hvassere enn tilsvarende studieprogram ved BI, UiA, NTNU og NMBU. BØA skårer likt med MØA, et godt resultat sammenlignet med tilsvarende studieprogram ved de samme institusjonene. MRR () er omtrent på samme nivå som utdanningene i Agder (UiA) og Oslo (BI). Fyll leder/dekan. Leder/dekan 3

14 Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Antall besvarelser: 5 Svarprosent: 39% STUDIEBAROMETERET 16 NOKUT)

15 OM UNDERSØKELSEN Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no. NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Om rapporten Rapporten er laget for å hjelpe institusjonene i kvalitetsarbeidet, institusjonene får i tillegg anonymiserte rådata. Det utarbeides ikke rapport er eller vises data for program/enheter med færre enn 6 svarende. Noen få spørsmål er ikke inkludert i rapporten. Praksisspørsmålen e finnes bare i programrapportene. Data på alle spørsmålene vil finnes i rådataene. Tallene i rapporten kan i noen tilfeller avvike noe fra tallene i nettportalen. Dette skyldes at tallene i rapporten kun baserer seg på 16data, mens vi slår sammen data for de to siste årene for små programmer i nettportalen. Hvem inngår? Undersøkelsen ble gjennomført for fjerde gang høsten 16, og gikk ut til ca studenter. Alle studenter i andre studieår på bachelor og masterprogram, samt studenter i sitt femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger, ble invitert til å svare på skjema. Om svarprosenten Svarprosenten som vises i denne rapporten baserer seg på alle respondenter som har startet å besvare undersøkelsen. Frafallet i skjemautfyllingen blant disse, frem til spørsmålet om overordnet tilfredshet, er på ca. 5 prosent. De aller fleste respondentene fyller ut hele eller nesten hele skjemaet. Tema for undersøkelsen Undersøkelsen tar for seg ulike sider av studiekvalitet, i tillegg finnes mange spørsmål om engasjement, motivasjon og tidsbruk. Spørreskjemaet er rettet mot studieprogramnivå og stiller de samme spørsmålene til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. Unntaket er spørsmålene om praksis, som bare går til studenter som har hatt erfaring med praksis. Skjemaet baserer seg på erfaringer fra norske og utenlandske spørreskjema, og er kommet til som et resultat av et samarbeid mellom NOK UT og sektoren. Vi bruker primært en 5delt Likertskala, der 5 er mest fornøyd / mest enig. Studiebarometeret.no I nettportalen er det mulig å sammenligne studieprogram mellom institusjoner. Portalen er et verktøy for høyskoler, universitet og andre som ønsker å finne informasjon om studentenes oppfatninger av kvaliteten. 16tallene blir publisert på nettportalen 6. februar 17. Portalen inneholder tidsserier og detaljerte data (standardavvik, sva rfordeling m.m.) per spørsmål per studieprogram (klikk på «> Detaljert informasjon» til høyre under søylediagrammene). Mer informasjon:

16 FORKLARINGSSIDE Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 02 I denne rapporten presenteres resultatene fra. Øverst til venstre står navn på studieprogram og institusjon denne rapporten gjelder for. Resultatene presenteres tematisk, slik det fremgår av overskriften øverst på hver side. Informasjon om antall respondenter i undersøkelsen og svarprosent finnes på forsiden av rapporten. TOPP OG BUNN På side 4 vises de fem spørsmålene som skårer høyest og lavest i undersøkelsen. Grønt indikerer de mest positive resultatene, mens rødt de mest negative. På side 5 vises de fem spørsmålene som avviker mest fra det nasjonale gjennomsnittet. RESULTATER PÅ HOVEDOMRÅDER Rapporten oppsummerer resultatene av undersøkelsens hovedområder. Indikatorene er beregnet ved å legge sammen vurderingen av alle enkeltspørsmålene innenfor hvert tema og er gjennomsnittsverdier for studieprogrammet. Til høyre for figuren sammenlignes resultatene med fjorårets tall, gjennomsnitt for institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Grønt indikerer positive avvik, mens rødt indikerer negative avvik. RESULTAT OPPDELT PÅ UNDERENHET Hoveddelen av rapporten består av resultater på enkeltspørsmål. Øverst på hver side vises hvilket hovedområde spørsmålene tilhører. Resultatene blir presentert grafisk som frekvenser (dvs svarfordeling). Positive svar er markert med grønne farger, mens svar i lavere kategorier markert med gule/oransje/røde farger. Svaralternativet Vet ikke er ikke inkludert i svarfordelingen, men denne andelen vises til høyre for figuren. Lengst til høyre for figuren sammenlignes studieprogrammet med resultatet fra, institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Til venstre for figuren vises gjennomsnitt for spørsmålet.

