N a t u r f a g. Eureka! 9 Diverse konkretiseringsmateriell

Transkript

1 Å R S P L A N 9. trinn, M y k l e b u s t b a r n e - o g u n g d o m s s k u l e /2017. FAG / LÆRE- VERK / VEKE: N a t u r f a g INNHALD/ HOVUDOMRÅDE: KOMPETANSEMÅL: PRØVER /INNLEVERINGAR: Kap 11: ELEKTRISITET, s Elektrisk ladning - FENOMEN OG STOFF - Ladningar i rørsle: elektrisk straum - FORSKARSPIRA - Elektriske krinsar - Spenning, straum og resistens - Å måle straum og spenning - Serie- og parallellkoplingar - Energi i elektriske krinsar Kap 12: TEKNOLOGI OG DESIGN:, s.227 BRUK AV ELEKTRONIKK - Den elektroniske kvardagen vår - DESIGN OG TEKNOLOGI - Motstand og kondensator - FORSKARSPIRA - Halvleiarar - Diode - Transistor - Elektrisk styrt alarm - Å utvikle produkt som bruker elektronikk 41 HAUSTFERIE Kap 1: GRUNNSTOFFA OG PERIODESYSTEMET, s. 7 - Grunnstoff - Plassen til grunnstoffa i periodesystemet - FENOMEN OG STOFF - Klassifisering av grunnstoff - FORSKARSPIRA - Skalmodellen for atom - Periodar og grupper i periodesystemet - Nokre hovudgrupper har eigne namn - Periodesystemet og ion - Meir om metall - Meir om ikkje-metall - Grunnstoffet karbon i ulike former Kap 2: KJEMISKE REAKSJONAR OG EIGENSKAPANE TIL STOFF, s.35 - Reaksjon mellom to ikkje-metall - Reaksjon mellom eit metall og eit ikkje-metall - FENOMEN OG STOFF - Eigenskapar til salt - FORSKARSPIRA - Formelen for eit salt - Vatn eit livsviktig stoff - Reinseteknologi kjemisk felling av fosfat - forklare resultat frå forsøk med straumkrinsar ved bruk av omgrepa straum, spenning, resistans, effekt (og induksjon) - ut frå kravspesifikasjonar utvikle produkt som gjer bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktet sin funksjonalitet og brukarvenlegheit - teste og skildre eigenskapar hos materiale som brukast i ein produksjonsprosess - vurdere eigenskapar til grunnstoff og sambindingar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - vurdere eigenskapar til grunnstoff og sambindingar - undersøke kjemiske eigenskapar til nokre vanlege stoff frå kvardagen Eureka! 9 Diverse konkretiseringsmateriell Praktisk oppgåve: Vi designar og byggjer bil (Paroppgåve tverrfagleg oppgnaturfag/k&h) Kapittelprøve 11/12: ELEKTRISITET OG TEKNOLOGI OG DESIGN: BRUK AV ELEKTRONIKK i veke 39 Innlevering av rapport i veke 42 Forsøk 1-16/17: Å byggje kulepinnemodellar for nokre molekyl Kapittelprøve 1: GRUNNSTOFFAOG PERIODESYSTEMET i veke 48 ( Prøve med periodesystemet for grunnstoffa)

