Geoteknikk. Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Vurderingsrapport for områdene ved Bakken og Nyveien. Ressursavdelingen.

Transkript

1 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk Geoteknikk Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Vurderingsrapport for områdene ved Bakken og Nyveien FV 900, Holmestrand kommune Ressursavdelingen Zd307A-6

2 Oppdragsrapport Nr. Zd307A-6 Labsysnr Geoteknikk Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Vurderingsrapport for områdene ved Bakken og Nyveien Postadr. Telefon Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Plan og prosjektering Vestfold v/ Rune Gunnerød 23 Antall sider: Kommune nr. Kommune 0702 Holmestrand Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Xiang Yu og Hiruy Ghidey Hishe Antall vedlegg: 32 Antall tegninger: Prosjektnummer Oppdragsnummer Zd307A Seksjonsleder (navn, sign.) Geir Steen-Tveit Kontrollert monlun Sammendrag Denne rapporten inneholder vurderinger av stabilitet og deformasjonsforhold for Bakken og Nyveien områder med fokus på stabilitet av kvikkleireskråningen. Rapporten er skrevet for prosjektets reguleringsplan. Det er foretatt stabilitetsvurderinger på ulike skråningstilstander. Med de forutsetningene som er tatt i vurderingene er det påvist at stabilitetsforholdene langs de planlagte vegene tilfredsstiller kravene i håndbok V220 (2014) og NVEs retningslinjer (07/2014). Emneord stabilitet, kvikkleire, udrenertanalyse, drenertanalyse

3 Geoteknisk rapport nr. Zd3O7A-6 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE : r ii r{,i i,.j :ilrìi.l i I i.: ri ;..1' {r,: i ì'.r: r i. 1'l i..,1')ia. rl',; ii r',r': ii, j ir:t t:i lt ;'1.::t Geoteknisk kategori 1 CCfnCf Geoteknisk kategori 2 CCZ RC2 tr Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4./. :;.ii'r1 ilii.rtrjrl ; :i:rr.iri1. CCl CC2 cc3 liten konsekvens r form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miliømessise konsekvenser Middel stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miliømessiee konsekvenser litor konsekvens r form av tap av menneskehv, eller cvært stote økonomiske, sosiale eller miliømessise konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Hiruy Ghidey Hishe og Xiang Yu qbh@rh q6@hk *@6hq&d'l' l!@.glq&j@do kúráúrr1!sdb Hiruy Ghidey hishe Oppdragsgiver Plan og prosjektering Vestfold v/ Rune Gunnerød Ru ne G u n ne rød i'j:l:i9i:ï,xtr',"s,,;î Denne rapporten inneholder vurderinger av stabilitets- og deformasjonsforhold for områdene Bakken og Nyveien. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Hiruy Ghidey Hishe og Xiang Yu Hiruy Ghidey hishe wr'hqo@fh Kollegakontroll Monika Rødin Lund Monika Rødin Lund lund D ta l5f 'm' UMdet kontroll Uavhengig kontroll k hrt v lîr-u,a^w LL.o1-,lT Godkjent Kontfollform Kontrollklasse Grufnleggende ko tnoll Kolleg - kontroll Uavh.eller ütvidst kontroll Bæis konfroll Intorn syrteuatisk konnoll Uav-hengig kontoll B (begrenset) kreves k eves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (norrnal) kreves lreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region sør - Ressursavdelingen - Vegteknisk Side 2

4 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 INNLEDNING/ORIENTERING... 5 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER... 5 SIKKERHETSPRINSIPPER OG MYNDIGHETSKRAV Geoteknisk kategori og konsekvensklasse Vurdering av områdestabilitet og tiltakskategori...6 GRUNNFORHOLD, LAGDELING OG VALG AV GEOTEKNISKE PARAMETERE Grunnforhold ved Bakken og Nyveien Grunnforhold ved Bakken Grunnforhold ved Nyveien Lagdeling i /nær Bakken og Nyveien Valg av geotekniske parametere Styrkeparametre for udrenerte stabilitetsanalyser Materialparametere for drenerte stabilitetsanalyser Grunnvannstand og poretrykksforhold...9 GEOTEKNISKE VURDERINGER Generelt Stabilitetsanalyser Generelt Analyseresultater... SAMMENDRAG VIDERE ARBEIDER REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1: Oversiktstegninger for Fv. 900 Holmestrand Bilag 2: Oversiktskart av grunnundersøkelser Bilag 3: Kvikkleiresone for Fv. 900 Holmestrand Bilag 4: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon Bilag 5: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:2 utgravingshelning) Bilag 6: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:2 utgravingshelning) Bilag 7: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:2 utgravingshelning) Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 3 av 23

5 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Bilag 8: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:2 utgravingshelning) Bilag 9: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:3 utgravingshelning) Bilag 10: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:3 utgravingshelning) Bilag 11: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:3 utgravingshelning) Bilag : Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:3 utgravingshelning) Bilag 13: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:3 utgravingshelning, sprengstein som fyllingsmateriale) Bilag 14: Tverrprofil BB: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon Bilag 15: Tverrprofil BB: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Bilag 16: Tverrprofil BB: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Bilag 17: Tverrprofil BB: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Bilag 18: Tverrprofil BB: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Bilag 19: Tverrprofil CC: Drenert og udrenert stabilitetsanalyser Bilag 20: Tverrprofil DD: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon Bilag 21: Tverrprofil DD: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Bilag 22: Tverrprofil DD: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Bilag 23: Tverrprofil DD: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Bilag 24: Tverrprofil DD: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Bilag 25: Tverrprofil EE: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon Bilag 26: Tverrprofil EE: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Bilag 27: Tverrprofil EE: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Bilag 28: Tverrprofil EE: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Bilag 29: Tverrprofil EE: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Bilag 30: Tverrprofil EE: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (sprengstein som fyllingsmateriale) Bilag 31: Tverrprofil FF: Drenert og udrenert stabilitetsanalyser Bilag 32: Tverrprofil GG: Drenert og udrenert stabilitetsanalyser Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 4 av 23