17 03 HOVEDOMRÅDER Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Enkeltpørsmålene i undersøkelsen er gruppert i hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål innenfor et overordnet tema. Undervisning og Veiledning Studie og læringsmiljø Medvirkning Studieprogrammets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet 4,8 Eksamens og vurderingsformer 0,4 0,4 0,4 4,6 0,7 Eget læringsutbytte Eget engasjement Forventninger

18 04 TOPP OG BUNN Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som blir vurdert høyest og lavest av studentene. Spørsmålene kan være en indikasjon på styrker og utfordringer. I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter 4,9 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,8 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,7 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Har godt samarbeid med arbeidslivet 4,7 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Er faglig utfordrende 4,6 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Evne til å tenke nytt Hvor tilfreds er du med: Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 3,2 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg møter godt forberedt til undervisningen 3,1 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Egen erfaring med forsknings og utviklingsarbeid 3,

19 Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 05 STØRST AVVIK FRA NASJONALE GJENNOMSNITT Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Har godt samarbeid med arbeidslivet 1,0 Hvor tilfreds er du med: Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 0,9 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter 0,7 Hvor tilfreds er du med: Utstyr og hjelpemidler i undervisningen 0,7 Hvor tilfreds er du med: Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 0,6 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Yrkes og fagspesifikke ferdigheter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Egen erfaring med forsknings og utviklingsarbeid I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Evne til å tenke nytt I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg møter godt forberedt til undervisningen

20 UNDERVISNING OG VEILEDNING Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 06 Hvor tilfreds er du med: Gns. Vet ikke Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende* Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 5 Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 3,2 6 De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 3 Den faglige veiledningen (2) Ikke tilfreds (1) 11 (3) (4) 9 10 Svært tilfreds (5) *Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig ansatte som bidrar i undervisningen. 0,6 3,1 3,1 3% 3%

21 07 STUDIE OG LÆRINGSMILJØ Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Vet ikke Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 5 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet 10 Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet 2 5 Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 2 Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Bibliotek og bibliotekstjenester IKTtjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) 4 Studieadministrasjon og informasjon Ikke tilfreds (1) 5 (2) (3) (4) 30 Svært tilfreds (5) 10 0,5 5% 0,9 2% 0,7 7% 0,4 2%

22 08 MEDVIRKNING Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Vet ikke Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 4 Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Det lokale studentdemokratiet Ikke tilfreds (1) 5 (2) (3) (4) 21 4% 23 7% 29 Svært tilfreds (5) ,1 0,6 3,2

23 STUDIEPROGRAMMETS EVNE TIL Å INSPIRERE Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 09 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Gns. Vet ikke Er stimulerende 2 12 Er faglig utfordrende 4,6 4 Bidrar til min motivasjon for studieinnsats 5 Består av emner som henger godt sammen I liten grad (1) 5 (2) (3) (4) I stor grad (5) 10 0,4 4,6 0,4

24 10 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Gns. Vet ikke Er relevant for aktuelle yrkesområder 4, Gir gode jobbmuligheter 4,9 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,7 5 Har godt samarbeid med arbeidslivet 4, I liten grad (1) (2) (3) 5 (4) I stor grad (5) 10 4,7 0,5 4,8 0,7 4,6 0,4 4,5 1,0

25 11 EKSAMENS OG VURDERINGSFORMER Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad mener du at eksamens og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: Gns. Vet ikke Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) 4,5 Krevde forståelse og resonnement Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning Krevde at du tenkte kreativt/nytt 4 Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver I liten grad (1) 16 (2) (3) 22 5 (4) I stor grad (5) 10 0,5 4%

