Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for kull 2012 og kull 2013 studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 7 Kull 2013 studieåret (1. studieår)... 8 Kull 2012 studieåret (2. studieår) Emneplaner studieår kull studieår kull studieår kull

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk og praktisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier. Videre utdanning Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved HiOA (fakultet for helsefag), NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter. Bachelorstudiet i ingeniørfag bioteknologi og kjemi har en studieretning: bioteknologi Studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Enorme fremskritt er tatt innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling, fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefòr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser, som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin, og avfallsbehandling. Med utdannelse innen bioteknologi og kjemi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder innen spesialiseringsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi har grunnleggende kunnskaper innen biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og genetikk har grunnleggende kunnskap innen prøvetaking, prøveopparbeiding og instrumentelle analyseteknikker kjenner til norske lover og regler tilknyttet bruk av bioteknologi og genteknologi Ferdigheter Kandidaten: kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS data kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og /eller løsninger kan arbeide med bioteknologiske problemstillinger både innen medisinsk forskning og utvikling og teknologisk produksjon kan anvende metoder som rekombinant DNA teknologi og klassisk mutagenese til utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer, og har erfaring med dyrking av mikroorganismer og drift og optimalisering av fermentorer behersker metoder som PCR, restriksjonskutting, agarosegelelektroforese og hybridisering for analyse av DNA Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv 4

5 kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid har innarbeidet rutiner for kvalitetssikring innen laboratoriearbeid 5. Studiets innhold og oppbygning Sentrale emner er: matematikk, statistikk og fysikk generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid kjemiteknikk som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter instrumentelle analysemetoder muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene I tilknytning til hvert av bioteknologi- og kjemiemnene gjennomføres laboratoriekurs hvor studentene skal få praktiske ferdigheter tilknyttet emnene, opplæring i bruk av laboratoriejournaler og vitenskapelig presentasjon av resultater ved skriving av rapporter. Læremidler I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneplanene vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. Studentenes evaluering av utdanningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. 5

6 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning Undervisningen og veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet stiller krav til egenutvikling av studenten. Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I en del emner vil også vurderingen av laboratoriearbeidet og/eller laboratorierapportene inngå som en del av sluttvurderingen i emnet. Detaljer om dette finnes under omtalen av hvert enkelt emne. Studentene vil gjennom øvinger og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene, og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving, få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg, laboratoriekurs og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 6

7 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. 7

8 Kull 2013 studieåret (1. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurd uttrykk 1 KJFE1000 Matematikk Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (F) 1 KJPE1300 Generell kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 KJFE1200 Innføringsemne i 10 Mappevurdering Bestått / bioteknologi og kjemi (F) ikke bestått 2 KJFP1400 Organisk kjemi 10 Mappevurdering A-F (FP) 2 KJPE1100 Fysikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F miljøkjemi (P) 2 KJTS1500 Fysikalsk kjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F (TS) 3 KJPE2000 Matematikk Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (P) 3 KJPE2800 Teknologiledelse 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F (P) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% 3 og 4 KJTS2100 Kjemiteknikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 og 4 KJFP2200 Statistikk, 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F risikoanalyse og kvalitetssikring (FP) 4 KJTS2300 Analytisk kjemi I 10 Rapporter 30% A-F (TS) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 4 KJTS2400 Biokjemi (TS) 10 Rapporter 30% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% A-F 5 KJTS3100 Bioteknologi (TS) 10 Rapporter 30% A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 5 KJVE3500 Biokjemiteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F mikrobiologi (V) 5 KJVE3510 Analytisk kjemi II 10 Rapporter 30% A-F (V) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 6 KJVE3520 Genetikk og 10 Prosjektoppgave 30% A-F cellebiologi (V) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 6 KJTS3900 Bacheloroppgave 20 A-F (TS) 8