6 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Plan og prosjektering i Vestfold har Vegteknisk seksjon i Region sør utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for reguleringsplanen for prosjektet fv. 900 Holmestrand sentrum. Rapportserien, Zd307A, deles i 6, 1 overordnet beskrivelse/ vurdering, 1 datarapport, 1 kvikkleiresone/vurdering og 3 vurderingsrapporter. Denne rapporten inneholder vurderinger av stabilitets- og deformasjonsforhold for områdene Bakken (Fv. 900, veglinje 16100, profil og Bakken, veglinje 42010, profil 0 170) og Nyveien (Fv. 900 forbi Nyveien, veglinje 16100, profil og Nyveien, veglinje 14600, profil 0 0). Det er påvist kvikkleire ved Bakken og Nyveien områdene og strekningene må vurderes i geoteknisk kategori 3. Bilag 1 viser oversiktstegninger fra tegningshefte datert for Fv. 900 i Bakken (Fv. 900, veglinje og Bakken, veglinje 42010) og Nyveien (Fv. 900 forbi Nyveien, veglinje og Nyveien, veglinje 14600). MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER For detaljer om tidligere og nyere grunnundersøkelser samt resultater fra laboratorieanalyser henvises det til datarapport Zd 307A-2. Oversiktskartene fra datarapporten er vist i bilag 2. SIKKERHETSPRINSIPPER OG MYNDIGHETSKRAV Prosjektet skal følge Eurocode og Statens vegvesens vegnormaler med henvising til håndbøker (veiledninger og retningslinjer). Siden det er registrert kvikkleire i området må prosjektet også ta hensyn til krav gitt av NVE, veileder nr. 7/14 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Bilag 3 viser et utklipp av kvikkleiresonen fra kvikkleireutredningsrapporten, Zd307A-4 for prosjektområdet. 3.1 Geoteknisk kategori og konsekvensklasse I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler, NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver og siden det er registrert kvikkleire i området, er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 3 (CC3) ved Bakken (Fv. 900, veglinje 16100, profil ) og Nyveien i prosjektområdet. For disse områdene er Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 5 av 23

7 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 kontrollklasse satt til utvidet prosjekteringskontroll (U) slik at det i tillegg til basiskontroll og intern systematisk kontroll skal utføres en uavhengig kontroll ved et annet foretak (Hb V220). Dette medfører at det blir benyttet konsekvensklasse CC3 meget alvorlig med partialfaktor, ym=1,6, for både effektiv- og totalspenningsanalysene. Øvrige områder i prosjektet (f. eks. Sykehusveien) settes i geoteknisk kategori Vurdering av områdestabilitet og tiltakskategori NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» stiller krav til vurdering av områdestabilitet når det er funnet kvikkleire i et område. Grunnforholdene i Bakken- og Nyveien området er generelt preget av bløt og meget sensitiv (kvikk) leire under topplag av tørrskorpe/fyllmasser og siltig leire. Berget i vest faller bratt mot sjøen, og løsmassemektigheten er derfor generelt stor. På grunn av dagens terrengforhold kan både naturlige og menneskelig påvirkning i området føre til kvikkleireskred. Prosjektet ved Bakken og Nyveien plasseres derfor i tiltakskategori K4 iht. NVEs retningslinjer og veileder. Krav til sikkerhetsfaktor for områdestabilitet er F 1,4, alternativt % - vis forbedring eller vesentlig forbedring for brudd. GRUNNFORHOLD, LAGDELING OG VALG AV GEOTEKNISKE PARAMETERE 4.1 Grunnforhold ved Bakken og Nyveien Grunnforhold ved Bakken Grunnundersøkelser viser at det finnes et øvre lag med 0,5 m 4 m tykk tørrskorpe. Deretter er det hovedsakelig bløte masser av siltig leire og leire ned til ca. 20 m. Dybder der kvikkleire er registrert varierer fra 6 m til 13 m under terreng, og mektigheten er mellom 2-5m. Generelt faller bergoverflaten meget bratt fra vest mot øst. Grunnvannsnivået er målt å være 2,5 5,5 m under terreng, og poretrykksforholdet har hydrostatisk fordeling Grunnforhold ved Nyveien Grunnundersøkelsene viser generelt at eksisterende jernbanespor er avgrensningen for kvikkleiresonen. Løsmassene på østsiden av jernbanesporet består av kvikkleire mens materialet på vestsiden består av leire og siltig leire som ikke er kvikk. Topplagene består av fyllmasser eller tørrskorpe over et sandlag. Under sandlaget viser sonderinger og prøveserier bløt kvikkleire til varierende dybder ( til 22 m under terreng) over faste masser. Tykkelsen av kvikkleiren øker fra fjellet mot sjøen/havneområdet i sentrum. Generelt faller bergoverflaten Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 6 av 23

8 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 meget bratt mot nordøst fra det synlige berget i sørvest. Grunnvannstanden er målt til å ligge 1,35-4,5 m under terreng, og poretrykksforholdet har ca. hydrostatisk fordeling. 4.2 Lagdeling i /nær Bakken og Nyveien En typisk lagdeling for Bakken område er vist nedenfor i figur 1. Detaljerte beskrivelser av lagdeling kan finnes i rapport Zd307A-5 "Lagdeling og geotekniske parametere". Lagdelingen framgår også fra beregningsprofilene i bilag Bakken Leire/Siltig leire Jernbanespor Fv. 900 Kvikkleire Figur 1 Lagdeling ved pr215 langs veglinje i Bakken område. 4.3 Valg av geotekniske parametere Tolkning av egenskaper er basert på laboratorieanalyser og feltforsøk. Valg av udrenert skjærstyrke fra felt- og laboratorieundersøkelser, og jordparametere fra treaksforsøk er basert på ref. /10/. For massetyper der opptatte prøver ikke gir grunnlag for valg av jordegenskaper benyttes erfaringsverdier fra Hb V220. For detaljer om feltforsøk og laboratorieanalysene av prøveseriene henvises det til datarapport Zd307A Styrkeparametre for udrenerte stabilitetsanalyser Udrenert skjærfasthet er brukt for udrenerte eller korttids-stabilitetsanalyser. Udrenert skjærfasthet kan bestemmes ut fra laboratorieforsøk, CPTU og vingeboring. Tabell 1 viser en oppsummering av parameter brukt i udrenertanalyse. For detaljert rundt valgte styrkeparametere henvises det til rapport Zd307A-5. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 7 av 23

9 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Tabell 1 Jordegenskaper for udrenerte analyser. Materiale γ (kn/m 3 ) Udrenert kjærstyrke (kpa) Siltig leire/leire 19, * Kvikkleire/antatt kvikkleire 19, Kilde Bilag 8 fra rapport Zd307A-5 *konstant skjærstyrke ble brukt for lag med siltig leire/leire lineært økende skjærstyrke profil ble brukt for lag med kvikkleire/antatt kvikkleire Leiren og kvikkleiren i omradet er i hovedsakelig preget av plastisitetsindeks, Ip 10 %. Derfor er det benyttet de følgende ADP-faktorer i henhold til NIFS rapport nr. 14 (2014) (ref. /9/). Der sua, sud og sup henholdsvis aktiv, direkte og passiv udrenert skjærfasthet. I tillegg til ADP-faktorene er følgende stivhetsparametere (tabell 2) valgt for kvikkleire basert på PLAXIS manual og forskning fra Grimstad (2011) (ref./1/). Tabell 2 Stivhetsparameter til NGI-ADP modell av kvikkleire. AA GG uuuu /SS cc EE DDDDDD uu γγ ff (%) γγ ff (%) γγ ff (%) ,5 6 3 AA der GG uuuu /SS uu er forholdet mellom avlasting/omlasting av skjærmodul over aktiv skjærstykke, γγ cc ff, EE DDDDDD γγ ff og γγ ff er henholdsvis skjærtøyning ved brudd i treaksial kompresjon, forlengelse og direkte enkel skjær. I henhold til kapittel 7.2 i kvikkleireveilederen (ref. /13/) anbefales aktiv skjærstyrke redusert med 15% i meget sensitive/kvikke leirer når man benytter tolkning som er basert på korrelasjoner mot blokkprøver. I dette prosjektet er det brukt 15% reduksjon av skjærstyrken i stabilitetsberegningene i profil CC (bilag 19) siden skjærstyrken her kun er basert på trykksondering 118C Materialparametere for drenerte stabilitetsanalyser Friksjonsvinkel og kohesjon (attraksjon) trengs for drenerte eller langtids-stabilitetsanalyser og er bestemt fra treaksforsøkene på leire og kvikkleire. For detaljer se rapport Zd307A-5. En oppsummering over benyttede materialparametere i de drenerte stabilitetsanalysene er vist i tabell 3 for Bakken og tabell 4 for Nyveien. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 8 av 23