26 12 EGET LÆRINGSUTBYTTE Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Gns. Vet ikke Teoretisk kunnskap 12 Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 8 Egen erfaring med forsknings og utviklingsarbeid 3,0 Yrkes og fagspesifikke ferdigheter 3 Evne til refleksjon og kritisk tenking 2 3 Samarbeidsevne 3 Muntlig kommunikasjonsevne 3 Skriftlig kommunikasjonsevne 2 Evne til å tenke nytt 2 Evne til å arbeide selvstendig Ikke tilfreds (1) 5 (2) (3) (4) Svært tilfreds (5) 4% 13% 0,4 3, %

27 13 MÅL TIL KARAKTERER Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Hvilket mål har du til dine karakterer? Kun å stå 0 2 Noe over ståkarakter På gjennomsnittet 9% Noe over gjennomsnittet 5 Godt over gjennomsnittet Det er krevende å nå karaktermålene mine: I liten grad (1) (2) 2% % (4) 4 I stor grad (5) % (3)

28 14 EGET ENGASJEMENT Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Vet ikke Jeg er motivert for studieinnsats 4 13 Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys 3 Jeg møter godt forberedt til undervisningen 3,1 5 Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy Ikke enig (1) (2) 5 (3) (4) 32 Helt enig (5) 10

29 FORVENTNINGER Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Vet ikke Jeg opplever at de faglig ansatte stiller klare forventninger til meg som student 2 De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter 3 5 De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter 5 De faglig ansatte har høye faglige ambisjoner på vegne av meg som student I liten grad (1) (3) (2) 32 (4) I stor grad (5) 10 5% 0,5

30 16 OVERORDNET TILFREDSHET Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Vet ikke Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,5 3 Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 4,5 9 7 Ikke enig (1) (2) 5 (3) (4) Helt enig (5) 10 3% 4,6 0,4

31 17 INTERNASJONALISERING Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Engelsk (eller andre ikkeskandinaviske språk) brukes ofte som undervisningsspråk 2,5 Studieprogrammet har ofte hatt utenlandske (gjeste)forelesere 2,2 Pensum er hovedsakelig på engelsk (eller andre ikkeskandinaviske språk) 2,5 Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet 2,5 Jeg deltar ofte på faglige aktiviteter med internasjonale studenter 1,6 Jeg er godt informert om mulighetene til utveksling i utlandet Vet ikke (3) (4) I stor grad (5) 3% 0,9 2,5 6 2% 2,9 0,7 2,1 1,0 2, ,0 0,5 2,3 5 2,2 0,6 1,7 2,8 48 (2) I liten grad (1) ,4

32 18 UNDERVISNINGS OG ARBEIDSFORMER 1/2 Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad brukes disse undervisnings og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? Gns. Vet ikke Forelesning 4,8 3 Seminar 2,0 Gruppe uten lærer 5 Skriftlig arbeid til innlevering 2 Prosjektarbeid 3,2 Feltarbeid / egen datainnhenting 1,1 Laboratorieøving 0,6 Annen praktisk øving 1,5 Case Simulering/rollespill 0,7 Praksisperioder Digitale arbeidsformer 3, Brukes ikke I stor grad (5) 26 2, I liten grad (1) (2) (3) 1,1 2,6 0,6 7% 1,4 1,7 0,6 2 6% 1,0 0,4 1,2 0, ,6 2,0 0, % 1,1 0,4 1,2 0,5 4 7% 0,5 2,0 1, % 2, ,6 2,3 27 2,4 0, , % , , (4) 2,2 2,6 1,4 0,4

33 19 UNDERVISNINGS OG ARBEIDSFORMER 2/2 Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad bidrar disse undervisnings og arbeidsformene til din læring? Gns. Vet ikke Forelesning Seminar 3, Gruppe uten lærer 4 3 Skriftlig arbeid til innlevering 2 Prosjektarbeid 4 Feltarbeid / egen datainnhenting 2,7 Laboratorieøving 2,5 Annen praktisk øving 3,0 Case 2 Simulering/rollespill 2,7 Praksisperioder 2,7 Digitale arbeidsformer I liten grad (1) 16 (2) (3) (4) I stor grad (5) 22% 2% 32% 3,0 0,6 6 34% 2,9 0,4 1, ,2 0,7 2% 28% 2,8 3,0 48% 3,2 0,5 1,6 8% , %

