IBS-skole. Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IBS-skole. Bergen 3.09.14"

Transkript

1 IBS-skole Bergen Jostein Sauar overlege dr. med. og emissær(?) Leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe for pasienter med funksjonelle mage-tarm lidelser (FGID), og initiativtager til IBS- skolene Sykehuset Telemark, avd. Skien (pensjonert, delvis stilling)

2 Tema for forelesningen Kartlegge situasjon i dag., deltagere med og uten skole. Hva viser forskningen. Hjelper skolen,?. Skolens form og innhold Hva trenger du av medarbeidere for å drive skolen? Hverdagen på gastrolabbene Alle kan få kopi av innlegget i NGF-nytt i juninr. Side 10,årgang 21.nr. 2 «Hvorfor IBS pasientene bør få tilbud om IBS-skole?)

3 Bakgrunn for opplæring Største pasient gruppe og storforbrukere av helsevesen Har mye plager, ofte sykmeldte, mange blir uføre, QOL redusert (verre enn bl.a.astma, migrene, reflux) Mange er unge og diagnosen IBS er et signal om at muligheten for dårlig liv er stor Enkeltvis er de tidkrevende og kan med fordel delta i gruppeundervisning.

4 Hjelper det å holde IBS skole? Ja, se FGN- nytt nå i juninr. Side 10 Utrolig takknemlig pasientgruppe å undervise Derfor morsommere å holde IBS- enn IBDskole (Og viktigere, IBD- pasientene får hjelp og info i en helt annen grad)

5 Endringer pas. angir 2 år etter IBS-skole %av pas. alene kosten fys.aktiv medikamenter stress annen ekspert

6 Skolens form Antall deltagere (26), takst 99 A tilsier ikke for mange. Men ingen stor forskjell på utbyttet om 20 eller 10 deltagere (viser pasientenes evaluering, egen studie) En dag er bra nok? lite resurskrevende. Bare Bergen har 2 dager Takst 99 A krever 7 skoletimer og info til fastlegen om at pasienten har vært på IBS-skole Kontaktskapende, ikke strengt kateterprat, inkluder bruker, vær entusiastisk og morsom! Pasientene lærer også av hverandre

7

8 Forslag til møtelokal oppsett Ved få deltagere Ved mange deltagere

9 Forekomst av IBS =10% i Bergen! Henvis1ning til spesiali11st % IBS pasienter (fastlegepraksis) 70-80% ikke pasienter

10 Må alle ha skole? Hittil vanligvis blitt henvist via gastrolabbene. La primærlegene henvise direkte, hvis bra nok henvisning? Hvis for mange: Eventuelt bare unge og de dårligste Øke til 30 deltakere?

11 Utdrag av Takst A99 for 2009 Opplæringsprogrammet forutsettes å gjennomføres i regi av et sykehus og med en lege som er ansvarlig for medisinskfaglig innhold og opplegg for gjennomføring, men selve gjennomføringen av opplæringen kan utføres av annet kvalifisert helsepersonell ansatt på sykehuset, poliklinikken eller lærings- og mestringssenteret.

12 Personell behov v/en dags skole Sykepleier, leder? og gastroenterolog, faglig ansvar (80-90 lysbilder) Ernæringsfysiolog 1 time (20-25 bilder) Fysioterapeut/psykolog? Leve med kronisk lidelse/mestring 30 min. (15 lysbilder) En bruker til stede en del av dagen, orienter også om LMF (Til sammen 120 lysbilder Bergen med 2 dager?)

13

14 Skolens innhold Alt vi vet om ibs! (120 power points bilder?) Bl.a. få bekrefte, forstå og godta diagnosen, redusere skamfølelsen. Hvordan unngå unødvendig medisinering, alternativ kostbar medisin, kirurgi, nye koloskopier og tilleggssundersøkelser

15 Forts.- behandling Informasjon IBS-skole! Kosten - FODMAP Fysisk aktivitet Psykoterapi -Stressmestring Medikamenter Annet - feces transplantasjon? Alternativ beh. ( tro kan velte fjell og påvirker bl. a immunapparatet)

16 Hvis vi ser inn i krystall bollen Prognosen god hvis 1970 avkreftet man at Ulcerøs kolitt var en psykosomatisk lidelse skjedde det samme med ulcus Ramler IBS snart ut av psykosomatikk sekken? Forsvinner diagnosen IBS?