10 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Tabell 3 Materialparametere for drenerte analyser ved Bakken. Materiale γ (kn/m 3 ) Friksjonsvinkel, ϕ ( o ) Attraksjon, a (kpa) Kilde Tørrskorpe/silt/sandlag Hb V220 Siltig leire/leire 19, Treaks - 1S Leire/ Kvikkleire 19, Treaks - 103S og 205S Sprengstein/vegfylling Hb V220 Lette masse Hb V220 Tabell 4 Materialparametere for drenerte analyser ved Nyveien. Materiale γ (kn/m 3 ) Friksjonsvinkel, ϕ ( o ) Attraksjon, a (kpa) Kilde Fyllmasser/silt/sandlag Hb V220 Siltig leire/leire 19, Treaks - 8S og 138S Kvikkleire 19, Treaks 3S Sprengstein/vegfylling Hb V Grunnvannstand og poretrykksforhold I drenerte stabilitetsanalyser spiller poretrykksforholdet en stor rolle. Dette har stor påvirkning på effektivspenningssituasjon og dermed stabilitetsforhold i drenert situasjon. Poretrykksforholdet i området har ca. hydrostatisk fordeling. Siden poretrykkene ble målt i hovedsak på vinteren og våren, er det valgt en designlinje som er noe høyere enn målte for å ta vare på eventuell økning i framtida f. eks i regnperioder og i anleggsfasen. Designlinjen benyttet i drenerte beregninger for å etablere poretrykkfordelinger er gitt i rapport Zd307A-5 "Lagdeling og geotekniske parametere" og er vist på beregningsprofiler i bilag GEOTEKNISKE VURDERINGER 5.1 Generelt Geotekniske utfordringer/problemstillinger i prosjektområdet er beskrevet i overordnet vurderingsrapport Zd307A-3. I forbindelse med stabilitetsvurderinger er det valgt 7 kritiske tverrprofiler. Disse profilene er vist i figur 2 for Bakken og figur 3 for Nyveien. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 9 av 23

11 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 N A B C A B C Figur 2 Tverrprofiler brukt i stabilitetsberegningene i Bakken området. D E F G N G D E F Figur 3 Tverrprofiler brukt i stabilitetsberegningene for Nyveien området. 5.2 Stabilitetsanalyser Generelt Det er foretatt to slags stabilitetsanalyser, dvs. udrenerte (korttids-stabilitetsanalyse) og drenerte (langtids-stabilitetsanalyse) analyser henholdsvis med udrenert skjærfasthet (su) og friksjonsvinkel-kohesjon som design parametere. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 10 av 23

12 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Stabilitetsberegninger er utført med programmene GeoSuite Stabilitet og Plaxis 2D. Sirkulære og sammensatte glideflater er brukt i stabilitetsberegningene med beregningsmetoden som kalles BEAST i GeoSuite Stabilitet. Det er i flere tilfeller vurdert seksjonsvis utgraving for å sikre stabiliteten i anleggsfasen. For å vurdere dette er det benyttet 3D-effekt i GeoSuite. Faktoren som legges inn er 2/bredden av utgravingen. Det er vurdert 10 og 20 meter lange seksjoner. Der dette er benyttet er det skrevet i beregningsprofilene. Det er valgt 7 kritiske profiler med hensyn til stabilitetsforhold. Lokal- og områdestabilitetsforhold er vurdert for profilene i kvikkleireområder. Stabiliteten i disse profilene må vurderes under de forskjellige anleggsfasene. Skråningssituasjonen under ulike anleggsfaser som bør vurderes er gitt i tabell 5. Profilene CC, FF og GG blir også vurdert med hensyn til deformasjoner og forstyrrelser som måtte oppstå og som kan forårsake skader på nærliggende hus. Tabell 5 Stabilitetsvurderinger for ulike skråningssituajoner. Skråningssituasjon Vurderingsbetraktninger/beskrivelse/hensikt Dagens situasjon Skråningen er vurdert for dagens situasjon for å etablere et utgangspunkt for etterfølgende vurderinger. I utgravingsfase Det er først planlagt å fjerne eksisterende jernbanespor, og deretter grave til ulike dybder med endesituasjon 2 m under planlagt ny vegoverbygning. Den verste situasjonen er ved full utgravingsdybde. Utgravingen fører til mindre motstandskraft for skråningene. Etter anleggsfase Dette er for å vurdere stabilitetsforholdene av skråningen etter anleggsfasen. Udrenert analyse gir stabilitetsforhold like etter at anleggsaktiviteten er ferdig mens drenert analyse gir langtidsstabilitetsforholdene i permanent situasjon. Ifølge Håndbok V220 benyttes det en jevnt fordelt belastning på 10 kpa elles 0 (hvis gunstig) over hele vegens planeringsbredde for trafikklaster ved stabilitetsberegninger. For stabilitetsberegning benyttes vanligvis en partialfaktor på γm=1,3 (eller 0 hvis gunstig) for variable laster. Derfor er det brukt en trafikklast på 13 kpa for alle veger og områder som skal trafikkeres. For huslaster benyttes generelt 13 kpa. I tilfeller der det er nødvendig med fylling, ble både alternativer med sprengstein, lette masser og en kombinert løsning vurdert. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 11 av 23

