Gjennomgang av sosialtjenesten; Forebygging, samarbeid og økonomisk stønad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomgang av sosialtjenesten; Forebygging, samarbeid og økonomisk stønad"

Transkript

1 Gjennomgang av sosialtjenesten; Forebygging, samarbeid og økonomisk stønad Tydal kommune Mai

2 2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Tydal kommunes kontrollutvalg i perioden mars-mai Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Torbjørn Berglann /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Inger Johanne Flønes /s/ Prosjektmedarbeider - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 3

4 0 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen er bestilt av Tydal kommunes kontrollutvalg, i brev av I bestillingen vises det til plan for forvaltningsrevisjon for kommunen: Aktuelle innfallsvinkler (...) er å se på saksbehandlingen, organiseringen og driften av tjenesten for å sikre at tilbudet drives i henhold til lov og forskrifter, statlige forventninger, kommunale vedtak og tjenestens egne målsettinger for sin virksomhet. I dialog med KonSek har revisor avgrenset prosjektet, slik at det omfatter sosialtjenestens oppfølging av deler av sosialtjenesteloven. I forvaltningsrevisjonen belyses tre spørsmål: 1. Utfører sosialtjenesten forebyggende oppgaver og tjenester, som pålagt i sosialtjenesteloven? 2. Samarbeider sosialtjenesten med andre deler av forvaltningen? 3. Bidrar den økonomiske sosialhjelpen til å nå målene i sosialtjenesteloven? Opplysningene er innhentet via dokumentanalyse, samt intervju med de ansatte i sosialtjenesten og med flere av tjenestens samarbeidspartnere. I tillegg er det benyttet datamateriale fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA-database. Rapportens konklusjon er som følger: De forebyggende oppgavene kan deles i to nivå; et overordnet nivå og et mer praktisk nivå. På et overordnet nivå finner vi at sosialtjenesten deltar i planarbeid. Sosialtjenesten har ikke prioritert forebyggende arbeid i egenregi i særlig grad de seinere årene, men kommunen har etter revisors vurdering ivaretatt dette gjennom MOT-samarbeidet. Det planlagte interkommunale samarbeidet på rusfeltet kan bidra til at det forebyggende arbeidet styrkes. Samarbeidet mellom kommunale instanser har fungert, men det er delte meninger om kvaliteten på dette. Kommunen har forsøkt å formalisere samarbeidet, blant annet gjennom opprettelsen av tverrfaglig team. Teamet har imidlertid ikke kommet i gang ennå. Mangelen på fungerende samarbeidsfora har vært et vedvarende problem i kommunen. Revisor anser mandat, ansvarsforhold og oppgaver som vanskelig å skille fra koordinerende team. En klargjøring på disse punktene kan bidra til å få teamet i funksjon. KOSTRA-gjennomgangen indikerer at den gjennomsnittlige stønadslengden er for lang. Om dette har sammenheng med størrelsen på sosialtjenesten eller andre forhold går ikke fram av denne forvaltningsrevisjonen. Revisor konstaterer at sosialtjenesten i liten grad ser ut til å ha lyktes med å gjøre tjenestemottakerne økonomisk selvhjulpne. På dette området ser det ut for at kommunen nå foretar endringer for å styrke samarbeidet med andre tjenester, og for å gi et bredere tilbud til tjenestemottakerne gjennom NAV. Dette er i tråd med statens retningslinjer. På bakgrunn av resultatene i den foreliggende rapporten anbefaler revisor Tydal kommune å: Klargjøre mandat, oppgaver og ansvarsforhold rundt tverrfaglig team og koordinerende team. Dette for å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Foreta løpende vurderinger av behovet for å iverksette ekstraordinære tiltak for å redusere den gjennomsnittlige tiden tjenestemottakerne får økonomisk sosialhjelp. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 4

5 0 SAMMENDRAG INNLEDNING Organisering av helse- og sosialtjenestene i Tydal kommune PROBLEMSTILLING, REVISJONSKRITERIER OG METODE Problemstillinger og revisjonskriterier Metode FOREBYGGENDE ARBEID OG SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Om revisjonskriteriet Resultat fra datainnsamling: Forebyggende arbeid Resultat fra datainnsamling: Samarbeid med andre instanser Revisors vurdering ØKONOMISK SOSIALHJELP Om revisjonskriteriet Resultat fra datainnhenting: KOSTRA-sammenligning Bidrar økonomisk sosialhjelp til å gjøre søkerne selvhjulpne? Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger KILDER VEDLEGG 1) UTDRAG FRA SOSIALTJENESTELOVEN: VEDLEGG 2) BAKGRUNN FOR KOSTRA-KATEGORIENE VEDLEGG 3) KOSTRA-STATISTIKK VEDLEGG 4) KOMMUNENS HØRINGSSVAR LISTE OVER FIGURER OG TABELLER: Figur 1) Forenklet oversikt over den administrative organiseringen i Tydal kommune per april Figur 2) Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbygger Figur 3) Prosentandel sosialhjelpsmottakere blant innbyggerne Figur 4) Gjennomsnittlig stønadslengde, (antall måneder) Figur 5) Gjennomsnittlig stønadsbeløp i kroner per måned Tabell 1) Utgifter som inngår i stønadssatsen for livsopphold for enslige, GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 5

6 1 Innledning Denne forvaltningsrevisjonen er bestilt av Tydal kommunes kontrollutvalg, i brev av , fra Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge (KonSek). I bestillingen vises det til plan for forvaltningsrevisjon for kommunen, der det skisseres noen innfallsvinkler til prosjektet: Aktuelle innfallsvinkler (...) er å se på saksbehandlingen, organiseringen og driften av tjenesten for å sikre at tilbudet drives i henhold til lov og forskrifter, statlige forventninger, kommunale vedtak og tjenestens egne målsettinger for sin virksomhet. Revisor har i dialog med KonSek avgrenset prosjektet, slik at det omfatter sosialtjenestens oppfølging av enkelte deler av sosialtjenesteloven. 1.1 Organisering av helse- og sosialtjenestene i Tydal kommune I forbindelse med etableringen av NAV-kontor 1 i Tydal kommune, har sosialtjenesten blitt en del av NAV. Etableringen av NAV-kontor har pågått siden høsten Innen 2010 skal alle innbyggere i Norge ha tilgang til et NAV-kontor. NAV skal bidra til å samordne de to statlige etatene arbeidslivsetaten (tidligere aetat) og trygdeetaten med den kommunale sosialtjenesten. Formålet med denne organiseringen er tredelt. For det første ønsker man å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. For det andre skal forvaltningen bli enklere og mer tilpasset brukernes behov. For det tredje skal arbeids- og velferdsforvaltningen bli helhetlig og effektiv (kilde: Etatene som inngår i Nav beholder tilknytningen til de opprinnelige forvaltningsnivåene. Det vil si at trygde- og arbeidsetaten fortsatt er statlige tjenester, og sosialtjenesten fortsatt er en kommunal tjeneste. Tydal kommune finansierer sosialtjenestens stilling. Stillingsandelen er beregnet til 0,5 årsverk. NAVkontoret i Tydal består av to ansatte, og begge skal utføre oppgavene som nå er lagt under NAV. Sosialtjenesten var tidligere en del av kommunens sektor for helse, sosial og omsorg, men er i dag direkte underlagt rådmannen. Se figur 1. Figur 1) Forenklet oversikt over den administrative organiseringen i Tydal kommune per april 2008 Rådmann Sentraladministrasjon NAV trygd arbeid sosial Oppvekst Helse, sosial og omsorg Barnevern (interkommunalt) Næring, landbruk og kultur Teknisk og miljø Hjemmetjenester Psykisk helsearbeid Det forenklede organisasjonskartet over illustrerer hvordan NAV er plassert i den kommunale organisasjonen. Det gir også en oversikt over aktuelle samarbeidspartnere innenfor helse, sosial og omsorg. 1 NAV: Ny arbeids- og velferdsforvaltning - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 6