34 BRUK AV DIGITALE VERKTØY/MEDIER Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i følgende påstander om bruk av digitale verktøy/medier? Gns. Vet ikke De er viktige hjelpemiddel i min studiehverdag 4,6 5 De gjør det lettere for meg å samarbeide med andre studenter 4,5 3 De gir meg frihet til å studere når jeg vil og hvor jeg vil 4,7 5 De åpner for nye måter å lære pensum på 4 De motiverer meg og øker arbeidsinnsatsen min 5 De bidrar til at jeg jobber mer strukturert med fagene 3 De bidrar til at jeg jobber mer kreativt med fagene De øker kvaliteten på utdanningen min ,5 0,4 0,4 4,6 0,5 0, ,4 4% 3% 0, I liten grad (1) 5 (2) 24 (3) (4) I stor grad (5) 10

35 Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 21 TIDSBRUK PÅ FAGLIGE AKTIVITETER Her ba vi studentene fordele sin totale studieinnsats. De ble bedt om å anslå hvor mange timer per uke, de i gjennomsnitt på studiet (ikke medregnet ferier), brukte på: Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant),5,4 Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) 2 Betalt arbeid 26,0 2, ,0 1,5 5,5 8, ,3 4,6 0,5 0 Gjennomsnittverdiene på tidsbruk angis over. Tallene er gruppert i figuren under. I spørreskjemaet var det ikke mulig for studentene å skrive inn verdier større enn 80 for faglige aktiviteter eller verdier større enn 50 for betalt arbeid. Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) Betalt arbeid ,9 1019, ,9 >29, ,7 29,1 46,5 32,4 7,9 0,5 1 6,3 1 7,0

36 Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Masterstudiet i økonomi og administrasjon Antall besvarelser: 180 Svarprosent: 28% STUDIEBAROMETERET 16 NOKUT)

37 OM UNDERSØKELSEN Masterstudiet i økonomi og administrasjon 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no. NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Om rapporten Rapporten er laget for å hjelpe institusjonene i kvalitetsarbeidet, institusjonene får i tillegg anonymiserte rådata. Det utarbeides ikke rapport er eller vises data for program/enheter med færre enn 6 svarende. Noen få spørsmål er ikke inkludert i rapporten. Praksisspørsmålen e finnes bare i programrapportene. Data på alle spørsmålene vil finnes i rådataene. Tallene i rapporten kan i noen tilfeller avvike noe fra tallene i nettportalen. Dette skyldes at tallene i rapporten kun baserer seg på 16data, mens vi slår sammen data for de to siste årene for små programmer i nettportalen. Hvem inngår? Undersøkelsen ble gjennomført for fjerde gang høsten 16, og gikk ut til ca studenter. Alle studenter i andre studieår på bachelor og masterprogram, samt studenter i sitt femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger, ble invitert til å svare på skjema. Om svarprosenten Svarprosenten som vises i denne rapporten baserer seg på alle respondenter som har startet å besvare undersøkelsen. Frafallet i skjemautfyllingen blant disse, frem til spørsmålet om overordnet tilfredshet, er på ca. 5 prosent. De aller fleste respondentene fyller ut hele eller nesten hele skjemaet. Tema for undersøkelsen Undersøkelsen tar for seg ulike sider av studiekvalitet, i tillegg finnes mange spørsmål om engasjement, motivasjon og tidsbruk. Spørreskjemaet er rettet mot studieprogramnivå og stiller de samme spørsmålene til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. Unntaket er spørsmålene om praksis, som bare går til studenter som har hatt erfaring med praksis. Skjemaet baserer seg på erfaringer fra norske og utenlandske spørreskjema, og er kommet til som et resultat av et samarbeid mellom NOK UT og sektoren. Vi bruker primært en 5delt Likertskala, der 5 er mest fornøyd / mest enig. Studiebarometeret.no I nettportalen er det mulig å sammenligne studieprogram mellom institusjoner. Portalen er et verktøy for høyskoler, universitet og andre som ønsker å finne informasjon om studentenes oppfatninger av kvaliteten. 16tallene blir publisert på nettportalen 6. februar 17. Portalen inneholder tidsserier og detaljerte data (standardavvik, sva rfordeling m.m.) per spørsmål per studieprogram (klikk på «> Detaljert informasjon» til høyre under søylediagrammene). Mer informasjon:

38 FORKLARINGSSIDE Masterstudiet i økonomi og administrasjon 02 I denne rapporten presenteres resultatene fra. Øverst til venstre står navn på studieprogram og institusjon denne rapporten gjelder for. Resultatene presenteres tematisk, slik det fremgår av overskriften øverst på hver side. Informasjon om antall respondenter i undersøkelsen og svarprosent finnes på forsiden av rapporten. TOPP OG BUNN På side 4 vises de fem spørsmålene som skårer høyest og lavest i undersøkelsen. Grønt indikerer de mest positive resultatene, mens rødt de mest negative. På side 5 vises de fem spørsmålene som avviker mest fra det nasjonale gjennomsnittet. RESULTATER PÅ HOVEDOMRÅDER Rapporten oppsummerer resultatene av undersøkelsens hovedområder. Indikatorene er beregnet ved å legge sammen vurderingen av alle enkeltspørsmålene innenfor hvert tema og er gjennomsnittsverdier for studieprogrammet. Til høyre for figuren sammenlignes resultatene med fjorårets tall, gjennomsnitt for institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Grønt indikerer positive avvik, mens rødt indikerer negative avvik. RESULTAT OPPDELT PÅ UNDERENHET Hoveddelen av rapporten består av resultater på enkeltspørsmål. Øverst på hver side vises hvilket hovedområde spørsmålene tilhører. Resultatene blir presentert grafisk som frekvenser (dvs svarfordeling). Positive svar er markert med grønne farger, mens svar i lavere kategorier markert med gule/oransje/røde farger. Svaralternativet Vet ikke er ikke inkludert i svarfordelingen, men denne andelen vises til høyre for figuren. Lengst til høyre for figuren sammenlignes studieprogrammet med resultatet fra, institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Til venstre for figuren vises gjennomsnitt for spørsmålet.

39 03 HOVEDOMRÅDER Masterstudiet i økonomi og administrasjon Enkeltpørsmålene i undersøkelsen er gruppert i hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål innenfor et overordnet tema. Undervisning og Veiledning Studie og læringsmiljø Medvirkning Studieprogrammets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet 4,5 Eksamens og vurderingsformer Eget engasjement Forventninger ,4 4,6 0, ,7 Eget læringsutbytte

40 04 TOPP OG BUNN Masterstudiet i økonomi og administrasjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som blir vurdert høyest og lavest av studentene. Spørsmålene kan være en indikasjon på styrker og utfordringer. I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter 4,7 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Er faglig utfordrende 4,6 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,5 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet I hvilken grad mener du at eksamens og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: Krevde forståelse og resonnement I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Yrkes og fagspesifikke ferdigheter Hvor tilfreds er du med: Den faglige veiledningen Hvor tilfreds er du med: De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 3,2 Hvor tilfreds er du med: Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 3,

41 Masterstudiet i økonomi og administrasjon 05 STØRST AVVIK FRA NASJONALE GJENNOMSNITT Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Har godt samarbeid med arbeidslivet 0,6 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter 0,5 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 0,5 Hvor tilfreds er du med: Utstyr og hjelpemidler i undervisningen 0,5 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy 0,4 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Yrkes og fagspesifikke ferdigheter Hvor tilfreds er du med: De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Muntlig kommunikasjonsevne I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter 0,

42 06 STØRST AVVIK FRA Masterstudiet i økonomi og administrasjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet med resultatet fra. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg møter godt forberedt til undervisningen Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Samarbeidsevne Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Skriftlig kommunikasjonsevne Hvor tilfreds er du med: Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Hvor tilfreds er du med: Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Er stimulerende Hvor tilfreds er du med: Studieadministrasjon og informasjon Hvor tilfreds er du med: IKTtjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) I hvilken grad mener du at eksamens og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) Hvor tilfreds er du med: Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum)

43 07 UNDERVISNING OG VEILEDNING Masterstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Vet ikke Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende* 4 Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3 5 Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 5 Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 3,0 4 De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 3,2 5 Den faglige veiledningen Ikke tilfreds (1) 30 5 (2) (3) % 3,1 3, % 14 2% 3,2 10 (4) Svært tilfreds (5) *Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig ansatte som bidrar i undervisningen.