13 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Med bruk av lette masser må disse dekkes til med ca. 0,6 m med tunge masser (overbygning), se figur 4. I beregningene er dette tatt hensyn til ved å bruke en gjennomsnittlig verdi for tyngdetettheten (γ = 8 kn/m 3 ). 0,6 m Overbygning, γ=20 kn/m 3 Lette masse, γ=5,5 kn/m 3 Figur 4 Prinsipp for oppbygging av tunge masser over lette masser. (ref./15/) For å ivareta stabiliteten og vurdere setningspotensialet i område med skjæring er det vurdert omfang av bergskjæring, løsmasseskjæring (med helning 1:2 og 1:3) samt bruk av peler (spunt). Det må gjøres en detaljert dimensjonering og optimalisering av spunt (peler) og stag i neste planfase (byggeplan). Her er det valgt å gjøre beregninger med RD320 peler. Andre spunttyper med tilsvarende stivhet kan også benyttes, for eksempel AZ-spunt (AZ 41). Stabilitets- og deformasjonsberegningene i profiler med bruk av spunt er gjort i PLAXIS. Deformasjonene som beregningene gir tar ikke hensyn til installasjonseffekten. Installasjonen av spunten og stagene vil bidra til ytterligere deformasjoner (ref./3/). En må derfor påregne ytterligere setninger enn det som er oppgitt fra beregningene. Andre spesifikke betraktninger når det gjelder de to analysene er presentert i kap Analyseresultater Tverrprofil AA Tverrprofil AA ligger på pr.140 langs veglinje Dette er et typisk snitt for situasjonen mellom profil Her skal jernbanesporet fjernes og blir den nye fv. 900 utvidet mot vest. I dagens situasjon, drenert analyse, oppnår profil AA en sikkerhetsfaktor ym=2,20. Ved profil AA skal jernbaneverket bygge en garasje øverst i profilet (som vist i bilag 1). I beregningene er det tatt hensyn til om garasjen bygges før eller etter at dette prosjektet er ferdigstilt. Hvis garasjen skal bygges før dette prosjektet, må det benyttes en utgravingshelning på 1:2. Foreløpig beregninger viser at det er nødvendig med seksjonsvis utgraving for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i utgravingsfasen (det er benyttet 3D effekt i GeoSuite). I gjenoppbygging av Bakken og tilbakefylling bak mur må det benyttes lette masser for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Tabell 6 viser oppnådde sikkerhetsfaktorer. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side av 23

14 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Tabell 6 Sammendrag av stabilitetsanalyser i tverrprofil AA (1:2 utgravingshelning) Skråningssituasjon Analysetype Laveste Krav til Spesielle Bilag nr. oppnådde sikkerhetsfaktor sikkerhetsfaktor merknader Dagens situasjon Drenert 2,20 4 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 1,79 Seksjonsvis 5 Udrenert 1,88 utgraving, 6 10 m lange seksjoner Etter anleggsfase Drenert 1,85 1,6 Lette 7 Udrenert 1,62 masser 8 brukt i oppbygging av fyllingen Hvis garasjen skal bygges etter dette prosjektet, kan en utgravingshelning på 1:3 benyttes, og det er ikke nødvendig med seksjonsvis utgraving. En kombinasjon av sprengstein og lette masser må også her benyttes til oppbygging av veien og tilbakefylling bak mur. Tilstrekkelige sikkerhetsfaktorer, høyere enn 1,6, er oppnådd som vist i tabell 7. Tabell 7 Sammendrag av stabilitetsanalyser i tverrprofil AA (1:3 utgravingshelning) Skråningssituasjon Analysetype Laveste Krav til Spesielle Bilag nr. oppnådde sikkerhetsfaktor sikkerhetsfaktor merknader Dagens situasjon Drenert 2,20 4 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 1,96 9 Udrenert 1,72 10 Etter anleggsfase Drenert 1,88 Både lette 11 Udrenert 1,62 (1,52)* masser og (13) 1,6 sprengstein brukt i oppbygging av fyllingen *sikkerhetsfaktor når bare sprengstein brukes som fylling materiale. Tverrprofil BB Tverrprofil BB ligger på pr. 215 langs veglinje Dette er et typisk snitt for profil 170 til profil 240. Ved profilen skal vegen senkes og utvides mot Bakken, og den nye Bakken vegen Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 13 av 23

15 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 skal bygges på ny fylling med støttemur. Det medfører at det må etableres en skjæring i siltig leire/leire og tørrskorpe før fyllingen for vegen kan bygges opp. I dagens situasjon har tverrprofil BB en sikkerhetsfaktor i drenert situasjon på ym=1,48. Skråningen etableres med en helning på 1:3. Sprengstein er brukt i oppbygging av fyllingen. Tilstrekkelige sikkerhetsfaktorer oppnås for alle fasene, og er oppsummert i tabell 8. Tabell 8 Sammendrag av stabilitetsanalyser for tverrprofil BB Skråningssituasjon Analysetype Laveste Krav til Spesielle Bilag nr. oppnådde sikkerhetsfaktor sikkerhetsfaktor merknader Dagens situasjon Drenert 1,48 14 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 1,61 15 Udrenert 2,4 16 Etter anleggsfase Drenert 2,78 Sprengstein 17 1,6 brukt i Udrenert 2,82 oppbygging av fyllingen 18 Tverrprofil CC Tverrprofil CC ligger på pr. 245 langs veglinje Det er typisk for profil 240 til profil 255. Ved profilen skal den nye fv. 900 flyttes horisontalt mot Bakken og vil ligge akkurat under dagens Jernbanespor. Fra profil ca er det trangt mellom den nye fv. 900 og Bakken veien og det er nødvendig å etablere en betongmur. For å hindre deformasjoner og forstyrrelser til huset i Bakken 20 burde det settes ned en vegg av peler mellom Bakken veien og jernbanesporet før utgravingen begynner. Peleveggen føres i snitt 13,8 m under terreng og forankres i 1 nivå. Detaljerte beskrivelser og arbeidsrekkefølge er vist i bilag 19. Det oppbygges med forblendingstein foran peleveggen. Følgende konstruksjonsdeler i tabell 9 kan brukes på peleveggen. I udrenertanalyse blir den største aksialkraften i stag funnet som 228 kn/m, og i drenertanalyse er den 159 kn/m. Hvis 1 stk stag skal brukes på 1,7 m dybde under eksisterende terreng, da er den største aksialkraften 409 kn, og det finnes at Titan bar 40/20, som har utbytte kraft 430 kn, passer godt. Her pute HEA180 er valgt basert på grovt anslag. Detaljer dimensjonering og optimalisering av spunt (peler) og stag må utføres i neste fase. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 14 av 23

16 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Tabell 9 Konstruksjonsdel av pelevegg. Konstruksjonsdel Pele RD320 Pute HEA180 Stag 40/20 1 stk på 1,7 m under terreng med senteravstand av 2,5 m Ved bruk av en pelevegg sikrer man stabiliteten og forhindrer store deformasjoner. I både drenert og udrenert analyse i utgravingsfasen og i ferdig situasjon finner beregningsprogrammet bare grunne glideflater. Alle beregningene oppnår en sikkerhetsfaktor som er større enn kravet på 1,6. Dypere glidesirkler vil ha en høyere sikkerhetsfaktor enn de grunne som er vist i bilag 19 og oppsummert i tabell 10. Deformasjonsberegningene på peler viser at i den mest kritiske fasen (full utgraving) er horisontal- og vertikal bevegelsene i effektivspenningsanalysen mindre enn 1,5 cm (figur 5). De tilsvarende bevegelsene i totalspenningsanalysen er lik i størrelsesorden (figur 6). mm mm 2 20 x 0 y Figur 5 Horisontal og vertikal bevegelser på effektivspenningsbasis i profil CC. mm mm x y Figur 6 Horisontal og vertikal bevegelser på totalspenningsbasis i profil CC. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 15 av 23