9 Kull 2012 studieåret (2. studieår) År Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurd uttrykk 1 KJFE1000 Matematikk Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (F) 1 KJPE1300 Generell kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 1 KJFE1200 Innføringsemne i 10 Mappevurdering Bestått / bioteknologi og kjemi (F) ikke bestått 2 KJFP1400 Organisk kjemi 10 Mappevurdering A-F (FP) 2 KJPE1100 Fysikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F miljøkjemi (P) 2 KJTS1500 Fysikalsk kjemi 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F (TS) 3 KJPE2000 Matematikk Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (P) 3 KJPE2800 Teknologiledelse 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F (P) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% 3 og 4 KJTS2100 Kjemiteknikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 og 4 KJFP2200 Statistikk, 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F risikoanalyse og kvalitetssikring (FP) 4 KJTS2300 Analytisk kjemi I 10 Rapporter 30% A-F (TS) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 4 KJTS2400 Biokjemi (TS) 10 Rapporter 30% Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% A-F 5 KJTS3100 Bioteknologi (TS) 10 Rapporter 30% A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 5 KJVE3500 Biokjemiteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F mikrobiologi (V) 5 KJVE3510 Analytisk kjemi II 10 Rapporter 30% A-F (V) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 6 KJVE3520 Genetikk og 10 Prosjektoppgave 30% A-F cellebiologi (V) Individuell skriftlig eksamen 3 timer 70% 6 KJTS3900 Bacheloroppgave 20 A-F (TS) 9

10 10. Emneplaner 1. studieår kull 2013 Emnekode og -navn KJFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudium i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan 10

11 o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav 4 innleveringer. Innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 11

12 Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater 12

13 Emnekode og -navn KJPE1300 Generell kjemi Engelsk emnenavn General Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudum i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Studiepoeng 10 Type emne Programemne Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om oppbygning av atom og molekyl, ulike typer kjemiske reaksjoner, støkiometriske og likevektsberegninger. Studentene skal tilegne skal grunnleggende kunnskap om laboratoriearbeid og teknikker. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan anvende støkiometri kan gjøre beregninger med løsninger kan anvende ideelle gasslov kan gjøre beregninger med kjemisk likevekt kan skrive reaksjonsligning og gjøre beregninger for syre-base kan gjøre beregninger for fellingslikevekter kan definere og gjøre beregninger med reduksjon/oksidasjon kan forklare atomstruktur kan definere kjemisk binding og intermolekylære krefter kan gjøre rede for energi og termokjemi kan forklare komplekser Ferdigheter kan håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet kan dokumentasjon av laboratorieforsøk kan bruk av Excel til resultatbearbeiding har kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere, målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. kan utføre pipettering kan lage løsninger med nøyaktig konsentrasjon kan bruke spektrofotometer Generelle kompetanse kan gjennomføre enkel kjemiske forsøk har et bevisst forhold til etiske og miljømessige konsekvenser kan vurdere og formidle resultater fra kjemi laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig 13

14 kan innhente aktuell litteratur og presentere tema innen generell kjemi både muntlig og skriftlig Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning. Arbeidskrav 7 dagers laboratoriekurs 7 journaler 4 av 7 obligatoriske oppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst er tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Chang, R. & Goldsby, K. (2013). General Chemistry, Mc. Graw Hill,, 11. utgave. Antall sider:

15 Emnekode og -navn KJFE1200 Innføringsemne i bioteknologi og kjemi Engelsk navn Introduction to Biotechnology and Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal få en introduksjon til bioteknologi og kjemi som fagområde. Hensikten er at studentene skal få et innblikk i relevante tema innen bioteknologi og kjemi som de kan møte senere i studiet og i arbeidslivet. I tillegg skal studentene få en introduksjon til prosjekt som arbeidsform. Andre sentrale tema er søk etter og vurdering av faglitteratur samt skriftlig og muntlig presentasjon av relevant fagstoff. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for grunnleggende kunnskaper innen bioteknologi og kjemi kjenner til relevante problemstillinger innen bioteknologi/kjemi kjenner grunnleggende prinsipper ved prosjektarbeid kjenner grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur samt skriving av en faglig rapport kjenner grunnleggende prinsipper for god studieteknikk Ferdigheter kan definere en faglig relevant problemstilling kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur kan skrive en faglig rapport med litteraturliste kan presentere fagstoff, muntlig og skriftlig Generelle kompetanse kan jobbe i gruppe med prosjektarbeid kan strukturere studiearbeidet sitt på en hensiktsmessig måte Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, kurs og prosjektarbeid. Arbeidskrav Presentasjonsteknikkurs Fremmøte på 4 gjesteforelesninger Hensikten med første arbeidskrav er at studentene skal få en innføring i muntlig presentasjonsteknikk. 15

16 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering bestående av følgende mappekrav: innlevering av 4 skriftlige oppgaver i tilknytning til gjesteforelesningene. gjennomføring av 2 prosjekter. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler i mappa må være vurdert til karakter Bestått for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke-bestått Pensum Renneberg, R., (2008). Biotechnology for beginners Academic Press 16