2 51-52 JULEFERIE 1-4 Kap 3: NERVESYSTEMET, s.55 - Dyre- og planteceller - Nervecella - Nervecellene samarbeider - KROPP OG HELSE - Sentralnervesystemet - Det perifere nervesystemet - Refleksar - Epilepsi - Hjernehinnebetennelse - forklare korleis nervesystemet og hormonsystemet styrer prosessar i kroppen - forklare korleis kroppen beskyttar seg mot sjukdom - skildre korleis ein kan førebygge og behandle infeksjonssjukdomar Kapittelprøve 3: NERVESYSTEMET i veke Kap 4: HORMONSYSTEMET, s.75 - Hormona blir produserte fleire stader i kroppen - Hormonet til binyremergen - KROPP OG HELSE - Hormonet til bukspyttkjertelen - skildre korleis hormon er med på å styre ulike prosessar i kroppen - forklare korleis nervesystemet og hormonsystemet styrer prosessar i kroppen - gjere greie for korleis livsstil kan føre til sjukdom og skade, og korleis det kan førebyggast 7 ARBEIDSVEKE 8 VINTERFERIE 9-10 Kap 5: RÅD TIL FORSKARSPIRA, s.85 - Å teste ein hypotese - Å finne framgangsmåten i ei undersøking - Variablar og resultat - FORSKARSPIRA - Storleikar og einingar - Tilfeldige hendingar og systematiske undersøkingar - Ei undersøking av skummengd med elevrapport - planlegge og gjennomføre undersøkingar for å teste haldet i eigne hypotesar - skrive logg ved forsøk og presentere rapportar - forklare tydinga av å forklare kvifor argumentering, usemje og publlisering er viktig i naturvitskapen Kap 6: LYS, SYN OG FARGE, s Lys gjer det mogeleg å sjå - Refleksjon av lys - FENOMEN OG STOFF - Bryting av lys - FORSKARSPIRA - Linser - Synssansen - Sansecellene i auget - Fargar - Teknologi og lys - gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, skildre og forklare resultata Forsøk 2 16/17: Lysbryting i veke 12 Kapittelprøve 6: LYS, SYN OG FARGE i veke PÅSKEFERIE

3 Kap 7: PUBERTETEN, SEX OG SAMLIV, s Puberteten - Kjønnsorgana til mannen - Dei ytre kjønnsorgana til kvinna - KROPP OG HELSE - Dei indre kjønnsorgana til kvinna - Menstruasjonssyklusen - Kjærleik og sex Kap 8: SVANGERSKAP, s Graviditet - Fosterutvikling hos menneske - KROPP OG HELSE - Periodane i graviditeten - Fødsel - Unormale forhold i fødsel og svangerskap Kap 9: PREVENSJON OG SEKSUELT OVERFØRB. SJUKDOM, s Mange ulike former for prevensjon - Hormonell prevensjon - Provosert abort - KROPP OG HELSE - Klamydia - Herpes - Hiv og aids Kap 10: METALL VANLEGE STOFF I KVARDAGEN, s Fysiske eigenskapar for metall - Kjemiske eigenskapar for metall - Reaktivitetsrekkje for metall - FENOMEN OG STOFF - Legeringar - FORSKARSPIRA - Utvinning av metall - Tilarbeiding av metall - Livsløp for metall - Smarte sjekketips for metallemballasje - drøfte problemstillingar knytta til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare sjukdomar - skildre fosterutvikling og korleis ein fødsel foregår - drøfte problemstillingar knytta til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare sjukdomar - skildre korleis hormon er med på å styre ulike prosessar i kroppen - forklare korleis kroppen vernar seg mot sjukdom - skildre korleis ein kan førebyggje og behandle infeksjonssjukdomar - gjere greie for korleis livsstil kan føre til sjukdom og skade, og korleis det kan førebyggast - undersøkje kjemiske eigenskapar til nokre vanlege stoff frå kvardagen - teste og skildre eigenskapar ved materiale som brukast i ein produksjonsprosess Besøk av helsesøster Kapittelprøve i veke 22 ( Denne prøva vert på to timar kapittel 7, 8 og 9) Forsøk 3 16/17: Varmeleiingsevna er ulik for ulike metall Forsøk 4 16/17: Kva må til for at jern skal ruste? ARBEIDSMÅTAR: LÆREVERK: Eureka! 8 (Frøyland, M., Hannisdal, M., Haugan, J. og Nyberg, J.) Gyldendal 2006 Vanleg klasseundervisning Arbeidsoppgåver knytta til lærestoffet Lærar er: Alvhild Nordal alvhild.nordal@vanylven.kommune.no Individuelt arbeid og arbeid i par Gruppearbeid Praktisk arbeid /forsøk på laboratoriet Rapport/ innlevering Kapittelprøver (Eureka! 10) Myklebust skule Eg minner om at denne planen er rettleiande, slik at det kan kome endringar undervegs. Myklebust skule august 2016 A. W. Nordal