17 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Tabell 10 Sammendrag av stabilitetsanalyser i tverrprofil CC Skråningssituasjon Analysetype Laveste Krav til oppnådde sikkerhetsfaktor sikkerhetsfaktor Dagens situasjon Drenert 1,63 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 2,33 Udrenert 2,22 Etter anleggsfase Drenert 2,33 1,6 Udrenert 2,22 Spesielle merknader Bilag nr. 19 Tverrprofil DD Det er planlagt fjellskjæring fra pr. 300 til 350 langs veglinje Ved rensk av fjellskjæring er det nødvendig å tenke på å få minst mulig vibrasjon fra renskete blokker. Grunnforholdene viser kvikkleirer under nåværende jernbanespor. Området bør dekkes med støtdempende materiale for å redusere støt og der med minske vibrasjoner. Tverrprofil DD ligger ved Nyveien krysset, dvs. pr. 390 langs veglinje Det er et typisk snitt for profil 370 til profil 420. Her skal jernbanespor og Nyveien utgraves før fyllingene til de nye veiene kan bygges opp. Mellom den nye fv. 900 og Nyveien skal det etableres en tørrmur. I venstre del av profilet ligger Holmestrandsfjellet med en ur nedenfor. I dagens situasjon har tverrprofil DD en god sikkerhetsfaktor i drenert analyse, dvs. 1,55. Skråningen har også gode sikkerhetsnivåer i utgravingsfase og etter anleggsfase pga. at planlagte terrengendringer gir skråningen en slakere helning. Sprengstein benyttes som fyllmasse. Utgravingen i nedre del av profilet vil påvirke stabiliteten av steinur og løsmasser i øvre del. For å sikre stabiliteten av disse massene er det vurdert bruk pelevegg. En pelevegg som forankres til berg, skissert i figur 7, sikrer tilstrekkelig stabilitet. Informasjonen om peler, stag og ankere som skal brukes er samme som gitt i tabell 9. I tillegg, før utgraving kan begynnes, skal geolog komme inn med detaljerte tiltak for sikring av steinur. En riktig arbeidsrekkefølge er gitt nedenfor i tabell. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 16 av 23

18 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Figur 7 Illustrasjon av tverrprofil DD. Tabell 11 Sammendrag av stabilitetsanalyser for tverrprofil DD Skråningssituasjon Analysetype Laveste Krav til Spesielle Bilag nr. oppnådde sikkerhetsfaktor sikkerhetsfaktor merknader Dagens situasjon Drenert 1,55 20 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 1,86 1,6 21 Udrenert 2,46 22 Etter anleggsfase Drenert 2,91 Sprengstein 23 Udrenert 1,63 brukt i 24 oppbygging Tabell Arbeidsrekkefølge ved tverrprofil DD. Punkt Fase 1 Etablering av peler på fjell 2 Utgraving til 1 m under terreng foran pelene 3 Etablering stagrad 4 Videre utgraving til endesituasjon 2 m under planlagt ny vegoverbygning 5 Etablering av vegoverbygning for fv. 900 og etablering av tørrmur 6 Etablering av vegoverbygning for Nyveien Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 17 av 23

19 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 Tverrprofil EE Tverrprofil EE ligger på pr. 430 langs veglinje 16100, dvs. gjennom huset i Nyveien 4A. Det er et typisk snitt for profil 420 til profil 450. Ved profilen skal huset i Nyveien 4A rives før jernbanespor og tørrskorpe utgraves. I dagens situasjon har tverrprofil EE en god sikkerhetsfaktor i drenertanalyse på 1,62. Etter at huset i Nyveien 4A fjernes kan planlagt område graves ut med helning 1:3. I utgravingsfasen oppnås det på henholdsvis 2,11 og 1,98 i drenert og udrenert analyse. Dersom sprengstein benyttes til oppbygging av vegfyllingen oppnås ikke tilstrekkelig sikkerhet. Med lette masser oppnås tilstrekkelig sikkerhetsfaktor, 2,15 og 1,67 i drenert analyse og udrenert analyse. Tabell 13 Sammendrag av stabilitetsanalyser i tverrprofil EE Skråningssituasjon Analysetype Laveste oppnådde sikkerhetsfaktor Krav til sikkerhetsfaktor Spesielle merknader Bilag nr. Dagens situasjon Drenert 1,62 25 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 2,11 Seksjonsvis 26 Udrenert 1,98 utgraving, m lange seksjoner Etter anleggsfase Drenert 2,15* 1,6 Både lette 28 Udrenert 1,67* (1,22) masser og 29 (30) sprengstein i oppbygging av fyllingen *med lette masset som fyllingsmateriale med sprengstein som det eneste fyllingsmaterialet Tverrprofil FF Tverrprofil FF ligger på pr. 455 langs veglinje 16100, dvs. gjennom huset i Nyveien 4B. Det er et typisk snitt for profil 450 til profil 465. I dagens situasjon har tverrprofil FF en god sikkerhetsfaktor, ym= 1,59. Glideflaten begynner fra vestkanten av Nyveien og går ned i siltig leire og kvikkleire før den kommer ut i dagen ved Jernbanegata. For å forhindre glideflaten i å utvikle seg ned i kvikkleiren og for å begrense forstyrrelsen på Nyveien 4B er det behov for å etablere to rekker av peler (RD320 som benyttet i profil CC). Den ene foran huset og den andre ved jernbanesporet som vist i figur 8. Peleveggen foran Nyveien Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 18 av 23

20 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 4B forankres i ett nivå mens peleveggen ved Jernbanesporet forankres i to nivåer. I beregningene av situasjonen etter anleggsfasen, økes kohesjonen i tørrskorpen og sprengsteinen fra 0 til 2 kpa for å unngå lokale brudd akkurat i overflaten. Bruddene i overflaten indikerer at det er behov for erosjonssikring av skråningen. Sprengstein kan benyttes som erosjonssikring. Ved bruk av pelevegg oppnås tilstrekkelig sikkerhetsfaktorer for alle fasene, og er oppsummert i tabell 14. Nyveien 4B Jernbanespor Nyveien Jernbanesporgata Peler Peler Figur 8 Tiltak for å bevare hus Nyveien 4B. Det er utført setnings- og deformasjonsberegninger i Plaxis. Beregningene i udrenert analyse viser at både horisontal- og vertikalbevegelsene av huset Nyveien 4B er ca. 1 3 cm (figur 9). Bevegelsene i drenert analyse ligger innenfor samme størrelsesorden (figur 10). Selv om det er registrert små bevegelser/deformasjoner i grunnen pga. anleggsarbeider må det gjøres en vurdering av om huset tåler selv så små deformasjoner. Detaljert beskrivelse av beregningene og en beskrivelse av arbeidsrekkefølge er vedlagt i bilag 31. mm mm x 14 y Figur 9 Horisontal og vertikal bevegelser i totalspenningsanalyse i profil FF. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 19 av 23