7 2 Problemstilling, revisjonskriterier og metode Dette kapitlet beskriver hvilke problemstillinger prosjektet omhandler, hvilke kriterier vi legger til grunn for vurderingene, og hvordan vi har gått fram for å innhente opplysningene vi baserer vurderingene på. 2.1 Problemstillinger og revisjonskriterier Problemstillingene belyser tre spørsmål: 1. Utfører sosialtjenesten forebyggende oppgaver og tjenester, som pålagt i sosialtjenesteloven? 2. Samarbeider sosialtjenesten med andre deler av forvaltningen? 3. Bidrar den økonomiske sosialhjelpen til å nå målene i sosialtjenesteloven? For å vurdere hvorvidt kommunen følger opp lovverket på de tre områdene har vi tatt utgangspunkt i lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven), og 3-1, som omhandler den generelle forebyggingen som sosialtjenesten skal utføre, 3-2 som omhandler samarbeid med andre deler av forvaltningen, og 5-1, der det blant annet heter at formålet med økonomisk sosialhjelp er å gjøre tjenestemottakeren selvhjulpen. Lovtekstene er gjengitt i helhet i vedlegg 1. I tillegg har vi benyttet tall fra kommunegruppe 6 i KOSTRA 2, for å vurdere hvordan utviklingen i den økonomiske sosialhjelpen i Tydal kommune har vært i forhold til andre kommuner. Kommunene i denne gruppen er små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, og høye frie disponible inntekter. 2.2 Metode For å få fram opplysninger til rapporten har vi gått gjennom kommunale dokument. Videre er det avholdt et oppstartsmøte med rådmannen og lederen for sosialtjenesten, som også er leder for NAVkontoret. Hensikten med oppstartsmøte er å orientere kommunen om forvaltningsrevisjonen, få innspill fra administrasjonen, og mer generell informasjon om området som er gjenstand for forvaltningsrevisjonen. I denne rapporten er opplysningene fra oppstartsmøtet benyttet i rapporten. I tillegg har vi intervjuet lederen for sosialtjenesten i et eget intervju. Videre har vi intervjuet den ansatte med ansvar for trygdedelen av NAV-kontoret, lederen for hjemmetjenesten, kommunens helsesøster og leder for den interkommunale barneverntjenesten. Alle de som er intervjuet har fått anledning til å lese gjennom referatene. De har også fått muligheten til å legge til, stryke, eller reformulere utsagn, der de mener dette er nødvendig for at referatet skal gi et riktig bilde av hva de mener. En del av arbeidet i en forvaltningsrevisjon går ut på å sammenholde opplysninger fra ulike kilder. Som regel er det ønskelig med et bredt kildegrunnlag, slik at et saksforhold blir belyst så godt som mulig. I små kommuner, som Tydal, kan det være en utfordring å få opplysninger fra mange ulike kilder, fordi tjenestene ofte består av en eller to personer. I denne forvaltningsrevisjonen har utskiftinger i stillinger innenfor helse, omsorg og sosial vært en kompliserende faktor, med tanke på bredden i kildegrunnlaget. Kommunene er organisert i grupper i KOSTRA-databasen. Gruppene tar utgangspunkt i folketall, bundne kostnader per innbygger, og frie kostnader per innbygger (se vedlegg 2 for detaljer). Grupperingen muliggjør sammenligninger mellom kommuner med fellestrekk. Tydal kommune er plasser i en gruppe med små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, og høye frie disponible inntekter. Sammenligningene kan gjøres med ulik detaljeringsgrad. I denne rapporten er det benyttet data på nivå 2. Foreløpige KOSTRA-tall for 2007 ble lagt fram av SSB i mars -08. Disse blir kvalitetssikret og eventuelt korrigert i perioden fram til juni -08, når de endelige tallene legges fram. De foreløpige 2 KOmmune-STat-RApportering er et nasjonalt informasjonssystem for (fylkes)kommunal virksomhet. Kommunene innrapporterer nøkkeltall til KOSTRA. Tallene omfatter det meste av (fylkes)kommunenes virksomhet, og gir oversikt over prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet. Kilde: ( - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 7

8 tallene fra 2007 er ikke benyttet som grunnlag i rapporten. Revisor tar for øvrig forbehold om feilrapportering i KOSTRA. 3 Forebyggende arbeid og samarbeid med andre instanser Dette kapitlet omhandler forebyggende aktiviteter og samarbeidet med andre kommunale instanser. Kapitlet avsluttes med revisors vurdering. 3.1 Om revisjonskriteriet I sosialtjenesteloven heter det at sosialtjenesten skal søke å forebygge sosiale problemer, og forebygge misbruk av alkohol og andre rusmidler (se vedlegg 1 for hele lovteksten). I forarbeidene til sosialtjenesteloven er det utdypet hva som ligger i dette. Her heter det blant annet at det er "en klar forbindelse" mellom det forebyggende arbeidet og samarbeidet med andre sektorer om generell oppgaveløsing og planarbeid (Ot.prp.nr.29 ( )). Sosialtjenesteloven omhandler også samarbeid med andre instanser. Loven gir tjenesten et pålegg om å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivå. Videre skal sosialtjenesten delta i kommunal planlegging. Sosialtjenesten har også en rolle overfor andre kommunale tjenester, ved at den skal ta opp mangler i tjenestetilbudet til personer med særlige hjelpebehov med rette vedkommende. Eventuelt skal sosialtjenesten bidra til å avklare ansvarsforholdene i denne sammenhengen (se vedlegg 1 for utfyllende informasjon). 3.2 Resultat fra datainnsamling: Forebyggende arbeid Sosialtjenesten skal, i følge sosialtjenesteloven, delta i forebyggende arbeid på et overordnet nivå, for eksempel gjennom planarbeid. Sosialtjenesten har bidratt i slikt arbeid, i følge opplysningene fra oppstartsmøtet. Der kom det også fram at det skal lages en ny edruskapspolitisk handlingsplan. Rådmannen sier at planlegging bør involvere flere tjenester, og ikke utføres isolert av en tjeneste. Han sier videre at det i noen av de eksisterende planene har det vært for få instanser inne i arbeidet. Han sier også at planene er for dårlig forankret i politisk og administrativ ledelse. I intervjuet med lederen for sosialtjenesten sier hun at man har diskutert å lage en sosial- og helsepolitisk plan. Dette for å se planene under ett, slik at ressursene kan utnyttes best mulig. Lederen for sosialtjenesten sier at hun ikke kjenner til at det har vært drevet noe generelt, forebyggende arbeid i regi av sosialtjenesten. I den grad tjenesten har vært inne i forebyggende arbeid er det som deltaker i helse- og omsorgsteamet, som kobles inn ved spesielle hendelser. Videre sier hun: "På rusområdet har vi rusplanen, men vi har for eksempel ikke gjennomført undervisning i skolen. Helsesøster har de siste år vært den som har hatt kontakten opp mot skole og det samarbeidet som der har vært aktuelt. Lederen for sosialtjenesten sier at dette skyldes manglende kunnskap om-, og forankring av planverket, både politisk og administrativt. Rådmannen opplyser at kommunen sannsynligvis går inn i et nettverkssamarbeid innen rus, "Premis - rusforebyggende samhandling", sammen med tre andre kommuner, eller i et direkte samarbeid med Selbu. Prosjektet er knyttet til Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget. Av prosjektets hjemmesider framgår det at hovedmål for perioden er å redusere forekomst av ungdomsfyll, heve debutalderen for bruk av alkohol og redusere bruk av narkotika blant ungdom. En eventuell deltakelse i nettverkssamarbeidet er ikke tidfestet. Helsesøster sier at hun har tatt opp rus med skoleelevene i helsestasjonen. For øvrig sier både helsesøster og leder for sosialtjenesten at Tydal en "MOT-kommune" 3. Det innebærer at organisasjonen forestår undervisning i skole- og fritidssektoren. Organisasjonen har blant annet drevet undervisning i ungdomsskolen i Tydal. 3 MOT er en ideell organisasjon, som blant annet driver rusforebyggende arbeid ( - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 8