17 NB! «ikke bare psykisk» Årsaken sitter i magen Vi kan finne mer ut om årsak, dysbiose o.s.v Vi har gode råd å komme med Resultat: Lavstatus stempelet forsvinner? Skamfølelsen forsvinner Du kan bli aktet medlem av LMF! o.s.v

18

19 Dagens situasjon Opplegget med rask henvisning fra fastlegen og 45 min mellom hver koloskopi, d.v.s. kanskje 5 min. til samtale med gastroenterologen egner seg dårlig for IBS pasienten. Mange pasienter får ikke en klar IBS diagnose. Det kan være eller passer best med IBS sier ofte både fastlege og gastroenterolog. Resultat: Pas. forblir usikker og utrygg. Bedre: du har IBS basta!

20 Oppfølgning: legekunst Gjentatte skopier er stor belastning for mange gastrolabber! (egen erfaring fra 10 sykehus) Pasient er usikker på diagnosen og utrygg. Bl.a. tror 1 av 5 at de sikkert får kreft i magen (Lacy BE, et al. Aliment Pharmacol Ther 2007) Fastlegen også ofte usikker og mange kan for lite om IBS og oppfølgning av disse pasientene. Bruker Roma III mindre enn gastroenterologene

21 Kontroll koloskopi? De aller fleste svulstene oppstår fra en polypp Polypper vokser seint og det tar år før kreft oppstår. Hvis ingen polypper da glem i stor grad den muligheten i mange år framover Bare 2-3 av 100 polypper blir ondartet Fra kreftsvulst oppstår til diagnosen stilles går det i gjennomsnitt vel tre mnd. Det betyr at har du hatt smertene i 6 mnd. da er det ikke på grunn av kreft.

22 forts. Sovepute for fastlegene å henvise på nytt, og de nevner ofte ikke at pas. har vært til koloskopi eller har fått diagnosen IBS Dagens IBS-pasienter skifter oftere fastlege og de kan enda mindre om pasienten! Opplæring av pasienten kan redusere disse problemene, men det er ikke gjort på 5 min.!

23 Men Vi har laget en heldags pasientrettet gruppeundervisning IBS skole Som vi mener du kan ha glede av!

24 Forslag til de som ikke har skole Lag venteliste for IBS-skole fra i morgen! Tilby pasienter, da kommer Jeg fornyer vår skole nå i høst Ta kontakt Jeg kan hjelpe til med å starte opp Mobil Epost: jsauar@online.no

25 Slutt

26 Overømfintlig tarm og forstyrret motorikk. Endringer i tarmfloraen og immunapparatet? Hjerne- Psykiske lidelser Stress mage-tarm aksen I tilknytning til infeksjon 1/4?

27 Det udelte menneske Skillet mellom fysiske og psykiske sider utviskes av nyere biologiske og nevro-vitenskapelig forskning. Signaler fra mikrober og fra mennesker til mennesker slik som lyd og lys, trykk og berøring blir oversatt til kjemiske og elektriske signaler mellom kroppens celler. Kroppen reagerer på signalene for å beskytte seg, men kan feiltolke og overreagere og føre til sykdom. I fremtiden må vi regne med fysiske funn ved alle tilstander uansett årsak. (prøveteknikkene foreløpig ofte ikke bra nok Hjernen kontrollerer immunforsvaret. Områder av hjernen som for eksempel er knyttet til frykt, trygghet og kompleks sosial adferd kan påvirke en immunreaksjon ( H.Vogt. L.Gets, E. Ulvestad V. Bruun Wyller, kronikk i Aftenposten )

28 Sang mot tarmplager? Pasienter med IBS ser ut til å skille ut for lite av hormonet oksytocin som bl.a. har med tilknytning til andre mennesker å gjøre og som vi skiller ut når vi føler oss trygge velværehormonet? Ved Ersta hospital i Stockholm viste en studie med korsang for IBS pasienter at nivået av oksytocin økte etter sangtimene. Hormonet skilles også ut når mor ammer og forsterker båndet mellom mor og barn i ammesituasjon. Christina Grape et al