21 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 x mm y mm Figur 10 Horisontal og vertikal bevegelser i effektivspenningsanalyse i profil FF. Tabell 14 Sammendrag av stabilitetsanalyser på tverrprofil FF Skråningssituasjon Analysetype Laveste oppnådde sikkerhetsfaktor Krav til sikkerhetsfaktor Spesielle merknader Dagens situasjon Drenert 1,59 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 1,77 1,6 Seksjonsvis Udrenert 1,78 utgraving, 10 m lange seksjoner Etter anleggsfase Drenert 1,67 Udrenert 1,66 Bilag nr. 31 Tverrprofil GG Tverrprofil GG ligger gjennom huset Nyveien 4B. Den er vurdert med hensyn til stabilitet og deformasjonsforhold. Nord for huset skal huset i Nyveien 4A rives. Det skal i tillegg etableres en skjæring med helning 1:3. Sikkerhetsfaktoren for dagens situasjon ligger på 3,64 drenert analyse. Etter fjerning av Nyveien 4A og utgraving for skjæring, avtar sikkerhetsfaktoren ned til rundt 2,6. Deformasjonsberegningene i både udrenert og drenert analyse viser at horisontal og vertikalbevegelse innenfor 1 3 cm kan forventes (se figur 11 og ). Etter at vegoverbygningen er på plass, øker sikkerhetsfaktoren betydelig for begge analysetyper. Tilstrekkelige sikkerhetsfaktorer oppnås for alle fasene, og er oppsummert i tabell 15. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 20 av 23

22 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 mm mm 1,6 27,75 x 0,7-0,2 y 23,00 18,25-1,1 13,50-2,0 8,75-2,9 4,00-3,8-0,75-4,7-5,50-5,6-10,25-6,5-15,00 Figur 11 Horisontal og vertikal bevegelser i effektivspenningsanalyse i profil GG. mm mm x 1,55 0,60-0,35-1,30 y , ,20-4, ,10-6, ,00-10 Figur Horisontal og vertikal bevegelser i totalspenningsanalyse i profil GG. Tabell 15 Sammendrag av stabilitetsanalyser i tverrprofil GG Skråningssituasjon Analysetype Laveste oppnådde sikkerhetsfaktor Krav til sikkerhetsfaktor Spesielle merknader Dagens situasjon Drenert 3,1 Udrenert - I utgravingsfase Drenert 1,89 Udrenert 1,86 Etter anleggsfase Drenert 3,1 Lette 1,6 Udrenert 2,8 masser brukt i oppbygging Bilag nr. 32 Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 21 av 23

23 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer geotekniske vurderinger for fv. 900 med fokus på stabilitet i typiske profiler med kvikkleire langs vegen. Kvikkleiren ligger i hovedsak med en avgrensning i vest under jernbanesporet. Det eksisterende jernbanesporet skal fjernes før ny fv. 900 kan bygges. Dette medfører store endringer i stabilitetsforholdene langs Jernbanegata og Nyveien. Det er derfor viktig å sørge for god stabilitet og tilstrekkelig sikkerhet i utgravingsfasen. Stabilitetsberegningene er foretatt for ulike skråningssituasjoner og for oppbygging med ulike fyllingsmaterialer. I de fleste tilfeller er det nødvendig å benytte skråningshelninger på 1:3. Til oppbygging av vegene er det valgt bruk av sprengstein og en kombinasjon av sprengstein og lette masser. I tillegg er det i enkelte tilfeller nødvendig å benytte peler og seksjonsvis utgraving for å tilfredsstille sikkerhetskravene. Ved å ta hensyn som oppsummert ovenfor tilfredsstiller beregningene kravene i håndbok V220 (for lokalstabilitet) og NVEs veileder 07/2014 (for områdestabilitet). VIDERE ARBEIDER Denne rapporten er skrevet for reguleringsplanen. Eventuelle endringer i veglinje eller planlagte tiltak må ivaretas med hensyn til geoteknikk i neste planfase. Følgende arbeid gjenstår og hensyn må ivaretas i neste planfase: Vurdere behov for ytterligere grunnundersøkelser. Detaljert beskrivelse av arbeidsrekkefølge. Basert på arbeidsrekkefølgen skal det gis anbefalinger for når arbeidet skal utføres i de ulike fasene. Detaljert prosjektering av spunt/peler og stag. Poretrykksforholdene benyttet i beregningene har bidratt mye til oppnådd stabilitet. Poretrykket må derfor følges opp nøye i anleggsfasen slik at dette ikke overstiger forutsetningene benyttet i beregningene. Vurdere behov for bevegelseskanaler/inklinometere for å overvåke glidninger. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 22 av 23

24 Geoteknisk rapport nr. Zd307A-6 REFERANSER 1) Grimstad, G., Andresen, L., & Jostad, H. P. (20). NGI ADP: Anisotropic shear strength model for clay. International Journal for Numerical and Analytical Methods in Geomechanics, 36(4), ) Jernbaneverket (2015): Kollektivterminalen Sammenstilling av geotekniske grunnundersøkelser, UVB-53-A A. 3) Karlsrud, K., Langford, J., Lande, E. J, & Baardvik, G. (2015): Vurdering av skader og deformasjoner knyttet til utførelse av stagforankring og borede peler i byggegroper. Delrapportnr: ) Multiconsult (2001): Grunnundersøkelser Datarapport for Langgaten 36-42, Holmestrand sentrum. 5) Mayne (1987): Profiling of overconsolidation ratio in clays by field vane. 6) Mayne (1988): Determining OCR in clays from laboratory strength. 7) NGI (2011): Vestfoldbanen, parsell 5.3 Holmestrand Nykirke. Entreprise UHN-04 Stasjonsentreprisen. Geoteknikk datarapport, UVB-53-A ) NGI (20): Nedleggelse av jernbanespor mellom søndre adkomsttunnel og Peter Pan(4), N-RA ) NIFS (2014): En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer, nr ) NIFS (2014): Valg av karakteristisk skjærstyrke basert på felt- og laboratorieundersøkelser, nr ) Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. ) Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 13) Norges vassdrags- og energidirektorat (2014): Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder nr ) Statens vegvesen (2014): Geoteknikk i vegbygging, Håndbok V ) Statens vegvesen (2014): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, Håndbok V ) Statens vegvesen (2016): Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum - datarapport, Zd307A-2. 17) Statens vegvesen (2017): Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum - kvikkleiresonevurdering, Zd307A-4. 18) Statens vegvesen (2017): Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Lagdeling og geotekniske parametere, Zd307A-5. 19) SSAB, RD - Pilewall - Design - Manual, Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 23 av 23