9 3.3 Resultat fra datainnsamling: Samarbeid med andre instanser I følge loven skal sosialtjenesten samarbeide med andre instanser. Fylkeslegen gjennomførte et tilsyn i Tydal kommune første halvår av Rapporten fra tilsynet omhandler tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Rapporten er også relevant i denne sammenhengen, fordi den delvis omhandler tverrfaglig samarbeid. Slikt samarbeid skal finne sted i kommunene, uavhengig av tjenestemottakernes problemer. Sosialtjenesten er en av etatene som var omfattet av tilsynet. Noen av funnene i tilsynet er at: Det fremkommer i begrenset grad å være etablert tverrfaglig samhandling. Kartlegging av behov for tjenester foretas av den enkelte deltjeneste. Det beskrives ingen tverrfaglig kartlegging. Det er ikke etablert formelle samarbeidsarenaer. Det beskrives og redegjøres for at de ansatte snakker mye om samordning, men at dette er vanskelig å få til. Det foreligger ingen beskrivelse av tverrfaglig samarbeid når vedkommende tjenestemottaker ikke ønsker individuell plan. Kommunen har sendt ansatte på kurs/videreutdanning i samhandling, individuell plan og koordinatorrollen uten at dette har medført samhandlingsprosesser internt i kommunen. Det er etablert en Kvalitetsgruppe som blant annet skal identifisere områder hvor det bør settes standarder, skrive prosedyrer samt håndtere avvik som meldes. Arbeidet med kvalitetssikring og planlegging av sektoren er oppgaver som beskrives som vanskelige å prioritere. Med henvisning til tilsynsrapporten stilte vi spørsmål om hvilket samarbeid som er etablert mellom de kommunale tjenestene. Lederen av sosialtjenesten opplyser at kommunen har etablert følgende tverretatlige samarbeidsfora: Tverrfaglig team - Leder for sosialtjenesten opplyser at teamet har funksjoner på over ordnet nivå og på individnivå. På overordnet nivå skal teamet bidra til å utvikle tjenestene, og sikre de lovpålagte oppgavene rundt individuell plan (IP) 4, og helhetlig vurdering av tjenestemottakerne. Videre skal teamet drive kvalitetssikring, og være rådgiver overfor andre tjenester. På individnivå skal teamet sikre helhetlig vurdering for den enkelte. Deltakere er sosialtjeneste, barnevern, lege og helsestasjon. Koordineringsteam for tjenestemottakere med individuell plan. Teamet har to overordnede funksjoner, i følge rutinebeskrivelsene: 1) Sikre tverrfaglig vurdering av behov og sikre helhetlige, samordnede og koordinerte tjenester overfor pasienter med langvarige og sammensatte behov. 2) Være et utviklingsteam. I følge lederen for sosialtjenesten har teamet de samme deltakerne som tverrfaglig team, men et overordnet ansvar i forhold til IP. Ansvarsgrupper i enkeltsaker der IP ikke er aktuelt. Organisering i ansvarsgrupper er en vanlig samarbeidsform, der ulike fagpersoner er involvert. Samordningsteam for barn og unge (samarbeid med Selbu kommune). Teamet skal sikre tverrfaglig vurdering før barn henvises til BUP, eller til kommunale instanser for oppfølging. Kvalitetsgruppe - Kommunen har en egen kvalitetsgruppe som skal gå gjennom alle prosedyrer. Hjemmetjenestens leder opplyser at det man internt i helse- og sosialsektoren har et sektorsamarbeid. Der deltar stort sett sosialtjenesten, hjemmetjenesten, og psykisk helsearbeid. Tverrfaglig team involverer flere av tjenestene i helse- og sosialsektoren i kommunen, og er i følge lederen av sosialtjenesten et forum for tverrfaglige vurderinger av saker. Sakene diskuteres anonymt, med mindre klienten har gitt samtykke, og deltakerne i teamet gir sine vurderinger. Hun sier videre at: Tverrfaglig team ble opprettet i etterkant av fylkeslegens tilsyn; jeg hadde sett at det var nødvendig å gjøre noe med det i lengre tid, men tilsynet ga støtet til at vi fikk gjort noe... Samarbeid har med forankring å gjøre; det må forankres i ledelsen. 4 IP er en frivillig ordning for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Mange tjenestemottakere kommer ikke inn under ordningen, fordi varigheten av tjenester er kort, eller fordi behovet for koordinering ikke er tilstede (Revisors anm.) - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 9

10 Tverrfaglig team skal i følge lederen finne sted månedlig. I tillegg kan teamet innkalles i spesielle saker. Foreløpig har det vært avholdt et møte. Det fant sted høsten Lederen for sosialtjenesten sier at det har vært utskifting av personell i flere stillinger i helse- og sosialsektoren, og at man derfor ikke har fått teamet ordentlig i gang. Hun sier videre at tjenestene som deltar i teamet er sårbare, fordi de som regel er besatt av en ansatt. I følge lederen er det utarbeidet retningslinjer for tverrfaglig team. Tydal kommunes kvalitetsgruppe har på grunn av utskiftinger av personell, ikke gjennomgått retningslinjene ennå. De er derfor ikke godkjent. Revisor har gått gjennom rutinene som gjelder samhandling og samordning. Det framgår av disse at tjenestemottakere som har behov for tjenester fra to eller flere kommunale instanser skal sikres en tverrfaglig vurdering, uavhengig av om de skal ha IP eller ikke. I de fleste dokumentene står det at rutinen gjelder koordinerende team. For hver av rutinene oppgis det hvem som omfattes av den. Det varierer om det er klienter eller kommunale instanser som er oppført under dette punktet. Den eller de ansvarlig(e) for rutinene oppgis å være spesifikke ansatte, så som leder for koordineringsteamet, eller mer generelt; helsepersonell i kommunens helse- og sosialtjeneste. Det henvises ikke til tverrfaglig team i noen av rutinene. Lederen av sosialtjenesten ønsker mer samarbeid mellom tjenestene. Hun sier at det har vært lite av dette, og at samarbeidet har vært preget av tjenestedeling, ikke tverrfaglighet: Tverrfaglighet setter klient i fokus, der tjenestene samarbeider med klient mot felles mål og [der man] har felles forståelse for målet. Man bidrar med sine egne fagperspektiver. Vi må se hva vi felles kan gjøre for klientene, ikke hva vi kan gjøre hver for oss, slik vi mener det er best. Opplysningene bekreftes gjennom oppstartsmøtet, der rådmannen deltok, sammen med lederen for sosialtjenesten: Samarbeidstanken i sosial- og helsetjenestene har vært til stede, blant annet gjennom ordningen med individuell plan, men har vært lite benyttet. Årsakene til at det er lite tverrfaglig samarbeid er, i følge lederen for sosialtjenesten, at klientene ikke har behov for tverrfaglige tjenester, eller at behovet for samarbeid ikke er kartlagt, slik at dette behovet kommer fram. Når det først er etablert et samarbeid, sier hun at det fungerer godt. Lederen for hjemmetjenesten bekrefter at samarbeidet fungerer bra i de sakene dette har kommet i stand. Hun anslår omfanget av felles saker til å være 1-2 i året. Hun sier videre at en del av kontakten skjer i uformelle sammenhenger: Faren med at vi er så liten og at vi treffes så mye uformelt er at samarbeidet kan bli for uformelt. Vi må passe oss for det. Trygdeetaten har hatt en ansatt i Tydal, som per april 2008 er ansatt i NAV, og som jobber sammen med lederen for sosialtjenesten. Vedkommende opplyser at den tidligere Trygdeetaten (nå: NAV) har hatt et samarbeid med sosialtjenesten, og at dette har fungert greit. Samarbeidet på saksnivå har kommet i stand ved behov for kartlegging og planlegging av veien videre, i forbindelse med oppfølgingsplaner med mer. Hun stadfester opplysningene fra de øvrige som er intervjuet, om at samarbeidet med sosialtjenesten har fungert greit. Hun sier også at samarbeidsklimaet mellom tjenestene i kommunen er som det skal være. Også kommunens helsesøster er tilfreds med samarbeidet med sosialtjenesten. Hun bekrefter opplysningene om at samarbeidet har vært bra. Vi oppfatter henne slik at hun hovedsakelig har samarbeidet med barnevernet. Helsesøster sier at sosialtjenesten tidligere ikke deltok i samarbeidet rundt personer med IP på grunn av begrenset kapasitet. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 10