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 180. Svarprosent: 28%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 180. Svarprosent: 28% Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 180 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 28% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 155. Svarprosent: 39%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 155. Svarprosent: 39% Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 155 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 39% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 248 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 27% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 14. Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 14. Svarprosent: 45% Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 14 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 43 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 47% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 68% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Maritime Law Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% Maritime Law OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 2 258 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 35% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 2 124 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Fakultet/avdeling STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 271 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 34% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2016 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, svarene kan forbedre studiekvaliteten!

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Prosjektet er godkjent av Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.

Prosjektet er godkjent av Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, svarene kan forbedre studiekvaliteten! Din høyskole/universitet

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) 2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være med på å forbedre det. I tillegg hjelper du kommende

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 STUDIEBAROMETERET 2016 Sykepleierutdanningen, 06.04.2017 Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling OVERSIKT Svarprosent Overordnet tilfredshet Læringsutbytte Faktorer som har betydning for tilfredshet

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% / OM UNDERSØKINGA 01 Studiebarometeret Studiebarometeret består av ei spørjeundersøking og ei nettside, studiebarometeret.no, der resultata

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antal besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret si spørjeundersøking vert presentert på

Detaljer

Studiebarometeret 2014

Studiebarometeret 2014 Studiebarometeret 2014 Alle respondenter I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser til annet materiell som er sendt til institusjonene og rapport(er) på www.nokut.no/studiebarometeret/analyser

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1 Fysikk Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 12 (50%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. FysikkMaster, 4,3 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,6 Medvirkning

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 4 Møtenr.: 2/2017 Møtedato: 14. mars 2017 Notatdato: 2. mars 2017

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0 Kjemi - master Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 11 (39%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. Kjemi - mastermaster, 3,6 GjennomsnittAv alle Kjemiske

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

2013 Studiebarometeret. Standardrapport

2013 Studiebarometeret. Standardrapport 2013 Studiebarometeret Standardrapport Ikke viktig Svært viktig 1 2 3 4 5 Gjennomsni Svaren Ikke Standardav tt de svar vik Yrkesplaner 2% 4% 14% 30% 49% 4,2 17352 289 0,99 Faglig interesse 0% 1% 9% 32%

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Prosjektets formål

Velkommen til Studiebarometeret! Prosjektets formål Velkommen til Studiebarometeret! Prosjektets formål Formålet er å fange opp studentenes syn på utdanningskvalitet og informere studenter, studiesøkere, media og høyskoler/universiteter om dette. Resultatene

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Prosjektets formål

Velkommen til Studiebarometeret! Prosjektets formål Velkommen til Studiebarometeret! Prosjektets formål Formålet er å fange opp studentenes syn på utdanningskvalitet og informere studenter, studiesøkere, media og høyskoler/universiteter om dette. Resultatene

Detaljer

Spørjeskjema Nynorsk

Spørjeskjema Nynorsk Spørjeskjema 2015 Nynorsk Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten.

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret, dekanat og PMR Dato: 08.02.16 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter

Detaljer

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) 2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt. Di meining kan vere med å forbetre det. I tillegg hjelper du komande

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene?

Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene? 21. SEPTEMBER 2017 Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene? Bjørn Ervik Seniorrådgiver Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering To spørsmål: Hvordan bruke Studiebarometeret

Detaljer

Arild Schanke (Orientering om nytt LMS Learning Management System) Endre Vaular (sak nr. 9/17 Studiebarometeret 2016 resultater til PU)

Arild Schanke (Orientering om nytt LMS Learning Management System) Endre Vaular (sak nr. 9/17 Studiebarometeret 2016 resultater til PU) MØTEPROTOKOLL Pedagogikkutvalget Dato: 14.03.2017 kl. 9:15 Sted: 9. etg. Arkivsak: 14/00043 Tilstede: Andre: Protokollfører: Arild Raaheim, Bjørn Daniel Johanson, Frank Mortensen, Frid Helén Olsen Hop,

Detaljer

Studiebarometeret 2014

Studiebarometeret 2014 Studiebarometeret 2014 Alle som har svart I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi viser til anna materiell vi har sendt til institusjonane og rapport(ar) på www.nokut.no/studiebarometeret/analyser

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 42/17 27.04.2017 Dato: 03.04.2017 Arkivsaksnr: 2017/2824 Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

Undersøkinga blir utført av NOKUT i samarbeid med Noregsuniversitetet på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet.