4 Kjenneteikn på måloppnåing i naturfag. Høg måloppnåing. Karakter 6-5 Middels måloppnåing. Karakter 4-3 Lav måloppnåing. Karakter 2-1 TEORI, MODELLAR OG BEGREP Viser solide fagkunnskapar med ubetydelege feil eller manglar. Kan i stor grad oppfatte og bruke Viser gode fagkunnskapar,men har nokre feil eller manglar. Kan i stor grad oppfatte og bruke Viser bitar av fagkunnskapar, men med vesentlege feil eller manglar. Kan til ei viss grad oppfatte og bruke Har gode analytiske ferdigheiter og tenkjer sjølvstendig, kreativt og kritisk. Ser relevante samanhengar. Vurderer, tolkar og reflekterer godt over innhald i faglege tekstar på ein sjølvstendig måte. Kan til ei viss grad bruke kunnskapen sjølvstendig, og bruke den utover det rutinemessige. Ser til ei viss grad relevante samanhengar Skildrar og reflekterer til ei viss grad over innhald i faglege tekstar. Kan i liten grad bruke kunnskapane sjølvstendig. Ser i svært liten eller ingen grad relevante samanhengar. Kan til ei viss grad oppfatte og gjengi innhald i faglege tekstar, men kan i liten grad reflektere over innhaldet.

5 KOMMUNIKASJON PRAKTISK EKSPERIMENTELT ARBEID Framstillinga er klar og presis med korrekt og relevant bruk av faglege begrep og uttrykksformer. Kan legge fram og argumentere godt for sine eigne og andre sine resonnement. Presenterer fagstoff fritt og sjølvstendig, men gjerne med støtte i strukturgjevande punkt. Gjennomfører forsøk sikkert og sjølvstendig og er fortruleg med vanlege Kan samle inn, bearbeide og tolke data og resultater frå forsøk utan vesentlege feil og manglar. Er sjølvstendig og kan forklare samanhenger mellom forsøk og teori. Kan konkludere basert på rett tolking av resultat. Framstillinga er grei og forstå, men det er nokre feil og manglar i bruken av faglege begrep og uttrykksformer. Kan beskrive andre sine resonnement og kan til ei viss grad gjennomføre og argumentere for eigne resonnement. Presenterer fagstoff med litt støtte i notatar og manus. Gjennomfører forsøk, men viser noko usikkerheit med vanlege Kan samle inn data, men det kan vere feil og manglar når resultata vert bearbeidd og tolka. Kan nokre gonger forklare samanhengar mellom forsøk og teori, og trekker delvis haldbare konklusjonar. Framstillinga er stort sett forståeleg, men røpar klare feil og mistydingar. Bruker få eller ingen faglege begrep og uttrykksformer. Gjengir til ei viss grad andre sine resonnement og gjennomfører enkle eigne resonnement. Presenterer fagstoffet som innlærde fraser og kan i liten eller ingen grad presentere fagstoff utan manus. Kan med ein del hjelp utføre enkle forsøk og forsøk etter oppskrift, men er ikkje fortruleg med vanlege Kan med litt hjelp samle inn enkle data, men treng mykje hjelp og vegleiing for å kunne bearbeide og tolke resultater. Ser i liten grad samanhengar mellom forsøk og teori, og dreg ingen haldbare konklusjonar. Kan vurdere styrke og svakheit i eit forsøk, og kome med realistiske forslag til forbetringar. Kan til ei viss grad vurdere styrker og svakheiter i eit forsøk, og kan foreslå enkle og openbare forbetringar. Kan i liten eller ingen grad vurdere styrken og svakheitene i eit forsøk. Foreslår ureslistiske forbetringar.