11 3.4 Revisors vurdering Sosialtjenesten har bidratt i forebyggende arbeid på et overordnet nivå gjennom deltakelse i planarbeid. Dette er i tråd med kravene i loven. Tjenesten har ikke drevet forebyggende arbeid i egen regi, men helsesøster har drevet rusforebyggende arbeid gjennom helsestasjonen, og MOT har gjennomført undervisning i ungdomsskolen. Revisors vurdering er derfor at kommunen har ivaretatt det rusforebyggende arbeidet, selv om sosialtjenesten ikke har utført dette. Kommunens planer om et nettverkssamarbeid rundt rusforebygging kan bidra til å styrke arbeidet på dette området. Revisors inntrykk fra intervjuene er at samarbeidet mellom sosialtjenesten og andre kommunale instanser har fungert tilfredsstillende, og at ingen er negative til samarbeid. Samarbeidsklimaet oppfattes som godt. Det er imidlertid en mangel at det som tilsynelatende er den viktigste arenaen for formelt tverrfaglig samarbeid, tverrfaglig team, ikke har kommet ordentlig i gang. I fylkeslegens tilsyn blir det påpekt at man har problemer med å få i stand fungerende samarbeidsarenaer. Revisor konstaterer at problemet ser ut til å ha vedvart. Til tross for at det har vært utskiftinger i noen stillinger, og at man har jobbet med å etablere NAV i kommunen, anser revisor det som viktig å opprettholde møteaktiviteten. En av årsakene til manglende møter kan være, som gjennomgangen av de skriftlige rutinene viser, at det er vanskelig å skille mellom koordinerende team og tverrfaglig team. Dermed blir det også problematisk å skille mellom mandat, oppgaver og ansvar for de respektive teamene. Koordinerende team har en oppnevnt leder. Det er mulig at tverrfaglig team også vil ha nytte av en formell leder. Revisor anser det som nødvendig å formalisere rammen rundt tverrfaglig team for at det skal begynne å fungere. Videre at man gjør et skille mellom teamene i de skriftlige rutinene, og at man tydeliggjør i rutinene hvem som omfattes av dem; enten tjenestemottakere eller kommunens ansatte. Revisor har ikke vurdert samarbeidet i ansvarsgruppene, i kvalitetsgruppa, og i samordningsteam for barn og unge. 4 Økonomisk sosialhjelp I lov om sosiale tjenester heter det at sosialhjelpen skal ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvstendig. Dette kapitlet omhandler en beskrivelse av den økonomiske sosialhjelpen, som er sentralt for å bidra til selvhjulpenhet. Tydal kommune sammenlignes med Namsskogan, Lierne, som også befinner seg i kommunegruppe 6 i KOSTRA. Videre gjøres det en sammenligning med gjennomsnittet for kommunegruppe 6. Kapitlet avsluttes med revisors vurdering. 4.1 Om revisjonskriteriet I rundskriv I 34/2001, som utdyper sosialtjenestelovens paragrafer om økonomisk sosialstønad, heter det at formålet med lovens bestemmelser om økonomisk sosialstønad er å sikre at de som ikke kan sørge for eget livsopphold sikres et forsvarlig livsopphold. Det påpekes at den økonomiske sosialstønaden er en selvstendig ytelse, som skal bidra til å gjøre søkeren selvhjulpen, og etter hvert uavhengig av sosialstønaden. Videre heter det at: Økonomisk stønad er en midlertidig ytelse. Det kan være nødvendig å foreta en helhetsvurdering av søkerens totale økonomiske, sosiale og helsemessige situasjon i forbindelse med tildeling og utmåling av stønad. Det kan være aktuelt, i samråd med stønadsmottakeren, å sette inn andre hjelpetiltak enn økonomisk støtte, for å nå lovens formål. Bruk av vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk stønad ( 5-3) må særlig vurderes i denne sammenheng (...). Rundskrivet gir en generell beskrivelse av nivået på den økonomiske sosialstønaden. Det heter at søker skal sikres "forsvarlig livsopphold", men at stønaden ikke skal være så høy at "søkeren ikke motiveres til å skaffe seg arbeid, eller på annen måte ta ansvar for egen situasjon. I følge rundskrivet skal det foretas individuelle vurderinger av stønadsbeløpet. Kommunene bør også tilstrebe likebehandling i den forstand at:... grunnlaget for vurderingen bør være det samme uavhengig av hvor i landet søknaden behandles, slik at tilfeldige forskjeller i stønadsnivået unngås. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 11

12 4.2 Resultat fra datainnhenting: KOSTRA-sammenligning Tydal kommune er plassert i kommunegruppe 6 i KOSTRA. I sammenligningen har vi valgt å bruke Namsskogan og Lierne, som begge er plassert i samme kommunegruppe som Tydal. Figur 2) Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbygger, ,2 1 0,8 0, ,4 0,2 0 Tydal Namsskogan Lierne Gjenomsnitt kommunegr. 6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figuren viser årsverk i sosialtjenesten for årene Som det framgår har Tydal lavere dekning i sosialtjenesten enn kommunene det sammenlignes med. Dekningen i sosialtjenesten er også lavere enn gjennomsnittet til kommunene i samme kommunegruppe. Fra april 2008 er sosialtjenesten en del av NAV, og stillingsandelen til sosialtjenesten er fastsatt til 0,5 årsverk. Antall ansatte per 1000 innbyggere kan si noe om kvaliteten på sosialtjenesten, men andre faktorer påvirker også kvaliteten. Pågang av sosialhjelpsmottakere er én slik faktor. På neste side viser vi andel mottakere i befolkningen fra 2002 til 2006 for Tydal, Namsskogan og Lierne, samt kommunegruppe 6. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 12