29 Takstkoden dekker opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer, egenbehandling og mestring, rettigheter og videre oppfølging. Programmene må strekke seg over minimum syv undervisningstimer, og deltakerne må delta på minimum 80 prosent av programmet. Programmene skal være tverrfaglige, inkludere brukerkompetanse og i stor grad være basert på gjennomføring i små grupper. Det må videre foreligge en konkret plan for hvordan primærhelsetjenesten/primærleger trekkes inn i gjennomføringen av programmene og den videre oppfølging av deltakerne.

30 GA-map IBS Dysbiosis Test Genetic Analaysis AS

31 Studie på dysbiose hos IBS pasienter i Skien og Drammen Av 75 pasienter hadde 2/3 dysbiose Særlig IBS-D pasientene synes å ha dysbiose (85%) Abstract til UEGW okt Deltagere fra Skien Teodora Korsjerina og Jostein Sauar

32 IBS og risiko for kirurgi Cholecystectomi: m/ibs 12.4%, uten 4,1% (2.09) Appendectomi: (1.45) Hysterctomi: (1.70) Ryggkirurgi 4.4 2,9 (1.22) Coronarkirurgi OR i parentes Longstreet og Yao; Gastroenterology 2004; 126:

33 IBS; en sekkediagnose!? Sporadisk IBS Postinfektøs IBS (6-17%) IBD assosiert IBS Mikroskopisk colitt hos 2-4%? Genvariant nr. I (Bergen pasientene) Genvariant nr II Dysbiose 2/3 av IBS pasientene?

34 Koloskopi Ved IBS-D og ved smertefull defekasjon Biopsier fra høyre og v. side av colon for å utelukke mikroskopisk kolitt (< 5% av IBSpasientene) Hvis over 50 år? (forebyggendeskopi!? Hvis kort sykehistorie? < 6 mnd. ikke lov til å stille diagnosen IBS (ca.?) Erfaring rikere/smertelignende/tømming

35 Alternativ behandling Tro kan velte fjell - påvirker bl.a. immunapparatet i gunstig retning!? Når Pølsehansen ringte Snåsamannen Crohn pasient som ble forelsket

36 Informasjon til pasienten Gir trygghetsfølelse De viktigste rådene kan pasienten selv ta ansvaret for å gjennomføre Både fastleger og gastroenterologene må bli flinkere til å si: Du har IBS, dermed basta, ikke kan være IBS, kan passe med el. lignende I dag putter vi slanger inn i alle åpninger, har 5 min til samtale, mens vi som holder IBS- skole bruker 6 timer!!

37 Andre råd/kommentarer Brukes i IBS- skolen Ta vare på deg selv. Bekjemp angsten for kreft. Vær optimist Gjør noe med problemer du har. Godta at du kan få tilbakefall. Ikke krev å bli helt kvitt plagene Ikke kjenn etter Gi litt blaffen kanskje! Ikke la mageplagene bestemme livet ditt!

38 Fecal microbiota transplantasjon- aktuelt ved: Pseudomembranøs entercolitt (clostr. diff. Infeksjon)) IBD? IBS? Kronisk Fatigue Syndrom? Metabolsk og cardiovasculær lidelser, (fedme og diabetes 2, fettlever, vasculær inflammasjon)? Autoimmune sykdommer (multple sclerose, idiopat. tromb. Purpura)? Review artikkel i Gastroenterology 19. september 2013

39 Dere har 5 min til å fortelle pasienten og svare på spørsmål om:! Diagnose, hvordan den stilles,( Roma III), sørge for at pas. føler seg trygg på diagnosen. Kommentere tilleggsplagene som de fleste pasientene har Årsaken til lidelsen, Behandlingen, se tidligere

40 Irritabel tarm syndrom og pasientrettet gruppeundervisning ved Sykehuset i Skien

41 Fysisk aktivitet Sunn sjel i et sundt legeme Exercise - the big medicin gammelt indiansk ordtak Men fremfor alt, tap ikke lysten til å gå. Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefinnende og fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå den av seg. Søren Kirkegaard Svensk studie viser at økt fysisk aktivitet reduserer IBS pas s plager