Undersøkinga blir utført av NOKUT i samarbeid med Noregsuniversitetet på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten! Din høgskule / ditt

Detaljer

Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole. Seminar 12. september på Gardermoen

Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole. Seminar 12. september på Gardermoen Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole Seminar 12. september på Gardermoen Program 10:00 Velkommen ved Ole-Jacob Skodvin, NOKUT 10:10 Studiebarometer for fagskole ved Magnus Strand Hauge,

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

Spørjeskjema Nynorsk

Spørjeskjema Nynorsk Spørjeskjema 2016 Nynorsk Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / vel språk nedst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten!

Detaljer

Lansering av Studiebarometeret

Lansering av Studiebarometeret Lansering av Studiebarometeret 2016 02.02.2016 Hvem har vi sendt spørreskjemaet til? 2. og 5. årsstudenter på bachelor- og masterprogram 60 000 studenter 1 800 studieprogram 59 institusjoner 2 Hvem har

Detaljer

Vedtakssaker. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste LMU - mars /16 16/ Ruspolicy 3. 3/16 16/ Driftsbudsjett for LMU i

Vedtakssaker. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste LMU - mars /16 16/ Ruspolicy 3. 3/16 16/ Driftsbudsjett for LMU i MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalget Dato: 07.03.2016 kl. 12:15 Sted: SOL1 Arkivsak: 14/00042 Arkivkode: 012.1 Mulige forfall meldes snarest til utvalgssekretær. SAKSKART Side 1/16 16/00513-1 Vedtakssaker

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 85%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 85% Barnehagerapport Antall besvarelser: 22 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 1. mars

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 51%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 51% Bydel/eierrapport Antall besvarelser: 148 BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Svarprosent: 51% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 216 OM RAPPORTEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 37% BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 57%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 57% Barnehagerapport Antall besvarelser: 41 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 201 OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 62%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 62% Bydel/eierrapport Antall besvarelser: 172 BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Svarprosent: 62% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 84%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 84% Barnehagerapport Antall besvarelser: 2 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 201 OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Barnehagerapport Antall besvarelser: 28 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Barnehagerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 66%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 66% Brukerundersøkelsen 06 Antall besvarelser: 0 040 BRUKERUNDERSØKELSEN 06 Svarprosent: 66% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 06 OM RAPPORTEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 Svarprosent: 37% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Barnehagerapport Antall besvarelser: 57 Svarprosent: 70% BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Barnehagerapport Haukedalsmyra barnehage Antall besvarelser: 23 Svarprosent: 3% BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 201 Haukedalsmyra barnehage OM RAPPORTEN

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Barnehagerapport Antall besvarelser: 11 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 1. mars 2016,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Barnehagerapport Antall besvarelser: 22 BRUKERUNDERSØKELSEN 26 Svarprosent: 39% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 4. mars 26,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 20%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 20% Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 2 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: Svarprosent: 4% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50% Barnehagerapport Antall besvarelser: 22 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 360 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: 2 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 8% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 51%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 51% Barnehagerapport Antall besvarelser: 40 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 51% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65% Barnehagerapport Antall besvarelser: 45 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 72%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 72% Barnehagerapport Antall besvarelser: 50 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54% Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 14 BRUKERUNDERSØKELSEN 015 Svarprosent: 54% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 14 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 68 Svarprosent: 57% BRUKERUNDERSØKELSEN 015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 53%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 53% Barnehagerapport Antall besvarelser: 39 BRUKERUNDERSØKELSEN 26 Svarprosent: 53% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 4. mars 26,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65% Barnehagerapport Antall besvarelser: 17 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 82%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 82% Barnehagerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 1. mars 01, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 77%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 77% Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 77% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til. mars 206,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Barnehagerapport Antall besvarelser: 31 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 42% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 57%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 57% Bydel/eierrapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 26 Svarprosent: 57% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 4. mars 26,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 83%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 83% Barnehagerapport Antall besvarelser: 15 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 84%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 84% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 57%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 57% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 205 Svarprosent: 57% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 57%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 57% Barnehagerapport Antall besvarelser: 55 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 57% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 47 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 51%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 51% Barnehagerapport Paradis barnehage Antall besvarelser: 55 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 51% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Paradis barnehage OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen

Detaljer