13 Figur 3) Prosentandel sosialhjelpsmottakere blant innbyggerne, ,5 3 2,5 Prosentandel 2 1, ,5 0 Tydal Namsskogan Lierne Gjenomsnitt kommunegr. 6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Som det framgår av figur 3 har prosentandelen sosialhjelpsmottakere i Tydal ligget stabilt på om lag 2,3 prosent, med unntak av 2003, da denne økte med om lag et prosentpoeng. Om man sammenligner år for år ligger Namsskogan noe over Tydals nivå, med unntak av Lierne ligger lavere enn Tydals nivå i tre av de fem årene. Særlig har nedgangen de to siste årene vært markant. Alle de tre kommunene har en lavere prosentandel sosialhjelpsmottakere enn det som er gjennomsnittet for kommunegruppe 6. En indikator på hvorvidt sosialtjenesten lykkes i å gjøre tjenestemottakerne selvhjulpne kan være den gjennomsnittlige stønadslengden. Dersom perioden en tjenestemottaker mottar sosialstønad er lang, kan det tyde på at sosialtjenesten i liten grad makter å nå målet om selvhjulpenhet. Det må imidlertid tas hensyn til at andre forhold også kan påvirke stønadslengden. Som nevnt over kan forhold i arbeidsmarkedet virke inn på pågangen til sosialtjenesten. Arbeidsledighet kan bidra til at den gjennomsnittlige stønadslengden øker, fordi det er begrensede ordinære inntektsmuligheter. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 13

14 Figur 4) Gjennomsnittlig stønadslengde (antall måneder), Antall måneder Tydal Namsskogan Lierne Gjenomsnitt kommunegr. 6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 4 viser to ting. For det første framgår det at sosialhjelpsmottakerne i Tydal i gjennomsnitt har mottatt sosialstønad i lengre perioder enn sosialhjelpsmottakerne i Namsskogan og Lierne. Også her er 2003 et unntak; da var snittet lavere i Tydal enn i Namsskogan. Gjennomsnittlig stønadslengde i Tydal er også lengre enn den gjennomsnittlige stønadslengden i kommunegruppe 6. For det andre framgår det av figuren over at det er en tendens til at den gjennomsnittlige stønadslengden øker i Tydal. Det er også slik at gjennomsnittlig stønadslengde, med noen unntak, øker mer i Tydal enn i de andre kommunene. Variasjonen i stønadslengden for kommunegruppe 6 som helhet er mindre enn i Tydal, Namsskogan og Lierne 5. En kombinasjon av informasjonen fra figur 3 og figur 4 forteller at den gjennomsnittlige stønadslengden i Tydal var på det korteste, med 3,2 måneder i 2003, da Tydal kommune hadde høyest andel stønadsmottakere. Gjennomsnittlig stønadslengde har siden økt til 6,1 måneder i Kommunegruppe 6 består av 59 kommuner med mange sosialhjelpsmottakere. Det er naturlig at det er små variasjoner i en så stor populasjon, og at svingningene er større i de enkelte kommunene. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 14

15 Figur 5) Gjennomsnittlig stønadsbeløp i kroner per måned Kroner Tydal Namsskogan Lierne Gjenomsnitt kommunegr. 6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 5 gir en oversikt over gjennomsnittlig utbetaling per måned. I 2003 lå dette gjennomsnittet over snittet i kommunegruppe 6, og over snittet i Namsskogan og Lierne. De tre påfølgende årene ble den gjennomsnittlige månedlige utbetalingen lavere enn i 2003, før beløpet økte i Gjennomsnittlig stønadsbeløp har ligget mellom 700 og 1000 kroner lavere enn tilsvarende i kommunegruppe 6 i perioden Namsskogan har hatt ligget lavere i snitt enn Tydal, men har nærmet seg Tydal sitt nivå de to siste årene. Lierne har også ligget lavere enn Tydal, men har hatt høyere månedlige stønadsutbetalinger i 2005 og I 2001 ga staten, ved sosial- og helsedepartementet, veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Beløpet for barn ble justert utover prisstigningen i De øvrige beløpene ble prisjustert i 2002, 2004 og I følge KOSTRA har Tydal og Lierne gjort vedtak om å følge de veiledende satsene fra staten i henholdsvis 2006 og Namsskogan kommune har ikke gjort et slikt vedtak. Tabellen under viser hva sosialhjelpen dekker i de respektive kommunene, og hva som skal dekkes i følge statens veiledende satser. Avvik fra veiledende satser er markert med fet skrift. Tabell 1) Utgifter som inngår i stønadssatsen for livsopphold for enslige, 2006 Tydal Namsskogan Lierne Veil. sats Mat/drikke Ja Ja Ja Ja Klær/sko Ja Ja Ja Ja Innbo og utstyr Ja Nei Ja Nei Reiseutgifter Ja Ja Nei Ja Telefon-/avisabonnement/TV-lisens Ja Nei Ja Ja Fritidsaktiviteter Ja Ja Ja Ja Husleie/boutgifter Nei Nei Nei Nei Boutgifter Nei Nei Nei Nei Kilde: Statistisk sentralbyrå - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 15

16 Det framgår at Tydal kommune er på linje med de veiledende satsene fra staten, bortsett fra når det gjelder innbo og utstyr. I et tilleggsrundskriv heter det at det at disse utgiftene inngår i "... kjerneområdet i livsoppholdet (...), men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Spørsmålet om stønad til dekning av denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle." 6 Utgifter til livsopphold skal dekke løpende utgifter. Utgifter som vanligvis utgjør en større del av en husholdnings utgifter, slik som husleie og strøm, inngår ikke i stønadsbeløpet, men innvilges etter en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Tabellen viser også at de to andre kommunene stort sett er på linje med de veiledende satsene. Unntaket er Lierne, som lar innbo og utstyr inngå i stønadssatsen for livsopphold. 4.3 Bidrar økonomisk sosialhjelp til å gjøre søkerne selvhjulpne? Dersom lovens formål blir oppfylt er det nærliggende å anta at klientmassen i sosialtjenesten skiftes ut. Det vil si at det i liten grad skal være gjengangere i tjenesten. Men forhold som tjenestemottakernes problemer, og situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet spiller rimeligvis også inn. Lederen for tjenesten sier at problematikken blant tjenestemottakerne dreier seg om midlertidig uførhet, rehabiliterings- eller attføringsstønad, enslige forsørgere, folk i arbeid med lav lønn, arbeidsledige og skoleungdom over 18, med bare stipend. Hun sier at det bare er et fåtall av tjenestemottakerne som har rusproblemer. Lederen for sosialtjenesten sier at det i stor grad er de samme tjenestemottakerne som benytter tjenesten. Flere har deltidsstillinger og leilighetsjobb i perioder. Tjenestemottakerne er borte fra tjenesten når de har arbeid, og kommer tilbake når de ikke har jobb. Hun sier også at noen klarer seg uten sosialhjelp i lengre perioder av gangen, for så å komme tilbake. Hun sier videre at: "Vi har få arbeidsplasser, og det å ordne med attførings- og tiltaksplasser er veldig vanskelig. Vi har folk som ønsker å komme seg ut for å tjene litt ekstra, men det er begrenset mulighet lokalt. Vi har ingen vernede arbeidsplasser i Tydal, men vi samarbeider med Selbu om ASVO, og har noe utplassert på slike tiltak." Lederen for sosialtjenesten sier at det er begrenset bussforbindelse med Selbu, slik at det er vanskelig å komme seg opp til Tydal på ettermiddagen uten bil. Hun sier også at sosialtjenesten ikke har oversikt over behovene i arbeidsmarkedet i bygda. Hun sier at de som oppsøker tjenesten som regel bare har grunnskole, og at det derfor er nødvendig å bygge opp kompetansen deres. I rundskrivet fra departementet heter det at man også må vurdere andre tiltak enn sosialhjelp, for å oppnå at den enkelte blir selvhjulpen. For å kunne gjennomføre slike tiltak anbefaler departementet bruk av vilkår. Lederen av tjenesten sier dette om bruk av vilkår: "Mange har lav terskel for å bruke sosialkontoret. Det blir en bekvem løsning. Vilkår har bare vært benyttet i liten grad tidligere. Det må tas mer i bruk om vi skal snu dette." Hun opplyser at NAV har planer om å benytte "Stjørdal Personal" for å få klienter ut i arbeid, og at man gjennom NAV-organiseringen har klare målsettinger om å bedre arbeidstilbudet og antall tiltaksplasser. I oppstartsmøtet sier rådmannen at man i sosialtjenesten har lagt liten vekt på å gjøre folk selvhjulpne tidligere. Han sier at man kanskje har lagt liten vekt på å benytte rådgiving, eller andre ordninger, og at det blir større muligheter for dette i NAV. Rådmannen mener at det også er viktig å ha kontakt med andre tjenester, og at NAV gir et nytt perspektiv for sosialtjenesten i denne sammenhengen. 6 Rundskriv A-16/2006, tilleggsrundskriv til I GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 16