42 Panikkanfall Hjertebank/økt puls Svetting Skjelvinger Munntørrhet Pustevansker Kvelningsfornemmelse Smerter/trykk for brystet Kvalme eller ubehag fra magetarm Svimmel/ besvimelsesnær Uvirkelighetsfølelse Frykt for å miste kontroll, bli gal, besvime Frykt for å dø Hetetokter/kuldefornem melse Nummenhet eller prikking i hender og

43

44 Nye preparater i 2013 Constella Linaclotide, Guanylate cyclase agonist: ved IBS-C, øker bl.a. sekresjon ut i tarmen hjelper på tømming og transit, Firma:Almirall Resolor Prucalopride, selektiv 5-HT4 agonist dvs. øker serotonin og hjelper v/obstipasjon. IBS- C foreløpig ikke godkjent indikasjon! Firma: Shire,

45 Nær sammenheng mellom IBS og Crohn s sykdom 40 % av pas. med IBD har IBS lignende plager, ikke 10 % som i resten av befolkningen Flere fellestrekk genetisk Feces transplantasjon kan bli aktuelt både ved IBS og Crohn!

46 IBS og serotonin Flere serotoninrelaterte gener er involvert Serotonin styrer tarmmotorikken Et lavt serotonin nivå er relatert il angst og depresjon % av kroppens serotonin produseres i tynntarmen (EC-cellene)

47 Torsdagssymposiet: Om IBS på Lillehammer i februar 2012 ble interessegruppen for FGID s første oppgave Møteledere: Jostein Sauar og Eivind Paulsen Tema: årsak Er det psykisk? Arnold Berstad 15 min Er det allergi? Arne Røset 15 min Er det karbohydratintoleranse? Jørgen Valeur 15 min Er det mangel på endokrine celler? Magdy El- Salhy 15 min

48 Medikamenter Finnes det medisiner som hjelper? Hvis pas. har så mye plager at han/henne ikke fungerer sosialt, familien lider, er borte fra jobben etc. da er medikamenter aktuelt

49 Psykoterapi Opp mot 1 av 3 IBS-pas. som blir henvist til gastroseksjonene har opplevd panikkanfall. Mange har generell angstlidelse! Mange ville ha glede av kognitiv behandling Hypnose/ selvhypnose Utredning ved psykosomatisk institutt? (nå på Herkules)

50 Hvis ekslusjonsdiagnostikk Us. på blod i avføringen* Cøliakiprøver + slektsanamnese* Blodstatus: hb etc.* Calprotectin (Fekaltest)* Koloskopi? Ved IBS-D og smerter ved defekasjon (Gastroskopi? Reflux?) (Ultralyd abdomen? gallestein?) Andre us.? HAD og panikkanfall -skjema

51 Tryptofan; essentiell også for IBS-patogenesen? Essentiell aromatisk aminosyre Substrat for syntese av serotonin Kataboliseres i GI-tract til kynurenin Høy kynurenin/tryptofan ratio lavgradig mikrobiell inflammasjon og kan forklare kanskje både abdominale og systemiske symptomer For mye oxygen i coecum? Forstyrret fermenteringsprosess? IDO indolamine diooygenase

52 Kosten Siste nytt: FODMAP!! Andre kostråd, havregrøt, tran og kanel Pre- og probiotica

53 Årsak Mest aktuell teori hittil; en bio-psyko-sosial modell (kroppslige og mentale prosesser og livsbetingelser synes å henge tett sammen) Arv/oppfostring Forstyrrelser i motorikken/peristaltikken; Overømfindtlig tarm/kostproblemer Feil/endret oppfattelse i hjernen av hva som skjer i tarmen Infeksjoner (gastroenteritter - inflammatorisk tarmsykdom cøliaki?) Dysbiose (Forstyrrelser i tarmfloraen)

54 Problemet med gjentatte skopier Dette er stor belastning for mange gastrolabber! Pasient er usikker på diagnosen og utrygg. Bl.a. tror 1 av 5 at de sikkert får kreft i magen (Lacy BE, et al. Aliment Pharmacol Ther 2007) Fastlegen også ofte usikker og kan for lite om IBS og oppfølgning av disse pasientene

55 Fastleger og Roma III Roma II plukket opp dobbelt så mange IBS pas. som fastlegene ( engelsk studie) Mange fastleger bruker ikke Roma III kriteriene (Vandvik et al. 2004) Stressrelaterte plager brukes oftere av fastlegene som inngangsport til IBS diagnosen Alle forskere og studier bruker Roma III, noe også fastlegene bør gjøre!