25 BILAG 1 Oversiktstegninger for Fv. 900 Holmestrand

26 5 ż 6/5 7/ Garasjen som JBV skal bygge opp 1 Merknader: Jernbaneverket skal ferdigstille området ved søndre stasjonsinngang Tilpasses eksisterende situasjon 3 Gammelt vegforløp i Bakken fjernes 4 Gammelt vegforløp i Nyveien fjernes Bakken - veglinje /1 27 /0 2 2A Forplass 7/ / /6 B / A 7/8 /0 Nyveien 7/8 7/4 1/ /ż6 8/ /1 34 /0 21 7/4 2/0 2B 7/1 53/0 70 2/ ate1720 /0 joldsg 7/1 5/0 7/8 5/0 e n sk Tord 28 7/4 20 9/0 7/2 118/0 7/1 01 /0 7/5 3/ /6 6/0 A 70 2/1 34 0/0 14 Be k Bakken vegmodell /4 9/0 6/3 6/4 7/0 8/0 2 6/1 2 3/0 20 7/3 0/0 71/2 9/0 7/1 9/04 Bakgaten 7/1 8/0 70 2/1 01 0/0 7/2 25/0 7/5 6 1/0 7/5 6/0 7/2 6/0 70 2/1 33 0/0 Fv veglinje /92/0 11 6/2 2/ /5 5/ n 6/7 3/0 Bakken 70 2/1 02 0/ /7 0/ /4 6/0 0/ 0 / /2 2/ E +6.0 ż en gat 6/2 6/ /3 4/0 ż 7/1 00 /0 ż 15 7/6 3/0 7/5 9/ /9 4/ ż /1 27 /0 ke 6/9 3/0 Kir 6D 6/3 8/0 2A 6/6 4/0 13 7/1 27 /0 2 ggate 6/3 /0 1/ 2 /0 ż 4A /4 5/0 6/5 2/0 Langgata vegmodell (F018) ż 6/6 ż 2/0 6/7 1 / /1 8/0 sg aten Lan D 6/3 6 10/0 A Råd hu 2 ( ikubeegenskaper;oppdrag= ;dokumentnavn=c010;tittel=plan og profil;revisjon=%%;dato=%%;revisjonskommentar=%%;målestokk=1:500# Vegmodell Vegmodell Tordenskjoldsgate Weidemannsgate Nyveien vegmodell n g ate b an e Jern n Nyveie 1

27 Skolegaten F315 Bilet 4B 4B 8A 7A 7B 7C 8A 8A 8B 8B 8C 8C Sykehusveien H Bilet JB Holtsgate 8//0 7/7/0 8/26/0 320/0 8/39/0 8/63/0 7/7/0 3 Sykehusv 4 8 Bjergestredet 2 9/89/ /7/0 7 Sykehusveien 8/134/ /32/0 1 8/144/0 702/1710/ /7/0 6 8/25/0 8/3/0 2 8/154/0 2B 2B 9/3/ /33/0 Langgaten 9/2/ /6/ /4/ /2/ /1/0 9/5/0 9/21/ /1790/0 Weidemanns gate 702/1330/0 42 7/8/0 8/136/ /7/0 4A 7/8/ Nyveien vegmodell Vegmodell Langgata vegmodell Bilet vegmodell Merknader: Eks. parkeringsplasser justeres Tilpasses eksisterende situasjon Eks. parkering Forslag til ny p-løsning Ny rotert plassering av garasje Weidemannsgate 36 7/8/ /8/0 7/8/1 Fv veglinje I Nyveien 8/49/0 8/48/0 Nyveien - veglinje /0 ikubeegenskaper;oppdrag= ;dokumentnavn=c020;tittel=plan og profil;revisjon=%%;dato=%%;revisjonskommentar=%%;målestokk=1:500#

28 BILAG 2 Oversiktskart boringer

29 Statens vegvesen

30 Statens vegvesen

31 Statens vegvesen

32 Statens vegvesen

33 Statens vegvesen

34 BILAG 3 Kvikkleiresone for Fv. 900 Holmestrand Utklipp av kvikkleiresonekartet.

35 Bilag 4: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon

36 Bilag 5: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:2 utgravingshelning) u GV 1:2 utgravingsnivå

37 Bilag 6: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:2 utgravingshelning) Garasje 1:2 utgravingsnivå

38 Bilag 7: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:2 utgravingshelning) Gjennomsnittsverdier er brukt for tunge og lette masser i beregningene, se figur 4. Garasje Bakken veien GV Overbygning og lette masser Ny Fv. 900

39 Bilag 8: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:2 utgravingshelning) Gjennomsnittsverdier er brukt for tunge og lette masser i beregningene, se figur 4. Garasje Bakken veien Overbygning og lette masser Ny Fv. 900

40 Bilag 9: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:3 utgravingshelning) GV 1:3 utgravingsnivå

41 Bilag 10: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon (1:3 utgravingshelning) 1:3 utgravingsnivå

42 Bilag 11: Tverrprofil AA: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:3 utgravingshelning) Gjennomsnittsverdier er brukt for tunge og lette masser i beregningene, se figur 4. Garasje Bakken veien Overbygning og lette masser 1:3 1:1.5 Ny Fv. 900

43 Bilag : Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:3 utgravingshelning) Gjennomsnittsverdier er brukt for tunge og lette masser i beregningene, se figur 4. Garasje Bakken veien Overbygning og lette masser 1:3 1:1.5 Ny Fv. 900

44 Bilag 13: Tverrprofil AA: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (1:3 utgravingshelning, sprengstein som fyllingsmateriale) Sprengstein

45 Bilag 14: Tverrprofil BB: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon GV Bakken 18 Bakken veien Jernbanespor Jernbanegaten

46 Bilag 15: Tverrprofil BB: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon GV 1:3 Utgravingsnivå

47 Bilag 16: Tverrprofil BB: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon 1:3 Utgravingsnivå

48 Bilag 17: Tverrprofil BB: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Gjenbruk laste Ny Bakken veien Fylling Fylling-2

49 Bilag 18: Tverrprofil BB: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Gjenbruk laste Ny Bakken veien Fylling Fylling-2

50 Tverrprofil CC Beregningene viser at sikkerhetsfaktoren for dagens situasjon er avhengig av fundamenteringen av støttemuren til jernbanen. Fundamenteringen er usikker og det er gjort beregninger for to situasjoner. Forutsatt at muren står på terreng oppnås en sikkerhetsfaktor på 1,0 for udrenert analyse. Når dybden blir satt til 0,5 m under terreng oppnås en sikkerhetsfaktor på henholdsvis 1,2 og 1,4 på udrenert- og drenert analyse. I beregningen under forutsettes fundamenteringsnivå 0,5 m under terreng. Materialparameterne for spunt og stag som er brukt i PLAXIS-beregningene er vist nedenfor. Tverrsnittsegenskaper og bøyemomentkapasitet i RD320 rørpelevegg. D (mm) t (mm) Vekt (kg/m 2 ) EI (kn/m 2 /m) EA (kn/m) 323, ,9 6,58E4 5,94E6 Materialparameter for stag (Titan 40/20) med 2,5 m sentralavstand. D (mm) t (mm) A (mm 2 ) Vekt (kg/m) EA (kn) ,6 152E3 Designverdien for aktiv skjærfasthet er basert på trykksondering 118C (se rapport Zd307A- 5). Det er derfor brukt en reduksjonsfaktor på 15% på skjærstyrken i stabilitetsberegningene i tillegg til ADP faktorene. Parameter Topplag/fyll Kvikkleire/s Kvikk-/Siltig leire Fast berg ing masser iltig leire Jordmodell Mohrcoulomb, NGI-ADP, undrained B Mohr-coulomb, drained Elastic, non porous drained Tyngdetetthet (kn/m 3 ) 19 19,8 19,8 24 Friksjonsvinkel ( o ) (kvikk)/32 (silitg) C (kpa) 0 5 (kvikk)/9 (silitg) cua (kpa) 35 cud/cua 0,63 cue/cua 0,35 R, inter Gur/cuA 1000 ϒ E f 6 ϒ DSS f 3 ϒ C f 1,5 SuA,inc 4,2 τ0/sua 0,7 E (MPa) 35 3 (kvikk)/10 (silitg) ν' 0,25 0,25 K0x Automatisk Automatisk Automatisk