17 Emnekode og emnenavn KJFP1400 Organisk kjemi Engelsk emnenavn Organic chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi Type emne 5 sp fellesemne - 5 sp programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en oversikt over struktur og reaktivitet av organiske molekyler. I laboratoriekurset utføres organiske synteser og man bruker UV- og IR-spektrofotometere. Forkunnskaper Opptak til studiet. Godkjent laboratoriekurs i generell kjemi eller tilsvarende kunnskaper. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet skal studenten ha følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner til struktur, stereokjemi og bindingsforhold i organiske molekyler. kjenner til organiske syrer og baser kjenner til reaksjoner med alkaner, alkener, alkyner, haloalkaner, aromatiske forbindelser, alkoholer, fenoler, etere, tioler, aldehyder, karboksylsyrer, karboksylsyrederivat og aminer vet noe om hvilket utstyr som benyttes i organisk kjemi og hvordan dette utstyret brukes vet noe om planlegging og utførelse av organiske synteser kan holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor organisk kjemi Ferdigheter kan utføre organiske synteser etter en litteraturforskrift kan sjekke identitet og renheten av et synteseprodukt ved fysikalske målinger og spektroskopi kan rapportere resultatet av eget laboratoriearbeid slik at det kan reproduseres av andre Generelle kompetanse kan anvende kunnskaper om molekylers reaktivitet til vurdere alternative synteser mot hverandre og velge synteser som gir liten risiko mhp sikkerhet, helse og miljø kan vurdere eget arbeid og eventuelt forslå tiltak til forbedring av en eksisterende prosedyre kan muntlig og skrifte formidle resultat av et laboratoriearbeid både for kjemikere og ikke-kjemikere kan gjennom holdninger til og kunnskaper om organisk kjemi bidra til god praksis mhp på helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger 17

18 Arbeidskrav Laboratoriekurs 7 øvelser og 7 journaler innleveres i løpet av semesteret Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: 1)To tester i løpet av semesteret som teller 40% hver 2)10 innleveringer på OWL som teller 20% ( OWL er et Online Web Learning program). Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler i mappa må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum McMurry, John (2011). Fundamentals of Organic Chemistry, 7th Edition, Brooks/Cole Cengage Learning, 500 sider. Thomassen, Hanne (2013). Laboratorieøvelser i organisk kjemi HiOA 2013, 20 sider Totalt 520 sider 18

19 Emnekode og -navn KJPE1100 Fysikk og miljøkjemi Engelsk emnenavn Physics and the Environment Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en kort innføring i fysikk og eksempler på fagets anvendelser for studieretningen bioteknologi og kjemi. Emnet gir også en innføring i miljøstyringssystemer. Forkunnskaper Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Fysikk kan redegjøre for følgende temaer innen fluidmekanikk: tetthet, trykk, oppdrift, tilstandslikningen, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning. kan redegjøre for følgende temaer innen varmelære: temperatur og varme, termisk likevekt og 0. lov, faser og faseoverganger, termisk utvidelse, varmeoverføring, konveksjon, varme og stråling kan redegjøre for grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse kan redegjøre for grunnleggende teori om bølger og lyd kan redegjøre for enkel atomteori, kjernefysikk og strålingsfysikk Miljø kan forklare hva som menes med miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv), miljøpåvirkninger, effekter kan redegjøre for forskjellige systemer for miljøstyring forstår hva som menes med livsløpsvurdering og miljømerking Ferdigheter Fysikk løse regneoppgaver ved å anvende grunnleggende lover og prinsipper fra fysikk kan forklare hvordan fenomener i biologi og miljøfysikk kan forklares kvalitativt med bakgrunn i grunnleggende lover og prinsipper fra fysikk se sammenhengen mellom fysikk og andre naturvitenskaplige fag Miljø kan finne miljøaspekter ved en bedrift/virksomhet kan delta i miljøstyring i en bedrift/virksomhet 19

20 Generell kompetanse kan kommunisere med andre om tema knyttet til mekanikk, fluidmekanikk, varmelære og enkel kjernefysikk forstår hvorfor grunnleggende kunnskaper i fysikk og kjemi er nødvendige for å kunne forstå og beskrive naturen og for å kunne forstå og løse miljøproblemer Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger Arbeidskrav Ingen arbeidskrav Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid med innlevering av en skriftlig rapport som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nicholas J. Giordano; College Physics Reasoning and Relationships Volume 1, 2th Edition, Brooks/Cole Cengage Learning, 2013, Antall sider: 200. I tillegg kommer pensum knyttet til miljødelen som vil legges ut på Fronter. Antall sider:

21 Emnekode og -navn KJTS1500 Fysikalsk kjemi Engelsk emnenavn Physical Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om energi og energioverføringer i ulike system, kunnskap om kolligative egenskaper og fase likevekter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bestått laboratoriekurs i generell kjemi. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan definere og gjøre beregninger med energi, arbeid og varme kan gjøre rede for og gjøre beregninger av entalpi, H, entropi, S, og Gibbs energi, G, for ulike prosesser kan utlede og gjøre beregninger for sammenheng mellom likevektskonstanter, temperatur og termodynamiske størrelser kan gjøre rede for og beregninger for faselikevekter/fasediagrammer kan definere og gjøre beregninger for kolligative egenskaper kan anvende elektrokjemi kan utlede sammenhenger mellom elektrokjemi og termodynamiske størrelser kan bestemme reaksjonsorden og gjøre kinetiske beregninger Ferdigheter kan håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet kan dokumentasjon av laboratorieforsøk kan bruk av Excel til resultatbearbeiding har kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere, målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. kan utføre pipettering Generelle kompetanse kan gjennomføre enkel kjemiske forsøk har et bevisst forhold til etiske og miljømessige konsekvenser kan vurdere og formidle resultater fra kjemi laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig kan innhente aktuell litteratur og presentere tema innen fysikalsk kjemi både muntlig og skriftlig 21

22 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning. Arbeidskrav 5 dagers laboratoriekurs 4 journaler 4 av 7 obligatoriske oppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Chang, R. (2005) Physical Chemistry for the Bioscience, University Science Books 1. utgave. Antall sider:

23 2. studieår kull 2012 Emnekode og -navn KJPE2000 Matematikk 2000 Engelsk navn Mathematics 2000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen kjemiske fag. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på KJFE1000 Matematikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke lineær algebra til å løse lineære likningssystemer og bestemme egenverdier gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for potensrekkeutvikling av funksjoner og tilnærming ved Taylorpolynomer drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger Ferdigheter Studenten kan løse lineære likningssystemer ved blant annet bruk av determinanter beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker ved forholdstesten, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis finne Maclaurinrekker og tilnærmingspolynomer til kjente funksjoner og bruke Taylorpolynomer til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier beskrive og drøfte funksjoner av flere variable blant annet ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i flere variable til å bestemme målefeil og usikkerhet bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende matematikkverktøy på matriser, rekker og funksjoner av to variable Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt 23

24 Arbeids- og undervisningsformer Det undervises 4 timer fellesforelesning og 2 timer øving per uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. I en periode vil det også bli gitt 2 timer i uka med øving i bruk av dataverktøy. Arbeidskrav 3 obligatoriske arbeider. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Utsettelse av obligatoriske innlevering vil normalt bare gis dersom legeerklæring kan fremvises. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap , , i alt 120 sider. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap.2.1, , , 5.7, I alt 65 sider Notater delt ut av lærer. 24

25 Emnekode og -navn KJPE2800 Teknologiledelse Engelsk navn Technology Management Studieprogrammet emnet Bachelor i ingeniørfag inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring Ferdigheter Studenten kan: sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i prosjekter og mindre bedrifter foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar 25

26 Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger. Arbeidskrav 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven. Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret Presentasjon av forretningsplan Eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%) Sensorordning: En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler 1) Alle 2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, (2010) Business Model Generation, Self published, Engelsåstrø, G. (2012) ABC for ikke-økonomer, Universitetsforlaget Elektronisk kompendium på Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. (2008). Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart. 26