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Irritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14

Irritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14 Irritabel tarmsyndrom (IBS) 25.04.14 IBS Gastrointestinalt syndrom karakterisert av kroniske magesmerter og endrede avføringsvaner Ingen påvisbar årsak Den vanligste gastrointestinale lidelse (~10%?) Menn

Detaljer

Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning

Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning 2015 Målsetting IBS - gruppeopplæring o Øket forståelse og kunnskap for sykdommen / plagene o Mulighet for bedre mestring av kronisk / tilbakevendende

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

sykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?

sykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det? NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Knut-Arne Wensaas Fastlege, Kalfaret legesenter Seniorforsker, AFE-Bergen Leder NFAs faggruppe i gastroenterologi

Detaljer

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom

Detaljer

Utredning av uavklarte mage-tarmtilstander -

Utredning av uavklarte mage-tarmtilstander - Utredning av uavklarte mage-tarmtilstander - laboratorieprøver og billeddiagnostikk Primærmedisinsk uke Jan Gunnar Hatlebakk Med.avd, HUS Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonell Mage-Tarmsykdom Vi

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge

Detaljer

Irritabel tarm syndrom på Våruka 2018

Irritabel tarm syndrom på Våruka 2018 Irritabel tarm syndrom på Våruka 2018 Trygve Hausken og Knut-Arne Wensaas Allmennmedisinsk forskningsenhet Trygve Hausken Gastroenterolog Overlege ved Haukeland universitetssjukehus Professor ved Universitet

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017 Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017 Pasient kasuistikk Kvinne født i` 97, frisk fra før. Går på skole, bor

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Utarbeidet i samarbeid med overlege Andreas Münch, Universitetssykehuset i Linköping Tilrettelagt for norske pasienter i samarbeid med: Knut E. A.

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Alarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist.

Alarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist. Alarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist. Tom-Andreas Wik, fagansvarlig Kolorektalseksjonen og forløpsleder for kolorektalkreft,

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Læring og mestring 2018

Læring og mestring 2018 Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Hypnose Forfatter av boken Røykfri Nå! (CappelenDamm, 2012)

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Delta Corporate Advisors AS

Delta Corporate Advisors AS Delta Corporate Advisors AS "Betydningen av patent for innhenting av kapital Hva er et patent verdt? Thorvald H Steen 7. oktober 2014 2 Betydningen av patent for innhenting av kapital Hva er et patent

Detaljer

FYSIOTERAPEUT TORBJØRN TANGEN ER DAGLIG LEDER VED WWW.FYSIOTERAPISERVICE.NO OG HAR 20 ÅRS ERFARING SOM FYSIOTERAPEUT FOR PASIENTER MED LANGVARIG

FYSIOTERAPEUT TORBJØRN TANGEN ER DAGLIG LEDER VED WWW.FYSIOTERAPISERVICE.NO OG HAR 20 ÅRS ERFARING SOM FYSIOTERAPEUT FOR PASIENTER MED LANGVARIG FYSIOTERAPEUT TORBJØRN TANGEN ER DAGLIG LEDER VED WWW.FYSIOTERAPISERVICE.NO OG HAR 20 ÅRS ERFARING SOM FYSIOTERAPEUT FOR PASIENTER MED LANGVARIG SMERTE. HAN UNDERVISER VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Detaljer

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014 Mikroskopisk kolitt TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus Pathol Eur. 1976;11(1):87-9. 'Collagenous colitis' with watery diarrhoea--a new

Detaljer

NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB

NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Fellesnevnere ved funksjonell sykdom Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB 26. OKTOBER 2018 «Funksjonell sykdom» kjært barn har mange navn

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Fibromyalgi og mikrotrening

Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme

Detaljer