17 4.4 Revisors vurdering KOSTRA-tallene viser at Tydal kommune har betydelig lavere andel ansatte per innbygger i sosialtjenesten enn kommunegruppa, Namsskogan og Lierne. Andelen innbyggere som mottar sosialstønad er høyere enn i Lierne, men lavere enn kommunegruppe 6 og Namsskogan. Gjennomsnittlig stønadslengde viser en økning, og er om lag 2 måneder lengre i Tydal enn i Namsskogan, Lierne, og kommunegruppe 6. Det er en tendens til at det gjennomsnittlige månedlige stønadsbeløpet i Tydal har nærmet seg Lierne og kommunegruppe 6 de siste årene. Namsskogan ligger lavere enn de øvrige kommunene her, men har vedtatt betydelig lavere satser enn de staten anbefaler. Tydal kommune har vedtatt å følge statens veiledende retningslinjer for utmåling av sosialstønad. Dette sikrer at grunnlaget for den økonomisk sosialhjelpen blir prisjustert, og at det tilsvarer anbefalt nivå fra staten. Revisor registrerer at Tydal kommune, tross lav andel sosialhjelpmottakere likevel har lengst gjennomsnittlig stønadstid. Lokale forskjeller kan være én forklaringsfaktor. Lav bemanning over tid kan være en annen. En stillingsandel på 0,35-0,4 årsverk gir begrensede muligheter for å gå inn i kompliserte problemstillinger i samarbeid med andre etater. Styrkingen av sosialtjenesten med 0,15 årsverk kan kanskje, sammen med NAV-organiseringen, bidra til å redusere stønadstiden. Tydal kommune har etter NAV-organiseringen fortsatt lavere dekning i sosialtjenesten enn i Namsskogan og Lierne, og det er etter revisors vurdering grunn til å følge utviklingen, for å se om sosialtjenesten har tilstrekkelige ressurser for å utføre sine oppgaver. Tydal kommune har utfordringer knyttet til arbeidet med å gjøre klientene selvhjulpne. Opplysningene fra oppstartsmøtet og intervjuene tyder på at tjenesten i liten grad har benyttet de mulighetene som ligger i et samarbeid med andre etater. Videre har vilkårsparagrafen vært lite benyttet i forbindelse med stønad til livsopphold. I rundskrivet fra departementet understrekes det at andre tiltak enn økonomiske kan være aktuelle for å nå lovens formål, og bruk av vilkår knyttet til økonomisk sosialhjelp i slike tilfeller kan bidra til å få tiltakene satt i system. Revisor vil likevel påpeke at bruk av vilkår ikke gir noen garanti for at stønadsmottakerne blir selvhjulpne. Trolig er samarbeid med andre instanser like viktig for å oppnå resultater på dette området. Derfor vurderer revisor det som et skritt i riktig retning at lederen sier at sosialtjenesten skal jobbe mer målrettet for å få flere i arbeid. 5 Høring Kommunen har avgitt høringssvar (vedlegg 4). I høringssvaret skriver rådmannen at KOSTRA-tall i små kommuner må brukes med forsiktighet, fordi variasjoner i et lite utvalg kan være tilfeldig. Rådmannen mener at de sammenligningene som er gjort forteller lite. Rådmannen stiller også spørsmålstegn ved sammenligningen med den aktuelle KOSTRA-gruppen, og mener sammenligningen burde vært gjort med andre småkommuner. Revisor er prinsipielt enig med rådmannen når det gjelder bruk av statistikk i små utvalg, men etter revisors syn gir det statistiske materialet i rapporten nyttig informasjon til politisk nivå: Materialet viser utviklingen over en 5-årsperiode, og ulike statistikkvariabler er sammenholdt, slik at resultatene kan ses i sammenheng med hverandre. Sammenligningen med andre kommuner i kommunegruppen baserer seg på en kategorisering utført av Statistisk sentralbyrå (vedlegg 2). Revisor har funnet det hensiktsmessig å benytte en anerkjent form for kategorisering, framfor å opprette nye kategorier i sammenheng med denne forvaltningsrevisjonen. Kommunegruppe 6 omfatter 59 kommuner. Det gir etter revisors syn et bredere og bedre sammenligningsgrunnlag, enn en sammenligning med småkommuner. Revisor vil for øvrig understreke at KOSTRA-tallene ikke er en fasit, men en indikasjon på situasjonen i kommuner og fylkeskommuner. Rådmannen skriver at tidligere sosialleder også burde vært intervjuet. Revisors har vurdert dette, men har kommet til at datagrunnlaget er tilstrekkelig. Utover de metodologiske innsigelsene presiserer rådmannen enkelte fakta. Høringssvaret har ikke medført endringer i rapporten. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 17

18 6 Konklusjon og anbefalinger Dette kapitlet oppsummerer resultatene fra forvaltningsrevisjonen. Vi har belyst tre spørsmål: 1. Utfører sosialtjenesten forebyggende oppgaver og tjenester, som pålagt i sosialtjenesteloven? 2. Samarbeider sosialtjenesten med andre deler av forvaltningen? 3. Bidrar den økonomiske sosialhjelpen til å nå målene i sosialtjenesteloven? 6.1 Konklusjon De forebyggende oppgavene kan deles i to nivå; et overordnet nivå og et mer praktisk nivå. På et overordnet nivå finner vi at sosialtjenesten deltar i planarbeid. Sosialtjenesten har ikke prioritert forebyggende arbeid i egenregi i særlig grad de seinere årene, men kommunen har etter revisors vurdering ivaretatt dette gjennom MOT-samarbeidet. Det planlagte interkommunale samarbeidet på rusfeltet kan bidra til at det forebyggende arbeidet styrkes. Samarbeidet mellom kommunale instanser har fungert, men det er delte meninger om kvaliteten på dette. Kommunen har forsøkt å formalisere samarbeidet, blant annet gjennom opprettelsen av tverrfaglig team. Teamet har imidlertid ikke kommet i gang ennå. Mangelen på fungerende samarbeidsfora har vært et vedvarende problem i kommunen. Revisor anser mandat, ansvarsforhold og oppgaver som vanskelig å skille fra koordinerende team. En klargjøring på disse punktene kan bidra til å få teamet i funksjon. KOSTRA-gjennomgangen indikerer at den gjennomsnittlige stønadslengden er for lang. Om dette har sammenheng med størrelsen på sosialtjenesten eller andre forhold går ikke fram av denne forvaltningsrevisjonen. Revisor konstaterer at sosialtjenesten i liten grad ser ut til å ha lyktes med å gjøre tjenestemottakerne økonomisk selvhjulpne. På dette området ser det ut for at kommunen nå foretar endringer for å styrke samarbeidet med andre tjenester, og for å gi et bredere tilbud til tjenestemottakerne gjennom NAV. Dette er i tråd med statens retningslinjer. 6.2 Anbefalinger På bakgrunn av resultatene i den foreliggende rapporten anbefaler revisor Tydal kommune å: Klargjøre mandat, oppgaver og ansvarsforhold rundt tverrfaglig team og koordinerende team. Dette for å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Foreta løpende vurderinger av behovet for å iverksette ekstraordinære tiltak for å redusere den gjennomsnittlige tiden tjenestemottakerne får økonomisk sosialhjelp. - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 18