51 Arbeidsrekkefølgen for installering av spunt (peler) og stag er vist i tabellen og figurene under. Fase 0 er dagens situasjon. Punkt Fase 1 Etablering RD320 rørpelevegg, oppbygning ny Bakken veien 2 Utgraving Jernbanespor til 2 m under terreng 3 Installering pute og stag 4 Utgraving til 1,5 m under planlagt ny vegoverbygning 5 Oppbygning fylling og forblending Ny Bakken veien Drenert analyser Sikkerhetsfaktor for dagens situasjon, FOS = 1,63

52 Sikkerhetsfaktor for utgravingsfase, FOS = 2,33 Sikkerhetsfaktor for situasjon etter anleggsfasen, FOS = 2,33 I drenertanalysene av utgravingsfase og etter anleggsfase, blir sviktmønster fant som akkurat på bakkeoverflaten. Dette egentlig tyder på at sikkerhetsfaktorene til de ekte sviktmønster er høyere enn hva som blir fant her. Udrenert analyser Hus Bakken 20 Bakken veien Jernbanespor Jernbanegata Pelevegg

53 Sikkerhetsfaktor for utgravingsfase, FOS = 2,22 Sikkerhetsfaktor for situasjon etter anleggsfasen, FOS = 2,22

54 Bilag 20: Tverrprofil DD: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon

55 Bilag 21: Tverrprofil DD: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Stag Skjæring i berg Spunt/peler Utgravingsnivå

56 Bilag 22: Tverrprofil DD: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Stag Spunt/peler Skjæring i berg Utgravingsnivå

57 Bilag 23: Tverrprofil DD: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Renskes til berg Stag Skjæring i berg Spunt/peler Ny

58 Bilag 24: Tverrprofil DD: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Stag Renskes til berg Spunt/peler Skjæring i berg Nyveien Ny Fv.900

59 Bilag 25: Tverrprofil EE: Drenert stabilitetsanalyse - dagens situasjon

60 Bilag 26: Tverrprofil EE: Drenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Seksjonsvis utgraving, 10 m lange seksjoner. Sidefriksjonsfaktor = 0,2 Utgravingsnivå

61 Bilag 27: Tverrprofil EE: Udrenert stabilitetsanalyse - utgravingssituasjon Seksjonsvis utgraving, 10 m lange seksjoner. Sidefriksjonsfaktor = 0,2 Utgravingsnivå

62 Bilag 28: Tverrprofil EE: Drenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Fremtidig terreng Gjennomsnittsverdier er brukt for tunge og lette masser i beregningene, se figur 4. Overbygning og lette masser Poretrykksprofil C-profil Poretrykksprofil

63 Bilag 29: Tverrprofil EE: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon Fremtidig terreng Gjennomsnittsverdier er brukt for tunge og lette masser i beregningene, se figur 4. Overbygning og lette masser

64 Bilag 30: Tverrprofil EE: Udrenert stabilitetsanalyse - ferdig situasjon (sprengstein som fyllingsmateriale) Fremtidig terreng Sprengstein

65 Tverrprofil FF Materialparameterne brukt for spunt og stag i PLAXIS beregningene er vist nedenfor. Tverrsnittsegenskaper og bøyemomentkapasitet i RD320 rørpelevegg. D (mm) t (mm) Vekt (kg/m 2 ) EI (kn/m 2 /m) EA (kn/m) 323, ,9 6,58E4 5,94E6 Materialparameter for stag (Titan 40/20) med 2,5 m sentralavstand. D (mm) t (mm) A (mm 2 ) Vekt (kg/m) EA (kn) ,6 152E3 Jordparametere for udrenerte og drenerte analyser er vist i tabellen nedenfor. Parameter Fylling Kvikkleire/s Kvikk-/Siltig leire Morene masser iltig leire Jordmodell Mohrcoulomb, drained NGI-ADP, undrained B Mohr-coulomb, drained Mohrcoulomb, drained Tyngdetetthet (kn/m 3 ) 19 19,8 19,8 19 Friksjonsvinkel ( o ) (kvikk)/32 (silitg) 42 C (kpa) 0 5 (kvikk)/9 (silitg) 9 cua (kpa) 33 cud/cua 0,63 cue/cua 0,35 R, inter Gur/cuA 1000 ϒ E f 6 ϒ DSS f 3 ϒ C f 1,5 SuA,inc 3,2 τ0/sua 0,7 E (MPa) 35 3 (kvikk)/10 (silitg) 35 ν' 0,25 0,25 0,25 K0x Automatisk Automatisk Automatisk Automatisk

66 Arbeidsrekkefølgen for installering av spunt (peler) og stag er vist i figurene og tabellen under. Fase 0 er dagens situasjon. Hus Nyveien 4B 0 1 Etablering rørpelevegg 2 Installering stag 3 Etablering rørpelevegg 4 5 Installering stag 6 7 Punkt Fase 1 Etablering RD320 rørpelevegg foran huset 2 Utgraving Nyveien til 1 m under terreng, utgraving 3 m på jernbanespor 3 Installering pute og stag på peleveggene 4 Utgraving Nyveien til 2 m under terreng, utgraving 3 m til på jernbanespor 5 Installering den andre raden av pute og stag på peleveggene ved jernbanespor 6 Utgraving til 2 m under planlagt ny fv. 900 vegoverbygning 7 Oppbygning, betongmur og fylling

67 Drenert analyse Sikkerhetsfaktor for dagens, FOS = 1,59 Hus Nyveien 4B Sikkerhetsfaktor for utgravingsfase, FOS = 1,77 Hus Nyveien 4B Sikkerhetsfaktor for etter anleggsfase, FOS = 1,67 Hus Nyveien 4B

68 Udrenert analyser Sikkerhetsfaktor for utgravingsfase, FOS = 1,78 Hus Nyveien 4B Sikkerhetsfaktor for etter anleggsfase, FOS = 1,66 Hus Nyveien 4B

69 Tverrprofil GG, drenert analyse Materialparameterne som er brukt i PLAXIS-beregningene er gitt i bilag 31. Sikkerhetsfaktor for dagens situasjon, FOS = 3,1 Hus Nyveien 4A Hus Nyveien 4B Tegningen til huset Nyveien 4B ble funnet ikke, men det er synlig at kjelleren til huset står på samme nivå som Nyveien foran. Sikkerhetsfaktor for utgravingsfase, FOS = 1,89 Hus Nyveien 4B