27 Emnekode og -navn KJTS2100 Kjemiteknikk Engelsk emnenavn Introduction to Chemical Engineering Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi (valgfag for andre studieretninger) Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. og 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir kjennskap til fundamentale prinsipper og enkle beregninger av vanlige kjemitekniske enhetsoperasjoner og apparatur. Strømningsteknikk og hydrodynamikk med prosessutstyr som strømningsmåler, ventil, pumpe og kompressor. Varmeoverføring med prosessutstyr som mangerørs- og platevarmeveksler. Masseoverføring med enhetsoperasjoner som gassabsorpsjon og destillasjon. Forkunnskapskrav Emnet bygger på KJFA1000 Matematikk 1000 og godkjent laboratoriesikkerhetskurs eller tilsvarende kvalifikasjoner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: forklare prinsippene til strømningsteknikk (laminær, turbulent strømning, viskositet) og hydrodynamikk i typisk kjemiprosessanlegg forklare prinsippene til prosessutstyr som varmeveksler, ventil, pumpe og kompressor sammenligne forskjellige strømningsmålingsmetoder og identifisere passende metode basert på fluidtype og prosesskonfigurasjon sammenligne forskjellige enhetsoperasjoner og identifisere passende separasjonsmetode forklare årsaker til typiske problemer ved drift av enhetsoperasjoner som absorpsjonskolonner (kanalisering, oversvømmelse) og prosessutstyr som varmeveksler (begroing), pumpe (kavitasjon) og kompressor (surge) sammenligne resultater fra eksperimenter og drøfte årsaker til forskjell mellom teoretiske og praktiske verdier Ferdigheter Studenten kan: gjennomføre enkle beregninger for å estimere energiforbruk i forskjellige prosesser med utstyr som pumper og kompressorer gjennomføre beregninger av ulike type varmevekslere, både for operasjonelle verdier som forbruk av kjøle-/varmemedium og design som størrelse gjennomføre beregninger av forskjellige enhetsoperasjoner, både for operasjonelle verdier som utbytte og design parameterne som størrelse av apparatur bruke et dynamisk prosessimuleringsverktøy og tolke resultater selvstendig utføre enkle oppgaver med varmevekslere og destillasjonskolonne i laboratorium 27

28 Kompetanse kan lese og tolke vitenskapelige tekster og diagrammer innen kjemiteknikkfaget (engelsk og norsk) har praktisk skjønn og kan gjennomføre enkle beregninger for å kunne bedømme kjemitekniske resultater fra avanserte dataprogrammer eller fra andre ingeniører kan forklare operasjonsprinsippene til typiske utstyr og apparater i et vanlig kjemiprosessanlegg kan formidle kjemitekniske resultater i skriftlig og muntlig format Arbeids- og undervisningsformer Undervisning, 6 timer per uke, består av forelesninger, obligatoriske øvinger, og laboratorieoppgaver med rapportering. Individuelt arbeid under øvinger, gruppearbeid (2 studenter/gruppe) ved laboratoriearbeid og rapportskriving. Arbeidskrav 2 dagers laboratoriekurs i løpet av høstsemester. Studenten skal innlevere og få godkjent 2 rapporter og 2 journal. Totalt 13 obligatoriske oppgaver der 75% må være godkjent. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: To sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ordinær eksamen kan påklages. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Pensum McCabe, W. L., Smith, J. C. & Harriott, P. (2005). Unit operations of chemical engineering. 7th ed. McGraw-Hill chemical engineering series. Boston: McGraw-Hill pp. Sidene (cirka 350) framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. 28

29 Emnekode og -navn KJFP2200 Statistikk, risikoanalyse og kvalitetssikring Engelsk navn Statistics, Risk Management and Quality Assurance Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi og maskin emnet inngår i Type emne Fellesemne/ Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. og 4. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet inngår opplæring i statistiske metoder for behandling av måledata, håndtering av feilkilder, beregning av sannsynligheter og estimering av måleusikkerhet. Videre gis det en innføring i regresjonsanalyse og metoder for kalibrering og kvantifisering, hypotesetesting og variansanalyse. Det blir lagt vekt på å vise anvendelsen av statistisk teori gjennom eksempler og problemstillinger hentet fra laboratorier og forsøksvirksomhet. I emnet inngår også definisjon og diskusjon av grunnleggende begreper innenfor risikoanalyse. Emnet gir grunnleggende kunnskap og forståelse for kvalitetskontroll og kvalitetssikring gjennom bl.a. anvendelse av ervervet kunnskap i statistikk og risikoanalyse. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for: grunnleggende statistisk behandling av måledata feil og usikkerhet, feilakkumulering og usikkerhetsoverslag sannsynlighet og sannsynlighetsfordelinger konfidens og signifikans, konfidensintervall og hypotesetesting, variansanalyse kalibrering og kalibreringskurver hva en risikoanalyse er, hvordan en risikoanalyse gjennomføres, vanlige metoder som benyttes og hvordan risikoanalyse benyttes i risikostyring. prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetssikring Ferdigheter kan vurdere usikkerhet og feilkilder i måleresultater kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater kan gjennomføre risikoanalyser av ulike problemstillinger og tolke og presentere resultatene fra analysen som et bidrag i beslutninger om risiko og kvalitet Generell kompetanse har grunnleggende innsikt i vurdering og krav til kvalitet har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker har innsikt i statistiske metoder for behandling og tolkning av måleresultater har grunnleggende forståelse for de etiske problemstillingene rundt risikoanalyse, bruk av risikoakseptkriterier og hvordan risikoanalyse kan brukes og misbrukes 29