19 Kilder Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Rapport fra tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser i Tydal kommune (2007). Lov om sosiale tjenester NAV: Ot.prp. nr. 29 ( ) Om lov om sosiale tjenester mv. (Sosialloven) Sosial- og helsedepartementet: Rundskriv I 34/2001 Statistisk sentralbyrå: - GJENNOMGANG AV SOSIALTJENESTEN - 19

20 Vedlegg 1) Utdrag fra sosialtjenesteloven: 3-1. Generell forebyggende virksomhet. Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Sosialtjenesten skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk. Sosialtjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det Samarbeid med andre deler av forvaltningen. Sosialtjenesten skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for sosialtjenestens arbeid. Sosialtjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal sosialtjenesten gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal sosialtjenesten om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten søke å klargjøre forholdet Stønad til livsopphold. De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået Bruk av vilkår. Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se også 5-4 tredje ledd og 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre lover. Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres. 20

21 Vedlegg 2) Bakgrunn for KOSTRA-kategoriene Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av alle kommunene i 29 kategorier, gruppert langs tre ulike dimensjoner: Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Kommuner i kommunegruppe 6 i Nord- og Sør-Trøndelag er Mosvik, Lierne, Namsskogan, Grong, Fosnes, Flatanger, Leka, Roan og Tydal. Kilde: 21

22 Vedlegg 3) KOSTRA-statistikk Andelen Årsverk i sosialhjelpsm sosialtjenest ottakere i en pr forhold til innbygger innbyggere Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 2002 Tydal 2, Namsskogan 2, ,5 Lierne ,9 Gjennomsnitt 3, ,4 kommunegr Tydal 3,3 0, ,2 Namsskogan 2,2 0, ,1 Lierne 2,1 0, Gjennomsnitt 3,6 1, ,6 kommunegr Tydal 2,1 0, ,5 Namsskogan 2,2 0, ,6 Lierne 2,3 0, ,3 Gjennomsnitt 3,5 1, ,6 kommunegr Tydal 2,3 0, Namsskogan 2,4 0, ,5 Lierne 1,5 0, Gjennomsnitt 3,4 1, ,6 kommunegr Tydal 2,2 0, ,1 Namsskogan 2,5 1, ,5 Lierne 1,7 1, ,2 Gjennomsnitt 3,2 1, ,5 kommunegr. 6 22

23 Vedlegg 4) Kommunens høringssvar TYDAL KOMMUNE Sentraladministrasjonen Revisjon Midt-Norge Att. Torbjørn Berglann Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2008/ /2008 Gunnbjørn Berggård Tlf.: Gjennomgang av sosialtjenesten - rådmannens uttalelse. Viser til høringsutkastet. Rådmannen har hentet inn synspunkter fra NAV-leder Mette Vaarheim Aftret og tjenesteleder Hilde Bjørngaard. Mette Vaarheim Aftret påpeker: - Koordinerende team er en tverrfaglig sammensatt gruppe, der overordna hensikt er samarbeid og kvalitet. Teamet skal fungere kvalitetsutviklende på systemnivå, og sikre tverrfaglig vurdering og brukermedvirkning på individnivå. - Det kan finnes brukere med behov for individuell plan, men aktuelle brukere har så langt takket nei. Hilde Bjørngaard påpeker: - Innhenting av opplysninger fra tidligere sosialleder Randi Aadal kunne gitt bredere informasjon om hvordan tjenesten har fungert tidligere. - Mye av det om ble påpekt i fylkesmannens tilsyn av psykiatritjenesten vil også gjelde for sosialtjenesten, men sosialtjenestens konkrete disponeringer ble ikke vurdert i denne sammenheng. - Enig i det som kommenteres om koordinerende team og bruken av tverrfaglige team. - Vanskelig å si noe om årsakene til variasjon i stønadstid. Brukere kan ha utnyttet manglende koordinering og samarbeid innen tjenesten totalt. Rådmannen vil ut over dette bemerke: 1. Datagrunnlag 23

24 Bruk av KOSTRA-tall i små kommuner må brukes med forsiktighet. Variasjonene innenfor et lite antall stønadsmottakere kan være tilfeldig. Det er derfor min oppfatning at spesielt sammenligningen med de to andre kommunene trekkes for langt. Jeg er redd dette sier oss relativt lite. En sammenligning innenfor den aktuelle KOSTRA-gruppe blir også snever. En bredere sammenligning for småkommuner generelt ville gitt oss mer informasjon. 2. Konklusjoner og anbefalinger Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer til vurderingen av teamarbeid innen tjenesten. Det bør være et klart mål å få ned stønadstiden, slik det framkommer i anbefalingen. Det er vel likevel tvil om dette problemet er av et slikt omfang at det vil betinge ekstraordinære tiltak. Gunnbjørn Berggård rådmann 24

25 25

26 26

27 27

28 Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Orkdal rådhus, Bårdshaug Tlf

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Kvalsund kommune Møte nr. 1/2019 14. mars 2019 Arkivkode 4/1 06 Journalnr. 2019/16042-5 I N N S T I L L I N G S a k 2 / 2 0 19 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV KVALSUND»

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse Saksframlegg HØRING OM LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Arkivsaksnr.: 09/5676 Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2018

INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2018 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og familieavdelingen INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2018 01.02.18 (Informasjonsskrivet erstatter informasjonsskriv 2/2013 om bruk av vilkår) Bruk av vilkår ved tildeling

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev.Februar 2012 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F01 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F01 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F01 &13 Arkivsaksnr.: 14/6415-3 Dato: 15.08.14 HØRING - PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE

Detaljer

-- behandler: ERJ/TEI KR INKLUDERINGSDEKRTERIEW ef.: 09/701 MOTTATT 17 MAR2009

-- behandler: ERJ/TEI KR INKLUDERINGSDEKRTERIEW ef.: 09/701 MOTTATT 17 MAR2009 Helsedirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep ARBEIDS- OG 0030 OSLO Deres ref.: Z u 15' J 6 :;:'1 -.)/Ami -- behandler: ERJ/TEI KR INKLUDERINGSDEKRTERIEW ef.: 09/701 Dat 11.03.2009

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097

FORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097 FORVALTNINGSREVISJON Barnevern PROSJEKTPLAN Skaun kommune Juni 2019 FR1097 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling 1. Melder ansatte i Skaun kommune saker til barnevernet? 2. Hvordan erfarer Skaun

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt FORVALTNINGSREVISJON Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt PROSJEKTPLAN Snåsa kommune MAI 2019 FR 1079 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Har Snåsa kommune etablert et systematisk og

Detaljer

Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år

Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år Ny 20 a i sosialtjenesteloven 7. og 14. mars 2017 Torunn Salte og Gunn Idland Plan for dagen Om bestemmelsen Når skal det stilles vilkår om aktivitet Om tungtveiende

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Orkdal kommune November 2008 1 2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden juni-november 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 283 Arkivsaksnr: 2017/8130-8 Saksbehandler: Kristine R. Larsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Oppdatert grunnlagsdokument og

Detaljer

Tjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017

Tjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tjenester til unge 17 23 år med barnevernerfaring Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tema for timen Unge med barnevernerfaring hva vet vi? Kommunens ansvar for å yte tjenester til de unge Krav til samarbeid

Detaljer

Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge

Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge Fagsamling barneperspektivet i NAV Førde // 12.12.17 // Stine Glosli, Arbeids- og velferdsdirektoratet Barnekonvensjonen Gjelder som norsk lov Barnets

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av skolehelsetjenesten. I brevet fra kontrollutvalgets sekretariat refereres det til Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2018,

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud Helhetlig tjenestetilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med å gi et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne.

Detaljer

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN Saksbehandler: Tom Øyvind Heitmann (Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS) Vedlagt: - Svar fra kommunen v/ kommunalleder

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Aktivitetsplikt for hvem?

Aktivitetsplikt for hvem? Foto: Grethe Lindseth Aktivitetsplikt for hvem? Daniel Bergamelli, juridisk rådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 04.04.2017 Kort historikk 05.06.2014 05.12.2014 01.07.2015 04.11.2016 12.12.2016 01.01.2017

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Dato: 23. februar 2009 Byrådssak 82/09 Byrådet Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen KJMD SARK-03-200900912-21 Hva saken gjelder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret 20.11.2014 144/14 Bystyret 04.12.2014

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret 20.11.2014 144/14 Bystyret 04.12.2014 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2013/1867-2 Arkiv: F01 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: 05.11.2014 Økonomisk sosialhjelp Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 09.05.2007 Tidspunkt: 17.00 Møtested: Formannskapssalen MØTEINNKALLING Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

Detaljer

Øvrige varamedlemmer møter etter nærmere avtale / i tråd med tidligere praksis. Sakliste med saksdokumenter sendes også ordfører og rådmann.

Øvrige varamedlemmer møter etter nærmere avtale / i tråd med tidligere praksis. Sakliste med saksdokumenter sendes også ordfører og rådmann. HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling TID: Mandag 19. november 2007 kl. 14.30 STED: Vertshuset, Grong Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester!

Forsvarlige barnevernstjenester! . 1 Milepælsplan Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! . 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport 66 saker gjennomgått innen juni 2017 Innen utgangen

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Orkdal kommune November 2008 1 2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden juni-november 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune ".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune . Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune 2001-2005". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets

Detaljer

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 Målet var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år Tre strategier: 1. Å redusere rekrutteringen

Detaljer

Rapport fra tilsyn med tjenester til personer med samtidig rus og psykiske lidelser i Spydeberg kommune

Rapport fra tilsyn med tjenester til personer med samtidig rus og psykiske lidelser i Spydeberg kommune Rapport fra tilsyn med tjenester til personer med samtidig rus og psykiske lidelser i Spydeberg kommune Virksomhetens adresse: Stasjonsgata 35 1820 Spydeberg Tidsrom for tilsynet: 28.08.2013 7.01.2014

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Endelig rapport fra tilsyn med behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn

Fylkesmannen i Oppland. Endelig rapport fra tilsyn med behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn Fylkesmannen i Oppland Endelig rapport fra tilsyn med behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn i Nordre Land Kommune Virksomhetens adresse: Nordre Land kommune,

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Vertskommuneavtale. NAV Værnes

Vertskommuneavtale. NAV Værnes Vertskommuneavtale (KL s 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid) om NAV Værnes mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal

Detaljer

Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/927 Saksbehandler: Trond Larsen Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 22.03.2017 Formannskapet 23.03.2017 Kommunestyret 04.04.2017 Prosjekt rettighetsavklaring i NAV

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 Innhold: 1. Lovverk s. 2 2. Kontaktperson/ adresse i n s. 2 3. Administrativ og faglig organisering s. 3 3.1 Kontaktperson

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra oppfølgingstilsyn av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen ved Aurskog-Høland kommune Virksomhetens adresse: Rådhusveien 3, 1940

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/8674-2 Dato: 24.10.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV LOV OM SOSIALE TJENESTER, 18, STØNAD TIL LIVSOPPHOLD INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2016/3457-4 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse Sosialpolitisk plan 2016-2019 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Meldal kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Meldal kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2018 Meldal kommune Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx 1 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med Eigersund kommune ved Nav Eigersund Virksomhetens adresse: Bøckmansgt. 2, 4370 Eigersund Tidsrom for tilsynet: 11.01. - 21.03. 2013 Kontaktperson i virksomheten:

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan , Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan , Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/3457-3 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan 2016-2019, Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-14/12347-2 66790/14 10.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 02.09.2014 Stavanger

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Lier kommune. Samarbeidsavtale. mellom. Lier kommune. NAV-Buskerud. etablering og drift av felles lokalkontor ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

Lier kommune. Samarbeidsavtale. mellom. Lier kommune. NAV-Buskerud. etablering og drift av felles lokalkontor ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN Lier kommune ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN Samarbeidsavtale mellom Lier kommune og NAV-Buskerud om etablering og drift av felles lokalkontor 1. Parter Avtalen er inngått mellom Lier kommune og NAV Buskerud.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres regnskapsrevisjon,

Detaljer

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Saksbehandling, organisering og drift av sosialtjenesten i Meldal kommune

Saksbehandling, organisering og drift av sosialtjenesten i Meldal kommune Saksbehandling, organisering og drift av sosialtjenesten i Meldal kommune Meldal kommune Oktober 2007 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Meldal kommunes kontrollutvalg i

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16,

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16, PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16, 24.11.16. 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Askøy kommune begrenser som hovedregel utmåling av stønad til livsopphold i økonomisk sosialhjelp til tre barn, som vist i alternativ 1 i saken.

Askøy kommune begrenser som hovedregel utmåling av stønad til livsopphold i økonomisk sosialhjelp til tre barn, som vist i alternativ 1 i saken. Retningslinjer for utmåling av økonomisk sosialhjelp i Askøy kommune Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår Kommunestyret Saksbehandler: Aleksander Risdal Arkivsaknr.: 2019/2274-1 RÅDMANNENS

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Nærøy kommune Arkiv: 217 Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Marit Pedersen Dato:

Nærøy kommune Arkiv: 217 Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Marit Pedersen Dato: Nærøy kommune Arkiv: 217 Saksmappe: 2016/565-12 Saksbehandler: Marit Pedersen Dato: 11.02.2019 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Utvalg for helse- og sosialsaker 14.02.2019 Eldrerådet 20.02.2019

Detaljer

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte 17, 19. og 20. november 2015 tilsyn med Nav Årstad sosialtjeneste.

Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte 17, 19. og 20. november 2015 tilsyn med Nav Årstad sosialtjeneste. Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Ordemann, 55 57 22 12 Vår dato Deres dato Vår referanse 2015/11867 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Nav Årstad sosialtjeneste Adressen til virksomheten: Postboks

Detaljer

Barneperspektivet i NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika

Barneperspektivet i NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika Barneperspektivet i NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika «Hva nå, Norge?» Thon Hotel Arena, Lillestrøm 11.-12. Oktober 2018 Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar

Detaljer

Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år innføres fra og med

Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år innføres fra og med Arkivsaksnr.: 16/1208 Lnr.: 10628/16 Ark.: Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan INNFØRING AV AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

RÅDMANNENS INNSTILLING:

RÅDMANNENS INNSTILLING: SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 14/02909-1 Arkivkode: 0 Saksbehandler Kikki Berg Saksgang Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato HØRINGSSVAR SAMMENDRAG: 2.september 2014 sendte Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Selbu kommune Juni 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Selbu kommunes kontrollutvalg i perioden mars 2008 - juni 2008. Undersøkelsen er utført i

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid Kap Kommune

SØKNADSSKJEMA 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid Kap Kommune SØKNADSSKJEMA 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid Kap. 0621.63 Kommune Navn: Antall innbyggere: Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Vadsø Familiesenter ved Samordningsteamet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ

Detaljer

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging

Detaljer